Plan ID Planbeskrivelse

Transkript

1 Plan ID Planbeskrivelse Bdø kmmune Oppdragsnr.: Dkumentnr.: Versjn:

2 Oppdragsgiver: Oppdragsgivers kntaktpersn: Paal Skaalsvik Rådgiver: Oppdragsleder: Fagansvarlig: Andre nøkkelpersner: Nrcnsult AS, Knrad Klausens vei 8, NO-8003 Bdø Gøran Antnsen Gøran Antnsen Sia F. Rahasindrainy Planbeskrivelse fr detaljregulering fr Nrdviksentret, Strmyra SOFRA GAN GAN Versjn Dat Beskrivelse Utarbeidet Fagkntrllert Gdkjent Dette dkumentet er utarbeidet av Nrcnsult AS sm del av det ppdraget sm dkumentet mhandler. Opphavsretten tilhører Nrcnsult. Dkumentet må bare benyttes til det frmål sm ppdragsavtalen beskriver, g må ikke kpieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn frmålet tilsier. \\bkfil03\brukere$\25313\dkumenter\nrdvikeiendmmene\ planbeskrivelse nrdviksentret as revidert.dcx Side 2 av 40

3 Sammendrag I planmrådet planlegges det etablert handel innenfr varegruppene bil/mtrkjøretøy/bilrekvisita inkl. verksted vask/pleie g bilutleie, detaljhandel, handel med andre plasskrevende varer, lager, tjenesteyting, kntrvirksmhet g tilhørende parkering. Ttalt åpnes det fr inntil m 2 BRA frretning der maks andel detaljhandel begrenses til inntil m 2. Planfrslaget utløser krav m knsekvensutredning. I frbindelse med dette er temaene: trafikk g handel (/frhldet til sentrum) vurdert. I temautredning fr trafikk viser resultatene at trafikkavviklingen er tilfredsstillende i ettermiddagsrushet rundkjøringen ved City Nrd med de frutsatte trafikktallene fr fremtidig situasjn. Videre frventes utbyggingen av planmrådet ikke å medføre negative knsekvenser fr trafikksikkerheten i mrådet til trss før økt trafikkmengde på veinettet. Eksisterende gang- g sykkelveinett er allerede vel utbygget g det vurderes derfr at det ikke er behv fr utbedring av gang- g sykkelveinettet. I temautredning fr handel knkluderer rapprten med at bilbransjen i Bdø er lkalisert perifert i frhld til det sm i kmmuneplanen er definert sm sentrum. Det er pr i dag ingen etablerte bedrifter innen bilbransjen i sentrum av Bdø. Etableringen av ny bygningsmasse ved Nrdviksenteret på Strmyra frventes derfr å ha minimal / ingen innvirkning på sentrum. Planfrslaget legger til rette fr et bruksareal (med handel/frretning) sm er mye større enn det sm åpnes fr i kmmuneplanens arealdel g er derfr i strid med både kmmuneplanens arealdel g den reginale bestemmelsen m etablering av kjøpesentre i fylkesplanen fr Nrdland. I møte med fylkeskmmunen sm er reginal myndighet ble det pplyst m at sm del av planprsessen må det søkes m dispensasjn m å få fravike fra den reginale planbestemmelsen. Det vil følgelig bli søkt m dispensasjn fra reginal bestemmelse m etablering av kjøpesentre. Redegjørelsene g knklusjnene fra utredningene (av temaene trafikk g handel/frhldet til sentrum) vil danne grunnlaget fr dispensasjnssøknaden. Det vurderes sm hensiktsmessig g gunstig å legge til rette fr utvidelse av eksisterende virksmhet med hvedvekt på handel med plasskrevende varer, herunder bilfrretning, i tillegg til detaljhandel (med BRA inntil m 2 ), kntrvirksmhet, tjenesteyting, industri g lager i planmrådet. Dette er begrunnet med at det allerede er etablert bilrelaterte virksmheter samt en rekke andre næringsvirksmheter, herunder et kjøpesenter i planmrådet g tilstøtende mråder. Beliggenheten sm er perifert ift. sentrum er gunstig ift. handel med plasskrevende varer. Planmrådet grenser gså inntil et mråde sm allerede er avsatt til «handelsmråde utenfr sentrum» (avlastingsmråde) i kmmuneplanens arealdel. Infrastrukturen i mrådet med tanke på planlagte virksmheter er allerede gdt utbygd. \\bkfil03\brukere$\25313\dkumenter\nrdvikeiendmmene\ planbeskrivelse nrdviksentret as revidert.dcx Side 3 av 40

4 Innhld Bakgrunn Hensikten med planen Frslagstiller, planknsulent Eierfrhld Tidligere vedtak i saken Krav m knsekvensutredninger 7 Planprsess Medvirkningsprsess Møter g andre deltakere Innspill til planen 9 Planstatus g rammebetingelser Overrdnede planer Gjeldende reguleringsplaner Tilgrensende planer Temaplaner Støysner Hvedveinett fr sykkel Statlige g reginale bestemmelser g planretningslinjer 18 Beskrivelse av planmrådet Eksisterende frhld Beliggenhet Dagens arealbruk i planmrådet g tilstøtende mråder Stedets karakter Landskap Kulturminner g kulturell verdi Naturverdier Rekreasjnsverdi/bruk Landbruk Trafikale frhld Barns interesser Ssial infrastruktur Universell tilgjengelighet Teknisk infrastruktur Grunnfrhld Støy 22 \\bkfil03\brukere$\25313\dkumenter\nrdvikeiendmmene\ planbeskrivelse nrdviksentret as revidert.dcx Side 4 av 40

5 4.16 Luftfrurensning Beskrivelse av planfrslaget Analyser g utredninger Trafikkanalyse Handelsanalyse Planlagt arealbruk Bebyggelsens plassering g utfrming Uteareal Sl/skygge Parkering Trafikkløsning Kllektivtrafikk Tilknytning til teknisk infrastruktur Vann g avløp Energiløsning Plan fr avfallshåndtering Planlagte ffentlige anlegg Kulturminner Ssial infrastruktur Universell utfrming Miljøppfølging Grunnfrhld Støy (utdrag fra trafikkanalyse) Risik- g sårbarhet Avbøtende tiltak/løsninger ROS Rekkefølgebestemmelser 36 Virkninger/knsekvenser av planfrslaget Overrdnede planer Landskap g stedets karakter Natur- g kulturverdier Trafikale frhld Teknisk infrastruktur Utearealer Bmiljø/bkvalitet Barns interesser Ssial infrastruktur Universell tilgjengelighet ROS 38 \\bkfil03\brukere$\25313\dkumenter\nrdvikeiendmmene\ planbeskrivelse nrdviksentret as revidert.dcx Side 5 av 40

6 Øknmiske knsekvenser fr kmmunen 38 Interessemtsetninger 39 Avveininger av virkninger 39 7 Avsluttende kmmentar 40 \\bkfil03\brukere$\25313\dkumenter\nrdvikeiendmmene\ planbeskrivelse nrdviksentret as revidert.dcx Side 6 av 40

7 1 Bakgrunn 1.1 Hensikten med planen Frslagstiller Nrdviksentret eiendm AS ønsker å legge til rette fr handel innenfr varegruppene bil/mtrkjøretøy/bilrekvisita inkl. verksted vask/pleie g bilutleie, detaljhandel, handel med andre plasskrevende varer, lager, tjenesteyting, kntrvirksmhet g tilhørende parkering på sine tmter på Strmyra. 1.2 Frslagstiller, planknsulent Frslagsstiller: Nrdviksentret Eiendm AS Felles fakturamttak 8041 Bdø Planknsulent: Nrcnsult AS Pstbks Bdø 1.3 Eierfrhld Planmrådet er på ca. 17 daa g mfatter eiendmmene med gnr. 38 bnr. 240, 241, 242, 248, 325, 393, 394, 401, 594, 705 samt gnr. 145 bnr. 60 (veiareal/deler av Strmyrveien). Planmrådet fruten del av Strmyrveien eies av frslagstiller selv. 1.4 Tidligere vedtak i saken Planfrslaget vurderes å utløse krav m knsekvensutredning, jf. kap 1.5. Det er derfr utarbeidet et planprgram sm ble fastsatt administrativt den Det fremgår av fastsatt planprgram at tema trafikk/transprt samt handel/frhld til sentrum skal knsekvensutredes. Et sammendrag av rapprtene fremgår av kap g Krav m knsekvensutredninger Planarbeidet er vurdert iht. frskrift m knsekvensutredninger g det knkluderes med at planarbeidet kmmer inn under 2, bkstav f) «reguleringsplaner fr tiltak i vedlegg I». Nærmere sagt mfattes planarbeidet av vedlegg I, punkt 1 «Industrianlegg, næringsbygg, bygg fr ffentlig eller \\bkfil03\brukere$\25313\dkumenter\nrdvikeiendmmene\ planbeskrivelse nrdviksentret as revidert.dcx Side 7 av 40

8 privat tjenesteyting g bygg til allmennyttige frmål med et bruksareal på mer enn m² eller sm mfatter et planmråde på mer enn 15 dekar». \\bkfil03\brukere$\25313\dkumenter\nrdvikeiendmmene\ planbeskrivelse nrdviksentret as revidert.dcx Side 8 av 40

9 2 Planprsess 2.1 Medvirkningsprsess Oppstartsmøtet med kmmunen ble avhldt den Kunngjøring m ppstart av planarbeidet g utlegging av frslag til planprgram ut på ffentlig høring ble annnsert i Avisa Nrdland Berørte parter (private g ffentlige) ble skriftlig varslet m planppstarten g ffentlig høring av frslag til planprgram den Møter g andre deltakere Det er avhldt et møte med reginal myndighet fr å avklare frhldet til den reginale bestemmelsen m etablering av kjøpesentre. Viktige mmenter fra møtet fremgår av kap Videre er det avhldt et møte med Statens vegvesen fr å avklare nabskapet til riksvei 80, jf. kmmentarer til Statens vegvesens innspill i kap Innspill til planen Persn/etat Dat Innspill Kmmentarer Nrdlandsnett Felles fr elektrisk anlegg Det pplyses m at Nrdlandsnett har elektriske anlegg i det aktuelle planmrådet. Det må ikke iverksettes tiltak sm medfører frringelse av adkmst til Nrdlandsnett sine anlegg. Det må heller ikke gjøres inngripen i terrenget sm medfører endring av verdekningen ver kabler eller ppfylling av terrenget sm medfører redusert høyde pp til luftledningsanlegg. Spenningsnivået fr ledningsanleggene skal ikke påføres i plankartet. Kraftledninger skal på kart ha en enhetlig utfrming. Parallelle - Planlagt utbygging slik planlagt bygningsmasse tenkes plassert vil i liten grad berøre eksisterende elektriske anlegg. Tas til følge. \\bkfil03\brukere$\25313\dkumenter\nrdvikeiendmmene\ planbeskrivelse nrdviksentret as revidert.dcx Side 9 av 40

10 ledninger sm går i samme trasé, skal tegnes sm én ledning. Høyspenningskabler under bakken tegnes ikke inn på kartet. Arealer g eiendmmer sm brukes til, eller i fremtiden skal brukes til transfrmatrstasjner evt. nettstasjner avsettes i planen til arealfrmål bebyggelse g anlegg, underfrmål «Andre typer bebyggelse g anlegg». I gd tid før utbygging må det avklares hvrdan nye bygninger i planmrådet skal frsynes med elektrisk strøm. Det må avklares i hvilken grad eksisterende ledninger/kabler eventuelt kan benyttes, m nye ledninger/kabler må legges g m det er behv fr ny(e) nettstasjn(er). Dersm det er aktuelt med alternativ energifrsyning til mrådet, f.eks. fjernbåren varme, ønsker vi at dette avklares så tidlig sm mulig da dette påvirker behvet fr elektrisk strøm. Tas til følge. Tas til følge. Tas til følge. Anlegg etablert etter mrådeknsesjn Høyspenningskabler sm ligger innenfr planmrådet, må tas hensyn til. Fr å sikre strøm til ny bebyggelse, må det settes av plass til å etablere en eller flere nye nettstasjner i mrådet. Nettstasjnen(e) bør av hensyn til effektuttaket plasseres slik at distribueringen av strøm kan frdeles likt i alle retninger. Videre er det satt spesifikke krav til utfrming g plassering av nettstasjn. Tas til følge. Tas til følge. Evt. traf tenkes først g fremst integrert i nybygget. Tas til følge. LUKS (Leverandørenes utviklings- g kmpetansesente r) Det bemerkes at varetransprt fregår med stre lastebiler sm har en lengde på inntil 19,5 m. Kravene til den typen kjøretøy sm bransjen benytter skal følges. Nødvendig areal til snuplasser samt annet nødvendig areal til Tas til følge, jf. bestemmelsens 2.7. \\bkfil03\brukere$\25313\dkumenter\nrdvikeiendmmene\ planbeskrivelse nrdviksentret as revidert.dcx Side 10 av 40

11 varemttak må sikres slik at dette mrådet ikke enkelt kan benyttes av persnbiler, syklende g andre myke trafikanter. Adkmst g areal til alle frretninger må planlegges uavhengig av hvr mange byggetrinn sm velges. Alle varetransprtveier fra bilppstillingsplassene til varenes plassering/lager være terskelfrie. Krav sm ligger i TEK-10 (spesielt 8-5, 8-8, 8-9 g 12-14) skal ivaretas på lik linje med kravene til universell utfrming. Det legges til rette fr én felles atkmst til planmrådet. Denne er vist med adkmstpil på plankartet. Tas til etterretning/rientering. Tas til følge. Det minnes m arbeidstilsynets regler m avstand fra varemttak til ppstillingsplass fr varer sm ikke kan verstige 50 m. Tas til etterretning/rientering. NVE (Nrges vassdrags- g energidirektrat) I henhld til NGUs løsmassekart består mrådet av hav- g fjrdavsetning - tykt dekke, ne sm kan være en indikasjn på ustabile grunnfrhld. Når det planlegges ny bebyggelse på slike arealer skal det gjøres en vurdering av m grunn- g terrengfrhldene er slik at det kan være fare fr kvikkleireskred. Vi gjør ppmerksm på at plandkumentene på en tydelig måte skal vise hvrdan fare fr kvikkleireskred er vurdert g tatt hensyn til, g at dette skal freligge før reguleringsplanen vedtas. - Planmrådet g tilstøtende mråder er i dag bebygd g det har ved utbygging blitt gjennmført masseutskiftninger. Før utbygging av parkeringskjeller skal det gjøres en vurdering av fundamenteringsfrhlden e. Dette er tatt inn i bestemmelsene, jf Sametinget Sametinget har ingen merknader til planprgrammet. - Avinr Restriksjnsplanen fr Bdø lufthavn - \\bkfil03\brukere$\25313\dkumenter\nrdvikeiendmmene\ planbeskrivelse nrdviksentret as revidert.dcx Side 11 av 40

12 Planmrådet ligger innenfr den hrisntale flaten, sm er en høyderestriksjnsflate i restriksjnsplanen fr lufthavnen i medhld av kap. 10 g 11 i Frskrift m utfrming av stre flyplasser. Den hrisntale flaten ligger på kte 58,3 mh, dvs. 45 meter ver rullebanen. I g med at det planlegges bygg i 4-5 etasjer (med byggehøyde på inntil 17 meter) g terrenghøyden i planmrådet ligger på ca. kte 17 mh, vil den maksimale byggehøyden på ca. kte 34 mh ikke kmme i knflikt med høyderestriksjnsflaten (den hrisntale flaten). Det må angis maksimale tillatte byggehøyder fr utbyggingsfrmålene i detaljreguleringsplanen, sm ikke er i strid med høyderestriksjnsflaten (den hrisntale flaten). Avinr ber m at det tas inn en fellesbestemmelse m høyderestriksjnsflater. Byggerestriksjner fr flynavigasjnsanlegg Det stilles ingen krav til raditeknisk vurdering av byggene innenfr planmrådet. - Tas til følge. Maks tillatt gesimshøyde er satt til 17 m ver gjennmsnittlig planert terreng. Dette tilsvarer kte 34 mh. Tas til følge, jf i bestemmelsene. Vedrørende bruk av kran til ppføring av byggene tillates bruk av mbilkran pp til 40 meter ver terreng uten separat raditeknisk vurdering. Skal det brukes tårnkran til ppføring av byggene krever det gdkjent raditeknisk vurdering. Avinr ber m at det tas inn en felles bestemmelse m bruk av mbilkraner. Tas til følge, jf g 6.1 i bestemmelsene. Farlige eller villedende lys Det er viktig at bebyggelsen belyses på en slik måte at det ikke skapes farlig eller villedende belysning i frbindelse med innflygingen til lufthavnen fra øst. Tas til følge, jf g 6.1. \\bkfil03\brukere$\25313\dkumenter\nrdvikeiendmmene\ planbeskrivelse nrdviksentret as revidert.dcx Side 12 av 40

13 Reklameskilt bør prsjekteres med dempere. Det er avgjørende at belysningen rettes mest mulig ned mt bakken. Statens vegvesen (SVV) Planmrådet ligger mellm riksvei 80 g Strmyrveien. Plangrensen mt rv. 80 må følge plangrensen fr reguleringsplan Rv. 80 Thalleveien Hunstadmen, med planid Statens vegvesen bygger m/utvider rv. 80 inkludert g/s-vei med frtau g har ervervet grunn, i henhld til nevnte reguleringsplan. SVV ønsker dialg i planarbeidet når det gjelder regulering av byggegrense mt rv. 80 g avklaring på bruk av arealene sm ligger mt g/s-vei/frtau. Rv. 80 skal etter planen utbygges frbi planmrådet fr Nrdviksenteret i periden SVV ønsker detaljreguleringsplanen på frhåndshøring før den sendes på ffentlig høring. Tas til følge. - Det ble avhldt et møte med SVV den SVV er frnøyd med at byggegrensen er satt 40 m fra veiens senterlinje. Det ble gså enighet m å regulere inn en grønn buffer med bredde på 6 m fra kant gang- g sykkelvei samt knytte et rekkefølgekrav til pparbeidelse av denne, jf. 6.3 i bestemmelsene. SVV uttalte at det ikke vil være behv fr ytterligere frhåndshøring. Følgende kan være aktuelt å ta med i reguleringsbestemmelser/utbyggingsav tale: krav til pparbeidelse/ferdigstillelse g bruk av areal mt g/s-veien, krav til avstand/sikring/trafikkavvikling på g/sveien i en anleggsfase m.m. Biler står parkert helt inntil veikanten mt g/s-veien i dagens situasjn. Dette er lite ønskelig med tanke på trafikksikkerhet fr de sm går g sykler langs g/s-veien g med tanke på snøbrøyting, både på ffentlig g privat mråde. I en framtidig situasjn med nytt veianlegg g nye bygg innenfr Tas til følge, jf. bestemmelsenes 6.3 (rekkefølgekrav ift. grønnstruktur). Viser til kmmentar/gjennmgang venfr. \\bkfil03\brukere$\25313\dkumenter\nrdvikeiendmmene\ planbeskrivelse nrdviksentret as revidert.dcx Side 13 av 40

14 Nrdviksenteret sitt mråde, skal det være en grønn sne mellm g/svei/frtau, sm vist på bildeutsnittet fra videen sm er laget fr rv. 80 prsjektet. Det bør tilrettelegges fr gang/sykkelatkmst fra g/s-veien inn i g eventuelt gjennm planmrådet. Det kan bli vanskelig å få dette til da bygningsmassen tenkes plassert langs nrdøstsiden av planmrådet. Dette er imidlertid ne sm vil bli vurdert underveis. Statsbygg Statsbyggs eiendm Bdø trafikkstasjn ligger på andre siden av Strmyrveien. Det legges til grunn at tilgjengeligheten fr publikum g ansatte i anleggs- g driftsfasen ikke vanskeliggjøres av tiltaket. Trafikksikkerhet fr alle trafikantgrupper må ivaretas. - Det er tatt inn i bestemmelsene at det skal utarbeides tiltaksplan fr håndtering av ulemper i bygge- g anleggsfasen, jf. 6.2 i bestemmelsene. \\bkfil03\brukere$\25313\dkumenter\nrdvikeiendmmene\ planbeskrivelse nrdviksentret as revidert.dcx Side 14 av 40

15 3 Planstatus g rammebetingelser 3.1 Overrdnede planer Kmmuneplanens arealdel Planmrådet er i kmmuneplanens arealdel avsatt til kmbinert frmål kntr/ frretning/tjenesteyting/industri. Maks tillatt %-BYA er satt til 100 %. Maks tillatt byggehøyde (gesimshøyde) er satt til 17 m. Det åpnes fr handel/frretning med BRA inntil m 2. Handel med ikke plasskrevende varer (detaljhandel) er begrenset til maks BRA m². Figur 1: Utsnitt gjeldende kmmuneplan. Planavgrensning vist med blå linje. Kartgrunnlag: Bdø kmmunes kartprtal. Bearbeidet av Nrcnsult. 3.2 Gjeldende reguleringsplaner Planmrådet er uregulert, jf. figur Tilgrensende planer Planmrådet grenser til reguleringsplan fr Rv 80 Thalleveien Hunstadmen med plan ID 1263 vedtatt i nrd/nrdøst, g til reguleringsplan fr City Nrd med plan ID 1307 vedtatt i sør. \\bkfil03\brukere$\25313\dkumenter\nrdvikeiendmmene\ planbeskrivelse nrdviksentret as revidert.dcx Side 15 av 40

16 Figur 2: Utsnitt gjeldende reguleringsplaner. Planavgrensning vist med hvit linje. Kartgrunnlag: Bdø kmmunes kartprtal. Bearbeidet av Nrcnsult. 3.4 Temaplaner Støysner Rød sne Gul sne Figur 3: Støysner - trafikkstøy. Planavgrensning vist med gul linje. Kartgrunnlag: Bdø kmmunes kartprtal. Bearbeidet av Nrcnsult. \\bkfil03\brukere$\25313\dkumenter\nrdvikeiendmmene\ planbeskrivelse nrdviksentret as revidert.dcx Side 16 av 40

17 Planmrådet grenser mt rv 80 mt nrdøst. Nrdøstre del av planmrådet ligger innenfr rød støysne mens stre deler av planmrådet med unntak av sørvestre del ligger innenfr gul støysne fr trafikk, jf. figur 3. Når det gjelder flystøy ligger planmrådet i sin helhet innenfr gul flystøysne, jf. figur 4. Gul sne Figur 4: Støysner flystøy. Planavgrensning vist med gul linje. Kartgrunnlag: Bdø kmmunes kartprtal. Bearbeidet av Nrcnsult Hvedveinett fr sykkel Figur 5: Hvedveinett fr sykkel. Planavgrensning vist med gul linje. Kartgrunnlag: Bdø kmmunes kartprtal. Bearbeidet av Nrcnsult. Figur 5 viser utsnitt av temakart fr hvedveinett fr sykkel. Rød linje mt nrdøst (sm grenser inntil planmrådet) viser eksisterende gang- g sykkelvei. \\bkfil03\brukere$\25313\dkumenter\nrdvikeiendmmene\ planbeskrivelse nrdviksentret as revidert.dcx Side 17 av 40

18 3.5 Statlige g reginale bestemmelser g planretningslinjer I gjeldende kmmuneplan er det åpnet fr inntil m 2 med handel/frretning i sne 17.3 hvr planmrådet ligger. Planfrslaget legger til rette fr et bruksareal (med handel/frretning) sm er mye større enn m 2 g er derfr i strid med bl.a. den reginale bestemmelsen m etablering av kjøpesentre i fylkesplanen fr Nrdland. I møte med fylkeskmmunen sm er reginal myndighet ble det pplyst m at sm del av planprsessen må det søkes m dispensasjn m å få fravike fra den reginale planbestemmelsen. Planfrslaget kan ikke vedtas før dispensasjnen er innvilget. Det er fretatt en samlet vurdering av tiltaket mt øvrige statlige g reginale retningslinjer, rammer g føringer g funnet at tiltaket ikke er i strid med disse. Relevante retningslinjer/rammer/føringer i frbindelse med planfrslaget er listet pp nedenfr: Statlige planretningslinjer fr samrdnet blig, areal g transprtplanlegging (2013) Statlig planbestemmelse fr lkalisering av kjøpesentre g handel (2013) Retningslinje fr behandling av støy i arealplanlegging (2012) Retningslinje fr behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (2012) Naturmangfldlven (2012) Riksplitiske retningslinjer fr universell utfrming (2008) Riksplitiske retningslinjer fr å styrke barns g unges interesser i planleggingen (1995) \\bkfil03\brukere$\25313\dkumenter\nrdvikeiendmmene\ planbeskrivelse nrdviksentret as revidert.dcx Side 18 av 40

19 4 Beskrivelse av planmrådet Eksisterende frhld 4.1 Beliggenhet Planmrådet sm er på ca. 17 daa ligger på Strmyra, nrd fr City Nrd g sørvest fr Riksvei 80. Det grenser til Strmyrveien mt sør. City Nrd Figur 6: Beliggenhet. Planavgrensning vist med blå linje. Kartgrunnlag: Bdø kmmunes kartprtal. Bearbeidet av Nrcnsult. 4.2 Dagens arealbruk i planmrådet g tilstøtende mråder Planmrådet g tilstøtende mråder er bebygd. Flere aktører innen bilsalg, bilutleie g bilpleie hlder til i planmrådet i dag. \\bkfil03\brukere$\25313\dkumenter\nrdvikeiendmmene\ planbeskrivelse nrdviksentret as revidert.dcx Side 19 av 40

20 SB Nrdlandsbuss AS g Shell stasjn er etablert nrdvest fr planmrådet. Statens vegvesen/bdø trafikkskle, Dekksenter, Nrdvik last g buss AS g nen næringsbygg/lagerbygg g nen bliger er etablert sør/sørøst fr planmrådet. Mt vest langs Strmyrveien er det etablert et bligmråde. City Nrd sm er Nrd Nrges største kjøpesenter ligger like sør fr planmrådet. 4.3 Stedets karakter Bebyggelsen i planmrådet g tilstøtende mråder består strt sett av nærings-/lager- g industribygg, med unntak av et bligmråde mt sørvest. Næringsbebyggelsen er preget av frhldsvis kmpakte bygg, med byggehøyde på inntil 2 etasjer, fr det meste. City nrd er ført pp i 3 etasjer med kntrdel i 4. etasje (på deler av bygget). Utemrådene i planmrådet g tilstøtende mråder er preget av mye asfalt (parkeringsareal g øvrige trafikkareal). Bligbebyggelsen mt Strmyrveien har tradisjnelt preg med saltak. 4.4 Landskap Terrenget i planmrådet er frhldsvis flatt g mrådet har generelt gde slfrhld. Landskapet i planmrådet g i tilstøtende mråder er sentrumspreget g frhldsvis tettbygd. Nærmeste værbservasjner er utført ved Bdø lufthavn. Vinddata fra Bdø lufthavn er i str grad representative fr planmrådet g på årsbasis er landvind fra østlig sektr dminerende. 4.5 Kulturminner g kulturell verdi Det er ikke registrert verken kulturminner eller -miljø eller bevaringsverdig bygg i planmrådet. Heller ikke i tilstøtende mråder. 4.6 Naturverdier Planmrådet er bebygd g har ingen naturverdier. 4.7 Rekreasjnsverdi/bruk Planmrådet er bebygd g har ingen rekreasjnsverdi. 4.8 Landbruk Planmrådet er bebygd g har ingen landbruksverdi. \\bkfil03\brukere$\25313\dkumenter\nrdvikeiendmmene\ planbeskrivelse nrdviksentret as revidert.dcx Side 20 av 40

21 4.9 Trafikale frhld Planmrådet har adkmst fra Strmyrveien via rundkjøringen ved kjøpesentret City Nrd. Mesteparten av utearealene er brukt sm parkeringsplass g trafikkareal/manøvreringsareal. Fartsgrensen i mrådet er 30km/t (30-sne). Infrastrukturen rundt City Nrd er i dag gdt utbygd med hensyn på denne typen virksmheter, spesielt når det gjelder hensynet til myke trafikanter. Det er lagt til rette fr gang- g sykkelvei på østsiden av Strmyrveien mellm Hålgalandsgata g Olav V s gate. I tillegg er det etablert busshldeplasser både i Gamle riksvei sm ligger ca. 350 m unna g hvr alle busser har hldeplass samt i Strmyrveien, øst fr City Nrd, dvs. like sør fr planmrådet. I frbindelse med planarbeidet er det gjennmført manuell trafikktelling i rundkjøringen ved City Nrd, jf. trafikkanalysen. Resultatene viser at det, i makstimen, mellm kl , er størst trafikkmengde på Strmyrveien i retning nrdvest-sydøst. Merparten av trafikken i krysset beveger seg mt sydøst, dvs. i retning fra sentrum. Trafikken sm skal til City Nrd g virksmhetene ved planmrådet kmmer i hvedsak i retning fra sentrum, mens trafikken sm skal fra virksmheten beveger seg i retning mt Rv 80. Antall gående g syklende sm passerer krysset i makstimen er veldig lav. Ulykkesstatistikken viser at de fleste trafikkulykkene har skjedd langs rv 80, der trafikkulykkene særlig er knsentrert til kryss. Ttalt 3 ulykker er registrert langs Strmyrveien. Ulykkene er veldig varierte g ppviser ikke nen mønster eller kbling til selve veiløsningen. T av ulykkene er mer enn 10 år gamle. Figur 7: Oversikt trafikkulykker. Kilde: Statens vegvesen vegkart (utdrag fra trafikkanalysen). \\bkfil03\brukere$\25313\dkumenter\nrdvikeiendmmene\ planbeskrivelse nrdviksentret as revidert.dcx Side 21 av 40

