SKI KOMMUNE BOLIGBYGGEPROGRAM OG BEFOLKNINGSPROGNOSER

Transkript

1 Beregnet til Ski kommune Dokument type Rapport Dato SKI KOMMUNE BOLIGBYGGEPROGRAM OG BEFOLKNINGSPROGNOSER

2 SKI KOMMUNE BOLIGBYGGEPROGRAM OG BEFOLKNINGSPROGNOSER Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Befolkningsprognoser Filnavn: Boligbyggeprogram og befolkningsprognoser docx Revisjon Dato Utarbeidet av Erik Bjørnson Lunke Erik Bjørnson Lunke Kontrollert av Lars Syrstad Lars Syrstad Godkjent av Lars Syrstad Lars Syrstad Beskrivelse Boligbyggeprogram og befolkningsprognoser Boligbyggeprogram og befolkningsprognoser Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Oppsummering av prognoser og boligbyggeprogram for perioden Nye prognoser. Ny prognoseperiode er Resultater og beskrivelser i rapporten er oppdatert. Rambøll Hoffsveien 4 Postboks 427 Skøyen 0213 Oslo T F

3 Boligbyggeprogram og befolkningsprognoser INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning 1 2. Metode 1 3. Forutsetninger Statistikkgrunnlag Plansoneinndeling Boligbyggeprogram Flyttegenerasjoner Vekstrater 3 4. Boligbyggeprogram Eksisterende boligmasse Fremtidig boligbygging 6 5. Befolkningsutvikling Eksisterende befolkning, befolkningsvekst og flyttestrømmer SSBs befolkningsfremskrivinger KOMPAS-prognosene 9 6. Følger for kommunale tjenester Usikkerhet og kontroll Vedlegg 16 TABELLISTE Tabell 1 Beskrivelse av flyttegenerasjoner og boligtyper... 3 Tabell 2 Folketall 2013 og 2029 (31.12) Alternativ Tabell 3 Antall personer per bolig, Ski kommune FIGURLISTE Figur 1 Plansoner i Ski kommune... 2 Figur 2 Boligbygging og nettoflytting Figur 3 Boligmasse fordelt på boligtyper, per Figur 4 Boligbygging , fordelt på boligtyper... 6 Figur 5 Total boligbygging i boligbyggeprogrammet fordelt på flyttegenerasjoner... 6 Figur 6 Boligbyggeprogram fordelt på boligtype og flyttegenerasjon Figur 7 Folkemengde i hver plansone, per Figur 8 Befolkningsvekst i Ski Figur 9 Innflyttere til og utflyttere fra Ski kommune , fordelt på 5- års grupper... 9 Figur 10 Beregnet folkemengde i Ski kommune alt. 1 og 2, samt SSBs fremskriving MMMM (ved 31.12) Figur 11 Folketall i plansoner 2015 og 2031 (31.12) Figur 12 Antall barn under 6 år, Figur 13 Kapasitetsutnyttelse i barneskolene, 2016 og Figur 14 Kapasitetsutnyttelse i ungdomsskolene, 2013 og Figur 15 Antall eldre over 70 år, Figur 16 Variasjon mellom faktisk og beregnet innflytting... 14

