DEL 2 BYRÅDETS FORSLAG TIL BUDSJETT 2011

Transkript

1 DEL 2 BYRÅDETS FORSLAG TIL BUDSJETT 2011 ØKONOMIPLAN

2 Byrådets forslag til budsjett 2011 og økonomiplan Kapittel 1 - Diverse sentrale budsjettposter Tjenesteområde 23 - Sentrale budsjettposter...2 Tjenesteområde 14 - Næring...6 Tjenesteområde 17 Sentrale forvaltningstjenester...7 Tjenesteområde 19 - Overføringer til/fra bedrifter...8 Tjenesteområde 21 - Sentrale budsjettposter...9 Diverse tjenesteområder...11 Kapittel 2 - Kommunale tjenester Tabell fordeling av budsjettforslag 2011 fordelt på byrådsavdelinger og tjenesteområder...16 Byrådsleders avdeling...17 Tjenesteområde 16 Administrasjon...20 Tjenesteområde 07 - Brann...21 Byrådsavdeling for finans, konkurranse og eierskap...25 Tjenesteområde 16 - Administrasjon...27 Tjenesteområde 17 - Sentrale forvaltningstjenester... Tjenesteområde 11 - Arbeidsmarkedstiltak...34 Byrådsavdeling for helse og inkludering...37 Tjenesteområde 02 - Barneverntjeneste...40 Tjenesteområde 03 - Eldre og særlig omsorgstrengende...43 Tjenesteområde 04 - Sosialtjeneste...56 Tjenesteområde 05 - Helsetjeneste...60 Tjenesteområde 17 - Sentrale forvaltningstjenester...65 Byrådsavdeling for barnehage og skole...67 Tjenesteområde 1a - Barnehage...70 Tjenesteområde 1b - Skole...78 Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø...91 Tjenesteområde 09 - Bolig...93 Tjenesteområde 10 - Fysisk byplanlegging, klima og miljø, kulturminnevern, byggesak og private planer, friluftsliv og landbruk...96 Tjenesteområde 18 - Vann og avløp Tjenesteområde 19 - Overføring til/fra bedrifter - Renovasjon og etterdrift av avfallsdeponier Tjenesteområde 20 - Interne tjenester - Byggvedlikehold Byrådsavdeling for næring, eiendomsforvaltning og samferdsel Tjenesteområde 08 - Samferdsel Tjenesteområde 14 - Næring Eiendomsforvaltning - Bergen Kommunale Bygg Forsidedesign: Ola Henning Målsnes, Seksjon informasjon

3 Byrådsavdeling for kultur, kirke og idrett Tjenesteområde 1b - Kulturskole Tjenesteområde 06 - Tros- og livssynssamfunn Tjenesteområde 12 - Kultur Tjenesteområde 13 - Idrett Tjenesteområde 16 - Administrasjon Bystyrets organer Bystyrets organer - Bystyret Bystyrets organer - Bydelsstyrene Bystyrets organer - Byombudet Bystyrets organer - Kommunerevisjonen Bystyrets organer - Kontrollutvalget Bystyrets organer - Bystyrets kontor Bystyrets organer - Valget Økonomiske oversikter Kapittel 3 - Kommunale foretak og eierinteresser i aksjeselskap Bergen Parkeringsselskap KF Bergen Bolig og Byfornyelse KF Bergen Vann KF Bergen Hjemmetjenester KF Bergen og Omland Havnevesen Bergen kommunes eierinteresser i aksjeselskaper Kapittel 4 Diverse talloversikter Detaljert prosjektliste Øvrige deler av investeringsbudsjettet Formidlingslån Mottatte avdrag på utlån av egne midler Egenkapitalinnskudd Refusjon av forskotterte midler Kapitalfrigjøring Tilskuddsliste pr. byrådsavdeling Byrådsavdeling for finans, konkurranse og eierskap Byrådsavdeling for barnehage og skole Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Byrådsavdeling for næring, eiendomsforvalting og samferdsel Byrådsavdeling for helse og inkludering Byrådsavdeling for kultur, kirke og idrett Hovedtabell drift med kommentarer Detaljerte rammeendringstabeller Oversikter over netto budsjettbeløp fordelt på tjenester Lånefondsbudsjettet - med premisser Spesifikasjon avgiftsfinansierte tjenester Oversikt over avgifter og egenbetalinger Selvkostkalkyle SFO...212

4 FOTO: VIBEKE VIK NORDANG Diverse sentrale budsjettposter

5 DEL 2 KAP. 1 DIVERSE SENTRALE BUDSJETTPOSTER DIVERSE SENTRALE BUDSJETTPOSTER Byråd: Liv Røssland (FrP) Kommunaldirektør: Rune Haugsdal Dette budsjettområdet gjelder budsjettposter som ikke er fordelt på byrådsavdelingene. De anslag som settes på disse budsjettpostene, representerer i sum det totalbeløp som hvert år kan fordeles til byrådsavdelingene. I vedlagte oversikt vises de beløp som på de sentrale budsjettposter fordelt på de enkelte tjenesteområder. Tallmessig oppsummering for budsjettområdet: Beløp i mill. Regnskap Vedtatt budsjett Justert budsjett Prognose Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan DRIFT (netto utg.) Barnehage og skole -426,4-412,1-397,6-397,6-561,8-620,9-673,2-719,5 Barneverntjeneste -6,8-2,8-2,8-2,8-1,0-1,1-1,1-1,1 Tiltak for eldre og særlig omsorgstrengende -222,4-149,2-150,8-150,8-64,4-63,4-73,5-73,6 Sosialtjeneste -15,8-7,1-7,1-7,1-3,1-3,3-3,3-3,3 Helsetjeneste -7,3-6,0-5,4-5,4-2,7-3,0-3,0-3,0 Overføringer til trossamfunn -8,2-10,8-10,8-10,8-5,5-3,3-0,8 0,0 Brannvesen -21,6-20,3-19,2-19,2-9,3-11,1-13,3-13,5 Samferdsel -8,7-16,2-16,8-16,8-13,9-14,6-15,3-16,0 Boligtiltak -2,5 0,0-18,6-18,6 0,0 0,0 0,0 0,0 Fysisk byplanlegging, m.v. -23,0-24,5-17,1-17,1-23,6-25,3-24,2-28,1 Arbeidsmarkedstiltak 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Kultur -22,8-23,7-21,8-21,8-10,2-11,0-12,3-12,2 Idrett -71,5-83,0-79,6-79,6-59,0-53,9-38,9-36,3 Næring 20,5 7,2 12,7 12,7 11,2 6,0 6,0 6,0 Bystyrets organer -0,9 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Administrasjon og fellesfunksjoner -54,0-62,1-59,1-59,1-66,4-77,6-88,2-79,7 Sentrale forvaltningstjenester 0,8 20,5 20,5 20,5 21,8 21,8 21,8 21,8 Vann og avløp -0,1-0,1-2,1-2,1-2,0-2,0-2,0-2,0 Overføring til/fra bedrifter -71,1-114,1-137,6-137,6-89,8-85,7-74,7-73,5 Interne tjenester / fordelte kostnader 0,0-0,7-0,7-0,7-0,3-0,2 0,0 0,0 Sentrale budsjettposter -160,0 220,8 190,2 190,2 84,7-4,6 43,9 124,6 "Under streken"-sentrale budsjettposter , , , , , , , ,7 Sum netto utgifter , , , , , , , ,1 Sumlinjen "Under streken - sentrale budsjettposter representerer de totale budsjettrammer for den samlede tjenesteproduksjonen, mens sumlinjen ("Sum netto utgifter") representerer de årlige totalbeløp som er til fordeling til byrådsavdelingenes rammer, som er omtalt i kapittel 2. Det gis en særlig omtale og rammeendringstabeller for følgende tjenesteområder: Tjenesteområde 23 Sentrale budsjettposter som genererer rammer for tjenesteproduksjonen Skatt på formue og inntekt Rammetilskudd fra staten Eiendomsskatt Øvrige generelle statstilskudd Generelle tilskudd vedrørende flyktninger Tilskudd til enslige mindreårige flyktninger Utbytte fra selskaper Renter (utenom utbytte) og avdrag 1

6 DEL 2 KAP. 1 DIVERSE SENTRALE BUDSJETTPOSTER Sentral bruk/avsetning til fonds Driftsfinansiering av investeringer Tjenesteområde 14 Næring: Vernede bedrifter Kollektivtrafikk Havneformål Tjenesteområde 17 Sentrale forvaltningstjenester: Gruppelivs- og yrkesskadeforsikring Tjenesteområde 19 Overføring til/fra bedrifter: Bergen Bolig og Byfornyelse KF (ekskl. bostøtte) Bergen Parkering KF Diverse næringsvirksomhet Tjenesteområde 21 Sentrale budsjettposter som vedrører tjenesteproduksjonen Tilfeldige utgifter/inntekter, AFP m.m. Reservert til diverse poster og lønnsavsetninger Premieavvik (pensjon) Diverse tjenesteområder Inntektsposten mva-refusjon fra investeringer (med tilhørende driftsfinansiering av investeringer), kalkulatoriske motposter til internhusleiebudsjettet og sentrale overføringsposter til/fra kommunale foretak posteres på mange tjenesteområder. Omtale av disse postene presenteres samlet i et eget avsnitt under. Sentrale budsjettposter som genererer rammer for tjenesteproduksjonen (23) Forslag til driftsbudsjett for tjenesteområde 23 - Sentrale budsjettposter: Regnskap Vedtatt budsjett Justert budsjett Prognose Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Sum utgifter 732,2 751,2 734,2 734,2 663,4 757,7 808,8 907,6 Sum inntekter , , , , , , , ,3 Netto utgift , , , , , , , , Årlig endring Sum Vedtatt budsjett inneværende år ,9 0,0 0,0 0,0 Rammeendringer uten aktivitetsendring Generell lønns- og prisstigning og inntektskrav -7,4-35,7-37,4 0,0 Tilpasning til aktivitetsnivået 0,0 162,5 0,0 0,0 Diverse -360,7 14,9-55,2-31,3 Sum Rammeendringer uten aktivitetsendring -368,1 141,7-92,6-31,3 Rammeendringer forøvrig Engangstiltak 8,5 0,0 0,0 0,0 Inntektsendring - utover generelt inntektskrav -9,4-1,6 0,0 0,0 Sum Rammeendringer forøvrig -0,9-1,6 0,0 0,0 Sum nettoramme , , , ,7 Kommentar til driftsbudsjettet De budsjettposter som omfattes av tjenesteområde 23 gjelder de anslag som netto genererer det totalbeløp som kan fordeles til bykassens tjenesteproduksjon. 2

7 DEL 2 KAP. 1 DIVERSE SENTRALE BUDSJETTPOSTER Enkeltpostene her kan settes opp som følger: Budsjettposter: Beløp i mill. Vedtatt budsjett 2010 Forslag 2011 Forslag 2012 Forslag 2013 Forslag 2014 Skatt på formue og inntekt , , , , ,2 Rammetilskudd fra staten , , , , ,0 Sum frie inntekter , , , , ,2 Vekst fra året før: 4,26 % 1,85 % 1,53 % 1,46 % Eiendomsskatt -149,0-154,4-154,4-154,4-154,4 Øvrige generelle statstilskudd -89,1-64,1-59,0-63,0-61,8 Generelt statstilskudd vedrørende flyktninger -166,4-161,7-151,3-151,3-151,3 Tilskudd til enslige mindreårige flyktninger -7,0-7,0-7,0-7,0-7,0 Utbytte fra selskaper -563,9-509,8-326,0-326,0-326,0 Renter, netto - utenom utbytte 195,1 250,4 304,9 281,7 274,5 Avdrag på lån 339,1 305,5 341,9 413,0 480,6 Sentral bruk av fonds -20,8-12,5 0,0 0,0 0,0 Driftsfinansiering av investeringer (ekskl mva-refusjon) 118,5 0,0 0,0 0,0 40,0 Tjenesteområde 23 totalt , , , , ,7 I det følgende gjennomgås de største postene. Frie inntekter (Skatt på formue/inntekt og rammetilskudd fra staten) Anslagene på frie inntekter er - som i tidligere år - basert på de siste mottatte prognosemodeller fra Kommunenes Sentralforbund. Disse bygger på Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av Kommuneproposisjonen for I Kommuneproposisjonen heter det følgende om realveksten det legges opp til fra 2010 til 2011: "Av veksten i samlede inntekter legges det opp til at mellom 2½ og 3 mrd. kroner kommer som frie inntekter, som tilsvarer en realvekst på om lag 1¼ pst." I anslaget for frie inntekter har byrådet forutsatt at det antydete maksimalbeløpet for realvekst (3 mrd) blir tilført kommunesektoren i Videre i økonomiplanperioden forutsettes det en realvekst (for kommunesektoren) på hhv 1,7 %, 1,5 % og 1,4 % (eksklusiv barnehagetilskuddet). I Kommuneproposisjonen for 2011 er det også lagt opp til innlemming av barnehagetilskudd i rammetilskuddet fra 1. januar Dette gjelder følgende: Driftstilskudd til barnehager Tilskudd til tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne i barnehage Skjønnsmidler til barnehagene Disse øremerkede tilskuddene utgjør - for kommunesektoren som helhet - til sammen om lag 26,3 mrd. kroner i Det heter videre at: "Endelig beløp som skal innlemmes i rammetilskuddet presenteres i statsbudsjettet for 2011" Det er stor usikkerhet hvordan denne innlemmingen vil slå ut for de enkelte kommuner, og det gjøres oppmerksom på at gjeldende anslag på rammetilskudd i 2011 ikke omfatter effekten av innlemmingen barnehagetilskuddet. Dette er i byrådets innstilling 1 budsjettert - som i tidligere år - som statstilskudd 3

8 DEL 2 KAP. 1 DIVERSE SENTRALE BUDSJETTPOSTER i budsjettforslaget fra Byrådsavdeling for barnehage og skole. I tilleggsinnstillingen - der også effekten av regjeringens forslag til statsbudsjett 2011 blir innarbeidet - vil dette bli hensyntatt. Eiendomsskatt For eiendomsskatten legges det inn et årlig proveny tilsvarende justert budsjett etter bystyrets vedtak i forbindelse med justeringer etter 1. tertial 2010 (154 mill kr.). Øvrige generelle statstilskudd Disse tilskuddene omfatter kompensasjonstilskudd (rentekompensasjon) for lån opptatt til skoleformål, sykehjem, private omsorgsboliger og kirker. Detaljene for de enkelte tilskudd fremkommer av følgende oversikt: Beløp i mill. Investeringsformål Vedtatt budsjett 2010 Forslag 2011 Forslag 2012 Forslag 2013 Forslag 2014 Kirker -1,4-0,7-0,7-0,7-0,6 Skoler -39,9-30,8-25,8-29,8-28,7 Psykiatri -0,5-0,3-0,3-0,3-0,3 Private omsorgsboliger -5,4-3,8-3,8-3,8-3,8 Kommunale sykehjem -30,5-20,8-20,8-20,8-20,8 Private sykehjem -11,5-7,7-7,7-7,7-7,7 Sum -89,1-64,1-59,0-63,0-61,8 Beløpene er noe redusert i forhold til forrige økonomiplan, som følge av redusert rentenivå. Generelt statstilskudd vedrørende flyktninger/ Tilskudd til enslige mindreårige flyktninger De beløp som er ført opp i økonomiplanperioden er uendret fra sist vedtatte økonomiplan. Byrådet vil i tilleggsinnstillingen komme tilbake til oppdaterte beløp i tråd med sak om bosetting av flyktninger i Renter, utbytte m.v. Renteutgifter som belastes driftsbudsjett og driftsregnskap, er beregnet ut fra dagens låneportefølje justert for planlagte låneopptak resten av året, bystyrevedtak med budsjettvirkning i år samt forslag til økonomiplan. I renteinntektene inngår avkastning fra rentebærende verdipapirer, renter av bankinnskudd, renter av ansvarlig lån til AS Bergen tomteselskap, byggelånsrenter, kalkulatoriske renteinntekter fra vann- og avløp, renteinntekter fra lån til videre utlån og utbytte fra aksjeselskaper m.m. Disse postene inngår i følgende oversikter: Beløp i mill. Vedtatt budsjett 2010 Forslag 2011 Forslag 2012 Forslag 2013 Forslag 2014 Renter ekskl. utbytte: Renteutgifter 294,9 319,6 360,5 352,1 370,6 Andre utgifter 8,4 38,1 55,1 43,5 16,1 Sum renter m.v 303,3 357,7 415,5 395,5 386,8 Renteinntekter -106,9-101,7-105,1-108,2-110,6 Andre inntekter -1,4-5,5-5,5-5,5-1,5 Sum renteinntekter m.m. -108,2-107,2-110,6-113,8-112,2 Renter netto 195,1 250,5 304,9 281,8 274,6 4

9 DEL 2 KAP. 1 DIVERSE SENTRALE BUDSJETTPOSTER Anslagene er basert på et rentescenario for de enkelte årene som følger: ,00 % 3,10 % 3,30 % 3,50 % Renteanslaget er gjort på bakgrunn av markedsrenter primo september 2010, og rentene er lavere enn på samme tid året før. Videre er det lagt til grunn en inflasjon på 2,5 % p.a. i økonomiplanperioden. Anslaget for kalkulatorisk rentesats for selvkostområdet settes til 3,25 % p.a. for 2011, som er prognose for 3 års statsobligasjonsrente pluss 1 % p.a. For de neste tre årene i økonomiplanperioden settes renten til hhv. 3,75 %, 4,00 % og 4,25 % Det er usikkerhet knyttet til rentenivået. Dersom renteanslaget for 2011 oppjusteres med 1 % p.a., vil dette medføre i størrelsesorden kr mill i økt nettoinntekt i forhold til det fremlagte budsjettet. Dette skyldes at inntektsøkningen fra lån til videre utlån, kalkulatoriske renteinntekter fra selvkostområdet samt renter av bankinnskudd blir større enn de økte renteutgiftene. Høy andel fastrentelån medvirker til denne positive effekten av høyere rentenivå. Det er også usikkerhet knyttet til størrelse og tidspunkt for kontantstrømmene. Dersom vedtatte investeringer f. eks gjennomføres raskere enn forutsatt, økes netto renteutgifter. Eventuelle negative budsjettavvik knyttet til drift eller investering, gir samme effekten. Når det gjelder utbytte fra selskaper, legger byrådet til grunn følgende fordeling mellom selskaper: Beløp i mill. Vedtatt budsjett 2010 Forslag 2011 Forslag 2012 Forslag 2013 Forslag 2014 Utbytte fra selskaper: BKK A/S -538,8-488,8-300,0-300,0-300,0 Bergen Tomteselskap A/S -10,0-10,0-10,0-10,0-10,0 Bergen Kino A/S 0,0-5,0-5,0-5,0-5,0 Fløibanen A/S -5,0-5,0-5,0-5,0-5,0 BIR A/S -10,0 0,0-5,0-5,0-5,0 Bro- og Tunnelselskapet A/S -0,1-1,0-1,0-1,0-1,0 Sum utbytte -563,9-509,8-326,0-326,0-326,0 Reduksjonen fra 2011 til 2012 skyldes bortfallet av ekstra uttak av egenkapital i BKK A/S (Bergen kommunes andel av 500 mill over treårsperioden ). For øvrig kan det gis følgende kommentarer til disse postene: BKK AS: Et utbytte til Bergen kommune på 300 mill pr. år baserer seg på styrets forslag om et jevnt og samlet utbytte fra selskapet på 800 mill i de kommende år. I 2011 kommer i tillegg 188,8 mill basert på tidligere vedtak om ekstraordinært utbytte fra selskapet. Bergen tomteselskap AS: Her er det lagt opp til et årlig utbytte på 10 mill i planperioden, og det legges således til grunn at selskapet tilpasser sin virksomhet til et noe lavere aktivitetsnivå enn tidligere år. For Bergen Kino AS og Fløibanen AS er det tilsvarende ført opp 5 mill pr. år fra hvert av selskapene. Begge disse selskapene anses i dag å ha god økonomi med høy egenkapital, og vil slik sett kunne utbetale vesentlige deler av sine fremtidige overskudd i utbytte. I BIR AS forventes det 5 mill fra I 2012 legges det til grunn at selskapet vil ha tilstrekkelig egenkapital til at utbytte kan utbetales i henhold til aksjelovens bestemmelser. For Bro- og Tunnelselskapet AS er det foreslått 1 mill pr. år i perioden. Det vil i 2010 bli utbetalt et ekstraordinært utbytte på 15 mill fra selskapet, og som innebærer at kommunen med en eierandel på 24 % vil motta 3,6 mill. Legges det til grunn at selskapet får et årlig resultat etter skatt på 10 mill, og at 50 % av overskuddet utdeles i utbytte i planperioden, vil kommunen få i overkant av 1 mill i årlig utbytte. 5

10 DEL 2 KAP. 1 DIVERSE SENTRALE BUDSJETTPOSTER Avdrag, utlån m.v. Det er i økonomiplanperioden lagt til grunn at avdragene minimum skal utgjøre minimum 4 % av antatt gjeld til avgiftsfinansierte og ikke-avgiftsfinansierte formål. Det foretas etterkontroller i henhold til de lovfestede reglene for beregning av minimumsavdrag. Avdrag knyttet til Husbanklån til videre utlån, følger bankens avdragsplaner. Bergen kommune betaler for tiden avdrag som overstiger lovens krav til minimumsavdrag. I den vanskelige økonomiske situasjonen som Bergen kommune befinner seg i, vil byrådet foreslå at avdragene - i en overgangsperiode (dvs. for årene 2011, 2012 og 2013) - reduseres med mill pr. år, slik det fremgår av følgende oppsett: Vedtatt budsjett 2010 Forslag 2011 Forslag 2012 Forslag 2013 Forslag 2014 Avdrag - før reduksjon 339,1 365,5 411,9 453,0 480,6 Avdragsreduksjon (mot min.avdrag) -60,0-70,0-40,0 0,0 Nedjusterte avdrag 339,1 305,5 341,9 413,0 480,6 Byrådet vurderer det slik at dette avdragsnivået fremdeles vil være innenfor lovens minimumskrav. Noen obligasjonslån har klausuler i låneavtalen som innebærer at lånene er avdragsfrie fram til forfallstidspunktet. Tidligere ble det bokført regnskapsmessige avsetninger i kommunens driftsregnskap som om avdrag hadde blitt betalt årlig, men kommunen beholdt likviditeten fram til lånet forfalt. Fra og med 2003 belastes det regnskapsmessige avdrag på alle lån. Interne finansieringsposter (generell driftsfinansiering og bruk/avsetning til disposisjonsfond) Dette gjelder i hovedsak poster som gjelder bruk/avsetning til disposisjonsfond og generell driftsfinansiering av investeringer. På grunn av den vanskelige økonomiske situasjonen har byrådet de tre første årene i økonomiplanperioden sett seg nødt til å nullstille tidligere oppførte beløp til generell driftsfinansiering av investeringer (dvs. driftsfinansiering utover den forskriftsmessige andel av mvarefusjonen fra investeringer). I 2014 er det imidlertid funnet dekning for å føre opp et beløp på 40 mill til dette formålet, og som bidrar til en bedring av netto driftsresultat dette året. Når det gjelder bruk av disposisjonsfond, foreslår byrådet at dette skjer til følgende formål: Beløp i mill. Formål: Forslag 2011 Forslag 2012 Forslag 2013 Forslag 2014 Seniorprosjekt Bergen hjemmetjenester KF -2,0 0,0 0,0 0,0 Bydrift Bergen A/S - omstillingsarbeid/garantiansvar -2,0 0,0 0,0 0,0 Til drift av trolleybusser -5,5 0,0 0,0 0,0 Nærværsprosjektet -3,0 0,0 0,0 0,0 Sum -12,5 0,0 0,0 0,0 Næring På dette tjenesteområdet utgiftsføres kommunens tilskudd til de arbeidsmarkedstiltaksbedrifter hvor kommunen har aksjemajoritet. I tillegg utbetales et tilskudd til ASVO Bergen AS, som er et arbeidssamvirke for døve arbeidstakere, eiet av Stiftelsen Signo. Målgruppen for disse bedriftene er yrkeshemmede. Det administrative kontaktpunkt for arbeidsmarkedstiltakene er Byrådsavdeling for finans, konkurranse og eierskap. Tjenesteområdet omfatter i tillegg følgende: 6

11 DEL 2 KAP. 1 DIVERSE SENTRALE BUDSJETTPOSTER Tilskudd til kollektivtrafikk (Trolleybussdrift) Havneformål (en mindre overføringspost til Bergen og Omland Havnevesen) Alle øvrige tjenester innenfor tjenesteområdet Næring er underlagt Byrådsavdeling for næring, eiendomsforvaltning og samferdsel. Forslag til driftsbudsjett for tjenesteområde 14 - Næring: Regnskap Vedtatt budsjett Justert budsjett Prognose Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Sum utgifter 21,1 11,4 16,9 16,9 15,9 6,0 6,0 6,0 Sum inntekter -0,6-4,2-4,2-4,2-4,7 0,0 0,0 0,0 Netto utgift 20,5 7,2 12,7 12,7 11,2 6,0 6,0 6, Årlig endring Sum Vedtatt budsjett inneværende år 7,2 0,0 0,0 0,0 Rammeendringer uten aktivitetsendring Diverse 4,1-5,2 0,0 0,0 Sum Rammeendringer uten aktivitetsendring 4,1-5,2 0,0 0,0 Sum nettoramme 11,2 6,0 6,0 6,0 Kommentar til driftsbudsjettet I forslaget for 2011 føres det opp en overføring til Tide A/S for drift av trolleybusser på 5,5 mill. Det forutsettes at dette tilskuddet faller bort f.o.m Det foreslås i økonomiplanperioden et årlig nivå på overføringer til arbeidsmarkedstiltaksbedrifter på i alt 9,7 mill., en nominell økning fra nivået i 2010 (9,44 mill) på 3,2 %, og der tildelingen til de enkelte foretakene ser ut som følger: Midttun verksted A/S Nordnes verksted a/s Spekter Pluss AS (tidl Breistein industrier a/s) ASVO Bergen A/S Bjørkhaug arbeidsfellesskap Grønnevik industrier Sum Diverse endringer i tabellen er i hovedsak knyttet til at tilskudd til drift av trolleybusser er tatt inn i forslaget for 2011 (var ikke inkludert i vedtatt budsjett 2010), men så tatt ut igjen f.o.m For øvrig ligger det inne mindre beløp knyttet til kalkulatoriske poster (motkonto til kalkulatoriske renter i internhusleien). Sentrale forvaltningstjenester På dette tjenesteområdet utgiftsføres kommunens utgifter til gruppeliv, - yrkesskade og ulykkesforsikring for alle ansatte i kommunen. Forsikringsutgiftene fordeles regnskapsmessig på de tjenester/tjenesteområder/bedrifter der avlønningen skjer. Bykassens årlige utgifter er basert på antall ansatte pr

12 DEL 2 KAP. 1 DIVERSE SENTRALE BUDSJETTPOSTER Forslag til driftsbudsjett for tjenesteområde 17 - Sentrale forvaltningstjenester: Regnskap *) Vedtatt budsjett Justert budsjett Prognose Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Sum utgifter 1,1 20,8 20,8 20,8 21,8 21,8 21,8 21,8 Sum inntekter -0,3-0,3-0,3-0,3 0,0 0,0 0,0 0,0 Netto utgift 0,8 20,5 20,5 20,5 21,8 21,8 21,8 21, Årlig endring Sum Vedtatt budsjett inneværende år 20,5 0,0 0,0 0,0 Rammeendringer uten aktivitetsendring Diverse 1,2 0,0 0,0 0,0 Sum Rammeendringer uten aktivitetsendring 1,2 0,0 0,0 0,0 Rammeendringer forøvrig Nye tiltak - driftskonsekvenser av investeringer 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum Rammeendringer forøvrig 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum nettoramme 21,8 21,8 21,8 21,8 *) Det er regnskapsført et beløp på 18,1 mill vedr. forsikringer i 2009, som i forbindelse med regnskapsavslutningen er omkontert til andre tjenesteområder. I utgangspunktet blir imidlertid forsikringspremier budsjettert i en sum på dette tjenesteområdet Kommentar til driftsbudsjettet Beløpet på dette tjenesteområdet omfatter i hovedsak utgifter til gruppelivs- og yrkesskadeforsikringer. For gruppelivs- og yrkesskadeforsikringen forutsettes det også at eksisterende forsikringsavtaler videreføres. Som følge av endring i tariffavtale ved at etterlatte etter deltidsansatte får økt erstatningsbeløp i forhold til tidligere, foreslås en økning av de budsjetterte premier med 1 mill kr, fra et totalnivå på 21 mill til 22 mill. De ordinære utgiftene består av avsetninger og utbetalinger til kjente skader, administrasjonskostnader og premie for den risiko som er dekket gjennom forsikringsselskapet. I tillegg ligger det på dette tjenesteområdet også mindre beløp knyttet til mvarefusjon på investeringer og kalkulatoriske poster. Overføring til/fra bedrifter Dette tjenesteområdet omfatter overføringer til/fra de kommunale foretakene Bergen Bolig og Byfornyelse KF og Bergen Parkering KF (inkl. mva-refusjon). Forslag til driftsbudsjett for tjenesteområde 19 - Overføring til/fra bedrifter: Regnskap Vedtatt budsjett Justert budsjett Prognose Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Sum utgifter 66,1 15,6 42,3 42,3 16,7 20,8 7,4 2,4 Sum inntekter -137,2-129,7-179,8-179,8-106,5-106,5-82,1-75,9 Netto utgift -71,1-114,1-137,6-137,6-89,8-85,7-74,7-73, Årlig endring Sum Vedtatt budsjett inneværende år -114,1 0,0 0,0 0,0 Rammeendringer uten aktivitetsendring Helårsvirkn. av tiltak og justeringer i årets bud. -2,0-2,0 0,0 0,0 Diverse 20,0 6,1 11,0 1,2 Sum Rammeendringer uten aktivitetsendring 18,0 4,1 11,0 1,2 Rammeendringer forøvrig Inntektsendring - utover generelt inntektskrav 6,2 0,0 0,0 0,0 Sum Rammeendringer forøvrig 6,2 0,0 0,0 0,0 Sum nettoramme -89,8-85,7-74,7-73,5 Kommentar til driftsbudsjettet Det foreslås en overføring på 2,4 mill. til BBB KF for å dekke utgifter til vedlikehold av flyktningeboliger og presteboliger. Det foreslås et årlig avkastningskrav fra BBB KF på 18,15 mill i 8

13 DEL 2 KAP. 1 DIVERSE SENTRALE BUDSJETTPOSTER hele økonomiplanperioden. For Bergen Parkering KF føres det f.o.m opp en årlig overføring til bykassen på 50 mill. For øvrig budsjetteres det her med momsrefusjonsinntekter (for både drift og investering) for begge disse kommunale foretakene. For investeringer i BBB KF avsettes det midler til driftsfinansiering av investeringer i tråd med gjeldende forskrifter. Bergen Bydrift AS: I sak vedtok bystyret bl.a. følgende: "Bergen Bydrift AS gis driftstilskudd for omstillingstiltak på MNOK 6, fordelt med MNOK 2 for hvert av de 3 neste årene. For overtakelse av garantiansvar for arbeid utført av Bydrift Bergen KF pr gis et tilskudd på MNOK 4, fordelt med MNOK 2 for hvert av de 2 neste årene. I 1. tertialrapport 2009 vil byrådet komme tilbake til endelig finansiering av MNOK 4. Når det gjelder det resterende tilskuddsbeløp på MNOK 6, vil byrådet komme tilbake til dette i forbindelse med budsjettinnstillingene for 2010 og 2011." I tråd med dette vedtaket foreslås det for 2011 en avsetning på 2,0 mill til omstillingstiltak til Bergen Bydrift A/S. Sentrale budsjettposter forøvrig som vedrører tjenesteproduksjonen (21) Dette tjenesteområdet omfatter tilfeldige utgifter/inntekter samt avsetning til diverse poster og sentrale lønnsavsetninger og premieavvik/avdrag på premieavvik vedrørende pensjonspremier. Forslag til driftsbudsjett for tjenesteområde 21 - Sentrale budsjettposter: Regnskap Vedtatt budsjett Justert budsjett Prognose Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Sum utgifter -152,9 265,0 247,1 247,1 109,6 58,4 61,4 125,6 Sum inntekter -7,1-44,2-56,9-56,9-24,9-63,0-17,5-1,0 Netto utgift -160,0 220,8 190,2 190,2 84,7-4,6 43,9 124, Årlig endring Sum Vedtatt budsjett inneværende år 220,8 0,0 0,0 0,0 Rammeendringer uten aktivitetsendring Generell lønns- og prisstigning og inntektskrav -14,2 0,0 0,0 0,0 Andre kostnadsendringer 42,8-19,7 51,4 0,0 Diverse 17,9 26,7 51,0 30,0 Sum Rammeendringer uten aktivitetsendring 46,5 7,0 102,5 30,0 Rammeendringer forøvrig Nye tiltak - driftskonsekvenser av investeringer *) -123,4-43,8-44,5-4,3 Nye tiltak forøvrig 0,0 0,0 0,0 0,0 Engangstiltak 5,8 0,0-9,5 0,0 Redusert ytelser 0,0 0,5 0,0 0,0 Effektivisering -65,0 15,0 0,0 0,0 Nødvendige tiltak i økonomiplanperioden 0,0-68,0 0,0 55,0 Sum Rammeendringer forøvrig -182,6-96,3-54,0 50,7 Sum nettoramme 84,7-4,6 43,9 124,6 *) Beløpet i denne linjen er av rent budsjett-teknisk karakter og gjelder fordeling av motkonto til kalkulatoriske kostnader på investeringer utenom bygg fra tjenesteområde 21 til de tjenesteområder der den tilhørende utgiften er registrert i byrådsavdelingenes budsjetter. Kommentar til driftsbudsjettet Avsetning til tilleggsbevilgninger m.m. - tilfeldige utgifter/inntekter: Det føres opp utgifter til avtalefestet pensjon (AFP) for aldersgruppen år på til sammen ca 40 mill. (inkl. arbeidsgiveravgift) for neste år. I tillegg er det ført opp et beløp på kr. til dekning av festeavgift til Bergen Tomteselskap A/S, til refusjon av pensjonspremier for delvis 9

14 DEL 2 KAP. 1 DIVERSE SENTRALE BUDSJETTPOSTER arbeidsuføre i Tide A/S, og tilfeldige inntekter er ført opp med 1,0 mill. Det er satt av en sentral avsetning til neste års lønnsoppgjør på 91,8 mill, basert på en antatt årslønnsvekst fra 2009 til 2010 på 3,7 % og et overheng fra 2010 til 2011 på 2,6 %. I byrådsavdelingenes budsjettrammer er det i lønnbudsjettene innarbeidet helårsvirkningen av lønnsoppgjørene for inneværende år (2010). Til G- regulering av private helseinstitusjoner er det ført opp et beløp på 8,2 mill. Andre avsetninger Det foreslås i økonomiplanperioden en årlig avsetning til strukturtiltak på 3,0 mill. Det føres også opp en avsetning i 2011 til nærværsprosjektet på 3 mill, som er finansiert av disposisjonsfond. Etter budsjettfullmaktene har byrådet fullmakt til å viderefordele ovennevnte avsetninger. Forutsatt effekt av oppgavegjennomgang I B.sak "Oppgavemelding - rammebetingelser for politisk styring på et kommunenivå" vedtok bystyret følgende (vedtakspunkt 1): "Bystyret ber byrådet om i utarbeidelse av budsjett 2011 og økonomiplan å legge til grunn et kostnadskutt/økte inntekter i dagens oppgaveportefølje på 500 mill. De frigjorte midler skal i hovedsak anvendes til å dekke vedtatte planer innenfor tjenesteområdene barnehage/skole og eldre og særlig omsorgstrengende." Byrådet legger til grunn følgende forutsetninger for dette vedtaket: Det regnes med at målsettingen på 500 mill regnes fra nivået i vedtatt budsjett 2010 Effektiviseringskrav/krav til nødvendige tiltak allerede fordelt i byrådsavdelingenes rammer i økonomiplanperioden inkluderes i de 500 mill Som følge av dette vedtaket foreslår byrådet i driftsopplegget for økonomiplanperioden å forutsette at det - ut over det effektiviseringskrav/krav til nødvendige tiltak som allerede ligger i byrådsavdelingenes driftsrammer - ved å legge inn et ufordelt krav til fremtidige reduserte utgifter/økte inntekter på sentrale budsjettposter, slik at summen av fordelte og ufordelte effektiviseringskrav ligger innenfor en akkumulert totalramme på 500 mill ved utløpet av økonomiplanperioden (2014). I tabellen under fremgår denne fordelingen: Forutsatt effekt av oppgavemeldingen Beløp i mill Fordelt i rammer Ufordelt sentralt Sum Det pågår fortløpende arbeid med å gå nøye gjennom kommunens tjenester med sikte på utgiftsreduksjon og økte inntekter i forhold til dagens nivå. Byrådet foreslår at arbeidet har en målsetting som er i tråd med ambisjonene i ovennevnte oppsett. Det legges opp til en egen oppfølging i forbindelse med tertialrapporteringen til bystyret. Premieavvik pensjonspremier En har ennå ikke mottatt tilstrekkelig grunnlag for å kunne foreta endringer i forhold til sist vedtatte økonomiplan. Oversikt fremgår av vedlagte tabell. Det føres i 2011 opp avdrag (amortisering) på tidligere inntektsførte pensjonspremieavvik (inkl. arbeidsgiveravgift) på ca. 135 mill. Disse avdragene vil i løpet av økonomiplanperioden gradvis øke 10

15 DEL 2 KAP. 1 DIVERSE SENTRALE BUDSJETTPOSTER opp til vel 149 mill. Det er ført opp et anslag på neste års premieavvik (differanse mellom pensjonspremie og pensjonskostnad) på 102 mill. (inkl. arbeidsgiveravgift). Videre i perioden er det lagt opp til en svak reduksjon til et nivå på rundt 96 mill. I budsjettopplegget er det også forutsatt bruk av det såkalte "Bufferfond pensjon" på hhv 24 mill i 2011, 62 mill i 2012 og 16 mill i I 2014 er det ikke forutsatt bruk av bufferfondet, og for øvrige poster føres opp tilsvarende beløp som for Beløp i mill. Budsjettposter: Vedtatt budsjett 2010 Forslag 2011 Forslag 2012 Forslag 2013 Forslag 2014 Pensjonspremieavvik (inkl. arb.avgift) -105,9-102,3-98,4-95,9-95,9 Amortisering av tidl.års premieavvik 130,0 135,3 142,0 149,1 149,1 Netto 24,1 33,0 43,7 53,2 53,2 Bruk (-)/avsetning (+) bufferfond pensjon -55,9-23,7-61,8-16,3 0,0 Netto etter bruk/avsetning fond -31,8 9,3-18,1 36,9 53,2 Byrådet vil i sin tilleggsinnstilling oppdatere disse postene i tråd med nye aktuarberegninger. Budsjetteringen av premieavvik (og tilhørende amortisering) skjer med basis i de prinsipper for regnskapsføring av pensjoner som reguleres av 13 i forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner- og fylkeskommuner (av ). Nåværende regelverk har vært gjeldende siden regnskapsåret Forskriften innebærer at årlig pensjonskostnad beregnes som verdien av årets pensjonsopptjening og rentekostnad på pensjonsforpliktelser fratrukket avkastning på pensjonsmidler. I løpet av året føres innbetalt premie fortløpende som utgift. På slutten av året beregnes årets pensjonskostnad. Differansen mellom innbetalt premie og beregnet pensjonskostnad er årets premieavvik. Positivt premieavvik (premien større enn netto pensjonskostnad), føres sammen med arbeidsgiveravgift av premieavviket til fradrag i årets pensjonsutgift i driftsregnskapet. Motpost er omløpsmidler (kap.2.19) i balanseregnskapet. Det er derfor pensjonskostnaden som vil stå igjen som årets utgift. I tillegg kommer amortisering av tidligere års premieavvik. Beregningene av pensjonskostnaden utføres av pensjonskassenes aktuarer. Deres beregninger tar utgangspunkt i forskriften, samt de beregningsforutsetninger som er fastsatt av Kommunal -og regionaldepartementet. I bystyresak 283/07 ble det vedtatt å sette av positivt budsjettavvik knyttet til premieavvik, til et eget øremerket disposisjonsfond som en buffer mot fremtidige økte pensjonskostnader. Diverse tjenesteområder Kalkulatoriske motposter til driftsbudsjett i Bergen kommunale bygg (BKB/internhusleiesystemet) Dette er motposter til kalkulatoriske utgifter som er budsjettert som utgifter i BKB sitt driftsbudsjett, og som er en del av internhusleiesystemet i Bergen kommune. Disse kalkulatoriske utgiftene reflekterer renter av egenkapitalen på bygningsmassen samt renter på de låneopptak som ligger til grunn for internhusleien i Bergen kommune. Beløpene føres opp som inntektsposter på de samme tjenester (og arter) som tilsvarende utgifter er ført i BKB sitt budsjett. Følgende tabell angir de totalbeløp som er fordelt på de respektive tjenesteområdene i perioden. Beløp i mill kr Vedtatt budsjett 2010 Forslag 2011 Forslag 2012 Forslag 2013 Forslag ,7-604,4-679,7-770,1-813,9 11

16 DEL 2 KAP. 1 DIVERSE SENTRALE BUDSJETTPOSTER Mva-refusjon fra investeringer/gradvis økende driftsfinansiering Mva-refusjonen fra investeringene (en inntekt) skal ifølge dagens budsjett- og regnskapsforskrifter føres i driftsbudsjettet, og totalbeløpet for 2011 som skjønnsmessig er fordelt på tjenesteområdene er totalt på 250,6 mill. Det er fra statlige myndigheter lagt opp til en endring mht føringen av slike inntekter, slik at disse fra 2014 i sin helhet skal føres i investeringsbudsjett og regnskap. I den mellomliggende perioden ( ) følger det av forskriftene at kommunene gradvis skal øke driftsoverføringen til investeringsbudsjettet med hhv 20 %, 40 %, 60 % og 80 % av den årlige mvarefusjonen fra investeringene. For 2011 er det dermed ført opp en "bundet" overføring fra drifts- til investeringsbudsjettet et beløp på 40 % av 251 mill (98 mill). Mva-refusjonsbeløpet er direkte avhengig av den reelle investeringsaktiviteten de enkelte år, og i budsjettsammenheng har en valgt å fastsette beløpet de enkelte år som en fast prosentsats (basert på t idligere års regnskaper) av den aktuelle delen av det årlige investeringsbudsjettet. Følgende tabell gir oversikt over de totalt budsjetterte beløpene i denne sammenheng: Beløp i mill MVA-refusjon Inv.budsjett Driftsfinansiering Andel driftsfinansiering 40 % 60 % 80 % Det er ikke lagt opp til annen driftsfinansiering av investeringer før i 2014 (40 mill). Sentrale overføringsposter til/fra øvrige kommunale foretak Bergen hjemmetjeneste KF Bystyret behandlet i møte , sak 97-09, sak om "6-timersdag i Bergen Hjemmetjenester KF - Resultat av evaluering og videre tiltak". I denne saken heter det bl.a. følgende: "Økonomiske konsekvenser av saken knytter seg til bortfall av inntekter som følger av redusert arbeidstid med full lønnskompensasjon for seniorer over 60 år ved Bergen hjemmetjenester KF. Disse estimeres til en årlig kostnad på ca 4 millioner kroner (helårsvirkning) og må kompenseres. I tillegg følger kostnader til evalueringsprosjekt og kr 1 million i omstillingsmidler som stilles til rådighet ved Bergen hjemmetjenester KF ved overgangen fra 6-timers til 7,5-timersdag (en del av omstillingsmidlene forutsettes anvendt gjennom nærværsprosjektet.) De økonomiske konsekvensene vil håndteres i forbindelse med tertialrapporter, samt budsjettarbeid for 2010 og 2011." I tråd med dette foreslår byrådet at det for 2011 avsettes 2,0 mill til forsøket, finansiert av disposisjonsfond i bykassen. I justeringssaken etter tertialrapport vedtok bystyret å overføre 2 mill i avkastning fra foretaket til bykassen. Byrådet foreslår at samme årlig beløp legges til grunn for avkastning fra foretaket i økonomiplanperioden. Bergen Vann KF I justeringssaken etter tertialrapport vedtok bystyret å overføre 2 mill i avkastning fra foretakets konkurranseutsatte virksomhet. Byrådet foreslår at samme årlig beløp legges til grunn for avkastning fra foretaket i økonomiplanperioden. 12

17 DEL 2 KAP. 1 DIVERSE SENTRALE BUDSJETTPOSTER Motkonto til kalkulatoriske kapitalkostnader ført i byrådsavdelingene På inntektssiden ligger også motkonto til kalkulatoriske kapitalkostnader som er ført i byrådsavdelingene. Disse kapitalutgiftene dekkes innenfor de respektive byrådsavdelingers budsjettrammer, og representerer kapitalkostnader som følge av alle investeringer utenom bygginvesteringer, for eksempel IT-investeringer. Følgende tabell angir totalbeløp fordelt på de respektive tjenesteområdene i perioden: Beløp i mill kr Vedtatt budsjett 2010 Forslag 2011 Forslag 2012 Forslag 2013 Forslag ,5-117,9-156,3-192,5-207,7 Sentrale avsetninger til økt husleie Den igangsatte satsningen på rehabilitering av skolebygg ("prosjekt 415") får driftskonsekvenser i form av økt internhusleie i årene fremover. Midler til dette er avsatt sentralt på tjenesteområde 1b Skole, og disse vil senere bli fordelt til Byrådsavdeling for barnehage og skole. Det er i tillegg avsatt midler til dekning av driftsmessige konsekvenser av øvrige byggtekniske tiltak (Brannvern, universell utforming, ENØK-tiltak, administrasjonsbygg, vannmålere etc.). Beløp i mill. kr Beløp i mill. Vedtatt Forslag budsjett årsbudsjett Forslag til økonomiplan Tjenesteområde 01 - Barnehage og skole Forskrift for badeanlegg m.v i idrettsbygg 0,0 1,4 1,8 1,8 1,8 Brannverntiltak (BKB) 0,0 0,8 0,1 0,2 0,2 Ekstraord. vedl.hold skolebygg - reduksj etterslep 8,6 28,1 28,1 28,1 28,1 Sum brutto utgifter 01 Barnehage og skole 8,6 30,2 30,0 30,0 30,1 Tjenesteområde 13 - Idrett Forskrift for badeanlegg m.v i idrettsbygg 0,0 0,3 0,5 0,5 0,5 Sum brutto utgifter 13 Idrett 0,0 0,3 0,5 0,5 0,5 Tjenesteområde 16 - Administrasjon og fellesfunksjoner Rehabilitering administrasjonslokaler 0,0 0,5 2,6 2,6 2,6 Universell utforming kommunale bygg 0,0 1,1 1,4 1,4 1,3 S um brutto utgifter 16 Administrasjon og fellesfunksjoner 0,0 1,6 4,0 4,0 3,9 Totalt 8,6 32,1 34,5 34,5 34,5 Det vises til nærmere omtale i prosjektbeskrivelsen i vedleggsdelen. 13

18 DEL 2 KAP. 1 DIVERSE SENTRALE BUDSJETTPOSTER Forslag til investeringsbudsjett foreløpig budsjettert under sentrale fellesposter: Beløp i mill. kr Vedtatt budsjett 2010 (fra øk.plan) Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Tjenesteområde 01 - Barnehage og skole Tiltak etter pålegg fra Arbeidstilsynet 0,0 1,0 0,0 0,0 0,0 Tilpasning til forskrift for badeanlegg mv. 7,0 5,0 3,0 3,0 3,0 Brannverntiltak (BKB) 20,5 20,0 7,0 8,0 9,0 Oppgradering av elektriske anlegg på skolene 0,0 1,0 0,0 0,0 0,0 ENØK-tiltak 0,0 2,0 2,0 2,0 2,0 Montering av vannmålere 0,0 1,0 1,0 1,0 1,0 Ekstraordinær rehabilitering av skolebygg 200,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum brutto utgifter 01 Barnehage og skole 227,5 30,0 13,0 14,0 15,0 Tjenesteområde 03 - Tiltak for eldre og særlig omsorgstrengende ENØK-tiltak 0,0 1,0 1,0 1,0 1,0 Sum brutto utgifter 03 Tiltak for eldre og særlig omsorgstrengende 0,0 1,0 1,0 1,0 1,0 Tjenesteområde 13 - Idrett Tilpasning til forskrift for badeanlegg mv. 2,0 3,0 2,0 2,0 2,0 ENØK-tiltak 0,0 1,0 1,0 1,0 1,0 Sum brutto utgifter 13 Idrett 2,0 4,0 3,0 3,0 3,0 Tjenesteområde 16 - Administrasjon og fellesfunksjoner Administrasjonslokaler 39,5 3,0 2,0 2,0 2,0 ENØK-tiltak 0,0 1,0 1,0 1,0 1,0 Universell utforming kommunale bygg 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 Sum brutto utgifter 16 Administrasjon og fellesfunksjoner 44,5 8,0 6,0 5,0 4,0 Tjenesteområde 20 - Interne tjenester / fordelte kostnader Diverse sikringsarbeider BKB 1,5 0,0 0,0 0,0 0,0 Kjøp av transportmidler 3,5 3,5 3,5 0,0 0,0 Sum brutto utgifter 20 Interne tjenester / fordelte kostnader 5,0 3,5 3,5 0,0 0,0 Tjenesteområde 21 - Sentrale budsjettposter Diverse sikringsarbeider BKB 0,0 1,5 1,5 1,5 1,5 Sum brutto utgifter 21 Sentrale budsjettposter 0,0 1,5 1,5 1,5 1,5 Totalt 279,0 48,0 28,0 24,5 24,5 Kommentar til investeringsbudsjettet Ovennevnte tabell viser en oversikt over de deler av investeringsbudsjettet som foreløpig ikke er fordelt til aktuelle byrådsavdelinger. Dette gjelder i hovedsak investeringsmidler til en del byggtekniske tiltak, der de største beløpene i økonomplanperioden er knyttet til brannverntiltak (44 mill.), tilpasning til forskrift for badeanlegg (23 mill), ENØK-tiltak (20 mill) universell utforming i kommunale bygg (10 mill). 14

19 Budsjettforslag 2011 fordelt på tjenesteområder og byrådsavdelinger Beløp i hele tusen 1 - Byrådsleders avdeling 2 - Byrådsavd. for finans, konkurranse og eierskap 3 - Byrådsavd. for helse og inkludering 4 - Byrådsavd. for barnehage og skole 5 - Byrådsavd. for byutvikling, klima og miljø 6 - BNES - BKBs andel 6 - BNES ekskl. BKB 7 - Byrådsavd. for kultur, kirke og idrett 8 - Bystyrets organer 90 - Fellesposter - bykassen Tjenesteområde Totalt 01A Barnehage B Skole Barneverntjeneste Tiltak for eldre og særlig omsorgstrengende Sosialtjeneste Helsetjeneste Overføringer til trossamfunn Brannvesen Samferdsel Boligtiltak Fysisk byplanlegging, byggesak, oppmåling mv Arbeidsmarkedstiltak Kultur Idrett Næring Bystyrets organer Administrasjon og fellesfunksjoner Sentrale forvaltningstjenester Vann og avløp Overføring til/fra bedrifter Interne tjenester / fordelte kostnader Sentrale budsjettposter "Under streken"-sentrale budsjettposter Totalt

20 FOTO: KRISTIN HAUGE KLEMSDAL Byrådsleders avdeling

21 DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSLEDERS AVDELING BYRÅDSLEDERS AVDELING Byrådsleder: Monica Mæland (H) Kommunaldirektør: Robert Rastad Byrådsleders avdeling skal i sitt arbeid være preget av kvalitet, service og ha fokus på brukernes behov. Byrådsleders avdeling har to seksjoner; seksjon informasjon og seksjon for samfunnssikkerhet og beredskap og to underliggende etater; Bergen brannvesen og Kommuneadvokaten.. Stab Staben ved Byrådsleders avdeling er sekretariat for byrådet og skal sørge for en effektiv og korrekt gjennomføring av byrådets møter - herunder kvalitetssikring og utsending av saker, protokoller mv. Staben er også et koordinerende ledd mellom politisk og administrativt nivå i Bergen kommune. Informasjon Bergen kommune er opptatt av at bergenserne skal vite alt om kommunen sin. Åpenhet, innsyn og tilgjengelighet står sentralt i kommunens virksomhet, og det er nødvendig at våre brukere skal ha rask tilgang til informasjon om kommunens tjenester. Seksjon informasjon er Bergen kommunes informasjonsstrategiske enhet og skal arbeide for gode informasjonsholdninger og -rutiner i hele kommunen. Seksjonen arbeider kontinuerlig med å videreutvikle de kanalene kommunen kommuniserer gjennom og veilede kommunens ansatte i sitt informasjonsarbeid. Seksjon informasjon har også ansvar for å koordinere og styre informasjon ved ekstremhendelser. Samfunnssikkerhet og beredskap Seksjonen har sin kjernevirksomhet innen krise - og skadeforebyggende arbeid, beredskap og krisehåndtering. En viktig oppgave er å medvirke til beredskapsplanlegging og øvinger i kommunen. Seksjonen er faglig ansvarlig for at nødvendige samarbeidsavtaler mot andre offentlige og private virksomheter er tilgjengelige. Det legges stor vekt på at viktige kommunale tjenester skal ytes selv i kritiske situasjoner. Seksjon for Samfunnssikkerhet og beredskap er rådgiver innen ROS-analyser (risiko og sårbarhetsanalyser). Forvaltningsoppgavene knyttet til Bergen Rådhus, herunder sikkerhet og sikring ligger til seksjonen. Kommuneadvokaten Juridisk kompetanse innad i egen organisasjon er av vesentlig betydning i Bergen kommune. Kommuneadvokaten er prosessfullmektig for kommunen i alle saker som bringes inn for domstolene. Saker om tvangsinngrep etter barnevernlov og sosialtjenestelov utgjør en betydelig del av disse oppdragene. I tillegg utfører kontoret et stort antall rådgivningsoppdrag som omfatter de fleste rettsområder. Kommuneadvokaten utreder og avgir betenkninger om rettslige problemstillinger knyttet til kommunens myndighetsutøvelse, tjenesteproduksjon, eierstyring og om organisatoriske spørsmål. Forebygging av problemer og konflikter vektlegges i betydelig grad i arbeidet med slike oppdrag. Likeledes ytes bistand i forbindelse med kontraktsforhandlinger, kontraktsutforming og kontraktsinngåelse samt juridisk rådgivning i tilknytning til kommunens engasjement i aksjeselskap, 18

22 DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSLEDERS AVDELING interkommunale samarbeid og stiftelser. Foruten de formelle henvendelsene, mottar kontoret svært mange muntlige henvendelser fra hele den kommunale organisasjon. Antallet slike henvendelser har øket jevnt de senere årene og legger beslag på en ikke ubetydelig del av kontorets tjenesteproduksjon. Tallmessig oppsummering for politikkområdet: Beløp i mill. Regnskap Vedtatt budsjett Justert budsjett Prognose Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan DRIFT (netto utg.) Barneverntjeneste 6,6 3,3 3,3 3,3 3,4 3,4 3,4 3,4 Helsetjeneste -3,2 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Brannvesen 187,8 182,7 182,7 182,7 187,4 187,6 187,9 187,9 Arbeidsmarkedstiltak 0,7 0,3 0,3 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 Kultur 5,2 5,2 5,2 5,2 5,1 5,1 5,1 5,1 Næring 1,9 2,1 2,1 2,2 2,1 2,1 2,1 2,1 Administrasjon og fellesfunksjoner 50,2 44,4 49,1 49,5 45,8 45,9 45,9 45,9 Sentrale forvaltningstjenester 3,0 1,8 2,8 2,8 1,3 1,3 1,3 1,3 Vann og avløp 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sentrale budsjettposter -8,5-5,4-7,1-7,1-5,3-5,3-5,3-5,3 Sum netto utgifter 243,8 234,4 238,4 239,2 240,3 240,6 240,9 240,9 Kommentar til driftsbudsjettet Nedenfor kommenteres kort de tjenesteområdene som ikke får særskilt omtale senere i kapitlet. Tjenesteområde 02 Barneverntjeneste Her budsjetteres deler av kommuneadvokatens virksomhet. Tjenesteområde 11 Arbeidsmarkedstiltak Her budsjetteres Hærverkskampanjen, som er en del av Seksjon for samfunnssikkerhet og beredskaps virksomhet. Tjenesteområde 12 Kultur Her budsjetteres kommunens tilskudd til VilVite. Tjenesteområde 14 Næring Daglig administrasjon av Torget er inntil videre lagt til byrådsleders avdeling. Det tas sikte på at ny driftsmodell er klar når servicebygg/klimaskjermet salgshall står klar i løpet av Tjenesteområde 17 Sentrale forvaltningstjenester Her budsjetteres i all hovedsak sivilforsvarstjenesten ved Bergen Brannvesen. Tjenesteområde 21 Sentrale budsjettposter Her budsjetteres tilleggsbevilgningskontoen og motpost avskrivninger hos Bergen Brannvesen. 19

23 DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSLEDERS AVDELING Administrasjon Omfatter drift av Byrådsleders avdeling stab, seksjon informasjon, seksjon for samfunnssikkerhet og beredskap og kommuneadvokaten. Utfyllende informasjon finnes i følgende plangrunnlag og andre styringsdokumenter: Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) Bystyresak Byrådets fullmakter Bystyresak Prinsipper for deltakelse i og oppnevning av representanter i styrer, råd og utvalg i Bergen kommune Bystyresak Konkretisering av hvilke styrer, råd og utvalg som bystyret ikke lenger skal oppnevne representanter til i kommende bystyreperiode. Bystyresak Beredskapsmelding 2009 Bystyresak Studenten mot 2020 Studentmeldingen Oversikt over hvilke fullmakter bystyret har delegert til byrådet Gir en oversikt over hvilke styrer, råd og utvalg byrådet skal oppnevne representanter til og hvordan. Gir også en oversikt over hvilke styrer, råd og utvalg byrådet skal oppnevne representanter til. Føringer for beredskapsarbeidet i kommunen Viser hvordan studentbyen Bergen kan videreutvikles Utløser ikke merkostnader Utløser ikke merkostnader Utløser ikke merkostnader Utfordringer i tjenestene Informasjon Seksjon informasjon arbeider med å gjennomgå og forbedre den informasjonen som er tilgjengelig i kommuneportalen. Byrådet ønsker å prioritere informasjon, både til byens befolkning og ansatte, og vil i året som kommer arbeide for at kommunen får et mer aktivt forhold til sosiale medier og bruken av disse i kommunikasjonsøyemed. Seksjon informasjon arbeider kontinuerlig for å videreutvikle kommunens evne til å håndtere informasjon ved kriser eller spesielle hendelser. Arbeidet med å gi råd til alle deler av kommunen fortsetter, der det viktigste er å legge til rette for at ansatte skal kunne informere på en aktiv og mindre tilfeldig måte, og at bergenserne skal kunne få tilgang til mest mulig kunnskap om kommunen. Samfunnssikkerhet og beredskap Samfunnssikkerhet og beredskap har i de senere år stadig fått en større oppmerksomhet i befolkningen. Lov nr 09 om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og sivilforsvaret ble sist endret ved lov 19. juni 2009 nr. 83. Kommunen fikk da et betydelig utvidet ansvar for samfunnssikkerhet og beredskap, herunder Risiko og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) for hele byen og gjennomføring av risikoreduserende og skadebegrensende tiltak, samt beredskapsplanlegging og plikt til å øve. Dette vil sette store krav til de respektive kommunale oppgavene. 20

24 DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSLEDERS AVDELING Mål for 2011 Verbal beskrivelse av mål Målemetode/indikator Forrige resultat Tallfesting av mål for budsjettåret (2011) Tallfesting av mål innen utgangen av økonomiplanperioden (2014) Bergenserne skal vite alt om kommunen sin Benytte spørreundersøkelser som metode. 1. PR-barometeret Samfunn (måler journalisters tilfredshet med kommunen) og 2. enkeltspørreundersøkelser knyttet til konkrete hendelser og generelt til våre mål PR-barometeret Samfunn 2008 og 2009 med en score på 6-7 på en skala til 10 Score 7 eller høyere på PRbarometeret Samfunn og over 60 % positiv som resultat på ytterliggere spørreundersøkelser Score 7 eller høyere på PRbarometeret Samfunn og over60 % positiv som resultat på ytterliggere spørreundersøkelser Sikre god krisehåndtering i kommunen Tilgjengelig beredskapsplaner i virksomhetsområdene Innfridd. Kriser håndtert tilfredsstillende Alle kriser skal håndteres iht beredskapsplan Alle kriser skal håndteres iht beredskapsplan Forslag til driftsbudsjett for tjenesteområde 16 Administrasjon: Beløp i mill. Regnskap Vedtatt budsjett Justert budsjett Prognose Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Sum utgifter 63,4 51,7 56,1 56,5 52,8 53,0 53,0 53,0 Sum inntekter -13,2-7,3-7,0-7,0-7,0-7,0-7,0-7,0 Netto utgift 50,2 44,4 49,1 49,5 45,8 45,9 45,9 45, Årlig endring Sum Vedtatt budsjett inneværende år 44,4 0,0 0,0 0,0 Rammeendringer uten aktivitetsendring Generell lønns- og prisstigning og inntektskrav 1,8 0,0 0,0 0,0 Helårsvirkn. av tiltak og justeringer i årets bud. -0,1 0,0 0,0 0,0 Diverse -0,4 0,1 0,0 0,0 Sum Rammeendringer uten aktivitetsendring 1,4 0,1 0,0 0,0 Rammeendringer forøvrig Engangstiltak 0,1 0,0 0,0 0,0 Effektivisering -0,1 0,0 0,0 0,0 Sum Rammeendringer forøvrig 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum nettoramme 45,8 45,9 45,9 45,9 Bergen Brannvesen Innledning plangrunnlag: Bergen brannvesen er kommunens brann- og redningskorps som yter tjenester knyttet til forebygging av og beredskap mot branner og ulykker. I tillegg driver Bergen brannvesen 110-alarmsentralen for 28 kommuner i Hordaland og 2 kommuner i Sogn og Fjordane. Bergen brannvesen er eneste kasernerte brannvesen i Hordaland. Plangrunnlaget finnes i: 21

25 DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSLEDERS AVDELING Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) Bystyresak Branndokumentasjon for Bergen Dokumentasjon av gjeldende brannordning for Bergen Utløser ikke merkostnader OVERORDNET MÅLSETTING: Bidra til at Bergen fortsatt skal være en trygg og sikker by gjennom godt brannforebyggende arbeid og god brann- og ulykkesberedskap. Utfordringer i tjenestene Videreutvikle brannvesenet som et brann- og redningskorps lokalt, regionalt og nasjonalt. for å kunne takle konsekvenser av klimaendringer og endret risikobilde i samfunnet for å møte krav i ny lov om kommunal beredskapsplikt Mål for 2011 Verbal beskrivelse av mål Målemetode/indikator Forrige resultat Tallfesting av mål for budsjettåret (2011) Tallfesting av mål innen utgangen av økonomiplanperioden (2014) Antall bygningsbranner i Bergen skal fortsatt være lavere enn landsgjennomsnittet målt etter innbyggertall Den offisielle statistikken fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) over det totale antallet bygningsbranner i Norge fordeles etter innbyggertall: Totalt antall bygningsbranner i Norge * innbyggertall i Bergen / innbyggertall totalt i Norge og sammenlignes med det reelle antallet bygningsbranner i Bergen. 39 % lavere enn landsgjennomsnittet siste 10 år Minst 30 % lavere enn landsgjennomsnittet målt etter innbyggertall Minst 30 % lavere enn landsgjennomsnittet målt etter innbyggertall Null-visjon for omkomne i brann i Bergen Den offisielle statistikken fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) over det totale antallet personer som er omkommet i brann i Bergen 13 omkomne i Bergen siste 10 år. Landsgjennomsnittet tilsier 34 omkomne. Ingen omkomne i brann i Bergen Ingen omkomne i brann i Bergen Null-visjon for tap av uerstattelige nasjonale kulturverdier i brann Offisiell statistikk fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Ingen branner med tap av fredete bygninger i 2009 Ingen tap av uerstattelige nasjonale kulturverdier i brann Ingen tap av uerstattelige nasjonale kulturverdier i brann 22

26 DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSLEDERS AVDELING Virkemidler for å nå disse målene: Tilsyn med ca særskilte brannobjekt, «13-objekt», som pleieinstitusjoner, overnattingssteder, forsamlingslokaler etc. Tilsyn med fyringsanlegg m.m. i ca boenheter Feiing av ca røykløp etter behov Brannforebyggende informasjon som sikrer lokalsamfunnet relevant informasjon til rett tid og fokus mot særlig utsatte grupper Opprettholde og videreutvikle brann- og rednings beredskapen i henhold til gjeldende forskriftskrav og risiko Økt fokus på tiltak for sikring av uerstattelige nasjonale kulturverdier Gjennomføre utalarmeringer og koordinering av brann- og redningsaksjoner fra 110-sentralen i Bergen Brannvesen i henhold til forskriftskrav og avtaler. Forslag til driftsbudsjett for tjenesteområde 7 Brann: Beløp i mill. kr Regnskap Vedtatt budsjett Justert budsjett Prognose Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Sum utgifter 249,1 234,1 234,1 234,1 237,2 237,4 237,7 237,7 Sum inntekter -61,3-51,4-51,4-51,4-49,8-49,8-49,8-49,8 Netto utgift 187,8 182,7 182,7 182,7 187,4 187,6 187,9 187, Årlig endring Sum Vedtatt budsjett inneværende år 182,7 Rammeendrin ger uten aktivitetsendring Generell lønns- og prisstigning og inntektskrav 7,3 Tilpasning til aktivitetsnivået 0,01 Diverse -0,1 Endring i bruk/avsetning av fondsmidler -2,1 Sum Rammeendringer uten aktivitetsendring 5,2 Rammeendringer forøvrig Nye tiltak - driftskonsekvenser av investeringer 0,5 1,1-0,3 0,4 Engangstiltak -1,0 Effektivisering -2,4-0,3 0,02 0,01 Gebyrendringer innenfor selvkostområdet 2,3 Nødvendige tiltak i økonomiplanperioden -0,7 0,6-0,4 Sum Rammeendringer forøvrig -0,5 0,2 0,3 0,0 Sum nettoramme 187,4 187,6 187,9 187,9 Kommentar til driftsbudsjettet Brannvesenet vil tilpasse seg budsjettreduksjon på 1,5 mill ved å overføre brannvesenets telefonsentral til kommunens telefonsentral i rådhuset, besparelse 0,4 mill, og på kort sikt redusere innkjøp av utstyr til beredskapsavdelingen med 1,1 mill. I løpet av 2011 vil brannvesenet arbeide for å finne løsninger innenfor budsjettrammen som gjør at utstyrskjøp til beredskapsavdelingen kan opprettholdes på dagens nivå. Brannvesenet vil dermed tilpasse seg og gjennomføre sine oppgaver innenfor budsjettrammen i økonomiplanperioden 23

27 DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSLEDERS AVDELING Forslag til investeringsbudsjett for tjenesteområde 7 - Brann: Beløp i mill. kr Vedtatt budsjett 2010 (fra øk.plan) Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Bilpark brann- og feiervesen 6,7 4,2 4,2 4,2 4,2 Prosjekter under IKT-Handlingsplanen 0,0 0,0 0,5 1,5 1,3 Sum brutto utgifter 6,7 4,2 4,6 5,7 5,4 Kommentar til investeringsbudsjettet Utgifter til nødvendige utskiftninger av 26 år gammelt høyderedskap ( snorkel ) 6 mill. i 2012 og 38 år gammel brann- og redningsbåt 10 mill. i 2013 er ikke inkludert i investeringsbudsjettet/ økonomiplanen ovenfor. Investeringsbudsjettet for bilpark består av brannbiler og utstyr 3,8 mill og feierbil 0,35 mill. Hoveddelen av investeringsbudsjettet i IKT-handlingsplanen for brannvesenet er modernisering (digitalisering) av nødsamband. 24

28 FOTO: LUJZA H. OLSEN Byrådsavdeling for finans, konkurranse og eierskap

29 DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR FINANS, KONKURRANSE OG EIERSKAP BYRÅDSAVDELING FOR FINANS, KONKURRANSE OG EIERSKAP Byråd: Liv Røssland (Frp) Kommunaldirektør: Rune Haugsdal Byrådsavdeling for finans, konkurranse og eierskap har overordnet ansvar for kommunens økonomistyring, arbeidsgiverpolitikk, informasjons- og kommunikasjonsteknologi, elektroniske innbygger- og næringslivstjenester og innkjøp. Avdelingen omfatter også Lønns- og regnskapssenteret, Kemneren, Vikarservice og Bergen overformynderi. Byrådsavdelingen bistår de ulike fagbyrådene i deres oppfølging av de kommunale foretak og kommunens eierinteresser i aksjeselskapene. Byrådsavdelingen skal gjennom rådgivning, styring og støtte til alle byrådsavdelingene bidra til at kommunen når sine mål. Tallmessig oppsummering for politikkområdet: Beløp i mill. Regnskap Vedtatt budsjett Justert budsjett Prognose Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan DRIFT (netto utg.) Tiltak for eldre og særlig omsorgstrengend 0,4 0,1 0,1 0,1 Arbeidsmarkedstiltak * 23,3 27,0 27,0 27,0 28,7 28,7 28,7 28,7 Administrasjon og fellesfunksjoner 323,3 344,2 346,5 338,9 365,6 370,4 375,3 375,3 Sentrale forvaltningstjenester 7,1 6,1 6,1 7,6 6,3 6,3 6,3 6,3 Sentrale budsjettposter -60,2-60,2-60,2-60,2-60,2-60,2-60,2-60,2 Sum netto utgifter 293,9 317,2 319,6 313,5 340,3 345,2 350,0 350,0 * Utgifter til lærlinger regnskapsføres på de tjenesteområdene hvor de arbeider, men budsjetteres samlet på tjenesteområde 11 arbeidsmarkedstiltak. Tjenesteområdet er i tabellen samlet på en linje. INVESTERING (brutto utg.) Vedtatt budsjett 2010 (fra øk.pl.) Beløp i mill. Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Tiltak for eldre og særlig omsorgstrengende 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 Administrasjon og fellesfunksjoner 69,5 68,7 52,2 25,0 17,7 Sentrale forvaltningstjenester 0,1 Sum brutto utgifter 73,1 72,2 55,7 28,5 21,2 Investeringsutgiftene under administrasjon og fellesfunksjoner gjelder vårt behov for IKTinvesteringer. IKT-handlingsplan inneholder i 2011 investeringer på 68,7 mill med en driftskonsekvens på 22,7 mill. Prosjektene i IKT-HP gir en estimert gevinst for 2011 på 17 mill. Disse gevinstene kan deles i 2; de som gir oss redusert forbruk som for eksempel ny print-kopi løsning og gevinster som følge av lavere kostnad på nye avtaler for eksempel implementering av ny telefoniavtale. Om lag halvparten av gevinstene planlegges å hentes ut gjennom "cost +". 26

30 DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR FINANS, KONKURRANSE OG EIERSKAP Investeringen med 3,5 mill på tjenesteområde 03 gjelder utskifting av biler (minibusser) som benyttes av Byrådsavdeling for helse og omsorg til transport av eldre og funksjonshemmede, i hovedsak til og fra dagtilbud, (finansieres ved leieinntekt budsjettert på Innkjøpsseksjonen). Administrasjon Plangrunnlag Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) Bystyresak Mangfold i praksis Handlingsplan for rekruttering og inkludering av arbeidstakere med innvandrerbakgrunn Det er bevilget kr. 2,65 mill Bystyresak HR-strategi for Bergen Kommune Beskriver rammer, retningslinjer og resultatmål for kommunens HR-politikk Det er ikke bevilget midler til iverksetting. I saken er det anslått behov for 1 mill. til lederutviklingstiltak. Bystyresak Likestillingsmelding for Bergen kommune, Mål og strategier for å oppnå likestilling mellom kjønn. Det skal utarbeides felles handlingsplan for de ulike diskrimineringsgrunnlag i Dekkes innenfor ordinært driftsbudsjett. OVERORDNET MÅLSETTING FOR IKT, HR OG ØKONOMI: Hovedfokus i 2011 vil være å videreutvikle både arbeidsprosesser og organisering for å sikre økt kvalitet og reduserte kostnader. Felles konsernmål: Nærvær Øke arbeidsnærværet med 2 prosentpoeng i løpet av valgperioden til 92,1 % Medarbeidertilfredshet Gjennomsnittscore over 4,5 (resultat ,5) IKT - brukerundersøkelse Gjennomsnittscore 4,5 (resultat ,1) Økonomistyring (budsjettavvik og prognosekvalitet) Gjennomsnittscore 4 (resultat ,6). IKT Bruken av informasjons - og kommunikasjonsteknologi (IKT) i kommunal tjenesteproduksjon har økt kraftig de senere årene. IKT er et virkemiddel for å skape bedre, enklere og mer effektive tjenester i Bergen kommune. Gjennom økt fokus på arbeidsprosesser, vil en kunne skape positiv dynamikk og grunnlag for store effektiviseringsgevinster. Offentlige virksomheter har sin største utgiftsside knyttet til arbeidskraft og potensialet for forbedringer gjennom riktig bruk av teknologi, er derfor stort. 27

31 DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR FINANS, KONKURRANSE OG EIERSKAP IKT som virkemiddel gir nytteeffekter på en rekke områder. Ansatte og elever benytter IKT i langt større omfang enn tidligere, og de kommunale verdikjeder er i stor grad sammensatt og avhengig av en velfungerende teknologi. Bergen kommune yter en rekke døgnkontinuerlige tjenester til sine innbyggere, både tradisjonelle forvaltningstjenester innen eksempelvis helse og omsorg, og nyere tjenestetilbud knyttet til elektronisk dialog og innsynstjenester. Ansatte og innbyggere benytter IKT i et elektronisk samspill og forventer at alle løsninger er tilgjengelige hele døgnet (døgnåpen forvaltning). Det tradisjonelle skillet mellom hvem som gir hvilke tjenester til innbyggerne, er også på flere områder i ferd med å bli visket ut. Fokus kan med fordel flyttes enda mer i retning av tjenestenivå og -innhold, slik at en får økt presisjon i bruken av ressurser, samtidig som produksjonen av tjenestene effektiviseres. Seksjon for konkurranse og utvikling Seksjonen er basert på et overordnet mandat for å utvikle og effektivisere konsernet ved hjelp av IKT. Seksjonen har ansvar for å utarbeide og følge opp kommunens vedtatte IKT- strategi og årlige IKThandlingsplaner. Løpende driftsoppgaver er knyttet til virksomhetsutvikling, IKT- arkitektur, informasjonssikkerhet, integrerte elektroniske tjenester, system/avtaleforvaltning. Det pågår en prosess med å identifisere og klargjøre roller innenfor IKT-området for å sikre en helhetlig IKT-organisering i Bergen kommune. Satsingsområder Utarbeide, iverksette og følge opp målsetningene i kommunens overordnede IKT- strategi og løpende IKT-handlingsplaner, Videreutvikle bestiller leverandør modellen på IKT-området Bidra til god virksomhetsutvikling og virksomhetsstyring i Bergen kommune Være kommunens interne konsulentavdeling Lede arbeidet med å tilby fullverdige elektroniske tjenester og prosesser mellom kommunen, innbygger, næringsliv og organisasjoner Informasjonssikkerhet Seksjonen har i tillegg til de IKT- faglige ansvarsområdene systemeierskap for flere av konsernløsninger og tjenester. Dette gjelder blant annet sak-arkivsystem (BKSAK), balansert målstyring, kommuneportal, papirløs forvaltning, tjenestene arbeidsstasjon, telefoni og utskrift-kopi. Samhandling på IKT- området i kommunen og profesjonalisering av bestiller utfører modellen vil være viktige utfordringer i 2011, herunder arbeidet med servicenivå avtaler (SLA) IKT-drift IKT -drift er Bergen kommune sin driftsleverandør innenfor IKT-områet. Avdelingens skal levere konkurransedyktig forretningsteknologi som understøtter brukerne sine behov, herunder stabilitet, tilgjengelighet og tilfredsstillende kapasitet. Sikkerheten må vektlegges høyt, da kommunen har en rekke brukergrupper som arbeider med personsensitivt materiale. Innovasjon har blitt prioritert de siste årene, og gjør at IKT-drift kan tilby løsninger som er helt i samsvar med det som er vanlig i store private selskaper. IKT- drift har hatt utfordrende rammebetingelser de senere år. Konkurransesituasjonen har vært usikker, herunder aktiviteter knyttet til omgjøring til kommunalt aksjeselskap og kanskje på sikt full outsourcing. Rekruttering av spisskompetanse er utfordrende. 28

32 DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR FINANS, KONKURRANSE OG EIERSKAP Innkjøpsseksjonen Andre halvdel av vedtatt Innkjøpsstrategi ( ) med tilhørende handlingsplan skal iverksettes. Ny innkjøpsstrategi for vil bli utarbeidet. Elektroniske verktøy knyttet til konkurransegjennomføring, avtaleforvaltning og bestilling skal fullt ut tas i bruk. Innkjøpsseksjonen skal fortsatt ha fokus på kompetanse for innkjøpere og bestillere. Kompetansetiltak for resultatenhetsledere vil bli sterkere vektlagt, det samme gjelder oppfølging av avtalelojalitet og lojalitet til ehandel som obligatorisk bestillingsmetode for innkjøpsavtaler som er tilrettelagt for dette. Flere konkurranser, systematisk oppfølging av inngåtte kontrakter og måling av økonomisk effekt av gjennomførte anskaffelsesprosesser skal alle bidra til verdiskapning for konsernet. Mål for 2011 Verbal beskrivelse av mål Målemetode/ indikator Forrige resultat Tallfesting av mål for budsjettåret (2011) Tallfesting av mål innen utgangen av økonomiplan -perioden (2014) Følge opp vedtatt Innkjøpsstrategi og sikre at kommunen overholder Lov om offentlige anskaffelser. 1. Antall kunngjøringer både under/over 0,5 mill. på Doffin (database for offentlige anskaffelser - bare obligatorisk for kjøp over 0,5 mill. ) 2. Oppfølging av avtalelojalitet: alle enheter skal kjøpe fra rammeavtaler på områder der dette finnes I 2009 ble det kunngjort 263 anskaffelser på Doffin 1. Alle anskaffelser over 0,2 mill.skjer gjennom Doffin 2. Foreløpig ikke grunnlag for å tallfeste en målsetting for avtalelojalitet 1. Alle anskaffelser over 0,2 mill. skjer gjennom Doffin 2. Foreløpig ikke grunnlag for å tallfeste en målsetting for avtalelojalitet Gjennom bruk av ehandel oppnå enklere innkjøp, reduserte transaksjonskostnader og bedre oppfølging av rammeavtaler Statistikk fra Agresso på andel ehandel hos leverandører med katalog på den. Off. Markedsplassen Ca. 10 % 80 % av alle bestillinger til leverandører med elektronisk katalog på Markedsplassen, skal skje gjennom Agresso ehandel 100 % Arbeidsgiverområdet HR-seksjonen En hovedutfordring i 2011 er å videreføre iverksettingen av vedtatt HR-strategi for konsernet. HRstrategien gir rammer og føringer innenfor fokusområdene: Rekruttere og beholde - Ledelse - Omdømme. Det må sikres at kommunens verdier, Åpen, Kompetent, Pålitelig og Samfunnsengasjert, kommuniseres og innarbeides i hele organisasjonen. HR-seksjonens rolle i den forbindelse er å være rådgiver, lage verktøy og gi prosessbistand til byrådsavdelingene i deres arbeid med å gjennomføre HR-strategien lokalt. Gjennomføringen av HR-strategien representerer en betydelig økt aktivitet på konsernnivå innenfor medarbeiderutvikling og lederutvikling. I en situasjon der kommunens økonomi er anstrengt vil det 29

33 DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR FINANS, KONKURRANSE OG EIERSKAP være nødvendig å innføre egenandeler på kurs og samlinger. I saksfremlegget til ny HR-strategi er det estimert behov for 1 mill. kr til lederutvikling. Nærvær Nærværsprosjektet skal opprettholde sitt fokus for å oppnå målsettingen om å øke nærværet med 2 prosentpoeng i perioden I 2011 vil det bli satset på å legge til rette for god integrering av nærværsarbeidet på alle nivå i organisasjonen, slik at arbeidet med å utvikle godt og inkluderende arbeidsmiljø videreføres i sin helhet i linjen når nærværsprosjektet avsluttes. Vikarservice Vikarservice skal levere vikarer til de avdelinger i Bergen kommune som melder behov for vikar og som ikke dekkes av eksisterende innkjøpsavtaler på dette området. I 2011 vil den største utfordringen være å få nytt vikarsystem i drift, og å utarbeide hensiktsmessige samhandlingsrutiner mellom vikarservice og de enkelte avdelinger med vikarbehov. Nye personaladministrative systemer Innføringen av nytt HR-system, samt vikar og turnussystem fortsetter i De nye datasystemene legger til rette for mer effektive og helhetlige arbeidsprosesser, og skal sikre bedre overordnet styring og utvikling av hele HR-funksjonen. Det er betydelige utfordringer knyttet til både å rulle ut systemet, innføre nye arbeidsprosesser og sørge for god og tilstrekkelig opplæring av alle kommunens brukere slik at målsetningene oppfylles og gevinster kan realiseres. Mål for 2011 Verbal beskrivelse av mål Målemetode/ indikator Forrige resultat Tallfesting av mål for budsjettåret (2011) Tallfesting av mål innen utgangen av økonomiplanperioden (2014) Konsernmål: Systematisk kompetanseutvikling Leder- og medarbeiderutvikling er satt i system Møteplassene er etablert. 1. Felles-ledelse 2. Grunn-pakke 3. Leder-skole 4. Kursbørsen 2 samlinger i fellesledelse, 5 kurs i grunnpakke1 Lederskolen er startet Konsernmål: Å være en inkluderende arbeidsgiver Underveis-evaluering Mangfold i praksis er gjennomført Tiltakene i handlingsplanen Mangfold i praksis er iverksatt Nytt handlings grunnlag legges frem Konsernmål: Økt nærvær i Bergen kommune Konsernmål for sykefravær 9,9 % i ,9 % i 2011 Konsernmål: Økt medarbeidstilfredshet i Bergen kommune Konsernmål for Medarbeidertilfredshet 4,3 poeng ( av 6,0 mulige) 4,5 poeng 30

34 DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR FINANS, KONKURRANSE OG EIERSKAP Økonomisk styring Økonomiseksjonen har ansvar for overordnet budsjettering, økonomioppfølging, regnskap, finansforvaltning og økonomisk internkontroll i Bergen kommune. Seksjonen har et faglig ansvar for å sikre at kommunen har god løpende økonomisk styring og kontroll og skal på samme tid bidra til at arbeidsprosessene innenfor økonomiområdet er både effektive og av god kvalitet. Lønns og regnskapssenteret Senteret har ansvar for transaksjonstjenestene innenfor lønn og regnskap - og skal sørge for at tjenestene er både er effektive og av god kvalitet. Prosjekter for mottak av elektroniske faktura og innføring av nye HR-systemer inneholder klare ambisjoner om effektiviseringsmuligheter på lønns- og regnskapsområdet i 2011 og fremover. Mål for 2011 Verbal beskrivelse av mål Konsernmål: Utvikle og forbedre kommunens løpende økonomistyring Styrke den økonomiske internkontroll og risikostyring Målemetode/ indikator Kombinasjon av budsjettavvik og prognosekvalitet Handlingsplan Forrige resultat 3,6 poeng (av 6 mulige) Nytt mål Videreutvikle rutiner for gjennomføring og oppfølging av investeringsprosjekter Handlingsplan Nytt mål Tallfesting av mål for budsjettåret (2011) Tallfesting av mål innen utgangen av økonomiplanperioden (2014) 4 poeng 4,5 poeng Tiltak gjennomført i samsvar med handlingsplan Nye rutiner er innført og følges opp i samsvar med handlingsplan. Ny investeringsmo dul og anleggsmodul i Agresso er tatt i bruk. Virkemidler for å nå målene: Alle ledere har deltatt på konsernkurs i økonomiforvaltning Tett og god oppfølging fra økonomirådgiver Felles konsernkriterier for budsjettmodeller Kemneren Kemneren i Bergen flyttet i september 2008 sammen med Skatt Vest i Nonnesetergaten. Også i 2011 vil nye samarbeidsformer og bedre service til husets kunder være i fokus. Årsmålene til Kemneren i Bergen er i all hovedsak knyttet opp mot innfordringsarbeid og krav gitt av Skattedirektoratet. Hovedmålene er å opprettholde nivået for innfordring av skatter og avgifter med 99,9 % av forskuddstrekk 2011, 99,8 % av arbeidsgiveravgift 2010 og 99,5 % av etterskuddsskatt. 31

35 DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR FINANS, KONKURRANSE OG EIERSKAP Ettersynsfrekvensen skal være på 5 % av arbeidsgivermassen. Endringssaker på personlige skattytere, selskap og utbetaling av skatteoppgjør skal være à jour i henhold til de datoer gitt av Skattedirektoratet. Kemneren har en del pågående investeringer, blant annet nytt innfordringssystem for kommunale krav og det nasjonale skatteregnskapet Sofie. Målene med innfordringssystem er blant annet å øke innfordret volum av utestående krav. Forslag til driftsbudsjett for tjenesteområde 16 - Administrasjon: Beløp i mill. kr Regnskap Vedtatt budsjett Justert budsjett Prognose Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Sum utgifter 494,2 488,2 494,3 490,3 534,4 552,8 564,1 564,1 Sum inntekter -170,8-144,1-147,8-151,4-168,8-182,3-188,8-188,8 Netto utgift 323,3 344,2 346,5 338,9 365,6 370,4 375,3 375, Årlig endring Sum Vedtatt budsjett inneværende år 344,2 Rammeendringer uten aktivitetsendring Generell lønns- og prisstigning og inntektskrav 10,5 Helårsvirkn. av tiltak og justeringer i årets bud. -0,1 Organisatoriske endringer -0,9 Diverse 0,6 2,1 0,4 9,2 Sum Rammeendringer uten aktivitetsendring 10,1 2,1 0,4 9,2 Rammeendringer forøvrig Nye tiltak - driftskonsekvenser av investeringer 29,9 17,3 12,2-7,0 Engangstiltak 3,4-1,1-1,4-2,2 Effektivisering -17,0-8,5-1,5 Inntektsendring - utover generelt inntektskrav -5,0-5,0-5,0 Sum Rammeendringer forøvrig 11,3 2,8 4,4-9,2 Sum nettoramme 365,6 370,4 375,3 375,3 Investeringsbudsjett for tjenesteområde 16 - Administrasjon: Beløp i mill. kr Vedtatt budsjett 2010 (fra øk.plan) Beløp i mill. Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Prosjekter under IKT-Handlingsplanen 45,4 1,5 1,0 1,0 1,0 IKT-HP - Fagsystemer 16,7 16,3 11,2 6,7 3,0 IKT-HP - Fellestjenester 7,5 31,3 20,3 IKT-HP - Felles infrastruktur 7,5 11,0 10,0 9,0 IKT-HP - Integrerte el.tjenester 12,1 8,8 7,4 4,7 Sum brutto utgifter 69,5 68,7 52,2 25,0 17,7 IKT-HP består av flere prosjekter innenfor kategorien fagsystemer hvor fokuset er utvikling, videreutvikling og impementering av ulike systemer for Bergen kommune, for eksempel nytt innfordringssystem for kommunale krav hos Kemneren. IKT-drift har ansvaret for en rekke prosjekter som felles infrastruktur, f.eks. rullering av sentrale servere til elevnettet. I kategorien fellestjenester ligger prosjekter som gjelder felles løsninger for hele kommune, som for eksempel implementering av ny telefoniavtale. Handlingsplanen inneholder også prosjekter i kategorien integrerte tjenester som bl.a. omhandler en forenklet måte å kommunisere internt i kommunen og med innbyggerne, næringslivet og ulike organisasjoner. 32

36 DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR FINANS, KONKURRANSE OG EIERSKAP Sentrale forvaltningstjenester Tjenesteområdet omfatter Bergen overformynderi og diverse fellesposter. Bergen overformynderi OVERORDNET MÅLSETTING: Forvalte umyndiges midler, og midler tilhørende personer med hjelpeverge. Oppnevne verger og hjelpeverger, samt setteverger og settehjelpeverger. Føre tilsyn med forvaltning av verdier som bestyres av verger, hjelpeverger, og setteverger/settehjelpeverger. Plassere de midler en har til forvaltning i samsvar med reglene i vergemålsloven, med tilstrekkelig sikkerhet og tilfredsstillende avkastning. Sikre at forvaltningen av umyndiges og hjelpetrengendes tarv skjer i tråd med gjeldende regelverk. Utfordringer i tjenestene En opplever generelt økt etterspørsel og pågang etter overformynderiets tjenester. En vesentlig del i økningen i saksmengde kan tilskrives økning i antall asylsaker, der alle som oppgir å være under 18 år skal ha oppnevnt verge eller hjelpeverge dersom de kommer til landet uten verger; - enten fordi foreldrene er døde eller fordi man ikke kjenner deres oppholdssted. Flere eldre samt høyere levealder medfører også at stadig flere personer får behov for overformynderiets tjenester. Som landets nest største overformynderi oppleves en stor pågang fra mindre overformynderiet i ulike kommuner som vil rådføre seg i saker. Forvaltningsmassen utgjorde pr 31/12-09 ca 1,1 mrd., en økning på 20 % fra foregående år. En kan legge til grunn at økning i saksmengde og forvaltningsmasse vil fortsette i økonomiplanperioden, dog uvisst i hvilket omfang. Mål MÅL: - Konkurransedyktig avkastning på forvaltede midler. - Rente til innskyterne f.t. 3,50 % brutto og 3,29 % netto. Kommentarer til driftsbudsjettet Overformynderiet må tilpasse seg utviklingen, og forholde seg til økningen av lovpålagte oppgaver innen ansvarsområdet. Driftsrammen må tilpasses faktisk situasjon, og overformynderiet ser ikke realisme i å oppnå budsjettbalanse innenfor dagens ramme. Kjøp av juridisk bistand har økt jevnt de siste årene, og overformynderiet har ikke i tilstrekkelig grad fått budsjettmessig styrking av disse utgiftene. Økning i antall enslige mindreårige asylsøkere som bosettes i kommunen vil i stor grad gjenspeile økning i nevnte utgifter 33

37 DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR FINANS, KONKURRANSE OG EIERSKAP Øvrige opplysninger Avslutningsvis kan nevnes at Stortinget i mars d.å. vedtok ny vergemålslov. Når denne trer i kraft vil overformynderiets virksomhet bli overført fra kommunalt til statlig forvaltningsorgan (fylkesmannen). Det er ikke kjent når den nye loven vil gjøres gjeldende, men det er grunn til å tro at dette vil bli gjennomført i løpet av kommende økonomiplanperiode (tidligst i 2012). Forslag til driftsbudsjett for tjenesteområde 17 Sentrale forvaltningstjenester: Beløp i mill. kr Regnskap Vedtatt budsjett Justert budsjett Prognose Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Sum utgifter 14,5 9,5 9,5 10,0 9,8 9,9 9,9 9,8 Sum inntekter -7,4-3,4-3,4-2,4-3,5-3,5-3,5-3,5 Netto utgift 7,1 6,1 6,1 7,6 6,3 6,3 6,3 6, Årlig endring Sum Vedtatt budsjett inneværende år 6,1 Rammeendringer uten aktivitetsendring Generell lønns- og prisstigning og inntektskrav 0,2 Sum Rammeendringer uten aktivitetsendring 0,2 Rammeendringer forøvrig Nye tiltak - driftskonsekvenser av investeringer Sum Rammeendringer forøvrig Sum nettoramme 6,3 6,3 6,3 6,3 Det er ikke foreslått endringer i økonomiplanperioden. Arbeidsmarkedstiltak Tjenesteområde 11 omfatter arbeidsmarkedstiltak for prioriterte grupper, lønnsutgifter/tilskudd for kommunens lærlinger med tilhørende administrasjonsutgifter. Formålet med lærlingeordningen er å sikre rekruttering av kvalifiserte medarbeidere til førstelinjetjenesten, samt å ivareta Bergen kommunes samfunnsansvar for å utdanne til det generelle arbeidsmarkedet. Yrkesopplæringsavdelingen arbeider med inntak av lærlinger i 18 forskjellige fag. Hovedvekten av inntaket er innenfor helse- og oppvekstsektoren. Helsearbeiderfaget ble innført i I 2009 tok vi inn 60 lærlinger i Helsearbeiderfaget. Når tiltaket er fullt ut innført, planlegger kommunen 250 løpende lærekontrakter i dette faget (årlig inntak på 125). Dette for å bidra til utdanning av tilstrekkelig faglært kompetanse innen helse og omsorg. Utfordringen blir å utdanne tilstekkelig faglært kompetanse i helsearbeiderfaget. Dette for å møte de store utfordringene som etter hvert vil komme i denne sektoren. Mål for 2011 Verbal beskrivelse av mål Målemetode/ indikator Forrige resultat Tallfesting av mål for budsjettåret (2011) Tallfesting av mål innen utgangen av økonomiplanperioden (2014) Flere lærlinger blir i Bergen kommune etter endt læretid Undersøkelse 43 % 67 % 75 % 34

