VEDLEGG 2 TIL HANDLINGSPROGRAMMET BEFOLKNINGSFRAMSKRIVING

Transkript

1 VEDLEGG 2 TIL HANDLINGSPROGRAMMET BEFOLKNINGSFRAMSKRIVING Kommunestyrets vedtak 10. desember 2012

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 GENERELT OM BEFOLKNINGSUTVIKLINGEN Mål for befolkningsvekst i kommuneplanen Faktisk befolkningsutvikling i Akershus Befolkningsendring i Vestby Boligstrukturen i Vestby Boligbygging i Vestby BEFOLKNINGSFRAMSKRIVING KOMPAS-modellen for lokale befolkningsframskrivinger BEFOLKNINGSUTVIKLING OG SKOLEKAPASITET I SKOLEKRETSENE Befolkningsutvikling i de enkelte skolekretser Bjørlien skolekrets Vestby skolekrets Garder skolekrets Hølen skolekrets Brevik skolekrets Risil ungdomsskole Grevlingen ungdomsskole... 15

3

4 1 GENERELT OM BEFOLKNINGSUTVIKLINGEN 1.1 Mål for befolkningsvekst i kommuneplanen Det vises til hovedmål 2 i kommuneplanen (mål for utviklingen), der det blant annet heter at boligbyggingen skal styres slik at kapasiteten på eksisterende og planlagt infrastruktur ikke overskrides. Det har i de senere årene vært og vil bli investert betydelig i skolesektoren, hvilket ikke gir noen akutt fare for en slik overskridelse. Imidlertid begynner kommunen nå å bli så befolkningsrik at tilleggsutfordringer må påregnes innenfor helse og sosialsektoren, samt for kommunalteknisk sektor. Det bør derfor fortsatt være en målsetting å tilrettelegge for at boligtilveksten blir moderat gjennom å utnytte de eksisterende utbyggingsområdene før nye, større områder legges ut til boligbygging. 1.2 Faktisk befolkningsutvikling i Akershus I relative tall økte befolkningen i 2011 mest i kommunene: Ås (3, 3 prosent), Ullensaker (3, 2 prosent), Vestby (3, 0 prosent), Gjerdrum (2, 7 prosent) og Sørum (2, 6 prosent). Lavest økning blant kommunene hadde: Lørenskog (1, 2 prosent), Ski (1, 3 prosent) og Nittedal (1, 4 prosent). Folketilvekst i kommunene på Øvre Romerike var samlet på 2, 6 prosent, Follo 2, 1 prosent. Nedre Romerike og Asker/Bærum hadde begge 1, 7 prosent. Statistisk sentralbyrå har i mars 2012 beregnet at Akershus kan forvente en sterk øking i innvandrerandelen i befolkningen. Andelen kan bli 28 prosent fram mot Follo og Asker/Bærum kan forvente en økning på ca. 15 %. Resultatet avhenger av mange faktorer for eksempel arbeidsmarked, innvandringspolitikk etc. Det er derfor stor usikkerhet knyttet til denne utviklingen, men en betydelig vekst må påregnes. 1.3 Befolkningsendring i Vestby Tabell 1: Oversikt over befolkningsendringer i Vestby Folketall Fødte Døde Fødselsover Innflytting Utflytting pr skudd Netto innflytting Folketilvekst i % (absolutte tall i parentes) ,6 (426) ,2 (274) ,7 (209) ,9 (110) ,2 (156) ,3 (169) ,9 (255) (411) (267) (287) (335) (435) Kilder: Statistisk sentralbyrå Ser vi på de seneste års utvikling (Tabell 1) er nettoinnflyttingen (differensen mellom innflytting og utflytting) hovedårsaken til befolkningsveksten, men også fødselsoverskuddet 1

