Flytteanalyser i Drammen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Flytteanalyser i Drammen"

Transkript

1 Rolf Barlindhaug Bjørg Langset Flytteanalyser i Drammen NOTAT 2014:102

2 Tittel: Forfatter: Flytteanalyser i Drammen Rolf Barlindhaug og Bjørg Langset ISSN: ISBN: Prosjektnummer: O-3069 Prosjektnavn: Flytteanalyser i Drammen Oppdragsgiver: Prosjektleder: Referat: Sammendrag: Drammen kommune Rolf Barlindhaug Registerdata over alle flyttinger inn til, internt i og ut av Drammen for perioden brukes til å beskrive hvem som flytter inn i nye boliger i Drammen, hvor de kommer fra, hva slags boliger de flytter til og hva slags boliger de flytter fra. Dataene er også benyttet til å studere flyttestrømmer, uavhengig av om boligen som tilflyttes er ny eller ikke. I de siste analysene er Drammen inndelt i 14 skolekretser, mens i første del er det foretatt en inndeling av Drammen i fem delområder. Norsk Dato: Februar 2014 Antall sider: 50 Utgiver: Vår hjemmeside: Norsk institutt for by- og regionforskning Gaustadalléen OSLO Telefon: Telefaks: E-post: Org. nr. NO MVA NIBR 2014

3 1 Forord Dette notatet er utarbeidet for Drammen kommune i forbindelse framskaffelse av grunnlagsmateriale for å revidere kommuneplanens arealdel. Vi har benyttet registerdata over enkeltpersoners flyttinger i perioden for å analysere innflytting i nye boliger og for å analysere generelle flyttemønstre i Drammen. Rolf Barlindhaug har vært prosjektleder, skrevet kapittel 1-3, mens Bjørg Langset har skrevet kapittel 4. Vi takker vår kontaktperson i Drammen kommune Berit Åsnes for godt samarbeid og konstruktive innspill underveis. Det samme gjelder Hilde Haslum og Anders Rudlang. En takk også til Dag Juvkam ved NIBR som har lest og kommentert et tidligere utkast av notatet. Oslo, februar 2014 Evelyn Dyb Forskningssjef

4 2 Innhold Forord... 1 Tabelloversikt... 3 Figuroversikt... 5 Sammendrag Innleding... 8 Metode... 9 Innflytting i nye boliger Innledning Variasjon mellom tilflyttingsområder i Drammen Rekruttering til nye boliger i Drammen Barn i nye boliger Hustype før og etter flytting Oppsummering Alle flyttinger Innledning Flyttebalanse etter alder Innflytting i Drammen Utflytting fra Drammen Vedlegg 1 Tabeller... 46

5 Tabelloversikt 3 Tabell 2.1 Flyttere inn til, innen og ut av Drammen i perioden etter område Tabell 3.1 Innflyttere i nye boliger i Drammen i perioden etter husholdningstype før og etter flyttingen. Prosent av alle. Personer 20 år eller mer Tabell 3.2 Personer per bolig etter område i Drammen Tabell 3.3 Nye boliger i Drammen bygget i 6-årsperioden etter område i Drammen. Prosent og antall boliger Tabell 3.4 Flyttere til nye boliger i Drammen bygget i perioden etter område flyttet til og fra. Prosent. Personer 20 år eller mer Tabell 3.5 vektet til hushold Andel av fytterne i perioden som flyttet til en nybygd bolig etter område flyttet til og fra. Prosent. Personer 20 år eller mer vektet til hushold Tabell 3.6 Flyttere til nye boliger i Drammen bygget i perioden etter husholdningstype og område i Drammen. Prosent. Personer 20 år eller mer vektet til hushold Tabell 3.7 Tabell 3.8 Tabell 3.9 Landbakgrunn, fraflyttingsområde og boligtype flyttet fra. Flyttere til nye boliger i Drammen bygget i perioden etter område i Drammen. Prosent. Personer 20 år eller mer vektet til hushold Flyttere til brukte boliger i Drammen etter husholdningstype og område i Drammen. Prosent. Personer 20 år eller mer vektet til hushold Landbakgrunn, fraflyttingsområde og boligtype flyttet fra. Flyttere til brukte boliger i perioden i Drammen etter område i Drammen. Prosent. Personer 20 år eller mer vektet til hushold Tabell 3.10 Innflyttere i nye boliger i Drammen i perioden etter husholdningstype, landbakgrunn, type innflyttet boligtype og boligtype flyttet fra. Tilnærmet hushold. Prosent Tabell 3.11 Antall barn innflyttet i nye boliger i Drammen etter alder, område flyttet til og område flyttet fra Tabell 3.12 Flytting mellom hustyper i perioden etter fire alternativer. Prosent. Personer 20 år eller mer vektet til hushold. Kun innflytting i nye boliger Tabell 3.13 Flytting mellom hustyper i perioden etter fire alternativer. Prosent. Personer 20 år eller mer vektet til hushold. Kun innflytting i brukte boliger

6 4 Tabell 3.14 Andel av fytterne i perioden som flyttet fra et småhus til et nytt småhus etter område flyttet til og fra. Prosent. Personer 20 år eller mer vektet til hushold Tabell 3.15 Andel av fytterne i perioden som flyttet fra et småhus til en ny blokkleilighet etter område flyttet til og fra. Prosent. Personer 20 år eller mer vektet til hushold Tabell 3.16 Andel av fytterne i perioden som flyttet fra en blokkleilighet til et nytt småhus etter område flyttet til og fra. Prosent. Personer 20 år eller mer vektet til hushold Tabell 3.17 Andel av fytterne i perioden som flyttet fra en blokkleilighet til en ny blokkleilighet etter område flyttet til og fra. Prosent. Personer 20 år eller mer vektet til hushold Tabell 4.1 Innflytting i Drammen i perioden etter husholdningstype før og etter flyttingen. Prosent av alle. Personer 20 år eller mer.* Tabell 4.2 Innlytting i Drammen i perioden etter husholdningstype, landbakgrunn, type innflyttet boligtype og boligtype flyttet fra. Tilnærmet hushold. Prosent Tabell 4.3 forts Innlytting i Drammen i perioden etter husholdningstype, landbakgrunn, type innflyttet boligtype og boligtype flyttet fra. Tilnærmet hushold. Prosent Tabell 4.4 Utflytting fra Drammen i perioden etter husholdningstype, landbakgrunn, boligtype flyttet fra og til. Tilnærmet hushold. Prosent... 45

7 Figuroversikt 5 Figur 2.1 Inn- og utflytting mellom utvalgte områder og Drammen Personer Figur 2.2 Drammen inndelt i fem geografiske områder basert på skolekretser Figur 3.1 Befolkningen i Drammen etter område og innvandrerbakgrunn Antall personer Figur 3.2 Boligmassen i Drammen etter område og hustype. November Antall boliger Figur 3.3 Nye fullførte boliger i perioden i Drammen Figur 3.4 Nye boliger bygget i perioden etter boligtype og område Figur 3.5 Boligpriser i 2012 etter område. Kvadratmeterpris i 1000 kr for en gjennomsnittsbolig på 100 kvm. Alle omsatte boliger nye og brukte Figur 3.6 Husholdningstypers fordeling på områder. Nye boliger bygget i 6- årsperioden Figur 4.1 Befolkning i aldersgrupper etter skolekrets. Drammen Antall Figur 4.2 Befolkningsvekst fra til etter skolekrets i Drammen. Antall Figur 4.3 Nettoflytting mellom utvalgte områder og Drammen, , etter alderskategori. Personer Figur 4.4 Flyttebalanse 0-5 åringer Skolekretser i Drammen. Personer Figur 4.5 Flyttebalanse 6-19 åringer Skolekretser i Drammen. Personer Figur 4.6 Flyttebalanse åringer Skolekretser i Drammen. Personer Figur 4.7 Flyttebalanse åringer Skolekretser i Drammen. Personer Figur 4.8 Flyttebalanse 55+ åringer Skolekretser i Drammen. Personer

8 6 Sammendrag Rolf Barlindhaug og Bjørg Langset Flytteanalyser i Drammen I notatet brukes individbaserte flyttedata for perioden for å undersøke ulike flyttemønstre i Drammen. Flyttedataene omfatter all internflytting i kommunen, all flytting inn til Drammen og all flytting ut av Drammen i perioden. Et sentralt spørsmål var hvem som har flyttet inn i de nye boligene som ble bygget i perioden, hvor disse kom fra og hvilken bolig de hadde som sin forrige bolig. Et annet sentralt spørsmål var å kartlegge de totale flyttestrømmene mellom skolekretser i Drammen, egenkaper ved flytterne som kom fra andre steder til ulike skolekretser i Drammen og hvem som flyttet fra skolekretsene og ut av Drammen. Hele perioden er analysert under ett. I analysen av innflytting til nybygde boliger er flere av skolekretsene aggregert til 5 større sammenhengende delområder i Drammen. I 6-årsperioden var 73 prosent av de nye boligene som ble bygget i Drammen blokkleiligheter. Det meste av boligbyggingen har skjedd i området Rødskog, Gulskogen og Danvik med en andel på 48 prosent. Mens Drammen som helhet hadde en boligbygging i perioden som utgjorde 7,4 prosent av boligmassen i 2011, utgjorde boligbyggingen i Rødskog, Gulskogen og Danvik 19 prosent av boligmassen i området. Også i Bragernes ble det bygget relativt mange nye boliger mens området Brandengen og Fjell hadde svært liten boligbygging. Områdene Rødskog, Gulskogen og Danvik samt Bragernes har hatt en høy andel nybygde blokkleiligheter i 6-årsperioden med hhv. 88 og 96 prosent. I det ytre området i sør Åskollen, Skoger og Konnerud er det kun bygget småhus, mens bildet er mer sammensatt i området Øren, Aronsløkka og Åssiden der 63 prosent av de nye boligene var blokkleiligheter. Både i Rødskog, Gulskogen og Danvik og i Øren, Aronsløkka og Åssiden utgjorde små blokkleiligheter på 1-2 rom 40 prosent av nyproduksjonen. Seks av 10 voksne personer var i samme husholdningstype før og etter flyttingen til en ny bolig i Drammen. De som oftest skiftet husholdningstype var unge som flyttet fra foreldre. Andre endringer av betydning er unge aleneboere som flytter sammen inn i en ny bolig og danner et par, samt voksne par med barn som ser ut til å flytte når barna flytter for seg selv. Sammensetningen av nybyggingen etter hustype og romstørrelse påvirker sterkt hva slags husholdningstyper som flytter inn i de nye boligene. I Rødskog, Gulskogen og Danvik med en høy andel småleiligheter i blokk, utgjorde unge aleneboere 37 prosent av de innflyttede husholdningene. Dette mønsteret fant vi ikke i Øren, Aronsløkka og Åssiden der andelen små blokkleiligheter var like stor. I dette området ble de små