38 DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR FINANS, KONKURRANSE OG EIERSKAP Tallfesting av mål Tallfesting av innen utgangen av mål for økonomi- Verbal beskrivelse Målemetode/ budsjettåret planperioden av mål indikator Forrige resultat (2011) (2014) Økt rekruttering av lærlinger til helsearbeiderfaget Antall lærlinger Forslag til driftsbudsjett for tjenesteområde 11 Arbeidsmarkedstiltak: Beløp i mill. kr Regnskap Vedtatt budsjett Justert budsjett Prognose Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Sum utgifter 39,0 51,6 51,6 51,6 53,8 53,8 53,8 53,8 Sum inntekter -15,7-24,6-24,6-24,6-25,1-25,1-25,1-25,1 Netto utgift 23,3 27,0 27,0 27,0 28,7 28,7 28,7 28, Årlig endring Sum Vedtatt budsjett inneværende år 27,0 Rammeendringer uten aktivitetsendring Generell lønns- og prisstigning og inntektskrav 1,6 Sum Rammeendringer uten aktivitetsendring 1,6 Sum nettoramme 28,7 28,7 28,7 28,7 Utgifter til lærlinger regnskapsføres på de tjenesteområdene hvor de arbeider, men budsjetteres samlet på tjenesteområde 11. Utgifter og inntekter i 2009 som gjelder lærlinger og andre arbeidsmarkedstiltak er derfor samlet på dette tjenesteområdet. Det er ikke foreslått endringer i økonomiplanperioden Kommentar til driftsbudsjettet Nye tiltak gjelder innføringen av det nye helsearbeiderfaget, som fra og med 2008 er innarbeidet med 2,1 mill. årlig. Utgiftene er pt. antatt å øke med 3 mill fra 2009 og med ytterligere 7,6 mill fra og med Byrådsavdeling for helse og inkludering er f.o.m tilført 3 mill kroner og fra ,6 mill kroner til dekning av det økte behovet innen helsearbeiderfaget. Helsearbeiderfaget er et prioritert område, og dersom tilgangen på nye lærlinger er tilstrekkelig vil byrådet prioritere å finne ytterligere budsjettdekning, jfr. Målsettingen om økt antall lærlinger i helsearbeiderfaget beskrevet ovenfor. 35

39 FFOTO: RAGNHILD ØVERLAND ARNESEN Byrådsavdeling for helse og inkludering

40 DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG INKLUDERING BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG INKLUDERING Byråd: Christine B. Meyer (H) Kommunaldirektør: Finn Strand Byrådsavdeling for helse og omsorg har ansvar for følgende tjenesteområder: Barnevern Eldre og særlig omsorgstrengende Sosialtjeneste Helsetjeneste Skjenkesaker Tjenestetilbudet skal preges av høy kvalitet, tilrettelegging av målrettede tiltak og fokus på den enkelte bruker. Hovedutfordringen i denne planperioden blir fortsatt å tilpasse aktivitets- og utgiftsnivået til de økonomiske rammene og samtidig opprettholde et kvalitativt godt tjenestetilbud til den enkelte bruker. Innen de respektive tjenesteområder vektlegges følgende: Barnevern Videreutvikle samarbeidet mellom barneverntjenesten og andre instanser med tanke på å kunne hjelpe barna før problemene blir omfattende. Videreutvikle tiltaksarbeidet i barneverntjenesten med vekt på hjem- og nærmiljøarbeid. Videreutvikle inntaksarbeidet spesielt med tanke på gode kartlegginger og vurderinger slik at man bedre kan tilpasse tiltak og framtidige tiltaksevalueringer. Sikre en god samhandling med Bufetat. Videreutvikle internkontrollsystemet og kvalitetsutviklingsarbeidet. Sikre at lovkrav knyttet til tidsfrister, tiltaksplaner og tilsyn i fosterhjem ivaretas uten avvik. Sikre ivaretakelse av høy kompetanse hos saksbehandlere. Stabilisere eller redusere dekningsgraden av barnevernstiltak. Eldre og særlig omsorgstrengende Innføre en strengere prioritering av tjenester innenfor hjemmesykepleien og hjemmetjenestene. Dekke behovet for kvalifisert personell innen pleie- og omsorgstjenestene. Sterkere fokus på tiltak for demente. Videreutvikle tilbudet til psykisk syke barn Videreutvikle samhandlingen med spesialisthelsetjenesten. Øke effektiviteten innenfor tjenestene til utviklingshemmede og hjemmesykepleie. Øke fokus på økonomisk styring og kontroll. Redusere andel deltidsstillinger gjennom alternative turnusordninger. Sosialtjeneste Fremskaffe differensierte og tilpassede arbeidsrettede tiltak i samarbeidet i Nav. Prioritere tett, differensiert og utadrettet oppfølging av flere brukere. Aktiv oppfølging av partnerskapet i Nav med sikte på effektive samarbeidsformer og saksbehandlingsrutiner. Videreutvikling av kvalifiseringsprogrammet. 38

41 DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG INKLUDERING Fremskaffing av flere kommunale boliger. Reduksjon i bruken av midlertidig botilbud, tilby flere oppfølging i egen bolig. Færre ungdommer med sosialhjelp som hovedinntekt, og minimal bruk av midlertidige botilbud for ungdom. God kompetanse og økt kapasitet i gjeldsrådgivningen. Sikre økt grad av brukermedvirkning på alle nivåer i sosialtjenesten. Fokusere på brukernes potensial for kvalifisering til arbeidsliv og utdanning. Utvikle kostnadseffektive rutiner for økonomisk saksbehandling. Helsetjeneste Videreutvikle samhandlingen med spesialisthelsetjenesten. Utvikle arbeidet med habilitering og rehabilitering. Ha fokus på det forebyggende arbeid blant barn og unge. Øke kapasiteten i fastlegeordningen i samsvar med befolkningsøkningen. Rusarbeid Øke vektleggingen av rusforebyggende tiltak. Etablere Rusakutt. Øke antallet deltakere i Legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Vektlegge tiltak som kan bidra til habilitering og rehabilitering av rusavhengige. Gi flere brukere med sammensatt problematikk (rus/psykiatri/bostedsløshet/) systematisk oppfølging med sikte på økt verdighet og livskvalitet, herunder tilbud om individuell plan. Integrering av innvandrere Økt arbeidsdeltagelse og selvstendighet for flyktninger og innvandrere. Sikre likeverdige tjenester til brukere med innvandrerbakgrunn. Øke kompetanse hos tjenesteansatte om målgruppen med særskilte behov. Gjennomføre holdningsskapende arbeid mot rasisme og diskriminering. Tallmessig oppsummering for politikkområdet: Beløp i mill. Regnskap Vedtatt budsjett Justert budsjett Prognose Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan DRIFT (netto utg.) Barnehage og skole 3,6 3,6 3,6 3,6 3,6 3,6 3,6 3,6 Barneverntjeneste 395,4 368,3 371,9 392,4 377,4 377,4 377,4 377,4 Tiltak for eldre og særlig omsorgstrengend 3 624, , , , , , , ,2 Sosialtjeneste 711,0 753,9 772,3 764,4 758,5 750,3 750,3 750,3 Helsetjeneste 371,7 359,4 359,8 361,3 384,5 384,0 384,0 384,0 Kultur 0,0 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 Administrasjon og fellesfunksjoner 43,0 41,5 41,5 42,5 43,3 43,3 43,3 43,3 Sentrale forvaltningstjenester -0,1 0,3-0,8-1,3 0,3 0,3 0,3 0,3 Sentrale budsjettposter -7,1-8,3-8,3-8,3-8,3-8,3-8,3-8,3 Sum netto utgifter 5 141, , , , , , , ,3 39

42 DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG INKLUDERING INVESTERING (brutto utg.) Vedtatt budsjett 2010 (fra øk.pl.) Beløp i mill. Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Tiltak for eldre og særlig omsorgstrengende 398,6 145,0 10,0 46,0 0,0 Sosialtjeneste 5,2 5,0 5,0 0,0 0,0 Helsetjeneste 0,5 0,3 0,0 0,0 0,0 Sum brutto utgifter 404,3 150,3 15,0 46,0 0,0 Barneverntjeneste Barneverntjenesten skal bidra til gode oppvekstforhold for barn og unge. Lov om barneverntjenester er det juridiske grunnlaget for tjenestens virksomhet. De viktigste arbeidsoppgavene er å undersøke hvordan tilmeldte barn best kan hjelpes og iverksette tiltak for barn og foreldre, eventuelt sørge for at barn får gode og trygge oppvekstforhold ved plassering i fosterhjem eller barnevernsinstitusjon. Barneverntjenesten i Bergen består av 8 bydelsbarneverntjenester, samt døgnåpen beredskap ved Barnevernvakten. Barnevernvakten har inngått samarbeid med omegnskommunene Askøy, Fjell, Sund, Øygarden og Os. Barneverntjenestens visjon er Trygge barn - ansvarlige voksne. Utfyllende informasjon om utvikling av tjenesten finnes i følgende plangrunnlag: Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) Bystyresak 69/06 rulleres Handlingsplan Vold mot kvinner og barn. Bystyresak 225/08 Rekrutterings- og kompetanseplan for barneverntjenesten i Bergen Bystyresak 228/08 Kommunikasjonsstrategi for barnevernet Byrådssak 291/10 Statusrapport for barneverntjenesten i Bergen Handlingsplan som omhandler strategier for reduksjon av vold i nære relasjoner. Handlingsplan som omhandler strategier for kompetanseutvikling i barneverntjenesten Handlingsplan som omhandler strategier for økt åpenhet mellom barneverntjenesten og brukere/befolkningen. Resultatoppfølgingsdokument med fokus på utvikling og utfordringer i tjenesten. Ingen kostnader utover vedtatt budsjett Ingen kostnader utover vedtatt budsjett Ingen kostnader utover vedtatt budsjett Ingen kostnader utover vedtatt budsjett OVERORDNET MÅLSETTING: Hjelpetiltak skal fortrinnsvis være hjem- og nærmiljøbaserte og virke utviklingsfremmende for barna. Barn som ikke får dekket sine omsorgsbehov hjemme skal tilbys kvalitativt gode plasseringstilbud. Utfordringer i tjenestene Det har vært en vekst på 1,5 % i antall barn med tiltak fra barneverntjenesten i Dekningsgraden, det vil si andelen av barnebefolkningen som mottar tjenester fra barnevernet, er imidlertid stabil på 4,3 %. Antall meldinger og gjennomførte undersøkelser økte med 5 % fra 2008 til Det er veksten i igangsatte tiltak og lengden på tiltakene som fører til det økonomiske presset i tjenesten. 40

43 DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG INKLUDERING Utviklingen i Bergen har likevel vært innholdsmessig i tråd med vedtatte strategier de siste 5 årene. Det har vært en vridning av innsatsen i retning av økt tilbud til familier som mottar omfattende hjemog nærmiljøbaserte tjenester. Tjenesten har stabilisert antall barn med behov for omsorgstilbud utenfor familien. De fleste barn og unge som er under barneverntjenestens omsorg, bor i fosterhjem. Hovedutfordringen framover er å stabilisere andelen barn med behov for tiltak fra barnevernet samtidig som tjenesten må komme inn i sakene før problemene blir for store. For å stoppe en eventuell negativ utvikling for det enkelte barn, må kvaliteten i tiltakene sikres blant annet gjennom utvikling av tiltak og metoder som kan gi varig endring og utvikling for barnet. Tjenestene er opptatt av å redusere både omfang og varighet av midlertidige plasseringer. Statustallene viser at bruken av akutt- og midlertidige plasseringer er forholdsvis stabil. Det er fortsatt stor oppmerksomhet rundt avdekking av situasjoner hvor barn og unge utsettes for overgrep, vold eller er vitne til vold i nære relasjoner. Det hører til barneverntjenestens primæroppgaver å foreta en sikkerhets- og risikovurdering av barnets situasjon når slike forhold avdekkes og eventuelt politianmeldes. Dersom barn må flyttes ut fra familien, må det sikres en ny stabil omsorgssituasjon så raskt som mulig. Det er også en utfordring å gi et helhetlig og kvalitativt godt tilbud til barn med behov for tjenester hjemlet i flere lovverk. Dette gjelder spesielt barn med utviklingshemming eller psykiske vansker og som lever i en vanskelig familiesituasjon. Ulikheter i levekår gjenspeiles i barneverntjenestenes brukergruppe. Ressursbehovet settes inn i områder med svakere levekår. Disse områdene har en høyere dekningsgrad og en høyere personelltetthet enn områder med bedre levekår. På bakgrunn av ovennevnte utfordringer ønsker byrådet å holde fast ved følgende strategier: Videreutvikle det tverrfaglige forebyggende arbeidet slik at behovet for omfattende barneverntjenester reduseres. Omorganisere det tverrfaglige arbeidet for å sikre at barn med behov for koordinerte tjenester, det vil si tjenester fra flere forskjellige lovverk, samlet sett får tjenester tilpasset sine behov. Fokus på tidlig innsats slik at barnas problemer ikke forsterkes. Kvalitetsutvikle tiltak i hjem og nærmiljø slik at behovet for å plassere barn utenfor familien holdes på et lavt nivå eller reduseres ytterligere. Rette oppmerksomheten mot akuttplassering av barn i institusjon, med tanke på gode sikkerhetsvurderinger og forutsigbarhet for barna. Styrke / videreutvikle barneverntjenestens metodekompetanse. 41

44 DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG INKLUDERING Mål for 2011 Verbal beskrivelse av mål Målemetode/indikator Forrige resultat (2009) Tallfesting av mål for budsjettåret (2011) Tallfesting av mål innen utgangen av økonomiplanperioden (2014) Barneverntjenesten skal sikre tidlig innsats i sakene slik at barns problemer ikke blir omfattende før tiltak verksettes. Andel av alle meldinger til barneverntjenesten som gjelder barn i aldersgruppen 0-6 år. 34 % 35 % 40 % Øke andel barn som mottar utviklingsstøttende tiltak i hjemmet. Andel barn som mottar utviklingsstøttende tiltak i hjemmet. 37 % i 2008 (ikke målt i 2009 pga avvikling av avtale med Bufetat og kommunal drift fra 2010). 45 % 45 % Barn som er under offentlig omsorg skal fortrinnsvis vokse opp i et godt fosterhjem. Andel barn under omsorg som bor i fosterhjem. 91 % av barn under omsorg bodde i fosterhjem pr Over 90 % av barn under omsorg skal bo i fosterhjem pr Over 90 % av barn under omsorg skal vokse opp i fosterhjemstiltak. Dekningsgraden skal stabiliseres eller reduseres. Andel barn med barnevernsvedtak av barnebefolkningen. Dekningsgraden var i ,3 %. Dekningsgraden skal ikke overstige 4,3 %. Dekningsgraden skal ikke overstige 4,3 %. Virkemidler for å nå disse målene: Det pågår et arbeid med tjenesteutvikling og omorganisering av det forebyggende helsearbeidet og det samlede hjelpetiltaksarbeidet for barn og unge. Oppgave- og ansvarsfordeling skal sikre gode forebyggende strategier samt effektiv og koordinert bruk av kommunens samlede ressurser til målgruppen. Tiltaksarbeidet for de barna som har behov for tjenester etter flere lovverk skal koordineres. I tillegg vil kommunen satse på en videre implementering av en PMTO 1 en veiledningsmetode for håndtering av atferdsvanskelige barn, samt TIBIR 2 som er et program for forebygging og behandling av atferdsvansker hos barn som ikke har vedtak fra barneverntjenesten. Programmet består av ulike deler som til sammen representerer en helhetlig innsats for å forebygge og avhjelpe atferdsvansker hos barn. Metoden er under implementering i Fyllingsdalen. I 2011 vil det bli satt i gang implementering av denne modellen i Ytrebygda. Kommunen trenger kunnskap om arbeidet knyttet til tidlig intervensjon ivaretar barnas og familienes behov på en tilfredsstillende måte. Arbeidet med Modellkommuneforsøket, et samarbeidsprosjekt hvor formålet er å styrke innsatsen rettet mot barn under 6 år som bor med rusmisbrukende og / eller psykisk syke foreldre, skal videreutvikles. Kommunen innfører nye kartleggings- og evalueringsverktøy knyttet til undersøkelser og oppfølgingsarbeid. 1 PMTO = Parent Management Training Oregon 2 TIBIR = Tidlig Innsats for Barn I Risiko 42

45 DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG INKLUDERING Tiltaksarbeidet ved familieveiledningssentrene skal videreutvikles, og de må følges tett opp med tanke på effektvurdering og ressursbruk. Ressursmobilisering i barnets familie, nettverk og øvrige hjelpetjenester er et viktig virkemiddel for å bedre situasjonen omkring det enkelte barn. Det vil fortsatt bli satset på å øke bruken av metoden familieråd. Det skal fortsatt arbeides med tidlig avdekking av vold og overgrep mot barn og unge. Tiltak, metoder og rutiner knyttet til dette arbeidet, skal videreutvikles. Det arbeides med etablering av Alternativ til vold (ATV) i Bergen. Samarbeid med statlig barneverntjeneste (Bufetat) skal videreutvikles gjennom deltakelse i felles utviklingsprosjekt innen fosterhjemsarbeid, institusjonsarbeid, akuttarbeid og utredningstilbud ved foreldre- og barnsentrene. Det er et klart mål å unngå situasjoner der barn blir skadelidende som følge et dårlig samarbeid mellom Bufetat og kommunens barneverntjeneste. Det vil være spesielt viktig å arbeide for at barn som må plasseres utenfor sin familie ikke utsettes for utilsiktede flyttinger. Arbeidet med internkontroll og fokus på strategier for å lukke avvik i henhold til lovpålagte tidsfrister, tiltaksplaner og tilsyn skal fortsatt prioriteres. Forslag til driftsbudsjett for tjenesteområde 2 Barneverntjeneste: Beløp i mill. kr Regnskap Vedtatt budsjett Justert budsjett Prognose Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Sum utgifter 433,0 392,2 399,0 419,5 402,2 402,2 402,2 402,2 Sum inntekter -37,6-23,9-27,1-27,1-24,4-24,4-24,4-24,4 Netto utgift 395,4 368,3 371,9 392,4 377,8 377,8 377,8 377, Årlig endring Sum Vedtatt budsjett inneværende år 368,3 0,0 0,0 0,0 Rammeendringer uten aktivitetsendring Generell lønns- og prisstigning og inntektskrav 11,1 0,0 0,0 0,0 Helårsvirkn. av tiltak og justeringer i årets bud. 0,4 0,0 0,0 0,0 Diverse -2,0 0,0 0,0 0,0 Sum Rammeendringer uten aktivitetsendring 9,5 0,0 0,0 0,0 Sum nettoramme 377,8 377,8 377,8 377,8 Eldre og særlig omsorgstrengende Målgruppen er personer som for kortere eller lengre tid har behov for pleie og omsorgstjenester. Den største gruppen er eldre, men andre viktige grupper er utviklingshemmede, funksjonshemmede og personer med psykiske lidelser. Tjenestene gis i form av hjemmetjenester (hjemmesykepleie, praktisk bistand), støttekontakt, dagsenter, avlastning, institusjonstjenester, tjenester i bofellesskap eller andre boliger med heldøgnsbemanning, samt ordningen med brukerstyrt assistent og omsorgslønn. 43

46 DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG INKLUDERING Tjenesteområde 3 består av følgende budsjettelementer og tilhørende netto budsjettbeløp pr tjeneste: Beløp i mill. Aldersinstitusjoner Hjemmesykepleie 124 Tjenester til utviklingshemmede 919 Psykiske helsetjenester 231 Forvaltning *) 703 Annet 37 Sum *) av dette er ca 650 mill kr i aktivitetsbasert finansiering av hjemmesykepleie og hjemmehjelp Utfyllende informasjon om utvikling av tjenestene er å finne i følgende plangrunnlag: Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) Bystyresak 41/07 Plan for psykisk helsearbeid i Bergen kommune Bystyresak 117/07 Plan for videreutvikling av pleie og omsorgstjenestene (Omsorgsplanen). Tiltak innen psykisk helse Strategier og utvikling innenfor pleie og omsorgstjenestene. Samlet kostnad planvedtak og til disposisjon kr. 182 mill. (= samlet statlig tilskudd fra Opptrappingsplanen for psykisk helse). Samlet kostnad planvedtak 255,7 mill. i perioden. Til disposisjon t.o.m 2013 medregnet tidligere bevilgninger 83,9 mill. Bystyresak 138/08 Plan for personer med fysisk funksjonsnedsettelse. Plan for utvikling av tjenestene til personer med fysisk funksjonsnedsettelse. Ingen kostnader utover vedtatt budsjett Nye boligprosjekter realiseres når det er økonomisk mulig, og forutsetter bruk av allerede budsjetterte driftsmidler. Bystyresak 140/08 Kompetansesenter for demente og korttidssykehjem i Fyllingsdalen. Bystyresak 41/09 Sykehjem i Bergen - bedre bruk av korttidsplasser. Bystyresak 73/09 Fritt brukervalg av hjemmesykepleie. Bystyresak 224/09 Brukerundersøkelser i alders og sykehjem. Nytt senter for korttidsplasser (erstatter Sykehuset Florida) og rehabilitering, og kompetansesenter for demente (herunder plasser som i dag kjøpes fra Olaviken alderspsykiatriske sykehus). Strategier for bedre bruk av korttidsplasser. Innføring av fritt brukervalg av hjemmesykepleie. Resultater av brukerundersøkelser. Samlet kostnad planvedtak (drift): 119,5 mill. Til disposisjon (inkl. overføring fra avviklede aldershjem forutsatt i vedtatt økonomiplan ): 112,1 mill). Ingen kostnad utover vedtatt budsjett Ingen kostnad utover vedtatt budsjett Ingen kostnader utover vedtatt budsjett Bystyresak 243/09 Ekstern evaluering av tjenesteområde 3 Eldre og særlig omsorgstrengende rapport og plan for rapportering. Tiltaksplan for å oppnå budsjettbalanse. 44

47 DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG INKLUDERING Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) Bystyresak 59/10 Evaluering av trygghetssykepleieordningen i Bergen kommune. Bystyresak 74/10 Rullering av tiltak for utviklingshemmede i Bergen kommune. Byrådssak 206/10 Melding om statlige systemtilsyn med helse- og omsorgstjenestene. Bystyresak 293/10 Tiltak for demente rullering av plangrunnlag. Bystyresak høsten 2010 Melding om kvalitetskrav og kvalitetsoppfølging på tjenesteområdet for utviklingshemmede. Evaluering av tiltak opprettet i Rullerende handlingsplan for tjenestene til utviklingshemmede i Bergen kommune. Oversikter statlige tilsyn med virksomheten. Rullering av tidligere plangrunnlag. Tilbakemeldinger om kvalitet i tjenestene. Ingen kostnad utover vedtatt budsjett Utover vedtatt budsjett og økonomiplan omhandler saken behov for utbygging av boliger for utviklingshemmede. Ingen kostnad utover vedtatt budsjett Ingen kostnad utover vedtatt budsjett Ingen kostnad utover vedtatt budsjett OVERORDNET MÅLSETTING: Den overordnede målsettingen er å sikre at alle som er avhengig av praktisk hjelp og bistand, og ikke kan ta omsorg for seg selv eller som har behov for nødvendig helsehjelp i form av pleie og omsorg, rehabilitering og hjelp til å gjenvinne ferdigheter, får dette på en kostnadseffektiv måte. Utfordringer i tjenestene Generelt Den største utfordringen er knyttet til det å tilpasse løpende aktivitetsnivå til budsjettrammen. Bystyret behandlet i 2009 sak om ekstern gjennomgang av utgiftene og aktiviteten knyttet til dette tjenesteområdet. I saken pekte byrådet på at Bergen kommune gir tjenester til flere enn i andre store kommuner, og anbefalte derfor at personer med omfattende bistandsbehov prioriteres høyt, mens de med lavt bistandsbehov i større grad bør henvises til andre ordninger. Videre pekes det på at effektiviseringspotensialet i tjenestene må tas ut, samt at det må etableres en organisering av virksomheten i stort som sikrer bedre styring. Som oppfølging av denne saken det gjort slike grep: Innsatsstyrt finansiering er innført for hjemmesykepleien. Bystyret vil få tilbakemelding om virkningen våren Det arbeides med aktivitetsbasert fordeling av ressurser til tjenester for utviklingshemmede. Det er etablert en etatsmodell for hvert av områdene hjemmetjenester, institusjonstjenester, tjenester til utviklingshemmede og forvaltning. Etatene er opprettet fra 1. juni Lederkravene er skjerpet i forhold til de økonomiske styring av tjenestene. Det arbeides kontinuerlig med forvaltningspraksis og større likhet / prioritering i tjenestetilmålingen. Dette arbeidet vil få større effekt ved etablering av den ny etatsmodellen. Det arbeides målrettet for at brukene skal få aktiv hjelp til selvhjelp og kunne bevare sine ferdigheter. Rapporteringsrutiner og driftsoppfølging er styrket. Nærværet har økt. I 2. kvartal 2010 økte nærværet med 1,2 % - poeng sammenlignet med samme periode i fjor. 45

48 DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG INKLUDERING Som følge av de store budsjettutfordringene vil tjenestene stå overfor store omstillingskrav i tiden framover. Tiltak som er utenfor, eller i ytterkanten av det kommunale ansvarsområdet, vil bli avviklet eller redusert. Nye tiltak må finansieres innenfor gjeldende budsjettrammer. Samtidig står en overfor utfordringer i forhold til det å få til gode brukertilpassede og fleksible tjenester. Forventninger fra brukere, pårørende og samarbeidspartnere er økende. Aktiviteten både i hjemmesykepleien og for utviklingshemmede har vist en sterk vekst gjennom de siste årene. Det er særlig brukere under 70 år som trekker større andeler av ressursene enn tidligere. Dette har sammenheng med ønsket om å bo hjemme med alvorlig/kronisk sykdom, og at den teknologiske og medisinske utviklingen gir større muligheter for dette. I tillegg kommer at utskrivninger fra sykehusene skjer raskere nå enn tidligere. Antall institusjonsplasser, og fordelingen av dem, har nå stabilisert seg etter det mangeårige utbyggingsprogrammet for sykehjemmene. Utfordringen videre er å få til en mer differensiering og mer målrettet bruk av plassene. Særlig i tjenestene for utviklingshemmede har det vært en betydelig kostnadsvekst. Det arbeides på alle nivå målrettet med å justere tildelingsnivået for tjenester, samt effektivisere driften. Opptrappingsplanen for psykisk helse, med særskilt finansiering av nye tiltak, ble avsluttet i Nye avtaler med Helse Bergen har ført til at kommunen må ta på seg ansvar for flere brukere som tidligere har fått sine tjenester fra spesialisttjenesten, uten at kommunens økonomiske rammer er tilført nye ressurser for å håndtere dette. Viktige strategier fra Bystyresak 117/07 om videreutvikling av pleie- og omsorgstjenestene videreføres: Den tidligere vedtatte strategien om utvikling av flere trinn i omsorgstrappen videreføres. Det skal fortsatt satses på en kombinasjon av hjemmetjenester og institusjonstjenester. Primært må en når økonomisk ramme tillater det satse på kapasitetsøkning av de lavere trinnene i omsorgstrappen. Kvalitetsarbeidet følger de prinsipper som er lagt til grunn i bystyresak 330/05. Brukerundersøkelser er avholdt etter oppsatte intervaller, og resultater er lagt frem for politiske organ. Drifts- og kvalitetsoppfølging overfor private utøvere både institusjoner og hjemmetjenester gjøres regelmessig, og etter oppsatte maler. Det har over flere år vært satset spesielt på sikkerhet i legemiddelhåndteringen. Opplæringen har stått i fokus, og ordninger med skriftlige fullmakter til omsorgsarbeidere, hjelpepleiere og ufaglærte som tar del i disse oppgavene er innført. Kommunen har igangsatt et omfattende prosjekt med omlegging til multidose (ferdig pakkede medisiner fra apotek), der siktemålet er forenkling av arbeidsprosesser, bedre kvalitet og enkelhet for bruker. Prosjektet, som er delvis basert på statlige tilskudd, ferdigstilles tidlig i 2011 og vil ha nasjonal overføringsverdi. Det har vært en større satsing på opplæring og rutiner omkring ernæring og mistanke om underernæring. Det har primært vært satset i institusjonene, men det vil nå bli satt i gang tilsvarende opplegg for hjemmetjenestene. Det vil også bli satt i gang større arbeider når det gjelder pasientjournal og dokumentasjon. 46

49 DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG INKLUDERING Det er organiserte faglige nettverk innen store områder som demensomsorgen og kreftomsorgen, begge i samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Det er igangsatt en rekke utviklingsarbeider i samarbeid med undervisningssykehjemmet, de nyetablerte undervisningshjemmetjenestene, samt høyskoler og universitet. Det er fra 2009 inngått nye samarbeidsavtaler med sykehusene. Som en del av disse avtalene er det utarbeidet nye retningslinjer for hvordan det faktiske samarbeidet skal skje på ulike nivåer. Ordningen med at kommunen betaler for ferdigbehandlete pasienter er opphørt som følge av den nye avtalen. Erfaringene så langt viser at pasientflyten mellom sykehusene og kommunen fungerer godt. Institusjoner og hjemmetjenester Ordningen med brukervalg for hjemmesykepleie ble innført 1. mars Det er en videreføring og utvidelse av det frie brukervalget innenfor praktisk bistand hushold (hjemmehjelp). Dette innebærer at brukeren selv kan velge mellom privat og kommunal leverandør av tjenesten. Ordningen med private leverandører er basert på konkurranse om kvalitet, og har derfor ingen direkte økonomiske effekter på kort sikt. Byrådet vil innføre en tjenestekonsesjon for ordningen med brukerstyrt personlig assistanse. Her har det vært en tilnærmet monopolsituasjon til nå, med prisen gitt fra leverandør. Det er nå kommet flere aktuelle leverandører på markedet, og ordningen vil derfor bli iverksatt i tråd med regelverket for offentlige anskaffelser. Volumet på tjenesten har vært i sterk vekst de seneste årene, og det vil på denne bakgrunn bli gjennomført en strengere vurdering av utmålingen i det enkelte tiltak. Det er i 2010 etablert en funksjon for undervisningshjemmetjenester kompetansesenter for hjemmetjenestene. Funksjonen vil ha formelt samarbeid med Løvåsen undervisningssykehjem og det statlige Senter for omsorgsforskning, Vest. Som et utgiftsbesparende tiltak og med referanse til Oppgavemeldingen (bystyresak ) foreslås en reduksjon på 5,0 mill. i helårsvirkning i budsjettrammen for miljøstillinger i serviceboligene. Årsvirkningen i 2011 vil være 1,0 mill. Det er under planlegging ett omsorgsboligprosjekt i økonomiplanperioden (Omsorg +) med sikte på ferdigstilling innen Dette blir lokalisert sentralt i Fyllingsdalen. Omsorgssenteret vil bestå av 50 omsorgsboliger for eldre, 10 omsorgsboliger for funksjonshemmede og et fellesområde med aktivitetsog oppholdsrom. Senteret skal ha heldøgnsbemanning. Tiltaket vil komme til delvis erstatning for avviklede aldershjemsplasser. På demensområdet er det flere vedtatte planer. Det er etablert hukommelsesteam i alle bydeler. Disse er realisert som del av hjemmesykepleien sitt ansvarsområde, og arbeider tett opp mot fastlegene og Olaviken alderpsykiatriske sykehus. Planleggingen av innholdet i det nye kompetansesenteret i Fyllingsdalen starter opp i Revidert plangrunnlag for demente ble lagt frem for bystyret våren Bergen er utpekt som utviklingskommune i forhold til dagsentra for demente / "grønn omsorg" dvs. dagtilbud og avlastning på gård. Tiltakene er nå etablert, og utvikles i samarbeid med Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. 47

50 DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG INKLUDERING Som oppfølging av bystyresak 243/09 om ekstern gjennomgang av tiltak for eldre og særlig omsorgstrengende ønsker byrådet å iverksette tiltak for å effektivisere hjemmetjenestene: Aktivitetsbasert finansiering. Penger følger brukeren. Bemanningen skal hele tiden justeres i samsvar med den vedtatte aktivitet. Innstramming av vedtakspraksis, der de mest hjelpetrengende skal prioriteres. Nattjenesten blir gjennomgått med sikte på effektivisering og samordning. Samordning av servicemannstjenesten, vurderer opp mot virksomheten til Hjelpemiddelhuset. Jobbe smartere og frigjøre midler til mer brukerrettet tid og større effektivitet; o Kjøpe ferdigpakkede medisiner fra apotek (multidose). o Innføre bruk av elektroniske nøkkelsystemer. o Ta i bruk forbedrede telefonløsninger og mer automatiserte systemer for arbeidsfordeling og logistikk. o Ta i bruk mobile dataløsninger. Noen av tiltakene er forbundet med investeringer (nøkler, data), som er nødvendige for å få til innsparinger på driftsbudsjettet. Det er gjort en vurdering av nattjenesten i hjemmetjenestene. Den foreslås sentralisert og organisert i egen enhet. Det vil bli foretatt en samordning og utjevning av servicemannsordningen, sammenholdt med de oppgavene som i dag ligger til Hjelpemiddelhuset. Byrådet foreslår at alle skal betale for hjemmetjenester. Av de store byene er det i dag kun Bærum og Bergen kommuner som ikke tar egenbetaling for brukere med inntekt under 2G. Det foreslås egenandel for disse på kr. 50 pr mnd. Dette er fremdeles godt under det statlig fastsatte utgiftstaket på 160 kroner pr måned, og lavere enn i de aller fleste andre store byene. Det legges videre opp til en økning i de andre inntektsgruppene, og fortsatt skjerming av storforbrukere (utgiftstak). Byrådet vil videre søke å få til en ordning der kommunen får betalt for bomturer dersom tjenestene ikke har fått beskjed om fravær og lignende. Er brukeren uforskyldt i slik manglende melding skal det ikke tas betaling for bomturer. Det vises for øvrig til oversikten med forslag til avgifter og egenbetalinger i Kommunen yter betydelige tilskudd til frivillige organisasjoner og lag. Byrådet foreslår å redusere omfanget av denne tilskuddsordningen innenfor dette politikkområdet med 1,4 mill årlig. Det forslås imidlertid å styrke tilskuddet til Prosjekt treningskontakter i regi av Hordaland Idrettskrets. Prosjektet rekrutterer personer og gir dem opplæring i hvordan fysisk trening kan tilrettelegges individuelt for mennesker med psykiske problemer og rusproblemer. Disse ansettes og avlønnes som støttekontakter i Bergen kommune og gir denne tjenestene en kvalitativt nytt innhold som betyr mye for brukerne. Her er både den personlige relasjonen viktig, men også verdien av å komme i bedre form og kanskje på sikt kunne delta i grupper som drives med fysisk trening, slik at den individuelle tilretteleggingen ikke er så viktig. Prosjekt treningskontakter er en god måte å jobbe sammen på tvers av fag og etatsgrenser. Tiltak for bedre bruk av institusjonsplassene med fokus på kvalitet og effektivitet er i gang. Det er viktig at den beste og nyeste bygningsmassen brukes til beboere med langtidsopphold, mens kravene 48

51 DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG INKLUDERING til god bygningsmasse ikke betyr like mye for de som har korttidsopphold. Det arbeides kontinuerlig med å få en differensiering av kapasiteten i samsvar med behovet for ulike typer plasser. Utfordringene fremover er å få til avdelinger som er spesielt innrettet i forhold til personer med rusproblem, utagerende atferd og psykiatriske lidelser. Målsettingen i 2010 om 20 % bruk av institusjonsplassene til korttidsopphold er tilnærmet oppnådd. Antall legetimer i sykehjemmene er økt i samsvar med tidligere bystyrevedtak. En viktig del av korttidsoppholdene er de som rettet inn mot rehabilitering. Byrådet har i gjeldende plangrunnlag pekt på nødvendigheten av å ha på plass faglig gode rehabiliteringsavdelinger i alle bydeler. Det er nå utarbeidet standarder for slike opphold, og samarbeidet med hjemmetjenestene i oppfølgingen er strukturert. Byrådet satser på aktivitets- og kulturtilbudene til pleie og omsorgstrengende. Gjennom den kulturelle spaserstokken tilbys ulike profesjonelle kulturtiltak primært på institusjonene, men også for hjemmeboende og i omsorgssentre. Stillinger som musikkterapeut er nå etablert. Kompetansesenteret for demente og korttidssykehjem i Fyllingsdalen er under realisering og vil stå ferdig i 2012 (bystyresak 140/08). Det vil bli etablert i alt 129 plasser, lokalisert til tidligere Fyllingsdalen sykehjem. Funksjonene for korttid/rehabilitering på i alt 96 plasser vil bli etablert i det tidligere hovedbygget, mens kompetansesenteret for demente vil bli lokalisert i et nybygg. Korttidsplassene er erstatningsplasser for dagens virksomhet ved Florida sykehjem (64 plasser), de 26 plassene som i dag drives i rehabiliteringsavdelingen ved Fyllingsdalen sykehjem, og 6 nye korttidsplasser. Dette gir en netto tilvekst av 33 sykehjemsplasser for demente. Flere av tiltakene som er beskrevet i meldingen om demensomsorgen (Bystyresak 304/06) legges inn som del av funksjonene i det nye kompetansesenteret. I dette senteret tilbakeføres også 5 plasser for Huntington - pasienter som kommunen i dag kjøper ved Olaviken alderspsykiatriske sykehus. Driften av det nye sykehjemmet i Fyllingsdalen og det nye omsorg + konseptet krever nye driftsmidler. I tråd med vedtatt økonomiplan for perioden forutsettes det fremdeles avvikling av ca 100 aldershjemsplasser som ikke har den bygningsmessige standard som er forventet fremover. Tiltaket kan realiseres når omsorgsboligprosjektet er ferdigstilt (2014). Frigjorte driftsmidler er i økonomiplanen forutsatt overført til drift av de nye tiltakene. I tillegg foreslår byrådet å avvikle ett av de to gjenværende aldershjemmene i kommunal drift. Beboerne vil bli tilbudt primært sykehjemsplass eller alternativt omsorgsbolig for de som ønsker det, ut i fra den enkeltes individuelle behov. Varmmatproduksjonen ved Kolstihagen og Lyngbøtunet er dyrere enn kok - kjøl, som er lagt til grunn for driften ved Gullstølen Kjøkken. Byrådet foreslår å effektivisere disse to kjøkken, slik at det frigjøres 1 mill årlig til andre formål. Byrådet har gode erfaringer med drift av private / konkurranseutsatte sykehjem. Byrådet vil videreføre denne politikken ved å konkurranseutsette eksisterende kommunale sykehjem, med totalt ca 150 plasser. Psykisk helse Byrådet vil utvikle de psykiske helsetjenestene i henhold til ny "Plan for psykisk helsearbeid i Bergen kommune ", som legges frem for bystyret høsten Bergen kommune har gode 49

52 DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG INKLUDERING psykiske helsetjenester som i all hovedsak ble etablert gjennom "Opptrappingsplanen for psykisk helse". Det er imidlertid en betydelig vekst i etterspørselen etter slike tjenester, derfor må også de gjennomgå nødvendig omstilling og strammere prioritering. Gjennom 2010 har det skjedd en vekst i bruken av aktivitetssentre, og det må vurderes om noen av disse brukerne kan redusere eller avslutte sin individuelle oppfølging. Det vil bli foretatt en full oppdatering av tjenesteutmålingen innen dette feltet, og samtidig skal budsjettfordelingsprinsippene revurderes. Den største utfordringen er å gi bolig med tilstrekkelig oppfølging til personer med alvorlige psykiske lidelser, som er klar for utflytting fra opphold i institusjoner. Hvert år er det noen flere som søker denne tjenesten enn det frigjøres plasser i eksisterende botilbud. Dette forlenger institusjonsoppholdet for brukerne og reduserer kapasiteten i spesialisthelsetjenesten. Det gjennomføres i 2010 en grundig gjennomgang av tjenestetilbudet i eksisterende tilrettelagte botilbud med tanke på bedre ressursutnyttelse, særlig innenfor tjenestene på natt. Dette arbeidet videreføres i Høsten 2010 starter et nytt samarbeidsprosjekt med Helse Bergen opp for å etablere boliger med heldøgns oppfølging for 20 personer. Alle disse kommer fra lange institusjonsopphold. Prosjektet lokaliseres i to bygg i Moldbakken, og det er laget en avtale om deling av kostnadene frem til I 2011 får dette prosjektet helårs drift, men med dekning av 50 % av kostnadene fra Helse Bergen. Byrådet vil i det videre arbeidet med planlegging av slike botilbud se tjenester og finansiering som en del av den kommende Samhandlingsreformen. Det er en stor utfordring å gi gode tjenester til personer med psykiske lidelser og samtidig rusmisbruk. Her vil byrådet bygge på eksisterende tjenestebaser både for å utnytte kapasitet og kompetanse, og allokere ledige kommunale boliger i nærområdet til disse. Rustjenester og psykiske helsetjenester vil i fremtiden samhandle tettere og utnytte hverandres kompetanse og muligheter enda bedre. Kompetanseprogrammet over to år for voksne med Aspergers syndrom fortsetter og avsluttes høsten Det vil gi 25 kommunalt ansatte nøkkelpersoner en opplæring over 10 heldagssamlinger for å settes bedre i stand til å samhandle med og bistå personer med autistiske funksjonsproblemer. Dette skjer i nært samarbeid med Autismeforeningen, Habiliteringstjenesten for voksne, Statped Vest og Nav. Byrådet vil fortsette å utvikle de psykososiale krisetjenestene både gjennom Livskrisehjelpen og de lokale kriseteamene. For å gi bedre tilgjengelighet vil Livskrisehjelpen ved Bergen Legevakt etableres som porten inn til de lokale kriseteamene, i nært samarbeid med sykehus, politi, ambulansepersonell, prestetjenesten og andre instanser. Det har tatt lang tid å innarbeide retten til individuell plan (IP) i de psykiske helsetjenestene. For 2011 vil det være et mål at alle avdelingene for psykisk helse har gitt tilbud til 100 % av de som er i målgruppen for IP. Barnevernstjenestene har hatt en betydelig vekst de senere årene. Det samme gjelder behovet for tjenester til psykiske syke barn og oppfølging av barn og unge fra helsestasjon og skolehelsetjeneste. Familier og barn trenger ofte tjenester og oppmerksomhet fra flere tjenester samtidig. Det blir derfor arbeidet med ny organisering av tilbudet til barn og unge, som i dag er fordelt mellom barnevernet, psykisk helse, helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Siktemålet er å få til bedre og mer helhetlige tjenester gjennom koordinering og samordning. 50

53 DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG INKLUDERING Barn har etter pasientrettighetsloven fått egne rettigheter som pårørende når foreldre er psykisk syke eller mottar hjelp for rusmisbruk. Det er laget nye rutiner for å tilby samtale med barn og foreldre og oppfølging av barna. Disse rutinene skal gjennomføres fullt ut i 2011, i et nært samarbeid med spesialisthelsetjenestene. Samarbeidet med NAV omkring tilbud om arbeid og støtte til utdanning er godt innarbeidet og svært fruktbart. Det er etablert mange gode tilbud på dette feltet. Det må arbeides mer med markedsføring av tilbudene mot våre brukere og hjelpe dem til å finne frem til noe som kan passe for den enkelte. Erfaringene med å etablere arbeidsplasser for Medarbeidere med brukererfaring (MB) er gjennomgående svært gode. Det er i 2010 ca 15 slike ansatte i tjenestene, som kombinerer trygd og lønn. Byrådet vil utvikle dette konseptet videre ved å finne ut hva som kan gi muligheter for en mer ordinær ansettelse i ledige stillinger for de som er klare for det. Utviklingshemmede Det er betydelige budsjettmessige utfordringer innenfor tjenester til utviklingshemmede. I bystyresak 243/09 om ekstern gjennomgang av utgiftene og aktiviteten knyttet til dette tjenesteområdet ble det blant annet pekt på flere forhold som kan ha bidratt til høye utgifter. Som oppfølging av denne saken det gjort slike grep: Etablering av egen etat for tjenester til utviklingshemmede. Denne etaten skal ha et sterkt fokus på driftsutfordringene, og ledernes økonomistyring i virksomheten. Noen av de eldre bofellesskapene er små og uhensiktsmessige, og det er en målsetting å få realisert noe større enheter. Det samme gjelder noen av avlastningsboligene, hvor en kan få til en bedre drift ved å lage større enheter. Byrådet vil fortsette prosessen med å få til en mer hensiktsmessig drift ved å målrette bruken av boligene til brukere med likeartede behov. Det vil være et større behov for å se tjenestene for den enkelte i sammenheng slik at tiltak på dag tenkes sammen med botjenestene. Det vil bli arbeidet videre med å bruke personellressursene mer fleksibelt, mellom ulike bofellesskap og mellom bofellesskap og tjenester til hjemmeboende. Alternative arbeidstidsordninger har vist seg å være en godt virkemiddel for å forbedre tjenestene. Nå er det 9 avtaler om slike ordninger i tjenesten for utviklingshemmede, og 4 avtaler innenfor psykisk helse. Ordningene skal evalueres over en 2 års - periode. Etterspørselen etter avlastning har vært sterkt økende de senere årene. Dette har ført til særlige økonomiske utfordringer i driften. Det er avgjørende for foreldre til utviklingshemmede at de får stabil og forutsigbar avlastning. Bergen kommune bruker relativt sett mindre til tjenester til barn under 18 enn andre store byer, og byrådet vil i sterkere grad prioritere å bygge ut tjenester til denne gruppen. Ferietilbudet til utviklingshemmede har vært i vekst de seneste årene, og Bergen kommune budsjetterer med i alt 13,4 mill på dette formålet i I 2006 var utgiftene til ferietiltak 9,0 mill. Antall brukere som har fått tilbud om ferietiltak har økt fra 582 i 2006 til 680 i Byrådet ønsker å unngå uhensiktsmessige og kostbare løsninger, samt at kommunens netto utgifter til formålet reduseres i forhold til