22 4.10 Barns interesser Planmrådet er bebygd g er ikke brukt verken sm leke- eller utepphldsareal Ssial infrastruktur Planmrådet ligger meget sentralt med gangavstand til mange funksjner (butikker, spisesteder g privat tjenesteyting) Universell tilgjengelighet Tpgrafien i planmrådet er frhldsvis flat g legger derfr til rette fr universell utfrming. «Hvedbygningen» g de andre byggene i planmrådet er ppført etter eldre byggefrskrift. Mesteparten av disse tenkes revet g erstattet av et nytt bygg sm vil bli bygd i henhld til gjeldende Byggteknisk frskrift Teknisk infrastruktur Påstående bygninger i planmrådet er tilknyttet ffentlig VA-nett. Det pplyses fra Nrdlandsnett at det ligger både høyspent- g lavspentkabler i planmrådet. Det er gså etablert traf (integrert i «hvedbygningen») i planmrådet. Planmrådet ligger ellers innenfr knsesjnsmrådet fr fjernvarme med påfølgende tilknytningsplikt Grunnfrhld Berggrunn i mrådet består av sedimenter av grus, sand, leir, mens løsmassene består av hav- g fjrdavsetning, sammenhengende dekke, fte med str mektighet. Planmrådet ligger i et mråde hvr det er mistanke m eller risik fr frurenset grunn i følge Bdøs aktsmhetskart fr frurenset grunn Støy Nrdøstre del av planmrådet ligger innenfr rød støysne mens stre deler av planmrådet med unntak av sørvestre del ligger innenfr gul støysne fr trafikk, jf. kap Planmrådet ligger gså innenfr gul sne fr flystøy, jf. kap Luftfrurensning Planmrådet er så langt man kjenner til, ikke utsatt fr luftfrurensning utver akseptable grenseverdier. \\bkfil03\brukere$\25313\dkumenter\nrdvikeiendmmene\ planbeskrivelse nrdviksentret as revidert.dcx Side 22 av 40

23 5 Beskrivelse av planfrslaget 5.1 Analyser g utredninger Det er gjrt trafikkanalyse g handelsanalyse ifm. planarbeidet. Nedenfr fremgår hvedmmentene fra rapprtene Trafikkanalyse Dagens situasjn Det er gjennmført manuell trafikktelling i rundkjøringen ved City Nrd i frbindelse med planarbeidet. Resultatet er ppsummert i figur nedenfr. Figur 8: Oversikt trafikkmengder i rundkjøringen ved City Nrd i ettermiddagsrush, kl , tirsdag 24. mai Tall i bkser angir ttalt antall kjøretøy per svingebevegelse. Tall i parentes angir antall tunge kjøretøy av den ttale trafikkmengden per svingebevegelse. Røde tall viser ttal trafikk inn i krysset, lyseblå tall ttal trafikk ut fra krysset, mørkblå tall antall kryssende ftgjengere g grønt tall ttal trafikkmengde i krysset. \\bkfil03\brukere$\25313\dkumenter\nrdvikeiendmmene\ planbeskrivelse nrdviksentret as revidert.dcx Side 23 av 40

24 Fr å vurdere trafikkavviklingen i rundkjøringen ved City Nrd er det gjennmført kapasitetsberegninger. I kapasitetsberegningene er det sett på belastningsgrad, kølengder g gjennmsnittlige frsinkelser. Belastningsgrad uttrykker frhldet mellm trafikkvlum g kryssets beregnede kapasitet. Belastningsgrader pp til 0,80-0,85 anses å gi tilfredsstillende trafikkavvikling. Verdier fra 0,85 g pp mt 1,0 ppfattes sm lite tilfredsstillende med økende frsinkelser g kødannelser. Belastningsgrader ver 1 er ikke tilfredsstillende med kø sm øker inntil trafikkmengdene avtar. Teretisk er det ingen kapasitetsreserve ved beregnet belastningsgrad ver 1,0. Den praktiske kapasitetsgrensen fr et kryss anses å være ved en belastningsgrad på m lag 0,85-0,90. Det er ikke tatt hensyn til stigning/fall i beregningene, da mrådet er relativt flatt. Beregningsresultatene viser tilfredsstillende trafikkavvikling i ettermiddagsrushet i rundkjøringen ved City Nrd med de frutsatte trafikktallene fr dagens situasjn. I følge beregningsresultatene er belastningsgraden 0,28 i Strmyrveien fra nrdvest Fremtidig situasjn Beregning av turprduksjn til/fra eksisterende g planlagte virksmheter er gjrt med bakgrunn i nrmtallmetden sm er beskrevet i Statens vegvesens håndbk "V713 Trafikkberegninger", (Statens vegvesen, 2014). Trafikkøkningen fra planmrådet beregnes å bli: 788 (beregnet trafikkgenerering fra ny bebyggelse inkl. eksisterende bygningsmasse sm vil bestå) minus 26 (beregnet trafikkgenerering fra eksisterende bebyggelse sm fjernes) = 762 kjøretøy i makstimen. Trafikken fra planmrådet antas å frdele seg i ettermiddagsrushet sm vist i tabell nedenfr. Tabell 1: Retningsfrdeling fr generert trafikk i ettermiddagsrush. Arealbruksfrmål Ettermiddagsrush Til Fra Verksted 50 % 50 % Bilfrretning 50 % 50 % Detaljhandel, type dagligvarehandel 50 % 50 % \\bkfil03\brukere$\25313\dkumenter\nrdvikeiendmmene\ planbeskrivelse nrdviksentret as revidert.dcx Side 24 av 40

25 Fremtidig trafikkmengde er vist i figur nedenfr. Figur 9: Oversikt beregnede trafikkmengder i rundkjøringen ved City Nrd i ettermiddagsrush antatt kl , fremtidig situasjn. Tall i bkser angir ttalt antall kjøretøy per svingebevegelse. Røde tall viser ttal trafikk inn i krysset, lyseblå tall ttal trafikk ut fra krysset, mørkblå tall antall kryssende ftgjengere g grønt tall ttal trafikkmengde i krysset. Estimerte trafikkmengder fr fremtidig situasjn ligger til grunn fr kapasitetsberegningen av krysset ved City Nrd. Det er frutsatt at gemetrien i krysset er identisk med dagens situasjn. Beregningsresultatene indikerer en viss risik fr tilbakeblkkering til nærliggende T-kryss nrdvest fr rundkjøringen. Den kryssende veien brukes primært sm adkmstvei til City Nrds parkering på baksiden av bygget. Denne delen av parkeringen kan gså nås fra Gamle Riksvei sm er parallellveien til Strmyrveien i vest. Resultatene skyldes spesielt at den stre andelen venstresvingende trafikk fra Strmyrveien fra nrdøst g planmrådet blkkerer trafikken nrdvestfra. Da de gjennmsnittlige frsinkelsene i nrdvestre arm i rundkjøringen er beregnet å være lave, gjennmsnittlig kølengde er beregnet å være lav, trafikk fra parkeringen har muligheter fr andre kjøreruter samt at resultatene ikke vurderes å påvirke trafikken på hvedveinettet betydelig, ansees dette å være tilfredsstillende. Videre viser beregningsresultatene tilfredsstillende trafikkavvikling i ettermiddagsrushet i rundkjøringen ved City Nrd med de frutsatte trafikktallene fr fremtidig situasjn. I følge beregningsresultatene er belastningsgraden 0,73 i Strmyrveien fra nrdvest, g beregnet kølengde (95 % - persentil3) er 72 meter. Gjennmsnittlig kølengde er 29 meter. Avstanden til tilstøtende T- kryss nrdvest fr rundkjøringen er ca meter. \\bkfil03\brukere$\25313\dkumenter\nrdvikeiendmmene\ planbeskrivelse nrdviksentret as revidert.dcx Side 25 av 40

26 Figur 9: Avstand mellm tilstøtende kryss. Kartgrunnlag: Finn.n. Bearbeidet av Nrcnsult Miljøpåvirkning av økt trafikk Trafikkstøy Utbyggingen av planmrådet vil medføre en relativt str trafikkøkning i mrådet, men da den nye virksmheten hvedsakelig er rettet mt privatpersner vil tiltaket være av liten betydning fr andelen tungtrafikk. Fartsgrensen i mrådet er generelt lav, 30 km/t på Strmyrveien, g støynivået er derfr lite påvirket av fartsnivået. Knsekvensene av endring i trafikkstøy sm kmmer av utbygget planmråde er ikke beregnet. Luftfrurensning Mengden luftfrurensning avhenger av faktrer sm trafikkmengden g kjøremønster. Et kjøremønster med mange stpp g mye tmgang gir en negativ påvirkning på miljøet. Bedre flyt i trafikken vil i utgangspunktet skape mindre frurensning, men dette kun under frutsetning at økt fremkmmelighet ikke vil medføre at flere kjører bil i stedet fr å reise kllektivt, sykle eller gå. Trafikkøkningen sm er beregnet fr utbygget planmråde frventes å gi lengre køer g økt ttal frsinkelse i rundkjøringen ved City Nrd. Dette medfører økt tmgangskjøring g økt mengde luftfrurensning. Området er imidlertid primært et handelsmråde, g tiltakets negative miljøknsekvenser vil derfr hvedsakelige være begrenset til bligene på nrdsiden av Strmyrveien nrdvest fr mrådet. Knsekvensene av endring i luftfrurensning sm kmmer av utbygget planmråde er ikke beregnet Trafikksikkerhet Da ulykkesstatistikken fr Strmyrveien er veldig lav (jf. kap. 3.5 i trafikkanalysen) g det allerede er etablert rundkjøring i krysset ved City Nrd g i andre sentrale nder i det mkringliggende veinettet, frventes utbyggingen av planmrådet å ikke medføre negative knsekvenser fr trafikksikkerheten i mrådet til trss før økt trafikkmengde på veinettet. \\bkfil03\brukere$\25313\dkumenter\nrdvikeiendmmene\ planbeskrivelse nrdviksentret as revidert.dcx Side 26 av 40

27 Tilrettelegging fr gående g syklende Dagens gang- g sykkelveinett på Strmyra relativt vel utbygget, med både frtau g gang- g sykkelvei. Best utbygget er det langs Gamle Riksvei g rv 80. Da virksmhetene på Strmyra, inkludert planmrådet, hvedsakelige er bilbaserte g eksisterende gang- g sykkelveinett allerede er vel utbygget vurderes det ikke å være behv fr utbedring av gang- g sykkelveinettet. De t eksisterende gangfeltene frbi planmrådet er ppmerket med sebrastriper sm er slitt brt enkelte steder. Det er ikke registrert nen trafikkulykker i frbindelse med gangfeltene de siste årene. Dersm det blir behv fr/er ønskelig med ytterligere ppgradering, kan det f.eks. etableres pphøyde gangfelt Handelsanalyse Gjeldende regelverk Frskrift m riksplitisk bestemmelse fr kjøpesentre trådte i kraft 27. juni I frskriften fastlegges at kjøpesenter bare kan etableres eller utvides i samsvar med retningslinjer gitt i gdkjente reginale planer (fylkesplaner). Hensikten med planbestemmelsen i fylkesplan fr Nrdland er bl.a. å styrke eksisterende by- g tettstedssentre, bidra til miljøvennlige transprtvalg g gd tilgjengelighet. Det fremgår av fylkesplanen at etableringer skal sm hvedregel skje innenfr sentrum av byer g tettsteder. Unntaksvis kan etableringer gså skje i mråder sm er avsatt til handelsmråde i kmmuneplan. I den reginale kjøpesenterfrskriften skilles det ikke mellm plasskrevende varer g detaljhandel. Etablering av kjøpesenter med større bruksareal enn m 2 g utvidelse av kjøpesenter til mer enn m 2 er bare tillatt i byer g tettsteder sm har et handelsmland ut ver egen kmmune ifølge fylkesplanen. Bdø er en av byene med handelsmland ut ver egen kmmune i Nrdland Metde Fr å kunne beregne dekningsgraden g msetningstall fr bilbransjen er det ifm. dette planarbeidet bestilt en spesiell datautskrift fra Statistisk Sentralbyrå SSB. NACE Detaljhandel med biler g lette mtrvgner, unntatt mtrsykler NACE : Detaljhandel med deler g utstyr til mtrvgner, unntatt mtrsykler NACE : Vedlikehld g reparasjn av mtrvgner, unntatt mtrsykler Virksmheten ved Tyta Nrdvik mfatter gså: NACE 77.11: Utleie g leasing av biler g andre lette mtrvgner SSB kan bare levere msetningstall fr NACE 45 g 47 på 5-sifret nivå kmmunevis. De beregningene sm er gjrt av msetningstall mfatter derved ikke bilutleie. Influensmrådet er avgrenset til Saltenreginen. I dette tilfellet kmmunene Bdø, Meløy, Saltdal, Fauske, Rødøy, Gildeskål, Beiarn, Sørfld, Steigen, Hamarøy g Tysfjrd. Datautskriften annymiserer tallmaterialet dersm det er 5 eller mindre enheter pr valgt regin. På grunn av dette er det valgt å gruppere kmmunene: Rødøy, Gildeskål g Beiarn Sørfld, Steigen, Hamarøy g Tysfjrd De øvrige kmmunene i utvalget er vurdert hver fr seg. \\bkfil03\brukere$\25313\dkumenter\nrdvikeiendmmene\ planbeskrivelse nrdviksentret as revidert.dcx Side 27 av 40

28 Bilbransjen i Bdø msetning, dekningsgrad g lkalisering ift. sentrum Dekningsgrad er frhldet mellm msetning i en handelssne g det antatte frbruket til bsatte i samme sne. Dette blir uttrykt i prsent. En handelssne kan være kmmunegrense, by/tettsteder innenfr kmmunen, bydeler eller det kan være en reginal handelssne sm strekker seg ver flere kmmuner. Frhldet mellm msetning g det antatte frbruket innenfr en sne kan si ne m handelsbalansen mellm handelssner. Dersm dekningsgraden er rundt 100 % betyr dette at det er balanse mellm msetning g frbruk i handelssnen. Dersm tallet er under 100 % er det en underdekning g handelslekkasje til andre handelssner, g dersm det er ver 100 % betyr det at mrådet tiltrekker seg handel fra andre handelssner. Omsetning g dekningsgrad i Saltenreginen g Nrdland år 2008 Funnene i handelsanalysen viser at dekningsgraden varierer sterkt fra kmmune til kmmune. Bdø g Fauske har mtrent lik dekningsgrad (151), mens øvrige kmmuner har relativt lav dekningsgrad. Dette gir en klar indikasjn at disse t bykmmunene står fr det meste av msetningen innen bilbransjen i reginen. Omsetning g dekningsgrad i Saltenreginen g Nrdland år 2015 Funnene i handelsanalysen viser at dekningsgraden varierer sterkt fra kmmune til kmmune. Bdø g Fauske har høy dekningsgrad (150 / 132). Dekningsgraden fr Saltdal har økt til 85, mens øvrige kmmuner har relativt lav dekningsgrad. Dette gir en klar indikasjn at Fauske g Bdø frtsatt står fr det meste av msetningen innen bilbransjen i reginen, men at Saltdal øker. Vekstrate Funnene i handelsanalysen vider at veksten i bilbransjen i Nrdland i periden har ligget på ca. 40 % g i Bdø på ca. 48 %. Veksten i msetningstallene fr bilbransjen ligger derved mer enn dbbelt så høyt sm i dagligvarebransjen på fylkesnivå g i Bdø. Omsetning i Bdø ift. andre bykmmuner i Nrdland Bdø står fr ca. 31 % av bilmsetningen i Nrdland fylke tilsvarende ca. 1,8 MRD NOK av ttalt ca. 5,7 MRD NOK i Nrdland. Utenm Bdø er det M i Rana (14 %) g Narvik (11 %) sm har relativt høy msetning innen bilbransjen. Dersm Bdø skal vkse til innbyggere i år 2030 (j.fr kmmuneplan fr Bdø), må det frventes en tilsvarende høy vekst innen bilbransjen. Bilbransjen i Bdø 2016 Bilbransjen i Bdø har «alltid» vært plassert perifert i frhld til sentrum g er i all hvedsak lkalisert til Strmyra g til mrådene langs Olav 5. gt. Nen frretninger innen bilrekvisita er lkalisert til Rønvikleira g i Nrdstrandveien. Dette har en klar sammenheng med at bilbransjen må regnes sm en plasskrevende virksmhet, sm i tillegg til salgslkaler, verksted mv gså krever betydelige parkeringsareal sm ppstillingsplass fr nye/brukte biler, parkeringsplass fr kunder mv. Dette har gså sammenheng med nær tilknytning til hvedinnfartsvegen til Bdø RV80/Olav5. gt. Dette gjør inn/uttransprt enklere fr bedriftene. \\bkfil03\brukere$\25313\dkumenter\nrdvikeiendmmene\ planbeskrivelse nrdviksentret as revidert.dcx Side 28 av 40

29 Bilbransjen i Bdø perspektiv Nedenfr ppsummeres generelle trender innen bilbransjen: Biler g kjøretøy basert på diesel g bensin vil bli faset ut i løpet av nen ti-år Det må frventes økte krav til ppfølging av drivstffbaserte (diesel g bensin) kjøretøy i kmmende tiår. Biler basert på elektrisk drift, hydrgen g andre lavutslippsmedium fases inn Dette krever at det parallelt bygges pp g utvikles infrastruktur g et salgsapparat, serviceg verkstedsfasiliteter, dele- g utstyrslager, mv. Utviklingstrekk i Bdø Kmmuneplanens samfunnsdel har følgende visjn fr Bdø: Bdø 2030 attraktiv hvedstad i Nrd. Visjnen følges pp med 3 hvedmål g hvedmålene er tydeliggjrt gjennm seks satsingsmråder. Ett av disse satsingsmrådene er Bærekraftig byutvikling. Satsingsmrådet bærekraftig byutvikling har følgende mål: Bdø kmmune har en bærekraftig areal- g transprtplanlegging sm fastsetter grunnlaget fr utvikling av en miljøvennlig by g framtidsrettede transprt- g lgistikksystemer. Bilbransjen regnes sm plasskrevende virksmhet. Det vil ikke være hensiktsmessig å tenke denne type virksmhet lagt inn i sentrumssnen i byen, både av hensyn til arealbehvet g inn/uttransprt til virksmheten. Det vil være mest hensiktsmessig å tenke denne type virksmhet knyttet til de viktigste innfartsårene til byen. Bilbransjen har utviklet et cluster på Strmyra gjennm lang tid. Det er viktig at dette clusteret kan videreutvikles slik at det møter framtidens krav til et miljøvennlig transprtsystem. Omsetningstallene fr bilbransjen i Bdø har vkst med 581 mill. kr (48,2 %) fra år 2008 til 2015 dvs. en gjennmsnittlig årlig vekst på ca. 83 mill. kr (6,9 %). Dersm en framskriver denne utviklingsbanen, vil bilbransjen i Bdø i år 2030 msette fr ca mill. kr. Dette innebærer en vekst fra 2015-nivå på mill. kr eller 62 %. Dette tallet må krrigeres mt at det antas at en stadig økende andel av beflkningen g derved handelen vil være knyttet til byene i Denne veksten kmmer i tillegg til framskrivningen gjrt fran. Det er vanskelig å gi et eksakt bilde av hvrdan bilbransjen i Bdø vil utvikle seg i årene sm kmmer mhp arealbehv mv. Variablene i årene sm kmmer vil være meget stre, jf. ppramsede punkter i kap Knklusjn Bilbransjen er både i sterk vekst g i sterk endring. Dette innebærer at det må utvikles salgs- g serviceapparat sm kan ivareta framtidige krav til en miljøvennlig bilbransje. Bilbransjen i Bdø er lkalisert perifert i frhld til det sm i kmmuneplanen er definert sm sentrum. Det er pr i dag ingen etablerte bedrifter innen bilbransjen i sentrum av Bdø. Etableringen av ny bygningsmasse ved Nrdviksenteret på Strmyra frventes derfr å ha minimal / ingen innvirkning på sentrum. \\bkfil03\brukere$\25313\dkumenter\nrdvikeiendmmene\ planbeskrivelse nrdviksentret as revidert.dcx Side 29 av 40

30 5.2 Planlagt arealbruk I planmrådet tenkes det lagt til rette fr frretning (detaljhandel g handel med plasskrevende varer), bilutleie, bilverksted, lager, kntrer, tjenesteyting g tilhørende parkering. Planmrådet er regulert til følgende arealfrmål: Bebyggelse g anlegg Kmbinert bebyggelse g anleggsfrmål Frretning/Kntr/Industri/Tjenesteyting/Lager (F/K/I/T/L) Samferdselsanlegg g teknisk infrastruktur Kjørevei (_KV) Frtau (_F) Annen veggrunn teknisk anlegg (_AVT1-2) Parkeringsanlegg (PH) under bakken 5.3 Bebyggelsens plassering g utfrming De nye byggene tenkes plassert mt nrd/nrdøst i planmrådet g tenkes bygd trinnvis slik sm vist i figur nedenfr. Fr å få plass til den nye bygningsmassen vil eksisterende bygg mt øst/nrdøst (Eurpcar-, bruktbilhall- g Bdø bilpleie-bygningen), samt deler av eksisterende bygg mt nrdvest bli revet. Når det gjelder utbyggingsrekkefølge tenkes østre del bygd først g vestre del sist. De nye byggene tenkes gitt en høy estetisk standard g gd arkitektnisk utfrming med et mderne frmspråk sm vil bidra til å heve mrådets karakter (næringsmråde). Arkitektnisk utfrming vil være et viktig mment da planmrådet er svært synlig g ligger i innfallsprten til Bdø sentrum. Byggegrense mt vei er freslått satt 40 m fra riksvei 80 (fra veiens senterlinje) g 5 m fra Strmyrveien (fra veikant). Byggegrense fremgår ellers av plankartet (generelt satt 4 m fra eiendmsgrensene). Figur 10: Tiltenkt byggetrinn. Utarbeidet av Nrcnsult AS. \\bkfil03\brukere$\25313\dkumenter\nrdvikeiendmmene\ planbeskrivelse nrdviksentret as revidert.dcx Side 30 av 40

