Modellen er styrt etter en samlet befolkningsutviklingen for fylket lik den absolutte
|
|
- Olaf Skoglund
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Om publikasjonen Denne publikasjonen er en samlet fremstilling av resultatene i de fylkesvise prognosene som er publisert på sidene til For mer informasjon om Fylkepsrognoser.no henvises til disse nettsidene. Publikasjonen omhandler temaområdene Befolkning, Arbeidsmarked og Boligbehov, men vil også presentere andre analyser og variable enn de som foreligger i de fylkesvise publikasjonene. De enkelte fylkenes prognoseresultater er betegnet som "Fylkesprognoser". I noen tilfeller er SSBs befolkningsprognoser basert på MMMM-alternativet benyttet til sammenlikning 1. I de fylkesvise publikasjonene er det benyttet ulike forutsetninger ved utarbeiding av befolkningsprognosene, alt etter hva hver enkelt fylkeskommune mener gir den beste prognosen for sin region. Tabellen under viser hvilke forutsetninger som er lagt til grunn for befolkningsprognosene til de ulike fylkene som er representert i denne første utgaven av Fylkesprognoser.no. For mer informasjon om forutsetninger for befolkningsprognoser for hvert enkelt fylke, i PANDA og SSB, se: Tabell 1. De enkelte fylkenes prognoseforutsetninger Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Forutsetninger I prognosen for nettoflytting (som en komponent i befolkningsutviklingen) holdes det gjennomsnittlige nivået for nettoflyttingen de fire siste år i den historiske statistikken( ) konstant gjennom hele prognoseperioden. Modellen er styrt etter en samlet befolkningsutviklingen for fylket lik den absolutte befolkningsutvikling i SSBs befolkningsprognose for fylket, MMMM-alternativet. Modellen er styrt etter en samlet befolkningsutviklingen for fylket lik den absolutte befolkningsutvikling i SSBs befolkningsprognose for fylket, MMMM-alternativet. Modellen er styrt etter en samlet befolkningsutviklingen for fylket lik den absolutte befolkningsutvikling i SSBs befolkningsprognose for fylket, MMMM-alternativet. Modellen er styrt etter en samlet befolkningsutviklingen for fylket lik den absolutte befolkningsutvikling i SSBs befolkningsprognose for fylket, MMMM-alternativet. I prognosen for nettoflytting (som en komponent i befolkningsutviklingen) holdes det gjennomsnittlige nivået for nettoflyttingen de fire siste år i den historiske statistikken( ) konstant gjennom hele prognoseperioden. Modellen er styrt etter en samlet befolkningsutviklingen for fylket lik den absolutte befolkningsutvikling i SSBs befolkningsprognose for fylket, MMMM-alternativet. Modellen er styrt etter en samlet befolkningsutviklingen for fylket lik den absolutte befolkningsutvikling i SSBs befolkningsprognose for fylket, MMMM-alternativet. 4 forskjellige estimeringsperioder for nettoflytting er benyttet - frem til 2015, , og med gradvis minkende nettoflytting 1 Det er viktig å være klar over at SSB og PANDA-modellen operer med ulikt statistikkår i befolkningsstatistikken. SSBs befolkningstall for år t gjelder pr. 1. januar dette året. PANDA presenterer derimot disse tallene som befolkningstall pr året før (t-1). Dvs. at prognosetallene fra Fylkesprognosene for år 2030 er sammenliknbare med prognose tall for 2031 fra SSBs prognoser. 1
2 Hordaland Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nordland Troms I prognosene for Hordaland blir nettoflyttingen gjennom prognoseperioden beregnet ut i fra framskriving av den historisk log lineære utviklinga i nettoflytting fra 2000 til 2012 (data for 2012 er estimert basert på observerte data for tredje kvartal 2012 og gjennomsnittlig differanse mellom tredje og fjerde kvartal siste fem år). Nettoflytting i åra 2013 til 2030 følger dermed en fremskrevet regresjonslinje som funksjon av tid (målt log lineært) på nettoflytting i perioden 2000 til I prognosen for nettoflytting (som en komponent i befolkningsutviklingen) holdes det gjennomsnittlige nivået for nettoflyttingen de fire siste år i den historiske statistikken( ) konstant gjennom hele prognoseperioden. I prognosen for nettoflytting (som en komponent i befolkningsutviklingen) holdes det gjennomsnittlige nivået for nettoflyttingen de fire siste år i den historiske statistikken( ) konstant gjennom hele prognoseperioden. I prognosene for Nordland blir nettoflyttingen gjennom prognoseperioden beregnet ut i fra framskriving av den historisk log lineære utviklinga i nettoflytting fra 2000 til 2012 (data for 2012 er estimert basert på observerte data for tredje kvartal 2012 og gjennomsnittlig differanse mellom tredje og fjerde kvartal siste fem år). Nettoflytting i åra 2013 til 2030 følger dermed en fremskrevet regresjonslinje som funksjon av tid (målt log lineært) på nettoflytting i perioden 2000 til Modellen er styrt etter en samlet befolkningsutviklingen for fylket lik den absolutte befolkningsutvikling i SSBs befolkningsprognose for fylket, MMMM-alternativet. Alle fylkene er ikke representert i fylkesprognosene. Oslo, Sogn- og Fjordane og Telemark er ikke medlemmer av Pandagruppen, og har derfor heller ikke tilgang til PANDA-modellen som benyttes til utarbeiding av prognosene. Disse fylkene er derfor ikke representert med publikasjoner. Nord-Trøndelag og Finnmark er medlemmer men har valgt å ikke være representert i denne første piloten av fylkesprognosene. Tall for de fylkene som ikke er representert er stort sett ikke inkludert i figurene, men i enkelte av tabellene. I SSBs befolkningsprognoser vil summen av alle fylkene gi det nasjonale nivået. Slik er det ikke for Fylkesprognosene. PANDA-modellen som er benyttet til utarbeidelse av Fylkesprognosene tar ikke hensyn til befolkningsutviklingen utenfor den region modellen kjøres for, noe som i prinsippet betyr at all innenlandsk flytting mellom regioner ikke summerer seg til null. Prognosene for de ulike fylkene må derfor sees på i et regionalt perspektiv og kan ikke summeres til et nasjonalt nivå. Vi har derfor i noen tabeller benyttet gjennomsnitt av fylkenes prognoseresultater i stedet for summen. Fylkene står selv ansvarlige for sin bruk av PANDA, og hvert fylke står selv ansvarlige for de fylkesvise publikasjonene i Fylkesprognoser.no. SINTEF har ikke ansvar for de valg og konklusjoner fylkene gjør i sin bruk av PANDA og publikasjon av Fylkesprognoser.no. Eventuelle feil eller feilvurderinger i publikasjonen står fylkene selv ansvarlige for. 2
3 Definisjoner: PANDA: Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA) er eid av fylkeskommunene og Kommunal- og regionaldepartementet, og blir driftet og utviklet av SINTEF Teknologi og samfunn. Prognose: Framskriving basert på en eller flere forutsetninger. Befolkningsvekst: Summen av fødselsoverskudd og nettoflytting Fødselsoverskudd: Differansen mellom antall fødte og antall døde i en region i en periode. Nettoflytting: Definert som innflytting minus utflytting i en region, i samme periode. Nettoflyttingen består av to hovedkomponenter: innenlandsk nettoflytting og netto innvandring (fra utlandet). Innenlandsk nettoflytting: Innflytting til regionen fra andre regioner i Norge minus utflytting fra regionen til andre regioner i Norge, i samme periode. Netto innvandring: Innflytting fra utlandet minus utflytting til utlandet i samme periode. Boligbehov: Antall boliger som etterspørres i en region i en periode. Med bolig menes alle boenheter med ett rom eller mer og kjøkken. Boligene er fordelt på type (enebolig, rekkehus, blokk, annet) og romstørrelse. Arbeidsstyrken: Summen av lønnstakere (etter bosted), selvstendige(etter bosted) og registrerte arbeidsledige. 3
4 Naturlig tilvekst, fødselsoverskudd Fødselsoverskuddet defineres som differansen mellom antall fødte og antall døde i en region i en periode. Fødselsoverskuddet utgjør sammen med nettoflytting hovedkomponentene i endringene i befolkningstallet, i en region i en periode. Prognoseresultatene for Fylkesprognosene viser at det årlige fødselsoverskuddet målt i absolutte tall øker fra 2011 til 2030 for alle fylkene bortsett fra Vestfold og Akershus. Hedmark og Oppland som hadde et fødselsunderskudd (negative fødselsoverskudd) i 2011 har fortsatt et underskudd i 2030, men da noe redusert. I absolutte tall er det fylkene med de største byene som har de høyeste fødselsoverskuddene (Oslo, Rogaland, Akershus, Hordaland og Sør-Trøndelag). Telemark har lavest fødselsoverskudd målt i absolutte tall i Som andel av befolkningen ligger fødselsoverskuddet i 2011 under 2,2 prosent for alle fylkene. Høyest andel i 2011 har Oslo og Rogaland med henholdsvis 2,1 og 1,1 prosent. Fødselsoverskuddets andel av befolkningen holder seg ellers mer eller mindre stabilt for de fleste fylkene gjennom prognoseperioden. Fylkesprognoser benyttet mer eller mindre lik metode for framskrivingen av fødte (fødselsrater) og døde (dødssannsynligheter) som i SSBs MMMM-alternativ. I PANDA brukes fødselsrater og dødssannsynligheter for middelsalternativet (MMMM alternativene til SSB), men justert opp/ned til gjennomsnittsnivå for de 4 siste år (eller en annen tidsperiode dersom brukeren velger det). Det blir derfor noe forskjell i resultatene til Fylkesprognosene og de som er basert på SSBs MMMM-alternativ. Tabell 2. Fødselsoverskudd og fødselsoverskudd som andel av befolkningen, statistikk og prognose. Årlig fødselsoverskudd Statistikk Fylkesprognoser SSBs MMMM-alternativ Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Gjenomsnitt
5 Figur 1. Fødselsoverskudd som andel av befolkningen For en nærmere analyse av de enkelte fylkenes prognoser for fødselsoverskudd henvises til de fylkesvise publikasjonene. 5
6 Nettoflytting Den samlede nettoflyttingen i et fylke består av innenlandsk nettoflytting og netto innvandring. Figurene nedenfor viser historiske data for nettoflytting i de enkelte fylkene i perioden Fylkene er delt inn i grupper med fylker i geografisk nærhet til hverandre. Siden antall nettoflyttere varierer fra region til region varierer også skalaen på y-aksen i figurene for å få en best mulig fremstilling av statistikken. Statistikken viser at alle fylker i Norge har en trend med økt nettoflytting de senere år. Analyse av flyttetrender kan være nyttig informasjon om en regions utvikling. Flyttingen kan ha mange årsaker og påvirkes gjerne av forhold i arbeids- og boligmarkedet. Samtidig vet vi at internasjonale forhold og den generelle velstandsutviklingen i Norge er med på å påvirke flyttingen til og fra utlandet. Vi vil ikke gå i dybden på å forklare flyttemønstrene til de ulike fylkene her. 6
7 Statistikken viser at alle fylkene har positiv nettoflytting i Det vil si at den samlede innflyttingen til fylket (innenlandsk innflytting + innvandring) har vært høyere enn utflyttingen (innenlandsk utflytting + utflytting til utlandet) dette året. Akershus, Oslo, Buskerud, Østfold, Aust-Agder og Vestfold har alle en nettoflytting som andel av befolkningen på mellom 1 og 1,5 prosent i Fire av fylkene har forutsatt i sine prognoser at det gjennomsnittlige nivået for nettoflyttingen de fire siste år i den historiske statistikken vil holde seg konstant utover i prognoseperioden. Rogaland har brukt ulik estimeringsperiode for ulike deler av prognoseperioden, mens syv fylker har styrt den samlede befolkningsutviklingen lik den absolutte befolkningsutviklingen i SSBs MMMM-alternativ. Hordaland og Nordland har brukt en mer omfattende metode for prognostisering av nettoflyttingen og lagt denne inn som en forutsetning ved utarbeidelse av prognosene i PANDA. For en nærmere beskrivelse av metoden henvises til de fylkesvise publikasjonene for Nordland og Hordaland. Resultatene viser er at SSBs prognoser basert på MMMM-alternativet gir en mer dempet utvikling i nettoflyttingen utover i prognoseperioden enn resultatene fra Fylkesprognosene. I Figur 2 ser vi dette tydelig, hvor nettoflyttingen for de ulike fylkene som deltar i fylkesprognosearbeidet er summert. Bildet er det samme hvis vi ser på fylkene enkeltvis. Tar vi et tilbakeblikk på figurene for den historiske nettoflyttingen vist over, ser vi at en forutsetning om at det gjennomsnittlige nivået de fire siste år vil holde seg konstant utover i prognoseperioden, nødvendigvis vil føre til en historisk sett høy nettoflytting for alle fylker. SSB har derimot tatt høyde for at den samlede innvandringen til Norge vil gå ned etter 2017, som selvfølgelig også gir utslag på nettoflyttingen. Selv om prognosene for nettoflytting i fylkesprognosearbeidet er noe høyere enn SSBs prognoser er hovedtrenden i utviklingen lik (nettoflyttingen avtar). Dette gjelder derimot ikke for Hordaland og Nordland. Her viser resultatene fra Fylkesprognosene en vekst i nettoflyttingen utover i prognoseperioden. 7
8 Tabell 3. Nettoflytting, statistikk og prognose Nettoflytting Statistikk Fylkesprognoser SSBs MMMM-alternativ Endring Fylkesprognoser MMMM Østfold % -34 % Akershus % -53 % Oslo % Hedmark % -7 % Oppland % -8 % Buskerud % -42 % Vestfold % -27 % Telemark % Aust-Agder % -24 % Vest-Agder % -22 % Rogaland % -76 % Hordaland % -61 % Sogn og Fjordane % Møre og Romsdal % -55 % Sør-Trøndelag % -76 % Nord-Trøndelag % Nordland % -43 % Troms % -109 % Finnmark % Gjenomsnitt % -51 % Figur 2. Nettoflytting, historisk statistikk og prognose,
9 Figur 3. Nettoflytting absolutte tall, statistikk og prognose. Figur 4. Nettoflytting som andel av befolkningen, statistikk og prognose. Innvandringens rolle i befolkningsutviklingen er ofte belyst i media og i samfunnsdebatten. Statistikken viser at innflytting fra utlandet har økt betydelig i alle fylkene de siste 5 10 år. I mange regioner er det innvandringen fra utlandet som 9
10 sørger for at befolkningen vokser samlet sett. Det er ikke utarbeidet egne prognoser for netto innvandring i arbeidet med Fylkesprognosene. Som nevnt tidligere ligger det likevel implisitt antagelser om en relativt stabil netto innvandring i Fylkesprognosene, i motsetning til SSBs MMMM-alternativ som forventer at den samlede innvandringen til Norge vil reduseres etter For en nærmere analyse av de enkelte fylkenes prognoser for nettoflytting henvises til de fylkesvise publikasjonene. Tabell 4. Netto innvandring, historisk statistikk Netto innvandring Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Figur 5. Netto innvandring som andel av befolkningen, historisk statistikk 2000 og
11 Befolkningsutvikling Den årlige endringen i befolkningstallet i en region er definert som summen av fødselsoverskuddet og nettoflyttingen til regionen i dette året. Forventinger om fremtidig utvikling i nettoflytting og netto innvandring legger derfor føringer for hvordan prognosen for den samlede befolkningsutviklingen blir. I 2011 hadde Norge en befolkning på omtrent 5 millioner. Alle fylkene forventer å få en vekst i befolkningen frem mot Resultater fra Fylkesprognosene viser som forventet, jfr. forutsetninger om nettoinnvandring omtalt tidligere, en noe høyere vekst enn SSBs MMMM-alternativ, bortsett fra for Vestfold og Rogaland. Her forventes en noe lavere vekst. Hordaland og Sør-Trøndelag skiller seg ut med en betydelig høyere vekst enn SSB forventer. Befolkningsvekst , Fylkesprognoser Tabell 5. Befolkningstall, historisk statistikk og prognose Befolkning Statistikk Fylkesprognoser SSBs MMMM-alternativ Endring Fylkesprognoser MMMM Østfold ,0 % 22,1 % Akershus ,5 % 28,5 % Oslo ,9 % Hedmark ,0 % 14,0 % Oppland ,7 % 13,7 % Buskerud ,0 % 26,0 % Vestfold ,4 % 21,8 % Telemark ,5 % Aust-Agder ,5 % 27,5 % Vest-Agder ,1 % 26,1 % Rogaland ,4 % 28,3 % Hordaland ,9 % 24,7 % Sogn og Fjordane ,3 % Møre og Romsdal ,8 % 17,8 % Sør-Trøndelag ,4 % 21,2 % Nord-Trøndelag ,1 % Nordland ,9 % 8,2 % Troms ,0 % 10,0 % Finnmark ,2 % Gjenomsnitt ,9 % 19,4 % 11
12 Figur 6. Befolkningsvekst mellom 2011 og 2030/2031 Fremtidens "eldrebølge" er mye omtalt, og resultatene fra Fylkesprognosene viser at denne problemstillingen er svært reell for alle fylkene som vist i Figur 7 og 9. Alle fylkene kan forvente en vekst på over 30 prosent mellom 2011 og 2030 i aldersgruppen år. Høyest ligger Akershus og Rogaland med en forventet vekst på over 60 prosent i denne aldersgruppen. For en nærmere analyse av de enkelte fylkenes prognoser for befolkningsutviklingen henvises det til de fylkesvise publikasjonene. 12
13 Figur 7. Befolkningsvekst mellom 2011 og 2030 for ulike aldersgrupper. Figur 8. Vekst mellom 2011 og 2030 i aldersgruppen år 13
14 Boligbehov Boligbehovet drives av endring i befolkningen i det enkelte fylke. Fylker som forventer sterk befolkningsvekst vil også forvente en stor vekst i boligbehovet. Det behovet som beregnes her inkluderer ikke boligavgang. Tabell 6 viser det samlede boligbehovet for alle fylker i utvalgte år i prognoseperioden. I tråd med befolkningsutviklingen forventes en relativt høy vekst i boligbehovet. Siden fylkets boligbehov er summen av kommunene som ligger i fylket sitt boligbehov, vil det ikke fremkomme hvis noen kommuner har økt boligbehov mens andre har en reduksjon i boligbehovet. Dette vil selvsagt kunne være avgjørende for dynamikken i boligmarkedet innad i fylket, og påvirkes av de ulike kommunenes boligtilbud. Alle fylker bortsett fra Hordaland forventer høyere befolkningsvekst mellom enn vekst i boligbehov. Tabell 6. Boligbehov, prognoseresultat Fylkesprognoser Boligbehov Fylkesprognoser Endring Østfold ,0 % Akershus ,1 % Hedmark ,1 % Oppland ,0 % Buskerud ,2 % Vestfold ,8 % Aust-Agder ,4 % Vest-Agder ,1 % Rogaland ,8 % Hordaland ,4 % Møre og Romsdal ,9 % Sør-Trøndelag ,1 % Nordland ,5 % Troms ,1 % 14
15 Figur 9. Fremtidig boligbehov målt i antall boliger, 2012 og 2030 Figur 10. Vekst mellom 2012 og 2030 i befolkning og boligbehov 15
16 Arbeidsstyrke Endring av arbeidsstyrke drives hovedsakelig av endring i befolkningssammensetningen, i tillegg til flytting. Ulike aldersgrupper har ulik tilbøyelighet til å stå i arbeid, slike data kalles yrkesfrekvenser. De observerte yrkesfrekvensene endres ikke i prognoseperioden, de er låst til de verdiene vi ser i beregningsåret. Arbeidsstyrkeberegningene avviker noe i forhold til det vi så i boligbehovet. Alderssammensetningen i fylkene Troms, Nordland og Hedmark bidrar til liten vekst i arbeidsstyrken. I de øvrige fylkene er det flere fylker med over 20 % vekst i arbeidsstyrken. Tabell 7. Arbeidsstyrke, historisk statistikk og prognose Statistikk Arbeidsstyrke Fylkesprognoser Endring Østfold ,2 % Akershus ,8 % Hedmark ,5 % Oppland ,8 % Buskerud ,7 % Vestfold ,9 % Aust-Agder ,5 % Vest-Agder ,2 % Rogaland ,8 % Hordaland ,9 % Møre og Romsdal ,9 % Sør-Trøndelag ,6 % Nordland ,7 % Troms ,2 % 16
17 Figur 11. Arbeidsstyrke målt i antall personer i aldersgruppen år, historisk statistikk 2011 og prognose
18 Boligbehov og arbeidsstyrke etter alderskategorier Tabell 8 har ikke verdier for arbeidsstyrke i aldersgruppene 0-14 år og år. I utgangspunktet forventer man ikke arbeidstakere i disse aldersgruppene. Tabellen har mange dimensjoner og er vanskelig å kommentere fullt ut for alle fylkene, den kan likevel være hensiktsmessig i analysesammenheng. To fylker utmerker seg med negative verdier, Nordland og Troms. For disse fylkene kan man forvente en reduksjon i arbeidsstyrken og boligbehovet innenfor enkelte aldersgrupper mellom 2012 og Tabellen inneholder ikke historisk statistikk for året 2011, men kun prognoseresultater fra Fylkesprognosene for årene 2012 og Tabell 8 Arbeidsstyrke utvalgte aldersgrupper, prognoseresultater Arbeidsstyrke Alder Endring Østfold år år år år Akershus år år år år Hedmark år år år år Oppland år år år år Buskerud år år år år Vestfold år år år år Aust-Agder år år år år Vest-Agder år år år år Rogaland år
19 25-39 år år år Hordaland år år år år Møre og Romsdal år år år år Sør-Trøndelag år år år år Nordland år år år år Troms år år år år Tabell 9. Boligbehov etter utvalgte aldersgrupper, prognoseresultater Boligbehov Alder Endring Østfold 0-14 år år år år år år Akershus 0-14 år år år år år år Hedmark 0-14 år år år år år år
20 Oppland 0-14 år år år år år år Buskerud 0-14 år år år år år år Vestfold 0-14 år år år år år år Aust-Agder 0-14 år år år år år år Vest-Agder 0-14 år år år år år år Rogaland 0-14 år år år år år år Hordaland 0-14 år år år år år år Møre og Romsdal 0-14 år år år år år år Sør-Trøndelag 0-14 år år
21 25-39 år år år år Nordland 0-14 år år år år år år Troms 0-14 år år år år år år
22 Oppsummering hovedstørrelser Tabell 10 oppsummerer noen hovedvariable som er benyttet i de fylkesvise publikasjonene. I tillegg har vi i Tabell 11 summert befolkningen etter noen aldersgrupper som etterspør et offentlig tjenestetilbud. For eksempel de som trenger barnehageplass, skoleplass og de som evt. har et pleie- og omsorgsbehov, her representert ved aldersgruppen Tabellen inneholder historisk statistikk for året 2011 og prognoseresultater fra Fylkesprognosene for Tabell 10 Oppsummering av hovedstørrelser i statistikk (2011) og prognose Fylke Variabel Endring Østfold Befolkning Fødselsoverskudd Nettoflytting Arbeidsstyrke Boligbehov Akershus Befolkning Fødselsoverskudd Nettoflytting Arbeidsstyrke Boligbehov Hedmark Befolkning Fødselsoverskudd Nettoflytting Arbeidsstyrke Boligbehov Oppland Befolkning Fødselsoverskudd Nettoflytting Arbeidsstyrke Boligbehov Buskerud Befolkning Fødselsoverskudd Nettoflytting Arbeidsstyrke Boligbehov Vestfold Befolkning Fødselsoverskudd Nettoflytting Arbeidsstyrke Boligbehov Aust-Agder Befolkning Fødselsoverskudd Nettoflytting Arbeidsstyrke Boligbehov Vest-Agder Befolkning Fødselsoverskudd Nettoflytting Arbeidsstyrke
23 Boligbehov Rogaland Befolkning Fødselsoverskudd Nettoflytting Arbeidsstyrke Boligbehov Hordaland Befolkning Fødselsoverskudd Nettoflytting Arbeidsstyrke Boligbehov Møre og Romsdal Befolkning Fødselsoverskudd Nettoflytting Arbeidsstyrke Boligbehov Sør-Trøndelag Befolkning Fødselsoverskudd Nettoflytting Arbeidsstyrke Boligbehov Nordland Befolkning Fødselsoverskudd Nettoflytting Arbeidsstyrke Boligbehov Troms Befolkning Fødselsoverskudd Nettoflytting Arbeidsstyrke Boligbehov Tabell 11 Oppsummering av aktuelle aldersgrupper med et offentlig tjenestebehov, prognoseresultater Fylke Variabel Endring Østfold Barnehagebarn (0-5 år) Barneskolebarn (6-12 år) Ungdomsskole (13-15 år) Videregående skole (16-18 år) Alder Akershus Barnehagebarn (0-5 år) Barneskolebarn (6-12 år) Ungdomsskole (13-15 år) Videregående skole (16-18 år) Alder Hedmark Barnehagebarn (0-5 år) Barneskolebarn (6-12 år)
24 Ungdomsskole (13-15 år) Videregående skole (16-18 år) Alder Oppland Barnehagebarn (0-5 år) Barneskolebarn (6-12 år) Ungdomsskole (13-15 år) Videregående skole (16-18 år) Alder Buskerud Barnehagebarn (0-5 år) Barneskolebarn (6-12 år) Ungdomsskole (13-15 år) Videregående skole (16-18 år) Alder Vestfold Barnehagebarn (0-5 år) Barneskolebarn (6-12 år) Ungdomsskole (13-15 år) Videregående skole (16-18 år) Alder Aust-Agder Barnehagebarn (0-5 år) Barneskolebarn (6-12 år) Ungdomsskole (13-15 år) Videregående skole (16-18 år) Alder Vest-Agder Barnehagebarn (0-5 år) Barneskolebarn (6-12 år) Ungdomsskole (13-15 år) Videregående skole (16-18 år) Alder Rogaland Barnehagebarn (0-5 år) Barneskolebarn (6-12 år) Ungdomsskole (13-15 år) Videregående skole (16-18 år) Alder Hordaland Barnehagebarn (0-5 år) Barneskolebarn (6-12 år) Ungdomsskole (13-15 år) Videregående skole (16-18 år) Alder Møre og Romsdal Barnehagebarn (0-5 år) Barneskolebarn (6-12 år) Ungdomsskole (13-15 år) Videregående skole (16-18 år) Alder Sør-Trøndelag Barnehagebarn (0-5 år) Barneskolebarn (6-12 år) Ungdomsskole (13-15 år) Videregående skole (16-18 år) Alder Nordland Barnehagebarn (0-5 år) Barneskolebarn (6-12 år)
25 Ungdomsskole (13-15 år) Videregående skole (16-18 år) Alder Troms Barnehagebarn (0-5 år) Barneskolebarn (6-12 år) Ungdomsskole (13-15 år) Videregående skole (16-18 år) Alder
Sammendrag. Om fylkesprognoser.no. Befolkningen i Troms øker til nesten 175.000 i 2030
Sammendrag Befolkningen i Troms øker til nesten 175. i 23 Det vil bo vel 174.5 innbyggere i Troms i 23. Dette er en økning fra 158.65 innbyggere i 211. Økningen kommer på bakgrunn av innvandring fra utlandet
DetaljerOm Fylkesprognoser.no. Definisjoner
1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).
DetaljerMinoritetsrådgivere ved utvalgte ungdomsskoler og videregående skoler (MR)
2014 Forebyggingsseksjonens oversikt over henvendelser til minoritetsrådgivere, integreringsrådgivere, Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og regionale koordinatorer. NB: Når du leser tallene, vær oppmerksom
DetaljerForutsetninger for modellkjøring BEFOLKNINGSMODELLEN. Teknologi og samfunn 1
Forutsetninger for modellkjøring BEFOLKNINGSMODELLEN Teknologi og samfunn 1 PANDA kan benyttes til å beregne langsiktige trender og framskrivinger. Men mest egent er PANDA til å undersøke følgene av bestemte
DetaljerOm Fylkesprognoser.no. Definisjoner
1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).
DetaljerHvor mange blir vi egentlig? Astri Syse Forskningsavdelingen
Hvor mange blir vi egentlig? Astri Syse Forskningsavdelingen millioner innbyggere 14 13 12 11 1 9 8 Høye barnetall Høy levealder Høy innvandring Middels barnetall Middels levealder Middels innvandring
DetaljerStyringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2012 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud
Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2012 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 31.12 31.12 31.12 31.12 31.12.
DetaljerKort om forutsetninger for befolkningsprognosen
Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter
Detaljeri grunnskoleopplæring
1Voksne i grunnskoleopplæring Opplæringsloven fastslår at voksne over opplæringspliktig alder som trenger grunnskoleopplæring, har rett til dette så lenge de ikke har rett til videregående opplæring. Retten
DetaljerOm Fylkesprognoser.no. Definisjoner
1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).
DetaljerKort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall
Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter
DetaljerOm Fylkesprognoser.no. Definisjoner
1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).
DetaljerKort om forutsetninger for befolkningsprognosen
Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter
DetaljerFremtidsbilder for barnehagen - Demografiske utviklingstrekk
1 Endelig stor Fremtidsbilder for barnehagen - Demografiske utviklingstrekk Trude Lappegård, seniorforsker Forskningsavdelingen, Statistisk sentralbyrå KS Barnehagekonferansen 01.02.2011, Oslo 1 Gratulerer!
DetaljerKort om forutsetninger for befolkningsprognosen
Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter
DetaljerKort om forutsetninger for befolkningsprognosen
Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers- Castro). Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes
DetaljerKort om forutsetninger for befolkningsprognosen
Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers-Castro). Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes
DetaljerKort om forutsetninger for befolkningsprognosen
Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers-Castro). Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes
DetaljerOm Fylkesprognoser.no
1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).
DetaljerSammendrag. Om fylkesprognoser.no
Sammendrag Troms hadde 8622 sysselsatte i 211. Prognosene anslår at antall sysselsatte vil holde seg stabilt fram mot 23 mens den ikke yrkesaktive delen av befolkningen vil øke med vel 1. i samme periode.
DetaljerOm tabellene. Januar - februar 2019
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOm tabellene. Januar - mars 2019
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOm tabellene. Januar - mars 2018
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november
Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november Demografisk utvikling v/ Sissel Monsvold, OBOS Hva skal jeg snakke om? Befolkningsvekst og - prognoser Norge Regioner
DetaljerOm tabellene. Januar - desember 2018
Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer
DetaljerArbeidsmarkedet nå - mai 2016
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - mai 216 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet
DetaljerKort om forutsetninger for befolkningsframskrivingen
Kort om forutsetninger for befolkningsframskrivingen Framskriving er en framskriving (beregning) gjort på bakgrunn av statistiske data for en periode (historiske trender). Framskrivingen forutsetter at
DetaljerNæringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og
Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport
DetaljerAktuell kommentar. Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Nr. 5 juli 2008
Nr. 5 juli 28 Aktuell kommentar Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Av: Marita Skjæveland, konsulent i Norges Bank Finansiell stabilitet Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Marita
DetaljerBefolkningsutvikling og flyttestrømmer
1 Befolkningsutvikling og flyttestrømmer NBBLs boligpolitiske konferanse Thon hotell Bristol, Oslo 14. juni 2012 Helge Brunborg Gruppe for demografi og levekår Forskningsavdelingen 1 Hva preger befolkningsutviklingen
DetaljerPersonell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002
Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og
DetaljerOm tabellene. April 2016
Hovedtall om arbeidsmarkedet. Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under
DetaljerGSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring
GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger
DetaljerPrognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030
Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen
Detaljer3. Behov for årsverk og ansettelser fram mot Alle sektorer.
1. Innledning KS har beregnet rekrutteringsbehovet i de ulike KSregionene fram mot 2026. Dette notatet gir en kort gjennomgang av resultatene. Beregningene er gjort med utgangspunkt i data fra KS PAIregister,
DetaljerLønnsstatistikk for ansatte i arkitektbedrifter 2014
Oslo, 27. februar 2015 Lønnsstatistikk for ansatte i arkitektbedrifter 2014 Som arbeidsgiverforening er det Arkitektbedriftene i Norge sin oppgave å følge med på lønnsutviklingen i vår næring. Mange av
DetaljerDette notatet sammenligner rekrutteringsbehovet i de ulike KS-regionene. Disse regionene er:
1. Innledning KS har beregnet rekrutteringsbehovet i de ulike KS-regionene fram mot 224. Dette notatet gir en kort gjennomgang av resultatene. Beregningene er gjort med utgangspunkt i data fra KS PAI-register,
DetaljerOm tabellene. Periode:
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerMottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerOm tabellene. Periode:
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerMottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerSammendrag. Om fylkesprognoser.no
Sammendrag Denne rapporten presenterer Troms fylkeskommunes prognoser for boligbehovet i Troms for perioden 2012 til 2030. Prognosene er basert på Troms fylkeskommunes befolkningsframskrivinger, som du
DetaljerScenarier for Vestfolds fremtid. Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom?
Scenarier for Vestfolds fremtid Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom? Noen strukturelle forhold er viktige, men er utenfor Vestfolds egen kontroll Uflaks Strukturelle forhold Flaks 09.03.2015
DetaljerFolketallsutviklingen i Troms 1. kvartal 2015
Mai Folketallsutviklingen i Troms 1. kvartal Folketallsutviklingen i 1. kvartal Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk innflytting/utflytting i første kvartal Kvartalsvis befolkningsutvikling
DetaljerKort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk
Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert
DetaljerRekrutteringsbehov i kommunesektoren fram mot 2026
Rekrutteringsbehov i kommunesektoren fram mot 2026 1. Innledning KS har beregnet rekrutteringsbehovet i kommunesektoren fram mot 2026. Beregningene er gjort ved bruk av KS rekrutteringsmodell. Data i modellen
DetaljerBefolkingsframskrivninger lavt og høyt anslag for boligutvikling
Befolkingsframskrivninger lavt og høyt anslag for boligutvikling 18.12.2015 1. Innledning Det vil alltid være usikkerhet knyttet til beregning av befolkningsprognoser. Dette skyldes blant annet valg av
DetaljerARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 30.1.2007 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 4. KVARTAL 2006
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 30.1.2007 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 4. KVARTAL 2006 Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 2001 31.12 2001
DetaljerAttraktivitetsanalyse Nordland. Befolkningsutvikling, arbeidsplassutvikling, scenarier
Attraktivitetsanalyse Nordland Befolkningsutvikling, arbeidsplassutvikling, scenarier Befolkningsutvikling Nordland lavest befolkningsvekst blant fylkene 130 125 120 Oslo Akershus Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag
DetaljerModellsystemet PANDA (Plan og Analysesystem for Næringsliv, Demografi og Arbeidsmarked)
Modellsystemet PANDA (Plan og Analysesystem for Næringsliv, Demografi og Arbeidsmarked) Dette notatet gir en kort innføring i PANDA som modellsystem. For utfyllende beskrivelser av hele modellsystemet,
DetaljerBefolkningsvekst. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2013
Befolkningsvekst Nico Keilman Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2013 Oversikt dagens forelesning Demografisk rate Befolkningsregnskap Befolkningsvekst pga naturlig tilvekst nettoinnvandring Befolkningsvekst
DetaljerPrognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030
Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen
DetaljerPlanlegging for mangfald. Fylkesplansjef Ole Helge Haugen. Gardermoen
Planlegging for mangfald Fylkesplansjef Ole Helge Haugen. Gardermoen. 03.06.13. Innhald Mangfald i Møre og Romsdal statistikk Korleis formidlar vi kunnskapen vår? Korleis nyttar vi kunnskapen vår i eige
DetaljerKjelde: alle figurar PANDA/SSB
Kort om føresetnader for befolkningsprognosen Befolkningsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisontar
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Bosted
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Besøk Basis Gunstig struktur Bosted Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 60 000 50 000 40 000 30 000 35 736 35 330 35 293 35 488 35 440 35 326
DetaljerARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Personer med nedsatt arbeidsevne og mottakere av arbeidsavklaringspenger. Mars 21 Skrevet av Åshild Male Kalstø, Ashild.Male.Kalsto@nav.no
DetaljerARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 02.10.06 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 1. KVARTAL 2006
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 02.10.06 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 1. KVARTAL 2006 Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 31.12 30.06 31.12
Detaljer2Voksne i videregående opplæring
VOX-SPEILET 201 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 23 000 voksne deltok i videregående opplæring i 2014. 14 800 var registrert som nye deltakere, og 11 300
DetaljerOm attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold
Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Felles seminar for utviklingsaktører i Vestfold og Østfold 5. juni 2015 - Hva er de viktigste utfordringene når det gjelder
DetaljerFakta og analyse. - Konkurransesituasjonen i anleggsbransjen - Antall utlyste anbud - Kontraktsverdier - Utviklingstrekk i markedet. 1.
Fakta og analyse - Konkurransesituasjonen i anleggsbransjen - Antall utlyste anbud - Kontraktsverdier - Utviklingstrekk i markedet 1. kvartal 213 FAKTA OG ANALYSE 1. kvartal 213 Statens vegvesen hadde
DetaljerFølgende personer har vært bidragsytere til notatet:
Innhold INNHOLD 1 VELFERDSSTATENS BÆREKRAFT 2 2 ANTALL 62-67-ÅRINGER (YNGRE ELDRE) I BEFOLKNINGEN 3 2.1 ARBEIDSDELTAKELSE I ULIKE ALDERSGRUPPER 6 2.2 UTDANNINGSNIVÅ HOS ULIKE ALDERSGRUPPER 8 2.3 ARBEIDSDELTAKELSE
DetaljerUrbanisering/sentralisering hvor peker pilene?
Urbanisering/sentralisering hvor peker pilene? -Ein tydeleg medspelar Ole Helge Haugen fylkesplansjef Møre og Romsdal fylkeskommune 2 Definisjoner Sentralisering -geografisk sentralisering av befolkningen.
DetaljerStyringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2014 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud
Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2014 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 31.12 31.12 31.12 31.12.
DetaljerByggebørsen 2016. Rein Olav Hansen Utbygningssjef Bate boligbyggelag
Byggebørsen 2016 Rein Olav Hansen Utbygningssjef Bate boligbyggelag Byggebørsen 2016 Prosjekter under bygging og i pipeline hos OBOS. Byggebørsen 2016 Prosjekter under bygging og i pipeline hos OBOS. Litt
DetaljerAnalyser karakterstatistikk for grunnskolen 2009
Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 29 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for avgangskullet fra grunnskolen våren 29. Datagrunnlaget for analysene tilsvarer datagrunnlaget
DetaljerBefolkningsprognose for Trondheimsregionen 2015-2050 TR2015M, TR2015H og TR2015L
Befolkningsprognose for Trondheimsregionen 2015-2050 TR2015M, TR2015H og TR2015L I følge årets mellomalternativ vil folkemengden i Trondheimsregionen vokse fra 279 000 i dag til nært 373 000 i 2050. Dette
DetaljerBoligstatistikk pr. mars 2018
Boligstatistikk pr. mars 2018 Pressekonferanse 17. april 2018 Deltagere Adm. direktør Per Jæger, Boligprodusentene Jøns Sjøgren, Boligprodusentene Bjørn Mangor Birkeland, Prognosesenteret AS Nejra Macic,
DetaljerKort om forutsetninger for befolkningsprognosen
Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter
DetaljerBOSETTING OG FLYTTING BLANT PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN
1 BOSETTING OG FLYTTING BLANT PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN Av Lasse Sigbjørn Stambøl Basert på: SSB-rapport 46/2013 Bosettings- og flyttemønster blant innvandrere og deres norskfødte barn Presentasjon
DetaljerRegional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier
Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
DetaljerAnalyse av nasjonale prøver i engelsk 2013
Analyse av nasjonale prøver i engelsk I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i engelsk for. Sammendrag Det er svært små kjønnsforskjeller i resultatene
DetaljerAnalyse av nasjonale prøver i regning 2013
Analyse av nasjonale prøver i regning I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i regning for. Sammendrag Guttene presterer fremdeles noe bedre enn jentene
DetaljerHL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00
Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets
DetaljerFolketallsutviklingen i Troms og Finnmark 2. kvartal 2019
August Folketallsutviklingen i Troms og Finnmark 2. kvartal i Troms sank i 2. kvartal med 398 innbyggere (-0,2 %), til totalt 166 543. Salangen (0,5 %) hadde høyest prosentvis befolkningsvekst, fulgt av
DetaljerBosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Vestfold
Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Vestfold KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 24/2011 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Vestfold.
DetaljerForsøk med redusert arbeidstid for seniorer i fylkesmannsembetene
Alle fylkesmannsembetene, se adresseliste Deres referanse Vår referanse Dato 200503440-/JEB 26.04.2007 Forsøk med redusert arbeidstid for seniorer i fylkesmannsembetene Vi viser til kontakt med Fylkesmennenes
DetaljerOmdømmerapport 2010. Markedsinfo as 2010
Omdømmerapport Markedsinfo as Formål og gjennomføring De årlige omdømmeundersøkelsene for Elvebyen Drammen har følgende formål: Måle og dokumentere utviklingen i Drammens omdømme, herunder østlendingers*)
DetaljerBEFOLKNINGSFRAMSKRIVINGER, ARBEIDSLIV OG BOLIGBEHOV AVSLUTNINGSKONFERANSE VELKOMMEN TIL OSS
BEFOLKNINGSFRAMSKRIVINGER, ARBEIDSLIV OG BOLIGBEHOV AVSLUTNINGSKONFERANSE VELKOMMEN TIL OSS Espen Karstensen, Norefjell 6. mars 2014 Beregningsmetode / verktøy Plan og Analysesystem for Næring, Demografi
DetaljerUførepensjon pr. 31. mars 2010 Notatet er skrevet av Therese Sundell
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uførepensjon pr. 31. mars 21 Notatet er skrevet av Therese Sundell..21. // NOTAT Svak økning i antall uførepensjonister Det er en svak økning
DetaljerFylkesprognose Sogn og Fjordane 2014
Fylkesprognose Sogn og Fjordane 214 www.sfj.no Samandrag Fylkeskommunen har utarbeidd ein prognose over folketal og bustadbehov i Sogn og Fjordane fram til 23. Prognosen viser at det i 23 vil vera 117
DetaljerKort om forutsetninger for boligbehovsprognosene. Fremtidig boligbehov. Fremtidig boligbehov etter aldersgrupper i perioden 2011-2030
Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidens boligbehov påvirkes i hovedsak av størrelsen på befolkningen og dens alderssammensetning. Aldersforskyvninger i den bosatte befolkningen forårsaker
DetaljerI denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i 2013.
Analyse av nasjonale prøver i lesing I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i. Sammendrag Jenter presterer fremdeles bedre enn gutter i lesing.
DetaljerOm tabellene. Februar 2016
Hovedtall om arbeidsmarkedet. Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under
DetaljerOm tabellene. Mars 2015
Hovedtall om arbeidsmarkedet. Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under
DetaljerDet flerkulturelle Norge
1 Det flerkulturelle Norge - utvikling og utfordringer Silje Vatne Pettersen svp@ssb.no Seniorrådgiver v/koordinatorgruppen for innvandrerrelatert statistikk Statistisk sentralbyrå www.ssb.no/innvandring-og-innvandrere
DetaljerSammenslåing av avklarings- og oppfølgingstiltak overgangsregler og gjennomføringsplan
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/TJENESTEAVDELINGEN Attføringsbedriftene i NHO ASVL VIRKE Deres ref.: Vår ref. 14/1820/008/ - Dato: 11. februar 2015 Saksbehandler: Nina Strømmen Sammenslåing av avklarings-
DetaljerBilene som ikke har fått oblater har en eller flere av manglene under:
Østfold Antall oblatpliktige: 153 220 Antall tildelte oblater: 127 224 Får ikke oblater: 25 840 Solgt, men ikke omregistrert: 3571 Mangler forsikring: 5956 Ikke godkjent EU-kontroll: 7375 Ikke betalt årsavgift:
DetaljerFremmedspråk i videregående opplæring 2009-2010
Fremmedspråk i videregående opplæring 2009-2010 Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen Notat 4/2010 (31.05.2010) 1 v/ Gerard Doetjes og Eva Thue Vold Innledning I dette notatet ser vi på elevenes
DetaljerMedlemsutvikling Fagforbundet 1. juli 2005
Medlemsutvikling Fagforbundet 1. juli 2005 Medlemsutvikling totalt per fylke Fylkeskrets 04.01.05 01.04.05 03.05.05 01.06.05 01.07.05 Endring siste måned Endring fra 04.01.05 01 Østfold 17 421 17 331 17
DetaljerMÅL OG STATUS Trondheim 27. januar 2015. Bård Norheim Katrine N Kjørstad
MÅL OG STATUS Trondheim 27. januar 2015 Bård Norheim Katrine N Kjørstad Mål og utfordringer Mål for kollektivtransport Være et alternativ til bil (miljømålsetting) Gi effektiv trafikkavvikling (økonomi)
DetaljerStatistikk Nordland Befolkning, Sysselsetting Utdanningsnivå Andre områder
Statistikk Nordland Befolkning, Sysselsetting Utdanningsnivå Andre områder 1 Innholdsfortegnelse Del 1 Befolkningsutviklingen... 3 Tabell 1.1 Befolkningsutviklingen i Nordland og Norge pr. 1. januar...
DetaljerScenarier Østfold. Casesamling16. juni 2015
Scenarier Østfold Casesamling16. juni 2015 Befolkningsveksten 130 125 Oslo Akershus Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag Omtrent som middels siden 2000. 120 115 114,7 Buskerud Vest-Agder Østfold Norge Vestfold
DetaljerScenarieanalyse 2010-2020
Scenarieanalyse 2010 - et i Norge Scenarieanalyse 2010 - Scenarieanalysen er gjennomført på oppdrag av Boligprodusentenes Forening, og har som målsetting å analysere strukturen i boligmassen (tilbudssiden),
DetaljerKort om forutsetninger for boligbehovsprognosene. Fremtidig boligbehov. Fremtidig boligbehov etter aldersgrupper i perioden 2011-2030
Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidens boligbehov påvirkes i hovedsak av størrelsen på befolkningen og dens alderssammensetning. Aldersforskyvninger i den bosatte befolkningen forårsaker
DetaljerARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Arbeidsmarkedet nå - februar 2011 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra seksjon for Utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet
DetaljerVerdiskapning i landbruksbasert matproduksjon
L a n d b r u k e t s Utredningskontor Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon Margaret Eide Hillestad Notat 2 2009 Forord Dette notatet er en kartlegging av verdiskapningen i landbruksbasert matproduksjon
Detaljer