9 blokkleilighetene i stor grad innflyttet av eldre enslige. Enslige i alderen 55 år eller mer utgjorde 37 prosent av alle husholdninger som flyttet inn i en ny bolig i dette området. Alt i alt utgjorde unge aleneboere 27 prosent av de husholdningene som valgte en nybygd bolig i Drammen, mens eldre over 55 år, enten de var enslige eller i par, hadde en andel på 29 prosent av husholdningene som flyttet til en nybygd bolig. Barnefamiliene trekker mot de ytre områdene av byen, der innslaget av nye småhus er størst. Par med barn og enslige forsørgere utgjorde 22 prosent av alle innflyttingene i nybygde boliger, mens denne andelen var hele 52 prosent i området Åskollen, Skoger og Konnerud. Når det gjelder barns flytting er det mange i alderen 0-5 år som flytter til nye boliger i Åskollen, Skoger og Konnerud, i tillegg til at det er en del internflytting til nye boliger i det samme området. Men det er også relativt mange små barn som har flyttet til en ny bolig i Rødskog, Gulskogen og Danvik. For neste alderstrinn, 6-12 år, er det lite flytting bortsett fra relativt stor internflytting til nye boliger i Åskollen, Skoger og Konnerud. Hele 59 av 91 barn (65 prosent) i alderen 6-12 år som flyttet til en nybygd bolig i dette området var internflyttere. I den eldste aldersgruppen, år, flyttet mer enn halvparten av aldersgruppen til en nybygd bolig i området Rødskog, Gulskogen og Danvik, dels fra småhusområdene i Drammen og dels fra omlandet. Både mønsteret for hvor hushold som flytter inn i nye boliger rekrutteres fra og fra hvilke boligtyper de kommer er nokså likt for alle områdene, dvs. uavhengig av strukturen på nybyggingen. Alt i alt kom 61 prosent av innflytterne til nye boliger i Drammen fra en annen bolig i Drammen, 5 prosent fra Oslo, 3 prosent fra Bærum eller Asker og 17 prosent fra Drammens omlandskommuner. En analyse av det samme mønsteret for flyttere til brukte boliger i Drammen viser at 56 prosent kom fra en annen bolig i Drammen, 6 prosent fra Oslo, 3 prosent fra Bærum eller Asker og 16 prosent fra omlandet. Sammenlignet med innflytting i nybygde boliger kom en relativt større andel av husholdningene fra landet ellers/utlandet. Innflyttere med innvandringsbakgrunn utgjør en større andel i flyttinger til brukte boliger enn i flyttinger til nybygde boliger. Om lag 4 av 10 husholdninger kom fra småhus på 4 rom eller mer. Flytting fra slike boliger kan både gjelde unge som flytter fra foreldrehjemmet, par som skiller seg, der en eller begge flytter ut av tidligere felles bolig, og eldre som selger et større småhus/enebolig. Mens 73 prosent av husholdningene som flyttet til nybygde boliger i Drammen flyttet til en blokkleilighet, var den tilsvarende andelen i bruktboligmarkedet bare 40 prosent. Fordelingen på hustype de kom fra var den samme for flyttere til nybygde boliger som for flyttere til brukte boliger. Når vi så på mønsteret for flyttinger til de enkelte skolekretsene i Drammen fant vi i hovedsak samme mønster som for de sammenslåtte kretsene. Unntaket var Brandengen-Fjell, hvor Brandengen ser ut til å miste innbyggere i alle alderskategorier til andre kretser i Drammen, mens dette ikke er tilfelle for Fjell. Det er spesielt barnefamiliene som ser ut til å foretrekke Fjell framfor Brandengen. 7

10 8 1 Innleding I august 2012 lyste Drammen kommune ut et oppdrag på en analyse av flyttemønstre i Drammen og kjedeflyttinger utløst av nye boligprosjekter i Drammen, basert på registerdata fra SSB. Materialet skulle brukes som et av flere grunnlag for å revidere kommuneplanens arealdel. På et oppstartsmøte i Drammen kommune ble NIBRs tilbud på Drammen kommunes utlysning diskutert. Det ble bestemt at analysen skulle baseres på registerdata over samtlige flyttinger inn til, ut av og internt i Drammen kommune for perioden og omfatte 4 delprosjekter: 1. Analyse av all internflytting i Drammen. Drammen inndeles i noen få tilnærmet homogene områder. Det gis en oversikt over størrelsen på flyttestrømmene internt i delområdene og mellom delområdene. Deretter beregnes hvor stor andel av hver flyttestrøm som inneholder relevante aldersgrupper, som for eks. 0-5 åringer, 6-12 åringer, 65 + åringer osv. I tillegg kan det beregnes andeler av flyttestrømmene som tilhører bestemte etnisiteter, andeler med høy utdanning, andeler som tilhører ulike husholdningstyper osv. Hva slags boliger de flytter de til og hva slags boliger de flytter fra vil bli registrert. Analysen begrenses til flyttere i 2006 og i Analyse av innflytterne til Drammen, hvor de kommer fra og i hvilke homogene bo- eller delområder de flytter til. Analysevariabler som i punkt Analyse av utflyttere fra Drammen, hvilke delområder i Drammen flytter de fra og hvor flytter de. Analysevariabler som i punkt Hvem flytter inn i nye boliger, hvor kommer de fra og hva slags boliger har de flyttet fra. Analyse av innflytting i nye boliger for perioden Disse utgjør deler av flytterne i punkt 1 og 2. I denne delen analyseres flyttinger i perioden Etter en første gjennomgang og presentasjon av dataene i Drammen kommune, ble det bestemt å se hele perioden under ett i alle analysene. Kommunen ønsket detaljerte flyttetall med utgangspunkt i 14 skolekretser, som grunnlag for å produsere kart. NIBR skriver et notat, der det viktigste skillet skulle gå mellom innflytting i nye boliger i Drammen og en analyse av alle flyttinger inn til, ut av og innen Drammen. I analysen av innflytting i nye boliger ble de 14 skolekretsene inndelt i 5 sammenhengende delområder, definert av Drammen kommune. Inndelingen av områdene er forskjellig i de to analysene. I analysen av innflytting i nye boliger har inndelingen dels skjedd etter hvor tyngden av nybyggingen har foregått, samtidig som en har tatt høyde for at sammensetningen av boligtyper varierer mellom områdene der det er bygget nytt. Inndelingen i analysen av alle flyttinger har i størst mulig grad basert seg på de 14 skolekretsområdene.

11 2 Metode 9 NIBR har bestilt flyttedata fra perioden Dette gjelder alle personer som i perioden enten har flyttet internt i Drammen, flyttet inn til Drammen eller ut av Drammen kommune. Dataene ble levert på grunnkretsnivå slik at det er mulig å lage ønskede delområder innen Drammen på grunnlag av aggregerte grunnkretsdata. Tabellen nedenfor viser en oversikt over disse flyttestrømmene, der internflyttingene i Drammen ikke er splittet opp på områder. Omlandet er definert som kommunene Hurum, Røyken, Sande, Svelvik, Lier, Nedre Eiker og Øvre Eiker, mens Østlandet ellers består øvrige kommuner i Akershus, Buskerud og Vestfold samt Østfold. Tabell 2.1 Flyttere inn til, innen og ut av Drammen i perioden etter område. Til Fra Drammen Oslo Bærum/ Asker Omland Drammen Oslo Bærum/Asker Omland Østland øvrig Landet ellers Utlandet Ukjent sted Sum Østlandet ellers Resten av landet Utlandet Sum I perioden ble det registrert flyttinger internt i Drammen. Tar vi med dem som har flyttet inn til Drammen fra andre kommuner eller utlandet, personer, er det i alt personer som i denne perioden har fått ny adresse i Drammen. Internflytterne utgjorde 57 prosent av alle som fikk ny adresse i Drammen. Det flyttet i alt personer ut av Drammen kommune i perioden. Tallet framkommer ved å summere første linje i tabellen og trekke fra internflytterne i Drammen. Nettoinnflyttingen til Drammen kan beregnes til 5867 personer for 6- årsperioden, et relativt lite tall sammenlignet med de store inn- og utflyttingstallene. I figuren nedenfor viser vi inn- og utflytting fra Drammen fordelt på ulike områder. Tallgrunnlaget er hentet fra tabellen ovenfor.

12 10 Figur 2.1 Inn- og utflytting mellom utvalgte områder og Drammen Personer Oslo Bærum/Asker Inn Ut Omland Østland øvrig Landet ellers Utlandet Ukjent sted Drammen har nettoinnflytting fra alle områder unntatt fra omlandet der utflyttingen er svakt større enn innflyttingen. Men flyttinger mellom Drammen og omlandet slik vi har definert dette, er betydelig. Nettoinnflyttingen er relativt stor fra Asker og Bærum, fra landet ellers og fra utlandet. Det er 1042 innflyttere med ukjent fraflyttingssted. Halvparten av disse har østeuropeisk og 11 prosent norsk landbakgrunn. Hver person kan karakteriseres gjennom den aldersgruppe, landbakgrunn og husholdningstype personen tilhører. Det er også koplet på data om hustype og antall rom i boligen en flyttet fra og til. I tillegg har vi knyttet byggeår til boligene slik at det er mulig å skille ut om husholdningen har flyttet til en ny bolig eller ikke. I datamaterialet som ble oversendt fra SSB har noen flyttet inn i en bolig som er oppgitt med byggeår senere enn flytteåret. I vår definisjon av innflytting til en nybygd bolig har vi inkludert disse. I tillegg er det mange som har flyttet inn i en nybygd bolig både ett og to år etter at den ble registrert fullført. Også disse har vi betraktet som flyttere til en nybygd bolig. For boliger bygget i 2011, har vi ikke i datamaterialet innflyttinger i senere år enn Dette gjør at boliger bygget i 2011 vil bli representert med relativt færre innflyttere enn boliger bygget i årene før. Noe av årsaken til at en del flyttet inn i den nye boligen ett til to år etter byggeåret kan være forsinket flyttemelding eller at den som flyttet inn i en ny bolig i byggeåret fikk en partner året etter. I det datamaterialet vi mottok fra SSB var det nær en tredjedel uten oppgitt byggeår. Vi har antatt at dette ikke er boliger som er bygget i perioden Tallene ovenfor gir en oversikt over personer som har flyttet, ikke husholdninger. Mange av disse personene har flyttet fra tidligere felles bolig og inn i en ny felles bolig, andre kan ha flyttet fra to ulike boliger og inn i en felles bolig. I noen av analysene har vi forsøkt å danne husholdninger på bakgrunn av alder og hva slags husholdningstype personen som flyttet tilhører etter flyttingen. Alle under 20 år ble tatt ut eller gitt vekten null. Personer over 20 år som tilhører parhusholdninger fikk vekten 0,5, noe

13 som innebærer at to registrerte flyttinger av slike personer innebærer flytting til 1 bolig. Aleneboere og enslige forsørgere fikk vekten 1, dvs. at når slike personer flytter, flytter hver person inn i ulike boliger. For andre hushold, som det er få av, har vi anslått vekten til 0,35, siden det ofte er 2 eller flere voksne i disse husholdningene. Ved å bruke denne konstruerte vekten kan vi få fram et anslag på antall husholdninger som flyttet, enten til en brukt eller en ny bolig. I tabeller der flytterne er kategorisert etter landbakgrunn gir dataene muligheter for en firedeling. En kategori er norsk som bakgrunnsland. En annen kategori kaller vi vestlig, noe som innbefatter EU før utvidelsen til enkelte østeuropeiske land, EØSland, Sveits, USA, Canada og Oseania. En tredje kategori er Øst-Europa eller Europa ellers, mens den fjerde kategorien er verden ellers, her kalt ikke-vestlige. I analysene av flyttinger til nybygde boliger har vi i samråd med oppdragsgiver foretatt en inndeling av Drammens 14 skolekretser i 5 delområder. De fem områdene er definert slik; Rødskog, Gulskogen og Danvik (krets 1-3), Brandengen og Fjell (krets 4,5), Åskollen, Skoger og de tre store kretsene på Konnerud 1 (krets 6-10), Bragernes (krets 11) og Øren, Aronsløkka og Åssiden (krets 12-14). Figur 2.2 Drammen inndelt i fem geografiske områder basert på skolekretser 11 Øren, Aronsløkka og Åssiden Rødskog, Gulskogen og Danvik Bragernes Brandengen og Fjell Åskollen, Skoger og Konnerud Drammens omland er definert som kommunene Hurum, Røyken, Sande, Svelvik, Lier, Nedre Eiker og Øvre Eiker. Asker og Bærum er definert som eget område. Det samme er Oslo. Østlandet for øvrig er da resten av kommunene i Akershus, Buskerud og Vestfold samt Østfold. 1 Når vi senere i notat bruker Åskollen, Skoger og Konnerud, inkluderer dette alle de tre store skolekretsene på Konnerud, dvs. Hallermoen, Konnerud og Vestbygda

14 12 3 Innflytting i nye boliger 3.1 Innledning I dette kapitlet har vi vektet flyttedataene slik at voksne som inngår i parforhold får vekten 0,5, mens aleneboere har vekten 1. Personer som tilhører andre hushold har fått vekten 0,35. Barn under 20 år er ikke med i analysen, men inngår indirekte ved at de voksne knyttes til husholdningstyper med og uten barn. Flyttetallene vi presenterer vil derfor være et uttrykk for hushold eller boliger, ikke personer. Først ser vi på hvor i Drammen de nye boligene er blitt bygget, og viser egenskaper ved dem som har flyttet inn i nye boliger i Drammen i 6-årsperioden Vi ser også på hvordan egenskapene varierer med hvilke områder i Drammen de har flyttet til. I siste del av analysen betrakter vi Drammen som en helhet og ser nærmere på hvor innflytterne i nye boliger kommer fra. Vi inndeler da flyttere til nye boliger i 6 ulike grupper; de som har flyttet fra en bolig i Drammen kommune, flyttet fra Oslo, fra Bærum/Asker, fra Drammens omland ellers, Østlandet for øvrig og landet ellers/utlandet. Det er få som har flyttet fra utlandet inn i en ny bolig, så denne gruppen er slått sammen med landet ellers. Her vil vi undersøke om egenskaper ved husholdningene varierer med området de flytter fra. Det kan være mange grunner til at folk flytter, enten det gjelder flytting til en ny eller en brukt bolig. I et lokalt boligmarked er det ofte hendelser i husholdningen, slike som medfører en økning eller minsking i antall medlemmer, som utløser flytting. Men det kan også være flyttinger basert på ønsker om å forbedre sin boligsituasjon som følge av at de økonomiske mulighetene har blitt forbedret eller som følge av endring i livsfase uten at antall personer i husholdningen er blitt endret. I vårt datasett har vi ikke opplysninger om økonomi, men vi har en god beskrivelse av husholdningen ved begynnelsen og slutten av det året flyttingen ble foretatt. Tabellen nedenfor viser prosentfordelingen av overganger mellom husholdningstyper før og etter flyttingen. Her er det personer på 20 år eller mer som er enheten i tabellene.

15 Tabell 3.1 Innflyttere i nye boliger i Drammen i perioden etter husholdningstype før og etter flyttingen. Prosent av alle. Personer 20 år eller mer. Aleneboende år Aleneboende 40+ år Etter Par Par Mor/far Andre Før u/barn m/barn m/barn hushold Sum Aleneboende år Aleneboende 40+ år Par u/barn Par m/barn Mor/far m/barn Andre hushold Sum Missing er tatt ut 13 Vi ser at de aller fleste tilhører samme husholdningstype før og etter flyttingen. Summeres diagonalen i tabellen, ser vi at 63 prosent av flytterne på 20 år eller mer fortsetter i samme husholdningstype etter flyttingen. En rekke hendelser fører til skifte av husholdningstype. Mange av de yngste aleneboerne kom fra husholdningstypen par med barn eller mor/far med barn (6 + 1 prosent av alle). De fleste av disse regner vi med flyttet fra foreldrene til egen ny bolig, men denne overgangen kan også være et resultat av skilsmisse/oppløsning av et parforhold. Noen som var unge aleneboere før flytting har flyttet inn i den nye boligen sammen med en partner og dannet husholdningstypen par uten barn (4 prosent av alle). Enkelte par med barn har flyttet i forbindelse med at voksne barn har flyttet ut og dermed havnet i gruppen par uten barn (5 prosent av alle). 3.2 Variasjon mellom tilflyttingsområder i Drammen Drammen er som tidligere nevnt inndelt i fem områder, basert på 14 skolekretser. Sammenslåing av kretsene er gjort i samråd med oppdragsgiver. Før vi ser nærmere på nyproduksjonen og flyttedataene, presenteres et bilde av befolkningen og boligmassen i de fem områdene.

16 14 Figur 3.1 Befolkningen i Drammen etter område og innvandrerbakgrunn Antall personer Befolkning med innvandringsbakgrunn Øvrig befolkning Rødskog, Gulskogen, Danvik Brandengen, Fjell Åskollen, Skoger, Konnerud Bragernes Øren, Aronsløkka, Åssiden Kilde: Drammen kommune 2. Slik skolekretsene er inndelt i områder er det områdene Øren, Aronsløkka og Åssiden samt Åskollen, Skoger og Konnerud som har flest innbyggere i Bragernes har færrest innbyggere. Befolkningen med innvandrerbakgrunn utgjør både flest og den største andelen i området Brandengen og Fjell, med en andel på 44 prosent. Færrest med innvandrerbakgrunn er det i kretsen Bragernes, mens området Åskollen, Skoger og Konnerud har den laveste andelen av befolkningen med innvandrerbakgrunn, med 11 prosent. Figur 3.2 Boligmassen i Drammen etter område og hustype. November Antall boliger Blokk Småhus Rødskog, Gulskogen, Danvik Brandengen, Fjell 5862 Åskollen, Skoger, Konnerud Bragernes 5182 Øren, Aronsløkka, Åssiden Kilde: Folke- og boligtellingen personer med ukjent bosted i Drammen er ikke tatt med

17 15 Det er et noenlunde samsvar mellom størrelsen på befolkningen og boligmassen, men beregner vi antall personer per bolig for de ulike områdene finner vi noe variasjon. Tabell 3.2 Personer per bolig etter område i Drammen. Rødskog Gulskogen Danvik Åskollen Skoger Konnerud Øren Aronsløkka Åssiden Brandengen Fjell Bragernes Personer per bolig 2,0 2,3 2,6 1,8 2,0 2,1 Kilde: Drammen kommune og Folke- og boligtellingen Drammen Variasjonen henger sammen med hustypefordelingen og størrelsen på boligene i områdene og som igjen påvirker hvor hovedtyngden av barnefamiliene bor. Jo større boliger og jo flere barnefamilier som bor i et område, desto flere personer vil det bo per bolig. Flest personer per bolig finner vi derfor i det småhuspregende området Åskollen, Skoger og Konnerud med 2.6 personer per bolig. Færrest personer per bolig er det i området Bragernes. Her er det en blanding av hustyper, men en relativt høy andel (enslige) eldre 55+ år sammenlignet med i Drammen som helhet. Andelen eldre er 37 prosent i Bragernes mot 28 prosent for Drammen som helhet. Aronsløkka i området Øren, Aronsløkka og Åssiden har en enda høyere eldreandel enn Bragernes og et potensial for generasjonsskifte i boligmassen. Tabell 3.3 Nye boliger i Drammen bygget i 6-årsperioden etter område i Drammen. Prosent og antall boliger. Rødskog Gulskogen Danvik Åskollen Skoger Konnerud Øren Aronsløkka Åssiden Brandengen Fjell Bragernes Småhus 1-3 rom Småhus 4+ rom Blokk 1-2 rom Blokk 3 rom Blokk 4+ rom Sum Fordeling mellom områder, prosent Antall nye boliger Nye boliger i prosent av boligmassen ,9 0,7 5,4 12,5 3,9 7,4 Basert på vektede personflyttetall for å få fram husholdninger og dermed boliger Drammen Våre beregninger viser at det ble bygget 2193 boliger i perioden. Tallet framkommer ved å bruke vektede personflyttetall og den avgrensningen vi har gjort av hva som er flytting til en ny bolig og hva som er flytting innen bruktboligmarkedet 3. SSBs 3 Flytting til felleshusholdning er i prinsippet ikke flytting til en bolig. Men bare 1 prosent av de nye boligene tilhører hustypen forretningsbygg mv. eller bygg for felleshusholdning, så dette er neglisjerbart.

