Scenarieanalyse

Transkript

1 Scenarieanalyse et i Norge Scenarieanalyse Scenarieanalysen er gjennomført på oppdrag av Boligprodusentenes Forening, og har som målsetting å analysere strukturen i boligmassen (tilbudssiden), opp mot strukturen i befolkningen (etterspørselssiden). Analysen gir videre en vurdering av hvordan boligetterspøselen vil utvikle seg frem mot, basert på tre ulike scenarier for befolkningsutviklingen. Mai 2011 Kåre Elnan, Prognosesenteret 2011

2 Scenarieanalyse Innhold Innledning, metode, definisjoner 3 Oppsummering 4 Konklusjoner 6 Analyseskisse struktur 7 Status i boligmarkedet, over- og underdekning 8 Befolkningen pr. desember Husholdningene pr. desember Boligmassen 14 Over-/underdekning av boliger pr. 12/ Over-/underdekning av boliger i fylkene Befolkningsprognosene Husholdningsutviklingen Flytteplaner Innenlandsk nettoflytting 28 Boligpreferansene Personlig økonomi en: Lav Middels - Høy en av boliger 46 en og boligbehovet i fylkene PROGNOSESENTERET

3 Scenarieanalyse Innledning, metode og definisjoner Metode: Den gjennomførte analysen er gjennomført med basis i to ulike metodiske tilnærminger. For det første har vi med basis i statistisk underlagsmateriale fra SSB gjennomført en analyse av befolknings- og husholdningsutviklingen i Norge. I denne delen av analysen har vi sett på tre ulike alternativer for befolkningsutviklingen i perioden Vi bruker i analysen følgende scenarier for befolkningsfremskrivningene: LAV-scenariet: LLML (LAV fruktbarhet, LAV levealder, MIDDELS innenlandsk mobilitet, LAV netto innvandring) MIDDELS-scenariet: MMMM (MIDDELS fruktbarhet, MIDDELS levealder, MIDDELS innenlandsk mobilitet, MIDDELS netto innvandring) HØY-scenariet: HHMH (HØY fruktbarhet, HØY levealder, MIDDELS innenlandsk mobilitet, HØY netto innvandring) For det andre har vi gjennomført intervjuer for å kartlegge norske husstanders flytteplaner og boligpreferanser. Analysen er basert på underlagsdata fra de to beskrevne metodiske tilnærmingene, og gir god innsikt i vesentlige problemstillinger knyttet til boligbehovet og boligbyggingen frem mot. PROGNOSESENTERET

4 Scenarieanalyse Oppsummering Det var ved utgangen av 2010 bosatt personer i Norge. 26% var i aldersgruppen < 20 år, 60% mellom 20 og 64 år, mens 15% var i aldersgruppen 65 år eller eldre. Det var ved utgangen av 2010 registrert husstander i Norge, hvorav 75% i aldersgruppen år og 25% i aldersgruppen 65 år eller eldre. En stor del av befolkningen (40%) er bosattt i de mest befolkningsrike fylkene (Oslo, Akershus, Rogaland og Hordaland). Det er et betydelig avvik mellom strukturen i den eksisterende boligmassen og hvordan boligmassen burde være om denne skulle tilpasses boligpreferansene i befolkningen. Det er en overdekning på mer enn eneboliger, og småhus. Det er en underdekning på nesten leiligheter. Prognosene for befolkningsutviklingen frem mot tilsier en årlig befolkningsvekst på mellom (lav befolkningsvekst) og (høy befolkningsvekst) personer. Prognosene for befolkningsutviklingen frem mot tilsier en årlig husholdningsvekst på mellom (lav befolkningsvekst) og (høy befolkningsvekst) husholdninger. Den største delen av befolkningsveksten kommer i penjonistenes rekker! 10% av befolkningen har flytteplaner i løpet av 1 år, og 25% planlegger å flytte i løpet av en 5-års periode. Undersøkelsen viser at de yngre aldersgruppene som bor i byene ønsker å bo mer landlig, mens de eldre aldersgruppene vil bo mer urbant i fremtiden. Boligpreferansene tilsier at en betydelig andel av befolkningen vil flytte fra eneolig til leilighet i fremtiden. PROGNOSESENTERET

5 Scenarieanalyse Oppsummering 75% eier sin bolig i dag, og andelen som vil eie sin bolig i fremtiden er økende. De yngre aldersgruppene (<40 år) vil ha en større bolig med flere soverom i fremtiden enn de har i dag, mens aldersgruppene 40 år eller eldre foretrekker en mindre bolig med færre soverom i fremtiden. De yngre aldersgruppene bor i stor grad på ett plan i dag, men vil flytte til en bolig mer flere plan i fremtiden. Tendensen er motsatt for de eldre aldersgruppene, som vil flytte fra dagens bolig med flere plan, til en bolig på ett plan. Norske husholdninger opplever å ha fått en forberdret økonomisk utvikling det siste året, og forventer i enda større grad å få en forbedret økonomisk utvikling i løpet av de kommende 12 månedene. En stor overvekt av norske husholdninger forventer ytterligere økende boligpriser i løpet av de kommende året, hvilket i seg selv vil kunne bidra til prispress i markedet. Norske husholdninger har mulighet til å øke sine bokostnader med mer enn 40% i forhold til dagens bokostnader. Kjøpsevnen for en norsk husholdning er beregnet til i overkant av 3,1 mkr i gjennomsnitt for hele landet. Boligmassen i Norge må økes med mellom boliger pr. år for å holde tritt med befolkningsveksten. Kraftig vekst i aldersgruppen år frem mot, vil bidra til en kraftig vekst i behovet for bygging av nye leiligheter. PROGNOSESENTERET

6 Scenarieanalyse Konklusjoner Mer enn halvparten av boligmassen i Norge består av eneboliger, samtidig viser analysen at det er vesentlig færre som vil bo i eneboliger og småhus, enn som bor i denne typen boliger i dag. Analysen viser at det er et stort behov for å øke leilighetsandelen i boligmassen. Underdekningen av leiligheter er beregnet til nesten leiligheter! Befolknningsveksten i Norge har vært betydelig de seneste årene, og vil med stor sannsynlighet fortsette. Forutsatt fortsatt høy befolkningsvekst, vil den norske befolkningen øke med nesten personer pr. år frem mot. Befolknings- og husholdningsveksten vil være størst i aldersgruppen år. Veksten i aldersgruppen 65+ vil alene stå for mer enn halvparten av den samlede befolkningsveksten frem mot. Denne økningen vil isolert sett være en viktig driver i behovet for å tilføre sentralt beliggende leiligheter. Boligmassen bør økes med mer enn nye boliger pr. år for å holde tritt med befolkningsveksten, ut over dette bør det bygges ± boliger pr. år, for å kompensere for bortfall i den eksisterende boligmassen (sanering, riving, brann etc) samt å tilpasse det eksisterende boligtilbudet til befolkningens preferanser. Ved å legge SSB sitt Høy-alternativ for befolkningsutviklingen og en boligsanering på boliger pr. år til grunn, bør den samlede boligbyggingen frem mot ligge på ± nye boliger pr. år. Minimum 50% av de boligene som bygges bør være leiligheter. PROGNOSESENTERET

7 Analyseskisse - struktur Analyseskisse scenarieanalyse Befolkningsendringene 2010 (L-M-H) Befolkningen 2010: - aldersgrupper - fylker Husholdningene 2010: - aldersgrupper - fylker Boligmassen 2010: - boligtyper - antall rom Boligpreferansene: - boområde? - boligtype? - eierform? - boligareal? - antall soverom? - antall plan? - mobilitet? - annet? Befolkningen : - aldersgrupper - fylker Husholdningene : - aldersgrupper - fylker Boligmassen : - boligtyper - antall rom Vurdering av over- /underdekning av boliger Boligscenarier (L-M-H) Beregning av boligetterspørselen PROGNOSESENTERET

8 Befolkningen og boligmassen Status i boligmarkedet, over-/underdekning 2010: Befolkning: Husstander: personer husstander Boligbestanden 2010: 54% eneboliger 21% småhus 25% leiligheter Boligpreferansene 2010: 10% færre vil ha eneboliger 6% færre vil ha småhus 12% flere vil ha leiligheter 4% vet ikke I dag: E: stk S: stk L: stk?: - Over-/underdekning: E: stk S: stk L: stk?: stk Optimalt: E: stk S: stk L: stk?: stk PROGNOSESENTERET

9 Befolkningen Befolkningen pr. desember 2010 Befolkningen i Norge var ved utgangen av 2010 på i overkant av 4,86 millioner personer. Aldersgruppen yngre enn 20 år er den desidert største aldersgruppen, med mer enn 1,2 millioner personer. PROGNOSESENTERET

10 Befolkningen Befolkningen pr. desember 2010 Grafen til høyre viser befolkningen i Norge pr. 12/11 fordelt på landets fylker. En betydelig andel av befolkningen er bosatt i tilknytning til de største byene i landet, og vi ser at mer enn 40% av landets befolkning er bosatt i ett av de 4 mest befolkningsrike fylkene: Oslo, Akershus, Rogaland og Hordaland. PROGNOSESENTERET

11 Befolkningen Husholdningene pr. desember 2010 Ved utgangen av 2010 var det registrert 2,17 millioner husholdninger bosatt i Norge. I grafen til høyre har vi gruppert husholdningene etter eldste persons alder. Grafen viser at det er flest husholdninger i aldersgruppen år, med mer enn husholdninger. Det fantes ved utgangen av 2010 nesten husholdninger der eldste person var i pensjonistenes rekker, dvs. 65 år eller eldre. Pensjonistene utgjør med dette nesten en fjerdedel (24%) av alle husholdningene her i landet. PROGNOSESENTERET

12 Befolkningen Husholdningene pr. desember 2010 Grafen til høyre viser husholdningene i Norge pr. 12/11 fordelt på landets fylker. En betydelig andel av husholdningene er bosatt i tilknytning til de største byene i landet, og vi ser at mer enn 42% av landets husholdninger er bosatt i ett av de 4 mest befolkningsrike fylkene: Oslo, Akershus, Rogaland og Hordaland. PROGNOSESENTERET

13 Befolkningen Husholdningene pr. desember 2010 Tabellen under viser husholdningene i Norge ved utgangen av 2010, fordelt på fylker og aldersgrupper. 29% av husholdninger er i aldersgruppen år, mens nesten 25% av husholdninger er i pensjonistenes rekker. < 20 år år år år år år 75 år + Totalt Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust Agder Vest Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør Trøndelag Nord Trøndelag Nordland Troms Finmark Totalt PROGNOSESENTERET

14 Boligmassen Boligmassen pr. desember 2010 Grafene under viser forholdet mellom hvordan boligmassen i Norge var ved utgangen av 2010, samt hvordan boligmassen burde vært (ideelt sett) om vi tar hensyn til hvordan befolkningen svarer at de vil bo. Vi registrerer at det er betydelig flere som vil bo i leilighet enn antallet som er bosatt i leilighet i dag, samt at det er færre som vil bo i enebolig, enn som bor i enebolig i dag. Det et med andre ord en betydelig overdekning av eneboliger (og tildels småhus), samt underdekning av leiligheter. Det betyr at deler av boligmassen bør ombygges, fra eneboliger til leiligheter. PROGNOSESENTERET

15 Status, over- eller underdekning? Over- / underdekning av boliger pr. 12/2010 Grafen til høyre viser at det er betydelige avvik mellom boligmassen slik den er i Norge i dag, og hvordan den burde ha vært (optimalt) om vi tar hensyn til boligpreferansene i befolkningen. Vi registrerer at det er en betydelig overdekning av eneboliger og småhus, samtidig som det er en betydelig underdekning av leiligheter. Det er også en betydelig andel av befolkningen som ikke har en klar oppfatning av hvordan man ønsker å bo (vet ikke/ukjent). PROGNOSESENTERET

16 Status, over- eller underdekning? Boligmarkedet på Østlandet Illustrasjonene viser at det er en betydelig underdekning av leiligheter og overdekning av småhus og eneboliger i Østfold og Akershus, mens bildet er motsatt i Oslo. Markedsmessig vil det naturligvis være en bevegelse mellom disse fylkene, hvilket tilsier at en del av leilighetsetterspørselen i Østfold og Akershus vil kunne dekkes ved at man flytter fra disse områdene til Oslo. Og ikke minst motsatt når det gjelder beboere i Oslo som ønsker bosette seg i enebolig. PROGNOSESENTERET

17 Status, over- eller underdekning? Boligmarkedet på Innlandet Det er en betydelig underdekning av leiligheter i alle de aktuelle fylkene i denne delen av landet. Underdekningen av leiligheter er størst i Buskerud, der det bør tilføres mer enn nye leiligheter for å opprette en likevekt mellom hvor mange som vil bo i leilighet og antall leiligheter i markedet. Mye av det samme bildet gjelder også for Hedmark og oppland, med en underdekning av leiligheter på hhv i Hedmark og i Oppland. PROGNOSESENTERET

18 Status, over- eller underdekning? Boligmarkedet på Sørlandet Det er en betydelig underdekning av leiligheter i alle de aktuelle fylkene i denne delen av landet. Det er en betydelig underdekning av leiligheter i alle de aktuelle fylkene i denne delen av landet. I Vestfold og Telemark registrerer vi også en underdekning av småhus, dvs. rekkehus og 4- mannsboliger. PROGNOSESENTERET

19 Status, over- eller underdekning? Boligmarkedet på Vestlandet Det er en betydelig underdekning av leiligheter i alle de aktuelle fylkene i denne delen av landet. Sogn og Fjordane skiller seg noe fra de andre vestlandsfylkene, ved at overdekningen relativt sett er størst i dette fylket og ved at undersekningen av leiligheter og småhus er tilsvarende stor. PROGNOSESENTERET

20 Status, over- eller underdekning? Boligmarkedet i Midt Norge Det er en betydelig underdekning av leiligheter i alle de aktuelle fylkene i denne delen av landet. Sør Trøndelag skiller seg likevel noe fra de andre fylkene i denne delen av landet, ved en betydelig overdekning av småhus, og underdekning av først og fremst leiligheter, men også noe eneboliger. Den samlede underdekningen av leiligheter i denne delen av landet er beregnet til nesten leiligheter. PROGNOSESENTERET

21 Status, over- eller underdekning? Boligmarkedet i Nord Norge Det er en betydelig underdekning av leiligheter i Nordland og Troms, mens vi registrerer en overdekning i Finmark. Situasjonen på boligmarkedet i Finmark må karakteriseres som noe uklar, da det er en stor andel av dem som bor i dette fylket som ikke har noen klar formening om foretrukket boligtype. For de to andre fylkene i Nord Norge er det en overdekning av eneboliger og underdekning av leiligheter. PROGNOSESENTERET

22 Status, over- eller underdekning? Boligmarkedet i Norge Det er en betydelig underdekning av leiligheter, samt overdekning av småhus og eneboliger for Norge sett under ett. Om vi forutsetter at den eksistrende boligmassen skulle transformeres fra dagens struktur til en ideell struktur (i tråd med befolkningens preferanser) i løpet av 20 år, betyr det at det bør bygges nesten leiligheter pr. år for å tilpasse boligtilbudet/ boligmassen til dagens boligpreferanser. PROGNOSESENTERET

23 Befolkningsendringene Befolkningsutviklingen 2010 Grafen til høyre viser tre ulike alternative fremskrivninger for befolkningsutviklingen i Norge frem mot. De ulike fremskrivningsalternativene betyr følgende årlige befolknings Høy - HHMH: pers/år Middels - MMMM: pers/år Lav - LLML: pers/år De seneste 2-3 årene har befolkningsveksten ligget på nivå med det høyeste fremskrivningsalternativet. PROGNOSESENTERET

24 Befolkningsendringene Befolkningsutviklingen 2010 Grafen til høyre viser årlige befolknings- og husholdningsendringer basert på SSB sine tre hovedscenarier for befolkningsfremskrivninger. Lav nasjonal vekst - LLML Middels nasjonal vekst MMM Høy nasjonal vekst - HHMH PROGNOSESENTERET

25 Befolkningsendringene Husholdningsutviklingen 2010 Eldrebølgen kommer! Grafen til høyre viser den årlige endringen i antall husholdninger, basert på 3 alternative befolkningsfremskrivninger fra SSB. Grafen viser at uansett hvilket fremskrivningsalternativ som legges til grunn, vil den desidert største veksten komme blant de yngre pensjonistene (aldersgruppen år). Økningen for denne gruppen ligger i størrelsesorden ± husstander, uansett fremskrivningsalternativ. Det betyr med andre ord at vi vil få en kraftig vekst i ny pensjonister i perioden frem mot! Det er først og fremst i aldersgruppene mellom 20 og 54 år at vi registrerer store forskjeller mellom fremskrivningsalternativene. Høy - HHMH: husholdninger/år Middels - MMMM: husholdninger/år Lav - LLML: husholdninger/år PROGNOSESENTERET

26 Telefonundersøkelsen Flytteplaner Grafen til høyre viser andelen av befolkningen med flytteplaner i løpet av 1 5 år. Totalt svarer 10% at de planlegger å flytte i løpet av 1 år, og 25% i løpet av 5 år. Sett i forhold til antall husholdninger i Norge, viser undersøkelsen at nesten husstander har planer om å flytte i løpet av 1 år, og husstander har flytteplaner i løpet av 5 år. PROGNOSESENTERET

27 Telefonundersøkelsen Flytteplaner Illustrasjonene til høyre viser hvor stor andel av de forskjellige grupperingene i befolkningen som svarer at de har planer om å flytte fra sin nåværende bolig i løpet av hhv. 1 år (øverst) og 5 år (nederst). Undersøkelsen viser at andelen med flytteplaner er desidert høyest blant de yngste aldersgruppene og avtar med stigende alder. Vi registrerer videre at andelen med flytteplaner er høyest i byene, og blant familier uten barn (aleneboende+par uten barn). PROGNOSESENTERET

28 Flyttestrømmene Innenlandsk nettoinnflytting Flytteoverskudd i storbyregionene De fleste kommunene med årviss innenlands nettoinnflytting ligger innenfor eller like utenfor dagpendlingsavstand fra Oslo. I ytterkanten ligger Fredrikstad, Sarpsborg og Halden, Gjøvik, Lillehammer og Elverum. De resterende kommunene med større innflytting enn utflytting finner vi stort sett rundt regionsentrene Kristiansand, Stavanger, Bergen og Trondheim. Stjørdal er den nordligste kommunen som har hatt positiv innenlands nettoinnflytting alle de tre siste årene. Og for andre år på rad er det Rømskog, helt nord i Østfold, som har landets største nettoinnflytting i forhold til folketallet med en nettoinnflytting på 20. Bergen er kommunen med størst nettoinnflytting i antall i 2009, mens Oslo er kommunen med størst netto utflytting. Oslo har netto innflytting fra så godt som hele landet, men har stor utflytting til Akershus. For Akershus er det flyttingen fra Oslo som holder innflyttingen oppe, da Akershus taper flyttere til de fleste andre fylker. PROGNOSESENTERET

29 Telefonundersøkelsen Hvor vil man bo? Illustrasjonen til høyre viser at det er relativt små bevegelser mellom by og land om vi ser på hvordan man bor i dag, sammenlignet med hvordan man ønsker å bo i neste bolig og om 10 år. Noe av forklaringen til at vi registrerer en liten nedgang i andelen som vil bo i by om 10 år sammenlignet med dagens situasjon, kan være at de yngre aldersgruppene som i dag bor i byene, på sikt ønsker å flytte ut av byene. De eldre er på sin side ønsker i større grad å flytte inn til byene. I dag TOTAL år år år år 65 år+ By 45 % 60 % 48 % 39 % 46 % 39 % Tettsted 30 % 24 % 28 % 32 % 25 % 35 % Landsbygd 25 % 16 % 24 % 29 % 29 % 26 % TOTAL 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Om 10 år TOTAL år år år år 65 år+ By 43 % 43 % 44 % 40 % 44 % 42 % Tettsted 31 % 34 % 30 % 31 % 28 % 33 % Landsbygd 26 % 23 % 27 % 29 % 28 % 25 % TOTAL 100 % 100 % 101 % 100 % 100 % 100 % PROGNOSESENTERET

30 Telefonundersøkelsen Hvordan vil man bo? Grafen til høyre viser at det er betydelig færre som vil bo i enebolig ved flytting til neste bolig, og betydelig flere som vil flytte til leilighet. Sammenligner vi dagens bosituasjon med hva man foretrekker om 10 år er tendensen den samme, men i noe svakere grad. Tabellene under viser at de yngre aldersgruppene ønsker å etablere seg i eneboliger, mens de eldre aldersgruppene i større grad vil flytte fre de eneboligene de bor i, til leiligheter. I dag TOTAL år år år år 65 år+ Enebolig 54 % 32 % 51 % 63 % 61 % 53 % Småhus 21 % 26 % 24 % 18 % 16 % 24 % Leilighet 25 % 50 % 29 % 17 % 20 % 25 % Vet ikke 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % TOTAL 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Neste TOTAL år år år år 65 år+ Enebolig 44 % 43 % 65 % 51 % 35 % 25 % Småhus 15 % 12 % 13 % 12 % 15 % 22 % Leilighet 37 % 42 % 20 % 32 % 47 % 46 % Vet ikke 4 % 3 % 3 % 4 % 3 % 7 % TOTAL 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Om 10 år TOTAL år år år år 65 år+ Enebolig 50 % 66 % 68 % 45 % 30 % 21 % Småhus 14 % 15 % 11 % 15 % 12 % 19 % Leilighet 29 % 15 % 20 % 37 % 54 % 53 % Vet ikke 7 % 4 % 1 % 3 % 4 % 7 % TOTAL 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % PROGNOSESENTERET

31 Telefonundersøkelsen Eierform? Grafen til høyre viser at 3 av 4 i undersøkelsen svarer at de eier den boligen de bor i, mens 14% leier og 10% bor i borettslag. Det er en klar tendens i retning at en høyere andel vil eie sin bolig i fremtiden. Tabellene under viser imidlertid at det er betydelige forskjeller mellom aldersgruppene når det gjelder eierfor i dag og i fremtiden. I de yngre aldersgruppene er andelen som vil eie økende i fremtiden, mens de eldre som i stor grad eier i dag, blir mer usikre mht. Hvilken eierform man foretrekker i fremtiden. I dag TOTAL år år år år 65 år+ Selveier 75 % 40 % 74 % 83 % 85 % 86 % Borettslag 10 % 11 % 10 % 9 % 10 % 9 % Leie 14 % 46 % 15 % 8 % 4 % 4 % Vet ikke 1 % 3 % 0 % 0 % 1 % 1 % TOTAL 100 % 100 % 99 % 100 % 100 % 100 % Neste TOTAL år år år år 65 år+ Selveier 81 % 73 % 89 % 87 % 79 % 74 % Borettslag 7 % 3 % 3 % 7 % 11 % 13 % Leie 6 % 17 % 4 % 4 % 3 % 3 % Vet ikke 6 % 7 % 4 % 3 % 7 % 10 % TOTAL 100 % 100 % 100 % 101 % 100 % 100 % Om 10 år TOTAL år år år år 65 år+ Selveier 85 % 95 % 93 % 88 % 78 % 68 % Borettslag 7 % 0 % 3 % 6 % 12 % 14 % Leie 3 % 1 % 1 % 4 % 2 % 3 % Vet ikke 6 % 4 % 3 % 3 % 7 % 14 % TOTAL 101 % 100 % 100 % 101 % 99 % 99 % PROGNOSESENTERET

32 Telefonundersøkelsen Boligareal Grafen til høyre viser at det er relativt små variasjoner i hvilke preferanser man har til størrelsen på fremtidig bolig, sammenlignet med boligarealet på dagens bolig. Tabellene under viser imidlertid at det er store forskjeller mellom aldersgruppene, der de yngre vil ha større bolig i fremtiden, og de eldre vil ha mindre bolig neste gang. I dag TOTAL år år år år 65 år+ < 50 m2 4 % 19 % 2 % 2 % 1 % 1 % m2 27 % 45 % 25 % 20 % 17 % 31 % m2 28 % 18 % 26 % 20 % 40 % 38 % m2 18 % 9 % 26 % 20 % 18 % 15 % 200 m2+ 23 % 9 % 21 % 39 % 24 % 15 % TOTAL 100 % 100 % 100 % 101 % 100 % 100 % Neste TOTAL år år år år 65 år+ < 50 m2 3 % 11 % 2 % 1 % 1 % 2 % m2 27 % 27 % 12 % 20 % 31 % 50 % m2 34 % 27 % 25 % 38 % 46 % 36 % m2 17 % 19 % 30 % 16 % 12 % 7 % 200 m2+ 19 % 16 % 32 % 25 % 10 % 5 % TOTAL 100 % 100 % 101 % 100 % 100 % 100 % Om 10 år TOTAL år år år år 65 år+ < 50 m2 2 % 2 % 1 % 1 % 1 % 2 % m2 23 % 9 % 10 % 20 % 32 % 51 % m2 34 % 30 % 22 % 38 % 46 % 34 % m2 19 % 29 % 32 % 17 % 10 % 7 % 200 m2+ 22 % 30 % 35 % 24 % 11 % 6 % TOTAL 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % PROGNOSESENTERET

33 Telefonundersøkelsen Boligareal Grafen nedenfor viser beregnet gjennomsnittsareal på dagens- og neste bolig, samt tilsvarende for den boligen man ser for seg om 10 år. Vi registrerer at de yngre,bosatt i byene, aleneboende eller par uten barn vil ha større bolig enn de har i dag. PROGNOSESENTERET

34 Telefonundersøkelsen Antall soverom Grafen til høyre viser at majoriteten av respondentene i undersøkelsen enten har eller foretrekker 2 eller 3 soverom i boligen. Andelen som vil ha kun ett soverom er betydelig lavere enn andelen som har ett soverom i dag. Andelen som vil ha 2 soverom er betydelig høyere enn andelen som har to soverom i dag. Andelen som vil ha 3 soverom er om trent på samme nivå som andelen som har 3 soverom i dag. Andelen som vil ha 4 soverom eller flere, er lavere enn andelen som har tilsvarende antall soverom i dag. PROGNOSESENTERET

35 Telefonundersøkelsen Antall soverom Grafen til høyre med tilhørende tabell, viser hvor mange soverom de ulike grupperingene i undersøkelsen i gjennomsnitt har, og vil ha i sin bolig. De to yngste aldersgruppene vil ha flere soverom i sine fremtidige boliger enn de har i dag, mens de eldre aldersgruppene vil ha færre soverom enn de har i sin nåværende bolig. PROGNOSESENTERET

36 Telefonundersøkelsen Antall etasjer Grafen til høyre viser hvor mange plan respondentene i undersøkelsen har i sin nåværende bolig, samt hvilke preferanser de har mht. Antall etasjer i sin neste bolig, og om 10 år. Fra 40 års alder og eldre, er det klare preferanser i retning av at en økende andel vil ha en bolig med alt på ett plan/1 etasje om man skal bytte bolig. I dag TOTAL år år år år 65 år+ Alt på ett plan/1 etasje 32 % 59 % 29 % 20 % 29 % 32 % Bolig med 2 plan/2etasjer 47 % 28 % 46 % 48 % 52 % 57 % Bolig med flere enn 2 plan/etasjer 21 % 12 % 25 % 32 % 19 % 11 % Antall etasjer er ikke viktig 0 % 1 % 0 % 0 % 0 % 0 % Vet ikke 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % TOTAL 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Neste TOTAL år år år år 65 år+ Alt på ett plan/1 etasje 52 % 37 % 27 % 54 % 67 % 71 % Bolig med 2 plan/2etasjer 30 % 39 % 47 % 28 % 23 % 16 % Bolig med flere enn 2 plan/etasjer 12 % 18 % 22 % 13 % 5 % 4 % Antall etasjer er ikke viktig 2 % 3 % 1 % 2 % 1 % 2 % Vet ikke 4 % 3 % 3 % 3 % 5 % 7 % TOTAL 100 % 100 % 100 % 100 % 101 % 100 % Om 10 år TOTAL år år år år 65 år+ Alt på ett plan/1 etasje 46 % 13 % 22 % 54 % 67 % 69 % Bolig med 2 plan/2etasjer 33 % 54 % 49 % 30 % 22 % 16 % Bolig med flere enn 2 plan/etasjer 15 % 28 % 25 % 12 % 5 % 5 % Antall etasjer er ikke viktig 2 % 2 % 1 % 2 % 1 % 2 % Vet ikke 4 % 4 % 3 % 2 % 5 % 8 % TOTAL 100 % 101 % 100 % 100 % 100 % 100 % PROGNOSESENTERET

37 Personlig økonomi Husstandenes opplevelse av egen økonomisk utvikling Grafen til høyre viser utviklingen i hvordan norske husstander opplever egen økonomi sammenlignet med for 12 måneder siden (blå stolper), samt forventningen for egen økonomisk utvikling neste 12 måneder (rød linje). Verdier over nullpunktet representerer at majoriteten opplever/forventer en positiv økonomisk utvikling. Siden februar 2009 har majoriteten av husstander opplevd og forventet en positiv økonomisk utvikling. PROGNOSESENTERET

38 Personlig økonomi Husstandenes forventninger til boligprisutviklingen Grafen til høyre viser en kraftig overvekt i andelen som forventer økende boligpriser. Forventningene har vært ganske stabile de siste månedene. Andelen som forventer lavere boligpriser der de bor om 12 måneder, har vært fallende siden utgangen av PROGNOSESENTERET

39 Personlig økonomi Boligprisutviklingen Grafen til høyre viser at boligprisene i Norge hadde en mer eller mindre sammenhengende vekst fra primo 2003 til medio Finanskrisen og påfølgende uro presset prisene nedover, og nådde et bunnpunkt ultimo Fra begynnelsen av 2009 frem til i dag har det igjen vært en betydelig vekst i boligprisene. Kilde: Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk PROGNOSESENTERET

40 Neste I dag Neste I dag Alder Alder Personlig økonomi Månedlige bokostnader Husholdningene har mulighet til å øke sine månedlige bokostnader betydelig. 1 av 4 svarer at de har månedlige bokostnader på kroner eller mer, mens mer enn dobbelt så mange (55%) svarer at de kan klare bokostnader på kroner eller mer. Bokostnadene kan i gjennomsnitt økes med 44% uten av dette vil gå på bekostning av annet normalt forbruk. Vi registrer at det er betydelige forskjeller mellom de ulike grupperingene i undersøkelsen når det gjelder deres bokostnadene. Bokostnadene er høyest i alderesgruppene opp til 54 år, deretter kraftig fallende. BOKOSTNADER BokostnadsIndeks Kategori I dag MAX Diff I dag MAX T TOTAL % år % år % år % år % år % år % Nord-Norge % Midt-Norge % Vestlandet % Sørlandet % Innlandet % Osloområdet % By % Tettsted % Landsbygd % By % Tettsted % Landsbygd % Enebolig % Småhus % Leilighet % Enebolig % Småhus % Leilighet % Kilde: Future Living IV PROGNOSESENTERET

41 I dag Område Alder Personlig økonomi Beregnet kjøpsevne Beregnet kjøpsevne: Husholdningenes kjøpsevne er beregnet med basis i følgende regnestykke. Kjøpsverdi neste bolig - lånefinansiering = Egenkapital Låneevne: Beregnes med basis i hvor stort lån man kan betjene med husstandens oppgitte maksimale bokostnader pr. måned, ved: - 5% rente -25 års nedbetalingstid Egenkapital 1 : ,- Egenkapital 2 : ,- EGENKAPITAL: ,- Max bokostn./mnd: ,- gir LÅNEEVNE: ,- Egenkapital: ,- + låneevne: ,- KJØPSEVNE: ,- Kategori Låneevne Egenkapital Kjøpsevne Nivå T TOTAL år år år år år år Nord-Norge Midt-Norge Vestlandet Sørlandet Innlandet Osloområdet By Tettsted Landsbygd Kilde: Future Living IV Husholdningenes kjøpsevne er beregnet til mer enn 3 mkr., hvilket er en økning på nesten 10% sammenlignet med 2008-nivået. Det er relativt store variasjoner mellom grupperingene i undersøkelsen når det gjelder deres beregnede kjøpsevne. Tabellen til høyre viser beregnet kjøpsevne for neste bolig, fordelt på ulike grupperinger i undersøkelsen. Tabellen viser hvor stor del av kjøpsevnen som består av egenkapital og hvor mye som lånefinansieres. Lengst til høyre i tabellen har vi laget en indeks som viser den relative kjøpsevnen sammenlignet med landet totalt. Tabellen viser at kjøpsevnen er høyest blant dem som er år, dem som bor på Vestlandet og blant dem som bor i byene. PROGNOSESENTERET

42 en: Lav-, Middels-, Høy - scenariene Grafen til høyre den beregnede boligetterspørselen generert av befolkningsveksten frem mot. Grafen viser tre ulike scenarier for utviklingen, basert på de tre alternative befolkningsfremskrivningsalternativene. Den årlige boligetterspørselen relatert til befolkningsveksten frem mot er beregnet til: Lav - LLML: ca nye boliger pr. år Middels - MMMM: ca nye boliger pr. år Høy - HHMH: ca nye boliger pr. år PROGNOSESENTERET

43 en lav befolkningsvekst en beregnet med basis i den årlige befolkningsveksten i befolkningsfremskrivningsalternativ lav/llml, gir en gjennomsnittlig boligetterspørsel på i overkant av nye boliger pr. år. Dette nivået representerer det boligmassen må øke med pr. år, for å holde tritt med befolkningsveksten. Det relle boligbehovet vil følgelig ligge en del over dette nivået, for å kompensere for bortfallet av boliger i forbindelse med avgang i den eksisterende boligmassen (sanering, brann, riving etc). 6 av 10 pensjonister... 45% av boligetterspørselen iht. det lave/ Nesten halvparten (48%) av boligetterspørselen i i det lave LLML-alternativet vil komme på befolkningsprognosealternativet vil komme i aldersgruppen leilighetssegmentet. år. Pensjonistgruppen totalt vil stå for mer enn 60% av den samlede boligetterspørselen. PROGNOSESENTERET

44 en middels befolkningsvekst en beregnet med basis i den årlige befolkningsveksten i befolkningsfremskrivningsalternativ middels nasjonal vekst/mmmm, gir en gjennomsnittlig boligetterspørsel på nesten nye boliger pr. år. Dette nivået representerer det boligmassen må øke med pr. år, for å holde tritt med befolkningsveksten. Det relle boligbehovet vil følgelig ligge en del over dette nivået, for å kompensere for bortfallet av boliger i forbindelse med avgang i den eksisterende boligmassen (sanering, brann, riving etc). Pensjonistene kommer... 43% av boligetterspørselen iht. Mer enn 4 av 10 (43%) av boligetterspørselen i middels/mmmmalternativet vil komme i aldersgruppen år. Pensjonistgruppen Middels/MMMM-alternativet vil komme på leilighetssegmentet. totalt vil stå for mer enn halvparten av den samlede boligetterspørselen (56%). PROGNOSESENTERET

45 en høy befolkningsvekst en beregnet med basis i den årlige befolkningsveksten i befolkningsfremskrivningsalternativ høy nasjonal vekst/hhmh, gir en gjennomsnittlig boligetterspørsel på mer enn nye boliger pr. år. Dette nivået representerer det boligmassen må øke med pr. år, for å holde tritt med befolkningsveksten. Det relle boligbehovet vil følgelig ligge en del over dette nivået, for å kompensere for bortfallet av boliger i forbindelse med avgang i den eksisterende boligmassen (sanering, brann, riving etc). 41% av boligetterspørselen iht. HHMHalternativet vil komme på leilighetssegmentet og 43% på eneboliger. 5 av 10 pensjonister... Litt over en tredjedel (37%) av boligetterspørselen i HHMH-alternativet vil komme i aldersgruppen år. Pensjonistgruppen totalt vil stå for mer enn halvparten av den samlede boligetterspørselen (51%). PROGNOSESENTERET

46 en av boliger Det eksisterer ikke sikre data på hvor mange boliger som av ulike årsaker forsvinner ut av den aktive boligmassen. Anslag på nivået for antall boliger som saneres (brenner, rives, råtner, etc), varierer mellom og boliger pr. år. Disse saneringsnivåene betyr en levetid på norske boliger på mellom 400 og 150 år. Tabellen til høyre viser anslag på saneringen på boliger pr. år. Vi legger denne saneringstakten til grunn for beregning av boligbehovet senere i rapporten. Enebolig Småhus Leilighet Totalt Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Norge PROGNOSESENTERET

47 en i Østfold: Tabellene under viser hvor mye boligmassen må økes med i perioden 2010 for at boligmassen skal øke i takt med befolkningsveksten i hhv. Lav-, Middels-, og Høy-alternativene (LLML, MMMM og HHMH) for befolkningsveksten. Tabellene viser hvordan etterspørselen fordeler seg på aldersgrupper og boligtyper. Den årlige boligetterspørselen i Østfold er beregnet til mellom og boliger pr. år frem mot. Lav Middels Høy LLML < 20 år år år år år år 75 år + Totalt Enebolig Småhus Leilighet Vet ikke TOTALT MMMM < 20 år år år år år år 75 år + Totalt Enebolig Småhus Leilighet Vet ikke TOTALT HHMH < 20 år år år år år år 75 år + Totalt Enebolig Småhus Leilighet Vet ikke TOTALT PROGNOSESENTERET

48 et i Østfold: Tabellene til høyre viser en beregning av boligbehovet i Østfold i perioden. Tabellene viser tre scenarier basert på ulike alternativer for befolkningsprognosene. et i Østfold er beregnet til å ligge i intervallet boliger pr. år frem mot. Lavt Igangsatt Enebolig Småhus Leilighet Vet ikke TOTALT Middels Igangsatt Enebolig Småhus Leilighet Vet ikke TOTALT Høyt Igangsatt Enebolig Småhus Leilighet Vet ikke TOTALT PROGNOSESENTERET

49 en i Akershus: Tabellene under viser hvor mye boligmassen må økes med i perioden 2010 for at boligmassen skal øke i takt med befolkningsveksten i hhv. LLML-, MMMM- og HHMH-alternativene for befolkningsveksten. Tabellene viser hvordan etterspørselen fordeler seg på aldersgrupper og boligtyper. Den årlige boligetterspørselen i Akershus er beregnet til mellom og boliger pr. år frem mot. Lav LLML < 20 år år år år år år 75 år Enebolig Småhus Leilighet Vet ikke TOTALT Middels Høy MMMM < 20 år år år år år år 75 år + Totalt Enebolig Småhus Leilighet Vet ikke TOTALT HHMH < 20 år år år år år år 75 år + Totalt Enebolig Småhus Leilighet Vet ikke TOTALT PROGNOSESENTERET

50 et i Akershus: Lavt Igangsatt Enebolig Småhus Leilighet Vet ikke TOTALT Middels Igangsatt Enebolig Småhus Leilighet Vet ikke TOTALT Tabellene til høyre viser en beregning av boligbehovet i Akershus i perioden Tabellene viser tre scenarier basert på ulike alternativer for befolkningsprognosene. et i Akershus er beregnet til å ligge i intervallet boliger pr. år frem mot. Høyt Igangsatt Enebolig Småhus Leilighet Vet ikke TOTALT PROGNOSESENTERET

51 en i Oslo: Tabellene under viser hvor mye boligmassen må økes med i perioden 2010 for at boligmassen skal øke i takt med befolkningsveksten i hhv. LLML-, MMMM- og HHMH-alternativene for befolkningsveksten. Tabellene viser hvordan etterspørselen fordeler seg på aldersgrupper og boligtyper. Den årlige boligetterspørselen i Oslo er beregnet til mellom og boliger pr. år frem mot. Lav Middels Høy LLML < 20 år år år år år år 75 år + Totalt Enebolig Småhus Leilighet Vet ikke TOTALT MMMM < 20 år år år år år år 75 år + Totalt Enebolig Småhus Leilighet Vet ikke TOTALT HHMH < 20 år år år år år år 75 år + Totalt Enebolig Småhus Leilighet Vet ikke TOTALT PROGNOSESENTERET

52 et i Oslo: Tabellene til høyre viser en beregning av boligbehovet i Oslo i perioden. Tabellene viser tre scenarier basert på ulike alternativer for befolkningsprognosene. et i Oslo er beregnet til å ligge i intervallet boliger pr. år frem mot. Lavt Igangsatt Enebolig Småhus Leilighet Vet ikke TOTALT Middels Igangsatt Enebolig Småhus Leilighet Vet ikke TOTALT Høyt Igangsatt Enebolig Småhus Leilighet Vet ikke TOTALT PROGNOSESENTERET

53 en i Hedmark: Tabellene under viser hvor mye boligmassen må økes med i perioden 2010 for at boligmassen skal øke i takt med befolkningsveksten i hhv. LLML-, MMMM- og HHMH-alternativene for befolkningsveksten. Tabellene viser hvordan etterspørselen fordeler seg på aldersgrupper og boligtyper. Den årlige boligetterspørselen i Hedmark er beregnet til mellom 380 og 600 boliger pr. år frem mot. Lav Middels Høy LLML < 20 år år år år år år 75 år + Totalt Enebolig Småhus Leilighet Vet ikke TOTALT MMMM < 20 år år år år år år 75 år + Totalt Enebolig Småhus Leilighet Vet ikke TOTALT HHMH < 20 år år år år år år 75 år + Totalt Enebolig Småhus Leilighet Vet ikke TOTALT PROGNOSESENTERET

54 et i Hedmark: Lavt Igangsatt Enebolig Småhus Leilighet Vet ikke TOTALT Middels Igangsatt Enebolig Småhus Leilighet Vet ikke TOTALT Tabellene til høyre viser en beregning av boligbehovet i Hedmark i perioden Tabellene viser tre scenarier basert på ulike alternativer for befolkningsprognosene. et i Hedmark er beregnet til å ligge i intervallet boliger pr. år frem mot. Høyt Igangsatt Enebolig Småhus Leilighet Vet ikke TOTALT PROGNOSESENTERET

55 en i Oppland: Tabellene under viser hvor mye boligmassen må økes med i perioden 2010 for at boligmassen skal øke i takt med befolkningsveksten i hhv. LLML-, MMMM- og HHMH-alternativene for befolkningsveksten. Tabellene viser hvordan etterspørselen fordeler seg på aldersgrupper og boligtyper. Den årlige boligetterspørselen i Oppland er beregnet til mellom 400 og 600 boliger pr. år frem mot. Lav Middels Høy LLML < 20 år år år år år år 75 år + Totalt Enebolig Småhus Leilighet Vet ikke TOTALT MMMM < 20 år år år år år år 75 år + Totalt Enebolig Småhus Leilighet Vet ikke TOTALT HHMH < 20 år år år år år år 75 år + Totalt Enebolig Småhus Leilighet Vet ikke TOTALT PROGNOSESENTERET

56 et i Oppland: Lavt Igangsatt Enebolig Småhus Leilighet Vet ikke TOTALT Middels Igangsatt Enebolig Småhus Leilighet Vet ikke TOTALT Tabellene til høyre viser en beregning av boligbehovet i Oppland i perioden Tabellene viser tre scenarier basert på ulike alternativer for befolkningsprognosene. et i Oppland er beregnet til å ligge i intervallet boliger pr. år frem mot. Høyt Igangsatt Enebolig Småhus Leilighet Vet ikke TOTALT PROGNOSESENTERET

57 en i Buskerud: Tabellene under viser hvor mye boligmassen må økes med i perioden 2010 for at boligmassen skal øke i takt med befolkningsveksten i hhv. LLML-, MMMM- og HHMH-alternativene for befolkningsveksten. Tabellene viser hvordan etterspørselen fordeler seg på aldersgrupper og boligtyper. Den årlige boligetterspørselen i Buskerud er beregnet til mellom og boliger pr. år frem mot. Lav LLML < 20 år år år år år år 75 år + Totalt Enebolig Småhus Leilighet Vet ikke TOTALT Middels MMMM < 20 år år år år år år 75 år + Totalt Enebolig Småhus Leilighet Vet ikke TOTALT Høy HHMH < 20 år år år år år år 75 år + Totalt Enebolig Småhus Leilighet Vet ikke TOTALT PROGNOSESENTERET

58 et i Buskerud: Lavt Igangsatt Enebolig Småhus Leilighet Vet ikke TOTALT Middels Igangsatt Enebolig Småhus Leilighet Vet ikke TOTALT Tabellene til høyre viser en beregning av boligbehovet i Buskerud i perioden Tabellene viser tre scenarier basert på ulike alternativer for befolkningsprognosene. et i Buskerud er beregnet til å ligge i intervallet boliger pr. år frem mot. Høyt Igangsatt Enebolig Småhus Leilighet Vet ikke TOTALT PROGNOSESENTERET

59 en i Vestfold: Tabellene under viser hvor mye boligmassen må økes med i perioden 2010 for at boligmassen skal øke i takt med befolkningsveksten i hhv. LLML-, MMMM- og HHMH-alternativene for befolkningsveksten. Tabellene viser hvordan etterspørselen fordeler seg på aldersgrupper og boligtyper. Den årlige boligetterspørselen i Vestfold er beregnet til mellom og boliger pr. år frem mot. Lav LLML < 20 år år år år år år 75 år + Totalt Enebolig Småhus Leilighet Vet ikke TOTALT Middels MMMM < 20 år år år år år år 75 år + Totalt Enebolig Småhus Leilighet Vet ikke TOTALT Høy HHMH < 20 år år år år år år 75 år + Totalt Enebolig Småhus Leilighet Vet ikke TOTALT PROGNOSESENTERET