KOMMUNEDELPLAN BERGSBYGDA

Transkript

1 KOMMUNEDELPLAN BERGSBYGDA NÅSTATUS

2

3 Innhold 1. Befolkning/Sysselsetting 2. Flytteforhold 3. Boligbygging/Arealregnskap 4. Kortfattet oppsummering

4 1. BEFOLKNING/SYSSELSETTING Befolkningsmengden innenfor de to grunnkretsene Lillegården - Døvik og utgjør ca. 6 (597) personer i 26. Dette utgjør ca. 1,8 % av befolkningen i kommune. I videre omtale av disse grunnkretsene benevnes disse som. Grunnkretsene innenfor planområdet (jfr. foran) er i vekst jfr. figur 1. nedenfor: Befolkningstall År 993 År 994 År 995 År 996 År 997 År 998 År 999 År 2 År 2 År 22 År 23 År 24 År 25 År 26 Fig. 1. Befolkningsmengde/utvikling innenfor Lillegården-Døvik og grunnkretser Kilde: Kompas/SSB. Forholdsmessig flere enn befolkningen for øvrig i arbeider i primærnæringene (h.h.v. 2,8 % vs.,7 % - Folke- og boligtellingen 21.) For de øvrige næringene er sysselsettingen tilnærmet lik det øvrige. Tellingen illustrerer også at det er forholdsmessig flere menn enn kvinner med bosted i h.h.v. 54,6 % vs. 53,7 % (menn) og 45,4 % vs. 46,3 % (kvinner). Den prosentvise veksten er ca. 3 ganger så stor som veksten for øvrig i (1,9% - vs.,6%), men vi må ta hensyn til at befolkningsgrunnlaget er lite og forholdsvis små endringer gir stort utslag i den prosentvise veksten. En sammenligning av prosentvis vekst i årrekken er vist i tabell 1. Grafen viser også at veksten i (inkl alle grunnkretser) varierer forholdsvis mye fra år til år med den største veksten i 26. Aldersfordelingen innenfor grunnkretsene (jfr. figur 3) viser at den yrkesaktive befolkningen er i vekst i tidsperspektivet fra med aldersgruppen fra 2-44 år som den største gruppen. Vi ser også at de yngste aldersgrupperingene følger mønsteret ved at 1-5 åringene og 6-12 åringene er de neste større grupperingene og i vekst de senere år. Eldrebefolkningen eks. fra år, har vist noe nedgang med unntak av de siste årene. Relatert til befolkningen i kommune ser vi av oversikten under (figur 4) at den yngste alderskategorien fra -5 år gjennomgående er økende fra år til i i forhold til. (I 26 er forskjellen hele 3,1 % - 9,9 vs. 6,8). Dette gjelder også aldersgruppen mellom 6 og 12 år. Aldersgruppe år og16-19 år er imidlertid relativt mindre enn for som helhet. De eldste fra og over 8 år har relativt sett mye større andel i som helhet enn i. Prognoser for befolkningen foreligger

5 /Døvik/ Lillegården Prosentvis utvikling År Bef.tall Prosentvis utvikling Bef.tall , , ,8 3182, , , , , , , , , , , , , ,6 3324, , 33323, ,6 3347, ,7 3355,4 26 Gj.sn. prosentvis 597 7, ,3 vekst 1,9,6 Tabell 1: Gjennomsnittlig prosentvis vekst for h.h.v. Lillegården-Døvik og vs. som helhet fra 1993 t.o.m. 26 (grunnkretsene er ikke trukket ut av tallmaterialet). Kilde: Kompas/SSB 8 6 6, 6,7 7,4 4 4,6 2,8 2, År , -,4 995,5, ,3-4,2 998, 999,6,6,8 2 -,4 2 -, 22,6,3,,2,4,3,4-3, Gj.sn. prosentvis vekst,9,6 L/D/B -6 Figur 2: Prosentvis vekst for Lillegården-Døvik og og hele kommunen Kilde Kompas/SSB

6 ikke innenfor et så lite utvalg av befolkningen. Ser vi på antall -åringer (nyfødte) relatert til totalbefolkningen (i for to kretser,- for av hele befolkningen) viser oversikten (figur 5) at denne gruppen gjennomgående er økende i hele perioden fra 1993 t.o.m. 26 og i tillegg noe høyere enn gjennomsnittet for som helhet. I gjennomsnitt fødes 8 barn hvert år i Alder Alder -5 Alder 6-2 Alder 3-5 Alder 6-9 Alder 2-44 Alder Alder Alder 8-89 Alder Figur 3: Aldersfordeling innenfor grunnkretsene Kilde: Kompas/SSB 2,, 8, 6, 4, Alder -5 Alder 6-2 Alder 3-5 Alder 6-9 Alder Alder 8 år og over 2,, Figur 4: Totalbefolkning innenfor grunnkretsene i fordelt på alderskategorier relatert til aldersfordelingen i. Kilde: Kompas/SSB

7 4, 3,5 3,8 3, 2,5 2,,5 2,,6,5 2,3 2, /Døvik/Lillegården,,5,4,,,8,2,2,8,2, Figur 5: Relativ fordeling av -åringer (nyfødte) (m/to kretser og prosentgrunnlag) og (hele befolkningen inkl. ). Kilde: Kompas/ SSB Netto fødselsoverskudd Nettoflytting Folketilvekst -2-3 Figur 6: Samlet befolkningsvekst (manglende tall for netto fødselsoverskudd i 26). Kilde KOMPAS/SSB.

8 2. FLYTTEFORHOLD Den grafiske oversikten nedenfor (figur 6) viser at det er netto flytting som i det vesentlige bidrar til befolkningsøkningen innenfor planområdet fra 1999 og til i dag (med unntak av året 22). Dette er tilsvarende som for kommune som helhet. Vi ser også at folketilveksten er økende de seneste årene. Netto fødselsoverskudd er forholdet mellom fødte og døde og gir derfor andre tall enn presentert i sammenheng med antall -åringer (nyfødte) foran. Ved å se på flytting fra grunnkretsene i (Lillegården-Døvik/) til øvrige kretser utenfor planområdet sammenlignet med flytting inn til kretsene (netto flyttestrømmer) - viser oversikten nedenfor (figur 7) at det gjennomgående er flere som flytter inn til kretsene enn ut. Gjennomsnittlig netto årlig flytteoverskudd i årrekken er 8 personer Fra grunnkretsene til øvrige Til grunnkretsene fra øvrige Netto gevinst Figur 7: Netto flytteforhold ved inn/utstrømmer fra grunnkretsene i Kilde: KOMPAS.

9 3. BOLIGBYGGING/AREALREGNSKAP Store deler av boligmassen innenfor de grunnkretsene som utgjør planområdet er noe eldre enn for øvrig i idet færre boliger er bygd etter 197. (39,2 % vs. 37,4 % - Folke- og boligtellingen 21). Boligbyggingen de senere år (fra ) viser at det helst er bygget frittliggende eneboliger og flest i 25. På 9-tallet ble det også oppført en del horisontale tomannsboliger. Det er ikke oppført verken kjedehus, rekkehus, blokker eller mer tettstilte boliger innenfor denne perioden. Tall for 26 t.o.m. i dag foreligger ikke. Arealregnskapet viser utgangssituasjon m.h.t. arealkategorier pr. 27 (fra kommuneplanens arealdel vedtatt juni 27) Frittliggende enebolig eller våningshus (type ) Hus i kjede, rekkehus/terassehus, vertikaldelt tomannsbolig (type 2) Horisontaldelt tomannsbolig eller annet boligbygg med mindre enn 3 etasjer (type 3) Blokk, leiegård e.l. (type 4) Forretningsgård, bygg for felleshusholdning e.l. (type 5) Figur 8: Type boliger oppført i perioden i. Kilde KOMPAS. Arealregnskapet (tabell og kakediagrammer ) viser at det i all hovedsak er Landbruks- naturog friluftsområder (LNF-områder ) med 79 % av arealet innenfor planområdet. Nest største arealkategori er eksisterende boliger med 11 %. AREAL I DAA AREAL I % ANT. BOLIGER FORMÅL ANT.FRITIDS. Boliger eksisterende % Boliger planlagt % 12 Off.bebyggelse 43 1 % Fritidsbebyggelse % 76 4 Småbåthavn 1 Småbåthavn i sjø 15 Friområde 79 2 % LNF-område % Sum % Tabell 2: Fordeling av arealkategorier samt fritidshus og boliger innenfor planområdet (pr. juni 27. Kilde Kommuneplanens arealdel

