NAVIGARE. Dramatisk vinnerbilde. Trivsel på topp på M/S Sjøkurs. Olav Akselsen ny sjøfartsdirektør. Fotokonkurransen for sjøfolk

Transkript

1 NAVIGARE Sjøfartsdirektratet The Nrwegian Maritime Directrate Dramatisk vinnerbilde Ftknkurransen fr sjøflk Side Olav Akselsen ny sjøfartsdirektør Side 6 11 Nedslående ulykkesstatistikk Side Trivsel på tpp på M/S Sjøkurs Side Mye nytt lesestff i bktjenesten Side 38 41

2 innhld Nrwegian Maritime Directrate At OSM we realise that wh we are is nt abut hw many ships we perate r hw many ffices we have. Thse are nly numbers, and the heart and sul f OSM is nt abut size. It s abut peple! We believe that we will cntinue t grw and strengthen ur psitin as lng as we always remember ur missin: T make ur custmers successful. OSM emplys mre than 5000 peple arund the wrld, delivering the best service mney can buy in the fllwing fields: Ship Management, Offshre Rig Management, Crew Management and Engineering. It s all abut peple! We are lking fr experienced and cmpetent fficers We have vacant psitins fr all fficer categries t man ur grwing fleet f LNG, LPG, Oil and Chemical Tankers, as well as ur Offshre Vessels (PSV, AHTS, Cable, FPSO, FSO, etc) We are lking fr peple wh enjy the challenges f perating sphisticated tnnage in a multicultural envirnment. Fre mre infrmatin please cntact ur persnnel department. Cvs can be sent t applicatins@sm.n, r yu may register yur applicatin at The New Generatin in Ship Management pht: Arild de Lange Nilsen 4 Leder: Tryggleiken er viktigast 6 Ny skipper på skuta 12 Ny sjøfartsdirektør møtte næringen i Bergen 14 M/S Sjøkurs Trivsel på tpp 18 Sjøfartens histrie del 2 22 Haugesundknferansen 2010 Evne til mstilling er avgjørende 26 Redningsutstyr kan svikte 28 Ingen læring ingen bedring 48 Nytt inspeksjnsregime 50 Maritimt seminar i Ri de Janeir 52 Hele kartet må ppdateres 54 Unngå tilbakehld søk m bunkerssertifikat! 56 Skipsmedisin Maritim medisin på nett / Ship medicine Maritime Medicine nline 59 Marita Sctt årets WISTA-vinner 60 Nautical Institute Aktiv i Nrge igjen 62 Ny sjøfartsbk 63 Opphør av kjenningsmåling g utstedelse av identitetsbevis fr fartøy 64 Nytt fra IMO STW 41 OLAV AKSELSEN Ny skipper på skuta ENGASJERT. Miljøvernminister Erik Slheim snakket med strt engasjement m nrsk skipsfarts muligheter g ansvar på årets Haugesundknferanse. Velferden/Leisure and cultural activities 30 Ny teknikk g nye muligheter / New technlgical pssibilities 32 Filmtjenesten Blå drømmer / Film service Blue dreams 36 Brielle byen nærmest Eurprt BLÅ ROMANTIKK. Avatar er en av de nye filmene i filmtjenesten fr sjøflk. 37 På ftballkamp i Rtterdam 38 Bktjenesten Krim g mysterier av høy klasse 41 Frtjenestmedalje fr velferdsarbeid 42 Ftknkurransen fr sjøflk 2009 Rvdyr til tpps 45 Den nrdiske ftknkurransen fr sjøflk Omlegging av avistjenesten Utgiver/Publisher: Sjøfartsdirektratet/ Nrwegian Maritime Directrate Ansvarlig redaktør/editr-in-chief: Kmmunikasjnsdirektør/Directr f Cmmunicatin and Public Relatins: Eilif Fjn Redaktør/Editr: Bente Amandussen bente.amandussen@sjfartsdir.n Oversetter/Translatr: Bjørg Rssebø Andrew Walls Annnse/Ads.: TerraMedia, Tre E. Busengdal, Telefn: Bjørnerudveien 24, 1266 Osl. Mbil: E-pst: tre@media-team.n Grafisk frmgivning/design and layut: Reidun Nappen, Haugesund Bk & Offset Trykk/Printed at: Haugesund Bk & Offset Bladet utkmmer kvartalsvis The Magazine is issued fur times yearly Opplag/Circulatin: ca Alle rederier med nrskregistrerte fartøy på 50 brt. g ver tildeles 3 eksemplarer per fartøy utenriks, 1 per fartøy innenriks, fruten 1 til rederiet. 1 eksemplar tildeles kntrll pliktig passasjerfartøy, lasteskip på 25 bt g derver, fiske- g fangstfartøy på 10,67 meter g derver, samt utenriksstasjner g arbeidskntrer. Sirkulasjn m brd: Skipsfører skal besørge distribusjn av det innstiftede bilaget m lver g frskrifter til besetningsmedlemmer i ledende stillinger. Skipsfører skal gså besørge ppbevaring av bilaget. Samtidig anmdes skipsfører eller andre sm mttar bladet, å la det sirkulere blant besetningsmedlemene. Sjøfartsdirektratet: Besøksadresse/Visiting address: Smedasundet 50A Pstadresse/Pstal address: Pstbks 2222, N-5509 Haugesund Telefn: Telefaks: E-pst: pstmttak@sjfartsdir.n Internett: Bestilling av bladet rettes til dkumentasjnssenteret i Sjøfartsdirektratet. Frsidebilde: Håkn Kjøllmen, 1. premie Ftknkurransen fr sjøflk 2009 Redaksjnen avsluttet: ISSN-nr N AV I G A R E The OSM Grup, Svinddveien 12, 4857 Arendal, Nrway. Tel ,

3 leder Olav Akselsen, sjøfartsdirektør Tryggleiken er viktigast Safety first Lvverket åleine vil ikkje hindra ulykker. Skal ulykkestala ned, må haldningane betrast. Rules and regulatins alne will nt prevent accidents. In rder t reduce the number f accidents, peple s attitudes must imprve. Nreg er ein av dei største skipsfartsnasjnane i verda. Det gir ss tyngde når internasjnalt regelverk skal frmast. Sjøfartsdirektratet vert sterkare når mange båtar seglar med nrsk flagg i hekken. Ein str maritim sektr gir gså landet vårt viktige inntekter g attraktive arbeidsplassar langs vår langstrakte kyst. Det er få, m nkn, land sm har ein så mfattande g samanvevd maritim sektr sm vår. I tillegg til reiarlag g sjøflk, har me skipsverft, utstyrsleverandørar, skipsfrsikringsselskap, klasseselskap, designarar g skipsknstruktørar med meir. Regjering g Strting har sm mål å ppretthalda g utvida den maritime næringa i Nreg. Næringsministeren har sett i gang kampanjen Nreg sm maritimt vertsland. Nreg skal vera eit gdt land å driva skipsfart frå. Det er gså eit mål å auka talet på nrskregistrerte båtar. I den samanheng vert det lett fkus på rammevilkår. Nk sm fte vert synnymt med skattar g avgifter. Persnleg trur eg óg at gde g tenelege ffentlege tenester er viktige rammevilkår. Skal Nreg vera eit attraktivt land fr skipsfart, må me gså kunna knkurrera på dei tenestene me tilbyr næringa. Ambisjnar Eg kan i dag ikkje sjå nkn grunn til at me i Nreg ikkje skal ha ambisjn m å ha verdas beste skipsfartsadministrasjn. Eg vil at Sjøfartsdirektratet i samar beid med andre ffentlege instansar skal vera med å gjera Nreg til eit attraktivt land fr skipsfartsnæringane. Ein føresetnad fr å lykkast med det, er etter mitt syn aktivt samarbeid g dialg med brukarane. Tett kntakt med maritime sektr er difr nk eg vil ha fkus på. Eg vil g at Sjøfartsdirektratet skal framstå sm ein serviceinstitusjn. Samstundes må me likevel hugsa på at sjøfartsdirektratet er eit tilsyn g at hvudppgåva er å hindra ulykker g ta vare på miljøet. Kampanjer Diverre viser statistikken at talet på ulyk ker held seg høgt. I 2009 vart 506 ulykker rapprtert til Sjøfartsdirektratet. Ein del svært alvrlige, andre mindre. Men fleire av desse hadde eit strt ptensiale fr svært stre følgjer. I tillegg mista 23 persnar livet på nrskregistrerte båtar i fjr. Det er eit uakseptabelt høgt tal. Statistikken viser at grunnstøytingar g kntaktskadar er dei største prblemmråda. Sjøfartsdirektratet vil i tida framver jbba mykje med denne prblematikken g særlege kampanjar vil verta sett i gang. Særleg fraktebåtnæringa vil vera i fkus. Kampanjen mt fiskefartøy vil gså halda fram. Diverre vert det enn rapprtert m stre manglar med mange av båtane sm vert kntrllert. Min påstand er at kampanjen sm har vre gjennmført dei siste åra har bidrege til å redusera talet på ulykker. Liv g stre verdiar er spart. Haldningar Ein kan undra seg ver det stre talet på ulykker. Me får stadig betre kjennskap til kysten. Karta vert betre. Me mgir ss med stadig betre teknlgi, særleg fr navigasjn. Likevel skjer ulykkene. Ein viktig del av sjøfartsdirektratet sitt arbeid er å utvikla lv verket på ein måte sm bidreg til å auka tryggleiken på sjøen. Me kjem like vel aldri dit at lvverket åleine vil hindra ulykker. Manglande lvverk er neppe grunnen til alle dei alvrlege ulykkene. Dette har med haldningar å gjera. Haldningar hs skipsførarar, men gså hs reiarlag. Skal ulykkes tala ned, må haldningane betrast. Tryggleiken fr mannskap, passa sjerar, skip g miljø er viktigast. Nrway is ne f the wrld s largest shipping natins, which gives us leverage when internatinal regulatins are frmulated. The psitin f the Nrwegian Maritime Directrate grws strnger when mre ships fly the Nrwegian flag. An extensive maritime sectr als generates imprtant revenue fr ur cuntry and prvides attractive emplyment pprtunities alng ur lengthy castline. Only a few, if any, cuntries have such a cmprehensive and interwven maritime sectr as urs. In additin t shipwners and seafarers, we have shipyards, suppliers, marine insurance cmpanies, classificatins scieties, ship designers and naval architects, etc. The bjective f the Gvernment and the Parliament is t uphld and expand the maritime industry in ur cuntry. Nrway aims t be an attractive flag state and the Minister f Trade and Industry has invited prpsals fr imprvements in regulatins and administrative prcedures as basis fr a campaign with a view t attract mre ships t the Nrwegian ship registry. In this respect, it is easy t fcus n fiscal cnditins, which ften is synnymus with taxes. Persnally, I believe that well develped and useful public services are imprtant. If Nrway is t be an attractive cuntry fr the shipping industry, we must be able t cmpete in the service areas ffered t the industry. Ambitins I see n reasn why Nrway shuld nt have the ambitin t becme the wrld s best maritime administratin. I wuld like fr the Nrwegian Maritime Directrate, alng with ther public bdies, t cntribute t making Nrway an attractive cuntry fr the shipping industry. In my pinin, ne cnditin fr being successful here is active cperatin and dialgue with ur clients. I will therefre fcus my attentin n clse cntact with the maritime industry. I als want the Nrwegian Maritime Directrate t stand ut as a service institutin, but at the same time keeping in mind that the Directrate is a supervisry authrity and that ur primary task is t prevent accidents and safeguard the envirnment. Campaigns Unfrtunately, statistics shw that the number f accidents remains high. In 2009, 506 accidents were reprted t the Nrwegian Maritime Directrate. Sme were very serius, thers less serius, but several had the ptential f having severe cnsequences. In additin, 23 persns lst their lives n ships registered in Nrway last year. This is an unacceptably high figure. Statistics shw that grundings are the largest prblem. The Nrwegian Maritime Directrate will fcus particularly n these prblems and special campaigns will be launched. Special attentin will be given t the freight vessels. The campaign targeting fishing vessels will als cntinue. Unfrtunately, we still receive reprts f serius defects n many f the inspected vessels. It is my firm belief that the campaigns carried ut ver the last years have cntributed t a reductin in the number f accidents. Lives and valuable assets have been saved. Attitudes One may wnder abut the large number f accidents. Our knwledge f the cast is cnstantly imprving, the charts are mre detailed and we surrund urselves with better and better technlgy, especially fr navigatin. Still, accidents happen. An imprtant part f the wrk carried ut by the Nrwegian Maritime Directrate is develping rules and regulatins t cntribute t increasing safety at sea. Nevertheless, we will never get t the pint where rules and regulatins alne prevent accidents. Insufficient rules and regulatins are hardly the reasn fr all severe accidents. Rather, this has mre t d with attitudes, bth f shipmasters and f shipwners. In rder t reduce the number f accidents, attitudes must imprve. Safety fr crew, passengers, ships and envirnment must cme first. 4 N AV I G A R E N AV I G A R E

4 Ny skipper på skuta Tett dialg med næringa er viktig fr at me skal lykkes, meiner Olav Akselsen. Den nye sjøfartsdirektøren vil vidareføre direktratets mål m å være verdas beste sjøfartsadministrasjn. Første januar var det endelig tid fr Nregs nye sjøfartsdirektør å ta plass i stlen. Den tidligare plitikaren måtte gjere seg ferdig med sin siste peride på Strtinget, men nå, halvanna år etter at han ble tilsett, er Olav Akselsen veldig klar fr å ta fatt på jbben. Med alle andre jbbar eg har hatt, så har eg begynt t minuttar etter at eg har fått dei, smiler han, så denne situasjnen ble veldig annleis. Eg har brukt tida på å gjøre meg ferdig sm plitikar, g så har eg sjølvsagt med str interesse fylgt Sjøfartsdirektratets arbeid. Sigurd Gude sm har fungert i mitt fråvær har haldt meg løpande rientert m det sm har føregått, så det har på eit vis blitt ein glidande vergang. Til trss fr tidvis str interesse i pressa har Akselsen hatt sm mål å hlde ein lav prfil før han faktisk begynte i jbben. Eg er j vant til media g dette at eg skal ha meiningar m mangt, seier han. Men eg har vre pptatt av å ikkje kmme med ein masse meir eller mindre velvervegde utsagn. Eg har vre veldig klar ver at det er mange fagmråder eg må sette meg inn i før eg kan utbasunere nkre standpunkt. Eg hadde eigentlig aldri tenkt på Sjøfartsdirektratet sm ein karrieremglegheit før, innrømmer Akselsen, men da eg såg annnsa tenkte eg med ein gang at dette måtte være nk fr meg. Slid ballast Sida 1903 er Olav Akselsen berre den andre sjøfartsdirektøren sm ikkje har ein bakgrunn frå sjøen. Vår nye skipper på skuta er nemlig ikkje utdanna sm sådan, men med mellmfag i gegrafi bør han kunne stake ut kursen likevel. Sm student i Bergen budde han frresten eit par år i båt. Men, brtsett frå nkre år sm tømrar på åttitalet er det i plitikken Akselsen har hatt sin fartstid. Ein spurte j heller ikkje m maritim bakgrunn i stillingsannnsa, påpekar han. Og eg følte at eg ppfylte kriteria fr det ein ønsket seg av ein leder fr eit statlig tilsyn. Med sin lange erfaring sm plitikar har Olav Akselsen pparbeida seg inngåande kjennskap til ffentlig frvaltning g plitiske prsessar. Ikkje minst er den bakgrunnen han har sm tidligare statsråd i Olje- g energidepartementet ein del av den ballasten han stiller med. Etter Utanriksdepartementet, så er det vel dét departementet sm har størst internasjnal rientering, trur han. Internasjnal erfaring har han fr øvrig gså fått sm leiar fr Strtingets delegasjn fr frbindelsar med Eurpa parlamentet g fr Utanrikskmiteen. I min nest siste strtingsperide var eg dessutan leiar fr Næringskmiteen, frtel han. Eg har faktisk hatt ulike leiarppgaver helt sida eg var sytten. Men det er éin erfaring han vil trekke spesielt fram: Det viktigaste med å sitte på Strtinget er all den kunnskapen ein får m Nreg. Unik g viktig Hvr viktig skipsfarten har vre g er fr Nreg har den ferske sjøfartsdirektøren ein klar frmeining m. Skipsfart er ei unik g viktig næring fr landet vårt. Sm skipsfartsnasjn har Nreg klart å halde eit høgt internasjnalt nivå til trss fr alle dei frandringane verda har vre i gjennm dei siste tiåra. Det skyldes ikkje minst det kmplette maritime miljøet Nreg har med blant anna reiarlag, verftsindustri, New Captain nbard utstyrs leverandører g andre, seier han g slår eit slag fr ei av kjernesakene fr sitt gamle parti: Det sm er kjenneteiknet fr denne næringa er at den er spredt ver heile kysten. Det er j utrulig viktig fr busettinga, så dette bør me ivareta gså av den grunn. Vil yte service Olav Akselsen ønskjer at Sjøfartsdirektratet skal frtsette sin innsats fr å prmtere Nreg sm registerland. Det er klart at Nreg har større innflytelse internasjnalt når me har ein str flåte, seier han, men legger til at han frstår årsakene til skiftande ppslutning m nrsk flagg. Ei av dei stre utfrdringane fr næringa har i mange år vre svært mskiftelige rammevilkår. Når det gjelder lje g ffshre har plitikarane faktisk skjønt at dette mrådet er så viktig fr landet vårt at næringa må få stabile rammevilkår fr drift. Nå har etter kvart det same skjedd med skipsfart, meiner han. Rammevilkåra er ikkje lenger så avhengig av kven sm sitter i regjeringspsisjn. Likevel må det meir til fr å tiltrekke seg tnnasje trur sjøfartsdirektøren. Reiarlaga har så mange tilbd frå ulike Ville heim Vegskillet i karrieren har sin bakgrunn i fleire ting. Det er ikkje slik at eg var utbrent sm plitikar på nkn måte, seier Akselsen, men eg synes at man etter tjuge år på Strtinget skal ha veldig gde argumenter fr å frtsette særlig lengre. Man må sleppe andre til. Etter årevis med pendling til hybel i hvudstaden var strdabuen gså temmelig klar fr å flytte heim igjen. Det var sterke private grunner fr meg til å søke meg til distriktet, seier han. Eg ville b saman med kna g dele tak med ungane. Eg ville ikkje være helgepappa lenger. At ein ny jbb måtte være i akseptabel reiselengde frå Strd var altså første kriterium fr at den skulle være aktuell. A clse dialgue with the industry is instrumental t ur success, says Olav Akselsen. The new Directr General f Shipping and Navigatin will cntinue t pursue the directrate s gal f being the best maritime administratin in the wrld. In January it was finally time fr Nrway s new Directr General f Shipping and Navigatin t take up his new psitin. The frmer plitician had t finish his final term as a Member f Parliament, but nw, 18 mnths after he was appinted the jb, Olav Akselsen feels mre than ready t get dwn t business. With any ther jb I ve held, I have had t start tw minutes after I gt it, he smiles. S this situatin is very new t me. I have naturally spent the time fllwing the directrate s wrk very clsely. Despite the fact that the press has shwn the new directr much interest at times, Akselsen has made it a pint t keep a lw prfile befre he actually started the jb. I am f curse used t the media and t be asked fr my pinins abut all srts, he says. But I didn t want t make any mre r less illcnsidered statements. I am very aware Bente Amandussen redaktør Navigare editr Navigare that there are a lt f specialized fields I have t familiarise myself with befre I can vice an pinin. Substantial ballast Since 1903 Olav Akselsen is nly the secnd maritime directr that des nt have a nautical backgrund. His experience cmes mainly frm plitics. After twenty years as an MP, Akselsen has built up an extensive expertise f N AV I G A R E

5 skipsregistre rundt i verden. Derfr må me gjøre det attraktivt å seile med nrsk flagg, slår han fast. Me må marknadsføre det at Nreg representerer eit kvalitetsflagg g at me har ein gd sjøfartsadministrasjn. Sm administrasjn har Sjøfartsdirektratet derfr ein str del av ansvaret fr m me lykkes. Å ha gd kjennskap til kva sm blir etterspurt i næringa er såleis svært viktig, meiner Akselsen. Derfr må me være i tett dialg med dei, seier han, men passer på å understreke at sjølv m Sjøfartsdirektratet skal vere eit servicergan fr næringen, er det ikkje dermed sagt at me skal si ja til alt. Nkre gangar må me være vanskelige, fr me kan ikkje gå på kmprmiss med sikkerheita. Me skal yte service, men me skal ikkje være ettergivande. Alt ligg til rette Fr å være i stand til å yte gd service må Sjøfartsdirektratet sjølv ha gde, LÆRER MYKJE NYTT. Olav Akselsen følgjer nøye med når mannskapet byr på mvisning m brd. Direktør fr inspeksjnsavdelinga, Knut Kristiansen, i bakgrunnen. LEARNING. Olav Akselsen pays clse attentin as the crew guides him arund n bard. Directr f the Inspectins Departement, Knut Kristiansen, in the backgrund. stabile vilkår fr drift. Akselsen har nå vertatt ansvaret fr ein rganisasjn sm dei siste årene har vre gjennm ein str g krevjande mstilling. Derfr var han raskt ute med å berlige både næringa g sine nye medarbeidarar m at han ikkje varsla nkre stre mleggingar med det første. Da frslaget m å flytte Sjøfartsdirektratet frå Osl til Haugesund km, var Akselsen blant dei sm var psitive til det. Eg var ein av dei sm satt i Strtinget g trykte ja på knappane da me stemte ver det, frtel han. Lite visste han den gangen m at han ein gang skulle lede denne rganisasjnen. Flytteprsessen har vre ein hard tørn fr direktratet, med mange flk sm slutta g ein ny rganisering, samtidig med at det har vre svært høy aktivitet i næringa, seier han. Men nå er det litt rligare g me har fått full bemanning. Nå må me bruke tida på å kmme à jur. Akselsen er pptatt av å sjå framver g er ptimist. Med utgangspunkt i den situasjnen me har i dag kan eg ikkje sjå nkn grunn til at Sjøfartsdirektratet ikkje skulle være den beste sjøfartsadministrasjnen i verda, smiler han. Alt ligg til rette fr det. UANMELDT TILSYN. Saman med inspektørar frå Sjøfartsdirektratets stasjn i Bergen, var den nye sjøfarts direktøren med på eit uanmeldt tilsyn på eit NIS-fartøy. Inspektør Jhn Ramsøy frklarar rutinane. INSPECTION. Alng with inspectrs frm the Maritime Directrate s statin in Bergen, the new directr, came n an unannunced inspectin f a NIS registered vessel. Inspectr Jhn Ramsøy explains the rutines. Paradks Ei av dei utfrdringane direktratet står verfr nå, er den negative utviklinga i visse typar skipsulukker, i første rekkje grunnstøtingar. Det er eit paradks, seier Akselsen, at til trss fr stadig betre kunnskap g teknlgi så skjer det fleire ulykker. Eg trur at me ganske enkelt må innsjå at me ikkje kan fatte vedtak m at ulukker ikkje skal skje. Dest viktigare blir det å førebygge ulykkene, meiner han. Sjøfartsdirektratet må mtivere g drive haldningsskapende arbeid. Så må me ta lærdm av dei ulukkene sm dessverre UNIFORMER skjer. Me har eit gdt system fr det, g eit gdt samarbeid med Statens havarikmmisjn fr transprt. Dernest vil NYHETER! se vår webside gvernment administratin and plitical prcesses. His previus psitin as Minister f Petrleum and Energy is part f the experience he can bast. He has als acquired internatinal experience as leader f the parliament s Standing Cmmittee n Freign Affairs and fr the Delegatin fr Relatins with the Eurpean Parliament. In the previus term I was als leader f the Standing Cmmittee n Business and Industry, he says. In fact, I ve had varius leader psitins ever since I was seventeen. There is ne particular piece f experience he wuld like t emphasise thugh: The mst imprtant thing yu acquire as an MP is the prfund understanding abut yur cuntry. Just hw significant shipping has been and still is fr his cuntry, is smething the new directr is acutely aware f. The maritime industry is unique and imprtant fr Nrway, he says. Our success is in n small way due t the cmplete maritime cluster we have, with shipping cmpanies, shipyards, suppliers, subcntractrs and thers scattered arund ur lng castline. Service minded Olav Akselsen wants the Maritime Directrate t cntinue its effrts t prmte Nrway as a flag state. Obviusly, Nrway has greater internatinal influence with a large fleet, he says, adding that he des understand the reasns behind the varying supprt fr the Nrwegian flag. Fr several years fluctuating fiscal cnditins have been a great challenge fr the industry. When it cmes t the il and ffshre industry, which is f vital imprtance t ur ecnmy, the pliticians have actually understd the need fr stability. I believe the same has nw happened with shipping. The fiscal framewrk is n lnger that dependant n wh is in gvernment psitin. Still, the directr thinks that mre is needed t attract further tnnage. The ships wners have s many ffers frm different registries arund the wrld. That is why we must make it mre attractive t fly the Nrwegian flag, he states. We need t market the fact that Nrway represents a quality flag and that we have a first rate maritime administratin. Cnsequently, the Maritime Directrate shares a great deal f respnsibility fr Nrway s success in this field. Intimate knwledge f the industry s needs and requirements is vital, Akselsen feels. We must remain in clse cntact with the industry, he says, but emphasizes the fact that despite undertaking the rle f service prvider t the industry, the Directrate must nt becme indulgent and slack in uphlding the rules. Smetimes we must be tugh, because we cannt under any circumstances cmprmise n safety. FOR SJØ OG LAND Unifrmsjakke i skinn. Crdura unifrmsjakke. Røff g slitesterk. Avtagbart fleecefór gjør jakken til en helårsjakke. Unifrmskjrter i 55/45% bmull/plyester, easy care, antikrøllbehandlet stff. Kakiskjrter, krte ermer. Unifrmsbukser, easy care. Unifrmsbukser, ull/pl. Natgensere med rund- eller v-hals, nå gså i srt. Nat zip, srt. Distinksjner. Serviceunifrmer. Besøk vår nettbutikk eller ring ss: Pst- g besøksadresse: Markm Unifrmer AS, Akershusstranda 1, N-0150 Osl Tlf: Fax: pst@markm.n Org Se detaljer g kmplett utvalg på 8 N AV I G A R E N AV I G A R E

6 det kanskje vise seg at det er nødvendig å endre regelverket eller innføre nye standardar. Lystseilas En annen arena det er viktig å jbbe vidare på, er sjøvett blant dei mange fritidsbåtbrukarane. Her kan den nye sjøfartsdirektøren stille med meir persnlig kmpetanse. Før han starta i ny jbb tk han nemlig familien med på ein fire g ein halv månads lang segltur. Ein hud sm framleis er slbrun røper at han nk har pplevd betre smmarvær enn dei fleste av ss her på vestlandet. Ja, me segla frå Nrd-Spania, VIL TRIVAST HER. Den nye sjøfartsdirektøren er frnøgd med direktratets plassering ved Smedasundet, g setter pris på utsikten frå sitt nye kntr. Hadde det vre pp til meg, så skulle heile veggen vre eit strt vindauge, smiler han. WILL ENJOY THE VIEW. The new maritime directr is very pleased with hw his new ffice is situated right n the waterfrnt. Had it been up t me, this whle wall wuld have been ne large win dw, he smiles. langs Prtugal, rundt Gibraltar g pp Slkysten til Barcelna, frtel han smilande. Det var nk me hadde drømt m lenge, g sm eg er veldig glad fr at me fikk til. Det var ein kmpensasjn fr familien fr at eg har vre så mykje brte i så mange år. At han valgte å reise brt mens det var valkamp i Nreg var ikkje heilt tilfeldig. Eg ville riste av meg plitikken g gjere meg mentalt klar fr nye ppgåver, seier han. Båten ein Bavaria ble kjøpt fr t år sida. Han vil ikkje riktig ut med hvr str den er. Njeei, drar han på det, me teller ikkje ft, men antall køyer. Det var viktig fr ss at me hadde fire lugarar g plass til minst åtte m brd, g da blir det j ein del ft. Da me segla, fikk me besøk av familien undervegs gså, g til tider var me heile ni persnar i båten. Tryggleik På turen fikk familien ppleve havet på ein annen måte enn den beskytta skjærgården heime. Det var rart fr meg, sm er vant til å segle i Nreg, å ppleve den kysten dei har der, nesten heilt utan øyer. Det kunne bli veldig værhardt, frtel han. Derfr var det veldig viktig å følgje med på vær g vind. Me tk ingen sjansar, g hadde redningsvestar til både stre g små. I Nreg viser statistikken at fleire mkmmer kvart år frdi dei ikkje bruker vest når dei er på sjøen. Særlig gjelder det vaksne menn. Akselsen synes det er rart. Flyteplagg har vrte så bra nå, meiner han. Dei er ikkje ein hemsk å ha på. Men vaksne menn føler seg vel fr trygge. Dette gjelder liksm ikkje dei. Båtførarprøva gir auka medviten g innsikt m tryggleik på sjøen, g Olav Akselsen skulle gjerne sett at alle ville ta båtførarbevis, men synes det er eit greit kmprmiss at det vart dei sm er født frå 1980 sm fikk krav m bligatrisk bevis frå 1. mai i år. Den yngre generasjnen blir meir bevisst g dette vil smitte ver på dei eldre etter kvart, seier han. Eg trur ikkje at dei eldre sm har brukt båt heile livet ville reagert så psitivt på eit bligatrisk krav. Men nå blir det j ekstra viktig fr ss å fkusere på dei sm ikkje må ta prøva. Sjølv tilhører han freløpig dei sistnemnte. Men eg har klare ambisjnar m å gjere det, frsikrar han. Eg har j ppdaga at det er mykje eg ikkje kan. Tilgjengeleg Førarprøva fr bil har førtifireåringen derimt tatt ganske nylig, litt uvanlig seint i livet. Eg måtte j det nå, så eg kunne pendle frå Strd til Haugesund, seier han. Eg har reist utrlig mykje rundt i Nreg dei siste tjuge åra, men eg har alltid enten fått sitte på med nkn eller brukt ffentlig transprt. Men dessverre går det ikkje nk tg mellm Strd g Haugesund. Det er ei ny tilvære Olav Akselsen nå skal venne seg til. Eg har ikkje bare skifta jbb, eg har skifta livet mitt ttalt, seier han g ler. Freløpig synes heldigvis familien min at det er gdt å ha meg heime kvar dag. Velkmmen har han gså følt seg blant sine nye medarbeidarar i Smedasundet. Ja, eg har blitt gdt mtteke, seier han, g synes Sjøfartsdirektratet verker sm ein gd arbeidsplass. Det er ein gd stemning her g flk ser ut til å trivast med jbben sin. Sm sjef ønskjer Akselsen å vere ein tilgjengelig g tilstedeværende persn. Frhåpentlegvis gså fr den tredjedelen av arbeidsstkken sm finnes på stasjnane langs kysten. Nå skal eg ut på ein Nregsturne, g i løpet av firefem månader skal eg prøve å få besøkt dei fleste stasjnane, frtel han. Han håper da gså å få møte nkre av direktratets brukarar. Eg ønskjer gså å ha ein tett dialg med rganisasjnane i næringen, både frå reiarlags- g arbeidstakarside, seier han. Dette er fr ein str del aktørar eg er kjent med frå mitt tidligare arbeidsliv, så det trur eg vil gå bra. Målet er ikkje alltid at Sjøfartsdirektratet g våre brukarar skal være einige m alt, men at me skal kunne ha pne kmmunikasjnslinjer, understrekar han. We shall prvide service, but we shall nt becme cmpliant. Akselsen believes the shipping industry recgnises the Directrate s challenges and appreciates its effrts. Based n the present situatin, I can see n reasn why the Nrwegian Maritime Directrate shuld nt be the best maritime administratin in the wrld, he smiles. Paradx One f the great challenges the directrate faces at present, is the negative trend in certain types f accidents, primarily grundings. It is a paradx, that despite mre expertise and better technlgy, mre accidents are happening, Akselsen says. I think we must face the fact that we cannt simply decide that accidents shall nt happen. Pre-emptive measures are cnsequently f crucial imprtance, he thinks. The Maritime Directrate must wrk t mtivate and create a better attitude. Then we must take whatever learning we pssibly can frm the accidents that regrettably d happen. We have a gd system fr that and an excellent cperatin with the Accident Investigatin Bard here in Nrway. Then, perhaps it will prve necessary t adjust the legislatin r t intrduce new standards. Accessible After years f lng-distance cmmuting, it is a new way f life Olav Akselsen must nw get accustmed t. I haven t just gt a new jb, I ve gt a new life altgether, he says and laughs. Frtunately, s far my family seems t think it s gd t have me hme everyday. He als feels welcme amngst his new clleagues in Haugesund. Yes, I have been very well received, he says, adding that the directrate appears t be a gd place t wrk. It certainly appears t be a gd atmsphere here, and peple seem happy with their jbs. As head f the rganizatin, Akselsen wishes t be an apprachable persn, hpefully als t the third f the staff that wrks in the directrate s seventeen statins alng the cast. I will presently travel up and dwn the cast and ver the next few mnths I ll try and visit mst f the statins, he says. At the same time he hpes t meet sme f the directrate s clients. I wish t stay in clse cntact with the industry rganizatins, representing bth ship wners and seafarers. These are mainly grups I knw frm my previus wrk, s I think ur cperatin will be smth sailing, he says. The bjective is after all nt that the Maritime Directrate and ur clients shall be in cmplete agreement abut everything, but that we shall be able t cmmunicate freely and penly. Supplier f : - IBIMAR Mini sandblasters - Sandblast pts - Sandblast hses, guns and accessries - Pneumatic paint spray units - Electrical paint pray units - Grac Spray Guns - Grac Spray Tips - Garnet sandblasting abrasive IBIX Nrway AS Røraskgen 20, 3739 Skien, Nrway Tel: pst@ibix.n 10 N AV I G A R E N AV I G A R E

7 Lg.ai :06:44 Ny sjøfartsdirektør møtte næringen i Bergen C M Y CM MY Sjøfartsdirektør Olav Akselsen har kmmet i gang med en mfattende turnévirksmhet. Alle Sjøfartsdirektratets stasjner skal besøkes helst kmbinert med møter med næringen. Eilif Fjn kmmunikasjnsdirektør Sjøfartsdirektratet Directr f Cmmunicatin and Public Relatins CY CMY K FV-100 I slutten av februar startet Akselsen turnéen med å besøke direktratets stasjn i Bergen. Her fikk han en innføring i stasjnens gjøremål g utfrdringer. Sjøfartsdirektratet har 17 stasjner spredt langs hele Nrges kyst, fra Kristiansand i sør til Hammerfest i nrd. Planen er å besøke disse i løpet av inneværende år. I Bergen ble det gså tid til møte med blant andre Skipsregistrene, Fiskeri direktratet g Fraktefartøyenes rederifrening. I tillegg fikk sjøfartsdirektøren møte representanter fra næringen i et møte hs Maritimt frum i Bergen. Her deltk blant andre persner fra rederier, verft g klasseselskap, sm ga Sjøfartsdirektratet både ris g rs. - Jeg setter pris på slike møter, hvr vi får innspill på hvrdan Sjøfartsdirektratet kan bli enda bedre i vårt møte med brukerne. I møtet i Bergen fikk vi flere knkrete innspill sm vi skal se nærmere på. Direktratet skal på den ene siden utøve tilsynsmyndighet, men samtidig skal vi være et servicergan, sier Olav Akselsen. FURUNO s Ku-Band VSAT slutin brings cst-effective and high-speed bradband cmmunicatins t the vessel FIKK INNSPILL: Sjøfartsdirektør Olav Akselsen fikk på vegne av Sjøfartsdirektratet både ris g rs da han møtte representanter fra næringen i Maritimt Frum i Bergen. GOT INPUT. On behalf f the Directrate, Olav Akselsen received bth praise and criticism when he met representatives frm the industry in Bergen. New Maritime Directr Met with the Industry in Bergen The new Directr f Shipping and Navigatin, Olav Akselsen, has started his extensive tur f Nrway. He will visit every ne f the Directrate s statins alng the cast. At the same time he hpes t meet the industry. In February Akselsen began his tur f the cast at the Directrate s statin in Bergen, where he was given an intrductin t the statin s functins and challenges. The Maritime Directrate has 17 statins scattered arund Nrway s lng castline, frm Kristiansand in the suth t Hammerfest in the nrth. The plan is t visit them all in In Bergen there was als time fr meetings with the Nrwegian Ship Registers, the Directrate f Fisheries and the Assciatin f Carg Freighters. In additin, the directr met with repre sentatives frm shipwners, shipyards and classificatin scieties at the Maritime Frum. The Directrate received bth praise and criticism. I appreciate such meetings where we can get input n hw we may imprve ur service t the clients. In Bergen we had several specific suggestins which we will lk int. On the ne hand the Directrate shall supervise, n the ther we shall prvide service, says Olav Akselsen. FURUNO s Ku-Band VSAT maritime bradband slutin ffers the fllwing benefits t the seafarers: High-speed bradband cmmunicatins envirnment fr a wide variety f applicatins fr bth peratinal and scial purpses (up t 1 Mbps dwnlink is available*) Unlimited cnnectin thrugh flat cmmunicatin rate, depending slely n bandwith Service cverage t entail wrld s majr shipping lanes *Fr service faster thatn 1 Mbps, please cnsult with yur nearest distributrs. Offered in clse cllabratin with FURUNO intrduces Ku-Band VSAT cmmunicatin t the maritime industry that is cmparable with land-based bradband envirnment that yu are accustmed t while nshre. FURUNO VSAT ffers stress-free, fast cmmunicatin speed fr a variety f applicatins n the wrld s majr shipping lanes, including: daily business as well as scial cntacts utilizing telephny, VIP, FAX and GSM, high-speed internet and much mre. Seamless glbal Ku-Band VSAT cmmunicatins fr cean-ging fleets Prviding satellite services that cvers the majr shipping rutes 12 N AV I G A R E FURUNO NORGE A/S Sjømannsveien 19 - N-6008 Nrway Tel fax

8 «M/S Sjøkurs» Trivsel på tpp Ved Sørlandets Maritime Videregående Skle er det nesten ingen elever sm slutter. Hva er det med denne sklen sm gjør at alle trives? Vi lar en av sklens egne elever gi sitt svar. «Stand by, fre and aft!» lyder det ver høytaleranlegget. «M/S Sjøkurs» er klar fr avgang, g elevene skal løsne frtøyning g dra trsser. Det 81.2 meter lange skleskipet går fra hjemmehavna Kngshavn tidlig en mandags mrgen, fr å ta turen til København på bli-kjent-tkt. Båten kmmer trygt ut av Kngshavn under kaptein Kai Hnnemyrs Kristffer Søvik, elev på Sørlandets maritime videregående skle kmmand. Alle elevene er på et tidspunkt direkte invlvert i verseilingen; nen står ved rret g styrer skuta, andre har brannvakt eller utkikk g nen har maskinvakt. Elevene SETTER KURSEN. Kristffer Søvik tar peiling mens Aasmund Slberg fører inn rettelser i admiralitetsbøkene. Elevene på Sjøkurs får ikke bare vanlig videregående skle, men et springbrett til videre maritim utdanning. hjelper gså til i byssa, så alle m brd kan kmme til messa g få seg et gdt måltid. Mange plikter La ss nå se litt på hva elevene gjør på tktene. Først tar vi en tur i maskinen. Her møter vi Ole Jhan. Han står svett g full av lje når vi kmmer ned. Ole Jhan har maskinvakt g skal gjennmføre en bestemt runde hver halvtime, sammen med t andre elever g en maskinist. Her måles temperaturer, trykk, mengder g liknende verdier. Når det er nødvendig tørker de gså lje g gjør andre jbber i maskinen. Vi frlater de hardbarka maskinistene g går mt messa. På veien møter vi Aasmund. Han går brannrunden, men tar seg tid til å prate med ss. Han frteller at han går en bestemt runde i båten, der han har elektrniske punkter på veien sm han må registrere at han har gått frbi. Han skal sjekke at alt er sm det skal rundt m på båten. Aasmund må videre, han skal pp å melde fra til bra m at alt ser bra ut. Vi går videre til messa, der det er full sving fr å lage middag til seksti sultne elever g fjrten ansatte. I dag står det svinesteik på menyen. Elevene slippes inn i messa g får frsyne seg. Maten er variert g gd, g man får dessert hver dag. Elevene sm jbber i messa må sette frem maten g gjøre klart alt sm skal til fr å mette seksti elever. Etter maten må det vaskes pp g ryddes i bysse g i messe. Rett kurs Senere går vi videre ppver i skipet, pp til bra. Den første sm møter ss er Per Andreas, sm har bestikkvakt. Her tegner han pp psisjnen til båten hvert femtende minutt. I tillegg nterer han fart, kurs g psisjn i en bk. Inne i brhuset står Ola til rrs, han gliser salig idet vi kmmer inn døra, før han får beskjed av skipperen m å tørne «fire grader babrd!» Eleven svarer raskt: «Fire grader babrd». Olas ppgave er å styre båten etter de beskjeder sm blir gitt. Ute på brvingen finner vi Christffer. Han har utkikk g har sm ppgave å melde fra m alle båter, bøyer, skjær g andre ting sm er relevante fr MASKINVAKT. Andreas Løtuft g Ole Jhan Alver i full gang med måling g peiling på hjelpemtren. seilasen. Han stikker hdet inn døra g melder i fra; «Båt, tretten grader styrbrd». Han skal stå her ute i en time, så han har kledd gdt på seg g er klar fr ruskevær. STEMPELSJAU. Ole Jhan Alver under tar i. Etter en stund faller mørket ver Skagerrak, g alle elever sm ikke har vakt legger seg. Nen får sve til neste mrgen, andre må kanskje snart stå pp fr å ha vakt. Men vakt eller 14 N AV I G A R E N AV I G A R E

9 ei, alle gleder seg til landlv i København. De legger til på kaia utenfr Maersk sitt hvedkntr. Elevene frtøyer g gjør klar båten fr nen dager til kai, de legger ut landgang g setter pp infskilt m båten. I fremmed havn har elevene gså landgangsvakter, t elever står ved landgangen g passer på hvem sm er mbrd g hvem sm er i land. KNUTER OG STIKK. Valeri Lianes på vei ned fra masta i båtmannsstlen. Her laget han selv stikket i tppen av masta g låret seg ned. RORTØRN. Aasmund Slberg styrer skuta i stø kurs mt neste havn. De passer gså på at ingen uvedkmmende kmmer mbrd. Landlv Elevene sm ikke har vakt, reiser inn til København g spres fr alle vinder. Nen drar på sightseeing til fristaden Christiania, nen drar på shpping g atter flanerer bare på måfå rundt i Nyhavn. Elevene har sm regel landlv til klkka 23.00, g under landlv kan de gå fritt g ta byen i øyesyn. Dagen etter skal sklelaget i ftball spille kamp mt et dansk skleskip. En gruppe av elevene reiser til en bane i nærheten g har ssialt samvær, spiller ftball g har det gøy. De andre elevene får en tur i kanalbåt, med guide sm frteller litt m frskjellige severdigheter i byen. Etter turen går elevene hvert til sitt, g nen finner kanskje igjen severdigheter de har sett fra kanalbåten. Etter fire dager peker baugen på Sjøkurs hjemver til Kngshavn, g elevene har samme ppgaver sm de hadde på vei nedver. Tidlig på mrgenen når de hjemmehavna, der de frtøyer, vasker båten, rydder g kbler til land med strøm, vann g internettfrbindelse. Faste tider Nå er det tilbake til vanlig sklehverdag. Elevene blir vekket klkken hver mrgen, g klkken er det ppstilling på flaggdekk. Etter ppstilling går alle elevene til hver sine steder g vasker. Taletter skal skrubbes g dekket spyles, hele båten skal skinne. Klkken er frksten klar, g elevene spiser, før sklen begynner klkken Middag er klkken g fungerer sm matfri. Når sklen er ferdig klkken 16.00, får elevene gjøre hva de vil. De har småbåter til dispsisjn, de kan ta buss til byen, eller bare slappe av mbrd. Det er gså et måltid klkka 16.30, g et I dag er det mandag, g det er lugarsjekk. Alle elevene vasker g står på fr å gjøre lugarene plettfrie til vakthavende kmmer på runde g sjekker. Får en elev nk stryk på lugarsjekk, mister han lugaren g blir avspist med en sm er dårligere. Klkken er det køyestrekk, SPLEISING. Kristffer Søvik i gang med spleising av vaier. g alle elevene legger seg på lugarene. Alle så nær sm en, fr i hjemme havn må man nemlig gå brann vakter på nettene. Da er vakten delt pp slik at man går t timer, g alle må ta sin tørn en gang i måneden. Fellesskap Sjøkurs er altså en svært ssial g lærerik skle, der elevene blir en sammensveiset gruppe sm passer på hverandre g har det artig sammen. Etter VG2 på Sjøkurs kan du gå ut i lære med et frsprang på elever sm kmmer fra landskler, fr sm Sjøkurselev har du allerede et gdt innblikk i hva du skal gjøre de neste årene. Elever fra Sjøkurs har gså gde grunnkunnskaper innen skipsfart før de kmmer ut i læretida, i tillegg til et år med teriundervisning, sm er like mfattende g bra sm det «landkrabbene» får. Sørlandets Maritime VGS har t videregående trinn. Vi har VG1 Tek nikk g industriell prduksjn g VG2 Maritime fag. Etter fullført VG2 ved «MS/Sjøkurs», ligger lærlingtiden fr elevenes føtter. De søker til pplæringskntret g får tildelt en lærlingplass, enten innenriks eller utenriks. Etter fullført lærlingtid er mulighetene mange, man kan søke seg videre på teknisk fagskle fr en ffisersutdanning eller bare jbbe videre sm mtrmann eller matrs. Sm elev m brd vil jeg ppfrdre alle sm trr de har ne innen maritim næring å gjøre til å søke Sjøkurs. Alle elevene her trives veldig gdt g får en litt annerledes innføring i den maritime verden enn det «landkrabbene» får. Det jeg persnlig ppfatter sm det beste med sklen vår, er at pplæringa er så praktisk rientert at det føles matnyttig g frnuftig det vi lærer. Dertil kmmer at vi har en utrlig ssial g artig fritid, ettersm vi br sammen med venner sm vi kmmer til å ha hele livet ut. TIDLIG PÅ N. På internatskle får man lære å ta i et tak. Her er Kristffer Msfjell g B Andrè Høyer Pedersen ferdige med mrgenvasken g klar fr frkst. Navigare takker fr bidrag fra skleskipet Sjøkurs, g ppfrdrer elever ved andre skleskip g maritime pplæringsinstitusjner å frtelle hvrdan de har det på sklen. 16 N AV I G A R E N AV I G A R E

10 Sjøfartens histrie DEL 2 Sjøfartens histrie del 2 Med sjødyktighetslven på plass, er grunnlaget til stede fr at en sentral nrsk myndighet kan jbbe fr sikkerhet til sjøs. Men dessverre måtte det fte ulykker til fr å få aksept fr endringer. Sigurd Gude, assisterende sjøfartsdirektør DEN NORSKE MARITIME NÆRING maktet å reise seg etter krisen på 80-tallet, men det skulle nå åpne seg helt andre utfrdringer. Turbintanker Berge Bragd fr inngående til Eurprt. Ft: Wagerweg Fts Sjødyktighetslven kunne etter lang tids arbeid endelig tre i kraft smmeren Senere samme år, 11. nvember fr å være ganske nøyaktig, ble Sjøfartskntret etablert. Den første sjefen, Magnus Andersen, var sjøkaptein g tidligere avisredaktør. Han etablerte i 1890 Nrges handels- g sjøfartstidende, det vi i dag kjenner sm avisen Dagens Næringsliv. Magnus Andersen var en mann med meninger, gså plitiske. Da kng Oscar II mttk Andersen i audiens etter utnevnelsen, pengterte kngen at dét fikk han hlde pp med. En av de sakene Andersen fikk gjennmført var lven m lastelinje av Den fikk ingen internasjnal aksept, derfr måtte nrske skip ha en egen britisk lastelinje ellers følte britene at det var knkurransevridning i favør av nrske redere. Dette kravet gjaldt ikke bare fart på England, men fart til alle engelske klnier, g dem var det j en del av den gang. England var j på den tiden en strmakt sm kunne sette press på hvem det skulle være. Magnus Andersens sterke meninger viste han til fulle i Veritas-krangelen. Den startet i 1908 g kulminerte i 1911 med at Andersen fikk sparken. Hva hadde han gjrt galt? Han frlangte svar fra DNV m hva de hadde gjrt, et krav sm vi i dag uten videre får svar på m vi spør. Sånn sett staket Andersen pp veien fr dem sm km etter ham. Revisjnsarbeidet med sjølven av 1893 ble preget av turbulensen rundt Andersen. Det lvfrslaget sm ble lagt frem frble i en skuff hs statsminister Knw, g så ikke dagens lys før en lv ble vedtatt i Internasjnalt arbeid Den første internasjnale sjøsikkerhetsknferansen fant sted i Lndn i 1914 en klar ppfølging av det tragiske frliset til Titanic der ver menne sker mkm. Den første versjnen av SOLAS (Safety f Life at Sea Act) km til i dette året. I Nrge ble rederne ppfrdret til å følge SOLAS, men det tk ver seks år før et nrsk skip ble bygget etter SOLAS regler. Første verdenskrig gjrde et strt inn hugg i den nrske flåten. I løpet av krigen frsvant skip g drøye sjømenn mkm. Mange av fr lisene førte til utvikling at av livbåter skjøt fart, særlig frdi mange av da tidens livbåter hadde en tendens til å kantre. Litt uavhengig av krav fra sjøflk m arbeids- g levevilkår ble ILO ( Internatinal Labur Organizatin) pprettet i regi av Flkefrbundet. Flkefrbundet var den første samlingen av mange land en slags frløper til FN, g et knkret resultat av Versailles- DEN FØRSTE SJØFARTSDIREKTØREN, Magnus Andersen, km i sterk grad til å persnifisere innføring av ffentlig kntrll med skip, ne sm ble avspeilet i tidens plitiske karikaturer. Tegning: Nrges Sjøfartstidende desember 1906 N AV I G A R E

11 Sjøfartens histrie DEL 2 TRAGEDIEN SLEIPNER. Den utenkelige ulykke. Ft: Helge Sunde VIKTIG FOR TRIVSELEN. Mt slutten av 30-tallet var tiden inne fr nye frbedringer i sjøflks arbeidsfrhld. Dette gav seg blant annet utslag i lettelser i arbeidstid, rederiets frpliktelser ved sykdm, innføring av alderstrygd g dekning av 2/3 av hjemreisen etter t år. Det betød nk gså en del fr trivselen m brd at byssepersnalet ble styrket med messegutt fra 1937, samtidig med et nytt kstreglement. Fra 1939 ble gså stuerten pphøyet til ffiser. Bildet viser byssepersnalet m brd på bergensbåten Rigel, cirka Ft: Harald Sætres samling traktaten sm ble inngått ved fredsslutningen etter første verdenskrig. Ne av det første ILO befattet seg med var arbeidstid fr sjøflk, men gså den gangen gikk det tregt å få gjennmslag fr frnuftige løsninger det var sterke mtinteresser sm ville ne annet. Krigsfre Mellmkrigstiden var preget av nedgangstider på nesten alle frnter. Riktignk ble det avhldt en SOLASknferanse i 1929, men ellers var vel utviklingen i denne periden strt sett at det ble påbud m radistasjner på skip ver brt. Før den nrske skipsfarten hadde kmmet seg helt på beina, brøt den andre verdenskrigen ut. Igjen var det nrske skip g sjøflk sm betalte den høyeste prisen. I løpet av krigen frsvant 706 skip g ver nrske sjøflk. Etter den andre verdenskrigen skjedde det mye på krt tid. Det var en enrm skipsbygningsaktivitet g med SOLAS-knferansen i 1948 ble SOLAS utvidet til gså å mfatte lasteskip. I løpet av periden 1939 til 1963 økte størrelsen på tankskip fra dwt til dwt, g i årene sm fulgte ble tankskipene bare større g større. Ja, det største sm nen gang er bygget var på litt ver dwt. Dette skipets tanker har jeg vært nede i, g de er enrme. Opp g ned Fr nrsk skipsfart er året 1962 en milepæl. Dette året ble dagens Sjøfartsdirektrat til g direktratet fr sjømenn ble skapt. På 60-tallet hadde Velferden fr sjøflk et tyvetalls kntrer ver hele verden, i tillegg til alle sjømannskirkene. Så km en peride hvr nrsk skipsfart var i en kraftig nedgangsperide sm gså rammet Sjøfartsdirektratet. Velferden ble lagt ned, NIS-registeret ble pprettet, g den nrske sjømannen ble sendt på land. Men etter mtgang kmmer ppgang, g den kulminerte i 1991 med en NIS-flåte på gdt ver 40 milliner dwt g nærmere sjøflk. Ulykker får følger En rekke hendelser på siste delen av 1900-tallet ble viktige fr nrsk g internasjnal skipsfart, selv m hver g en av dem representerer ne sm ikke skulle ha skjedd: Sanct Svithuns frlis høsten 1962 Stlt Dagali s kllisjn vinteren 1964 Brannene på Viking Princess g Skagerak i 1966 Trrey Cann -frliset utenfr England i mars 1967 Eksplsjnen på Silja i 1969 Eksplsjnen på Haakn VII i 1969 Berge Istra - g Berge Vanga - frlisene i 1975 g 1979 Amc Cadiz-ljesølet våren 1978 Alexander Kielland -ulykken i 1980 Herld f Free Enterprise -kantringen i 1987 Exxn Valdes -ljesølet våren 1989 Scandinavian Star -brannen i april 1990 Estnia -katastrfen i september 1994 Sleipner -ulykken i 1999 Alle disse ulykkene fikk det til felles at de påvirket det internasjnale regelverksarbeidet sm skjer i regi av IMO. Resultatet ble MARPOL 73/78, krav m inert gass på skip større enn dwt, krav til brannhindrende materialer g malinger, g en rekke nye g frbedrede krav sm har med sikkerhet å gjøre. Mer kntrll Det viktigste sm har skjedd de siste tiårene er kanskje den sterke dreiningen mt mer kntrll. Det er i dag tre ganger så mange inspektører langs vår kyst enn det var like etter annen verdens krig. Sikkerhetsstyringssystem, det sm frkrtes ISM, er innført på nær sagt alle skip, g et større antall skip har fått sine ISPS-sertifikater; det vil si at de skipsspesifikke securityplanene er gdkjent. Sm m ikke det er nk har vi fått EU sm pådriver. Det typiske fr EU er å ta IMOs krav med ne tillegg g lage direktiver, eller enda verre, frrdninger. Det er en stadig kamp i Brussel fr å få fjernet EU-tilleggene, g sm regel går det bra. Det tar gså krtere tid å få gjennm ført regelendringer. Det sm det fr hundre år siden kunne ta 10 til 15 år før det ble et resultat av, tar det nå kanskje bare fire år å få gjrt ne med. Setter dagsrden I det nye årtusenet er det fr Sjøfartsdirektratets del flyttingen fra Osl til Haugesund sm har krevd mye ppmerksmhet, men arbeidet fr sjøsikkerheten pågår fr fullt. Ikke lenge etter at direktratet var på plass i sin nye hjemby kantret ankerhåndterings fartøyet Burbn Dlphin. Nk en gang ser vi at en ulykke fører til endring av regelverk. Vi spør ss stadig m hvr g hvrdan vi kan vi gjøre en best mulig innsats fr nrsk skipsfart slik at det blir tryggere å ferdes på sjøen, at miljøet blir ivaretatt g at knkurransevilkårene blir like fr alle land. Svaret er i grunnen ikke vanskelig; det må bli i IMO. Vi bruker allerede nå mer av vårt budsjett på dette arbeidet enn fr bare få år siden, kanskje vi skulle brukt enda mer. Sm etat har Sjøfartsdirektratet tjent nrsk skipsfart gjennm snart 106 år. Dette skal vi frtsette med i årene sm kmmer, mens vi stadig streber mt vår mål m å være den beste sjøfarts administrasjnen i verden. Vi setter dagsrden i saker sm gjelder gdt utdannede sjøflk, trygge skip g et renest mulig miljø. Kilde: Sjøfartsdirektratet av Dag Bakka jr. BRANNEN PÅ SCANDINAVIAN STAR i april 1990 utviklet seg til en tragedie sm kstet 158 mennesker livet. Ft: Per Løchen/Scanpix 20 N AV I G A R E N AV I G A R E

12 Haugesundknferansen 2010 Knferansen avhldes en gang i året. Den har sm frmål å bringe sammen mennesker sm vet mest m sikkerhet, trafikk g miljø innen maritim virksmhet, g fkusere på de tiltak sm kan bidra til frtsatt bedring av sik kerhet. Hauge sund knferansen skal samtidig bringe ny viten videre til alle sm har sitt arbeid innen maritim virksmhet. Knferansen skal være en årlig, nasjnal begivenhet preget av høy kvalitet. Siden starten i 1993 har pp slutningen m knferansen økt fra år til år, frem til dagens status sm landets viktigste maritime møteplass. Fr plitikere g andre nøkkelpersner sm ønsker å nå frem til hele det maritime miljøet, er knferansen derfr blitt et av landets viktigste fra. Evne til mstilling er avgjørende Miljøutfrdringen g satsingen på maritim kmpetanse g utvikling var hvedtemaene på årets Haugesundknferanse. Innlederne var skjønt enige m at næringens tilpasningsevne er avgjørende fr fremtiden. Dag Inge Aarhus, nettredaktør g Bente Amandussen, redaktør Navigare - Det er sjeldent med slik langvarig kulde sm vi har nå her i Haugesund, men det er kanskje et gdt bilde på situasjnen i nrsk næringsliv fr tiden deriblant skipsfarten, sa Haugesunds rdfører Petter Steen i sin åpningstale til knferansen. Han var tydelig på at den stre utfrdringen verden står verfr, gså skipsfarten, er miljøtrusselen. - Men, samtidig er dette gså en str mulighet fr Nrge, mente Steen. - Og skipsfartens tradisjnelt stre mstillingsevne, vil i denne saken være en nøkkel til faktisk å kunne lykkes. Frtsatt Stø kurs Dét var statssekretær Pål Julius Skghlt i Nærings- g handelsdepartementet enig i. - Midt ppi finanskrise g rdresvikt, så kan satsing på innvasjn g nyutvikling innen miljøprblematikk både være viktige tiltak fr å dempe effekten av den øknmiske krisen, men gså et nødvendig bidrag fr å sikre utviklingen av en mer miljøvennlig skipsfart, sa han. Statssekretæren fulgte pp rdførerens åpning med å sette fkus på - OMSTILLINGSDYKTIG er det rdet sm preger nrsk sjøfartshistrie. Næringen har måttet takle stadig nye krav g utfrdringer, g vi ser nk en gang at dette kmmer til å være viktig, sa statssekretær Pål Julius Skghlt i Nærings- g handelsdepartementet. viktigheten av den maritime næringen. Finanskrisen er på langt nær ver, mente han. På verdensbasis er det en svikt i rdretilgangen hs skipsverft på hele 90 prsent. I Nrge er ikke situasjnen særlig mye bedre, med en nedgang fra 110 skipsrdrer i 2006 til 13 i Men ved å bruke mstillingsevnen i næringen, kmbinert med regjeringens satsing på Stø kurs, trdde Skghlt at Nrge kan kmme styrket ut av krisen. VARM I TRØYA. Miljøvernminister Erik Slheim er en dreven g inspirert taler. Han snakket med strt engasjement m nrsk skipsfarts muligheter g ansvar. Ingenting ut av det Skghlt møtte på knferansen i stedet fr nærings- g handelsminister Trnd Giske. Det er en statssekretærs ldd i livet å være en skuffelse når ministeren ikke kan kmme, spøkte han. En statsråd sm derimt gledet salen med sitt nærvær var miljøvernminister Erik Slheim. Ministeren kastet jakka allerede før han gikk på talerstlen g snakket seg varm m miljøtiltak. Likevel var hans beretning m klimamøtet i København lite å bli varm m hjertet av. Jeg ledet skipsfartsfrhandlingene i København, frtalte Slheim. Krt sagt: Ingenting km ut av det. - Det var Kina, India, Brasil g framfr alt USA sm bestemte. EU, den største øknmien i verden, var satt helt på sidelinjen. Det hele gikk så langt sm Kina g India tillt, frtalte statsråden sm likevel skrøt av president Obamas persnlige diplmati. - Vi tk et vesentlig skritt framver, men ikke nk i frhld til det målet vi er enige m, sa han. Vi ble j ei heller enige m hvrdan vi skal nå målet, g det ble ingen enighet m frpliktelse. Ministeren mente at det nå er pp til FNs sjøfartsrganisasjn IMO å kmme fram til et avgifts- eller kvtesystem fr å redusere utslippene av klimagasser. Trenger teknlgisk revlusjn Selv m skipsfart er den mest miljøvennlige transprtfrmen, er den en viktig utslippskilde både i Nrge g glbalt, mente Erik Slheim. Men det er ønskelig med str verdenshandel, så vi vil ikke redusere transprten, bare gjøre den mer miljøvennlig. Statsråden påpekte vanskelighetene med å kmme fram til et glbalisert regelverk alle kan enes m. - Vi er enige m felles men differensierte frpliktelser, sa han. - Prblemet er bare at industrialiserte land vektlegger felles, mens utviklingsland fremhever differensierte. - Nå er det slik at Kina g India gjør miljøtiltak fr sin egen skyld, sa Slheim, - men de vil bare gjøre det på en måte sm de ppfatter sm rettferdig, g sm gir mulighet fr enrm øknmisk vekst. Miljøvernministeren fremhevet den rllen Nrge har sm ledende skipsfartsnasjn, g den muligheten det gir ss fr å ha en førende rlle i utfrmingen av et glbalt regelverk. Han rste nrsk skipsfartsnæring fr sitt engasjement internasjnalt. Nrge har en veldig ansvarsbevisst rederinæring, sa han. Vi har misjnærinstinkt g ønsker å frbedre verden. Gde hldninger er likevel ikke nk til å løse klimautfrdringen, mente miljøvernministeren. Det kreves en tekn lgisk revlusjn. - Ja, man må endre atferd, men det sm kmmer til å avgjøre er en grunnleggende satsing på ny teknlgi, sa han. Og næringen må mstille seg slik at man kan møte fremtidens krav. Den sm ikke mstiller seg, den vil dø. Trusler g muligheter Ved å bruke kunnskap g erfaring fra histrien kan finanskrisen gså utnyttes psitivt mente førsteammanuensis Stig Tenld fra Nrges Handelshøyskle. Han la fram både dystre g psitive 22 N AV I G A R E N AV I G A R E

13 Haugesundknferansen 2010 MØTE MED MINISTEREN. Under besøket i Haugesund fikk miljøvernminister Erik Slheim møte sjøfartsdirektør Olav Akselsen g en liten delegasjn fra Sjøfartsdirektratet. Her fikk statsråden en krt innføring i de miljømrådene sm direktratet jbber med internasjnalt. Fra venstre: Nra Olsen-Sund fra Sjøfartsdirektratet, sjøfartsdirektør Olav Akselsen, miljøvernminister Erik Slheim, assisterende sjøfartsdirektør Sigurd Gude g Kristin Frgg fra Miljøverndepartementet. MAN MÅ GRIPE MULIGHETENE sm en krise gir, mente førsteammanuensis Stig Tenld fra Nrges Handelshøyskle. Build the requirements f the future int yur fleet tday. utsikter fr nrsk skipsfart i sitt fredrag. - Å definere en krise er å definere en endring. Man går fra én situasjn til en annen. Omstillingsevne kan brukes til utvikling g vekst, sa Tenld, sm trakk frem både likheter g ulikheter mellm den stre krisen i skipsfarten på begynnelsen av 70-tallet g krisen sm den glbale øknmien g skipsfarten befinner seg i nå. Det finnes mange grunner til å frykte den videre utviklingen, mente Tenld, men man kan gså se fr seg at krisen vi nå er inne i kan få færre knsekvenser enn sist gang. Rederiene i dag er mer spredt med tanke på virkemråder g driftsmdeller, g i tillegg bidrar ffshre-næringen til en viss grad av stabilisering. Samtidig har plitikerne i dag bedre mulighet til å bruke virkemidler sm kan dempe langtidseffekten av krisen. Vil vise muskler Tidligere flykaptein, Jarle Gimmestad, brukte eksempler fra luftfartsnæringen i sitt fredrag. Knsekvensene ved VARSLET STRENGERE REAKSJONER. Sjøfartsdirektør Olav Akselsen vil skjerpe hldningene til sikkerhet. flyulykker er så stre at man er nødt til å være praktive, sa han. Gimmestad la vekt på den menneskelige faktr i årsaken til ulykker. Før var det tekniske årsaker vi så mest av, sa han. Nå er det menneskelige feil sm gjøres. Derfr må man ha prsedyrer fr atferd. Men prblemet er kanskje ikke så mye mangel på prsedyrer sm at de ikke følges. Prsedyrene brukes ikke m brd frdi de er fr dårlige, fr mfattende eller fr mange, mente han. Det må bli slik at flk frstår at prsedyrene er nyttige. Sjøfartsdirektør Olav Akselsen var gså pptatt av næringens frståelse. Det skal være slik, sa han, - at m vi hlder en båt tilbake, så skal rederen si at j, det var nk frnuftig, det. Han var enig i at prblemet ikke er mangel på utstyr eller regelverk, g at det må en hldningsendring til. - Vårt arbeid er å frhindre ulykker, sa sjøfartsdirektøren g varslet kampanjer fr økt sjøsikkerhet. Det kmmer til å bli strengere reaksjner på regelbrudd fremver, sa Akselsen. Sjøfartsdirektratet har tenkt å vise muskler. Les mer på DNV serving the Maritime industry It s abut leadership. N ne knws what the future hlds. Actually, in shipping we d knw quite a bit. We knw it will hld mre regulatins and mre demands fr envirnmentally sustainable and efficient peratins in shrt mre challenges t deal with. Yur vessels may be intended fr 30 t 40 years f peratin. As a leading classificatin sciety, DNV is at the frefrnt f develpments. We can help yu build the requirements f the future int yur fleet tday, s yu can g ahead with cnfidence. Classificatin Certificatin Statutry Services Maritime Cnsulting 24 N AV I G A R E N AV I G A R E

14 Arild Viddal senirrådgiver Sjøfartsdirektratet SLIK SKAL DET SE UT. Etter immersjnstesten skar testlabratriet pp bøyen fr å sjekke at alt var i rden. Redningsutstyr kan svikte Når ulykken skjer er det viktig at alt redningsutstyr fungerer sm det skal. Selv en så enkel sak sm livbøyer krever ettersyn. De fleste av ss er vel kjent med begrepet livbøye en ring med flyteevne sm skal bidra til å hlde en persn flytende i vannet. En livbøye er utstyrt med et gripe tau mntert langs g rundt bøyens ytterkant, g den er påført reflekstape sm skal gjøre det enklere å lkalisere bøyen. Avhengig av plasseringssted, kan en livbøye gså være utstyrt med fang line. Mderne livbøyer består av et hardt ytre plastskall. Skallet er injisert med ekspanderende skum hvis ppgave er å redusere risiken fr vannfylling, dersm det ytre skallet blir skadet g det ppstår utettheter. Injiseringen av skum skjer gjennm et hull i skallet. Vedlikehld av livbøyer I frbindelse med vedlikehld av liv bøyer på et svensk skip i august 2009, reagerte en matrs på at en livbøye virket veldig tung. Dessuten km det klukkelyder fra bøyen g det dryppet vann fra den. Matrsen ppdaget gså en liten rift i refleksbåndet rundt bøyen. Ved trykk revnet båndet g avdekket et hull på mlag 15 millimeter i diameter. Innenfr FARLIG FEIL. På denne ppskårne livbøyen kan man tydelig se manglende skumfylling. livbøyens plastskall virket det tmt g når matrsen vendte pp ned på livbøyen, rant det ut flere liter vann. Etterfølgende kntrll av de øvrige livbøyene m brd, påviste at samtlige bøyer hadde tilsvarende hull i plast skallet. Matrsens bservasjner ble rapprtert g krrigerende tiltak iverksatt. Oppfølgning fra myndighetenes side Da svenske sjøfartsmyndigheter ble kjent med matrsens bservasjner, ble livbøyeprdusenten kntaktet. Sammen ble partene enige m en testprsedyre sm ville avdekke eventuelle prblemer med ytterligere livbøyer. Den 6. nvember i fjr sendte svenske sjøfartsmyndigheter ut en sikkerhetsmelding, sm ppsummerte bservasjnene g tilhørende tester. Svenske sjøfartsmyndigheter knkluderte med at en livbøye beheftet med de påviste feil ikke vil ppfylle sin funksjn. Den vil med andre rd synke. Dette skyldes t ulike frhld: Livbøyene har et hull i plastskallet, g skummet fyller ikke plastskallvlumet. Det ppstår følgelig tmrm sm kan fylles med vann med påfølgende redusert ppdrift. Sjøfartsdirektratet sendte den 11. nvember 2009 gså ut en sikkerhetsmelding sm viste til svenske sjøfartsmyndigheters infrmasjn, samt at det gså på et nrsk skip var ppdaget livbøyer sm kunne være beheftet med feil. Videre ppfølging Livbøyene med angivelige mangler, sm ble ppdaget på det nrske skipet, ble sendt til testlabratriet Thelma i Trndheim. Testene sm ble gjennmført hadde til hensikt å fastslå m livbøyene ppfylte krav til gdkjenning i henhld til standarder inntatt i skipsutstyrsdirektivets vedlegg A.1 nr Standarden sm det vises til følger av IMOs regelverk fr livredningsutstyr inntatt i LSA-kdens punkt , sm gjelder fr livbøyer. Testen sm er beskrevet i LSAkden frutsetter at angjeldende livbøyer blir lastet ned med en vekt på 14.5 kg, fr deretter å bli ekspnert i vann i ett døgn. Dersm bøyene hlder seg flytende etter 24 timers vannekspnering, tilfredsstiller de kravene. Bøyene ble veid før g etter neddykkingen. Selve fyllmaterialet ble gså gjenstand fr egne neddykkings- g temperaturtester. Thelmas endelige rapprt ble mttatt av Sjøfartsdirektratet den 22. februar i år. I rapprten knkluderer Thelma med at livbøyene sm ble testet ppfyller LSA-kdens punkt Rapprten fastslår videre at bøyenes flyteevne varierer. Denne ene av t de bøyene tk pp anslagsvis 3,5 liter vann, ne sm reduserer flyteevnen tilsvarende 3.5 kilgram. Observasjnen kan tyde på mangler ved prduksjnsprsessen, sm i ytterste knsekvens kan medføre at bøyer med manglende flyteevne slippes ut på markedet. Reglene m gdkjenning g tilhørende rattmerking av skipsutstyr mfatter gså krav til kvalitet i prduksjnsprsessen. Det er Sjøfartsdirektratets vurdering at resultatene fra testene gjennmført av Thelma krever videre ppfølging. Direktratet vil derfr ta pp disse frhldende med prdusenten. Test selv! Det er viktig å presisere at selv m det påvises feil eller uregelmessigheter med nen livbøyer fremstilt av en eller flere prdusenter, kan det ikke knkluderes med at alle livbøyer fra slike prdusenter er beheftet med feil. Testene sm ble gjennmført av i regi av Sjøfartsdirektratet viser dette. Et prdukt sm er rattmerket kan gså være beheftet med mangler, men likevel ppfylle de funksjnelle kravene sm stilles fr at det gis adgang til å rattmerke prduktet. En frhldsvis enkel test kan utføres m brd fr å påvise m en livbøye kan få redusert ppdrift sm følge av vanninntrenging. Rist først på bøyen g hør etter klukkelyder. Se m det drypper vann fra den. Fjern så reflekstapen sm dekker injiseringshullet g vei bøyen. Bøyen vektes så ned g hldes neddykket i fem minutter. Bøyen tas deretter pp g veies på ny. Et knstatert avvik på mer enn 400 gram mellm første g andre veining anses sm uakseptabel g livbøyen bør derfr erstattes. Varslingsplikt Dersm det avdekkes frhld sm utgjør en trussel mt sikkerheten knyttet til utstyr sm mfattes av skipsutstyrsdirektivet, har medlemsstatene i henhld til direktivets artikkel 13 plikt til å infrmere den eurpeiske Kmmisjnen g de andre medlemsstatene m slike frhld. Sverige verhldt sine frpliktelser g den 4. desember 2009 sendte Kmmisjnen et ntat til de eurpeiske transprtattacheene hvr de rienterte m frhldene sm var avdekket i Nrge g Sverige. Dersm Thelmas tester hadde påvist feil med livbøyene, har Nrge i kraft av EØS-avtalen en plikt til å varsle Kmmisjnen g de øvrige medlemsstatene m slike frhld. Kmmisjnen skal deretter knsultere de invlverte partene g avgjøre m det er grunnlag fr videre frføyninger. Legger Kmmisjnen til grunn at angjeldende utstyr er rattmerket uten at gyldige g relevante standarder er fulgt, skal den medlemsstaten sm har myndighet ver vedkmmende rgan sm tillt rattmerking, sørge fr at hensiktsmessige tiltak blir gjennmført. Slike tiltak skal meldes tilbake til Kmmisjnen g de øvrige medlemsstatene. Krav til livbøyer Redningsmateriell, herunder livbøyer, sm markedsføres i Eurpa eller installeres på skip sm fører et av medlemsstatenes flagg, skal være typegdkjent av tekniske kntrllrganer i henhld til standarder sm fremgår av direktiv 96/98/EF (skipsutstyrsdirektivet). Rattmerking er et sertifiseringssystem fr marint utstyr sm kreves fr fri msetning i EØSmrådet. Skipsutstyr sm mfattes av direktiv 96/98/EF skal være merket med et ratt, sm tegn på at utstyret er gdkjent i henhld til spesifikke angitte utprøvings- g testingsstandarder. 26 N AV I G A R E N AV I G A R E

15 Ingen læring ingen bedring Illustrasjnsft: Kystvakten, KV Eigun Flere mkmne g flere grunnstøtinger preger fjrårets ulykkesstatistikk. Nå må den negative utviklingen snu. En ppsummering av skipsulykkene fr 2009 gir dessverre ingen grunn til jubel. Antall ulykker rapprtert til sjøfartsdirektratet varierer ne fra år til år, men viser ttalt sett ingen merkbar bedring. Til trss fr flere møter med næringen, frmidling av infrmasjn, inspeksjner g kntrller, ser ulykkesbildet på nen mråder ufrandret ut, mens det på andre er blitt verre. Grunnstøtinger Prblemene relatert til grunnstøtinger ser ut til å vedvare. Frtsatt pererer flere fartøy uten utkikk nattestid. I flere tilfeller er navigatøren pptatt med andre ppgaver samtidig sm han skal føre fartøyet. Frtsatt registrerer vi hendelser hvr navigatøren svner alene på br. Oppfølging etter ulykkene avdekker gså i mange tilfeller mangler ved både navigeringen, planleggingen av seilasen g lggføringen, - ppgaver sm er knyttet til sikker føring av skip. Sjøfartsdirektratet vil i 2010 intensivere sine tilsyn i frhld til enkelte fartøygrupper, hvr disse elementene vil bli kntrllert g vurdert i frhld til vertredelsesgebyr i de tilfeller hvr regelverket er brutt. Næringen må ta tak Vi har i 2009 hatt flere tilfeller hvr hurtigbåter har grunnstøtt eller hatt grunnberøring i str hastighet. Marginene fra materielle skader til persnskader har vært svært små. Dette er spesielt bekymringsfylt da knsekvensene av en grunnstøting i str hastighet kan bli svært alvrlige. De fleste i næringen gjør en gd jbb g unngår ulykker, men selv m antall ulykker er få sammenlignet med all den passasjertrafikken sm utføres med hurtigbåter, er hendelsene uakseptable. Statens Havarikmmisjn har allerede gjennmført én undersøkelse, g er i ferd med å gjennmføre undersøkelse nummer t. Sammen med infrmasjn fra Sjøfartsdirektratets egne tilsyn, er det avdekket flere frbedringsmråder, spesielt i frhld til rutiner på br. Her frventer Sjøfartsdirektratet at næringen tar grundig tak i prblemstillingene g lærer av ulykkene. Bjørn E. Pedersen, avdelingsdirektør Sjøfartsdirektratet Kntaktskader Kntaktskader, det vil si skader relatert til kllisjn med kai eller kjørerampe, viser en tydelig økning i I mange av tilfellene skyldes hendelsene teknisk svikt ved ankmst kai, mens det i andre tilfeller skyldes feilperasjn. I ktber 2009 gjennmførte Rederienes Landsfrening en knferanse med sine medlemmer g med deltagelse fra Sjøfartsdirektratet, hvr prblemstillingene ble diskutert. Flere ulike tiltak ble vurdert, blant annet endring i prsedyrer. Basert på de tiltakene rederiene vil gjennmføre, frventer Sjøfartsdirektratet at den negative utviklingen i 2009 blir snudd i Færre arbeidsulykker, flere mkmne 2009 preges av frtsatt nedgang i antall rapprterte persnulykker. Ne av dette skyldes en frsinket innrapprtering samt endringer i rapprteringskravene. Man ser nedgang i antall persnulykker på alle fartøystyper. Antall skip har i samme peride i hvedsak vært knstant. Det er derfr rimelig å anta at man har en reell nedgang i risik fr persnulykker. Når det gjelder antall mkmne så har utviklingen vært negativ sammenlignet med de siste år. Ttalt 23 persner mkm i Ti av disse mkm i frbindelse med skipsulykker, de resterende 13 i arbeidsulykker. Av de 23 var tlv relatert til lasteskip, ti til fiskefartøy g ett på passasjerskip. Dette er en utvikling ingen ønsker. Årsakene til disse ulykkene er flere g sammensatt. Allikevel er det åpenbart at mange av disse kunne vært unngått dersm regelverket hadde blitt fulgt g sikkerheten fått høy priritet. Ønsker du mer infrmasjn m temaet, se Grunnstøting BrannKantring Kantring Grunnstøting Kllisjn Kllisjn Kantring Kntaktskade Kntaktskade Kllisjn Kntaktskade De De hyppigste hyppigste ulykkestypene ulykkestypene siste siste 3 år år De hyppigste ulykkestypene siste 3 år De hyppigste ulykkestypene siste 3 år Brann Brann Grunnstøting Grunnstøting Kantring Kantring Kllisjn Kllisjn Kntaktskade Kntaktskade 0 Brann Grunnstøting Kantring Kllisjn Kntaktskade Antall ulykker Antall Antall registrert ulykker ulykker registrert registrert siste siste siste 3 år 3 år år frdelt på på på fartøytype fartøytype Antall ulykker registrert siste 3 år frdelt på fartøytype Fiskefartøy Fiskefartøy Fiskefartøy Lasteskip Lasteskip Lasteskip Passasjeskip Passasjeskip Passasjeskip Omkmne frdelt Omkmne på frdelt skipsulykker på skipsulykker g arbeid g arbeid mbrd mbrd Persnulykke Skipsulykke 28 N AV I G A R E N AV I G A R E

16 Ny teknikk g nye muligheter Selv m vi nk aldri vil ligge i teten hva teknlgisk utvikling angår, så prøver vi i Velferden å følge med i det sm skjer g bruke mulighetene til å yte bedre service, fr vi har alltid sjøflkenes behv g ønsker i mente. Vi vet at flere g flere båter, når de er ppunder land eller i havn, har mulighet til å lese aviser på nettet g få ferske nyheter på den måten. Men vi vet gså g dette har vi fra sjøflkene selv at mange fretrekker papiravisene likevel. Det å sitte med en avis i hånden er mer kselig g avslappende enn å lese den på en tjue tmmers skjerm. Derfr gjør vi vårt beste fr å skaffe dere ferske nyheter på papir. Sm man kan lese mer m i dette nummeret av Navigare, hlder vi nå på å legge m avistjenesten. I stedet fr distribusjn via flyfrakt fra Gardermen, har vi i dag en elektrnisk verføring av avisen, g pptrykk på utvalgte destinasjner rundt m i verden. Ut fra et velferdsperspektiv, mener vi per i dag at dette er den beste løsningen. Vi trr at velferdsarbeideren eller sjømannspresten sm kmmer m brd vil være mer velkmmen når han har din lkalavis med seg. Gi tilbakemelding! Andre teknlgiske nyvinninger vil gså kanskje bli aktuelle fr ss. Om krt tid vil det være enklere å streame filmer fra nettet til båtens server, g elektrniske lesebrett seiler pp sm alternativ til den tradisjnelle bken. Dette er små bærbare datamaskiner sm New technlgical pssibilities Althugh we will prbably never be first with the latest in technlgical develpment, we in the Welfare service always strive t make the mst f the pssibilities t prvide a better service, because we always have the needs and requirements f the seafarers at heart. We knw that mre and mre ships are able t use the internet t stay in tuch with current affairs at hme. Hwever, we als knw and we have this frm the seafarers themselves that many still prefer t read newspapers the ld fashined way. Hlding a paper in yur hands is nicer and mre relaxing than reading it n a 20 inch flickering screen. Cnsequently, we d ur best t prvide yu with up t date news n paper. These days we are in the prcess f rerganizing the newspaper service. Instead f air freight, we nw have electrnic transfer f the newspaper that are later printed n demand at several destinatins arund the wrld. Frm a welfare perspective, we believe that this is the best slutin t date. We think that the welfare wrker will be mre welcme nbard if he brings a print f yur lcal newspaper with him. Give feedback! Other technlgical innvatins might als becme relevant fr us in time. Shrtly it will becme simpler t stream mvies frm the net and e-bk readers will be an alternative t the traditinal bk. We will pay clse attentin t the develpment and adjust ur service accrdingly. Until then we ffer a wide selectin f DVDs and gd ld fashined bks. er spesialdesignet fr å lese på. Størrelsen g skjermkvaliteten er laget fr å være mest mulig bekvem fr en leser. Vi skal følge utviklingen her gså, g vurdere vårt tilbud etter hvert. Inntil videre har vi et strt g gdt utvalg av dvd er g gde gammeldagse bøker. Men vi har gså et lite biblitek med lydbøker, fr dem sm måtte ønske Trbjørn Husby, underdirektør Sjøfartsdirektratet det. Ta kntakt med ss, så skal vi se hva vi kan rdne. Hva vi skal gjøre i fremtiden avhenger av de tilbakemeldingene vi får fra våre brukere. Benytt anledningen til å kmme med frslag! Frtell ss gjerne hva vi er gde på g hva dere synes vi bør gjøre annerledes. Vi lver å være lydhøre. FERSKE AVISER. Kaptein Odd Inge Gribbestad på Atlantic Guardian er glad når Jan Willem Arntzernius på Velferden i Rtterdam kmmer med nytrykte nrske lkalaviser. UP TO DATE NEWS. Captain Odd Inge Gribbestad n Atlantic Guardian is pleased when Jan Willem Arntzernius in ur Rtterdam Welfare Statin brings freshly printed newspapers frm hme. Ft: Yngvar Larsen We als have a small library f audi bks fr anybdy wh wuld like thse. If there is anything special yu wuld like, then cntact us and we will see what we can d. What the future hlds fr us depends n the feedback ur users prvide. S make use f this pprtunity t cme up with suggestins. We wuld lve t hear what yu are happy with and what we can d better. Nrske velferdsstasjner Nrwegian Gvernment Seamen s Service Branch ffices Aberdeen 41 Regent Quay, Aberdeen-AB11 5BE, Sctland Phne and fax: ( ) Mbile phne: ( ) ngss.aberdeen@sjfartsdir.n Prt Said 24 Palestine Str., P.O. Bx 539, Prt Said, Egypt. Phne: (+20-66) Fax: (+20-66) Mbile phne: (+20) ngss.prtsaid@sjfartsdir.n Rtterdam Ostbrekweg 4, 3089 KL Rtterdam, Nederland Phne: (+31-10) Fax: (+31-10) Mbile phne: (+31-6) ngss.rtterdam@sjfartsdir.n Kntakter/Cntacts Dunkerque Knsul Ola Sætren, 104 Rue de L Ecle Maternelle, Dunkerque, Frankrike Phne: ( ) Fax: ( ) saetrenla-cnsul@nrdnet.fr Hustn Nrwegian Seamen s Church, 4309 Yung Street, Pasadena, Tx 77504, USA Phne: (+1-281) Fax: (+1-281) hustn@sjmannskirken.n Singapre Nrwegian Seamen s Missin, 300-A, Pasir Panjang Rd., Singapre 0511 Phne: (+65) Fax: (+65) singapre@sjmannskirken.n Mngstad Seamen s club, Statil Mngstad, Anleggsleiren, 5953 Mngstad Phne: (+47) Fax: (+47) resepsjn.mngstad@ess-nrway.cm Narvik Internatinal Seamen s Centre, Kngensgt. 1, P.O. Bx 143, 8501 Narvik Phne: (+47) Fax: (+47) sjmann@nline.n Odda Seamen s welfare cntact, P.O. Bx 123, 5751 Odda Phne: (+47) Les mer m tilbudene på Yu will find mre infrmatin n ur web site 30 N AV I G A R E N AV I G A R E

17 Blå drømmer I april er det klart fr strfilmen Avatar, nminert til ni Oscar. De fleste av årets Oscarnminerte filmer befinner seg fr øvrig allerede m brd på skip sm abnnerer på Velferdens filmtjeneste. KOM AN GUTTER. Matt Damn er kaptein fr rugbylaget sm skal samle Sør Afrikas flk fr én sak. Ft: Warner Brs. Pictures Avatar Tlv år etter «Titanic», sm inntil nå har vært tidenes mest innbringende film, leverer regissør James Camern igjen. Det hevdes at Avatar er tidenes dyreste film, g trlig den teknisk mest avanserte. Fallhøyden har derfr vært enrm, g lettelsen tilsvarende str når filmen har blitt møtt med verstrømmende anmeldelser g ni Oscar-nminasjner. Jake Sully, en tidligere marinesldat sm nå er lenket til rullestl, blir rekruttert til ppdrag på den fjerne månen Pandra. Målet er å få tak i et sjeldent mineral sm kan redde jrdens energikrise. Pandras egen beflkning er imid lertid et strt hinder fr å få tak i det dyrebare mineralet. Det er gså atms færen sm er giftig fr de jrdiske. Derfr har det blitt pprettet et eget prgram hvr mennesker kbles via bevisstheten til en avatar, det vil si en genetisk hybrid mellm menneske g innfødt, kalt Na vi. Gjenfødt i sin avatar kan en begeistret Jake endelig bruke bena igjen. Han får i ppdrag å infiltrere de innfødte, men når en djerv kvinnelig Na vi redder livet til hans, blir alt frand ret. Han blir bergtatt av hennes klan g den fremmede sivilisasjnen. Filmen innehlder både actin g rmantikk, g kan leses sm kritikk av USAs fremferd i pågående knflikter. Men akkurat dét er ikke Camerns film alene m. Det spesielle er at filmskaperen har lyktes å skape et fantastisk filmunivers med utrlig vakre g hittil usette scenarier. Det er bare å gi seg hen til de eventyrlige g grandise naturskildringene fra Pandra. Shutter Island En sm ennå ikke har mttatt Oscartrfeet, til trss tre nminasjner g berømmelse fr sitt skuespillertalent, er Lenard Dicapri. Det spås at han ligger sterkt an neste år fr innsatsen i Scrseses siste film Shutter Island, sm ble sluppet fr sent til årets nminasjnskappløp. Filmen er basert på en rman av Dennis Lehane g frteller histrien m hjemsøkte mysterier i et sinnssykehus. Året er 1954, den kalde krigen er på det kaldeste, da U.S. Marshal Teddy Daniels (Lenard DeCapri ) g hans nye partner Chuck Aule (Mark Ruffal) blir sendt til en anstalt fr kriminelle sinnssyke på den avsidesliggende Shutter Island, fr å etterfrske frsvinningen av en pasient. Pasienten har åpenbart klart å rømme fra sitt låste g strengt bevktede rm, uten at nen har sett henne frsvinne. Omgitt av granskende psyklger g livsfarlige psyktiske pasienter aner Teddy Daniels at ikke alt er sm det skal på denne institusjnen. Etterfrskningen preges av rykter m mørke knspirasjner, dystre medisinske eksperimenter, I HARDT VÆR. Ting går raskt fra dårlig til verre fr Lenard DiCapri på Shutter Island. Ft: Paramunt Pictures undertrykkende hjernekntrll, hemmelige avdelinger g hint m ne vernaturlig. Invictus Åttiårige Clint Eastwd hlder kken i registlen g er nærmest blitt brtskjemt med å mtta heder g ære fr filmene han lager på sine eldre dager. I sin siste film tar han fr seg de enrme utfrdringene landets nyvalgte president Nelsn Mandela std verfr da han vertk styringen av et frent Sør-Afrika i 1994, etter årevis med undertrykkende apartheidregime. Mandela innser at nye virkemidler g symbler må til fr å lege sårene i et dypt splittet land. Sammen med kapteinen (Matt Damn) på det middelmådige rugbylandslaget setter Mandela det høyest mulige sprtslige målet: en VM-tittel. Mrgan Freeman, sm leverer et slid prtrett av Mandela, er nminert til Oscar fr beste mannlige hvedrlle. The Rad I april sender vi ut den kinaktuelle filmen The Rad, basert på en rman av Crmac McCarthy - frfatteren bak det litterære frelegget til fjrårets Oscar-vinner N Cuntry fr Old Men. Heller ikke dette er nen lystig film. I en mørk g dystpisk verden kjemper en far (Vigg Mrtensen) g hans sønn fr å verleve fra dag til dag etter at apkalypsen har inntruffet. De vandrer ensmme gjennm et øde g frkullet landskap. Himmelen er mørk, kulden er bitende, nesten uuthldelig, g snøen sm faller er grå. Målet deres er kysten, selv m de ikke vet m ne, eller nen, i det hele tatt venter på dem der. På sin vandring har de ingenting annet enn klærne de går i, en handlevgn med ne mat, g hverandre samt en pistl med t kuler til å frsvare seg med mt de lvløse bandene sm frtsatt herjer. Filmtjenesten BLÅ ROMANTIKK. Oppdraget m å infiltrere de innfødte på Pandra blir straks mer kmplisert når en vakker blåhudet Na vi dukker pp. Ft: 21th Century Fx Skip sm deltar i filmtjenesten får tilsendt en pakke med seks utvalgte filmer hver måned. Filmrepertaret er variert med vekt på nye underhldningsfilmer. Månedens filmtitler g kmmende filmer blir presentert i Navigare g på Sjøfartsdirektratets hjemmeside. Tjenesten tegnes sm et abnnement. Leien beregnes etter skipets besetning g utgjør kr 12 pr. besetningsmedlem pr. film (eks. mva). Det er ikke likegyldig hvrdan filmene sm vises m brd er anskaffet. Kjøpefilmer er kun ment fr privat bruk, vist i et privat hjemmemiljø. Fremvisning på skip eller rigg er brudd på pphavsrettighetene. Skip er kmmersielle bedrifter g må besørge innkjøp av sine underhldningsfilmer fra leverandører med rettigheter fr slik visning. Gjennm Sjøfartsdirektratets filmtjeneste er rederiene g fartøy sikret at filmvisningen m brd er mfattet av de nødvendige rettighetene sm gjelder fr mannskap på skip g ljerigger. Mer infrmasjn, tilmeldingsskjema g prisliste finnes på FORSIKTIG. Vigg Mrtensen kan ikke sløse med skudd når alt han har er t kuler. Ft: The Weinstein Cmpany N AV I G A R E

18 Blue Dreams Trine Carin Tynes, rådgiver Sjøfartsdirektratet, advisr, the Nrwegian Maritime Directrate In April we can lk frward t the blckbuster and nine time Oscar nminee Avatar. Mst f this year s Oscar nminees are incidentally already n bard vessel that subscribe t the Welfare Film Service. FEELING BLUE. Jack Scully is happier as an avatar than he is in his real life. Ft: 21th Century Fx OH CAPTAIN, MY CAPTAIN. Newly elected President Mandela jins frces with the captain f Suth Africa s rugby team t help unite their cuntry. Ft: Warner Brs. Pictures Avatar Twelve years after Titanic, until nw the highest-grssing film f all times, directr James Camern nce again delivers. Avatar is allegedly the mst expensive mvie ever, and prbably the mst technically advanced. Expectatins have been enrmus and s has the relief when the film has been met with ecstatic acclaim and nine Oscar nminatins. We enter the alien wrld thrugh the eyes f Jake Sully, a frmer Marine cnfined t a wheelchair. But despite his brken bdy, Jake is still a warrir at heart. He is recruited t travel light years t the human utpst n Pandra, where a crprate cnsrtium is mining a rare mineral that is the key t slving Earth s energy crisis. Because Pandra s atmsphere is txic, they have created the Avatar Prgram, in which human drivers have their cnsciusness linked t an avatar, a remtely-cntrlled bilgical bdy that can survive in the lethal air. These avatars are genetically engineered hybrids f human DNA mixed with DNA frm the natives f Pandra - the Na vi. Rebrn in his avata r frm, Jake can walk again. He is given a missin t infiltrate the Na vi, wh have becme a majr bstacle t mining the precius re. But a beautiful Na vi female, Neytiri, saves Jake s life, and this changes everything. Jake is taken in by her clan, and learns t becme ne f them, which invlves many tests and adventures. Shutter Island Frm Oscar-winning directr Martin Scrsese, and based n the best-selling thriller by Dennis Lehane, cmes SUSPECTS FOUL PLAY. Lenard DeCapri and partner Mark Ruffal quickly realize that all is nt as it wuld first appear n Shutter Island. Ft: Paramunt Pictures Shutter Island, a tale f haunting mystery and psychlgical suspense that unflds entirely n a frtress-like island husing a hspital fr the criminally insane. The year is 1954, at the height f the Cld War, when U.S. Marshal Teddy Daniels (three-time Academy Award nminee Lenard DiCapri) and his new partner Chuck Aule (Mark Ruffal) are summned t Shutter Island t investigate the implausible disappearance f a brilliant multiple murderess frm a lcked rm within the impenetrable Ashecliffe Hspital. Surrunded by prbing psychiatrists and dangerusly psychpathic patients n the remte, windswept isle, they arrive int an eerie, vlatile atmsphere that suggests nthing is quite what it seems. With a hurricane bearing dwn n them, the investigatin mves rapidly. Yet, as the strm escalates, the suspicins and mysteries multiply each mre thrilling and terrifying than the next. There are hints and rumrs f dark cnspiracies, srdid medical experiments, repressive mind cntrl, secret wards, perhaps even a hint f the supernatural, but elusive prf. Invictus De uvervinnelige Frm directr Clint Eastwd, Invictus tells the inspiring true stry f hw Nelsn Mandela (Mrgan Freeman) jined frces with the captain f Suth Africa s rugby team, Francis Pienaar (Matt Damn), t help unite their cuntry. Newly elected President Mandela knws his natin remains racially and ecnmically divided in the wake f apartheid. Believing he can bring his peple tgether thrugh the universal language f sprt, Mandela rallies Suth Africa s underdg rugby team as they make an unlikely run t the 1995 Wrld Cup Champinship match. The Rad Based n Crmac McCarthy s belved, best-selling and Pulitzer Prize winning nvel, Academy Award nminee Vigg Mrtensen leads an all-star cast in the big screen adaptatin f The Rad, the The Film Service NO PICNIC. Vigg Mrtensen and sn face grave danger in their jurney acrss a pst-apcalyptic cuntry. Ft: The Weinstein Cmpany epic pst-apcalyptic tale f a jurney taken by a father and his yung sn acrss a grim pst-apcalyptic landscape, sme years after a great, unexplained cataclysm has destryed civilizatin and almst all life n Earth. Realizing that they will nt survive anther winter in their unspecified riginal lcatin, the father leads the by suth, thrugh a deslate American landscape alng a vacant highway, twards the sea, sustained nly by the vague hpe f finding warmth and mre gd peple like them, and carrying with them nly what is n their backs and what will fit int a damaged supermarket cart. Alng the way they have t avid gangs frced int cannibalism. Their nly weapn is a pistl with tw shts. The crew n a vessel can subscribe and thus receive each mnth a package with six English speaking mvies n DVD - a ttal f 72 films annually. We have the ambitin t make a selectin f drama, thriller, actin and cmedy t give variatin and relaxing entertainment. We always try t ffer new and ppular films that have recently been presented at cinemas, r preferably at the same time, r even befre the cinema premiere in Nrway. The mnthly film prgramme is presented bth in Nrwegian and English at ur web-site. The membership fee is calculated n the basis f the size f the basic crew, and represents NOK 12 / crew member / film / mnth ex VAT. Yu can find mre infrmatin n ur website 34 N AV I G A R E N AV I G A R E

19 Brielle byen nærmest Eurprt Har man en frkjærlighet til sild g mnumenter, er Brielle byen å besøke. Fr de mange skipene sm anløper Eurprt er den lille byen Brielle med sine 9000 innbyggere nærmeste utfluktssted. Willem på Velferden legger gjerne inn et besøk der, hvis nen av mannskapet har lyst g anledning til det. Per Erik Nielsen rådgiver Sjøfartsdirektratet Ppulært mråde Brille er en by i prvinsen Zuid-Hlland g ligger på øya Vrne g ved Brielse Maas, en ppdemmet del av elva Maas, sm er svært ppulært sm rekreasjnsmråde. Flere g flere fra Rtterdam bsetter seg nå i disse mrådene, sm byr på lavere huspriser g fred g r i frhld til strbyen. Brielle har nesten 400 nasjnale mnumenter g er den byen i landet sm har flest mnumenter per innbygger. Blant de mange eldre bygningene er festningen Brielle fra 1700-tallet. Den er et av de best bevarte festningsanleggene i Nederland. Kirken Grte St.Katherine var pprinnelig planlagt å bli byens største kirke, men den ble aldri fullført på grunn av brann g dårlig øknmi. Men de delene sm ble ppført står frtsatt g trner ver byen. En annen interessant plass å besøke er det gamle fengselet sm nå er et museum. Rik histrie Navnet Brielle er avledet fra det keltiske rdet brgil sm betyr et lukket jaktmråde. Byen hadde tidligere sin egen havn g handlet i hvedsak med de baltiske landene. I 1585 var Brielle under engelsk besittelse. Drnning Elizabeth I fikk byen mt et bytte på 5000 sldater fra England sm hjalp nederlenderne i kamp mt Spania. I 1616 ble mrådet returnert til Nederland. Etter en hendelse i 1572 da prtestantiske prester drepte katlske prester g innbyggere er Brielle blitt Nederlands fremste pilegrimsmål fr katlikker. Brielle har sjarmerende kanaler g de skryter av å ha Nederlands beste sild. Man finner ikke ne strsenter i byen, men små butikker med priser sm ligger langt under de man ser i Rtterdam. Så det er bare å ta kntakt med Willem, helst på frhånd g han tar dere med til Brielle, enten fr shpping eller sightseeing eller bare en frfriskning på de mange utstedene. På ftballkamp i Rtterdam Per Erik Nielsen, rådgiver Sjøfartsdirektratet Willem, Velferdens mann i Rtterdam, har et nytt tilbud til mannskap på nrske skip sm anløper Rtterdam. Han har fått en kntakt i strklubben Feyenrd sm gir mulighet fr billetter til lagets hjemmekamper på Feyenrd Stadin De Kuip. Utenm Ajax fra Amsterdam er Feyenrd det mest suksessrike laget de siste tiårene. Hvem husker ikke Oddas Rger Albertsen herje fr tretti år siden sm eneste nrdmann nensinne på dette laget. Nylig fikk nen av mannskapet på MS Edmy anledning til å dra å se på Feyenrd mt Utrecht. Selv m det ble et målløst ppgjør var stemningen på den alltid utslgte stadin ( tilskuere) på tpp. Det er bare å ta kntakt med Willem hvis interesse g mulighet er til stede. Følgende tema vil bli tatt pp i Ålesund: Verden i dag Den nye ljemeldingen Marked g perasjn Skipsfinansiering Ny skipssikkerhetslv Huset på månen hvrdan gjøre det umulige mulig Markedsperspektivene fremver Finanssituasjnen Miljø g teknlgiutfrdringer Operativ kmpetanse FOTBALLFANS. Fra venstre: Willem Arntzenius fra Velferden, verstyrmann Sergeiy Gulesv, kaptein P. Standal g maskinsjef Binnd Rdrig fra Edmy. Ft: Belarmini, Edmy Serviceskip i ffshre tjeneste 19. g 20. mai Fr spørsmål vedrørende knferansen: E-pst: shipping@bi.n eller Anne Hennum, telefn: Påmelding: Ft: Lars Grepstad MARKEDET er byens møtested. Her er det alltid fullt av flk når været tillater det. MONUMENTALT. Drnning Wilhelmina er bar en av de mange sm er freviget g plassert på skkel. ÅLESUNDKONFERANSEN 2010 Serviceskip i ffshre tjeneste 19. g 20. mai på Rica Parken Htel, Ålesund 36 N AV I G A R E N AV I G A R E

20 BOKTJENESTEN Krim g mysterier av høy klasse Terje J. Eriksen, senirrådgiver Sjøfartsdirektratet Bkhøsten 2009 innehldt et bredt utvalg av gde bøker. Spesielt har vi falt fr t av de nrske krimfrfatterne, sm har utgitt bøker i særklasse. Begge har ppnådd glitrende kritikker g terningkast 6 i dagspressen. Både J Nesbø g Tm Egeland har blitt fremhevet i denne spalten tidligere fullt frtjent. J Nesbø Panserhjerte J Nesbø er tilbake med sin åttende bk m drapsetterfrskeren Harry Hle. I Panserhjerte møter vi den alkhliserte helten i til dels grusmme scener. Dette er en bk hvr frfatteren bltrer seg i sin fantasi sm frambringer en handling sm krever str kløkt g språklig kntrll. Denne gangen starter histrien i Hng Kng, hvr vi møter Hle i en heller sørgelig, neddpet frfatning. Han ligger på en skitten madrass, røyker pium g skjuler seg fr en røff bande han har pparbeidet seg spillegjeld til. På plitikammeret hjemme i Osl sliter de med en etterfrskning av t kvinnedrap, g lederen sender Kaja Slness med fly til Hng Kng fr å hente Hle tilbake. Hles mtivasjn er heller laber, men til slutt får hans egen fars dødssykdm ham til å vende nesa hjemver selvfølgelig ikke uten frviklinger. I Osl blir Hle etter hvert lkket med i etterfrskningen, g ender midt ppi en maktkamp mellm vldsavsnittet g Krips. Hle g Krips har ikke ne særlig til vers fr hverandre. Krips får hele tiden kreditt fr etterfrskningen av saken, sm etter hvert når hele fem drap. Det viser seg at Vldsavsnittet sliter med en muldvarp i sitt system. Leseren får en rystende beskrivelse av hva et panserhjerte er, g hvr begrepet kmmer fra. Bka er desidert en ener på salgsstatistikkene, g enkelte anmeldere har virkelig trukket fram superlativene. De har kalt Nesbø verdens beste krimfrfatter. Dette skulle brge fr at alle Harry Hle-tilhengere blir frnøyde gså denne gangen, selv m bka er mer enn 600 sider lang. Det finnes ikke mange dødsider i dette fyrverkeriet av en bk, men m Nesbø er verdens beste krimfrfatter, det må det blir pp til den enkelte leser å avgjøre. Tm Egeland Lucifers evangelium Tm Egeland har flere ganger blitt kalt Nrges svar på Dan Brwn. Hans gjennmslagsbk Sirkelens ende hadde så mange likhetstrekk med Da Vinci-kden at Egeland visstnk var lettet ver at hans bk km ut først hvis ikke ville han ha blitt anklaget fr plagiat. Ikke minst var det mange sm stusset ver at begge bøkene hadde en albin i en sentral rlle. Og nk en gang er det her vår bleke venn Bjørn Beltø sm lettere mtvilllig spiller helt i histrien, sm tradisjnen tr utfrdrer sannheter g myter fra Bibelen. Mens den lett nevrtiske arkelgen tidligere har befattet seg med Jesus g Mses, er det Satan sm står i sentrum denne gang. Et 4500 år gammelt manuskript blir funnet i Ukraina, g straks Bjørn Beltø legger sine hvite hender på det er bråket i gang. Fr det skal vise seg at det er mange sm er villig til å gå ver lemlestede lik fr å få kla i det sm visstnk innehlder så sensitiv infrmasjn at hele frståelsen av vår eksistens vil vakle. I gåtefulle tilbakeblikk får vi vite at Beltø ikke er den første sm har havnet i trøbbel ver manuskriptet. I Rma i 1970 må en prfessr i demnlgi g hans ti-årige datter gjennmgå et rent helvete. Og i nåtiden begynner man å spekulere på m helvete kan være ne mer enn en sinnstilstand. Kanskje det en gang har vært et høyst knkret sted på jrden? Og kanskje den brderrdenen, sm hele tiden ligger hakk i hjel på vår helt, er djeveldyrkere? Etterfrskningen leder Bjørn Beltø fram til åstedet fr Babels tårn i Mesptamia der en str g gammel hemmelighet ligger begravd ne sm vil føre til at både skapelsesberetning g evlusjnsteri får et grundig skudd fr baugen. Slutten på bka vil nk vekke mange sterke reaksjner blant leserne. Ne vil kanskje ikke like at Egeland frlater lgikkens verden g gir seg fantasien fullstendig i vld. Men de fleste vil garantert sette pris på gjensynet med Bjørn Beltø g hans sndige følelsesliv. Hans amrøse eskapader er igjen litt VERDENS BESTE KRIMFORFATTER? Med sin nye bk har J Nesbø fått kritikerne til å hente fram de helt stre superlativene. NORSK SYMBOLJEGER. Tm Egeland går Dan Brwn i næringen når det gjelder å skrive m symbler g mystikk. 38 N AV I G A R E N AV I G A R E

21 BOKTJENESTEN utenm det vanlige. Denne gangen er det en stum kvinne sm vekker hans attrå g lengsel, g vi griper ss i å håpe at han skal ha mer hell i kjærligheten i denne runden. Det får være pp til leserne å vurdere hvem sm er best Dan Brwn, sm mtales under, eller Tm Egeland. Blant dem sm allerede har lest begge bøkene, er det mange sm hlder en knapp på at Egeland ligger en hestelengde fran hva kvalitet angår. Bka er rett g slett djevelsk gd! Dan Brwn Det tapte symbl Dan Brwn virker gså denne gangen sm en magnet på kundene. Han har denne gangen skrevet en heseblesende underhldningsrman bestående av 133 kapitler frdelt på knapt 600 sider, g hele handlingen fregår i løpet av tlv timer. Bka er full av fantasifulle intriger g settinger, g man blir dratt ver fra det ene krte kapitelet til det neste. Mer lesestff I biblitektjenesten kan vi ellers by på blant annet disse titlene fra 2009: Nrske rmaner/kriminal Kurt Aust Hevnens alkymi, Knut Faldbakken Ttem, Åslaug Haga I de innerste sirkler, Steffen Jacbsen Passasjeren, Pål Gerhard Olsen Bakmennene, Karin Fssum Varsleren, Herdes Falsk Elsk din fiende, Jan Mehlum Madrugada, Anne Hlt Pengemannen, Tr Edvin Dahl Ett skritt fra døden, Stein Mrten Lier Haukene, Jørn Lier Hrst Nattmannen, Odd Harald hauge I tyvenes tid, Lars Saabye Christensen Visning, Ingvar Ambjørnsen Opp Oridng, Trude Teige Nen vet, Egil Sandø Knut Gribb Alvedansen. Oversatt Spenning/kriminal Wilbur Smith Assegai, M Hayder Kuren, C. J. Sansm Mørkets ild, Jhn Grisham Sannhetens pris, Jeffery Deaver Svedukken, Alexander McCall Smith Den gde ektemann, Camilla Läckberg Havfruen, Ian Rankin Rebus siste løp, Åsa Larssn Til din vrede går Vår helt, Prfessr Langdn, har denne gangen beveget seg til Washingtn fr å hjelpe sin venn Peter Slmn med å hlde et fredrag. I stedet fr å møte vennen g et publikum, blir han møtt av vennens avskårede hånd nå påført nen mystiske tatveringer. Raskt blir CIA intrdusert, men plttet fører gså hurtige linjer til frimurerbevegelsen g deres hemmelige symbler uten at vi får nærmer innsikt i frimurernes ritualer. Slmns søster, Katherine, driver frskning på et felt mellm vitenskap g mystikk. Hun blir Langdns frbundsfelle, g de frsøker å løse diverse mysterier i et Washingtn sm fremstilles sm en helt annerledes by enn vi er vant til. Til g med en jakt på pyramider er en del av det merkelige plttet i USAs hvedstad. Hele tiden har de en frfølger etter seg, en skruppelløs figur full av merkelige tatveringer. Han er villig til å sette hele nasjnens sikkerhet i fare ved å røpe nen urgamle hemmeligheter. Det fantastiske eventyret sm utspiller ver, Rbert Wuilsn Bldets bånd, R. J. Ellry Et helt rdinært drap, Michael Cnnelly Lven i en Lincln, Mns Kallentft Smmerdøden, Peter Rbinsn Djevelens venn, Val McDermid Sm sunket i jrden, Clive Cussler Vakt i mørket, Ørjan N. Karlssn Sharba, Chris Mney De savnede, James Lee Bruke Swan Peak, Denise Mina Til siste åndedrag. Oversatte rmaner Sadie Jnes Utskudd, Cecilia Samartin Salvadrena, Lawrence Hill Nen kjenner mitt navn, Karin Brunk Hlmqvist Ptensgiverne, Art Paasilinna Den senile landmåleren. Sjølitteratur /krigslitteratur Per J. Vith Et livsløp til sjøs, Patrick O Brian Skipslegens makker, Karsten Lund Den amerikanske sjømannen, Arnfinn haga Skyggen, Ian kershaw Attentatet mt Hitler. Humr Christer Trjussen Finn 200 feil, seg er så frtettet av spennende situasjner at enkelte vil ha prblemer med å legge fra seg bka før den er ferdig, men nen kritiske røster har dg funnet den litt slitsm. Så er det pp til deg sm leser å vurdere hvem du liker best Dan Brwn eller Tm Egeland. Trlf g Arne Nrdbø Møye løye frå Han Innante, Olav Viksm-Slettan Nrske blinkskudd. Bigrafier Hans Olav Lahlum Haakn Lie Histrien, mytene g mennesket, Ingunn Yssen Vi kan alle bli den lille, Karita Bekkemellem Mitt røde hjerte Shabana Rehman Blåveis Min vei ut av vlden. Debatt/dagsaktuelle/dkumentar/ histrie etc. Rlf J. Widerøe/Hans Petter Aas Dødsranet David Tska g veien til Nkas, Thrbjørn Færøvik Midtens rike En vandring i Kinas histrie, Alf R. Jacbsen U2-affæren et drama fra den kalde krigen, Rlf Ivar Jrdbruen På t hjul Kubikknstalgi, Helge Ryggvik Til siste dråpe Om ljens plitiske øknmi, Kristin vn Hirsch Barndm 50-tallet. Oversatte dagsaktuelle/histrie Jhn Fllain Mafiaens siste gudfedre, Clare Lngrigg Den siste Gudfaren, Herman Lindqvist Madame Pmpadur. Ry Jacbsen Vidunderbarn Vidunderbarn er en ppvekstrman g en ppfølger av Jacbsens gjennmbruddsrman Seierherrene sm km ut i Denne rmanen står imidlertid støtt på egne ben, g man må ikke nødvendigvis lese Seierherrene fr å få sammenhengen. Det imidlertid ingen ulempe å kjenne persnene g miljøet. Det er gså et peng at nrske bkhandlere har stemt fram Vidunderbarn sm vinner av Bkhandlerprisen i år, slik sm de gjrde med Seierherrene fr nitten år siden. Handlingen utspiller seg nk en gang rundt en blkkleilighet i en arbeiderklassedrabantby i Osl tidlig på 60-tallet. Det var på den tiden man var mest pptatt av Jhn F. Kennedy, Jurij Gagarin g Berlinmuren. Finn g hans mr br alene, men så dukker det pp en persn til den til da fr Finn ukjente halvsøsteren. Det bygger seg pp til det vanlige hemmelighetskremmeriet, sviket, samhldet g alle de andre situasjnene man kan ppleve i en familie. I Jacbsens skildringer av drabantbyen i på Årvll kan man trekke direkte paralleller til livet i hele Nrge på denne tiden. Alle sm er gamle nk vil føle en direkte innlevelse i tiden g livet slik det frtnet seg på 60-tallet, med framveksten av velferdsstaten g bedringen både på bligmarkedet g i øknmien. Dette vil gså gjøre rmanen interessant fr yngre aldersgrupper. Ry Jacbsen er til de grader en språklig begavelse, så bare av den grunn er det en nytelse å lese ham. Frtjenstmedalje fr velferdsarbeid Mangeårig medarbeidar i Sjøfartsdirektratet, Kaare Hausken, vart 28. januar tildelt kngens frtjenstmedalje. Hausken fekk medalja fr si innsats i velferdstenesta fr sjøflk gjennm førti år. Det var rdførar i Haugesund, Petter Steen jr., sm std fr sjølve verrekkinga av medalja. I grunngjevinga fr tildelinga er det vektlagt Kaare Hausken si innsats gjennm gdt g vel førti år fr sjøflks velferd g trivsel generelt g spesielt fr hans eineståande arbeid innan idrettstenesta fr sjøflk. Økt trivsel Dette vert gså utdjupa i søknaden frå Sjøfartsdirektratet: Mens den generelle idrettsmerketakingen på landsbasis har stagnert, er sjøflkene de eneste sm frtsatt hlder den psitive statistikken ppe. Det er ikke tilfeldig. Gjennm arbeidet med å mtivere, registrere trimresultater, rganisere g sende ut trimmerker, utmerkelser g publikasjner m aktivitetene, arrangere idrettsarrangementer g så videre, bidrar Kaare Hausken sterkt til å hlde interessen fr trimaktiviteter ppe blant sjøflk. Ringvirkningene av hans virksmhet er både økt trivsel fr sjøflk, men gså samfunnsmessig i frhld til den helsefremmende faktren. I sitt 68ende år er Kaare Hausken fremdeles i full gang med å arrangere nye idrettsuker, ftballturneringer g glfturneringer fr sjøflk på nrske fartøy. Kna er med - Det står str respekt av det arbeidet sm Hausken har utført fr sjøflk i ver 40 år. Bak dette mfattande arbeidet ligg det mykje engasjement g eit ppriktig ynskje m å gjere sjøflka sin kvardag enda betre, sa sjøfartsdirektør Olav Akselsen. Og gjennm alle disse åra har Hausken hatt full støtte frå sin ektefelle, sm óg har måtte flytte på seg mange gnger ettersm dei ulike velferdsstasjnane verda ver er blitt arbeidsstad fr den dedikerte velferdsmedarbeidaren. I samband med tildelinga var alle tilsette ved Sjøfartsdirektratets hvudkntr i Haugesund samla til allmøte. Og det var ppriktig applaus sm fylte fajéen når Kaare Hausken vart verrekt medalja g diplm. N ventar audiens på slttet. 40 N AV I G A R E N AV I G A R E

22 Nr. 1 Nr. 2 Ftknkurransen fr sjøflk 2009 Rvdyr til tpps Flk g dyr gjør et bilde dynamisk g spennende. Det kan man tydelig se av årets vinnerbilder. Sjøfartsdirektratet har nk en gang arrangert Ftknkurranse fr sjøflk. 219 bilder, innsendt av 39 deltakere, skulle bedømmes av juryen. Alle digitale bilder ble kpiert i ftbutikk, så de var like stre g kunne vurderes likt. I samlet flkk gikk en spent g kritisk jury rett på sak, g startet med å sile ut bilder de ikke ville ha med videre. Bilder med fr lav ppløsning blir dessverre fte uskarpe når de dras pp i størrelse, så de røk ut allerede ved første runde. Blant de ekskluderte lå det gså en rekke ganske fine stemningsbilder. Slnedgangsmtiver er det mange av, så fr å nå pp med et slikt bilde skal det være temmelig spektakulært. Engasjerte Mtiver sm viser flk i arbeid er derimt veldig ppulært. Juryen lt seg engasjere g impnere av mange bilder, Nr. 5 men endte raskt pp med kun 18 bilder sm ble ansett å være i teten. 18 skulle bli til 15, hvrav fem var vinnerbilder mens de resterende ti skulle få Hederlig mtale. Nen av jurymedlemmene hadde sine favritter blant disse ti. De første fire var enkle å srtere mens det femte fikk pp temperaturen. Litt mrkkeringer ble fretatt før det ble enighet i juryen, sm fr øvrig syntes det var van skelig å kåre en vinner i år. Til slutt var det ftgrafiske kvalitetene sm vant frem. - Dønn skarpt! Dette er et veldig bra bilde, mente de m sm fikk skryt fr gd kmpsisjn, dramatikk g, ikke minst, fin blikkntakt med den hvite bamsen. Spennende - SÅ kjekt! jublet vinneren i telefnen da vi ringte fr å gratulere. Håkn Kjøllmen syntes det var skikkelig hyggelig med tilbakemelding m bildene sine. Navigasjnsffiseren m brd på KV Svalbard er ftinteressert g tar veldig mye bilder både privat g i arbeidet sitt. I 2004 fikk Håkn Kjøllmen dessuten tredjeplass i ftknkurransen. Han har gså fått publisert nen av sine bilder i Terje Halvrsens Vi seiler fr velstand g lykke Nrsk Sjømannsfrbunds histrie, bind 2. - KV Svalbard var på tkt i Framstredet, da vi møtte t isbjørner, frteller han. - Den største isbjørnen std g åt på selen da vi ankm, men løp av sted før vi km nær nk, g den mindre isbjørnen så sitt snitt til å få seg litt gratis mat. Den største std på trygg avstand g så måltidet sitt bli spist pp. Hva sm skjedde etter at vi frlt stedet kan vi bare spekulere i. Ekstisk Andreplass gikk til verstyrmann Knut Revne m brd i MV Susana S. Det var situasjnen sm sl an hs juryen. Ftgrafen hadde klart å fange kntakten mellm selgeren g mannskapet m brd i fartøyet. Man kan tydelig se prutingen sm fregår mellm partene. Kanskje en vanlig pplevelse fr skip i Nr N AV I G A R E N AV I G A R E

23 Nr. 4 langfart? Bildet frteller en histrie sm ppleves sm ekstisk. Fruten pallplass fikk Knut Revne gså et bilde til Hederlig mtale. Utradisjnelt Matrsen sm vasker med høytrykksspyler sl an hs juryen. En hverdagslig hendelse sm førte til en fltt tredjeplass fr 1.styrmann Berndt G. Åkessn m brd i MV Island Pineer. Oppfinnsmheten til ftgrafen i letingen etter mtiv burde inspirere flere, det gjelder å se muligheter gså i det enkle. Bildet var utradisjnelt g tøft. Det var rent, hadde få frstyrrende elementer g var utrlig skarpt. Juryen var impnert. Dramatikk Havsuler i kamp går heftig fr seg g det km tydelig frem i bildet sm endte på en fjerdeplass. Det så dramatisk ut med blddråpene sm fløy i bildet fra Rune Kvamme, fiskeren m brd i MV Elisabeth. Det er ikke første gang Rune Kvamme deltar i knkurransen, i fjr km han på en tredjeplass, da gså med havsule g makrell sm mtiv. - Når han tar bildet i rett øyeblikk blir det et blinkskudd, sa juryen. Bømlingen sm er en ivrig ftgraf sender gså inn bilder til fiskeribladet Fiskaren. Hederlig mtale Juryen skulle gjerne hatt flere fltte bilder med blant vinnerne. En av dem sm fikk hederlig mtale var førstestyrmann Marianne Hve m brd i MV Siem Sasha. På vei gjennm Middelhavet fikk hun øye på en delfin. Juryen berømmer ftgrafen fr å ha fanget delfinen i rett øyeblikk. Bildet har fine farger men burde vært litt skarpere. Her er det rm fr frbedring. Fremdeles er det lite damer sm deltar i Ftknkurransen fr sjøflk, g i år km ingen blant de fem beste. Sjøfartsdirektratet skulle gjerne sett flere damer med i knkurransen, så utfrdringen er herved gitt; klarer damene å matche gutta med antall deltakere i Ftknkurransen fr sjøflk 2010? Les mer m knkurransen g få ft tips på vår hjemmeside: Den nrdiske ftknkurransen fr sjøflk 2009 Finalen i den nrdiske ftknkurransen fr sjøflk 2009 gikk på den vakre sagaøya Island. Ttalt 75 bilder fra Sverige, Danmark, Finland, Island g Nrge skulle vurderes av den islandske juryen bestående av Gunnar Sverrissn sm er prfesjnell ftgraf, Eiríkur þ. Einarssn fra den islandske Söfartsstyrelsen g Guðmundur Hallvarðssn sm er direktør fr Hrafnista (Pensjnshjem fr sjøflk). Juryen syntes ppgaven var vanskelig, da det var flere fltte bilder med i knkurransen i år. Det ble ingen nrske i teten, men endelig blant de tre bildene sm fikk hederlig mtale kunne man finne ett nrsk bidrag. Det var Jan Tre Knudsen, kkk, m brd på Stril Cmmander sm med sitt bilde av den stre knuten fikk frem smilet hs juryen. Det er dessverre lenge mellm hver gang Nrge er på pallplass i den nrdiske ftknkurransen, så ppfrdringen til sjøflka m brd NOR/NIS-skip er derfr klar: Neste gang skal vi vise dem hva vi er gde fr. Gd ftjakt! Nr. 1 Nr. 2 Nr. 3 Knute på tråden En grdisk knute førte nykmmeren Jan Tre Knudsen inn til femteplass. Man kan gjerne klø seg i hdet av dette dilemmaet. Hva gjør vi nå? står skrevet ver hele bildet. Kkken m brd i MV Stril Cmmander freviget den frtvilende situasjnen, sm likevel kalte på smilebåndet hs juryen. - Vi skulle gjerne visst hvrdan de løste dette prblemet, sa de. Line Myklebust, førsteknsulent sjøfartsdirektratet Resultatliste Nr. 1 Navigasjnsffiser Håkn Kjøllmen, 5545 Vrmedal MV KV Svalbard Premie: Ftutstyr verdi 3000,- gitt av Sjøfartsdirektratet Nr. 2 Overstyrmann Knut Revne, 5647 Baldersheim MV Susana S. Premie: Ftutstyr verdi 2000,- gitt av Sjøfartsdirektratet Nr styrmann Berndt Åkessn, Gøtebrg MV Island Pineer Premie: Ftbk spnset av Shipping Publicatins AS Nr. 4 Fisker Rune Kvamme, 5443 Bøml MV Elisabeth Premie: Ftbk spnset av Shipping Publicatins AS Nr. 5 Kkk Jan Tre Knudsen, 4001 Stavanger MV Stril Cmmander Premie: Illustrert Nrsk Skipsliste Jury: Sverre Meling, Leder fr Maritimt Frum Haugesund Kjell Strand, ftgraf, Haugesunds Avis Sigurd Wld, styremedlem, Haugaland Ftklubb Bente Amandussen, redaktør av Navigare Hederlig mtale Ytterligere bidrag får hederlig mtale g går videre til den nrdiske finalen: 3. styrmann Juni Niskakski, Finland MV Nancy Knutsen Halvard L. Aasjrd, 7465 Trndheim MV Senir 1 styrmann Marianne Hve, 5917 Rssland MV Siem Sasha Overstyrmann Knut Revne, 5647 Baldersheim MV Susana S. Kaptein Finn Jørgensen, 4514 Mandal MV Tr Viking II Stuert Pitr Kulakwski, Pland MV Ba Sub C 1 styrmann Arild Lillebø, 6065 Ulsteinsvik MV Burbn Brgstein x 2 bidrag Kaptein Lee, 5004 Bergen MV Herdla Jnny Åge Raldsand, 6040 Vigra MV Kystvakten Resultatliste 1 plass: Martin Gertmar, maskinbefalspraktikant, m brd MV Dn Pasquale (Sverige) Juryens begrunnelse: bildet er rmantisk, enkelt g viser både frtid g fremtid. 2 plass: Guðmundur St. Valdimarssn, båtsmann, m brd KV Ægir (Island) Juryens begrunnelse: dybden har et fltt aspekt i dette bildet; en gammel båt under en mørk himmel sm understreker alderdmmen g tristheten i bildet. 3 plass: Harri Manninen, maskinsjef, m brd MV Aura (Finland) Juryens begrunnelse: et veldig dramatisk bilde; det tilgjengelige lyset gir makt til bildet. 4 plass: Bent Rasmussen, m brd MV Skagen Ldseri (Danmark) Juryens begrunnelse: et vakkert bilde sm øyeblikkelig fanger ppmerksmheten. 5 plass: Harri Manninen, maskinsjef, m brd MV Aura (Finland) Juryens begrunnelse: et livlig øyeblikk, menn i aksjn g lyset sm bringer kvalitet til bildet. Nr. 4 Hederlig mtale Nr N AV I G A R E N AV I G A R E

24 Omlegging av avistjenesten De tradisjnelle papiravisene er en saga bltt fr nrske sjøflk. Før måtte man fte nøye seg med daggamle, eller i verste fall uker gamle, aviser. Nå er det dagsferske nyheter sm gjelder. Etter mer enn førti år med avisfrsendelser til velferdsstasjner g sjømannskirker rundt i verden, har Sjøfartsdirektratet nå gått ver til elektrnisk avisdistribusjn. Det innebærer at avisene verføres elek trnisk g printes ut på stedet. Avisene blir trykket i A3-frmat, g man vil få abslutt hele avisen trykket i svart/hvitt. Velferdsstasjnene i Prt Said g Rtter dam er i disse dager i full gang med å trykke dagferske aviser, Aberdeen er i startgrpen, g deretter følger sjømannskirkene i Antwerpen, Hamburg, Singapre g Hustn. Vi regner med at innen mars vil alle våre kntakter g sjømannskirker være perative i denne nye avistjenesten. Spring g fangstdagbk Nye frskrifter fra 1. mars VHF Data er et kmmunikasjnssystem sm på en sikker måte ivaretar både kravet m spring g elektrnisk rapprtering av fangstdagbk. VHF Data Ring på frhånd! I mtsetning til papiravisene der vi sendte ut mlag førti frskjellige lkalg hvedstadsaviser, har vi nå tilgang til nesten 150 aviser fra det ganske land. Det vil fra nå av være en mye mer selektiv g rimeligere avistjeneste, men det vil gså bli stilt nen krav til skip sm ønsker å benytte tjenesten. Det er viktig at man ringer eller sender e-pst til stasjnene på frhånd g frteller hvilke aviser man ønsker. Dette gjelder spesielt fr Aberdeen. Selve printingen tar ikke mange minutter, men med sine mange daglige anløp g det stre antall aviser sm Aberdeen må trykke hver dag er kntakt med skipene svært viktig. RETT FRA PRESSEN. Salah Elagha g sønnen Muhammed på velferdsstasjnen i Prt Said trykker aviser fra Nrge. Ft: Per Erik Nielsen 46 N AV I G A R E Per Erik Nielsen rådgiver Sjøfartsdirektratet KLARE TIL Å RYKKE UT til leselystne sjøflk. Fra venstre: Gunn Kristin Bartels (Sjømannskirken Hamburg), Geir Gundersen Grøtberg (Sjømannskirken Antwerpen), Ola Sætren g Marie Francise Darndeau (Dunkerque), Kjell Arve Windingstad (Sjømannskirken Rtterdam), Jan Willem Arnzenius (Rtterdam) g Per Erik Nielsen (Sjøfartsdirektratet). Ft: Yngvar Larsen FOR ET GODT KAMPANJETILBUD: Tlf: vhfdata@telenr.cm

25 Nytt inspeksjns regime Leserundersøkelse Navigare Navigare ønsker å vite hva leserne mener m bladet. Klikk deg inn på vår leserundersøkelse på g svar på nen enkle spørsmål. Undersøkelsen tar kun et par minutter. Tre av deltakerne blir trukket ut sm vinnere av en fltt livvest. Vinn livvest! 1. januar 2011 erstattes det nåværende regimet fr havnestatskntrll med et nytt inspeksjnsregime (NIR). Dette skal innføres i hele Eurpa. Havnestatskntrllen vil nå inngå i rapprteringssystemet SafeSeaNet sm en del av skipsfartens rapprtering ved anløp nrske havner. Det nye inspeksjnsregimet er basert på rådsdirektivet 2009/16/EG sm EU-kmmisjnen utgav 23. april Beslutningen m å erstatte det eksisterende havnestatsregimet med NIR fant sted i mai 2009 under det 42. kmitémøtet til Paris MU (Memrandum f Understanding). Paris MU er et internasjnalt samarbeid m havnestatskntrll hvr 24 eurpeiske land samt Canada deltar. Risikgradering Fartøy vil nå bli rangert etter en risikprfil, g blir klassifisert sm enten high risk ships (HRS), standard risk ships (SRS) eller lw risk ships (LRS). En av hvedfrskjellene mellm dagens system g NIR er at såkalte Lw risk ships blir belønnet med færre inspeksjner, mens High risk ships vil bli gjenstand fr hyppigere inspeksjnsintervaller g mer mfattende inspeksjner. High risk ships (HRS) skal inspiseres innenfr en 5 6 måneders intervall. Standard risk ships (SRS) skal inspiseres innenfr måneders intervaller. Lw Risk Ships (LRS) skal inspiseres innenfr måneders intervaller. Endringer vil gså kmme i frhld til hvilke skip sm blir gjenstand fr utvidet inspeksjn, samt hvilke skip sm kan risikere frbud på bakgrunn av flere tilbakehldelser innenfr en gitt tidsperide. Innrapprtering Med innføringen av NIR vil en ny database, Thetis, erstatte den eksisterende havnestatskntrll-databasen Sirenac. Thetis er tett knyttet pp mt skipsrapprteringssystemet SafeSeaNet (SSN). Fr å kunne ppfylle de nye kravene i NIR vil det settes krav til næringen m elektrnisk rapprtering ved ankmst til nrsk havn. Rapprteringen vil skje gjennm den nasjnale meldingsprtalen fr anløpsrapprtering i Nrge (SSN). Følgende meldinger skal innrapprteres i prtalen: Ankmstmelding 72 timer før ankmst (dette gjelder kun fartøy sm er gjenstand fr såkalt expanded inspeksjn) Ankmstmelding 24 timer før ankmst (sm i dag) Ankmstmelding ATA (actual time f arrival) Alf Tre Sørheim seniringeniør Sjøfartsdirektratet Ankmstmelding ATD (actual time f departure) Kystverket vil i tiden frem mt innføringen av de nye bestemmelsene videre utvikle den nasjnale meldingsprtalen (SSN), slik at denne er klar når det nye inspeksjnsregimet innføres. Samarbeid Sjøfartsdirektratet samarbeider tett med Kystverket fr at infrmasjn m det nye regimet går ut til alle innvlverte i næringen i frkant, slik at NIR kan innføres på en frsvarlig måte fr alle parter. Infrmasjn m NIR g krav til nye innrapprteringsdetaljer g prsedyrer vil m krt tid publiseres på n g Detaljert infrmasjn vil etter hvert gså kmme via andre kanaler. NIR blir gjeldende fra 1. januar 2011, g alle partene innenfr Paris MOU jbber nå med å få nye systemer g prsedyrer på plass innen ppstart. Mer infrmasjn m NIR er tilgjengelig på g Ny kadettdatabase Med sin nye landsdekkende kadettdata base håper Maritimt kmpetansesenter å sikre gd flyt av søkere på landsbasis. På hjemmesiden finner man nå Maritime Recruitment Pl med link til databasen. Siden vil etter hvert bli utbygget med linker til ulike databaser innenfr utdanning g rekruttering til den maritime klyngen. Maritim næring i nytt klima Frum fr miljøvennlig skipsfart inviterer til knferanse m klimautfrdringene i maritim næring: Nye regler g knsekvenser fr design g drift av skip mai 2010 Sted: Radissn Blu Htel Nydalen, Osl Sett av dagene! Fra prblem til løsning: Klassing av skip g ffshre units System- g kvalitetssertifisering (ISM/ISPS) Sertifisering av prdukter til den maritime industri Løsningsutvikling Kursing g utdanning tlf: I Bureau Veritas er målet å være det beste alternativet fr deg! Mve Frward with Cnfidence BV_annnse175x125_HIGHRES.indd N AV I G A R E N AV I G A R E

26 Maritimt seminar i Ri de Janeir Ansatte i nrsk utenrikstjeneste fikk pplæring fra Sjøfartsdirekt ratet innen kntrll av maritim tjeneste. Utenriksdepartementet avhldt sist høst et tredagers maritimt seminar under vertskap av Generalknsulatet i Ri de Janeir i Brasil. Representanter fra utenrikstjenesten i Angla, Argentina, Brasil, Chile g Uruguay møttes fr å få undervisning g diskusjn rundt sine arbeidspp gaver innen mønstring av sjøflk på fartøy med nrsk flagg. Ri bød på uvant fuktig varme, men velkjente skyer, fr Sjøfartsdirektratets delegasjn, sm var ledet av underdirektør Rune Vikse fra underavdeling fr utdanning, sertifisering g bemanning. Med seg hadde han førsteknsulent Marina Glazkva fra samme avdeling, g førsteknsulent Helge Thime-Iversen fra underavdeling arbeids- g levevilkår. Nrsk regelverk På seminarets første dag fikk deltakerne lære m STCW-knvensjnens struktur g innhld. Denne internasjnale knvensjnen er nrmgivende fr vårt regelverk m pplæring, sertifikater g vakthld fr sjøflk. Alle sjøflk i sertifikat pliktige stillinger skal ha sertifikater sm er ppdatert i henhld til kravene i STCW-knvensjnen. Videre fikk deltakerne undervisning i det nrske regelverket, spesielt i tilknytning til søknader fra utenlandske sjøflk m nrske påtegninger på deres nasjnale sertifikater, g fremgangsmåten i slike saker. På kvelden ble deltakerne invitert på mttakelse hs Generalknsul Vibeke SAMLET FOR OPPLÆRING. Representanter fr utenrikstjenesten ble kurset av Sjøfartsdirektratet. Fra venstre: Jsé Rbert Sants Fernandes, Nina Hammar, Maria Ulsig, Anita Opsvik, Dag Halvrsen, Helge Thime-Iversen, Marina Glazkva, Rune Vikse. Fran fra venstre: Susan Fjällgren, Milagrs Lasala, Lepld Rman g Oddlaug Klakegg. Helge Thime Iversen førsteknsulent Sjøfartsdirektratet Lille der gså representanter fra nrsk rederinærings tilstedeværelse i Ri de Janeir, samt byens sjømannsleger var invitert. Her ble det utvekslet erfaringer g synspunkter på ulike saker. Jesus står klar Andre dagen ble innledet med undervisning rundt regelverk g rutiner i frhld til kntrll av maritim tjeneste. Sentralt std den ffentlige kntrllen av sjøflks ansettelseskntrakter, helseerklæringer, ID-bevis, arbeidsgivers egenerklæring m frkntrll, samt kvalifikasjner. Det ble undervist m sjøfartsbken, frbehldt arbeidstakere med nrsk statsbrgerskap, g fartsppgaven sm er frbehldt utenlandske arbeidstakere på fartøy under nrsk flagg. Deltakerne fikk gså pplæring i sjømannslegerdningen g fremgangsmåte ved gdkjenning av sjømannsleger i utlandet. Siste del av arbeidsdagen ble satt av til ppgaveløsning med felles gjennmgang g spørsmålsrunde til slutt. En sliten frsamling fant nye krefter på tppen av Crcvad, ved ften av den berømte skulpturen av Jesus sm hlder sine armer ut til siden slik at hele statuen fremstår i krsfrm. I følge Ris egne innbyggere står han slik, klar til å klappe straks Ris beflkning begynner å jbbe. Tette skyer mkranset tppen g stengte fr panramautsikten, men nedenfr fjellet kunne man glimtvis se byen bre seg mellm fjell g hav på alle kanter. De berømte favelaene lå sm separate tuer blandet med alle de kjente bydelene, Ipanema, Cpacabana, Btafg. Nrges nye maritime utdanning! Språk er viktig På seminarets siste dag ble deltakerne med på mvisning hs det brasilianske EN VIKTIG BRIKKE Maritime studietilbud Institutt fr maritime studier ved maritim høgskle - Bachelr i nautikk (Sjøkaptein) - Bachelr i marinteknisk drift (Maskinsjef) - Bachelr i skipsfart g lgistikk (fr landbaserte jbber innen maritim virksmhet) Inntakskrav: generell studiekmpetanse Send søknad på Avdeling fr maritime fag ved maritim fagskle - Nautikk (Sjøkaptein) - Skipsteknisk drift (Maskinsjef) Inntakskrav: videregående pplæring i sjøfartsfag g fagbrev sm matrs eller mtrmann. Send søknad på hive.n fiv.n Maritime Instructin Center, CIAGA. I mellmtiden ble det avhldt møte mellm Sjøfartsdirektratets delegater g representanter fr bemanningsagenter, samt en representant fr sjømannslegene i Brasil. Her ble ne av det Høgsklen i Vestfld, Raveien 197, 3184 Hrten, tlf Fagsklen i Vestfld, Pstbks 365, 3193 Hrten, tlf Søknadsfrist 15. april samme regelverket gjennmgått g diskutert. Et hvedprblem i Brasil er å bemanne fartøy med sjøflk sm behersker et felles språk, det være seg engelsk eller prtugisisk. Viktigheten av å ha et felles arbeidsspråk kan ikke under vurderes i sikkerhetssammenheng g er et abslutt krav, ne Sjøfartsdirektratet pengterte. Deltakerne fra utenrikstjenesten ga uttrykk fr at seminaret hadde vært nyttig, g fr Sjøfartsdirektratets representanter var det gså viktig å knytte ansikter til navn man ellers kun frhlder seg til ver en e-pst eller en telefnsamtale. Disse gjør en viktig jbb både fr sjøflkene, rederiene g tilsynsmyndighetene. Før alle reiste hver til sitt fikk man gleden av likevel å se Ri fra en fjelltpp da alle tk gndlbanen pp til Sukkertppen. I det fjerne kunne man se Jesusstatuen stikke pp av et hvitt skydekke. Han hadde enda ikke klappet. 50 N AV I G A R E N AV I G A R E

27 Hele kartet må ppdateres Av hensyn til navigasjnssikkerheten må sjøkart ppdateres, slik at navigatørene får krrekt infrmasjn. Men er det nk bare å påføre rettelser innenfr den aktuelle seilingsruten? ETTERRETNINGER FOR SJØFARENDE. TRACINGS. Statens kartverk Sjø tilbyr tracings, ne sm gjør det enda enklere å ppdatere papirkartene. RISIKO. - Det medfører str risik å navigere etter kart sm ikke er tidsmessig ppdatert, mener seniringeniør Inger Tellefsen hs Statens kartverk Sjø. Selv m sjøkart er tilgjengelige sm ffisielle elektrniske navigasjnskart, er det frtsatt mange sjøfarende sm navigerer i papirkart. Sjøfartsdirektratet har likevel mttatt pplysninger m at kartppdateringer ikke alltid er en priritert ppgave m brd. I enkelte tilfeller har kartene blitt rettet kun fr den valgte seilingsruten mens øvrige ppdateringer har blitt utelatt. - Det er ikke nk bare å rette kartet fr den valgte seilingsruten eller innenfr det mrådet skipet har muligheter til å ferdes, i frhld til vitale mål. Hele kartet må ppdateres, understreker senir ingeniør Inger Tellefsen hs Statens kartverk Sjø. - Dette er den felles ppfatningen mellm Sjøfartsdirektratet g Statens kartverk Sjø. Alle rettelser må med Fr at nrske sjøkart til enhver tid skal kunne hldes ppdaterte, gir Statens kartverk Sjø ut publikasjnen Etterretninger fr sjøfarende (Efs). Efs-en kmmer ut t ganger i måneden, både i analg g digital frm. Ett årsabnnement kster 580 krner. I Efs nummer 1 kan man hvert år blant annet lese hva Statens kartverk Sjø legger i begrepet ppdaterte sjøkart. - Et sjøkart er å anse sm à jur g up-t-date når alle rettelser sm angår kartet, er påført. Skipsførere skal være ppmerksmme på hvilken risik en utsetter skip g mannskap fr ved å navigere etter kart sm ikke er tidsmessig ppdatert, sier Tellefsen. - Det er førerens ansvar å hlde sjøkartene ppdaterte til enhver tid. Enklere å ppdatere Stater sm prduserer sjøkart frhlder seg til retningslinjer sm er gitt av Internatinal Hydrgraphic Organizatin (IHO). Statens kartverk Sjø frhlder seg gså til disse retningslinjene, g prduserer derfr sjøkart etter internasjnal standard. Dette innebærer blant annet at det ved kartutgivelser benyttes tre frskjellige benevnelser: Nytt kart, Ny utgave g Nytrykk. - Sjøfarende er i henhld til SO LAS pålagt å seile etter siste ppdaterte utgave av sjøkartet, g de aller fleste nrske sjøkart trykkes nå hvert år. Kjøper man kartene etter hvert sm de kmmer ut, kmmer man sm regel greit fra arbeidet med retting av egne kart. Statens kartverk Sjø tilbyr dessuten tracings, ne sm gjør det enda enklere å ppdatere papirkartene. Fr øvrig er ECDIS i kmbinasjn med ENC en mer fremtidsrettet løsning, pplyser Tellefsen. IHO-spesifikasjner Alle hvedseriekartene i Nrge er nå i WGS-84 (Wrld Gedetic System 1984), g det finnes ingen mregningsfaktr sm gjør det mulig å legge inn rettelser fra Efs på sjøkart av eldre dat. Når kartet er kmmet i en Ny utgave eller sm Nytt kart, er alle meldinger i Efs kun myntet på dét kartet. Alle eldre utgaver blir ugyldige. Dette er i henhld til IHOs spesifikasjner. - Det finnes en rekke sjøkartfrhandlere sm selger kart g publikasjner prdusert av Statens kartverk Sjø. Disse er pålagt å selge siste gyldige utgaver, sier Tellefsen. Nrsk utgave av Etterretninger fr sjøfarende frhlder seg til nrske sjøkart. Andre lands sjøkart skal rettes ut fra meldinger i Ntices t Mariners sm utgis av vedkmmende land g ikke ut fra den nrske utgaven. Sigmund Andreas Breivik, seniringeniør g Linda Bruås, senirrådgiver Sjøfartsdirektratet Regelverk Den internasjnale Sjøsikkerhetsknvensjnen SOLAS (Safety f Life at Sea), definerer nautiske kart eller nautiske publikasjner til å være et brukerrientert kart eller en bk, eller en spesiell database, hvr slike kart eller bøker er tatt fra, sm er ffisielt utstedt gjennm en regjering, en hydrgrafisk enhet, eller andre relevante ffisielle institusjner g sm er knstruert fr å ppfylle kravene til maritim navigasjn (SOLAS regel V/2.2). Videre kreves det at et land sm er medlem av IMO (Internatinal Maritime Organizatin), skal sørge fr nautiske g hydrgrafiske tjenester til hjelp fr maritim navigasjn, blant annet ved å utgi ntice t mariners, fr å hlde nautiske kart g publikasjner ppdatert så lang sm mulig (SOLAS regel V/2.3). Nautiske kart g publikasjner, så sm seilingsruter, fyrlister, infrmasjn til sjøfarende, tidevannstabeller g alle andre nødvendige nautiske publikasjner sm er nødvendig fr den planlagte reisen, skal være adekvat g ppdatert (SOLAS regel V/27). 52 N AV I G A R E N AV I G A R E

28 Unngå tilbakehld søk m bunkerssertifikat! Mange skip mangler fremdeles bunkersknvensjnssertifikat. De står nå i fare fr å bli hldt tilbake i havn. Hvrdan søke m bunkersknvensjnssertifikat? Sjøfartsdirektratet ønsker helst søknadene på e-pst, hvr det fremkmmer at dette gjelder søknad m bunkerssertifikat g at Blue Card fra frsikringsselskapet følger vedlagt. Søknaden må innehlde følgende infrmasjn: 1. Skipets navn 2. Identifikasjnsbkstaver eller tall (kjenningssignal) 3. IMO skipsidentifikasjnsnummer 4. Navn g fullstendig adresse til den registrerte eierens hvedfrretningssted 5. En bekreftelse fra frsikringsselskapet (blue card) sm bekrefter at skipet er frsikret i tilfelle bunkersljesølskade må være vedlagt søknaden 6. Navn g fullstendig adresse til den sm skal mtta bunkersknvensjnssertifikatet 7. Navn på frsikringsselskap, med full adresse 8. Hvis skipet skal gå i nrsk sne, må det infrmeres m når g hvr skipet skal gå. Søknaden kan sendes elektrnisk, men det riginale frsikringsbeviset skal sendes Sjøfartsdirektratet på papir. Dette kreves ikke i tilfeller hvr frsikringen er utstedt av et frsikringsselskap tilknyttet Internatinal Grup f P&I Clubs g det er mulig å validere frsikringen på nettsiden til den aktuelle P&I Club. Sjøfartsdirektratet gdtar frsikring fra følgende selskaper: a) Frsikringsselskaper tilknyttet Internatinal Grup f P&I b) Frsikringsselskaper innen EU/EØS sm har registrert grenseverskridende virksmhet Frsikringsselskap utver dette vil sm utgangspunkt ikke bli gdkjent. Men Sjøfartsdirektratet kan etter søknad vurdere unntak fra dette. Det vil påløpe gebyr fr utstedelse av sertifikatet. Sertifikatet blir utstedt med gyldighetstid tilsvarende frsikringsperiden. Det riginale sertifikatet må til enhver tid være m brd i skipet. Brunvll Prfile Advert 2009:Layut :20 Side 1 Tve Aase Aarekl, førsteknsulent g Simn Næsse, rådgiver Sjøfartsdirektratet Den internasjnale knvensjnen m erstatning fr bunkersljesølskade trådde i kraft 21. nvember Sjøfartsdirektratet har etter dette utstedt flere tusen sertifikater, men vi ser fremdeles at det er redere sm ikke har fått med seg dette kravet. Det betyr at de skipene sm ikke har et bunkersknvensjnssertifikat står i fare fr å bli tilbakehldt. Dekker skade Bunkersknvensjnen intrduserer et krav m frsikring sm dekker skade på grunn av bunkersljesøl. Kravet gjelder alle nrske skip sm er på 1000 brutttnn eller mer, samt alle utenlandske skip med samme brutttnnasje sm ankmmer nrske havner eller andre laste- g lssesteder i Nrge eller på nrsk kntinentalskkel. Kravet gjelder gså skip sm permanent pererer i nrsk territrialvann. Dette er blitt tatt inn i nrsk rett ved frskrift m frsikring g annen sikkerhet fr ljesølsansvar fr skip etter bunkersknvensjnen 2001 g ansvarsknvensjnen Frskriften finnes på g på Sjøfartsdirektratets nettsider. Krav m White List Sjøfartsdirektratet behandler søknader fra både nrske g utenlandske skip. Det er allikevel verd å merke seg at nrske skip vil bli priritert, g at det er vilkår fr de skipene sm er registrert i en annen flaggstat. Flaggstaten utenlandske skip tilhører må være på Paris MUs White List, g flaggstaten kan ikke ha ratifisert knvensjnen selv. Ut ver dette vil de utenlandske skipene sm kan dkumentere at de ankmmer nrsk territrium bli priritert. Trenger ditt skip sertifikat? Den vanligste reaksjnen på manglende sertifikat er tilbakehld. I tillegg til dette kan man gså få andre reaksjner sm vertredelsesgebyr i Nrge g eventuelle andre reaksjner i andre land. Det er derfr gd øknmi å ha dette på plass. Søknader m sertifikat skal rettes til Sjøfartsdirektratet, sm vanligvis bruker en uke på å utstede sertifikatet. Rundt den årlige frnyelsen av P&I frsikringene (20. februar) må man regne med ne lengre saksbehandlingstid. Utenlandske skip sm skal til nrske havner må søke snarest, g senest innen en måned før ankmst til Nrge. Spesifikke dater Bunkerssertifikatet er en svært fleksibel rdning. Sertifikatet får samme gyldighetsperide sm frsikringen (Blue Card). Det er derfr pp til reder g frsikringsselskap selv å velge frsikringsperiden. Man kan fr eksempel ha en frsikringsperide fra g med 1. juni i fem år fremver hvis man ønsker det. Fr Sjøfartsdirektratet er det ikke et krav at sertifikatet skal følge nrmal P&I-peride fra g til 20. februar. Men frsikringsperiden må være fra g til spesifikke dater. En frsikring sm gjelder til den blir sagt pp vil derfr ikke bli akseptert av Sjøfartsdirektratet. BRUNVOLL the single surce supplier f thruster systems Tunnel Thrusters Azimuth Thrusters Lw-Nise Thrusters Rim Driven Thrusters Thruster Cntrl Systems Refined and prven cncepts teamed up with supreme technical slutins ensures lw life cycle csts A successful stry... Thruster Systems frm BRUNVOLL Brunvll s peratin is dedicated t thrusters, and we supply and service cmplete thruster packages We take full respnsibility fr yur thruster needs, including drive system packages BRUNVOLL Strandgata 4-6, N-6415 Mlde Tlf ffice@brunvll.n 54 N AV I G A R E N AV I G A R E

29 Læreverk fr maritim medisin N O R S K S E N T E R F O R M A R I T I M M E D I S I N Bente Amandussen redaktør Navigare editr Navigare Nettstedet finner du på Du må registrere deg med e-pstadresse. NORWEGIAN CENTRE FOR MARITIME MEDICINE Textbk f Maritime Medicine Maritim medisin på nett med pp rettelsen av akademiske grader er fre løpig i sin spede begynnelse. En abslutt frutsetning fr at et fagmråde skal utvikle seg, er at det finnes læremidler sm dekker alle sider av feltet. Slike læremidler har vært savnet lenge. Det finnes bøker sm mtaler skipsmedisin, samt instruksjnsbøker fr sjøflk sm må utføre medisinske prsedyrer, men ikke ne prdukt sm dekker alle teretiske g praktiske sider av faget. Dynamisk knsept Ved Nrsk senter fr maritim medisin var vi smertelig klar ver dette, sier Schreiner. Derfr startet vi i 2007 med planer m å prdusere et slikt verk. Vi hadde sterke meninger m at en slik Et nytt læreverk fr helsepersnell i maritim sektr lanseres av Nrsk senter fr maritim medisin (NSMM) i disse dager. Verket finnes bare på nett. Det er gratis fr alle, g har mange gdbiter fr sjøflk flest. Begrepet maritim medisin har freløpig ingen sterk psisjn i den medisinske verden. Det finnes ingen spesialitet med en slik betegnelse, g ingen frmalisert praktisk g teretisk utdannelse, frteller prfessr Aksel Schreiner ved Nrsk senter fr maritim medisin (NSMM). Akademisering av mrådet PÅ HØY TID. Det var strt behv fr et læreverk i maritim medisin, sier prfessr Aksel Schreiner ved Nrsk senter fr maritim medisin. HIGH TIME. There was an urgent need fr a textbk in maritime medicine, says prfessr Aksel Schreiner at the Nrwegian Centre fr Maritime Medicine. Textbk f Maritime Medicine Maritime Medicine nline A new textbk fr health persnnel within maritime medicine is being launched by the Nrwegian Centre fr Maritime Medicine (NCMM). The prduct is nly available nline. It is free and cntains interesting infrmatin fr seafarers and medical prfessinals alike. The cncept f maritime medicine has n strng psitin in the medical wrld s far. There is n specialisatin in maritime medicine and n frmalized practical r theretical educatin, says Aksel Schreiner at the Nrwegian Centre fr Maritime Medicine (NCMM). The establishment f academic degrees in this field is in its infancy. The develpment f a prfessinal field requires the presence f learning aids that cver all aspects f the issue in questin. NYTT NETTSTED. Verdens første internasjnale læreverk fr maritim medisin er lansert i Nrge. NEW WEBSITE. The wrld s first internatinal reference base fr maritime medicine has been launched in Nrway. Such aids have lng been wanting within maritime medicine. Bks n ship medicine and instructin manuals fr seafarers wh must perfrm medical prcedures n bard have lng been available, but nthing that cvers all theretical and practical aspects f the prfessin. Dynamic Cncept At NCMM we were painfully aware f this, Schreiner says. That is why, in 2007, we started t make plans fr a reference tl f this kind. We had strng feelings that such a stre f knwledge must be available fr every ne, at any time and at any place, and that it must be free f charge. Because a printed bk wuld nt meet these criteria, it sn became clear that it had t be an internet based publicatin, the prfessr explains. The advantages f a website are evident : The prduct is dynamic and can be adjusted cntinuusly. Sectins may be updated when necessary and new sectins can be added. Anyne with an internet cnnectin can make use f the prduct anywhere at any time. Internatinal Cperatin NCMM were successful in establishing an editrial cmmittee with prminent 56 N AV I G A R E N AV I G A R E

30 Marita Sctt årets WISTA-vinner kunnskapsbase måtte være tilgjengelig fr alle, til enhver tid, g at den burde være gratis. Frdi en trykket bk ikke ville møte disse kravene, ble det raskt klart at dette måtte bli en nettbasert publikasjn, frteller prfessren. Frdelene med en nettside er åpenbare: Læreverket blir dynamisk g kan krrigeres frtløpende. Deler kan ppdateres etter behv g nye deler kan legges til. Såframt man er tilkblet nettet er det tilgjengelig fr alle veralt, til enhver tid. Internasjnalt samarbeid NSMM fikk etablert en redaksjnskmité med fremstående representanter fr de viktigste sjøfartsnasjnene i Eurpa, g inviterte en rekke meritterte fagflk til å bidra med sine kunnskaper. Respnsen var gledelig str, smiler Schreiner. Alle gikk med på å bidra uten nen frm fr kmpensasjn. representatives f the mst imprtant seafaring natins in Eurpe and invited utstanding prfessinals t cntribute their knwledge. The respnse was amazing, says Schreiner with a smile. Everyne cnsented t cntribute withut any frm f cmpensatin. The Nrwegian Assciatin fr Maritime Medicine has generusly ffered the use f their web server, he cntinues. And the Internatinal Maritime Health Assciatin has endrsed the prduct. Their members are als t be fund n the editrial bard as well as n the list f authrs. Maritime medicine nline Yu will find the textbk at Yu are required t submit yur address fr registratin. Nrsk frening fr maritim medisin tilbød ss sjenerøst å bruke deres nettserver, sier han videre, g Internatinal Maritime Health Assciatin har gdkjent læreverket. De har gså vært sterkt representert i redaksjnskmitéen fr nettsiden g på frfatterlisten. Vi ønsket dessuten å gjøre nettstedet til mer enn et læreverk ved å inkludere et faglig diskusjnsfrum g et ssialt nettverk, frteller Schreiner. Allerede nå er det flk fra hele verden sm har meldt seg på nettverket. We als wanted t make the website mre than just a teaching aid by including a discussin frum and a scial netwrk, Schreiner says. Already peple frm all ver the wrld have jined. Even fr seafarers At present apprximately three quarters f the knwledge base has been published n the website. We expect t cmplete the publicatin by March this year, says Aksel Schreiner and states that he and his clleagues at NCMM are very prud that this is the first internatinal teaching aid published by Haukeland University Hspital, where the NCMM is based. He thinks that the website will becme a knwledge base that will nt nly attract the interest f dctrs and health persnnel, but will als cver aspects f interest t the fficers and crew f all kinds f ships in the merchant Også fr sjøflk I skrivende stund er mtrent tre fjerdeparter av læreverket publisert på nettsiden. Vi regner med at det hele skal være kmplett i løpet av mars i år, sier Aksel Schreiner, g legger til at han g de andre legene ved NSMM er veldig stlte av at dette er det første internasjnale læreverket sm er prdusert ved Haukeland universitetssjukehus. Han mener at nettsiden er en kunnskapsbase sm ikke bare vil ha interesse fr leger g helsepersnell, men at den dekker en rekke mråder sm bør ha interesse både fr ffiserer g mannskap på alle slags skip, både i handels- g fiskeflåten g i ffshrevirksmhet. Hvis du har lyst å se hva vi har fått til så langt, er du velkmmen til å besøke nettsiden, ppfrdrer Schreiner. The textbk cvers these areas The Shipping Industry Intrductin t Maritime Medicine Organisatins f Imprtance t Maritime Medicine Internatinal Cnventins and Regulatins f Imprtance t Maritime Medicine The Sea as a Wrking Place Health Requirements fr Wrking at Sea and the Fitness Examinatin The Maritime Physician Systems fr Handling Medical Cnditins n Bard. Medical Challenges n Bard Maritime ccupatinal Medicine Cruise Medicine Prt Medicine Ship Cntrl Shipwreck and Survival at Sea Terrrism and Piracy Crisis Interventin Research in Maritime Medicine and fishing fleet, as well as in the ffshr e industry. If yu wuld like t see what we have achieved s far, yu are mst welcme t visit the website, Schreiner invites. WISTA (Wmen s Internatinal Shipping and Trading Assciatin) har utnevnt Marita Sctt til årets shippingnavn ÅRETS SHIPPINGNAVN. En ære, sier Marita Sctt m tildelingen. Prisen tildeles Sctt sm en anerkjennelse fr hennes innsats fr WISTAs internasjnale paraplyrganisasjn, men gså fr hennes aktive innsats fr å gjøre den maritime næringen mer attraktiv fr kvinner både i Nrge g internasjnalt. I sin begrunnelse fr valg av kandidat skriver WISTA Nrge at Marita Sctt har gjennm sitt arbeid g engasjement fr WISTA Internatinal lykkes å gjøre rganisasjnen mer synlig g anerkjent i den maritime industrien. I hennes tid sm president fr den internasjnale rganisasjnen har medlemsmassen økt fra 484 i 15 land i 2005 til ver frdelt på 25 land i Marita Sctt har arbeidet systematisk fr å øke kvinners mulighet til å utvikle seg gjennm å fkusere spesielt på nettverksbygging g kmpetanseutvikling. - Maritim næring har tradisjnelt vært mannsdminert, g det er mange kvinner sm vegrer seg fr å velge denne yrkesveien. Marita har gjennm sitt arbeid bidratt til å gjøre næringen mer attraktiv fr kvinner, sier Bjørg Ekrnrud, WISTA Nrge president fr WISTA Nrge. - Gjennm sine stillinger g verv innen maritim næring g sitt engasjement fr kvinner i shipping generelt, er Marita en fltt rlle mdell både fr kvinner i næringen g fr dem sm ønsker å søke seg til den. - Det er en ære å bli tildelt denne prisen. I tillegg er det en str inspirasjnskilde til å jbbe videre fr å vise frem hvr interessant g lærerik denne næringen er, gså fr kvinner, sier Marita Sctt, sm i dag jbber fr DNV i Bergen. WISTA WISTA (Wmen s Internatinal Shipping & Trading Assciatin) er en internasjnal rganisasjn fr kvinner med ledende stillinger i maritim næring. Målet er å bidra til å gjøre næringen mer attraktiv fr kvinner g styrke medlemmenes faglige g karrieremessige utvikling gjennm nettverksbygging g kmpetanseutvikling. WISTA har ver medlemmer i 25 land. I Nrge har WISTA rundt 70 medlemmer med hvedtyngde i Osl g Bergen. WISTA Nrge utnevner årets shippingnavn. Kandidater fremmes av rganisasjnens medlemmer g presenteres på generalfrsamling. Prisen tildeles persner sm har bidratt til utviklingen av den maritime industrien. Egenskaper sm prfesjnalitet, driftighet, åpenhet, engasjement, ledelse g frretningsutvikling vektlegges. Kandidater sm tildeles årets shippingnavn i Nrge, nmineres gså til den internasjnale WISTA-prisen. 58 N AV I G A R E N AV I G A R E

31 Aktiv i Nrge igjen Etter flere stille år har den nrske avdelingen av Nautical Institute planene klare fr en revitalisering. Avdelingen vil blant annet jbbe fr å fremme frskning g sette søkelys på mari time utfrdringer. Bente Amandussen, redaktør Navigare Nautical Institute er en internasjnal rganisasjn sm arbeider fr styrking av nautisk kmpetanse. Organisasjnen har hvedkntr i Lndn, men medlemmene er spredt i 110 land, g det finnes lkale avdelinger i mer enn 70 land ver hele verden. Den nrske avdelingen ble stiftet i 2003, men har ikke vært aktiv de siste årene. Fremme økt kmpetanse - Organisasjnen har ligget litt brakk i Nrge en del år, men nå er vi i ferd med å få pp dampen igjen, frteller Helle Oltedal, dktrgradsstipendiat ved Høgsklen Strd Haugesund, sm er valgt til leder fr den nrske avdelingen. I 2009 ble det valgt et nytt styre med representanter fra både sjøfartsmyndigheter, rederier, pp læringsinstitusjner g knsulent firmaer., samt både landbasert g seilende persnell. - Vi har et styre sm favner den maritime bransjen bredt, sier Oltedal. Den nrske avdelingen har fkus på økt kmpetanse g vil jbbe fr å fremme frskning g sette søkelys på aktuelle maritime utfrdringer, samt se på frhldene til de seilende. Det er et mål å bygge pp et frskningsmiljø. Diskusjn - Frmålet med vår avdeling er å være med på å fremme kunnskap g kmpetanse til alle sm arbeider innenfr maritim næring, g bygge br mellm de ulike aktørene, frteller Oltedal. - Dette vil vi gjøre gjennm å arrangere en rekke krte seminarer hvr vi vil skape en arena fr diskusjn g sette søkelys på ulike utfrdringer g prblemstillinger innen skipsfart. Spesielt med fkus på frhld m brd knyttet til mannskap g sikkerhet. - Gjennm disse seminarene vil vi ikke søke å finne løsninger på utfrdringene eller plassere ansvar, frklarer hun, - Ønsket er å skape en debatt fr å bidra til økt bevisstgjøring m hvilke utfrdringer sm eksisterer, g av hvilken karakter disse er. Vi trr at dette vil bidra til å gi sektrens aktører et bedre grunnlag fr å frstå prblemstillingene, slik at de selv kan ta tak i utfrdringene. Seminarer Det første seminaret, sm går av stabelen i HSHs lkaler i Haugesund 14. april, mhandler samhandling mellm ls g brbesetning. Man vil diskutere erfaringene fra frskjellige ulykker sm har skjedd i frbindelse med lsing. Både en havariinspektør, en lsinspektør g en representant fr brbesetningen vil presentere sine erfaringer g pers pektiver. - Vi ønsker å skape debatt rundt prblemstillinger til sikker navigering med skipets brbesetning g ls m brd, slik sm ansvarsfrdeling, hvrdan det tilrettelegges fr at ls skal være en del av teamet, pplæring, trening g så videre, sier Oltedal, - slik at mulige løsninger frhåpentligvis blir tydeligere. Man er gså i planleggingsfasen av seminar nummer t. Dette vil bli FØRSTE STYREMØTE: Fra venstre: Inge Ingvaldsen (Sjøfartsdirektratet), Mdstein Hanssen (Kystverket), Helle Oltedal (HSH), Jhn S. Ainger (Ryal Navy), Vigleik Stresund (HSH), Ingvald Tangen (Tide), Nils Stava (Teekay) g Hilmar Andersan (KnutsenOAS). I tillegg består styret av Svein Lkna Vld (Østensjø/HSH), Jhn Kristian Lønning (Kystvakten), Øyvind Bårdsen (maritimt pplæringskntr) g Irene Valen (I.V. Nautical Cnsult). Ft: Terje Rudi avhldt etter smmeren, i Kystverkets lkaler i Haugesund, g temaet er utfrdringer knyttet til e-navigering. Ideell rganisasjn Seminarene vil avvikles i løpet av en kveld, g det skal være gratis fr alle å delta. Det er viktig fr ss, sier Oltedal, - fr vi ønsker at flest mulig skal kunne delta. Nautical Institute er en ideell rgan i sasjn. - Sm sådan er vi uavhengige av næringsinteresser, men vi har begrenset øknmi, smiler hun. - Derfr er vi avhengig av at næringen spnser våre arrangementer, slik at de kan avhldes uten deltakeravgift. Det er mulig å melde seg inn i Nautical Institute. Medlemmer vil få magasinet Seaways en gang i måneden, samt rabatt på en rekke andre maritime publikasjner g fagbøker. Ved plassmangel på seminarene vil medlemmer bli priritert, frteller Helle Oltedal, sm er pptatt av at flest mulig skal få kjennskap til rganisasjnen. - Nautical Institute er en svært anerkjent g respektert rganisasjn internasjnalt, sier hun. - I fjr smmer fikk vi status sm NGO (Nn Gvernmental Organizatin) i FNs sjøfartsrganisasjn IMO. Den nrske avdelingen har gså pprettet en egen gruppe på Facebk, sm heter The Nautical Institute Nrway Branch. Les mer m Nautical Institute på 60 N AV I G A R E N AV I G A R E

32 Ny sjøfartsbk Den tradisjnelle sjøfartsbken har frnyet seg. Opphør av kjenningsmåling g utstedelse av identitetsbevis fr fartøy Sjøfartsbken er frbehldt sjøflk med nrsk statsbrgerskap g har t funksjner: Fr det første er den et ID-bevis fr sjøflk i tråd med ILO-knvensjn nr Fr det andre er den et redskap fr å hlde versikt ver egen fartstid. Sjøflk med nrsk statsbrgerskap har krav på å få utstedt en sjøfartsbk, g skipsfører er frpliktet til å føre inn fartstiden i denne. Anbudsknkurranse Da lageret av sjøfartsbøker var i ferd med å gå tmt, ble det i fjr vår utlyst en anbudsknkurranse i hele Eurpa fr prduksjn av sjøfartsbøker de neste årene. Det er ikke mange trykkerier sm har det tekniske utstyret, kmpetansen g graden av sikkerhet sm skal til fr å kunne prdusere denne type sikkerhetsdkumenter. Sjøfartsbken har passstandard, g kan følgelig kun prduseres ved et sikkerhetstrykkeri sm gså er i stand til å prdusere reisepass. Litauiske JSC Ldvila vant anbudsknkurransen, g den nye sjøfartsbken ble levert høsten 2009 med nen mindre endringer. Innhldsmessig er den lik dagens utgave, men med t flere sider fr innføring av fartstid på bekstning av t visasider. Den nrske sjøfartsbken ble fr øvrig kåret til årets trykkeriprdukt i Litauen i Sikkert ID-bevis Sjøfartsbkens utseende er fr en str del gså lik den frrige, men med nen justeringer. Blant annet endres bakgrunnsdesignen på sidene ne, g Sjøfartsdirektratets lg vil være synlig på mslagets innside. Sjøfartsbken behlder fr øvrig alle de samme sikkerhetselementene g vil gså i fremtiden fremstå sm et sikkert ID-bevis fr sjøflk, i tråd med ILO-knvensjn nr Overgangen til det nye partiet vil innføres gradvis etter hvert sm de ulike NAV-kntrene sm utsteder sjøfartsbøker bestiller nye. I en peride vil det derfr parallelt utstedes sjøfartsbøker av begge typer. Det er ikke nødvendig fr sjøflk å frnye sjøfartsbken før den man allerede har går ut på dat. Helge Thime Iversen førsteknsulent Sjøfartsdirektratet Sjøfartsdirektratet har frem til 1. januar 2010 hatt bestemmelser m at det skulle kunne fretas kjenningsmåling av lengde, bredde g dybde av ikke-målepliktige fartøy g at det på grunnlag av dette skulle kunne utstedes identitetsbevis. Hensikten med identitetsbeviset har alt vesentlig vært å kunne dkumentere fartøyets mål slik at det kunne bli registrert i Skipsregistrene. Fra januar i år har rdningen med kjenningsmåling g utstedelse av identitetsbevis pphørt. Ved registrering i Skipsregistrene skal måledataene sendes direkte til registrene g dkumenteres ved byggebrev eller bilbrev fra prdusent, generalarrangementstegninger, gdkjent CE-dkumentasjn, erklæring fra prdusent eller tilsvarende dkumentasjn sm registrene finner å kunne gdta. Fritidsfartøy bygget 16. juni 1998 eller senere må i tillegg fremlegge samsvarserklæring sm viser at fartøyet er CE-merket g HIN/CIN nummer. Når det gjelder fiske- g fangstfartøy er denne rdningen ikke gjennmført. Det vil her være Sjøfartsdirektratet eller fretak gdkjent av Sjøfartsdirektratet, sm dkumenterer måledataene. Eier av fiske- g fangstfartøy sm ønsker bekreftelse av måledata må ta kntakt med Sjøfartsdirektratet. Det er viktig å fremheve at det i denne sammenheng ikke vil bli utstedt ne identitetsbevis. Nærmere infrmasjn m registrering finnes på Skipsregistrenes hjemmesider Bdil Rafner, senirrådgiver sjøfartsdirektratet PÅ TRYKKERIET. Jhn-Kristian Vatnem g Helge Thime-Iversen fra Sjøfartsdirektratet med Mindaugas Mizaras g Jurgis Rakstelis fra Ldvila ved maskineriet sm trykker den nye sjøfartsbken. SIKKER. Sikkerhetselementene i sjøfartsbken er fremdeles ivaretatt. 62 N AV I G A R E N AV I G A R E

33 N Y T T F R A I M O Nrwegian Maritime Directrate Adresse Smedasundet 50A Pstbks Haugesund Telefn: (+47) Telefaks: (+47) E-pst: pstmttak@sjfartsdir.n Internett: STW 41 STCW-knvensjn står fran en ny revisjn, g Nrge har flere saker å kjempe fr. Underkmiteen Standards f training and Watchkeeping møttes i Lndn januar Nrge stilte med en bredt faglig sammensatt delegasjn på hele 13 representanter fra Sjøfartsdirektratet, Nærings- g handelsdepartementet, Kystverket, Høysklen i Ålesund, Telenr Maritim Radi g Det nrske Veritas. Den stre delegasjnen skyldtes først g fremst at dette møtet skulle avslutte et større arbeid med revisjn av STCWknvensjnen; en knvensjn sm fastsetter minstekrav til pplæring av sjøflk g hviletid fr disse. Arbeidet har pågått i flere år g revisjnen har hatt sm mål å ppdatere knvensjnen i frhld til utviklingen i næringen. Det skulle gså tas hensyn til Maritime Labur Cnventin (MLC) sm mhandler sjøflks arbeidsg levevilkår. Endringene skal vedtas på en diplmatknferanse i Manila i juni så dette var siste innspurt. Følgende prinsipper er lagt til grunn fr revisjnen: Behlde strukturen g målene fra 1995-revisjnen. Ikke nedskalere eksisterende standard. Ikke revidere artiklene i knvensjnen. Ta pp uverensstemmelser, frtlkninger, MSC-instrukser, avklaringer sm har vært utgitt siden siste revi sjn, utdaterte krav g teknlgisk utvikling. Ta pp krav til effektiv kmmunikasjn. Gi rm fr fleksibilitet med hensyn til krav til nivå på pplæringen g tilfredsstillelse av pplæringskrav. Nrske hjertesaker Nrge har vært aktivt i med i hele prsessen g har hatt nen hjertesaker, blant annet krav til pplæring av ffiserer g mannskap på ankerhåndteringsfartøy. Dette er en ppfølging etter ulykken med Burbn Dlphin, der mangelfull pplæring var ett av elementene sm ble påpekt av undersøkelseskmmisjnen. Nrge fikk støtte fr frlaget g i revidert knvensjn kmmer det inn retningslinjer fr pplæring. Hviletidsbestemmelsene i revidert knvensjn er frnuftige, men EU km med frslag til unntak sm var helt uakseptabelt fr Nrge. Vi km derfr med et mtfrslag. Det ble ingen løs ning i denne saken på møtet, så saken går til avstemming på diplmatknfe ransen. Dersm ingen av frslagene får flertall, blir det ingen unntaksbestemmelser. Opplæring av mannskap g ffiserer på skip sm pererer i Arktis g Antarktis har gså vært svært viktig fr Nrge. Områdene er meget sårbare g en ulykke kan få svært alvrlige knsekvenser både Turid Stemre, senirrådgiver Sjøfartsdirektratet fr mennesker g miljø. Freløpig er det kun retningslinjer, men det er enighet m at pplæringen skal gjøres bligatrisk når sikkerhets- g miljøarbeidet sm pågår i andre kmiteer i IMO er avsluttet. Nrge har gså vært aktive fr å gjøre krav til pplæring fr tjenestegjøring på tankskip bligatriske. Det er de blitt i revidert knvensjn. Retrening Nrge frsøkte dessuten å få inn bligatriske krav til retrening på sikkerhet på land. Knvensjnen krever at man skal pp retthlde kmpetansen, men det er mye i pplæringen sm man ikke møter i dagliglivet g sm det ikke kan trenes på m brd. Vi lyktes ikke med dette, men det er kmmet inn en liste ver hva sm kan trenes på m brd. Underfrstått: resten må gjøres på land, men det er ikke krav til gdkjente kurs, så det blir pp til hver admini strasjn hvrdan de vil tlke dette. Det vil ikke gi en enhetlig implementering g Nrge er ikke frnøyd med utfallet, men det er slik det er i internasjnalt arbeid; man vinner nen slag g man taper nen, g vi vant trss alt nen viktige slag. En versikt ver de viktigste endringene i revidert knvensjn finnes på i rapprten fra STW 41. Det må gså nevnes at på en høytidelig tilstelning på mandagen, erklærte IMOs generalsekretær Mitrplus at år 2010 er utpekt til sjøflkenes år. Dette vil bli markert i ulike sammenhenger gjennm året. STOR NORSK DELEGASJON. Bak fra venstre: Haldr Sæther, Kystverket; Terje Hernes Pettersen, NHD: Rune Vikse, Sjøfartsdirektratet; Bent Christian Christffersen, NR; Trill Overvåg Leirbekk, Telenr Maritim Radi; Finn Erik Olsen, Sjøfartsdirektratet. Fran fra venstre: Karen Luise Nærø, Kystverket; Karen Sunde, DNV; Elin Sjursen g delegasjnsleder Turid Stemre, begge fra Sjøfartsdirektratet. Harald Eide g Astrid Stølan fra Høysklen i Ålesund er ikke med på bildet. Regin sør Stasjn Osl Pstbks 442 Sentrum, 0103 Osl Telefn: Telefaks: Stasjn Larvik Pstbks 84, 3251 Larvik Telefn: Telefaks: Stasjn Kristiansand S Pstbks 24, 4661 Kristiansand S Telefn: Telefaks: Stasjn Stavanger Pstbks 668 Sentrum, 4003 Stavanger Telefn: Telefaks: Stasjn Haugesund Pstbks 2222, 5509 Haugesund Telefn: Telefaks: Høgsklen er et sentralt kmpetansemiljø i reginen, g hlder til i nye, lkaler 4 km fra Ålesund sentrum. Høgsklen har ca 1900 studenter g 150 ansatte. Maritime kurs Stasjn Bergen Pstbks 110, 5804 Bergen Telefn: Telefaks: Stasjn Flrø Pstbks 58, 6901 Flrø Telefn: Telefaks: Stasjn Ålesund Kngensgt. 25, 6002 Ålesund Telefn: Telefaks: Stasjn Kristiansund N Pstbks 767, 6501 Kristiansund N Telefn: Telefaks: Høgsklen i Ålesund tilbyr et bredt spekter av maritime kurs. Vi stiller med slid faglig kmpetanse g mderne maritime simulatrer. Nen aktuelle mråder er: DP - Basis g avansert kurs Hurtigbåt - grunn- g retreningskurs ECDIS / Elektrniske kartsystemer inkl AIS CRM / BRM Lastehåndtering IMDG Diverse kurs fr ffshrefartøy Kntakt ss fr mer infrmasjn/påmelding: telefn: eller e-pst: sevu@hials.n I n t e r n e t t : m a r i t i m. h i a l s. n Regin nrd Stasjn Trndheim Pstbks 4310, 7417 Trndheim Telefn: Telefaks: Stasjn Rørvik Pstbks 229, 7901 Rørvik Telefn: Telefaks: Stasjn Sandnessjøen Pstbks 213, 8801 Sandnessjøen Telefn: Telefaks: Stasjn Bdø Pstbks 325, 8001 Bdø Telefn: Telefaks: Narvik Fagernesveien 2, 8514 Narvik Telefn: Telefaks: Stasjn Svlvær Pstbks 54, 8301 Svlvær Telefn: Telefaks: Stasjn Harstad Pstbks 264, 9483 Harstad Telefn: Telefaks: Stasjn Trmsø Pstbks 6258, 9292 Trmsø Telefn: Telefaks: Stasjn Hammerfest Pstbks 180, 9615 Hammerfest Telefn: Telefaks: Båtsfjrd Pstbks 124, 9991 Båtsfjrd Telefn: Telefaks: Beredskapstelefn Ringer man Sjøfartsdirektratet, , utenm etatens åpningstider blir man satt ver til beredskapstelefnen. Beredskapstelefnen blir besvart av en vaktleder g er frbehldt rapprtering av ulykker g hendelser sm invlverer nrskregistrerte fartøy g utenlandske fartøy i nrske farvann. Fr ikke å blkkere beredskaps telefnen presiseres det at alle andre henvend elser til Sjøfartsdirektratet skal skje i admini strasjnens kntrtid. Denne er sm følger: Fra til 15.05: 0800 til 1545 Fra til 15.09: 0800 til Emergency telephne When calling the Maritime Directrate, tel.n , utside f ffice hurs, yu will be transferred t the emergency telephne. The emergency telephne is answered by a watch leader and is reserved fr the reprting f accidents and incidents invlving ships registered in Nrway and freign ships in Nrwegian waters. In rder nt t blck the emergency telephne it is emphasized that all ther cmmunicatin with the Maritime Directrate must take place during the administratin s ffice hurs. These are as fllws: Frm 15th f September t 15th f May: 0800 hrs. t 1545 hrs. (l/t) Frm 15th f May t 15th f September: 0800 hrs. t 1500 hrs. (l/t) N AV I G A R E

34 Har du ditt på det tørre? Ta et kurs på Sikkerhetssenteret g få dine nødvendige sertifikater! Sikkerhetssenteret Rørvik (SSR) ble etablert i 1994, g har utviklet seg til å bli et senter med høy faglig kmpetanse innen utdanning av sjøflk. Vi har i dag gdkjenning på alle kurs sm mhandler STCW 95 knvensjnen g vi er ISO 9001-gdkjent av Bureau Veritas. Vi har lagt ned mye arbeid i hvrdan vi kan tilrettelegge kursingen til beste fr rederiene. Dette har medført at vi har en del pakkeløsninger sm kan være av interesse. Vi utvikler nye kurs etter hvert sm behvene dukker pp, g vi tilrettelegger gjerne kurs g pplæring sm rederiene kan ha spesielle behv fr. Vi hlder kurs der det passer best fr rederiene. Vi ser fram til å bli bedre kjent med ditt fartøy eller deres rederi. Nyheter fra Sikkerhetssenteret Rørvik: Har du tatt utdannelse, men ikke løst ut sertifikat? Har du bestått eksamen på VKII/VKIII-nivå, Teknisk fagskle Maritime fag (D4, D3 eller D1) eller bestått nautikk ved høgskle g ikke løst ut sertifikat etter endt utdanning, har du nå muligheten til å få aktivisert ditt navigasjnssertifikat ved å kmme til ss på kurs. Kursets varighet: 180 timer Kursinnhld: Navigasjn. Undervisning i lasting g lssing. Styringssystem, ISM g revisjn. Human factr, ledelse g krisehåndtering. ISPS Planlagt ppstart: Høst 2010 Rederier g privatpersner (Matrs/mtrmannkurs) Har dere lange lister med yrkesaktive, vksne ansvarlige mennesker sm har erfaring fra byggebransjen, verkstedsindustrien sv., sm dere ikke kan mønstre grunnet mangel på fartstid? Da bør dere ta kntakt med SSR, fr i høst vil vi starte pp et nytt kurs fr denne gruppen. På denne måten prøver vi å imøtekmme det stre behvet sm er tilstede i enkelte deler av næringen. Kursets varighet: 3 måneder Kursinnhld: Ta kntakt med SSR Oppstart: 6. september 2010 Er du navigatør med Kystskippersertifikat klasse A, B eller Fiskeskipper klasse A? Da vil vi infrmere m at vi starter et nytt ppgraderingskurs i august Bestått kurs fører til D3 sertifikat. Er det nen sm er interessert, hører vi gjerne fra dere. Kursets varighet: 4 måneder Kursinnhld : Ta kntakt med SSR Kursstart: 16. august 2010 S E T E N K H A N D L E! O B S E R VA C O N S I D E R A A G E! Kurs 2010: SIKKERHETSSENTERET Sikkerhetssenteret RØRVIK Tel: Mbil: E-pst: E-pst: ssr@ntfk.n Nett: ssr.ntfk.n Nett: ssr.ntfk.n RETRENING fr navigatører g maskinister sm ikke har ppretthldt sin yrkeskmpetanse de siste 5 år. Repetisjn av sikkerhetskurs i frkant av kursene. Spesialtilpasset kurs fr FPSO-persnell. Tidspunkt: 20. april g 8. juni 2010 ASSESSORKURS fr hurtigbåt Tidspunkt: Avtales direkte med SSR RETRENING fr hurtigbåt Tidspunkt: Uke 11, 15, 17, 21 g 25 HURTIGBÅTKURS Tidspunkt: Uke 15 IMO 60 IMO 80 IMO 68/66 Medisinsk behandling Redningsfarkster Hurtiggående mbbåt Crwd & Crisis GOC ROC ASH (HMS - kurs) Tidspunkt: Se fullstendig kursversikt på våre nettsider: ssr.ntfk.n SIKKERHETSSENTERET Sikkerhetssenteret RØRVIK Adresse: YNVS 7900 Rørvik Nrway