3.0 Økonomiske hovedoversikter og detaljerte rammeendringer

Transkript

1 3.0 Økonomiske hovedoversikter og detaljerte rammeendringer Hovedtabell drift Tabellen nedenfor viser hovedtallene i økonomiplanperioden. Regnskap Vedtatt Justert Forslag Forslag til økonomiplan Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Eksterne netto finansposter og motpost avskrivninger Netto driftsresultat Brukes til: Inndekking av tidligere års underskudd Bruk av tidligere års overskudd Netto avsetninger Overf. til investeringsbudsj Årets underskudd Årets udisponerte overskudd Sum: I tabellen over fremgår utviklingen av bykassens totale inntekter og utgifter i økonomiplanperioden. Det ventes en økning i de totale inntektene nominelt på 5,4 % fra justert 2008 til forslag som tilsvarer en realvekst på 0,9 pst. (deflator: 4,5). Videre i perioden forutsettes en realendring på henholdsvis 1,2 %, 1,0 % og 0,3 % de 3 neste årene. Posten eksterne Netto finansposter og motpost avskrivninger ovenfor består av netto rente og avdragsutgifter i bykassen samt teknisk motpost til de avskrivninger som føres på tjenestestedene. Tar en brutto driftsresultat og korrigerer for disse postene, kommer en frem til netto driftsresultat. Netto driftsresultat kan brukes til finansiering av investeringsutgifter (overføringer til investeringset), inndekking av tidligere års underskudd og til netto avsetninger. I 2007 hadde kommunen et regnskapsmessig overskudd på 76 mill etter avsetninger og overføringer til investeringset. Bystyret vedtok i sak at det store regnskapsmessig overskuddet fra 2006 (365 mill) skulle benyttes til nedbetaling av resten av akkumulert underskudd fra tidligere år (195 mill), mens resten (170 mill) skulle avsettes til disposisjonsfond. Dette fremgår av tabellen ovenfor i kolonnen Regnskap Av tabellen fremgår også netto driftsresultat i økonomiplanperioden stiger fra 56 mill i 2009 til 235 mill i Det forutsettes også netto bruk av fondsmidler i perioden, og i stor grad dreier dette seg om fondsbruk innen avgiftsfinansiert område (vel 50 mill). I fondsbruk for øvrig ligger bl.a. forslag om bruk av disposisjonsfond for å dekke engangsutgifter til underskudd i regnskap for Bydrift Bergen KF (hhv 16,3 mill og 17,5 mill), og ubalanse mht avdragene på formidlingslån i økonomiplanperioden (fra 7,4 mill i 2009 og avtagende til 3,0 mill i 2012). For å vurdere nivået på netto driftsresultat i pst av sum driftsinntekter, er det vanlig å ekskludere virkningen av evt fondsbruk fra avgiftsfinansiert område. I et langsiktig perspektiv bør dette forholdstallet ligge på ca 3 %. I det foreslåtte hovedopplegget vil dette forholdstallet øke fra ca 0,9 % i 2008 til 1,8 % i Et viktig element for å oppnå denne utviklingen er den foreslåtte driftsfinansiering av investeringer som fremgår av tabellen Netto driftsresultat Fondsbruk avgiftsfinansiert område Korrigert netto driftsresultet Prosentandel av sum driftsinntekter 0,9 % 1,4 % 2,0 % 2,3 % 59

2 Disponible inntekter Kommunens inntekter består av 2 hovedgrupper: Inntekter som eres sentralt: skatt på formue og inntekt, eiendomsskatt, rammetilskudd, generelle statstilskudd, mva-refusjon fra investeringer og overføringer fra kommunale foretak. Inntekter som eres på tjenesteområdene: øremerkede statstilskudd, avgifter og egne inntekter og som i stor grad er avhengig av aktivitetsnivået. Regnskap Vedtatt Justert Forslag Forslag til økonomiplan Skatt på formue og inntekt Eiendomsskatt Rammetilskudd Generelt statstilskudd Evt andre sentrale inntekter Sum sentralt erte innt. (tj.omr 23) Øremerkede statstilskudd Momsrefusjon fra investeringer Avgifter Egenbetalinger Øvrige inntekter fra tjenesteomr Sum innt. fra tjenesteomr Sum inntekter Gjennomgang av inntektspostene Nedenfor følger en kommentar til de ulike inntektspostene: *Skatt på formue og inntekt: Budsjett 2009: mill. Anslaget er basert på Kommunenes Sentralforbund sine prognosemodeller. Disse er tilpasset effekten av stortingets vedtak mht Kommuneproposisjonen for 2009, en kompensasjon for pris- og lønnsvekst på 4,5 % ( deflator ) og en antatt skattevekst fra 2007 til 2008 på 5,0 %. I økonomiplanperioden er det videre regnet med en årlig realvekst i frie inntekter (skatt og rammetilskudd samlet) på hhv 1,6 %, 1,5 % og 1,1 %. Forutsatt realvekst i 2010 (på 1,6 %) er satt noe lavere enn realveksten i 2009 (for landet som helhet), slik det fremgår av kommuneproposisjonen for 2009 (1,9 %). For årene 2011 og 2012 reduseres realvekstanslagene for å ta en viss høyde for eventuelle negative effekter av endringer i inntektssystemet (Borge-utvalget). *Eiendomsskatt: Budsjett 2009: 325 mill. Det føres opp et inntektsbeløp på 325 mill. på eiendomsskatt (likt vedtatt 2008), og som da er i tråd med det proveny som kommer som følge av de satser for eiendomsskatt som ble vedtatt for 2008 (1 promille under maksimumssatsen) og samme takstgrunnlag som tidligere. Dette er i tråd med punkt 8 i forslag til vedtak. For økonomiplanperioden videre (f.o.m. 2010) er det ført opp et uforandret beløp. 60

3 * Rammetilskudd: Budsjett 2009: mill. Rammetilskuddet er en statlig overføring til kommunene som sammen med skatt på inntekt og formue utgjør det som kalles kommunens frie inntekter. Anslaget på rammetilskuddet for 2009 er basert på framskrivingsmodeller fra Kommunenes Sentralforbund. 9. Det er lagt til grunn en forutsetning om generell prisvekst på 3,1 % og årslønnsvekst på 5,2 %. Dette gir en deflator på 4,5 % for 2008, basert på statens oppsett med 2/3-vekt på lønn og 1/3 på kjøp av varer og tjenester. I Bergen praktiseres en noe høyere lønnskompensasjon fordi en del overføringsposter (for eksempel til private sykehjem) er sterkt lønnsintensive. For å dekke opp dette tillegget har det vært nødvendig å sette priskompensasjon til avdelingene til 2,0 pst. Den valgte deflatoren er et foreløpig anslag i påvente av mer informasjon i statset. Se også kommentarene vedrørende frie inntekter under Skatt på formue og inntekt over. *Generelle statstilskudd og integreringstilskudd: Budsjett 2009: 211 mill. Disse tilskuddene omfatter kompensasjonstilskudd for lån opptatt til skoleformål, sykehjem, private omsorgsboliger og kirker (til sammen vel 87 mill) og integreringstilskudd (vel 123 mill). *Andre sentrale inntekter: Budsjett 2009: 0 mill. Posten er f.o.m satt tilnærmet null. I tidligere år har den omfattet provisjonsinntekter på garantistillelser vedrørende BKK A/S, BIR A/S og Bergen kino A/S. *Øremerkede statstilskudd: Budsjett 2009: mill. Denne posten inneholder øremerkede statstilskudd som eres på det enkelte tjenesteområde. Beløpet kommer i tillegg til de generelle statstilskudd som er omtalt tidligere. Det kan være tilskudd til enkeltområder eller til prosjekter. *Avgifter: Budsjett 2009: 726 mill. Dette er avgiftsinntekter knyttet til Vann-/avløp, feiing og renovasjon. Disse inntektene skal dekke de utgifter kommunen har til disse formålene. Totale avgiftsinntekter er ert 7,3 % over tilsvarende nivå i 2008-et. Som følge av bystyres vedtak (tertialrapport ) om en større økning av feieavgiftene i 2008, er det størst vekst i avgiftsinntektene fra feiing, ifht vedtatt *Egenbetalinger Budsjett 2009: 618 mill. Denne posten gjelder brukerbetalinger vedrørende kommunale tjenester (for eksempel egenbetalinger i institusjon og barnehager/sfo). *Øvrige inntekter fra tjenesteområdene Budsjett 2009: 640 mill. Posten gjelder en rekke forskjellige inntektsarter, bl.a. salgs- og leieinntekter, mva-refusjon fora drift, refusjoner fra trygdeforvaltningen, overføringer fra fylket, andre kommuner, kommunale foretak og andre. Driftsutgifter - driftsforutsetninger * Lønnsoppgjør: Det er i allene for 2009 lagt til grunn en årslønnsvekst på 5,2 % fra 2008 til Antatt virkning av lønnsoppgjøret i 2009 er satt av sentralt i bykassen (ca. 200 mill). * Pensjonskostnader: Avdelingenes rammer er foreløpig basert på samme pensjonspremiesatser som i Det gjøres i tillegg sentrale føringer mht pensjon (pensjonspremieavvik og amortisering av disse). Det er knyttet 61

4 usikkerhet til de endelige pensjonskostnadene. Evt effekt av nye informasjon vil byrådet komme tilbake til i tilleggsinnstillingen. * Generell prisvekst: Det er i deflatoren lagt til grunn en generell prisvekst på øvrige utgifter på 3,1 %. Byrådsavdelingene lagt inn en priskompensasjon på 2 %. Utledning av rammer til tjenesteområdene Regnskap Vedtatt Justert Forslag års Forslag til økonomiplan Sum disponible inntekter Netto renter - totalt *) Netto avdrag - totalt **) Netto fondsavsetn. - totalt Overføring til investeringset Inndekking av tidligere års underskudd Disponering av tidligere års overskudd Årets over- eller underskudd Andre utgifter, samt 690- og 790-poster Brutto til tjenesteområdene Netto inntekt fra tjenesteområdene Netto til fordeling til tjenesteområdene Netto finansposter på tj.områdene Til fordeling inkl. netto fonds mv *) Spesifikasjon av netto renter: Sentrale føringer Avgiftsfinansiert område Ført på øvrig tjenesteområder Sum **) Spesifikasjon av netto avdrag: Sentrale føringer Føringer på tjenesteområder (sosiallån) Sum Tabellen viser de nettorammer (inkl. fondsavsetninger og overføring fra drift til investering) som kan fordeles til tjenesteområdene. Veksten fra vedtatt 2007 til forslag 2008 er på ca. 6,9 %. Videre i økonomiplanperioden viser tallene en realendring på hhv. -0,2 %, - 0,1 % og -0,1 %. I det følgende gis det en nærmere spesifikasjon av de renter som føres i bykassen, og der det skilles mellom kalkulatoriske poster, føringer på avgiftsfinansiert område og øvrige tjenesteområder. I tillegg vises sammenhengen med de samlede føringer på den sentrale rentetjenesten, slik det også fremgår av tabell i hoveddelen, kapittel B Gjeld og finansposter. 62

5 Regnskap Vedtatt Justert Forslag års Forslag til økonomiplan Ytterligere spesifikasjon renter: Sentrale poster: Renteutgifter Renteinntekter Utbytte fra selskaper Kalkulatoriske renteinntekter Netto sentralt førte renteposter Øvrige føringer på sentral rentetjeneste: Diverse øvrige utgifter (lisenser m.m.) Diverse øvrige inntekter (provisjoner) Fordelte utgifter (Bkb) Sum føringer på sentral rentetjeneste Avgiftsfinansiert område: Feiing Vann og avløp Renovasjon Netto avgiftsfinansiert område Øvrige tjenesteområder *): Bergen kommunale bygg Øvrig virksomhet Sum Totalt *) Av dette: Kalkulatoriske renter: Bergen kommunale bygg Andre tjenesteområder Sum kalkulatoriske renter Netto renter utenom kalkulatoriske renter De kalkulatoriske rentene som føres på tjenesteområdene, har som hensikt å gi en fordeling også av finansutgifter ut på de enkelte tjenesteområdene. Den siste linjen viser netto renter de enkelte årene, fratrukket de kalkulatoriske postene. 63

6 Fordeling på tjenesteområdene Brutto Netto utg. Inntekt utg Barnehage og skole Barneverntjeneste Eldre og særlig omsorgtrengende Sosialtjeneste Helsetjeneste Overføring til trossamfunn Brannvesen Samferdsel Boligtiltak Fysisk byplanl.-bygges.-oppmål.og landbr Arbeidsmarkedstiltak Kultur Idrett Næring Bystyrets organer Administrasjon Sentrale forvaltningstjenester Vann- og avløp Overføring til/fra bedrifter Interne tjenester-fordelte kostnader Sentrale poster Sum ekskl. BKB og firma Bergen kommunale bygg (BKB) 1) Firma 90 - sentrale poster (over streken) Sum rammer til tjenesteområdene ) Endret føring av internhusleieinntekt i.h.h.t. ny artskontoplan gir negative tall i kolonnen for utgift En del utgifter som skal fordeles på sine rette tjenesteområder senere, er ert på tjenesteområde 21. Dette gjelder i hovedsak avsetninger til lønnsoppgjøret neste år. I tillegg er det på samme tjenesteområde også ert med ufordelte nedtrekk (forutsatt effekt av oppgavegjennomgang, effektiviseringstiltak m.m.) på ca 37 mill. Følgende tabell viser sammenhengen mellom tjenesteområdenes brutto utgiftsrammer og inntekter ifølge tabellen over, og det bruttoutgiftsbeløp og inntektsbeløp (for 2009) som fremkommer av tabellen Utledning av rammer til tjenesteområdene foran: "Brutto til tjenesteområdene" - tabell ovenfor I tillegg - utgiftsføringer tjenesteområdene: Fondsavsetninger 11 Renter, utlån, avskrivninger 665 Overføringer til investeringset 6 Fordelte utgifter 301 Sum "Netto inntekt fra tjenesteområdene - tabell over I tillegg - inntektsføringer på tjenesteområdene: Fordelte utgifter 301 Rente- og avdragsinntekter 12 Bruk av fonds 77 Motkonto avskrivninger 403 Sum

7 Netto rammer til tjenesteområdene Regnskap Vedtatt Justert Forslag års Forslag økonomiplan Barnehage og skole Barneverntjeneste Eldre og særlig omsorgtrengende Sosialtjeneste Helsetjeneste Overføring til trossamfunn Brannvesen Samferdsel Boligtiltak Fysisk byplanl.-bygges.-oppmål.og landbr Arbeidsmarkedstiltak Kultur Idrett Næring Bystyrets organer Administrasjon Sentrale forvaltningstjenester Vann- og avløp Overføring til/fra bedrifter Interne tjenester-fordelte kostnader Sentrale poster Sum rammer til tjenesteomr Av det ovenstående fremgår det at tjenesteområdene som omfatter skole, barnehage, barnevern, eldreomsorg, helse- og sosialtjenester står for 86 % av totale netto rammer. I tillegg brukes ca 5 % til kultur, næring og idrett og 6 % til byutviklingstjenester. På tjenesteområde 21 føres det relativt store negative beløp, og dette har bl.a. sammenheng med at den tekniske motposten til avskrivingene (som utgiftsføres på de øvrige tjenesteområdene) føres her (403 mill i 2009 stigende til vel 468 mill i 2012). 65

8 Endring drifts- brutto/netto driftsutgifter Endring i brutto Endring i netto utg. Brutto utg. Inntekt Netto utg. utg. fra VB 08 til 09 fra VB 08 til mill.kr. prosent mill.kr. prosent 1 Barnehage og skole ,9 % 215 8,0 % 2 Barneverntjeneste ,8 % 20 6,0 % 3 Eldre og særlig omsorgtrengende ,2 % 253 8,5 % 4 Sosialtjeneste ,7 % 43 7,0 % 5 Helsetjeneste ,1 % 27 8,2 % 6 Overføring til trossamfunn ,7 % 7 5,4 % 7 Brannvesen ,5 % 14 8,1 % 8 Samferdsel ,5 % 7 5,6 % 9 Boligtiltak ,7 % 2 3,0 % 10 Fysisk byplanl.-bygges.-oppmål.og landbr ,5 % -4-2,8 % 11 Arbeidsmarkedstiltak ,8 % 2 7,6 % 12 Kultur ,5 % 25 9,8 % 13 Idrett ,5 % 12 6,8 % 14 Næring ,6 % 1 2,5 % 15 Bystyrets organer ,5 % 4 6,6 % 16 Administrasjon ,6 % 45 8,4 % 17 Sentrale forvaltningstjenester Vann- og avløp Overføring til/fra bedrifter Interne tjenester-fordelte kostnader Sentrale poster Sum ekskl. BKB og firma ,0 % 683 8,1 % Bergen kommunale bygg (BKB) 1) ,4 % 0 0,0 % Firma 90 - sentrale poster (over streken) ,4 % ,5 % Sum rammer til tjenesteområdene ,5 % 534 6,9 % 1) Endret føring av internhusleieinntekt i.h.h.t. ny artskontoplan gir negative tall i kolonnen for utgift Tabellen viser bl.a. at forslaget for 2009 representerer en samlet nominell vekst for samtlige tjenesteområder på 6,9 % sett i forhold til vedtatt netto- 2008, og dette tilsvarer en realvekst på ca 2,4 %. Lønnsavsetningen er i sin helhet plassert på tjenesteområde 21 Sentrale poster med ca. 200 mill. (En reduksjon på rundt 24 mill. fra vedtatt 2008, pga av økt overheng i forhold til situasjonen i 2008.) Endringsprosentene for tjenesteområdene er fjernet fordi disse tjenesteområdene har nettorammer nær null, og små endringer mellom årene gir uforholdsmessige store prosentvise utslag. Veksten i nettorammer for de største tjenesteområdene (1 5) varierer fra 6,0 % (Barnevern) til 8,5 % (Eldre og særlig omsorgstrengende). Reduksjonen i nettorammer på tjenesteområde 10 (Fysisk byplanlegging mv.) har i hovedsak sammenheng med økte gebyrinntekter. Ellers viser tallene en vekst også i de øvrige tjenesteområdene varierende fra 2,5 % (Næring) til 9,8 % (Kultur). Endringsprosentene i forhold til vedtatt brutto er en bedre indikator for endringer i aktivitetsnivå, og total nominell vekst er som vi ser 6,6 %. 66

9 Oppsummering av rammeendringer Den samlede økningen i nettorammen til fordeling på tjenesteområdene er på 6,9 pst., som gir en realvekst på ca 2,4 pst. Rammeendringene fra vedtatt 2008 til forslag 2009 er som følger: Forslag års 2009 Vedtatt inneværende år Generell lønns- og prisstigning 738 Andre kostnadsendringer 2 Helårsvirkn. av tiltak og justeringer i årets bud. 7 Organisatoriske endringer 0 Tilpasning til aktivitetsnivået 56 Diverse -206 Nye tiltak 251 Engangstiltak -31 Reduserte ytelser -16 Effektivisering -66 Inntektsendring -225 Nødvendige tiltak i økonomiplanperioden 0 Endring i bruk/avsetning av fondsmidler 25 Netto utgift Generell lønns- og prisstigning (+ 738 mill.): Hovedpostene er helårsvirkning av lønnsoppgjøret for 2008 og i tillegg er kompensert for en generell prisvekst på 2,0 %, og en årslønnsvekst på 5,2 %. Andre kostnadsendringer (+ 2 mill.): Beløpet gjelder i hovedsak økte utgifter til fastlegeordningen som følge av befolkningsvekst (1,2 mill), økte utgifter ifbm svømmetilbud for funksjonshemmede (0,6 mill). Helårsvirkning av tiltak og justeringer i årets (+ 7 mill.): De største beløpene er knyttet til videreføring av avsetning til omstillingsmidler (2 mill), tiltak for rekruttering/inkludering av arbeidstakere med innvandrerbakgrunn (1 mill), Nygård skole tilleggsarealer (1 mill), merutgifter hos Kommuneadvokaten mht barnevernssaker (0,7 mill) og annonsering i BA (0,7 mill). Tilpasning til aktivitetsnivået (+ 56 mill.): De største påslagsbeløpene gjelder poster i Byrådsavdeling for helse og omsorg (59 mill) og i Byrådsavdeling for byggesak og bydeler (4,3 mill). Andre byrådsavdelinger har en del nedjusteringer. Diverse (-206 mill.): Beløpet er nettoen av et stort sett av ilpasninger i hovedsak på sentrale poster, bl.a. som følge av anslagene på sentral avsetning til neste års lønnsoppgjør (109 mill), MVA-refusjon fra investeringer (25 mill) og bortfall av ert avsetning til underdekning pensjon BKP (60 mill). Nye tiltak (+ 251 mill.): Her fordeler beløpene seg slik: Byrådsavdeling for barnehage/skole (109,2 mill), Byrådsavdeling for helse og omsorg (52,5 mill), Byrådsavdeling for klima/miljø/byutvikling (25,3 mill), Byrådsavdeling for finans, kultur og næring (33,5 mill), Byrådsavdeling for kultur/næring/idrett (24,0 mill), Byrådsavdeling for finans/konkurranse/omstilling (20,9 mill) Byrådsavdeling for byggesak/bydeler (5,5 mill), Byrådsleders avdeling (2,3 mill) og Sentrale poster (11,6 mill). De største enkelt-tiltakene gjelder skolesatsningen som følge av 2 nye 67

10 rammetimer og omprioritering av tidligere skolebokmidler (50,5 mill) og nye bofellesskap for utviklingshemmede (20,7 mill). Engangstiltak (- 31 mill): I hovedsak gjelder dette bortfall av overføringsbeløp til Hardangerbroen (-11,3 mill) og omprioritering av skoleboksmidler (-21,5 mill) Reduserte ytelser (- 16 mill.): Største enkeltposter her er redusert barnehagetilskudd - 60 øre pr korrigert oppholdstime (-10,5 mill) og redusert avsetning til nærmiljø/åpningstid ved skolene (-2,0 mill) Effektivisering (- 66 mill.): Dette beløpet henføres i hovedsak til forutsatt effekt av oppgavegjennomgang (-25 mill), Nærværsprosjektet redusert sykefravær (-22,5 mill) og effekt av nye innkjøpsavtaler, telefoniprosjekt, Vikarservice og kontorstøtteprosjekt (-15,5 mill) Inntektsendring (- 225 mill.): De største inntektsøkningene er forutsatt på Byrådsavdeling for barnehage/skole (-81 mill) der størstedelen (-50 mill) er knyttet til barnehager, Byrådsavdeling for helse og omsorg (-55 mill) der 20 mill gjelder økt inntekt til ressurskrevende brukere, og Byrådsavdeling for klima/miljø/byutvikling (-44 mill) der ca 40 mill gjelder avgiftsfinansiert område. Endringer i bruk/avsetning fondsmidler (+ 25 mill): Beløpet gjelder en del -tekniske endringer innenfor avgiftsfinansiert område i Byrådsavdeling for klima/miljø/byutvikling. Tabellen nedenfor viser fordeling av brutto- og netto mellom politikkområdene. Brutto Inntekter Netto utgift Byrådsavdeling utgift Byrådsleders avdeling Byrådsavd. for finans, konkurranse og omstilling Byrådsavd. for helse og omsorg Byrådsavd. for barnehage og skole Byrådsavd. for klima, miljø og byutvikling Byrådsavd. for byggesak og bydeler Byrådsavd. for kultur, næring og idrett Bystyrets organer Fellesposter - bykassen Totalt Sykelønnsrefusjon (170 mill) ligger her på inntektssiden Under kapittel D i hoved-dokumentet finnes nærmere omtale av de enkelte politikkområdene. Det vises også til detaljerte rammeendringstabeller på de følgende sidene. 68