10 Kakediagrammene viser arealkategorier innenfor bebygd areal i 27. Vi ser at eksisterende boliger utgjør største arealkategori (56 %) etterfulgt av planlagte boliger (23 %) og fritidsbebyggelse med 13 %. Offentlig areal (rød farge) står for 5 % av arealutnyttelsen. Om en tar for seg fritidsbebyggelsen bør denne være lokalisert innenfor arealkategori fritidsbebyggelse, men oversikten ovenfor (se tabell 2) viser at hele 37 % av denne bebyggelsen befinner seg i LNF-området. Om vi også ser på totaloversikten av antall fritidsboliger og hus, viser denne at det er omtrent lik fordeling av begge kategorier med en liten overvekt av boliger. Problemstillingene vedrørende blandingsbebyggelse,- ved h.h.v. fritidsboliger og boliger innenfor samme område (jfr. kompleksitet m.h.t. videreutvikling, byggesakshåndtering m.v.) gjør seg i stor grad gjeldende innenfor dette området. Boliger Boliger eksisterende 11% Planlagte boliger Boliger planlagtt 4% Offentlig bebyggelse Off.bebyg else 1% Småbåthavn Små Små s Småbåthavn i sjø Fritidsb else mråde % LNF Friområde Friområd Figur 9: Arealregnskap, prosentvis fordeling av arealkategorier i kommuneplanens arealdel. Kilde: Kommuneplanens arealdel 27. Fritidsboliger -Fritidsbebygg else Småbåthavn i sjø %2 Småbåthavn %1 Fritidsbebyggelse Småbåthavn Småbåthavn i sjø Off.bebyggelse %5 Offentlig Boliger planlagt %23 Planlagte boliger Boliger Boliger eks %5 Figur 1: Arealregnskap, bebygd areal innenfor planområdet 27. Kilde: Kommuneplanens arealdel 27.

11 Figur 11: Kartillustrasjon, bolig- og fritidsbebyggelse 27 med planavgrensning. Kilde: kommune.

12 Kart som viser offentlige eiendommer i planområdet 1/228-1/8-1/153-1/23-1/2-1/2-1/162-1/221-42/4-41/7-41/6-39/31-4/3-39/9-39/4-39/4-38/93-1:8 38/3-38/3-1:8 Tegnforklaring 38/27-38/1-35/213- Skien. planlinje Fig. 12: Kartillustrasjon, offentlige arealer og eierinteresser innenfor planområdet. Kilde: kommune.

13 Kartillustrasjon, fig. 11 illustrerer det samme forholdet,- en utpreget blanding av fritids - og boligbebyggelse. Ca 29 % av all fritidsbebyggelse innenfor landet (dvs. mot Bjønnes) befinner seg innenfor selve planområdet av kommunedelplanen. Neste kartillustrasjon (fig.12) viser omfanget av offentlig areal og eierinteresser (h.h.v. Skien og kommuner) innenfor planområdet. Vi ser at det er Skien kommune som eier Røraområdet. Nettopp innenfor dette arealet finnes store utviklingsmuligheter innenfor badeliv, rekreasjon og næringsutvikling. Som en ser av oversikten befinner skole seg i bakkant (sør- østlig retning) av dette arealet. 4. KORTFATTET OPPSUMMERING Som en oppsummering viser presentasjonen foran at området er i vekst,- befolkningsgrunnlaget øker forholdsmessig mer enn for øvrig og det er innflytting som i størst grad resulterer i veksten. Det er bosatt flere i yngre her enn forøvrig i. Boligbyggingen de senere år (fra ) viser at det helst er bygget frittliggende eneboliger. Det befinner seg en blanding av både boliger og fritidsbebyggelse innfor store deler av planområdet. Dette gir spesielle utfordringer m.h.t. videreutvikling (og byggesakshåndtering) innenfor området. Alt i alt kan en konkludere med at området er attraktivt og videre tilrettelegging av bolig/næring og nødvendig infrastruktur (jfr. ny veg, G/S-alternativer m.v.) bør igjen kunne styrke vekstgrunnlaget.

14 kommune Postboks 128 Tlf og Utviklingsavdelingen 391 e-post: