NAVIGARE. New IMO convention on shipbreaking. ISM - godt sjømannskap på papir. Bjarne i Odda legger inn årene. Nordsjøcup 2009

Transkript

1 NAVIGARE Sjøfartsdirektratet The Nrwegian Maritime Directrate New IMO cnventin n shipbreaking Side 6 14 ISM - gdt sjømannskap på papir Side Bjarne i Odda legger inn årene Side Nrdsjøcup 2009 Side 44 47

2 innhld Nrwegian Maritime Directrate At OSM we realise that wh we are is nt abut hw many ships we perate r hw many ffices we have. Thse are nly numbers, and the heart and sul f OSM is nt abut size. It s abut peple! We believe that we will cntinue t grw and strengthen ur psitin as lng as we always remember ur missin: T make ur custmers successful. OSM emplys mre than 5000 peple arund the wrld, delivering the best service mney can buy in the fllwing fields: Ship Management, Offshre Rig Management, Crew Management and Engineering. It s all abut peple! We are lking fr experienced and cmpetent fficers We have vacant psitins fr all fficer categries t man ur grwing fleet f LNG, LPG, Oil and Chemical Tankers, as well as ur Offshre Vessels (PSV, AHTS, Cable, FPSO, FSO, etc) We are lking fr peple wh enjy the challenges f perating sphisticated tnnage in a multicultural envirnment. Fre mre infrmatin please cntact ur persnnel department. Cvs can be sent t applicatins@sm.n, r yu may register yur applicatin at The New Generatin in Ship Management pht: Arild de Lange Nilsen 4 Leder: Sikkerhet i strt g smått 6 Opphugging av skip - ny knvensjn i havn / A new cnventin fr shipbreaking 14 Ikke frbud mt standsetting/n ban n beaching 16 Flying the flag f experience and cmpetence 19 Må du ha båtførerbevis 1. mai 2010? 20 Advarer mt ulykkessesng på sjøen 21 Stabilt antall dødsulykker barn har lært m sjøvett 24 ISM - gdt sjømannskap på papir 28 ISM - revisjner ekstra fkusmråder i Inspesjner etter bulkdirektivet/inspectins in accrdance with the directive n bulk carriers 48 Menneskefaktren/The Human Factr 52 Plitiets etterfrskning av sjølulykker 53 Sjøfartsdirektratet ppfølging av ulykker 54 Ulykker siste fem år 55 Sjøfartsdirektratet på Facebk 56 Revisjn av havnestatskntrllsystemet 58 Leserinnlegg: Å frebygge grunnstøtinger 60 Nytt fra IMO 62 Hva kan vi lære/lessn learned 64 Lftfishing Velferden/Leisure and cultural activities 32 Sjømannsidretten frtsatt i frm 33 Velferden 60 år siden 34 Filmtjenesten Nye g gamle gåter 36 Film service New and ld enigmas 38 Mitt karibiske cruise 40 Bjarne i Odda legger inn årene 42 Fltt sjømannsklubb i Nrrköping 44 Nrsjøcup første kapittel Utgiver/Publisher: Sjøfartsdirektratet/ Nrwegian Maritime Directrate Ansvarlig redaktør/editr-in-chief: Kmmunikasjnsdirektør/Directr f Cmmunicatin and Public Relatins: Eilif Fjn Redaktør/Editr: Bente Amandussen bente.amandussen@sjfartsdir.n Oversetter/Translatr: Bjørg Rssebø Andrew Walls Annnse/Ads.: TerraMedia, Osl Tre E. Busengdal, Telefn: Mbil: Telefax: E-pst: tre@media-team.n Grafisk frmgivning/design and layut: Reidun Nappen, Haugesund Bk & Offset Trykk/Printed at: Haugesund Bk & Offset Bladet utkmmer kvartalsvis The Magazine is issued fur times yearly Opplag/Circulatin: ca Alle rederier med nrskregistrerte fartøy på 50 brt. g ver tildeles 3 eksemplarer per fartøy utenriks, 1 per fartøy innenriks, fruten 1 til rederiet. 1 eksemplar tildeles kntrllpliktig passasjerfartøy, lasteskip på 25 bt g derver, fiske- g fangstfartøy på 10,67 meter g derver, samt utenriksstasjner g arbeidskntrer. Sirkulasjn m brd: Skipsfører skal besørge distribusjn av det innstiftede bilaget m lver g frskrifter til besetningsmedlemmer i ledende stillinger. Skipsfører skal gså besørge ppbevaring av bilaget. Samtidig anmdes skipsfører eller andre sm mttar bladet, å la det sirkulere blant besetningsmedlemene. Sjøfartsdirektratet: Besøksadresse/Visiting address: Smedasundet 50A Pstadresse/Pstal address: Pstbks 2222, N-5509 Haugesund Telefn: Telefaks: E-pst: pstmttak@sjfartsdir.n Internett: Bestilling av bladet rettes til dkumentasjnssenteret i Sjøfartsdirektratet. Frsidebilde: Andrew Walls Redaksjnen avsluttet: ISSN-nr N AV I G A R E The OSM Grup, Svinddveien 12, 4857 Arendal, Nrway. Tel ,

3 leder Sigurd Gude, fungerende sjøfartsdirektør Sikkerhet i strt g smått Safety at all levels Sjøfartsdirektratets arbeid fr sikkerhet pågår fr fullt. Fr tiden er det spesielt fkus på fiskeflåten g på det vedvarende prblemet med grunnstøtinger. Fritidsbåtsesngen står fr døren, så gså her jbbes det aktivt fr å frhindre ulykker. Sist, men så abslutt ikke minst, har vårt mangeårige arbeid fr en tryggere g mer miljøvennlig pphugging av skip endelig fått et håndfast resultat. Vår kampanje sm er rettet mt fkuseringen på sikkerhetsnivået til nrske fiskefartøy, viser nedslående resultater. Kampanjen sm startet med en aksjn med uanmeldte tilsyn 5. januar i år, har frtsatt hele vinteren g våren. Av ver 200 kntrllerte fartøy har vi 55% tilbakehldelser basert på ver 1500 pålegg. Enkeltvis g samlet er disse graverende, g underbygger påstanden vår m manglende sikkerhets kultur blant redere g den enkelte fisker. Hveddelen av påleggene gikk på navigasjnsinstrumenter, manglende g utdaterte kart fr fartsmrådet, mangler ved redningsflåter, redningsdrakter g vester, luker g lukkeanrdninger fr lufttilførsel, lasterm g brennljesystemer, installasjn g vedlikehld av elektriske anlegg, manglende stabilitetsdkumentasjn g frståelse fr behvet fr dette fr å ha en sikker drift. De nedslående resultatene gjør at vi frtsetter sørver gjennm smmeren g tidlig høsten, fr å få med flere fartøy. Vi har ingen grunn til å tr at resultatet blir bedre her enn i nrd, hvis da ikke vår tidlige varsling gjør at fiskerne setter inn tiltak fr å bedre sikkerheten før vi kmmer. Manglene vi har ppdaget så langt, gjør at vi har et bedre grunnlag fr å fkusere på de rette tingene i vårt hldningsskapende arbeid fremver. En viktig medspiller vil være arbeidsgruppen sm vi nedsatte høsten 2008 fr å frebygge ulykker i fiskeflåten. Gruppen er bredt sammensatt både av representanter fra frsikring, frskningsmiljø, Fiskeridirektratet, Sjøfartsdirektratet g rganisasjnene. Nrges Fiskarlag g Sør Nrges Trålerlag sm var invitert til å delta har takket nei. Dette er meget beklagelig, da disse har et ansvar fr medlemmenes sikkerhetstenking g ikke minst påvirkning. Jeg vil derfr spesielt be m at de revurderer sitt avslag g blir en aktiv medspiller i dette arbeidet. Vis sjøvett Når dette skrives har våren kmmet til stre deler av Nrge, g tusenvis av båtentusiaster har brukt mange timer til å sette sitt kjære fritidsfartøy i stand fr båtsesngen. Derfr er det betimelig å minne m slagrdet Vis sjøvett. Selv m dette slagrdet ble lansert fr mange år siden, så er det like aktuelt i dag. Ved å bruke sjøvett i alt sm har med fritidsfartøy å gjøre, vil det være et gdt bidrag til at smmeren 2009 frhåpentligvis skal bli en sesng med null ulykker. Sesngen 2009 er gså den siste uten båtførerbevis fr mange fritidsbåtbrukere. Jeg minner m at kravet slår inn fra g med 1. juli 2010 fr dem sm er født etter 1. januar Derfr kan det være frnuftig å ta prøven allerede i år. Jeg vil samtidig ppfrdre flest mulig, uavhengig av fødselsår, til å ta prøven. Dette vil kunne medvirke til tryggere ferdsel til sjøs. Grunnstøtinger I frrige utgave av Navigare delte jeg tanker mkring årsaksfrhldene til grunnstøtinger. Dette ble fulgt pp i møtet på Gardermen 19. mars, et møte der mange interessenter deltk. Møtet fikk uventet str medieppmerksmhet takket være en liten glipp fra NTB sm meldte m at det var innkalt til ppvaskmøte. Det var det på ingen måte, det var innkalt til et tankesmiemøte, der hensikten var å lytte g kanskje finne en vei å gå videre sammen med næringens rganisasjner Sm ventet km det ingen bastante knklusjner i møtet, men det var til dels friske meningsytringer blant de mange deltagerne. Det møtet kunne enes m, var at det nk er frskjeller avhengig av fartøystype hva gjelder ulykker. Sagt på en annen måte, skiftrdninger på passasjerskip betyr antagelig at ulykkesårsaken kan være ne ulik det sm viser seg å være årsakssammenhengen fr et lasteskip med t-vakts system. Den knkrete ppfølgingen av møtet blir at vi setter ss sammen med representanter fra Rederienes Landsfrening g Fraktefartøyenes Rederifrening, fr m mulig å se nen felles trekk i ulykkene til de frskjellige fartøyskategriene passasjer- g lasteskip. Diplmatknferansen i Hng Kng Diplmatknferansen i Hng Kng er nå histrie. Knferansen sm mhandlet sikker g miljøvennlig resirkulering av skip ble avviklet i tiden mai, g majriteten blant IMOs medlemsland var til stede. På frhånd var det sendt inn et trettitalls frslag til frbedringer til den freliggende knvensjnsteksten, sm har blitt utarbeidet i regi av IMOs miljøvernkmité MEPC. Nen av frslagene var gde mens enkelte andre var det stikk mtsatte sett fra Nrges ståsted. Vi er kjent med hvrdan EUstatene stiller seg til de samme frslagene, g der er vi nesten på linje med EU. Du kan lese mer m knferansen g utfallet i en egen reprtasje i dette bladet. It s full steam ahead fr the Nrwegian Maritime Directrate where ur wrk fr safety is cncerned. Fr the time being ur fcus is n the fishing fleet as well as the prblem f ships running agrund. The seasn fr pleasure cruising is here and we wrk hard t prevent accidents. Last, but by n means least, we are finally reaping the rewards fr all ur years f hard wrk t ensure the safe and envirnmentally sund recycling f ships Unfrtunately, ur campaign fcusing n the safety level f the Nrwegian fishing fleet has shwn disheartening results. Our unanunced inspectins have s far resulted in a detentin rate f 55 percent and revealed mre than deficiencies that shw an alarming lack f safety awareness n the part f the fishermen. Cnsequently, we will cntinue ur wrk t prmte a better attitude in this part f the industry. Pleasure craft The cruising seasn is here and thusands f bat enthusiasts are headed fr the sea. It is therefre timely t remind peple t shw cmmn sense when at sea. This summer seasn is the last befre a cmpulsry pleasure craft certificate will be intrduced fr peple brn in 1980 r later. It is my hpe that as many bat wners as pssible, n matter hw ld they are, will take the certificate, as I believe strngly that this will result in greater safety fr pleasure craft users. Grundings A thinktank meeting was arranged in March in rder t let shipping rgani zatins deliberate the reasns fr the grwing numbers f grundings and perhaps find measures t prevent mre ships ging agrund. As expected, n cnclusive results were reached but several pinins were expressed by the many participants. It was agreed that the prblem varies depending n the type f ship. Fr example the watch keeping system n a passenger ship will be different t that f a carg ship. The diplmatic cnference in Hng Kng The cnference cncerning safe and envirn mentally sund recycling f ships is nw histry. The majrity f IMO member states were present in Hng Kng. A number f prpsals fr alteratin f the text prepared by the MEPC were submitted sme gd and a few nt s gd as seen frm a Nrwegian pint f view. Nevertheless, a cnsensus agreement was made, which is cvered extensively n the fllwing pages. 4 N AV I G A R E N AV I G A R E

4 Opphugging av skip ny knvensjn i havn Nrges flerårige innsats fr en internasjnal avtale m miljøvennlig g sikker pphugging av skip fikk en vellykket avslutning 15. mai, da IMO vedtk en ny knvensjn sm skal sikre at skip sm hugges ikke utgjør en risik fr å skade miljøet eller menneskene sm jbber i pphuggingsindustrien. Bente Amandussen, redaktør Navigare Nrges delegasjn sm ble ledet av fungerende sjøfartsdirektør Sigurd Gude, var med på å vedta FNs sjøfartsrganisasjn IMOs (Internatinal Maritime Organizatin) nye skipspphuggingsknvensjn i Hng Kng i mai. Nrge tk sm første land pp prblemet med uhldbare frhld i skipspphuggingsindustrien i Det har vært en lang prsess g mye arbeid har vært lagt ned i dette, sa Gude. Det er derfr svært gledelig at IMO har klart å enes m denne viktige knvensjnen. Den nrske delegasjnen til knferansen i Hng Kng består fr øvrig av representanter fra Miljøverndepartementet (MD), Nærings- g handelsdepartementet (NHD), Nrges Rederifrbund g Sjøfartsdirektratet. - Dette er svært viktig fr bedre standard g arbeidsmiljø i skipspphuggingsindustrien, sa Sveinung Oftedal fra MD, sm har arbeidet med prblematikken siden den først ble tatt pp i IMO. Spørsmål m ikrafttredelse Til knferansen frelå det m lag førti frslag m endringer g presiseringer i den freslåtte knvensjnsteksten ferdig stilt av IMOs miljøkmite MEPC (Marine Envirnment and Prtectin DEN NORSKE DELEGASJONEN. Fra venstre Kristin Frgg g Sveinung Oftedal fra Miljøverndepartementet, Terje C. Gløersen fra Nrges Rederifrbund, fungerende sjøfartsdirektør Sigurd Gude, Tnje Sund fra Nærings- g handelsdepartementet g Jens Henning Kefed fra Sjøfartsdirektratet. THE NORWEGIAN DELEGATION. Frm the left: Kristin Frgg and Sveinung Oftedal frm the Ministry f the Envirnment, Terje C. Gløersen frm the Nrwegian Shipwners Assciatin, acting Directr General f Shipping and Navigatin Sigurd Gude, Tnje Sund frm the Ministry f Trade and Industry, and Jens Henning Kefed frm the Maritime Directrate. Ft: Andrew Walls Cmmittee. Disse ble drøftet i kmiteen nedsatt under knferansen. Det stre stridspørsmålet var bestemmelsen m ikrafttredelse sm gjennm mfattende frhandlinger førte frem til et kmprmissfrslag sm er akseptabelt fr Nrge. Sm bestemmelsen nå står, vil knvensjnen tre i kraft 24 måneder etter at 15 medlemsland, eller 40 % av IMOs medlemstnnasje, har ratifisert. I tillegg har knvensjnen et krav sm skal sikre tilstrekkelig pp huggingskapasitet fr partene til knvensjnen når den trer i kraft. Nrge er av den ppfatning at knvensjnen vil bli ratifisert, g at det medfører at nrske redere etter hvert vil sende A new cnventin fr ship breaking Nrway s decade lng effrt fr an internatinal agreement n the safe and envirnmentally sund recycling f ships finally paid ff n May 15, when the IMO adpted a new cnventin that will ensure that shipbreaking des nt pse any unnecessary risk t human health and safety r t the envirnment. BERØMT SKYLINE. Hng Kngs fantastiske skyskrapere danner et impnerende bakteppe til en av verdens travleste cntainerhavner. I frgrunnen trner byens fltte knferansesenter, der IMOs knvensjn m skipspphugging ble vedtatt. FAMOUS SKYLINE. Hng Kng s magnifiscient skyscapers create an impressing backdrp fr ne f the wrld s busiest cntainer prts. At the waterfrnt lies the Cnventin Centre where the new IMO shipbreaking cnventin was adpted. Ft: Andrew Walls The Nrwegian delegatin, lead by acting Directr General f Shipping and Navigatin Sigurd Gude, participated in adpting the Internatinal Maritime Organisatin (IMO) cnventin n ship recycling in Hng Kng in May. In 1999 Nrway was the first cuntry that addressed the untenable cnditins in the shipbreaking industry in IMO. It has been a lng prcess with much wrk frm ur side, said Gude, It is therefre extremely gratifying t see IMO agree t this imprtant cnventin. The Nrwegian delegatin attending the Hng Kng cnference included representatives frm the Ministry f the Envirnment, the Ministry f Trade and Industry, The Nrwegian Shipwners Assciatin as well as frm the Nrwegian Maritime Directrate. 6 N AV I G A R E N AV I G A R E

5 BER OM SNARLIG RATIFISERING. IMOs generalsekretær Efthimis E. Mitrpuls ba medlemslandene m å jbbe fr raskt ratifisering av knvensjnen, slik at den kan tre i kraft så snart sm mulig. URGE FOR SPEEDY RATIFICATION. IMO s Secretary General Efthimis E. Mitrpuls urged the member states fr a swift ratificatin f the cnventin t ensure quick entry int frce. Ft: Andrew Walls Knvensjnen Den nye knvensjnen gir regler fr design, knstruksjn, perasjn g frberedelser fr skip fr å lette en sikker g miljøvennlig resirkulering uten at det skal gå ut ver skipets perasjnelle sikkerhet g effektivitet. Knvensjnen skal óg lette en sikker g miljøvennlig drift av pphuggingsverftene samt etablere passende mekanismer fr håndheving av reglene. Det inkluderer sertifisering g krav m rapprtering. Skip sm sendes til resirkulering må ha et sertifikat med en innhldsfrtegnelse sm gir versikt ver farlige materialer m brd. Et bilag til knvensjnen gir en versikt ver hvilke farlige materialer sm er frbudt eller har begrenset lvlighet i bruk ved skipsverft, reparasjnsverft g skip sm er deltakende til knvensjnen. Skip vil måtte ha en innledende inspeksjn fr å verifisere listen ver farlige materialer m brd. Senere vil det følge inspeksjner i løpet av skipets levetid g en siste inspeksjn før pphugging g resirkulering. Opphuggingsverft vil få krav m å legge frem en plan fr pphuggingen av det enkelte skip sm spesifiserer hvrdan det vil bli håndtert avhengig av dets spesielle inventarliste. Partene må innføre effektive tiltak fr å sikre at pphuggingsverft under deres jurisdiksjn verhlder knvensjnens regler. skip til hugging hs verksteder sm har et høynet nivå hva gjelder arbeidsmiljø g håndtering av farlige stffer, sa Sigurd Gude. Med en vedtatt knvensjn må vi frvente at lasteiere vil stille miljøkrav til rederne, herunder gså til metde fr skipspphugging. MD g NHD vil arbeide fr en snarlig nrsk ratifisering, g håper at knvensjnen vil tre raskt i kraft, sa Tnje Sund fra NHD. Vi på vår side vil allerede nå starte arbeidet med implementering av knvensjnens bestemmelser, bemerket Kristin Frgg fra MD. Vi ser gså på dette sm en viktig milepæl, frsikret rederifrbundets Terje C. Gløersen. Inntil knvensjnen trer i kraft, anbefaler vi våre medlemmer å følge dens krav så langt det er praktisk mulig. Hng Kng-knvensjnen IMOs generalsekretær Efthimis E. Mitrpuls uttrykte i sin avsluttende tale til knferansen takknemlighet til alle sm har bidratt til knvensjnen. Dere har skrevet et nytt kapittel i IMOs histrie, sa han. Generalsekretæren understreket at dette ikke er slutten på et arbeid, snarere slutten på begynnelsen. Han ba m at medlemslandene så snart sm mulig vil arbeide fr å ratifisere knvensjnen slik at den kan tre i kraft. Knvensjnen er ikke perfekt slik den står nå, men dette er et meget gdt resultat frhldene tatt i betrakting. Knvensjnen åpner dessuten fr frbedringer i fremtiden, bemerket Mitrpuls, sm sa at knvensjnen heretter vil bli kjent sm Hng Kngknvensjnen. UNDERTEGNELSE. Fungerende sjøfartsdirektør Sigurd Gude undertegner knvensjnen på vegne av Nrge. SIGNING. Acting Directr General f Shipping and Navigatin Sigurd Gude signs the cnventin n behalf f Nrway. Ft: Andrew Walls The Cnventin The result f this cnference will be imprtant in imprving bth the wrking cnditins and standards f the shipbreaking industry, said Sveinung Oftedal frm the Ministry f the Envirnment, wh has wrked n this tpic since it was first brught up in IMO. Entry int frce During the cnference sme frty prpsals fr amendments were presented t the prpsed cnventin which had been prepared by the IMO s Marine Envirnment and Prtectin Cmmittee. The key pint f the discussins was the criteria fr entry int frce. Extensive negtiatins lead t a cmprmise that is acceptable fr Nrway. The cnventin will enter int frce 24 mnths after 15 States, representing 40 per cent f wrld merchant shipping by grss tnnage, The new cnventin will prvide regulatins fr the design, cnstructin, peratin and preparatin f ships s as t facilitate safe and envirnmentally sund recycling, withut cmprmising the safety and peratinal efficiency f ships; the peratin f ship recycling facilities in a safe and envirnmentally sund manner; and the establishment f an apprpriate enfrcement mechanism fr ship recycling, incrprating certificatin and reprting requirements. Ships t be sent fr recycling will be required t carry an inventry f hazardus materials, specific t each ship, while an appendix t the cnventin will prvide a list f hazardus materials whse installatin r use in ships is prhibited r restricted in shipyards, ship repair yards, and ships f parties t the cnventin. Ships will have t have an initial survey t verify the inventry f hazardus materials, surveys during the life f the ship, and a final survey prir t recycling. Ship recycling yards will be required t prvide a Ship Recycling Plan, t specify the manner in which each ship will be recycled, depending n its particulars and its inventry. Parties will be required t take effective measures t ensure that ship recycling facilities under their jurisdictin cmply with the cnventin. have ratified. Furthermre, the cmbined maximum annual ship recycling vlume f thse States must, during the preceding 10 years, cnstitute nt less than 3 per cent f their cmbined merchant shipping tnnage. Nrway believes that the cnventin will be ratified and this will lead t Nrwegian shipwners sending their ships t be recycled at yards that perate gd standards f safety and handling f dangerus materials, said Sigurd Gude. When the cnventin has been adpted we expect custmers t set cnditins t the shipwners. This will als include recycling methds. Tnje Sund (Trade and Industry) stated that the ministries f the Envirnment and Trade and Industry will wrk fr a rapid ratificatin. We will begin the wrk f implementing the prvisins f the cnventin immediately Kirsten Frgg (Envirnment) cmmented. Terje C. Gløersen said that The Shipwners Assciatin sees this as a landmark decisin. We will recmmend that ur members fllw the prvisins f the cnventin as far as pssible even befre it cmes int frce. The Hng Kng Cnventin Speaking at the clse f the cnference the Secretary General f IMO, Efthimis E. Mitrpuls expressed thanks t all wh had cntributed t the adptin f SAMLET SAL. Over 500 delegater fra hele verden var til stede på knferansen. FULL HOUSE. Mre than 500 delegates frm 63 cuntries were present at the cnference. the new cnventin. The Secretary General tld the delegates that the cnventin struck the right balance between the respnsibilities and bligatins f shipwners, ship recycling facilities, flag and recycling states. He urged the member states t ratify the cnventin as sn as they culd s that it may enter int frce as quickly as pssible. The cnventin is Ft: Andrew Walls nt perfect as we see it tday, but it is a gd utcme in the circumstances as it has succeeded in putting in place internatinal rules and standards t regulate, fr the first time, a cmplex and multifaceted issue he said, adding that the cnventin, as adpted, allws fr future imprvements. The cnventin will be named after the hst city. 8 N AV I G A R E N AV I G A R E

6 Nye regler gir økt sikkerhet fr alle IMOs nye knvensjn fr sikker g miljøvennlig resirkulering av skip vil både ta bedre vare på naturen g gjøre arbeidsmiljøet bedre fr dem sm jbber i pphuggingsindustrien. Men kravene til versikt ver farlige materialer m brd vil gså gjøre arbeids miljøet bedre fr sjøflk. Det var Nrge sm fr ver ti år siden først tk pp prblemet med uhldbare frhld i skipspphuggingsindustrien, på et møte i IMO s miljøvernkmite MEPC. Siden vi startet å jbbe med saken har mange persner vært invlvert i arbeidet, men en av dem sm har vært med på hele prsessen er Sjøfartsdirektratets Jens Henning Kefed. De første årene var det Bangladesh sm hadde lederansvaret fr arbeidet i IMO, men i 2004 vertk Nrge dette vervet. Det er Kefed sm siden da dels har krdinert arbeidet i krrespndansegruppen g hele tiden ledet arbeidsgruppen sm har behandlet saken. Hans utrettelige innsats fr saken bunner i persnlig engasjement g verbevisning m hvr viktig temaet er. Å gjøre skipspphugging til en sikrere g mer menneskeverdig industri er nesten verdt å dø fr, sier han. Fr slik sm det har vært fram til nå, er det nemlig mennesker sm dør av det. Det er i første rekke t stre prblemmråder frbundet med skipspphugging slik det fremstår i dag elendige g usikre arbeidsvilkår g miljøfrurensing. Høy grad av gjenbruk Hvert år hugges det gjennmsnittlig mellm 600 g 700 skip. I 2008 ble det hugget tre ganger så mange skip sm ENGASJERT. Jens Henning Kefed fra Sjøfartsdirektratet har jbbet med prblematikken rundt skips - pphugging siden det fr første gang ble tatt pp i IMO. Ft: Andrew Walls vanlig, til trss fr rekrdlave priser. Det har gså vært spekulert i m den nye skipspphuggingsknvensjnen vil påvirke prisene ytterligere i negativ retning. De fleste skip har en levetid på nen tiår, før slitasje g behv fr svært kstbare reparasjner gjør videre drift uøknmisk. Skipspphugging g resirkulering innebærer at materiale fra skipet brukes på nytt. Det gjelder i første rekke stål, men av hele den stre knstruksjnen sm et skip utgjør er det bare nen få vektprsent sm ikke kan brukes m igjen eller nyttiggjøres på andre måter. Så å si alle deler av skrg, maskin g utstyr g møbler m brd blir tatt vare på. Skipskirkegårder Bente Amandussen, editr Navigare Alang på vestkysten av India har siden 1983 utviklet seg til å bli et av verdens ledende sentre fr skipspphugging. Om lag halvparten av alle skip sm blir resirkulert blir hugget her. Stre supertankere, bilferjer g cntainerskip kjøres rett pp på stranda ved høyvann, g når tidevannet går ut setter hundrevis av arbeidere i gang med å redusere skipene til småbiter. Om lag mennesker har sitt daglige arbeid på resirkuleringsverftene i Alang. Chittagng i Bangladesh har mange av de samme frutsetningene, g nærmere mennesker jbber der. Skipstransprt er i mange tilfeller den mest miljøvennlige måten fr frakt av varer. At materialene blir resirkulert g benyttet m igjen etter at et skip har seilt sin siste ferd bidrar gså til bærekraftig utvikling g kan i seg selv ikke sees på sm annet enn psitivt. Miljøutfrdringer Prblemet hittil har vært at skip sm skal hugges pp innehlder ljeavfall, miljøgifter, PCB, asbest g annet farlig avfall. Nen få vektprsent av et strt tank-, bulk eller passasjerskip utgjør flere tnn avfall sm det er vanskelig g risikabelt å håndtere. Uten rensing eller frsvarlig ppsamling g pp bevaring slippes avfallet med giftstffene rett ut i nærmiljøet på pphuggingsstedet. Resultatet vil kunne være alvrlig lkal frurensing av jrdsmnn, elver g bekker g lkale kystnære mråder. I tillegg vil mange skip sm skal hugges ankmme reden utenfr anleggene med fulle ballasttanker sm kan innehlde frurenset eller bi lgisk aktivt vann med fremmede marine rga nismer sm har blitt med fra andre deler av verden. Dette kan true det stedlige øksystemet. Disse pphuggingsstedene har blitt påført alvrlige miljøprblemer sm de vil måtte leve med lenge, sukker Kefed. Frferdelige frhld Oppi dette må vi ikke glemme at farene er større g nærmere fr dem sm har sitt daglige virke i skipspphuggingsindustrien påpeker Kefed. Den risiken arbeiderne utsettes fr er betydelig. Mange steder jbber de uten nen sm helst slags frm fr verneutstyr, g tar bkstavelig talt skipet fra hverandre med sine bare hender. Ulykker skjer daglig. Mange blir skadet eller drept av eksplsjner eller blir truffet av tunge stålplater sm faller. I tillegg er faren betydelig fr å utvikle kreft sm følge av å puste inn asbest støv. Men det blir faktisk mer av et teretisk prblem, sier han. Fr å utvikle kreft tar tid. Mange av disse menneskene lever under så dårlige frhld at de dør av andre ting før de får kreft. Frventet levealder er så lav sm 40 år enkelte steder. AVFALL blir brent direkte på stranden. PRØVER SELV. Flk gjør så gdt de kan fr å beskytte seg. Ft: Greenpeace Ft: Greenpeace Fkus har allerede hjulpet Avhengig av lkal lvgivning var arbeidsfrhldene i pphuggingsverftene altså svært kritikkverdige da man startet arbeidet med den nye IMO-knvensjnen, men det internasjnale fkuset førte raskt til enkelte frbedringer. Bare det at arbeidsfrhldene har vært under intens vurdering g at ulykkene har blitt registrert, har ført til en endring i bransjen allerede, sier Kefed. Så selve prsessen med å utarbeide regler har virket psitivt inn på miljøet i pphuggingsindustrien sm har fått føle verdens øyne på seg ganske tungt under veis. I Alang i India, sm er verdens største senter fr skipspphugging, har det nesten vært en revlusjn hva sikkerhet angår. Nå er det ikke lenger lv fr arbeiderne å jbbe uten verneutstyr g en viss pplæring. I Bangladesh er ikke frhldene tilsvarende gde. Der er det fremdeles slik at flk tråkker til knes i gjørme, ikke iført annet enn sandaler, sier han. Gjennm den vedtatte knvensjnen 10 N AV I G A R E N AV I G A R E

7 ASBEST blir fte håndtert uten nen frm fr sikkerhetstiltak. Ft: Greenpeace må Bangladesh snart gjøre stre frandringer m de skal få lv til å hugge pp skip fra land sm har ratifisert knvensjnen. Viktig kilde til inntekt Man må huske på at pphugging g resirkulering av skip innebærer en mulighet fr fattige land til å skaffe seg sårt tiltrengte inntekter g råstffer, påpeker Kefed. De hvite urørte strendene sm tidligere prydet kystene i pphuggingslandene, er nå svarte av søppel g ljesøl, men titusenvis av jbber med bra lønn sett i frhld til lkal standard, gir lkalbeflkningen mulighet til å brødfø seg selv g familiene sine. VERNEUTSTYR. Enkelte pphuggingssteder har tatt knsekvensen av nye krav til sikkerhet g innført bruk av ne verneutstyr. Ft: Greenpeace Skipspphugging før g nå Hvert år hugges det gjennmsnittlig 600 til 700 skip. De senere årene har det vært en del flere på grunn av utfasingen av enkeltskrgskip. I takt med skipsfartens stre vekst de siste 50 årene, bygges det stadig flere skip, sm i sin tur skal hugges pp etter endt innsats. De fleste skip sm hugges i dag ble bygget på syttitallet, det vil si før en rekke skadelige byggematerialer ble frbudt. Tradisjnelt ble skip hugget i nærheten av verftene de ble bygget i Eurpa g Nrd-Amerika, hvr dette var en ganske avansert mekanisk industri. Men etter hvert sm næringen ble mer glbal g kstnadene ved å ppretthlde en høy miljø- g sikkerhetsmessig standard steg, ble næringen gradvis flyttet til fattige land i Asia. De største pphuggingslandene i dag er India, Bangladesh g Pakistan sm står fr huggingen av ver 90 prsent av verdens skip. I tillegg har Tyrkia g Kina en betydelig pphuggingsindustri. I disse landene ligger mye til rette fr denne industrien; langgrunne strender med str tidevannsfrskjell hvr skipene kan kjøres pp, tmme skipsverft, mye billig arbeidskraft. Hittil har det gså enkelte steder vært en til dels svak utviklet lvgivning g system fr ppfølging av miljøvern g arbeidsmiljø. Fr slike fattige land representerer skipspphugging en mulighet fr handel g øknmisk vekst, sa IMOs generalsekretær Efthimis E. Mitrpuls i sin åpningstale til knferansen i Hng Kng. Avisppslag med kraft At skipspphugging km på dagsrden fr et drøyt tiår siden, kan man delvis takke nen jurnalister fr. Det sm startet det hele i Nrge var et ppslag i Bergens Tidende, frteller Kefed. Et reprtasjeteam hadde reist til et pphuggingssted fr å dkumentere frhldene der. De km tilbake med en frferdelig histrie. Oppslaget skapte bølger, g mange mente at slikt kunne man ikke være bekjent av. Både miljøvernministeren g Nrges rederifrbund km raskt på banen g etterlyste nen frm fr regler. Ganske snart ble det startet et samarbeid mellm Rederifrbundet, Miljøvern departementet g Sjøfartsdirektratet. Flere FN-rganer Da man tk pp spørsmålet m skipspphugging i IMO, viste det seg at prblemstillingen var gjenstand fr disku sjn gså i andre FN-rganer. Fruten IMO var gså ILO interessert g temaet var på agendaen gså i Baselknvensjnen, sm regulerer håndtering g eksprt av farlig avfall internasjnalt. Knvensjnens mål er å beskytte mennesker g miljø mt negative virkninger fra generering, håndtering g dep nering av farlig avfall, i tillegg til transprt av farlig avfall ver landegrensene. Den frbyr blant annet eksprt av farlig avfall fra rike til fattige land. Baselknvensjnen vil i enkelte tilfeller mfatte skip sm skal til pphugging, men slett ikke alle tilfeller dekkes, så den er dermed ikke helt egnet til å regulere skipspphugging, sier Kefed. Det ble derfr tidlig klart at IMO måtte spille en viktig rlle i det glbale arbeidet med å frbedre frhldene innenfr resirkulering av skip. De tre rganisasjnene satte i gang et samarbeid g utviklet innbyrdes uavhengige retningslinjer sm så på de viktigste prsessene rundt pphugging av skip; arbeidsfrhldene, miljøet rundt pphuggingsstedene g frhldet mellm skipsfarten g resirkuleringsindustrien. I 2003 vedtk IMOs hvedfrsamling en reslusjn sm nedfelte retningslinjene fr resirkulering av skip. Reslusjnen ppfrdret medlemslandene til å følge retningslinjene g rapprtere m sin erfaring til IMO. Gavner både sjøflk g huggere Når knvensjnens regelverk nå er på plass kan det umiddelbart benyttes av industrien. - I dette tilfellet vil man være helt avhengig av at både redere g pp huggingssteder følger pp, sier Kefed. - Jeg trr at de frivillige rganisasjnene g industrirganisasjnene her vil spille en viktig rlle sm vakthunder. Opphugging g resirkulering av skip vil aldri bli en ren industri, fr det er j i realiteten skraphandling, sier han. Men de nye reglene vil kunne frbedre miljøet g arbeidsfrhldene. Vi vil etter hvert gså få mye bedre versikt ver hvilke stffer sm brukes i byggingen av skipene. Slik sett vil arbeidet gavne både arbeidsmiljøet til de sjøflkene sm står mbrd under skipets levetid g de sm skal hugge det pp etterpå. Ft: Greenpeace 12 N AV I G A R E N AV I G A R E

8 Ikke frbud mt strandsetting Enkelte miljøvernsrganisasjner er skuffet ver at den nye IMO knvensjnen m skipspphugging frtsatt vil tillate at skip settes pp på strendene fr å bli hugget. Ikke alle er like frnøyd med den nye skipspphuggingsknvensjnen. Miljøvernsrganisasjner sm Greenpeace g Friends f the Earth hadde håpet at knvensjnen skulle innehlde et frbud mt strandsetting av skip. Under diplmatknferansen arrangerte en gruppe aktivister en prtest mt den freslåtte knvensjnsteksten utenfr Hng Kngs knferansesenter. Gruppen sm er en kalisjn mellm flere menneskeretts-, arbeids- g miljøvernsgrupper fra hele verden hevder Gjenbruk Milliner av tnn med stål hentes ut hvert år fra skipspphugging. India får faktisk sju prsent av alt stål landet frbruker. I frhld til utvinning krever smelting av stål kun en tredjedel av energien. Dette gir betydelige innsparinger i frbruk av drivstff g i utslipp av farlige gasser. Sett i et glbalt perspektiv er derfr skipspphugging en miljøvennlig industri sm bidrar til bærekraftig utvikling. N ban n beaching at knvensjnen legitimerer den usikre g miljøfarlige skipspphuggingen sm fregår i utviklingsland. Prtestantene innrømmet at de innså at det ikke finnes tilstrekkelige tørrdkkfasiliteter i dag, g understreket at deres peng ikke var å frby strandsetting med en gang, men heller å innføre en utfasingsperide. Det freslåtte frbudet fant liten støtte blant medlemslandene sm var til stede på knferansen. De fleste fremhldt at knvensjnen er teknlginøytral, g derfr verken freskriver eller frbyr nen enkeltteknlgi. Et slikt frbud vil være ekstremt knkurransevridende i retning av å benytte pphuggingsland sm bruker andre teklgier enn strandsetting uten at miljøfrdelene på nen måte er klare. Aktivistene vil neppe gi pp sin kamp g vil kan hende heller prøve å påvirke Baselknvensjnen g FNs internasjnale arbeidsrganisasjn ILO. Sme envirnmental grups are disappinted that IMO s shipbreaking cnventin will still allw ships t be beached fr recycling. Nt everyne was pleased with the new shipbreaking cnventin. Nn gvernmental rganizatins like Greenpeace and Friends f the Earth, belnging t The NGO Platfrm n shipbreaking were hping fr an explicit ban n beaching. In additin t participating as bservers during the diplmatic cnference, The NGO Platfrm n shipbreaking staged a prtest against the prpsed cnventin utside the Hng Kng Cnventin and Exhibitin Centre. The calitin f human rights, labur and 14 N AV I G A R E Ft: Greenpeace envirmental grups frm all ver the wrld maintained that the cnventin legitimises the unsafe and envirnmentally unsund shipbreaking practises fund in develping cuntries. The prtesters acknwledged the lack f dry dck facilities and emphasized that their pint was nt an immediate ban n beaching but a gradual phasing ut f the practice. The prpsed ban n beaching hwever fund little supprt amng the IMO member states present at the cnference. Mst felt that the cnventin is neutral twards methd and neither dictates nr prhibits the use f any given methd f breaking the ships. Evident envirnmental advantages f ther methds as ppsed t beaching are lacking. A ban n beaching wuld seriusly distrt the cmpetitin amng shipbreaking cuntries and wuld prbably lead t massive jb lsses in cuntries that use this methd. The NGO s will nt give up their fight and may redirect their aim away frm the IMO by attempting t influence the Basel Cnventin and the Internatinal Labur Organizatin (ILO). Trn 40S MkII Extended 5 year warranty Nn-Hazardus batteries Trn SART20 Extended 5 year warranty Nn-Hazardus batteries Trn TR20 GMDSS Handheld GMDSS maritime VHF radi Standard 21 channels with an additinal 20 channels ptin Jtrn i Navigare februar 2009.indd :01:48 N AV I G A R E

9 Flying the flag f experience and cmpetence The Nrwegian Maritime Directrate and the Nrwegian Internatinal Ship Register wrk tgether t maintain and develp Nrway s psitin as a leading maritime natin and t prvide gd quality service t their clients. Bente Amandussen, editr Navigare Placed under the Ministry f Trade and Finance, the Nrwegian Maritime Directrate - NMD s and the Nrwegian Internatinal Ship Register - NIS main bjective is t assist the gvernment in maintaining Nrway as a leading maritime natin. Since 2007, Innvatin Nrway, in c-peratin with the Nrwegian Ships registers, the Nrwegian Maritime Directrate and participants in the maritime industry have wrked n develp ing a jint strategy fr marketing and market prfiling f Nrway abrad. Our register is pen t freign shipwners, says Assistant Managing Directr at NIS, Anita Malmedal. The NIS register is a highly cmpetitive alternative bth fr Nrwegian and freign wners and ur aim is t increase the fleet with wners f all natinalities. Influence n internatinal regulatins With strng fcus n safety, envirnmental and labur-related standards, Nrway is an active participant in internatinal fra such as the UN agencies IMO and ILO, the Eurpean Unin agency EMSA and the UN s piracy cmmittee. Accrdingly, Nrway can exercise influence n future internatinal and reginal envirnmental and safety requirements in maritime transprt, as well as in the develpment f equal cnditins and unifrm rules, says acting Directr General f Shipping and Navigatin Sigurd Gude cnfidantly. Our vice is heard. One arena where Nrway is particularly enthusiastic is green shipping. The gvernment s aim is that the Nrwegian maritime industry shall be the wrld s mst envirnmentally friendly and lead the way in the develpment f new slutins. Cmpetitive shipping tax regime Nrway s shipping tax is cmpetitive with taxatin in ther Eurpean cuntries bth with regards t tnnage tax and ther regulatins. Prfits frm shipping activities are, fr example, exempt frm taxatin in Nrway, says Malmedal. And a jint gvernment is cntinuusly wrking n imprving the benefits f registratin under the Nrwegian Flag. A cmplete maritime administratin Nrway s maritime administratin cnsists f the Nrwegian Maritime Directrate (NMD) as well as the NIS Nrwegian Internatinal Ship Register register. Situated in Bergen, the NIS registers the ships with appurtenant wnership and mrtgages. Further suth, in Haugesund, the NMD has its headquarters. The Maritime Directrate is the authrity with jurisdictin ver Nrwegian registered ships as well as ships arriving in Nrwegian prts. Althugh tw separate ffices, the tw departments cperate very well and enjy the advantage f specializing n their respective fields f expertise. In the last cuple f years we have had a mre jint marketing f the NIS register, explains Malmedal. Ships flying the Nrwegian flag enjy full supprt frm Nrway, Gude says. That means that ships registered in Nrway are entitled t full supprt frm Nrwegian authrities in chal Since 1987 the NIS has prvided the shipping industry with a cmpetitive and high quality ptin fr registratin under the flag f a natin with lng standing maritime cmpetence Ships registered in the NIS fly the Nrwegian flag and are subject t Nrwegian jurisdictin Nrway s cmprehensive cde f maritime law gives creditrs the assurance that the NIS represents a secure and prfessinal alternative Nrwegian law is recgnized in the maritime related field as sphisticated and predictable The Nrwegian Freign Service cmprises f arund 500 statins acrss the wrld, ready t prvide representatin t Nrwegian ships and their crew in nearly all imprtant shipping centers and prts The register has a strng fcus n service and quality and is very sensitive t the public s needs and requirements. The Ship Register has an fficer n duty frm 7 am until midnight every day except Sundays and internatinal hlidays 16 N AV I G A R E N AV I G A R E

10 lenging situatins such as hijacking r piracy, as we unfrtunately have seen t many f lately. Nrwegian authrities will, accrding t the principle f flag states, have full jurisdictin and be able t ffer cmplete assistance t all ships registered in Nrway. Over 500 experienced cnsular service statins are available t assist Nrwegian registered ships and their crew. UNIFORMER FOR SJØ OG LAND Crdura unifrmsjakke. Røff g slitesterk. Avtagbart fleecefór gjør jakken til en helårsjakke. Unifrmskjrter i 55/45% bmull/plyester, easy care, antikrøllbehandlet stff. Kakiskjrter, krte ermer. Unifrmsbukser, easy care. Unifrmsbukser, ull/pl. Natgensere med rund- eller v-hals, nå gså i srt. Nat zip, srt. Distinksjner. Serviceunifrmer. The Nrwegian Maritime Directrate Fr maritime safety n clean ceans The Nrwegian Maritime Directrate (NMD) is respnsible fr all public cntrl f Nrwegian ships and is als required t inspect 25 per cent f all freign-flagged ships calling at Nrwegian prts in any year. The agency is further respnsible fr the develpment and administratin f all legislatin fr the safety and envirnmental aspects f shipping. Nrway puts much emphasis n internatinal cperatin n maritime safety and security, prtectin f the marine envirnment and seafarers cmpetence as well as wrking and living cnditins. The NMD wrks t achieve its bjectives thrugh the IMO and the ILO and by influencing the Eurpean Unin. As a seafaring natin, Nrway knws the imprtance f high-quality shipping and cmpetent seafarers. The crews n Nrwegian ships enjy a variety f cultural and leisure services, managed by the NMD r its welfare partners in many prts arund the wrld. Service and quality The NIS register appreciates the cnstant need fr swift feedback n inquiries and the need fr speedy issuance f certificates. Our fcus is very much n service and quality, Malmedal assures. The develpment f gd cmmunicatins slutins, mre user-friendly and efficient services and the nging adaptatin f activities t new technlgy and infrmatin requirements have been, and remain, relevant measures fr strengthening the register. Sigurd Gude and Anita Malmedal bth declare, We d ur best t fulfil the gvernment s bjective t maintain and develp Nrway s psitin as a leading maritime natin, fr Nrwegian and freign shipwners alike. Vi ønsker alle en NYHETER! riktig gd jul se g vår gdt webside nytt år! - Må du ha båtførerbevis 1. mai 2010? Er du født eller senere g skal føre fritidsbåt med lengde ver 8 meter eller sm har mtr med effekt mer enn 25 HK, da må du fra 1. mai 2010 ha båtførerbevis. Sjøfartsdirektratet har nå fastsatt frskriften sm regulerer vilkårene fr bligatrisk båtførerbevis. Et strt arbeid Etter at Regjeringen høsten 2008 besluttet å innføre bligatrisk båtførerbevis har Sjøfartsdirektratets avdeling fr Sjøvett g fritidsfartøy, i samarbeid med regelverksavdelingen, arbeidet med tilpassing av frskriften til den nye rdningen. Den nye frskriften er nå tilgjengelig på Sjøfartsdirektratets nettside g på Lvdata. Frskriften trådte i kraft 1.mai i år likevel er det viktig å merke seg at det bligatriske båtførerbeviset først trår i kraft m ett år. Hva innebærer dette fr fritidsbåtbrukeren? Fr persner født før , vil rdningen ikke få nen praktisk betydning, i g med at denne gruppen er unntatt fra kravet m bligatrisk bevis. Sjøfartsdirektratet vil likevel påpeke viktigheten av å ha kunnskap m reglene til sjøs, slik at alle sm skal ferdes på vann uavhengig av kravet bør ta båtførerbevis. Fr persner født eller senere betyr rdningen at de snarest bør få tatt båtførerbevis fr å være sikker på at de har dette i rden innen 1.mai I løpet av de første 4 månedene i 2009 har færre persner enn frventet tatt båtførerbevis, ne sm øker faren fr at det kan bli kø når fristen neste år nærmer seg. Små endringer fr de under 16 år Fr fører med alder under 16 år, gjelder frtsatt reglene sm gjør at barn kun kan føre båt med lengde inntil 8 meter, g sm kan ppnå maks hastighet på 10 knp (med aktuell fører m brd) eller har mtr med maks effekt på 10 HK. Sm før så er dette et punkt det syndes mye på. En jlle med 9,9 Hk mtr KAN ppnå større fart enn 10 knp, g er derfr ikke lv å føre under 16 år selv m mtrstyrken er under 10 HK. Den største endringen fr de under 16 år vil være at de nå må være fylt 14 år før de kan ta båtførerbevis. Tidligere har det ikke vært begrensinger på dette. En vil ikke få utstedt beviset før fylte 16 år. Viktig inf m gamle bevis Eldre båtførerbevis vil frtsatt være gyldige. En liten gruppe persner født eller senere kan ha fått utstedt båtførerbevis uten bilde. Disse må snarest ta kntakt med Nrsk Test AS fr å få byttet dette inn i et nytt bevis med bilde. Merk at dette MÅ gjøres før 1. mai Etter dette tidspunktet vil båtførerbevis UTEN bilde være ugyldig sm bevis ved føring av fritidsbåt, g ny prøve må avlegges. Dag Inge Aarhus, nettredaktør Sjøfartsdirektratet Besøk vår nettbutikk fr enkel bestilling: Pst- g besøksadresse: Markm Unifrmer AS, Akershusstranda 1, N-0150 Osl Tlf: Fax: pst@markm.n Org Se kmplett utvalg på 18 N AV I G A R E N AV I G A R E

11 Advarer mt ulykkessesng på sjøen Osl: Skadetallene på fritidsbåter har skutt i været de siste årene. Erstatningsbeløpene blir stadig større, ne sm skyldes dyrere båter g mange ferske båtførere, sier Ragnar Eriksen, Strebrand Skadefrsikrings båtekspert. I fjr ble det utbetalt 414 milliner krner i fritidsbåtfrsikring i Nrge, ifølge statistikk fra Finansnæringens Hvedrganisasjn (FNH). Dette er en økning på 12 prsent fra 2007 g hele 27 prsent fra Samtidig økte antall innmeldte skader med 22 prsent fra 2006, til ttalt Mange ferske båtførere g en økning i dyre g stre båter betyr flere g mer kstbare ppgjør. De fleste kan føre en båt når det er skyfritt g blikkstille, men når det blåser pp blir det verre fr mange, sier Ragnar Eriksen i Strebrand Skadefrsikring. Havarierstatning fr fritidsbåter økte med hele 32 prsent fra 2006 til Takler ikke mnsterbåter Eriksen frteller at det ikke er uvanlig å kjøpe førstegangsbåt på pptil 40 ft. Slike fritidsbåter blir fte fr mye å takle fr ferske båtførere, g da blir gjerne båtsesngen krtere enn planlagt. Det er ikke bare å slepe båten inn til nærmeste båtverksted g hente den nen dager senere, slik det er med bil. Å få en skadet båt inn på verksted kan ta tid, g på verkstedene er det fte svært lang ventetid, sier Eriksen. Sjørøversesngen i gang Mens havari kmmer på førsteplass i frsikringsstatistikken fr fritidsbåter, er tyveri en gd nummer t. I periden økte antall registrerte båtg utstyrstyverier med nesten 8 prsent. Det utbetalte erstatningsbeløpet skjøt derimt i været med hele 45 prsent til ttalt 98 milliner krner, ifølge tall fra FNH. Henning Pulsen, Pressenytt Vær frsiktig på sjøen i år, råder Strebrand Skadefrsikrings båtekspert Ragnar Eriksen. I fjr utbetalte frsikringsbransjen anslagsvis 414 milliner krner i skadeppgjør på fritidsbåter. Ft: Strebrand Flk får stadig dyrere båter med mye verdifullt utstyr. Ifølge plitiet er særlig mtren et ppulært mål fr tyven. Her er det mreisende, rganiserte g gjerne østeurpeiske bander sm er i sving, spesielt i Oslfjrden, frteller Leif Osland, kmmu nikasjnsdirektør i FNH. Økningen i erstatningsbeløp var lavere i fjr enn i den var i frfjr, uten at dette berliger Osland. Det er viktig å huske at økningen fra 2006 til 2007 var svært str. Når vi i tillegg fikk en økning i skadeerstatning på ver 9 prsent i 2008, så gir det grunnlag fr bekymring. Det er all grunn til å være på vakt nå sm båtsesngen starter, fastslå r han. Enkelt fr tyven Ragnar Eriksen i Strebrand frteller at stjålne båter g utstyr sm regel Strebrands båttips: Sjekk båten grundig under vårpussen. Gå særlig ver mtren. Ta båtførerprøven, selv m den ikke er bligatrisk fr deg. Vurder å kjøpe en mindre båt sm førstegangsbåt. Sørg fr å tegne frsikring sm reflekterer verdien til båt g utstyr. Sørg fr alltid å tegne ansvarsfrsikring, så er du gså dekket dersm du frårsaker skade. Invester i tyverialarm g elektrnisk merking. Registrer båten i Småbåtregisteret. Da blir den lettere å spre pp ved tyveri. Stabilt antall dødsulykker til trss fr økt mfang av båtskader Det er ikke først g fremst unge persner sm fører raske g dyre båter sm mkmmer på sjøen - tvert i mt. Sjøfartsdirektratet trr at den mangeårige innsatsen til Vis sjøvett har gitt mange unge en frnuftig hldning til sikkerhet. Paradksalt nk er trenden fr dødsulykker ved bruk av fritidsfartøy ganske stabil, g heller nedadgående fremfr økende, sier Bjørn Reppe ved Sjøfartsdirektratets avdeling fr Sjøvett g fritidsfartøy. - Frklaringen kan skyldes at det fte er en annen persngruppe sm mkmmer enn den gruppen persner sm påfører frsikringsselskapene stre erstatningsbeløp. Stre erstatningsbeløp skyldes fte dårlige navigasjnskunnskaper g manglende erfaring med bruk av båt. Dette gir seg utslag i stre, kstbare, hurtiggående fritidsfartøy sm klliderer eller går på grunn. Persnene m brd i slike kstbare fartøy sm får skade eller havarerer blir imidlertid sjelden drept. Den typiske dødsulykken er en middelaldr ende mann sm faller ver brd fra en liten åpen båt innaskjærs i pent vær, påpeker Reppe. Han har gjerne tatt en dram, har ikke båtstige eller annet fr å kmme pp i båten igjen, har ikke redningsvest, g ingen andre er i nærheten fr å hjelpe ham. Det ender med at han drukner. raskt frsvinner ut av landet. Dessverre er det ikke så vanskelig å stjele en båt sammenlignet med fr eksempel en bil. Låssystemene er enkle, g en eventuell kjetting lar seg lett klippe ver. Selv ikke i en privat båthavn er du helt trygg, særlig ikke på dagtid, påpeker Eriksen. Strebrands båtekspert er spent på hvrdan båtskadetallene fr 2009-sesngen vil påvirkes av urlige øknmiske tider. Han ser ikke brt fra at enkelte angrende båtkjøpere i pengekrise lar seg friste til å prøve seg på frsikringsbedrag. Det er ikke utenkelig at vi vil få en økning i arrangerte båttyverier. Sammen med plitiet avdekker vi flere slike svindelfrsøk hvert år, g vi følger gdt med i år gså, sier han. Frklaringen til dødsstatistikken kan delvis skyldes at gruppen slike ulykker hører til blir mindre g mindre på grunn av aldersavgang g manglende rekruttering. I tillegg trr Bjørn Reppe at den mangeårige satsingen med Sjøvett mt barn g ungdm har gitt utslag i at mange av de sm nå er relativt unge har fått med seg en del ballast g psitive hldninger når det gjelder å ferdes til sjøs. De bruker ftest flyteplagg. Bente Amandussen, redaktør Navigare 20 N AV I G A R E N AV I G A R E

12 Lg.ai :06: barn har lært m sjøvett C M Y CM MY De siste 10 åra har barn lært sjøvett via kampanjen sm Vis Sjøvett i Sjøfartsdirektratet køyrer i samarbeid med Redningsselskapet. I år har meir enn barn deltatt på sjøvettpplæringa. Det er elevar i klasse sm i april g mai har delteke på Sjøvettdagane. Der har dei lært seg bruk av redningsvestar, krleis ein ppfører seg i båt, miljøvett, varsling av ulykker g enkel fyrstehjelp. Sjøvettdagane starta 20. april g vart avslutta i byrjinga av juni. Målet med undervisninga, sm har gått langs heile kysten, har vært å førebygge ulykker ved at brna lærar å bruke tryggingsutstyr samt gdt sjøvett i samband med båtbruk g ferdsel ved sjø g vatn. Frivillige instruktørar frå dei lkale Vis sjøvett utvala, Redningsselskapet, båtfreningar, Frsvaret, Pliti g brann vesen har deltatt. I fjr mkm 30 menneske i ulykker med fritidsbåt. Alle desse var menn. Dødsulykker med brn i båt førekjem heldigvis sjeldan. Sjøfartsdirektratet g Redningsselskapet meiner likevel det er viktig å driva førebyggande arbeid pp i mt brn fr å ppretthalde gde haldningar til tryggleik. Me vnar gså at brna kan være gde frbilde fr dei vaksne, seier Petter Søreng i Vis Sjøvett. SJÅ DER! I pausen var det mykje spennande å sjå på. Biletet er frå aksjnen i Kpervik på Karmøy i Dag Inge Aarhus, nettredaktør Sjøfartsdirektratet CY CMY K FV-100 FURUNO s Ku-Band VSAT slutin brings cst-effective and high-speed bradband cmmunicatins t the vessel FURUNO s Ku-Band VSAT maritime bradband slutin ffers the fllwing benefits t the seafarers: High-speed bradband cmmunicatins envirnment fr a wide variety f applicatins fr bth peratinal and scial purpses (up t 1 Mbps dwnlink is available*) Unlimited cnnectin thrugh flat cmmunicatin rate, depending slely n bandwith Service cverage t entail wrld s majr shipping lanes *Fr service faster thatn 1 Mbps, please cnsult with yur nearest distributrs. FURUNO intrduces Ku-Band VSAT cmmunicatin t the maritime industry that is cmparable with land-based bradband envirnment that yu are accustmed t while nshre. FURUNO VSAT ffers stress-free, fast cmmunicatin speed fr a variety f applicatins n the wrld s majr shipping lanes, including: daily business as well as scial cntacts utilizing telephny, VIP, FAX and GSM, high-speed internet and much mre. FARGERIKT når barna på Sjøvettdagen stiller i redningsvest. Bruk av redningsvest er det viktigaste budskapet til barna når de skal ut i båt. Offered in clse cllabratin with 22 N AV I G A R E N AV I G A R E Seamless glbal Ku-Band VSAT cmmunicatins fr cean-ging fleets Prviding satellite services that cvers the majr shipping rutes FURUNO NORGE A/S Sjømannsveien 19 - N-6008 Nrway Tel fax

13 ISM - gdt sjømannskap på papir Ved Sjøfartsdirektratets stasjn i Trndheim utgjør ISMrevisjner en str del av arbeidet. Kvaliteten på både drift g sikkerhet har blitt mye bedre etter innføringen av ISM, mener de ansatte ved stasjnen. Velkmmen til trivelige Trøndelag, smiler knsulent Else Elvedal blidt, g byr på hjemmelaget eplekake når Navigare kmmer på besøk. Fr en gangs skyld er nesten alle på stasjnen på plass på kntret. Det er ikke fte, skal vi tr stasjnssjef Nils-Ivar Sørdal, fr det er mer enn nk å gjøre av inspeksjner g andre ting Bente Amandussen, redaktør Navigare sm sørger fr at de ansatte slett ikke har nen ni-til-fire skrivebrdsjbb. Stasjn Trndheim har veldig mange ISM-revisjner, frteller Sørdal, men det er et arbeid inspektørene synes er interessant. Lønner seg Vi har pplevd at antall pålegg har gått drastisk ned etter innføringa av ISM, frteller stasjnssjefen. Driftskstnadsmessig g trivselsmessig så vil jeg si at rederiene har tjent på dette, fr kvaliteten på både drifts- g sikkerhetssiden har blitt høynet med ISM. Sørdal sm fungerte sm sjøfartsinspektør i halvannet år, tk ver sm stasjnssjef i Trndheim ved årtusenskiftet. Tidligere var han kaptein. Jeg hadde nesten tredve år til sjøs før jeg tk til vettet, gliser han. Han har gså høyere skipsfartslinje, g trr det hjalp ham til å få jbben i Sjøfartsdirektratet. Inspektørene Arthur Kristffer Slvang g Einar Søbstad er gså gamle kapteiner med mange års fartstid bak seg. Sistemann på laget, Nils Helde, er ute på nettpp ISM- revisjn denne dagen. Han har sin bakgrunn fra NTH, g har snart 30 års erfaring fra direkt ratet. Når det gjelder fag, så er vi allrundere alle sammen, frteller Søbstad. Og sammen så er vi gde. Det hele starter med at stasjnen får tilsendt rederiets styrende dkumenter, hele ISM-systemet med prsedyrer g rutiner, fr å sette seg inn i systemet. Det er det sm er mest tidkrevende, sier Søbstad. Ja, nikker Sørdal enig. Fr det går ikke an å kmme med nen faste sjekklister her. Så det kan ta nen dager å sette seg inn i alt sammen. Nen rederier gjør det hele veldig kmplisert, mener Søbstad. De har et svært mfattende system i frhld til andre. Følger eget system Deretter skal selve revisjnen utføres, enten ute på et fartøy eller på et rederikntr. Det er t typer ISM-revisjner, sm regel en kmbinasjn. Systemrevisjn innehlder systemet sm ISMkden krever, mens vertikalrevisjn ser på prsedyrene g frfølger dem fr å kntrllere at alt blir gjrt i henhld til beskrevne regler. Det er systemet vi reviderer, påpeker stasjnssjefen. Vi ser at rederiene følger sitt eget system. Det sm ISM-kden krever er kun et minimumskrav, men det rederiene selv velger å sette inn i tillegg skal brukes riktig g følges pp. Rederiets ISM-system er et levende system sm er under stadig utvikling g gjenstand fr frbedringer. Samtidig med at Sjøfartsdirektratet legger større vekt på at rederiene har et gdt sikkerhetsstyringssystem, sjekkes det gså at det samsvarer med skipssikkerhetslven. Den nye skipssikkerhetslven legger mye større ansvar på rederiet, fastslår Sørdal. Før var det slik at kap teinen m brd st til ansvar fr det meste, men nå er det rederiets plikt å følge pp. Sjøfartsdirektratets stasjner er ikke bundet til eget distrikt når det gjelder ISM-revisjner. Du kan j se deg blind på ting hvis du bare jbber Psitive Jeg har vært på andre sida av brdet, sm kaptein sm tar i mt inspeksjner, frteller Slvang. Det er en erfaring sm er nyttig å ha inne når jeg selv kmmer sm inspektør. Han g de andre er skjønt enige m at de blir tatt gdt i mt ute i næringa når ISM-systemene skal revideres. Flk er veldig samarbeidsvillige når vi kmmer, sier han. De ser j penget med systemet, g innser at dette er et verdifullt hjelpemiddel i arbeidet. Vi møter fte flk m brd sm er veldig interessert i dette. De ser det psitive i det, mener Søbstad. I begynnelsen var det riktignk mange sm hadde piggene ute g strittet i mt dette, men ikke nå lenger. MYE PAPIRARBEID. Inspektørene Nils Helde (til venstre) g Einar Søbstad gjennmgår ISM-dkumenter etter revisjn. Tidkrevende En ISM-revisjn er ganske arbeidskrevende. Det går mye tid til både frberedelser g etterarbeid, sier Slvang. Brtimt t ukers arbeid må man nk regne med fr en revisjn. TRIVELIGE TRØNDERE. Inspektør Einar Søbstad, stasjnssjef Nils-Ivar Sørdal, inspektør Arthur Kristffer Slvang g knsulent Else Elvedal på Sjøfartsdirektratets stasjn i Trndheim har travle dager der ISMrevisjner utgjør en str del av ppgavene. 24 N AV I G A R E N AV I G A R E

