MOSS, RYGGE, RÅDE OG VÅLER KOMMUNER

Transkript

1 MOSSEREGIONEN REGIONALT BOLIGBYGGEPROGRAM MOSSEREGIONEN REGIONALT BOLIGBYGGEPROGRAM MOSS, RYGGE, RÅDE OG VÅLER KOMMUNER Rambøll Besøksadr.: Hoffsveien 4 Postboks 427 Skøyen 213 Oslo T F av Dato / november 215 (layout) Utført av Marie Aaberge, Erik Lunke, Lars Syrstad Kontrollert Lars Syrstad Godkjent av Lars Syrstad Beskrivelse Rapporten inneholder et regionalt boligbyggingsprogram med befolkningsprognose og attraktivitetsanalyse.

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning 1 2. Sammendrag 2 3. Boligmarkedet Roller i boligmarkedet Prisutviklingen 4 4. Boligmasse og boligbyggeprogram Eksisterende boligmasse Boligbygging stadig flere leiligheter Boligbyggeprogram Befolkningen i regionen Eksisterende folkemengde Befolkningsutvikling innvandring er en viktig vekstfaktor Befolkningsprognose Metode Forutsetninger SSBs befolkningsframskrivinger Prognoser med boligbyggeprogram resultater Befolkningsvekstens følger for kommunale tjenester Usikkerhet og kontroll Attraktive boområder Attraktivitet som mål Hvordan måle attraktivitet? Attraktivitet for hvem? Fremtidige boligområder i Mosseregionen Metode Analyse av områder Barnefamilier i sentrum Barnefamiliers preferanser Muligheter Begrensninger Boligsosialt arbeid Hovedfunn i rapporten Rambølls anbefalinger Veien videre Kilder Vedlegg 37 [TABLE OF FIGURES HEADING] [Double-click to insert the table of figures]

3 FIGURLISTE Figur 1 Gjennomsnittlig kvadratmeterpris siste 3 år (Norges Eiendomsmeglerforbund)... 4 Figur 2 Gjennomsnittlig kvadratmeterpris 213, Mosseregionen og Østfold ( 5 Figur 3 Gjennomsnittlig kvadratmeterpris 213, utvalgte kommuner i Osloregionen ( 5 Figur 4 Boligmasse fordelt på boligtyper per Figur 5 Fordeling av boligtyper i Mosseregionen og Østfold. Tall fra SSB... 8 Figur 6 Endring i boligmengde og boligbygging Figur 7 Total boligbygging i Mosseregionen, fordelt på type bolig.. 9 Figur 8 Boligbyggeprogrammet, antall boliger per år... 9 Figur 9 Total boligbygging fordelt på plansoner og flyttegenerasjoner... 1 Figur 1 Folkemengde per Figur 11 Aldersfordeling -99 år menn og kvinner, per Figur 12 Endring i folkemengde , SSB.no Figur 13 Plansonene i Mosseregionen Figur 14 SSBs fremskriving alternativ MMMM Figur 15 Folketall i plansoner 213 og Figur 16 Aldersfordeling i Mosseregionen -99 år menn og kvinner Figur 17 Antall barn under 6 år, Figur 18 Kapasitetsutnyttelse i barneskolene, 213 og Figur 19 Kapasitetsutnyttelse i ungdomsskolene, 213 og Figur 2 Antall eldre over 7 år, Figur 21 Variasjon mellom faktisk og beregnet innflytting... 2 G TABELLISTE Tabell 1 Beskrivelse av flyttegenerasjoner og boligtyper Tabell 2 Befolkningsvekst i Mosseregionen Tabell 3 Sammenfatning av attraktivitetsanalyser... 32

4 1. INNLEDNING Mosseregionen skal gjennom samarbeid framstå med det mest attraktive og varierte botilbudet i Oslofjordregionen. Det er målet for framtidig status og utgangspunktet for dette regionale boligbyggingsprogrammet. Utfordringen er hvordan kommunene, sammen og hver for seg, kan bidra til å skape et attraktivt botilbud. Kommunenes rolle som planmyndighet er sentralt for å forme det framtidige boligmarkedet og bidra til at det blir attraktivt. Gjennom kommuneplanene velges det nye - mer eller mindre attraktive framtidige boligområder. Private utbyggere tar tak i mulighetene som planene åpner for og forsøker å bygge boliger de kan selge. Mosseregion er attraktiv. Beliggenheten ved Oslofjorden gjør det attraktivt å bo her. Nærhet til store friluftsområder med idylliske vann og varierte landskap finnes i alle kommuner. Gode kommunikasjoner på vei og jernbane - og egen flyplass verdsettes også av boligkjøperne. I denne rapporten presenteres Mosseregionens boligbyggingsprogram, som de fire kommunene Råde, Rygge, Våler og Moss har utviklet. Programmet viser planlagt boligbygging på kort og lang sikt. Ut fra boligbyggingen framover er det også laget en befolkningsprognose, som er et grunnlag for etablering av teknisk og sosial infrastruktur, blant annet barnehager og skoler. For å skape det mest attraktive og varierte botilbudet er det nødvendig å se langt fram. I denne rapporten vurderes derfor attraktiviteten ved framtidige boligområder i Mosseregionen på en systematisk måte og med støtte i forskning. Med dette har kommunene et verktøy som de kan benytte i sin langsiktige planlegging for gradvis å styre lokalisering av boligbyggingen mot mer attraktive områder. Rapporten drøfter også hva som kreves for å gjøre sentrumsområdet attraktivt for barnefamilier og hvordan kommunene og Mosseregionen kan bli bedre til å ivareta vanskeligstilte på boligmarkedet. I en egen rapport vurderes tilbudet og behovet for bistand til vanskeligstilte, samt at det gis anbefalinger for videre samarbeid i regionen. 1

5 2. SAMMENDRAG Boligbyggingen gjennomføres i dag hovedsakelig av private aktører i et marked med konkurranse om boligkjøperne. Attraktive boliger oppnår høy pris. I Moss er boligprisene høyere enn i Fredrikstad, men lavere enn andre kommuner rundt Oslo som Drammen, Ski og Skedsmo. Dette gjenspeiler i stor grad stedenes tilgjengelighet til Oslo sentrum. Boligmassen i Mosseregionen domineres av eneboliger, særlig i de tre minste kommunene. Boligbyggingen de siste årene har ligget omkring 4 pr år. I de siste årene har boligbyggingen endret seg ved at en tredjedel av de nye boligene er leiligheter i blokkbebyggelse. Boligbyggingsprogrammet viser en økt boligbygging til 435 boliger pr år, som et gjennomsnitt. Her er andelen leiligheter stor, særlig i kommunene Moss og Rygge, men også en betydelig andel i Råde. Det meste av leilighetsbyggingen vil foregå i eksisterende sentrumsområder som Moss, Halmstad og Karlshus. I regionen for øvrig er boligbyggingen lavere og mer konsentrert rundt familieboliger. Denne utviklingen er i tråd med målet fra regionens felles plangrunnlag om en kompakt by- og tettstedsutvikling. Solåsen Våler Over halvparten av befolkningen i Mosseregionen bor i Moss kommune. De siste syv årene har befolkningsveksten i Mosseregionen i gjennomsnitt vært på 1,4 % per år. Veksten skyldes primært innvandring fra utlandet, mens innenlandsk flytting og fødselsoverskudd står for en mindre del. SSBs fremskrivinger viser at folkemengden i Mosseregionen vil øke jevnt de neste tiårene og at folketallet vil passere 7 i 231. Denne fremskrivningen tar imidlertid ikke hensyn til boligbygging i kommunene. I vår prognose er den totale veksten i Mosseregionen beregnet til 28 % i perioden , som gir over 75 innbyggere mot slutten av 231. Dette er høyere enn fremskrivningene fra SSB og skyldes at boligbyggingen er planlagt økt. Befolkningsprognosen inneholder en serie tabeller og diagrammer, som er vedlagt rapporten. Dette materialet gir hver kommune anledning til å gjøre en analyse av sine utfordringer. Blant annet ser det ut til at Våler og Råde må øke skolekapasiteten i perioden. Det påvises også en kraftig vekst i de eldste aldersgruppene som gir kommunene utfordringer i sitt tjenestetilbud innen pleie og omsorg. 2

6 Beliggenhet er en svært viktig faktor for vurdering av boligens pris og attraktivitet. Basert på forskningsresultater har vi kommet fram til parametre for vurdering av attraktiv lokalisering av boligområder. Nærhet til jernbanestasjonen, sjøen, barneskolen, parken og et variert byliv betegner attraktiv beliggenhet. Metodikken for vurdering av attraktiv beliggenhet, som er utviklet i denne rapporten, gjør det enkelt å velge de beste boligområdene for videre planlegging. I rapporten vurderes noen av de boligområdene i regionen som er aktuelt å bygge ut i et langsiktig perspektiv. Arealplanleggingen har dermed et verktøy for arealplanleggingen i kommunene og i regionen som kan styre utviklingen mot mer attraktiv boligbygging. Fleischer Brygge Foto: Andreas Jørgensen Attraktiv boliglokalisering varierer etter livsfase og er bl a ulik for barnefamilier og eldre. Barnefamilien vil ha bolige nær skolen, mens eldre gjerne foretrekker kort vei til bysentrum. Gjennomgående i denne rapporten benytter vi fire kjøpergrupper eller flyttegenerasjoner for å knytte familiestørrelse og alderssammensetning i husholdningen til hvert boligområde. Omfattende leilighetsbygging i byer og tettsteder de siste årene har ført mange eldre til de mest sentrale deler av regionen. Variert byliv krever imidlertid også at flere barnefamilier finner det attraktivt å bo i sentrum. De parametre som er viktigst for barnefamiliene må da ivaretas i byen, for eksempel en sammenhengende grønnstruktur. Kommunene har et ansvar for å tilrettelegge for boliger til vanskeligstilte. En egen rapport om dette temaet viser at situasjonen er ganske forskjellig i de fire kommunene og det samme er ressursinnsatsen. I rapporten anbefales det å arbeide for et tettere regionalt samarbeid på dette temaet. 3

7 3. BOLIGMARKEDET I dette kapittelet redegjør vi kort for hvordan det norske boligmarkedet fungerer, hva som er tilstanden i boligmarkedet sommeren 214 og hva som er perspektiver framover. Hensikten er å sette boligbyggingen i Mosseregionen inn i en større sammenheng slik at muligheter og begrensninger i framtidig utvikling blir tydeligere. 3.1 Roller i boligmarkedet I årene før og etter 198 endret kommunenes rolle i boligmarkedet seg dramatisk. Fra en situasjon hvor kommunene selv stod for planlegging, tilrettelegging og salg av boligområder gjerne gjennom kommunale tomteselskap ble utvikling av boligområder privatisert. Boligmarkedet i Norge ble deregulert og i dag er kommunenes rolle i hovedsak knyttet til godkjenning av planer for boligbygging, samt formidling av boliger til vanskeligstilte. De private aktørene, som nå dominerer boligmarkedet, er grunneiere, investorer og eiendomsutviklere. Sammen eller hver for seg søker disse aktørene opp mulige utbyggingsområder som de forsøker å realisere. Deres rammebetingelser er dels de mulighetene som finnes blant potensielle kjøpere av boliger og dels de muligheter som kommuneplaner og reguleringsplaner setter for utvikling av boliger. I denne rapporten legges det et overordnet grunnlag for hvilke rammer som kommunene i Mosseregionen skal gi de private aktørene gjennom sin arealplanlegging og saksbehandling. Disse rammene kan bare fylles med nybygde boliger dersom de private aktørene har økonomisk interesse av det og det finnes kjøpere til nye boliger i regionen. Prisutviklingen på gjennomsnittsboligen er temperaturmåleren for boligmarkedet. 3.2 Prisutviklingen Boligpriser spiller en stor rolle for befolkningens boligkjøp og flyttevalg. Prisutviklingen i Moss og Østfold de siste 3 årene er vist i figur 1. Boligprisene i Mosseregionen har i likhet med resten av landet hatt en jevn stigning siden starten av 199-tallet, bortsett fra en liten reduksjon etter finanskrisen i 27. Figur 1 Gjennomsnittlig kvadratmeterpris siste 3 år (Norges Eiendomsmeglerforbund) 4

8 Figuren nedenfor viser gjennomsnittlig kvadratmeterpris på alle boliger i kommunene i Mosseregionen, i tillegg til prisnivået i regionen og Østfold fylke som helhet. Snittprisen i Mosseregionen som helhet er markert med stiplet linje. Blant kommunene i regionen er det Moss som har de høyeste boligprisene. Prisnivået i regionen er høyere enn gjennomsnittsprisen i Østfold fylke Figur 2 Gjennomsnittlig kvadratmeterpris 213, Mosseregionen og Østfold ( Sammenlignet med andre kommuner i Osloregionen har Moss relativt lave boligpriser. Figuren nedenfor viser boligprisene i noen utvalgte kommuner i Osloregionen. Prisene i Moss er markert med stiplet linje. I Moss er boligprisene høyere enn i Fredrikstad, men lavere enn andre kommuner rundt Oslo som Drammen, Ski og Skedsmo. Dette gjenspeiler tilgjengeligheten til Oslo sentrum, som den store mangneten Moss Fredrikstad Oslo Drammen Ski Skedsmo Figur 3 Gjennomsnittlig kvadratmeterpris 213, utvalgte kommuner i Osloregionen ( 5

