INSTITUTT FOR FISKERIFAG

Transkript

1 INSTITUTT FOR FISKERIFAG UNIVERSITETET TRO SØ. Johannes Hamre: FISKEBESTANDEN NORSKE FARVANN NATURGRUNNLAG OG BESKATNING....;... Serie B: Nr. 1/80 ISSN

2 SKRIFTSERIE FRA INSTITUTT FOR FISKERIFAG Institutt for fiskerifag ser det som en av sine oppgaver å sikre produksjon og distribusjon av god fiskerifagig itteratur. Denne skriftserien er et av de titakene vi håper vi føre oss et skritt nærmere reaiseringen av dette mået. Instituttet tar sikte på å pubisere itteratur av høyst varierende karakter: Både resutater fra bioogisk og samfunnsvitenskapeig grunnforskning og mer popuærvitenskapeige artiker vi ha sin naturige pass i serien. Det samme vi undervisningskompendier, konferanserapporter o. ha. Også studentarbeider kommer i noen grad ti å bi inkudert i skriftserien. Bearbeidingsgraden vi med andre ord variere en de, fra avsuttende vitenskapeige avhandinger og artiker ti arbeidsnotater og debattinnegg. nstituttet er naturigvis ikke ansvarig for innhodet i de enkete pubikasjoner. Institutt for Fiskerifag har funnet det hensiktsmessig å organisere skriftserien i 5 deer etter de fagområder instituttet er sammensatt av. Uike fargekombinasjoner markerer den inndeingen som er vagt. Oversikten over fagområdene bir sik når vi også inkuderer sekretariatets pub.ikasjonsbehov: Serie A: Serie B: Serie C: Serie D: Serie E: Serie F: Næringsmiddemikrobioogi Fiskeressursbioogi. Fiskeriøkonomi. Fiskeriorganisasjon. Fiskeriteknoogi. Administrasjon. Instituttets sekretariat har denne adresse: nstitutt for Fiskerifag Universitetet i Tromsø Postboks TROMSØ Tf. (083) 70011, inje 120.

3 FORELESNINGSKOMPENDIUM I FISKERIBIOLOGI AV JOHANNES HAMRE

4 FORORD INNHOLDSFORTEGNELSE Side I INNFØRING I BESKATNINGSTEORI. Bestand i ikevekt... Fangst i anta.. Fangst i vekt (voum) VPA-metoden..... Prognosen... Aternative fangststrategier... Nettotivekst og optimat utbytte i vekt. Beskatning og Økonomi I I. FISKEBESTANDER OG BESKATNING. Innedning. PELAGISK FISK. V MAKRELL Bestandsstruktur... Utbredese og vandring.. NORDSJØMAKRELL.. Beskatning Regueringer. Reguering av fiskemønster. Sesongvis fangstbegrensning Reguering av beskatningsgrad Områdereguering... Potensiet angtidsutbytte c IRSK MAKRELL... SILD Beskatning.. Regueringer.. 1 NORDSJØSILD Bestandsstruktur Utbredese og vandring... Beskatning... Regueringer.... Potensiet angtidsutbytte

5 i NORSK VÅRGYTENDE SILD Bestandsstruktur.. o Livsmønster før Livsmønster i 70-årene. Beskatning. Reguering. Potensiet angtidsutbytte. BRISLING... Bestandsstruktur Utbredese og vandring Beskatning Regueringer Potensiet angtidsutbytte. LODDE Bestandsstruktur.. o LODDE I BARENTSHAVET. Utbredese og ivsmønster Fangst. Bestand.. Beskatning Regueringer... Potensiet angtidsutbytte LODDE VED ISLAND. Utbredese og vandringer.. Beskatning.. Regueringer. o BUNNFISK TORSK Bestandsstruktur NORSK-ARKTISK TORSK Utbredese og ivsmønster Beskatning.. Regueringer Potensiet angtidsutbytte. NORDSJØTORSK

6 HYSE Bestandsstruktur NORSK-ARKTISK HYSE Utbredese og ivsmønster..... Beskatning.. Regueringer... Potensiet angtidsutbytte. HYSE I NORDSJØEN. SEI.... Bestandsstruktur... Sei nord for 62 N.. Livsmønster... o () Beskatning Potensiet angtidsutbytte... Sei i NordsjØen og Skagerak. Beskatning Potensiet angtidsutbytte UER. Bestandsstruktur Utbredese og ivsmønster Beskatning.... Potensiet angtidsutbytte BLÅKVEITE Bestandsstruktur.. NORSK-ARKTISK BLÅKVEITE. Utbredese og ivsmønster. Beskatning... Potensiet angtidsutbytte. VEDLEGG

7 FORORD Dette kompendium innehoder et sammendrag av foreesninger i Fiskeribioogi for Fiskerikandidatstudiet ved Universitetet i Tromsø. Emne er fiskebestandene i norske farvann som grunnag for beskatning og kurset ska gi studentene en innføring i aktuee forvatningsspørsmå vedrørende fiskeressursene. Kurset er bitt hodt ved avsutningen av fiskeribioogistudiet i vårsemesteret det andre studieåret. Kompendiet har to deer. En innføring i beskatningsteori, som er utarbeidet for dette studium som et teoretisk grunnag for brukere av itteratur innen ressurstaksering. Det er en forenket beskrivese av en bestandsmode som knytter sammen de faktorer som bestemmer bestandens tistand og forandringer i anta og vekt (rekruttering, vekst og dødeighet). Hvordan disse faktorene måes, forutsettes kjent. Annen de omhander beskatningshistorikk, nåværende beskatningstistand og potensiet fremtidsutbytte for de viktigste fiskebestandene i norske farvann. Datama teriaet denne deen bygger på, er i det at vesentigste hentet fra såkate arbeidsgrupperapporter utarbeidet av Det Internasjonae Havforskningsråd (ICES). Sike rapporter utarbeides årig av internasjonat sammensatte forskergrupper i ICES' regi. De beskriver beskatningstistanden for fiskebestandene innen ICES-området (se vedegg), og utarbeider prognoser for den effekt uike fangststrategier (kvoter, minstemå etc.) vi ha på bestandene. Disse rapportene tjener som det fagige grunnag for ICES' rådgivende funksjon i beskatningsspørsmå. Andre kider er interne forskningsrapporter og Havforskningsinstituttets egne ressursoversikter som utgies årig. De feste tabeene i kompendiet med fangstoppgaver fordet på and de siste O årene er tatt fra Havforskningsinstituttets siste ressursoversikt ( ). Figurene er tegnet av Oddgeir Avheim, og manuskripter er maskinskrevet av Jessie Pereira. Bergen, mars 1980 Johs. Hamre