18 16 byggearealstatistikk viser at det ble bygget 2403 boliger i perioden Den relativt lave andelen 4+ roms blokkleiligheter kan dels skyldes Drammens parkeringsnormer, ved at bygging av leiligheter større enn 3 rom utløser krav om en ekstra parkeringsplass. Figur 3.3 Nye fullførte boliger i perioden i Drammen Kilde: Byggearealstatistikk SSB En betydelig del av de nye boligene i perioden ble bygget i årene , mens boligbyggingen også i Drammen falt betydelig under finanskrisen. I Drammen ble det i følge våre vektede flyttetall og vår definisjon av innflytting i nybygde boliger bygget 28 prosent småhusboliger og 72 prosent blokkleiligheter i 6- årsperioden Store blokkleiligheter på 4 rom eller mer utgjorde 7 prosent av nybyggingen. Hustypefordelingen stemmer godt overens med hva SSBs byggearealstatistikk for Drammen viser. Også når vi ser på 5 ulike hustyper er fordelingen så å si den samme ved vår definisjon sammenlignet med SSBs byggearealstatistikk. Skolekretsen Bragernes har hatt 20 prosent av nybyggingen i perioden. Størstedelen, 48 prosent, har skjedd i området Rødskog, Gulskogen og Danvik. Området Brandengen og Fjell har hatt liten boligbygging, bare 2 prosent av alt som ble bygget i perioden. Som vist i Tabell 3.3 er det sentrumsområdet Rødskog, Gulskogen og Danvik som også har hatt størst boligbygging i forhold til den eksisterende boligmassen (målt i 2011). I dette området utgjorde nyproduksjonen i perioden hele 19 prosent av boligmassen i 2011, mens nyproduksjonen i området Brandengen og Fjell bare utgjorde knapt 1 prosent av boligmassen i Figur 3.4 viser fordelingen av nybyggingen i perioden på boligtyper og områder i Drammen.

19 17 Figur 3.4 Nye boliger bygget i perioden etter boligtype og område Blokk 4+ rom Blokk 3 rom Blokk 1 2 rom Småhus 4+ rom Småhus 1 3 rom 0 Rødskog Gulskogen Danvik Brandengen Fjell Åskollen Skoger Konnerud Bragernes Øren Aronsløkka Åssiden Kilde: Egne beregninger på flyttedata fra SSB Det er tydelig at de indre områdene i Drammen, Rødskog, Gulskogen og Danvik samt Bragernes har hatt en høy andel nybygde blokkleiligheter i 6-årsperioden med hhv. 88 og 96 prosent. I det ytre området i sør Åskollen, Skoger og Konnerud er det kun bygget småhus, mens bildet er mer sammensatt i området Øren, Aronsløkka og Åssiden der 63 prosent av de nye boligene var blokkleiligheter. Ser vi nærmere på enkeltkretsene innenfor dette området har Åssiden hatt en høy andel blokkboligbygging, med 94 prosent, mens den var omkring 45 prosent i de to andre kretsene. Kretsen Øren hadde et betydelig innslag av 1-3 roms leiligheter i småhus (19 prosent). På Åssiden og Aronsløkka ble det nesten ikke bygd 1-3 roms leiligheter i småhus (i begge kretsene utgjorde disse boligene 1 prosent av nybyggingen i 6-årsperioden). I figuren nedenfor har vi beregnet boligprisnivået i 2012 for de samme områdene. Boligprisdataene er levert etter postnummer. Noen postnummer dekker to områder, slik at områdeinndelingene i prisanalysen bare blir tilnærmet riktig. Gjennom en regresjonsanalyse har vi korrigert for hustype, størrelse og byggeår, slik at det er mulig å sammenligne prisen på samme type bolig mellom delområdene i Drammen.

20 18 Figur 3.5 Boligpriser i 2012 etter område. Kvadratmeterpris i 1000 kr for en gjennomsnittsbolig på 100 kvm. Alle omsatte boliger nye og brukte 35 31, ,3 22,5 24,4 26, Rødskog, Gulskogen, Danvik Brandengen, Fjell Åskollen, Skoger, Konnerud Bragernes Øren, Aronsløkka, Åssiden Kilde: Bearbeidende data fra SSB/Finn.no Bragernes har de høyeste prisene med kroner, mens Brandengen og Fjell har de laveste med ca kroner per kvadratmeter. Prisnivået i områdene Rødskog, Gulskogen og Danvik og Øren, Aronsløkka og Åssiden er om lag det samme. Ut fra nybyggingens sammensetning vil vi forvente å finne en betydelig andel unge aleneboere i de nye boligene i indre by og i de områdene som har relativt store innslag av små leiligheter i småhus. Først presenterer vi en oversikt over hvor flytterne til nye boliger rekrutteres fra. Her legger vi vekt på flyttinger internt og mellom områder i Drammen og behandler flyttere som kommer utenfra under ett. Andel av flytterne som kommer flyttende til Drammen vises i tabellens nederste linje. Senere skal vi splitte opp disse flytterne i ulike fraflyttingsregioner.

21 Tabell 3.4 Flyttere til nye boliger i Drammen bygget i perioden etter område flyttet til og fra. Prosent. Personer 20 år eller mer vektet til hushold Fra Til Rødskog Gulskogen Danvik Brandengen Fjell Åskollen Skoger Konnerud Øren Aronsløkka Åssiden Bragernes Rødskog, Gulskogen, Danvik Drammen Brandengen, Fjell Åskollen, Skoger, Konnerud Bragernes Øren, Aronsløkka, Åssiden Utenfor Drammen Sum I kolonnen til høyre ser vi at av alle hushold som flyttet inn i en ny bolig i Drammen kom 39 prosent som tilflyttere til kommunen. Resten flyttet internt i Drammen. Denne andelen er høyest i Brandengen og Fjell med 55 prosent og minst i områdene Åskollen, Skoger og Konnerud med 28 prosent og Øren, Aronsløkka og Åssiden med 27 prosent. Vi ser at internflyttingen til nye boliger i områdene Åskollen, Skoger og Konnerud og Øren, Aronsløkka og Åssiden er svært stor, der rundt 40 prosent av de som flyttet inn i en nybygd bolig kom fra en annen bolig i området. 4 De høye internflyttingene har ulike forklaringer. I området Åskollen, Skoger og Konnerud er det ofte barnefamilier som gjør en boligkarriere innen området. Den høye internflyttingen i Øren, Aronsløkka og Åssiden skyldes i følge Drammen kommune at det i perioden er bygget flere nye boliger med service samt elvenære blokker og skogsnære tereassehus som har vært ettertraktet blant eldre i området. Dette synes å kunne bekreftes av tabelloversikter som presenteres senere i notatet. Vi har videre sett på hvor stor andel av samtlige husholdningsflyttinger i perioden i de ulike flyttestrømmene som har vært til en nybygd bolig. 4 Internflyttingens andel av all flytting innen og inn til de fem områdene vises som røde tall i tabellens diagonal

22 20 Tabell 3.5 Andel av fytterne i perioden som flyttet til en nybygd bolig etter område flyttet til og fra. Prosent. Personer 20 år eller mer vektet til hushold Til Rødskog Gulskogen Danvik Brandengen Fjell Åskollen Skoger Konnerud Øren Aronsløkka Åssiden Fra Bragernes Rødskog, Gulskogen, Danvik Drammen Brandengen, Fjell Åskollen, Skoger, Konnerud Bragernes Øren, Aronsløkka, Åssiden Oslo Bærum/Asker Omland Østlandet for øvrig Landet ellers/utlandet Sum Alt i alt var det 1 av 10 hushold (11 prosent) som flyttet til en nybygd bolig av dem som flyttet internt i kommunen eller til Drammen. Resten flyttet til en brukt bolig. Tallene i diagonalen sier noe om hvor stor andel av internflyttingene i et område som gikk til en nybygd bolig. Det har vært relativt mye bygging i området Rødskog, Gulskogen og Danvik og Bragernes. Der utgjorde flytting til nye boliger hhv 21 og 15 prosent av all flytting innen og til områdene, se nederste linje i tabellen. Spesielt i området Brandengen og Fjell, men også i området Øren, Aronsløkka og Åssiden utgjorde flytting til en nybygd bolig en liten andel av all flytting.

23 Tabell 3.6 Flyttere til nye boliger i Drammen bygget i perioden etter husholdningstype og område i Drammen. Prosent. Personer 20 år eller mer vektet til hushold Rødskog Gulskogen Danvik Brandengen Fjell Åskollen Skoger Konnerud Øren Aronsløkka Åssiden Bragernes Husholdstype Aleneboende år Aleneboende år Aleneboende 55+ år Par u/barn år Par u/barn år Par u/barn 55+ år Par m/barn Mor/far m/barn Andre hushold Sum Antall nye boliger Drammen Det ytre området i sør, Åskollen, Skoger og Konnerud, med utpreget bygging av småhus var det området som hadde størst representasjon av barnefamilier i de nybygde boligene. I dette området utgjorde par med barn 43 prosent av de innflyttede husholdningene, mens enslige forsørgere utgjorde 9 prosent, til sammen litt over halvparten av husholdningene. I det indre området, Rødskog, Gulskogen og Danvik, der 88 prosent av boligbyggingen var blokkboliger, var 48 prosent unge enslige eller par uten barn i alderen år, de aller fleste enslige. Selv om strukturen på de nye boligene bygget i Bragernes ikke er særlig forskjelling fra området Rødskog, Gulskogen og Danvik, er sammensetningen av husholdningene som flytter inn i de nye boligene der mer differensiert. Her utgjør aldersgruppen 55+ en betydelig andel av husholdningene, til sammen 40 prosent, litt større andel par enn enslige. Men det største relative innslaget av denne gruppen finner vi i området Øren, Aronsløkka og Åssiden der andelen enslige i aldersgruppen 55+ utgjorde 37 prosent av innflyttede hushold i nybygde boliger, mens tilsvarende parhusholdninger utgjorde 19 prosent. Til sammen utgjorde gruppen 56 prosent av husholdningene som flyttet inn i en nybygd bolig i dette området. Som nevnt ovenfor ble det i perioden bygget en rekke nye boliger med service tilpasset gruppen samt elvenære blokkleiligheter og skogsnære tereassehus. Funnene våre tyder på at gruppen 55+ har en sterk tendens til å velge de nordlige områdene i Drammen (Drammens solside) når de flytter til en nybygd bolig. En noe grov konklusjon vil da være at barnefamiliene i stor grad etablerer seg sør i byen i småhus, eldre i blokk i nord og de unge i byens indre vestlige områder, også i blokk. Nedenfor vil vi nyansere dette bildet noe, ved også å trekke inn størrelsen på boligbyggingen i de ulike områdene. Hvis vi kopler sammen husholdningenes relative representasjon i områdene, med omfanget av boligbyggingen i området, får vi et noe mer nyansert bilde av hvor i Drammen ulike husholdningstyper lokaliserer seg.

24 22 Figur 3.6 Husholdningstypers fordeling på områder. Nye boliger bygget i 6-årsperioden år uten barn år uten barn Eldre 55 år + Hushold m/barn Andre hushold 0 Rødskog Gulskogen Danvik Brandengen Fjell Åskollen Skoger Konnerud Bragernes Øren Aronsløkka Åssiden Siden nesten halvparten av boligbyggingen har skjedd i området Rødskog, Gulskogen og Danvik er det ikke overraskende at alle husholdningstypene har store andeler i dette området. Av unge uten barn som flyttet inn i en ny bolig har om lag en tredjedel valgt dette området. Men området er også valgt av en tredjedel av gruppen 55+ og av en tredjedel av barnefamiliene. Figuren viser samtidig at en annen tredjedel av barnefamiliene har valgt en ny bolig i området Åskollen, Skoger og Konnerud, en andel som er betydelig høyere enn blant de andre husholdningstypene.

25 Tabell 3.7 Landbakgrunn, fraflyttingsområde og boligtype flyttet fra. Flyttere til nye boliger i Drammen bygget i perioden etter område i Drammen. Prosent. Personer 20 år eller mer vektet til hushold Rødskog Gulskogen Danvik Brandengen Fjell Åskollen Skoger Konnerud Øren Aronsløkka Åssiden Bragernes Landbakgrunn EU-EØS m.m Ikke-vestlige Etnisk norsk Øst-Europa Sum Fraflyttingsområde Fra Drammen Oslo Bærum/Asker Omland Østland øvrig Landet ellers/utland Sum Boligtype flyttet fra Ukjent boligtype Småhus 1-3 rom Småhus 4+ rom Blokk 1-2 rom Blokk 3 rom Blokk 4+ rom Sum Antall nye boliger Drammen Hushold med norsk landbakgrunn utgjør 86 prosent av husholdningene som flytter til en nybygd bolig. Andelen er lavest i indre by. Av alle hushold som flyttet inn i en nybygd bolig i perioden kom 61 prosent fra en annen bolig i Drammen. Det er særlig i de ytre sørlige området Åskollen, Skoger og Konnerud og de nordlige områdene Øren, Aronsløkka og Åssiden at andelen som flytter internt i Drammen er høy, med over 70 prosent. Utenfra er det flyttinger fra omlandet til nye boliger i Drammen som dominerer med en samlet andel på 17 prosent av de nye boligene. Rekrutteringen fra Oslo utgjør 5 prosent mens 3 prosent kommer fra kommunene Asker og Bærum. Mønsteret for hvilke boligtyper de kommer fra er nokså likt for alle områdene, dvs. uavhengig av husholdningstype og strukturen på nybyggingen. 41 prosent kommer fra småhus på 4 rom eller mer, men dette kan både gjelde unge som flytter fra foreldrehjemmet, par som skiller seg, der en eller begge flytter ut av tidligere felles bolig og eldre som selger et større småhus eller en enebolig. En kan merke seg at over halvparten av dem som flytter inn i en nybygd bolig i området Åskollen, Skoger og Konnerud, der nybyggingen i overveiende grad består av småhus, kom

26 24 flyttende fra et annet småhus. Fra tidligere, Tabell 3.4, vet vi at 40 prosent flyttet internt i området. Vi har også sett på tilsvarende tall for innflytting i brukte boliger. Tabell 3.8 Flyttere til brukte boliger i Drammen etter husholdningstype og område i Drammen. Prosent. Personer 20 år eller mer vektet til hushold Rødskog Gulskogen Danvik Brandengen Fjell Åskollen Skoger Konnerud Øren Aronsløkka Åssiden Bragernes Husholdstype Aleneboende år Aleneboende år Aleneboende 55+ år Par u/barn år Par u/barn år Par u/barn 55+ år Par m/barn Mor/far m/barn Andre hushold Sum Drammen I flyttinger til brukte boliger er aldersgruppen 55+ langt mindre dominerende enn når det gjaldt nye boliger. De utgjør her 10 prosent av husholdningene mot en andel på 29 prosent av husholdningene som flyttet inn i en nybygd bolig.

27 Tabell 3.9 Landbakgrunn, fraflyttingsområde og boligtype flyttet fra. Flyttere til brukte boliger i perioden i Drammen etter område i Drammen. Prosent. Personer 20 år eller mer vektet til hushold Rødskog Gulskogen Danvik Brandengen Fjell Åskollen Skoger Konnerud Øren Aronsløkka Åssiden Bragernes Landbakgrunn EU-EØS m.m Ikke-vestlige Etnisk norsk Øst-Europa Sum Fraflyttingsområde Fra Drammen Oslo Bærum/Asker Omland Østland øvrig Landet ellers/utland Sum Boligtype flyttet fra Ukjent boligtype Småhus 1-3 rom Småhus 4+ rom Blokk 1-2 rom Blokk 3 rom Blokk 4+ rom Sum Drammen Ikke-vestlige innvandrere utgjør en betydelig større andel i bruktboligmarkedet enn i nybyggingsmarkedet, 18 prosent mot 7 i nybyggingsmarkedet. Også østeuropeere har en større andel i bruktboligmarkedet, 9 mot 2 prosent i nybyggingsmarkedet. Andelen som flytter inn i bruktmarkedet er om lag de samme som for nybyggingsmarkedet for kommunene nærmest Drammen, dvs. det vi har definert som Omland, Bærum/Asker og Oslo. I bruktboligmarkedet er andelen som kommer fra landet eller/utlandet større, 13 prosent mot 7 i nybyggingsmarkedet. Med en større andel fra landet ellers/utlandet er også andelen hushold med uoppgitt hustype flyttet fra større. Nærmere om aldersgruppen 55 år eller mer Denne aldersgruppen kommer oftere fra en bolig i Drammen enn resten av flytterne til nye boliger, 70 prosent mot 61 prosent for alle. De kommer i større grad også fra et småhus på 4 rom eller mer (47 prosent mot 41 prosent for alle). 17 prosent i denne gruppen flyttet inn i et småhus, mot 28 prosent av alle. De med ikkevestlig landbakgrunn har en spesielt høy andel i området Brandengen og Fjell.

28 Rekruttering til nye boliger i Drammen I dette avsnittet ser vi på Drammen som en helhet og fokuserer på hvor innflytterne i nye boliger kommer fra og undersøker om egenskapene ved husholdningene varierer mellom fraflyttingsområdene. Tabell 3.10 Innflyttere i nye boliger i Drammen i perioden etter husholdningstype, landbakgrunn, type innflyttet boligtype og boligtype flyttet fra. Tilnærmet hushold. Prosent Fra Bærum/ Asker Drammen Østlandet ellers Resten av landet/ utlandet Alle områder Oslo Omland Husholdningstype Aleneboende år Aleneboende år Aleneboende 55+ år Par u/barn år Par u/barn år Par u/barn 55+ år Par m/barn Mor/far m/barn Andre hushold Sum Landbakgrunn EU-EØS m.m Ikke-vestlige innvandrere Etnisk norsk Øst-Europa Sum Boligtype flyttet fra Ukjent boligtype Småhus 1-3 rom Småhus 4+ rom Blokk 1-2 rom Blokk 3 rom Blokk 4+ rom Sum Boligtype flyttet til Småhus 1-3 rom Småhus 4+ rom Blokk 1-2 rom Blokk 3 rom Blokk 4+ rom Sum Fordeling på områder

29 Nederst i tabellen i kolonnen lengst til høyre ser vi sammensetningen av de nybygde boligene i Drammen etter boligtype. Blokkboliger på 3 rom er det bygget flest av og disse utgjorde 35 prosent av boligene som ble bygget i perioden Også de minste blokkleilighetene på 1-2 rom utgjorde en høy andel med 31 prosent. Det er liten variasjon mellom fraflyttingsområder mht hvilke boligtyper som velges ved innflytting i de nye boligene. Småhus på 1-3 rom velges relativt ofte av dem som kommer fra resten av landet på bekostning av de store småhusene. Nesten 2 av 3 nye boliger i Drammen ble innflyttet av personer som allerede bodde i Drammen (61 prosent) prosent av boligene ble innflyttet av personer som var bosatt i Drammens omland, mens 8 prosent av boligene ble innflyttet av personer enten fra Oslo, Asker eller Bærum. Alt i alt var de to største husholdningstypene som flyttet inn i nye boliger unge aleneboere i alderen år (med 27 prosent) og par med barn (15 prosent av husholdningene). Det er blant flytterne fra Drammen at andelen unge aleneboere er minst, samtidig som de fleste (antall) i denne husholdningstypen som flytter inn i en ny bolig i Drammen, kommer fra Drammen. Som vi skal se nedenfor skyldes dette delvis at de eldste flytter kort og utgjør en større del av kortdistanseflyttingene innen kommunen. Legger vi sammen enslige og par på 55 år eller mer finner vi at disse husholdningstypene utgjorde 29 prosent av dem som flyttet inn i en ny bolig i Drammen. En nærmere analyse av disse viser at 71 prosent av dem kom fra en annen bolig i Drammen. Av de eldre som flyttet internt i Drammen kom 47 prosent fra et småhus på 4 rom eller mer, mens 83 prosent av dem flyttet inn i en blokkleilighet. 86 prosent av alle hushold som flyttet til en ny bolig i Drammen var etnisk norske. I alt kom 41 prosent fra et småhus på 4 rom eller mer. Det siste betyr ikke alltid at denne boligen er solgt, men at det kan være unge enslige som har flyttet hjemmefra eller flytting i forbindelse med oppløsning av et parforhold. En nærmer analyse av dette viser at nesten 4 av 10 unge aleneboere flyttet fra et stort småhus da de flyttet til en ny bolig i Drammen. Når det gjelder boligtypen husholdningene flyttet fra er det en del uoppgitte opplysninger, som skyldes dårlig registrering av antall rom i boligen. 26 prosent av dem over 20 år har uoppgitt boligtype på boligen de flyttet fra. Det er innflyttere fra Drammens omland som først og fremst kommer fra store småhus, mens boligtypen er lavest representert i flyttinger fra Oslo til Drammen. I flyttinger fra omlandet til Drammen kommer både de eldste (55+) og de yngste (20-29) fra store småhus. I begge grupper er andelen omkring 60 prosent. 3.4 Barn i nye boliger I dette avsnittet vil vi vise omfanget av barn under 20 år som har flyttet inn i nye boliger. Vi ser på tre aldersgrupper; 0-5 år, 6-12 år og år. I tabellene velger vi å vise absolutte tall for perioden Også internflyttingene innenfor de definerte områdene tas med Hvis vi lar være å vekte og tar med alle personer som flytter inn i nye boliger i Drammen, er det 64 prosent av alle personer som flytter inn i nye boliger som kommer fra en annen bolig i Drammen.

Framtidige boligbehov. Rolf Barlindhaug PANDA brukerseminar 7-8. november Rica Hell Hotell, Stjørdal

Framtidige boligbehov. Rolf Barlindhaug PANDA brukerseminar 7-8. november Rica Hell Hotell, Stjørdal Framtidige boligbehov Rolf Barlindhaug PANDA brukerseminar 7-8. november Rica Hell Hotell, Stjørdal Disposisjon Prosjekt for Husbanken hva skal belyses? Ulike tilnærminger til boligbehovsbegrepet Kan en

Detaljer

Prisdannelse og flyttemønstre i Oslo-regionen. Rolf Barlindhaug, NIBR 14. juni 2011

Prisdannelse og flyttemønstre i Oslo-regionen. Rolf Barlindhaug, NIBR 14. juni 2011 Prisdannelse og flyttemønstre i Oslo-regionen Rolf Barlindhaug, NIBR 14. juni 2011 Priser, boligstruktur og flytting Hvordan skjer prisdannelsen i en byregion med befolkningsvekst? Flyttemønstre: Resultat

Detaljer

Boligmarkedet i Oslofjordregionen Etterspørselen de neste 10 årene. Rolf Barlindhaug, NIBR 11. Mai 2010

Boligmarkedet i Oslofjordregionen Etterspørselen de neste 10 årene. Rolf Barlindhaug, NIBR 11. Mai 2010 Boligmarkedet i Oslofjordregionen Etterspørselen de neste 10 årene Rolf Barlindhaug, NIBR 11. Mai 2010 Noen problemstillinger Mosseregionen ligger nær Oslo Vil det være attraktivt å bo i regionen, selv

Detaljer

Rolf Barlindhaug, Ole Gulbrandsen. Boforhold, flytting og befolkningsutvikling. storbyene

Rolf Barlindhaug, Ole Gulbrandsen. Boforhold, flytting og befolkningsutvikling. storbyene Rolf Barlindhaug, Ole Gulbrandsen Boforhold, flytting og befolkningsutvikling i storbyene 278 Prosjektrapport 2000 BYGGFORSK Norges byggforskningsinstitutt Rolf Barlindhaug, Ole Gulbrandsen Boforhold,

Detaljer

Barnehage- og skolebehovsanalyse for Drammen kommune 2014-2030

Barnehage- og skolebehovsanalyse for Drammen kommune 2014-2030 Barnehage- og skolebehovsanalyse for Drammen kommune 2014-2030 1 Forord... 3 2 Historisk befolkningsutvikling... 4 3 Beregningsforutsetninger... 6 3.1 Prognoseområder (geografiske inndelinger)... 10 4

Detaljer

BoligMeteret september 2013

BoligMeteret september 2013 BoligMeteret september 2013 Det månedlige BoligMeteret for september 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 24.09.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Boligmeteret oktober 2014

Boligmeteret oktober 2014 Boligmeteret oktober 2014 Det månedlige Boligmeteret for oktober 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 28.10.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Kommuneplan for Drammen 2007-2018. Analysegrunnlag 30. mai 2007

Kommuneplan for Drammen 2007-2018. Analysegrunnlag 30. mai 2007 Kommuneplan for Drammen 2007-2018 Analysegrunnlag 30. mai 2007 3 Kommuneplan for Drammen 2007-2018 - Analysedel BEFOLKNINGSUTVIKLING Bystyret har vedtatt at Drammen skal legge til rette for en årlig befolkningsvekst

Detaljer

Boligsosialt faktaark

Boligsosialt faktaark 26.2.213 Husbanken Boligsosialt faktaark Kongsberg kommune Statistikk rundt befolkning, levekår, bolig og boligmarked, samt Husbankens økonomiske virkemidler. INNHOLDSFORTEGNELSE Befolkning... 2 Levekår...

Detaljer

Boligmeteret juni 2014

Boligmeteret juni 2014 Boligmeteret juni 2014 Det månedlige Boligmeteret for JUNI 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 24.06.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Statistikk HERØYA. Utvalgte utviklingstrekk og prognoser utarbeidet i forbindelse med områdereguleringsplan over Herøya

Statistikk HERØYA. Utvalgte utviklingstrekk og prognoser utarbeidet i forbindelse med områdereguleringsplan over Herøya Statistikk HERØYA Utvalgte utviklingstrekk og prognoser utarbeidet i forbindelse med områdereguleringsplan over Herøya FORORD Dette temanotatet inngår som en del av arbeidene med områderegulering på Herøya.

Detaljer

1. Aleneboendes demografi

1. Aleneboendes demografi Aleneboendes levekår Aleneboendes demografi Arne S. Andersen 1. Aleneboendes demografi En stor og voksende befolkningsgruppe Rundt 900 000 nordmenn må regnes som aleneboende. Denne befolkningsgruppen har

Detaljer

Boligtilskudd til etablering. Søkernes boligkarriere 2006-2008

Boligtilskudd til etablering. Søkernes boligkarriere 2006-2008 Notat 5.04.2011 Boligtilskudd til etablering. Søkernes boligkarriere 2006-2008 Rolf Barlindhaug Norsk institutt for by- og regionforskning 2 3 Forord Dette notatet er skrevet på oppdrag av Kommunal- og

Detaljer

Boligmarkedsanalyse. Nes kommune

Boligmarkedsanalyse. Nes kommune Boligmarkedsanalyse for Nes kommune Oktober 2013 Redaksjon: E-post: Telefon: Agnete Hovden ah@prognosesenteret.no +47 415 43 337 Bjørn H. Nygaard bhn@prognosesenteret.no +47 958 91 820 Kåre Elnan ke@prognosesenteret.no

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no

Om Fylkesprognoser.no 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Hovedkilden for denne utredningen er Folke- og boligtellingen fra Statistisk Sentralbyrå i 2001.

Hovedkilden for denne utredningen er Folke- og boligtellingen fra Statistisk Sentralbyrå i 2001. Hvem bor i borettslag? NBBL-undersøkelse av data fra Folke- og Boligtellingen 2001 Innledning Hvem bor i borettslag? Det har vært et ønske å få en bedre dokumentasjon om beboere i borettslag. Det har vært

Detaljer

STATUS LEVEKÅRSPLANARBEID DRAMMEN 2014

STATUS LEVEKÅRSPLANARBEID DRAMMEN 2014 STATUS LEVEKÅRSPLANARBEID DRAMMEN 2014 Hensikt: Redusere levekårsforskjellene Målgruppe: Personer med lav inntekt/ytelse, eller er i risiko for å få lav inntekt/ytelse Levekårsaktører i Drammen Drammen

Detaljer

Boligmarkedsanalyse Levanger Kommune 2012 2020

Boligmarkedsanalyse Levanger Kommune 2012 2020 Boligmarkedsanalyse Levanger Kommune 2012 2020 Håkon Lutdal Prosjektsjef Levanger 02 oktober Agenda 1. Om EiendomsMegler 1 Midt-Norge 2. Boligmarkedansanlyse Levanger kommune 2012-2012 Befolkningsutvikling

Detaljer

EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014

EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014 EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014 Det månedlige Boligmeteret for desember 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 16.12.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig

Detaljer

Boligmeteret mars 2014

Boligmeteret mars 2014 Boligmeteret mars 2014 Det månedlige Boligmeteret for MARS 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 25.03.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i

Detaljer

Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune

Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune Notat 5. februar 213 Til Toril Eeg Fra Kurt Orre Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune Endringer fra 1998 til og med 3. kvartal 212 Før vi ser mer detaljert på barnebefolkningen,

Detaljer

EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1

EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i husholdningenes økonomi og deres forventninger

Detaljer

SKI KOMMUNE BOLIGBYGGEPROGRAM OG BEFOLKNINGSPROGNOSER 2014-2029

SKI KOMMUNE BOLIGBYGGEPROGRAM OG BEFOLKNINGSPROGNOSER 2014-2029 Beregnet til Ski kommune Dokument type Rapport Dato 214-9-4 SKI KOMMUNE BOLIGBYGGEPROGRAM OG BEFOLKNINGSPROGNOSER 214-229 SKI KOMMUNE BOLIGBYGGEPROGRAM OG BEFOLKNINGSPROGNOSER 214-229 Revisjon 1 Dato 214-9-4

Detaljer

Boligmarked og flytting i storbyene

Boligmarked og flytting i storbyene Rolf Barlindhaug Boligmarked og flytting i storbyene Boligmarked og flytting i storbyene Andre publikasjoner fra NIBR: NIBR-rapport 2010:16 NIBR-rapport 2010:17 NIBR-rapport 2008:34 NIBR-rapport 2008:14

Detaljer

Aktuell kommentar. Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Nr. 5 juli 2008

Aktuell kommentar. Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Nr. 5 juli 2008 Nr. 5 juli 28 Aktuell kommentar Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Av: Marita Skjæveland, konsulent i Norges Bank Finansiell stabilitet Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Marita

Detaljer

BOLIGMELDING FOR DRAMMEN KOMMUNE

BOLIGMELDING FOR DRAMMEN KOMMUNE Forslag til BOLIGMELDING FOR DRAMMEN KOMMUNE Forslag dat. 24.11.14. Innhold 1.0 INNLEDNING... 1 1.1 FORMÅL MED BOLIGMELDINGEN... 1 1.2 VIDEREFØRING AV BYVEKST MED KVALITET... 1 2.0 BAKGRUNN, FAKTA OG ANALYSE...

Detaljer

Et boligmarked i utakt? Kartlegging av boligsituasjon og demografisk utvikling i Kristiansand kommune

Et boligmarked i utakt? Kartlegging av boligsituasjon og demografisk utvikling i Kristiansand kommune Prosjektrapport nr. 30/2002 Et boligmarked i utakt? Kartlegging av boligsituasjon og demografisk utvikling i Kristiansand kommune Jens Kristian Fosse, James Karlsen, Jørn Cruickshank og May-Linda Magnussen

Detaljer

DOWN TOWN / PORSGRUNN SENTRUM SØR BOLIGMARKEDSANALYSE. prognosesenteret

DOWN TOWN / PORSGRUNN SENTRUM SØR BOLIGMARKEDSANALYSE. prognosesenteret DOWN TOWN / PORSGRUNN SENTRUM SØR BOLIGMARKEDSANALYSE prognosesenteret 2008 BOLIGMARKEDSANALYSE GRENLANSOMRÅDET Side 1 Vi vil i det etterfølgende presentere hovedfunnene fra den gjennomførte markedsanalysen

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Notater. Even Høydahl. Sekundærflytting mellom bydeler i Oslo Flyktninger bosatt 1997-2007 2009/1. Notater

Notater. Even Høydahl. Sekundærflytting mellom bydeler i Oslo Flyktninger bosatt 1997-2007 2009/1. Notater 2009/1 Notater Even Høydahl Notater Sekundærflytting mellom bydeler i Oslo Flyktninger bosatt 1997-2007 Avdeling for personstatistikk/seksjon for befolkningsstatistikk Innhold Innhold... 1 Figurer...

Detaljer

Boligmeteret oktober 2013

Boligmeteret oktober 2013 Boligmeteret oktober 2013 Det månedlige Boligmeteret for OKTOBER 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 29.10.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Eldre, alene og bedre plass

Eldre, alene og bedre plass Folke- og boligtellingen 2 (FoB2), foreløpige tall Eldre, alene og bedre plass Vi lever litt lenger enn før. Stadig flere bor alene. Fra 99 til 2 økte antallet husholdninger og boliger med over prosent.

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

Flytte- og pendlemønster kan si oss noe om tilhørighet og bånd over kommunegrensene. Vi ser først på flyttingen i 2007.

Flytte- og pendlemønster kan si oss noe om tilhørighet og bånd over kommunegrensene. Vi ser først på flyttingen i 2007. bef. 1.1.2007 Flytting mellom knutepunktkommunene. Flyttedatene henter vi fra særlige bestillinger som ikke er tilgjengelige fra SSB s web-sider. Iveland er ikke med i disse bestillingene, slik at analysene

Detaljer

Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5. Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker

Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5. Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker Frogn kommune Enhet for samfunnsutvikling - Plan Notat Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5 Til Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker Fra Saksbehandler Torunn Hjorthol Temadiskusjon

Detaljer

Boligmeteret februar 2014

Boligmeteret februar 2014 Boligmeteret februar 2014 Det månedlige Boligmeteret for FEBRUAR 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 25.02.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

STRØMSØ+ Hva slags boliger hvor? Sentrumsboliger sentralt (bykvartalsbebyggelse, men også moderne leilighetsbygg på nøytral grunn NB uterom). Leilighetsbygg utenfor kvartalsplanområdet NB uterom

Detaljer

Undersøkelse om frivillig innsats

Undersøkelse om frivillig innsats Undersøkelse om frivillig innsats - Vurdering av skjevheter, og svarprosent etter enkelte bakgrunnsvariabler I dette notatet redegjøres det kort for svarprosenter, og eventuelle skjevheter som er innført

Detaljer

Boligmeteret desember 2013

Boligmeteret desember 2013 Boligmeteret desember 2013 Det månedlige Boligmeteret for desember 2013 gjennomført av Prognosesenteret t AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 17.12.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

OBOS. Fakta og analyse

OBOS. Fakta og analyse OBOS Fakta og analyse Innhold Boligmarkedet ikke for alle?... 2 Oslo et hjem for hvem?... 1 Stavanger boligprisene til værs og vanskeligere å være førstegangsetablerer... 17 Bergen stor vekst i antall

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

PLANSTRATEGI I PRAKSIS

PLANSTRATEGI I PRAKSIS Erfaringskonferansen 2015 WORKSHOP: PLANSTRATEGI I PRAKSIS Innledning og prosessleder: Rune Kippersund Workshopens gang Introduksjon: 20 minutter Erfaringer fra prosjektarbeid i Vestfold Arbeid i grupper:

Detaljer

Oslo vokser #1 Hva kjennetegner befolkningen i Oslo? Kjetil Sørlie (NIBR) og Inger Texmon (SSB) Norsk Form, 16. februar 2012

Oslo vokser #1 Hva kjennetegner befolkningen i Oslo? Kjetil Sørlie (NIBR) og Inger Texmon (SSB) Norsk Form, 16. februar 2012 Oslo vokser #1 Hva kjennetegner befolkningen i Oslo? Kjetil Sørlie (NIBR) og Inger Texmon (SSB) Norsk Form, 16. februar 2012 Oslofolk» Hvem er det? Oslofolk hvem er de? Fulgt fra de var 15 år 30 år 40

Detaljer

BoligMeteret august 2014

BoligMeteret august 2014 BoligMeteret august 2014 Det månedlige BoligMeteret for august 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 27.08.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Arealbehov teori og metode eksempel fra Oslo og Akershus

Arealbehov teori og metode eksempel fra Oslo og Akershus Arealbehov teori og metode eksempel fra Oslo og Akershus Rolf Barlindhaug, Norsk institutt for by- og regionforskning Plankonferansen i Hordaland 2. nov. 2010 Utgangspunkt Et oppdrag for det regjeringspålagte

Detaljer

Scenarieanalyse 2010-2020

Scenarieanalyse 2010-2020 Scenarieanalyse 2010 - et i Norge Scenarieanalyse 2010 - Scenarieanalysen er gjennomført på oppdrag av Boligprodusentenes Forening, og har som målsetting å analysere strukturen i boligmassen (tilbudssiden),

Detaljer

Hvorfor flytter vi, og hvorfor blir vi boende? Eli Havnen Forsker NIBR

Hvorfor flytter vi, og hvorfor blir vi boende? Eli Havnen Forsker NIBR Hvorfor flytter vi, og hvorfor blir vi boende? Eli Havnen Forsker NIBR Motiver og kjønnsforskjeller FL BO FL BO 9 9 7 9-8 -5-5 7 - Uspesifikt Halvparten oppgir årsaksbilder sammensatt av flere faktorer

Detaljer

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Innvandrere fra Pakistan og Vietnam gifter seg nesten utelukkende med personer med samme landbakgrunn. I andre grupper er de fleste gift med

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Permitteringsperiodens varighet og tilbakekalling til permitterende bedrift

Permitteringsperiodens varighet og tilbakekalling til permitterende bedrift Permitteringsperiodens varighet og tilbakekalling til permitterende bedrift Utarbeidet for Arbeids- og sosialdepartementet Notat 2015-01 Proba-notat nr. 1, 2015 Prosjekt nr. 15071 KAL/HB, 7. desember,

Detaljer

MENON - NOTAT. Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt?

MENON - NOTAT. Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt? MENON - NOTAT Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt? 07.09.2015 Sammendrag Menon Business Economics har fått i oppdrag av Oslo Høyre om å skaffe til veie tallgrunnlag som

Detaljer

BoligMeteret august 2011

BoligMeteret august 2011 BoligMeteret august 2011 Det månedlige BoligMeteret for AUGUST 2011 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo,22.08.2011 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet

Detaljer

Boligmeteret. Desember 2015. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 07.12.2015

Boligmeteret. Desember 2015. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 07.12.2015 Boligmeteret Desember 2015 Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 07.12.2015 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i husholdningenes økonomi og deres forventninger

Detaljer

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Datert 03.05.2012 2 OM ULLENSAKER Ullensaker kommune har et flateinnhold på 252,47 km 2, og er med sine vel 31.000 innbyggere en av de kommunene i Norge som vokser

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Boliger og boligdekning i Norge på 1990- tallet

Boliger og boligdekning i Norge på 1990- tallet Oppdragsgiver KRD/Boligutvalget Hovedkontor Avdelingskontor Forskningsveien 3b Høgskoleringen 7 Postboks 123 Blindern 7491 Trondheim 0314 Oslo Telefon 22 96 55 55 Telefon 73 59 33 90 Telefaks 22 69 94

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

TILDELING AV SKOLEPLASS OG GRATIS SKOLESKYSS

TILDELING AV SKOLEPLASS OG GRATIS SKOLESKYSS TILDELING AV SKOLEPLASS OG GRATIS SKOLESKYSS Tore Isaksen utdanningsdirektør Til elever og foresatte Hvorfor gir vi ut denne brosjyren? Som foresatte har dere nå mottatt et forhåndsvarsel om skoleplassering

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Ryfylke

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Ryfylke Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 28/2008 Innhold: FORORD 3 SAMMENDRAG 4 BEFOLKNING 5 NYETABLERINGER 10 Telemarksforsking-Bø 2008 Arbeidsrapport

Detaljer

Forutsetninger for modellkjøring BEFOLKNINGSMODELLEN. Teknologi og samfunn 1

Forutsetninger for modellkjøring BEFOLKNINGSMODELLEN. Teknologi og samfunn 1 Forutsetninger for modellkjøring BEFOLKNINGSMODELLEN Teknologi og samfunn 1 PANDA kan benyttes til å beregne langsiktige trender og framskrivinger. Men mest egent er PANDA til å undersøke følgene av bestemte

Detaljer

Utvikling av innbyggertall og boligmassen i Hurum.

Utvikling av innbyggertall og boligmassen i Hurum. Notat Fra rådmann Til kommunestyret og planutvalg Utvikling av innbyggertall og boligmassen i Hurum. Rådmannen har fått flere spørsmål om utvikling i kommunens befolkning, boligbygging og samferdselstilbud.

Detaljer

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Norges befolkning har vokst kraftig de siste 30 årene. Befolkningen passerte 4 millioner i 1975 og i dag bor det vel 4,6 millioner i Norge. De siste 10 årene har

Detaljer

Boligpolitikk og byutvikling

Boligpolitikk og byutvikling Boligpolitikk og byutvikling Byutviklingskonferansen, Grieghallen, Bergen 29. november 2013 Berit Nordahl, UMB Forutsetning for vellykket fortetting 1. Hva skjer? Nye boliger som drivkraft i byutvikling

Detaljer

EiendomsMegler 1s Boligmeter for november 2014

EiendomsMegler 1s Boligmeter for november 2014 EiendomsMegler 1s Boligmeter for november 2014 Det månedlige Boligmeteret for november 2014 er gjennomført av Prognosesenteret AS for for EiendomsMegler 1 Oslo, 25.11.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram 2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer

Detaljer

Byggebørsen 2013 NYBYGG: Markedsutsikter - gjennomgang av ny nybyggsanalyse for Trondheim. Håkon Lutdal, Nybyggsjef EiendomsMegler 1 Februar 2012

Byggebørsen 2013 NYBYGG: Markedsutsikter - gjennomgang av ny nybyggsanalyse for Trondheim. Håkon Lutdal, Nybyggsjef EiendomsMegler 1 Februar 2012 Byggebørsen 2013 NYBYGG: Markedsutsikter - gjennomgang av ny nybyggsanalyse for Trondheim Håkon Lutdal, Nybyggsjef EiendomsMegler 1 Februar 2012 EiendomsMegler 1 Midt-Norge er regionens ledende aktør innenfor

Detaljer

Boligmeteret. Juni 2015. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 25.06.2015

Boligmeteret. Juni 2015. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 25.06.2015 Boligmeteret Juni 2015 Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 25.06.2015 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i husholdningenes økonomi og deres forventninger

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Statistikkhefte. til. kommuneplanrulleringen

Statistikkhefte. til. kommuneplanrulleringen Statistikkhefte til kommuneplanrulleringen Rådmannen 1.4.8 Formålet med dette hefte er å gi et bilde av viktige områder for utviklingen i Lier. Dette er en første utgave som utgis til oppstarten av kommuneplanarbeidet.

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Røyken kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:4 TFoU-arb.notat 2015:4 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Boligmeteret august 2013

Boligmeteret august 2013 Boligmeteret august 2013 Det månedlige Boligmeteret for AUGUST 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 27.08.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Forskerprosjekt i VRI: Attraktivitet. Knut Vareide Telemarksforsking

Forskerprosjekt i VRI: Attraktivitet. Knut Vareide Telemarksforsking Forskerprosjekt i VRI: Attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking Arbeidsplasser Regional utvikling Befolkning Innenlands flytting Fritidsbefolkning Fødselsbalanse Innvandring Stedlig attraktivitet Attraktivitetsbarometeret

Detaljer

Sammendrag av rapporten: Er høgskolene regionale kvalifiseringsinstitusjoner?

Sammendrag av rapporten: Er høgskolene regionale kvalifiseringsinstitusjoner? Sammendrag av rapporten: Er høgskolene regionale kvalifiseringsinstitusjoner? Stikkord: Profesjonsrekruttering, desentralisert høgskolemønster, studierekruttering, arbeidsmarkedsrekruttering, mobilitet

Detaljer

Fremtidig boligbehov etter aldersgrupper i perioden 2011-2030

Fremtidig boligbehov etter aldersgrupper i perioden 2011-2030 Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidens boligbehov påvirkes i hovedsak av størrelsen på befolkningen og dens alderssammensetning. Aldersforskyvninger i den bosatte befolkningen forårsaker

Detaljer

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere // Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

Vennesla kommune. Revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2026. Vedleggshefte: STATISTIKK / GRUNNLAGSMATERIALE. Vedtatt plan i kommunestyret

Vennesla kommune. Revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2026. Vedleggshefte: STATISTIKK / GRUNNLAGSMATERIALE. Vedtatt plan i kommunestyret Vennesla kommune Revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2026 Vedleggshefte: STATISTIKK / GRUNNLAGSMATERIALE Vedtatt plan i kommunestyret Sist revidert: 26.06.2014 Dette vedleggshefte til revisjon

Detaljer

Vi takker boligbyggelagene for arbeidet som er gjort for å hente frem de opplysningene som benyttes i statistikken.

Vi takker boligbyggelagene for arbeidet som er gjort for å hente frem de opplysningene som benyttes i statistikken. 2014 Forord NBBLs byggestatistikk viser detaljert statistikk over boligbyggelagenes byggeaktivitet. Statistikken representerer dermed en verdifull tidsserie med opplysninger om byggevirksomheten i Norske

Detaljer

Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR

Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR 1 Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR Notatet er en analyse av dataene fra kartleggingen av bostedsløse i 2008 for Drammen kommune. NIBR har tidligere laget et notat med

Detaljer

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn Spørreundersøkelse blant studenter i alderen -2 år Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet TNS.2.24 Innhold Dokumentasjon av undersøkelsen 3 2 Oppsummering av hovedfunn 3 4 Vedlegg: Bakgrunn 22 Vedlegg:

Detaljer

Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune. Byutviklingsdirektør Bertil Horvli

Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune. Byutviklingsdirektør Bertil Horvli Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune Byutviklingsdirektør Bertil Horvli Hensikt med boligmeldingen Analysere boligpolitiske utfordringer og muligheter knyttet til forventet befolkningsvekst.

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers-Castro). Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Innvandrerbefolkningen flytter oftere til sentrale strøk

Innvandrerbefolkningen flytter oftere til sentrale strøk Innvandrerbefolkningen flytter oftere til sentrale strøk Personer med innvandrerbakgrunn flytter i større grad enn andre fra utkantstrøk til sentrale områder. Store deler av flyttetapet til Vestlandet

Detaljer

Utviklingen på boligmarkedet i Oslo. Etter bystyrets nye leilighetsnorm i 2007

Utviklingen på boligmarkedet i Oslo. Etter bystyrets nye leilighetsnorm i 2007 Utviklingen på boligmarkedet i Oslo Etter bystyrets nye leilighetsnorm i 2007 1 Forord Det har nå gått snart 5 år siden Oslo bystyre innførte vesentlig strengere krav til leilighetsfordeling i indre by,

Detaljer

Telemarksforsking-Bø. Et viktig supplement til næringsanalysene

Telemarksforsking-Bø. Et viktig supplement til næringsanalysene Telemarksforsking-Bø Prosjekter og rapporter om attraktivitet: Attraktivitetsbarometeret 2007 (NHO) Forskerprosjekt i VRI: Kultur som attraksjonskraft Vri samhandlingsprosjekt: Kulturøkonomiske strategier

Detaljer

Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion?

Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion? Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion? Knut Vareide 13 april, Ås. telemarksforsking.no Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE

Detaljer

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november Demografisk utvikling v/ Sissel Monsvold, OBOS Hva skal jeg snakke om? Befolkningsvekst og - prognoser Norge Regioner

Detaljer

Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide

Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hva er det fremste sukesskriteriet for et sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. 3,0 Nettoflytting Nore

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers- Castro). Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes

Detaljer

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen 20 VEDLEGG 1. Beskrivelse av totalpopulasjonen Vår populasjon består av personer som er født og bosatt i Norge, og som ved utgangen av 1993 er mellom 25 og 40 år. Disse har grunnskole, videregående skole

Detaljer

Boligmeteret november 2013

Boligmeteret november 2013 Boligmeteret november 2013 Det månedlige Boligmeteret for november 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 26.11.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer