Boligvekst og befolkningsvekst

Transkript

1 Boligvekst og befolkningsvekst

2 H I S T O R I S K B E F O L K N I N G S U T V I K L I N G S T A N G E K O M M U N E % Folketall 1. januar 1.7% 1.4% 0.5% 1% % 0.2% 0.2% 1.1%

3 H I S T O R I S K B E F O L K N I N G S U T V I K L I N G F O R D E L T P Å S K O L E K R E T S E N E Arstad Breidablikk Espa Hoberg Solvin Stange Tangen Vallset Åsbygda

4 G J E N N O M S N I T T L I G P R O S E N T V I S V E K S T, H E L E P E R I O D E N S A M T S I S T E 1 5, 1 0 O G 5 Å R. 3,0 % 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % Arstad Breidablikk Espa Hoberg Solvin Stange krets Tangen Vallset Åsbygda Stange kommune -0,5 % -1,0 % -1,5 % Gjennomsnitt Gj. Siste 15 Gj. Siste 10 Gj. Siste 5-2,0 %

5 G J E N N O M S N I T T L I G A N D E L A V T O T A L V E K S T I K O M M U N E N, H E L E P E R I O D E N S A M T S I S T E 1 5, 1 0 O G 5 Å R 60% 50% 40% 30% Arstad + Hoberg siste 10 år: 73% av total vekst Arstad + Hoberg + Stange siste 10 år: 122% av total vekst 20% 10% 0% Arstad Breidablikk Espa Hoberg Solvin Stange krets Tangen Vallset Åsbygda -10% -20% Gjennomsnitt Gj. Siste 15 Gj. Siste 10 Gj. Siste 5

6 H I S T O R I S K S A M M E N L I G N I N G A V A R S T A D O G V A L L S E T S K O L E K R E T S E R Arstad Vallset

7 B E F O L K N I N G S F R A M S K R I V I N G I F O R S K J E L L I G E A L T E R N A T I V E R Historisk vekst Fremskrivning ved 1,2% Fremskrivning SSB LLML (lav nasjonal vekst) Fremskrivning SSB MMMM (hovedalternativet) Å nå vekstmålet avhenger av å oppnå god bolyst og attraktivitet. Ottestad ved 1,5% vekst per år: 9960 personer i 2031, mot dagens 8042 Ikke plass til alle nye innbyggere dersom eneboliger/lav utnyttelse

8 F O L K E T I L V E K S T E N I S T A N G E E R A V H E N G I G A V T I L F L Y T T I N G Folketilvekst Fødselsoverskudd Innenlands nettoinnflytting Nettoinnvandring

9 A L D E R S S A M M E N S E T N I N G I S T A N G E år år år år Andelen mennesker i fruktbar alder er synkende Sannsynligvis ingen «yngrebølge» Har konsekvenser for framtidig boligbehov

10 A N A L Y S E A V F L Y T T E S T R Ø M M E R I H E D M A R K F u n n f o r S t a n g e s p e s i f i k t : 20% av befolkningen flytter på seg i en tiårsperiode 40% i Stange er aleneboende men 44% av innflyttere er aleneboende Antall husholdninger vokser fortere enn befolkningen Størst vekst i innflytting samt internflytting i aldersgruppe Vekst i innflytting av par uten barn eller med voksne barn Sterkest fall i innflytting av barn 6-19 Flere og mindre husholdninger, større andel eldre, lavere netto innflytting av barnefamilier vridning mot leiligheter og småhus 78% i Stange bor i enebolig Landsgjennomsnittet er 55% 60% av innflyttere flytter til enebolig og faller stadig Rekkehus vokser i popularitet

11 B O L I G T Y P E R O G G R A D A V U T N Y T T E L S E Enebolig tomannsbolig firemannsbolig kjedehus rekkehus lavblokk høyblokk Grad av utnyttelse kan fastsettes som bebygd areal (BYA); bruksareal (BRA); boenheter per dekar Mer informasjon i KMDs verktøy: Grad av utnytting: Beregnings- og måleregler, s

12 E K S. K O M M U N E D E L P L A N T A N G E N Kombinasjonen av boligtype og boenheter/daa i retningslinjene gir utbygger fleksibilitet til å oppnå beste mulige løsning innenfor gitt utnyttelsesgrad

13 T E T T S T E D S U T V I K L I N G ( S A M F U N N S Ø K O N O M I S K A N A L Y S E, ) Bostedsbeslutninger er løsere koblet med arbeidsbeslutninger: Folk kan velge mer etter tettstedskvaliteter, fordi transport er enklere Tetthet fremmer vekst Byspredning og eneboliger uten sammenheng bidrar ikke til sosial sammenheng og levende handel Økende andel vil bo i sentrumssoner, også etter at de får barn Sekstitallets bilbaserte byplanlegging er forbi God tilgjengelighet av transport blir viktigere Høy utnyttelse gjør aktiv transport realistisk, og økonomisk gjennomførbart å drifte gode kollektivruter Betyr at arealressurser i sentrumsnære områder i kommunen øker i attraktivitet og må utnyttes på best mulig måte

14 B O S T E D S U N D E R S Ø K E L S E, H E D M A R K F Y L K E S K O M M U N E, Mindre husholdninger, økende eldreandel og tiltagende sentralisering god fortetting og bygging av sentrumsnære boliger Betyr at lav utnyttelse av arealressurser i sentrumsnære områder ikke er et reelt alternativ Sprik mellom familietypene vi erfaringsmessig vet foretrekker enebolig, og det som eksisterer av tilgjengelig boligmasse i Stange.

15 P R O G N O S E S E N T E R E T, ( O P P L A N D F Y L K E S K O M M U N E ) Kapasiteten av eneboliger i boligmarkedet må frigjøres ved å stimulere til rotasjon gjennom å bygge flere leiligheter Fortetting og betydelig utbygging av leiligheter i sentrumsområder og knutepunkter er det viktigste virkemiddelet for å frigjøre frittliggende eneboliger til barnefamilier Markedsanalyse av preferanser: 74% av nye boliger bør være leiligheter Ikke bare bykommuner analysert

16 V A R I A S J O N = S I R K U L A S J O N Ved å frigjøre potensialet i eksisterende eneboligmasse unngår en byspredning og nye eneboligfelt med lav utnyttelse

17 S P Ø R R E U N D E R S Ø K E L S E S E N I O R E R I H E D M A R K 1200 respondenter fra Kongsvinger, Elverum, Hamar, Alvdal/Folldal/Os; aldersgruppe Over halvparten kunne tenke seg å flytte til blokk/terrasseblokk i de neste 5, 10 eller 15 år Ytterligere 21% kunne tenke seg rekkehus/kjedehus/tomannsbolig Alvdal/Folldal/Os stakk seg ut: flere ville kun bo i enebolig, og ville ikke bo i bofellesskap. For øvrig ikke signifikante forskjeller mellom Elverum, Hamar og Kongsvinger

18 N Y E B O E N H E T E R I S T A N G E K O M M U N E I P E R I O D E N Nye Boenheter Ottestad Stange Solvin Åsbygda Vallset Tangen Espa

19 Prosentvis fordeling av nye boenheter for perioden i Stange kommune 0,6 1,6 0,9 3,4 10,3 27,7 51,6 Ottestad Breidablikk Stange Solvin Åsbygda Vallset Tangen Espa 3,9

20 Nåværende planavklarte boligområder og bygg med nye boenheter i perioden i Ottestad

21 Dagens boligtyper i Ottestad

22 Nærheten til Hamar by for områder i Ottestad Kan ha betydning for boligsammensetningen i ulike deler av Ottestad; også viktig for å forstå fortettingspotensialet

23 Fremtidig prosentvis vekst i antall boenheter for perioden med prosentvis fordeling i henhold til perioden Nye boenheter 2031 med 1,2% årlig vekst Nye boenheter 2031 med 1,5% årlig vekst Nye boenheter 2031 med 2% årlig vekst Nye Boenheter ,3 Boenheter Areal Åkershagan

24 900 Arealbehov ved bygging av nye boenheter i perioden Arealbehov i daa med 1,2% årlig vekst 700 Arealbehov i daa med 1,5% årlig vekst 600 Arealbehov i daa med 2,0% årlig vekst Areal planavklart til bolig som ikke er bebygd boenheter pr. daa i Ottestad. 2 boenheter pr. daa i Stange. 1 boenhet pr. daa øvrige ,3 Åkershagan Boenheter Areal

25 Påvirkninger på potensiale i eksisterende planavklarte boligområder i Ottestad. Sangen vil trolig ha en mye lavere utnyttelse enn 3 boenheter pr. daa. Med en utnyttelse på 1,5 boenheter pr. daa gir det maksimalt boenheter (170 daa.) Sinnerudsvea (nord for petlundtunet) kan bli tatt ut av arealdelen som boligområde (24,6 daa.) Arealet som er igjen på Nedre tømte er under utbygging (26,5 daa.) Dette reduserer tomtereserven i Ottestad fra 284 daa. til 62,9 daa Totalt potensiale i nåværende planavklarte boligområder blir da 386 boenheter ((200 + (3*62))

26 Gjennomsnittlig antall boenheter pr. daa for områder i Bekkelaget

27 Antall boenheter pr. daa for nylig utbygde boligområder i Bekkelaget

28 Antall boenheter pr. daa for nylig utbygde boligområder i Bekkelaget

29 Antall boenheter pr. daa for nylig utbygde boligområder i Bekkelaget

30 Antall boenheter pr. daa for nylig utbygde boligområder i Bekkelaget

31 Antall boenheter pr. daa for nylig utbygde boligområder i Bekkelaget

32 Antall boenheter pr. daa for nylig utbygde boligområder i Hamar

33 R E F E R A N S E R O G V E D L E G G Samfunnsøkonomisk Analyse rapport : Flyttestrømmer inn, ut og internt i Elverum, Hamar, Løten, Ringsaker og Stange 0og%20utviklng/Flyttestr%C3%B8mmer%20inn%20ut%20og%20internt%20i%20Elverum%20Hamar%20L %C3%B8ten%20Ringsaker%20og%20Stange.pdf Hedmark Fylkeskommune, 2017: Mer enn hedmarkinger bor alene Prognosesenteret AS, 2015: Boligutredning Oppland Fylkeskommune: Regional plan for attraktive byer og tettsteder Hedmark Fylkeskommune, 2013: Hovedfunn fra spørreundersøkelse blant seniorer i Hedmark om boligønsker for framtida Tennøy, A., 2017: Areal- og transportutvikling for klimavennlige og attraktive byer: Dialogsamling for arealog transportplanlegging for Mjøsbyen, Lillehammer, 14 november 2017 Transportøkonomisk Institutt rapport 1593A/2017: Kunnskapsgrunnlag: Areal- og transportutvikling for klimavennlige og attraktive byer Kommunal- og moderniseringsdepartementet H-2300B, 2014: Grad av utnytting: Beregnings- og måleregler