8 :,! i I. INNFØRING I BESKATNINGSTEORI Bestand i ikevekt En ubeskattet fiskebestand som er i en naturig ikevekttistand har en biomasse som varierer omkring en middeverdi. Likevekt inntrer når tiført biomasse pr. tidsenhet er ik den totae dødeighet i vekt. TifØrt biomasse eer popuasjonens vekst er bestemt av anta rekrutter som tiføres bestanden og den individuee vekst. DØdeigheten i vekt er anta fisk som dør mutipisert med middevekten av denne. For en bestemt rekruttering og vekst vi det bestandsnivå hvor denne ikevekt inntrer være bestemt av den naturige dødeighet i popuasjonen. Når en sik bestand utsettes for beskatning Øker en dødeigheten i bestanden, og en ny ikevekt inntrer meom bestand og tota dødeighet. Måes bestanden i anta (N) kan en sik ikevektsmekanisme iustreres med et taeksempe. La oss si at en bestand rekrutterer 1000 individer hvert år og den naturige årige dødeighet er 20% av den bestående bestand. Likevekt vi inntre når anta fisk som dør er ik anta fisk som rekrutteres, d.v.s = N 0,20 N = 5000 Dersom bestanden utsettes for en årig beskatning som Øker dødeigheten ti 40%, inntrer en ny ikevektsituasjon gitt ved uttrykket 1000 = N 0,40 N = 2500 Likevektmekanismen i denne enke bestandsmode er oppnådd ved å anta at det anta fisk som dør hvert år er proporsjona med bestandsstørresen. Dette er en vanig forutsetning som benyttes for å beakrive kvantitativt den bioogiske prosess som inntrer når en bestand utsettes for beskatning.

9 ~ 2 - Fangst i anta En ser at Øker en dødeigheten ti det dobbete, går ikevektsnivået for bestanden i anta ned ti det have. I en sik mode gjeder den rege at for en gitt rekruttering er bestandens ikevektsnivå i anta omvendt proporsjona med dødeigheten. I beskatningsanaysen er en imidertid mere interessert i utbytte av en fiskebestand d.v.s. i det som dør på grunn av fisket enn i bestandsnivået. Det å beskrive kvantitativt ikevektsutbytte av en bestand hvor naturig dødeighet og totadødeighet er gitt, er en mere kompisert regneoperasjon enn det å beregne bestandsnivået. I popuasjonsdynamikken har en innført de momentane dødeighetsmå for å beskrive en ogisk akseptabe sammenheng meom naturig dødeighet og fiskedødeighet. Denne kan også iustreres ved hjep av den enke bestandsmode vi har brukt ovenfor. Probemet vi først må Øse er å beregne den fiskedødeighet som svarer ti Økningen i den totae dødeighet fra 20% ti 40% som fisket medførte. Kaer vi fiskedødeigheten i prosent for X kan vi sette opp føgende igning: ,40 = , o o.x ,20. o.x 0,40-0,20 + o.x - 0,20. o.x X = 25 Resonnementet bak denne betrak tning er føgende. Den totae dødeighet (2500 0,40) er ik den de av bestanden som vie ha dødd en naturig død dersom den var ubeskattet (2500 0,20), puss det anta som vie bitt fisket uten naturig dødeighet (2500 O.X), minus den de som ikke fikk anedning ti å dø en naturig død fordi den be fisket (2500 0,20 O.X). Denne sammenheng meom tota dødeighet (a), naturig dødeighet (m) og fiskedødeighet (f) ar man gjede generet og uavhengig av bestandsstørresen:

10 ~ 3 - a = m + f - m f () Summen av naturig dødeighet og fiskedødeighet er såedes større en tota dødeighet når en regner i annuee dødeighetsmå. Dette er ogisk akseptabet fordi det eksisterer et konkurranse-forhod meom fiske og naturig dødeighet som virker sik at jo mere vi fisker jo mindre fisk får anedning å dø en naturig død. Dette må komme ti uttrykk i den regneoperasjon som tafester fangsten i forhod ti det som totat dør. Siden de annuee dødeighetsmå ikke kan summeres må disse omgjøres ti tisvarende dødeighetskoeffisienter som er summerbare. Det er det en oppnår ved å innføre de momentane dødeighetskoeffisienter som er definert sik: e -z == - a e -F == - f -M e :::: - m hvor a, f og m er må for tidsbestemt (årig) tota dødeighet, fiskedødeighet og naturig dødeighet, og Z, F og M de tisvarende momentane dødeighetskoeffisienter. I en beskattet fiskebestand har vi antatt at det er føgende sammenheng meom a, m og f (igning ): a = m + f - m f Setter vi inn de momentane må får vi: -z -M -M -M -F - e = ( - e ) + ( - e ) ( - e ) ( - e ) e -z -F -M - (F+M) ::::: e. e - e z = F+M Momentan tota dødeighet Z er såedes per definisjon ik summen av fiskedødeigheten F og naturig dødeighet M.

11 - 4 - Vi kan nå beregne hvor mye som bir fisket (C) av det som totat dør når tota dødeighet (a) er 40%, naturig dødeighet (m) er 20% og fiskedødeigheten (f) er 25%: c = F F + M N a = F F + M -z N ( - e ) ( 2) c = ( ) = 569 De momentane dødeighetskoeffisienter som svarer ti de annuee finner vi i tabeer over eksponentia-funksjoner e-x eer ved hjep av en ogaritmetabe: z = n ( - 0,40) = 0,51 F = n ( 0,25) = 0,29 M = n ( - 0,20) = 0,22 Ligning (2) kaer vi fangstigningen i anta. Den uttrykker sammenhengen meom fangst og bestand j_ anta når bestanden utsettes for to konkurrerende dødeighetsfaktorer, fiskedødeighet F og naturig dødeighet M, og hvor begge er antatt å være proporsjonae med bestandsstørresen. Uttrykket F!M kaes beskatningsgraden og angir fangsten i forhod ti det som totat dør. Fangstigningen kan også utedes ved integrasjon. Vi har hitti beregnet forandringene i en bestand ved å sammenigne bestandssituasjonen i begynnesen av et tidsinterva (her ett år) med bestanden i sutten av intervaet (ved begynnesen av neste år). Hvis vi forutsetter at forandringen (reduksjonen) i N foregår kontinuerig over hee tidsintervaet med en konstant reduksjonsfaktor +(F+M), vi det si at den tidsderiverte av N ska være proporsjona med N: dn i: dt ~ (F+M) Nt

12 - 5 - som ved integrasjon gir: N t = N : o -(F+M)t e N 0 er utgangsbestanden d.v.s. verdien av N når t = O. N.g-(F +M J o o dt 1 t Hvis vi tenker oss at vi deer opp tidsintervaet O ti i mindre intervaer dt, vi det anta fisk som fanges i intervaet t ti t + dt være F Nt dt. Adderer vi antaet fra hvert de-interva dt får vi totafangsten C c = t= F Nt dt = t=o t= F t=o N. - (F+M) t --dt o, e " o c = F N 0 F + M ( - e- ( F+M) ) ( 3) som er det samme uttrykk for fangsten som gitt i igning (2). Uttrykket for fangsten gitt ved igning (3) gjeder for et hvert tidsinterva hvor reduksjonen i N er ik -(F+M) N. For tidsintervaet t = tr ti t bir C:

13 - 6 - t c = 1. tr. F. N: r e-(f+m) (t-tr)dt c F. N r - (F+M) ( t-t ) = - e r ( 4) F + M o Hvor N er antaet nar r t = t r Dersom Nr er anta rekrutter (R) som rekrutteres ved tiden tr kan vi ved hjep av (4) beregne fangsten av en årskasse over et visst anta år t: F R c = F + M -(F+M) (t-t ) - e r Går t mot uendeig, d.v.s. integrerer vi over hee ivstiden ti årskassen, går siste edd i parantesen mot O og uttrykk for c reduseres ti: c = F R F + M ( 5) Likevekt meom bestand og beskatning inntrer når R=N ( - e -z) Fra igningene (2) og (5) kan vi derfor trekke den konkusjon at ved ikevekt meom bestand og beskatning er utbytte av en årskasse gjennom hee ivet ik det årige u±bytte av ae årskassene som inngår i bestanden. F Uttrykket F+M = E kaes beskatningsgraden (eng. rate of expoitation). Tenker vi oss en bestand hvor naturig dødeighet hovedsakeig skydes beiteeffekt fra andre rovdyr, gir beskatningsgraden et ogisk uttrykk for det konkurranseforhod som oppstår meom oss og de naturige beitedyrene når vi introduserer et fiskeri. Er beiteeffekten på forhånd høy betyr en viss fiskedødeighet mindre for bestanden enn om beiteeffekten var iten. Derfor er også beskatningsgraden mindre med samme F når M er stor. I nedenforstående figur er fremstit grafisk sammenhengen meom E, F og M.

14 - 7 - E.8 M = 1 M = 2 M=4 M= L F Figur. Beskatningsgrad (E) som funksjon av fiskedødeighet (F) for uike verdier av naturig dødeighet (M) Av figuren ser vi at ved en fiskedødeighet på 0,4 (f = 33%) utgjør beskatningen bare 40% av den totae dødeighet når M = 0,6, mens samme fiskedødeighet utgjør 80% av den totae dødeighet dersom M = 0,1. Det er kart at i sistnevnte tifee er bestanden mye hardere beskattet enn i det førstnevnte, skjønt om fiskedødeigheten er den samme. HØy naturig dødeighet er karakteristisk for tropiske fiskesag. De vokser og dør fortere ( enn i kadere farvann. De er derfor mere robuste mot beskatning enn våre fiskesag. Men de må ti gjengjed fiskes mye hardere for å gi maksimat utbytte. Hos oss, hvor årig naturig dødeighet hos fisk regnes å være omag 20% oppnår en vanigvis maksimat ikevektsutbytte ved en momentan fiskedødeighet på 0,3 (f = 25%) det vi si en beskatningsgrad på 60%. I tropiske farvann hvor M kan være 0,5 (m = 39%) eer mer, må man opp i en fiskedødeighet på over 0,8 (f = 50%) for å oppnå en beskatningsgrad som gir tinærmet maksimat utbytte. Karakteristisk for fi~ke i varmere hav er såedes at en oppnår reativt høyt utbytte av små bestander, mens det maksimae ikevektsutbytte hos oss er ite i forhod ti bestandsstørresen. Lodde er et unntak på grunn av massedød etter gyting.

15 - 8 - Fangst i vekt (voum) Det å beregne det teoretiske ikevektsutbytte i vekt er en angt mere tidkrevende regneoperasjon enn fangst i anta. I prinsippet er imidertid fremgangsmåten den samme. En tenker seg evetiden det inn i så små tidsintervaer dt at vekten av fisken innen hvert interva er å anse som konstant. Utbytte i vekt dy i intervaet t, t+dt er da gitt ved: dy = F: N V ' dt.t t hvor Vt er gjennomsnittsvekten av fisken ved tiden t. Den totae vekt i tidsintervaet t = tr ti t får en ved integrasjon F: N ' o V : d t t t ( 6) For å kunne integrere denne igningen, må vekten Vt formueres som en funksjon av t i en sik form at uttrykket ar seg integrere. Dette ar seg gjøre ved å innføre von Bertaanffys vekstigning i (6). Vi ska ikke her gå nærmere inn på denne integrasjonsprosess, fordi den integrerbare utbytteigning, Beverton og Hot bestandsmode, bir nå så sje~dent brukt i bestandsanayser. Man anvender bare prinsippene i modeen i det seve integreringsprosessen utføres ved hjep av regnemaskiner. Vi ska i det føgende skissere ved eksempe hvordan en sik mode bygges opp og hvordan den anvendes i praktisk fiskeribioogi som grunnag for reguert beskatning. Modeer som beskriver sarmnenhengen meom utbytte og bestand er det redskap en bruker for å forutsi hvike forandringer i utbytte en kan forvente dersom en ved regueringer i fisket forandrer beskatningen. I modeene inngår størreser (parametre) som angir rekruttering (R}, vekst eer observert vekt på ader (Vt), naturig dødeighet (M) og fiskedødeighet (F). Vekst og naturig dødeighet antas å være konstante parametre uavhengig av bp' k.atningen. Rekrutteringen kan påvirkes indirekte ved besk<::, \ningen fo:t di fiske påvirker gytebestandens

16 - 9 - størrese. For de feste fiskearter er det imidertid grunn ti å anta at over et visst bestandsnivå er rekrutteringen uavhengig av bestandsstørresen og dermed også av beskatningen. A reguere et fiske vi si å begrense eer styre fiskedødeigheten. V~ skier meom to former for reguering:. Reguere F ti et ønsket nivå, reguere beskatningsgraden. Dette gjøres ved å sette fangstkvoter, eer begrense fiskeinnsatsen på annen måte. 2. Fordee F på adersgrupper og i tid (sesong) sik at en drar størst muig nytte av fiskens vekstmønster. Det å reguere beskatningsmønsteret (også kat fiskemønsteret) gjøres ved minstemå, maskeviddebegrensning i fiskeredskap og/eer sesongvise fiskeforbud, for eksempe etter gyting eer når fisken har sutet og biomassen er av. Fiskemønsteret kan også regueres ved å frede oppvekstområder for småfisk. I utgangspunktet er probemet ved en eventue reguering først å beskrive det tidsaktuee forhod meom bestand og beskatning, og det beskatningsmønster som har ført ti den aktuee bestandssituasjon. Det er denne tidigere fangststrategi en eventuet vi forandre for om muig å Øke det fremtidige utbytte. Bruk av fangstigning (3) for det formå å beskrive et historisk beskatningsmønster kaes en cohort anayse eer en VPA (virtua popuation anaysis). Ved hjep av en VPA bygger man opp en bestandsmode som beskriver historien bak den tidsaktuee sammenheng meom bestand og beskatning. Modeen brukes så ti å beregne det forventede fremtidsutbytte og tisvarende bestand ved andre muige beskatningsmønstre (varierende F). Dette kaes modeens prognose. VP A-metoden VPA-metoden bygger på data fra fangststatistikken, aderssammensetningen i ~angstene og et må for naturig dødeighet. Tidsramm0n er 0n gen0rasjon, eer det anta år en årskasse

17 er inne i den fangstbare bestand. Fangststatistikken gir den årige totae fangst i vekt vanigvis. Ved hjep av regemessige prøver av fangstenes aderssammensetning beregnes fangst per adersgruppe i vekt og anta. Tabe viser hvordan fangstdataene grupperes for en sik anayse (eksempet er konstruert etter mønster av en gjennomsnittig makreårskasse i 1960-årene). Fangst i vekt er gitt i 1000 tonn, og fangst i anta i miioner individer. Dersom a dødeighet skydes fisket vie en utfra denne tabeen kunne beregne årskassens størrese på de uike aderstrinn ved kun å summere fangsten kumuativt fra høyre mot venstre i tabeen. Som 5-åringer vie det såedes ha vært 94 mi. fisk i årskassen og fiskedødeigheten vie vært 51 prosent. Paraet med fiskedødeigheten virker imidertid naturig dødeighet, og VPA-metodens måsetting er å beregne utgangsbestanden for hver årskasse når fangsten og naturig dødeighet er kjent. Dette ar seg gjøre ved å bruke fangstigningen (3) : -z C = E N ( - e t) t t t hvor indeksen t angir aderstrinn. Nt er anta ved begynnesen av aderstrinn t. (7) Sammenhengen meom antaet i en årskasse i to påføgende år er gitt ved uttrykket: e ~z t ( 8) Dividerer vi igning (8) med (7) får vi: -z t Et ( ~ e 1 ( 9) Ligning (9) er VPA-metodens grunnforme. Den sier at forhodet meo:p anta J,,_;t i. en årskasse ved begynnesen av et år og

18 Tabe. Fangststatistikk i vekt (C i 100 O tonn) fra en årskasse på aderstrinn ti 8 år. Vt = middevekt på ader, F = beregnet fiskedødeighet, Nt = beregnet bestand i anta og B = beregnet bestand i vekt. M = 0.2 Ader t o Sum t I: t=3-6 CoO i kg 39,6 75,4 70,0 41,2 21,3 13,1 5,8 3,1 269,5 vt i kg r--i r--i -6 C O anta Ft 0,25 0, ,50 0,45 0,53 0,45 0,45 N 10-6 t O B t 10-6 i kg 198,0 252,7 196, ,4 35,3 17,6 9,7 5,1 894,3 443,6

19 fangstene i foregående år er ik forhodet meom overevningskoeffisienten og den dødeighets-koeffisient som skydes fisket i det foregående år. Utregnede verdier for høyre side i igning (9) ei gitt i tabeen på neste side. VPA-metoden tibakeberegner N og startes i siste året årskassen har gitt måbar fangst. I Tabe tisvarer dette t = 8. Årskassens anta som 9-åringer (N 9 ) må en vege for å komme i gang med anaysen. Den fei en gjør i vag av utgangsbestand i VPA betyr ite, dersom utgangsbestanden veges iten nok. Veger vi for eksempe N 9 = 10 mi. individer, som her synes å være et rimeig ta sett i forhod ti fangsten i de tidigere adersgrupper. Vi veger M = 0,20, og beregner først z 8 utfra igning (9). Det gir z 8 = 0,65. Det neste trinn er å beregne N 8 (igning 8): N9 -z e 8 O 0,522 = 19 og i henhod ti igning (9) får vi: = e -z 7 = 1,58 Fra tabeen side 13 finner vi at når e -z -z E(-e ) = 1,58 er F = 0,45 d.v.s. at: F 7 = 0,45 og z 7 = 0,65

20 Tabe for beregning av fiskedødeighet og bestand ved VPA-metoden. M z e -z e F z e-z E(1-e-z) E (1-e-z F z e-z E(1-e-z) E(-e-z) o. 71 o O o o.13 o o , , o , o , , ,543 o OO , o , o , , o , o o o o , o ,

21 Sik fortsetter en tibakeberegningen av N og F: Na -z e 7 = 19 0,522 = 36 = 1,29 F 6 = 0,53 z 6 = 0,73 o.s.v. I Tabe er gitt de beregnede verdiene av Nt og Ft for t = O ti t = 8. Årskassens styrke på 0-gruppestadiet (N ) bir miioner individer. Det er åpenbart at N vie ha forandret 0 seg reativt ite om vi hadde startet anaysen med andre verdier av N 9. I Figur 2a er vist den reative forskje (ogaritmisk skaa) i beregnet Nt ved N 9 = 5 og N 9 = 15 miioner individer. VPA-metoden regnes som en sikker metode ti å beregne historisk beskatning og bestandsnivå dersom det foreigger en påiteig fangststatistikk og bioogisk prøvemateriae for å fordee fangsten på adersgrupper. Når det gjeder naturig dødeighet kan denne parameter være vanskeig å beregne nøyaktig. En fei i M gir imidertid reativt små utsag i de beregnede verdier av N og F dersom beskatningsgraden er høy, da fangsten i så tifee bir den dominerende reduksjonsfaktor i bestanden. Metoden gir såedes mere påiteige resutater jo sterkere bestanden er beskattet. I Figur 2b er vist den reative forskje i beregnet N 0 ved å vege uike verdier av M i eksempeet ovenfor. En ser at en fei i M ved denne beskatning gir et betydeig utsag i N 0, men mindre utsag i de fut beskattede adersgruppene. I prognosen vi imidertid sike fei i N 0 devis kornpens~res av feiens utsag i E.

22 M=. 2 H=.3 M=.2 Ng=1 O tvj;;; ALDER I ÅR Fig. 2a. Tibakeberegnet anta pr. adersgruppe (Nt) ved vag av utgangsbestand (Ng) i forhodet 1:3. Fig. 2b. Tibakeberegnet anta pr. adersgruppe (Nt) ved vag av naturig dødeighet (M) i forhodet 1:3. Videre kan en beregne det aktuee fiskemønster bestanden har vært utsatt for, d.v.s. hvordan fisket har beskattet de uike adersgrupper reativt. Dersom fu rekruttering ti fisket betegnes Ff, er rekrutteringen ti den fangstbare be$tand gitt ved uttrykket: I = t hvor indeksen It angir den de av adersgruppen t som er rekruttert ti fisket. Tabe gir I 0 = O, I 1 = 0,5 og I 2 = 0,8, for Ff = 0,5 (fu rekruttering på 3-åringstrinnet).

23 Prognosen En har tidigere vist at ved konstant rekruttering er det årige ikevektsutbytte av en bestand ik utbyttet av en årskasse gjennom hee ivet. Er summen av utbytte fra en årsk~asse større enn det årige gjennomsnittsutbytte, er årskassen over middes styrke, er summen mindre er årskassen under middes styrke. Ved å foreta ignende beregninger av fere påføgende årskasser som i Tabe, kan en tibakeberegne styrken av det vi kan kae en norma-årskasse. Hvis vi antar at Tabe fremstier en sik normaårskasse, bir summen av fangstene i tabeens første rekke det årige angtidsutbytte av bestanden, og summen av 6. rekke bestandens biomasse (+ O-gruppen) ved denne beskatningsform. Antar vi at kjønnsmodning inntrer på 3-års trinnet, får vi den tisvarende gytebestand ved å summere over adersgruppene edre enn 3 år. Det vi nå ønsker å studere er hvordan utbytte og bestand vi forandre seg dersom bestanden fortsetter å rekruttere 2015 miioner individer på O-gruppe stadiet, men at beskatningen forandres ved å reguere fisket. Ti denne beregning bruker vi også fangstigningen (3), men i motsatt tidsretning. VPAmetoden regnet seg bakover i tiden, denne bruk av fangstigningen gir en prognose: Vi vi først studere utbytte og bestand som funksjon av Ff d.v.s. beskatningsgraden når M er gitt. Vi begynner med N 0 = 2015 og forutsetter samme beskatningsmønster sqm i Tabe, d.v.s. r 0 = O, r 1 = 0,5 og r 2 = 0,8. For Ff = 0,1 får vi:

24 co = o N -o 20 = No e, = ,819 = 1650 (o, o, 5) e-0,25) C = N ( - 2,20 + 0,05 = 73 N2 = N -o 25 e ' = 1285 (0,8 o o, ) e-0, 28) c2 = N2 ( - 0,20 + 0,08 = 90 = 972 C = N 3 3 o.s.v. 0,1 0,2 + 0,1 = 84 Uttrykket E( - aktuee verdier av F. e-z) eses ut av tabeen side 13 for de Man får da en tisvarende tabe som Tabe over fangst og bestand pr. adersgruppe i anta. Mutipiseres med middevekt og summeres bidragene fra hver adersgruppe, får en årig vedvarende utbytte og bestand ved en beskatningsgrad svarende ti Ff = 0,1 og beskatningsmønster uforandret. En foretar samme regneoperasjon for Ff= 0,2, 0,3, 0,4 o.s.v., og får frem en serie beregnede verdier for utbytte og bestand ved gradvis Økende beskatning. Disse fremsties grafisk med fiskedødeigheten som abscisse og utbytte eer gytebestand som ordinat. Denne fremstiing er vist i Figur 3, kurve I. Den nåværende beskatningssituasjon (Ff = 0,50) er merket av på kurve I med et kryss. Kurven II og III i Figur 3 viser beregnet utbytte og gytebestand dersom vi forandrer beskatningsmønsteret sik at a fisk under 2 å:c og 3 år fredes henhodsvis (minstemåsreguerjng). Utby.te og bestand for uike F-verdier beregnes på

25 y 3JO 200 1CO } i I -~:~_::~=~..:.==::ic r,_;;;;:"~ t /... ' Y/R.15.'10 Cn TEOL ST,:..r,~,! LC:J.75.5J 5-JO ] F Fig. 3. Utbytte (Y) og gytebestand (S) i 1000 tonn som funksjon av fiskedødeighet (F) ved 3 forskjeige beskatningsmønstre (se tekst). ignende måte som for kurve I, men med I == I o == o for kurve II., og I2 == I == I o = o for kurve I I I. Minste fangstbare ader betegnes ofte med te. Er te = 2 er I = I o = o

26 Figur 3 angir beregnet utbytte og tisvarende gytebestand i 1000 tonn, med varierende beskatning når det rekrutteres gjennomsnittig 2015 miioner individer årig. En mere vanig fremstiingsform er i enheter pr. rekrutt, det vi si enheter uavhengig av rekrutteringen. Kurvene bir de samme, man forandrer bare skaaen ved å dividere enheten med anta rekrutter,~~ dette tifee 2015 miioner individer. Utbytte og gytebe~tand per rekrutt (i kg) er angitt i skaaen ti høyre i figuren. Merk at utbytte og bestand pr. rekrutt refererer ti rekruttering på et gitt aderstrinn, i dette tifee O-gruppe fisk. Dersom O-gruppen ikke inngår i fangsten (som her), veger en ofte å referere ti anta på -gruppe stadiet. Da måtte en dividere skaaenheten med Av hensyn ti omfanget av de regneoperasjoner en må foreta for å kunne fremstie kurvene i Figur 3, har vi her vagt året som enhet. For praktisk bruk bygges modeene på kortere tidsinterva, ofte månedige observasjoner på vekst og dødeighet (fangst). Man kan da også studere virkningen av sesongreguering og minstemåsregueringer i tisvarende korte vekstinterva. Regneoperasjonen bir i prinsippet den samme, men bir meget omfattende og må utføres maskinet. Aternative fangststrategier Behovet for å reguere fisket på en bestand bestemmes av den tidsaktuee beskatningssituasjon. Måsetningene kan være forskjeige og føgeig også de fangststrategier en veger for å oppnå disse. Gruppert etter måsetning faer de aktuee strategier i tre hovedgrupper, optimaiseringsstrategi, sikringsstrategi og redningsstrategi. En optimaiseringsstrategi har som må å oppnå maksimat angtidsutbytte. Langtidsutbytte er per definisjon det utbytte bestanden gir per tidsenhet når det er ikevekt meom bestand og beskatning. Fangst- og bestandskurvene i Figur 3 er beregnet i henhod ti en sik ikevekt og kan såedes tjene som hjepemidde ti å vege den fangststrategi som gir maksimat

27 angtidsutbytt~ MSY (eng. maximum sustainabe yied). Vaget gjeder såve fiskemønster som beskatningsgrad. Disse er innbyrdes avhengige, noe som kompiserer maksimeringsprobemet. I praksis forenkes imidertid probemet svært ofte ved at vagmuighetene når det gjeder beskatningsmønster er begrenset. På den annen side er det atid beskatningsmønsteret det først vi være aktuet å reguere. En reguering av beskatningsgraden bir først aktue etter at bestanden er overbeskattet, d.v.s. at angtidsutbyttet kan Økes ved å redusere beskatningsgraden. Den F-verdi som gir MSY betegnes F. Overbeskatning vi si max at F>F max Av Figur 3 fremgår det at i dette tifee vi det være ite å vinne i utbytte per rekrutt (10%) ved å totafrede fisk som er 2 år eer mer. Derimot vi en fredning av 2- og 3-åringer Øke gytebestanden betrakteig (25% og 100% henhodsvis). Når det gjeder beskatningsgraden ser en at i den aktuee beskatningssituasjon er denne atfor høy (F = 0,5). Ved å senke F ti 0,3 vi en stort sett behode samme utbytte per rekrutt, mens gytebestanden vi Øke med 65%. Som en ser foreigger det her en rekke aternative fangststrategier som med F-verdier over 0,3 vi gi små endringer i utbytte per rekrutt dersom en freder åringene. Langtidsutbytte er proporsjonat ti rekrutteringene, som er bestemt av forhodet gytebestand/rekruttering. Kjente en dette forhod kunne en regne seg frem ti MSY for en hviken som hest fangststrategi. Men sammenhengen gytebestand/rekruttering er usikker for ae bestander og derfor er man i praksis henvist ti andre måsetninger for regueringer i fiske enn MSY. For å sikre rekrutteringen veger en ofte fangststrategier som gir høy gytebestand uten at utbytte per rekrutt reduseres vesentig. Minstemåsregueringer vi her atid være aktuee fordi de øker både utbytte og bestand vanigvis. En ser av Figur 3 at ved moderate beskatningsgrader Øker gytebestanden meget raskt når F avtar. Et vag av optima fangststrategi vi derfor oftest være først å vege det optimae fiskemønster som er fangst-teknisk muig og så vurdere

28 ~ 21 - hvor mye en vi 11 ofre 11 i utbytte per rekrutt for å hode en høy gytebestand. Som en sags veiedende P-verdi i denne sammenheng er foresått den beskatningsgrad hvor en videre Økning i F gir mindre Økning i marginautbytte enn 10% av marginaveksten for de aveste P-verdier. Denne verdi er kat, F optima og betegnes ofte F I Figur 3 vi FO. være omag 0,3 for kurve I og 0,4 for kurve II/III. Men også gytebestandens størrese kan være veiedende i vag av F. En bestemmer seg for visse sikringsnivå. Sike minimumsnivå kan defineres utfra observert rekruttering på reativt ave bestandsnivå. I så fa vi det fiskemønster som er praktisk gjennomførbart være sterkt avgjørende for den beskatningsgrad en bør anvende. Skue for eksempe observasjoner av forhodet rekruttering - foredrebestand indikere at gytebestanden i vårt eksempe ikke burde reduseres under tonn, måtte fiskedødeigheten senkes ti F = 0,25 dersom fiskemønsteret ikke kunne forandres, ti F = 0,3 dersom forandringen måtte begrenses ti fredning av O og åringene (kurve I), mens man kunne oppretthodt beskatningsgraden dersom det var praktisk muig også å totafrede 2-åringene. Den siste regueringsform vie utvisomt gitt det høyeste utbytte. Sike sikringsstrategier kan såedes godt ha som må å oppretthode bestandsnivåer som er høyere enn MSY (FO, istedenfor F ). Et høyt bestandsnivå med tisvarende ave P-verdier max har mange fordeer fremfor å fiske intenst på en iten bestand. De viktigste fordeene er disse:. større tigjengeighet og dermed større fangst per innsatsenhet, d.v.s. bedre Ønnsomhet. 2. Arige variasjoner i rekrutteringen gir mindre utsag i det årige utbyttet, d.v.s. større stabiitet.

29 Større gjennomsnittsvekt på fisken som fanges og dette betinger vanigvis bedre pris. 4. Stor bestand Øker utbredesesområdet og gir bedre spredning i fisket. Redningsstrategier er aktuee når bestanden er overbeskattet og måsetningen er å Øke gytebestanden. Trues en bestand med utryddese er totafredning den eneste aktuee redningsstrategi. Men også ved avere grader av overbeskatning er det aktuet å vege fangststrategier som tar sikte på å bygge opp bestanden over en viss periode. At en bestand vokser betinger at gytebestanden er i vekst, d.v.s. at avkommets biomasse i kjønnsmoden ader er større enn foredrebestanden. For å sikre vekst. må fangsten være mindre enn tiveksten i gytebestanden og istedenfor å reguere fangsten i forhod ti bestandsstørresen ar man tiveksten i gytebestanden bestemme hvorvidt det er grunnag for fangst og hvor mye. Dette prinsipp er anvendt i regueringen av atanto-skandisk sid. Den de av nettotiveksten en tiater fanget bestemmer da den tid det vi ta å bygge opp igjen bestanden ti det ønskeige nivå. I praksis regueres nå beskatningsgraden for de feste større fiskebestander ved hjep av årige fangstkvoter. Det er som oftest internasjonae arbeidsgrupper av forskere fra de impiserte and som utreder probemene og gir anbefainger om hvor mye det er bioogisk forsvarig å fange av hver enke art (går under betegnesen ''anbefat TAC"). TAC (eng. tota aowabe catch) for en bestand vi atid være knyttet ti bestemte forutsetninger når det gjeder fiskemønster. I arbeidsgruppenes anbefainger vi en derfor ofte finne aternative TAC'er, at etter hviken beskatningsstrategi som bir gjort gjedende. Når det totae fiskemønster bir urasjonet, må TAC reduseres tisvarende. Og det totae fiskemønster er ofte avhengig av fordeingen og fangstkvotene nasjonene imeom, fordi de fisker på uike fet og med uike redskaper (konf. artisk torsk og nordsjøsid. Nasjonae særinteresser fører

30 od såedes ti at man i enkete tifeer må vedta beskatningsmønstre som er kart urasjonee og såedes i strid med havrettens prinsipp om ressursutnyttese generet. Nettotivekst og optimat utbytte i vekt Regneeksempene ovenfor viser hvordan en kan anaysere virkningen av forskjeige beskatningsformer med den hensikt å finne den formen som gir størst muig utbytte. I det føgende ska vi se noe mer generet på begrepet "optimat utbytte. Når det startes et fiske på en ubeskattet bestand, reduseres bestandsstørresen reativt fort (Fig. 3). Det samme gjeder den mengde fisk som dør en naturig død og det skapes et overskudd som fiskes. Denne fiskbare nettotiveksten, måt f.eks. pr. år, er tinærmet O både når bestanden er stor og ubeskattet, fordi det da er ikevekt meom vekst og naturig dødeighet, og når bestanden er meget iten. Et sted meom disse ytterpunktene er denne fiskbare nettotiveksten størst. Dette kan iustreres som i Fig. 4. O? Ti~..!LT LT2 rtte uj > - " HC:C~ S BEST:-'iCiSS TGRf;t:LO>~ UBE Sr:~TTE T ~---?- SCR \ Fig. 4. Genere sammenheng meom nettotivekst og bes: ~ndsstørrese.

31 ~ 24 - I begynnesesfasen, når fisket utvikes reduseres bestanden og baansen forstyrres. Etterhvert Øker nettotiveksten i det rekrutteringen bir større enn naturig dødeighet i anta. Dersom fiskedødeigheten stabiiseres, vi den Økte årige nettotivekst etter en tid føre ti at uttaket fra bestanden bir kompensert. Bestanden vi få et nytt ikevektsnivå bestemt av fiskedødeigheten og karakterisert ved redusert bestandsstørrese. Hvis nå fisket fortsetter å Øke, vi bestandens størrese stadig avta, mens nettotiveksten titar etter hvert som stadig mindre fisk får anedning å dø en naturig død. Fangstene Øker ti bestanden har nådd en bestemt midere størrese der nettotiveksten (og fangsten) er maksima. Dette svarer ti den ikevektstistanden som gir det optimae utbyttet. Her er bestanden så sterkt redusert at rekrutteringen avtar ike raskt som nettotiveksten Øker som føge av mindre naturig død. Økes fangstintensiteten videre, avtar rekrutteringen raskere og topp-punktet på kurven passeres. Både nettotiveksten og bestandsstørresen reduseres og fangst og bestand går mot O når F bir tistrekkeig stor. Beskatning og Økonom~ Det er nær sammenheng meom beskatning av fiskebestander og Økonomi. I Fig. 5 er vist en utbyttekurve som funksjon av fangstinnsatsen måt. i verdi, sammen med to injer som viser sammenhengen meom fangstinnsats og kostnader. Kurven viser hvordan verdiutbyttet (venstre vertikaakse) varierer med innsatsen, idet en antar at verdien er proporsjona m~d totafangstenes størrese.

32 B 8 - w :X: "' 6"- r, 0:: w o < L 4 - "' o :X: o ~ o o OG 120 ILO 160 j80 2CO Fig. 5. For nærmere forkaring se teksten. Linjene A og B viser kostnadene i fisket (høyre vertikaakse) for to forskjeige typer fiskerier. A er som vi ser det "dyreste" aternativ, kostnadene stiger raskt når innsatsen Øker. I B-typen er kostnadene forbundet med fisket atskiig avere. størresen av det Økonomiske overskuddet av fisket framkommer som avstanden meom kurven for fangstverdi og injen for kostnader. Denne avstanden måes paraet med vertikaaksen. Hvis injen A gjeder, får vi størst Økonomisk utbytte i fisket når forskjeen meom kostnader og fangst er størst. Dette er som en ser ved punktet A, tisvarende en fangstinnsats på 25 0 enheter i dette eksempeet. En merker seg at hvis kostnadene i fisket er så høye som inje A representerer, så skjæres fangstkurven ti venstre for punktet som gir MSY. Dette betyr at i et sikt tifee er det av økonomiske grunner ikke muig å sette inn så stor tota innsats at en oppnår maksimat angtidsuthytte. ~kue totautbytte i dette tifee maksimeres,

33 måtte kostnadene ned eer fangstverdien Økes. Det vi si at ved subsidiering av fisket i en eer annen form kunne en også oppnå å Øke fangstutbytte i vekt. Hvis derimot kostnadene er representert som i tifee B, så vi en oppnå størst Økonomisk utbytte ved punkt B. Den 0 tihørende fangstinnsats er da dobbet så stor som i tifeet A og nærmere den som gir det maksimae angtidsutbyttet (MSY). Dette er det største Økonomiske utbyttet. Fisket vi være ønnsomt, men i mindre grad, het opp ti en fangstinnsats som i dette eksempeet er over 120 enheter. FØrst når den totae innsats overstiger dette, gir fisket Økonomisk tap fordi verdien av den totae fangst er mindre enn kostnadene. Det er atså i dette eksempeet muig å fiske med gevinst sev når fangstinnsatsen er betydeig høyere enn det som vi gi maksimat utbytte i vekt. En sik situasjon kan medføre overbeskatning. De økonomiske forhod i fisket har såedes stor innvirkning på graden av beskatningen. Det er rimeig å regne at våre fiskerier, kanskje særig snurpefisket, hører hjemme i B typen. Videre er det kart at dersom fisket subsidieres, sik tifeet er i de norske fiskerier, vi Ønnsomheten som begrensende faktorer for beskatningen bi redusert. Og subsidiering av fisket i tidigere år, uten effektive begrensninger i fangstinnsatsen er en medvirkende årsak ti de store ressursprobemer man nå har i næringen.

34 II. FISKEBESTANDER OG BESKATNING Innedning Denne de vi omhande beskatningshistorie, potensiet angtidsutbytte og ressursforvatning for de viktigste fiskestammene for norsk fiske. Med fiskestamme menes en sevrekrutterende enhet som i ubetydeig grad mottar eer avgir individer ti andre (unit stock). Det er vanig å dee fiskestammene i to hovedgrupper, peagiske og demersae fiskearter (bunnfisk). De to gruppene har forskjeige popuasjonsdynamiske karakterer. De peagiske artene er panktonetere, er reativ små men tarike, de vokser hurtig i sommerhavåret og oppnår tidig kjønnsmodning. De er derfor reativt robuste mot beskatning sammenignet med bunnfiskene, som for det meste er rovdyr, vokser mere jevnt gjennom hee året og oppnår senere kjønnsmodning. På den annen side er de peagiske artene stimfisk som gjør dem mere tigjengeig for ekstremt høy beskatning. De er teknisk sett mest utsatt for overbeskatning og er også de som er bitt sterkest desimert i 60- og 70-årene. Dette har sammenheng med den tekniske utviking i snurpefisket. I Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet (Færøyane og Isand's soker unntatt) be det i 1965 totat fisket 5.1 mi. tonn, hvorav 1.9 mi. tonn var bunnfisk og 3.2 mi. tonn var peagisk fisk. Av peagisk fisk utgjorde oddefisket i Barentshavet 0.2 mi. tonn. I 1975 be det i samme område fisket totat 6.8 mi. tonn, hvorav 3.9 mi. tonn var bunnfisk og 2.9 mi. tonn var peagisk fisk. Av sistnevnte kvantum var 1.4 mi. tonn odde. Dette viser at utbyttet i de tradisjonee peagiske fiskeriene (sid og makre har gått sterkt tibake i denne perioden, mens utbyttet av de demersae fiskesag har Økt. Begge deer skydes Økt beskatning, tibakegangen for sid og makre overbeskatning. Norsk fangst i 1975 var på 2.3 mi. tonn totat.

35 PELAGISK FISK De artene som inngår i denne gruppen er makre (2 stammer) sid (2 stammer). brising, og odde (2 stammer). Disse har bidratt med omag 70% av norsk fangst i vekt i perioden etter Makrefisket i NordsjØen er det fisket hos oss som er bitt underagt de mest omfattende regueringer i 1970-årene. Her er de feste former for reguering bitt anvendt og makrefisket egner seg derfor særdees godt for praktiske eksemper på reguert beskatning. MAKRELL Bestandsstruktur I det nordøstige Atanterhav finnes to makrestammer. Den irske stamme som gyter vest av De britiske øyer og Nordsjøstammen som gyter i Nordsjøen og Skagerak. Det norske fisket er hovedsakeig basert på NordsjØmakre, men i makrefangstene som fiskes om sommeren inngår også fisk fra den irske stamme. Den irske makreen er mest dominerende i snurpenotfangstene fra den nordvestige de av Nordsjøen (Shetandsområdet). Nedenforstående tabe viser beregnet innbanding av irsk makre i NordsjØfangstene basert på merkeforsøk: Ar: S, o Det er ennå uvisst hvorvidt de to stammene er genetisk forskjeige, eer om de ti en viss grad bandes. Utbredese og vandring Figur 6 viser hovedutbredesesområdet for makreen. Makreen gyter om våren og sommeren over et stort område. Den irske stammen gyter noe tidigere enn nordsjøstammen. Etter gytingen foregår en bei~evandring nordover ti området rundt Shetand, både fra de irske farvann og fra Nordsjøen.

36 o s 10 " i 60 ss ~,, ; ', f,' j ' j '~ ~~;;' ~ (, \ ' '. so t.s G~tetet Gyte- og foskefet fiske tet Fig. 6. De viktigste gyte- og fiskefet for makre. Det er ikke muig å trekke noen skarp grense meom de to bestandenes opptreden i Nordsjøen om sommeren. I Øpet av høsten trekker den irske makreen ut av området og nordsjømakreen vandrer mot den sentrae og østige de av NordsjØen, spesiet mot Revet vest av Egersund. Her foregikk det meste av snurpefisket etter makre i 60-årene, med september-oktober som høysesong i fisket. Når overfateagene vinteravkjøes går makreen ned på dypet for å overvintre. Nordsjømakreen overvintrer i den nordige de av Norskerenna, og angs eggakanten vest av Shetand, den irske s tamme vest. av De britiske Øyer og i Den Eng-eske kana. Om våren når Ojipbomstringen begynner og overfateagene igjen

37 oppvarmes kommer makreen ti overfateagene for å beite. Når gytetiden nærmer seg sprer den seg igjen over hee Nordsjøen og Skagerak, og over store områder vest av De britiske øyer og sørover i Biskayabukten. NORDSJØMAKRELL Beskatning Øverst i Figur 7 er vist fangst av makre i Nordsjøen (sør for 62 N og og øst for 4 V) i årene etter FØr 1964 varierte totafangsten av Nordsjømakre meom 50 og 100 tusen tonn og Norges ande var omag 20 prosent. Fisket foregikk med trå, krok og garn. Fra 1965 ti 1967 Økte den norske fangsten meget sterkt som føge av overgangen ti kraftbokk i snurpefåten, og den norske ande steg ti 90 prosent. Siden 1969 er fangstkvantumet bitt betydeig redusert, devis som føge av regueringene i det norske makrefisket. Fangstene fordet på and de siste 10 årene er Tabe 2. Makre, Fangst i Nordsjøen og Skagerrak (ICES områdene IV og IIIa). Tonn. r.and ) Begia Danmark Færøyene G 2 ) Frankrike Den tyske dem.rep Forb,rep, Tyskand Isand Nederand Norge 3) Poen Sverige O Storbr. (Eng,, Waes) Storbr, (Skott.) Sovjetunionen 12 5! ) Totat ) Foreøpige ta 2) Inkuderer ICES område VI 3) Inkuderer fangster fra ICEc område Ia ( tonn, tonn, tonn, tonn, , 97R tonn) 4) Inkuderer fangster fra ICES område Ia ( tonn)

38 vist i Tabe 2. Snurpefisket ved Shetand begynte i 1970, og en antar at det bare er i 70-årene nordsjøfangstene i vesentig grad er oppbandet med irsk makre. Siden 1965 er over 90% av den norske makrefangsten tatt med snurpenot og det meste av fangsten anvendt ti industriformå. FØr snurpefisket be reguert (1970} foregikk det beste fisket om høsten på fetene vest av Egersund der makreen samet seg før den gikk ned på dypet for overvintring. Men det foregikk også et godt snurpefiske om våren på de samme fetene, d.v.s. før makreen spredte seg for å gyte. Videre foregikk det et mindre snurpefiske om vinteren (januar--apri) basert på makre i overvintringsområdet meom Vikingbanken og Tampen. Beregnet bestandsstørrese og fiskedødeighet for årene etter 1960 for nordsjømakre edre enn 3 år (3+) er vist i Figur 7 (midten). Bestandsstørresen refererer ti årets begynnese, de beregnede dødeigheter ti vedkommende år. Etter 1969 er bestandsstørresen beregnet på grunnag av merkeforsøk, for de tidigere år på grunnag av fangststatistikken og bioogisk prøvetaking (VPA). Naturig dødeighet M = 0.15 er beregnet ved merkeforsøk FØr 1964 antar en at bestanden varierte omkring en størresesorden på 3 miioner tonn, og at den be hodt i ikevekt hovedsakeig fra naturens egen side. Fisket var ubetydeig (F<0.05) og bestanden var sterkt underbeskattet. Den sterke bestandsreduksjonen fra 1966 ti 1972 skydes i hovedsak beskatningen (F = 0.7 i 1969), men fra 1968 ti 1971 var det også dårig rekruttering (årskassene 1967 og 1968 var spesiet svake). I har bestanden igjen Øket. Dette skydes god rekruttering fra årskassen 1969 sammen med omfattende fangstbegrensninger i fisket i 1970-årene. Siden 1973 er bestanden igjen bitt redusert. Dette skydes meget svake årskasser rekruttert siden Og skjønt om bestanden har vært beskattet moderat i 70-årene (F<0.25), bærer den fortsatt preg av den utfisking som fant sted i sutten av 60-årene.

39 " Tota fangst Norsk fangst \ ' ' ' ' ' ' '" ~ ,5 1,0 Bestand I ) 2,O 0,8 c ~ ' 5 0,6 "' ~ 1, o 0,4 0,5 O, 2 kg F "' "' '65 te = 3 ---te= 2 kg ' 1975 År~ b-~----- te= 1 2,0 O, 18 1,6 O, 16 1, 2 O, 14 0,8 O, 12 0,4 0,2 0,4 0,6 F 0,2 0,4 F Fig. 7. Fangst (Øverst) 1 beregnet bestand og fiskedødeighet (F) av makre i Nordsjøen over 3 år (midten) 1 og beregnet ikevektsutbytte per rekrutt (Y/R) og tisvarende gytebestand (S/R) som funksjon av F (nederst). t = minste c fangstbarhetsader i år. M = Rekrutteringsader er år. Piene viser beskatningssituasjonen i 1978.