Kommuneplanens arealdel og kommunedelplan for Lillehammer by har definert følgende hovedgrep:

Transkript

1 Planens hovedgrep Kommuneplanens arealdel og kommunedelplan for Lillehammer by har definert følgende hovedgrep: Flerkjernestruktur (se kart) Økt fokus på fortetting Økt fokus på blå-grønne strukturer og byromsnettverk Økt fokus på regionalt kollektivknutepunkt Skysstasjonen/Lurhaugen Økt fokus på aksene o Sentrum bydel nord o Strandparken/Strandtorget skysstasjonen Lilletorget Fremtidsretta styring av næringsarealer Utviklingsmuligheter for fritidsboliger innenfor avgrensede områder «Null-utslipps» kommune

2 De to første punktene omtales videre her. Med flerkjernestruktur mener vi hovedfokus på Lillehammer sentrum, hvor bl.a. boliger, arbeidsplasser, handel og tjenester som betjener kommunen og regionen bør lokaliseres. I flerkjernestruktur ligger også en viss vekt på de mindre «kjernene» (Søre Ål, Vingrom, Vingar/Vingnes, Fåberg/Jørstadmoen, Nordre Ål, Røyslimoen/Vårsetergrenda), hvor vekst bør skje slik at det bygger opp under skole, barnehage, dagligvarebutikker, grendehus, bo- og servicesentre. Forholdet til Byutvikling 2044 Vi har, med utgangspunkt i Byutvikling 2044, definert at planområdet for kommunedelplan for Lillehammer by korresponderer greit med 10 minutters sykkelavstand. Bybussens område korresponderer greit med 10 minutters bussreise. «En stor andel» av nye boliger skal lokaliseres primært innenfor 10 minutters sykkelavstand (dvs. innenfor kommunedelplan for Lillehammer by), sekundært innenfor 10 minutters bussreise. Nye boliger innenfor 10 minutters bussreise lokaliseres med utgangspunkt i flerkjernestrukturen. Statistisk befolkningsvekst i planperioden For bolig legges SSB sin gjennomsnittlige framskrivning av folketallet til grunn (MMMM). Det innebærer ca. 1 % vekst i Lillehammers befolkning i planperioden (fram til 2030). Ifølge framskrivningen har Lillehammer innbyggere i 2030, og vokser med ca innbyggere i planperioden: Antall innbyggere * * * * * Framskrevne tall på bakgrunn av statistikk fra Gjennomsnittlig bor det 2,05 personer pr. boenhet i Lillehammer (tall fra 2016, SSB). I beregningene har vi rundet ned til 2 personer pr. boenhet. Dette gir et boligbehov på ca boliger i planperioden. Rådmannen mener ca. 70 % av boligveksten bør tas innenfor byplanens område, mens det bør tilrettelegges for at ca. 30 % av boligveksten tas utenfor byplanen, men i tråd med flerkjernestrukturen. Dette innebærer at det i planperioden må tilrettelegges for ca nye boliger innenfor byplanens område og ca. 450 nye boliger utenfor byplanens område.

3 Kommunedelplan for Lillehammer by (UTDRAG FRA PLANBESKRIVELSEN BYPLANEN) Byvekst innenfra fortetting og transformasjon Mål, plangrep og strategi Mål I 2030 framstår Lillehammer som en bærekraftig by med særegen identitet - en by for lokalbefolkningen, regionen, tilreisende og turister; «EN BY FOR ALLE» Plangrep Hovedprinsippet er at byen skal vokse innenfra, jf. kommuneplanens arealdel. Byvekst innenfra skal også være et førende prinsipp for næringsetablering. Det må skilles mellom næring som kan bidra positivt til byen og næring som bør lokaliseres utenfor. Byen skal tilrettelegges for alle. Strategi De strategiske virkemidler i arealplanleggingen for å oppnå økt fortetting er: Minst 70 % av boligveksten i kommuneplanperioden ( ) skal tas gjennom fortetting i og transformasjon av eksisterende bebyggelse. Dette betyr at det må legges til rette for ca 1000 boenheter i kommuneplanperioden innenfor byplanens grenser (se KPA). Nye næringsvirksomheter som skal etableres innenfor Byplanen må innpasses i eksisterende strukturer. Handel, kontor og tjenesteyting skal prioriteres i og nær byen. I fortettingssanalysen er det lagt til grunn et «absolutt» potensiale for fortetting forutsatt visse kriterier. I kommuneplanperioden tas ut en beregnet andel av dette. Kunnskapsgrunnlag og metode Det er gjennomført to analyser som kunnskapsgrunnlag for Byplanen under dette temaet: A. Fortettingsanalyse B. Bebyggelsesstrukturanalyse - områdetyper Analysene skal bidra til å avklare hvilke områder som skal fortettes og hvordan potensiale. Videre skal de avklare mulighetene/begrensingene for gjennomføring av fortetting og transformasjon kvalitet og realisme. Analysene er sett i sammenheng med byromsanalysen og kulturmiljøanalysen, og justert i forhold til disse. A. Fortettingsanalyse Fortettingsanalysen er gjennomført som grunnlag for å beregne potensiale for antall boenheter. Potensiale for næringsfortetting i bybebyggelsen framgår av at det er beregnet at 25 % av fortettingen i områder med høy utnyttingsgrad kan benyttes til næring. Videre er det tatt hensyn til at noen områder benyttes i hovedsak til næring i dag og der er endringsfaktoren for etablert bruk

4 benyttet som fratrekk i boligpotensiale (se under). Analysen viser at fortettingspotensialet innenfor Byplanen er stort. Metode Områdekategorier Analysen deler planområdet inn i følgende områdekategorier: Transformasjonsområder Vurderingsområder Fortetting bebygde tomter Fortetting ubebygde tomter Eksisterende prosjekter Teoretisk beregningsgrunnlag potensiale og realisme Det er foretatt et teoretisk beregningsgrunnlag basert på følgende faktorer: 1. Utnyttingsgrad (høy, middels, lav) 2. Endringsfaktor 3. Næringsandel som utgjør 25 % av det totale potensiale (dvs. BYA = totalt bebygd areal) i områder med høy utnytting. 1. Utnyttingsgrad - potensiale Utnyttingsgrad Bebyggelse BYA Størrelse Næringsandel Høy (Transformasjons- og vurderingsområder, sentrumsnære fortettingstomter) Lav blokkbebyggelse, inntil 4 etasjer 50 % Gjennomsnittlig leilighetsstørrelse 100 m2. 25 % Middels (Vurderingsområder, sentrumsnære fortettingstomter - bebygde og ubebygde) Lav (Fortetting ubebygde tomter fradelingstomter) Konsentrert småhusbebyggelse, inntil 3 etasjer Frittliggende småhusbebyggelse, inntil 2 etasjer 40 % Gjennomsnittlig boenhet 150 m2 (1 boenhet pr 150 m2) 25 % Inntil 3 boenheter pr. daa Kan være næring i 1. etg. på egna tomter (ikke medregna i potensialet) 2. Endringsfaktor realisme Faktoren utrykker endringspotensiale vanskelighetsgraden eller sannsynligheten for utbygging. Denne er vurdert for hvert enkelt delområde innenfor de ulike områdekategoriene. Faktoren er vurdert ut fra følgende (prosenttallet viser hvor mange prosent utbyggingspotensiale skal reduseres med): Etablert bruk: 30 % Bebyggelsesstruktur: 20 % Landskap (topografi, grønnstruktur, byrom): 20 % Kulturmiljø (vern, strandsone): 20 % Infrastruktur (veg, trafikkavvikling): 10 % Potensiale boliger Ut fra denne beregningen er potensiale fordelt på de ulike områdekategorier som følger:

5 Transformasjonsområder (2326) Vurderingsområder (614) Fortetting bebygde tomter (1221) Fortetting- ubebygde tomter (459) Eksisterende prosjekter (737) Dette viser et teoretiske potensiale for boliger i Byplanen på totalt ca boenheter. Flere faktorer vil midlertid gjøre at dette potensialet ikke er realistisk. Det skal tas hensyn til byens identitet småbypreget, kulturminnevern, bokvaliteter, utbyggingstakt, markedskrefter og trender m.m. I tillegg blir dette å betrakte som reserven for «all framtid» innenfor byplanområdet. Vurderingsområdene er avhengig av endret arealbruk på grunn av store infrastrukturendringer som omlegging av E6, eller at det er behov for/ønskelig å ta i bruk større grønnstrukturer i bybebyggelsen for å oppnå ønsket grad av fortetting innenfor byplanens område. Dette potensiale vil kun utløses dersom det blir et slikt behov når de andre reservene (på de ander områdekategoriene) er tatt ut. Transformasjonsområder utgjør ca. halve potensiale. Transformasjon av bebygde arealer er en tidkrevende prosess og vil måtte skje over lang tid. Det er derfor lite sannsynlig at store potensialer kan realiseres i løpet av en kommuneplanperiode. Transformasjonsprosjekter underlegges områderegulering eller krav om felles detaljregulering. Fortetting på bebygde tomter vil i prinsippet foregå på samme måte som transformasjonsområder. Disse utgjør imidlertid flere er mindre prosjekter, men er et ikke ubetydelig potensiale. Fortettingsprosjekter skal underlegges detaljregulering. Eplehagefortetting Eplehagefortetting er ikke analysert og medregnet i denne analysen. Det legges inn i planbestemmelser muligheter for å fradele eplehager etter visse kriterier. Potensiale næring Næringsandelen er beregnet å utgjøre 25 % av det totale arealet i områder med høy utnyttingsgrad. Transformasjonsområder totalt 200 daa fordelt slik: Bydel Nord søndre del: 75 daa Mesnadalsarmen, Skysstasjonen-Lurhaugen og Strandtorget til Vingnesbrua: 125 daa Vurderingsområder totalt 52 daa fordelt på Vingnes og Mosodden. Andre områder avsatt med høy utnyttingsgrad utgjør totalt 33 daa. I tillegg er noen områder avsatt til rent næringsformål. Disse utgjør totalt 332 daa fordelt slik: Bydel Nord nordre del: 245 daa Område ved camping nord: 40 daa Stampesletta-Nordsetervegen: 47 daa Samlet sett betyr dette et potensiale for ca. 600 daa næringsareal innenfor Byplanen.

6 Temakart fortettingsanalyse (redigeres) B. Bebyggelsesstruktur - Områdetyper Det er foretatt en egen analyse av bebyggelsesstrukturen innenfor planområdet. Analysen presenteres i form av et temakart. Temakartet er grunnlag for den juridiske områdetypeinndelingen i Byplanen med egne bestemmelser og retningslinjer. Strukturen er vurdert i sammenheng med områdekategoriene i fortettingsanalysen, og lagt inn i endringsfaktoren for hvert enkelt område. Kulturmiljøanalysens områdekategorisering for vern er grunnlaget for å differensiere ytterligere innenfor de inndelte strukturer. Metode Inndeling: Blokkbebyggelse (leiligheter) Konsentrert småhusbebyggelse (rekkehus, flermannsboliger) Eneboligfelt/frittliggende småhusbebyggelse Eneboligfelt i kvartaler Gatebebyggelse Gårdstun

7 Eldre næringsbebyggelse Nyere næringsbebyggelse Temakart bebyggelsesstruktur (redigeres) Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel skal tilrettelegge for ca. 450 boenheter i planperioden. Nye boenheter som ikke er regulert bør lokaliseres slik at de bygger opp under flerkjernestrukturen. Boenhetene vil finnes gjennom følgende måter: 1. Regulerte områder: Gjennomgang av potensiale i regulerte områder utenfor byplanen. Dette gir et anslag på antall boenheter som kan komme uten at det gjøres grep gjennom kommuneplanen. 2. Miljørevisjon: Går ut på å vurdere å ta ut avsatte, ikke regulerte boligområder. Områder som videreføres etter miljørevisjon, enten på grunnlag av faglig anbefaling eller på grunnlag av politisk vedtak, gir et anslag på antall boenheter som kan komme i disse områdene. 3. Innspill: Ca. 90 innspill om nye boliger, fra enkelttomter til større boligfelt (til sammen omkring 2000 boliger). Innspillene vurderes gjennom konsekvensutredning, hvor avstander til sentrum, bybuss, dagligvare, skole, barnehage, bo- og servicesenter og friluftsområder (transportplanlegging) er en viktig del av vurderingen. Områder som kommer godt ut av konsekvensutredningen vil vurderes tatt inn etter behov, jf. punkt 1 og 2. Dersom det er behov for nye områder vil kommunen også vurdere uavhengig av innspill.