KAPITTEL 7. Skansedammen parkanlegg og beboerparkering ble åpnet 1. september Foto: MARIUS SOLBERG ANFINSEN SENTRALE FELLESPOSTER

Transkript

1 KAPITTEL 7 Skansedammen parkanlegg og beboerparkering ble åpnet 1. september 215. Foto: MARIUS SOLBERG ANFINSEN SENTRALE FELLESPOSTER

2 FORSLAG TIL BUDSJETT / ØKONOMIPLAN - KAPITTEL 7 FORSLAG TIL DRIFTSBUDSJETT Fordeling på hovedarter Lønn Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal egenproduksjon Overføringsutgifter VB215 17,1 19,4 29,1 9,5 1,2 85, 126,8 164,8 18,6 164,6 Finansutgifter 21,7-2, 8,5 15, -11, Sum utgifter 42,2 496,4 586,1 484,9 Salgsinntekter Finansinntekter og finansieringstransaksjoner -725, -759,1-85,6-85,8-855,2 Sum inntekter Netto utgifter -726, -76,1-86,6-86,8-855,7-1,2-25,7-7,8 Fordeling på tjenester VB Premieavvik -9,6-241,5-18,7-169,5-21,1 Amortisering av tidligere års premieavvik 27,8 287,5 1, 9,5 71, -14,5-176,9-164,5-19,6-171,2 79,1 1, 9 59, 97,9 22,4,9 68,8 84,7 68,7-75,6-764, -81, -89,5-858, -82,8-8,1-16,8-11, -157,9-1,2-25,7-7,8 Premiefond Tilfeldige utgifter/inntekter - AFP m.m. Reservert til tilleggsbevilgninger og nye bevilgni Motpost avskrivninger Renter m.v. (utenom firma 9) Fordeling på byrådsavdelinger VB 215 Byrådsleders avdeling Byrådsavd. for finans, eiendom og eierskap Byrådsavd. for helse og omsorg Byrådsavd. for barnehage og skole Byrådsavd. for byutvikling, klima og miljø -4,8-5, -5, -5, -5, -12,6-11,4-12,4-1,1-14,2-21,1-225, ,5-275,9 Byrådsavd. for sosial, bolig og områdesatsing -14,4-14,8-17,1-19,5-21,7 Byrådsavd. for kultur, næring, idrett og kirke Fellesposter - bykassen -58,8 119,5 174,1 247,1 145,7-1,2-25,7-7,8 På tjenesteområde 21 Sentrale fellesposter budsjetteres sentrale lønnsavsetninger, sentrale pensjonsposter, samt øvrige avsetninger som foreløpig ikke er fordelt til tjenesteområdene. Tjenesteområdet omfatter også motpost avskrivninger («inntekt») for alle byrådsavdelinger/ tjenesteområder som belastes med avskrivningskostnader. Med unntak av den såkalte Tilleggsbevilgningskontoen på 1,5 millioner kroner som er budsjettert på Byrådsleders avdeling og noen mindre kalkulatoriske rentebeløp, er alle budsjetterte poster på byrådsavdelingene knyttet til motpost avskrivninger. Kommunale foretak og Bergen og Omland Havnevesen er også omtalt under dette kapitlet. 28

3 FORSLAG TIL BUDSJETT / ØKONOMIPLAN - KAPITTEL 7 Beløpene som inngår i «Fellesposter bykassen» fremgår av følgende tabell: Avsetning til lønnsoppgjør og G-regulering i private institusjoner Avsetning til uforutsette forhold, strukturtiltak, valg mm Øvrige avsetninger - reserve til ytterligere pris-/lønnskomp., demografi Pensjonsposter Motkonto avskrivninger EBE m.m Motkonto renter avgiftsfinansiert område Diverse øvrige poster Sum 77,5 67,9 8, 67,9 7,7 55,4 58,8 55, 18, 29, 6,4 277,1-6, -24,5-4,1-4,1-8,2-16,9-11, -158, 119,5 174,1 247,1 145,7 til endringer i driftsbudsjettet Totalt budsjett 215 Helårsvirkn. av just. i årets bud. Videreføre budsjettjusteringer fra 215 Lønns- og priskomp. og innt.krav Avsetning til neste års lønnsoppgjør 69, 69, 69, 69, Andre kostnadsendringer Justering av sentrale pensjonsposter 9,5 152,2 249,5 19,7 Organisatoriske endringer Etterdrift avfallsdeponier flyttet fra BBKM til BSBO -4,1-5,1-5,2-5,2 Diverse Diverse tekniske endringer -1,6-11,9-14, -16,5 Teknisk avsetning til avstemming og usikkerhet -2,2 48,2 51,6 48,1 Avstemming motpost avgiftsfinansierte renter -, -24, -48,4-75,1 Justering motpost avskrivninger -25,8-44, ,4 18, 241, 15,1 Tilpasning til aktivitetsnivået Økt avsetning til G-regulering av private BHO-institusjoner 2,8 2,8 2,8 2,8 Nye tiltak - driftskons. av inv. Endring i motpost avskrivninger innenfor selvkostområdene -1,1-4,6-45,1-6,5-8,8-9,5-1,6 EBF - diverse justeringer -7,8 Engangstiltak Sentral avsetning i ikke-valgår 12,4 Reduserte ytelser Redusere tilleggsbevilgningskontoen Nye tiltak og realendringer budsjett 12,4 26,8-11,1-9,8-8,8-1,2-25,7-7,8 Kommentarer til driftsbudsjettet Lønns og priskompensasjon Oppjusteringen av lønns- og priskompensasjon og inntektskrav gjelder i hovedsak økning av sentral lønnsavsetning som følge av at anslaget på lønnsoverhenget er redusert fra 1,7 % ( ) til,7 % (215-). Total sentral avsetning til neste års lønnsoppgjør er på 24,1 mill., basert på en antatt årslønnsvekst fra 215 til på, % og et overheng fra 215 til på,7 %. I byrådsavdelingenes budsjettrammer innarbeides helårsvirkningen av lønnsoppgjørene for inneværende år (215). Avsetning til G-regulering av private helseinstitusjoner er det ført opp et beløp på er styrket med fra 7,2 til 4 mill. basert på tidligere erfaringstall. Andre avsetninger Det foreslås å videreføre en årlig avsetning til strukturtiltak på 2,87 mill. i økonomiplanperioden. Etter budsjettfullmaktene har byrådet fullmakt til å viderefordele ovennevnte avsetninger. Byrådet foreslår å videreføre avsetningen på ca. 65 mill. til dekning av uforutsette forhold som ble gjort i vedtatt budsjett 215 (evt. ytterligere svikt i frie inntekter, inndekking av evt. videreført ubalanse på tjenesteområdene i 215), og byrådet vil komme tilbake til en nærmere vurdering og fordeling av disse midlene. Det avsettes også beløp knyttet til valget i år uten valg (ca. 12 mill.), samt 281 Prisjustering og diverse endringer 281

4 FORSLAG TIL BUDSJETT / ØKONOMIPLAN - KAPITTEL 7 beløp som ytterligere reserve til kompensasjon for pris- og lønnsoppgjør og økte demografiutfordringer. Justering av sentrale pensjonsposter De sentralt førte pensjonspostene oppsummeres i følgende oversikt: Beløp i mill k r AFP-avsetning Bruk av premiefond i BKP og KLP Rammejusteringer til tjenesteområdene for endrede premiesat Pensjonspremieavvik (inkl. arb.avgift) Amortisering av tidl.års premieavvik Netto Bruk (-)/avsetning (+) bufferfond pensjon Netto etter bruk/avsetning fond 282 budsjett 215 8,1-14,5-175,4 27,8 2, 84,9 86,8 8, -176,9 227,9-6,5 287,5 115, 65, 18, 91, -164,5-168,7 1, 89, 15 29, 94,6-19,6 265,4-19,5 9,5 186,4 15 6,4 98,4-171,2-171,2 71, 127, ,1 Budsjettering av premieavvik (og tilhørende amortisering) skjer med basis i 1 i forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner- og fylkeskommuner. Bestemmelsen i forskriften innebærer at årlig pensjonskostnad beregnes som verdien av årets pensjonsopptjening og rentekostnad på pensjonsforpliktelser fratrukket avkastning på pensjonsmidler. Disse beregningene utføres av pensjonskassenes aktuarer på grunnlag av forutsetninger som fastsettes av kommunaldepartementet. I løpet av året føres innbetalt premie fortløpende som utgift. Først på slutten av året beregnes årets pensjonskostnad. Differansen mellom innbetalt premie og beregnet pensjonskostnad utgjør årets premieavvik. Positivt premieavvik (premien større enn netto pensjonskostnad) føres som en inntekt i driftsregnskapet og utgiftsføres (amortiseres) deretter over de neste 7 år. Motpost er omløpsmidler (kap.2.19) i balanseregnskapet. Årets regnskapsmessige belastning vil derfor være pensjonskostnaden og ikke den betalte premien. I tillegg kommer den årlige amortiseringen (kostnadsføringen) av tidligere års premieavvik. Det legges til grunn følgende forutsetninger for anslagene i økonomiplanen: Pensjonsordningen endres ikke i økonomiplanperioden. Arbeids- og sosialdepartementet har imidlertid startet utredningsarbeid med sikte på å legge fram forslag til ny offentlig tjenestepensjon. Rapporten til departementet skal ferdigstilles i 215. Resultatet av dette arbeidet kan medføre konsekvenser for utviklingen etter år. Netto pensjonskostnad vokser årlig med 5,5 % p.a. Basert på en årslønnsvekst i på % forutsettes datolønnsveksten å bli,5 %. Forskjellen mellom datolønnsvekst og årslønnsvekst skyldes at lønn reguleres 1.5. og ikke 1.1. hvert år. Budsjettmessige konsekvenser (avvik ifht vedtatt økonomiplan) foreslås balansert mot tjeneste 188 og bufferfond pensjon 282

5 FORSLAG TIL BUDSJETT / ØKONOMIPLAN - KAPITTEL 7 Det foreløpige anslaget for premieavvik i er på 7 mill. I er det forutsatt en amortisering (utgiftsføring) av tidligere års inntektsført pensjonspremieavvik på 288 mill. Beløpene inkluderer arbeidsgiveravgift. Akkumulert premieavvik forventes med andre ord å vokse med 19 millioner fra 215 til. For økonomiplanårene samlet er det imidlertid budsjettert med en total reduksjon av premieavviket på 6 millioner. Årets pensjonspremieavvik Årets amortisering Premieavvik netto (- økning/+reduksjon) Akkumulert premieavvik Regnskap JB Det er lagt opp til en samlet årlig bruk av premiefond i BKP og KLP mellom 165 mill. og 194 mill. (utenom arbeidsgiveravgift). Avsetning til bufferfond pensjon (disposisjonsfond) foreslås til 65 mill. i, og det legges opp til at dette økes årlig til 15 mill. årlig fra og med. Sammen med øvrige avsetninger til disposisjonsfond og driftsfinansiering av investeringer, bidrar dette til et positivt netto driftsresultat. Byrådet vil i sin tilleggsinnstilling oppdatere disse postene i tråd med nye aktuarberegninger og eventuell annen informasjon. 28 I hovedsak reflekterer dette økningen i motkonto for avskrivninger og motkonto for kalkulatoriske renter som føres på avgiftsområdene. Samlet oversikt over budsjettert motpost avskrivninger fordelt på byrådsavdelinger fremgår av følgende oversikt: VB 215 Byrådsleders avdeling Byrådsavd. for finans, eiendom og eierskap Byrådsavd. for helse og omsorg Byrådsavd. for barnehage og skole Byrådsavd. for byutvikling, klima og miljø -12,6-11,4-12,4-1,1-14,2-275,9-21,1-225, ,5 Byrådsavd. for sosial, bolig og områdesatsing -14,4-14,8-17,1-19,5-21,7 Byrådsavd. for kultur, næring, idrett og kirke -28,2-6, -24,5-4,1-4,1-75,6-764, -81, -89,5-858, Fellesposter - bykassen Deler av bykassens renteutgifter til lånefondet skal etter gjeldende forskrifter dekkes over avgiftsinntektene på selvkostområdene (vann, avløp, renovasjon etc.). Følgende tabell gir en oversikt over beløpene. Beløp i mill. k r. Avgiftsområde Vann og avløp Feiing Renovasjon Oppmåling Sum Ført netto firma 9/8711 budsjett ,9 8, ,12 1, 1,18,61 124,66 6,6 149,5 8,58 8,7 8,2 16,85 11,4 157,98-82,9-8,2-16,85-11,4-157,98 28 Diverse endringer forøvrig

6 FORSLAG TIL BUDSJETT / ØKONOMIPLAN - KAPITTEL 7 BERGEN VANN KF OG BERGEN OG OMLAND HAVNEVESEN Etter at Bergen hjemmetjenester KF og Bergen Bolig og Byfornyelse KF ble innlemmet som etater i bykassen fra , gjenstår nå kun Bergen Vann KF som kommunalt foretak. I dette avsnittet presenteres det en kortfattet omtale av dette foretaket, i tillegg til en omtale av Bergen og Omland Havnevesen. Et noe mer omfattende budsjettmateriale for Bergen og Omland Havnevesen går som vedlegg til budsjettdokumentasjonen. Bergen Vann KF (Beløp i mill kr.) Sum driftsinntekter Resultat etter finans og avdrag Overføring til bykassen *) Overføring fra bykassen 284 Regnskap 214 budsj ,1 261,5 4,6,6,6,6, 2 *) Konsistent med forutsetning i bykassens inntektsbudsjett Etableringen av Bergen Vann KF ble vedtatt av bystyret 29..4, b-sak 5/4. Foretaket ble vedtatt etablert med regnskapsmessig virkning fra Foretakets formål er å sørge for en god, tilstrekkelig og sikker vannforsyning, og en god og miljømessig riktig avløpshåndtering. Bergen Vann KF er en intern leverandørenhet som skal levere kostnadseffektiv drift og vedlikehold av vann- og avløpsnett, primært til Bergen kommune. Kvaliteten, utgiftsnivået og servicen på tjenestene som leveres bestemmes gjennom formelle avtaler mellom byråden/bestiller og foretaket. Den økonomiske rammen vist ovenfor er et anslag over det utgifts- og inntektsnivå som foretaket vil ha for Bergen Vann KF følges opp gjennom formelle eierkrav fra byråden for finans, eiendom og eierskap samt foretaksmøter mellom byråden og styret. De overordnede utfordringene for perioden - er: Fortsatt sterkt fokus på kjerneoppgaver og driftsoptimalisering. Samarbeid med VA-etaten med fokus på lave transaksjonskostnader og kostnadseffektivitet. Sterk fokus på kvalitetsledelse og kontinuerlig forbedringsarbeid knyttet til etterlevelse av oppnådd sertifisering etter kvalitetsstandarden ISO 91:28 samt Vannlaboratoriets akkreditering etter ISO Strategisk kompetansestyring for å rekruttere, utvikle og beholde gode medarbeidere. Oppgradering av avløpsrenseanleggene iht «Hovedplan for avløp og vannmiljø » og EU-direktiv 91/271/EØF vil medføre økte kostnader til drift og vedlikehold. Det medfører også økte kostnader til transport og behandling av slam. Utvikling av organisasjon og kompetanse til å utføre strategisk viktige kjerneoppgaver i egen regi. 284

7 FORSLAG TIL BUDSJETT / ØKONOMIPLAN - KAPITTEL 7 Behovet for foretakets tjenester øker, både i og utenfor Bergen kommune. Det er blant annet inngått kontrakt med Os kommune om drift og vedlikehold av vann- og avløpsanleggene i Os. Eventuell drift av nytt biogassanlegg fra. Ekstra fokus på HMS. Bergen Vann KF er en kompetanseorganisasjon hvor medarbeidernes kompetanse utgjør foretakets viktigste verdi. Ca 2 % av virksomhetens ansatte er over 6 år, dette gjør foretaket sårbart ift kompetansetap. Foretaket arbeider aktivt med seniorpolitiske tiltak, samtidig som ettervekst må sikres, kompetanse utvikles og vedlikeholdes etter hvert som behovet øker i perioden. Fremtidig konkurranseeksponering og leveranser til nye kunder gjør det nødvendig å videreutvikle organisasjonen kommersielt. Antall oppdrag overfor andre enn VA-etaten er voksende, omsetningen utenfor gebyrområdet er derfor økende. Pr har foretaket 14 medarbeidere og er organisert i fire resultatområder samt stabs- og støttefunksjoner. Foretaket har også eget vannlaboratorium og en elektro/automasjonsgruppe. I byrådets forslag til bykassebudsjett er det i økonomiplanperioden ført opp en årlig overføring fra foretakets konkurranseutsatte virksomhet på, mill. Bergen og Omland Havnevesen *) Sum driftsinntekter Resultat etter finans og avdrag 147, 144,5 144,5 147,4 15, 15,4 11,9 1 2,5 8, 6,7 7,7 Overføring til bykassen Overføring fra bykassen *) Interkommunalt samarbeidsorgan iht kommunelovens 27 Bergen og Omland Havnevesen (BOH) er å betrakte som et interkommunalt samarbeidsorgan med hovedkontor i Bergen bestående av de 11 medlemskommunene Askøy, Austrheim, Bergen, Fedje, Fjell, Lindås, Meland, Os, Radøy, Sund, Øygarden, samt Hordaland Fylkeskommune. Virksomheten ledes av et havneråd (representantskap) og et havnestyre. BOH skal på vegne av medlemmene ivareta alle forvaltningsmessige og administrative oppgaver av havne- og farvannsmessig art som etter havne- og farvannsloven til enhver tid påligger medlemskommunene, samt håndheve havnereglementets bestemmelser og eventuelle andre særregler eller forskrifter innen hele havnedistriktet. BOH skal dessuten planlegge, bygge, drive og vedlikeholde alle offentlige trafikkhavneanlegg innen BOHs havneområde. Målsettingen for virksomheten er at havnen til enhver tid skal fungere som en tidsmessig og konkurransedyktig hovedhavn for regionen og landsdelen. For å kunne sikre og opprettholde et best mulig anløpsgrunnlag skal BOH, etter forutgående godkjennelse av havnerådet og havnestyret, kunne engasjere seg i alle former for havnetilknyttet virksomhet som finnes hensiktsmessig og økonomisk fordelaktig, både i Bergen og i de øvrige samarbeidskommunene. Det er nå utarbeidet en prinsippsak med forslag til avvikling av dagens havnesamarbeid samt skisse for et fremtidig havnesamarbeid gjennom et interkommunalt selskap, Bergen Havn IKS. Denne prinsippsaken ble vedtatt i havnerådet primo 215, og vedtaket er oversendt til alle samarbeidskommunene for politisk behandling. Bergen bystyre hadde saken på sakskartet til bystyremøtet den , og det arbeides nå videre med å få etablert det nye havnesamarbeidet med de øvrige kommunene rundt Bergen (Beløp i mill kr.) Regnskap 214 budsj. 215