31 Til sammen tenkes det lagt til rette fr ny bygningsmasse med et bruksareal på ca m 2 ttalt ca m 2 inkl. eksisterende bygningsmasse sm vil bestå. Det freslås etablert frretning/handel på til sammen inntil ca m 2 i BRA hvrav andel på detaljhandel begrenses til m 2 g resten (ca. inntil m 2 ) legges til rette fr handel med plasskrevende varer. Videre planlegges det parkeringsanlegg under bakke på inntil 4 500m 2. Det freslås gså at det tillates parkering på tak med inntil 4 500m 2. Den nye bygningsmassen tenkes ført pp med byggehøyde på inntil 17 m fra gjennmsnittlig planert terreng. Utnyttingsgraden settes til %-BYA = 100 %. Den ttale BRA m 2 tenkes dispnert slik: Eksisterende bygg m2 Bilfrretning Parkeringsanlegg under m2 bakke i fremtidig bygg Fremtidig bygg m m2 bilfrretning m2 detaljhandel Ttalt m2 5.4 Uteareal Planmrådet har rmslige uteareal sm gir muligheter fr parkering (både sykkelparkering g bilparkering). Utearealene vil ellers bli benyttet sm manøvreringsareal/trafikkareal. Nrdøstlig del mt rv. 80 (gjelder mråde regulert til grønnstruktur, G) vil bli pparbeidet med gress/tilsås. 5.5 Sl/skygge Illustrasjnene nedenfr viser hvrdan skyggevirkningene av planfrslaget blir. Nærmeste nabbebyggelse ligger mt sørvest g består av enebliger. Planlagt utbygging vil ikke få negative virkninger fr nabbebyggelsen. 23. juni kl juni kl juni kl. 18 \\bkfil03\brukere$\25313\dkumenter\nrdvikeiendmmene\ planbeskrivelse nrdviksentret as revidert.dcx Side 31 av 40

32 1. september kl september kl september kl. 17 Figur 11: Sl- g skyggeillustrasjner. Utarbeidet av Nrcnsult. 5.6 Parkering Parkeringsplassene vil bli pparbeidet i henhld til de til enhver tid gjeldende parkeringsbestemmelser fr Bdø kmmune. Basert på gjeldende krav utløser planfrslaget krav m til sammen ca bilparkeringsplasser g ca. inntil 300 sykkelparkeringsplasser. Bilparkering tenkes løst først g fremst i parkeringskjeller g på tak, mens sykkelparkering tenkes løst utendørs, evt. delvis i kjeller. Parkeringskrav tenkes løst i sin helhet på egne tmter, dvs. i planmrådet. 5.7 Trafikkløsning Det tenkes lagt til rette fr én felles atkmstvei til planmrådet. Denne tenkes lagt sørfra, via Strmyrveien. Hvedinngang fr planlagt bygg vil gså bli lagt mt sør/strmyrveien. Varelevering vil fregå enten fra baksiden dvs. nrdøstfra g/eller fra parkeringskjeller. Når det gjelder tilrettelegging fr gående g syklende vises det til kap Kllektivtrafikk Planmrådet ligger meget sentralt til i frhld til kllektivtransprt. Planlagt utbygging vil derfr kunne føre til økning i bruken av kllektivtrafikk, ne sm anses psitivt. 5.9 Tilknytning til teknisk infrastruktur Vann g avløp Planlagt bygg vil kunne knyttes til eksisterende kmmunalt vann- g avløpsanlegg sør fr Strmyrveien. Avløp vil bli separert g tilknyttet separatsystem mt sør, ver Strmyrveien. Det vil bli utarbeidet detaljert plan fr VA-anleggene, sm skal gdkjennes av Byteknikk, jf. bestemmelsenes 6.2. \\bkfil03\brukere$\25313\dkumenter\nrdvikeiendmmene\ planbeskrivelse nrdviksentret as revidert.dcx Side 32 av 40

33 5.9.2 Energiløsning Det vurderes jrdvarme sm ppvarmingskilde fr utbyggingen Plan fr avfallshåndtering Det skal legges til rette fr at renvasjnsrdningen kan praktiseres i samsvar med bestemmelser i kmmunens renvasjnsfrskrift. Fr evt. felles ppsamlingsplasser fr avfall vil det bli satt av nk plass til å kunne håndtere kildesrteringsrdninger Planlagte ffentlige anlegg Planlegger kjenner ikke til at det er planlagt nye ffentlige anlegg i nærheten av planmrådet annet enn utbygging av rv Kulturminner Det er ikke registrert verken kulturminner eller -miljø eller bevaringsverdig bygg i planmrådet Ssial infrastruktur Planfrslaget legger ikke til rette fr bligfrmål. Skle- g barnehagekapasitet er derfr ikke relevant Universell utfrming Det er tatt inn i bestemmelsene at krav fastsatt i Byggteknisk frskrift (TEK) skal gjelde fr utemråder g atkmst til g i nybygget Miljøppfølging Ett av byggene sm skal rives, har tidligere vært brukt til bensinstasjn. Det kan derfr være fare fr frurensning i grunn. Dessuten ligger planmrådet i et mråde hvr det er mistanke m eller risik fr frurenset grunn ifølge Bdøs aktsmhetskart fr frurenset grunn. Før igangsetting av tiltak i grunn skal det derfr fretas miljøteknisk undersøkelse. Dette er tatt inn i bestemmelsene, jf Grunnfrhld På grunn av den frhldsvis flate tpgrafien er det svært liten fare fr skred g ras i planmrådet. Det er heller ingen kjente kvikkleirefrekmster i mrådet. Planmrådet g tilstøtende mråder er i dag bebygd g det har ved utbygging blitt gjennmført masseutskiftninger. Før utbygging av parkeringskjeller skal det imidlertid gjøres en vurdering av fundamenteringsfrhldene. Dette er tatt inn i bestemmelsene, jf \\bkfil03\brukere$\25313\dkumenter\nrdvikeiendmmene\ planbeskrivelse nrdviksentret as revidert.dcx Side 33 av 40

34 5.17 Støy (utdrag fra trafikkanalyse) Støynivået, når det gjelder trafikkstøy, er avhengig av faktrer sm trafikkmengde, andel tungtrafikk, fartsnivået g stigningsfrhld. Utbyggingen av planmrådet vil medføre en relativt str trafikkøkning i mrådet, men da den nye virksmheten hvedsakelige er rettet mt privatpersner vil tiltaket være av liten betydning fr andelen tungtrafikk. Hastigheten i mrådet er generelt gså veldig lav, 30 km/t på Strmyrveien, g støynivået er derfr lite påvirket av fartsnivået Risik- g sårbarhet Emne Frhld eller uønsket hendelse Vurdering Nei Merknad Naturgitte frhld Infrastruktur Er mrådet utsatt fr snø- eller steinskred? Er mrådet geteknisk ustabilt/er det fare fr utglidning? Er mrådet utsatt fr springfl/flm i sjø/vann? Er mrådet utsatt fr flm i elv eller bekk/ lukket bekk? Er det radn i grunnen? Annet (spesifiser)? Vil utilsiktede/ukntrllerte hendelser sm kan inntreffe på nærliggende transprtårer, utgjøre en risik fr mrådet? Hendelser på veg x x x Det vises til kap x x x Fra er det lvpålagt krav m radnsperre i alle nye bygninger hvr det pphlder seg mennesker. Hendelser på jernbane x Hendelser på sjø/vann/elv x Hendelser i luften x Vil utilsiktede/ukntrllerte hendelser sm kan inntreffe på nærliggende virksmheter (industrifretak etc.) utgjøre en risik fr mrådet? Utslipp av giftige gasser/væsker x Utslipp av eksplsjnsfarlig/brennbare x \\bkfil03\brukere$\25313\dkumenter\nrdvikeiendmmene\ planbeskrivelse nrdviksentret as revidert.dcx Side 34 av 40