5 (differansen mellom fødte og døde) har stor innvirkning på befolkningsøkningen som vist i diagram 1. Diagram 1 Kilde: Akershus fylkeskommune og Statistisk senteralbyra Her ser vi også en forholdsvis moderat befolkningsutvikling fra 1990 og fram til Fra år 2000 til år 2003 opplevde kommunen en nedgang i befolkningsøkningen fra 3.6 % til 0.9 %. Fra 2003 har utviklingen igjen vært økende og var i 2010 på 2,3 % og 3 % i Det er store årlige variasjoner, men trenden er en sterkt økende befolkningsvekst. En vekst på 1 % pr. år anses som sterk. Vestby har 2-3 % årlig vekst. Tabell 2: Oversikt over årlige befolkningsframskrivinger i Vestby Framskriving Framskriving Vekst for prog i % 3% 1,4 % 2 % 2,1 % 2,1 % 2,0 % 1,8 % 1,7 % 1,7 % 1,6 % 1,4 % 1,4 % Vekst for prog i % 2,3 % 1,5 % 1,8 % 2,0 % 2,0 % 2,0 % 1,7 % 1,8 % 1,8 % 1,7 % 1,7 % 1,7 % Kilde: Kompass Tabell 2 viser framskrivingsresultatene for Vestby gjennomført i 2011 og Sammenligner vi disse framskrivingsresultatene, ser vi at det er det godt sammenfall. Siste framskriving viser en noe høyere estimert totalbefolkning enn for Den prosentuelle variasjonen fra år til år er også litt høyere for 2012 framskrivingen enn for Boligstrukturen i Vestby Boligmassen er en av indikatorene i befolkningsframskrivingene. Hva slags type boliger vi har og hva vi bygger i framtiden gir en indikasjon på befolkningssammensetningen og utviklingen. 2

6 Diagram 2 viser oversikt over boliger i kommunen i perioden Eneboliger dominerer og har i perioden økt svakt til ca boliger. Rekkehus og tomannsboliger har holdt seg nærmest konstant på ca. 800 for hver kategori. Den hustypen som er i sterkest utvikling er blokkbebyggelse som har økt fra ca. 215 til 640 leiligheter. Dette henger sammen stadig mer sentralisert boligbygging nord og syd i kommunen. Sentraliseringstendensen er i tråd med den strategi som er lagt for en samordnet rullering av kommuneplaner i Follo og for intensjonen i plansamarbeidet om transport og arealutvikling i Oslo og Akershus. Kommunen har store arealreserver i ferdig regulerte boligområder. Utfordringene med høy befolkningsvekst ligger derfor ikke på arealsiden, men i forhold til infrastruktur, skole og helsetilbud. Diagram 2 3

7 1.5 Boligbygging i Vestby Oversikten over boligbygging (tabell 3) inngår som en del av beregningsgrunnlaget i befolkningsframskrivingen. Dette er kun et anslag over forventet boligbygging der det blant annet er tatt hensyn til tiltakshavernes gjennomføringsplaner. Det er tatt med både godkjente byggeprosjekter og antatt fortetting. Flere prosjekter er nå ferdigstilt og nye, større prosjekter er ikke innmeldt. Fortettingspotensialet i Vestby sentrum er ikke tatt med. Ventelig vil det kunne komme boliger i dette området i blandet bebyggelse. For Vestbys vedkommende betyr bygging av leiligheter sentralt at en del godt voksne flytter inn i disse og frigir eneboliger til barnefamilier. Det er vanskelig å beregne effekten av dette og befolkningsframskrivingen tar ikke spesielt hensyn til dette forholdet. Som det framgår av tabell 3, forventes størst utbygging i Vestby nord med sentralisert boligbygging på Pepperstad og i Vestby sentrumsområde. Ny ungdomsskole vil stå ferdig i 2015 og gir god skolekapasitet. I Vestby sentrumsområde er det fremdeles store utbyggingsmuligheter, spesielt for Sole IV. Her forventes kontinuerlig utbygging framover. I Vestby syd (Brevik og Son) er det færre byggeplaner. Dette området har hatt en sterk utbygging de seneste åra og har nå nærmere halvparten av kommunens innbyggere. Det største gjenstående prosjektet her er OBOS på Store Brevik med 164 leiligheter. Utbyggingen forventes å starte opp i løpet av de nærmeste par årene. I tillegg kommer Liaveien med ca. 30 boliger som er under oppføring og ca. 25 boliger i Son sentrum (Kiwi-området) som forventes utbygd mot slutten av handlingsprogramperioden. For øvrig vil transformering av hytteområder til bolig bli vurdert i forestående kommuneplanrullering, hvilket på lenger sikt kan medføre økt boligbygging i området hvis en slik transformering blir vedtatt. Vestby har et forholdsvis rimelig boligmarked i forhold til Oslo og en del av nabokommunene, samtidig som kommunen ligger innenfor Oslos pendleromland og har en god tilvekst av egne arbeidsplasser. Den langsiktige trenden med sterk befolkningsvekst må derfor fortsatt antas å ligge fast. Den framtidige befolkningsveksten har utfordringer i en antatt sterkt økt innvandring, samtidig som befolkningen eldes raskt. Dette vil også kunne få konsekvenser for boligstrukturen, der det bør fokuseres mer på eldres boligbehov. 4

8 Tabell 3: Oversikt over boligbygging og Skolekrets Boligfelt Utbygger status* Ant. Planlagt bygd år Bygges Bygges Rest Pepperstad D Block Wathne R/S Pepperstad N DNB eiendom R/E/S Bjørlien Pepperstad F Berg Opprydding R/E Grinda Nytt felt Hvitsten Fortetting R/E SUM Sole IV Såner Invest R/B Randem MG-prosjekt R/E/S Vestby Randem Trysilhus R/S Nordby 11/91 Stift. Mangård R/B Randemfaret Stift. Mangård R/B SUM Garder SUM Fortetting R/E Molvika Nytt felt R/E Hølen Generelt Fortetting R/E Svingen Nytt felt R/E SUM Store Brevik OBOS/MG R/E/S Liaveien R/E Brevik Sø. Brevik Fortetting R/E Sø. Brevik Småbåthavn R/E SUM Alisenborg Dag Gjersøe R/E/B Labo Fortetting R/E N. Brevik Fortetting R/E Son KIWI Nytt felt R/B Son Golf Nytt felt R/B Kolås Fortetting K/S SUM Grand total R=regulert, E=enebolig, B=blokk, S=småhus, rekkehus etc., K=avsettes til bolig i kommuneplan ved rullering. Tabellen gir en oversikt over boligreservene og forventet utbyggingstakt i kommunen fordelt på skolekretsene og gruppert i intervaller av framskrivningsperioden. 5

9 2 BEFOLKNINGSFRAMSKRIVING Befolkningsframskrivningene gjennomføres årlig for alle skolekretsene i kommunen i forbindelse med handlingsprogrammet. Dataene leveres på grunnkretsnivå av Statstisk sentralbyrå (SSB) og er basert på en demografisk modell som tar utgangspunkt i siste års registrerte befolkningstall. Videre beregnes forutsetninger om fruktbarhet, levealder, innvandreroverskudd og innenlands flytting. SSB har laget flere framskivingsalternativer, men standard alternativet baserer seg på MMMM (middels nasjonal vekst med forutsetning om middels fruktbarhet, middels levealder, middels innenlands mobilitet og middels netto innvandring). 2.1 KOMPAS-modellen for lokale befolkningsframskrivinger SSB selv gjør ikke befolkningsframskrivinger på lavere geografisk nivå enn kommune. For å analysere mindre områder (for eksempel skolekretser) brukes modellverktøyet KOMPAS (kommunenes plan- og analysesystem) der SSB s MMMM-alternativ er valgt som analysegrunnlag. KOMPAS kan også håndtere data for boligbygging. Dette er basert på forventet utbygging i de forskjellige skolekretser (tabell 3) fordelt på antatt standard boligtyper. KOMPAS tar i sine beregninger utgangspunkt i statistiske grunnlagsdata (inndata) som behandles i henhold til et matematisk regelverk der resultatet leveres som framskrivingsresultater. For hvert år i beregningsperioden settes boligtilbudet lik antatt utvikling av boligbyggingen etter en skjønnsmessig fordeling på boligtyper pluss boligskifter i bruktboligmarkedet. Utflytting for sonene beregnes for eksterne utflyttere i henhold til observert utflyttingsmønster i statistikkperioden ( ). Interne utflyttere beregnes proporsjonalt med boligbehovet, dvs. at jo større andel an sone har av boligbehovet, dess større blir andelen av utflytting fra denne sonen. I 2012 ble det gjennomført en befolkningsframskriving for hele Follo basert på samme grunnlag som analysen for Vestby. Dette er det nå tatt hensyn til i befolkningsframskrivingen for Vestby der det justeres for flyttemønstret i hele regionen. Vi er en del av det samme boligmarkedet og spesielt Ski og Oppegård vil ha en sterk boligvekst i framskrivingsperioden, noe som kan dempe utviklingen i Vestby noe på sikt. 3 BEFOLKNINGSUTVIKLING OG SKOLEKAPASITET I SKOLEKRETSENE Med skolekapasitet menes totalkapasitet fordelt på seks barneskolekretser (Bjørlien, Vestby, Garder, Hølen, Brevik og Son), samt to ungdomsskolekretser. Sistnevnte fordeler elever fra de øvrige kretser som følger: Risil ungdomsskole: Bjørlien, Vestby og Garder. Grevlingen ungdomsskole: Hølen, Brevik og Son 3.1 Befolkningsutvikling i de enkelte skolekretser I det videre beskrives enkelte skolekrets med hensyn på elevgrunnlaget. Den generelle befolkningsutvikling i skolekretsene er gjengitt i diagram 3. Det er skolekretsene Vestby, Bjørlien og Brevik som vil vokse mest. Garder, Hølen og Son vil ha en lavere forventet befolkningsutvikling. I Son har det vært en sterk utbygging de siste årene og det er ikke satt av nye, større boligområder. Hølen og Garder har en forholdsvis lav befolkning og større utbyggingsplaner er ikke forventet med det første utover en leilighetsvis fortetting, så det forventes en flat utvikling her. 6

10 Diagram 3 Kilde: Kompas I det følgende vil den enkelte skolekrets og skolesituasjonen framskrives til Det presiseres at for lenger ut i perioden vi kommer, jo mer usikre blir tallene. Grafene som presenteres viser framskriving av skolebarn i forhold til skolekapasiteten. Befolkningsdataene gir ikke grunnlag for å vurdere problematikken rundt klassedeling. Vestby har nå flere nye skoler som byggteknisk gir en mer fleksibel undervisningssituasjon enn gamle skoler. Klasseromsstrukturen har således ikke samme betydning som tidligere. 3.2 Bjørlien skolekrets Tabell 4: Bjørlien Framskrivingsperiode BJØRLIEN BS Antall år Gjen.periode i % 7,0 % 12,3 % 7,7 % Gj. Pr år i periode 1,8 % 3,1 % 1,9 % Gjennomsnittlig for den enkelte handlingsprogramperiode og årlig gjennomsnitt innenfor disse I alle tre handlingsprogramperiodene forventes det en relativt sterk vekst på mellom ca. 7-8 % blant grunnskolebarna i første og siste periode, mens den mellomste perioden vil ha ca. 12 % øking. Befolkningsveksten totalt forventes også å bli relativt høy. Dette har sammenheng med en stor forventet boligbygging i området som spesielt er rettet inn mot barnefamilier og der utbyggingen antas å være sterkes i perioden Klasseromsvurdering Kapasiteten på skolen vanskeliggjøres av klasserommenes størrelse og beskaffenhet. Skolen er bygd som en toparallell skole med plass til 14 klasser. Med det nye SFO-bygget, kan man 7

11 beregne plass til 16 klasser eller 375 elever. Av rommene på skolen er fem klasserom så små at de har plass til kun 20 elever. Tre klasserom har kapasitet til 25 elever. Skolen bruker i dag Venus, det nye SFO-bygget, til gruppe- og spesialundervisning. Musikkundervisningen holdes i grendesenteret. Skolekapasitet: Diagram 2 viser at skolen klarer seg fram til 2016, men etter dette tilsier framskrivingen fortsatt sterk vekst utover gjeldende kapasitet. Den nye ungdomsskole ferdigstilles i Den gamle ungdomsskolen kan da brukes som avlasting for dagens grunnskole slik at skolesituasjonen for grunnskoleelevene kan ivaretas på en god måte. Trenden fra årets framskriving stemmer godt over ens med fjorårets framskriving. Diagram 4: Bjørlien Utbyggingsavtaler/utbyggingsrett: Tidligere utbyggingsavtaler er i 2007 erstattet med ny avtale som regulerer boligbyggingen i området med hensyn til bl.a. skolekapasiteten. Dette innebærer at en potensiell utbygging på ca. 500 boliger. Med den nye ungdomsskolen vil det ikke være knyttet problemer til gjeldende utbyggingsavtalene for Pepperstad. Reguleringsplanene Strandåsen/Hvitsten gir utbyggingsrett, men da områdene er oppryddingsog fortettingsområder forventes det et relativt lavt utbyggingstempo men potensialet tilsier at det etter hvert kommer en del nye boliger her også. 3.3 Vestby skolekrets Tabell 5: Vestby skolekrets Framskrivingsperiode VESTBY BS Antall år Gjen.periode i % 8,1 % 10 % 5,5 % Gj. Pr år i periode 2,0 % 2,6 % 1,4 % 8

12 Gjennomsnittlig for den enkelte handlingsprogramperiode og årlig gjennomsnitt innenfor disse De to første handlingsprogramperiodene vil ha en sterk vekst av grunnskolebarn på henholdsvis ca. 8 % og 10 %, fallende til 5.5 % mot slutten av framskrivingsperioden. Vestby skolekrets har avgjort den største boligtilveksten. Grunnen til at antall grunnskolebarn likevel har en noenlunde lik prosentuell vekst som Bjørlien, og således ikke reflekterer volumet på boligbygging og befolkningsutviklingen i skolekretsen, henger sammen med en mer blandet bebyggelse med mange leiligheter som nødvendigvis ikke vil bli bebodd av barnefamilier. Klasseromskapasitet Skolekretsen har ny grunnskole med god kapasitet og muligheter for fleksible undervisningsløsninger. Diagram 5 Skolekapasitet Skolen vil ha tilfredsstillende kapasitet i hele planperioden, jevnt økende fra ca. 450 elever nå og opp til nærmere 600 mot slutten av perioden. Utbyggingen i området forventes å øke forholdsvis jevnt. I tillegg til Sole IV og andre byggeklare prosjekter, inngår skolekretsen i tettstedsutviklingsområdet for kommunedelplan Vestby nord. Dette vil naturlig påvirke befolkningsutviklingen på lang sikt, men andelen av barnefamilier ved fortetting av sentrum er foreløpig usikkert. Utbyggingsavtaler/utbyggingsrett: Sole IV har en utbyggingsavtale som gir anledning til å bygge inntil 100 boenheter i året. Ca boliger gjenstår. Tiltakshaver anslår at det i dagens situasjon ikke vil bli ferdigstilt mer enn ca. 30 boliger pr. år framover. I tillegg foreligger tillatelse til utbygging av ca. 200 boliger 9

13 ellers i området. Dette ligger innenfor de rammer skolesituasjonen burde kunne tåle. Utviklingen stemmer godt overens med framskrivingen fra i fjor. 3.4 Garder skolekrets Tabell Garder Framskrivingsperiode GARDER BS Antall år Gjen.periode i % 8,6 % -1,7 % -7,5 % Gj. Pr år i periode 2,1 % -0,4 % -1,9 % Gjennomsnittlig for den enkelte handlingsprogramperiode og årlig gjennomsnitt innenfor disse Garder ser ut til å få en svak vekst i første periode og deretter en negativ utvikling. På grunn av svært få personer i utvalget blir den prosentuelle forskjellen stor, men i forhold til antall personer vil situasjonen være relativt stabil. Klasseromsvurdering. I det gamle skolebygget er det tre klasserom, i tillegg drives det undervisning for de minste elevene i Gardarheim, i nye lokaler. Skolen drives som en to-parallell skole der trinnene 1-4 og 5-7 går sammen. Diagram 6 Skolekapasitet: Det er, som diagram 4 viser, en betydelig overkapasitet av elevplasser ut hele framskrivingsperioden. Tendensen på antall grunnskolebarn er som ved forrige framskriving, bortsett fra at denne viste en sterkere negativ tendens helt mot slutten av perioden. Dette har imidlertid ingen stor praktisk betydning og gjenspeiler også at utvalget er lite. 10

14 3.5 Hølen skolekrets Tabell 7 Hølen Framskrivingsperiode HØLEN BS Antall år Gjen.periode i % 2,9 % 8,8 % -0,9 % Gj. Pr år i periode 0,7 % 2,2 % -0,2 % Gjennomsnittlig for den enkelte handlingsprogramperiode og årlig gjennomsnitt innenfor disse Det er forventet at folketallet i aldersgruppa 6-12 år vil øke med ca. 3 % og 9 % i de to første handlingsprogramperiodene for å flate ut i den siste perioden. Det forventes lite utbygging i området som stort sett vil komme som fortetting. Klasseromsvurdering/kapasitet Elevene ved Hølen skole går for tiden på Son skole i påvente av rehabilitering av skolen med påbygging av 500 m2. Skolekretsen vil ha overkapasitet på grunnskolenivå i hele framskrivingsperioden slik diagram 7 viser. Sammenlignet med fjorårets framskriving er tendensen den samme, men elevantallet synes å være litt større i årets framskriving. Diagram 7: Hølen 11

15 Son skolekrets Tabell 8 Framskirvingsperiode SON BS Antall år Gjen.periode i % 11,6 % -3,0 % -3,4 % Gj. Pr år i periode 2,9 % -0,8 % -0,9 % Gjennomsnittlig for den enkelte handlingsprogramperiode og årlig gjennomsnitt innenfor disse Tabell 8 viser at skolekretsen vil få en god øking av elevgrunnlaget i første handlingsprogramperiode, mens de to siste periodene får en nedgang på ca. -3 %. Dette fordi mye av utbyggingen nå er gjennomført. Framover vil det for det meste være fortettinger og mindre byggetiltak som vil øke boligmassen. Skolekapasitet Alle elevene fra Hølen skole går for tiden på Son skole inntil vedtatte rehabilitering er gjennomført. Disse elevene er her tatt inn i elevgrunnlaget for Son, for å skape et mer realistisk bilde av dagens situasjon. I de to siste periodene må det antas at rehabiliteringen av Hølen skole er ferdig og at disse ca elevene tilbakeføres med tilsvarende økt kapasitet på Son i forhold til det som er vist her. Det er også korrigert for at opptaksgrensa mellom Son og Brevik er justert. Likevel er kapasiteten ved Son skole god. Diagram 8: Son Klasseromsvurdering Son skole er en ny skole med fleksible undervisningsmuligheter. Det som kan være en utfordring er elevmengden på enkelte klassetrinn. I år er det for eksempel 85 elever på 1. trinn, hvilket er 20 flere enn i fjor. 12

16 Utbyggingsavtaler/utbyggingsrett: Ca. 25 boliger kommer i Kiwiplanen, sistnevnte antas ferdigstilt mot slutten av handlingsprogramperioden Det har også vært mye fortetting i området de senere år. Denne prosessen forventes å ta et mer moderat tempo. 3.6 Brevik skolekrets Tabell 9: Brevik skole Framskirvingsperiode BBREVIK BS Antall år Gjen.periode i % 6,7 % 0,0 % -2,5 % Gj. Pr år i periode 1,7 % 0,0 % -0,6 % Gjennomsnittlig for den enkelte handlingsprogramperiode og årlig gjennomsnitt innenfor disse Det er også for Brevik skolekrets tatt hensyn til grensejusteringer som beskrevet under Son. Ifølge framskrivingen vil veksten i antall barn i grunnskolealder øke med nærmere 7 % i første periode for så å flate ut i andre og synke til ca. 2,5 % i siste perioden. Planlagte byggeprosjekter antas da ferdigstilt og nye tiltak som vil gi sterk vekst i området er ikke på nåværende tidspunkt planlagt. Klasseromsvurdering. Skolen har til dels små klasserom, med plass til 25 elever. I tillegg mangler det garderober og egnede SFO-lokaler. Kapasiteten er ca. 320 elever, inkludert paviljong. Skolen er vedtatt rehabilitert og det er satt av 25 millioner til dette. Innenfor denne rammen vil det bli noen endringer på personalrom og garderober, men i det vesentlige dreier dette seg om rehabilitering med noe utvidet elevkapasitet. Byggetiltaket vil gjennomføres i løpet av førstkommende handlingsprogramperiode. Diagram 9: Brevik 13

17 Som det framgår av diagram 9, vil skolen totalt ha noe ledig kapasitet når vi inkluderer paviljongen. Utbedringene som er beskrevet under klasseromssituasjonen sammen med at en del elever gradvis overflyttes til Son skole vil gi en akseptabel skolenkapasitet på Brevik i framskrivingsperioden. Utbyggingsavtaler/utbyggingsrett: Både OBOS-prosjektet på Store Brevik og Liaveien kan nå iverksettes etter at skolesituasjonen for Brevik skole er avklart gjennom flytting av opptaksgrensene og utbedring av skolen. Når det gjelder Liaveien er denne utbyggingen påbegynt. OBOS antas å ville starte opp i løpet av kort tid. 3.7 Risil ungdomsskole Tabell 10: Risil Framskrivingsperiode RISIL US Antall år Gjen.periode i % 15,7 % 8,9 % 10,2 % Gj. Pr år i periode 3,9 % 2,2 % 2,6 % Gjennomsnittlig for den enkelte handlingsprogramperiode og årlig gjennomsnitt innenfor disse Risil ungdomsskole mottar elever fra skolekretsene Bjørlien, Vestby og Garder. Aldersgruppa år varierer fra ca. 16 % i første perioden og synker til 9-10 % i de to siste periodene. Den store økingen i første handlingsprogramperiode skyldes at beregningsgrunnlaget påvirkes av et spesielt lavt belegg på skolen de par forutgående årene. Det er likevel forventet en sterk elevøking til skolen på bakgrunn av den høye utbyggingen og befolkningsveksten i disse områdene. Diagram 10: Risil 14

18 Skolekapasitet Risil ungdomsskole vil ifølge framskrivingene nå sin kapasitet i ca Fra 2018 og fram til slutten av framskrivingsperioden vil elevtallet stige med nærmere hundre elever. Denne tendensen var den samme i forrige framskriving. Ny ungdomsskole på Sole skal stå ferdig i 2015, tidsnok til å ivareta den økte elevmengden. 3.8 Grevlingen ungdomsskole Tabell 11 Framskrivingsperiode GREVLINGEN US Antall år Gjen.periode i % -1,6 % 10,8 % -1,2 % Gj. Pr år i periode -0,4 % 2,7 % -0,3 % Gjennomsnittlig for den enkelte handlingsprogramperiode og årlig gjennomsnitt innenfor disse Grevlingen ungdomsskole mottar elever fra skolekretsene Son, Brevik og Hølen. Vi ser av tabellen en øking av ungdomskoleelever i første framskrivingsperiode har en svak nedgang på -1.6 % for første periode avløst av en sterk øking på 10.8 % i mellomperioden og fallende til -1.2 % i siste periode. Det er i mellomperioden det meste av nybyggingen vil være ferdigstilt og elevtilfanget da også størst i denne perioden. Diagram11: Grevlingen 15

19 Skolekapasitet I forrige handlingsprogram ble det anslått at en Grevlingen ville nå sin kapasitet rundt Dette på bakgrunn av at det tidligere ble anslått at kapasiteten ved skolen kunne strekkes til 350 elever etter en teoretisk vurdering. Den politiske byggekomiteen vedtok at skolen skulle bygges for 12 grupper på 20 elever med i alt 240 elever. Erfaringer viser at elevtallet langt har oversteget dette nivået. Det er ikke rom for flere elever enn dagens 310. Kapasiteten senkes derfor tilsvarende. Dette viser at skolen vil ha kapasitetsproblemer i hele framskrivingsperioden. Utbyggingstiltak er imidlertid på gang vil rette opp situasjon 16