Stedsanalyse Granveien

Transkript

1 Stedsanalyse Granveien

2 Innhold 1. Bakgrunn Innledning Lokalisering og planstatus Områdets historikk Fortetting Fortetting og forhold til overordnet plan Nærhet til områdeplanen på Minde og fremtidig bybanetrasé Oppsummering Kilder... 9 Forsidefoto: Flyfoto, planområdet omtrentlig markert (Bergenskart, 2013). 2

3 1. Bakgrunn 1.1. Innledning En vil i stedsanalysen se nærmere på historiske utviklingstrekk i nærområdet for planområdet Granveien. Videre belyses framtidige utviklingstrekk omkring fortetting og forholdet til overordnet plan, samt lokalisering i forhold til ferdselsårer for myke og harde trafikanter. Analysen oppsummeres kort til slutt Lokalisering og planstatus Planområdet ligger nordvest for Kristianborgvannet, like ovenfor Mindemyren, og omfatter Granveien 10, gnr. 15 bnr. 88 og 101 samt tilliggende veisystem. Innenfor planområdet ligger to større bolighus fra tidlig 1900-tall, hvorav den ene forutsettes revet, med tilhørende garasjer. Garasjene er av nyere dato. I kommuneplanens arealdel, , ligger området markert som bebyggelse og anlegg. Tilknyttede bestemmelser angir blant annet maksimal utnyttingsgrad for boligbebyggelse til 60 % BRA. Det åpnes imidlertid for en differensiert utnyttelsesgrad på mellom 60 til 200 % langs de store kollektivårene. Ny bebyggelse skal tilpasses strøkskarakteren med hensyn til høyde og grad av utnytting, alt jf. pkt Supplerende retningslinje angir at det i følgende situasjoner kan vurderes å fravike et slikt prinsipp om tilpasning: Ved transformasjon, på visuelt skjermede tomter, og ved kort avstand og god gangforbindelse til holdeplass for kollektivtrafikk med god frekvens. Gjeldende reguleringsplan er Reguleringsplan over strøket Minde Fjøsanger i Birkelands sogn, Fane, Mindereguleringen, fra 1920, arealplanid Bolighusene den gang er i planområdet vist som gammel bebyggelse.

4 Planområdet Figur 1 Utsnitt av gjeldende reguleringsplan, "Mindereguleringen" fra Planområdet markert Områdets historikk Mindemyren var i all hovedsak ubebygget, oppdyrket jord frem til 1950-tallet, og Lonen (Lonene) fra Solheimsvannet til Kristianborgvannet dominerte dalbunnen. Fra siste del av 1600-tallet lå dagens planområde i utmarken til gården Nyhaugen. 4

5 Figur 2 Flyfoto over Mindemyren, henholdsvis fra år 1951, 1970, 1997 og 2005 (Bergenskart, 2013). Flyfoto viser situasjonen i og rundt planområdet i 1951, 1970, 1997 og Som en ser av bildene, var området på tidlig 50-tall preget av boligbebyggelse og påbegynte arbeider på dagens industriområder på Mindemyren. På de nyere bildene ser vi at området er bygget ytterligere ned med boligbebyggelse og industri med tilhørende infrastruktur.

6 2. Fortetting 2.1. Fortetting og forhold til overordnet plan Byutvikling i Bergen skal hovedsakelig gjennomføres ved fortetting. Planområdet i Granveien er avsatt til bebyggelse og anlegg i kommuneplanens arealdel 2010, men likevel så nær fortettingsområder og viktige kollektivårer for buss og bybane at det er naturlig at dette området i fremtiden vil fortettes. Fylkesmannen i Hordaland uttaler i sin merknad til oppstart av planarbeidet for detaljreguleringen at det med nærhet til dagens bybanestopp på Wergeland bør planlegges med relativt høy utnyttelse. Bergen bystyre fattet vedtak om en fortettingsstrategi for byutviklingen , som er videreført i gjeldende KPA I strategien inngår blant annet at «mest mulig av boligproduksjonen (60 %) bør skje i prioriterte fortettings- og transformasjonsområder (det sentrale byområdet, bydelsessentre, lokalsentre og bybanekorridoren. Særlig langs bybanen forutsettes det at tettheten og byggehøydene skal økes, gjennom helhetlige planer der det sikres gode sammenhenger til eksisterende bebyggelse (KPA 2010, planbeskrivelse: 16). I forbindelse med gjeldende KPA er tallet på boligproduksjon som bør skje i prioriterte fortettings- og transformasjonsområder økt til 80 %. Det legges i kommuneplanen opp til å innføre retningslinjer og bestemmelser for bybane korridoren, som del av en fortettingsstrategi med utbygging langs bybanens stoppesteder. Bestemmelsene differensieres etter avstander på henholdsvis 200, 400 og 800 meter, der en bygger med høyest tetthet og 4 6 etasjer nærmest bybanestoppene (Bergen kommune) Nærhet til områdeplanen på Minde og fremtidig bybanetrasé Området ligger like i nærheten av områdeplanen for Minde, Årstad, del av gnr 159, 15 og 17, Mindemyren. Planen er under utarbeiding og var lagt ut til offentlig ettersyn Ny begrenset høring ble gjort , med merknadsfrist I områdeplanen er det lagt til rette for en ytterligere fortetting med kontorer og annen næring samt et stort boliginnslag. I fremtiden vil derfor dette arealet bli ytterligere fortettet. 6

7 Figur 3 Utsnitt fra illustrasjoner, områdeplan for Minde, på høring (Bergen kommune). Planområdet i Granveien omtrentlig markert med røde sirkler. Området øst for transformasjonsområdet på Minde, inkludert planområdet for detaljregulering i Granveien, er i dag hovedsakelig bebygget med eneboliger, rekkehus og leilighetsbygg samt noe næringsbebyggelse i Conrad Mohrs veg. Fra gammelt av var bebyggelsen preget av villaer med store hager. I dag er bebyggelsen mer differensiert. Det er bygget leiligheter og rekkehus i området i tillegg til større næringsanlegg i nærheten av området. Figur 4 Utsnitt fra illustrasjon, områdeplan for Minde, på høring (Bergen kommune). Forbindelser for buss og bil (gul), bane (lilla), og myke trafikanter (blå og rød). Planlagte bybanestopp (lilla sirkel). Planområdet i Granveien omtrentlig markert med sirkel. Området ligger i gåavstand til dagens bybanestopp på Wergeland. Det er planlagt bybanetrasé til Minde og et bybanestopp like i nærheten av Granveien 10, se figuren over.

8 3. Oppsummering Nærhet til områder for transformasjon og fortetting gjør det naturlig at også planområdet i Granveien i fremtiden vil fortettes. Området er beliggende nær dagens bybanestopp på Wergeland, samt svært nær et framtidig bybanestopp for bybane mot vest. En utbygging med en noe høy utnytting i Granveien vil således bygge opp under Bergen kommunes vedtatte fortettingsstrategi, der korridorene langs bybanen fortettes. 8

9 4. Kilder Byantikveren i Bergen ved Nilsen, Arve J., Kulturminnegrunnlag for kommunedelplan Ny- Paradis, Hop, Nesttun og Nesttun vest. Byantikvaren, Bergen: 1998 Nygård, Gustav, På gamle tufter i Storetveit prestegjeld. Informa Trykk, Bergen : 1976 Thowsen, Stein og Garmannslund, Harald, Årstad historisk vandring i en ny bydel. Forlaget livskunst AS, Bergen: 2000 Tillier, Hans Petter, Boken om Minde: En krets en skole et musikkorps gjennom tidene. A.s John Grieg, Bergen: 1987 Nettsider: