Befolkningsprognoser

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Befolkningsprognoser"

Transkript

1 Befolkningsprognoser Grunnlag for kommunen i diskusjonen om utvikling av tjenestetilbud og framtidige kommunale investeringer Vedlegg til kommunedelplanene

2 1 Befolkningsframskrivning - prognoser Prognoser for befolkningsutviklingen er et viktig grunnlag for kommunen som grunnlag for diskusjonen om utvikling av framtidig tjenestetilbud og kommunale investeringer. Prognoser er også sentrale i arbeidet med arealplaner til blant annet i forhold til boligbygging og næringsutvikling. 1.1 Planforutsetninger Befolkningsprognoser fra SSB SSB utarbeider prognoser for befolkningsutviklingen i alle kommuner. Disse prognosene er basert på regionale demografiske rater, som i SSB-modellen brytes ned på kommunenivå ved framskriving av befolkningen. I forhold til praktisk kommuneplanarbeid har SSBs prognoser to svakheter: 1. Grunnlaget for prognosene tar utgangspunkt i regionale flytterater og tar ikke hensyn til endringer i arbeidsmarkedet og/eller boligmarkedet som kan ha betydning for flytting. Den tar heller ikke hensyn til ulikheter mellom kommunene i regionen. 2. Befolkningsprognosene utgis kun på kommunenivå ikke på kretsnivå og grunnlaget (forutsetningene) for prognosene blir beregnet på regionalt nivå. Befolkningsprognoser fra kompas Kommunen utarbeider prognoser ved hjelp av dataprogrammet KOMPAS, som er et plan- og analysesystem. Kompas omfatter relevant statistikk for grunnkretser og kommunen totalt. Man kan her finne befolkningsdata, boligdata, data om næringsliv/ arbeidsmarked og levekårsdata. Basert på statistikk og egne planforutsetninger (for eksempel planlagt boligbygging og målsatt befolkningsvekst) kan man utarbeide prognoser for plansoner og kommunen totalt. Plansonene etableres ut fra valgfrie sammenstillinger av eksisterende grunnkretser, og kan utgjøre skolekretser eller andre områder for tjenesteproduksjon. Prognoseresultatene kan benyttes ved analyser av blant annet skolekapasitet og andre tjenester, og har på denne måten relevans for kommuneplanens langsiktige og kortsiktige del (handlingsplan/økonomiplan). Svakheten ved dataprogrammet kompas er at de ikke registrerer de personer som er over 100 år. Disse må legges til manuelt. 1.2 Hvorfor revidering av prognoser En forutsetning for at folketallet skal øke er at Kongsvinger blir en attraktiv bokommune med mange kompetansearbeidsplasser og gode pendlermuligheter. Hovedmål og strategier for kommunen er nedfelt i kommuneplanens samfunnsdel Dersom Kongsvingerbefolkningen skal øke med 1 % hvert år, betinger det at Kongsvingersamfunnet må: o o o Styrke byens attraktivitet som bosted Øke tilgangen av arbeidsplasser i egen kommune og region Bedre muligheten for pendling mot hovedstadsområdet Gjeldene prognose som lå til grunn for kommunedelplanene som har vært ute på høring var basert på en fremskriving av befolkningsutviklingen i løpet av de siste 10 årene. Forutsetningene som lå til grunn for prognosen tok ikke høyde for at Kongsvinger samfunnet får effekt av den satsningen som nå er startet opp mht. befolkningsrekruttering. Forutsetningene var (blant annet): Side 2

3 høy dødssannsynlighet, lave fødselstall og liten innflytting. Prognosen synliggjør hva som vil skje hvis de iverksatte tiltakene ikke får noen effekt. I høringsuttalelsene som er mottatt har kommunen fått tilbakemeldinger på at prognosen mht. befolkningsøkningen er for lav. Det vises her bl.a. til at Kongsvinger kommune de siste tre årene har hatt en vesentlig mer positiv vekst i befolkningen enn det som er lagt til grunn. Det har også vært innvendinger mot at anslagene for eldrebefolkningen tilsynelatende har vært for lave, sett opp i mot SSB sin MMMM-prognose som står for mellomnivået for fruktbarhet, levealder, innenlands flytting (mobilitet) og nettoinnvandring. Denne prognosen gir en befolkningsøkning på om lag 600 personer. På grunnlag av tilbakemeldingene, har rådmannen kvalitetssikret premissene for den gjeldende prognose. Denne prognosen døpes til worst case alternativet fordi den gir en beskjeden befolkningsøkning på om lag 200 personer. Rådmannen har i tillegg valgt å utarbeide en ny prognose hvor forutsetningene kun er basert på utviklingen de siste tre årene. I denne prognosen er det lagt til grunn at kommunen vil få effekt av de iverksatte tiltak på området de senere årene. Prognosen er kalt referanse-alternativet og den gir en befolkningsøkning på mer enn 900 personer. For begge prognosene er det lagt til grunn en noe høyere fødselshyppighet enn det som legges til grunn i SSBs alternativer. til grunn ved kommunens framskrivninger, kontra framskrivningene i regi av SSB. Kommunen har fått bekreftet at SSBs framskrivninger ikke tar hensyn til at det kan være variasjoner i dødelighet innen ett og samme fylke. I Kompas, dvs. kommunens prognoseverktøy, er det slik at det hensyntas at det kan være lokale variasjoner i dødelighet. Tidligere statistikk har synliggjort at Kongsvinger har noe høyere dødelighet enn Hedmark fylke. Det er viktig at kommunedelplanen for Helse- og Omsorg viser usikkerheten angående dødelighet, og planen må hensynta denne usikkerheten. For å få ned dødeligheten er det viktig å videreføre et sterkt fokus på folkehelse, forebyggende helsearbeid og utjevning av levekårene. Tabell 1: Faktiske tall for perioden pr.31/ Worst case alternativet (tabell 2) Prognosen er revidert. Det vil si at planforutsetningene er justert med hensyn til: høyere fruktbarhet, fortsatt høy dødelighet og økt nettoflytting (37 personer per år). Dette gir en utviklingsbane (prognose) som er mer positiv det vil si at kommunen får en beskjeden befolkningsvekst i stedet for en befolkningsnedgang. I forbindelse med kvalitetssikringen av prognosene ble det konstatert grunnleggende ulikheter i forutsetningene som legges Side 3

4 Det at prognosen ligger lavere for personer over 80 år enn SSBs MMMM-alternativ kommer av at prognosene ikke har de samme forutsetningene om dødelighet. Den reviderte prognosen fremviser et mer korrekt forhold med hensyn til elevtallene på den enkelte skole enn den forrige prognosen. Tallene er generelt noe høyere, men trendene er derimot de samme for alle skolekretser. Barne- og ungdomstallene på Austmarka, Roverud, Brandval og Lundersæter går svakt ned eller holde seg på dagens nivå. Tabell 2: Worst case alternativet fordelt på aldersgrupper. 1.1 pr.år Ny prognose referansealternativet Forutsetningene for den nye prognosen tilsier at Kongsvingersamfunnet allerede fra 2010 ser virkninger av det igangsatte strategiske arbeidet. Kommunen vil med dette alternativet bli så attraktiv at nettoinnflyttingen til Kongsvinger vil ligge på rundt 80 personer pr. år i hele planperioden. Dette tilsvarer nettoinnflyttingen som var i perioden Antall 0-5 åringer kan komme til å øke fra 1042 i 2009 til 1105 ved utgangen av Dette alternativet har de samme forutsetningene om dødelighet som SSBs MMMM. Dette fører til at antall eldre blir høyere. Trendene er også for denne prognosen tilsvarende som worst case alternativet. Barne- og ungdomstallene på Austmarka, Roverud, Brandval og Lundersæter går svakt ned eller holder seg på dagens nivå. Tabell4:referansealternativet aldersfordelt pr. år Tabell 3:Sum folketall og befolkningens bevegelse i planperioden pr Side 4

5 Tabell 5: Sum folketall og befolkningens bevegelse i planperioden pr.31/ Diagram som viser alle tre prognose alternativene Figur 1: Prognosealternativene, grafisk MMMM-alternativet Tabell 6: MMMM-alternativet til SSB aldersfordelt. 1.1.pr. år Som illustrasjonen viser er målet om 1 % årlig vekst et meget spenstig mål, men det er likevel viktig å vise at dette er målsettingen for kommunen. 1 % vekst i befolkningen er avhengig av en nettoflytting på om lag 200 personer per år i planperioden. MMMM står for mellomnivået for fruktbarhet, levealder, innenlands flytting (mobilitet) og nettoinnvandring. Referansealternativet (rød graf), viser utviklingen som forventes som følge av den forholdsvis ekspansive satsningen kommunen har gjennomført i løpet av de senere årene med hensyn til innbyggervekst. Denne legger derfor til grunn at forventet vekst vil bli vesentlig bedre enn det som har vært i siste 10-årsperiode. Side 5

6 Worst case alternativet (orange graf), illustrerer hvordan befolkningsutviklingen i kommunen vil bli dersom trenden for de siste 10 årene legges til grunn, det vil si at antall innbyggere vil være forholdsvis konstant gjennom hele perioden. SSBs MMMM-alternativ (grå graf) viser en mer positiv utvikling enn det som har vært de siste 10 årene, men de er likevel ikke fullt så optimistiske som referansealternativet. Som de ulike prognosealternmativene illustrerer, er det stor usikkerhet knyttet til den fremtidige befolkningsutviklingen i kommunen. Basert på de prioriteringer og tiltak som blir lagt til grunn i den kommende planperiode, mener rådmannen at referansealternativet gir en god indikasjon på fremtidig utvikling for kommunen. Det er imidlertid grunn til å merke seg at kommunen i perioden hadde en nettoinnflytting på 107 personer. Dersom nettoinnflyttingen i årene fremover vil holde seg på dette nivået, vil dette medføre at prognosen ytterligere vil nærme seg målsettingen om 1 % årlig vekst. Side 6

7 2 Fordypning i prognosealternativene på kommunenivå Figur 4: Utviklingen av åringer i planperioden Figur 2: Utviklingen av 0-5 åringer i planperioden Ulikhetene mellom prognosene skyldes fødselshyppigheten og dødeligheten. Figur 5: Utviklingen av åringer i planperioden Figur 3: Utviklingen av 6-12 åringer i planperioden Side 7

8 Figur 6: Utviklingen av åringer i planperioden For referansealternativet er antall eldre over 80 år beregnet til om lag 1050 personer ved utgangen av I worst case alternativet vil dette antallet være beregnet til om lag 970. MMMM alternativet gir et resultat for denne aldersgruppen på om lag 1040 ved utgangen av Figur 7: Utviklingen av 90+ åringer i planperioden Ulikheten mellom alternativene skyldes dødeligheten. Worst case legger til grunn en høyere dødelighet enn referansealternativet og MMMM-alternativet. Side 8

9 3 Befolkningsutviklingen fordelt på skolekretsene 3.1 Langeland 3.2 Vennersberg Figur 9: Utviklingen av barneskolebarn i planperioden for både Figur 8: Utviklingen av barneskolebarn i planperioden for både Kapasiteten på Langeland skole ligger rundt 390, og elevtallet vil i hele planperioden ligge like i underkant av kapasiteten. Kapasiteten på Vennersberg skole ligger rundt 400 og elevtallet vil i hele perioden holdes seg godt under kapasiteten på skolen. Det betyr at skolen kan få en del ledig kapasitet i fremtiden. Side 9

10 3.3 Marikollen Figur 11: Utviklingen av barneskolebarn i planperioden for både 3.4 Lundersæter Figur 14: Utviklingen av barneskolebarn i planperioden for både Kapasiteten på Marikollen skole ligger rundt 375 elever, og prognosene viser at skolen i løpet av en 5 årsperiode vil kunne få kapasitetsutfordringer. Tallene for den private barneskolen kommer lavt ut i forholdt til eksisterende elevtall. I dag går det ca 55 elever på skolen. Dette kommer av at skolen tar inn elever i fra alle skolekretsene i kommunen og i tillegg får de noen elever fra Grue kommune. Side 10

11 3.5 Brandval Figur 15: Utviklingen av barneskolebarn i planperioden for både 3.6 Kombinerte barne- og ungdomsskolene Austmarka Figur 12: Utviklingen av barneskolebarn i planperioden for både Kapasiteten på Brandval er 170 elever, og elevtallet vil i hele planperioden ligger godt under denne kapasiteten. Figur 13: Utviklingen av ungdomskolebarn i planperioden for både Side 11

12 Figur 14:Utviklingen av barne- og ungdomsskolebarn i planperioden for både Roverud Figur 16: Utviklingen av barneskolebarn i planperioden for både Kapasiteten på skolen ligger rundt 139 elever, og begge prognosealternativene holder seg godt under dette nivået. Figur 17: Utviklingen av ungdomskolebarn i planperioden for både Side 12

13 Figur 18: Utviklingen av barne- og ungdomsskolebarn i planperioden for både Holt ungdomsskole Figur 19: Utviklingen av ungdomsskoleelever i planperioden for både Kapasiteten ligger rundt 300, og elevtallet vil i hele planperioden ligge godt under kapasiteten ved skolen. 3.7 Ungdomsskolene Tabell 7: Forutsetninger for beregninger av hvilke elever som går ved hvilke ungdomsskoler i de ulike prognosealternativene. Dagens struktur Elevtallet på Holt har helt side år 2000 ligget over skolens kapasitet. Antall elever vil holde seg ganske konstant, men kan komme til å øke mot slutten av planperioden. Fordelingen gjør at tallene ikke blir helt eksakte. I 2009 var det 261 elever ved Tråstad ungdomskole og ikke 248 som vist i figuren. På Holt var det 262 elever og ikke 282 elever. Dette betyr at Tråstad har ca 20 elever flere og Holt har 20 elever færre. Side 13

14 3.7.2 Trådstad ungdomsskole Figur20: Utviklingen av ungdomsskoleelever i planperioden for både Elevtallet på Tråstad har ligget i overkant av skolens kapasitet, og dette vil vedvare i hele planperioden. Side 14

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

SKI KOMMUNE BOLIGBYGGEPROGRAM OG BEFOLKNINGSPROGNOSER 2014-2029

SKI KOMMUNE BOLIGBYGGEPROGRAM OG BEFOLKNINGSPROGNOSER 2014-2029 Beregnet til Ski kommune Dokument type Rapport Dato 214-9-4 SKI KOMMUNE BOLIGBYGGEPROGRAM OG BEFOLKNINGSPROGNOSER 214-229 SKI KOMMUNE BOLIGBYGGEPROGRAM OG BEFOLKNINGSPROGNOSER 214-229 Revisjon 1 Dato 214-9-4

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers-Castro). Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes

Detaljer

Sammendrag. Om fylkesprognoser.no. Befolkningen i Troms øker til nesten 175.000 i 2030

Sammendrag. Om fylkesprognoser.no. Befolkningen i Troms øker til nesten 175.000 i 2030 Sammendrag Befolkningen i Troms øker til nesten 175. i 23 Det vil bo vel 174.5 innbyggere i Troms i 23. Dette er en økning fra 158.65 innbyggere i 211. Økningen kommer på bakgrunn av innvandring fra utlandet

Detaljer

BEFOLKNINGSPROGNOSE FOR TRONDHEIMSREGIONEN 2014-40. BEREGNINGSFORUTSETNINGER TR2013. Trondheim kommune, byplankontoret. 05.12.2013.

BEFOLKNINGSPROGNOSE FOR TRONDHEIMSREGIONEN 2014-40. BEREGNINGSFORUTSETNINGER TR2013. Trondheim kommune, byplankontoret. 05.12.2013. BEFOLKNINGSPROGNOSE FOR TRONDHEIMSREGIONEN 2014-40. BEREGNINGSFORUTSETNINGER TR2013. Trondheim kommune, byplankontoret. 05.12.2013. 1 Bakgrunn Befolkningsprognoser gir viktig grunnlagsinformasjon i kommunenes

Detaljer

Befolkningsprognoser og prognoser for elevtall i skoleområder og skoler i Aukra kommune

Befolkningsprognoser og prognoser for elevtall i skoleområder og skoler i Aukra kommune Aukra kommune Befolkningsprognoser og prognoser for elevtall i skoleområder og skoler i Aukra kommune For perioden 2013-2030 2013-11-19 Oppdragsnr.: 5132338 Till Oppdragsnr.: 5132338 Rev. 0 Dato: 19.11.2013

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers- Castro). Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers-Castro). Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Folkemengde Stange kommune

Folkemengde Stange kommune Vedlegg 1: Utfordringsbildet 5.1. De store linjene det strukturelle utfordringsbilde Tall fra SSB viser at for Stange har befolkningsveksten vært svak positiv i perioden 199-1999, og positiv for perioden

Detaljer

NÆRING OG SAMFUNN. I neste utgave blir det mer om bedrifter, hus og grender. JULI 2016 VÅLER KOMMUNE

NÆRING OG SAMFUNN. I neste utgave blir det mer om bedrifter, hus og grender. JULI 2016 VÅLER KOMMUNE NÆRING OG SAMFUNN I dette sommerbrevet er det fokus på lokal og regional befolkningsutvikling. En del historiske tall, noen prognoser og litt informasjon fra forskningsmiljøer. I neste utgave blir det

Detaljer

Befolkningsprognoser. Våle 17. mars 2014 Knut Vareide

Befolkningsprognoser. Våle 17. mars 2014 Knut Vareide Befolkningsprognoser Våle 17. mars 2014 Knut Vareide Tema om prognoser og framskrivinger fordi: SSBs framskrivninger fordi disse brukes i mange planer. Hva ligger til grunn for disse framskrivningene?

Detaljer

Befolkingsframskrivninger lavt og høyt anslag for boligutvikling

Befolkingsframskrivninger lavt og høyt anslag for boligutvikling Befolkingsframskrivninger lavt og høyt anslag for boligutvikling 18.12.2015 1. Innledning Det vil alltid være usikkerhet knyttet til beregning av befolkningsprognoser. Dette skyldes blant annet valg av

Detaljer

Rekrutteringsbehov i kommunesektoren Region Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag

Rekrutteringsbehov i kommunesektoren Region Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag Rekrutteringsbehov i kommunesektoren 2012-2022 Region Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag KS har beregnet rekrutteringsbehovet i kommunesektoren i de ulike KS-regionene for 10 år fremover.

Detaljer

SKI KOMMUNE BOLIGBYGGEPROGRAM OG BEFOLKNINGSPROGNOSER

SKI KOMMUNE BOLIGBYGGEPROGRAM OG BEFOLKNINGSPROGNOSER Beregnet til Ski kommune Dokument type Rapport Dato 2016-04-29 SKI KOMMUNE BOLIGBYGGEPROGRAM OG BEFOLKNINGSPROGNOSER 2016-2031 SKI KOMMUNE BOLIGBYGGEPROGRAM OG BEFOLKNINGSPROGNOSER 2016-2031 Oppdragsnr.:

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsframskrivingen

Kort om forutsetninger for befolkningsframskrivingen Kort om forutsetninger for befolkningsframskrivingen Framskriving er en framskriving (beregning) gjort på bakgrunn av statistiske data for en periode (historiske trender). Framskrivingen forutsetter at

Detaljer

Oslo kommune. Befolkningsframskrivning for Akershus og Oslo 2011-2030

Oslo kommune. Befolkningsframskrivning for Akershus og Oslo 2011-2030 Oslo kommune Befolkningsframskrivning for Akershus og Oslo 2011-2030 Innledning Befolkningen i Akershus og Oslo utgjorde per 01.01 i 2010 1 123 400 personer, eller om lag 23 prosent av Norges totale befolkning.

Detaljer

BEFOLKNINGSFRAMSKRIVINGER, ARBEIDSLIV OG BOLIGBEHOV AVSLUTNINGSKONFERANSE VELKOMMEN TIL OSS

BEFOLKNINGSFRAMSKRIVINGER, ARBEIDSLIV OG BOLIGBEHOV AVSLUTNINGSKONFERANSE VELKOMMEN TIL OSS BEFOLKNINGSFRAMSKRIVINGER, ARBEIDSLIV OG BOLIGBEHOV AVSLUTNINGSKONFERANSE VELKOMMEN TIL OSS Espen Karstensen, Norefjell 6. mars 2014 Beregningsmetode / verktøy Plan og Analysesystem for Næring, Demografi

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2016 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2015 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

BEFOLKNINGSPROGNOSE FOR TRONDHEIMSREGIONEN 2014-50. BEREGNINGSFORUTSETNINGER TR2014. Trondheim kommune, byplankontoret. 1 Bakgrunn

BEFOLKNINGSPROGNOSE FOR TRONDHEIMSREGIONEN 2014-50. BEREGNINGSFORUTSETNINGER TR2014. Trondheim kommune, byplankontoret. 1 Bakgrunn BEFOLKNINGSPROGNOSE FOR TRONDHEIMSREGIONEN 2014-50. BEREGNINGSFORUTSETNINGER TR2014. Trondheim kommune, byplankontoret. 1 Bakgrunn Befolkningsprognoser gir viktig grunnlagsinformasjon i kommunenes planarbeid.

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2010 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2011. Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune

Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune Notat 5. februar 213 Til Toril Eeg Fra Kurt Orre Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune Endringer fra 1998 til og med 3. kvartal 212 Før vi ser mer detaljert på barnebefolkningen,

Detaljer

Forutsetninger for modellkjøring BEFOLKNINGSMODELLEN. Teknologi og samfunn 1

Forutsetninger for modellkjøring BEFOLKNINGSMODELLEN. Teknologi og samfunn 1 Forutsetninger for modellkjøring BEFOLKNINGSMODELLEN Teknologi og samfunn 1 PANDA kan benyttes til å beregne langsiktige trender og framskrivinger. Men mest egent er PANDA til å undersøke følgene av bestemte

Detaljer

Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015

Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015 Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015 Attraktivitetsmodellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 03.10.2015 2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter

Detaljer

Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016

Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016 Regional analyse for Sande Sande 17. mars 2016 Beskrivelse Analyse Scenarier Hva skaper attraktivitet 01.07.2016 2 Norge Sande Vestfold 130 Befolkningsutvikling Høy befolkningsvekst i Sande. 125 120 115

Detaljer

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Befolkningsprognose for Trondheimsregionen Møte med Oslo kommune

Befolkningsprognose for Trondheimsregionen Møte med Oslo kommune Befolkningsprognose for Trondheimsregionen 2015 Møte med Oslo kommune 03.09.2015 Omfang 10 kommuner 107 plansoner 518 boligfelt 67000 boliger Prognoseperiode: 2015-50 Forberedelser Utarbeider forslag til

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 29. februar 2016 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2017 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

RANHEIM OG CHARLOTTENLUND BOLIGBYGGING, FORVENTET BEFOLKNINGSVEKST OG SKOLEKAPASITET

RANHEIM OG CHARLOTTENLUND BOLIGBYGGING, FORVENTET BEFOLKNINGSVEKST OG SKOLEKAPASITET Saksframlegg RANHEIM OG CHARLOTTENLUND BOLIGBYGGING, FORVENTET BEFOLKNINGSVEKST OG SKOLEKAPASITET Arkivsaksnr.: / Saksbehandler: Sveinung Eiksund ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til

Detaljer

Slik framskriver SSB befolkningen i kommunene. Marianne Tønnessen, Statistisk sentralbyrå

Slik framskriver SSB befolkningen i kommunene. Marianne Tønnessen, Statistisk sentralbyrå 1 Slik framskriver SSB befolkningen i kommunene Marianne Tønnessen, Statistisk sentralbyrå mto@ssb.no 1 SSBs modeller for befolkningsframskriving BEFINN BEFREG Egen liten modell som framskriver innvandringen

Detaljer

Befolkningsfremskrivninger for Oslo. Fagsjef Morten Bildeng

Befolkningsfremskrivninger for Oslo. Fagsjef Morten Bildeng Befolkningsfremskrivninger for Oslo Fagsjef Morten Bildeng Temaer Historie - erfaringer Årshjul - samarbeid med SSB Bruk Treffsikkerhet Hva skjer fremover? Historie - erfaringer Hekland-modell: konsulent

Detaljer

econ Regional befolkningsutvikling og behovet for nye barnehageplasser Notat Research Co riscilt+o'4c Analysis analysis

econ Regional befolkningsutvikling og behovet for nye barnehageplasser Notat Research Co riscilt+o'4c Analysis analysis tr'd:;isi;iiirig R,-AØiviiing Utredning Research Co riscilt+o'4c Analysis Notat 2005-017 Regional befolkningsutvikling og behovet for nye barnehageplasser econ analysis ECON-notat nr. 2005-017, Prosjekt

Detaljer

Norconsult AS Teknologiveien 10, NO-8517 Narvik Notat nr.: 1 Tel: Fax: Oppdragsnr.:

Norconsult AS Teknologiveien 10, NO-8517 Narvik Notat nr.: 1 Tel: Fax: Oppdragsnr.: 5. Det lages deretter en oversikt over dagens og den nære framtids elever fordelt på tre følgende bostedsområder: Tjeldøya, Ramsund og Fjelldal. Aldersfordeling ca. 4 6 år fram i tid bør medtas for de

Detaljer

Fra: Ellinor Kristiansen Sak: KOMITEARBEID I FORBINDELSE MED KOMMUNEPLANREVISJON - SAMFUNNSDEL.

Fra: Ellinor Kristiansen Sak: KOMITEARBEID I FORBINDELSE MED KOMMUNEPLANREVISJON - SAMFUNNSDEL. Plan-, bygg- og oppmålingsavdelingen Planavdelingen Notat Til: Planutvalget Kopi til: Fra: Ellinor Kristiansen Sak: KOMITEARBEID I FORBINDELSE MED KOMMUNEPLANREVISJON - SAMFUNNSDEL. Deres ref. Vår ref.

Detaljer

Norges befolkning i 2040. Marianne Tønnessen, Statistisk sentralbyrå

Norges befolkning i 2040. Marianne Tønnessen, Statistisk sentralbyrå Norges befolkning i 2040 Marianne Tønnessen, Statistisk sentralbyrå 1 Befolkningsutviklingen hittil fire tunge trender Befolkningsvekst Sentralisering Innvandring Aldring 2 Befolkningsveksten Folkemengde

Detaljer

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Oslo kommune. Befolkningsframskrivning for Akershus og Oslo 2010-2030

Oslo kommune. Befolkningsframskrivning for Akershus og Oslo 2010-2030 Oslo kommune Befolkningsframskrivning for Akershus og Oslo 2010-2030 Forord Oslo kommune, kommunene i Akershus og Akershus fylkeskommune står overfor store utfordringer i den regionale utviklingen. Kommunene

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Befolkningsutvikling. Tabell: Befolkningsstruktur i Stange kommune per 1.1.2011. (Kilde: SSB 2011)

Befolkningsutvikling. Tabell: Befolkningsstruktur i Stange kommune per 1.1.2011. (Kilde: SSB 2011) Befolkningsutvikling Stange kommune har en relativt ung befolkning. I 24 var 84,7 % av befolkningen mellom -66. Tall for 211, fra Statistisk sentralbyrå (heretter SSB), viser samme trend der 84,7 % av

Detaljer

Befolkningsprognose

Befolkningsprognose Befolkningsprognose 201 6-204 5 1 0.05.201 6 Befolkningsprognose 2016-2045 2 [Vedtatt] Innhold Innhold... 2 Innledning... 3 1 Hva påvirker befolkningsveksten?... 3 1.1 Endringer i forhold til prognose

Detaljer

Befolkningsutvikling og boligbyggebehov i Norge

Befolkningsutvikling og boligbyggebehov i Norge Notat 28.03.2011 Befolkningsutvikling og boligbyggebehov i Norge 2011-2030 Rolf Barlindhaug Norsk institutt for by- og regionforskning 2 Innhold 1 Innledning... 3 2 Nærmere om boligfrekvenser... 4 3 SSBs

Detaljer

Sandvollan barnehage - ny storbarnsavdeling. Rammeforutsetninger

Sandvollan barnehage - ny storbarnsavdeling. Rammeforutsetninger Arkivsak. Nr.: 2014/454-4 Saksbehandler: Arnfinn Tangstad Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk 49/14 16.06.2014 Formannskapet 16.06.2014 Kommunestyret 16.06.2014 Sandvollan barnehage

Detaljer

Planstrategien Utfordringsbilde på framtidig befolkningsutvikling og boligbygging

Planstrategien Utfordringsbilde på framtidig befolkningsutvikling og boligbygging Planstrategien Utfordringsbilde på framtidig befolkningsutvikling og boligbygging Svein Åge Relling 14.04.2015 Viktigste utfordring: Stor og varig befolkningsvekst Det er sannsynlig at befolkningsveksten

Detaljer

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Lister regional analyse Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Befolkningsvekst

Detaljer

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november Demografisk utvikling v/ Sissel Monsvold, OBOS Hva skal jeg snakke om? Befolkningsvekst og - prognoser Norge Regioner

Detaljer

Boligbehovsestimering i Panda

Boligbehovsestimering i Panda Boligbehovsestimering i Panda Kommunekonferansen 02.11.2010 Ulf Johansen 1 Panda - Webbasert Prognosemodell 2 Kommuneplanleggerens Dilemma Benytte SSB sine trygge prognoser. Slipper å stå inne for valg

Detaljer

Scenarier for Vestfolds fremtid. Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom?

Scenarier for Vestfolds fremtid. Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom? Scenarier for Vestfolds fremtid Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom? Noen strukturelle forhold er viktige, men er utenfor Vestfolds egen kontroll Uflaks Strukturelle forhold Flaks 09.03.2015

Detaljer

Scenarieanalyse 2010-2020

Scenarieanalyse 2010-2020 Scenarieanalyse 2010 - et i Norge Scenarieanalyse 2010 - Scenarieanalysen er gjennomført på oppdrag av Boligprodusentenes Forening, og har som målsetting å analysere strukturen i boligmassen (tilbudssiden),

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

Prosjektnavn: Dalabukta Kristiansund vurdering av skolebehov Prosjektnr.: Befolkningsutvikling og skolekapasitet

Prosjektnavn: Dalabukta Kristiansund vurdering av skolebehov Prosjektnr.: Befolkningsutvikling og skolekapasitet NOTAT Prosjektnavn: Dalabukta Kristiansund vurdering av skolebehov Prosjektnr.: 515 664 Sak: Befolkningsutvikling og skolekapasitet Til: FG Prosjekt AS, att.: Odd Flobakk Kopi: Fra: Yngve K. Frøyen. Kvalitetssikring:

Detaljer

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret SKAUN KOMMUNE AKTIV ATTRAKTIV Kommuneplanens samfunnsdel 2013 2024 vedtatt i kommunestyret 14.02.13 Forord Skaun kommune ligger sentralt plassert i Trondheimsregionen mellom storbyen Trondheim og kommunene

Detaljer

Framskriving av antall innvandrere

Framskriving av antall innvandrere Framskriving av antall innvandrere Nico Keilman Demografi, videregående, I-land ECON 3720 Vår 2016 Pensum Brunborg: Hvor mange innvandrere er det og blir det i Norge? Samfunnsspeilet 3/2013 s. 2-9 Tønnessen:

Detaljer

Framtidsutsikter. For Glåmdalen

Framtidsutsikter. For Glåmdalen Framtidsutsikter For Glåmdalen Framtidsutsikter for Glåmdal: Strukturelle forhold: Hva skjer? Hva blir Norges vekst? Hva blir utviklingen i de bransjene som Glåmdal har mye av? Hva skjer i nærområdet (Oslo)?

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

SEPTEMBER 2016 FET KOMMUNE PLANFORUTSETNINGER FOR KOMPAS-ANALYSER

SEPTEMBER 2016 FET KOMMUNE PLANFORUTSETNINGER FOR KOMPAS-ANALYSER SEPTEMBER 2016 FET KOMMUNE PLANFORUTSETNINGER FOR KOMPAS-ANALYSER ADRESSE COWI A/S Kobberslagerstædet 2 1671 Kråkerøy TLF +47 02694 WWW cowi.no SEPTEMBER 2016 FET KOMMUNE PLANFORUTSETNINGER FOR KOMPAS-ANALYSER

Detaljer

Vedlegg 2: Faktagrunnlag

Vedlegg 2: Faktagrunnlag Vedlegg 2: Faktagrunnlag Demografi Nesodden kommune hadde 17 89 innbyggere per 1.1.12 1. Nesodden er en vekstkommune selv om den gjennomsnittlige årlige befolkningsveksten siden 199 har vært relativt moderat

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene. Fremtidig boligbehov. Fremtidig boligbehov etter aldersgrupper i perioden 2011-2030

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene. Fremtidig boligbehov. Fremtidig boligbehov etter aldersgrupper i perioden 2011-2030 Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidens boligbehov påvirkes i hovedsak av størrelsen på befolkningen og dens alderssammensetning. Aldersforskyvninger i den bosatte befolkningen forårsaker

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Eldrebølgen eller er det en bølge?

Eldrebølgen eller er det en bølge? 1 Eldrebølgen eller er det en bølge? Ipsos MMI Fagdag Oslo 30. august 2012 Helge Brunborg Gruppe for demografi og levekår Forskningsavdelingen Statstisk sentralbyrå Hva preger befolkningsutviklingen i

Detaljer

Befolkningsprognose for Trondheimsregionen TR2016M, TR2016H og TR2016L

Befolkningsprognose for Trondheimsregionen TR2016M, TR2016H og TR2016L Befolkningsprognose for Trondheimsregionen 2016-2050 TR2016M, TR2016H og TR2016L I følge årets mellomalternativ vil folkemengden i Trondheimsregionen vokse fra 283 000 i dag til nær 379 000 i 2050. Dette

Detaljer

Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: 001 Arkivsaksnr.: 11/ Dato: *

Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: 001 Arkivsaksnr.: 11/ Dato: * SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: 001 Arkivsaksnr.: 11/2203-4 Dato: * BARNEHAGE- OG SKOLEBEHOV - ENKEL RULLERING ::: Sett inn innstillingen under denne linja INNSTILLING TIL: Rådmannens

Detaljer

Glåmdal og Kongsvinger

Glåmdal og Kongsvinger Glåmdal og Kongsvinger Utvikling og utfordringer Kongsvinger 1. mars 2012 Knut Vareide Regioner som er analysert i 2011 NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Glåmdal er på delt sisteplass

Detaljer

1. Befolkningsutvikling... 3. 1.1 Folkemengde 1995-2009 og framskrevet 2010-2030... 3. 1.2 Befolkningsutvikling 1997-2008... 4

1. Befolkningsutvikling... 3. 1.1 Folkemengde 1995-2009 og framskrevet 2010-2030... 3. 1.2 Befolkningsutvikling 1997-2008... 4 Statistikk I det følgende er det gjort et utvalg av relevant statistikk fra Statistisk sentralbyrå, Fylkesmannen i Buskerud og Statens landbruksforvaltning samt Næringsanalyse for Buskerud 2008, utarbeidet

Detaljer

Barnehage- og skolebehovsanalyse for Drammen kommune 2014-2030

Barnehage- og skolebehovsanalyse for Drammen kommune 2014-2030 Barnehage- og skolebehovsanalyse for Drammen kommune 2014-2030 1 Forord... 3 2 Historisk befolkningsutvikling... 4 3 Beregningsforutsetninger... 6 3.1 Prognoseområder (geografiske inndelinger)... 10 4

Detaljer

Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015

Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015 Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland Brønnøysund 27. mars 2015 Alle hadde nedgang i folketallet fra 2000 til 2008. Alle har vekst fra 2008 til 2015. Bare Ranaregionen har vekst i folketallet

Detaljer

Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012

Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012 Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet Formannskapets behandling 6. mars 2012 Rollefordeling Administrasjon - Politikk Administrasjonen Beskriver utviklingstrekk og utfordringer Politisk prosess

Detaljer

Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv!

Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv! Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv! Finnsnes 1. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO)

Detaljer

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2017 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2018 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Befolkningsutvikling i helseforetakene i Helse Vest Fra 2005 til 2025 Middels scenarium

Befolkningsutvikling i helseforetakene i Helse Vest Fra 2005 til 2025 Middels scenarium Befolkningsutvikling i helseforetakene i Helse Vest Fra 25 til 225 Det er forventet store er innen den del av befolkningen i Norge de neste 2 årene. Det er også forventet forskyvninger av bosettingen fra

Detaljer

Aktuell kommentar. Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Nr. 5 juli 2008

Aktuell kommentar. Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Nr. 5 juli 2008 Nr. 5 juli 28 Aktuell kommentar Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Av: Marita Skjæveland, konsulent i Norges Bank Finansiell stabilitet Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Marita

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap 04.03.2008 019/08 EDA Kommunestyret 13.03.

KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap 04.03.2008 019/08 EDA Kommunestyret 13.03. KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap 04.03.2008 019/08 EDA Kommunestyret 13.03.2008 038/08 EDA Saksansv. Erik Dahl Arkiv: K1-141 : Arkivsaknr.: 07/3775

Detaljer

Boligmeteret Porsgrunn mars 2017 Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler

Boligmeteret Porsgrunn mars 2017 Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler Boligmeteret Porsgrunn mars 2017 Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 01.03.2017 Faktorer i boligmarkedet Befolkningen og befolkningsprognosene Husholdningene og husholdningssammensetningen

Detaljer

Endring av forskrift om hvilke skoler elevene sokner til i Kongsvinger - Forslag til endring av barneskolekretsene i Kongsvinger by -

Endring av forskrift om hvilke skoler elevene sokner til i Kongsvinger - Forslag til endring av barneskolekretsene i Kongsvinger by - KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Komité for oppvekst 16.02.2012 004/12 HENO Kommunestyret 08.03.2012 018/12 HENO Saksansv.: Unni Strøm Arkiv:K1-143 : Arkivsaknr.:

Detaljer

Attraktivitet i Rendalen. Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med?

Attraktivitet i Rendalen. Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med? Attraktivitet i Rendalen Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med? Befolkningsutvikling Lav fødselsbalanse 120 115 Norge Hedmark Rendalen 114,1 110 Innenlands flyttetap 105 100 103,9

Detaljer

NOTAT BEFOLKNINGSPROGNOSE REVIDERT

NOTAT BEFOLKNINGSPROGNOSE REVIDERT Oppdragsgiver: Vestfold Fylkeskommune Oppdrag: 524595 Regional plan for bærekraftig arealpolitikk Del: Dato: 2011-06-07 Skrevet av: Sven Haugberg Kvalitetskontroll: BEFOLKNINGSPROGNOSE REVIDERT INNHOLD

Detaljer

Telemarksforsking-Bø. Et viktig supplement til næringsanalysene

Telemarksforsking-Bø. Et viktig supplement til næringsanalysene Telemarksforsking-Bø Prosjekter og rapporter om attraktivitet: Attraktivitetsbarometeret 2007 (NHO) Forskerprosjekt i VRI: Kultur som attraksjonskraft Vri samhandlingsprosjekt: Kulturøkonomiske strategier

Detaljer

utviklingstrekk. Telemarksforsking

utviklingstrekk. Telemarksforsking Næringsanalyse Telemark utviklingstrekk. Knut Vareide Telemarksforsking 1,6 180 000 0,03 4,4 1,4 Årlig vekstrate Befolkning 170 000 0,02 4,2 1,2 160 000 0,01 1,0 4,0 0,8 150 000 0,00-0,01 3,8 0,6 140 000

Detaljer

Befolkningsutvikling og flyttestrømmer

Befolkningsutvikling og flyttestrømmer 1 Befolkningsutvikling og flyttestrømmer NBBLs boligpolitiske konferanse Thon hotell Bristol, Oslo 14. juni 2012 Helge Brunborg Gruppe for demografi og levekår Forskningsavdelingen 1 Hva preger befolkningsutviklingen

Detaljer

Attraktivitetspyramiden

Attraktivitetspyramiden Attraktivitetspyramiden Om Nes hva kjennetegner kommunen? Hvordan har utviklingen vært? Kommuneplanseminar Gran 31 mai 2012 Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Kragerø

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Kragerø Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 25/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

Modellen er styrt etter en samlet befolkningsutviklingen for fylket lik den absolutte

Modellen er styrt etter en samlet befolkningsutviklingen for fylket lik den absolutte Om publikasjonen Denne publikasjonen er en samlet fremstilling av resultatene i de fylkesvise prognosene som er publisert på sidene til www.fylkeprognoser.no. For mer informasjon om Fylkepsrognoser.no

Detaljer

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst Fyresdal Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Fyresdal? Har Fyresdal vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Fyresdal? Hvordan skal Fyresdal bli en attraktiv

Detaljer

Sterk befolkningsvekst hva er konsekvensene for kommunens arealbehov og investeringer? Trondheim 2030.

Sterk befolkningsvekst hva er konsekvensene for kommunens arealbehov og investeringer? Trondheim 2030. Sigmund Knutsen, Rådmannens fagstab, 20.03.2012. Rådmannsforum Trondheimsregionen Sterk befolkningsvekst hva er konsekvensene for kommunens arealbehov og investeringer? Trondheim 2030. Foto: Carl-Erik

Detaljer

Glåmdalen. Vekstmuligheter hva er realistisk

Glåmdalen. Vekstmuligheter hva er realistisk Glåmdalen Vekstmuligheter hva er realistisk Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer

Detaljer

Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013

Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013 Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013 Planprogrammet for kommuneplanen Kommuneplanen baseres på ATP (helhetlig arealog transportplanlegging) Grønne Asker - friluftsliv, landbruk, natur og landskap Vedtatt

Detaljer

Demografikostnader Sigdal kommune ( )

Demografikostnader Sigdal kommune ( ) Demografikostnader Sigdal kommune (2016-2020) 1 Demografi og kommuneøkonomi Kommunene har ansvar for bl.a. barnehager, grunnskole og pleie- og omsorgstjenester. Dette er tjenester som i hovedsak er rettet

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 18. februar 2005 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren 25. februar 2005 om statsbudsjettet 2006. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2012 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2013 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Arealbehov teori og metode eksempel fra Oslo og Akershus

Arealbehov teori og metode eksempel fra Oslo og Akershus Arealbehov teori og metode eksempel fra Oslo og Akershus Rolf Barlindhaug, Norsk institutt for by- og regionforskning Plankonferansen i Hordaland 2. nov. 2010 Utgangspunkt Et oppdrag for det regjeringspålagte

Detaljer

Informasjonsmøte Modellutredning FASE Oktober 2015 Skarnes

Informasjonsmøte Modellutredning FASE Oktober 2015 Skarnes Informasjonsmøte Modellutredning FASE 1 21. Oktober 2015 Skarnes 1 Mandat / Oppgave Fase 1: Utredning av strukturmodell Sør-Odal kommune ønsker å utrede tre alternative modeller som skoleløsning for en

Detaljer

Notodden. Befolknings- og næringsutvikling i fortid og framtid. Knut Vareide. 22 januar 2013

Notodden. Befolknings- og næringsutvikling i fortid og framtid. Knut Vareide. 22 januar 2013 Notodden Befolknings- og næringsutvikling i fortid og framtid 22 januar 2013 Knut Vareide Hva kjennetegner et sted i framgang? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. Sterk vekst fram

Detaljer

Klæbu kommune. Planstrategi

Klæbu kommune. Planstrategi Klæbu kommune Planstrategi 2012-2015 Vedtatt av kommunestyret 25.10.2012 Innhold 1. Innledning 2. Statlige og regionale forventninger 3. Utviklingstrekk og utfordringer 4. Planstatus 5. Vurdering av planbehov

Detaljer

Slik gjør vi det i Sør-Odal

Slik gjør vi det i Sør-Odal Kommunal planstrategi Slik gjør vi det i Sør-Odal Erfaringer med forrige runde med planstrategiarbeidet Planrådgiver Ingunn Brøndbo Moss Sør-Odal kommune Den røde tråden Målet med presentasjon er å vise

Detaljer

Folketallsutviklingen i Troms i 2014

Folketallsutviklingen i Troms i 2014 April 2015 Folketallsutviklingen i Troms i Folketallsutviklingen i og endringer i løpet av året Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk innflytting/utflytting i Kvartalsvis befolkningsutvikling

Detaljer