54 DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG INKLUDERING Det foreslås videre å innføre egenandel for transport til og fra dagsentre for utviklingshemmede. Slik egenandel er innført i flere større kommuner. Byrådet foreslår at egenandelen settes tilsvarende honnørsats for voksne. Utbyggingen av boliger til utviklingshemmede har vært et prioritert område over flere år. I 2009 og 2010 er det ferdigstilt netto 23 nye boliger for utviklingshemmede. Sammen med boligene ferdigstilt siden 2007 er det tatt i bruk 54 nye boliger i perioden I 2011 ferdigstilles ytterligere 18 nye boliger i Fana. Mål for 2011 Verbal beskrivelse av mål Antall institusjonsplasser avsatt til rehabilitering skal benyttes til formålet. Heve kompetansen innenfor pleie- og omsorgstjenestene. Brukere skal oppleve trygghet for at hjelp mottas når det trengs. Sikre selvbestemmelse og brukermedvirkning for utviklingshemmede i bofellesskap. Bedre helsetilstanden hos utviklingshemmede. Sikre og øke andel utviklingshemmede som kommer i et varig tilrettelagt arbeid. Mer aktiv bruk av dag - og aktivitets - tilbudene innenfor psykisk helse. Bedre hjelp til personer som opplever gjentatte depresjoner. Målemetode/indikator Beleggsprosent i rehabiliteringsplasser. Andel fagutdannete i faste stillinger over 50 % i hjemmesykepleien. Andel faglærte på tjenesteområdet for utviklingshemmede. Score i brukerundersøkelse. Registrerte antall tilbudte, gjennomførte og avslåtte kvalitetssamtaler i kvalitetsrapporteringen. Andel brukere med aktivitetsplan. Antall varig tilrettelagte arbeidsplasser utover nivå. Andel av totalt antall brukere som benytter ett eller flere aktivitetstilbud i gruppe. Antall bydeler med tilbud om kurs i depresjonsmestring for personer med gjentatte depresjoner. Forrige resultat 60 % (2007) 80 % (2007) Tallfesting av mål for budsjettåret (2009) 80 % 100 % 85 % 90 % 72 % 77 % 82 % 3,2 3,4 eller høyere = landsgjennomsnitt. Tallfesting av mål innen utgangen av økonomiplanperioden (2014) 3,4 eller høyere = landsgjennomsnitt. 76 % 100 % tilbud. 100 % tilbud. 100 % av brukere som har behov for det skal få tilbud om aktivitetsplan. Minst 20 % i alle bydeler. 100 % av brukere som har behov for det skal få tilbud om aktivitetsplan. Minst 20 % i alle bydeler. 1 bydel 8 bydeler. 8 bydeler. 52

55 DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG INKLUDERING Verbal beskrivelse av mål Målemetode/indikator Forrige resultat Tallfesting av mål Tallfesting av mål innen utgangen av for budsjettåret økonomi- (2009) planperioden (2014) Gi helhetlige og koordinerte tjenester til brukere med sammensatte behov. Andel brukere i psykisk helse med langvarige og sammensatte tjenester, som har eller har fått tilbud om individuell plan. 79,6 % for Bergen totalt. Minst 90 % i alle bydeler. 100 % for alle bydeler. Virkemidler for å nå disse målene: Det er i 2009 gjennomført en brukerundersøkelse innenfor tjenestene for utviklingshemmede i Bergen. Undersøkelsen vil være førende for utvikling og tilpasning av tjenestene overfor målgruppen, da spesielt med tanke på målsettingen om å sikre selvbestemmelse og brukermedvirkning. I løpet av 4 år vil man tilrettelegge for at 30 hjelpepleiere / omsorgsarbeidere som allerede arbeider i virksomhetene får utdanning som sykepleiere. Likeledes er det igangsatt et program for at 800 ufaglærte blir kvalifisert som helsefagarbeidere innen utløpet av økonomiplanperioden. I tillegg blir det gitt tilbud om videreutdanning av høyskoleutdannede, blant annet innen psykisk helse, geriatri og palliativ omsorg. Alternative arbeidstidsordninger i tjenestene for utviklingshemmede vil være et viktig virkemiddel for å øke andel heltidsstillinger og redusere uønsket deltid. Hovedtiltak vil i denne forbindelse være bruk av langvakter, "oljeturnus" og "medleverturnus. Det er stilt krav overfor tjenestestedene om å ha fokus på økt arbeidsnærvær i tiden framover. Byrådsavdelingens driftsenheter deltar aktivt i kommunens nærværssatsning. De viktigste tiltakene utover nevnte tiltak for å heve kompetansen og redusere uønsket deltid, vil være å implementere veileder fra Arbeidstilsynet med sikte på å bedre arbeidsmiljøet i hjemmesykepleien, og ha fokus på relasjonsledelse i institusjonene. I tillegg deltar 5 institusjoner i to nasjonale prosjekter for å kartlegge viktige sykefraværsfaktorer. 53

56 DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG INKLUDERING Forslag til driftsbudsjett for tjenesteområde 3 Tiltak for eldre og særlig omsorgstrengende: Beløp i mill. kr Regnskap Vedtatt budsjett Justert budsjett Prognose Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Sum utgifter 4451,2 4128,1 4147,6 4211,3 4362,3 4368,9 4386,1 4386,1 Sum inntekter -826,9-622,7-637,6-647,6-665,2-660,9-660,9-660,9 Netto utgift 3624,4 3505,4 3509,9 3563,6 3697,1 3708,0 3725,2 3725, Årlig endring Sum Vedtatt budsjett inneværende år 3 505,4 0,0 0,0 0,0 Rammeendringer uten aktivitetsendring Generell lønns- og prisstigning og inntektskrav 147,1 0,0 0,0 0,0 Helårsvirkn. av tiltak og justeringer i årets bud. 8,2 4,3 0,0 0,0 Tilpasning til aktivitetsnivået 37,6 0,4-2,5 0,1 Diverse 2,8 0,0 0,0 0,0 Sum Rammeendringer uten aktivitetsendring 195,9 4,7-2,5 0,1 Rammeendringer forøvrig Nye tiltak - driftskonsekvenser av investeringer 19,6 43,9 8,7 11,4 Engangstiltak -0,7-0,5 0,0 0,0 Redusert ytelser -6,9-9,0 0,0 0,0 Effektivisering -8,6-10,0 0,0 0,0 Inntektsendring - utover generelt inntektskrav -7,5 0,0 0,0 0,0 Nødvendige tiltak i økonomiplanperioden 0,0-18,1 11,0-11,5 Sum Rammeendringer forøvrig -4,2 6,2 19,7-0,1 Sum nettoramme 3 697, , , ,2 Kommentar til driftsbudsjettet Andre kostnadsendringer gjelder forventede reduserte utgifter som følge av innføring av tjenestekonsesjonsordning for ordningen med brukerstyrt personlig assistent (BPA). Helårsvirkning av tiltak i årets budsjett gjelder etableringen av botiltaket i Moldbakken for psykisk syke brukere. Tilpasning til aktivitetsnivået er nettoeffekten av tiltak knyttet til Oppgavemeldingen, lavere driftskonsekvenser som følge av utsatte investeringer og ikke iverksettelse av avvikling av aldershjem før i Sistnevnte tiltak er koblet budsjettmessig til etableringen av Omsorgsboliganlegget. Nye tiltak - driftskonsekvenser av investeringer og nye tiltak forøvrig gjelder nye bofellesskap for utviklingshemmede og Kompetansesenteret for demente og korttidssykehjem i Fyllingsdalen. Engangstiltak gjelder utgifter knyttet til evaluering av alternative arbeidstidsordninger og oppstartskostnader ved etablering av frivillighetssentraler som utgår. Reduserte ytelser gjelder reduksjon av omfanget på miljøstillinger i serviceboligene, avvikling av ett kommunalt aldershjem, samt reduksjon i tilskudd til lag og organisasjoner. Effektivisering gjelder økt krav til nærvær, samordning av servicemannstjenesten og konkurranseutsetting av 2 sykehjem. Inntektsendring gjelder endret egenbetaling for hjemmetjenester, og egenandel i forbindelse med transport til og fra dagsenter for utviklingshemmede. 54

57 DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG INKLUDERING Avvikling av aldershjem i forbindelse med etablering av omsorgsboliganlegg er innarbeidet med økonomisk effekt fra Forslag til investeringsbudsjett for tjenesteområde 3 Tiltak for eldre og særlig omsorgstrengende: Beløp i mill. kr Vedtatt budsjett 2010 (fra øk.plan) Beløp i mill. Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Investeringer i hjemmesykepleien 2,5 0,0 0,0 0,0 0,0 Prosjekter under IKT-Handlingsplanen 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 Omsorgsboliger 241,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Psykiatriboliger 0,0 0,0 0,0 36,0 0,0 Sykehjem 155,0 145,0 10,0 10,0 0,0 Sum brutto utgifter 398,6 145,0 10,0 46,0 0,0 Investeringer hjemmesykepleie Dette er tekniske oppgraderinger i hjemmesykepleien, og gjelder tiltak som elektroniske nøkkelsystemer, samt utvidet bruk av mobiltelefoner og håndholdte terminaler. Omsorgsboliger Vedtatt budsjett 2010 med 241 mill. gjelder fullbudsjettering av det første "Omsorg +" - anlegget, initielle kostnader for ytterligere "Omsorg +" - anlegg og et botiltak med 10 boliger for fysisk funksjonshemmede. Byrådet foreslår at omsorgsboliganlegget med ca 50 leiligheter i kombinasjon med aktivitetssenter blir påbegynt i 2012, med ferdigstillelse i 2014, og at de øvrige prosjektene utsettes. Byggekostnadene for anlegget er i vedtatt økonomiplan estimert til 166 mill. Prosjektkostnadene knyttet til de 10 boenhetene for fysisk funksjonshemmede er estimert til 40,0 mill. I tillegg er det i investeringsbudsjettet budsjettert med initielle kostnader knyttet til ytterligere anlegg senere. Tidligere er det budsjettert med bygging av et nytt bofellesskap med 11 boliger for psykisk utviklingshemmede i Merkurveien. Dette prosjektet er blitt forsinket av reguleringsmessige forhold, og byrådet foreslår at prosjektet utsettes til etter økonomiplanperioden. I vedtatt økonomiplan var det budsjettert med 85 mill. til 20 nye boliger for psykisk utviklingshemmede. Byrådet foreslår at denne investeringen utsettes til etter økonomiplanperioden. Boliger for psykisk syke Budsjettbeløpet i 2013 i vedtatt økonomiplan gjelder et nytt bosenter for psykisk syke som skal erstatte deler av tiltaket i Moldbakken, som er i leide lokaler. Byrådet foreslår at denne investeringen utsettes til etter økonomiplanperioden. Sykehjem Vedtatt budsjett 2010, budsjettforslag 2011 og 2012 gjelder alle investeringene i Kompetansesenteret for demente og korttidssykehjem i Fyllingsdalen, som er beskrevet nærmere i teksten over. Prosjektet ligger inne i vedtatt økonomiplan med 300 mill i investeringsutgifter. Prosjektkostnaden er budsjettert 55

58 DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG INKLUDERING med 380 mill. Det er gitt tilsagn om statlige investeringstilskudd på 80,8 mill. Prosjektet får byggestart i løpet av høsten 2010 og vil komme i drift i Beløpet i 2013 gjelder oppstart av prosjektering av et nytt sykehjem. Øvrig investering, samt drift av slikt nytt sykehjem er ikke innarbeidet i økonomiplanen. Sosialtjeneste Sosialtjenesten skal være et siste sikkerhetsnett og yte økonomisk sosialhjelp når alle andre inntektsmuligheter er forsøkt. Den skal aktivt bistå sine brukere med sikte på å finne andre inntektsmuligheter som arbeid eller trygdeytelser. Sosialtjenesten er tillagt ansvaret for særlige tiltak for rusmiddelmisbrukere i kommunene, er forpliktet til å gi bostedsløse et midlertidig botilbud, og skal gi oppfølgingstjenester til dem som bor i egen bolig. Sosialtjenesten omfatter sosialtjenesten i de lokale Nav - kontorene og de byomfattende resultatenhetene STRAX - huset (sosiale tjenester og helsetjenester til stoffavhengige personer), Mottaks - og kompetansesenteret for flyktinger (MOKS), Utekontakten, Myrsæter bo - og rehabiliteringssenter samt Botreningssenteret (BTS). Sosialtjenestens visjon er Hjelp til selvhjelp og sosial trygghet. Utfyllende informasjon om status, utfordringer og strategier for tjenesten finnes i følgende plangrunnlag: Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) Bystyresak 254/06 Boligmeldingen Kap 6 Bystyresak 301/06 Melding om fattigdom Bystyresak 131/09 Statusrapport om Ruspolitisk strategi- og handlingsplan Bystyresak 190/09 Handlingsplan mot prostitusjon og menneskehandel Bystyresak 91/10 Statusrapport Handlingsplan for integrering og mangfold Byrådssak 292/10 Statusrapport for sosialtjenesten Helhetlig strategi mot bostedsløshet Melding og handlingsplan om fattigdom i Bergen med særlig fokus på barns situasjon. Strategidokument for rusmiddelarbeidet i Bergen. Handlingsplan mot prostitusjon og menneskehandel Strategidokument vedrørende integrering av flyktninger og innvandrere. Gjennomgang av status og utfordringer for sosialtjenesten i Ingen kostnader utover vedtatt budsjett Ingen kostnader utover vedtatt budsjett Ingen kostnader utover vedtatt budsjett Ingen kostnader utover vedtatt budsjett Ingen kostnader utover vedtatt budsjett Ingen kostnader utover vedtatt budsjett OVERORDNET MÅLSETTING: Overordnete målsetninger for sosialtjenesten er hjelp til selvhjelp, bedre levekår og rett hjelp til rett bruker til rett tid. Det vises til Statusrapport for sosialtjenesten for videre beskrivelser av overordnede strategiske mål og utviklingstrekk for sosialtjenesten. 56

59 DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG INKLUDERING Utfordringer i tjenestene: Utviklingstrekk i 2010 viser at bruttoutbetalinger av økonomisk sosialhjelp har gått ned fra 170,5 mill. første halvår 2009 til 162,2 mill. samme periode i Samtidig har utgiftene til kvalifiseringsstønad økt til ca 35 mill. Antall sosialhjelpsmottakere har økt med ca 260 personer fra 2009 til Viktige årsaker til nedgangen i utbetaling av økonomisk sosialhjelp er at flere sosialhjelpsmottakere nå har kun supplerende sosialhjelp ved siden av annen inntekt, hovedsakelig trygd og kvalifiseringsstønad. Det er om lag en tredjedel av deltakerne i kvalifiseringsprogrammet som har mottatt supplerende økonomisk sosialhjelp. I Nav - samarbeidet er det en viktig utfordring å fremskaffe egnede arbeidsrettede tiltak for den enkelte bruker. Det arbeides aktivt med avklaringer rundt rammebetingelser og regelverk når det gjelder bruk av tiltaksmidler, innkjøpsreglement med mer for å oppnå en best mulig bruk av kommunale og statlige ressurser. I partnerskapet mellom Bergen kommune og Nav Hordaland er måltallet for Kvalifiseringsprogrammet i 2010 økt til 623 deltakere. Det er av vesentlig betydning at også statlig del av Nav har ressurser til kartlegging av felles brukere, fremskaffing av egnede tiltak og individuell oppfølging. En økende andel av mottakerne har større og mer sammensatte problemer. Dette omfatter både sosiale og helsemessige problemer, og mer enn halvparten av langtidsmottakerne har rusproblemer, ofte i kombinasjon med psykiske problemer. Dette forsterker behovet for individuelt tilpasset oppfølging og en differensiert tiltaksmeny, og arbeidsrettede tiltak må i økende grad kombineres med psykososial oppfølging og lengre rehabiliteringsprosesser. Alle brukere med behov for koordinerte tjenester over tid skal tilbys individuell plan. Økt arbeidsdeltakelse og selvstendighet for flyktninger og innvandrere er også en viktig utfordring for kommunen. Innholdet i Introduksjonsprogrammet må videreutvikles for å oppnå størst mulig grad av selvstendighet. Det tredje året må brukes målrettet, og overgangene til kvalifiseringsprogram må være gode for de som har behov for det. Både antall og andel ungdom som mottar økonomisk sosialhjelp økte betydelig i Denne trenden fortsetter inn i I første halvår 2009 var det 459 ungdommer som mottok økonomisk sosialhjelp som hovedinntekt. I første halvår 2010 er antallet 604. I 2010 gis det derfor en sterk føring om at sosialtjenestene skal ha et økt fokus på å redusere antallet ungdom som har sosialhjelp som hovedinntekt, og i særlig grad redusere stønadstiden for ungdom. Dette betyr at arbeidet med å gjøre ungdom uavhengig av sosialhjelp gis en sterkere prioritet når det gjelder personellinnsats og den samlede bruken av Nav - kontorets kompetanse og virkemidler. Bergen kommune vil videreutvikle det boligsosiale arbeidet. Det er gitt en særlig føring om å redusere bruken av midlertidig botilbud til ungdommer til et minimum. Bruk av DUE tiltaket er et viktig tiltak i denne sammenheng. Midlertidige botilbud viser fortsatt en nedgang i volum, og det er en målsetting at denne utviklingen skal fortsette. Antall brukere som benyttet seg av midlertidig botilbud i første halvår 2009 var 388, mens det i første halvår 2010 var 335 brukere. Generelt er det av stor betydning at det fremskaffes flere kommunale utleieboliger i samsvar med byrådets plan for dette. Det er den siste tiden fremskaffet flere tilrettelagte boliger for brukere med problemer knyttet til rusavhengighet og psykiske lidelser. Det vil i fortsettelsen arbeides med etablering av nytt Småhus, etter modell fra tilbudet som er etablert i Åsane. 57

60 DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG INKLUDERING Sosialtjenesten må ivareta sitt ansvar for å yte hjelp til rusavhengige. Dette gjelder oppgaver knyttet til forebygging, rehabilitering og habilitering. Antallet personer i LAR - behandling i Bergen har økt betydelig og er nå ca LAR - sentrene er et viktig bidrag for bedre ivaretakelse av LAR - pasientenes behov. "Tidlig ute" er et handlingsprogram som er etablert i fellesskap mellom Bergen kommune, Helse Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene, Kriminalomsorgen, Nav, Bufetat og Hordaland politidistrikt Målgruppen er personer under 25 år som pågripes for narkotikakriminalitet i Nygårdsparken og dens nærområder, herunder i området rundt Bergen storsenter, som siktes for den kriminelle handlingen, og som er motivert for å komme ut av rusmiddelavhengigheten. Ungdommene får på bestemte vilkår tilbud om behandling som alternativ til straff. Det er en økt etterspørsel etter økonomisk rådgivning/gjeldsrådgivningstjenester som gir utfordringer når det gjelder kapasitet og kompetanse i sosialtjenesten. Gjeldsrådgivning er et viktig virkemiddel i det å bistå vanskeligstilte, og tilbys ved alle Nav - kontorene. I tillegg er det en byomfattende spesialisert funksjon lagt til Nav Bergenhus. Denne sentrale gjeldsrådgivertjenesten vil bli styrket i løpet av Mål for 2011 Målene for 2011 er basert på målene i styringskortet for sosialtjenesten samt utarbeidelse av felles mål og resultatindikatorer i Nav. Verbal beskrivelse av mål Målemetode/indikator Forrige resultat Tallfesting av mål for budsjettåret (2011) Tallfesting av mål innen utgangen av økonomiplanperioden (2014) Flere i arbeid og aktivitet, færre på stønad. Antall deltakere i kvalifiserings-programmet. 494 (2009) % av kvalifiseringsprogrammene skal inneholde statlige tiltak. Andel deltakere med statlige tiltak i kvalifiseringsprogrammet. 45 % (2009) 55 % 55 % Reduksjon av antall brukere med sosialhjelp som hovedinntekt i alderen år. Sosialhjelpsutbetalinger til antall brukere med hovedinntekt sosialhjelp år. 721 (2009) 649 (- 10 %) 577 (-20 %) Redusere utgift til bruk av midlertidig botilbud. Utgifter til midlertidige botilbud. 27,5 mill (2009) 26,1 mill (- 5 %) 24,7 mill (- 10 %) Antall personer med individuell oppfølging i egen bolig skal økes. Antall personer med individuell oppfølging i egen bolig. 273 (2009) 287 (+ 5 %) 300 (+ 10 %) Øke selvhjelpsgraden etter fullført introduksjonsprogram. Andel som blir selvhjulpne etter fullført introduksjonsprogram. 35 % (2009) 50 % 50 % 58

61 DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG INKLUDERING Verbal beskrivelse av mål Alle personer i LAR skal få tilbud om individuell plan. Målemetode/indikator Andel personer i LAR som fått tilbud om individuell plan. Forrige resultat Tallfesting av mål Tallfesting av mål innen utgangen av for budsjettåret økonomi- (2011) planperioden (2014) 91 % (2009) 100 % 100 % Virkemidler for å nå disse målene: De økonomiske utfordringene knyttet til utviklingen på arbeidsmarkedet kan best møtes med sterkt fokus på god bruk av arbeidsmarkedstiltak og kvalifiseringsprogram, der god kapasitet og egnethet i de statlige tiltakene har avgjørende betydning. Kvalifiseringsprogrammet er fortsatt ansett av regjeringen som det viktigste virkemiddel i kampen mot fattigdom. Sosialhjelp skal være en midlertidig ytelse, og dersom personer etter å ha gjennomgått en arbeidsevnevurdering av helsemessige årsaker ikke kan delta i arbeidslivet, skal sosialtjenesten bistå disse med sikte på en utredning av deres trygderettigheter. Satsene for økonomisk sosialhjelp foreslås å være på samme nivå i 2011 som i Satsene for økonomisk sosialhjelp til enslige ligger høyt i forhold til andre kommuner og er høyere enn de statlige veiledende satsene. Samtidig vil et økt antall sosialhjelpsmottakere gå over på kvalifiseringsstønad. 80 % - regelen er en særordning i Bergen som ikke finnes i andre kommuner. Ordningen sikrer varig trygdede 80 % av minstepensjon disponibelt, etter at boutgifter er dekket. Dette gir alders- og uføretrygdede en sosialhjelpsnorm ca pr. mnd. over ordinært sosialhjelpsnivå. Ordningen gir Bergen høyere andel sosialhjelpsmottakere, høyere utgifter og lengre stønadsperioder enn andre kommuner. Ordningen avvikles fra 2011, med unntak for alderspensjonister over 67 år. Som et utgiftsbesparende tiltak og med referanse til Oppgavemeldingen foreslås en reduksjon i Utekontaktens budsjett på 1,0 mill. Samlet tilskudd til lag og organisasjoner foreslås redusert i budsjettet for Tilskudd forutsetter søknad innen søknadsfrist som er kunngjort for tidligere tilskuddsmottakere. Innenfor sosialtjenestens budsjettområder er det foreslått reduksjoner med til sammen Forslag til driftsbudsjett for tjenesteområde 4 - Sosialtjeneste: Beløp i mill. kr Regnskap Vedtatt budsjett Justert budsjett Prognose Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Sum utgifter 891,3 877,0 913,6 905,7 899,0 890,8 890,8 890,8 Sum inntekter -180,2-123,2-141,3-141,3-140,5-140,5-140,5-140,5 Netto utgift 711,0 753,9 772,3 764,4 758,5 750,3 750,3 750, Årlig endring Sum Vedtatt budsjett inneværende år 753,9 0,0 0,0 0,0 Rammeendringer uten aktivitetsendring Generell lønns- og prisstigning og inntektskrav 23,7 0,0 0,0 0,0 Tilpasning til aktivitetsnivået -3,4-7,7 0,0 0,0 Diverse -1,6 0,0 0,0 0,0 Sum Rammeendringer uten aktivitetsendring 18,7-7,7 0,0 0,0 Rammeendringer forøvrig Nye tiltak - driftskonsekvenser av investeringer 0,0 0,0 0,0 0,0 Redusert ytelser -13,6 0,0 0,0 0,0 Effektivisering -0,5-0,5 0,0 0,0 Sum Rammeendringer forøvrig -14,1-0, 5 0,0 0,0 Sum nettoramme 758,5 750,3 750,3 750,3 59

62 DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG INKLUDERING Kommentar til driftsbudsjettet Reduserte ytelser gjelder avvikling av "80 % - regelen" for andre enn alderspensjonister over 67 år, og at sosialhjelpssatsene holdes på samme nivå som i I tillegg foreslås reduksjoner av tilskuddsbeløp til lag og organisasjoner. Effektiviseringstiltakene gjelder årsverksinnsatsen ved Utekontakten. Forslag til investeringsbudsjett for tjenesteområde 4 - Sosialtjeneste: Tjenesteområde 04 - Sosialtjeneste Beløp i mill. kr Vedtatt budsjett 2010 (fra øk.plan) Beløp i mill. Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Prosjekter under IKT-Handlingsplanen 0,2 0,0 0,0 0,0 0,0 Prosjekt bostedsløse 5,0 5,0 5,0 0,0 0,0 Sum brutto utgifter 5,2 5,0 5,0 0,0 0,0 Kommentarer til investeringsbudsjettet Til bygging av boliger for bostedsløse er det avsatt 5,0 mill for 2011 og Helsetjeneste Helsetjenestene i kommunen omfatter et helt spekter av områder, fra helsefremmende og sykdomsforebyggende tjenester til diagnose, behandling og habilitering og habilitering. Deler av tjenestene retter seg mot hele befolkningen og deler mot ulike aldersgrupper, som barn og eldre, eller mot grupper med særlige behov, for eksempel funksjonshemmede. Helsetjenestens arbeid foregår Individrettet, som ved kurative allmennlegetjenester inkluderte legevakttjenester og fengselshelsetjeneste, helsestasjons- og skolehelsetjenesten og ergo - / fysioterapitjenesten. Grupperettet, som deler av helsestasjons- og skolehelsetjenesten, ergo - og fysioterapitjenesten og smittevernarbeidet Befolkningsrettet innenfor miljørettet helsevern, forebyggende og helsefremmende arbeid. Samfunnsrettet, gjennom det samfunnsmedisinske arbeidet. Tjenestene er organisert i bydelsvise resultatenheter for helsestasjons- og skolehelsetjeneste, samt ergo/fysioterapitjeneste. I tillegg kommer resultatenhetene som har et byomfattende ansvar (Bergen Legevakt, Helsevernetaten og Fengselshelsetjenesten). 201 fastleger har avtale med kommunen. Tilsvarende har 177 fysioterapeuter avtale av ulik størrelse med kommunen. Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) Bystyresak 71/06 Melding om skolehelsetjenesten. Bystyresak Årsmelding luftkvalitet Bergen Gjennomgang av skolehelsetjenesten, organisering, faglig innhold og videre utvikling. Årlig rapport om luftkvaliteten og nødvendige tiltak. Ingen kostnader utover vedtatt budsjett Ingen kostnader utover vedtatt budsjett

63 DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG INKLUDERING Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) Bystyresak 225/09 Løypemelding til "Plan for habilitering og rehabilitering. Mot felles mål " (bystyresak 60/07). Byrådssak 1014/09 Rapport om levekår og helse i Bergen 2009 Byrådssak 221/10 Melding om helsestasjonstjenesten Byrådssak 401/2010 Plan for Ergo - og fysioterapitjenesten i Bergen kommune Strategier og tiltak innenfor rehabilitering og habilitering. Presentasjon av rapport om levekår i Bergen (2009), samt opplegg for videre arbeid med Levekårsmeldingen. Strategier for, organisering av og faglig innhold i helsestasjons- og jordmortjenesten. Gjennomgang av og plan for utvikling av ergo - og fysioterapitjenestene. Ingen kostnader utover vedtatt budsjett Ingen kostnader utover vedtatt budsjett Eventuelle kostnader utover vedtatt økonomiplan må sees i forbindelse med Levekårsmeldingen. Ingen kostnader utover vedtatt budsjett Saken inneholder en prioritering av nye tiltak når rammene tillater det tilsvarende om lag 10 årsverk. Ingen kostnader utover vedtatt budsjett OVERORDNET MÅLSETTING: De overordnede målene for folkehelsepolitikken er: Flere leveår med god helse og funksjon og reduserte helseforskjeller mellom områder og befolkningsgrupper. Utfordringer i tjenestene Her presenteres først de generelle utfordringene, så de særlige utfordringene knyttet til oppgavene helsefremmende / forebyggende arbeid og behandling / (re)habilitering. Helsetjenesten har et ansvar for at alle grupper blir godt ivaretatt av de offentlige tjenestene. Mange undersøkelser viser at en del grupper blir for dårlig ivaretatt i dag. Dette kan gjelde grupper som utviklingshemmede og rusavhengige. Helsetjenesten trenger å bygge opp kompetanse for å møte grupper med særlige behov og i større grad få en rolle i forebygging av rus-, helse- og atferdsproblemer. KOSTRA - tall tyder på at Bergen er underdimensjonert når det gjelder helsetjenester, både sett i forhold til kommunene i ASSS - samarbeidet, og i forhold til pleie og omsorgstjenester, der kommunen bruker langt mer enn gjennomsnittet. Det bør ses på om balansen mellom pleie og omsorgstjenester og helsetjenester, særlig forebyggende helsetjenester er optimal, og om kanskje det høye forbruket av pleie- og omsorgstjenester kan ha sammenheng med den lave dimensjoneringen av forebyggende helsetjenester. Et viktig forbedringsområde i kommunehelsetjenesten i følge dokumenter om Samhandlingsreformen er mer systematisk arbeid med å sikre at tjenestene arbeider etter prinsipper for kunnskapsbasert praksis. Dette kan innebære etablering av kompetansesentra og spesialteam innen ulike områder. Det er etablert noen slike kompetansesentra allerede (sykehjem, hjemmesykepleie), og noen er planlagt (demens). Det bør i tillegg etableres enheter for helsestasjon/skolehelsetjeneste, ergo - og fysioterapi og for forebyggende og helsefremmende arbeid. Et element av Samhandlingsreformen antas å bli å se de store sykdomsgruppene i et livsperspektiv, og dermed se helsefremmende og forebyggende tiltak, behandling og rehabilitering for sykdomsgruppene i sammenheng. Det vil da kunne beskrives tiltak som henger sammen over tid i helsestasjon, og hos 61

64 DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG INKLUDERING fastlegen, i ergo - og fysioterapitjenesten og andre tjenester for håndtering av for eksempel hjertekarsykdom eller psykiske lidelser. Helseovervåkning er lovhjemlet i Kommunehelseloven 1-4, og skal danne grunnlag for planlegging av helsetjenester og for evaluering av tiltak. Også dette området er beskrevet i Samhandlingsreformen. Utvikling av journalsystemet for helsestasjon og skolehelsetjenesten (HsPro Helseprofil 0-20 år) vil kunne bli et godt redskap for å overvåke barns og unges helse i kommunen, og til å følge effekt av tiltak over tid. I tillegg bør utvikles metoder og rutiner for å få opplysninger fra journalsystemene til henholdsvis fastlegene og hjemmesykepleie og sykehjem (Profil). Rapporten om levekår og helse (behandlet i Byrådet 2009) viste stor ulikheter innen kommunen. Sosiale ulikheter i helse er en hovedutfordring i folkehelsearbeidet, og vises i faktisk forekomst av sykdom, dødelighet, alvorlighetsgrad av sykdom, egen opplevelse av sykdom og forbruk av trygdeytelser. Dette bør avstedkomme målrettet arbeid som samarbeid mellom byrådsavdelingene med målsettinger som omhandler både sosioøkonomiske forhold, sosiale miljøfaktorer, livsstil og miljø. Det bør spesielt etableres tverretatlige tiltak som fremmer helsefremmende livsstil i befolkningen. Miljørettet helsevern vil overvåke forskjellene og utviklingen mellom svake og sterke levekårsområder, etter modell fra Folkehelsepolitisk rapport 12/2009. Plan- og bygningsloven stiller krav om helsekonsekvensvurderinger (Helse i plan) dvs. hvordan folkehelseperspektiv kan ivaretas og integreres i kommunenes samfunnsplanlegging. Plan for helse- og sosialberedskap forutsetter at det avholdes øvelser og utvikles varslingsrutiner. En del barn har risiko for å utvikle dårligere helse og / eller funksjon om de ikke blir fanget opp tidlig og gitt nødvendig hjelp. Ergo - og fysioterapitjenesten skal i samarbeid med Helsestasjons- og skolehelsetjenesten og Høyskolen i Bergen gjennomføre et prosjekt der det utvikles en arbeidsmodell for dette arbeidet. For den første av to prosjektperioder ( ) har HiB tildelt i utviklingsmidler. Det er igangsatt planarbeid for reduksjon av forekomst av kjønnssykdom (klamydia) og abort. Dette bør være et viktig område for samarbeid mellom skole, helse og spesialisthelsetjeneste i årene framover. Helsestasjonene for ungdom og studenter vil her ha en viktig rolle, sammen med skolehelsetjeneste, fastleger, spesialisthelsetjeneste, skolene og frivillige organisasjoner. Innen miljørettet helsevern har Helsedirektoratet i den senere tid pekt på at området sosiale miljøfaktorer som del av miljørettet helsevern har blitt lite prioritert. Det er derfor ønskelig å øke kompetansen og finne fram til gode metoder og rutiner for å ivareta dette området. Dette henger sammen med punktene om tverretatlig arbeid. Fastlegene er ofte noe på sidelinjen når det gjelder oppfølging av pasienter som mottar kommunale tjenester i hjemmesykepleie og psykisk helsetjeneste. Det samme gjelder oppfølging av flyktninger etter utflytting fra asylmottak. Det bør arbeides for å inkludere legene i større grad, blant annet ved å utarbeide faglige retningslinjer, pasientforløp og møteplasser for å sikre god medisinsk faglig oppfølging. 62

65 DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG INKLUDERING Samhandlingsreformen peker på et forbedringspotensial mht samordning av helsetjenester i kommunen, blant annet for å redusere behovet for sykehusbehandling. Det bør arbeides med forbedring av samhandlingen rundt funksjonshemmede, psykisk syke voksne og barn, rusmiddelavhengige, eldre og andre som trenger samordnete tjenester, både i forebyggende, behandlende og habiliterende / rehabiliterende sammenheng. Som et konkret eksempel ønsker Byrådet å videreføre prosjekt for å redusere skoleskulk med en økonomisk bruttoramme på 0,4 mill. Samhandlingsreformen peker også på behov for å etablere gode pasientforløp i kommunen og mellom kommune og sykehus. Dette vil gjelde stor sykdomsgrupper som hjerte- karsykdom, kreft, demens, depresjon, rusavhengighet, muskelskjelettlidelser deriblant bruddskader, diabetes og KOLS, hjerneslag og andre nevrologiske lidelser. Dette utviklingsarbeidet handler om å utvikle nye tiltak som gjør helse - og velferdstrappen mer komplett. Eksempel på slike nye tiltak er Turbo; tilrettelagt treningstilbud for ungdom ved Barnas Fysioterapisenter og det fallforebyggende arbeidet "Trygg på to bein" tilbudt av Ergo - og fysioterapitjenesten i alle bydeler. Utviklingsarbeidet handler også om å samordne flyten mellom tiltakene, som mellom det intensive rehabiliteringstilbudet for slagpasienter, gitt av Innsatsteam rehabilitering og tilbud ved noen fysioterapiinstitutt, som kan fungere som et oppfølgingstilbud for en del av slagpasientene. Det arbeides med økt faglighet i det medisinske tilbudet i sykehjem, ved opplæring av legene og utarbeiding av faglige retningslinjer. Det brukes antagelig alt for mye legemidler i sykehjem, spesielt innen gruppene for behandling av psykiske helseproblemer, og det bør være en målsetting i seg selv å redusere forbruket. Livskrisehjelpen ved Bergen Legevakt er et innarbeidet begrep og fungerer som inngangsporten for tilsvarende tjenester som Vern for eldre. Aktiviteten ved Vern for eldre har vært svært liten, og byrådet foreslår derfor at det avvikles og at behovet ivaretas av Den nasjonale vakttelefonen som driftes av Oslo kommune, samt Livskrisehjelpen ved Bergen Legevakt. Innsparingen vil være 1,0 mill årlig. Kommunen har i 2010 etablert 5 LAR sentre, som samarbeid mellom Nav - kontorene og Helsevernetaten, sistnevnte med ansvar for helsetjenestene. Målsettingene er å få flere på LAR - tiltak og å bedre kvaliteten med bedre helsetjeneste og mer fokus på tverrfaglig rehabilitering. Det etableres også en enhet for rusakutt-mottak ved Bergen Legevakt i samarbeid mellom Helse Bergen og Bergen kommune. Rusakuttmottaket skal sikre god tilgjengelighet til akutt avrusning kombinert med tilbud om kartlegging av videre behov for behandling og tiltak fra kommunale tjenester og spesialisthelsetjenester. Mål for 2011 Verbal beskrivelse av mål Målemetode/indikator Forrige resultat Tallfesting av mål for budsjettåret (2011) Tallfesting av mål innen utgangen av økonomiplanperioden (2013) Redusere forskjellen mellom levekårssonene når det gjelder levekår og helse. Måling av levekårsforskjeller, jfr. Levekårsmeldingen. 5 % reduksjon av forskjeller. Redusere kjønnssykdommer og aborter. Årlig reduksjon i antall aborter og klamydia. 5 % 5 % 63

66 DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG INKLUDERING Verbal Målemetode/indikator Forrige Tallfesting av mål Tallfesting av mål beskrivelse av resultat for budsjettåret innen utgangen av mål (2011) økonomiplanperioden (2013) Tilby 160 personer tiltakspakken "Trygg på to bein". Styrke oppfølgingen av barn og unge med særlige behov. Tilby 150 brukere i prosjektet Slagbehandlingskjeden Bergen dagrehabilitering eller oppsøkende rehabilitering. Bedre samhandlingen med spesialisthelsetjenesten. Antall deltakere Andel barn og unge med særlige behov som har individuell plan. Antall personer som deltar i prosjektet. Antall samarbeidsprosjekter med spesialisthelsetjenesten. 50 % 80 % Prosjektet varer ut Forslag til driftsbudsjett for tjenesteområde 5 Helsetjeneste: Beløp i mill. kr Regnskap Vedtatt budsjett Justert budsjett Prognose Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Sum utgifter 554,2 515,2 514,0 515,5 542,6 542,1 542,1 542,1 Sum inntekter -182,5-155,8-154,2-154,2-158,1-158,1-158,1-158,1 Netto utgift 371,7 359,4 359,8 361,3 384,5 384,0 384,0 384, Årlig endring Sum Vedtatt budsjett inneværende år 359,4 0,0 0,0 0,0 Rammeendringer uten aktivitetsendring Generell lønns- og prisstigning og inntektskrav 23,9 0,0 0,0 0,0 Helårsvirkn. av tiltak og justeringer i årets bud. 0,4 0,0 0,0 0,0 Tilpasning til aktivitetsnivået 1,4 1,4 1,2 1,2 Sum Rammeendringer uten aktivitetsendring 25,7 1,4 1,2 1,2 Rammeendringer forøvrig Nye tiltak - driftskonsekvenser av investeringer 0,1 0,1 0,0 0,0 Redusert ytelser 0,0 0,0 0,0 0,0 Effektivisering -0,7-0,6 0,0 0,0 Nødvendige tiltak i økonomiplanperioden 0,0-1,4-1,2-1,2 Sum Rammeendringer forøvrig -0,6-1,9-1,2-1,2 Sum nettoramme 384,5 384,0 384,0 384,0 Kommentar til driftsbudsjettet Andre kostnadsendringer gjelder økte utgifter til fastlegeordningen som følge av økt befolkning. Effektivisering gjelder samordning av "Vern for eldre" med Den nasjonale vakttelefonen. 64

67 DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG INKLUDERING Forslag til investeringsbudsjett for tjenesteområde 5 Helsetjeneste: Beløp i mill. kr Vedtatt budsjett 2010 (fra øk.plan) Beløp i mill. Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Prosjekter under IKT-Handlingsplanen 0,5 0,3 0,0 0,0 0,0 Sum brutto utgifter 0,5 0,3 0,0 0,0 0,0 Investeringsbudsjettet gjelder innføring av journalsystemet Profdoc Vision ved Bergen Legevakt. Sentrale forvaltningstjenester Området omfatter Kontor for skjenkesaker. OVERORDNET MÅLSETTING: MÅL: Forvaltning av alkoholloven, serveringsloven og lov om film og videogram, herunder saksbehandling og kontroller. Utfordringer i tjenesten Kontor for skjenkesaker har etablert serviceerklæringer, og gode nettsider som er tjenlige for brukerne. Hvert år behandles det en rekke saker om permanente og midlertidige bevillinger. Byrådet har delegert en del av sin avgjørelsesmyndighet til administrasjonen (Byrådsavdeling for helse og inkludering, og Kontor for skjenkesaker), slik at byrådet nå bare skal behandle saker om nye skjenkebevillinger og om endringer i eksisterende bevillinger. Dette avlaster byrådet. Delegasjonen fører også til at saksbehandlingstiden reduseres. I 2009 var antall kontroller noe lavere enn i Grunnen til reduksjonen var bl.a. at det ble satset på flere kontroller av lengre varighet enn tidligere. Mål MÅL: Saksbehandlingstiden for søknader om permanente bevillinger skal normalt ikke overstige 6 uker. MÅL: MÅL: Saksbehandlingstiden for søknader om bevillinger for enkeltanledninger, ambulerende bevillinger, videokonsesjon m.v. skal ikke overstige 3 uker. Styrke kvaliteten på kontrollarbeidet. 65

68 DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG INKLUDERING Forslag til driftsbudsjett for tjenesteområde 17 Sentrale forvaltningstjenester: Beløp i mill. kr Regnskap Vedtatt budsjett Justert budsjett Prognose Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Sum utgifter 5,8 6,0 4,9 4,4 6,2 6,2 6,2 6,2 Sum inntekter -5,9-5,8-5,7-5,8-5,9-5,9-5,9-5,9 Netto utgift -0,1 0,3-0,8-1,3 0,3 0,3 0,3 0, Årlig endring Sum Vedtatt budsjett inneværende år 0,3 0,0 0,0 0,0 Rammeendringer uten aktivitetsendring Generell lønns- og prisstigning og inntektskrav 0,1 0,0 0,0 0,0 Sum Rammeendringer uten aktivitetsendring 0,1 0,0 0,0 0,0 Sum nettoramme 0,3 0,3 0,3 0,3 66

69 FFOTO: ANN-KRISTIN LOODTZ Byrådsavdeling for barnehage og skole

70 DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE OG SKOLE BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE OG SKOLE Byråd: Filip Rygg (KrF) Kommunaldirektør: Anne-Marit Presterud Norges beste by for barn og unge Byrådsavdeling for barnehage og skole skal legge til rette for trygge og gode oppvekstvilkår for barn og unge. Byrådsavdelingen har det politiske, faglige og administrative ansvaret for tjenesteområdet barnehage og skole. I tillegg kommer administrative støttefunksjoner. Byrådsavdelingens overordnede ansvar er å skape Norges beste by for barn og unge. Ansvaret går ut på å gi kunnskap og muligheter til alle barn og unge slik at de kan realisere og utvikle sine evner. Barnehagene og skolene skal danne og utdanne barn og unge i trygge miljøer. Barnehage Vi har full barnehagedekning i Bergen, og jobber målrettet for å oppnå bydelsvis dekning i løpet av de neste årene. Ønsket om å nå full barnehagedekning, har bidratt til at et stort antall barnehager har blitt etablert i rekordfart. Mens oppmerksomheten har vært rettet mot fokus på ledige plasser og prisen på tjenesten, har debatten om kvaliteten i Bergens barnehager vært nesten fraværende. Selv om behovet for flere barnehageplasser fortsatt øker, ønsker vi at kvaliteten i barnehagene skal bli gjenstand for debatt i større grad fremover. Brukerundersøkelsene viser at foreldre flest er storfornøyde med tilbudet barnehagene i Bergen leverer, men det er grunn til å tro at forventningene vil heves i tiden fremover. Med ambisjon om å være Norges beste by for barn og unge, holder det ikke å ha nok barnehageplasser kvaliteten på tjenesten er helt avgjørende. Omsorg, lek og læring skal sees i sammenheng i Bergens barnehager. Den pedagogiske virksomheten må stadig kvalitetssikres, og derfor utarbeider vi et system for kvalitetsoppfølging målrettet mot de minste barna. Vi vil også fremover sette fokus på seksuelle overgrep mot barn, og hvordan barnehagenes personale kan øke sin kunnskap og bedre rutinene for å kunne avdekke slike overgrep. Det er avsatt midler til kvalitetsoppfølging i Barnehagene i Bergen utgjør et stort mangfold. Kommunen driver omtrent 30 prosent av disse, mens private aktører driver de resterende. Satsingsområdene varierer fra enhet til enhet, noe som er et gode med tanke på å ivareta valgfriheten til foreldrene. Vi vil fortsette arbeidet med å rekruttere flere menn i barnehagene i Bergen. Sammenlignet med de andre storbykommunene, er det bare Oslo som har en høyere prosentandel menn ansatt i basisvirksomhet i barnehagene enn Bergen. Byrådet i Bergen ønsker også å fortsette arbeidet med å få flere minoritetsspråklige barn i barnehagene. Andelen her har også økt, og sammenligner vi med de andre storbykommunene, er det bare Stavanger som har en større økning ifra 2008 til Byrådet har også stort fokus på kompetanseheving av assistenter i barnehagene. 20 assistenter fra kommunale barnehager tok fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget i Vi ønsker å videreføre denne satsingen på kompetanseheving. 68

71 DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE OG SKOLE Skole Bergensskolen gjør det godt. Vi har høyest grunnskolepoeng blant storbyene og vi har bedre resultater på nasjonale prøver enn snittet for fylket og landet som helhet. Det mangler likevel ikke på ambisjoner for å heve Bergensskolen ytterligere. De siste årene har vi spesielt satset på lesing, realfag og IKT for å øke utbyttet av lærings for elevene. Brukerundersøkelsen for 2010 viser at foreldrene har merket denne satsingen. Vi tror det er viktig å jobbe langsiktig og beholde de samme satsingsfagene over tid for å oppnå resultater. For å heve kvaliteten i Bergensskolen, er vi opptatt av å styrke de skolene som sliter mest. I 2010 er det etablert et prosjekt SNU (Skole, Næringsliv og Utdanning). Gjennom SNU-prosjektet skal de fem ungdomsskolene med størst utfordringer bli tilført ekstraressurser. Bergensskolen skal ta på alvor det store frafallet som skjer i videregående skole. Det er også grunnskolens oppgave å bekjempe dette frafallet. Det er opprettet et samarbeid mellom Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune for å få ned det store frafallet på videregående skole. Formidling av kunnskap, holdninger og verdier er de sentrale elementene i Bergensskolens utvikling. Alle ansatte i Bergensskolen har ansvaret for at elevene tilegner seg dette. Kvaliteten skal jevnlig undersøkes ved hjelp av prøver og trivselsundersøkelser, og følges opp ved et målrettet utviklingsarbeid. Siden 2007 har det vært en bevisst satsing på å øke lærertettheten i bergensskolen. Forskning viser imidlertid at det ikke er en entydig sammenheng mellom lærertetthet og den enkelte elevs læringsutbytte. Byrådet mener derfor at en styrking av lærertettheten i fremtiden må veies opp mot innsats på andre områder som gir kvalitet i opplæringen. Tallmessig oppsummering for politikkområdet: Beløp i mill. Regnskap Vedtatt budsjett Justert budsjett Prognose Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan DRIFT (netto utg.) Barnehage og skole 3 023, , , , , , , ,5 Tiltak for eldre og særlig omsorgstrengend 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sosialtjeneste 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Helsetjeneste 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Fysisk byplanlegging, byggesak, oppmålin 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Kultur 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Idrett 0,2 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Administrasjon og fellesfunksjoner 36,7 29,7 35,1 35,6 36,3 36,4 36,4 36,4 Sentrale forvaltningstjenester 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sentrale budsjettposter -20,2-20,1-20,1-20,1-20,1-20,1-20,1-20,1 "Under streken"-sentrale budsjettposter 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum netto utgifter 3 040, , , , , , , ,8 INVESTERING (brutto utg.) Vedtatt budsjett 2010 (fra øk.pl.) Beløp i mill. Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Barnehage og skole 625,3 613,0 806,7 395,6 316,0 Administrasjon og fellesfunksjoner 0,3 0,3 0,3 0,0 0,0 Sum brutto utgifter 625,6 613,3 807,0 395,6 316,0 69

72 DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE OG SKOLE Barnehage Tjenesteområdet omfatter barnehager, barneparker og spesialtiltak for førskolebarn. Lov om barnehager, Rammeplan for barnehager og Opplæringsloven gir de nasjonale føringene for dette tjenesteområdet. Utfyllende informasjon om utvikling av tjenesten finnes i følgende plangrunnlag: Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) Bystyresak Prinsipper for ny tildelingsmodell for kommunale og private barnehager i 2005 Bystyresak Bystyresak 6-05 Barnehageplan for Bergen Bystyresak 241/09 Statusmelding med oversikt over antall barnehageplasser, barnehagebehov, realiserte tiltak og planlagte tiltak 2010 Bystyresak Status og tiltaksplan for barneparkene Bystyresak 42/09 Tiltaksplan for rekruttering av personell med fagkompetanse til barnehage Bystyresak 242/09 Evaluering av årets opptak og forslag til justering av gjeldende opptaksordning barnehage Bystyresak 62/10 Pedagogiskpsykologisk tjeneste - sammen om kvalitet i en mangfoldig barnehage og skole Bystyresak 166/10 Tid for kvalitet i barnehagen Vedtak om grunnleggende prinsipp for felles modell for ressurstildeling til de kommunale og private barnehagene Planen legger føringer for pedagogisk drift og bemanning, likebehandling av kommunale og private barnehager. Meldingen viser status for barnehageutbyggingen pr okt- 09, drøfter barnetallsutvikling og bydelsvise forskjeller samt gir en oversikt over planlagte tiltak i Vedtak om barnehagestruktursak i 2010 Barneparkene sikres økonomisk likebehandling. Strategier og tiltak for å sikre tilstrekkelig rekruttering av personell med fagkompetanse til stillinger i barnehagene. Gjennomgang av gjeldende opptaksordning barnehage og justeringer og tilpasninger av denne i tråd med endringer i regelverket (bl.a. innføring av barnehagerett) Beskrivelse av PP-tjenestens organisering, innhold, tilbudet som gis og PP-tjenestens utvikling fra 2003 til Saken gir føringer om at PPT skal arbeide mer systemrettet og med frister for innkalling av barn/elev til førstegangssamtale. Den politiske saken som følger Kvalitetsmelding for barnehagen i Bergen 2008/2009 viser hva som er oppnådd i forhold til satsingsområdene for perioden , samt gir grunnlag for prioritering av strategiske mål og tiltak Utløser ikke merkostnader Utløser ikke merkostnader. Må sees i sammenheng med rammefinansiering fra 2011 Utløser ikke merkostnader. Utløser ikke merkostnader. Utløser ikke merkostnader Utløser ikke merkostnader. Utløser ikke merkostnader. 70

73 DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE OG SKOLE Visjonen for barnehage er: Et mangfoldig barnehagetilbud av høy kvalitet for alle barn. Alle barn som ønsker det skal få tilbud om barnehageplass. Tilbudet kjennetegnes av høy kvalitet, der den enkelte kommunale barnehage har fokus på pedagogisk utvikling. De kommunale barnehagene vektlegger verdiene "varme", "se barnet" og " inkludering". OVERORDNET MÅLSETTING: Hovedsatsingen i økonomiplanperioden er å øke kvaliteten ytterligere gjennom pedagogiske kompetanseutviklingstiltak og ved å utvikle et system for kvalitetsoppfølging i barnehagene. Barnetallet forventes å stige i årene som kommer i Bergen fra barn (1-5 år) i 2009 til i Byrådet vil derfor fortsette etableringen av barnehageplasser både i privat og kommunal regi, slik at alle barn i Bergen som ønsker det kan tilbys en barnehageplass. Bystyret har vedtatt følgende strategiske målsettinger i perioden : Realisere full barnehagedekning Få alle barnehager inneklimagodkjente innen utgangen av 2009 Styrke barns muligheter for læring, utvikling og aktiv deltakelse Redusere sykefraværet Øke antall minoritetsspråklige barn i barnehagene Utfordringer i tjenestene Utbygging av barnehageplasser Bergen kommune har for andre året (2009 og 2010) oppfylt lovfestet rett til barnehageplass, som betyr at alle barn som fyller ett år innen utgangen av august og som søkte plass innen 1. mars har fått et tilbud om barnehageplass i Bergen kommune. Barnetallsprognoser utarbeidet våren 2010 viser at barnetallet forventes å stige. Bergen kommune må derfor arbeide kontinuerlig med å sikre nok barnehageplasser, og sikre at barnehageplassene etableres der barnefamilier ønsker en barnehageplass. En barnehagestruktursak for perioden er under utarbeidelse og vil bli fremlagt for politisk behandling i løpet av Planen vil inneholde en oversikt over hvor det er behov for nye barnehageplasser, hvilke utbyggingsprosjekter/tiltak som bør prioriteres fremover, hvilke bydeler som har behov for strukturtiltak, og hvilke tiltak som må igangsettes for at barn skal få barnehageplass der behovet er. Kommunale utbyggingsprosjekter i økonomiplanperioden er barnehager i Sollien (Årstad), Solheimslien/Løvstakken (Årstad), Nygårdsparken (Bergenhus), Minde (Årstad) og oppveksttun på Nordnes (Bergenhus), Landås (Årstad) og Nattland (Fana), Fra 2011 vil statstilskuddet til barnehager bli en del av rammetilskuddet til kommunene. Kommunen får et helhetlig ansvar for barnehagesektoren. De ikke-kommunale barnehagene skal ha rett til finansiering etter bestemte regler, og det skal utarbeides sentrale forskrifter for finansiering av ikkekommunale barnehager. 71

74 DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE OG SKOLE Regjeringen tar sikte på å oppnå likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager gjennom en opptrappingsplan i løpet av en periode på inntil fem år, og minimumsforpliktelsen for finansiering er vedtatt økt fra 85 % til 88 % fra 1.august Kunnskapsdepartementet har hatt til høring forslag til nytt finansieringssystem for ikke-kommunale barnehager i en rammefinansiert sektor. Forskriften forventes vedtatt i løpet av året. Forslaget omfatter: Ny forskrift om likverdig behandling av barnehager ved tildeling av offentlige tilskudd - Ny 14a i barnehageloven om krav til bruken av offentlige tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager og Ny forskrift om bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager. Kvaliteten på det fysiske miljøet er viktig for hvordan barna og de ansatte i barnehagen opplever arbeidsmiljøet sitt. Arbeidet med oppgradering av barnehagene til tidsriktige barnehagebygg er nå startet opp i bydelene Bergenhus, Laksevåg og Årstad. De siste årene er det etablert flere åpne barnehager, som er et korttidstilbud hvor barnet må ledsages av en voksen. Tilbudet benyttes både av barn under ett år med foreldre i fødselspermisjon og av større barn som ikke har eller ikke ønsker ordinær barnehageplass. Barneparker er et korttidstilbud med inntil 20 timer oppholdstid pr. uke. Antall barneparker i Bergen er redusert de senere årene i takt med økt barnehageutbygging, og våren 2010 er det 9 barneparker. Barnehagens kvalitet Barnehagens innhold skal være variert og tilpasset det enkelte barns og barnegruppens interesser og forutsetninger. Alle barn skal få utfolde seg, lære og være godt forberedt når de begynner på skolen. Barnehagens innhold og arbeidsmåter skal bygge på et helhetlig læringssyn, der omsorg, lek og læring ses i sammenheng (St.meld. nr ). Å sikre likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager er avhengig av både personalets faglige og personlige kompetanse, samarbeidet mellom barnets hjem og barnehagen, økt kunnskap om barnehagene, samt en tydeligere styring og ansvarsfordeling av barnehagesektoren. I økonomiplanperioden vil byrådet videreføre sin satsing på barns muligheter for utvikling, læring, og aktiv deltakelse gjennom: Tilbud om opplæring i International Child Development Programmes (ICDP) for å styrke ansattes relasjonskompetanse, hvor et av målene er å iverksette foreldreveiledningsgrupper. Prosjektet den kulturelle bæremeisen, som videreføres med 10 barnehager. Det 3-årige realfagsprosjektet NORM som avsluttes våren 2011 Videreføring av opplæringen i observasjonsmateriell for språk og språkutvikling hos barn i barnehagen TRAS - Tidlig registrering av språkutvikling Kompetanseheving av assistenter ved å tilby fagbrev i barne- og ungdomslederfaget Et barnehagetilbud til alle barn stiller økte krav til pedagogisk kvalitet og sammenheng mellom omsorg, lek og læring. Kvalitet i barnehagen skal være et satsingsområde kommende år innenfor: 72

75 DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE OG SKOLE Pedagogisk ledelse med fokus på de minste i barnehagen. Prosjektet Små folk - stor sak! med vekt på utvikling og tilrettelegging av det faglige tilbudet til de yngste barna innbefatter satsingsområdene 1-2 åringens liv i barnehage, utvikling av selvfølelse/identitet, foreldresamarbeid og foreldremedvirkning, pedagogiske ledere sin pedagogiske lederrolle: organisasjonslæring, prosessarbeid, endringsledelse og handlingskompetanse. De stadige endringene i sektoren stiller særlige krav om tydelige ledere som har evne til å initiere og lede utviklingsarbeid, slik at sentrale og lokale målsettinger kan realiseres, og den pedagogiske kvaliteten i barnehagen sikres. Systematisk kvalitetsoppfølging i barnehagene, herunder dokumentasjon og vurdering. Systemet skal både vise oppfølging av barnehagens ledelse og ha fokus på innholdet i barnehagen, samt hvordan barnehagens arbeid med pedagogisk kvalitet kan fanges opp og hvordan barnehageeier skal drive oppfølgingsarbeid og igangsetting av tiltak. Utvikling av tiltak i barnehagene som øker kunnskap om å avdekke seksuelle overgrep overfor barn. Byrådet mener det er viktig med tverrfaglig og kontinuerlig forebyggende satsing på småbarn fra fødselen av og til skolealder. Byrådet ønsker derfor også å sette fokus på seksuelle overgrep mot barn, og hvordan barnehagen kan øke sin kunnskap og bedre rutiner rundt det å avdekke slike overgrep. Til kvalitetsoppfølging, satsingen på pedagogisk ledelse, samt tiltak for å avdekke seksuelle overgrep bevilger byrået 0,9 mill. For å sikre en god integrering arbeider byrådet for å få flere minoritetsbarn inn i barnehagene. Byrådet vil i 2011 bruke 0,5 mill. til et prosjekt med språkgrupper i Årstad bydel. Prosjektet har som mål å rekruttere søkere til barnehagen, men også gi barn som ikke benytter seg av barnehageplass, norskopplæring. Ett mål er å øke barnas norskkunnskap før skolestart. I tillegg vil en utvikle en kompetanseplan i migrasjonspedagogikk. Med økt antall barnehageplasser blir flere barn som har spesielle behov oppdaget på et tidligere tidspunkt enn før. En utfordring er å gi disse barna et kvalitativt godt tilrettelagt tilbud innenfor dagens økonomiske rammer. For å realisere de overordnede målsettinger, vil byrådet ha følgende strategier: Sikre tilstrekkelig antall barnehageplasser ved å: vurdere barnehagebehov i alle reguleringsplaner og kommunedelplaner i tråd med retningslinjene i kommuneplanens arealdel tilpasse antall private og kommunale barnehageplasser i tråd med brukernes behov. sikre kommunal regulering og kjøp av tomter til barnehageformål sikre rekruttering av kompetent barnehagepersonale vurdere etablering av oppveksttun der det er ledig skoleareal arbeide for å regulere/bygge barnehager der barnefamilier ønsker barnehageplass øke antallet minoritetsspråklige barn i barnehagene ved å sette i gang språkgrupper og implementere kompetanseplan i migrasjonspedagogikk 73

76 DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE OG SKOLE Styrke barns mulighet for læring, utvikling og aktiv deltakelse ved å: profilere kommunale barnehagers satsingsområder på nett fortsette realfagssatsingen gi tilbud om opplæring i ICDP for å styrke ansattes relasjonskompetanse videreføre den kulturelle bæremeisen gjennomføre tidlig registrering av språkutvikling (TRAS) gi assistenter fagutdanning arbeide med pedagogisk ledelse med fokus på de minste barna utvikle systematisk kvalitetsoppfølging utvikle tiltak i barnehagene som øker kunnskap om å avdekke seksuelle overgrep overfor barn. Mål for 2011 Verbal beskrivelse av mål Oppfylle barnehageretten Styrke barns muligheter for læring, utvikling og aktiv deltakelse. Øke nærværet Øke antall minoritetsspråklige barn i barnehagene Målemetode/ indikator Søkerliste pr Forrige resultat Tallfesting av mål for budsjettåret (2011) 100 % 100 % 100 % Kvalitetsmeldingen. * Sykefraværsstatistik k Andel minoritetsspråklige barn 12,6 % (2009) 10,3 % 10,3 % 11,3 % 12 % Tallfesting av mål innen utgangen av økonomiplanperioden (2014) *Rapporteres gjennom kvalitetsmeldingen Virkemidler for å nå disse målene: Byrådsavdeling for barnehage og skole arbeider systematisk med dokumentasjon av resultater, rutiner for rapportering, analyse og oppfølging - for å oppnå best mulig kvalitet i barnehagene. I Bergen er det etablert et helhetlig system for kvalitetsutvikling som inneholder elementene Plan for kvalitetsutvikling, balansert målstyring (BMS), lederoppfølging, enhetenes egne planer og årlig kvalitetsutvikling/årsplan og årlig kvalitetsmelding for barnehagene og skolene i Bergen. De strategiske målsettingene bystyret har vedtatt gjennom kvalitetsmeldingen for perioden er sammenfallende med årsmålene i økonomiplandokumentet. 74

77 DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE OG SKOLE Forslag til driftsbudsjett for tjenesteområde 01A - Barnehage: Beløp i mill. kr Regnskap Vedtatt budsjett Justert budsjett Prognose Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Sum utgifter 1955,4 1916,8 1913,4 1915,5 1955,7 1933,0 1939,5 1939,5 Sum inntekter -1583,8-1619,0-1621,4-1621,4-1626,1-1596,3-1596,3-1596,3 Netto utgift 371,6 297,7 292,1 294,2 329,6 336,7 343,2 343, Årlig endring Sum Vedtatt budsjett inneværende år 297,7 0,0 0,0 0,0 Rammeendringer uten aktivitetsendring Generell lønns- og prisstigning og inntektskrav 19,0 0,0 0,0 0,0 Helårsvirkn. av tiltak og justeringer i årets bud. -7,7 9,0-10,7 0,0 Tilpasning til aktivitetsnivået 12,9 0,0 0,0 0,0 Diverse -0,6 0,0 0,0 0,0 Sum Rammeendringer uten aktivitetsendring 23,6 9,0-10,7 0,0 Rammeendringer forøvrig Nye tiltak - driftskonsekvenser av investeringer 8,4 5,3-1,1 0,0 Nye tiltak forøvrig 0,9-2,9-2,7 0,0 Engangstiltak -4,0 0,0 0,0 0,0 Redusert ytelser -10,3 0,0 0,0 0,0 Effektivisering 0,0-0,8 0,0 0,0 Inntektsendring - utover generelt inntektskrav 13,2 29,8 0,0 0,0 Nødvendige tiltak i økonomiplanperioden 0,0-33,3 21,0 0,0 Sum Rammeendringer forøvrig 8,2-1,9 17,2 0,0 Sum nettoramme 329,6 336,7 343,2 343,2 Kommentar til driftsbudsjettet Nye tiltak - Driftskonsekvenser av investeringer Driftskonsekvenser av investeringer er videreført fra 2010, men er redusert med 2,3 mill. på grunn av at det planlagte kjøpet av Valheim skole ikke gjennomføres og at ombygging av Christi Krybbe skoler til oppveksttun utgår. Nye tiltak for øvrig (0,9 mill.) Det er satt av 0,9 mill til kvalitetsoppfølging og kompetanseheving i å avdekke seksuelle overgrep mot barn. Engangstiltak (-4 mill.) Tiltaket "Fjerning av forurenset jord i barnehagene" vil ferdigstilles i løpet av For 2010 var det avsatt 4 mill. Reduserte ytelser (-10,3 mill.) Tildelingen av kommunale midler til de kommunale og private barnehagene er vedtatt redusert med kr. 1,00 per korrigert oppholdstime. Reduksjonen trappes opp gradvis med kr. 0,60 fra høsten 2009 til kr. 1,00 fra høsten Helårsvirkningen fra 2011 utgjør 9,8 mill. Prosjektet for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn nedjusteres til 0,5 mill. da dette må sees i sammenheng med integreringsprosjekt for barn i skolen. Inntektsendring (13,2) Det er lagt til grunn en inntektsendring på kr 13,2 mill på bakgrunn av beregnede skjønnsmidler for endringer i antall barnehageplasser i løpet av Rammefinansiering av barnehagesektoren planlegges innført fra 2011, og anslaget for inntektsendringen er derfor høyst usikkert. 75

78 DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE OG SKOLE Forslag til investeringsbudsjett for tjenesteområde 01 A - Barnehage: Beløp i mill. kr Vedtatt budsjett 2010 (fra øk.plan) Beløp i mill. Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Barnehageinvesteringer 110,8 61,1 8,9 5,5 0,0 Prosjekter under IKT-Handlingsplanen 0,7 0,7 0,7 0,0 0,0 Oppveksttun (barnehage / skole) 2,0 10,0 40,0 0,0 0,0 Sum brutto utgifter 113,5 71,8 49,6 5,5 0,0 Kommentarer til investeringsbudsjettet Førskolelokaler og utearealer Oppveksttun Byrådet går inn for etablering av oppveksttun på følgende skoler: - Landås oppveksttun - Årstad bydel Nytt oppveksttun på Landås skal erstatte Landås skole.det planlegges etablert en barnehagedel i oppveksttunet for 80 barn. Oppveksttunet forventes ferdigstilt årsskiftet 2014/2015. I gjeldende økonomiplan er det avsatt 25 mill. til tiltaket Nordnes oppveksttun - Bergenhus bydel Fredriksberg barnehage holder til i den tidligere vaktmesterboligen på Nordnes skole. Barnehagen har behov for omfattende rehabilitering og ombygging, og en ønsker å omgjøre familiebarnehagedrift til ordinær drift fra 2011 ved å ta i bruk areal på skolen. I tillegg er det igangsatt arbeid med å regulere Haugeveien 40 til barnehage. Tomten er ca 1,5 dekar og forutsetter at deler av Nordnesparken benyttes til utelekeområde. Tiltaket kan gi inntil 70 nye plasser. Det foreslås avsatt 30 mill. til tiltaket i 2011 og 6 mill. i Forventet ferdigstillelse Nattland oppveksttun - Fana bydel Pinnelien barnehage har i dag leide arealer i Hunstad skole. Hunstad skole skal samlokaliseres med Nattland skole, som er planlagt ferdigstilt i Det foreslås avsatt 9 mill. til tiltaket i Tilrettelegging av skolearealer til oppveksttun Ved skoler som frigjør areal til barnehageformål er det behov for mindre tilpasninger av eksisterende arealer. Byrådet har avsatt 2 mill. i 2010 til tilrettelegging av arealer på eksisterende skoler som frigjør areal til barnehageformål. Utbygging av kommunale tomter / kommunale barnehager Det er startet opp regulering av tre tomter til offentlig formål barnehage i bydelene Bergenhus og Årstad. Bydelene har mangel på egnete barnehagetomter og barnehageplasser. Utbygging på tomtene vil spesielt ivareta grønne interesser, og kunne kreve utradisjonelle bygg og parkeringsløsninger. I tillegg pågår det reguleringsarbeid for tomtene på Slettebakken og Skansemyrveien. 76

79 DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE OG SKOLE - Solheimslien/Løvstakken - Årstad bydel Det er startet opp regulering av tomten til tidligere Solheimslien barnepark til barnehage. Tomten må ivareta bl.a. grønne interesser og det må benyttes utradisjonelle byggeløsninger for å utnytte tomten maksimalt. I tillegg må det bygges parkeringshus. Tiltaket forventes å kunne ferdigstilles i 2011/2012 og gi plass til inntil 80 barn. Det er avsatt 27 mill. til tiltaket i Sollien - Årstad bydel Det er startet opp regulering av tomten til barnehage. Prosjektet er et av flere pilotprosjekter som vil bidra til at Bergen skal bli et utstillingsvindu for en bærekraftig, klimaeffektiv og klimatilpasset arkitektur og byutvikling. Bruk av norsk trevirke søkes bredt belyst i dette arbeidet. Tiltaket vil gi 80 nye barnehageplasser, og det er avsatt 27 mill. til tiltaket i Tiltaket forventes å ferdigstilles i Nye kommunale barnehager, initielle kostnader Ved utbygging av nye kommunale barnehager i bydelene Bergenhus og Årstad vil det påløpe initielle kostnader før en kan starte bygging av de nye barnehagene. Dette omfatter reguleringsarbeid, kjøp eller leie av tomt, tilkomst/parkering etc. Det er avsatt 5 mill. til formålet i Minde barnehage - Årstad bydel Den kommunale barnehagen på Wergeland rehabiliteres/utvides. Reguleringsplan for området er ikke ferdigbehandlet. Tiltaket vil gi 60 nye barnehageplasser i 2012, og det foreslås å avsette 30 mill. til tiltaket i Forventet ferdigstillelse i 2012/ Tidsriktige bygg/universell utforming Kvaliteten på det fysiske miljøet er viktig for hvordan barna og de ansatte i barnehagen opplever arbeidsmiljøet sitt. Flertallet av de kommunale barnehagebyggene er bygget før 1990 og mange bygg trenger generell opprusting og tilrettelegging til effektiv og tidsriktig drift. Kommunen skal prioritere universell utforming ved at bygninger og uteområder som er i alminnelig bruk, skal utformes slik at de kan brukes av alle uavhengig av alder og uansett funksjonsnivå. Arbeidet med oppgradering av barnehagene til tidsriktige barnehagebygg er igangsatt i bydelene Bergenhus og Årstad. I tillegg har en igangsatt tiltak i noen kommunale barnehager i bydelene Laksevåg og Fyllingsdalen. I gjeldende økonomiplan er det avsatt 5 mill. årlig i perioden Tomter/tilleggsareal/uteareal Barnehagebehovet og mulighet for etablering varierer fra bydel til bydel. I noen bydeler er det arealknapphet og mangel på godt egnete kommunale tomter. Byrådet ønsker at det opprettes nye plasser der behovet til enhver tid er. Ved å ta større styring med regulering og kjøp av tomter til barnehageformål sikres at det bygges plasser i disse områdene. Eksisterende barnehager som gjennomfører ombygging, tilrettelegges for universell utforming og øker andelen småbarnsplasser, vil ha behov for ekstra uteareal/oppgradert uteareal. Barnehagenes og skolenes uteareal er viktige arenaer for barns utfoldelse og læring og må derfor tilrettelegges for allsidig lek i et fysisk og sosialt trygt miljø. Barnas Byrom er et nyopprettet kommunalt ressurssenter underlagt Grønn etat. Kontoret har som oppgave å veilede enhetsledere i utforming av lekeplassanlegget, samt utføre lekeplasskontroller etter fastlagte rutiner. Inneværende år vil Barnas Byrom gjennomføre 1 hovedkontroll pr. barnehage. Fra 2011 gjennomføres 77

80 DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE OG SKOLE kvartalsvise ettersyn. Lekeplassanlegget vil gjennomgås og eventuelle mangler/feil vil bli registrert. Ved A-feil vil lekeutstyret bli fjernet, utbedret eller avstengt av lekeplasskontrollørene, og det vil være behov for nytt lekeplassutstyr. Inventar byggeprosjekter Det er avsatt midler til inventar og utstyr til ombyggings- /byggeprosjekter i en fellespott i investeringsbudsjettet. Midlene kan også brukes til oppgradering av inventar og utstyr i eldre barnehager. Byrådet foreslår at det totalt avsettes 12,8 mill. i 2010, 6,1. mill. i 2011, 3,9 mill. i 2012 og 0,5 mill. i 2013 til de foreslåtte kommunale prosjektene og til oppgradering av utstyr i eldre barnehager. IKT-handlingsplan Det foreslås at det i økonomiplanperioden settes av 0,8 mill. årlig til IKT-handlingsplan for barnehageområdet. Tiltakene vil omfatte innkjøp til IKT-messig opprusting barnehagene. Skole Tjenesteområdet omfatter grunnskolen, SFO, voksenopplæringen, den kulturelle skolesekken, leirskole, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og Syns- og audiopedagogisk tjeneste i Hordaland (SAPT-H). Opplæringsloven og Kunnskapsløftet gir de nasjonale føringene på dette tjenesteområdet. Utfyllende informasjon om utvikling av tjenesten finnes i følgende plangrunnlag: Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) Bystyresak 299/06 Modernisering av bergensskolen Bystyresak 172/07 Handlingsplan for utvikling av samarbeid hjem - skole Bystyresak 78/09 Evaluering av morsmålsundervisningen i Bergen kommune Bystyresak 134/09 Status, strategier og tiltak for alternative opplæringsarenaer Skolestruktur og investeringsbehov. Rehabilitering og vedlikehold. Oppretting av driftsstyrer ved nye skoler og motivere eksisterende skoler til en driftsstyreordning. Oppretting av et forsøk med kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen. Evalueringsrapport av morsmålsundervisningen og forslag til tiltak. Strategier og tiltak for alternativ opplæring i Til disposisjon t.o.m. 2013, medregnet tidligere bevilgninger: kr mill, (investeringsbudsjettet, ekskl. IKT ). I tillegg er det sentralt (BFKO) budsjettert med 490 mill. Driftskonsekvensene av nye investeringer øker i planperioden fra 21,5 mill. i 2010 til 242,5 mill. i 2013 (ekskl. IKT). (Ny skolebruksplan ventes vedtatt des. 2010) Utløser ikke merkostnader. Utløser ikke merkostnader. Utløser ikke merkostnader. 78

81 DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE OG SKOLE Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) Bystyresak 68/09 Kunnskapsløft for Bergensskolen Bystyresak 223/09 Fagoppfølgingen i bergensskolen Bystyresak 9/10 Skoleledelse for fremtiden i Bergen Bystyresak 62/10 Pedagogiskpsykologisk tjeneste - sammen om kvalitet i en mangfoldig barnehage og skole Bystyresak 103/10 Friere skolefritid Bystyresak (165/10) Tid for læring Kvalitetsmelding for grunnskolen i Bergen 2007/2008. Meldingen gir grunnlag for vurdering og prioritering av strategiske mål og tiltak i perioden Beskriver innhold og resultater av fagoppfølgingen i bergensskolen. Årlig fagoppfølging legges inn i det helhetlige systemet for kvalitetsutvikling. Saken redegjør for rekruttering, krav og oppfølging av skoleledere, samt drøfter rammefaktorer for god skoleledelse. Innfører ny ledelsesmodell ved alle bergensskoler. Beskrivelse av PP-tjenestens organisering, innhold, tilbudet som gis og PP-tjenestens utvikling fra 2003 til Saken gir føringer at PPT skal arbeide mer systemrettet og for hvor lang tid et barn/elev skal vente på å bli innkalt til førstegangssamtale. Helhetlig gjennomgang av kvalitet, tilbud, pris, kostnader og kompetanse i SFO ordningen. SFO-ledere med godkjent treårig høyskoleutdanning skal ha avdelingsledertittel. Alle SFO skal ha et fast aktivitetstilbud. Årlige foreldreundersøkelser skal gjennomføres i SFO. Sak som følger årlig kvalitetsmelding. I saken videreføres IKT, lesing og realfag som satsingsområder. Styrking av vurderingsarbeid og styrking av læreren som leder opprettholdes som fokusområder. Satsing mot mobbing intensiveres. Utløser ikke merkostnader. Utløser ikke merkostnader. Utløser ikke merkostnader. Utløser ikke merkostnader. Utløser ikke merkostnader. Utløser ikke merkostnader. Visjonen for bergensskolen er: Kompetanse for alle i mulighetenes skole. I mulighetenes skole skal alle barn og unge oppleve å lykkes og fremstå som kompetente. Kompetanse innebærer å være i stand til å skaffe seg de kunnskaper, ferdigheter og erfaringer som gjør den enkelte i stand til å mestre aktuelle utfordringer alene og sammen med andre. OVERORDNET MÅLSETTING: Alle barn og unge skal sikres kunnskap og like muligheter til å realisere sine evner. Opplæringen skal tilpasses barn og unges evner og forutsetninger. 79

82 DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE OG SKOLE Byrådet har som mål å øke læringsutbyttet til elevene i Bergensskolen. Læreplanen fastsetter kompetansemål for 2., 4., 7. og 10. årstrinn i fagene. Læreplanen vektlegger spesielt de grunnleggende ferdighetene som er: å kunne uttrykke seg muntlig, å kunne lese, å kunne uttrykke seg skriftlig, å kunne regne, å kunne bruke digitale verktøy. Det er en prioritert oppgave i alle fag og på alle trinn å ivareta elevenes grunnleggende ferdigheter. Rammene for læringsarbeidet skal bedres gjennom modernisering av skoleanleggene og gjennom heving av lærernes kompetanse. Gjennom dokumentasjon og analyse av innsatsfaktorer, prosesser og resultater legger byrådet til rette for målrettet utvikling av bergensskolen for å øke læringsutbyttet. Byrådet har vedtatt følgende strategiske målsettinger i perioden : Øke læringsutbyttet i basisfagene i skolen Få alle skoler inneklimagodkjente innen utgangen av 2009 (unntatt større rehabiliterings- og ombyggingsprosjekter) Styrke lærerens rolle Minske uroen i skolen Øke særlig gutters motivasjon, trivsel og læringsutbytte Utfordringer i tjenestene Læringsutbytte og læringsmiljø Byrådet har som mål å øke læringsutbyttet i basisfagene til elevene i bergensskolen, og innsatsen for å øke læringsutbyttet har vært forsterket gjennom prioriterte satsingsområder. Resultatene som oppnås i bergensskolen er jevnt over gode, og foreldreundersøkelsen synliggjør at et flertall av de foresatte er godt fornøyde med hvordan det legges til rette for læring i bergensskolen. Selv om bergensskolen kan vise til gode resultater på mange områder, er det fremdeles en utfordring å øke læringsutbyttet, og det er for store ulikheter i læringsutbyttet mellom skolene. Det er videre for store ulikheter mellom gutter og jenter både når det gjelder resultater og motivasjon/trivsel. Videre viser kartleggingsprøver at det er for mange som går ut av skolen med svake leseferdigheter. Kvalitetsmeldingen synliggjør også at det er en utfordring å legge til rette for tidlig innsats for å redusere antall elever som mottar spesialundervisning. Elevundersøkelsen for 2010 viser en liten forbedring når det gjelder uro, men det er fortsatt for mange elever som blir forstyrret i arbeidsøktene. Når det gjelder de fire utfordringene - læringsutbytte i basisfag, uro, gutters motivasjon og lærerens rolle - vil byrådet fortsette å ha fokus på to områder som til sammen vil møte disse fire utfordringene: styrke læreren som leder utvikle og styrke vurderingsarbeidet på tre nivåer 80

83 DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE OG SKOLE Styrke læreren som leder Bergen kommune har som mål å styrke lærerens rolle i bergensskolen. Dette gjøres blant annet gjennom å satse på kompetanseheving av lærere. Det er et mål at kompetanseutviklingen i økende grad skal rettes fra etterutdanning (ofte kortere kurs) til videreutdanning (som gir studiepoeng). Det er en kontinuerlig utfordring å øke den formelle kompetansen til lærerne. Særlig er det en utfordring å øke lærernes realfagskompetanse. Byrådet vil i 2011 videreføre 3,6 mill. kr. i kommunal egenandel til videreutdanning for lærere og ledere. I beløpet på 3,6 mill. ligger midler til vikar- og reiseutgifter på 0,2 mill. Videre vil byrådet fortsette med å styrke lærerens ledelseskompetanse med å tilby kurs i klasseledelse for flere lærere på 5. og 8. trinn og videreføre kurs for lærere i 1. klasse. Skolenes arbeid med klasseledelse skal være gjenstand for analyse og vurdering ved at det fortsatt skal være fokus på klasseledelse i fagoppfølgingen og gjennom at skolene skal ha fokus på å styrke lærerens rolle i handlingsplanene. I handlingsplanen konkretiserer hver skole hva som må være på plass for å nå dette målet og hvordan de arbeider på sin skole med denne utfordringen. Byrådet vil også fortsette å styrke de spesialpedagogiske teamene ved skolene som skal støtte lærerne. Utvikle og styrke vurderingsarbeidet Byrådet vil fremheve betydningen av systematisk vurdering som grunnlag for forbedring både på individ- og systemnivå og vil ha fokus på å styrke vurderingsarbeidet på tre nivåer: Øke/styrke kompetansen på elevvurdering. Bergensskolen skal preges av en vurderingskultur som har læring som mål der elevene skal kjenne målene for opplæringen, hva som vektlegges i vurderingen, få tilbakemeldinger om hva de kan gjøre for å bli bedre og delta i vurderingen av eget arbeid. Resultatene fra elevundersøkelsen viser at det er viktig å fortsette å videreutvikle vurderingspraksisen. Samtidig er det en utfordring å implementere den nye vurderingsforskriften som kom i Den enkelte skole må styrke sin vurderings- og analysekompetanse slik at de er i stand til systematisk å analysere og vurdere virksomhetens samlede kompetanse og elevenes læringsresultater opp mot de krav som læreplanen representerer. Fagoppfølgingen er et viktig verktøy i dette arbeidet. Byrådet vil legge til rette for å videreutvikle vurderings- og analysekompetansen på skolenivå. Øke/styrke skoleeiers analyse- og vurderingskompetanse. Byrådet vil kontinuerlig ha fokus på skoleeiers system for kvalitetsutvikling og kvalitetsvurdering for å videreutvikle dette. Skoleledelse Ledelse i skolen har stor betydning for kvaliteten i opplæringen. I b-sak 9/10 ble det vedtatt å opprette avdelingsledere på alle skoler med ansvar for faglig oppfølging, pedagogisk utviklingsarbeid og personalansvar. Målet med denne endringen er å legge til rette for at skoleledere i større grad kan prioritere pedagogisk ledelse, for å kunne oppnå et større læringstrykk og større læringsutbytte. I 2011 er 1 mill. kr. videreført til lederutdanning for rektorer og for å styrke ledelseskompetansen til nytilsatte avdelingsledere. I tillegg videreføres byrådsavdelingens program for lederrekruttering. 81

84 DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE OG SKOLE Foreldreundersøkelsen Foreldreundersøkelsen ble første gang gjennomført i 2007, og undersøkelsene viser at foreldrene har blitt mer fornøyde i løpet av fireårsperioden undersøkelsen har vært gjennomført. I løpet av disse årene har det vært en fremgang på syv av åtte områder. Det er fagområdet "leseopplæring og lesestimulering" som foreldrene er mest fornøyde med. Det har vært en økende fornøydhet fra årene , og i år har resultatet stabilisert seg på 2009-nivå. Lesing har vært et prioritert satsingsområde i bergensskolen gjennom mange år. Foreldrene er også blitt mer fornøyde med bergensskolens satsingsområder digital kompetanse, matematikk og naturfag i løpet av de årene undersøkelsen har vært gjennomført. De er også mer fornøyde i år enn i fjor. Mobbing Elevundersøkelsen våren 2010 viser en svak økning av andel elever som opplever å bli mobbet. Økningen viser seg på 10. trinn, mens resultatene for 7.trinn er relativt stabile. Bergensskolen skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø for alle, og skolene i Bergen skal derfor utvise nulltoleranse for mobbing, vold og rasisme. I forhold til visjonen for mobbing i bergensskolen vil byrådet at alle skolene skal jobbe aktivt og systematisk mot mobbing og byråden har avholdt dialogmøter med skoleledere om temaet. Til dette arbeidet videreføres satsingen og det er avsatt kr i budsjettet også i Levekår og utdanning - SNU Utdanning er en kanal for sosial mobilitet og skolen er derfor en viktig arena for utjevning av levekår. Det er en utfordring å styrke barnehager og skoler i områder med dårlige levekår, og byrådet ønsker å øke fokuset på levekår ved tildeling av midler til skolene. Tiltaket er rettet inn mot fem ungdomsskoler med faglige og sosiale utfordringer lokalisert i områder med levekårsutfordringer. Prosjektet er et samarbeid mellom skole, næringsliv og utdanningsinstitusjoner. Tidlig innsats og spesialundervisning Gjennom flere år har det vært en underdekning av behovet i forhold til elever som har hatt rettigheter. Andelen elever som mottar spesialundervisning øker, og to av tre som får spesialundervisning er gutter. Det er en målsetting at barn som har behov for spesialpedagogisk hjelp utredes og får den hjelpen de trenger tidligst mulig. Byrådet har derfor prioritert å øke budsjettrammen til denne type undervisning med 3 mill. Bergen kommune er i gang med å styrke kompetansen til de spesialpedagogiske teamene i skolen, slik at lærerne kan få hjelp til å ta tak i elevenes problemer så tidlig og så raskt som mulig. PPT og reiselærertjenesten ble styrket i 2010 og byrådet vil fortsatt ha fokus på å få ned behandlingstiden i PPT. PP-tjenesten skal fremover drive mer systemrettet arbeid ute i skolene for å ruste skolene til å hjelpe elevene med spesielle behov best mulig. Byrådet ønsker å se nærmere på organiseringen av deler av spesialundervisningen. Dette vil bli nærmere omtalt i skolebruksplanen som ventes vedtatt desember Morsmål/forsterket norsk. De siste årene har elever med rett til morsmålsundervisning/forsterket norsk økt med en tredel, ca. 700 elever. Byrådet ønsker nå å styrke budsjettet med 3,4 mill til denne type undervisning. 82

85 DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE OG SKOLE SFO I b-sak 103/10 ble det gjort en helhetlig gjennomgang av kvalitet, tilbud, pris, kostnader og kompetanse i SFO-ordningen. Bystyret vedtok også at alle SFO skal ha et fast aktivitetstilbud og at årlige foreldreundersøkelser skal gjennomføres i SFO. Det er en utfordring at SFO har mange assistenter uten utdanning og mange ansatte i deltidsstillinger. På bakgrunn av dette gis det kompetanseheving av assistenter ved å tilby fagbrev barne- og ungdomslederfaget. Høsten 2010 ble prisen i SFO redusert med kr Prisen foreslås nå noe økt, kr.100 pr. måned for hel plass og kr. 90 pr. måned for ettermiddagsplass. Svømmeopplæring Det er viktig at barn blir trygge i sjø og vann, og oppøver de nødvendige svømmeferdighetene for dette. Skolens svømme- og livredningsopplæring spiller en viktig rolle i denne forbindelse. Det ble derfor bevilget 1 mill. kr. i budsjettet for 2010 til et prosjekt for å styrke svømmeopplæringen for de yngste elevene. Målsettingen er at alle elevene innen utgangen av 4. årstrinn skal være trygge i vann og være svømmedyktige, og satsingen videreføres i Digital kompetanse Måltall - 4 elever pr pc på barneskoler; 3 elever pr pc på kombinerte skoler og 2 elever pr pc på ungdomsskolene. Fysisk læringsmiljø Å kunne finansiere driftskonsekvensene av skolebyggsatsingen uten at dette går på bekostning av kjernevirksomheten, er en hovedutfordring som i økende grad vil gjøre seg gjeldende de kommende år. Byrådet fortsetter arbeidet med å fornye skoleanleggene. Det fysiske læringsmiljøet bygninger, utemiljø, inventar, utstyr og læremidler krever langsiktige investeringer. Ved fornying av skolebyggene vektlegger byrådet varierte og fleksible undervisningsarealer for å følge opp Kunnskapsløftets intensjoner om variert pedagogisk organisering og muligheter for tilpasset opplæring. Prinsippet om universell utforming skal legges til grunn. Dette vil muliggjøre gode læringsarenaer mer tilpasset den enkelte elevs behov. I forkant av utbyggingsprosjekter er det viktig at det settes av tid og midler til endringsprosesser på skolene som får fornyet sine skolebygg. Det er gjennomført planlegging og/eller prosjektering på følgende prosjekter: Alvøen skole, parkeringsplass og ny hovedadkomst (reguleringsplan). Bønes flerbrukshall med blackbox Garnes barneskule, ombygging og arealutvidelse Garnes ungdomsskole, utvidelse og rehabilitering/ombygging Hellen skole, rehabilitering og utvidelse Hop skole, basketballhall International School Bergen, barnehagepaviljong Landås skole, ny skole på eksisterende tomt Leikvang, ny ungdomsskole og idrettshall (OPS prosjekt) Nattland skole, rehabilitering og utvidelse (prosjektet inkluderer Hunstad skole og Pinnelien barnehage) Ny Krohnborg bydelssenter, rehabilitering og utvidelse (skole-barnehage-kultur-idrett) 83

86 DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE OG SKOLE Søreide skole, ny barneskole m/ flerbrukshall på ny tomt (OPS prosjekt) Ulsmåg skole, rehabilitering og utvidelse Avlastningsskole på Ulriken for skoler som skal rehabiliteres/ombygges En er i ferd med å oppgradere skolenes fasader i Bergen, og det tas sikte på at fasadene ved samtlige skoler er vedlikeholdt i løpet av sommeren Det vises til Bergen kommunale byggs nettsider med nærmere omtale av dette. 61 av grunnskolene i Bergen er godkjent etter forskrift om miljørettet helsevern. Ved fire skoler er arbeidet utført og en venter på godkjenning av søknad fra helsevernetaten. Tiltak for å få resten godkjente er under planlegging. Mange av kommunens skoler viser seg å være mer tiltakskrevende enn forutsatt. Spesielt gjelder dette solavskjerming, ventilasjons- og varmeanlegg. Arbeidene med å utbedre inneklimaet i bergensskolene har pågått over flere år. Kostnadsanslag har vist at det er behov for ca. 180 mill. kr. for å få gjennomført nødvendige tiltak i henhold til forskrift om miljørettet helsevern. Midlene er avsatt i Bergen kommune har stor fokus på å få skolene inneklimagodkjente. Etter plan fra BKB forventes arbeidet ved skolene ferdig i 2010/2011. Etter ferdigstilling sendes søknad til helsevernetaten. Følgende skoler forventes ferdigstilt innen 2011: Sandgotna, Bønes, Ytrebygda, Vadmyra, Åstveit. Lyshovden, Ulsetskogen, Midtun, Minde, Mjølkeråen, Lone, Møhlenpris, Slettebakken, Kjøkkelvik, Alrekstad, Holen og Rå. Ved følgende skoler skal arbeidet gjøres i sammenheng med større omfattende rehabilitering / ombygging / nybygg: Nattland, Ny Krohnborg, Landås, Ulsmåg, Ådnamarka og Alvøen. Det er en utfordring å oppnå at alle skoler til enhver tid har godkjent inneklima. De siste fire årene har det vært gjort en stor innsats for å forbedre inneklimaet i bergensskolene. Det har til sammen i denne perioden blitt bevilget i overkant av 700 millioner på inneklima og fasadeoppussing av bergensskolene. Byrådet vil videreføre arbeidet med å få alle skoler godkjente, men ser at dette er en stor utfordring: Det kommer stadig nye krav om hva godkjenningen skal omfatte, og eldre skoler må godkjennes på nytt samtidig som igangsatte tiltak blir dyrere enn forventet. For å realisere de overordnede målsettingene vil byrådet ha følgende strategier: Sikre et godt læringsmiljø og økt læringsutbytte gjennom Videreføring av satsingen på lesing, realfag og IKT Fagoppfølging av skolene Styrking av læreren som leder. Fokus på å redusere negativ uro i skolen Økning av gutters motivasjon, trivsel og læringsutbytte Styrking av ledernes og lærernes kompetanse Utvikling og styrking av vurderingsarbeidet på tre nivåer Tidlig innsats Styrking av innsatsen mot mobbing og annen uønsket atferd Videreutvikling av helhetlig system for kvalitetsutvikling for å sikre sammenheng mellom 84

87 DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE OG SKOLE kvalitetsutvikling og vurdering Sikre et godt fysisk miljø Gi elevene i bergensskolen tjenlige læringsarealer med muligheter for variert pedagogisk organisering gjennom investeringer i nye og rehabiliterte skoleanlegg Forsere fremdriftsplanen i forhold til å få alle skoler, der det ikke er planlagt omfattende rehabilitering, godkjent iht. forskrift for miljørettet helsevern Utnytte ledig skoleareal til etablering av oppveksttun Gjennomføre endringsprosesser ved skoler som skal gjennomføre utbyggingsprosjekter Mål for 2011 Verbal beskrivelse av mål Øke læringsutbytte i basisfagene Få alle skoler inneklimagodkjente Styrke lærernes rolle ved å styrke læreren som leder Målemetode/ indikator Nasjonale prøver, Kartleggingsprøver, Fagoppfølging, Brukerundersøkelser, Grunnskolepoeng Forrige resultat Fagoppfølging: Gjennomført på alle skoler For andre resultater: se kvalitetsmelding Tallfesting av mål for budsjettåret (2011) Se målformuleringer i BMS Godkjente skoler 67 % 80 % 100 % Fagoppfølging Videreutdanning Fagoppfølging gjennomført på alle skolene. 22 lærere deltok på videreutd-program på 30 stud.poeng (2009/2010). 30 lærere årlig på videreutdanning Tallfesting av mål innen utgangen av økonomiplanperioden (2014) Se målformuleringer i BMS 30 lærere årlig på videre-utdanning 104 lærere startet videreutd. på 15 stud.poeng (2009/2010) Minske uroen i skolen Elevundersøkelsen Elevundersøkelsen viser noe mindre uro i klassen både på 7. og 10.trinn. Uro og bråk i arbeidsøktene: 7. trinn: 2010: % (2009: 73,61), 10. trinn: 2010: 73,36%.(2009: 74,31)* Bedring av opplevelsen av ro i skolen Øke særlig gutters motivasjon, trivsel og læringsutbytte Dokumentasjon: Kartleggingsprøver Fagoppfølging Elevundersøkelsen Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng: Begge kjønn: 41,0. Gutter: 39,5 Jenter 42,7. (skal oppdateres m res. fra 2010) For andre resultater, se kvalitetsmeldingen Se Kvalitetsmeld ingen Se Kvalitetsmeldingen 85

88 DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE OG SKOLE Verbal beskrivelse av mål Utvikle og styrke vurderingsarbeidet på tre nivåer: - elevvurdering - skolenivå - skoleeiers analyse- og vurderings- kompetanse Målemetode/ indikator Dokumentasjon / tiltak: Fagoppfølging Sensorskolering Forrige resultat Stort program for kompetanseutv. mht elevvurdering gjennomført skoleåret 2009/2010, Gjennom fagoppfølgingen har skolene fått hjelp til analyse og vurdering Videreføre arbeidet med et helhetlig system for kvalitet i skolene (fag- oppfølging) Tallfesting Tallfesting av mål av mål for innen utgangen av budsjettåret økonomiplan- (2011) perioden (2014) Kompetanseplan foreligger *Blir du forstyrret av at andre elever lager bråk og uro i arbeidsøktene? Svært ofte eller alltid/ofte/av og til. Virkemidler for å nå disse målene: Byrådsavdeling for barnehage og skole arbeider systematisk med dokumentasjon av resultater, rutiner for rapportering, analyse og oppfølging - for å oppnå et best mulig læringsutbytte. I Bergen er det etablert et helhetlig system for kvalitetsutvikling som inneholder elementene Plan for kvalitetsutvikling, balansert målstyring (BMS), leder- og fagoppfølging, enhetenes egne utviklingsplaner og årlig kvalitetsmelding for barnehagene og skolene i Bergen (se figur nedenfor). De strategiske målsettingene bystyret har vedtatt gjennom kvalitetsmeldingen for perioden er sammenfallende med årsmålene i økonomiplandokumentet. 86

89 DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE OG SKOLE Forslag til driftsbudsjett for tjenesteområde 01B - Skole: Beløp i mill. kr Regnskap Vedtatt budsjett Justert budsjett Prognose Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Sum utgifter 3146,6 3088,6 3090,7 3101,3 3252,7 3272,7 3311,5 3311,5 Sum inntekter -494,3-407,7-409,6-409,6-411,2-411,2-411,2-411,2 Netto utgift 2652,3 2680,9 2681,1 2691,7 2841,5 2861,6 2900,3 2900, Årlig endring Sum Vedtatt budsjett inneværende år 2 680,9 0,0 0,0 0,0 Rammeendringer uten aktivitetsendring Generell lønns- og prisstigning og inntektskrav 105,3 0,0 0,0 0,0 Andre kostnadsendringer 0,0 0,0 0,0 0,0 Helårsvirkn. av tiltak og justeringer i årets bud. 16,2 0,0 0,0 0,0 Organisatoriske endringer -0,1 0,0 0,0 0,0 Tilpasning til aktivitetsnivået -3,6 0,0 0,0 0,0 Diverse -4,2 0,0 0,0 0,0 Sum Rammeendringer uten aktivitetsendring 113,6 0,0 0,0 0,0 Rammeendringer forøvrig Nye tiltak - driftskonsekvenser av investeringer 55,7 73,0 105,3 52,6 Nye tiltak forøvrig 7,3 0,3 0,0 0,0 Engangstiltak -0,3 0,0 0,0 0,0 Redusert ytelser -7,0 1,9 0,0 0,0 Effektivisering -4,3-1,7 0,0 0,0 Inntektsendring - utover generelt inntektskrav -4,4 0,0 0,0 0,0 Nødvendige tiltak i økonomiplanperioden 0,0-53,5-66,5-52,6 Sum Rammeendringer forøvrig 47,0 20,1 38,8 0,0 Sum nettoramme 2 841, , , ,3 Kommentar til driftsbudsjettet Nye tiltak - driftskonsekvenser av investeringer Driftskonsekvenser av investeringer er videreført fra 2010, men er redusert med 10 mill. på grunn av reell forsinkelse av skolene Alvøen, Bønes, Hop og Hålandsdalen leirskole. Nye tiltak for øvrig (7,3 mill) Det er satt av 3,4 mill til morsmål/forsterket norsk og 3 mill til spesialundervisning. Tidligere er det lagt inn en økning i rammen til kunnskapsløftet fra staten med 0,3 mill i 2011 og I tillegg er det lagt inn delårseffekt med 0,6 mill for 2 reiselærere som kom inn høsten 2010, mens styrking av PPtjenesten med 1,4 mill er videreført. Engangstiltak (-0,3 mill) Oppstartsmidler til prosjekt i tilbakeført i ,3 mill Reduserte ytelser (-7 mill) Ved innføring av statlig finansiert leksehjelp trinn fra høsten 2010 forlenges ikke tidligere tilbud om leksehjelp -1,8 mill. Den statlig finansierte leksehjelpen må sees i sammenheng med nærmiljø/åpen skole som nedjusteres med -1 mill.. SLT -1 mill. og Rusprosjektet -0,5 mill. forlenges ikke. Byrådet ønsker å se nærmere på organiseringen av deler av spesialundervisningen. Dette vil bli nærmere omtalt i skolebruksplanen som ventes vedtatt desember 2010, -2,7 mill Effektivisering (-4,3 mill) Brakke/paviljong Eidsvåg og Ulsetskogen skoler helårseffekt -0,3 mill. og annen effektivisering -4 mill. 87

90 DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE OG SKOLE Inntektsendring (-4,4 mill) Prisen i SFO økes med kr.100 pr. måned for hel plass og kr. 90 pr. måned for ettermiddagsplass. Forslag til investeringsbudsjett for tjenesteområde 01 B - Skole: Beløp i mill. kr Vedtatt budsjett 2010 (fra øk.plan) Beløp i mill. Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Prosjekter under IKT-Handlingsplanen 14,0 14,5 11,0 10,0 10,0 Prosjekter under Skolebruksplanen 497,8 526,7 746,1 380,1 306,0 Sum brutto utgifter 511,8 541,2 757,1 390,1 316,0 Kommentarer til investeringsbudsjettet Tjeneste Grunnskoleundervisning IKT i undervisningen Byrådet følger opp satsingen på IKT fra vedtatt plan for kvalitetsutvikling og foreslår å avsette 10 mill. kr. i 2013 i tillegg til tidligere avsatte midler - 14 mill. kr. i 2010, 14,5 mill. kr. i 2011 og 11 mill. kr. i 2012 til formålet. Midlene skal gå til oppgradering av elevnettet som ble etablert i Elevnettet trenger fornying, herunder innkjøp av flere og nye datamaskiner til elevene. Videre kabling og utbygging av trådløse nett, samt bygningsmessige IKT-oppgraderinger. Med dette vil elevene og lærerne kunne ta i bruk IKT og skolebygget på en mer fleksibel måte i tråd med Kunnskapsløftets intensjoner. Satsing på realfag Bergen kommune har utpekt realfag som et satsingsområde og det er utarbeidet en handlingsplan for realfagsatsing, hvor siktemålet er å medvirke til måloppnåelse av Kunnskapsløftets kompetansemål i realfagene. For å legge bedre fysisk til rette for denne satsingen er det behov for å fornye/utstyre verksteder i skolen. Etablering av spesialiserte matematikkrom, aktivitetsrom mv er noen aktuelle tiltak. I vedtatt økonomiplan er det avsatt 4 mill. kr. til formålet i hvert av årene i økonomiplanperioden, og byrådet foreslår at det også avsettes 4 mill. kr. i Tjeneste Skolelokaler og uteareal Skolebruksplan ble sendt ut på høring 30. juni 2010, med høringsfrist 24. september På bakgrunn av planen og innkomne høringsuttalelser, utarbeides politisk sak som byrådet legger fram for videre behandling i komite for oppvekst og bystyret. Det tas sikte på bystyrebehandling i Skolebruksplanen skal bidra til å: Sikre et godt skoletilbud til elevene Sikret et godt arbeidsmiljø til de ansatte og elevene Sikre en helhetlig gjennomgang av skoleanleggene og oppdatering av status Legge til rette for skolebygg der det er et samspill mellom pedagogiske målsettinger og bygningsmessig utforming Styrke grunnskolene som positive faktorer i nærmiljøet 88

91 DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE OG SKOLE Byrådet foreslår følgende strukturtiltak: i områder der elevtallet allerede er lavt eller går ned og stabiliserer seg på et lavt nivå må reduksjon i skolearealer gjennomføres, evt. kan etablering av oppveksttun eller annen bruk av ledige arealer til offentlige formål vurderes endring av struktur til færre skolebygg. Det innebærer sammenslåing og nedlegging av skoler, og samtidig en utjevning av forskjellene mellom bydeler gjennomgang av skolenes opptaksområder der strukturendringer foreslås eksisterende arealknappe skoler med et stabilt høyt elevtall må fortsatt leve med dette til rehabilitering/ tilbygg gjennomføres i tråd med fastlagt investeringsprogram Skolebruksplanen danner grunnlag for byrådets prioriteringer i investeringsprogrammet for Av den grunn vil byrådet fremlegge sitt budsjettforslag for investeringer i skolesektoren på prosjektnivå i tilleggsinnstillingen til budsjettet. 89

92 FOTO: ELEVER I 6. KLASSE, NY KROHNBORG SKOLE Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø

93 DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING, KLIMA OG MILJØ BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING, KLIMA OG MILJØ Byråd: Lisbeth Iversen (KrF) Kommunaldirektør: Edel Eikeseth Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø er en stor produsent av viktige tjenester, som har avgjørende betydning i bergensernes dagligliv. Byrådsavdelingen ivaretar den overordnede planleggingen av Bergen kommunes fysiske utvikling, hvor målet er å gjøre byen stadig mer spennende og velfungerende. Byutviklingen er krevende. I byrådsavdelingens arbeidsfelt møtes mange motstridende interesser, som alle skal ivaretas på en tillitvekkende måte. Byrådsavdelingen består av en sentral stab, med 7 underliggende fagetater. Byrådsavdelingens visjon er: Byutvikling - i forkant av utviklingen, med respekt for fortiden. Visjonen er konkretisert i følgende overordnede mål: Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø vil i samspill med andre skape en bærekraftig og velfungerende by, bygget på Bergens tradisjon og egenart. Oppfølging av levekårsmeldingen står sentralt i byrådsavdelingens arbeid. Flere områder er prioriterte og gis ekstraordinære løft med klart levekårsforkus. Damsgårdssundet/Solheimsviken står i en særstilling gjennom programmet Ny energi rundt Damsgårdssundet. Det samarbeides tett og forpliktende mellom flere byrådsavdelinger, og lokale krefter trekkes inn bl.a. gjennom tett dialog med en lokal koordinator. Barnetråkksregistreringer er en av flere metoder som anvendes i arbeidet. Bedring av levekårsutfordringer står sentralt i planarbeidet for flere bydeler og utviklingsområder, og følges opp på driftssiden bl.a. gjennom prioritering av nærmiljøanlegg, turveier, badeplasser og friområder. Ved utbygging av nye kommunale leiligheter skjermes alle områder som ble konkretisert i levekårsmeldingen. Målstyring sykefravær Balansert målstyring brukes for styring og oppfølging av virksomheten. Det er utarbeidet styringskort for samtlige enheter. Nærværet er i fokus, og det er satt i gang flere tiltak for å redusere sykefraværet. Alle avdelinger følger opp tiltak initiert gjennom nærværsprosjektet. Sykefraværet pr. april 2010 var på 6,8 %. 92

94 DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING, KLIMA OG MILJØ Tallmessig oppsummering for politikkområdet: Regnskap Vedtatt budsjett Justert budsjett Prognose Beløp i mill. Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan DRIFT (netto utg.) Samferdsel 23,2 30,3 1,1 1,1 2,3 2,3 2,3 2,3 Boligtiltak 52,0 54,4 54,4 52,2 55,6 55,6 55,6 55,6 Fysisk byplanlegging, byggesak, oppmålin 165,0 149,7 149,7 152,9 145,7 147,4 149,8 149,8 Administrasjon og fellesfunksjoner 35,7 33,5 33,5 33,5 30,7 30,7 30,7 30,7 Sentrale forvaltningstjenester 1,1 0,1 0,2 0,2 0,1 0,1 0,1 0,1 Vann og avløp 2,7 2,7 2,7 2,7 2,7 2,7 2,7 2,7 Overføring til/fra bedrifter 1,8 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 Interne tjenester / fordelte kostnader 0,0-4,1-4,1-5,1-5,6-5,6-5,6-5,6 Sentrale budsjettposter -132,6-135,5-112,4-112,4-119,0-125,4-125,4-125,4 Sum netto utgifter 148,9 133,1 127,1 127,1 114,4 109,8 112,2 112,2 Bolig INNLEDNING - PLANGRUNNLAG: Boligetaten forvalter kommunens bydekkende, individrettede tjenester innenfor det boligpolitiske området. Virkemidlene, avhengig av husstandens behov, økonomiske situasjon og andre forhold, er finansiering til kjøp av egen bolig, tildeling av ordinære utleieboliger og bostøtte - kommunal og statlig. Utfyllende informasjon om utvikling av tjenestene finnes i følgende plangrunnlag: Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) Byrådsak 1188/04 Endring i bostøtteregelverket - Konsekvenser Byrådsak 1137/05 Startlånet, erfaringer Regelverk for formuens innvirkning på den kommunale bostøtten. Oppjustering av grensene for maksimal boligverdi. Ikke relevant Ikke relevant Bystyresak 254/06 Boligmelding Bystyresak 47/07 Kommunale utleieboliger. Behov, anskaffelse og tildeling Bystyresak 197/07 Utleieboliger for vanskeligstilte. Handlingsplan Handlingsrettet kunnskap for boligbygging og byutvikling med handlingsprogram. Kommunale utleieboliger. Behov, anskaffelse og tildeling. Handlingsplan for etablering av 400 nye boliger i økonomiplanperioden. Ikke relevant Ikke relevant Se under (byrådsak 1039/10) 93

95 DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING, KLIMA OG MILJØ Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) Bystyresak 12/08 Høring Endring i Husleieloven Byrådsak 1039/10 Etablering av kommunale boliger Gjennomføringsvedtak Byrådsak 1129/10 Høring - Endring i forskrift om Husleietvistutvalg i Oslo og Akershus Bergen kommunes høringsuttalelse om foreslåtte endringer i Husleieloven. Etablering av 50 kommunale boliger. Investeringsbudsjett i 2010 kr 110 mill. Etablering av Husleietvistutvalg i Bergen. Bergen kommunes høringsuttalelse. Ikke relevant Til disposisjon (investering) t.o.m. 2014, medregnet tidligere bevilgninger: kr 374 mill. Ikke relevant OVERORDNET MÅLSETTING: Vanskeligstilte på boligmarkedet skal ytes nødvendig assistanse til å etablere seg i og bli boende i en tjenlig bolig. Utfordringer i tjenestene Fjorårets økende boligomsetning og vekst i Boligetatens utlån fortsetter i Det antas at utlånet vil nå budsjettmålet i løpet av 2010 og vil bli videreført på dette nivået. Med økt omsetning og flere refinansieringsaker øker tapsrisikoen og også tapene. Kommunens tap er foreløpig godt sikret i tapsfond, men prisveksten i boligmarkedet er ikke stor nok til at alle kundene unngår tap. Det etablerte prosjektet for forebygging av tvangssalg videreføres i Etterspørselen etter kommunale boliger er stabilt høy, særlig for enehusstandene. Ved årsskiftet 2009/2010 var det ca 350 husstander som ventet på et kommunalt boligtilbud, mot 399 året før. Byrådets satsing på etablering av nye utleieboliger vil videreføres fram til Nye boliganlegg vil bli etablert i bydelene med lavest dekning. Videre unngår en å etablere nye boliger i de særlig utsatte områdene som er avdekket i Levekårsundersøkelsen. En utvidelse av boligporteføljen, både ordinære boliger og spesialboliger, øker utbetaling av kommunale bostøtte gjennom planperioden i takt med boligenes ferdigstillelse. Fjorårets utvidelse av den statlige bostøtteordningen førte til en betydelig økning av antall søknader. Samtidig økte utbetalingene til bostøttemottakere i Bergen betydelig. Boligetaten har nå nødvendig kapasitet til å håndtere utfordringene. Mål for 2011 Verbal beskrivelse av mål Målemetode/indikator Forrige resultat Tallfesting av mål for budsjettåret (2011) Tallfesting av mål innen utgangen av økonomi-planperioden (2014) Fra leie til eie ut av kommunal bolig Andel startlån til kommunale leietakere. 9,5 % 10 % 15 % Øke bruken av startlånet Utlånsvolum. kr 328 mill. kr 400 mill. kr 400 mill. 94

96 DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING, KLIMA OG MILJØ Verbal beskrivelse av mål Øke bruken av statlig bostøtte Redusere boligkøen ved å etablere flere utleieboliger Brukerne skal være fornøyd med Boligetatens tjenester Målemetode/indikator Regnskapstall for statlig bostøtte. Antall godkjente husstander med vedtak om boligtildeling ( boligkø ). Gjennomføre årlig spørreundersøkelse. Forrige resultat kr 175 mill. Tallfesting av mål Tallfesting av mål innen utgangen av for budsjettåret økonomi-planperioden (2011) (2014) kr 190 mill. kr 210 mill Avvikle boligkøen 69 % Svært fornøyd/ fornøyd > 72 % svært fornøyd/fornøyd > 75 % svært fornøyd/fornøyd Virkemidler for å nå disse målene: Startlånsordningen er god og målrettet. Økt bruk av denne vil særlig være knyttet til refinansiering og finansiering av kommunale leietakere. Samarbeid med Husbanken, både gjeldende markedsføring og forbedring av virkemidlene, som etableringstilskuddet, er vesentlig i denne sammenhengen. Utvidelsen av den statlige bostøtten har gitt flere mottakere (i overkant av i 2009). Det fulle potensialet antas ennå ikke nådd og en videreføring av den positive utviklingen er avhengig av et godt internt samarbeid og samarbeid med boligbyggelagene og Husbanken, både med hensyn til markedsføring og videreutvikling av ordningen. Forskjellige måter for anskaffelse av kommunalt disponerte boliger vil påvirke boligkøen positivt og heve tjenestenivået og derved også kundetilfredsheten. Forslag til driftsbudsjett for tjenesteområde 9 - Boligtiltak: Kommentar til driftsbudsjettet Økte bostøtteutgifter som følge av nye boliger, både for Boligetatens målgruppe og for målgrupper under BHI, utgjør kr 1,7 mill. i Dette er en nedjustering av tidligere anslag, som følge av senere ferdigstillelse av en del boliger, samt andre mindre interne omdisponeringer. Kommunens netto kostnader til bostøtte er noe redusert etter omlegging av den statlige bostøtteordningen. 95

97 DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING, KLIMA OG MILJØ Forslag til investeringsbudsjett for tjenesteområde 9 - Boligtiltak: Kommentar til investeringsbudsjettet Med utgangspunkt i 2008 er det innarbeidet rammer for bygging av 400 nye boliger for Boligetatens målgrupper, med ambisjon om å avvikle boligkøen. 399 hustander sto på venteliste da utbyggingen ble vedtatt. 80 boliger er allerede realisert, og flere under ferdigstillelse (Sædalen) og under bestilling. Utbyggingsprogrammet har varighet tom Fysisk byplanlegging, klima og miljø, kulturminnevern, byggesak og private planer friluftsliv og landbruk Målgruppen for tjenesteområdet er hele bysamfunnet, som omfatter byens innbyggere, næringslivet, kommunen selv, fylkeskommunen, statlige myndigheter og andre samarbeidspartnere. Tjenesteområdet er omfattende og inneholder følgende fagområder i BBKM: Klima og miljø omfatter plan- og utredningsoppgaver på miljøfeltet, samt iverksetting av Bergen kommunes klima- og miljøpolitikk både internt og eksternt. Fagfeltet ivaretas primært av klimaseksjonen sentralt i byrådsavdelingen. Byggesak og private planer omfatter behandling av byggesaker og tilsyn med at byggearbeid mv. blir utført i samsvar med lover og forskrifter. I tillegg kommer saksbehandling av private reguleringsplaner, reguleringsendringer, delingssaker og forkjøpsrettssaker, samt ansvar for oppmålingsforretninger, seksjoneringssaker, refusjonsberegning, oppmålingstjenester og grunnlagsnettet. Fagfeltet ivaretas primært av Etat for Byggesak og private planer og Fagavdeling for privat utbygging sentralt i byrådsavdelingen. Plan og geodata omfatter utredningsoppgaver, kommuneplanens arealdel, kommunedelplaner, transportplanlegging, samt offentlige reguleringsplaner og planer av overordnet eller strategisk karakter. I tillegg kommer temaene miljø, grønnstruktur, byromsutvikling og drift og vedlikehold av kommunens kart- og geodatabaser. Fagfeltet ivaretas primært av Etat for plan og geodata. Kulturminnevern omfatter ivaretakelse av historisk kulturlandskap og kulturminnevern, herunder uttalelser etter plan- og bygningsloven. Fagfeltet ivaretas primært av Byantikvaren. Natur og friluftsliv, park, landbruk omfatter parker og byrom, friluftsliv og landbruk, natur og miljø. Herunder kommer forvaltning og drift av grønne og bilfrie områder, samt om lag dekar skog. Videre omfattes saksbehandling etter lover og tilskuddsordninger rettet mot jordbruk og skogbruk, konsesjon ved erverv av fast eiendom, samt ansvar for byfjellsforvaltning, viltforvaltning, 96

98 DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING, KLIMA OG MILJØ vassdragsforvaltning, biologisk mangfold, sikring av friområder og tilrettelegging for friluftsliv. Grønn prosjektering innebærer detaljprosjektering og iverksetting av byromsutvikling og landskapsutforming. Fagfeltet ivaretas primært av Grønn etat. Fysisk byplanlegging offentlige planer Utfyllende informasjon om utvikling av tjenestene finnes i følgende plangrunnlag: Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) Bystyresak 162/07 Bystyresak 48/08 Bystyresak 72/08 Kommuneplanens arealdel Diverse kommunedelplaner Byrådsak 1275/07 Byrådssak 1125/07 Planprogram for Bergensprogrammet Byrådsak 1200/06 Risiko- og sårbarhetsanalyse Byrådsak 1073/08 Strategiprogram Wergeland Bystyresak 12/07 Kollektivstrategi for Bergen Bystyresak 93/08 Handlingsprogram for kollektivtrafikken Bystyresak 71/07 Transportanalyse for Bergensområdet Vedtatt i bystyret Enkelte områder unntatt rettsvirkning pga. innsigelser, disse skal avgjøres av Miljøverndepartementet Se hjemmesiden til Etat for plan og geodata Oppdatert plan- og byggeprogram kommer på hjemmesiden bergensprogrammet.no. Status for arbeidet med kartlegging av områder som kan være utsatt for flom, vind og skred samt plan for oppfølging. Strategiprogram for utvikling av Wergelandsområdet. Planer og strategier for utvikling av kollektivtrafikken. Transportanalyse for Bergensområdet. Kjerneoppgave som dekkes av driftsbudsjettet for Etat for plan og geodata (uspesifisert) Kjerneoppgave som dekkes av driftsbudsjettet for Etat for plan og geodata. Bergensprogrammet finansieres utenfor Bergen kommunes rammer. Overordnet planfunksjon dekkes innenfor ordinært driftsbudsjett (kjerneoppgave i Etat for plan og geodata). Ikke relevant Kjerneoppgave som dekkes av driftsbudsjettet for Etat for plan og geodata (uspesifisert). Kjerneoppgave som dekkes av driftsbudsjettet for Etat for plan og geodata (uspesifisert). Fysisk byplanlegging byggesak og private planer Utfyllende informasjon om utvikling av tjenestene finnes i følgende plangrunnlag: Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) Bystyresak 261/09 Gebyrregulativ for Etat for byggesak og private planer BKSAK Skanning av Byggesaksarkivene Gjeldende gebyrregulativ. IKT - handlingsplan Skanning av byggesaksarkivet. Med et mindre unntak for virkningen av endring finansieringsgrad private planer utløses ikke merkostnader. Bevilget total 9 mill. kr i perioden

99 DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING, KLIMA OG MILJØ Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) BKSAK Portalprosjektet IKT - handlingsplan Effektivisere arbeidsprosesser og bedre samhandlingen med innbyggere og samarbeidspartnere. Bevilget totalt 3,2 mill. i perioden Byrådssak 1200/06 Risiko- og sårbarhetsanalyse Byrådssak 1356/09 Status for arbeidet med kartlegging av områder som kan være utsatt for flom, vind og skred samt plan for oppfølging. Private reguleringsforslag. Strakstiltak for reduksjon av kø og saksbehandlingstid. Bevilget totalt kr 20,0 mill. i perioden Fysisk byplanlegging klima og miljø Utfyllende informasjon om utvikling av tjenestene finnes i følgende plangrunnlag: Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) Bystyresak 162/07 Klimahandlingsplan Bystyresak 162/07 Miljøplan for Bergen Implementert i kommuneplanens arealdel. Det er utarbeidet en egen Klima- og energihandlingsplan. Implementert i kommuneplanens arealdel. En del oppfølgingstiltak dekkes av klimafondet. Prosjektene i planen har egne budsjetter. Bystyresak 220/04 Byrådsak 271/07 Handlingsplan mot lokal luftforurensning Rullering pågår. - Fysisk byplanlegging park, natur, friluftsliv, landbruk Utfyllende informasjon om utvikling av tjenestene finnes i følgende plangrunnlag: Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) Byrådsak 1134/06 Bystyresak 58/07 Forvaltningsplan for vassdragene i Bergen Plan som utmeisler strategier for kommunens vassdragsforvaltning og fastslår et handlingsprogram Årlig avsetning kr 1,0 mill. Til sammen i økonomiplanperioden kr 4,0 mill. ved fremskriving av dagens nivå. Bystyresak 219/00 Forvaltningsplan for byfjellene Plan som utmeisler strategier, angir retningslinjer og foreslår handlingsprogram for forvaltningene av byfjellene. Stedfesting av byfjellsgrensen er en del av planarbeidet. Årlig avsetning kr 0,5 mill. (tiltak). Til sammen i økonomiplanperioden kr 2,0 mill. ved fremskriving av dagens nivå. 98

100 DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING, KLIMA OG MILJØ Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) Bystyresak 230/01 Bystyresak 17/06 Friluftsmeldingen Handlingsprogram Meldingsdokument der kommunen bl.a. tar stilling til hvilke anlegg for friluftsliv som skal realiseres i perioden. Rulleres Byrådsak 1218/06 Landbruksplan for Bergen Plan som utmeisler kommunens politikk innenfor landbruksfeltet. Planen er også et forvaltningsverktøy for kommunen. Årlig avsetning 0,3 mill. økonomiplanperioden, i sum 1,2 mill. ved fremskriving av dagens nivå. KLIMA OG MILJØ OVERORDNET MÅLSETTING: Bergen skal være en ledende miljøby, både når det gjelder kutt i egne klimautslipp og i forhold til utviklingen av utdanning, forskning og næringsliv innenfor energi og miljø. Utfordringer i tjenestene Bergen kommune skal gå foran og sørge for at bergensregionen fremstår som en region som tar klimautfordringen på alvor. Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø har det overordnede ansvaret for klima- og miljøarbeidet. Hovedoppgavene er å organisere og koordinere alle aktiviteter innen klima og miljø, og utarbeide plan for helhetlig politikk på området. Byrådsavdelingens klimaseksjon skal være en pådriver i klimaarbeidet og ha ansvar for nettverksbygging mot kompetanse- og forskningsmiljøer lokalt og nasjonalt. Miljøplanen og klimahandlingsplanen er innarbeidet i kommuneplanens arealdel og videreføres med vekt på egen klima- og energihandlingsplan. Dette omfattende arbeidet skal med utgangspunkt i bred fagkunnskap blant annet synliggjøre sammenhengen mellom energi, miljø og økonomi, og vise hvordan Bergen kan oppnå nødvendige klimakutt. Videre er det viktig å avklare hva klimautviklingen betyr for arealplanleggingen, herunder utrede alternative energikilder og vise hvordan energiforbruket i Bergen kan reduseres. Konkret skal arbeidet belyse hvordan utslipp av klimagasser fra mobile energikilder kan reduseres og foreslå tiltak for å redusere bruk av edel energi (elektrisitet) til oppvarming. Det skal også synliggjøres hvordan aktiv bruk av utbyggingsavtaler kan fremme miljøvennlige energiløsninger og fokus på samarbeidsprosjekt med lavenergibygg og passivhus. Mål for 2011 Verbal beskrivelse av mål Implementere Klima- og energihandlingsplan Målemetode/indikator Forrige resultat Tallfesting av mål for budsjettåret (2011) Tallfesting av mål innen utgangen av økonomiplanperioden (2014) Status for implementering av plan Planen er utarbeidet Planen skal implementeres Konkrete mål hentes fra planen Implementering av miljøstyringssystemer i alle kommunens enheter, miljøfyrtårn i private og offentlige virksomheter Antall sertifiserte virksomheter

101 DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING, KLIMA OG MILJØ Verbal beskrivelse av mål Målemetode/indikator Forrige resultat Tallfesting av mål Tallfesting av innen utgangen mål for av økonomibudsjettåret planperioden (2011) (2014) Bedre miljøinformasjon Ferdige nettsider, tallfeste kommunens miljøarbeid Bærekraftsreg nskap er under utarbeiding Bærekraftsregns kap tas i bruk Tallfestet miljøstatus for Bergen Opprydding av miljøgifter i indre havneområder i Bergen - 2 pilotprosjekt, kartlegging. Gjennomføre arkeologiske undersøkelser i Vågen parallelt med tiltak i Kirkebukten. Kartlegge kilder for miljøgifter på land. Arbeidet er iverksatt Tiltakene skal være gjennomført Få kontroll på tilførsel av miljøgifter fra land før omfattende tiltak iversettes i sedimentene. Lage et aktsomhetskart for forurenset grunn og sedimenter til å bli et allment miljøstatuskart for grunnforurensning a) Fase I -internt saksbehandlingsverktøy etablert b) Arrangere nasjonalt møte - erfaringsutveksling c) Fase II - Allment miljøstatuskart - standard. Fase I er gjennomført; Alle kjente og historiske data innlagt. Et internt GISbasert saksbehandlin gsverktøy er utarbeidet. Fase II skal være fullført, inkludert prosedyrer for drift og oppdatering Optimalisering av aktsomhetskartet, lav brukerterskel i intern drift, saksbehandling og allmenn miljøinformasjon. Evaluering/ justering. Koordinering prosjekter i "Framtidens byer". Antall sertifiserte virksomheter Arbeidet er iverksatt Årlig lokalt seminar/koordin eringsmøte innenfor hvert hovedtema. Strategier for bedre lokal luftkvalitet i Bergen. Oppdatere planer og koordinere prosjekter/tiltak Planen er utarbeidet Årlig rapportere på status luftkvalitet og status gjennomføring av tiltak Gjennomføre handlingsplanen BYGGESAK OG PRIVATE PLANER, OPPMÅLING OG AREALINFORMASJON OVERORDNET MÅLSETTING: Gjennomføre rask, riktig og forutsigbar planavklaring og saksbehandling innenfor lovpålagte tidsfrister. Dette er konkretisert i følgende hovedmomenter: Saksbehandlingen av planer og utbyggingsprosjekt skal sikre kvalitet og balansere interessene til ulike berørte parter i et langsiktig samfunnsperspektiv. Gjennom kompetent, pålitelig og forutsigbar saksbehandling skal det stimuleres til utvikling av nye, fremtidsrettede prosjekt og til styrking av historisk og kulturelt særpreg. Planer og utbyggingsprosjekt skal ta tilbørlig hensyn til risiko og sårbarhet. De skal foreskrive nødvendige tiltak som er egnet til at innbyggernes sikkerhet er ivaretatt på en tilfredsstillende måte. Vi skal bidra til å fremme en bærekraftig byutvikling ved å stimulere til valg av energiøkonomiske utbyggingsløsninger og løsninger som i minst mulig grad forurenser det ytre miljø. Innbyggernes krav til rettssikkerhet skal ivaretas. Det skal praktiseres mest mulig åpenhet om virksomheten med mulighet for innsyn for alle som ønsker det. 100

102 DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING, KLIMA OG MILJØ Utfordringer i tjenestene Etat for byggesak og private planer vil gjennom kommunens portalprosjekt og skanning av byggesaksarkivene fortsette arbeidet med å forenkle og forbedre informasjon til publikum og å gjøre tjenestene tilgjengelige via internett. De største utfordringene er å overholde lovpålagte saksbehandlingsfrister, effektiv oppfølging av ikke godkjent byggearbeid og fortløpende følge opp utredninger og bekymringsmeldinger knyttet til rasfare. Organisasjonen utvikles fortløpende for å finne mer effektive og mer hensiktsmessige arbeidsmåter, riktig dimensjonering og kompetansesammensetning. Tjenestene er hovedsaklig gebyrfinansiert. Etat for byggesak og private planer har ansvar for et større utredningsprosjekt, initiert av bystyret, knyttet til ras-/skredfare i hele kommunen. Mål for 2011 Verbal beskrivelse av mål Målemetode/ indikator Forrige resultat Tallfesting av mål for budsjettåret (2011) Tallfesting av mål innen utgangen av økonomiplanperioden (2014) Byggesøknader som er underlagt lovbestemte frister, skal behandles innenfor disse. Antall saker som overskrider henholdsvis 12- og 3- ukersfristen. 2009: Lovbestemte frister overholdt. Ingen fristsaker saker eldre enn hhv. 12 uker og 3 uker Ingen fristsaker eldre enn hhv. 12 uker og 3 uker Videreføre strandsoneprosjektet. Kartlegging og oppfølging skal være fullført for strekningen Hjellestad- Godvik og i Arnavågen. Manuell telling. Prosjektet påbegynt. Oppfølging av ulovligheter i strandsonen mellom Hjellestad og i Arnavågen. Strandsoneprosjektet skal være fullført. Oppfølging av ulovlig utførte tiltak og andre tilsynsfunksjoner. Telle antall gjennomførte tilsyn. 77 branntilsyn, 48 foretakstilsyn, 362 øvrige tilsyn. 60 branntilsyn, 40 foretakstilsyn 350 øvrige tilsyn. 60 branntilsyn, 40 foretakstilsyn 350 øvrige tilsyn. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for seksjoneringsaker skal være mindre enn 100 dager. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid. 88 dager. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid mindre enn 100 dager. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid mindre enn 100 dager. Saksbehandlingstid for oppmålingsforretninger skal overholde fristen i ny lov om eiendomsregistrering på 16 uker. Behandlingstid for saker etter ny lov skal være maksimalt 16 uker. Loven trådte i kraft Ingen saker etter ny lov skal ha lengre saksbehandlingstid enn16 uker. Saksbehandlingstid i saker etter ny lov skal overholde 16- ukersfristen. 101

103 DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING, KLIMA OG MILJØ Verbal beskrivelse av mål Målemetode/ indikator Forrige resultat Tallfesting av mål innen Tallfesting av utgangen av mål for økonomibudsjettåret planperioden (2011) (2014) Alle planer skal førstegangsbehandles i løpet av 12 uker. Nye saker behandles i kommunen innen 48 uker (12 netto+38 brutto)/i tråd med framdriftsavtaler. Det skal inngås framdriftsavtaler i alle plansaker. Ingen saker skal være eldre enn ett år innen utgangen Lister fra Doculive. Saksbehandlingstid. Antall framdriftsavtaler vs. antall planer. 1. gangsaker: 10 uker for alle planer. 2. gangsaker: 94 uker for planer i tråd med overordnet plan. 105 uker (KOSTRA) for alle saker. Ingen 1. gangsaker skal være eldre enn 12 uker Ingen 2. gangsaker skal overskride 48 uker eller avtalt tid. Ingen 1. gangsaker skal være eldre enn 12 uker Ingen 2. gangsaker skal overskride 48 uker eller avtalt tid. Klager på byggesaker skal behandles i fagetaten innen 8 uker iht. tidsfrist i byggesaksforskriften som trer i kraft Antall overskridelser i forhold til fristene på 8 uker. 6-ukersfristen: 34 saker eldre enn 3 mnd. 12-ukersfristen: 192 saker eldre enn 3 mnd. Administrativ saksbehandlingstid skal ikke overskride 8 uker. Administrativ saksbehandlingstid skal ikke overskride 8 uker. Ingen saker skal være eldre enn 8 uker. Virkemidler for å nå målene: Riktig og tilstrekkelig bemanning rekruttering. Tilstrekkelig og riktig kompetanse. Fokus på mål. Effektiv og tydelig ledelse effektiv drift. Kvalitetssikringssystemer. Informasjon og god kommunikasjon innad og utad. Effektivt HMS arbeid. PLAN OG GEODATA OVERORDNET MÅLSETTING: Bidra til at Bergen blir en bedre by for alle å bo og ferdes i. Tilrettelegge for et tjenlig transportsystem, en aktiv næringsutvikling og et godt utbyggingsmønster, med særlig vekt på klimahensyn. Tilby brukerne lett tilgang til oppdaterte kart- og geodata. Utfordringer i tjenestene Fysisk byplanlegging legger grunnlaget for utvikling av byen langt utover budsjettperioden og skal gi politisk beslutningsgrunnlag for arealutviklingen. Transformasjon og fortetting innenfor byggesonen øker behovet for et avklart plangrunnlag og strategiske vurderinger på overordnet plannivå. Mange planprosesser er satt i gang og det forventes mange planvedtak i perioden Ny planlov fra innfører krav om områdeplan for større utviklingsprosjekter eller -områder. Disse planene 102

104 DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING, KLIMA OG MILJØ skal være offentlige og prosessen forutsettes styrt av kommunen. Det er nødvendig med et utstrakt samarbeid med private grunneiere og utbyggere i disse planprosessene. Koordinering og åpenhet blir viktige stikkord. Lovendringen kan gi en økning i antall offentlige planer og en reduksjon i antall private reguleringsplaner. Kommuneplanens arealdel (KPA) omfatter de overordnete rammene for arealbruk, og planen rulleres minst hvert fjerde år. Forslag til ny arealdel vil foreligge i 2010, og forventes vedtatt i bystyret 1. halvår Parallelt med rullering av KPA, vil det pågå utredninger for bl.a. senterområdene langs bybanen, nye utbyggingsområder (bl.a. Ytrebygda), revitalisering av eksisterende næringsområder og virkemidler for samarbeid og gjennomføring av overordnete føringer. Reguleringsplaner utarbeides for boligområder, transformasjons-områder, senterområder, nye skoleanlegg og friluftsområder. I 2012 skal det legges frem en planstrategi som drøfter bl.a. langsiktig arealbruk og miljøutfordringer, og som vurderer kommunens planbehov i valgperioden. Videreføring av bybanen er et viktig satsingsområde i planperioden. Basert på utredningen Fremtidig bybanenett i Bergensområdet vil planavklaring av foreslåtte banetraséer ha prioritet. Det forventes bystyrevedtak på reguleringsplan for 3. etappe til Flesland i løpet av 1. halvår Arbeidet med konseptvalgutredning for en fremtidig regionpakke Bergen forventes ferdigstilt i 2010/2011. Statens vegvesen er ansvarlig for prosjektet, og Bergen kommune deltar sammen med Hordaland fylke. Bergensprogrammet skal følges opp. Første etappe av bybanen og ringveg vest ferdigstilles i 2010, og det arbeides for at den fysiske videreføringen mot hhv. Rådal og Liavatnet kan starte umiddelbart etter ferdigstillelse av byggetrinn 1. Revisjon av Bergensprogrammet er innrettet slik at en vil opprettholde et relativt høyt investeringsnivå på mindre tiltak, og det vil bli et særlig fokus på utbygging av gang- /sykkelvegnettet og tilrettelegging for bedre fremkommelighet for den øvrige del av kollektivtransporten. Tiltak for sykkel vil følge Sykkelstrategien vedtatt i bystyret Det blir et særlig fokus på sentrum. Miljøopprusting for øvrig i sentrum må koordineres med graveetatenes arbeid. Geodata og geodatasystemer er integrert i en stor del av saksbehandling og vedtaksprosesser i kommunen. Det er en utfordring å tilby brukerne relevant og lett tilgjengelig informasjon om geografiske data ved selvbetjening over internett, samt å holde informasjonen oppdatert. Nytt nasjonalt system for eiendomsregistrering (matrikkelen) og ny planlov ble innført i Begge lovene setter strengere krav til føring av opplysninger om eiendommer, bygninger og planer enn tidligere lover. Oppfølging og kvalitetsheving av plandata vil pågå også i økonomiperioden , med hovedfokus på vektorisering av planer vedtatt i tidsrommet D-modellering er et utviklingsområde som gjennom visualisering og analyser vil bidra til bedre beslutningsgrunnlag i planog byggesaker. 103

105 DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING, KLIMA OG MILJØ Mål for 2011 Virksomhetsområdet har en langsiktig horisont, og målene gjelder derfor hele budsjettperioden. Verbal beskrivelse av mål Målemetode/indikator Tallfesting av mål for budsjettåret (2011) Tallfesting av mål innen utgangen av økonomiplanperioden (2014) Oppfølging av vedtatt KPA Status utredninger Områdeplan for Kokstad vest. KVU for Region-pakke Bergen. Kystsoneplaner KDP Birkeland, Espeland, Liland KU godsterminal for jernbane Utredning Ringveg øst Utredning indre ringveg Rullering av KPA Dato vedtak Planvedtak vår 2011 Planstrategi 2012 Planavklaring senterområder Strategiprogram, reguleringsplaner Planvedtak Paradis og Wergeland og Rådal sentrum. Plan for Skjoldskiftet. Planarbeid for deler av Danmarksplass Planavklaring bybanestopp Nesttun - Flesland. Fortetting/revitalisering av næringsområder Reg.planer, vedtak Planvedtak reguleringsplaner for Mindemyren og Kokstad øst. Planvedtak Sanddalsringen øst. Overordnete arealavklaringer Vedtak KDP'er Vedtak KDP Birkeland, Espeland og Liland. - Områdeanalyse Rådal - Sandsli. KDP Laksevåg. Oppfølging av Bergensprogrammet BP planprogram Videreføre bybane og RV vest, gang- og sykkelsatsing, samt fremkommelighet for kollektivtrafikk. Planvedtak kollektivtiltak Fyllingsdalen. - Planvedtak sykkeltrase Mindemyren. Planvedtak Natlandsveien Koll/GS. Videreføring bybane Utredninger, reguleringsplaner Planvedtak Rådal-Flesland. Planoppstart Sentrum - Åsane. Planvedtak Rådal - Flesland og Sentrum - Åsane. Oppstart planarbeid bybane mot vest. Detaljerte planavklaringer Planvedtak Vedtak 15 planer (bolig, skole, friluftsområder, transformasjonsområder) - Kartgrunnlaget skal være iht. plan- og bygningsloven 2-1 Kartlegging etter nyeste standard ca. 50 km2 årlig Alle eksisterende og planlagte byggeområder oppdatert med nye kartdata. Føre matrikkelen i samsvar med lov og forskrift Rutiner for føring Nye adresser tilgjengelig samme dag som vedtak fattes. Nye eiendommer registreres innen 8 dager etter tinglysing. Nybygg og tilbygg registrert innen 20 dager etter godkjenning. Nye eiendommer registrert innen 5 dager etter tinglysing. Nybygg og tilbygg registrert innen 14 dager etter godkjenning. 104

106 DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING, KLIMA OG MILJØ Tallfesting av mål innen utgangen av økonomi- Verbal beskrivelse av Tallfesting av mål for planperioden mål Målemetode/indikator budsjettåret (2011) (2014) Oppfylle kravene i planloven m/forskrift til føring av digitalt planregister Vektoriserte planer i innsynsløsning Rutiner for føring av registeret Planer i Ytrebygda ferdig vektorisert. Føring av opplysninger i planregister i samsvar med hendelser i saksgang Resten av kommunen ferdig vektorisert Videreutvikle bruken av 3d i planprosjekter Antall prosjekter Minimum testet ut på 3 større planprosjekter. Fortsette testing av programvare for å finne ut hva som er best egnet Videreføre satsing, kompetanseheving. Virkemidler for å nå disse målene: Etat for plan og geodata har svært god kompetanse innen fagområdene byplanlegging, transportplanlegging og geodata. Det er avgjørende at Bergen kommune beholder og videreutvikler kompetansen. KULTURMINNEVERN OVERORDNET MÅLSETTING: God faglig styring og effektivitet i forvaltningen av det helhetlige kulturminnevernet. Videreutvikling og oppfølging av prosjekter som synliggjør Bergens historiske verdigrunnlag. Kommunens internasjonale forpliktelser som verdensarvby skal ivaretas. Utfordringer i tjenestene Hovedutfordringen er å tilstrebe et helhetlig kulturminnevern som kombinerer effektiv forvaltning med høy faglig kvalitet, i sikring av Bergens bortimot verneverdige bygg og anlegg ved hjelp av Plan- og bygningslovens paragrafer. I tilknytning til dette er det behov for en gjennomgang av reguleringsplaner med vernebestemmelser for å få avklart de ulike myndighetsforholdene når det gjelder kulturminnevern. En hovedutfordring er også å synliggjøre kulturminnenes merkevarepotensial som ikke-fornybar ressurs innenfor byutviklingen gjennom oppfølging av resultatene fra Prosjekt Sandviken og oppfølging av handlingsplan for synliggjøring av middelalderbyen, samt å ivareta Bergens forpliktelser som internasjonal historisk by og verdensarvby. Mål for 2011 Verbal beskrivelse av mål Målemetode/indikator Forrige resultat Tallfesting av mål for budsjettåret (2011) Tallfesting av mål innen utgangen av økonomiplanperioden (2014) Effektivisering av kulturminnevernets saksbehandlingsverktøy Gjennomgang av planer (tallfestet) Alle gjeldende reguleringsplaner med vernebestemmelser gjennomgått 105

107 DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING, KLIMA OG MILJØ Verbal beskrivelse av mål Målemetode/indikator Forrige resultat Tallfesting av mål Tallfesting av innen utgangen mål for av økonomibudsjettåret planperioden (2011) (2014) Videreføring av resultatene fra Prosjekt Sandviken. Status ift. prosjektplan Opplegg til Strategisk næringsplan for bydelen laget Videreføre arbeidet med tilrettelegging av Bergens middelalderruiner. Status ift. prosjektplan Oppstart konservering av Erkebispegården Virkemidler for å nå disse målene: En rydding i reguleringsbestemmelsene skal gjennomføres for å avklare ordbruken i tilknytning til lovforvaltningen. En workshop for næringsdrivende i Sandviken vil gi momenter til utformingen av en strategisk næringsplan for bydelen. Dette skal gjennomføres i samarbeid med Næring. Oppstart konservering av Erkebispegårdens ruiner er avhengig av bevilgning fra Riksantikvaren og at det økonomiske ansvarsforholdet Riksantikvar/Kirkelig Fellesråd avklares. LANDBRUK, KOMMUNALE SKOGER, NATUR OG FRILUFTSLIV OG GRØNN PROSJEKTERING OVERORDNET MÅLSETTING: Ivareta levende natur- og kulturlandskap, skape gode byrom og parker for opplevelse og aktivitet, tilrettelegge for friluftsliv og gi forutsigbarhet for bynært landbruk. Utfordringer i tjenestene Den grønne infrastrukturen i en by som Bergen omfatter alle grønne områder, inkludert de bilfrie plassene i sentrum. En stor utfordring er forholdet mellom investering og driftsnivå for anlegg i grønnstrukturen. Grønnstrukturen er mangfoldig og representerer en stor verdi for samfunnet. Spennet går fra bruksverdi, sosial verdi, opplevelsesverdi, identitetsverdi og kunnskapsverdi til produksjonsverdi og ikke minst, økologisk og klimamessig verdi. Samtidig er utbyggingspresset stort, og tilstrekkelig sikring av LNF-arealer og grønnkorridorer i utbyggingsområdene står derfor sentralt, planlegging og drift av parker og byrom likeså. Kulturlandskapet må bevares for våre etterkommere, og forutsigbare rammer for landbruket vil holde flere av Bergens landbrukseiendommer i drift. Mål for 2011 Verbal beskrivelse av mål Utvikle byens parker og grønne anlegg Rehabilitering av nedslitte anlegg Målemetode/indikator Anlegg ferdig / ikke ferdig Anlegg ferdig / ikke ferdig Tallfesting av mål for budsjettåret (2011) Bygging av følgende anlegg: Nedre Korskirkeallmenning, Biblioteksplassen, turvei Toppe-Ulset del 1, Løvstien II, Ballastbryggen, turvei Hyttelien-Rundemannen, turvei Hellefjellet Øyjorden. Rehabilitering av følgende anlegg: Johanneskirketrappen, Nygårdsparken. 106

108 DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING, KLIMA OG MILJØ Tallfesting av mål for budsjettåret Verbal beskrivelse av mål Målemetode/indikator (2011) Brukerundersøkelse Stimulere til videreutvikling i landbrukssektoren Ferdigstille skilting byfjellene vest Etablere pris til bedrifter, grunneiere mm som har ivaretatt vassdragsmiljø på en god måte Gjennomført undersøkelse Kontaktorgan for "Inn på tunet" opprettet/ ikke opprettet Antall nye infotavler etablert Definere kriterier for tildeling av pris Gjennomføre meningsmålinger for brukere av parker og turveier. Opprette et kontaktorgan med formål å fremme kontakt mellom tilbyderne av "Inn på tunet" og ulike etater i Bergen kommune. Ferdigstille infotavler for Lyderhorn, Kanadaskogen, Damsgårdsfjellet og Løvstakken. Tildeling av pris etter gitte kriterier. Forslag til driftsbudsjett for tjenesteområde 10 - Fysisk byplanlegging: Kommmentar til driftsbudsjettet Posten tilpassing til aktivitetsnivået gjelder primært Etat for byggesak og private planer, der saksbehandlingskapasiteten til en hver tid må tilpasses oppdragsmengden. Budsjettreduksjonen som følge av engangstiltak i 2010 omfatter bl.a. ekstra stillingsressurser til offentlig planlegging (5 årsverk), som var en del av den lokale krisepakken. Effekten av panteordningen for gamle ildsteder er nå i stor grad hentet ut, og mer enn ildsteder er skiftet ut de senere år. Byrådets oppfatning er at disse midlene nå kan gis en bedre, alternativ anvendelse. I 2011 er det foreslått å avsette kr 2,0 mill. til panteordningen, men der utskifting av oljefyringsanlegg vil ha prioritet. Midlene er fra 2012 tenkt anvendt til oppfølging av tiltak etter klimaog energihandlingsplanen. 107

109 DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING, KLIMA OG MILJØ Forslag til investeringsbudsjett for tjenesteområde 10 - Fysisk byplanlegging: Kommentar til investeringsbudsjettet Områdeutvikling Damsgård er sluttfinansieringen av broen og Markusplassen. Ansvaret for prosjektet Ny energi rundt Damsgårdssundet ligger i BBKM, mens Samferdselsetaten i BNES vil være utførende avdeling når gang- og sykkelbroen skal bygges. Investeringsrammene for grønne prosjekter er midlertidig innarbeidet med samme ramme for 2013 og 2014 som i Friluftsmeldingen med handlingsprogram skal rulleres høsten 2010, og utfallet av denne prosessen vil avgjøre fremtidig ambisjonsnivå og prioriteringer for grønne investeringer (parker, turveier, nærmiljøanlegg, byrom, tilrettelegging for friluftsliv, vassdragsforvaltning mv.). Områdemidler er forelått videreført med kr 20 mill. hvert år i økonomiplanperioden. Disse midlene vil primært inngå i samarbeidsprosjekter om områdeutvikling der også private aktører/utbyggere deltar med finansiering. Vann og avløp INNLEDNING - PLANGRUNNLAG: Vann og avløp omfatter vannforsyning og avløpshåndtering for byens innbyggere og virksomheter. Ansvaret for VA-tjenestene ligger til VA-etaten. Vann og avløp er fullt ut finansiert gjennom gebyrer og bruk av tidligere års opparbeidede fondsmidler. Utfyllende informasjon finnes i plangrunnlaget: Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) Bystyresak Hovedplan for vannforsyning Bystyresak Hovedplan for avløp og vannmiljø Vedtak. Forvaltning. Infrastruktur. Kunder. Risiko- og sårbarhetsanalyse. Effektivitet. Handlingsprogram. Vedtak. Lovgrunnlag. Infrastruktur. Kunder. Vassdrag. Fjordene. Handlingsprogram. Effektivitet. Samlet kostnad planvedtak : kr 513 mill. Til disposisjon t.o.m. 2014, medregnet tidligere bevilgninger: kr 533 mill. Samlet kostnad planvedtak : kr 550 mill. Til disposisjon t.o.m. 2014, medregnet tidligere bevilgninger: kr 697 mill. til fornying og kr 25 mill. til drift. Vedtatt i Bystyret mars Slamplan for Bergen Bystyresak Behandling av forprosjekt for biogassanlegg i Bergen kommune Kilder, mengder, kvalitet. Disponering. Behandlingsmetoder og kostnader. Vedtak om lokalisering i Rådalen ved eksisterende slambehandlingsanlegg. Inngår i tallene for Hovedplan for avløp og vannmiljø. Årlige driftsutgifter inkl. kapitalutgifter er innarbeidet i økonomiplan. 108

110 DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING, KLIMA OG MILJØ OVERORDNET MÅLSETTING: Dekke etterspørselen etter vann med drikkevannskvalitet. Ta hånd om avløpsvann slik at miljøskade og sjenerende forhold ikke oppstår. Utfordringer i tjenestene Bergen kommune har gjennomført en omfattende utbygging av store vann- og avløpsanlegg. Vannkvaliteten i vassdrag og fjorder er blitt bedret, og utslippene til Byfjorden går via renseanlegg. Vannforsyning Bergen kommunes vannforsyningssystem består av Bergen vannverk og 1 mindre vannverk (Risnæs). I tillegg er det 3 reservevannverk. Bergen vannverk har 5 behandlingsanlegg som produserer og leverer drikkevann til et sammenhengende distribusjonssystem. Denne løsningen gir Bergen kommune et av landets mest robuste vannforsyningssystemer. Alle permanente vannbehandlingsanlegg har UVdesinfeksjon og derigjennom hygieniske barrierer mot parasitter i tillegg til bakterier. Det offentlige vannledningsnettet utgjør 900 km ledninger. En del av ledningsnettet er av dårlig standard, noe som fører til lekkasjer og bruddsituasjoner. Dette gjelder både offentlig og privat ledningsnett. Ca. 35 % av vannet går tapt i lekkasjer. Avløpshåndtering Det er 6 hovedavløpsrenseanlegg og 14 mindre renseanlegg i Bergen. Nye avløpsbestemmelser i forurensningsforskriften basert på EUs avløpsdirektiv trådte i kraft fra januar Hovedplanen viser en strategi for hvordan man skal møte utslippskravene for hovedavløpsrenseanleggene. Ferdigstillelse til 2013 og 2015 er innarbeidet i økonomiplanen. Hvordan utslippkravene for de mindre renseanleggene skal møtes vil bli klarlagt ved revisjon av hovedplanen. Avløpsanleggene i Bergen består av km avløpsledninger, inkludert overvannsledninger. En stor andel av ledningsnettet er gammelt og preget av forfall. Det foreligger tiltaksplaner for fornying av ledninger i nedbørfeltet til prioriterte vassdrag. I tilknytning til fornying av avløpsnettet investeres det i nye overvannsledninger for å avlaste regnvann fra avløpsnettet. Utfordringene fremover er beskrevet i hovedplanene for hhv. vannforsyning og avløp og vannmiljø og er knyttet til: å levere en hygienisk sikker drikkevannskvalitet med god forsyningsstabilitet, oppgradering av avløpsrenseanleggene for å tilfredsstille rensekravene i ny avløpsdel av forurensningsforskriften, å levere en bedre tjenestekvalitet og god effektivitet gjennom å ta vare på og videreutvikle eksisterende VA-infrastruktur gjennom vedlikehold og fornyelse av nett og anlegg, at vannkvaliteten i våre sjøområder og vassdrag skal være i samsvar med brukerkrav, at vannforbruket skal reduseres ved lekkasjesøking og utbedring av offentlige og private ledninger, å bedre VA-etatens kundehåndtering og informasjon. 109

111 DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING, KLIMA OG MILJØ Mål for 2011 Verbal beskrivelse av mål Målemetode/ indikator Forrige resultat Tallfesting av mål for budsjettåret (2011) Tallfesting av mål innen utgangen av økonomiplanperioden (2014) Publikum skal være fornøyde med standarden på tjenestene som leveres og den behandling de får. Brukerundersøkelse / Andel som har tiltro til at de vil bli forsynt med rent drikkevann i framtiden. I 2009 svarte 84 % at de hadde svært god eller ganske god tiltro. 80 % 85 % Det skal ytes god service ved rask og korrekt besvarelse av henvendelser innenfor gitte frister Saksbehandlingstid / Andel saker behandlet innen frist I 2009 ble 90 % av forhåndsuttalelsene behandlet innen fristen på 3 uker. 95 % 95 % Abonnenter skal forsynes fra vannverk med hygienisk sikker vannkvalitet og god bruksmessig vannkvalitet (PH og farge) iht. drikkevannsforskriften Rutinemessige vannprøver / Andel av abonnentene som får kontinuerlig hygienisk sikker og god bruksmessig vannkvalitet Alle abonnenter forsynes med drikkevann iht. drikkevannsforskriften. 100 % 100 % Totalt årlig vannforbruk skal reduseres til 40 mill. m 3 Målt årlig vannforbruk Vannproduksjon i 2009 er redusert til 41 mill. m3. Vannproduksjon 2007 og 2008: v 44,1 mill. m 3 og 43,4 mill. m mill. m 3 39 mill. m 3 Alle offentlige badeplasser skal ha badevannskvalitet Prøvetaking i badesesongen / Andel badeplasser med badevannskvalitet I 2009 hadde 19 av 20 badeplasser badevannskvalitet 100 % 100 % Innholdet av miljøgifter i avløpsvannet skal være så lav at det ikke representerer noen fare for det økologiske mangfold i vannforekomster eller reduserer anvendelsesmuligheter for slam Prøvetaking av slam / Andel slam som minst tilfredsstiller kravene til kvalitetsklasse II iht. Gjødselsvareforskrift F-1029 Høye sinkverdier på Knappen i jan. og feb. skyltes beisevæske (inngår i prosessen på anlegget). Det er skiftet til annen leverandør, og slammet tilfredsstiller klasse II i Gjødselvareforsk rift F % 95 % Avløpsrensingen skal være resipientorientert og ligge på et nivå som sikrer vannkvaliteten i hovedfjordssystemet og hindrer nedslamming av bunnen i nærsonen rundt utslippet. Framdrift for oppgradering av de store avløpsrenseanleggene Tilbud på totalentreprise for renseprosesser hentet inn, og disse er under evaluering. Framdrift i stor grad i samsvar med framdriftsplan. Prosjektering av oppgraderingen av fire store renseanlegg skal være ferdig. Bygging av anleggene skal være startet opp. Oppgradering av de store renseanleggene skal være ferdig. 110

112 DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING, KLIMA OG MILJØ Forslag til driftsbudsjett for tjenesteområde 18 Vann og avløp Kommentar til driftsbudsjettet Forslag til årsbudsjett og økonomiplan gir et nødvendig grunnlag for å kunne opprettholde dagens tjenestenivå og gjennomføre planlagte tiltak. Samlet prisvekst for VA-tjenestene vil være på nivå med de foregående budsjettår, men med en høyere vekst i avløpsgebyr enn for vanngebyr pga. de kommende års betydelige investeringer på avløpsområdet. Overslag over kommunens antatte direkte og indirekte kostnader knyttet til drift, vedlikehold og kapital innen hhv. vann og avløp ligger til grunn for forslag til budsjett og økonomiplan. Gebyrregulativet som ligger til grunn for de budsjetterte inntektene over årene omfatter også bruk av avsetningen på kr 120 mill. som ble gjort i regnskapet for 2003 pluss renter (jf. posten Endring i/bruk av fondsmidler). Et lite, positivt nettobudsjett på kr 2,7 mill. for tjenesteområdet skyldes kostnader som ikke dekkes innenfor selvkostregimet (bykassemidler). Forslag til investeringsbudsjett for tjenesteområde 18 Vann og avløp Kommentar til investeringsbudsjettet Investeringene omfatter produksjon og distribusjon av vann, avløpsrensing og avløpsnett og inkluderer midler til oppgradering av avløpsrenseanlegg i samsvar med EUs avløpsdirektiv. 111

113 DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING, KLIMA OG MILJØ Renovasjon og etterdrift av avfallsdeponier Tjenesteområdet omfatter renovasjonsområdet (tjenestekjøp fra BIR AS) og etterdrift av avfallsdeponier. Etterdrift av avfallsdeponier omfatter bl.a. kostnader ved miljøtiltak på nedlagte deponier. Etterdriften håndteres primært av Grønn etat. Utfyllende informasjon om utvikling av tjenestene finnes i følgende plangrunnlag: Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) Bystyresak Avfallsplan Overordnet renovasjonspolitikk for BIR-kommunene. Plan for behandles av bystyret høsten2010. Fastlegges i årlig gebyrsak. OVERORDNET MÅLSETTING: Tilby publikum en effektiv og miljøvennlig renovasjonstjeneste. Hovedmål iht. gjeldende avfallsplan for Bergen (felles avfallsplan for BIR-området): Gjenvinning på 80 %. 70 % av kundene skal oppfatte virksomheten som kundevennlig. For fraksjoner med produsentansvar vil BIR Gjenvinning legge til rette for kundevennlige løsninger dersom materialselskapene dekker kostnadene. Kommunene skal benytte BIR-samarbeidet til samordning av lokale forvaltningsoppgaver. Etterdrift: Fjerne uønsket miljøpåvirkning fra tidligere avfallsdeponier. Utfordringer i tjenestene Ta i bruk nye teknologiske løsninger på renovasjonsområdet, gjennom utbygging av rørbasert innsamling av husholdningsavfall (bossug) i Bergen sentrum. Stimulere til økt kildesortering og avfallsreduksjon. Å gjennomføre miljøtiltak på deponier der det er varslet pålegg om tiltak fra forurensningsmyndighet eller der en på eget initiativ ser nødvendigheten av tiltak. Å gjennomføre miljøtekniske grunnundersøkelser for å dokumentere i hvilken grad det skjer forurensing/utlekking fra deponiene. Mål for 2011 Verbal beskrivelse av mål Målemetode/indikator Forrige resultat Mål for budsjettåret (2011) Mål innen utgangen av økonomiplanperioden (2014) Bedret renhold, estetikk og fremkommelighet i Bergen sentrum Utbygging av bossug (bossuganlegg satt i drift i sone 1 2 3) Videre utbygging av bossug i sone 1, lokalisering av terminaler sluttført. Bossug satt i drift i sone 1, videre utbygging iht. plan Sikre miljøet mot utslipp fra tidligere avfallsdeponier Utslippsmålinger Utslipp er innenfor krav (2008) Alle målinger skal være innenfor krav. Iverksette tiltak mht oppgradering av overvannsystem og system for gassoppsamling - Rådal avfallsdeponi. Utslippsreduserende tiltak gjennomført for Slettebakken og Rådal deponi. 112

114 DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING, KLIMA OG MILJØ Forslag til driftsbudsjett for tjenesteområde 19 Overføring til/fra bedrifter: Kommentar til driftsbudsjettet Innsamling av avfall fra husholdningene skjer via selskapet BIR Privat AS, som utfører de lovpålagte renovasjonsoppgavene for 9 eierkommuner. Bergen kommune fakturerer selv ut renovasjonsgebyrene til husholdningene i Bergen, og betaler BIR en månedlig kostnad for renovasjonstjenesten. Netto ramme på kr 2 mill. dekker deler av Bergen kommunes driftskostnader til etterdrift av gamle avfallsdeponier. Etterdriften finansieres 50 % over renovasjonsgebyrene (andel som knytter seg til husholdningsavfall i deponiene), og 50 % av bykassen (andel som knytter seg til næringsavfall i deponiene). For 2011 blir gebyrene justert med pris- og lønnsvekst på 3,4 % (iht. styrevedtak i BIR Privat AS), samt et påslag som følge av den vedtatte utbyggingen av bossug i Bergen sentrum. Påslaget økes fra kr 30 + mva. i 2010 til kr 60 + mva. i 2011, og trappes opp i tråd med investeringer utført i selskapet BossNett AS. Totalt inkl. opptrapping for finansiering av bossug øker renovasjonsgebryret med 4,9 % fra 2010 til Forslag til investeringsbudsjett for tjenesteområde 19 Overføring til/fra bedrifter: Investeringer for den ordinære renovasjonstjenesten føres i BIR AS. Investeringsbudsjettet i Bergen kommune skal håndtere kommuens etterdrift av tidligere avfallsdeponier (adm. lagt til Grønn etat). Det ligger store, kommende utfordringer på feltet, bl.a. ifm. deponier på Slettebakken og i Rådalen. De økonomiske konsekvensene av dette kan imidlertid først innarbeides når omfang og utforming av tiltakene er klarlagt. 113

115 DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING, KLIMA OG MILJØ Kommentar til investeringsbudsjettet Investeringsbudsjettet omfatter miljøtiltak på nedlagte deponier. Investeringer i øvrig renovasjon (bl.a. gjenbruksstasjoner, forbrennings-/behandlingsanlegg og bossug) skjer i regi av BIR AS. Interne tjenester Byggvedlikehold Byggvedlikehold er en kommunal etat, som tilbyr tjenester innenfor håndverk og renhold, parkdrift, teknisk drift av bygg, samt driftstjenester (vaktmestre, postkjøring etc.). Etaten samhandler med øvrige kommunale KF, etater og avdelinger gjennom bestiller/utførermodellen. Kundemålinger og sammenlikninger av timepriser mv. viser at Byggvedlikehold er en konkurransedyktig leverandør, med stabil kundemasse. I tillegg til interne kunder har etaten i større grad også mottatt eksterne oppdrag de senere år. OVERORDNET MÅLSETTING: Være en foretrukket leverandør som leverer til konkurransedyktige priser og vilkår for øvrig. Basert på spisskompetanse, være en foretrukket leverandør til opprettholdelse av verdien i kommunens kulturhistoriske bygninger. Utfordringer i tjenesten: Drive kostnadseffektivt og ha konkurransedyktige priser. Levere tjenester til avtalt pris, tid og kvalitet. Oppnå budsjetterte resultater. Være en foretrukket leverandør innen alle tjenestetyper etaten har i dag. Ha en velfungerende organisasjon med et høyt nærvær. Rekruttering av unge arbeidstakere. Mål for 2011 Verbal beskrivelse av mål Innfri resultatkravet Vaktmestertjenesten og postdistribusjonen skal tilfredsstille kundens forventninger Håndverkstjenestene skal videre profesjonaliseres til å levere komplette prosjekter inkl. alle fag samt byggeledelse Målemetode/indikator Økonomisk oppfølging hver måned Tilbakemelding fra servicerunder Forrige resultat 2009: kr 3,756 mill. Tallfesting av mål for budsjettåret (2011) Tallfesting av mål innen utgangen av økonomiplanperioden (2014) 4,088 mill. Innfri resultatkravet 4 0 avvik 0 avvik Gjennomførte prosjekter 6 Gjennomført opplæring. Levert 5 komplette prosjekt inkl. byggeledelse Gjennomført opplæring. Levert 5 komplette prosjekt inkl. byggeledelse 114

116 DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING, KLIMA OG MILJØ Verbal beskrivelse av mål Byggvedlikehold skal være ledende på vestlandet i å tilby ruinkonserveringstjenester, og gjennomføre ruinkonserveringsarbeider på Halsnøy kloster. Økt nærvær Målemetode/indikator Gjennomførte prosjekter Månedlig rapportering på nærværet. Forrige resultat 1 prosjekt- Vinkjelleren Tallfesting av mål Tallfesting av innen utgangen mål for av økonomibudsjettåret planperioden (2011) (2014) Gjennomført spesialopplæring av personell. Gjennomført et større prosjekt. 89,9 % 91 % 92 % Tilfredse medarbeider Årlig MTU 4,6 % 4,7 % 5 % Gjennomført spesialopplæring av personell. Gjennomført et større prosjekt. Virkemidler for å nå disse målene: Rekruttere og holde en stabil arbeidsstokk. God oppfølging av kundene. Lave kostnader. Fokus på kompetanseheving. Fokus på nærvær. Skaffe arbeidsoppdrag. Ta inn lærlinger. Forslag til driftsbudsjett for tjenesteområde 20 - Interne tjenester: Kommentar til driftsbudsjettet Byggvedlikehold er en ren inntektsfinansiert virksomhet, med et resultatkrav (krav til overskudd) fra både interne og eksterne kunder. Byggvedlikeholds resultatkrav foreslås oppjustert med kr 1,5 mill., noe som avspeiler etatens markedssituasjon etter bl.a. tilførsel av arbeidsoppdrag fra eksterne kunder. 115

117 FOTO: PER AASE ANDRESEN, BERGEN KOMMUNALE BYGG Byrådsavdeling for næring, eiendoms - forvaltning og samferdsel

118 DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR NÆRING, EIENDOMSFORVALTNING OG SAMFERDSEL BYRÅDSAVDELING FOR NÆRING, EIENDOMSFORVALTNING OG SAMFERDSEL Byråd: Øistein Christoffersen (FrP) Kommunaldirektør: Ove Foldnes Byrådsavdeling for næring, eiendomsforvaltning og samferdsel (heretter BNES) arbeider for at Bergen kommune skal fremstå som en næringsvennlig kommune som stimulerer til innovasjon og entreprenørskap. Byrådsavdelingen skal sikre god og trafikksikker fremkommelighet og vedlikehold av kommunale veger samt en god forvaltning av kommunens eiendomsmasse. Byrådsavdelingen består av kommunaldirektørens stab og seksjoner for næring, eiendomsforvaltning, og samferdsel. Bergen Kommunale Bygg (heretter BKB) og Samferdselsetaten er underlagt Byrådsavdelingens ansvarsområde. Bergen parkering KF, Bergen bolig og byfornying KF og Bergen tomteselskap sorterer direkte under Byrådens ansvarsområde. Byrådsavdelingen har følgende overordnede mål: Bergen kommune skal fremstå som en næringsvennlig kommune som stimulerer til innovasjon og entreprenørskap. Byrådsavdelingen skal sikre god og trafikksikker fremkommelighet og vedlikehold av kommunale veger samt en god forvaltning av kommunens eiendomsmasse. Målstyring Byrådsavdelingen benytter balansert målstyring for styring og oppfølging av virksomheten. Tallmessig oppsummering for politikkområdet: Beløp i mill. Regnskap Vedtatt budsjett Justert b udsjett Prog no se Fo rslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan 2009* DRIFT (netto utg.) 08 Samferdsel 150,6 138,3 144,4 179,4 165,6 159,2 159,2 159,2 14 Næring 11,9 20,1 20,1 20,1 18,7 18,7 18,7 18,7 16 Administrasjon og fellesfunksjoner** 9,2 9,2 9,2 9,2 21 Sentrale budsjettposter*** -23,1-23,1-23,1-23,1 Bergen kommunale Bygg (BKB)**** - 152,2-184,9-184,7-184,7-186,0-186,0-186,0-186,0 Sum netto utgifter 10,3-26,5-20,2 14,8-15,6-22,0-22,0-22,0 * Utgifter til næring ble i 2009 redusert som følge av inntekter fra øk.sluttoppgjør for kollektivforsøk et (enhetstak st) ** Andel av budsjett hos BBKM for 2010 *** Motpost avskrivninger som før 2011 ble ført under Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø **** Alle tjenesteområdene som gjelder BKB er samlet på en linje for å bedre sammenligningen. INVESTERING (brutto utg.) Vedtatt budsjett 2010 (fra ø k.pl.) Beløp i mill. Fo rslag årsbud sjett Fo rslag til økon omiplan Samferdsel 61,0 16,0 16,0 16,0 16,0 Sum brutto utgifter 61,0 16,0 16,0 16,0 16,0 Investeringene som gjelder eiendomsforvaltning / BKB er samlet i egen tabell nedenfor under avsnitt om eiendomsforvaltning. 118

119 DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR NÆRING, EIENDOMSFORVALTNING OG SAMFERDSEL Samferdsel Tjenesteområdet omfatter: Bygging, forvaltning, drift og vedlikehold av kommunale veier/gater. Drift av veilys på kommunale veger. Deltagelse i Bergensprogrammet - prioritering og gjennomføring. Renhold av Bergen. Kollektivkoordinering mot HFK Koordinering av graveaktiviteter i Bergen Sentrum. Tilrettelegging for bossug (se nærmere under tjenesteområdet renovasjon). Utfyllende informasjon om utvikling av tjenestene finnes i følgende plangrunnlag: Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) Bystyresak 168/10 Trafikksikkerhetsplan for Bergen i perioden St.prp.nr 75 ( ) Innst.S.nr 94 ( ) Trafikksikkerhetstiltak Om revidert bompengeordning for Bergensprogrammet Omfatter poster i investeringsbudsjettet Bergensprogrammet finansieres utenfor Bergen kommunes rammer. HFK er ansvarlig for drift av bybanen. OVERORDNET MÅLSETTING: Sørge for kommunale veier med forutsigbar fremkommelighet og tilfredsstillende standard, og med særlig vekt på trygghet for veifarende. Sørge for godt kollektivsamarbeid med Hordaland fylkeskommune. Utfordringer i tjenestene Det kommunale veinettet består av ca. 620 km kjørevei, 107 km gang- og sykkelvei og 260 km fortau. Det er utført vesentlig dekkevedlikehold med ekstraordinære midler i 2009 (40 mill.) og i 2010 (35 mill.). Akutte helt påkrevde sikringsarbeid vil bli foretatt. Budsjettrammene gir ikke gir rom for uvanlige vinterforhold og store, uventede hendelser som flom, ekstremnedbør og ras/rassikring. En del vedlikehold av broer og murer vil bli utsatt til senere år. Forsøpling av offentlige veier og plasser oppleves som en kontinuerlig utfordring. Bergen kommune har søkt om å få videreføre byvekterordning på permanent basis. Budsjettet er tilpasset forpliktende driftskontrakter (løper ut i 2012). Det er lagt inn forutsetning om ca 22 mill kr i inntekter fra piggdekkordningen. Vinterdriften er evaluert i egen bystyresak høsten Mål for 2011 Verbal beskrivelse av mål Målemetode/ indikator Forrige resultat Tallfesting av mål for budsjettåret (2011) Tallfesting av mål innen utgangen av økonomiplanperioden (2014) Tilfredsstillende og forutsigbar fremkommelighet for veifarende Antall ikke planlagte veistenginger ekskl. vannledningsbrudd Nubbebakken stengt pga utrasing av mur, ellers ingen uforutsett stenging Ingen (0) ikke planlagte veistenginger I Ingen (0) ikke planlagte veistenginger 119

120 DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR NÆRING, EIENDOMSFORVALTNING OG SAMFERDSEL Verbal beskrivelse av mål Målemetode/ indikator Forrige resultat Tallfesting av mål Tallfesting av innen utgangen av mål for økonomibudsjettåret planperioden (2011) (2014) Innbyggere og tilreisende skal oppleve Bergen som en ren by Antall klager Under 100 klager i 2009 Under 100 klager pr. år Under 100 klager pr. år for hvert av årene i perioden Gjennomføre trafikksikringsprosjek ter på kommunale veier iht prioriteringer i Trafikksikkerhetsplan og vedtatt budsjett Regnskapstall mål mot budsjetttall. Oppfølging av prioritering i TS-plan Arbeid ble utført ift prioritering i TSplan og i samsvar med tildelte budsjettmidler Gjennomføre tiltak for 9 millioner Gjennomføre tiltak for 9 millioner hvert av årene i økonomiplanperioden Virkemidler for å nå målene: De respektive års budsjettrammer er styrende. Innenfor rammene har Samferdselsetaten effektive rutiner for drift og vedlikehold av veinettet (forebygging). Det er etablert eget samarbeidsforum med berørte graveaktører (graveklubben). Det er etablert gode rutiner for prosjektoppfølging med høyt fokus på rapportering av prosjektenes fremdrift. Det er etablert gode rutiner og fora for samarbeid med berørte parter. Forslag til driftsbudsjett for tjenesteområde 8 - Samferdsel: Beløp i mill. Regnskap Vedtatt budsjett Justert budsjett Prognose For slag årsbudsjett Forslag til økonomiplan 2009* 2010* 2010* 2010* 2011* 2012* 2013* 2014* Sum utgifter 197,7 173,9 180,0 218,0 202,9 196,5 196,5 196,5 Sum inntekter -47,2-35,6-35,6-38,6-37,3-37,3-37,3-37,3 Netto utgift 150,6 138,3 144,4 179,4 165,6 159,2 159,2 159, Årlig endring Vedtatt budsjett inneværende år 138,3 0,0 0,0 0,0 Sum Vedtatt budsjett inneværende år 138,3 0,0 0,0 0,0 Rammeendringer uten aktivitetsendring Generell lønns- og prisstigning og inntektskrav 2,8 0,0 0,0 0,0 Organisatoriske endringer 22,5 0,0 0,0 0,0 Tilpasning til aktivitetsnivået -2,1 0,0 0,0 0,0 Diverse -0,5 0,0 0,0 0,0 Sum Rammeendringer uten aktivitetsendring 22,7 0,0 0,0 0,0 Rammeendringer forøvrig Nye tiltak - driftskonsekvenser av investeringer 9,7 1,2 1,2 1,2 Redusert ytelser -3,8-6,4 0,0 0,0 Effektivisering -1,4 0,0 0,0 0,0 Nødvendige tiltak i økonomiplanperioden 0,0-1,2-1,2-1,2 Sum Rammeendringer forøvrig 4,5-6,4 0,0 0,0 Sum nettoramme 165,6 159,2 159,2 159,2 * Bergen kommunale bygg (BKB) er trukket ut av alle tall i oppstillingen ** Prognostisert overforbruk 2010 skyldes uvanlig vinter Kommentar til driftsbudsjettet Rammeendringer uten aktivitetsendring: Organisatoriske endringer skyldes avskrivninger og SLA kostnader IT som tidligere ble belastet på ansvarssted tilhørende Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø. Organisatoriske endringer har også inkludert effekt av at rådgiver Samferdsel er flyttet fra Samferdselsetaten til Byrådsavdelingen. Tilpasning til aktivitetsnivået skyldes videreføring av inntekter fra piggdekkordning lik sesongen 120

121 DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR NÆRING, EIENDOMSFORVALTNING OG SAMFERDSEL vintersesongen 2009/10. Diverse posten er henført til besparelser ifm at kommunen ikke lenger betaler for fylkeskommunale veglys. Rammeendringer for øvrig: Driftskonsekvenser av investeringer kommer fra investeringer i allerede vedtatte øk.planer (inkl. ekstraordinært veivedlikehold i 2009 og 2010) samt at det er lagt til grunn videreføring av den årlige investeringsrammen i øk.plan på 16 millioner kroner. Reduserte ytelser skyldes avvikling av Sentrumsbusstilbudet og mobilitetsrådgivningstjenesten. Effektivisering er knyttet til vakante stillinger på Samferdselsetaten ifm omorganisering/etablering av Byrådsavdeling.. Forslag til investeringsbudsjett for Samferdsel, m/kommentar: Beløp i mill. Beløp i mill. kr Vedtatt budsjett Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan 2010 (fra øk.pla n) Innfartsparkering 10,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Kommunale veier 16,0 16,0 16,0 16,0 16,0 Ekstraordinær rehabilitering av k ommunale veier 35,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum brutto utgifter 61,0 16,0 16,0 16,0 16,0 I årlig investeringsbudsjett for kommunale veier inngår kr 6 mill. til rehabilitering av veier, kr 9 mill. til trafikksikringstiltak og kr 1 mill. til gang- og sykkelveier. Det er foreslått samme beløp hvert år i økonomiplanperioden. Næring Næringsseksjonen har ansvar for å utvikle og gjennomføre kommunal næringspolitikk, og for tilskudd til bransjeutvikling og Business Region Bergen (BRB AS). Seksjonen representerer byrådet i Regionalt Næringsforum. BEBY 213/06 saksnr Ny strategisk Næringsplan for Bergen - Bergensregionen mot 2020, danner grunnlaget for Næringsseksjonens arbeid. Utfyllende informasjon om utvikling av tjenestene finnes i følgende plangrunnlag: Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) Bystyresak 213/06 Ny strategisk næringsplan for Bergen - Bergensregionen mot 2020 Næringsplan 121

122 DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR NÆRING, EIENDOMSFORVALTNING OG SAMFERDSEL OVERORDNET MÅLSETTING: Bergensregionen skal være blant de fremste arenaer for kunnskapsbasert nyskaping og kreativitet. Gjennom identitetsbygging og forpliktende samspill skal vi videreutvikle en verdiskapende og slagkraftig region. Bergensregionen (Askøy og Bergen) skal være blant landets tre beste næringsregioner målt etter NHO sin årlige næringsindeks. For 2009 var regionen nr. 3. Utfordringer i tjenestene Næringsseksjonen følger opp budsjett og prosjekter i tråd med bystyrets budsjettvedtak. Business Region Bergen AS (BRB) er Bergen og nabokommunenes viktigste redskap i forhold til næringspolitikken. Gjennom BRB er det vedtatt ny strategisk handlingsplan for Bergen og nabokommunene. Byrådet ønsker at denne skal styrke det interkommunale samarbeidet og etablere flere felles løsninger. Viktige temaer er oversikt over næringsarealer i regionen, økt innovasjon og sysselsetting, utvikling av felles merkevare for bergensregionen, utvikling av stamveinettet og synliggjøring av regionen nasjonalt og internasjonalt. Næringsseksjonen utgjør 1 årsverk, og mål nås gjennom utstrakt samarbeid andre byrådsavdelinger. Næringssjefen arbeider videre i nettverk med næringslivet og deres organisasjoner, BRB AS og med andre offentlige myndigheter. Mål for 2011 Verbal beskrivelse av mål Målemetode/ indikator Forrige resultat Tallfesting av mål for budsjettåret (2011) Tallfesting av mål innen utgangen av økonomiplanperioden (2014) Bidra til at Strategisk Næringsplan for Bergensregionen realiserer sine mål - og gjennomføre tiltak beskrevet i Handlingsplan for Bergen Dokumentert samarbeid med organisasjoner, kommuner og andre Utarbeidet strategisk næringsplan for regionen (BRB) til Bystyret september Tallfesting av mål søkes etablert ifm oppdatert Strategisk Næringsplan 2011 til 2014 og Handlingsplan for næring Tallfesting av mål søkes etablert ifm oppdatert Strategisk Næringsplan 2011 til 2014 og Handlingsplan for næring Øke profiteringen av regionens næringsliv nasjonalt og internasjonalt Prosjekter med høy positiv bruker- og eiertilfredshet Presentert / distribuert strategisk næringsplan for regionen Regionmarkering på minst 6 større arrangement (BRB) Tallfesting av mål søkes etablert ifm oppdatert Strategisk Næringsplan 2011 til 2014 og handlingsplan for næring Satse på entrepenørskap innovasjon - herunder evaluere og styrke etableringstjenesten Antall etablererkurs. Kurstilfredshet. Grow Grow gjennomført med 80 % tilfredshet. Etablerertjenesten (BRB) gjennomførte min.350 bedriftsrådgivninger og kurs med 140 deltakere Gjennomføre minst 5 etablererkurs (BRB), Gjennomføre Grow 2011 med kundetilfredshet på min.80 % Tallfesting av mål søkes etablert ifm oppdatert Strategisk Næringsplan 2011 til 2014 og handlingsplan for næring 122

123 DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR NÆRING, EIENDOMSFORVALTNING OG SAMFERDSEL Verbal beskrivelse av mål Målemetode/ indikator Forrige resultat Tallfesting av mål Tallfesting av innen utgangen av mål for økonomibudsjettåret planperioden (2011) (2014) En attraktiv region å besøke Antall overnattingsdøgn Antall overnattingsdøgn i Bergen på samme nivå som 2009 ( ) Tallfesting av mål søkes Tallfesting av mål søkes etablert ifm oppdatert Strategisk Næringsplan f og handlingsplan for næring Virkemidler for å nå disse målene: Virkemidler defineres ifm oppdatert Strategisk Næringsplan og handlingsplan for næring. Forslag til driftsbudsjett for tjenesteområde 14 - Næring (ordinær drift): Beløp i mill. Regnskap Vedtatt budsjett Justert budsjett Prognose For slag årsbudsjett Forslag til økonomiplan 2009* 2010* 2010* 2010* 2011* 2012* 2013* 2014* Sum utgifter 14,4 20,1 20,1 20,1 18,7 18,7 18,7 18,7 Sum inntekter -2,5 0,0 Netto utgift 11,9 20,1 20,1 20,1 18,7 18,7 18,7 18, Årlig endring Vedtatt budsjett inneværende år 20,1 0,0 0,0 0,0 Sum Vedtatt budsjett inneværende år 20,1 0,0 0,0 0,0 Rammeendringer uten aktivitetsendring Generell lønns- og prisstigning og inntektskrav 0,4 0,0 0,0 0,0 Diverse 0,0 0,0 0,0 Sum Rammeendringer uten aktivitetsendring 0,4 0,0 0,0 0,0 Rammeendringer forøvrig Redusert ytelser -1,6 Effektivisering -0,1 0,0 0,0 0,0 Sum Rammeendringer forøvrig -1,8 0,0 0,0 0,0 Sum nettoramme 18,7 18,7 18,7 18,7 * Bergen kommunale bygg (BKB) er trukket ut av alle tallene i oppstillingen ** Utgiftene ble redusert med 11,35 mill som følge av øk.sluttoppgjør for kollektivforsøket (enhetstakst) Kommentar til driftsbudsjettet Rammeendring for øvrig: Reduserte ytelser er en følge av reduserte tilskudd på 10 % til policyorgan. Effektiviseringsposten på 0,1 mill løses ved reduserte kjøp av tjenester. Øvrige kommentarer: BRB AS gir et nytt grunnlag for næringsutvikling i regionen, og selskapet har etter hvert funnet sin form som næringsutviklingsselskap for bergensregionen. BRB AS er mottaker av Bergen kommunes største næringstilskudd på ca kr 9,7 millioner årlig i tillegg til ca kr 0,8 mill. som utgjør etablerertjenesten. BRB AS har lansert felles merkevare for regionen, og har utarbeidet oversikt over næringsareal og arbeider for felles synliggjøring av bergensregionen nasjonalt og internasjonalt. Arbeidet med Strategisk næringsplan for bergensregionen, er sluttført og 123

124 DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR NÆRING, EIENDOMSFORVALTNING OG SAMFERDSEL forslag til ny næringsplan er til behandling i samtlige medlemskommuner og hos fylkeskommunen. Dette blir første gang en felles plan for hele regionen er utarbeidet, og arbeidet har involvert både kommunene, fylkeskommunen, universitet og høyskoler, nettverksorganisasjoner og næringslivsaktører. Bergen kommune er medlem av HOG Energi, og gir tilskudd til Fiskeriforum Vest, Maritimt Forum, Bergen Reiselivslag og Utdanning i Bergen på til sammen ca kr. 4,2 millioner. Forslag til investeringsbudsjett for Næring, m/kommentar: Se budsjett for Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø. Eiendomsforvaltning (Bergen kommunale bygg) Utfyllende informasjon om utvikling av tjenestene finnes i følgende plangrunnlag: Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) Bystyresak Internhusleie i Bergen kommune Prinsippavklaring vedrørende internhusleiesystemet Ingen økonomiske konsekvenser Bystyresak Kommunens byggforvaltning - status for arbeidet med å utvikle en effektiv forvaltning av kommunens bygningsmasse. -Status for arbeidet med å utvikle en effektiv forvaltning av kommunens bygningsmasse. -Presisering av byrådets fullmakter vedr forvaltning av kommunens eiendomsmasse Ingen økonomiske konsekvenser Bystyresak Tilgjengelighetsmeldingen for Bergen kommune - Universell utforming Byrådssak Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune Gjennomgang av krav og forventninger knyttet til nye regler. -Vurdering av utfordringer for kommunen Planen viser hvordan Bergen kommune, kommunens innbyggere og næringsliv kan minske energiforbruket, hvordan klimagasser fra mobile kilder kan reduseres og hvordan man kan fremme bruk av miljøvennlige energiløsninger i nye og eksisterende bygg. Økonomiske konsekvenser når tiltak skal gjennomføres. Økonomiske konsekvenser når tiltak skal gjennomføres. OVERORDNET MÅLSETTING: Bergen kommunale bygg (BKB) sin primære oppgave er å dekke Bergen kommunes behov for lokaler, gjennom å bygge, forvalte og leie. BKB skal gjennomføre investeringsprosjekter i forhold til vedtatt tid, kostnad og kvalitet, realisere salg av tomter og bygninger i tråd med krav om kapitalfrigjøring samt skaffe kommunale leietakere tilfredsstillende lokaler til riktig pris. Et viktig mål er å opprettholde verdien på realkapitalen gjennom å sikre nødvendig bygningsmessig vedlikehold. Utfordringer i tjenestene BKB har de senere år stått overfor store utfordringer. I 2009 og 2010 ble det gjennomført en storstilt satsing på opprustning av skolenes fasader (415-prosjektet). I samme periode har BKB hatt ansvar for 124

125 DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR NÆRING, EIENDOMSFORVALTNING OG SAMFERDSEL mange prosjekter knyttet til den statlige tiltakspakken. Disse to satsingene ble i stor grad ferdig i I samme periode har det også pågått et betydelig arbeid knyttet til å få skolene i Bergen helseverngodkjent. For de skolene som nå gjenstår er det til dels store, kostnadskrevende tiltak som må gjennomføres. En annen utfordring er at mange av de skolene som er inneklimagodkjent er godkjent i en tid med helt andre krav til godkjenning enn dagens. Det vil derfor i årene fremover fortsatt være behov for betydelige tiltak knyttet til helseverngodkjenning av skolene i Bergen. BKB har brukt mye ressurser på innføring av et nytt FDVU-system (FDVU=forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling). Selve basissystemet var ferdig i 2010, men det vil foregå videreutvikling i årene fremover. Formålet med systemet er; samle og organisere bygg og eiendomsopplysninger. gi BKB et felles arkiv for byggdokumentasjon, avtaler og tegninger. administrere inn og utleiekontrakter, interne og eksterne. effektivisere administrasjon omkring drift og vedlikehold av bygg, og utbyggingsprosjekter. gi bedre styringsdata, internkontroll og informasjon på tvers. gi økt kundetilfredshet Et felles system vil gi bedre oversikt over aktiviteter og behov. Det blir enklere å se sammenhenger og planlegge, få bedre bruk av resurser og effektiv kommunikasjon. Interne leietakere vil få enkel tilgang til oppdaterte data om bygget, HMS-dokumentasjon, avviksmeldinger. Dette vil kunne bidra til at de igjen kan yte bedre tjenester og bedre service mot publikum. BKB opplever at det stilles stadig høyere krav fra offentlige tilsynsmyndigheter knyttet til helsevern, brannvern, universell utforming og miljøkrav. Dette medfører press både på økonomiske og personellmessige ressurser. Økte krav gir høyere investeringskostnader for nye bygg og økte driftsutgifter knyttet til eksisterende bygg. Mål for 2011 Verbal beskrivelse av mål Gjennomføre revidert internhusleiesystem Målemetode/ indikator Forrige resultat Tallfesting av mål for budsjettåret (2011) Tallfesting av mål innen utgangen av økonomiplanperioden (2014) År for gjennomføring Vedtas i 2010 Iverksetting 1. halvår 2011 Justeringstilpassing i løpet av øk.plan perioden Gjennomføre utbygging/ rehabilitering iht bestillinger fra respektive byrådsavdelinger og iht vedtatt budsjett Fremdrift og regnskap mot budsjett Fremdrift iht plan og regnskap lik budsjett Fremdrift iht plan og regnskap lik budsjett Foreta innleie av areal iht bestillinger og sikre beste utnyttelse av kommunalt areal Nøkkeltall pr bruksenhet - herunder nøkkeltall for å vurdere leie og markedspris Identifisere og ta i bruk system med nøkkeltall for måling Bruk av system med nøkkeltall for måling 125

126 DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR NÆRING, EIENDOMSFORVALTNING OG SAMFERDSEL Verbal beskrivelse av mål Selge kommunale eiendommer iht bestilling og iht vedtatte budsjettrammer Forvalte kommunale bygg iht lov og forskrift basert på vedtatte budsjettrammer Endre struktur iht vedtatt eiendomsmelding Målemetode/ indikator Fremdrift og regnskap mot budsjett Antall bygg stengt/ bruksforbud År for gjennomføring Forrige resultat Tallfesting av mål Tallfesting av innen utgangen av mål for økonomibudsjettåret planperioden (2011) (2014) Fremdrift iht plan og regnskap lik budsjett Null stengninger/ bruksforbud Vedtatt i 2010 Iverksetting 1. halvår 2011 Fremdrift iht plan og regnskap lik budsjett Null stengninger/ bruksforbud Justeringstilpassing i løpet av øk.plan perioden Virkemidler for å nå disse målene: Gode styringssystem / nytt FDVU-system Driftsbudsjett for Bergen kommunale bygg: Regnskap 2009 Vedtatt budsj Justert budsj Prognose årsforbruk 2010 Forslag 2011 Forslag 2012 Forslag 2013 Beløp i mill. Forslag 2014 Administrasjon 132,6 76,0 76,2 76,2 76,9 77,9 77,9 77,9 Vedlikehold (ekskl. mva) 117,0 115,0 115,0 115,0 120,8 127,0 133,1 152,4 Avskrivninger 227,3 256,2 256,2 256,2 285,8 307,9 329,6 337,6 Kalkulatoriske renter 516,6 535,0 535,0 535,0 604,4 679,7 770,1 813,9 Sum utgifter 993,5 982,2 982,4 982, , , , ,8 Internhusleie -815,2-846,6-846,6-846,6-922, , , ,0 Motkonto avskrivninger -227,3-256,2-256,2-256,2-285,8-307,9-329,6-337,6 Andre inntekter -103,1-64,3-64,3-64,3-66,2-66,2-66,2-66,2 Sum inntekter , , , , , , , , 9 Netto utgift -152,1-184,9-184,7-184,7-186,0-186,0-186,0-186,0 Kommentar til driftsbudsjettet BKBs driftsbudsjett er videreført i tråd med nivået i øk.plan og i tråd med budsjettet for internhusleien. Budsjettet kan bli endret som følge av eventuell endring i internhusleie / ifm egen bystyresak for internhusleie. Det er lagt opp til en opptrapping av BKBs vedlikeholdsbudsjett fra 115 mill i 2010 til ca 152 mill i Oppjusteringen av vedlikeholdsbudsjettet ventes å gi et vedlikeholdsnivå om lag ihht anbefalingen i KS-rapport om vedlikehold i kommunesektoren. Forslag til investeringsbudsjett for Bergen kommunale bygg m/kommentar: De fleste investeringsprosjekter som BKB gjennomfører budsjetteres og beskrives under de respektive byrådsavdelingenes tjenesteområder. Noen investeringer har BKB fått et mer selvstendig ansvar for og gjennomføres uten at noen byrådsavdelinger er bestiller. Disse investeringene (og tilhørende internhusleie) er i gjeldende økonomiplan budsjettert på sentrale budsjettposter (firma 90). Dette er i stor grad investeringer som har sin bakgrunn i nye myndighetskrav. I tillegg omfatter det investeringer i administrasjonslokaler og investeringer i rehabilitering av alle skolenes fasader (415-prosjektet). 126

127 DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR NÆRING, EIENDOMSFORVALTNING OG SAMFERDSEL I tillegg til de investeringsforslag som den enkelte byrådsavdeling utarbeider, foreslås det investeringer i bygninger og anlegg for til sammen 118 mill. i økonomiplanperioden. Tabellen nedenfor viser forslag til investeringer for det enkelte år. Beløp i mill Prosjektnavn Montering av vannmålere 1,0 1,0 1,0 1,0 Forskrift for badeanlegg 8,0 5,0 5,0 5,0 ENØK-tiltak 5,0 5,0 5,0 5,0 Rehabilitering administrasjonslokaler 2,0 2,0 2,0 2,0 IKT spredenett - adm.bygg 1,0 Universell utforming kommunale bygg 4,0 3,0 2,0 1,0 Sikringsarbeider generelt 1,5 1,5 1,5 1,5 Tiltak etter pålegg fra Arbeidstilsynet 1,0 Ekstraord. vedl.hold skolebygg - reduksj etterslep Brannverntiltak (BKB) 20,0 7,0 8,0 9,0 Oppgradering av elektriske anlegg 1,0 44,5 24,5 24,5 24,5 127

128 FFOTO: BERGEN KULTURSKOLE Byrådsavdeling for kultur, kirke og idrett

129 DEL 2 - KAP. 2 - BYRÅDSAVDELING FOR KULTUR, KIRKE OG IDRETT BYRÅDSAVDELING FOR KULTUR, KIRKE OG IDRETT Byråd: Harald Victor Hove (H) Kommunaldirektør: Bjørn F. Holmvik Tallmessig oppsummering for politikkområdet: Beløp i mill. Regnskap Vedtatt budsjett Justert budsjett Prognose Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan DRIFT (netto utg.) Kulturskole 44,6 41,3 41,2 41,2 43,1 43,1 43,1 43,1 Overføringer til trossamfunn 130,9 126,3 128,1 129,4 130,5 130,5 130,5 130,5 Kultur 280,6 291,9 291,5 291,5 302,1 303,2 304,6 304,6 Idrett 219,0 195,6 230,3 230,8 233,9 238,1 246,7 246,7 Administrasjon og fellesfunksjoner 42,6 42,1 44,4 43,8 47,6 47,9 47,9 47,9 Overføring til/fra bedrifter 0,0 0,5 0,5 0,5 0,3 0,3 0,3 0,3 Sentrale budsjettposter -41,5-6,7-41,1-41,1-41,1-41,1-41,1-41,1 Sum netto utgifter 676,2 691,0 694,9 696,1 716,4 722,0 732,0 732,0 INVESTERING (brutto utg.) Vedtatt budsjett 2010 (fra øk.pl.) Beløp i mill. Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Overføringer til trossamfunn 81,9 62,7 55,6 28,6 28,6 Kultur 50,4 13,8 21,8 12,8 32,0 Idrett 195,2 213,9 208,0 61,0 43,0 Administrasjon og fellesfunksjoner 5,8 1,5 6,0 0,4 0,0 Sum brutto utgifter 333,3 291,9 291,4 102,8 103,6 Byrådets satsing gjennom mange år har gitt gode resultater som er bredt dokumentert i kulturårboken, idrettsårboken og andre rapporter. Kultur, idrett og livssyn beriker den enkeltes liv og når alle deler av bysamfunnet. Store deler av kultur- og idrettstilbudet er bevist "outsourcet" til allmennyttige aktører. Rapporter og analyser viser kreative og effektive leverandører, med meget høy kost/nytte. Kommunal egenproduksjon holder høy kvalitet og er knyttet til målgrupper som markedet ikke gir nok tilbud til. En voksende befolkning og nye oppgaver, bla knyttet til særskilte målgrupper og levekår, skaper behov for ytterligere utbygging av tilbud og tilskudd. Byrådet øker innsatsen for levekår innen rammen av byrådsavdelingen. En sentral avsetning vil være grunnlag for en samordnet innsats for økt livskvalitet i levekårsområdene, vekt på aktiv deltagelse for så mange som mulig og åpninger for talenter å gå videre innen kunst og toppidrett. Byrådsavdelingen gjennomførte en effektiviserende organisasjons- og bemanningsjustering høsten Den administrativ bemanning er lav, og antall årsverk er redusert de siste årene. Byrådsavdelingen har bidratt med en reduksjon på kr. 5,8 mill. til oppgavemeldingen, som er dekket med en kombinasjon av reduserte tilskudd og økte inntekter. 130

130 DEL 2 - KAP. 2 - BYRÅDSAVDELING FOR KULTUR, KIRKE OG IDRETT Kulturskole Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) Bystyresak 283/06 Kulturskole for alle 2006 til Handlingsplan for utvidelse av virksomhet. Samlet kostnad var ikke utredet. I 2010 er det foreslått kr. 1,7 mill. i tiltak Bergen kommune hadde 84 % av gjennomsnittet for kulturskoleutgifter for ASSS kommunene. Kulturskolen er en sentral inngang til kulturlivet for mange, en viktig opplevelsesarena for barn og unge og fungere som levekårstiltak. Byrådet ønsker å vidrereutvikle kulturskolen og vil legge frem en sak om økt kvalitet og bedre tilbud i kulturskolen i løpet av første halvår av OVERORDNET MÅLSETTING: Bergen Kulturskole skal være et inkluderende og mangfoldig læringssted, som fremmer et vidt spekter av kreativ kunstnerisk utfoldelse blant barn og ungdom. Kulturskolen skal være en ressurs både for den enkelte elev, kulturen og rekruttering til det profesjonelle kulturlivet. Utfordringer i tjenestene Kulturskolens utfordringer er knyttet til mangfold og bredde i tilbudet, kapasitet på tjenestene, økt innsatts i levekårssammenheng, og som samarbeidspartner for amatørkulturlivet, særlig kor og korps, og grunnskolen. Det er press på ressursene. De senere årene er det blitt økt bruk av gruppeundervisning knyttet til kor, korps og grunnskole. Lavinntektsfamiler får tilgang til kulturskole gjennom friplasser og grunnskoleundervisning innen eksisterende ramme. Mål for 2011 Verbal beskrivelse av mål Videreføre eksisterende tilbud. Økte tilbud innen talenter og levekårsområder. Målemetode/ indikator Antall elever, type og nivå, tjenester til lag og organisasjoner Besøkstall. Forrige resultat 3700 egne elever, 1000 skoleelever, 1400 medlemmer av organisasjoner. Tallfesting av mål for budsjettåret (2011) 3700 egne elever, 1000 skoleelever, 1400 medl. i organisasjoner. 900 nye levekårsplasser. Tallfesting av mål innen utgangen av økonomiplanperioden (2014) Ny plan under utvikling. Virkemidler for å nå disse målene: Innen eksisterende ramme vil tilbudet videreføres. I økonomiplanperioden vil ressurser refordeles til økt bredde og geografisk fordeling av tilbud og levekårstiltak. Tiltaksplan viser byrådets ambisjon og tiltak. 131

131 DEL 2 - KAP. 2 - BYRÅDSAVDELING FOR KULTUR, KIRKE OG IDRETT Forslag til driftsbudsjett for tjenesteområde - 1 b Kulturskole: Beløp i mill. Regnskap Vedtatt budsjett Justert budsjett Prognose Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Sum utgifter 58,5 55,2 52,8 52,8 55,4 55,4 55,4 55,4 Sum inntekter -13,9-14,0-11,6-11,6-12,3-12,3-12,3-12,3 Netto utgift 44,6 41,3 41,2 41,2 43,1 43,1 43,1 43, Årlig endring Sum Vedtatt budsjett inneværende år 41,3 Rammeendringer uten aktivitetsendring Generell lønns- og prisstigning og inntektskrav 2,2 0,0 0,0 0,0 Helårsvirkn. av tiltak og justeringer i årets bud. -0,1 0,0 0,0 0,0 Sum Rammeendringer uten aktivitetsendring 2,1 Rammeendringer forøvrig Inntektsendring - utover generelt inntektskrav -0,3 0,0 0,0 0,0 Sum Rammeendringer forøvrig -0,3 Sum nettoramme 43,1 43,1 43,1 43,1 Kommentar til driftsbudsjettet Byrådet vil søke nye driftsformer for å utvikle tilbudet, med vekt på talenter og levekår. Det søkes stimuleringstilskudd fra utdanningsdirektoratet for utvikling av tilbud for barn og unge. Byrådet vil vurdere differensierte priser, og prissystem i ny tiltaksplan. Byrådet gis fullmakt til å fastsette elevavgift og priser innen rammen av vedtatt budsjett. Byrådet øker innsatsen i 2011 på dirigenter for skolekorps. Byrådet foreslår videre å styrke levekårsprofilen til kulturskolen, med flere friplasser og lavterskeltilbud i levekårsområder i nye bydeler. Kulturskole i 2. klasse i grunnskolen utvides til skoler med stor andel innvandrerbarn og lavinntektsfamilier. Talentutvikling og rekruttering til regionens kulturliv vil være prioritert fra byrådet. Forslag til investeringsbudsjett for tjenesteområde 1 b kulturskole, m/kommentar Lokaler knyttet til kulturskolen i lysverkbygget vurderes kjøpt i Det vil være behov for ombygging og isolering til anslagsvis kr. 3 mill. Noen rom skal fremleies til annen musikkvirksomhet. Tros- og livssynssamfunn Ingen gjeldende planer. Tjenesten er lovpålagt i kirkeloven, trudomssamfunnsloven og livssynssamfunnsloven. Bergen kommune bruker mindre per innbygger til formålet enn landsgjennomsnittet, og noe mindre andel av totale netto driftsutgifter. Medlemstallet i Den norske kirke/bkf er noe redusert, og ligger nær landsgjennomsnittet, det er blitt flere medlemmer i andre trossamfunn. OVERORDNET MÅLSETTING: Den Norske Kirke og andre tros- og livssynssamfunn i Bergen skal være åpne og inkluderende forsamlinger hvor enkeltmennesker møter tro, fellesskap og kultur. 132

132 DEL 2 - KAP. 2 - BYRÅDSAVDELING FOR KULTUR, KIRKE OG IDRETT Utfordringer i tjenestene Utgifter til gravferd og behovet for gravplasser vil fortsatt øke de neste 30 år, etter en vekst på 250 flere kremasjoner og 200 flere dødsfall siden Drift og vedlikehold av gravplasser er på et minimum. Bystyret styrket kirketjenerresursen i tertialrapport 1/ 10 Middelalderkirkene har behov for vesentlig restaurering. Dagens prosjekt med Mariakirken er ønsket etterfulgt av Domkirken og Korskirken. Fana kirke er ferdigstilt. Særlig om Bergen kirkelig fellesråd Den Norske Kirke ved Bergen kirkelige fellesråd er største mottaker av tilskudd. Fellesrådet har søkt om kr. 8 mill. i økt tilskudd pluss lønns- og prisstigning på eksisterende tilskudd kr. 116 mill. kr. og kr. 124 mill. til investeringer i Videre i økonomiplanperioden søkes det om kr. 295,9 mill. til investeringer i kirker og kr. 242,9 mill. til kirkegårder, kapell og krematorier. Søknad av 16. august 2010 er vedlagt forslag til budsjett. En sentral del av BKFs utgifter knytter seg til drift av kirke- og andre menighetshus. Byrådet mener at vekstområder i Bergen også må ha kirker. Bergen kirkelig fellesråd må redusere antall bygg i noen områder for å etablere nye i andre områder. Statlige ambisjoner for omfanget av aktivitet i Den Norske Kirke fordrer økt tilskudd fra Bergen kommune. Byrådet vil ikke dekke følgende av disse ambisjoner. Den langsiktige budsjettsituasjonen innebærer at byrådet ikke kan imøtekomme fellesrådets nye behov og ber fellesrådet gjennomgå egen organisasjon for å sikre de viktigste oppgavene. En ny kommunal tros- og livssynspolitikk vil etablere et grunnlag for Bergen kommunes forventninger til tilskuddsmottakerne, og gi et kunnskapsgrunnlag for bevilgninger. Byrådet vil her vurdere overgang til rammefinansiering over driftsbudsjettet av kirkelige investeringer. Mål for 2011 Verbal beskrivelse av mål Oppfylle krav i kirkelov, trudomssamfunnslov og livssynssamfunnslov. Målemetode/ indikator Riktig tilskudd til riktig tid. Forrige resultat Kirkelige tjenester og trosamfunns overføringer i tråd med lov. Tallfesting av mål for budsjettåret (2011) Kirkelige tjenester og trosamfunns overføringer i tråd med lov. Tallfesting av mål innen utgangen av økonomiplanperioden (2014) Kirkelige tjenester og trosamfunns overføringer i tråd med lov. Gi bergenserne verdige grav- og gravferdstilbud. Kapasitet, tilpassing til brukerbehov, vedlikeholdsnivå Nytt mål Videreføre tilbudet. Øke antall gravferdsdager fra 2 til 3 i uken. Virkemidler for å nå disse målene: Tilskudd og tilskuddsbetingelser er hovedvirkemiddelet, i tillegg brukes nettverksbygging og etablering av samarbeid mellom trossamfunn og andre aktører for å øke effekten av tiltak i sektoren. Oppstart av kommunal kirkemelding. 133

133 DEL 2 - KAP. 2 - BYRÅDSAVDELING FOR KULTUR, KIRKE OG IDRETT Forslag til driftsbudsjett for tjenesteområde 6 - Tros- og livssynssamfunn: Beløp i mill. Regnskap Vedtatt budsjett Justert budsjett Prognose Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Sum utgifter 131,4 126,9 128,6 129,9 131,0 131,0 131,0 131,0 Sum inntekter -0,5-0,5-0,5-0,5-0,5-0,5-0,5-0,5 Netto utgift 130,9 126,3 128,1 129,4 130,5 130,5 130,5 130, Årlig endring Sum Vedtatt budsjett inneværende år 126,3 Rammeendringer uten aktivitetsendring Generell lønns- og prisstigning og inntektskrav 3,5 0,0 0,0 0,0 Helårsvirkn. av tiltak og justeringer i årets bud. 1,7 0,0 0,0 0,0 Sum Rammeendringer uten aktivitetsendring 5,2 Rammeendringer forøvrig Redusert ytelser -1,1 0,0 0,0 0,0 Sum Rammeendringer forøvrig -1,1 Sum nettoramme 130,5 130,5 130,5 130,5 Kommentar til driftsbudsjettet Sektorens andel av redusert tilskudd som ledd i oppgavemeldingen utgjør kr. 1,1 mill. Forslag til investeringsbudsjett for tjenesteområde 6 - Tros- og livssynssamfunn: Beløp i mill. kr Vedtatt budsjett 2010 (fra øk.plan) Beløp i mill. Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Kirkegårder, krematorier 15,7 17,1 22,0 15,0 0,0 Kirker 46,2 22,0 10,0 10,0 0,0 Kirkeinvest. generelt, forslag inv.program ,0 0,0 0,0 0,0 25,0 Restaurering Mariakirken 20,0 20,0 20,0 0,0 0,0 Presteboliger 0,0 3,6 3,6 3,6 3,6 Sum brutto utgifter 81,9 62,7 55, 6 28,6 28,6 Byrådet foreslår å videreføre eksisterende ramme i økonomiplanen til formålet. Fra 2013 foreslås en ramme på kr. 28,6 per år til kirke- og gravferdsformål. Kultur Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) Kulturbyen Bergen 2003 til 2013 Amatørkulturlivet i Bergen 2008 til 2017 Kunstbyen Bergen 2008 til 2017 Kulturnæringsplan 2008 til 2011 Overordnet strategisk plandokument Handlingsplan for amatørkultur Handlingsplan for profesjonell kunst og kulturliv Plan for utvikling av kulturnæringene Strategiplan. Samlet kostnad 2008 til 17: kr. 12 mill. Til disposisjon i 2010, inkl. tidl. bevilgninger: kr. 3,2 mill. Samlet kostnad 2008 til 17: kr. 70 mill. Til disposisjon i 2010, inkl. tidl. bevilgninger: kr. 16,7 mill. Samlet kostnad 2008 til 11: kr. 4 mill. Til disposisjon i 2010, inkl. tidl. bevilgninger: kr. 2,2 mill. 134

134 DEL 2 - KAP. 2 - BYRÅDSAVDELING FOR KULTUR, KIRKE OG IDRETT Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) Kulturarenaplan for Bergen Handlingsplan for den kulturelle bæremeisen Handlingsplan for Den kulturelle skolesekken Plan for videreføring av kunst kultur og psykisk helse Kulturplan for utviklingshemmede mennesker Plan for utvikling av kommunale og ikke kommunale kulturarenaer Kulturformidlingsprogram for barn i barnehage. Kulturtilbud til barn i skole Tilbud til mennesker med erfaring fra det psykiske helsevernet Tilbud til mennesker med utviklingshemming Investeringskostnad kr. 35 mill. Driftskonsekvenser innarbeides i andre planer. Samlet kostnad kr. 0,9 mill. Til disposisjon i 2010, inkl. tidl. bevilgninger kr. 0,9 mill. Dekkes av statlig tilskudd, forvaltes i samarbeid mellom BKNI og BBS Samlet kostnad kr. 2 mill. Til disposisjon 2010 inkl. tidl. bevilgninger: kr. 1,8 mill. Samlet kostnad kr. 1 mill. Til disposisjon 2010: kr. 0,27 mill. Bergen kommune har samlede kulturutgifter på 91 % av ASSS gjennomsnittet. Ny felles arkiv, bibliotek og museumsplan gis virkning fra Byrådet foreslår å flytte Frivillighetssentralene, Seniorsentrene og midler til seniorkultur fra Byrådsavdeling for Helse til BKKI. Sentralene og sentrene skal videreutvikles kulturelt samtidig som de skal bidra til å styrke levekårsperspektivet innen BKKIs lokale kulturarbeid. OVERORDNET MÅLSETTING: Bergen skal være Nordens mest spennende og nyskapende kulturby i 2017, og Bergen skal være Norges mest mangfoldige og aktive amatørkulturby innen Utfordringer i tjenestene Det er underkapasitet i flere tjenester, bla lokale og bydekkende kulturhus og tilbud til barn- og barnefamilier. Den eldste delen av befolkningen øker vesentlig, med behov for nye tilbud. Vekst i kulturbaserte næringer forutsetter kommunal tilrettelegging, og etterspørselen fra reiselivet og regionen øker. Profesjonell kunst og museer møter økende krav til internasjonalisert kvalitet fra et jevnt økende publikum. Sektoren er arbeids- og lønnsintensiv. Et resultat av strukturen i de statlige overføringer er at lønnsvekst kompenseres i kommunale tjenester men ikke i tilskudd. 66 % av kulturseksjonens nettobudsjett, utenom bibliotek, er tilskudd. Finanskrisen har svekket inntektene fra privat sektor og fra turistinntekter. Kulturdeltagelse bidrar til å skape tilhørighet, kompetanse og nettverk for den enkelte. Disse er nøkkelelementer i et løft for de svakest. Det er behov for å etablere et grunnlag for å arbeide systematisk med levekår og kulturdeltagelse. Mål for 2011 Barn og unge: Frem til 2014 vektlegges barn og ungdoms egen kulturskaping og kulturkompetanse og økte tilbud til barnefamilier. 135

135 DEL 2 - KAP. 2 - BYRÅDSAVDELING FOR KULTUR, KIRKE OG IDRETT Verbal beskrivelse av mål Flere aktive barn og unge i levekårsområder Målemetode/ indikator Antall tilbud og oppslutning, kvalitetskriterier. Forrige resultat Nytt mål. Tallfesting av mål for budsjettåret (2011) 5 nye helårstilbud for barnefamilier og 20 nye kompetansegivende kulturkurs for barn og ungdom. Tallfesting av mål innen utgangen av økonomiplanperioden (2014) Videre vekst i deltagelse. Opprettholde tilbudet til barn og unge Besøks og bruksstatistikk 2,19 mill. besøk i Bergen. Videreføre tilbudet på samme nivå. Utvikling i tråd med endring i befolkning. Signatur II Defineres i ny plan. Plan 123 % gjennomført. Omdisponere kr. 1 mill. til ny plan. Defineres i ny plan. Amatørkultur: Frem til 2014 skal flere organisasjoner ha bedre rammer for drift og rekruttering. Tallfesting av mål innen utgangen av Tallfesting av mål økonomiplanperioden Forrige for budsjettåret resultat (2011) (2014) Verbal beskrivelse av mål Teater og musikk prioriteres i Flere med svake levekår aktiv i kulturlivet. Målemetode/ indikator Antall nye tilbud, flere deltakere, nye lokaler. Antall deltagere, antall tilbud. Økning 2,2 %. 3 % flere deltakere. Videre vekst i deltagelse som er større enn befolkningsvek sten Nytt mål 10 nye organisasjoner i områder med svak tilbud. Økt bredde i tilbud knyttet til levekårsområd er. Profesjonell kunst og kultur: Sikre vilkår for utvikling av kunst- og kulturbyen Bergen. Verbal beskrivelse av mål Prioritere nyetablerte kunstnere og virksomheter, og mindre festivaler Sikre vilkår for produksjon og formidling av høy kvalitet. Målemetode/ indikator Antall tiltak i tråd med prioritering. Sysselsetning, kritikk/ omtale, besøkstall. Forrige resultat 3 nye arbeidssteder, økt tilskudd til festivaler. Besøk prof. kunst 1,2 mill. 1,2 mill. museer, 1,4 mill. bibl., omtale er ny. Tallfesting av mål for budsjettåret (2011) 3 % av åpne tilskudd til prioriterte, 30 % økt publikum mindre festivaler. Ny arena elektronisk kunst. Videreføre besøk. 2 % økt sysselsetting kulturnæring. Flere kompetansetiltak. Ny teaterarena. Sikre drift i lys finanskrise. Tallfesting av mål innen utgangen av økonomiplanperioden (2014) Generasjonsskifte i de kreative miljøene. Revidert temporisering av kunstplan, ny ABM plan. 136

136 DEL 2 - KAP. 2 - BYRÅDSAVDELING FOR KULTUR, KIRKE OG IDRETT Virkemidler for å nå disse målene: Tjenesteområdet disponerer tilskudd til delfinansiering av aktiviteter i andres regi, kommunale lokaler og kommunale ressurser til egenproduksjon av tilbud. I 2011 vektlegges: Barn og unge: Nye tilbud med vekt på levekårsområder, start på ungdomskulturplan ("Signatur II") og barnekunstformidlingsplan. Amatørkultur: Initiativ til nye organisasjoner og tiltak med vekt på i levekårsområder. Profesjonell kunst og kultur: Det vektlegges nyetablering og mindre festivaler innen rammen av kunstplanen, og nye samarbeid med andre offentlige og private instanser. ABM: Ny ABM plan vil iverksettes, med vekt på strukturendringsprosesser. Forslag til driftsbudsjett for tjenesteområde - 12 Kultur: Beløp i mill. Regnskap Vedtatt budsjett Justert budsjett Prognose Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Sum utgifter 313,6 303,3 303,6 303,6 314,7 315,8 317,2 317,2 Sum inntekter -33,0-11,5-12,1-12,1-12,6-12,6-12,6-12,6 Netto utgift 280,6 291,9 291,5 291,5 302,1 303,2 304,6 304, Årlig endring Sum Vedtatt budsjett inneværende år 291,9 Rammeendringer uten aktivitetsendring Generell lønns- og prisstigning og inntektskrav 7,2 0,0 0,0 0,0 Diverse -1,1-0,3 0,0 0,0 Sum Rammeendringer uten aktivitetsendring 6,1-0,3 Rammeendringer forøvrig Nye tiltak - driftskonsekvenser av investeringer 2,7 2,2 1,6 0,3 Nye tiltak forøvrig 7,5 0,2 0,0 0,0 Engangstiltak 0,0 0,0 0,0 0,0 Redusert ytelser -5,0 0,0 0,0 0,0 Effektivisering -0,7 0,0 0,0 0,0 Inntektsendring - utover generelt inntektskrav -0,3 0,0 0,0 0,0 Nødvendige tiltak i økonomiplanperioden 0,0-1,0-0,2-0,3 Sum Rammeendringer forøvrig 4,1 1,5 1,3 0,0 Sum nettoramme 302,1 303,2 304,6 304,6 Kommentar til driftsbudsjettet Bergens nasjonalt sterke og internasjonalt synlige kulturliv samler bergensere og besøkende. Mange års satsing fra byrådet har bidratt til at aktørene har utviklet både bredde og spiss knyttet til alle aldersgrupper og et mangfold av genrer. Byrådet tar sikte på å videreføre gjeldende kulturpolitikk, også i en tid med presset økonomi. Byrådet prioriterer tiltak av strategisk betydning, som bidrar til å sikre sysselsetning i en tid med reduserte kommersielle inntekter. Dette gjelder populærmusikkbyen Bergen med Arena USF (forutsatt statlig og fylkeskommunalt engasjement), barne og ungdomsteaterfeltet med Corner teater og litteratur og debattbyen med etablering av Litteraturhus. Blant de mindre aktører gjelder dette Musikk i Domkirken, Nattjazz, Audiatur, Borallis, Lydgalleriet, Piksel, og til elektronisk kunstarena og Triennale. Planambisjoner videreføres med tilskuddsmidler for amatører, kulturnæring og kunst og til ungdomskulturplan Signatur II og barnekunstplan Byrådet vektlegger økt fokus på levekår i økonomiplanperioden, slik at enda flere barn, unge og voksne med svake levekår får økt deltagelseskompetanse i kulturlivet, nettverk i bysamfunnet og berikende opplevelser. Språktrening, rekruttering til organisasjoner, lokale tiltak og markeringer skal favne levekårsområdene og de omliggende områder. 137

137 DEL 2 - KAP. 2 - BYRÅDSAVDELING FOR KULTUR, KIRKE OG IDRETT Tilskudd i gjeldende økonomiplan er redusert med kr. 2,5 mill. som oppfølging av oppgavemeldingen. I tillegg omdisponeres kr. 5 mill. til nye tiltak og driftsfølger av investeringer, bl.a. ved nedleggelse av bokbussen, reduksjon av tilskudd og endring av ordningen Leie av lokaler knyttet til bydelsstyrene. Byrådet foreslår videre en retemporisering slik at plangjennomføring vil være à jour per Det foreslås noe økte inntekter fra brukere og andre kilder, bl.a. kr. 0,3 mill. for bydelskulturen. Det er ikke tatt stilling til hvordan nedtrekk på kr. 0,9 mill., knyttet til nedleggelse av bydelsstyrene, skal effektueres. Byrådet vil rullere kulturarenaplanen for å sikre arenaer for både amatører og profesjonelle, og for å sikre alle bydeler kulturhus. Utredningen vil bla omfatte Kulturhus Åsane, Kulturhus Fyllingsdalen, ny Teatergarasje og oppgradering av Grieghallen. Dersom Bergen kommune lykkes med å få et nytt Tall Ships Races til Bergen i 2014 vil det være nødvendig å dekke inn totalt kr. 12 mill. i kostnader, fordelt på kr. 9 mill. på BKKI og kr. 3 mill. på BBKM, fordelt på årene 2012, 2013 og Forslag til investeringsbudsjett for tjenesteområde - 12 Kultur: Beløp i mill. kr Vedtatt budsjett 2010 (fra øk.plan) Beløp i mill. Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Nytt hovedbibliotek - byggetrinn 2 15,4 0,0 0,0 0,0 0,0 Kulturinvesteringer 20,0 2,8 21,8 12,8 12,0 Nytt museumsbygg, Troldhaugen 0,0 0,0 0,0 0,0 20,0 Nykrohnborg kulturhus 15,0 11,0 0,0 0,0 0,0 Sum brutto utgifter 50,4 13,8 21,8 12,8 32,0 Igangsatte investeringsprosjekter gjennomføres, inkludert utvidelse av hovedbibliotek. To nye prosjekter foreslås gjennomført: Ny Krohnborg kulturhus, ligger i et område med levekårsutfordringer. Det er oppdaget strukturelle behov knyttet til ytterveggene på Finnegården (Det Hanseatiske Museum). Idrett Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) Idrettsplan "Idrettsbyen Bergen - et steg foran" Strategier og prioriteringer for aktivitets og anleggsutvikling. Samlet kostnad 2019 kr. 98 mill. inkl. svømmehall. I 2010 er det foreslått kr. 2,3 mill. i tiltak Bergen ligger på 131 % av ASSS gjennomsnittet. Det høye nivå har sammenheng med tilskudd som erstattet automatinntekter, høye avskrivninger knyttet til gaver og kort avskrivningstid for kunstgressbaner. 138

138 DEL 2 - KAP. 2 - BYRÅDSAVDELING FOR KULTUR, KIRKE OG IDRETT FYSAK vil inngå i FIKS Bergen under felles ledelse med Idrettsservice. Dette vil styrke levekårsarbeidet i alle bydeler. OVERORDNET MÅLSETTING: Idrettsbyen Bergen - Et steg foran. Utfordringer i tjenestene Byrådet har i flere år satset på nye idrettsanlegg, behovet for idrettstjenester vokser likevel: Innaktivitet, usunn livsstil og overvekt krever varierte tjenester tilpasset ulike målgrupper, og spesielt barn og unge som ikke finner seg til rette i den organiserte idretten. Idrettsdeltagelse bidrar til å skape tilhørighet, kompetanse i samfunnsdeltagelse og nettverk for den enkelte. Disse er nøkkelelementer i et løft for de med de svakeste levekår. Grunnlaget for systematisk arbeid med levekår må styrkes. Mange organisasjoner og lag har svak økonomi, som er ytterligere svekket av finanskrisen i forhold til privat- og sponsorinntekter. Kr. 5. mill. i effektivisering innenfor byrådsavdelingen er vedtatt i gjeldende økonomiplan og skal gjennomføres innen utgangen av Mål for 2011 Barn og unge til 2014: Bergen skal være Norges beste by for barn og unge på idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Tallfesting av mål Verbal beskrivelse av mål Målemetode/ indikator Forrige resultat innen utgangen av økonomiplanperioden (2014) Flere aktive barn og unge i levekårsområder Opprettholde fysisk aktivitet og idrett, med vekt på ungdom. Antall deltagere, variert tilbud, tiltak FIKS Bergen og Fysak allaktivitetshus. Deltagelse i idrettslag, FIKS Bergen og FYSAK, Pilotprosjekter i ungdomsskoler. Nytt mål, tallgrunnlag etableres høsten medl. i org. friluftsliv, brukere FIKS Bergen, brukere Fysak allakt.hus. Pilot Lynghaug ungdomssk. Tallfesting av mål for budsjettåret (2011) Økt deltakelse i levekårsområder. Flere varierte tilbud i idrettslag som mottar basistilskudd. Opprettholde antall barn og ungdom (6-25 år) i FIKS Bergen og Fysak. Utvide med prosjekt på Ortun ungdomssk. Økt fokus på levekårsområder i hele perioden. Opprettholde deltagelsesandel av barne- og ungdomskullene. Fire klasser med i pilotprosjektene prosjektet Breddeidrett til 2014: Alle i Bergen skal ha muligheter for å kunne utøve fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Bergen og bergensregionen Tallfesting av mål Tallfesting av mål innen utgangen av Målemetode/ Forrige for budsjettåret økonomiplanperioden indikator resultat (2011) (2014) Verbal beskrivelse av mål Voksenbetaling for bruk av kommunale idrettsanlegg Antall betalende idrettslag. Ny Avklaring av metode Voksenbetaling i kommunale anlegg innfaset. 139

139 DEL 2 - KAP. 2 - BYRÅDSAVDELING FOR KULTUR, KIRKE OG IDRETT Verbal beskrivelse av mål Mange og fornøyde brukere av kommunale anlegg. Fleksible og funksjonelle idrettsanlegg i alle bydeler Målemetode/ indikator Antall brukere og bruker-undersøkelser Antall ordinære anlegg og nærmiljøanlegg, rehabiliteringsprosjekt er og planlagte anlegg Forrige resultat Is , bad , andre anlegg ordinære, 11 nærmiljøanlegg, 16 rehabiliteringsp rosjekter, 11 planlagte anlegg Tallfesting av mål Tallfesting av mål innen utgangen av for budsjettåret økonomiplan- (2011) perioden (2014) Positiv brukervurdering, bruk av kommunale anlegg på 2010 nivå. 2 ordinære, 3 nærmiljøanlegg, 5 rehabiliteringsprosjekter 5 planlagte anlegg. Økt fornøydhet i forhold til Vekst i brukere i tråd med anleggsvekst. Anlegg i tråd med retemporisert Idrettsplan. Effektivisere for kr. 5 mill. Arbeidstidsordning Nytt mål Kr. 2 mill. Totalt kr. 5 mill. Talentutvikling og toppidrett : Flere toppidrettsutøvere og unge talentfulle idrettsutøvere skal kunne utvikle seg til nasjonalt og internasjonalt nivå Tallfesting av mål Tallfesting av mål innen utgangen av Verbal beskrivelse av mål Forrige resultat for budsjettåret (2011) økonomiplanperioden (2014) Innsats på færre idretter. Målemetode/ indikator Opprykk fra bredde til topp. Antall funksjonshemmede toppidrettsutøvere. Nytt mål Flere opprykk/ranking fra bredde til toppnivå Opprettholde gjennomsnitt for de siste årene Virkemidler for å nå disse målene: FIKS Bergens tilbud til priorterte målgrupper, flytte ressurser til brukere fra levekårsområder, fordeling av lokaler og styring av tilskudd, og krav til tilskuddsmottakere om økt innsats for prioriterte grupper, bygging og rehabilitering av anlegg i områder med sterkest press. Økt innsats sammen med idretten om å trekke nasjonale og internasjonale arrangementer til Bergen. Forslag til driftsbudsjett for tjenesteområde 13 - Idrett: Beløp i mill. Regnskap Vedtatt budsjett Justert budsjett Prognose Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Sum utgifter 255,2 228,0 262,7 263,1 269,0 273,2 289,1 303,8 Sum inntekter -36,1-32,3-32,3-32,3-35,1-35,1-42,4-57,1 Netto utgift 219,0 195,6 230,3 230,8 233,9 238,1 246,7 246, Årlig endring Sum Vedtatt budsjett inneværende år 195,6 Rammeendringer uten aktivitetsendring Generell lønns- og prisstigning og inntektskrav 4,5 0,0 0,0 0,0 Diverse 30,3 2,7-2,3 0,0 Sum Rammeendringer uten aktivitetsendring 34,8 2,7-2,3 Rammeendringer forøvrig Nye tiltak - driftskonsekvenser av investeringer 7,4 7,1 52,7 17,3 Engangstiltak -0,3-3,7 0,0 0,0 Redusert ytelser -0,7 0,0 0,0 0,0 Effektivisering -2,0-2,0-1,0 0,0 Inntektsendring - utover generelt inntektskrav -0,9 0,0-7,3-14,7 Nødvendige tiltak i økonomiplanperioden 0,0 0,0-33,5-2,6 Sum Rammeendringer forøvrig 3,4 1,4 10,8 0,0 Sum nettoramme 233,9 238,1 246,7 246,7 140

140 DEL 2 - KAP. 2 - BYRÅDSAVDELING FOR KULTUR, KIRKE OG IDRETT Kommentar til driftsbudsjettet Mange års satsing på nye og oppgraderte anlegg er ivaretatt i driftsbudsjettet, og gir bergenserne nye muligheter til å drive idrett. Byrådet viderefører dette, og vil fremover særlig satse på tiltak som sikrer deltagelse fra de 10 vanskeligste levekårsområder. Det er innarbeidet et effektiviseringskrav på kr. 2 mill., hvilket betyr omlegging av tjenester og en reduksjon på 2,5 årsverk. Kr. 3 mill. til en felles levekårssatsing for byrådsavdelingen. Tilskudd i gjeldende økonomiplan reduseres med kr. 0,7 mill. som ledd i oppgavemeldingen, i tillegg til økte brukerinntekter på kr. 0,9 mill. utover prisstigning. Hovedtiltaket i økonomiplanperioden er innføring av brukerbetaling for voksne. Tiltaket er en oppfølging av idrettsplanen og oppgavemeldingen. "For å sikre rammene til fremtidig drift av idrettanlegg, vil Bergen kommune innføre en annen kostnadsfordeling for bedriftsidretten, bruk av anlegg til større idrettarrangement og bruk som gjennomføres utover den ordinære trenings- og konkurransevirksomheten, eksempelvis inntektsbringende tiltak i regi av idretten og private aktører"(idrettsplanen). Brukerbetaling skal både bidra til gjennomføring av idrettsplanen og til Hovedanlegget for svømming og stup. Alle inntekter vil brukes til å gi et bedre tilbud til idretten i tråd med bystyrets vedtak, slik at Bergen kommune fortsatt vil kunne tilby bergenserne et tilbud av høy kvalitet. Byrådet forutsetter at barn og unges bruk av idrettsanleggene fortsatt skal være gratis, og i tråd med Norges Idrettsforbunds politikk på feltet. Forslag til investeringsbudsjett for tjenesteområde 13 - Idrett m/kommentar: Beløp i mill. kr Vedtatt budsjett 2010 (fra øk.plan) Beløp i mill. Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Idrettsinvesteringer 83,3 5,0 8,0 30,0 43,0 Prosjekter under IKT-Handlingsplanen 0,9 0,0 0,0 0,0 0,0 Ny Krohnborg idrettshall (Idrett) 11,0 3,9 0,0 0,0 0,0 Nytt 50-meters svømmebasseng 100,0 205,0 200,0 31,0 0,0 Sum brutto utgifter 195,2 213,9 208,0 61,0 43,0 Hovedprosjektet er ny 50 m svømme- og stupeanlegg. Denne vil starte en ny tidsregning for svømmegleden og svømmesporten i Bergen og bergensregionen fra høsten Noen prosjekter endrer periodiseringen i 2011 av praktiske årsaker, bla reguleringsforhold. Dette gjelder Krohnsminde, Nesttun og Vannsport Nordås. For full satsing på Hovedanlegg for svømming og stup, foreslår byrådet en "tenkepause" i gjennomføringen av gjeldende idrettsplan. I forhold til vedtatt økonomiplan er derfor investeringsrammen redusert med kr. 12,6 mill. i 2011, kr. 27,1 mill. i 2012 og kr. 80,5 mill. i Videre foreslår byrådet en redusert ramme på kr. 50 mill. årlig fra 2014 sammenlignet med vedtatt idrettsplan. I 2011 utredes driftsløsninger og prioriteringer mellom idrett og skole om bruk av flerbrukshaller i skoleanlegg. 141

141 DEL 2 - KAP. 2 - BYRÅDSAVDELING FOR KULTUR, KIRKE OG IDRETT Administrasjon OVERORDNET MÅLSETTING: Administrative tjenester av høy kvalitet til publikum, bystyret og byrådet. Forslag til driftsbudsjett for tjenesteområde 16 - Administrasjon: Beløp i mill. Regnskap Vedtatt budsjett Justert budsjett Prognose Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Sum utgifter 63,9 58,5 68,0 67,4 71,6 72,0 72,0 72,0 Sum inntekter -21,2-16,4-23,7-23,7-24,0-24,0-24,0-24,0 Netto utgift 42,6 42,1 44,4 43,8 47,6 47,9 47,9 47, Årlig endring Sum Vedtatt budsjett inneværende år 42,1 Rammeendringer uten aktivitetsendring Generell lønns- og prisstigning og inntektskrav 1,6 0,0 0,0 0,0 Helårsvirkn. av tiltak og justeringer i årets bud. 1,0 0,0 0,0 0,0 Diverse 0,9 0,0 0,0 Sum Rammeendringer uten aktivitetsendring 3,5 Rammeendringer forøvrig Nye tiltak - driftskonsekvenser av investeringer 2,0 1,5 0,2 0,1 Nødvendige tiltak i økonomiplanperioden 0,0-1,1-0,2-0,1 Sum Rammeendringer forøvrig 2,0 0,4 0,0 0,0 Sum nettoramme 47,6 47,9 47,9 47,9 Bergen byarkiv Utfordringer i tjenestene Bergen byarkiv er i dag ett av landets mest moderne arkiv, og har derfor et godt grunnlag for å møte fremtidens utfordringer. Arkivsektoren har utfordringer knyttet til utvikling av helelektroniske arkiver, sikring og konvertering av utfasede elektroniske systemer med e-depottjeneste, utvikling av arkivtjenestene overfor publikum og saksbehandlere og digitalisering av kildegrupper. Det er en særlig utfordring med dokumentasjon av saksmateriale som kommer i form av nye medier. Nye forskrifter stiller nye krav til arkivlokaler innen Dette kan innebære avlevering av hyllemeter arkiv med utfordringer knyttet til arbeidskapasitet, arkivkvalitet og omfang. Byrådet vil vurdere dette i ABM-planen. Investeringer og tjenester gir økte kostnader for byrådsavdelingen. Dette gir muligheter for besparelser og økt effektivitet, i hovedsak på andre byrådsavdelinger. Kostnader ved fremtidige investeringer og tjenester må derfor vurderes dekket ved omdisponering av ressurser fra disse. Byrådet vil i ABMplanen foreslå en politikk for dette. Mål for 2011 Verbal beskrivelse av mål Et felles kommunalt arkiv Målemetode/ indikator Nedleggelse av etatsarkiv og andre arkiv utenfor byarkivet. Forrige resultat Ny Tallfesting av mål for budsjettåret (2011) Igangsetting av ABM plan. Tallfesting av mål innen utgangen av økonomiplanperioden (2014) Iverksetting av plan. 142

142 DEL 2 - KAP. 2 - BYRÅDSAVDELING FOR KULTUR, KIRKE OG IDRETT Verbal beskrivelse av mål Videreføre antall søkbare arkivenheter. Videreføre produksjon av digitalt arkivmateriale Målemetode/ indikator Antall registrerte enheter i Asta. Antall digitaliserte sider Forrige resultat arkivenheter Tallfesting av mål innen utgangen av Tallfesting av mål økonomiplanfor budsjettåret perioden (2011) (2014) arkivenheter arkivenheter sider sider sider Effektiv mottak av arkiv Hyllemeter hm 1000 hm 1000 hm Virkemidler for å nå disse målene: Effektiv utnyttelse av eksisterende ressurser. Oppstart av ABM-plan i Kommentar til driftsbudsjettet Byrådet vil som ledd i ABM-plan utrede internprising av tjenester fra byarkivet som ledd i arbeidet med å samle alle arkiv i Bergen kommune til byarkivet. Forslag til investeringsbudsjett for tjenesteområde 16 - Administrasjon: Beløp i mill. kr Vedtatt budsjett 2010 (fra øk.plan) Beløp i mill. Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Avlastning/eliminering - bortsettingsarkiver 3,5 0,0 4,0 0,0 0,0 Brannsikring av Byarkivet 0,0 0,0 1,2 0,0 0,0 Prosjekter under IKT-Handlingsplanen 2,3 1,5 0,8 0,4 0,0 Sum brutto utgifter 5,8 1,5 6,0 0,4 0,0 Byrådet prioriterer kr. 4,3 mill. til hacker- og endringssikkert "digitalt sikringsmagasin" i økonomiplanperioden. Gjennomføringen av bortsettingsarkiv og digitalisering utsettes. BKKI sentraladministrasjon Utfordringer i tjenestene BKKI på nivå 1 har en liten byrådsadministrasjon. Nye oppgaver som byarkiv og kulturskole er tilført uten økte administrative ressurser. De siste årene har antall henvendelser og søknader økt vesentlig. Kultur og idrettsårbøkene dokumenterer også at BKKI har årlig overtatt driftsansvaret for ytterligere idretts- og kulturanlegg. Virkemidler for å nå disse målene: Stram mål og resultatstyring, effektiv utnyttelse av eksisterende ressurser, reduksjon av tjenester og oppgaver, økt bruk av IKT løsninger. 143

143 FOTO: BYSTYRETS KONTOR Bystyrets organer