4 Boligbyggeprogram og befolkningsprognoser INNLEDNING Ski kommune står overfor store endringer de neste årene. Med dobbeltspor på Follobanen vil togtiden mellom Ski og Oslo bli redusert til 11 minutter, og kommunens rolle som regionalt knutepunkt vil bli styrket. Det er ventet en økning i boligbyggingen i kommunen, spesielt i Ski tettsted, og dermed også en økning i befolkningsveksten. I forbindelse med de store forandringene i Ski har kommunen et ønske om å få bedre oversikt over fremtidig befolkningsutvikling. Rambøll Norge AS er engasjert for å bistå kommunen med å utarbeide boligbyggeprogram med tilhørende befolkningsprognoser til og med utgangen av år Denne rapporten er en oppsummering og drøfting av prognoseresultatene og de forutsetninger som er lagt til grunn. Prognosen er en videreføring av prognosene som ble utarbeidet i Da ble det utarbeidet to alternative prognoser, med forskjellig nivå på boligbyggingen. Det ble også utarbeidet en oppsummerende rapport i Kommunens rolle som planmyndighet er sentral for å forme det fremtidige boligmarkedet og bidra til at det blir attraktivt. Gjennom kommuneplanen velges det nye mer eller mindre attraktive boligområder. Private utbyggere tar tak i de mulighetene som planene åpner for og forsøker å bygge attraktive og salgbare boliger. Rapporten starter med en kort beskrivelse av metodikk og forutsetninger. Deretter presenteres boligbyggeprogrammet og prognoseresultatene, og det beskrives hvilke følger befolkningsveksten vil få for kommunale tjenester. Til slutt drøftes usikkerheten knyttet til prognosene. Vedlegg til rapporten er boligbyggeprogrammet og resultater av befolkningsprognosen i excelformat. Boligbyggeprogrammet viser detaljerte tall for antall boliger som bygges per år. Tallene er delt opp i boligfelt/boligprosjekter, og igjen fordelt på plansonene/barneskolekretsene. For befolkningsprognosene viser filene befolkningsutviklingen i utvalgte aldersgrupper fordelt på barneskole- og ungdomsskolekretser, samt kommunen som helhet. 2. METODE Modellen som er benyttet i prognosearbeidet kalles KOMPAS (Kommunenes Plan- og Analysesystem) og bygger på bolig- og befolkningsstatistikk fra Det sentrale personregisteret og Statistisk Sentralbyrå (SSB). KOMPAS benyttes når vi ønsker å beregne konsekvensene av et kommunalt boligbyggeprogram på befolkningsutviklingen. Modellen er tilbudsbasert og bygger på at tilbudet av boliger er den sentrale variabelen som påvirker en stor del av befolkningsveksten. Modellen er egnet i kommuner hvor det er attraktivt å bosette seg, slik at vi kan regne med at når det bygges en ny bolig så flytter noen inn i den. Tidsrammen for befolkningsprognosen er fra og med 2016 til og med Befolkningstallene som presenteres i denne rapporten er målt/beregnet ved 31.desember for det aktuelle året.

5 Boligbyggeprogram og befolkningsprognoser FORUTSETNINGER Flere forutsetninger er lagt til grunn for beregning av befolkningsutviklingen. Disse bidrar til å gjøre prognosene nøyaktige og lokalt forankret. I prognosen for Ski kommune er det særlig lagt vekt på følgende forutsetninger: Statistikkgrunnlag Plansoneinndeling Boligbyggeprogram Flyttegenerasjoner Vekstrater 3.1 Statistikkgrunnlag Befolkningsutviklingen som beregnes i prognosene er først og fremst basert på den historiske befolkningsutviklingen i kommunen. KOMPAS benytter historiske tall på fruktbarhet, innvandring, flytting og boligmasse som et grunnlag for den prognostiserte befolkningsutviklingen. I prognosene for Ski kommune benyttes statistikk fra de siste fjorten årene ( ). 3.2 Plansoneinndeling Ski kommune er delt inn i 9 plansoner som utgjør den geografiske enheten i prognosene (Figur 1). Plansonene er bygget opp av grunnkretser, og sammenfaller med kommunens barneskolekretser. Prognoseresultatene blir presentert for hver plansone/barneskolekrets, i tillegg til ungdomsskolekretser og for kommunen som helhet (se vedlegg 2). 3.3 Boligbyggeprogram Boligbyggeprogrammet (vedlegg 1) inneholder en antatt boligbygging per plansone i prognoseperioden. En mer detaljert beskrivelse av boligbyggeprogrammene finnes i avsnitt 4.2. Befolkningsprognosen for Ski kommune bygger på dette boligbyggeprogrammet. I utforming av boligbyggeprogrammet er det lagt til grunn en del forutsetninger, spesielt med tanke på fordeling av flyttegenerasjoner på boligprosjekter. Vedlegg 3 inneholder en oppsummering av forutsetningene. Figur 1 Plansoner i Ski kommune 3.4 Flyttegenerasjoner Boligene i boligbyggeprogrammet er fordelt på fire flyttegenerasjoner. Denne fordelingen er ulik den som benyttes i SSBs fremskrivinger der det fordeles på fem boligtyper. SSB ser kun på fysiske egenskaper ved boligene, for eksempel skilles det mellom horisontaldelte og vertikaldelte

6 Boligbyggeprogram og befolkningsprognoser flermannsboliger. Flyttegenerasjonene som benyttes i denne prognosen tar i tillegg hensyn til hvilke husholdningstyper som kan tenkes å flytte inn i boligene. Rambøll har benyttet empiriske data fra flere norske kommuner for å utvikle husholdnings- og boligprofiler for de fire flyttegenerasjonene. Hvilke husholdninger som flytter inn i nybygde boliger er ikke bare avhengig av størrelsen, men også av pris, kvalitet og beliggenhet m.m. Tabellen nedenfor gir en detaljert beskrivelse av flyttegenerasjonene og de tilhørende boligtypene. Tabell 1 Beskrivelse av flyttegenerasjoner og boligtyper Flyttegenerasjon Husholdning Bolig Personer per bolig 1. generasjon Unge enslige eller par, år. Eneboere og samboere, noen få med helt små barn. Mindre leilighet med moderat standard. Tomten er kanskje mindre attraktiv og ligger muligens noe usentralt. 1,4 2. generasjon Unge par på år, med små barn eller planer om å få det. 3. generasjon Familie med to eller flere barn og minst ett av dem er gjerne i tenårene. Noe større leilighet, flermannsboliger eller rekkehus. Gjerne med utemiljø som er mer tiltrekkende for familier med små barn. Enebolig med egen tomt og hage. Kjøpet av boligen er gjerne drevet av familiestørrelsen eller bedre økonomi. 3,0 3,2 4. generasjon Eldre ektepar eller enslige, over 50 år. Har barn som har flyttet hjemmefra. Gjerne en kostbar og lettstelt leilighet med god standard og en attraktiv og/eller sentral beliggenhet. 1,4 For å tilpasse statistikkgrunnlaget til generasjonsfordelingen er to forutsetninger justert i KOMPAS: Alderssammensetningen blant innflyttere og husholdningenes størrelse for ulike boligtyper. 3.5 Vekstrater De siste årene har den årlige befolkningsveksten i Ski ligget på ca. 1 % i gjennomsnitt. I Osloregionen er det ventet at tettstedene med best kollektivdekning skal ta det meste av befolkningsveksten i fremtiden, noe som argumenterer for at veksten i Ski vil øke.

7 Boligbyggeprogram og befolkningsprognoser Figuren nedenfor viser at det er en klar sammenheng mellom boligbygging og nettoflytting i kommunen: Når det bygges flere boliger blir befolkningsveksten større. Ved hjelp av regresjonsanalyser er det beregnet et forholdstall mellom nettoflytting og boligbygging som benyttes i prognosen Boligbygging Nettoflytting Figur 2 Boligbygging og nettoflytting

8 Boligbyggeprogram og befolkningsprognoser BOLIGBYGGEPROGRAM Boligbyggeprogrammet som er grunnlag for denne prognosen er sammenlignbart med alternativ 2 i prognosene som ble utarbeidet i Boligbyggeprogrammet er offensivt ved at det antas en stor økning i boligbygging i forhold til tidligere år. For at boligbyggingen skal bli så høy i Ski kommune som boligbyggeprogrammet legger opp til, forutsettes det at boligmarkedet og den nasjonale befolkningsveksten holder seg på et høyt nivå. Det presiseres at dette er et høyt alternativ. Da det kun er utarbeidet ett alternativ mister man noen nyanser i forhold til prognosene fra Eksisterende boligmasse Boligmassen i Ski kommune preges i dag av en stor andel eneboliger, rekkehus og to- eller flermannsboliger. Figuren nedenfor viser at nesten halvparten av kommunens boliger er eneboliger. Boligmasse Ski kommune % 2 % 9 % 46 % Enebolig Flermannsbolig Rekkehus Blokk Annet 27 % Figur 3 Boligmasse fordelt på boligtyper, per Samtidig viser tall på boligbygging at kommunen er i ferd med å få en mer variert boligmasse enn tidligere (figur 4). Figuren nedenfor viser den totale boligbyggingen i Ski kommune de siste syv årene, og det er tydelig at det bygges flere leiligheter og færre eneboliger enn tidligere. Det meste av leilighetsbyggingen har skjedd i de stasjonsnære områdene i Ski sentrum og Langhus. Den utviklingen er i tråd med målet om en kompakt by- og tettstedsutvikling.

9 Boligbyggeprogram og befolkningsprognoser Boligbygging Ski kommune % Enebolig 51 % 23 % Flermannsbolig Rekkehus Blokk 4 % Figur 4 Boligbygging , fordelt på boligtyper 4.2 Fremtidig boligbygging De siste syv årene har den totale boligmengden i Ski kommune økt med litt over boliger, altså om lag 140 boliger i året. Boligbyggeprogrammet for de neste 16 årene legger som nevnt opp til en økning i boligbyggingen. Figuren nedenfor viser den totale boligbyggingen i prognoseperioden. Det er tydelig at boligbyggingen i kommunen vil være forholdsvis jevnt fordelt på de fire flyttegenerasjonene, men med en overvekt av 2. og 3. generasjon. 12 % 26 % 32 % 1. generasjon 2. generasjon 3. generasjon 4. generasjon 30 % Figur 5 Total boligbygging i boligbyggeprogrammet fordelt på flyttegenerasjoner Gjennomsnittlig boligbygging ligger på 524 boliger per år i prognoseperioden. Det er særlig fra 2019 at boligbyggingen antas å øke, i forbindelse med ferdigstillelse av Follobanen. Når vi ser på boligbyggingen for hver plansone (figur 6) er det tydelig at det vil komme mest leiligheter i de mest tettbebygde områdene, Ski tettsted (Ski og Finstad) og Langhus/Vevelstadåsen. Samtidig vil det også bygges en stor del boliger for barnefamilier i disse områdene. I Ski tettsted er det lagt opp til boliger for 2. og 3. generasjon i områdene Ski vest og Ski øst, områder som ligger litt i utkanten av selve Ski sentrum, og som har store arealer til den typen boliger. Nærmere sentrum er andelen 1. og 4. generasjon større.

10 Boligbyggeprogram og befolkningsprognoser generasjon 3. generasjon 2. generasjon 1. generasjon 0 Figur 6 Boligbyggeprogram fordelt på boligtype og flyttegenerasjon.

11 Boligbyggeprogram og befolkningsprognoser BEFOLKNINGSUTVIKLING I dette kapitlet presenteres resultatene av befolkningsprognosen for Ski kommune, og resultatene blir sammenlignet med SSBs prognoser. Først i kapitlet presenteres dagens befolkning i kommunen, i tillegg til de siste års befolkningsvekst og flyttestrømmer. 5.1 Eksisterende befolkning, befolkningsvekst og flyttestrømmer 1 Ved utgangen av 2015 var folketallet i Ski kommune på personer. Figur 7 viser folkemengden i hver plansone. Folkemengde Figur 7 Folkemengde i hver plansone, per Siden 2008 har folkemengden i Ski kommune økt med ca. 9 %, om lag personer. Figuren nedenfor viser at befolkningsveksten i denne perioden hovedsakelig skyldes innvandring og fødselsoverskudd. Nettoinnflytting fra andre kommuner spiller en mindre rolle for befolkningsveksten Nettoinnflytting Nettoinnvandring 1000 Fødselsoverskudd Figur 8 Befolkningsvekst i Ski Figur 9 nedenfor viser antallet innflyttere og utflyttere til/fra Ski kommune i perioden , fordelt på alder. Det er tydelig at det for det meste er husholdninger fra andre flyttegenerasjon, småbarnsfamilier, som flytter til kommunen. Dette er gjerne husholdninger som tidligere har 1 Ved utarbeidelse av rapporten var det noe statistikk for 2015 som ikke var tilgjengelig. Noe av statistikken som presenteres er derfor fra 2014.

12 Boligbyggeprogram og befolkningsprognoser bodd i en leilighet, for eksempel i Oslo, og som på grunn av familieforøkelse er på jakt etter en større bolig. Da er det attraktivt å flytte til Ski der boligprisene er lavere og tilbudet på enebolig/rekkehus er større enn i Oslo. I aldersgruppene år og år er det flere som flytter ut enn inn til kommunen (flyttegenerasjon 1 og 4). Dette er trolig fordi de gruppene ønsker å bo i leiligheter, en boligtype som det er lite av i Ski kommune år år år år år år år år år år år år år år år år år år 5-9 år 0-4 år Utflyttere Innflyttere Figur 9 Innflyttere til og utflyttere fra Ski kommune , fordelt på 5-års grupper 5.2 SSBs befolkningsfremskrivinger Statistisk sentralbyrå utvikler med jevne mellomrom flere alternative fremskrivinger om befolkningen i Norge. Mellomalternativet, MMMM, som baseres på middels fruktbarhet, dødelighet, levealder og innvandring og anses som den mest presise beregningen. SSBs fremskriving for Ski (alternativ MMMM) legger opp til en årlig vekst på ca 1 %. Ved utgangen av år 2031 vil Ski kommune ha en befolkning på personer i følge SSBs beregninger. Prognosene fra SSB tar ikke hensyn til lokale planer for boligbygging. Det gjør derimot KOMPASprognosene ved hjelp av boligbyggeprogrammene. 5.3 KOMPAS-prognosene I boligbyggeprogrammet for Ski kommune er det lagt opp til en betydelig økning i boligbyggingen, sammenlignet med tidligere år, og sammenlignet med SSBs fremskrivinger (figur 10).

13 Boligbyggeprogram og befolkningsprognoser SSB KOMPAS Figur 10 Beregnet folkemengde i Ski kommune alt. 1 og 2, samt SSBs fremskriving MMMM (ved 31.12) Med en boligbygging på ca. 524 boliger per år (boligbyggeprogrammet) beregnes befolkningsveksten til ca. 3 % per år. Det er de plansonene med mest boligbygging som vil ta unna det meste av befolkningsveksten. Særlig ser vi en økning i folketallet i plansonen Ski, som blant annet inneholder Ski sentrum. I tillegg er det stor vekst på Finstad (Ski Vest) og i Langhus. Tabell 2 Folketall 2013 og 2029 (31.12) Alternativ Vekst Skotbu % Kråkstad % Ski % Finstad % Hebekk % Bøleråsen % Vevelstadåsen % Langhus % Siggerud % Skotbu Kråkstad Ski Finstad Hebekk Bøleråsen Vevelstadåsen Langhus Siggerud Figur 11 Folketall i plansoner 2015 og 2031 (31.12)

14 Boligbyggeprogram og befolkningsprognoser FØLGER FOR KOMMUNALE TJENESTER Befolkningsveksten fører til et økt behov for mange typer kommunale tjenester. Prognosene gir indikasjoner på hvilke tjenester det er størst behov for og når behovene oppstår. Elevtallet i barneskolen (6-12 år) og ungdomsskolen (13-15 år) er den mest følsomme, siden kommunen er forpliktet til å gi alle innbyggere et tilbud. For barnehagebarn og eldre er følgene av befolkningsøkningen mindre direkte, men det er likevel viktig å være forberedt på en befolkningsvekst. Barnehage Antall innbyggere i den yngste delen av befolkningen barnehagebarna er beregnet å få en jevn vekst i løpet av perioden (figurer nedenfor), med størst økning fra Veksten vil ikke være spesielt stor i forhold til den totale veksten i befolkningen. Antallet 0-5-åringer vil i gjennomsnitt øke med omtrent 2 og 3 % per år ved alternativ 1 og år 4 år 3 år 2 år 1 år 0 år Figur 12 Antall barn under 6 år, Økningen vil føre til et behov for å utvide barnehagetilbudet i kommunen, da alle barn over 1 år har krav på barnehageplass. Barneskole Figuren nedenfor viser faktisk og beregnet elevtall på barneskolene i Ski for årene 2015 og 2031, i relasjon til dagens kapasitetstall. Dagens kapasitet er satt til 100 % og markert med rød stiplet linje. I diagrammene er det ikke tatt hensyn til eventuelle utvidelser og påbygg som kan komme på skolene i løpet av prognoseperioden.

15 Boligbyggeprogram og befolkningsprognoser % 200% % 100% % 0% Linear (Skolekapa sitet) Figur 13 Kapasitetsutnyttelse i barneskolene, 2016 og 2031 Prognosen viser at kapasiteten vil overgås i flere av kommunens skoler i løpet av prognoseperioden, altså er det behov for utbygging og/eller nybygging. Det er særlig plansonene Ski og Finstad som vil få kapasitetsproblemer på barneskolene, men også Bøleråsen, Vevelstadåsen og Langhus. Ungdomsskole For ungdomsskolene i kommunen er situasjonen litt annerledes enn for barneskolene da det er færre elever, klassene er mer fleksible og det er lettere å utnytte kapasiteten i skolebygningene. Diagrammene nedenfor viser hvordan kapasiteten er utnyttet i dag og beregnet utnyttelse i 2029, i følge prognosen. Også her er dagens skolekapasitet satt til 100 % og markert med rød linje. 250% 200% % % 50% Linear (Skolekap asitet) 0% Ski Haugjordet Siggerud Kråkstad Figur 14 Kapasitetsutnyttelse i ungdomsskolene, 2013 og 2029 Det er særlig Ski ungdomsskole som ser ut til å få en kraftig økning i elevtallet. Her vil det trolig bli behov for tiltak for å få plass til alle elevene. I tillegg vil Haugjordet ungdomsskole nå kapasitetsgrensen på slutten av prognoseperioden. Eldre Sammenhengen mellom antall eldre og behovet for kommunale tjenester er ikke så entydig som for grunnskolen. Økningen i antall eldre er likevel en indikator for de utfordringene kommunen

16 Boligbyggeprogram og befolkningsprognoser kan vente i fremtiden, når det gjelder sykehjemsplasser og andre tiltak for eldre. Diagrammene nedenfor viser beregnet befolkningsutvikling blant innbyggere over 70 år frem til år år år år år år Figur 15 Antall eldre over 70 år, I følge prognosene er veksten blant eldre omtrent på nivå med den totale befolkningsveksten i kommune. Dette skyldes trolig at boligbyggeprogrammet inneholder en betydelig andel boliger for barnefamilier. Det er likevel en stor økning i denne aldersgruppen i prognoseperioden.

17 Boligbyggeprogram og befolkningsprognoser USIKKERHET OG KONTROLL I prognosene for Ski kommune er det som nevnt noen forutsetninger som er justert for å tilpasse boligbyggingen til de fire flyttegenerasjonene. For å kontrollere utslaget av disse justeringene er det foretatt en sammenligning av alderssammensetningen til innflyttere til kommunen de siste syv årene, og innflyttere i prognoseperioden. Figur 17 viser aldersstrukturen til innflytterne. Det er god sammenheng mellom faktisk og beregnet innflytting, noe som tyder på at forutsetningene om innflytteres aldersstruktur treffer bra. 18% 16% 14% 12% 10% 8% 6% Faktisk innflytting Beregnet innflytting % 2% 0% 0-4 år 5-9 år år år år år år år år år år år år år år år år år år år Figur 16 Variasjon mellom faktisk og beregnet innflytting For å kontrollere for sammenhengen mellom boligbygging og befolkningsvekst er det nyttig å undersøke hvordan husholdningsstrukturen vil endre seg i prognoseperioden. Antall personer per bolig (husholdningsstørrelsen) i Norge har hatt en jevn nedgang de siste tiårene. I Ski kommune bor det i gjennomsnitt ca. 2,5 personer per bolig i dag. I 1970 var tallet 3,1 og i 1950 var tallet 3,2 (Ski kommuneplan ). Det er ikke ventet at nedgangen i husholdningsstørrelse vil snu, og samtidig er det lite sannsynlig at de vil fortsette å synke i stor grad. Derimot kan det antas at husholdningsstørrelsene vil være stabile i årene fremover, eller ha en svak nedgang. I følge beregningene i KOMPAS vil gjennomsnittlig husholdningsstørrelse i kommunen holde seg stabil på 2,4-2,5 til og med år 2031 (tabell 4). Altså kan vi anta at forholdet mellom boligbygging og befolkningsvekst er realistisk. Tabell 3 Antall personer per bolig, Ski kommune Personer per bolig 2,51 2,51 2,50 2,47 2,46 2,45 2,44 2,44 2,43 2,43 2,42 2,42 2,42 2,42 2,42 2,42 For de demografiske variablene (statistikkgrunnlaget) har vi stort sett veldig gode data i Norge, noe som gir god treffsikkerhet. Ulike samfunnsforhold som innvandring og økonomisk utvikling kan imidlertid føre til store endringer i gjeldende trender, og gjøre prognosene usikre. Generelt sett øker usikkerheten jo lenger ut i prognoseperioden vi kommer. Omfang og struktur på boligbyggingen er den største usikkerhetsfaktoren i prognosen. Hvor mange boliger vil faktisk bli bygget? Hvor kommer disse boligene? Hva slags type boliger blir det? Hvem flytter inn i disse boligene? Svarene på disse spørsmålene ligger i stor grad hos

18 Boligbyggeprogram og befolkningsprognoser markedsaktører som har et mye kortere tidsperspektiv for sine vurderinger enn denne prognosen. Samtidig har kommunen mulighet til i en viss utstrekning å styre utviklingen, blant annet ved hjelp av boligbyggeprogrammet.

19 Boligbyggeprogram og befolkningsprognoser VEDLEGG Vedlegg 1: Boligbyggeprogram (excel) Vedlegg 2: Prognoseresultater (excel) Vedlegg 3: Forutsetninger for boligbyggeprogrammet a) Antall boenheter er viktigere enn fordeling av flyttegenerasjoner for utfallet av befolkningsprognosen. b) Fordelingen i boligbyggeprogrammet gjelder nye boliger, som er en liten andel av den totale boligmassen i kommunen. Altså har fordelingen mindre påvirkning på befolkningsutvikling. c) Totalen for plansonen er viktigere enn de enkle byggeprosjektene d) Større boliger er mer attraktivt for familier, bestemmelser i Ski sentrum sikrer at minst 30 % skal være større enn 80 m2 (= kategori 2 og 3). Kategori 2 vil være mer aktuelt i sentrum enn kategori 3. Kategori 3 foretrekker småhus e) Det er forsøkt å unngå for mye variasjon i fordeling av flyttegenerasjoner mellom sammenlignbare prosjekter (boligtype / beliggenhet) innenfor en plansone f) Ski sentrum: fordeling 10/30/20/40: Andel eldre (kategori 4) i sentrum vil erfaringsmessig være høyt (ca %) siden det er de som har råd til å kjøpe nye boliger. Men vi har begrenset denne kategorien til 40 % (noe som er kanskje for lavt i forhold til den faktiske utviklingen i fremtida). Dette av følgende grunner: - Ønsket variasjon i befolkningssammensetning, spesielt barn i sentrum / ikke konsternasjon av eldre. Det er tatt grep for dette i bestemmelsene i sentrumsplanen (punkt d) - Å ha nok kapasitet i skoler og barnehager (være forbered) - Med denne fordelingen unngår man også for store topper i en kategori, dvs. usikkerheten fordeles på mange kategorier g) Ski Øst har i utgangspunkt den samme fordelingen som i Ski sentrum, men bebyggelse er mer variert og mindre tett. Derfor vil andelen av familier mest sannsynlig være større. Samtidig vil eldre foretrekke enn mer sentral beliggenhet. h) Skorhaugåsen vil stort sett appellere til de samme gruppene som Ski sentrum. Derfor samme fordeling. i) Langhus sentrum skal ha samme fordeling som Ski sentrum, med samme begrunnelse som for Ski. Men behovet for kategori 4 vil mest sannsynlig være enda større enn i Ski. Samtidig er tettheten mindre er mer variert, slik at Langhus sentrum kan appellere til ulike befolkningsgrupper. j) Langhus gård: Her er det større innslag av småhusbebyggelse, som appellerer mer til kategori 2 og 3. k) Tydelig småhuspreg: fordeling 10/25/55/10, eller % fordelt på kategori 2 og 3. Jo større innslag av leiligheter desto mer kategori 1 og 4. l) Ved stor usikkerhet er det valgt fordeling 25/25/25/25. Dette gjelder spesielt for leiligheter som ligger desentralt, for eksempel Eikeli eller Skogsnarveien