9 Det er mange faktorer som påvirker boligprisene. Innad i Mosseregionen vil særlig boligens beliggenhet og kvalitet være avgjørende for hvilken pris boligen blir solgt for. Beliggenhet og attraktivitet er nærmere vurdert i kapittel 6. Larkollen Når det gjelder den generelle prisutviklingen har Jacobsen og Naug (24) avdekket fire faktorer som er spesielt avgjørende: Rentenivå, nybygging, arbeidsledighet og husholdningers inntekt. Særlig påvirkes prisene av om renten settes opp eller ned, men også nybygging av boliger og husholdningers økonomi er avgjørende. Økt boligbygging vil gi et større boligtilbud, noe som på sikt vil presse prisene ned. Husholdningers økonomi er et resultat av den generelle økonomien i Norge, og påvirker hvor mye husholdningene har råd til å bruke på bolig. Flyttemønstre og demografiske forhold har i følge Jacobsen og Naug ikke en direkte effekt på boligprisene. Likevel vil endrede demografiske forhold påvirke inntektsnivået i befolkningen, noe som igjen påvirker boligprisene. Boligprisene i Mosseregionen påvirkes altså direkte av rentenivå, boligbygging og husholdningers økonomi. Endringer i befolkningens sammensetning og flyttemønstre vil ha en indirekte effekt på prisene. 6

10 4. BOLIGMASSE OG BOLIGBYGGEPROGRAM I dette kapitlet blir det gjort rede for noen generelle kjennetegn ved boligmassen i Mosseregionen. I tillegg blir boligbyggingen de siste syv årene beskrevet, og boligbyggeprogrammet for perioden blir presentert. 4.1 Eksisterende boligmasse Den totale boligmassen i Mosseregionen var på boliger i slutten av 213. Fordelt på om lag 57 8 personer tilsvarer dette ca. 2,15 personer per bolig. Det er noe lavere enn landsgjennomsnittet som ligger på 2,2. Over halvparten av boligene i Mosseregionen ligger i Moss kommune og én fjerdedel ligger i Rygge. Statistisk sentralbyrå (SSB) fordeler boligmassen på fem boligtyper, og det er tydelig at de fire kommunene er ulike når det gjelder boligsammensetning. Nedenstående diagram viser boligmassen i Mosseregionen ved utgangen av 212 (siste tilgjengelige data), fordelt på boligtyper. I Våler er det ingen boliger i kategorien blokk, i Råde kun 2 %, mens i Moss er hele 23 % av boligene i leilighetsblokker. I de tre minste kommunene er majoriteten av boligene eneboliger. I Moss er sammensetningen mer variert, med flere leiligheter og en mindre andel eneboliger Forretningsgård, annet Blokk Horisontaldelt flermannsbolig Rekkehus, vertikaldelt Enebolig Moss Rygge Råde Våler Figur 4 Boligmasse fordelt på boligtyper per Boligmassen i Mosseregionen som helhet består altså av omtrent 5 % eneboliger, og en forholdsvis jevn fordeling av de andre boligtypene. Diagrammene nedenfor viser at denne fordelingen ikke er ulik den i Østfold som helhet, men Mosseregionen har en noe lavere andel eneboliger og høyere andel leiligheter enn i resten av fylket. Trolig er det Moss kommunes urbane karakter og boligsammensetning som gjør at Mosseregionen avviker noe fra resten av Østfold. 7

11 Mosseregionen 1 % 3 % 1 % 4 % Østfold Enebolig Tomannsbolig 21 % 18 % 7 % 5 % 14 % 14 % 11 % 56 % Rekkehus, kjedehus og andre småhus Boligblokk Bygning for bofellesskap Andre bygningstyper Figur 5 Fordeling av boligtyper i Mosseregionen og Østfold. Tall fra SSB 4.2 Boligbygging stadig flere leiligheter De siste syv årene har boligmengden i Mosseregionen økt med nærmere 2 8 boliger, altså ca. 4 boliger i året. Boligveksten disse årene tilsvarer 11 % av den eksisterende boligmassen. Boligbyggingen er ujevnt fordelt mellom de fire kommunene og gjenspeiler fordelingen av den eksisterende boligmassen. I de tre minste kommunene står eneboliger for en stor andel av nybygde boliger. I Moss er eneboligandelen mindre og det er blokkleiligheter det bygges mest av. Det er viktig å skille mellom tallene for boligmengde i regionen og den registrerte boligbyggingen per år. Endring i boligmengde er ikke bare påvirket av boligbyggingen, men også av boligavgang (for eksempel boliger som blir revet) samt transformasjon av næringsbygg til boliger. I tillegg er en viktig feilkilde at nybygde boliger ikke alltid blir korrekt registrert det året de står ferdig. Figur 3 viser variasjonen mellom de to datasettene Endring i boligmengde Registrert boligbygging Figur 6 Endring i boligmengde og boligbygging Sammenlignet med den eksisterende boligmassen i regionen, er boligbyggingen i Mosseregionen mer variert. Figuren nedenfor viser at én tredjedel av nybygde boliger de siste syv årene har vært leiligheter, og en noe mindre andel har vært eneboliger. Dette skiftet tyder på at Mosseregionen er i ferd med å få en mer variert boligmasse enn tidligere, med flere leiligheter og færre eneboliger. 8

12 4 % Enebolig 34 % 3 % 7 % Rekkehus, vertikaldelt Horisontaldelt flermannsbolig Blokk 25 % Forretningsgård, annet Figur 7 Total boligbygging i Mosseregionen, fordelt på type bolig Tall på kommunenivå viser at det meste av leilighetsbyggingen har foregått i Moss, men også i de andre kommunene er det tegn til at det bygges flere leilighetsblokker og flermannsboliger enn tidligere. 4.3 Boligbyggeprogram Boligbyggeprogrammet som er utviklet av kommunene i Mosseregionen, og som ligger til grunn for befolkningsprognosene, benytter en annen fordeling av boligtyper enn det SSB gjør. Framfor å se på fysiske boligtyper er det lagt større vekt på hvem som kommer til å flytte inn i boligene. Det antas at mennesker går gjennom fire faser i løpet av sin boligkarriere, og at hver av disse fasene svarer til egne flyttegenerasjoner med ulike boligbehov. Flyttegenerasjonene er nærmere beskrevet i kapittel 3, men kort sagt knytter de seg til følgende boligtyper: 1. flyttegenerasjon: rimelig leilighet for førstegangskjøpere 2. flyttegenerasjon: større leilighet eller rekkehus for småbarnsfamilier 3. flyttegenerasjon: rekkehus eller enebolig for familier med eldre barn 4. flyttegenerasjon: større, kostbar leilighet for eldre ektepar uten barn Den innlagte boligbyggingen for perioden er på boliger. Dette tilsvarer i gjennomsnitt 435 boliger per år, altså en svak økning fra tidligere. Figur 5 viser boligbyggingen per år i hver kommune. I den siste perioden i boligbyggeprogrammet er det lagt inn totalt 349 boliger per år, mens antallet er litt høyere de fem første årene i prognoseperioden Moss Rygge Råde Våler Figur 8 Boligbyggeprogrammet, antall boliger per år Figur 9 nedenfor viser at boligbyggeprogrammet inneholder en stor del leiligheter flyttegenerasjon 1 og 4 særlig i kommunene Moss og Rygge, men også en betydelig andel i Råde. Det meste av leilighetsbyggingen vil foregå i eksisterende sentrumsområder som Moss, 9

13 Halmstad og Karlshus. I regionen for øvrig er boligbyggingen lavere og mer konsentrert rundt familieboliger - flyttegenerasjon 2 og 3. Denne utviklingen er i tråd med målet fra regionens felles plangrunnlag om en kompakt by- og tettstedsutvikling gen 3. gen 2. gen 1. gen 2 Figur 9 Total boligbygging fordelt på plansoner og flyttegenerasjoner Leilighetsbyggingen vil for det første tiltrekke husholdninger fra første og fjerde flyttegenerasjon til regionen. Indirekte vil det trolig også føre til at eneboliger og rekkehus blir ledige, noe som kan bidra til at også generasjon 2 og 3 flytter til regionen. Karlshusgrenda 1

14 5. BEFOLKNINGEN I REGIONEN I dette kapitlet rettes oppmerksomheten mot befolkningen i Mosseregionen. Først blir kjennetegn ved befolkningen presentert, og deretter blir det kort gjort rede for befolkningsutviklingen de siste syv årene. 5.1 Eksisterende folkemengde Figuren nedenfor viser hvordan folkemengden er fordelt i de fire kommunene i regionen. Over halvparten av befolkningen i Mosseregionen bor i Moss kommune, og en fjerdedel bor i Rygge. Kommunene Råde og Våler har henholdsvis 12 og 9 % av befolkningen i regionen Våler Råde Rygge Moss - Kommuner Mosseregionen Figur 1 Folkemengde per Befolkningspyramidene under viser at aldersfordelingen i Mosseregionen er sammenlignbar med den i Østfold fylke. Både i Mosseregionen og i Østfold som helhet er gjennomsnittsalderen på omtrent 4,4 år. Snittalderen i hele Norge er litt lavere, på 39 år. Innad i regionen er det særlig Råde kommune som trekker snittalderen opp, med 41 år. Våler kommune har den yngste befolkningen i regionen med en snittalder på 37,81 år. Det skyldes at Våler har en større andel barnefamilier enn de andre kommunene. Mosseregionen

15 Østfold Figur 11 Aldersfordeling -99 år menn og kvinner, per Befolkningsutvikling innvandring er en viktig vekstfaktor Ved starten av 213 var folketallet i Mosseregionen på personer, en økning på 9 % siden 27. De siste syv årene har befolkningsveksten i gjennomsnitt vært på 1,4 % per år. Den høyeste relative veksten har Våler hatt med 2,65 % per år, og Råde har hatt den laveste veksten på,98 % per år. Befolkningsveksten skyldes primært innvandring fra utlandet, mens innenlandsk nettoflytting og fødselsoverskudd står for en mindre del av veksten Nettoinnvandring Nettoinnflytting Fødselsoverskudd 5 Moss Rygge Råde Våler Figur 12 Endring i folkemengde , SSB.no 12

16 6. BEFOLKNINGSPROGNOSE Befolkningsprognosen er utarbeidet med modellen KOMPAS. I dette kapitlet blir metoden og forutsetningene for prognosen forklart og prognoseresultatene blir presentert. 6.1 Metode Modellen som er benyttet i prognosearbeidet kalles KOMPAS (Kommunenes plan- og analysesystem) og inneholder bolig- og befolkningsstatistikk fra Det sentrale personregisteret og Statistisk Sentralbyrå (SBB). KOMPAS benyttes når vi ønsker å konsekvensberegne det innlagte boligbyggeprogrammet med hensyn på befolkningsutviklingen i de enkelte sonene (skolekretsene) i en kommune eller region. Denne tilbudsbaserte modellen bygger på at tilbudet av boliger er den sentrale variabelen som påvirker en stor del av befolkningsveksten. Modellen er egnet i kommuner hvor det er attraktivt å bosette seg, slik at vi kan regne med at når det bygges en ny bolig så flytter noen inn i den. Perioden for boligbyggeprogrammet og befolkningsprognosene er årene 214 til 231. Forutsetninger for den demografiske utviklingen i prognosen for Mosseregionen er hentet fra statistikk for årene Det betyr at det er disse årene som ligger til grunn for beregning av datasett med forutsetninger for framtidige fødsler, dødsfall og flytterater. 6.2 Forutsetninger Det legges ulike forutsetninger til grunn for beregning av befolkningsutvikling. Disse bidrar til å gjøre prognosene nøyaktige og lokalt forankret. I prognosen for Mosseregionen er det særlig lagt vekt på følgende forutsetninger: Plansoneinndelingen Boligbyggeprogrammet Flyttegenerasjonene Vekstrater Andel ledige boliger Plansoneinndeling Prognosen er geografisk avgrenset til Mosseregionen, som består av kommunene Moss, Rygge, Råde og Våler. Regionen er delt inn i 14 plansoner som tilsvarer inntaksområdene til regionens barneskoler. Kommunene er altså ikke en definert enhet i prognosene, men resultatene for plansonene summeres for å gi resultater også på kommunenivå. Kommune Moss Rygge Råde Våler Plansoner Nordre, Sentrum 1, Sentrum 2, Jeløy Ekholt, Halmstad, Larkollen, Vang, Øreåsen Karlshus, Spetalen Kirkebygden, Svinndal, Våk 13

17 Figur 13 Plansonene i Mosseregionen Boligbyggeprogrammet Prognosene tar utgangspunkt i boligbyggeprogrammet som er beskrevet i kapittel 2. For de første fem årene er boligbyggingen planlagt med antall boliger for hvert enkelt år. Etter dette, i perioden , er den totale boligbyggingen i disse 12 årene fordelt likt på hvert år. Flyttegenerasjoner (alderssammensetning og pers per bolig) Boligene i boligbyggeprogrammet er fordelt på fire flyttegenerasjoner, framfor de fem boligtypene som SSB opererer med. Dette er gjort for å ta hensyn til hvilke husholdninger som flytter inn i boligene, og ikke kun hvilken type bolig det er snakk om. Hvem som flytter inn i en leilighet er ikke bare avhengig av størrelsen, men også av pris, kvalitet og beliggenhet m.m. Tabellen viser definisjonen og størrelsen på de fire flyttegenerasjonene. 14

18 Tabell 1 Beskrivelse av flyttegenerasjoner og boligtyper Flyttegenerasjon Husholdning Bolig Personer per bolig 1. generasjon Unge enslige eller par, noen få med helt små barn. 2. generasjon Unge par med små barn eller planer om å få det. 3. generasjon Familie med to eller flere barn og minst ett av dem er gjerne i tenårene. 4. generasjon Eldre ektepar eller enslige der barna har flyttet hjemmefra. Mindre leilighet med moderat standard. Tomten er kanskje mindre attraktiv og ligger muligens noe usentralt. Noe større leilighet, flermannsboliger eller rekkehus. Gjerne med utemiljø som er mer tiltrekkende for familier med små barn. Enebolig med egen tomt og hage. Kjøpet av boligen er gjerne drevet av familiestørrelsen eller bedre økonomi Gjerne en kostbar og lettstelt leilighet med god standard og en attraktiv og/eller sentral beliggenhet. 1,4 3, 3,2 1,4 For å tilpasse statistikkgrunnlaget til generasjonsfordelingen er to forutsetninger justert: Alderssammensetningen blant innflyttere og husholdningenes størrelse. Vekstrater Fylkesplanen for Østfold (29) legger til grunn en befolkningsvekst på 1 prosent per år. I Mosseregionens felles plangrunnlag (211) nevnes det at regionen skal ligge på et høyere nivå enn i fylkesplanen, blant annet på grunn av regionens nærhet til Oslo og dens attraktive by- og tettstedsområder. I prognosene er den eksterne nettoflyttingen justert for å passe til den innlagte boligbyggingen. For å finne nivået for nettoflytting er det gjort en regresjonsanalyse av forholdet mellom boligbygging og nettoflytting i statistikkperioden (2-213). Dette forholdstallet blir benyttet for å finne det mest sannsynlige nivået for nettoflytting i prognoseperioden. Andel ledige boliger En siste forutsetning knytter seg til flyttestrømmene i den eksisterende boligmassen. Når det bygges nye boliger utløser dette en ledighetskjede. En nybygd bolig blir ferdigstilt og noen flytter inn, dermed blir som regel en annen bolig i regionen ledig. Denne boligen tiltrekker seg en ny husholdning som igjen flytter fra sin bolig. Boligbyggingen har altså betydelige ringvirkninger på det eksisterende boligmarkedet. For å ta høyde for disse ringvirkningene blir andelen ledigstilte boliger i hver kommune justert. Det er særlig gjort justeringer blant eneboliger og rekkehus fordi det antas at nybygde leiligheter tiltrekker seg husholdninger fra 4. flyttegenerasjon som tidligere har bodd i større boliger. 15

19 6.3 SSBs befolkningsframskrivinger SSB beregner befolkningsutviklingen i Norge basert på forutsetninger om fruktbarhet, levealder, flytting og innvandring. Det utarbeides flere alternative prognoser der forutsetningene skrus opp og ned. Hovedalternativet er MMMM-alternativet der det benyttes middelverdier av alle forutsetningene. SSBs fremskrivinger viser at folkemengden i Mosseregionen vil øke jevnt de neste tiårene og at folketallet vil passere 7 i 231, en relativ vekst på 2 %. Våler kommune vil i følge prognosene ha den høyeste relative veksten på 4 %. De tre andre kommunene vil vokse med mellom 15 og 2 % Våler Rygge Råde Moss 1 Figur 14 SSBs fremskriving alternativ MMMM Svakheten med fremskrivingene til SSB er at de er overordnede og ikke tar høyde for lokale endringer knyttet til boligbygging. Prognosene som er utarbeidet med KOMPAS med bruk av et regionalt boligbyggeprogram tar derfor bedre hensyn til den planlagte utviklingen i Mosseregionen. Kontroll mot SSB s fremskrivning sikrer at den regionale prognosen er i nærheten av forventningene til den samlede befolkningsveksten i landet. 6.4 Prognoser med boligbyggeprogram resultater I vår prognose er den totale veksten i Mosseregionen beregnet til 28 % i perioden Prognosen gir altså en høyere befolkningsvekst enn den som er beregnet i SSBs fremskrivinger. Dette skyldes at den boligbyggingen som er lagt inn i boligbyggeprogrammet er høyere enn boligbyggingen i regionen de siste årene. Resultatene viser at økningen av nybygde boliger vil gi en høyere befolkningsvekst enn tidligere år. Tabell 2 Befolkningsvekst i Mosseregionen Kommune Vekst Moss % Rygge % Råde % Våler % Mosseregionen % Nedenstående diagram viser endringer i folkemengdene i hver plansone i prognoseperioden. De fleste plansonene opplever befolkningsvekst, og noen i større grad enn andre. 16

20 Våler-Våk Våler-Svinndal Våler-Kirkebygden Råde-Spetalen Råde-Karlshus Rygge-Øreåsen Rygge-Vang Rygge-Larkollen Rygge-Halmstad Rygge-Ekholt Moss-Jeløy Moss-Sentrum Moss-Sentrum1 Moss-Nordre Figur 15 Folketall i plansoner 213 og 231 Diagrammene under viser at overvekten av 4 til 5-åringer vil vedvare i Mosseregionen, men det viser seg også at eldrebølgen vil bli mer tydelig med en større andel av befolkningen i de eldste aldersgruppene Figur 16 Aldersfordelt befolkning i Mosseregionen -99 år menn og kvinner 6.5 Befolkningsvekstens følger for kommunale tjenester Befolkningsveksten fører til et økt behov for mange typer kommunale tjenester. Prognosene kan gi svar på hvilke tjenester det er størst behov for og når behovene oppstår, ved å studere veksten i enkelte aldersgrupper. Elevtallet i barneskolen (6-12 år) og ungdomsskolen (13-15 år) er den mest følsomme, siden kommunen er forpliktet til å gi alle innbyggere et tilbud. Den yngste delen av befolkningen barnehagebarna vil oppleve en jevn vekst i løpet av perioden (figur 14). Økningen kan føre til et behov for å utvide barnehagetilbud, da alle barn over 1 år har krav på barnehageplass i kommunen de bor i. Samtidig er det ikke snakk om en dramatisk økning i denne aldersgruppen. Befolkningen mellom og 5 år i Mosseregionen vil vokse med 23 % i perioden

21 Moss, Rygge, Råde og Våler kommuner år 4 år 3 år 2 år 1 år år Figur 17 Antall barn under 6 år, Diagrammet nedenfor viser elevtallet i dag og i 231 i relasjon til dagens kapasitet på barneskolene. Dagens kapasitet er satt til 1 % og markert med rød linje. I diagrammet er det ikke tatt hensyn til planlagte utvidelser av kapasiteten på enkelte skoler. 14% 12% 1% 213 8% 6% 231 4% 2% Skolekapasitet % Moss Rygge Råde Våler Figur 18 Kapasitetsutnyttelse i barneskolene, 213 og 231 Dette diagrammet viser summen av elever og kapasitet ved alle kommunenes barneskoler. Bildet blir derfor litt for positivt siden det i praksis ikke er mulig å utnytte kapasiteten 1 % uten full fleksibilitet og omfattende flytting av elever mellom barneskoler. Hver kommune må derfor bruke tallmaterialet til å gjøre en analyse av sin situasjon, særlig Våler og Råde ser ut til å måtte øke skolekapasiteten i perioden. Vedlagte tabeller inneholder detaljerte befolkningstall for hver plansone. For ungdomsskolen er situasjonen litt annerledes. Det er færre elever, klassene er mer fleksible og det er lettere å utnytte kapasiteten i skolebyggene. Diagrammet nedenfor viser hvordan kapasiteten er utnyttet i dag og i 231, ifølge prognosen. Også her er dagens kapasitetstall satt til 1 %. 18

22 16% 14% 12% 1% 8% 6% 4% 2% Skolekapasitet % Moss Rygge Råde Våler Figur 19 Kapasitetsutnyttelse i ungdomsskolene, 213 og 231 I Rygge kommune er det planer om å utvide kapasiteten både på barne- og ungdomstrinnet i 217. I de detaljerte vedleggene blir denne utviklingen vist. Sammenhengen mellom antall eldre og behovet for kommunale tjenester er ikke så entydig som for grunnskolen. Utviklingen i antall eldre er likevel en indikator for de utfordringene kommunene står overfor. Diagrammet nedenfor viser økningen i antall innbyggere over 7 år frem til år 9-94 år år 8-84 år år 7-74 år Figur 2 Antall eldre over 7 år, Veksten blant den eldste befolkningsgruppen er på 64 % i perioden Sammenlignet med den totale veksten i regionen på 28 % - er det tydelig at regionen står overfor en eldrebølge i årene som kommer. 6.6 Usikkerhet og kontroll I prognosene er som nevnt noen forutsetninger justert for å tilpasse boligbyggingen til de fire flyttegenerasjonene. For å kontrollere utslaget av disse justeringene er det foretatt en sammenligning mellom innflyttere registrert de siste syv årene, og innflyttere i prognosen. Diagrammet nedenfor viser aldersstrukturen på de som flytter inn til Mosseregionen i fem-års grupper. Sammenligningen viser at forutsetningene som er lagt inn for aldersstruktur på innflyttere treffer veldig bra. 19

23 ,18,16,14,12,1 Faktisk innflytting Beregnet innflytting ,8,6,4,2 - Figur 21 Variasjon mellom faktisk og beregnet innflytting For å kontrollere for sammenhengen mellom boligbygging og befolkningsvekst er det nyttig å undersøke hvordan husholdningsstrukturen vil endre seg i prognoseperioden. Antall personer per bolig i Norge har hatt en jevn nedgang de siste tiårene, og det er ikke ventet at denne utviklingen vil snu. Samtidig er det liten grunn til å anta at husholdningsstørrelsene vil fortsette å synke i stor grad, men heller være mer stabile i fremtiden. Tall fra modellberegningene i KOMPAS viser at husholdningsstørrelsene vil holde seg relativt stabile på omtrent 2,2 personer per bolig i hele prognoseperioden. Omfang og struktur på boligbyggingen er den største usikkerhetsfaktoren i prognosen. Hvor mange boliger vil faktisk bli bygget? Hvor kommer disse boligene? Hva slags type boliger er det? Hvem flytter inn i de nye boligene? Svarene på disse spørsmålene ligger i stor grad hos markedsaktører som har et mye kortere tidsperspektiv for sine vurderinger enn denne prognosen. For de demografiske variablene har vi stort sett veldig gode data som gir god treffsikkerhet. Ulike samfunnsforhold som innvandring og økonomisk utvikling kan imidlertid gjøre store endringer i gjeldende trender. Generelt sett øker usikkerheten jo lenger ut i prognoseperioden vi kommer. 2

24 7. ATTRAKTIVE BOOMRÅDER I dette kapitlet vurderer vi attraktiviteten for noen fremtidige boligområder i Mosseregionen. Disse områdene blir vurdert opp mot ett sett med parametere som er sentrale for å definere attraktivitet. I tillegg blir det gjort en vurdering av hvilke kjøpergrupper eller flyttegenerasjoner områdene vil være mest attraktive for. 7.1 Attraktivitet som mål Mosseregionen har som mål å skape attraktive boområder. By- og tettstedsutviklingen i Mosseregionen har fortetting som fremste strategi og virkemiddel for hvordan vekst skal skje. Regionen har som visjon å være blant de mest attraktive ved Oslofjorden. I felles grunnlag for kommuneplanen står det at: Regionens kommuner samarbeider for at regionen skal være et svært attraktivt bosted og etableringssted for omkringliggende regioners innbyggere og næringsliv (Mosseregionen 211). Det er et mål å utvikle funksjonsdyktige tettsteder i et langsiktig perspektiv. Hovedmålet for arealdisponering og infrastruktur er at: «Mosseregionen skal ha en miljøvennlig by- og tettstedsutvikling gjennom effektiv utvikling av arealer og infrastruktur og langsiktig bærekraftig forvaltning av arealressurser». Regionens mål for fortetting er en «kompakt by- og tettstedsutvikling som ivaretar stedskvaliteter og knappe arealressurser (Mosseregionen 211). Pris, beliggenhet og kvalitet på boligen er tre nøkkelfaktorer for valg av bolig. I dette kapitlet tar vi for oss de stedlige kvalitetene som har med områdets beliggenhet/lokalisering og iboende kvaliteter å gjøre. Flyttegenerasjonene/kjøpegruppene knyttes opp til ulike boligtyper og preferanser for stedlige kvaliteter. Boligpriser på mer overordnet nivå behandles i kapittel Hvordan måle attraktivitet? Det er viktig å se på de bakenforliggende mekanismene som kjennetegner attraktive boområder for å kunne styre fremtidig utvikling til ønsket resultat. En viktig slutning er at alle kvaliteter samvirker, og man trenger flere kvaliteter for å skape attraktive boområder. Vi kan skille mellom begrepene kvalitet og attraktivitet. Kvalitet lar seg håndtere på grunnlag av fysisk-funksjonelle kriterier. Attraktivitet har i noen grad slike kriterier som parameter, men har et viktig tilleggselement som tilhører etterspørselsfeltet, nemlig det markedsmessige elementet. Herunder følger andre elementer enn rent kvalitetsbetingete forhold, som omdømme. Begrepet attraktivitet har i senere tid vært mye benyttet i arbeid med steds- og byutvikling, og empirien trekker frem kvaliteter ved den tette, multifunksjonelle og bærekraftige byen. Flere og flere ønsker å bo i eller i nærheten av en by, med de funksjoner og kvaliteter som byen tilbyr. Det er mange parametere som har innvirkning på attraktive boområder, og attraktivitet kan framfor alt måles i betalingsvilje. En studie i Sverige viser at det ved hjelp av syv "urbane variabler" er mulig å forutsi prisvariasjon på boliger med mer enn 9 prosent sikkerhet. Studien er et bidrag til forståelsen av økonomisk bærekraftig byutvikling (Regjeringen 213). Flere andre studier trekker frem mange av de samme parametrene for bostedspreferanser. De kvalitetene som i følge Spacescapes og Evidence (211) har direkte innvirkning på boligprisene og derfor er de mest etterspurte er: Nærhet til by Nærhet til (skinnebasert) kollektivstopp Nærhet til gang- og gatenettet Nærhet til urbane virksomheter; kultur, butikker, restauranter Nærhet til park 21

25 Nærhet til vann Kvartalsstruktur Med en lokal tilpasning av empirien til Mosseregionens egenskaper og målsettinger, benytter vi 7 parametere for å analysere ulike boområder sin attraktivitet når det gjelder kvaliteter ved lokalisering. De 7 parameterene gjøres målbare ved å definere noen kriterier innenfor hver kategori. I all hovedsak går dette ut på hvor lang avstand det er fra boområdet til det gitte parameteret, altså «nærhet til». De følgende 7 utvalgte parametere er benyttet for å måle attraktivitet på ulike boligområder i Mosseregionen: Nærhet til jernbane Gangavstand til jernbanestasjon er viktig for pendlere, men også et generelt positivt kriterie når det gjelder bostedspreferanser. Nærhet til jernbanestasjonen sikrer tilgjengelighet for dem som bor i akseptabel gangavstand, og vil kunne fremme mindre bilavhengighet for dagligdagse gjøremål. En jernbanestasjon er også gjerne et større eller mindre knutepunkt for lokale og regionale bussruter. Nærhet til barneskole For mange barnefamilier er nærhet til barneskole et viktig kriterie ved valg av bosted. Det at barn kan gå selv til skolen er også positivt i en bærekraftig byutvikling da det kan bidra til mindre bilbruk ved henting/levering til skole. Det er imidlertid en viktig faktor at det er trygge omgivelser og trygg skolevei til den aktuelle skolen, men dette vil ikke nødvendigvis et kriterie som nærhet til fange opp. Aktivitetsparken i Halmstad 22

26 Nærhet til offentlig rekreasjonsområde (park/mark) Tilgang til et rekreasjonsområde av en viss størrelse, enten det er en opparbeidet park eller friluftsarealer anses som positivt ved valg av bolig. Lang avstand til rekreasjonsområder gjør at man blir mer avhengig av å bruke bil, eller at man bruker rekreasjonsområdet mindre. Fisker i Våler Foto: Andreas Jørgensen Nærhet til sjøen/oslofjorden Fjorden er en kvalitet ved mange av stedene i Mosseregionen. Både fysisk tilgjengelighet til fjorden og kvaliteter som utsikt til fjorden. Parameteren her vil fange opp den tilgjengeligheten i form av avstand. Utsikt til fjorden er en kvalitet som også kan være varierende innad i et boligområde, avhengig av utforming og beliggenhet til den enkelte boenhet. Fravær av støy (ro) Fravær av støy, eller ro, er en viktig kvalitet for mange. Denne analysen er på et overordnet nivå og vil ikke fange opp alle mulige lokale støykilder. Det vil også kunne være stor variasjon innad i et område. Her velger vi å avgrense parameteren fravær av støy til å gjelde avstand fra motorvei og flyplass. Dette gir oss et visst bilde, samtidig som det kan være store forskjeller på hvor langt støyen fra en motorvei bærer, avhengig av terrenget i landskapet, andre bygninger som skjermer og lignende. Gangbarhet (gang-/ sykkelvegnett) Gangbarhet, eller walkability som er et vanlig begrep i amerikansk planlegging, er en kvalitet som har med både fysiske og sosiale forhold å gjøre. I denne analysen har vi omdefinert og avgrenset begrepet til å handle om nærhet til gang-/sykkelvei fordi det er vanskelig å snakke om gangbarhet i områder som ikke er bygget ut enda. Når vi snakker om fortetting i for eksempel Moss sentrum er det mulig å måle gangbarheten, men parameteren ville da ikke kunne bli sammenlignbart på tvers av områdene i analysen. Nærhet til urbane kvaliteter (kultur/restauranter/detaljhandel) Urbane kvaliteter som teater og et utvalg av restauranter og detaljhandel finner vi kun i Moss sentrum. Andre sentrumsområder i regionen har et mindre variert tilbud av urbane kvaliteter. 23

27 7.3 Attraktivitet for hvem? Endringer i livsfaser og livsmønstre er viktig for å forstå hvor og hvorfor mennesker flytter. Også i denne sammenhengen benytter vi fire flyttegenerasjoner, eller kjøpergrupper, basert på alder og livssituasjon. Se også utdypende tabell over de fire flyttegenerasjonene og tilhørende boligtyper i kapittel 5.2. De 4 kjøpegruppene har ulike preferanser når det gjelder hvilke kvaliteter de ser etter når de velger bosted. Attraktiviteten ved boområdet spiller ofte inn som en viktig faktor. Vi vil her generalisere hvordan vi anser kjøpegruppen som helhet vil prioritere viktigheten av de 7 attraktivitetsparameterne. Preferansene til de ulike kjøpegruppene er ikke «absolutte», det vil selvsagt være individuelle variasjoner samtidig som at preferanser for en gruppe kan endres over tid. For eksempel villigheten til å reise kollektivt av klima- og miljøhensyn. Tabellene under kan derfor betraktes som et eksempel på hvordan de som befinner seg i de ulike kjøpegruppene rangerer viktigheten av de ulike parameterne. Rangering av attraktivitetsparameterne Svært viktig Viktig Mindre viktig Første kjøpergruppe består av de som etablerer seg på boligmarkedet for første gang, gjerne i en mindre leilighet. Her finner vi en stor andel unge enslige eller par i alderen 2-3 år, noen få med små barn. Med bakgrunn i livssituasjonen til denne kjøpegruppen har vi definert at nærhet til jernbanestasjon, gangbarhet og urbane kvaliteter er de viktigste parameterne. Samtidig vil denne kjøpegruppen ofte ha begrenset med eget uteareal, og nærhet til et offentlig rekreasjonsområde kan derfor være viktig. Nærhet til jernbane Nærhet til barneskole Nærhet til offentlig rekreasjonsområde Nærhet til Oslofjorden Fravær av støy Gangbarhet Urbane kvaliteter Andre kjøpergruppe er gjerne år med barn i barnehage eller barneskole. En litt større bolig med mer attraktivt utemiljø er ofte tiltrekkende for denne kjøpegruppen. Nærhet til barneskole, fjorden og fravær av støy har vi definert som de viktigste parametere for denne kjøpegruppen. Nærhet til jernbane Nærhet til barneskole Nærhet til offentlig rekreasjonsområde Nærhet til Oslofjorden Fravær av støy Gangbarhet Urbane kvaliteter Tredje kjøpegruppe kan være 3-45 år med to eller flere barn og gjerne minst ett av dem i tenårene. For mange i denne kjøpegruppen er det enebolig med hage som står for tur. Nærhet til 24

28 barneskole begynner å bli mindre viktig, samtidig kan det tenkes at nærhet til rekreasjonsområde ikke er like stort dersom man har gode uteområder på egen tomt. Nærhet til jernbane Nærhet til barneskole Nærhet til offentlig rekreasjonsområde Nærhet til Oslofjorden Fravær av støy Gangbarhet Urbane kvaliteter Fjerde kjøpegruppe er fra 5 år og oppover, gjerne med barn som har flyttet hjemmefra. Denne gruppen har dermed ikke lenger behov for en like stor bolig. Økonomien tilsier at denne gruppen har mulighet til en større valgfrihet og har råd til en sentral leilighet av høy kvalitet. Nærhet til jernbane Nærhet til barneskole Nærhet til offentlig rekreasjonsområde Nærhet til Oslofjorden Fravær av støy Gangbarhet Urbane kvaliteter 7.4 Fremtidige boligområder i Mosseregionen Når vi vet nærmere hva som er en attraktiv lokalisering av boliger vil vi undersøke planlagt boligbygging i Mosseregionen. Er de valgte boligområde attraktive? Hvilken kjøpegruppe/flyttegenerasjon er aktuell? Bør det letes etter andre attraktive lokaliteter for nye boliger? Boligbyggeprogrammet legger opp til både nye boligområder og fortetting i eksisterende boligområder/sentrumsområder i Mosseregionen. I analysen har vi valgt ut fremtidige områder der boligbygging er planlagt i perioden fra 219 til 23 eller 25 og der det ikke foreligger reguleringsplan enda. I tillegg har vi sett på områder av en viss størrelse, samt inkludert fortettingspotensial i noen områder. Enkelte områder har vi delt i to, for eksempel Kambobyen der området strekker seg på hver side av jernbanelinjen og har potensielt ulike verdier for parameterne. 1. Moss sentrum (øst og vest) 2. Verket 3. Sjøsiden 4. Kambobyen(øst og vest) 5. Sjøhagen Nord 6. Høyden Varnaveien 7. Halmstad sentrum 8. Strømnesåsen 9. Karlshus sentrum 1. Folkestad 11. Rød 7.5 Metode Vi har laget et rammeverk for målbarhet med strenge kriterier for de utvalgte parameterne, slik at de utvalgte boområdene blir sammenlignbare og analysene etterprøvbare. Det opereres med tre verdinivåer knyttet til tilstedeværelse av de ulike parameterne, herunder begrepet «nærhet til». De tre nivåene er avstand på 5 meter eller mindre, 5-1 meter og mer enn 1 meter. Avstander på mindre enn 5 meter eller 1 meter er regnet som akseptabel 25

29 gangavstand til ulike funksjoner. Det som avgjør hva som er akseptabel gangavstand avhenger av hvem som går og hvilken funksjon man går til. Det er for eksempel mer akseptert å gå en lengre avstand til en jernbanestasjon enn til en bussholdeplass. I denne analysen er avstandene målt i omtrentlig luftavstand, og det er viktig å være oppmerksom på at avstanden langs en vei kan være en god del lengre. Der hvor det er spesielle forhold eller barrierer som tilsier at det er et stort gap mellom luftavstand og faktisk gangavstand vil det gjøres noen korrigeringer. Når det gjelder parameteren «fravær av støy», så vil vi her måle dette som avstand til motorvei. Fravær av støy måles derfor på motsatt skala der det er mer positivt desto lengre området er unna støykilden. Når det gjelder gangbarhet måles dette ut ifra umiddelbar nærhet til et gangsykkelveinett. I Moss sentrum og i Karlshus er det planlagt flytting av jernbanestasjonen. Vi tar her utgangspunkt i den nye lokaliseringen av jernbanestasjonen. En del av boligområdene er relativt store områder. Her har vi benyttet et sentralt punkt i området som vi måler fra. Det vil si at ytterkantene av området kan ha en del kortere eller lengere avstand til parameterne dersom boområdet har stort areal. Nærhet til jernbane, barneskole, rekreasjon, urbant, fjord Kriterie Verdi -5 meter (Gangavstand) meter (Gang-/sykkelavstand) 2 >1 meter (sykkel/bil/fraværende) 1 Fravær av støy Kriterie Verdi Motorvei/flyplass > 1 meter unna 3 Motorvei/flyplass 5-1 meter unna 2 Motorvei/flyplass -5 meter unna 1 Gangbarhet Kriterie Verdi G/s vei i umiddelbar nærhet 3 <5 meter/delvis tilstedeværende 2 >5 meter/ikke tilstedeværende Analyse av områder Vurderingene av boligområdene når det gjelder attraktivitet presenteres i spindel-diagrammene under. Det er benyttet ulike offentlige kartdatabaser og lokale/regionale temakartlegginger som grunnlag for å vurdere kriteriene for de syv parameterne for hvert område. Innerst i spindelen finner vi de laveste verdiene, og ytterst de høyeste. Verdiskalaen går fra 1 til 3 som presentert i tabellene over. De områdene som har størst fylt flate er de som kommer best ut på våre definerte attraktivitetsparametere. 25

30 Moss kommune Kambobyen - vest Jernbane 3 Urbant G/S 2 1 Skole Park/mark Ro Fjord Kambobyen - øst Jernbane 3 Urbant G/S 2 1 Skole Park/mark Ro Fjord Kambobyen er et stort utbyggingsområde som strekker seg vest og øst for Kambo jernbanestasjon. Vi har derfor valgt å dele området i to. Som vi ser av spindlene over får lokalisering øst eller vest betydning for attraktiviteten. Ved utbygging for barnefamilier vil øst være en bedre lokalisering ettersom det finnes en barneskole innenfor 1 km. Illustrasjon Kambo 26

31 Sjøhagen Nord Jernbane 3 Urbant G/S 2 1 Skole Park/mark Ro Fjord Sjøhagen Nord får lav verdi på mange av parameterne. Dette er et usentralt område og egner seg mindre til utbygging i henhold til regionens strategier og mål for vekst. Moss sentrum - vest Jernbane 3 Urbant G/S 2 1 Skole Park/mark Ro Fjord Moss sentrum - sørøst Jernbane 3 Urbant G/S 2 1 Skole Park/mark Ro Fjord De to delene av sentrum får begge høye verdier på attraktivitetsparameterne. Vest i sentrumskjernen vil det etter preferansene til kjøpegruppene passe best for flyttegenerasjon 1 og 4. Tar vi imidlertid pris med i bildet er det ikke sikkert kjøpegruppe 1 har mulighet til å etablere seg i dette området, dersom det er snakk om nye leiligheter som da gjerne har en høy pris. Kjøpegruppe 3 og 4 passer best inn på preferansene sørøst for sentrum. Flytting av jernbanestasjonen gjør at dette området kommer bedre ut på nærhet til jernbanestasjonen, og kan potensielt være et attraktivt område for alle kjøpegruppene. 27

32 Verket Jernbane 3 Urbant G/S 2 1 Skole Park/mark Ro Fjord Verket er et industriområde som etter utbygging sannsynligvis vil få høyere verdi på blant annet parameteren gangbarhet. Området ligger imidlertid relativt langt fra den nye jernbanestasjonen. Verket-området er stort, og de sørlige og nordlige delene vil få relativt ulik attraktivitet for eksempel når det gjelder nærhet til det urbane i Moss sentrum. Fremtidsvisjon av Verket Sjøsiden Jernbane 3 Urbant G/S 2 1 Skole Park/mark Ro Fjord Ved utvikling av Sjøsiden er det potensial for å øke attraktiviteten på gangbarhet betraktelig. Når det gjelder ro så faller ikke dette området inn under støy fra E6 eller flyplassen, men det er en rekke andre potensielle støykilder i området som havna og Rv19. I sentrale områder i byen vil det også gjerne være store lokale forskjeller innad i boområder når det gjelder støy. En del tiltak kan gjøres for å skjerme mot ulike støykilder og således gjøre området attraktivt. 28