SKI KOMMUNE BOLIGBYGGEPROGRAM OG BEFOLKNINGSPROGNOSER

Transkript

1 Beregnet til Ski kommune Dokument type Rapport Dato SKI KOMMUNE BOLIGBYGGEPROGRAM OG BEFOLKNINGSPROGNOSER

2 SKI KOMMUNE BOLIGBYGGEPROGRAM OG BEFOLKNINGSPROGNOSER Revisjon 1 Dato Utført av Erik Bjørnson Lunke Kontrollert av Lars Syrstad Godkjent av Lars Syrstad Beskrivelse En gjennomgang av boligbyggeprogram og befolkningsprognoser for Ski kommune Ref Rambøll Hoffsveien 4 Postboks 427 Skøyen 213 Oslo T F

3 Boligbyggeprogram og befolkningsprognoser INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning 1 2. Metode 1 3. Forutsetninger Statistikkgrunnlag Plansoneinndeling og boligbyggeprogram Flyttegenerasjoner Vekstrater 4 4. Boligbyggeprogram Eksisterende boligmasse Fremtidig boligbygging 5 5. Befolkningsutvikling Eksisterende befolkning, befolkningsvekst og flyttestrømmer SSBs befolkningsfremskrivinger KOMPAS-prognosene 9 6. Følger for kommunale tjenester Usikkerhet og kontroll 14 TABELLISTE Tabell 1 Beskrivelse av flyttegenerasjoner og boligtyper... 3 Tabell 2 Folketall 213 og 229 (31.12) Alternativ Tabell 3 Folketall 213 og 229 (31.12) Alternativ Tabell 4 Antall personer per bolig, Ski kommune FIGURLISTE Figur 1 Plansoner i Ski kommune... 2 Figur 2 Boligbygging og nettoflytting Figur 3 Boligmasse fordelt på boligtyper, per Figur 4 Boligbygging , fordelt på boligtyper... 5 Figur 5 Total boligbygging fordelt på flyttegenerasjoner, BBP alt. 1 og Figur 6 Boligbyggeprogram fordelt på boligtype og flyttegenerasjon. Alt Figur 7 Boligbyggeprogram fordelt på boligtype og flyttegenerasjon. Alt Figur 8 Folkemengde i hver plansone, per Figur 9 Befolkningsvekst i Ski Figur 1 Innflyttere til og utflyttere fra Ski kommune , fordelt på 5- års grupper... 8 Figur 11 Beregnet folkemengde i Ski kommune alt. 1 og 2, samt SSBs fremskriving MMMM (ved 31.12)... 9 Figur 12 Folketall i plansoner 213 og 229 (31.12), Alternativ Figur 13 Folketall i plansoner 213 og 229 (31.12), alt Figur 14 Antall barn under 6 år, Figur 15 Kapasitetsutnyttelse i barneskolene, 213 og Figur 16 Kapasitetsutnyttelse i ungdomsskolene, 213 og Figur 17 Antall eldre over 7 år, Figur 18 Variasjon mellom faktisk og beregnet innflytting VEDLEGG Boligbyggeprogram , alternativ 1 Boligbyggeprogram , alternativ 2 Prognoseresultater , alternativ 1 Prognoseresultater , alternativ 2

4 Boligbyggeprogram og befolkningsprognoser INNLEDNING Ski kommune står overfor store endringer de neste årene. Med dobbeltspor på Follobanen vil togtiden mellom Ski og Oslo bli redusert til 11 minutter, og kommunens rolle som regionalt knutepunkt vil bli styrket. Det er ventet en økning i boligbyggingen i kommunen, spesielt i Ski tettsted, og dermed også en økning i befolkningsveksten. I forbindelse med de store forandringene i Ski har kommunen et ønske om å få bedre oversikt over fremtidig befolkningsutvikling. Rambøll Norge AS er engasjert for å bistå kommunen med å utarbeide boligbyggeprogram med tilhørende befolkningsprognoser til og med utgangen av år 229. Denne rapporten er en oppsummering og drøfting av prognoseresultatene og de forutsetninger som er lagt til grunn. Kommunens rolle som planmyndighet er sentral for å forme det fremtidige boligmarkedet og bidra til at det blir attraktivt. Gjennom kommuneplanen velges det nye mer eller mindre attraktive boligområder. Private utbyggere tar tak i de mulighetene som planene åpner for og forsøker å bygge attraktive og salgbare boliger. Rapporten starter med en kort beskrivelse av metodikk og forutsetninger. Deretter presenteres de to alternative boligbyggeprogrammene og de tilhørende befolkningsprognosene, og det beskrives hvilke følger befolkningsveksten vil få for kommunale tjenester. Til slutt drøftes usikkerheten knyttet til prognosene. Vedlegg til rapporten er Excel-filer med detaljert tallmateriale for boligbyggeprogrammene og befolkningsprognosene. For boligbyggeprogrammene viser filene detaljerte tall for antall boliger som bygges per år. Tallene er delt opp i boligfelt/boligprosjekter, og igjen fordelt på plansonene/barneskolekretsene. For befolkningsprognosene viser filene befolkningsutviklingen i utvalgte aldersgrupper fordelt på barneskole- og ungdomsskolekretser, samt kommunen som helhet. 2. METODE Modellen som er benyttet i prognosearbeidet kalles KOMPAS (Kommunenes Plan- og Analysesystem) og bygger på bolig- og befolkningsstatistikk fra Det sentrale personregisteret og Statistisk Sentralbyrå (SSB). KOMPAS benyttes når vi ønsker å beregne konsekvensene av et kommunalt boligbyggeprogram på befolkningsutviklingen. Modellen er tilbudsbasert og bygger på at tilbudet av boliger er den sentrale variabelen som påvirker en stor del av befolkningsveksten. Modellen er egnet i kommuner hvor det er attraktivt å bosette seg, slik at vi kan regne med at når det bygges en ny bolig så flytter noen inn i den. Tidsrammen for befolkningsprognosene er fra og med 214 til og med 229. Befolkningstallene som presenteres i denne rapporten er målt/beregnet ved 31.desember for det aktuelle året.

5 Boligbyggeprogram og befolkningsprognoser FORUTSETNINGER Det legges flere forutsetninger til grunn for beregning av befolkningsutviklingen. Disse bidrar til å gjøre prognosene nøyaktige og lokalt forankret. I prognosen for Ski kommune er det særlig lagt vekt på følgende forutsetninger: Statistikkgrunnlag Plansoneinndeling Boligbyggeprogram Flyttegenerasjoner Vekstrater 3.1 Statistikkgrunnlag Befolkningsutviklingen som beregnes i prognosene er først og fremst basert på den historiske befolkningsutviklingen i kommunen. KOMPAS benytter historiske tall på fruktbarhet, innvandring, flytting og boligmasse som et grunnlag for den prognostiserte befolkningsutviklingen. I prognosene for Ski kommune benyttes statistikk fra de siste fjorten årene (2-213) 3.2 Plansoneinndeling og boligbyggeprogram Ski kommune er delt inn i plansoner som utgjør den geografiske enheten i prognosene. Plansonene er bygget opp av grunnkretser, og sammenfaller med kommunens barneskolekretser. Prognoseresultatene blir presentert for hver plansone/barneskolekrets, i tillegg til ungdomsskolekretser og for kommunen som helhet (se vedlegg). Ski kommune består av ni plansoner (figur 1). Det er utarbeidet to alternative boligbyggeprogram, som inneholder en antatt boligbygging per plansone. En mer detaljert beskrivelse av boligbyggeprogrammene finnes i avsnitt 4. Befolkningsprognosene for Ski kommune bygger på de to boligbyggeprogrammene. Figur 1 Plansoner i Ski kommune

6 Boligbyggeprogram og befolkningsprognoser Flyttegenerasjoner Boligene i boligbyggeprogrammene er fordelt på fire flyttegenerasjoner. Denne fordelingen er ulik den som benyttes i SSBs fremskrivinger der det fordeles på fem boligtyper. SSB ser kun på fysiske egenskaper ved boligene, for eksempel skilles det mellom horisontaldelte og vertikaldelte flermannsboliger. Flyttegenerasjonene som benyttes i disse prognosene tar også hensyn til boligtype, men i tillegg er det gjort en antakelse om hvilke husholdningstyper som vil flytte inn i boligene. Rambøll har benyttet empiriske data fra flere norske kommuner for å utvikle husholdnings- og boligprofiler for de fire flyttegenerasjonene. Hvilke husholdninger som flytter inn i nybygde boliger er ikke bare avhengig av størrelsen, men også av pris, kvalitet og beliggenhet m.m. Tabellen nedenfor gir en nøyere beskrivelse av flyttegenerasjonene og de tilhørende boligtypene. Tabell 1 Beskrivelse av flyttegenerasjoner og boligtyper Flyttegenerasjon Husholdning Bolig Personer per bolig 1. generasjon Unge enslige eller par, 2-3 år. Eneboere og samboere, noen få med helt små barn. Mindre leilighet med moderat standard. Tomten er kanskje mindre attraktiv og ligger muligens noe usentralt. 1,4 2. generasjon Unge par på år, med små barn eller planer om å få det. 3. generasjon Familie med to eller flere barn og minst ett av dem er gjerne i tenårene. Noe større leilighet, flermannsboliger eller rekkehus. Gjerne med utemiljø som er mer tiltrekkende for familier med små barn. Enebolig med egen tomt og hage. Kjøpet av boligen er gjerne drevet av familiestørrelsen eller bedre økonomi. 3, 3,2 4. generasjon Eldre ektepar eller enslige, over 5 år. Har barn som har flyttet hjemmefra. Gjerne en kostbar og lettstelt leilighet med god standard og en attraktiv og/eller sentral beliggenhet. 1,4 For å tilpasse statistikkgrunnlaget til generasjonsfordelingen er to forutsetninger justert i KOMPAS: Alderssammensetningen blant innflyttere og husholdningenes størrelse.

7 Boligbyggeprogram og befolkningsprognoser Vekstrater De siste årene har den årlige befolkningsveksten i Ski ligget på ca. 1 % i gjennomsnitt. I Osloregionen er det ventet at tettstedene med best kollektivdekning skal ta det meste av befolkningsveksten i fremtiden, noe som argumenterer for at veksten i Ski vil øke. I prognosene for beregnes derfor veksten til henholdsvis 2 og 3 % per år i de to alternativene. Figuren nedenfor viser at det er en klar sammenheng mellom boligbygging og nettoflytting i kommunen: Når det bygges flere boliger blir befolkningsveksten større. Ved hjelp av regresjonsanalyser er det beregnet et forholdstall mellom nettoflytting og boligbygging som benyttes i prognosene Boligbygging Nettoflytting Figur 2 Boligbygging og nettoflytting BOLIGBYGGEPROGRAM Det er utarbeidet to alternative boligbyggeprogrammer for Ski kommune, som danner grunnlag for befolkningsprognosene. Det første alternativet legger opp til en moderat økning i boligbygging i forhold til tidligere år, og er det mest sannsynlige alternativet. I det andre boligbyggeprogrammet (alternativ 2) er det lagt inn en ytterligere økning i boligbyggingen i Ski tettsted. Alternativ 2 er utarbeidet for å vise konsekvensene dersom boligbyggingen og tilflyttingen til kommunen blir enda større enn antatt. En slik økning kan for eksempel skyldes at endringer i markedet gjør det ekstra gunstig å bygge boliger i Ski. 4.1 Eksisterende boligmasse Boligmassen i Ski kommune preges i dag av en stor andel eneboliger, rekkehus og to- eller flermannsboliger. Figuren nedenfor viser at nesten halvparten av kommunens boliger er eneboliger.

8 Boligbyggeprogram og befolkningsprognoser Boligmasse Ski kommune % 16 % 9 % 27 % 45 % Enebolig Flermannsbolig Rekkehus Blokk Annet Figur 3 Boligmasse fordelt på boligtyper, per Samtidig viser tall på boligbygging at kommunen er i ferd med å få en mer variert boligmasse enn tidligere (figur 4). Figuren nedenfor viser den totale boligbyggingen i Ski kommune de siste syv årene, og det er tydelig at det bygges flere leiligheter og færre eneboliger enn tidligere. Det meste av leilighetsbyggingen har skjedd i de stasjonsnære områdene i Ski sentrum og Langhus. Den utviklingen er i tråd med målet om en kompakt by- og tettstedsutvikling. Boligbygging Ski kommune % 32 % 5 % 29 % 3 % Enebolig Flermannsbolig Rekkehus Blokk Annet Figur 4 Boligbygging , fordelt på boligtyper 4.2 Fremtidig boligbygging De siste syv årene har den totale boligmengden i Ski kommune økt med litt over 1 boliger, altså om lag 14 boliger i året. Boligbyggeprogrammene for de neste 16 årene legger som nevnt opp til en økning i boligbyggingen. Figuren nedenfor viser den totale boligbyggingen i de to programmene, og det er tydelig at boligbyggingen i kommunen vil være forholdsvis jevnt fordelt på de fire flyttegenerasjonene.

9 Boligbyggeprogram og befolkningsprognoser alt. 1 alt generasjon 3. generasjon 2. generasjon 1. generasjon Figur 5 Total boligbygging fordelt på flyttegenerasjoner, BBP alt. 1 og 2 Gjennomsnittlig boligbygging vil ligge på henholdsvis 38 og 48 boliger per år for de to alternativene. Det er særlig fra 22 at boligbyggingen antas å øke, i forbindelse med ferdigstillelse av Follobanen. Når vi ser på boligbyggingen for hver plansone (figur 6 og 7) er det tydelig at det vil komme mest leiligheter i de mest tettbebygde områdene, Ski tettsted (Kontra og Finstad) og Langhus/Vevelstadåsen. Samtidig vil det også bygges en stor del rekkehus og eneboliger i disse områdene. I Ski tettsted er det lagt opp til 2. og 3. generasjonsboliger i områdene Ski vest og Ski øst, områder som ligger litt i utkanten av selve Ski sentrum, og som har store arealer til den typen boliger. Nærmere sentrum er leilighetsandelen større Alternativ generasjon 3. generasjon 2. generasjon 1. generasjon Figur 6 Boligbyggeprogram fordelt på boligtype og flyttegenerasjon. Alt. 1

10 Boligbyggeprogram og befolkningsprognoser Alternativ generasjon 3. generasjon 2. generasjon 1. generasjon Figur 7 Boligbyggeprogram fordelt på boligtype og flyttegenerasjon. Alt BEFOLKNINGSUTVIKLING I dette kapitlet presenteres resultatene av befolkningsprognosene for Ski kommune, og resultatene blir sammenlignet med SSBs prognoser. Først i kapitlet presenteres dagens befolkning i kommunen, i tillegg til de siste års befolkningsvekst og flyttestrømmer. 5.1 Eksisterende befolkning, befolkningsvekst og flyttestrømmer Ved utgangen av 213 var folketallet i Ski kommune på personer. Figur 8 viser folkemengden i hver plansone Folkemengde Figur 8 Folkemengde i hver plansone, per Siden 27 har folkemengden i Ski kommune økt med 7,5 %, om lag 2 3 personer. Figuren nedenfor viser at befolkningsveksten i denne perioden hovedsakelig skyldes innvandring og fødselsoverskudd. Nettoinnflytting fra andre kommuner spiller en mindre rolle for befolkningsveksten.

11 Boligbyggeprogram og befolkningsprognoser Fødselsoverskudd Nettoinnvandring Nettoinnflytting 5 Figur 9 Befolkningsvekst i Ski Figur 1 nedenfor viser antallet innflyttere og utflyttere til/fra Ski kommune de siste syv årene, fordelt på alder. Det er tydelig at det for det meste er husholdninger fra andre flyttegenerasjon, småbarnsfamilier, som flytter til kommunen. Dette er gjerne husholdninger som tidligere har bodd i en leilighet, for eksempel i Oslo, og som på grunn av familieforøkelse er på jakt etter en større bolig. Da er det attraktivt å flytte til Ski der boligprisene er lavere og tilbudet på enebolig/rekkehus er større enn i Oslo. I aldersgruppene år og 5-79 år er det flere som flytter ut enn inn til kommunen (flyttegenerasjon 1 og 4). Dette er trolig fordi de gruppene ønsker å bo i leiligheter, en boligtype som det er lite av i Ski kommune år 9-94 år år 8-84 år år 7-74 år år 6-64 år år 5-54 år år 4-44 år år 3-34 år år 2-24 år år 1-14 år 5-9 år -4 år Utflyttere Innflyttere Figur 1 Innflyttere til og utflyttere fra Ski kommune , fordelt på 5-års grupper

12 Boligbyggeprogram og befolkningsprognoser SSBs befolkningsfremskrivinger Statistisk sentralbyrå utvikler med jevne mellomrom flere alternative fremskrivinger om befolkningen i Norge. Mellomalternativet, MMMM, som baseres på middels fruktbarhet, dødelighet, levealder og innvandring anses som den viktigste beregningen. SSBs fremskriving for Ski (alternativ MMMM) legger opp til en årlig vekst på ca 1 %. Ved utgangen av år 229 vil Ski kommune ha en befolkning på personer i følge SSBs beregninger. Prognosene fra SSB tar ikke hensyn til lokale planer for boligbygging. Det gjør derimot KOMPASprognosene ved hjelp av boligbyggeprogrammene. 5.3 KOMPAS-prognosene I de kommunale boligbyggeprogrammene som er utviklet for Ski kommune er det lagt opp til en betydelig økning i boligbyggingen, sammenlignet med tidligere år, samt SSBs fremskrivinger (figur 11). Med det første boligbyggeprogrammet (alternativ 1) er befolkningen i kommunen i i slutten av 229 beregnet til personer. Med det andre boligbyggeprogrammet (alternativ 2) er det beregnet at befolkningen kan bli på 47 7 personer i år alt.1 alt.2 SSB Figur 11 Beregnet folkemengde i Ski kommune alt. 1 og 2, samt SSBs fremskriving MMMM (ved 31.12)

13 Boligbyggeprogram og befolkningsprognoser Alternativ 1 Med en boligbygging på ca. 38 boliger per år (BBP alternativ 1) beregnes befolkningsveksten til ca. 2 % per år. Det er de plansonene med mest boligbygging som vil ta unna det meste av befolkningsveksten. Særlig ser vi en økning i folketallet i plansonen Kontra, som blant annet inneholder Ski sentrum. I tillegg er det stor vekst på Finstad (Ski Vest) og i Langhus. Tabell 2 Folketall 213 og 229 (31.12) Alternativ Vekst Kontra % Hebekk % Finstad % Langhus % Vevelstadåsen % Bøleråsen % Siggerud % Kråkstad % Mørk % Kråkstad Siggerud Bøleråsen Mørk Alternativ 1 Vevelstadåsen Langhus Finstad Hebekk Kontra Figur 12 Folketall i plansoner 213 og 229 (31.12), Alternativ 1

14 Boligbyggeprogram og befolkningsprognoser Alternativ 2 Med en ytterligere økning i boligbygging til ca. 48 boliger per år (BBP alternativ 2) beregnes befolkningsveksten til ca. 3 % per år. Med dette alternativet blir den prognostiserte veksten i Ski sentrum (plansone Kontra) desto større enn med alternativ 1. Tabell 3 Folketall 213 og 229 (31.12) Alternativ Vekst Kontra % Hebekk % Finstad % Langhus % Vevelstadåsen % Bøleråsen % Siggerud % Kråkstad % Mørk % Mørk Alternativ 2 Kråkstad Siggerud Bøleråsen Vevelstadåsen Langhus Finstad Hebekk Kontra Figur 13 Folketall i plansoner 213 og 229 (31.12), alt 2

15 Boligbyggeprogram og befolkningsprognoser FØLGER FOR KOMMUNALE TJENESTER Befolkningsveksten fører til et økt behov for mange typer kommunale tjenester. Prognosene gir indikasjoner på hvilke tjenester det er størst behov for og når behovene oppstår. Elevtallet i barneskolen (6-12 år) og ungdomsskolen (13-15 år) er den mest følsomme, siden kommunen er forpliktet til å gi alle innbyggere et tilbud. For barnehagebarn og eldre er følgene av befolkningsøkningen mindre direkte, men det er likevel viktig å være forberedt på en befolkningsvekst. Barnehage Den yngste delen av befolkningen barnehagebarna er beregnet å få en jevn vekst i løpet av perioden (figurer nedenfor), men veksten vil ikke være spesielt stor i forhold til den totale veksten i befolkningen. Antallet -5-åringer vil i gjennomsnitt øke med omtrent 2 og 3 % per år ved alternativ 1 og Alternativ 1 5 år 4 år 3 år år år 1 5 år 4 5 Alternativ år 4 år 3 år 2 år 1 år år Figur 14 Antall barn under 6 år, Økningen kan føre til et behov for å utvide barnehagetilbudet i kommunen, da alle barn over 1 år har krav på barnehageplass. Barneskole Figurene nedenfor viser faktisk og beregnet elevtall på barneskolene i Ski for årene 213 og 229, i relasjon til dagens kapasitetstall. Dagens kapasitet er satt til 1 % og markert med rød stiplet linje. I diagrammene er det ikke tatt hensyn til eventuelle utvidelser og påbygg som kan komme på skolene i løpet av prognoseperioden. 18% Alternativ 1 16% 14% 12% 1% 8% 6% 4% 2% % % Alternativ 2 25% 2% 15% 1% 5% % Figur 15 Kapasitetsutnyttelse i barneskolene, 213 og 229

16 Boligbyggeprogram og befolkningsprognoser Prognosen viser at kapasiteten vil overgås i flere av kommunens skoler i løpet av prognoseperioden, altså er det behov for utbygging og/eller nybygging. Dette gjelder i større grad ved alternativ 2 enn alternativ 1, men det er de samme skolene som fylles opp i begge alternativene: Kontra, Finstad, Langhus og Bøleråsen. Ungdomsskole For ungdomsskolene i kommunen er situasjonen litt annerledes enn for barneskolene da det er færre elever, klassene er mer fleksible og det er lettere å utnytte kapasiteten i skolebygningene. Diagrammene nedenfor viser hvordan kapasiteten er utnyttet i dag og beregnet utnyttelse i 229, i følge prognosen. Også her er dagens skolekapasitet satt til 1 % og markert med rød linje. 16% Alternativ 1 14% 12% 1% 8% 6% 4% 2% % % Alternativ 2 18% 16% 14% 12% 1% 8% 6% 4% 2% % Figur 16 Kapasitetsutnyttelse i ungdomsskolene, 213 og 229 Det er særlig Ski ungdomsskole som ser ut til å få en kraftig økning i elevtallet. Her vil det trolig bli behov for tiltak for å få plass til alle elevene. I tillegg vil skolene Haugjordet og Siggerud nå kapasitetsgrensen på slutten av prognoseperioden. Eldre Sammenhengen mellom antall eldre og behovet for kommunale tjenester er ikke så entydig som for grunnskolen. Økningen i antall eldre er likevel en indikator for de utfordringene kommunen kan vente i fremtiden, når det gjelder sykehjemsplasser og andre tiltak for eldre. Diagrammene nedenfor viser beregnet befolkningsutvikling blant innbyggere over 7 år frem til Alternativ år 9-94 år år 8-84 år år 7-74 år 5 Alternativ år 9-94 år år 8-84 år år 7-74 år Figur 17 Antall eldre over 7 år, I følge prognosene er veksten blant eldre relativt sett høyere enn den totale befolkningsveksten i kommunen. Økningen tyder på at Ski kommune står overfor en eldrebølge i årene som kommer.

17 Boligbyggeprogram og befolkningsprognoser USIKKERHET OG KONTROLL I prognosene for Ski kommune er det som nevnt noen forutsetninger som er justert for å tilpasse boligbyggingen til de fire flyttegenerasjonene. For å kontrollere utslaget av disse justeringene er det foretatt en sammenligning av alderssammensetningen til innflyttere til kommunen de siste syv årene, og innflyttere i prognoseperioden. Figur 18 viser aldersstrukturen til innflytterne. Det er god sammenheng mellom faktisk og beregnet innflytting, noe som tyder på at forutsetningene om innflytteres aldersstruktur treffer bra. 18% 16% 14% 12% 1% 8% 6% 4% Faktisk innflytting Beregnet innflytting alternativ 1 Beregnet innflytting alternativ 2 2% % Figur 18 Variasjon mellom faktisk og beregnet innflytting For å kontrollere for sammenhengen mellom boligbygging og befolkningsvekst er det nyttig å undersøke hvordan husholdningsstrukturen vil endre seg i prognoseperioden. Antall personer per bolig (husholdningsstørrelsen) i Norge har hatt en jevn nedgang de siste tiårene. I Ski kommune bor det i gjennomsnitt ca. 2,4 personer per bolig i dag. I 197 var tallet 3,1 og i 195 var tallet 3,2 (Ski kommuneplan ). Det er ikke ventet at nedgangen i husholdningsstørrelse vil snu, og samtidig er det lite sannsynlig at de vil fortsette å synke i stor grad. Derimot kan det antas at husholdningsstørrelsene vil være stabile i årene fremover. I følge beregningene i KOMPAS vil gjennomsnittlig husholdningsstørrelse i kommunen holde seg stabil på ca. 2,4 til og med år 229 (tabell 4). Tabell 4 Antall personer per bolig, Ski kommune Alternativ 1 2,46 2,46 2,46 2,45 2,44 2,44 2,44 2,43 2,43 2,43 2,42 2,42 2,42 2,42 2,42 2,41 Alternativ 2 2,46 2,47 2,47 2,46 2,46 2,46 2,44 2,44 2,43 2,42 2,42 2,42 2,41 2,41 2,41 2,41 For de demografiske variablene (statistikkgrunnlaget) har vi stort sett veldig gode data i Norge, noe som gir god treffsikkerhet. Ulike samfunnsforhold som innvandring og økonomisk utvikling kan imidlertid føre til store endringer i gjeldende trender, og gjøre prognosene usikre. Generelt sett øker usikkerheten jo lenger ut i prognoseperioden vi kommer. Omfang og struktur på boligbyggingen er den største usikkerhetsfaktoren i prognosen. Hvor mange boliger vil faktisk bli bygget? Hvor kommer disse boligene? Hva slags type boliger blir det? Hvem flytter inn i disse boligene? Svarene på disse spørsmålene ligger i stor grad hos

18 Boligbyggeprogram og befolkningsprognoser markedsaktører som har et mye kortere tidsperspektiv for sine vurderinger enn denne prognosen. Samtidig har kommunen mulighet til i en viss utstrekning å styre utviklingen, blant annet ved hjelp av boligbyggeprogrammet.