AKERSHUSSTATISTIKK NR TALL OG FAKTA OM BEFOLKNINGEN I AKERSHUS

Transkript

1 AKERSHUSSTATISTIKK NR TALL OG FAKTA OM BEFOLKNINGEN I AKERSHUS

2 Hedmark Akershus fylke o Oslo Lufthavn - Gardermoen Europaveger Riksveger Jernbane Asker og Bærum Oppland Hurdal Eidsvoll Follo Nedre Romerike Øvre Romerike Nannestad o Ullensaker Nes Buskerud Nittedal Gjerdrum Skedsmo Sørum Bærum Oslo Fet Lørenskog Rælingen Asker Nesodden Oppegård Enebakk Aurskog-Høland Frogn Ski Ås Vestfold Vestby Østfold

3 Forord Akershusstatistikk 2/2017 «Tall og fakta om befolkningen i Akershus» er et hefte i serien Akershusstatistikk. Heftet gis ut annethvert år og presenterer statistikk om befolkningen i Akershus, men det konkrete innholdet varierer litt mellom utgavene. Det varierer også hvor grundig vi går inn i de ulike problemstillingene. I denne utgaven av «Tall og fakta om befolkningen i Akershus» ser vi på befolkningsutvikling, personer med innvandrerbakgrunn, flytting og innvandring, husholdninger, boliger, deltagelse i arbeidsliv, utdanningsnivå, inntekt samt ulikhet i økonomisk velferd. Dybdetemaene i denne utgaven er flytting, inntekt og ulikhet i økonomisk velferd. Heftet omtaler ikke forhold som særlig gjelder barn og unge. Årsaken er at vi senere i år kommer med et eget hefte om barn og unge i Akershus. Akershusstatistikk 3/2017 «Ung i Akershus» er forventet ferdigstilt i «Tall og fakta om befolkningen i Akershus» berører heller ikke helserelatert statistikk da et eget hefte om dette er under planlegging. Mye av informasjonen i dette heftet er hentet fra åpne kilder som Statistisk Sentralbyrå og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI). Når det gjelder flyttestatistikk bruker vi i stor grad tall hentet fra PANDA-systemet. PANDA-systemet er et plan- og analyseverktøy for næring, demografi og arbeidsmarked som Akershus eier sammen med andre fylker, Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Innovasjon Norge. I forbindelse med arbeidet med inntekt og økonomisk ulikhet har vi denne gangen valgt å bestille statistikk fra SSB etter egne spesifikasjoner. Vi tar gjerne imot spørsmål, tilbakemeldinger, forslag til forbedringer og ønsker om nye temahefter i framtiden. Innspill kan sendes til analysestab@afk.no Heftet er tilgjengelig for nedlasting på All spesialbestilt statistikk er tilgjengelig i vår tabellbank Det samme gjelder statistikk vi har hentet fra PANDA til dette heftet. Oslo, 1. september 2017 Tron Bamrud fylkesrådmann 1

4 2

5 Innholdsfortegnelse 1. Befolkningsutvikling.5 Årsaker til befolkningsvekst....7 Befolkningsprognoser Personer med innvandrerbakgrunn.11 Andel personer med innvandrerbakgrunn i befolkningen.11 Landbakgrunn..14 Innvandringsgrunner Innenlands flytting og innvandring..17 Høy innenlands flytting i 2015 og Flyttebalanse med Oslo, Norge uten Oslo og utlandet..18 Flytting i første halvår Flytting og alder 20 Innenlands flytting etter innvandrerkategori Husholdninger og boliger...27 Husholdningsgstyper...27 Boliger 28 Boligpriser Befolkningens deltagelse i arbeidslivet.33 Sysselsetting 33 Arbeidsledighet, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd Befolkningens utdanningsnivå.39 Endring i befolkningens utdanningsnivå Fagfelt og utdanningsnivå Inntekt og ulikhet i økonomisk velferd 45 Husholdningenes inntekt 45 Gjeld..46 Lavinntekt.47 Ulikhet i økonomisk velferd Liste over tabeller Liste over figurer..56 3

6 4

7 1. Befolkningsutvikling Det bodde personer i Akershus per 1.januar 2017, en økning på 9835 personer fra 1.januar Den relative befolkningsveksten fra 2016 til 2017 var på 1,7 prosent. Tabell 1.1 viser at befolkningsveksten i 2016 var høyest på Øvre Romerike, med 2,7 prosent. Veksten på Nedre Romerike var 1,8 prosent, mens befolkningen økte med 1,3 prosent i Follo og i Asker og Bærum. Veksten i Oslo var også på 1,3 prosent i Blant kommunene var veksten størst i Gjerdrum (3,5 prosent), Lørenskog (2,9 prosent), samt i Vestby og Ullensaker (begge 2,7 prosent). Frogn, Enebakk og Oppegård hadde lavest vekst (henholdsvis 0,3, 0,5 og 0,7 prosent). Tabell 1.1: Befolkningsutvikling i Akershus Folketall per 1.januar Prosentvis vekst Bærum ,2 1,4 Asker ,6 1,1 Asker og Bærum ,9 1,3 Vestby ,4 2,7 Ski ,5 1,4 Ås ,5 1,6 Frogn ,4 0,3 Nesodden ,5 1,3 Oppegård ,7 0,7 Enebakk ,8 0,5 Follo ,1 1,3 Aurskog-Høland ,9 1,6 Sørum ,5 1,3 Fet ,2 1,6 Rælingen ,9 1,7 Lørenskog ,9 2,9 Skedsmo ,9 1,4 Nittedal ,6 1,6 Nedre Romerike ,6 1,8 Gjerdrum ,0 3,5 Ullensaker ,9 2,7 Nes (Ak.) ,7 2,2 Eidsvoll ,7 2,5 Nannestad ,8 3,2 Hurdal ,0 2,6 Øvre Romerike ,8 2,7 Akershus ,4 1,7 Oslo ,8 1,3 Østfold ,5 1,0 Buskerud ,2 0,7 Norge ,7 0,9 Kilde: SSB statistikkbanktabell De siste 20 årene har befolkningen i Akershus økt med 35,4 prosent. Dette er litt mer enn Oslo (34,8 prosent). Befolkningen på Øvre Romerike økte med 54,8 prosent og har hatt klart størst vekst blant delregionene i Akershus. Nedre Romerike har hatt en vekst på 36,6 prosent, mens Follo og Asker og Bærum har hatt henholdsvis 32,1 og 27,9 prosent vekst. Blant kommunene har det vært klart størst vekst i Ullensaker (86,9 prosent). Kommunen med lavest vekst er Hurdal. Kartet på neste side (figur 1.1) viser både befolkningsveksten fra 1997 til 2017 og veksten fra 2016 til

8 Figur 1.1: Befolkningsvekst 2016 og Kilde: SSB statistikkbanktabell

9 Årsaker til befolkningsvekst Figur 1.2 viser befolkningsveksten i Akershus, brutt ned på fødselsoverskudd, netto innenlands flytting og nettoinnvandring fra 2000 til Tidlig på 2000-tallet bidro fødselsoverskudd mest til befolkningsveksten i fylket, men fra 2006 til 2014 var innvandring viktigste vekstfaktor. I 2015 var innenlands flytting den viktigste årsaken til befolkningsvekst, da innenlandsflyttingen nådde rekordhøye 5005 personer (netto). I 2016 økte innenlandsflyttingen ytterligere og bidro med en vekst på 5657 personer. Figur 1.2: Årsaker til befolkningsvekst i Akershus Kilde: SSB statistikkbanktabell Figur 1.3: Årsaker til befolkningsvekst i delregionene i Akershus Kilde: SSB statistikkbanktabell

10 Blant delregionene var det Øvre Romerike som hadde størst andel av befolkningsveksten knyttet til innenlands flytting i 2016 (se figur 1.3). Innvandring var viktigere for Follo enn for de andre delregionene, og minst viktig i Asker og Bærum. Fødselsoverskudd var viktigst i Follo og Asker og Bærum. Befolkningsprognoser Fra 2016 til 2031 forventer Akershus fylkeskommune en befolkningsvekst på 29,3 prosent i fylket. Veksten forventes å være størst på Romerike og lavest i Asker og Bærum. I Ås, Gjerdrum, Lørenskog, Sørum og Ullensaker forventes det en befolkningsvekst på over 40 prosent i perioden. For ytterligere detaljer om befolkningsprognoser viser vi til heftet «Akershusstatistikk 3/2016: Befolkningsprognoser fro Akershus ». Befolkningsutviklingen for Akershus fra 2016 til første halvår i 2017 er helt i tråd med våre prognosetall (se mer om dette i kapittel 3). Tabell 1.2: Befolkningsprognose for Akershus Folketall, hovedalternativet Befolkningsendring, antall Befolkningsendring i % Bærum ,4 Asker ,0 Asker og Bærum ,3 Vestby ,3 Ski ,9 Ås ,0 Frogn ,1 Nesodden ,1 Oppegård ,7 Enebakk ,8 Follo ,4 Aurskog-Høland ,3 Sørum ,5 Fet ,0 Rælingen ,2 Lørenskog ,5 Skedsmo ,7 Nittedal ,5 Nedre Romerike ,5 Gjerdrum ,3 Ullensaker ,2 Nes (Ak.) ,8 Eidsvoll ,0 Nannestad ,2 Hurdal ,6 Øvre Romerike ,1 Akershus ,3 Kilde: AFK s tabellbank Usikkerhet i befolkningsprognoser Befolkningsutviklingen bestemmes av hvor mange som fødes og dør (fødselsoverskudd), samt hvor mange som flytter inn og ut (nettoinnvandring og netto innenlands flytting). Fødselsoverskuddet er enklere å forutsi på kort sikt enn flytting. Større endringer i omfanget av innvandring til Norge og flyttemønster innad i Norge er vanskelig å forutsi. Både SSB og Akershus fylkeskommune lager derfor flere alternative befolkningsprognoser for å illustrere mulige utviklingsbaner. Figur 1.4 viser et utvalg av alternative prognoser for Akershus fram mot Alle disse prognosene ble laget med utgangspunkt i folketallet per og er ikke justert i ettertid. 8

11 Det høyeste alternativet er vårt eget høyalternativ fra Dette alternativet gir en folkemengde på personer i Det nest høyeste alternativet er vårt hovedalternativ som gir personer. Hovedalternativet vårt ligger litt over høyalternativet fra SSB publisert i 2016 ( ). Det er verd å merke seg at SSB konsekvent har undervurdert veksten i Akershus de siste årene, noe som har skapt et behov for egne prognoser i Akershus fylkeskommune. De to laveste prognosealternativene i grafen er et teoretiske alternativ med ingen flytting (verken innvandring og innenlands flytting personer i 2031), samt SSBs alternativ med ingen innvandring ( personer i 2031). De laveste alternativene som ikke utelukker flytting eller innvandring er SSBs alternativ med lav nettoinnvandring ( personer i 2031) og vårt alternativ som forutsetter uvanlig lav boligbygging i fylket 1 ( personer). Disse prognosene samlet sett forteller at det sannsynligvis vil bo mellom og personer i Akershus i 2031, noe som er en vekst på mellom og personer. Skal man havne under må vi oppleve en nettoutvandring, eller en kraftig reduksjon i innenlands flytting til fylket. For å havne opp mot (og over) må det bygges uventet mange boliger i fylket, med påfølgende sterk vekst i nettoinnflytting inkl. innvandring. Nøyaktig hvor stor befolkningen faktisk vil være så langt fram i tid er det ikke mulig å si noe om, verken for oss, SSB eller andre som lager befolkningsprognoser. Det beste vi kan gjøre er å lage alternativer basert på tydelige forutsetninger, i tillegg til å ta en skjønnsmessig vurdering av hva som er sannsynlige og mindre sannsynlige utviklingsbaner. Figur 1.4: Befolkningsutvikling fram mot 2031, ulike alternativer Kilde: SSB statistikkbanktabell 11168, PANDA og AFKs tabellbank 1 Dette er et nytt alternativ utarbeidet av Akershus Fylkeskommune sommeren 2017 i forbindelse med arbeidet med tilleggsforslag til fylkestingssak 59/17. Utgangspunktet er uvanlig lav boligbygging, særlig i kommuner som historisk sett har lavere nettoinnflytting og hvor det ikke foreligger konkret informasjon som tilsier at dette vil endre seg i framtiden. 9

12 10

13 2. Personer med innvandrerbakgrunn Personer med innvandrerbakgrunn omfatter innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Innvandrere er personer som er bosatt i Norge og født i utlandet, og som i tillegg har to utenlandsfødte foreldre, og fire utenlandsfødte besteforeldre. Asylsøkere (personer som venter på avgjørelse på asylsøknaden) og personer som oppholder seg i Norge i mindre enn 6 måneder (i forbindelse med arbeid, ferie eller andre reiser) omfattes ikke. Personer som er i Norge uten lovlig opphold omfattes heller ikke av denne statistikken. Andel personer med innvandrerbakgrunn i befolkningen 1.januar 2017 var 15,8 prosent av alle bosatte i Akershus innvandrere, mens 3,9 prosent var norskfødte med innvandrerforeldre. Personer med innvandrerbakgrunn utgjorde tilsammen 19,7 prosent av befolkningen. Andelen personer med innvandrerbakgrunn i Akershus har økt fra 7,9 prosent i 2002 til 19,7 prosent i 2017 (opp 11,8 prosentpoeng). Hvilke delregioner som har høyest og lavest andel har endret seg i perioden (se figur 2.1). Figur 2.1: Utvikling i andel av befolkning med innvandrerbakgrunn i delregionene i Akershus Kilde: SSB statistikkbanktabell og 07459/ AFK s tabellbank I 2002 hadde Øvre Romerike lavest andel blant delregionene med 4,7 prosent. Fra 2002 til 2017 økte andelen til 17,8 prosent (opp 13,1 prosentpoeng). Follo hadde lavest vekst i andel fra 2002 til 2017 (fra 7,3 til 16,7 prosent (opp 9,4 prosentpoeng)) og i 2017 var det denne delregionen som hadde lavest andel personer med innvandrerbakgrunn. I 2002 hadde Asker og Bærum den høyeste andelen personer med innvandrerbakgrunn. Delregionen har hatt lavere vekst i andel enn på Romerike, fra 9,8 til 20,4 prosent 2017 (opp 10,6 prosentpoeng). På Nedre Romerike hadde 7,9 prosent av befolkningen 11

14 innvandrerbakgrunn i 2002 og fram mot 2017 økte andelen til 22,4 prosent (opp 14,5 prosentpoeng). Nedre Romerike har nå den høyeste andelen blant delregionene i fylket. Tabell 2.1: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre som andel av befolkningen 1.januar 2017 Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre Andel av befolkning Kilde: SSB statistikkbanktabell 07108/09817 og AFK s tabellbank Norskfødte med innvandrerforeldre Endring i andel personer med innvandrerbakgrunn Antall personer Innvandrere (prosentpoeng) Bærum 20,7 17,1 3,5 10, Asker 20,0 16,6 3,4 10, Asker og Bærum 20,4 17,0 3,4 10, Vestby 16,3 13,3 3,0 9, Ski 18,6 14,7 3,9 11, Ås 22,1 18,4 3,7 12, Frogn 12,3 10,6 1,6 6, Nesodden 14,6 12,7 1,9 7, Oppegård 15,3 12,3 3,0 7, Enebakk 16,2 13,3 2,9 12, Follo 16,7 13,8 3,0 9, Aurskog-Høland 13,0 11,2 1,9 10, Sørum 18,2 14,7 3,5 14, Fet 17,3 13,7 3,6 12, Rælingen 23,2 17,4 5,9 13, Lørenskog 27,4 20,0 7,5 16, Skedsmo 26,4 19,4 7,0 16, Nittedal 16,4 12,7 3,6 9, Nedre Romerike 22,4 16,9 5,5 14, Gjerdrum 14,8 12,6 2,2 10,1 967 Ullensaker 23,1 18,1 5,1 16, Nes (Ak.) 12,6 10,7 1,9 9, Eidsvoll 15,0 12,3 2,7 11, Nannestad 19,9 16,4 3,5 15, Hurdal 10,9 9,9 0,9 8,0 318 Øvre Romerike 17,8 14,4 3,4 13, Akershus 19,7 15,8 3,9 11, Oslo 32,8 25,0 7,9 12, Østfold 16,6 13,2 3,4 10, Buskerud 18,9 15,3 3,7 9, Norge 16,8 13,8 3,0 9, Nedre Romerike har høyest andel personer med innvandrerbakgrunn i 2017, men ser man kun på innvandrere er andelen høyest i Asker og Bærum. Nedre Romerike har høyest andel norskfødte med innvandrerbakgrunn. Kommunene med høyest andel personer med innvandrerbakgrunn er Lørenskog (27,4 prosent) og Skedsmo (26,4 prosent). Lavest andel har Hurdal (10,9 prosent), Frogn (12,3 prosent), Nes (12,6 prosent) og Aurskog-Høland (13,0 prosent). Størst økning fra 2002 til 2017 hadde Lørenskog og Skedsmo (begge 16,2 prosentpoeng), Ullensaker (16,2) og Nannestad (15,7). Frogn hadde lavest vekst (6,4 prosentpoeng), fulgt av Nesodden (7,1), Oppegård (7,7) og Hurdal (8,0). Kartet på neste siden (figur 2.2), viser andel av befolkningen med innvandrerbakgrunn per 1.januar 2017, samt endring i andel fra 2002 til

15 Figur 2.2: Andel personer med innvandrerbakgrunn 2017 og endring i andel (kart) Kilde: SSB statistikkbanktabell 07108/09817 og AFK s tabellbank 13

16 Landbakgrunn Landbakgrunn peker på personenes eget fødeland for innvandrere. Personer som er født i Norge med to innvandrerforeldre får som hovedregel samme landbakgrunn som sin mor. Tabell 2.2 viser de største landbakgrunnen blant personer med innvandrerbakgrunn i Akershus. Polen er klart største gruppe blant personer med innvandrerbakgrunn i Akershus ( personer), fulgt av Pakistan (7361), Sverige (7050) og Litauen (5090). Ser man kun på innvandrere er Polen fortsatt største gruppe ( personer), fulgt av Sverige (6365), Litauen (4533), Pakistan (3860), Iran (3453), Danmark (3281) og Filipinene (3048). Blant norskfødte med innvandrerforeldre er Pakistan største landgruppe (3491 personer), fulgt av Irak (2826), Polen (1724), Vietnam (1691), Sri Lanka (1400) og Iran (1019). Det er få norskfødte med innvandrerforeldre fra land som Sverige, Danmark, Tyskland og Storbritannia. Årsaken til dette er at innvandrere fra disse landene i større grad får barn med personer som ikke er innvandrere. Deres barn vil da ha kun en innvandrerforelder og havner utenfor definisjonen. Tabell 2,2: Personer med innvandrerbakgrunn i Akershus, landbakgrunner med over 1500 bosatte per Personer med Norskfødte med innvandrerbakgrunn Innvandrere innvandrerforeldre Endring Endring Endring Endring Endring Endring Antall Antall Antall bosatte 2017, 2017, bosatte 2017, 2017, bosatte 2017, 2017, antall prosent antall prosent antall prosent Polen , , ,6 Pakistan , , ,6 Sverige , , ,9 Litauen , , ,6 Iran , , ,3 Vietnam , , ,4 Irak , , ,0 Danmark , , ,9 Filippinene , , ,9 Sri Lanka , , ,0 Tyskland , , ,8 Afghanistan , , ,8 Somalia , , ,5 Russland , , ,2 India , , ,2 Storbritannia , , ,2 Eritrea , , ,2 Kosovo , , ,7 Thailand , , ,4 Tyrkia , , ,4 Bosnia- Hercegovina , , ,7 Romania , , ,9 Kina , , ,9 Syria , , ,2 Kilde: SSB statistikkbanktabell 09817/AFKs tabellbank 14

17 Antallet bosatte innvandrere og norskfødte i Akershus med bakgrunn fra Syria økte med 739 personer i 2017, og er derfor den landbakgrunnen med høyest absolutt vekst i Nest høyest vekst var blant personer med bakgrunn fra Polen (706), fulgt av Pakistan (488), Eritrea (391) og Afghanistan (339). Antall svensker økte med 190 personer, mens det ble litt færre personer med bakgrunn fra Danmark (-66), Finland (-28), Tyskland (-26) og Island (- 15) i Akershus. Tabell 2.3: Landgrupper med størst vekst i antall personer (innvandrere og norskfødte) i Akershus, Antall personer Endring Endring , antall 2017, prosent Syria ,6 Polen ,7 Pakistan ,1 Eritrea ,4 Afghanistan ,5 Litauen ,9 Irak ,9 Romania ,6 Iran ,8 Sverige ,8 India ,3 Filippinene ,0 Sri Lanka ,2 Somalia ,8 Russland ,6 Serbia ,2 Etiopia ,8 Spania ,1 Kina ,9 Tyrkia ,2 Kosovo ,4 Vietnam ,7 Kilde: SSB statstikkbanktabell Innvandringsgrunner Siden 1990 har man registrert innvandringsgrunner på alle ikke-nordiske statsborgere som har flyttet til Norge. Variabelen som brukes her er laget i SSB for demografisk bruk, og avspeiler ikke direkte de juridisk orienterte registreringene i utlendingsforvaltningen. Andelen flyktninger og deres familieinnvandrede blant innvandrere i Akershus har sunket fra 55 prosent i 2006 til 34 prosent i Samtidig har andelen arbeidsinnvandrere økt fra 10 prosent til 32 prosent. Figur 2.3 viser sammensetningen av ulike innvandrergrunner i Akershus i 2006 og

18 Figur 2.3: Ikke-nordiske innvandrere som innvandret etter 1990 innvandringsgrunner, 2006 og Akershus Kilde: IMDI Figur 2.4 viser sammensetningen av ulike innvandrergrunner blant bosatte innvandrere i fylkets delregioner per Nedre Romerike har den høyeste andelen flyktninger og deres familieinnvandrede (41 prosent), mens Asker og Bærum og Øvre Romerike har lavest andel (30 prosent). Øvre Romerike og Asker og Bærum har høyest andel arbeidsinnvandrere (35 prosent), mens Nedre Romerike har lavest andel (39 prosent). Figur 2.4: Ikke-nordiske innvandrere som innvandret etter 1990, innvandringsgrunner, bosatte per Delregioner i Akershus Kilde: IMDI 16

19 3. Innenlands flytting og innvandring I kapittel 1 viste vi at befolkningsutviklingen i Akershus de siste årene i stor grad har blitt bestemt av innenlands flytting og innvandring. I flyttestatistikk er man først og fremst opptatt av hvor personer flytter til og fra, og ikke hvorvidt de som flytter har innvandrerbakgrunn eller ikke. Personer med innvandrerbakgrunn som flytter fra en kommune til en annen er innenlands flyttere, mens en person uten innvandrerbakgrunn som flytter fra Spania til Norge telles blant personer som innvandrer. Det lages egen statistikk for innenlands flytting etter innvandrerkategori som også presenteres i dette kapittelet. I dette kapittelet er vi først og fremst opptatt av nettoflytting og flyttebalanse. Disse to begrepene betyr det samme, og er innflytting minus utflytting. Nettoflytting/flyttebalanse kan være både positiv og negativ. En negativ flyttebalanse/nettoflytting innebærer at flere flytter ut enn inn. Endring i nettoflytting kan skyldes endringer i innflytting, utflytting eller begge deler. Positiv trend i nettoflytting kan ikke automatisk tolkes som at kommunen/fylket får flere innflyttere da resultatet også kan skapes av at færre flytter ut. Utflyttingen fra Akershus til andre fylker har vært imidlertid vært stabil de siste 4 årene, slik at variasjonen i netto innenlands flytting for fylket som helhet i stor grad skyldes endring i innflytting. Høy innenlands nettoflytting i 2015 og 2016 Figur 3.1 viser utviklingen i netto innenlands flytting og nettoinnvandring til Akershus fra 2001 til Fra 2005 til 2014 var nettoinnvandringen til Akershus klart større enn nettoflyttingen innenlands. Fra 2014 til 2015 økte nettoflyttingen innenlands fra 3005 til 5005, og videre til 5657 i Nettoinnvandringen sank fra 3711 til 2111 og videre til 1733 i samme periode. Figur 3.1: Netto innenlands flytting og nettoinnvandring til Akershus Kilde: SSB statistikkbanktabell Noe av veksten i innenlands flytting (og nedgangen i innvandring) til fylket henger sannsynligvis sammen med bosetning av flyktninger. Flyktninger som blir boende lenge på mottak etter at de får vedtak om bosetting blir folkeregistrert i mottakskommunen (og regnes 17

20 inn i tallene for innvandring for denne kommunen). Når de senere flytter til bostedskommunen vil dette regnes som en innenlands flytting. På grunn av rekordhøye tall for asylsøknader i 2015 ble flere enn tidligere sittende i mottak i lengre tid. I 2016 ble det bosatt 1130 flyktninger i fylket, noe som er omtrent en dobling av «normalt nivå» for fylket. Samtidig var registrert innvandring til Akershus på kun 1733 personer i Alt dette taler for at mye av bosetningen av flyktninger i Akershus i 2016 inngår i tallene for innenlands flytting. Flyttebalanse med Oslo, Norge uten Oslo og utlandet. I dette avsnittet ser vi på flyttebalansen mellom Akershus og Oslo, Akershus og Norge uten Oslo, samt mellom Akershus og andre land (se tabell 3.1). Nettoflyttingen fra Oslo til Akershus var 5801 i Nettoflyttingen til Akershus fra Norge uten Oslo var negativ (-144), mens 1733 personer (netto) flyttet fra utlandet til Akershus. Alle kommuner i Akershus, med unntak av Frogn, hadde positiv flyttebalanse med Oslo i av 22 kommuner hadde en negativ flyttebalanse med Norge uten Oslo, noe som gjør at det blant delregionene kun er Øvre Romerike som har positiv nettoflytting fra Norge uten Oslo. Oppegård var eneste kommune i fylket som hadde negativ flyttebalanse med utlandet i Tabell 3.1: Nettoflytting til Akershus fra Oslo, resten av Norge og utlandet. Antall personer og andel av befolkning Oslo Norge uten Oslo Utlandet Oslo Norge uten Oslo Utlandet Bærum ,05-0,20 0,10 Asker ,56-0,03 0,20 Asker og Bærum ,89-0,15 0,13 Vestby ,99 0,81 0,22 Ski ,71-0,23 0,50 Ås ,28-0,06 0,77 Frogn ,03-0,04 0,34 Nesodden ,06-0,29 0,25 Oppegård ,84-0,45-0,03 Enebakk ,22-1,37 0,35 Follo ,71-0,20 0,34 Aurskog-Høland ,49 0,85 0,09 Sørum ,04-0,49 0,08 Fet ,84-0,21 0,40 Rælingen ,88-0,45 0,52 Lørenskog ,12-0,10 0,45 Skedsmo ,12-0,36 0,39 Nittedal ,85-0,93 0,29 Nedre Romerike ,03-0,28 0,35 Gjerdrum ,84 2,14 0,36 Ullensaker ,99 0,70 0,45 Nes ,79 0,77 0,14 Eidsvoll ,02 0,81 0,37 Nannestad ,84 1,57 0,37 Hurdal ,42-0,99 2,93 Øvre Romerike ,90 0,89 0,42 Akershus ,98-0,02 0,29 Kilde: PANDA/SSB Nettoflytting til Akershus i 2016 fra... Nettoflytting i 2016 som andel av befolkningen

21 Tabell 3.1 viser også flytting i 2016 som andel av befolkningen. Flytting som andel av befolkning er en måte å se hvor viktig flytting er for kommunene når man tar hensyn til at kommunene har ulik folkemengde. Sum nettoflytting fra Oslo, Norge uten Oslo og utlandet forteller også hvor stor befolkningsvekt som ble generert av flytting i Eksempel: Lørenskog hadde nettoflytting fra Oslo tilsvarende 2,12 prosent av befolkningen, men en negativ flyttebalanse med Norge uten Oslo tilsvarende 0,1 prosent av befolkningen. Innvandringen utgjorde 0,45 prosent. Befolkningsvekst i 2016 generert av flytting i Lørenskog var derfor 2,12 prosent + (-0,1 prosent) + 0,45 prosent = 2,47 prosent. Flytting i første halvår 2017 Figur 3.2 viser nettoinnvandring og netto innenlands flytting for Akershus i første halvår Endringer i nettoflytting kan skyldes endringer i både utflytting og innflytting, eller i kun en av disse parameterne. Innenlands nettoflytting i første halvår 2017 er høyere enn i tilsvarende periode i 2016 hovedsakelig på grunn av høyere innflytting. Reduksjonen i nettoinnvandring skyldes på samme måte at innvandringen er lavere enn før. Utvandringen fra Akershus var faktisk litt lavere i første halvår 2017 enn i første halvår 2016 Figur 3.2: Flytting til Akershus 1. halvår Kilde: SSB statistikkbanktabell

22 Flytting og alder Figur 3.3 viser flytting inkludert innvandring til Akershus i 2016 etter alder. Akershus har et tydelig flyttemønster med høy nettoflytting blant barn samt voksne mellom 28 og 44 år. Fylket har en klar negativ flyttebalanse for aldersgruppen år. Denne grafen viser også tydelig at selv om nettoflyttingen er minimal, så betyr ikke det at ikke mange personer flytter inn og ut av fylket. Et godt eksempel på dette fra 2016 er personer som var 23 år. Nesten 900 personer flyttet til/fra Akershus, men nettoflyttingen var bare 9 personer. En endring i nettotall kan skyldes en endring i innflytting eller utflytting eller en kombinasjon. Figur 3.3: Innflytting, utflytting og nettoflytting til Akershus 2016 Kilde: PANDA/SSB Utvikling i nettoflytting for aldersgrupper i Akershus Figur 3.4 viser utviklingen i innenlands nettoflytting og nettoinnvandring til Akershus i perioden , fordelt på aldersgrupper. Figuren viser at mye av økningen i innenlands flytting til Akershus i 2015 og 2016 kom blant personer mellom 20 og 39 år. Nettoinnvandringen for denne aldersgruppen sank kraftig på samme tidspunkt. Se figur 3.5 for mer detaljert informasjon om flytting og alder i denne perioden. 20

23 Figur 3.4: Netto innenlands flytting og nettoinnvandring til Akershus , aldersgrupper. Kilde: PANDA/SSB Utvikling i nettoflytting etter ettårig alder i Akershus Figur 3.5 viser utviklingen i nettoflytting etter ettårigalder for Akershus i perioden 2010 til 2016, splittet i netto innenlands flytting og nettoinnvandring. Figuren viser at Akershus har hatt høy innflytting av barn under skolealder, negativ flyttebalanse for personer mellom 19 og 25 år, og høy netto innflytting av personer i alderen 30 til 40 år. I 2015 og 2016 har flyttebalansen vært mindre negativ for personer mellom 23 og 25 år enn tidligere. Det kan også se ut som tidspunktet for flytting til Akershus har forskjøvet seg noe, da nettoflyttingen er mer positiv for personer i alderen år enn tidligere. 21

24 Figur 3.5: Innenlands nettoflytting og nettoinnvandring til Akershus , etter ettårig alder Kilde: PANDA/SSB 22

25 Figur 3.5 viser også at nedgangen i nettoinnvandring til fylket har rammet de fleste alderstrinn, men unntak av barn mellom 6 og 17 år, og personer over 70 år. Nettoinnvandringen blant personer over 42 år er nå nær null eller negativ. Også blant personer mellom 32 og 36 år var nettoinnvandringen nær null eller negativ i Utvandringen fra Akershus holdt seg stabil de siste fire årene, og endringene i nettoinnvandring skyldes derfor i stor grad endring i innvandring. Delregionale forskjeller i flytting etter alder i 2016 Asker og Bærum hadde positiv innenlands nettoflytting blant personer som er under 10 år samt personer mellom 30 og 49 år i For de andre aldersgruppene lå nettoflyttingen nær null (se figur 3.5). Når det gjelder nettoinnvandring hadde Asker og Bærum en positiv flyttebalanse for aldersgrupper under 30 år, mens den for de andre aldersgruppene stort sett var negativ. Det samme mønsteret finner vi i Follo, men her var i tillegg nettoinnvandringen blant personer i alderen positiv (se figur 3.7). Figur 3.6: Innenlands nettoflytting og nettoinnvandring til Asker og Bærum, etter alder Kilde: PANDA/SSB 23

26 Figur 3.7: Innenlands nettoflytting og nettoinnvandring til Follo, etter alder Kilde: PANDA/SSB På Nedre Romerike var innenlands nettoflytting særlig positiv for aldersgruppene 0-9 år og år i 2016 (se figur 3.8), Aldersgruppene fra 50 år og eldre hadde en innenlands flyttebalanse nær null. Nedre Romerike hadde positiv nettoinnvandring for personer under 40, mens den lå nær null eller var negativ for de eldre aldersgruppene. Figur 3.8: Innenlands nettoflytting og nettoinnvandring til Nedre Romerike, etter alder Kilde: PANDA/SSB Også på Øvre Romerike ser vi tendensen til høy netto innenlands flytting for personer under ti år og i 30-årene, men forholdet mellom aldersgruppene er jevnere enn i de andre 24

27 regionene (se figur 3.9). For Øvre Romerike er det ingen aldersgrupper som har negativ innenlands flyttebalanse. Når det gjelder nettoinnvandring var Øvre Romerike eneste delregionen med nettoinnvandring av betydning blant personer i 40-årene. Figur 3.9: Innenlands nettoflytting og nettoinnvandring til Øvre Romerike, etter alder Kilde: PANDA/SSB Innenlands flytting etter innvandrerkategori I 2016 besto nesten 73 prosent av netto innenlands flytting til Akershus av personer med innvandrerbakgrunn. Høyest andel hadde Follo (98 prosent), fulgt av Nedre Romerike (87,5 prosent). Asker og Bærum og Øvre Romerike hadde langt lavere andel personer innvandrerbakgrunn (henholdsvis 62,6 og 60,2 prosent). Figur 3.10: Innenlands flytting etter innvandrerkategori, delregioner i Akershus Kilde: SSB statistikkbanktabell

28 Tabell 3.2: Innenlands flytting etter innvandrerkategori, kommuner i Akershus. Gjennomsnitt Gjennomsnitt , antall Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre Øvrig befolkning Bærum Asker Asker og Bærum Vestby Ski Ås Frogn Nesodden 60 5 Oppegård 76-4 Enebakk Follo Aurskog-Høland Sørum Fet Rælingen Lørenskog Skedsmo Nittedal Nedre Romerike Gjerdrum Ullensaker Nes (Ak.) Eidsvoll Nannestad Hurdal 3 37 Øvre Romerike Akershus Oslo kommune Kilde: SSB statistikkbanktabell/afk s tabellbank Tabell 3.2 viser nettoflytting etter innvandrerkategori til kommunene i Akershus. Tallene i tabellen gjelder gjennomsnittet for 2014 til Enebakk har hatt en beskjeden nettoflytting inkludert innvandring på 4 personer i perioden. Dette tallet kamuflerer at 71 personer med innvandrerbakgrunn flyttet til kommunen (netto), mens 67 personer uten innvandrerbakgrunn flyttet fra kommunen (netto). Nittedal, Skedsmo, Fet, Sørum, Enebakk, Oppegård, Frogn og Ski hadde alle negativ flyttebalanse for personer uten innvandrerbakgrunn. Lavest andel personer med innvandrerbakgrunn blant nettoflytterne til kommunene hadde Hurdal, 7 kommuner hadde negativ netto innenlands flytting for personer uten innvandrerbakgrunn (Ski, Frogn, Enebakk, Sørum, Fet, Skedsmo og Nittedal) i perioden sett under ett. Kun en kommune hadde negativ flyttebalanse for personer med innvandrerbakgrunn i samme periode (Ås). Oslo kommune har negativ flyttebalanse når man ser på personer med innvandrerbakgrunn, men positiv flyttebalanse blant øvrig befolkning. En positiv flyttebalanse for personer med innvandrerbakgrunn i Akershus og en negativ balanse i Oslo henger sammen, da mye av flyttingen fra Oslo går i retning Akershus. 1 Disse flyttetallene varierer mye fra år til år særlig for mindre kommuner. Det vil derfor være nyttig å se på flere årganger, eller lage gjennomsnitt over flere år for å få et bedre bilde av hvordan fordelingen mellom personer med innvandrerbakgrunn og «Øvrig befolkning» er blant nettoflytterne innenlands til kommunene. 26

29 4. Husholdninger og boliger Husholdningstyper Tabell 4.1 viser fordelingen mellom ulike husholdningsstørrelser samt gjennomsnittlig husholdningsstørrelse i De høyeste og laveste verdiene er markert med henholdsvis rødt og blått i tabellen. Høyest gjennomsnittlig husholdningsstørrelse finner vi i Gjerdrum (2,49 personer) og Sørum (2,47 personer), mens Hurdal har lavest husholdningsstørrelse (2,19 personer). Asker og Bærum har noe høyere andel par med barn enn de andre delregionene, og lavere andel flerfamiliehusholdninger. Kommunene på Øvre Romerike, sammen med Nittedal, Vestby og Ski, har høyest andel aleneforsørgere (mor/far med barn). Tabell 4.1: Fordelingen mellom husholdningstyper og gjennomsnittlig husholdningsstørrelse i kommunene i Akershus 2016 Aleneboende Par uten hjemmeboende barn Kilde: SSB statistikkbanktabell og Enfamiliehusholdninger Par med barn Mor/far med barn Familier med voksne barn Gj.snittlig størrelse (antall Flerfamiliehushold. personer) Antall Bærum 34,2 22,1 27,1 4,8 8,2 3,8 2, Asker 30,8 23,1 27,4 5,6 9,1 4,2 2, Asker og Bærum 33,1 22,4 27,2 5,0 8,5 3, Vestby 29,2 26,0 26,1 6,2 8,0 4,5 2, Ski 30,1 23,4 26,7 6,2 9,3 4,3 2, Ås 36,8 24,2 21,1 3,2 6,8 8,0 2, Frogn 34,2 25,8 22,2 5,5 8,4 3,8 2, Nesodden 31,1 21,9 26,4 5,9 10,1 4,6 2, Oppegård 30,2 25,3 26,9 5,1 9,0 3,6 2, Enebakk 28,5 24,1 27,0 5,9 8,8 5,7 2, Follo 31,6 24,3 25,3 5,4 8,6 4, Aurskog-Høland 33,9 26,8 22,3 4,8 7,5 4,7 2, Sørum 28,4 23,4 29,2 5,5 8,6 5,1 2, Fet 27,2 26,1 27,2 4,6 9,9 5,1 2, Rælingen 32,7 22,1 25,7 6,0 8,8 4,6 2, Lørenskog 33,6 23,3 24,0 5,4 8,7 5,0 2, Skedsmo 35,3 22,9 23,4 5,5 7,8 5,1 2, Nittedal 28,7 22,5 28,2 6,2 9,6 4,8 2, Nedre Romerike 32,6 23,5 25,0 5,5 8,5 5, Gjerdrum 26,2 25,4 27,5 6,3 9,0 5,6 2, Ullensaker 33,6 21,9 25,5 6,5 7,0 5,5 2, Nes 31,1 26,4 23,4 5,2 8,9 5,1 2, Eidsvoll 33,5 24,6 22,7 6,2 7,9 5,2 2, Nannestad 31,1 23,9 25,2 5,9 8,1 5,8 2, Hurdal 36,6 26,3 18,3 5,4 8,7 4,7 2, Øvre Romerike 32,4 24,1 24,2 6,0 7,9 5, Akershus 32,5 23,4 25,6 5,4 8,4 4, Oslo kommune 47,4 20,0 17,2 4,1 4,7 6,6 1, Tabell 4.2 viser endring i antall husholdninger etter husholdningstyper fra 2010 til Det var en vekst i antall husholdninger i Akershus på , noe som tilsvarer 10,1 prosent. I Akershus var økningen størst, både absolutt og relativt, i husholdningstypen par uten barn 27

30 hvor eldste person er 67 år og eldre. Andre husholdningstyper med vekst klart over gjennomsnittet var flerfamiliehusholdninger, mor/far og par med barn over 18 år og aleneboende 67 år og over. Det var en nedgang i antall husholdninger av typen par uten barn med eldste person mellom 45 og 66 år, noe som må sees i sammenheng med økningen av foreldre som bor med barn over 18 år. Antall aleneboende, og enslige forsørgere med barn under 18 år har sunket i Oslo og kun hatt svak vekst i Akershus. Samtidig har det som nevnt vært en stor vekst i flerfamiliehusholdninger og foreldre som bor med barn som er 18 år eller eldre. Det er nærliggende å tro at noe av dette mønsteret kan ha sammenheng med stigende boligpriser og at unge voksne i større grad enn tidligere bor sammen med sine foreldre eller i andre typer delte husholdninger. Tabell 4.2: Utvikling i antall husholdninger i Oslo og Akershus , etter husholdningstype Kilde: SSB statistikkbanktabell Antall 2015 Akershus Endring Prosentvis vekst Antall 2015 Oslo Endring Prosentvis vekst Alle husholdninger , ,2 Aleneboende under 30 år , ,3 Aleneboende år , ,2 Aleneboende år , ,4 Aleneboende 67 år og over , ,0 Par uten barn, eldste person under 30 år , ,8 Par uten barn, eldste person år , ,8 Par uten barn, eldste person år , ,1 Par uten barn, eldste person 67 år og over , ,8 Par med barn, yngste barn 0-5 år , ,2 Par med barn, yngste barn 6-17 år , ,9 Par med barn, yngste barn 18 år og eldre , ,5 Mor/far med barn, yngste barn 0-5 år , ,4 Mor/far med barn, yngste barn 6-17 år , ,0 Mor/far med barn, yngste barn 18 år og eldre , ,7 Flerfamiliehusholdninger , ,5 Boliger Figur 4.1 viser boliger under arbeid. At en bolig er under arbeid innebærer at det har blitt gitt tillatelse til bygging, men at boligen ikke er registrert fullført. Disse tallene sier derfor noe om hva som kan bli realisert av boliger i tiden som kommer. I Akershus er nivået på boliger under arbeid rekordhøyt, og har ligget over tallene for Oslo de siste årene. I juli 2017 tok Oslo igjen Akershus for første gang siden mai 2014, og nådde rekordhøye 8429 boliger under arbeid, mot Akershus sine

31 Figur 4.1: Antall boliger under arbeid i Oslo og Akershus, januar juli 2017 SSB statistikkbanktabell Tabell 4.3 viser fullførte bolig etter boligtype de siste tre årene. I 2016 ble det bygd betydelig flere tomannsboliger og rekkehus enn de siste to årene. Økningen kom særlig på Nedre Romerike, men også i Follo og Nedre Romerike. Antall nye boliger i boligblokk var lavere i 2016 enn i 2015, men høyere enn i I Asker og Bærum har antall fullførte boliger i boligblokk vært synkende i perioden, mens det har vært en økning i de andre delregionene. Tabell 4.3: Fullførte boliger, etter boligtype Delregioner og Oslo Enebolig Tomannsbolig og rekkehus Boligblokk Alle boligtyper Gjennomsnitt Asker og Bærum Follo Nedre Romerike Øvre Romerike Akershus Oslo SSB statistikkbanktabell Levekårsundersøkelsen antyder at 75 prosent av befolkningen i Oslo og Akershus eier boligen de bor i, enten som selveier eller som andels- eller aksjeeier (se tabell 4.4). 48 prosent bor i boligblokk, mens 28 prosent bor i frittliggende enebolig. 29

32 Tabell 4.4: Boliger og eierforhold, landsdeler Hele Landet Oslo og Akershus SSB statistikkbanktabell (levekårsundersøkelsen) Sør- Østlandet Agder og Rogaland Vestlandet Trøndelag Nord- Norge Bor i våningshus Bor i frittliggende enebolig Bor i vertikaldelt småhus Bor i horisontaldelt småhus Bor i boligblokk, bygård Er selveier Er andels- eller aksjeeier Er leieboer uten innskudd Disponerer bolig på annen måte Eier to eller flere boliger Eier hytte Tabell 4.5 viser utvikling i fordelingen mellom boligtyper de siste tre årene. Andelen eneboliger i Akershus har sunket med 0,7 prosentpoeng, mens andelen boliger i boligblokk har økt med 0,9 prosentpoeng. I alle delregioner finner man en økning i andel boliger i boligblokk og en nedgang i andel eneboliger, men dette varierer en del på kommunenivå. Andelen eneboliger har sunket mest i Nannestad (-2,6) og Hurdal (-2,0), mens det har vært en økning i Frogn (0,5). Andelen boliger i boligblokk har økt mest i Lørenskog (3,1), Ski (1,7) og Ullensaker (1,6), mens det har vært en nedgang i Rælingen (-0,4). Tabell 4.5: Fordelingen mellom boligtyper (bebodde og ubebodde boliger) i kommunene i Akershus, 2016 samt endring Andel 2016 Endring i andel (prosentpoeng) Rekkehus, kjedehus Rekkehus, kjedehus Enebolig Tomannsbolig og andre småhus Boligblokk Enebolig Tomannsbolig og andre småhus Boligblokk Asker 47,6 9,4 16,7 20,8-0,5-0,2-0,4 1,1 Bærum 22,3 11,0 14,9 30,1-0,4-0,1-0,4 1,0 Asker og Bærum 30,5 10,5 15,5 27,1-0,5-0,1-0,4 1,1 Vestby 54,0 13,2 14,6 12,5-1,1 0,3 1,0 0,0 Ski 43,1 10,0 23,1 21,1-0,7-0,3-0,6 1,7 Ås 48,1 8,3 11,8 21,6-1,0 0,1-0,4 1,2 Frogn 54,5 6,9 14,1 16,8 0,5 0,0-0,3-0,1 Nesodden 61,3 6,1 24,4 5,8 0,0 0,1-0,1 0,0 Oppegård 38,7 11,6 20,9 26,1-0,2 0,3 0,4-0,1 Enebakk 71,6 9,0 12,0 3,4-0,9-0,1 0,1 0,8 Follo 50,1 9,5 18,2 17,4-0,5 0,1 0,0 0,6 Aurskog-Høland 75,8 4,2 8,6 7,4-1,6 0,1 0,3 1,3 Sørum 66,6 9,0 12,7 7,5-1,5 0,4 0,7 0,5 Fet 64,2 12,2 5,1 9,0-0,6 0,2 0,2 0,1 Rælingen 41,7 8,3 16,1 32,5 0,1-0,1 0,5-0,4 Lørenskog 33,1 10,4 18,7 35,6-1,5-0,6-0,7 3,1 Skedsmo 27,2 14,3 18,3 28,8-0,3-0,3-0,2-0,2 Nittedal 53,6 10,4 18,1 15,6-0,4-0,2-0,1 0,7 Nedre Romerike 44,0 10,8 15,8 23,6-0,8-0,2-0,1 0,9 Gjerdrum 65,5 4,5 16,1 5,3-0,5 0,1-0,1 0,3 Ullensaker 47,5 9,4 14,9 25,1-1,4 0,1-0,4 1,6 Nes (Ak.) 73,3 5,2 10,5 8,0-1,3 0,0 0,1 1,2 Eidsvoll 66,7 8,8 7,8 10,9-1,7 0,6 0,4 0,6 Nannestad 68,2 7,9 10,8 5,2-2,6 0,3 0,9 1,4 Hurdal 75,4 8,5 3,2 2,6-2,0 1,6 1,2-0,1 Øvre Romerike 62,1 7,8 11,4 13,8-1,6 0,3 0,1 1,1 Akershus 44,5 9,9 15,5 21,5-0,7 0,0-0,1 0,9 Oslo kommune 6,5 5,0 8,6 70,0 0,1 0,1 0,0 0,3 SSB statistikkbanktabell Tall fra tidligere publiseringer er ikke nødvendigvis sammenlignbare med nye tall på grunn av rydding i register 30

33 Boligpriser Figur 4.2 viser utviklingen i kvadratmeterpris for leiligheter og småhus i borettslag fra 2002 til Fra 2010 til 2016 økte kvadratmeterprisene i Akershus med 58 prosent for leiligheter og 53 prosent for småhus. Tilsvarende tall for Oslo er 75 og 51 prosent. Tall for kommuner er ikke tilgjengelig. Figur 4.2: Utvikling i kvadratmeterpris for leiligheter og småhus i borettslag Fylker Kilde: SSB statistikkbanktabell Figur 4.3 viser utviklingen i kvatdratmeterpris for eneboliger, småhus og leiligheter (selveiere) fra 2002 til 2016 i Oslo, Akershus, Østfold og Buskerud. Tall for kommuner finnes i tabell 13. Figur 4.3: Utviklingen i kvadratmeterpris for eneboliger, småhus og leiligheter (selveier) Fylker Kilde: SSB statistikkbanktabell

34 Tabell 4.6 viser utviklingen i kvadratmeterpris for selveierboliger i kommunene i Akershus, Akershus fylke og Oslo fra 2010 til Fra 2010 til 2016 økte kvadratmeterprisen for eneboliger i Akershus med 43,1 prosent. For småhus og leiligheter var økningen på 50,9 og 51,5 prosent i samme periode. Tilsvarende tall for Oslo var 48,0, 46,9 og 65,8 prosent. Tabell 4.6: Utvikling i kvadratmeterpris for selveierboliger i kommunene i Akershus Gj.snittlig pris per kvm (kr) 2016 Kilde: SSB statistikkbanktabell Eneboliger Småhus Blokkleiligheter Prosentvis vekst Antall boliger solgt 2016 Gj.snittlig pris per kvm (kr) 2016 Prosentvis vekst Antall boliger solgt 2016 Gj.snittlig pris per kvm (kr) 2016 Prosentvis vekst Antall boliger solgt 2016 Bærum , , ,0 897 Asker , , ,4 340 Vestby , , ,9 53 Ski , , ,1 175 Ås , , ,3 37 Frogn , , ,4 55 Nesodden , , ,3 46 Oppegård , , ,2 142 Enebakk , , ,8 31 Aurskog-Høland , * ,0 44 Sørum , , ,2 69 Fet ,6 77 * * ,6 17 Rælingen , , ,1 52 Lørenskog , , ,4 173 Skedsmo , , ,5 221 Nittedal , , ,6 43 Gjerdrum ,7 66 * * ,4 35 Ullensaker , , ,6 225 Nes , , ,6 53 Eidsvoll , , ,0 89 Nannestad , , ,3 40 Hurdal ,3 29 * * 3 * * 6 Akershus , , , Oslo , , , Boligprisene for selveierboliger i Akershus er høyest i Asker og Bærum, Follo og deler av Nedre Romerike. Hurdal og Rælingen hadde høyest prisvekst for eneboliger i perioden. For småhus var prisveksten størst i Rælingen og Eidsvoll, mens det var Ås, Eidsvoll, Nannestad, Lørenskog og Rælingen som hadde sterkest prisvekst for blokkleiligheter. Den høyeste prisveksten har generelt sett vært i kommuner som i utgangspunktet hadde lavere gjennomsnittlig kvadratmeterpris. 32

35 5. Befolkningens deltagelse i arbeidslivet I dette kapittelet bruker vi registerbasert statistikk fra SSB. Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) fra SSB er basert på et utvalg av befolkningen, mens registerbasert statistikk er en fulltelling. Registerbasert sysselsettingsstatistikk gir tall for fjerde kvartal og i praksis er dette tall for den tredje uka i november. AKU samler inn data flere ganger i året og på ulike tidspunkt og det lages også årsgjennomsnitt av datamaterialet. Det kan derfor ikke forventes samsvar mellom AKU og registerbasert statistikk. AKU gir først og fremst statistikk på nasjonalt nivå, men gir også tall for sysselsetting fordelt på fylke. AKU gir ikke tall på kommunenivå for noen variabler, noe som er hovedårsaken til at vi ikke benytter AKU i dette statistikkheftet. Sysselsetting Tabell 5.1 viser andel sysselsatte etter alder (sysselsettingsgrad) blant personer fra 15 til og med 74 år i fjerde kvartal I Akershus var 67,8 prosent av befolkningen sysselsatt, noe som er høyere enn landsgjennomsnittet og i omkringliggende fylker. Tabell 5.1: Sysselsatte etter alder. som andel av befolkning. 4.kvartal 2016 Sysselsatte som andel av befolkningen år år år år år år år Bærum 68,5 31,7 51,8 78,4 85,9 75,0 20,7 Asker 67,8 30,7 53,3 76,8 85,9 74,3 22,5 Vestby 66,8 32,7 63,2 79,9 84,7 67,3 18,2 Ski 68,0 32,9 63,8 79,3 85,4 71,2 15,7 Ås 66,9 32,4 56,1 74,9 83,8 71,7 20,6 Frogn 66,0 34,1 60,9 78,1 85,1 69,5 18,2 Nesodden 67,1 30,1 57,7 77,1 84,6 71,5 19,9 Oppegård 67,5 28,2 57,3 80,4 87,1 72,9 15,2 Enebakk 66,9 28,9 67,2 81,4 81,2 66,9 19,2 Aurskog-Høland 65,1 28,6 64,7 80,7 81,5 64,2 17,8 Sørum 70,1 32,0 65,4 81,5 86,0 70,4 16,2 Fet 69,6 33,1 65,5 81,2 87,1 71,5 13,2 Rælingen 69,8 30,5 67,4 81,9 85,7 69,8 14,7 Lørenskog 67,5 31,5 65,2 79,6 84,7 68,7 14,8 Skedsmo 66,8 30,8 67,0 79,0 82,8 66,2 13,1 Nittedal 69,9 31,2 62,6 82,6 87,7 71,6 16,5 Gjerdrum 70,7 32,5 66,3 83,5 86,7 74,8 18,8 Ullensaker 68,5 34,6 69,9 79,9 82,8 65,2 16,4 Nes (Ak.) 66,9 31,4 64,9 80,6 82,7 67,2 17,9 Eidsvoll 65,7 33,0 67,3 80,5 80,4 62,5 15,5 Nannestad 68,9 32,5 68,3 81,6 83,3 67,8 17,6 Hurdal 63,2 39,3 64,5 74,6 78,5 62,8 19,8 Akershus 67,8 31,6 60,8 79,3 84,7 70,5 17,8 Oslo 67,6 24,4 62,5 79,0 77,6 64,7 18,3 Østfold 60,6 29,4 61,1 74,7 77,0 59,2 15,4 Buskerud 65,7 33,0 63,3 77,8 82,0 67,1 18,3 Norge 65,6 33,2 61,6 77,9 81,6 66,2 17,7 Kilde: SSB statistikkbanktabell

36 Høyest sysselsettingsgrad blant kommunene i Akershus hadde Gjerdrum (70,7 prosent) og Sørum (70,1 prosent). Hurdal hadde lavest sysselsettingsgrad (63,2 prosent). Sysselsettingsgraden er høyest i aldersgruppen år, hvor 84,7 prosent av befolkningen i Akershus er i arbeid. Sysselsettingsgraden i Akershus ligger under landsgjennomsnittet for personer under 25 år. Dette betyr ikke nødvendigvis at arbeidsledigheten i denne aldersgruppen er stor. Personer mellom 15 og 24 år er ofte studenter og har ikke alltid arbeid som fanges opp i sysselsettingsstatistikken. Tabell 5.2 viser sysselsettingsgrad etter landbakgrunn, samt differansen mellom menn og kvinner. Generelt sett er sysselsettingsgraden blant innvandrere fra EU/EØS etc. 1 høyere enn sysselsettingsgraden blant befolkningen uten innvandrerbakgrunn. Dette skyldes dels at personer i denne innvandrergruppen i stor grad kommer som arbeidsinnvandrere, og dels at det er relativt få personer i denne innvandrergruppen som er mellom 15 og 24 år, en alder hvor det er mindre vanlig å jobbe. Det er også langt færre pensjonister i denne gruppen enn i øvrig befolkning. Blant personer med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. 2 er sysselsettingen gjennomgående lavere enn for de to andre gruppene. Tabell 5.2 Sysselsatte som andel av befolkning år, etter landbakgrunn og kjønn Kilde: SSB statistikkbanktabell * EU/EØS, Nord-Amerika, Australia og New Zealand ** Asia m/tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EØS, Oseania utenom Australia/New Zealand. 1 EU/EØS, Nord-Amerika, Australia og New Zealand 2 Asia m/tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EØS, Oseania utenom Australia/New Zealand. Befolkningen eksklusive innvandrere Andel sysselsatte Innvandrere fra EU/EØS etct* Innvandrere fra Afrika, Asia etc.** Differanse menn - kvinner (prosentpoeng) Befolkningen eksklusive innvandrere Innvandrere fra EU/EØS etct* Innvandrere fra Afrika, Asia etc.** Bærum 69,9 72,5 57,3 1,8 6,2 9,0 Asker 68,8 72,4 57,0 2,2 9,1 8,0 Vestby 67,5 74,5 59,6 5,2 4,1 1,5 Ski 69,0 71,6 56,6 2,8 4,2 5,4 Ås 68,6 67,6 54,4 4,5 10,6 7,1 Frogn 66,7 72,5 60,5 3,1 6,1-2,7 Nesodden 67,8 71,3 61,4 2,4 9,8 0,3 Oppegård 68,9 73,6 56,0 1,5 6,3 2,9 Enebakk 67,6 71,7 58,9 5,8 14,1 2,1 Aurskog-Høland 66,4 65,2 50,2 8,4 10,7 1,4 Sørum 70,4 72,5 61,2 6,2 4,8 6,7 Fet 70,0 73,0 60,8 2,8 11,5 0,6 Rælingen 70,4 74,0 63,1 5,2 6,7 10,7 Lørenskog 67,7 71,5 60,0 2,1 3,2 9,7 Skedsmo 68,6 70,2 57,1 4,0 7,9 11,8 Nittedal 69,9 73,8 61,2 3,3 1,6 4,2 Gjerdrum 71,4 74,6 63,0 5,4 12,6 14,1 Ullensaker 69,4 73,4 59,8 6,6 8,3 10,9 Nes (Ak.) 67,3 70,9 52,7 6,2 8,2 6,3 Eidsvoll 66,0 66,6 56,2 6,4 7,4 13,1 Nannestad 68,6 72,5 58,6 7,2 11,6 4,1 Hurdal 63,7 68,1 61,9 6,6 4,6-12,8 Akershus 68,4 72,8 58,3 3,7 7,3 8,2 Oslo kommune 70,7 71,3 53,7 1,6 4,5 11,0 Østfold 61,8 66,1 45,8 5,3 9,4 4,3 Buskerud 66,5 72,4 51,8 4,8 7,8 5,4 Hele landet 66,7 69,7 51,8 3,6 5,7 4,4 34

37 Tabell 5.2 viser også at sysselsettingsgraden gjennomgående er høyere for menn enn for kvinner og at forskjellen i sysselsettingsgrad er større for personer med innvandrerbakgrunn enn blant øvrig befolkning. Det er imidlertid store forskjeller mellom kommuner. Blant innvandrere fra Afrika, Asia etc. er det høyere sysselsettingsgrad blant kvinner enn blant menn i to av fylkets kommuner (Frogn og Hurdal). Arbeidsledighet, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd Figur 5.1 viser utvikling i registrert arbeidsledighet i perioden 2009 til 2016 i utvalgte fylker og landet som helhet. Akershus har hatt og har lavere arbeidsledighet enn landsgjennomsnittet i hele perioden. Oslo og Østfold har hatt likt nivå på og lik utvikling av arbeidsledighet for aldersgruppen år fra 2014 til Figur 5.1: utvikling i registrert arbeidsledighet , utvalgte fylker og nasjonalt nivå. Kilde: SSB statistikkbanktabell Tallene gjelder november måned. 35

38 Tabell 5.3 viser tall for registrert arbeidsledighet samt mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP) og uføretrygd i kommunene i fylket, som andel av befolkningen. Tallene for arbeidsledighet gjelder november På dette tidspunktet var arbeidsledigheten i Akershus 2,2 prosent. Gjerdrum hadde lavest registrert arbeidsledighet (1,1 prosent), mens Ullensaker hadde den høyeste ledigheten i fylket (3,2 prosent). Tabell 5.3: Registrert arbeidsledighet, arbeidsavklaringspenger og mottakere av uføretrygd, som andel av befolkning Arbeidsledighet* år år år år* år** år** Vestby 2,0 2,1 2,0 4,5 8,2 7,9 Ski 1,9 2,4 1,7 4,2 6,8 6,7 Ås 2,4 2,4 2,5 4,5 5,7 6,2 Frogn 1,9 2,2 1,9 4,6 7,7 6,9 Nesodden 1,9 2,4 1,8 4,3 8,0 7,4 Oppegård 1,8 2,4 1,7 3,8 6,0 5,7 Bærum 2,0 1,9 2,0 2,1 5,0 4,9 Asker 2,1 2,4 2,0 3,7 5,3 5,2 Aurskog-Høland 2,6 3,3 2,4 5,2 9,1 8,6 Sørum 2,3 3,4 2,1 3,8 6,9 7,3 Fet 2,1 2,6 1,9 3,6 7,1 7,1 Rælingen 2,3 3,1 2,1 2,8 6,7 6,9 Enebakk 2,6 3,1 2,5 5,4 8,4 8,3 Lørenskog 2,5 2,9 2,3 3,8 6,6 6,7 Skedsmo 2,5 3,0 2,3 4,5 7,3 7,6 Nittedal 2,1 2,8 2,0 3,1 6,4 6,5 Gjerdrum 1,1 1,6 1,0 3,5 7,2 7,2 Ullensaker 3,2 3,5 3,1 4,2 7,2 7,9 Nes 2,4 3,2 2,2 5,6 9,7 9,2 Eidsvoll 2,4 3,0 2,2 5,1 10,0 9,9 Nannestad 2,1 3,4 1,8 4,3 7,5 7,8 Hurdal 2,5 2,6 2,5 6,0 11,2 9,8 Oslo 2,9 2,6 3,0 4,0 5,2 6,5 Akershus 2,2 2,6 2,1 3,8 6,7 6,7 Østfold 2,9 3,9 2,7 5,4 13,8 13,0 Buskerud 2,5 3,1 2,4 5,0 8,6 8,2 Norge 2,8 3,2 2,7 4,3 9,5 9,5 Kilde: SSB statistikkbanktabell og NAV *Tallene gjelder november 2016 **Tallene er per 31.mars 2017 Mottakere av arbeidsavklaringspenger, Mottakere av uføretrygd, Mottakere av uføretrygd, aldersstandardisert 3,8 prosent av befolkningen i Akershus i alderen år mottok arbeidsavklaringspenger (AAP) i november Dette er lavere enn landsgjennomsnittet (4,3 prosent). Høyest andel mottakere av AAP var i Hurdal (6 prosent) og Nes (5,6 prosent). Kun 2,1 prosent av befolkningen i Bærum var mottakere av AAP. 6,7 prosent av befolkningen i fylket mellom 18 og 67 år mottok uføretrygd i mars Også her ligger Akershus lavere enn landsgjennomsnittet (9,5 prosent). Høyest andel uføre var i Hurdal (11,2 prosent), Eidsvoll (10,0 prosent) og Nes (9,7 prosent). Uførhet er mer utbredt i eldre aldersgrupper og befolkningens alderssammensetningen vil derfor forklaring noe av variasjonen man ser mellom kommuner (se figur 5.2). Tabell 5.3 viser derfor også aldersstandardiserte tall for andel uføre. Aldersstandardisering innebærer at man forsøker å 36

39 fjerne «effekten» av ulik alderssammensetning på et kjennetegn ved befolkningen som man ønsker å undersøke, og som man vet er ulikt distribuert mellom aldergrupper. Kommuner med eldre befolkning, som Hurdal Nes og Aurskog-Høland, vil få lavere andel uføre når tallene aldersstandardiseres. Kommuner med yngre befolkning, som Oslo, Skedsmo og Ås, vil få høyere andel uføre. Ved sammenligning av kommuner med ulik alderssammensetning bør man vurdere å bruke aldersstandardiserte tall der det er tilgjengelig. Figur 5.2: Mottakere av uføretrygd som andel av befolkning, etter alder, nasjonale tall Kilde: Nav Når det gjelder AAP er det også noe ulikhet i utbredelse mellom aldersgrupper (se figur 5.3). Aldersstandardiserte tall for AAP er ikke tilgjengelig. Figur 5.3: Arbeidsavklaringspenger etter alder (andel av befolkning), nasjonale tall, november 2016 Kilde: NAV 37

40 38

41 6. Befolkningens utdanningsnivå Befolkningen i Akershus er generelt høyt utdannet, og 37,5 prosent av befolkningen har utdanning fra universitet og høyskole (kort eller lang utdanning.). I Oslo er andelen 49,9 prosent, mens den for Norge samlet sett er 32,9 prosent. 12 prosent av befolkningen i Akershus har lang utdanning fra universitet og høyskole. Tilsvarende tall for Oslo og Norge samlet sett er 19,9 og 9,5 prosent. 24,3 prosent av befolkning i Akershus har grunnskole som sin høyeste fullførte utdanning. Tilsvarende tall for videregående opplæring er 35,7 prosent. Dette er noe lavere enn Norge samlet sett. Tabell 6.1: Høyeste fullførte utdanning, befolkningen 16 år og eldre Grunnskole Videregående opplæring* Fagskole* Universitets- og høgskole, kort Universitets- og høgskole, lang Bærum 16,4 29,0 2,7 31,5 20,4 Asker 18,1 30,5 2,6 30,8 18,0 Vestby 25,4 38,4 2,8 24,4 9,0 Ski 24,1 37,3 2,8 25,9 9,9 Ås 21,8 33,8 2,1 25,3 17,0 Frogn 21,7 39,5 2,8 26,3 9,7 Nesodden 20,7 32,0 2,4 29,4 15,5 Oppegård 19,7 34,1 3,2 29,5 13,5 Enebakk 31,9 41,9 2,8 18,7 4,8 Aurskog-Høland 36,8 42,2 2,0 15,5 3,5 Sørum 27,6 40,0 2,8 22,9 6,7 Fet 28,7 40,1 2,6 21,1 7,4 Rælingen 27,5 38,6 2,6 23,4 7,8 Lørenskog 27,4 36,7 2,6 24,5 8,8 Skedsmo 28,1 38,2 2,7 22,6 8,5 Nittedal 25,7 36,6 2,9 24,7 10,1 Gjerdrum 26,7 40,6 2,9 23,0 6,9 Ullensaker 30,3 40,3 2,6 20,4 6,3 Nes (Ak.) 33,9 42,9 2,2 16,9 4,1 Eidsvoll 33,3 40,4 2,4 18,4 5,5 Nannestad 33,4 42,4 2,2 17,4 4,6 Hurdal 36,1 41,2 1,6 16,1 4,9 Akershus 24,3 35,7 2,6 25,5 12,0 Oslo 20,8 27,1 2,2 30,0 19,9 Østfold 32,0 40,0 2,5 20,1 5,3 Buskerud 28,7 39,0 3,0 22,1 7,3 Hele landet 26,5 37,8 2,8 23,4 9,5 * Fagskole er skilt ut som eget utdanningsnivå fra og med I tidligere statistikker inngikk fagskole i videregående opplæring i denne statistikken. Kilde: SSB statistikkbanktabell Det er stor variasjon i utdanningsnivå mellom kommunene i Akershus. Asker og Bærum har høyest utdanningsnivå i fylket, mens Aurskog-Høland har lavest utdanningsnivå. Generelt sett er utdanningsnivået lavere på Romerike enn i resten av fylket. Det er noen tydelige unntak Nittedal har høyere utdanningsnivå enn andre kommuner på Romerike, mens Enebakk har lavere utdanningsnivå enn andre kommuner i Follo

42 Endring i befolkningens utdanningsnivå Befolkningens utdanningsnivå endrer seg lite fra år til år, men på lengre sikt kan man se ganske store endringer i utdanningsnivå. Tabell 6.2 viser endring i befolkningens utdanningsnivå (prosentpoeng) fra 2000 til I alle kommuner i fylket har andelen med utdanning fra universitet og høyskole økt. Økningen har vært størst i Rælingen, Nesodden, Nittedal, Vestby og Oppegård. Den laveste veksten finner man i Aurskog-Høland og Hurdal. Samtidig har andelen med kun grunnskole gått mest ned Hurdal og Aurskog-Høland i perioden. I disse to kommunene, i tillegg til Nannestad, har andelen av befolkningen med videregående skole som høyeste utdanning økt fra 2000 til Tabell 6.2: Endring i befolkningens utdanningsnivå Grunnskole * Inkludert fagskole. Fagskole ble skilt ut som eget utdanningsnivå i Kilde: SSB statistikkbanktabell Endring (prosentpoeng) Videregående skole* Universitets- og høgskole, kort Universitets- og høgskole, lang Bærum -2,1-7,5 3,0 6,7 Asker -1,7-7,0 2,6 6,1 Vestby -5,7-5,4 6,5 4,6 Ski -3,3-5,9 5,3 3,9 Ås -3,8-6,1 5,5 4,4 Frogn -4,8-4,6 5,1 4,3 Nesodden -4,1-7,8 4,8 7,2 Oppegård -4,0-6,9 5,1 5,8 Enebakk -7,2-0,8 5,6 2,5 Aurskog-Høland -10,1 2,7 5,5 1,8 Sørum -7,4-3,6 7,6 3,4 Fet -8,8-1,2 6,1 3,7 Rælingen -6,7-5,0 7,8 3,9 Lørenskog -3,9-5,5 5,2 4,1 Skedsmo -5,2-3,7 5,2 3,8 Nittedal -7,0-4,4 6,3 5,1 Gjerdrum -5,7-3,1 5,5 3,4 Ullensaker -4,4-4,4 5,6 3,1 Nes (Ak.) -8,2 0,0 6,1 2,1 Eidsvoll -8,6-0,6 6,2 2,9 Nannestad -9,9 1,1 6,0 2,8 Hurdal -10,8 3,1 4,5 3,2 Akershus -4,4-4,8 4,7 4,6 Oslo -5,1-8,9 4,6 9,4 Østfold -6,4-2,1 6,0 2,4 Buskerud -6,9-3,0 6,4 3,6 Hele landet -7,2-3,7 6,2 4,7 Kartet på neste side (figur 6.1) viser hvor stor andel av befolkningen som har utdanning fra universitet eller høyskole (kort og lang høyere utdanning) i samt endring i andel siste ti år, fordelt på kvinner og menn. Andelen med høyere utdanning har økt blant både kvinner og menn i alle kommuner, men klart mest blant kvinner. 40

43 Figur 6.1: Andel av befolkningen med høyere utdanning i 2016, og endring i andel fordelt på kjønn (kart). Kilde: SSB statistikkbanktabell

44 Fagfelt og utdanningsnivå I folke- og boligtellingen i 2011 kartla man befolkningens utdanning etter fagfelt og nivå. Disse tallene er nå fem år gamle, men denne type statistikk endrer seg veldig sakte og vil i stor grad også være gjeldende for dagens befolkning. Tallene dekker personer fra 16 til 74 år. 36,4 prosent av befolkningen i Akershus hadde allmenne fag som sin høyeste fullførte utdanning i 2011 (se tabell 6.3). Dette er personer som har grunnskole eller videregående skole som sin høyeste fullførte utdanning og inkluderer en stor gruppe personer som fortsatt er i utdanning (på videregående eller kort utdanning ved høyskole/universitet). 17,5 prosent av befolkningen hadde utdanning innen naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag. 10,2 prosent av befolkningen hadde slik utdanning fra videregående skole som sin høyeste fullførte utdanning. 13,5 prosent av befolkningen hadde utdanning innen økonomiske og administrative fag, mens 10,6 prosent hadde utdanning innen helse- sosialog idrettsfag. Tabell 6.3: Personer år, høyeste fullførte utdanning (nivå og fagfelt), Akershus Uoppgitt Universitets- Universitets- eller Videregåendutdanninutdanning, og høgskole- og høgskole- ingen fullført Alle Grunnskole skole 1-4 år over 4 år utdanning utdanningsnivå Allmenne fag 24,1 12,2 0,0 0,0 0,0 36,4 Humanistiske og estetiske fag 0,0 1,5 2,6 0,9 0,0 5,0 Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk 0,0 0,1 4,2 0,4 0,0 4,7 Samfunnsfag og juridiske fag 0,0 0,3 1,3 1,8 0,0 3,4 Økonomiske og administrative fag 0,0 6,9 5,6 1,0 0,0 13,5 Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag 0,0 10,2 3,8 3,5 0,0 17,5 Helse-, sosial- og idrettsfag 0,0 4,3 4,9 1,4 0,0 10,6 Primærnæringsfag 0,0 0,7 0,1 0,3 0,0 1,1 Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag 0,0 2,0 0,8 0,3 0,0 3,1 Uoppgitt fagfelt 0,1 0,3 0,5 0,1 3,7 4,8 Alle fagfelt 24,3 38,5 23,8 9,7 3,7 100,0 Kilde: SSB statistikkbanktabell Folke- og boligtellingen i 2011 gir også sysselsettingsgrad i befolkningen etter utdanningsnivå og fagfelt (se tabell 6.4). Merk at sysselsettingsgraden ikke bare påvirkes av arbeidsledighet, men også studier, uføretrygd og uttak av alderspensjon. 42

45 Blant personer med grunnskole og videregående vil det være en større gruppe som fortsatt er i utdanning og ikke fanges opp av sysselsettingsstatistikken. Sysselsettingsgraden blant disse vil naturlig være lavere enn blant personer med fullført høyere utdanning. Ser man på personer med lang utdanning ved universitet og høyskole var sysselsettingsgraden gjennomgående høy. Høyest sysselsettingsgrad var innen økonomiske og administrative fag (89,1 prosent), mens personer med lærerutdanning og utdanning i pedagogikk hadde lavest sysselsettingsgrad. Dette kan tyde på en høyere andel pensjonister blant personer med pedagogisk utdanning enn i andre fagfelt. Personer med uoppgitt eller ingen fullført utdanning hadde klart lavest sysselsettingsgrad (51,0 prosent). Tabell 6.4 Sysselsettingsgrad etter utdanning, fagfelt og nivå, Akershus Universitets- Universitetsog og Uoppgitt Videregåendutdanningutdanning, høgskole- høgskole- eller ingen fullført Grunnskole skole 1-4 år over 4 år utdanning Allmenne fag 55,8 67,4 64,2 50,0 * Humanistiske og estetiske fag 38,9 69,9 76,4 81,2 * Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk 61,5 62,5 79,5 80,3 * Samfunnsfag og juridiske fag * 68,5 78,3 87,0 * Økonomiske og administrative 42,9 73,1 86,3 89,1 * Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag 67,1 82,3 81,6 88,6 * Helse-, sosial- og idrettsfag 46,7 76,3 83,0 87,6 * Primærnæringsfag 44,4 80,9 76,8 87,9 * Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag 64,0 69,7 89,8 86,5 * Uoppgitt fagfelt 47,3 71,2 72,3 73,3 51,0 Celler med færre enn 100 sysselsatte har grå celletekst. Kilde: SSB statistikkbanktabell Andeler beregnet av AFK 43

46 44