14 med det samme hele tida, sier Slvang. Da er det gdt med friske impulser g å se hvrdan andre rederier enn de lkale legger pp ting. Gde løsninger Etter at revisjnen er unnagjrt så utarbeides det en rapprt med eventuelle avvik g bservasjner sm blir sendt til rederiet. Om det er behv fr krrigerende tiltak, så er det ganske vanlig å gi fra én til tre måneders frist med å rdne pp. Den prgramansvarlige går gjennm rapprten sm blir sendt til rederiet, sm igjen sender rapprten til fartøyet. Så skal det gjøres krrigerende tiltak fr å frhindre at samme feilen skjer på nytt. Deretter sender rederiet svar tilbake med pplysninger m hva de har gjrt, g det er pp til revisjnsleder å avgjøre m han er frnøyd med tiltakene. Enkelte ganger kan hele prsessen ta flere måneder, frteller Søbstad. Det kan være ganske artig å hlde på med dette, mener han. Man kmmer fte ver veldig interessante ting. Det hender at man faktisk får ahapplevelser g blir impnert ver hvr gde løsninger nen har lagt pp til. ISM er ganske enkelt gdt sjømannskap på papir, sier han, mens de andre nikker enig. Det er j egentlig akkurat det samme sm vi gjrde før i verden, bare at nå er det satt i system g dkumentert. Nå er det mye lettere å ha versikten. ISM FØRER FREM. Antall pålegg har gått drastisk ned etter innføringa av ISM, frteller stasjnssjef Nils-Ivar Sørdal i Trndheim. ISM - et verktøy fr kntinuerlig frbedring ISM-kden er en internasjnal nrm fr sikkerhets styring fr drift av skip g hindring av frurensning. Per Olav Jakbsen, stasjnssjef på Sjøfartsdirektratets stasjn Rørvik Bakgrunnen fr pprettelse av ISMkden var flere stre skipsulykker, blant annet Herld f Free Enterprise g Scandinavian Star. FNs internasjnale sjøfartsrganisasjn IMO vedtk 4.nvember 1993 reslusjn A741(18), senere endret ved Reslusjn MSC.104(73) (vedtatt 5.desember 2000), sm innebærer at drift g perasjn av skip er gjenstand fr myndighetenes granskning g sertifisering. Kden kan anvendes på alle skip. ISMkden er en internasjnal standard, g anvendes på verdensbasis. Omfatning I Nrge reguleres anvendelsen av kden i Lv 16.februar 2007 nr.09 m skipssikkerhet kapittel 2 ( 4-8) g videre Frskrift nr.306 m sikkerhetsstyringssystem på nrske skip g flyttbare innretninger g mfatter følgende: Passasjerskip sm kan føre mer enn 100 passasjerer i innenriks fart. Passasjerskip sm kan føre mer enn 12 passasjerer i utenriks fart. R-r passasjerskip sm kan føre mer enn 12 passasjerer i innenriks g utenriks fart. Lasteskip med brutttnnasje på 500 (Internasjnalt målebrev (1969)) eller mer i innenriks g utenriks fart. Flyttbare innretninger sm er registrert eller sm skal registreres i nrsk skipsregister. I den nye skipssikkerhetslven er sikkerhetsstyring et hvedelement i tillegg til tradisjnelt tilsyn. Revisjn g sertifisering av rederier g skip fretas av Sjøfartsdirektratet fr passasjerskipene, de uklassede lasteskipene g flyttbare innretningene registrert i NOR. De anerkjente klasseselskapene reviderer g sertifiserer klassede lasteskip i NOR g NIS, passasjerskip g flyttbare innretninger i NIS. Minstekrav ISM har sm målsetting å ivareta sikkerhet til sjøs, frhindre skader eller tap av menneskeliv g unngå ødeleggelse av miljø. Fr å nå denne målsettingen, stiller kden følgende minstekrav til dkumentasjn av sikkerhetsstyringssystemet: 1. Definisjner, frmål, anvendelse g funksjnskrav til sikkerhetsstyringssystemet. 2. Plitikk fr sikkerhet g miljøvern. 3. Selskapets ansvar g myndighet. 4. Utpekte persner. 5. Skipsførerens ansvar g myndighet. 6. Ressurser g persnell. 7. Utarbeidelse av planer fr perasjner m brd. 8. Beredskap. 9. Rapprtere g analysere avvik, ulykker g farlige hendelser. 10. Vedlikehld av skip g utstyr. 11. Dkumentasjn. 12. Verifisering, gjennmgang g vurdering i selskapet. Sentralt i kravene står punkt 9, sm riktig benyttet kan sette rederiene i stand til selv å finne bakenfrliggende årsaker til feil g avvik, g slik være i stand til å frhindre uønskede hendelser g ulykker. 26 N AV I G A R E N AV I G A R E

15 ISM-revisjner ekstra fkusmråder i Sikkerhetsinfrmasjn til passasjerer g manøverprsedyrer, er utvalgte fkusmråder ved fremtidige ISM-revisjner på r-r passasjerferger. Både prsedyrer fr sikkerhetsinfrmasjn g manøvrering, samt gjennmføring av disse, vil bli verifisert ved alle ISM-revisjner av Sjøfartsdirektratets ISM-revisrer. Sjøfartsdirektratets kntrll- g inspeksjnsavdeling, revisjnsseksjnen g passasjerskipavdelingen samarbeider m verifiseringen ved kmmende ISM-revisjner. Bakgrunnen fr fkuseringen er å øke kvaliteten på fartøyenes prsedyrer g frbedre gjennmføringen av disse, samt kntrllere g verifisere at de blir etterlevd. Fr mange uhell De sju største rederiene fr r-rpassasjerferger i Nrge er invitert til Sjøfartsdirektratet fr faglige samtaler mkring tiltakene. Samarbeid m slike tiltak frventes å gi et frbedret resultat. Bakgrunnen fr tiltakene, er resultater av revisjner, inspeksjner, uanmeldte tilsyn g undersøkelser m brd, samt data fra Sjøfartsdirektratets ulykkesdatabase i periden Erfaringen g statistikken viser at det ved flere tilfeller er svikt i den pålagte sikkerhetsinfrmasjnen til passasjerer g fr mange uhell ved manøvrering til kai. Tydelig infrmasjn Sikkerhetsinfrmasjn til passasjerer er hjemlet i både internasjnalt g nasjnalt regelverk, blant annet i frskrift 28. mars 2000 nr. 305 m besiktelse, bygging g utrustning av passasjerskip i innenriksfart, kap. III redningsutstyr, regel 11(19) Instrukser fr nødsituasjner, gjeldene fr nye g GODE PROSEDYRER fr manøvrering til kai er en av tingene sm Sjøfartsdirektratet vil legge str vekt på ved fremtidige ISM-revisjner. Ft: Wikimedia Bjørn Mjeltebakk, seniringeniør Sjøfartsdirektratet eksisterende passasjerskip i klasse B, C g D. Fr passasjerskip i klasse E (fartsmråde 1 g 2), hjemles sikkerhetsinfrmasjn i frskrift m redning s redskaper fr passasjerskip nr g frskrift m redningsredskaper fr passa sjerskip nr. 700, fr hurtigbåter sm ikke er bygget etter HSC-kden. Utfrdringen fr rederi g skip, er å gjøre sikkerhetsinfrmasjnen tydelig nk fr passasjerene. Sikker manøvrering Når det gjelder manøverprsedyrer, er dette en av de viktigste prsedyrene fr bilferger sm manøvrerer til g fra fergeleier, fte inntil ganger i døgnet. Prsedyrer fr viktige perasjner, er hjemlet i både ISM-kden (IMO Res.A.741(18) punkt 7) g i eget regelverk, blant annet i frskrift av 1. desember 1975 nr. 5 m frebygging av sammenstøt på sjøen, regel 6 vedrørende sikker fart, STCW-kden, med videre. Utfrdringen fr rederi g skip er å ha gd nk manøverprsedyre g å etterfølge den punktlig. En gd manøverprsedyre vil frebygge g frhindre skader på passasjerer g materiell ved eventuell teknisk svikt i manøversystemet, g den gir mulighet fr å iverksette en nødprsedyre i tide, samt redusere den menneskelige feilfaktr. Sjøfartsdirektratet sm maritimt tilsyn g rederiene sm peratører, har den samme målsetting m å heve kvaliteten på perasjner til sjøs g å øke den ttale sikkerheten, ved å begrense risikbildet. VSAT Inmarsat VHF Data Mbilt bredbånd Fr mer infrmasjn besøk stand B01-22 på Nr-shipping eller ring ss gratis på bindeleddet mellm sjø g land 28 N AV I G A R E N AV I G A R E

16 Inspeksjner etter bulkdirektivet Inspectins in accrdance with the directive n bulk carriers Det har vært mange ulykker, blant annet med tap av menneskeliv, i frbindelse med lasting g lssing av bulkskip. Fr å frebygge ytterligere ulykker vil Sjøfartsdirektratet i samar beid med Kystverket sette fkus på sikkerheten ved disse perasjnene. Simn Næsse, rådgiver Sjøfartsdirektratet legal adviser the Nrwegian Maritime Directrate There have been many accidents, als with lss f lives, in cnnectin with lading and unlading f bulk carriers. In rder t prevent additinal accidents, the Nrwegian Maritime Directrate will, in cperatin with the Nrwegian Castal Administratin, nw fcus especially n the safety f these peratins. Sjøfartsdirektratet g Kystverket vil i løpet av 2009 gjennmføre seks til åtte tilsyn med lasting g lssing av bulkskip. Det vi vil fkusere på er m de nasjnale g internasjnale retningslinjene g reglene blir fulgt. Dette er hved saklig ment sm en innhenting av infrmasjn, men grve feil eller avvik vil kunne medføre knsekvenser. Disse uanmeldte tilsynene vil bli kunne bli fretatt på havner ver hele landet, inklu dert Svalbard. Vil vurdere sikkerheten Det vil bli gjennmført tilsyn på bulkskip uansett flagg sm anløper en terminal i Nrge fr lasting g lssing av faste bulklaster. Terminaler i Nrge sm anløpes av bulkskip, sm mfattes av frskrift m sikker lasting g lssing av bulkskip, vil gså kunne bli inspisert. Under tilsynet vil det fkuseres på hvr sikkert perasjnene gjennmføres. Dette gjør vi ved å se på infrmasjnen sm blir utvekslet mellm skipsfører g terminal i frkant av ankmst, skipsførerens ansvarsmråder under selve lastingen g lssingen g terminalens ansvar. Med andre rd vil fkuset være både på fartøyet g på terminalen. Vurdere etterlevelse Frmålet med tilsynet er å skaffe grunnlag fr å vurdere m regler fr lasting g lssing av bulkskip etterleves g m de eventuelt må revideres. Sjøfartsdirektratet g Kystverket håper at man med disse tilsynene vil ppnå et større fkus på sikkerhet. Det er i næringens interesse å bidra til tilsynet, da feillasting øker risiken fr uønsket stre belastninger g fysisk skade på skipets knstruksjn. Sjekklister på nrsk g engelsk sm direktratet vil bruke under disse inspeksjnene vil bli lagt ut på direktratets hjemmeside, Regelverk Grunnlaget fr hva sm blir sett på finner man i: Frskrift m sikker lasting g lssing av bulkskip, (FOR nr 1114), Manual On Lading And Unlading Of Slid Bulk Carges Fr Terminal Representatives, MSC/Circ.1160, DIRECTIVE 2001/96/EC g Cde f Practice fr the Safe Lading and Unlading f Bulk Carriers (BLU-cde). Dette er en frskrift g veiledninger sm næringen kjenner til, g sm skal etterfølges fr å ppnå gd sikkerhet. SIKRE OPERASJONER UNDER LASTING OG LOSSING. Flere inspeksjner vil sette fkus på sikkerheten. Ft: Arne O. Engesæter The Nrwegian Maritime Directrate and the Nrwegian Castal Administratin will in the curse f 2009, carry ut six t eight inspectins n lading and unlading f bulk carriers. The fcus will be n whether the natinal and inter natinal guidelines and regulatins are cmplied with. The purpse f the inspectins is mainly t gather infrmatin, but serius errrs r deviatins may have cnsequences. These unscheduled inspectins may be carried ut in prts all ver the cuntry, including Svalbard. Will cnsider the safety Inspectins will be carried ut n bulk carriers regardless f flag calling at terminals in Nrway fr lading and unlading f slid bulk carges. Terminals in Nrway visited by bulk carriers, and which are cmprised by the Regulatin cncerning safe lading and unlading f bulk carriers, will als be eligible fr inspectins. During the inspectin, fcus will be n hw safely the peratins are carried ut. We lk at the infrmatin exchanged between the master and the terminal prir t arrival, the master s areas f respnsibility during the lading r unlading, as well as the terminal s respnsibilities. In ther wrds, the fcus will be n bth the vessel and the terminal. Assessment f cmpliance The bjective f the inspectins is t lay the fundatin fr assessment f cmpliance with regulatins cncerning lading and unlading f bulk carriers and whether it is necessary t revise them. Thrugh these inspectins, the Nrwegian Maritime Directrate and the Nrwegian Castal Administratin hpe t bring safety mre int fcus. It is in the interest f the industry t cntribute t the inspectins, as imprper lading r unlading increases the risk f unwanted stress and physical damage t the cnstructin f the ship. Check-lists in Nrwegian and English used by the Directrate during these inspectins will be published n the Directrate s web-page, www. sjfartsdir.n. Regulatins The inspectins are based n: Regulatin cncerning the safe lading and unlading f bulk carriers, (RE N. 1114), Manual On Lading And Unlading Of Slid Bulk Carges Fr Terminal Representatives, MSC/Circ.1160, DIRECTIVE 2001/96/EC and Cde f Practice fr the Safe Lading and Unlading f Bulk Carriers (BLU-cde). This Regulatin and these guidelines are familiar t the industry, and shall be cmplied with in rder t reach an acceptable level f safety. 30 N AV I G A R E N AV I G A R E

17 Sjømannsidretten frtsatt i frm Smmeren står fr døren, g gså det å være på sjøen synes lettere når dagene er lenger g havet ligger rligere. Kanskje vil det være en gd ide å benytte de lyse kveldene til en trimtur? I slutten av mars hadde de nrdiske velferdsrganisasjnene fellesmøte i København. De nrdiske landene har alltid jbbet tett g gdt sammen m velferd fr sjøflk. Spesielt på idretts siden har vi lange g gde tradisjner, ikke minst tradisjn med å delta på hverandres idrettsarrangementer. Vi kmmer til å frtsette med å annnsere hverandres arrangementer, g vi ppfrdrer skip g rederier til å følge pp dette. Bedriftsidretten på land hadde sin strhetstid på tallet siden har dette blitt en parentes i idretts Nrge. Så har heldigvis ikke skjedd med sjømannsidretten. Frtsatt ser vi en økning fra år til år med deltagelse i idrettsmerketaking, glf g ftball. På vegne av sjøfarten er vi stlt av hva dere sjøflk klarer å ppretthlde av aktivitet. Frtsatt deltakelse i ICSW I det nrdiske velferdsmøtet i København var gså frtsatt nrdisk deltagelse i ISCW et tema. På trss av skepsis ble landene enige m frtsatt medlemskap. Den internasjnale velferdskmiteen fr sjøflk, ICSW, er i dag det eneste internasjnale rganet hvr vi klarer å imøtekmme intensjnene i ILO knvensjn 163 m sjøflks velferd. De nrdiske landene valgte derfr å frtsette sitt medlemskap. Film g aviser på nett Skal vi se litt inn i krystallkulen fr velferden, er det spesielt t mråder Trbjørn Husby, underdirektør Sjøfartsdirektratet hvr Sjøfartsdirektratet frsøker å følge pp den tekniske utviklingen. Med ny teknlgi så vil vi sannsynligvis kunne laste ned aviser g filmer ver nettet m få år. Vi er ikke kmmet dit ennå, men vi skal følge pp det sm skjer. Når det gjelder sjømannsidrett g bktjenesten så vil vi frtsette sm vi har gjrt i mer enn 60 år. Vi ser ikke ne sm kan erstatte denne delen, g krystallkulen frteller meg heller ingenting m nye trender eller kurer sm kan bidra her. Tar vi feil, må vi få tilbakemeldinger fra dere sm er våre kunder. Ha en riktig gd smmer, g ikke glem å ta vare på hverandre m brd. NORWEGIAN GOVERNMENT SEAMEN S SERVICE Helsa til sjøs Fra legekntret i New Yrk Det var tidligere helsedirektør Karl Evang, sm gså var første frmann i Statens velferdskntr fr handelsflåten, sm st fr åpningen av denne serien ver krt bølgesenderen. Kjære landsmenn i utlandet! Med denne sendingen åpnes en serie sm heretter kmmer til å gå ver krtbølgesenderen. Serien heter Helsa til sjøs. Det er meningen å ta pp til drøftelse de helsespørsmål en kan møte til sjøs, g det er mange. Under anløp i fremmede havner kmmer sjømannen nødvendigvis i kntakt med et ganske strt antall mennesker, sm fte lever under primitive frhld g selv er lite beskyttet mt sykdm. Mange slags ukjente smitteførende insekter kan en støte på, g insekter sm hjemme er ufarlige, fr eksempel mygg g snegler, kan i visse strøk av jrden være meget farlige. Arbeidet med lasting g lssing, g arbeidet mbrd byr gså sm annet arbeid på sine spesielle yrkesfarer. En rekke viktige hygieniske prblemer reiser seg gså frdi skipet er et lite samfunn i seg selv, sm gjennm lange tider bare er henvist til hva skipet selv bringer med: Mat g drikkevann, bøker g annen åndelig føde, medisinkiste g sykelugar, litt medisinsk kyndighet g nevenyttighet i en snever vending på alle disse punkter er båten i sjøen henvist til hva sm finnes mbrd. Vi visste sant å si lite m sjøflkenes helseprblemer før den siste krigen. Krigsårene åpnet våre øyne. Selv fikk jeg da fr første gang sammen med adskillige nrske leger klarhet ver de mange spesielle helseprblemer sm møter sjøflkene, ikke minst den ujevne, kstbare, fte meget dårlige behandling mange sjøflk fikk i utenlandske havnebyer. Vår største verraskelse var å finne hvr hyppig tuberkulsen var sm sykdm på nrske skip. Kjønnssykdmmene var sm ventet hyppige, g gså frskjellige nervøse plager. Det er ikke hensikten i denne serien å gi lærde medisinske frelesninger. Det er heller ikke mulig på de 5-7 minuttene sm sendingen varer. Skal vi kunne bruke tiden riktig, må vi vite hva våre lyttere til sjøs ønsker å få rede på. Det er ikke bare sykdmmer en kan spørre m, men m alle ting sm har med helse g hygiene å gjøre, sm fr eksempel spørsmål m drikkevann, klsetter, frebyggende frhldsregler mt kjønnssykdmmer g tuberkulse, vaksinasjn g karantene, idrett g åndelige sysler, desinfeksjn g rtteplage, slstikk g frfrysninger, sv. Ved Krtbølgeavdelingens hjelp skulle det lykkes, å få istand en rdning at gså alle sm er mbrd i nrske skip kan rådføre seg med nrsk lege nesten sm m han bdde m nærmeste hjørne. Nrske velferdsstasjner Nrwegian Gvernment Seamen s Service Branch ffices Aberdeen 41 Regent Quay, Aberdeen-AB11 5BE, Sctland Phne and fax: ( ) Mbile phne: ( ) ngss.aberdeen@sjfartsdir.n Prt Said 24 Palestine Str., P.O. Bx 539, Prt Said, Egypt. Phne: (+20-66) Fax: (+20-66) Mbile phne: (+20) ngss.prtsaid@sjfartsdir.n Rtterdam Ostbrekweg 4, 3089 KL Rtterdam, Nederland Phne: (+31-10) Fax: (+31-10) Mbile phne: (+31-6) ngss.rtterdam@sjfartsdir.n Kntakter/Cntacts Dunkerque Knsul Ola Sætren, 104 Rue de L Ecle Maternelle, Dunkerque, Frankrike Phne: ( ) Fax: ( ) saetrenla-cnsul@nrdnet.fr Hustn Nrwegian Seamen s Church, 4309 Yung Street, Pasadena, Tx 77504, USA Phne: (+1-281) Fax: (+1-281) hustn@sjmannskirken.n Singapre Nrwegian Seamen s Missin, 300-A, Pasir Panjang Rd., Singapre 0511 Phne: (+65) Fax: (+65) singapre@sjmannskirken.n Mngstad Seamen s club, Statil Mngstad, Anleggsleiren, 5953 Mngstad Phne: (+47) Fax: (+47) resepsjn.mngstad@ess-nrway.cm Narvik Internatinal Seamen s Centre, Kngensgt. 1, P.O. Bx 143, 8501 Narvik Phne: (+47) Fax: (+47) sjmann@nline.n Odda Seamen s welfare cntact, P.O. Bx 123, 5751 Odda Phne: (+47) Les mer m tilbudene på Yu will find mre infrmatin n ur web site 32 N AV I G A R E N AV I G A R E

18 Nye g gamle gåter I de kmmende filmene møter vi både demner, engler g andre gåtefulle skikkelser fra både frtiden g fremtiden Engler g demner Frventningen er høy når teamet bak verdens suksessen Da Vinci-kden nå kmmer med ppfølgeren Engler g demner, basert på Dan Brwns bestselger. Tm Hanks er tilbake sm prfessr Rbert Langdn, ekspert på kunst, symbler g kder. Denne gang utfrdres han av selve Vatikanet til å jage skjulte krefter med mørklagte histriske røtter. Den ukjente maktalliansen skyr tydeligvis ingenting fr å nå sitt mål, heller ikke drap. Når Langdn ppdager bevis på at et frhistrisk brderskap har gjenppstått den mektige undergrunnsrganisasjnen Illuminati står han venfr en mfattende g dødelig trussel mt den hemmelige bevegelsens mest frhatte fiende: hele den katlske kirken. Illumaniti etterlater seg spektakulære gåter sm fører Langdn til Rma g frskeren Vittria Vetra. Sammen drives de ut på en actinfylt jakt gjennm frseglede krypter, livsfarlig katakmber g frlatte kirker g inn i selve hjertet av det mest hemmelighetsfulle velvet på jrden. The Great Buck Hward Tm Hanks møter vi gså i denne kmedien. Fr utenfrstående virker The Great Buck Hward (Jhn Malkvich) muligens sm en magiker, men langt der i fra. Den sinnsfrvirrede mannen er ifølge sin egen beskjedne selvppfatning utstyrt med talenter sm langt vergår simple taskenspillerkunster han kan lese flks tanker g er i stand til å hypntisere en hel flkefrsamling samtidig. Når skleleie Try Gable (Clin Hanks) hpper av jusstudiene g søker stillingen sm persnlig assistent får han ufrvarende ansvaret med å gjenreise VELMANIKYRERT NEVEKAMP. Hugh Jackman g Liev Schreiber kjemper m hvem sm har lengst g skarpest klør. KARDINALSYNDER. Det skjer fryktelige ting i Vatikanet når en ny pave skal velges i Engler g demner. TERMINATOR. Christian Bale sm fremtidshåpet Jhn Cnnr avvæpner enda en av Skynet-maskinene. Det spørs vel m Arnld Schwarzenegger ville lagt seg på rygg så snart. Hwards magikerkarriere. De havner på en turne drevet av både cmebackfrstillinger g Hwards vrangfrestillinger. Samtidig sliter Try med å brtfrklare verfr faren (Tm Hanks) at han drppet studiene til frdel fr en mann drevet av vannvidd g strmannsgalskap. X-Men Origins: Wlverine Fanskaren til heltene i X-Men kan se frem til avsløringer rundt de muterte heltenes spesielle g mystiske egenskaper. Filmen tar fr seg Wlverines (Hugh Jackman) pprinnelse. Mannen med stålklørne, gså kjent sm Lgan, går gjennm Weapn X-prgrammet i søken etter hevn ver sin erkefiende Victr Creed (Liev Schreiber). Hendelser i Wlverines ppvekst ser ut til å ha traumatisert ham til de grader at han ikke lenger husker ne særlig fra barndmmen. På grunn av massive hukmmelsesimplantater i Weapn X-prgrammet, besitter han i tillegg flere tvilsmme minner, sm han etter hvert begynner å stille spørsmålstegn ved. Terminatr Salvatin: The Future Begins Fra fremtiden dukker en annen helt pp sm Terminatrfansen har ventet lenge på. Christian Bale er Jhn Cnnr, mannen sm er skjebnebestemt til å lede menneskenes mtstandskamp i en pstapkalyptisk krig i 2018 mt Skynet g maskinenes hær av terminatrer. Men den fremtiden Cnnr ble ppdratt til å tr på er delvis frandret av Marcus Wright (Sam Wrthingtn). En fremmed sm har dødscellen sm sitt siste minne. Cnnr må avgjøre hvrvidt Marcus er sendt fra fremtiden eller reddet fra frtiden. Når Skynet frbereder sitt siste angrep setter Cnnr g Marcus ut på en reise sm tar dem til kjernen av Skynets perasjner. Her ppdager de den skremmende hemmeligheten bak den mulige utslettelsen av menneskeheten. Trine Carin Tynes, rådgiver Sjøfartsdirektratet, advisr, the Nrwegian Maritime Directrate 34 N AV I G A R E N AV I G A R E

19 New and ld enigmas The upcming films feature demns, angels and ther enigmatic figures frm the past and the future. Angels & Demns The team behind the glbal phenmenn The Da Vinci Cde returns fr the highly anticipated Angels & Demns, based upn the bestselling nvel by Dan Brwn. Tm Hanks reprises his rle as Harvard symblgist Rbert Langdn, wh nce again finds that frces with ancient rts are willing t stp at nthing, even murder, t advance their gals. What terrifying discvery wuld make the Vatican turn t Rbert Langdn, the man wh cracked histry s mst cntrversial cde? When Langdn discvers evidence f the resurgence f an ancient secret brtherhd knwn as the Illuminati the mst pwerful undergrund rganizatin in histry he als faces a deadly threat t the existence f the secret rganizatin s mst despised enemy: the Cathlic Church. Upn learning that the clck is ticking n an unstppable Illuminati time bmb, Langdn travels t Rme, where he jins frces with WHAT MONSTROSITY HAS HAPPENED HERE? Tm Hanks slves new mysteries in Angels and Demns. Vittria Vetra, an enigmatic Italian scientist. Embarking n a nnstp, actin packed hunt thrugh sealed crypts, dangerus catacmbs, deserted cathedrals, and even t the heart f the mst secretive vault n earth, Langdn and Vetra will fllw the 400-year-ld Path f Illuminatin that marks the Vatican s nly hpe fr survival. The Great Buck Hward T the untrained eye, The Great Buck Hward ( Jhn Malkvich) may seem like a magician, but he s nt. He s a mentalist. In his wn humble pinin, his talents g far beynd mere sleight f hand: he can read minds and is capable f hypntizing an entire rm f peple! When Try Gable (Clin Hanks), a law schl drput, answers an advertisement t be a persnal assistant, he unknw ingly signs n t wrk fr the belligerent has-been magician wh struggles t resurrect his career. This leads t a jurney acrss the cuntry staging the cmeback f a lifetime. But when Try tries t explain t his dad (Tm Hanks) why he drpped ut f law schl t wrk fr a mentalist, it des nt g dwn very well. X-men Origins: Wlverine The first chapter in the X-men Saga unites Wlverine (Hugh Jackman) with several ther legends f the X-men universe, in an epic revlutin that pits the mutants against pwerful frces determined t eliminate them. Leading up t the events f X-men, the new film tells the stry f Wlverine s epically vilent and rmantic past, his cmplex relatinship wth Victr Creed (Liev Schreiber), and the minus weapn X-prgram. Alng the way, Wlverine encunters many mutants, bth familiar and new, including surprise appearances by several legends f the x-men universe. Terminatr Salvatin: The Future Begins In the highly anticipated new installment f The Terminatr film franchise set in pst-apcalyptic 2018, Christian Bale stars as Jhn Cnnr, the man fated t lead the human resistance against Skynet and its army f Terminatrs. But the SOON TO BE X-MEN? Hugh Jackman and Liev Schreiber are defiant as they face a firing squad. Pht: Twentieth Century Fx future Cnnr was raised t believe in is altered in part by the appearance f Marcus Wright (Sam Wrthingtn), a stranger whse last memry is f being n death Brunvll Prfile Advert 2009:Layut :20 Side 1 BRUNVOLL the single surce supplier f thruster systems Tunnel Thrusters Azimuth Thrusters Lw-Nise Thrusters Rim Driven Thrusters Thruster Cntrl Systems Refined and prven cncepts teamed up with supreme technical slutins ensures lw life cycle csts X-MEN. Hugh Jackman reprises the rle that made him a superstar, as the fierce fighting machine Wlverine, wh pssesses amazing healing pwers, adamantium claws, and a primal fury knwn as berserker rage. Pht: james fisher rw. Cnnr must decide whether Marcus has been sent frm the future, r rescued frm the past. As Skynet prepares its final nslaught, Cnnr and Marcus bth embark n an dyssey that takes them int the heart f Skynet s peratins, where they uncver the terrible secret behind the pssible annihilatin f mankind. A successful stry... Thruster Systems frm BRUNVOLL Brunvll s peratin is dedicated t thrusters, and we supply and service cmplete thruster packages We take full respnsibility fr yur thruster needs, including drive system packages BRUNVOLL Strandgata 4-6, N-6415 Mlde Tlf ffice@brunvll.n 36 N AV I G A R E N AV I G A R E

20 Mitt karibiske cruise Da stasjnssjef Erna Christie på velferdsstasjnen i Aberdeen fylte 70 år i 2007, hadde mange sjøflk i all hemmelighet samlet inn ver pund sm den ppulære jubilanten fikk i bursdagsgave. Pengene ble brukt til å dra på cruise, g her er Ernas histrie fra Karibien. Endelig jeg har nå fått vært på mitt livs cruise. Takket være alle dere alle tiders sjøflk sm jbber i Nrdsjøen, g sm tenkte på meg på bursdagen min. Det ble en pplevelsesrik tur. Etter en natts pphld på htell i Miami, kunne vi gå mbrd i Jewel f the Sea, der vi fikk lugar med balkng fint skulle det j være! Vi hadde elleve døgn på det sm etter min mening var et virkelig fltt skip med alt man kunne tenke seg mbrd. NYTER LIVET. Erna Christie hadde deilig på cruise i Karibien. Maten var fantastisk, g det var mye av den. Det ble j en g annen ccktail f the day gså. Man kunne heller ikke klage på underhldningen sm varierte fra kveld til kveld. Jeg var g innm det fltte trimrmmet mbrd, men det ble bare med å beundre. Det var ganske mange frskjellige nasjnaliteter mbrd blant passasjerene, men majriteten var amerika COCKTAIL OF THE DAY. Ikke ne cruise uten fiffige drinker. nere. Så jeg traff en masse hyggelige flk. Vi var innm fem havner, pluss Miami. Første stppested var Oransjestad på Aruba, hvr vi hadde en sightseeingtur fr å se det mest interessante av stedet. Neste dag ankm vi til Cartagena i Clumbia, hvr vi hadde en tur gjennm byen til Inqvisitin Palace. Litt shpping ble det gså tid til. Neste dag var det Happy Valentines Day, g det ble arrangert en masse unde rhldning, da vi hadde dagen til sjøs. De dagene vi bare var på sjøen ble slett ikke kjedelige, fr det var alltid ne sm skjedde mbrd. Neste dag seilte vi pp Panamakanalen til Cristbal g Panama. Det var veldig interessant å seile gjennm kanalen g å se Gatun Lcks hvr skipene ble slepet pp. KANALEN. Det er bare så vidt plass til skipet gjennm Panama-kanalen. Så km vi til Puert Limn på Csta Rica. Det var j dette stedet Clumbus ppdaget på sin fjerde tur ver til Amerika g kalte det fr den rike kysten. Her hadde vi en sightseeing tur med Old Banana Rute Train. Den tiende dagen km vi inn til Gergetwn på Grand Cayman, hvr vi fikk med ss høydepunktene. Vi fikk gså tid til å slappe av på Seven Mile Beach, hvr det ble en ccktail f the day igjen. Neste dag hadde vi i sjøen, g så var vi tilbake i Miami igjen. Vi hadde så gd tid den dagen at vi tk ss en sightseeingtur her gså. Vi kjørte buss rundt i Miami g til Suth Beach, før vi tk en Island Queen Cruise hvr vi på avstand kunne beundre palassene til de rike g berømte. Så igjen tusen takk, fr dette var fantastisk! Hilsen Erna PS: Jeg må nk skuffe dere alle. Dere kan dessverre ikke få se mitt bikinibilde sm jeg lvet, da dette er blitt sensurert sm fr sexy FINT STRØK. I Miami kan man beundre hjemmene til de rike g berømte. Rettelse: I utgave skrev vi dessverre feil navn på skipet til en sjømann sm fikk hederlig mtale. Det skulle stå: 1. Styrmann Arild Lillebø, 6065 Ulsteinvik MV Burbn Brgstein. Vi beklager feilen. 38 N AV I G A R E N AV I G A R E

21 Bjarne i Odda legger inn årene Til g med på sin siste dag på jbb i en alder av nesten 82 klarte ikke Bjarne Ellingsen å hlde seg brte i fra skipsbesøk. Velferdens kntaktmann i Odda ble under en seremni i byens rådhus gjrt str stas på den 28. april i år, med rdfører, sjøfartsdirektratet, lkal agent g ikke minst sin kne, barn g barnebarn tilstede. Per Erik Nielsen, rådgiver Sjøfartsdirektratet Bjarne har vært velferdens kntaktmann i Odda i 35 år. I 1974 startet han g kna Anne Karin velferdsklubb i Odda. Driftsmidlene km fra Odda kmmune, Velferdstjenesten fr Handelsflåten, Kristian Jebsens rederi i Bergen g Stresund & Sønners rederi i Haugesund. I lkalet var det kjøkken, pphldsrm med TV g et biblitek med nrske g engelske bøker. I løpet av et år var det nærmere 1300 mennesker innm, g det er bra i et lkale sm rmmer maks 30 persner. Arbeidsdagen var lang, fra tidlig m mrgen til sent på natt alle dager, julaften inkludert. Transprten std ekteparet Ellingsen fr selv. Av gjestene var mlag 80 % fra utlandet de resterende var mannskap fra nrske skip. Underhldningen std Bjarne fr med sitt trekkspill. I tillegg var det bing g luftgeværskyting. Lkale butikke r spnset med hjemmebakst, mens vaflene std Anne Karin g døtrene fr. Frem til klubben ble nedlagt i 1993 hadde de tatt i mt nærmere persner g gjrt en frmidabel innsats. Russere, tyskere, engelskmenn ble deres venner g de fleste ble gjengangere hver gang skipene ankm Odda. Utallige skipsbesøk er blitt gjrt i løpet av 35 år. De siste 15 årene har Bjarne hatt hjemmekntr. Huset hans ligger høyt ppe,g med en fantastisk utsikt ver fjrden vet han nøyaktig hvilke skip sm anløper Odda. Til g med i en alder av nesten 82 er skipsbesøk med aviser g bøker blitt en nesten daglig rutine fr Bjarne. Selv m han nå legger årene inn vil nk Bjarne frtsatt freta sine skipsbesøk. Det er ikke få venner han har fått i løpet av alle disse årene. Sjøfartsdirektratet verrakte en plakett med budskapet: Takk fr ppfrende g fltt innsats fr sjøflk i 35 år. SØRGER FOR UNDERHOLDNING. Bjarne g kkken m brd på Turmaline strkser seg med trekkspill g gitar. Velferdens nye kntakt i Odda Skipsmeklerfirmaet Vilhelm Ravn as er Velferdens nye kntakt i Odda. I flere år har de fungert sm avlastning g vikar fr Bjarne Ellingsen, så dette er ingen nykmlinger innen velferdsarbeid. Sm eneste skipsmekler g agent i Odda besøker de alle skip sm ankmmer stedet med nærliggende havner. Firmaet vil betjene skip med typiske velferdstilbud sm utenlandske aviser, elektrnisk nytt fra både Nrge g utlandet, innkjøp av telekrt g bytte av bkkasser. Odda har årlig anløp av mlag 650 skip, derav 200 nrske. VÅRE NYE KONTAKTER I ODDA. Skipsagentfirmaet Vilhelm Ravn AS. Fra venstre: Gerd Line Grønsdal, Gjerd Austrheim, Ove Aase g Jhannes Grønsdal. Seamen`S Welfare Cntact Vilhelm Ravn AS P.O.Bx 44, 5751 Odda Tel: pst@vilhelm-ravn.n BOKPAKKER. Bjarne g kna Anne Karin sørger fr nytt lesestff til sjøflk sm kmmer innm Odda. BLE GJORT STAS PÅ. Fra venstre: Per Erik Nielsen fra Sjøfartsdirektratet, Anne Karin Ellingsen, rdfører i Odda Gard Flkvrd g Bjarne Ellingsen med plakett fra Sjøfartsdirektratet. Ft: Mette Bleken/Hardanger Flkeblad. LOKALET. En yngre Bjarne fran velferdsklubben i Odda på åttitallet. 40 N AV I G A R E N AV I G A R E

22 Fltt sjømannsklubb i Nrrköping Skeppar Scieteten I Nrrköping finnes en shippingklubb frbehldt engere kretser. Er man så heldig å kmme innenfr dørene, åpenbarer det seg mye interessant histrie. På samme måte sm Sjøfartsdirektratet ble flyttet til Haugesund, ble gså det svenske Sjöfartssverket flyttet fra Stckhlm til en kystby nemlig Nrrköping. Sm Haugesund har gså Nrrköping en rik maritim histrie, en levende sjøfart g ikke minst en av landets aller viktigste havner. Men til frskjell fra Haugesund, kan Nrrköping skryte av å ha en fltt sjømannsklubb i krt avstand fra havnen. Jhannisbrg Sjømannsklubb sm blir drevet av Sjøfartsverket har årlig et besøk av nesten 5500 sjøflk g fretar 1200 skipsbesøk, i hvedsak til utenlandske fartøy.klubben blir ledet av Christian Krnquist, sønnen til Lennart Krnquist, sm var svensk velferdssekretær i utlandet i mange år. Per Erik Nielsen, rådgiver Sjøfartsdirektratet Klubben kan skille med idrettsanlegg til ftball g friidrett, samt basket g vlleyball. De tilbyr gratis transprt til g fra klubben. Selve klubbhuset sm er prydet med mange maritime gjenstander tilbyr lett mat g drikke, internett g egen sauna. På smmerstid er det grilling nesten daglig. Utenlandske aviser er gså tilgjengelig. Kanskje Haugesund burde hatt ne tilsvarende? Nrrköping er en svært livlig g betydningsfull havn, men fr en sm besøker byen er det ikke lett å finne et maritimt miljø. Av besøkende er kun 120 aktiv seilende i følge Sjøfartsverkets tall. Nrrköping har heller ikke ne museum sm skildrer g bevarer byens rike maritime arv. Nå ja, det er ikke helt sant. I et kjeller lkale nær Södra hamn finns et spennende lkale, sm ikke kalles fr sjøfartsmuseum g sm heller ikke er åpent fr allmenn heten. Frmelt dreier dette seg et klubb lkale fr en 360 år gammel maritim sammenslutning, den eldste av sin art i Sverige. Det var den nederlandske innvandreren Luis de Geer sm startet med skipsfart i første halvdel av 1600-tallet. Snart hadde skipperyrket en høy stjerne, g nøt respekt ved siden av håndverkerne g fiskerne. Nrrköping seilte snart fram til en psisjn sm en av landets fremste sjøfartsbyer. I 1641 ble skipperlauget grunnlagt. Også håndverkere hadde tilgang, men i 1772 ville skipperne stå på egne ben. Skeppare Scieteten ble født, g i 1775 ble det frmelle reglement fr Cpvaerdie Skeppare Scieteten i Sjö-g Stapel- Staden Nrrköping utferdiget. Vilkårene var fr at fr å bli skipper på et av Nrrköpings fartøyer måtte man være gdkjent av Scieteten g måtte bidra med en avgift til blant annet fattigkassa. Denne bestd av en trekiste ann 1775, med tre låser g tre nøkler slik at den kun kunne åpnes samtidig av tre ledere. Kisten tilhører det mylder av klendium fra Nrrköpings sjøfartshistrie sm er bevart i lkalet den dag i dag. I tillegg er GUIDE. Under besøket i frbindelse med den nrdiske finalen i ftknkurransen fikk den nrdiske delegasjn en helt unik mvisning av frmannen, sjøkaptein Nils Brin. det prtretter g mdeller fra ulike generasjners fartøy fra Nrrköping, slik sm skipsklkker, navigasjnsredskaper g et lite men fantastisk fltt biblitek. I Scietetens mangeårige histrie frsøkte man gså å drive navigasjnsskle i byen. Trbjørn Dalnäs/Per Erik Nielsen, Sjøfartsdirektratet KLUBBEN. Fra venstre daglig leder Christian Krnquist, Lars Åke Strm g Velferdens Line Myklebust utenfr anlegget sm består av klubbhus, ftball-, basket- g vlleyballbaner alle i krt avstand fra havnen. Supplier f : - IBIMAR Mini sandblasters - Sandblast pts - Sandblast hses, guns and accessries - Pneumatic paint spray units - Electrical paint pray units - Grac Spray Guns - Grac Spray Tips - Garnet sandblasting abrasive IBIX Nrway AS Røraskgen 20, 3739 Skien, Nrway Tel: pst@ibix.n MARITIM innredning på klubben. 42 N AV I G A R E N AV I G A R E

23 Nrdsjøcup 2009 første kapittel I mai satte ftballtente sjøflk g supprtere samt et høyst autrisert dmmerapparat igjen kursen mt Danmark g Nrdsjø cup. Strålende sl g rlig sjø under verfarten med Bergensfjrd til cuparenaen i Hirtshals dannet pptakten til en vellykket gjennmføring av den trettende turneringen i rekken. Trine Carin Tynes, rådgiver Sjøfartsdirektratet I ANGREP. De lyseblå rusher i enda et angrep under finalekampen sm endte 2-1 ver Deepsea Bergen. Grunnet nye seilingstider g begrenset båtkapasitet, var det i år ikke mulig å samle alle påmeldte lag til felles cuphelg. Derfr er den tradisjnsrike Nrdsjøcupen fr annet år på rad rganisert sm t separate turneringer. Offshre, fergebesetninger g maritime skler var først ute, mens supplybåtene møtes til dyst i september. Alle på plass 13 lag var påmeldt g det ble spilt 18 kamper i løpet av de få timene sm var til rådighet på idrettsparken før returen ver Nrdsjøen. Med på laget var igjen de rutinerte dmmerne Kåre Fjørtft, Stefan Merenyi, Arne Njøten g Svein Inge Thime. Sistnevnte satte muligens pris på pausen fra rllen sm FIFA-kmpetent rikssynser angående en viss nylig dmmeravgjørelse i Chelseas disfavør. Trfaste cupmedvirkende er gså Karl Sla g seilende kaptein Ove Bjørnerud. Begge jbbet i sin tid sm velferdssekretærer ved Velferdskntret fr handelsflåten. Primus mtr Kaare Hausken hadde med seg Per Erik Nielsen fra Sjøfartsdirektratet fr tiende gang, mens underdirektør Trbjørn Husby debuterte sm dmmer i Nrdsjøcup sammenheng. De gamle er eldst Sjøkurs km seilende fr egen maskin, g startet sterkt med 3-1 seier ver fjrårets vinner Karmsund Cming Captains. Etter avstemming var sistnevnte lag i år påmeldt sm NAV Karmsund. Om tapet skyldtes navnebyttet vites ikke. Kapteinene in spe var uansett ute av cupen etter tap i det innledende skleskipderbyet. Eirik Bjørkheim sm puttet inn t av Sjøkurs sine mål endte frøvrig pp med det blå glasstrfeet sm årets måltjuv etter ttalt seks skåringer i turneringen. Med skleskipet fra sørlandet km gså Sjøkurs Old Timers sm beviste at senirene er eldst. Mens aspirantene røk ut, spilte den vksne garden seg frem til semifinalen med best målfrskjell i sin pulje. Her møtte de Deepsea Bergen, g etter t mål hver måtte kampen avgjøres med straffesparkknkurranse. Bergenserne gikk videre etter at samtlige utvalgte treffsikre spillere satte ballen i nettet. Pkal Også Fylkesbåtane sitt lag FSF United sm vant den ene cupfinalen i fjr, ble slått ut etter første kamprunde. I stedet avanserte Bidefrd Dlphin g Bergensfjrd til den andre seminfinalen. De kjempet innbitt i en målløs kamp etter full tid. Dermed ble det ppgjør via straffespark gså her. Etter seier til førstnevnte lag var det duket fr finale mellm riggbesetningene. Bidefrd Dlphin scret tidlig i kampen, men Deepsea Bergen utlignet ganske snart. Jevnbyrdig innsats med mange målsjanser begge veier hldt spenningen gjennm hele duellen. Bidefrd avgjrde til slutt det hele med 2-1 seier g ble belønnet med pkalen fra Nrges Ftballfrbund. Denne henger høyt sm en av kun tre pkaler Ftballfrbundet gir gjennm året. De andre anledningene en kan vinne det gjeve trféet er etter seier i ftballcupen g frsvarscupen. Gikk fr seier Even Heimen, lagleder fr Nrdsjøcupvinneren scret et mål mindre enn årets måtjuv, men har vært litt av en måljeger selv tidligere. Rekrden var 17 mål i en g samme cup. I en av kampene besørget han alene samtlige mål sm førte til resultatet 8-0. Heimen sm i sin tid prøvespilte fr Viking, frteller at Bidefrd Dlphin har deltatt i turneringen de siste fem årene, men ikke gått videre fra puljespillene. Etter finaleplass i 24-timmars -turneringen i Gøtebrg i fjr, var ambisjnene ekstra høye i år. Laget gikk fr seier ikke mindre g innfridde målet sitt. Nå må de rydde gd plass i premieskapet, da laget gså sanket Thisted kmmunes vandrepkal, Sjøfartsdirektørens pkal g førsteplass i vlleyballturneringen. minst like viktig grunn til at de stiller år etter år. Samværet med andre sjøflk under verfarten g mellm kampene er kntaktskapende. - Det er kjekt å treffe både kjente g nye ansikter m brd g på grasmatta, sier han. - Dessuten bidrar den ssiale settingen til å styrke gdt samhld g fellesskap blant kllegene på arbeidsplassen. Heimen skryter av treningsiveren på riggen. De har en egen registrering g premiering fr å mtivere til trimaktivi teter m brd. Knkrete mål sm Nrdsjøcupen sprer gså til vedlikehld av frmen. Lagkameratene gjengjelder gdrdene: Det trengs ildsjeler sm Heimen til å rganisere g samle flkken til reisen. Vi setter gså str pris på initiativet til Sjøfartsdirektratets Kaare Hausken g det frivillige funksjnærapparatet sm sikter seg inn på cupen hvert år. Kaare er på frnavn med ss. Det er bare å ringe cupgeneralen g si navnet så vet han hva det gjelder. At det er høyt aktede g dyktige dmmere sm hlder rden på kampene er selvfølgelig gså et strt pre. Også Kenneth Pedersen, lagleder fr Deepsea Bergen, berømmer tiltaket. De har kmmet til semifinaler g finaler de siste årene. Med skjerpet knkurranseinstinkt håpet de msider å gå til tpps i år. Laget er et av få blandalag under turneringen, med tre kvinnelige lærlinger på laget. De kjempet tappert g er slettes ikke misfrnøyd med at de høstet den stre pkalen fra Sjømannsfrbundet fr sølvplassen. Pedersen er leder i velferdsutvalget m brd. Han synes det er verdifullt å priritere bruk av velferdsptten til miljøskapende VINNERNE. Bidefrd Dlphin med masse pågangsmt helt fra start spilte seg frem til seier i Nrdsjøcupen. PEPTALK i finalepausen. Er det lange flate baller det advares mt? Målmann Eirik Westergaard ble senere kåret til turneringens beste spiller! Det ssiale viktigst Men utver gleden ver ppfylt målsetting, insisterer Heimen g lagkameratene på at det ssiale ved Nrdsjøcupen er en PREMIEHØST. Lagleder Even Heimen med pkalen fra Nrges Ftballfrbund. Vinnerlaget fikk gså med seg vandrepkalen fra Thisted kmmune g Sjøfartsdirektørens pkal. 44 N AV I G A R E N AV I G A R E

24 STRAMME KARER i dmmerlauget. Kaare Hausken, Stefan Merenyi, Svein Inge Thime, Arne Njøten, Karl Sla, Ove Bjørnerud, Per Erik Nielsen, Trbjørn Husby g Kaare Fjørtft. tiltak sm Nrdsjøcupen. Det høver gså gdt med Bergensfjrd sine anløpssteder når de fleste deltakerne br i Bergen g Stavanger-mrådet. Han synes det er viktig at det tilrettelegges med tilbud fr å samle g engasjere flk i fritiden m brd. På lørdagskveldene gjøres alltid ne ekstra sm et hyggelig alternativ til lugarlivet. Det kan fr eksempel være filmvisning, bing g quiz. Beste dmmer Mellm dmmerne er det alltid knyttet en viss spenning g mye prestisje til hvem sm får æren av å dømme finalekampen. I år var det Stefan Merenyi, mangeårig dmmer fra Rgaland idrettskrets sm fikk ppdraget. Det burde tilsi at dmmergjerningen var vel utført når selv det tapende laget syntes dømmingen var så rettferdig g knsekvent at det prmpte ble freslått å innføre kåring av turneringens beste dmmer. Så herved er frslaget m spilleravstemming på beste dmmer under kmmende turneringer viderefrmidlet. Dmmerlauget kåret vinnerlagets keeper Eirik Westergaard til beste spiller, en sjelden avgjørelse all den tid det er en egen pkal fr turneringens beste målvakt. Mange gde spillere ble bservert g nevnt, men Westergaard sm hldt buret rent frem til finalen impnerte juryen mest. Kntrversiell kan beslutningen derfr neppe kalles. De sikre redningene g evnen til å snappe ballen frklarer seg når dmmer Svein Inge Thime g tidligere sprtsredaktør i Stavanger Aftenblad minnes at Westergaard i sin tid spilte håndball på høyt nivå. Westergaard gjrde det gdt både i ftball g håndball i ungdmsårene. Når kravene ikke lenger tillt Supprtere: Antall supprtere var færre i år enn tidligere, men fargeklattene sm fulgte lagene sine bidr med masse humør g liv på sidelinjen. De yndigste hjerteknuser-supprterne hadde Sjøstjernene fra Tide. t idrettskarrierer samtidig, valgte han å perfeksjnere håndballen. Først i SIF g deretter en 3-årig karriere sm prfesjnell håndballspiller i Spania på begynnelsen av 90-tallet. Nå er han hjelpetrener fr Slas damelag i 1. divisjn g knkurrerer selv kun under Nrdsjøcupen. Ne å strekke seg etter Styrmann m brd på danske Bergensfjrd, Per Pedersen, gjrde en frmidabel jbb i buret g ble kåret til turneringens beste keeper. Vertskipet sitt blandalag gjrde det gså gdt i vlleyball g kunne dermed behlde gså nesten beste plaketten mbrd. Arrangørene registrerer med begeist ring at både garvede Nrdsjøcup-deltakere g nye lag strømmer til. Ansatte på nybyggene til Aker Drilling debuterte på cupen allerede før riggene Aker Barents g -Spitsbergen har SUPPORTERNE. Fergeselskapene hadde de mest kreative g sprudlende supprterne gså i år. Blå- g rødtppene kan i alle fall ikke klandres fr at det ikke ble nen reprise på seieren fra i fjr. kmmet seg utaskjærs fra Ølenfjrden. Selv m de ferske yrkesbrødrene allerede syntes gdt samstemte, avanserte de ikke fra puljespillene, men km høyt på penglisten i vlleyballturneringen. Med samme pågangsmt tipper vi de kmmer sterkt tilbake neste år. De har da gså ne å strekke seg etter. Arbeidsfellene på Aker Smart I gikk hen g ble verdensmestere i den internasjnale ftballserien i GAVMILDE FOLK PÅ FYLKESBÅTANE. FSF Uni barneavdelingen på Haugeland Sjukehus g verrekke en gave på nær g ppfr frkant av neste års turnering. Resultater A Bergensfjrd p Sjøkurs p NAV Karmsund p Sun City Sailrs p B Bidefjrd Dlphin p Snga Trym p Transcean Searcher p C Sjøkurs Old Timers p FSF United p Snga Delta p D Deepsea Bergen p Sjøstjernene p Aker Drilling p Semifinaler: Bidefrd Dlphin Bergensfjrd etter straffesparkknkurranse. Deepsea Bergen - Sjøkurs Old Timers etter straffesparkknkurranse. finaler: Deepsea Bergen - Bidefrd Dlphin 1-2 PREMIERING: Beste keeper: Per Pedersen, styrmann på Bergensfjrd Beste spiller: Eirik Westergaard, Bidefrd Dlphin Største måltjuv: Eirik Bjørkheim, Sjøkurs 1. plass: Ftballfrbundets pkal Bidefrd Dlphin 2. plass: Nrsk Sjømannsfrbunds pkal Deepsea Bergen Thisted kmmunes vandrepkal: Bidefrd Dlphin Sjøfartsdirektørens pkal: Bidefrd Dlphin GAVMILDE FOLK PÅ FYLKESBÅTANE. FSF United sørget fr at det tilfaller midler til barneavdelingen på Haugeland Sjukehus gså i år. Lagleder fr FSF United kunne verrekke en gave på nær g ppfrdret samtidig alle andre lag til å bidra i frkant av neste års turnering. [Kan denne gaven mnteres sammen med bildet venf 46 N AV I G A R E N AV I G A R E

25 N O R S K S E N T E R F O R M A R I T I M M E D I S I N Med unntak av ein liten nedgng i 2008, har talet på registrerte grunnstøytingar auka sidan Dette er urvekkjande. I Sjøfartsdirektratet sine registreringar kan ein lesa at nær 80 % av ulukkene i periden kjem av at perativt persnell har gjrt seg skuldig i feilvurdering, feilhandling eller frsøming. Bak desse årsakene finn me manglande planlegging eller utkikk, mistyding av rørsler, arbeidsmiljøfaktrar, låg bemanning g sviktande ettersyn. I 14 % av hendingane svna navigatøren på bruvakt. Teknlgisk mettingspunkt? Fysilgisk sett har mennesket stre evner, men gså grenser. Effekten av einskildstimuli vert redusert når ein vert utsett fr alt fr mange stimuli på ein gng. Når ein skal passa på mykje, risi kerer ein å gløyma nk. Fr lite stimulering fører til redusert aktivering, g risiken fr NORWEGIAN CENTRE FOR MARITIME MEDICINE Menneskefaktren Mykje er gjrt fr å redusera talet på skipsulukker langs Nrskekysten. Likevel har talet på grunnstøytingar auka. Truleg er menneskefaktren viktigaste årsak til 80 % av desse ulukkene. Alf Magne Hrneland, leiar Nrsk senter fr maritim medisin Directr, Nrwegian Centre fr Maritime Medicine å bli aktlaus aukar. Når det lyser mt ein i alle fargar g lysstyrkar frå instrumenta på brua, får ein mindre evne til å halda utkikk. Teknlgiske tiltak har hatt sm mål å kmpensera fr følgjene av menneskeleg svikt. Navigatørane har fått mindre handlingsrm gjennm bruk av kntrllsystem. Smme hjelpemidlar har ført til at navigasjnsarbeidet er blitt verført frå den menneskelege hjernen til elektrniske hjelpemidlar. Brua har fått så mykje teknisk utstyr at navigatøren må vera meir aktsam enn før fr ikkje å missa versikta. I utviklinga av tekniske hjelpemidlar på bru har vi gått ut frå at tiltaka truleg ville vera til nytte, meir enn at utgngspunktet har vre menneskeleg kapasitet med sine grenser. Det er grunn til å spørja m vi stler så mykje på teknlgiske hjelpemidlar at aktsemda til navigatøren vert redusert. Det er gså grunn til å spørja m vi nkre gnger har passert grensa fr kr mange tekniske hjelpemidlar navigatørane kan passa g samstundes navigera trygt. Det er blitt vanleg å kntrllera andre funksjnar enn navigasjn frå brua. Vi bør spørja ss sjølve m dette så tvillaust er av det gde. Menneskefaktren er menneskeleg ikkje teknlgisk Internasjnal frsking har interessert seg fr ssikulturell ulikskap g m krnisk trøttleik - fatigue. Utanm dette har det ikkje vre frska mykje på menneskefaktrar i frm av fysilgiske avgrensingar g kapasitetar. Frsking på menneskefaktren bør intensiverast, slik at vi får auka kunnskap m den menneskelege sida av samvirket mellm menneske g maskin. Bruk av tekniske hjelpemidlar bør skje på navigatøren sine vilkår, ikkje på ingeniøren sine. Til sjuande g sist er det mennesket vi må stla på n sm før. Fatigue Omgrepet fatigue (trøyttleik eller utmatting) har vre mykje mtalt. I 14 % av skipsulukkene sm Sjøfartsdirektratet har registrert, svna navigatøren på vakt. Ei rekkje tiltak kan byggja rammer mkring individet, kmpensera fr fatigue g medverka til at ein unngår å bli trøytt. Dette handlar m bemanning g skiftrdningar med meir. Vert det gjrt? Kntrllerer vi m tilrådingar g krav vert etterlevde? Er rammene fr menneskeleg funksjn adekvate? Smme har lettare fr å svna g bli trøytte enn andre. Kven er dei? Finn vi dei? Kva kan vi gjera fr dei? Medisinbruk? Mange medisinar kan gjera ss trøytte. Kntrllen av kva medisinar sm er i bruk m brd fungerer ikkje gdt i dag. Sjømannen pliktar å pplysa m medisinbruk til sjømannslegen, g skal ha med ei gdkjenning m brd dersm sjømannslegen finn medisinbruken frsvarleg g skriv helseattest. Rett sm det er kjem det fr dagen at medisinar er i bruk utan at sjømannslegen har gitt gdkjenning. Vi har i dag ikkje ein kntrll sm kan hindra at medikament vert brukte m brd utan gdkjenning. Kanskje ffshre petrleumsverksemd har nk å læra sjøfarten på dette mrådet? Treng vi ein ny dispensasjnspraksis? Mange sjukdmar fører til redusert aktsemd, dømmekraft, handlings- g reaksjnsevne. Ein liberal dispensasjnspraksis medverkar til at talet på persnar sm ikkje fyller helsekrava på grunn av sjukdm, skade eller lyte aukar m brd. Vi har hatt ein slik praksis i årevis. Kanskje er det ikkje berre klkt. Sjømannslegane sin kmpetanse. Er sjømannslegane sin kntrll av sjømenn gd nk? I dag er det ikkje nk krav m pplæring fr å bli gdkjent sjømannslege. Smme sjømannslegar ser på seg sjølv sm talsmann fr sjømannen, g tlkar regelverket så liberalt sm mgeleg fr at sjømannen skal kunna MYKJE Å PASSE PÅ. Den mderne brua har så mykje teknisk utstyr at navigatørane må vera meir aktsame enn før fr ikkje å missa versikta. Samstundes må ein halde utkikk. The Human Factr The number f grundings alng the Nrwegian cast has increased ver recent years. The human factr appears t be invlved in 80 per cent f the accidents. Nearly 80 per cent f grundings between 2004 and 2008 were caused by misinterpretatin f mvement, pr lkut, insufficient manning r pr maintenance. Have we reached a technlgical saturatin pint? Human physilgy has its limitatins. Overlad f stimuli may cause neglect r failure t react. Transfer f manual navigatin t electrnic equipment in rder t cmpensate fr human inefficiency may cause cnsiderable strain t the navigatr s perceptin. Des ur trust in technlgy reduce the navigatr s alertness and vigilance? Have we reached the saturatin pint fr hw many stimuli the navi gatr can perceive withut lsing the ability fr safe navigatin? Shuld we questin the ratinale f cntrlling functins ther than navigatin frm the bridge? The research n human physilgy in a maritime cntext is scanty. We need mre knwledge n the human part f the man-machine interface. Technlgical aids shuld be devel ped n the navigatr s terms, nt n the develper s. Fatigue Fatigue is reprted t be the cause f 14 per cent f grundings. Is this fact taken int accunt? D we inspect the Ft: Andrew Walls cmpliance with guidelines and regulatins? Are the cnditins fr preventing human functin adequate? Sme individuals are mre apt t fall asleep than thers. Wh are they? Can we identify them? Hw can we help them? Medicines Medicines may have adverse effects that can cmprmise the ability t navigate safely. The use f medicines amng seafarers is regulated. Hwever, the rules are ften neglected. A cntrl n the use f medicines and the medicines brught n bard shuld be established. Perhaps there is a lessn that can be learnt frm the ffshre petrleum industry? Exemptins Diseases physical and psychlgical may cause reductin in vigilance, attentin and the ability f judgement. The practice f exemptins frm the rules 48 N AV I G A R E N AV I G A R E

26 halda fram i yrket sitt. Smme veit fr lite m det spesielle i sjøfarten, g m dei påkjenningar den kan medføra, dei krav sm må stillast, g grunngjevinga fr dei helsekrava sm vert stilte. Det medfører at dei vurderer arbeidstakarar på havet sm m dei var på land. Det er grunn til å tru at kvaliteten på arbeidet til sjømannslegane kan betrast ved å innføra bligatriske kurs knytt til gdkjenningsrdninga. Vi vnar det kjem med i den revisjnen av helsefrskrifta sm Sjøfartsdirektratet n held på med. Er synsfunksjnen verdsett fr lågt fr navigatørar? Smme vil kan henda synast det er prv serande å hevda at synsfunksjnen har vre undervurdert har vi ikkje strenge nk krav til synet, kanskje? Likevel er det mykje sm tyder på at synssansen er undervurdert. Er årsaka til grunnstøytinga eller kllisjnen aktløyse eller redusert kntrastsyn, eller nattsyn eller kanskje mtlysprblem? Kntrastsyn, nattsyn g mtlysprblem vert ikkje undersøkt før ein får helseattest, g det vert heller ikkje undersøkt etter navigasjnsuhell. Burde vi det? Laserperasjnar er ein ppulær metde fr å betra synet. Resultatet vert målt ved den evna ein har til å lesa ei tavle på 5 til 6 meter hald, i gdt lys, g der bkstavane er svarte på kvit bakgrunn. Ein testar ikkje kva sm skjer i mtlys, skdde, dis, regn, snøtjukke eller natt. Sjølv m dei færraste får biverknader etter laserperasjnane, kan slike biverknader heilt øydeleggja den funksjnen ein har sm navigatør sjølv m synsevna er nrmal ved sjømannslegeundersøkinga. Kva bør vi gjera? Skal vi å få ned talet på grunnstøytingar, er tida n inne til å fkusera i større grad på menneske enn på teknlgi. Vi må ha registreringsrdningar sm sikrar ss større innsikt i menneskelege mekanismar ved skipsulukker. Vi må frska på menneske i krevjande situasjnar m brd. Vi må syta fr adekvate helsekrav. Vi må lære sjøflk å vurdera eiga yteevne i høve til arbeidssituasjnen. Vi må sikra at sjømannslegane har kmpetanse til arbeidet dei skal gjera. Vi må ha ei nøye gjennmtenkt dispensasjnsrdning. Vi må ha kntrllsystem. Vi må ha arbeidsmiljø, bemanning g skiftrdningar sm medverkar til auka perasjnell yteevne ikkje redusert yteevne. Reiarlaga har eit klart ansvar m risikvurdering g system fr førebygging etter Skipssikkerhetslva. Vi meiner at reiarlaga ikkje kan etterleva krava i Frskrift m arbeidsmiljø, sikkerhet g helse fr arbeidstakere på skip utan å etablera ei reiarlagshelseteneste. Ei slik teneste må handla m å førebyggja meir enn m å behandla eller gi tilbd m jamleg helsekntrll. Ved nybygg g drift av skip må prsjektrganisasjnane g reiarlaga i større grad ta msyn til menneskefaktren. Sidan menneskefaktren er viktigaste årsak til det auka talet på grunnstøytingar, må vi i større grad interessera ss fr mennesket g mennesket sin samverknad med teknlgien, enn fr teknlgien sjølv. Build the requirements f the future int yur fleet tday. It s abut leadership. has been liberal in Nrway. There is a need t tighten up n this practice. Cmpetence N special training is required t becme a maritime physician. Sme dctrs examine seafarers as thugh they were they emplyed n land. We recmmend that maritime physicians receive pertinent training in the future. The navigatr s visual pwer Cntrast sensitivity, night visin, hal and glare in cunter light are all adverse effects that fllw after laser surgery n the crnea, als in cases where the visual acuity is fund in accrdance with the regulatins in the dctr s ffice. There are n standards fr these qualities f visual acuity tday, and we d nt check them, neither at the pre-sea medical examinatin, nr in the investigatin after grunding. We need knwledge, standards and tests t measure visual acuity, taking int accunt difficult cnditins like cunter light, fg, mist, rain, snw and darkness. What t d? We must fcus mre n the man than the machine, and lk at the demanding wrking cnditins n bard. We must recrd infrmatin abut human behaviur befre and during ship accidents. We must establish adequate health requirements. We must train seafarers t judge their wn perfrmance and capability in relatin t their wrking situatin. We must ensure that the apprved dctrs have the necessary cmpetence. We must tighten up the practice f granting exemptins frm health regulatins. We must intrduce inspectins. We need wrking cnditins, manning levels and shift regimes that enhance vigilance, nt reduce perfrmance. The Ship Safety Act with crrespnding regulatins clearly utlines the respnsibility f the shipping cmpanies fr risk analysis and preventive measures. Occupatinal health care services in the shipping cmpanies are necessary in rder t cmply with the requirements f the law. Such medical services must fcus n preventin, rather than treating disease r cnducting regular health cntrls. During new building and peratin f ships the prject rganizatins and the cmpanies must t a greater extent take the human factr int accunt. Because the human factr is the mst imprtant cause fr ship grundings, we must study hw humans interface with technlgy, rather than cncentrating n the technlgy itself. N ne knws what the future hlds. Actually, in shipping we d knw quite a bit. We knw it will hld mre regulatins and mre demands fr envirnmentally sustainable and efficient peratins in shrt mre challenges t deal with. Yur vessels may be intended fr 30 t 40 years f peratin. As a leading classificatin sciety, DNV is at the frefrnt f develpments. We can help yu build the requirements f the future int yur fleet tday, s yu can g ahead with cnfidence. Classificatin Certificatin Statutry Services Maritime Cnsulting DNV serving the Maritime industry 50 N AV I G A R E N AV I G A R E

27 Plitiets etterfrskning av sjøulykker Sjøfartsdirektratets ppfølging av ulykker Snart ett år er gått siden plitiet vertk ansvaret fr å etterfrske ulykker til sjøs. Med virkning fra 1. juli i fjr vertk plitiet ansvaret sm sjøfartsinspektørene tidligere hadde fr straffeprsessuell etter frskning av sjøulykker med videre. Bestemmelsene i sjødyktighetslven g påtaleinstruksen m sjøfartsinspektørene ble samtidig pphevet. Endringen medfører at den enkelte plitimester har ansvaret fr etterfrskning av sjøulykker i eget plitidistrikt innenfr nrsk territrialfarvann. Ansvaret fr etterfrskning av sjøulykker med nrsk skip utenfr nrsk territrialfarvann, ligger til plitimesteren i det plitidistrikt hvr skipet har sitt hjemsted. Sjøulykke kan være grunnstøtinger/ havari, ulvlig utslipp fra skip (frurensning), arbeidsulykker m brd g brudd på sjøveisreglene ved eksempelvis kllisjn mellm skip. Økkrims miljøteam har frtsatt en saklig kmpetanse fr særlig alvrlige utslipp fra skip, jf. påtaleinstruksen Kurs i ISM kden QMA g kurs innen risik g kvalitet Melde g rapprtere I medhld av frskrift av 27. juni 2008 har skipsfører eller rederi en melde- g rapprteringsplikt ved sjøulykker. Frskriften regulerer gså hvem sm skal varsle plitiet ved en slik ulykke. En arbeidsgruppe bestående av berørte myndigheter arbeider blant annet med hvrdan denne melde- g rapprteringsplikten verhldes. Straffbare frhld Plitiet skal i sin etterfrskning først g fremst undersøke m det freligger straffbart frhld sm frfølges av det ffentlige. Dette i mtsetning til Statens Havarikmmisjn fr Transprt (SHT) sm i sin undersøkelse av sjøulykke ikke skal vurdere sivilrettslig eller strafferettslig skyld g ansvar. Skipssikkerhetslven med frskrifter vil være sentral under plitiets etterfrskning. Lven har flere straffebud, g statsadvkatene har påtalekmpetanse i de alvrligste sakene. Sjøfartsdirektratet i Haugesund er tilsynsmyndighet etter skipssikkerhetslven. Kmpetanse Riksadvkaten har i samråd med Plitidirektratet besluttet å gi Rgaland plitidistrikt et eget ansvar fr å etablere spesialkmpetanse fr etterfrskning g Quality Management Academy (QMA) tilbyr følgende kurs: 25/05-29/05: Kvalitetssjefskurs, krt utgave, Osl, Sertifisering 15/06-19/06: Revisjnslederkurs kvalitet, Osl, Sertifisering 07/09-08/09: Grunnkurs i kvalitet, Osl 09/09-11/09: Grunnkurs i kvalitetsrevisjn, Osl 14/09-18/09: Revisjnslederkurs kvalitet, Osl, Sertifisering 05/10-09/10: Risk Manager kurs, Osl, Sertifisering Uke 42: Oppdateringsdag fr ISM revisrer, kvalitetsledere, etc. 26/10-30/10: ISM revisjnslederkurs, Osl, Sertifisering 16/11-20/11: Kvalitetssjefskurs, krt utgave, Tenerife, Sertifisering Fr mer infrmasjn, se på eller ta kntakt på OFF@QMA.NO. NFKR Per Kristian Haaland, plitiadvkat Nrdsjø/miljø Rgaland plitidistrikt påtale ved sjøulykker, g at pliti distriktet skal ha et særlig ansvar fr å yte slik kmpetansebistand til saksansvarlig plitidistrikt. Det må presiseres at det her er tale m kmpetansebistand g ikke ressurs bistand. Kmpetanseansvaret er lagt til plitidistriktets Nrdsjø/miljøseksjn i Stavanger, sm består av fem etterfrskere, en tidligere sjøfartsinspektør (ansatt ut 2009 med kntrsted Bdø), g t plitiadvkater integrert. Riksadvkaten har gså besluttet å gi Rgaland statsadvkatembeter et verrdnet faglederansvar fr den kmpetanseppbygging sm plitidistriktet har fått ansvar fr. Rgaland plitidistrikt er sammen med Rgaland statsadvkatembeter i gang med å bygge pp spesialkmpe tanse i etterfrskning g påtale ved sjøulykker. Plitidistriktet har allerede gitt slik kmpetansebistand til andre plitidistrikt i enkeltsaker. I tillegg til å frtsette med det, tar plitidistriktet gså sikte på å frmidle erfaringer innen saksfeltet til de øvrige plitidistrikter ved utarbeidelse g distribusjn av etterfrskningsmanualer g deltakelse på seminarer eller lignende. Samarbeid Riksadvkaten har i samråd med Plitidirektratet g Sjøfartsdirektratet gså nedsatt en arbeidsgruppe sm innen 1. juni i år skal utarbeide frslag til retningslinjer fr samarbeid mellm pliti, påtalemyndighet g Sjøfartsdirektratet m behandling av vertredelser i sjøfartsfrhld mv. Arbeidsgruppen ledes av førstestatsadvkat ved Rgaland stats advkatembeter Harald L. Grønlien. Rgaland plitidistrikt g Sjøfartsdirektratet har t medlemmer hver i arbeidsgruppen. Sjøfartsdirektratet er tilsynsmyndighet g utfører tilsynsppgaver etter ulykker. Dette kan være i frm av Uanmeldt inspeksjn fr nrske fartøy eller Prt State Cntrl (PSC) fr utenlandske fartøy. Disse tilsynene kan blant annet medføre pålegg m utbedring av avdekkede frhld g tilbakehldelse dersm avvikene er av svært alvrlig karakter. Sjøfartsdirektratet er mttager av Rapprt m sjøulykke sm kaptein eller rederi skal sende inn innen 72 timer etter ulykken. Disse rapprtene gir direktratet viktig infrmasjn g lærdm etter ulykkeshendelsene. Opplysningene i rapprtene blir lagt inn i direktratets ulykkesdatabase der de danner grunnlag fr statistikk g analyser av ulykkesbildet. Sjøfartsdirektratet har i enkelte ulykker behv fr mer infrmasjn enn det sm fremkmmer i de skriftlige rapprtene. Ved slike hendelser vil direkt ratet dra m brd fr å kartlegge ulykken blant annet ved hjelp av intervjuer med mannskap g invlverte samt innsamling av dkumentasjn. Dette blir analysert videre fr å kunne trekke lærdm g utvikle regelverket. I de ulyk kene Statens havarikmmisjn fr transprt (SHT) undersøker vil direktratet få nyttig infrmasjn g innspill gjennm rapprtene, g direktratet vil ikke iverksette egne undersøkelsesaktiviteter fr disse ulykkene. Også i de ulykkene Plitiet etterfrsker vil direkt ratet kunne få nyttig infrmasjn i det videre sjøsikkerhetsarbeidet. Sjøfarts direktratet bistår både SHT, Plitiet g Kystverket med flere med pplysninger g infrmasjn i frbindelse med ulykkeshendelser. Ved ISM-revisjner vil pplysninger m ulykkeshendelser bli benyttet aktivt sm en del av revisjnen av fartøy eller rederi. Med ikrafttredelsen av Skipssikkerhetslven fikk Sjøfartsdirektratet gebyrmyndighet g kan eksempelvis utstede vertredelsesgebyr etter ulykker der det påvises brudd på regelverk. Utstedelse av gebyr vil samkjøres med Plitiet fr Arne Bakkevig, seniringeniør Sjøfartsdirektratet å unngå at det utstedes både frelegg g gebyr etter samme vertredelse. Det finnes mer infrmasjn m melding g rapprtering av ulykker på vår nettside Fagsklen i Trms Trmsø Maritime Skle Ønsker du å bli lærer? Vi trenger lærere til Fagsklen i nautiske fag g maskinfag fra Det kreves dekksffiserklasse 1 fr å undervise i natiske fag, g maskinffisersertifikat klasse 1 fr å undervise på maskinistutdanning. Fr nærmere infrmajsn. Ta kntakt med Harry Haugen Telefn: eller e-pst: pst.maritime@trms.vgs.n 52 N AV I G A R E N AV I G A R E

28 Ulykker siste fem år Det har vært en nedgang i ttalt antall rapprterte ulykker de siste fem årene. Dette er hvedsakelig sm en følge av en ganske markant nedgang i antall arbeids/persnulykker. Sjøfartsdirektratet på Facebk Dag Inge Aarhus, nettredaktør Sjøfartsdirektratet Årsakene til den psitive utviklingen antas å være blant annet et økt fkus på sikkerhetsarbeid m brd. Et annet frhld er en reduksjn i antall skip. I samme peride har antall fartøy endret seg ved at det er: ca 200 færre nrske lasteskip (kntrll pliktige) ca 100 færre passasjerskip ca 400 færre fiskefartøy betydelig flere dersm man tar med de sm ikke er underlagt kntrllplikt. Selv m det har vært nen endringer i antall skip i samme peride, har antall skipsulykker øket, hvilket er bekymringsfylt. Status på ulykker første kvartal siste år Tallene fra første kvartal 2009 viser en negativ utvikling når det gjelder grunnstøtinger g kntaktskader. Det er frtsatt fr tidlig å si ne m denne utviklingen vil vedvare eller flate ut i løpet av året, men tallene er bekymringsfulle g gir ingen indikasjn på en bedring sammenlignet med tidligere år. Sjøfartsdirektratet ønsker å ta i bruk nye kmmunikasjnskanaler g har på bakgrunn av dette etablert en egen side på Facebk. Målet er å vise en mer visuell side av direktratets virksmhet. Siden er synlig fr alle gså de sm ikke har prfil på Facebk. Facebk er en raskt vksende elektrnisk kmmunikasjnskanal, sm gså stadig flere vksne g unge vksne tar i bruk. Dette er bakgrunnen fr at Sjøfartsdirektratet vil være tilgjenglig gså på denne arenaen. Jeg trr dette kan være spesielt viktig med tanke på rekruttering, men gså i frhld til å få fram budskapet m sikkerhet til sjøs. Samtidig kan vi vise den mer ufrmelle siden av direktratet, sier kmmunikasjnsdirektør Eilif Fjn. Siden sm nå er etablert på Facebk, skal ikke innehlde faglig infrmasjn av typen søknadsskjema, regelverk g veiledninger, men derimt kunne vise sider av direktratet sm ikke er så lett å legge til rette fr på den frmelle nettsiden På sikt vil vi legge ut små vide snutter fra aksjner, arrangementer g krte uttalelser, samt bilder fra både vårt daglig arbeid g det indre liv i direktratet. Ptensielle jbbsøkere kan på denne måten i enda større grad danne seg et bilde av arbeidsplassen Sjøfartsdirektratet. Ved å følge linken sm du finner til høyre på alle våre sider på n, eller søke etter Sjøfartsdirektratet når du er pålgget Facebk så finner du siden vår. Til nå har vi rundt 350 tilhengere, men håper flere vil få et innblikk i hva Sjøfartsdirektratet på en mer visuell måte. 54 N AV I G A R E N AV I G A R E

29 Revisjn av havnestatskntrllsystemet Øyvind Venner, senirrådgiver Sjøfartsdirektratet husk! Melding ved ulykker Sjøfartsdirektratet km gdt ut av det da EMSA fretk sin revisjn av havnestatskntrllsystemet sm er etablert av sjøfarts myndighetene i Nrge. Sjøfartsdirektratet ble i periden 16. til 20.mars 2009 revidert av EUs maritime rganisasjn EMSA på vegne av vervåkningsrganet ESA pp mt Regulatin (EC) 1406/2002/EC. Revisjnen startet på Sjøfartsdirektratets hvedkntr i Haugesund der prgrammet ble gjennmgått. Et spørre skjema på 324 sider var tidligere innsendt fra Sjøfartsdirektratet til revisjnsteamet, g dette ble gjennmgått under innledningsmøtet. Hvedtrekkene i revisjnen var følgende: Struktur av Nrges Maritime Administrasjn Oppfølging av Paris MU kvalitetskrav Oppfølging av havnestatsprsedyrer Invlvering av havnestatsautriteten i ppfølging av annen EU-lvgivning Ratifisering av alle gjeldende relevant instruments Gjennmføring av internasjnal maritim standard sm flaggstat Kntrll av at tilbakehldelsesprsent i nrsk flåte ikke versteg gjennmsnittstilbakehldelse i Paris MU årsrapprt. T dager senere dr revisjnsteamet, sammen med Alf Tre Sørheim g Øivind Venner fra inspeksjnsavdelingen til Bergen, fr kntrll av Sjøfartsdirektratets stasjn g utførelse av havnestatskntrll der. Men ved fremmøte på stasjnen ble det klart at et utenlandsk skip hadde vært i kllisjn med nrsk skip samme mrgen, g derfr hadde verriding pririty, en frpliktelse innen PMOU sm må verhldes. Det utenlandske skipet ble kntrllert av t inspektører fra stasjn Bergen under bservasjn av Sergi Alda, Jaime Gnzalez Gil g Øivind Venner. På samme tid ble stasjnens dkumenter g rutiner gjennmgått av Dimitris Karabinis, stajnssjef Odd B. Eide g Alf Tre Sørheim. Stasjn Bergen km gdt ut av revisjnen. På revisjnens siste dag ble det ytter ligere gjennmgang av dkumenter på hvedkntret g til slutt et ppsummeringsmøte der nn-cmpliance, weak pints g strng pints ble presentert av revisjnsleder Dimitris Karabinis, sm var meget psitiv til det revisjnsteamet hadde sett under pphldet i Nrge. REVISJONSTEAMET sammen med representanter fr Sjøfartsdirektratets avdeling fr inspeksjn g beredskap. Fra venstre: Reginsleder Nrd, Hilding Jønssn, avdelingsdirektør fr kntrll g inspeksjn Knut Kristiansen, revisr Jaime Gnzalez Gil, revisjns leder Dimitris Karabinis, revisr Sergi Alda, seniringeniør Alf Tre Sørheim, sjefsingeniør Inger Øye Isaksen, senirrådgiver Øyvind Venner g juridisk rådgiver Simn Næsse. Stabilitet g sikker perasjn. Hvr går grensen? Overtredelsesgebyr sm frebygging av ulykker. Utfrdringer i plare strøk. Hva skjer internasjnalt? Tap av helseattest. Hva skal til? Utdannes sjøffiserer til peratører eller ledere? Gdt sjømannskap, en gammel flskel? SJØSIKKERHETSKONFERANSEN 2009 skipsfører eller rederi skal snarest mulig gi muntlig melding til hvedredningssentral eller kystradi ved: tap av skip eller liv betydelig skade på persn, skip, last, eiendm utenfr skipet eller miljø arbeidsulykke der det kreves evakuering av den skadde husk gså at ulykken skal rapprteres skriftlig til sjøfartsdirektratet innen 72 timer etter hendelsen. dette gjelder gså nestenulykker. se sjøfartsdirektratets hjemmesider fr mer detaljer: Fr sjøsikkerhet i et rent miljø FOTO: Arve svenning Ftknkurransen fr sjøflk N AV I G A R E N AV I G A R E

30 L E S E R I N N L E G G Å frebygge grunnstøtinger Grunnstøtinger går igjen i cirka 40 % av skipsulykkene, g det med str stabilitet år etter år. I 2007 var det en økende trend med 55 %. Tallene fra Sjøfartsdirektratet Veritas g Cefr viser alle en stigende trend. Med all teknlgien sm finnes burde det vært mtsatt. Kan utdanningen bidra med ne fr å snu trenden? Ser vi på skipsfartens utvikling de siste femti årene har den tekniske delen fått rikelig ppmerksmhet, men mennesket er blitt nærmest neglisjert. Bren er tilnærmet et kntrllrm betjent av kun en mann pluss en halv matrs. Her skal navigasjn, radi, telefner, lasteplaner g ISM ivaretaes. Teknisk arena, utstyr g data rundt navigatøren har hatt en blmstrende utvikling, mens navigatøren selv har fått lite fkus. Mer fkus på teknikk enn menneske De siste femti årene har det kmmet mange nye tekniske løsninger på br, mens det ikke har vært på langt nær så str satsing på det menneskelige element. Samme år sm ledelse ble et eget fag, fikk man reguleringsteknikk g autmasjn i Så fulgte det slag i slag med frbedrede rr- g prpellegenskaper, økt mtrkraft g trustere, frbedret kmmunikasjn g databaserte løsninger sm elektrniske kart g GPS med presisjn på meternivå, AIS g trafikkvervåking, samt taleregistratr g bevegelses sensr. Det menneskelige element ble hengende etter i utviklingen. Det ble kun intrdusert sikkerhetskurs samt hurtigbåtkurs g Bridge Resurce Management (BRM) fr enkelte. Dette viser klart den stre frskjellen det ver tid har vært i satsingen på teknikk i frhld til satsing på mennesker. Det viser ubalanse i systemet, g frskjellen frklarer trlig nen av skipsulykkene g hendelsene sm har vært. Vi vet at det sm måles g kntrlleres blir viktig i samfunnet. Vi teller g måler antall grunnstøtinger, men tiltak er det ikke så mange av spesielt få rettet mt ppmerksmhet g lederutvikling. Det er lite frskning på dette mrådet. Vi har ne i England g Sverige sm går på tretthet (fatique), sm er det mtsatte av ppmerksmhet, men gde simulatrtester på ppmerksmhet er ikke utviklet. I Nrge er det, meg bekjent, ingen frskning knyttet til brvakthld. Bedre ppmerksmhet er målet Hvrdan kan vi så styrke fkuset på det menneskelige element, g derved bidra til færre ulykker? Det er gjrt mange frsøk på å beskrive det menneskelige element, men med liten suksess. Det tekniske er lettere å beskrive, veie g måle. I granskningsrapprter g tidligere sjøfrklaringer det mest skipstekniske frhld sm belyses. FNs arbeids rganisasjn ILO har en tilnærming via fysiske miljøfaktrer g frhldene rundt selve mennesket; bken Maritim Safety har ett kapittel sm mhandler temaet spesielt, men det er mest tekniske beskrivelser; Michael Llyd gjør i en artikkel fra He-alert. cm et frsøk sm i str grad ender ut i å kmmentere regler, underbemanning g kultur. Tester sm benyttes i frbindelse med rekruttering fr arbeidslivet er frskjellige, de viser ne sprikende innhld i hva sm er viktig fr en leder. Sitater fra mektige kjente persner har vært referert til fr å vise lederkrav, men de spriker enda mer. Når studentene på skipsførerstudiet skal beskrive tiltak sm reduserer grunnstøtinger ender gså disse i fellen med tekniske løsninger. Veritas trekker frem lite erfaring med bratt karrierestige sm en årsak. Fkus på tretthet er ett lite bidrag, men målet må i stedet være bedre ppmerksmhet. Nei, det er ikke lett. Best beskrives menneskets frskjellige sider i psyklgien, sprten g i kjærlighetsrmaner. Her blir enkeltindivider g krppsdeler brettet ut i all sin frtreffelighet. Men avstanden fra slikt til arbeidslivet g vakttjeneste m brd i skip er str. Utdanningen må ta mer grep. I maritim utdanning ser jeg klart fire negative faktrer sm har frklaringskraft til det stre antall grunnstøtinger g det er: Eksamenstesting ver de stre verdenshav. Simulatrøvinger g testing er relatert til navigasjn g ikke ppmerksmhet EBRM står på egne ben løsrevet fra ledelsesfaget, men det er j ledelse. ETimetallet i ledelsesfaget på nesten 50 timer er fr lite. Ikke alle skler har det en gang. ELite feedback fra næringen. Utdanningen er i fr str grad adskilt fra næringen. Tiltak Fkus på tretthet er i utgangspunktet negativt g tiltak rundt tretthet gir liten effekt. I stedet må vi ha fkus på ne TTS_Navigare_175x125 7/5/09 4:01 pm Page 1 sm er psitivt, nemlig ppmerksmhet. Tiltak sm styrker ppmerksmhet g frhld sm reduserer ppmerksmhet må være knkret med i pplæringen. Temaet ppmerksmhet må knkret listes i pensum, i dag er det fraværende. Slenges spørsmålet løst ut i en maritim klasse får man vidt ulike svar. Simulatrene må sterkere inn ved pplæring g testing av maritime studenter. Vi har teknikken, men unnlater å bygge pp mennesket. Mine frslag til tiltak er: 1. Benytt faget ledelse mer anvendt på arbeidsppgaver g ved simulatrer, samt øk timetallet ne. I dag har vi gdkjente rammeplaner fr fagsklen hvr ledelsesfaget er mangelfullt i frhld til IMO- mdellkurs Talk t the leaders Call r visit 2. BRM må inn sm en del av ledelsesfaget fr alle navigatører 3. Oppmerksmhet g frhld sm styrker eller reduserer ppmerksmhet må inn i planen. 4. Studentene må i større grad testes på varierte elektrniske simulatrppgaver. Derved kan ledelsesfaget bli en del av testen på brsimulatren 5. Ledelsesfaget er i dag en undervurdert ressurs sm sammen med BRM g simulatrene vil være utdanningsinstitusjnenes bidrag. 6. Høysklene burde gså vært mer synlig i utviklingen av faget. Bergen Cranes fr subsea peratin AHC & tensining systems A-frames ROV & LARS systems Service cranes Skidding and deep sea deplyment equipment Rescue bat davits Crane systems fr FPSO Winch bllards Aftersales service and supprt Paul Utne, lektr ved Bergen maritime fagskle 58 N AV I G A R E N AV I G A R E

31 N Y T T F R A I M O DE 52 Frbedrede krav til livbåtkrker Under det 52. møtet i IMOs underkmite Design and equipment (DE 52), ble det enighet m frbedrede krav til livbåtkrker (n-lad release hks). Frslagene til endringer i SOLAS g LSAkden (Life-Saving Appliance Cde) frventes gdkjent på kmmende MSC møte i mai/juni i år. (Du kan lese mer m prblematikken rundt livbåtkrker i Navigare nummer ). DE 52 ble gså enige m å utvide virkemrådet fr retningslinjene fr Samspillet menneske-maskin er essensielt fr sikkerheten fr mannskap g skip. Nye teknlgiske løsninger stiller stadig større krav til ppmerksmhet, reaksjnsevne, syn g hørsel. Knferansen vil trekke inn framstående fagflk. Prblem mråder g gde løsninger vil bli presentert g diskutert i paneldebatter. Sammenligninger med annen industri sm ffshrevirksmhet g luftfart vil bli trukket inn. Vi vil diskutere faktrer sm tretthet, skiftrdning, minimumsbemanning, brknstruksjn, ergnmi g menneskelige sansekapasiteter. På knferansens siste dag arrangeres møte i Sjøhelserådet referansegruppen fr Nrsk senter fr maritim medisin. I tillegg til Sjøhelserådets faste medlemmer er alle velkmmen til å delta i diskusjnen m hvrdan maritim medisin skal utvikles i Nrge. Knferansen henvender seg til rederier, sjøflk, ffentlige instanser g helsepersnell sm arbeider med sjøflks helse g arbeidsfrhld. lasteskip sm pererer i Arktis (Plarkden) så den gså mfatter passasjerskip. Videre skal retningslinjene gjelde både fr Arktis g Antarktis. Det ble i tillegg gjrt enkelte ppdateringer g mindre endringer i retningslinjene. Dette er første skritt på veien mt frbedrede krav til sikkerhet g bevaring av miljøet i disse sårbare mrådene. DE 52 erkjente at retningslinjene trenger ytterligere frbedringer, men i første mgang var det viktigst å inkludere passasjerskip g Antarktis. USA, Danmark g Nrge har tidligere i år sendt inn frslag m at det må utvikles bligatriske krav til sikkerhet g beskyttelse av miljøet i Arktis g Antarktis. Dette frslaget skal behandles på MSC i mai/ juni, g etter diskusjnene under DE 52 å dømme, er det trlig at frslaget vil få tilslutning. Turid Stemre, senirrådgiver Sjøfartsdirektratet Sjøhelseknferansen 2009: ktber i Bergen Mennesket sm faktr i skipssikkerheten Den urvekkende økningen i grunn støtinger langs nrske kysten siden 2004 er frårsaket av menneskelig svikt. På Sjøhelseknferansen 2009 vil vi fkusere på samspillet mellm menneske g teknlgi m brd. Siste års Sjøhelseseminar med tre av fredragshlderne, fra venstre dr. Alf Magne Hrneland, leder NSMM, dr. Rb Verbist, havnelege i Antwerpen g leder av SHIP-prsjektet i ICSW, g prf. Eilif Dahl, prfessr i maritim medisin, NSMM. Nrsk senter fr maritim medisin er hvedarrangør, g samarbeider nært med Sjøfartsdirektratet, Kystverket, Nrsk frening fr maritim medisin g Saniteten i Sjøfrsvaret m prgrammet. Les mer m prgrammet på nettsidene til Nrsk senter fr maritim medisins nettsider Avtale med ABS Sjøfartsdirektratet undertegnet 26. februar en avtale med klasseselskapet American Bureau f Shipping (ABS) m tilsyn med flyttbare innretninger registrert i nrske skipsregistre. Fungerende sjøfartsdirektør Sigurd Gude g direktør i ABS, Chris J. Wiernicki, signerte vedlegg VI til avtale av 1. juni 2002 mellm Nærings- g handelsdepartementet g ABS. American Bureau f Shipping, sm er et av verdens ledende klasseselskaper, er dermed delegert samme tilsynskmpetanse sm Det nrske Veritas (DNV) g Llyds Register f Shipping (LR). RegelveRk FRA SJØFARTSDIRekTORATeT! regler fr passasjer g LastEsKip mv Her finner du det gjeldende regelverket fr skipsnæringen. Denne utgaven er ajurført med lv- g frskriftsendringer pr Bk g cd-rm selges samlet fr Kr 606, disse kan gså kjøpes separat. Kun bk: Kr 506, Kun cd-rm: Kr 195, prisene er ppgitt eks. mva., prt g ekspedisjnskstnader ExcErpts frm the NrwEgiaN passenger and carg ship LEgisLatiN, Etc Dette er den engelske versettelsen av Regler fr passasjer g lasteskip mv Regelverket er ppdatert pr Bk g cd-rm selges samlet fr Kr 599, disse kan gså kjøpes separat. Kun bk: Kr 499, Kun cd-rm: Kr 195, prisene er ppgitt eks. mva., prt g ekspedisjnskstnader rdre@fagbkfrlaget.n > > rdretelefn: N AV I G A R E N AV I G A R E

32 Hva kan vi lære? KANTRING Hva skjedde? Et lite stykkgds fartøy var lastet med 6,000 tnn knsentrert pyritt i stykkgds. Krt tid etter at fartøyet frlt havn ble lasten flytende, hvilket dannet en fri væskeverflate g frårsaket alvrlig slagside g kantringsvinkel. Besetningen gjrde flere frsøk på å krrigere slagsiden med ballast, uten å lykkes, da fartøyet først fikk kraftig slagside til den ene siden g så til den andre. Til slutt kantret det g sank. Hele besetningen ble imidlertid reddet. Hvrfr skjedde det? Fuktighetsinnhldet i lasten var verskytende. Det hadde regnet på lasten da den st på kai før lasting. Det ble ikke utført fuktighetsmålinger før lasting g verken reder eller kaptein hadde mttatt infrmasjn m lastens egenskaper. Så snart lasten ble frstyrret av skipets bevegelser, smeltet den. Da besetningen feilaktig tk inn ballast fr å krrigere slagsiden, ble prblemet verre, inntil fartøyet til slutt kantret. Hva kan vi lære? All relevant infrmasjn m lastens egenskaper, inklusive TML (Transprtable Misture Limit = den maksimale fuktighet ved transprt), må gis til reder, kaptein g ffiserer, sm alle skal gjøre seg kjent med denne infrmasjnen. Ved transprt av last utsatt fr smelting, må fuktighetsinnhld måles så nær pptil lastetidspunkt sm mulig. Lasten må inspiseres før den lastes. Skipets ffiserer bør ha nøye kjennskap til stabilitet, særlig differansen mellm statisk slagside g en kantringsvinkel frårsaket av fri væskeverlate, samt hvilke ballast metder det egner seg å bruke. En slagside frårsaket av fri væskeverflate (en kantringsvinkel) skal ikke krrigeres ved å ta inn ballast på høy side. CAPSIZE What happened? A small general carg vessel was laded with a bulk carg f 6,000 tnnes f pyrite cncentrate. Sn after leaving the prt, the carg liquefied, frming a free surface and causing a severe list and lll. The crew made several attempts t crrect the list by ballasting withut success, with the vessel taking a severe list first t ne side then the ther. Eventually it capsized and sank. All the crew, hwever, were rescued. Why did it happen? The misture cntent f the carg was excessive. The carg had been rained upn while n the wharf befre it was laded. N misture tests were carried ut befre lading and n infrmatin regarding the characteristics f the carg had been prvided t the ship wner r the Master. Once agitated by the mtin f the ship, the carg underwent liquefactin. By ballasting incrrectly t crrect the list, the ship s staff made the prblem wrse, until the vessel eventually capsized. Lessns learned Kmplett tjenesteleveranør innen beredskap g sikkerhetspplæring langs hele Kysten What can we learn? All relevant infrmatin n the characteristics f the carg being carried, including the TML (Transprtable Misture Limit), must be prvided t the ship wner, Master and fficers wh must all make themselves familiar with this infrmatin. When transprting carges subject t liquefactin, the misture cntent f the carg must be measured as clse as pssible t the time f lading. The carg must be inspected befre lading. Ship s fficers shuld have a thrugh knwledge f stability, particularly the difference between a static list and a lll caused by free surface and the apprpriate ballasting measures t adpt. D nt crrect a list due t free surface (a lll) by ballasting the high side. Sjekk fr bestilling av kurs g pplæring, ledige stillinger g annen infrmasjn m ss. Sentralbrd: N AV I G A R E N AV I G A R E

33 Lftfishing Lftfishing er en fag- g brukermesse sm har utviklet seg til å bli en viktig arena g møteplass fr leverandører, fagmiljø g fiskere. Messen avhldes i Kabelvåg, Svlvær annet hvert år, det året Nrfishing i Trndheim ikke avhldes. Messen i Kabelvåg er nk enda mer spisset pp mt utøveren av fiskeryrket. Etter at Sjøfartsdirektratet hadde gjennmført en kampanje på uanmeldte tilsyn gjennm hele vinteren var vi ppmerksmme på at det ville dukke pp ulike spørsmål både når det gjaldt bemanning, HMS, regelverk g generell sikkerhet. Vi valgte derfr å videreføre suksessen fra Nrfishing i Trndheim høsten 2008 hvr både representanter fr våre avdelinger fr utdanning g bemanning sant arbeids- g levevilkår deltk sammen med Fiskefartøyavdelingen. Vår stasjn i Svlvær var gså aktivt med underveis, både med å skaffe UFORMELT. Rundt kaffebrdet samlet flk seg til mange gde g friske diskusjner. tilveie utstyr g rigging av stand i frkant, g ikke minst med gd deltakelse g faglige råd under selve messen. Messen gikk ver tre dager fra fredag til søndag, g vi pplevde bra besøkstall de første dagene. Vi fikk gde diskusjner både m eksisterende kampanjer g hvrdan vi burde gjøre dette i fremtiden. Sjøfartsdirektratet sitter frtsatt med den ppfatningen at fiskerne ser fr lett på dette med sikkerhet, g har liten frståelse av nødvendigheten av et gdt regelverk g tilsyn. Argumentene Lars Alvestad, underdirektør Sjøfartsdirektratet var bygd på manglende øknmi, mer enn at regelverket g tiltakene ikke er gde nk eller at de er fr strenge. Vaffeljernet var i så flittig bruk at vi måtte investere i et nytt fr å ta unna de siste literne med røre. Dette med en ufrmell samtale rundt kaffebrdet på standen vår ble en str suksess. Det ble mange gde g friske diskusjner, g vi fikk mange frslag til løsninger på de frskjellige utfrdringene vi står venfr fremver. MYE FOLK. Det var mange sm var nysgjerrige på hva Sjøfartsdirektratet hadde å kmme med på Lftfishing. Nrwegian Maritime Directrate Regin sør Stasjn Osl Pstbks 442 Sentrum, 0103 Osl Telefn: Telefaks: Stasjn Larvik Pstbks 84, 3251 Larvik Telefn: Telefaks: Stasjn Kristiansand S Pstbks 24, 4661 Kristiansand S Telefn: Telefaks: Stasjn Stavanger Pstbks 668 Sentrum, 4003 Stavanger Telefn: Telefaks: Stasjn Haugesund Pstbks 2222, 5509 Haugesund Telefn: Telefaks: Høgsklen er et sentralt kmpetansemiljø i reginen, g hlder til i nye, lkaler 4 km fra Ålesund sentrum. Høgsklen har ca 1900 studenter g 150 ansatte. Maritime kurs Adresse Smedasundet 50A Pstbks Haugesund Stasjn Bergen Pstbks 110, 5804 Bergen Telefn: Telefaks: Stasjn Flrø Pstbks 58, 6901 Flrø Telefn: Telefaks: Stasjn Ålesund Kngensgt. 25, 6002 Ålesund Telefn: Telefaks: Stasjn Kristiansund N Pstbks 767, 6501 Kristiansund N Telefn: Telefaks: Høgsklen i Ålesund tilbyr et bredt spekter av maritime kurs. Vi stiller med slid faglig kmpetanse g mderne maritime simulatrer. Nen aktuelle mråder er: DP - Basis g avansert kurs Hurtigbåt - grunn- g retreningskurs ECDIS / Elektrniske kartsystemer inkl AIS CRM / BRM Lastehåndtering IMDG Diverse kurs fr ffshrefartøy Kntakt ss fr mer infrmasjn/påmelding: telefn: eller e-pst: sevu@hials.n I n t e r n e t t : m a r i t i m. h i a l s. n Telefn: (+47) Telefaks: (+47) E-pst: pstmttak@sjfartsdir.n Internett: Regin nrd Stasjn Trndheim Pstbks 4310, 7417 Trndheim Telefn: Telefaks: Stasjn Rørvik Pstbks 229, 7901 Rørvik Telefn: Telefaks: Stasjn Sandnessjøen Pstbks 213, 8801 Sandnessjøen Telefn: Telefaks: Stasjn Bdø Pstbks 325, 8001 Bdø Telefn: Telefaks: Narvik Fagernesveien 2, 8514 Narvik Telefn: Telefaks: Stasjn Svlvær Pstbks 54, 8301 Svlvær Telefn: Telefaks: Stasjn Harstad Pstbks 264, 9483 Harstad Telefn: Telefaks: Stasjn Trmsø Pstbks 6258, 9292 Trmsø Telefn: Telefaks: Stasjn Hammerfest Pstbks 180, 9615 Hammerfest Telefn: Telefaks: Båtsfjrd Pstbks 124, 9991 Båtsfjrd Telefn: Telefaks: Beredskapstelefn Ringer man Sjøfartsdirektratet, , utenm etatens åpningstider blir man satt ver til beredskapstelefnen. Beredskapstelefnen blir besvart av en vaktleder g er frbehldt rapprtering av ulykker g hendelser sm invlverer nrskregistrerte fartøy g utenlandske fartøy i nrske farvann. Fr ikke å blkkere beredskaps telefnen presiseres det at alle andre henvend elser til Sjøfartsdirektratet skal skje i admini strasjnens kntrtid. Denne er sm følger: Fra til 15.05: 0800 til 1545 Fra til 15.09: 0800 til Emergency telephne When calling the Maritime Directrate, tel.n , utside f ffice hurs, yu will be transferred t the emergency telephne. The emergency telephne is answered by a watch leader and is reserved fr the reprting f accidents and incidents invlving ships registered in Nrway and freign ships in Nrwegian waters. In rder nt t blck the emergency telephne it is emphasized that all ther cmmunicatin with the Maritime Directrate must take place during the administratin s ffice hurs. These are as fllws: Frm 15th f September t 15th f May: 0800 hrs. t 1545 hrs. (l/t) Frm 15th f May t 15th f September: 0800 hrs. t 1500 hrs. (l/t) 64 N AV I G A R E N AV I G A R E

34 Har du ditt på det tørre? Ta et kurs på Sikkerhetssenteret g få dine nødvendige sertifikater! Sikkerhetssenteret Rørvik (SSR) ble etablert i 1994, g har utviklet seg til å bli et senter med høy faglig kmpetanse innen utdanning av sjøflk. Vi har i dag gdkjenning på alle kurs sm mhandler STCW 95 knvensjnen g vi er ISO 9001-gdkjent av Bureau Veritas. Vi har lagt ned mye arbeid i hvrdan vi kan tilrettelegge kursingen til beste fr rederiene. Dette har medført at vi har en del pakkeløsninger sm kan være av interesse. Vi utvikler nye kurs etter hvert sm behvene dukker pp, g vi tilrettelegger gjerne kurs g pplæring sm rederiene kan ha spesielle behv fr. Vi hlder kurs der det passer best fr rederiene. Vi ser fram til å bli bedre kjent med ditt fartøy eller deres rederi. Nyheter fra Sikkerhetssenteret Rørvik: Har du tatt utdannelse, men ikke løst ut sertifikat? Har du bestått eksamen på VKII/VKIII-nivå, Teknisk fagskle Maritime fag (D4, D3 eller D1) eller bestått nautikk ved høgskle g ikke løst ut sertifikat etter endt utdanning, har du nå muligheten til å få aktivisert ditt navigasjnssertifikat ved å kmme til ss på kurs. Kursets varighet: 188 timer Kursinnhld: Navigasjn. Undervisning i lasting g lssing. Styringssystem, ISM g revisjn. Human factr, ledelse g krisehåndtering. ISPS Oppstart: 5. ktber 2009 Rederier g privatpersner (Matrs/mtrmannkurs) Har dere lange lister med yrkesaktive, vksne ansvarlige mennesker sm har erfaring fra byggebransjen, verkstedsindustrien sv., sm dere ikke kan mønstre grunnet mangel på fartstid? Da bør dere ta kntakt med SSR, fr i høst vil vi starte pp et nytt kurs fr denne gruppen. På denne måten prøver vi å imøtekmme det stre behvet sm er tilstede i enkelte deler av næringen. Kursets varighet: 3 måneder Kursinnhld: Ta kntakt med SSR Oppstart: 1. september 2009 Er du navigatør med Kystskippersertifikat klasse B eller Fiskeskipper klasse S? Da vil vi infrmere m at vi har startet arbeidet med å få gdkjent et ppgraderingskurs fr denne gruppen. Er det nen sm er interessert, hører vi gjerne fra dere. Kursets varighet: Under planlegging Kursinnhld: Ta kntakt med SSR Ønsket ppstart: 30. august 2009 S E T E N K H A N D L E! O B S E R VA C O N S I D E R A A G E! Kurs 2009: SIKKERHETSSENTERET Sikkerhetssenteret RØRVIK Tel: Mbil: E-pst: ssr@ntfk.n Nett: ssr.ntfk.n RETRENING fr navigatører g maskinister sm ikke har ppretthldt sin yrkeskmpetanse de siste 5 år. Repetisjn av sikkerhetskurs i frkant av kursene. Spesialtilpasset kurs fr FPSO-persnell. Tidspunkt: Avtales direkte med SSR ASSESSORKURS fr hurtigbåt Tidspunkt: Avtales direkte med SSR RETRENING fr hurtigbåt Tidspunkt: Uke HURTIGBÅTKURS Tidspunkt: 22. mai 2009 IMO 60 IMO 80 IMO 68 Medisinsk behandling Rednings-farkster Hurtiggående mb-båt Crwd & Crisis GOC ROC ASH (HMS - kurs), H-båt kurs. Tidspunkt: Se fullstendig kursversikt på våre nettsider: ssr.ntfk.n SIKKERHETSSENTERET Sikkerhetssenteret RØRVIK Adresse: YNVS 7900 Rørvik Nrway