2Voksne i videregående opplæring

Transkript

1 VOX-SPEILET 201 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten voksne deltok i videregående opplæring i var registrert som nye deltakere, og fikk vitnemål eller fag-/svennebrev etter å ha bestått avsluttende prøve. Hovedfunn: Antall voksne deltakere i videregående opplæring har økt de siste tre årene. Fra 2013 til 2014 var økningen på nesten fem prosent. Antall deltakere med vestlig innvandrerbakgrunn øker mest, med 20 prosent, mens veksten i antall deltakere med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn er på 10 prosent. Antall deltakere som fikk vitnemål eller fag-/svennebrev etter å ha bestått den avsluttende prøven, har økt med 22 prosent. Færre avbryter og det er en nedgang blant de som fortsatt er i utdanning. Den største andelen voksne tar fag som gir annen yrkeskompetanse.

2 kap 2 2 VOX-SPEILET 201 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 2.1 Voksnes rett til videregående opplæring Voksne som er 2 år eller eldre, har ifølge opplæringsloven rett til gratis videregående opplæring hvis de har fullført grunnskolen eller tilsvarende grunnopplæring, men ikke fullført videregående opplæring (Opplæringsloven 1998, 4A-3). Fylkeskommunene har ansvaret for den videregående opplæringen for voksne, men kan benytte seg av andre tilbydere for å oppfylle de voksnes rett. Fylkeskommunen skal også ha et tilbud til voksne som ikke har rett til opplæring, men dette tilbudet skal ikke fortrenge ungdom eller voksne med rett (Opplæringsloven 1998, 13-3). Voksne kan søke opptak på lik linje som ungdom og følge vanlig undervisning, men vil da bli prioritert etter ungdom med opplæringsrett. Voksne uten rett som blir tatt opp på videregående opplæring, får de samme rettighetene som voksne med rett, med unntak av retten til å bli realkompetansevurdert. Datagrunnlag Statistikken over voksne i videregående opplæring er delvis hentet fra SSBs Statistikkbank, og delvis bestilt fra SSB og VIGO, fylkeskommunenes inntakssystem for videregående opplæring. Dette er det samme datagrunnlaget som SSB benytter i sine publiseringer over voksenstatistikk i KOSTRA (Kommune-STat- RApportering). Rapporteringen i VIGO følger skoleåret. Det vi her omtaler som 2014, handler om voksne i videregående opplæring fra 1. oktober 2013 til 31. september Den enkelte deltaker blir registret ved søknad om opptak til videregående opplæring, og ved fullført eller avbrutt opplæring. Statistikken sier ikke noe om hvor den enkelte deltakeren befinner seg i opplæringsløpet. Analysene i dette kapittelet skiller ikke mellom voksne med og uten rett til gratis opplæring. Vi har bare med deltakere som er registrert i VIGO. Deltakere som deltar i videregående opplæring gjennom NAV og studieforbund, og som ikke blir finansiert at fylkeskommunen, blir ikke registrert i VIGO. Deltakere som starter etter 1. oktober, men avbryter opplæringen før de oppnår et resultat, blir heller ikke registrert. Antallet voksne i videregående opplæring er derfor trolig høyere enn det som kommer fram i dette kapittelet. 2.2 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram Kjønns- og aldersfordelingen i 2014 var forholdsvis lik som i tidligere år. Dette gjelder også for andelen på de ulike utdanningsprogrammene. I 2014 var 4 prosent av deltakerne kvinner og 46 prosent var menn. De fleste av deltakerne var i aldersgruppen år, og andelen innvandrere var på 30 prosent 1. Blant ikke-vestlige deltakere er det en større andel kvinner (62 prosent) sammenliknet med vestlige innvandrere (4 prosent) og den øvrige befolkningen (2 prosent). Fordelingen innen utdanningsprogram er lite forandret fra Omtrent en av tre voksne tok i 2014 studier i helse- og oppvekstfag. 20 prosent tok fag som fører til generell studiekompetanse, og 13 prosent gikk på bygg og anleggsteknikk. Fag som gir yrkeskompetanse, 1 Innvandrere inkluderer i denne sammenheng innvandrere og norskfødte av innvandrerforeldre. Vi opererer i dette kapittelet med to innvandrerkategorier; vestlige innvandrere, som inkluderer innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand, og ikke-vestlige innvandrere, som inkluderer innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand og Europa utenom EU/EØS.

3 VOX-SPEILET 201 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 3 kap 2 bortsett fra helse- og oppvekstfag, vil i dette kapittelet bli omtalt som «annen yrkeskompetanse». Totalt gikk 46 prosent på fag som gir annen yrkeskompetanse. Tabell 1 Deltakere, fordelt på kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram Antall og prosent. Antall Prosent Kjønn Mann % Kvinne % Totalt % Alder 2 29 år % år % år % 0 9 år % 60 år og eldre 99 0 % Totalt % Innvandringskategori Vestlige innvandrere % Ikke-vestlige innvandrere 71 2 % Den øvrige befolkningen % Uoppgitt % Totalt % Utdanningsprogram Helse- og oppvekstfag % Studiespesialisering, samt andre studieretninger som gir studiekompetanse % Bygg- og anleggsteknikk % Service og samferdsel % Teknikk og industriell produksjon % Elektrofag % Restaurant- og matfag % Alternativ opplæring (Utenfor utdanningsprogram) 2 0 % Mekaniske fag 0 - Andre studieretninger som gir yrkeskompetanse % Totalt % Flere deltakere, flere vestlige innvandrere Som i de to foregående årene øker fortsatt antallet voksne deltakere i videregående opplæring (se figur 1). Fra 2013 til 2014 økte antallet med nesten fem prosent. Dette er en svakere vekst enn i 2013, da deltakerantallet økte med ni prosent. Figur 1 viser deltakerutviklingen blant voksne i videregående opplæring de fem siste årene. I likhet med 2013 har den største økningen i antall deltakere skjedd blant de som tar annen yrkeskompetanse. Siden 2013 har antallet med innvandrerbakgrunn økt med 709 personer, noe som tilsvarer en økning på tolv prosent. Innen denne gruppen finner man den største økningen blant deltakere med vestlig bakgrunn, som økte med 20 prosent fra 2013 til Andelen ikke-vestlige innvandrere har en mindre økning ti prosent fra 2013 til Når det gjelder de uten innvandrerbakgrunn, var økningen på fem prosent. Flertallet av voksne deltakere i videregående opplæring (69 prosent) er imidlertid uten innvandrerbakgrunn.

4 kap 2 4 VOX-SPEILET 201 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Figur 1 Deltakere, totalt og fordelt på utdanningsprogram og år Antall Studiekompetanse Helse- og oppvekstfag Annen yrkeskompetanse Antall deltakere totalt Kvinner tar helse- og oppvekstfag, menn tar fag som gir annen yrkeskompetanse Tabell 2 viser kjennetegn ved deltakerne på de ulike utdanningsprogrammene. Vi ser at den relativt like deltakelsen for menn og kvinner skjuler store kjønnsforskjeller når det kommer til valg av utdanningsprogram. Innen helse- og oppvekstfag var hele 86 prosent kvinner, mens andelen kvinner på fag som gir annen yrkeskompetanse, var 30 prosent. Utdanningsprogrammene har en noe ulik aldersprofil. Blant de som tar fag som gir studiekompetanse, er nesten halvparten 48 prosent under 30 år. Bare 14 prosent er 40 år eller mer, og så godt som ingen er over 60. På både helse- og oppvekstfag og annen yrkeskompetanse er den største andelen deltakere mellom 30 og 39 år, men innen helse- og oppvekstfag er også en stor andel 40 år eller mer. Dette kan skyldes at studiekompetansegivende fag, særlig studiespesialisering, først og fremst kvalifiserer til videre studier, og ikke direkte til yrkeslivet. Fordelingen av deltakere på kjønn, alder og innvandringskategori er i svært stor grad uendret fra Tabell 2 Deltakere, fordelt på utdanningsprogram, kjønn, alder og innvandringskategori Antall og prosent. Studiekompetanse Helse- og oppvekstfag Annen yrkeskompetanse Antall deltakere Prosent Antall deltakere Prosent Antall deltakere Prosent Kjønn Kvinner % % % Menn % % % Totalt % % % Alder 2 29 år % % % år % % % år % % % 0 9 år 94 2 % % % 60 år og eldre 4 0 % 33 0 % 62 1 % Totalt % % % Innvandringskategori Vestlige innvandrere % % % Ikke-vestlige innvandrere % % % Øvrig befolkning % % % Uoppgitt 21 0 % 0 % % Totalt % % %

5 VOX-SPEILET 201 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING kap Innvandrere tar oftere studieforberedende og helse- og oppvekstfag Deltakere med innvandrerbakgrunn skiller seg fra de øvrige voksne deltakere ved at flest tar helse- og oppvekstfag. Flertallet blant de øvrige deltakere tar annen yrkeskompetanse. I tillegg tar mange med innvandrerbakgrunn utdanningsprogram som gir studiekompetanse her utgjør de 44 prosent av deltakermassen. På helse- og oppvekstfag utgjør innvandrerne 34 prosent, og på andre yrkesfag utgjør de 21 prosent. Deltakere med vestlig innvandrerbakgrunn skiller seg i liten grad ut fra den øvrige befolkningen i valget av utdanningsprogram: Omtrent halvparten tar annen yrkeskompetanse, mens 32 prosent går på helse- og oppvekstfag. Blant deltakere med ikke-vestlig bakgrunn er både helse- og oppvekstfag og studiekompetanse mer populært enn blant andre. 41 prosent tar helse- og oppvekstfag, mens 31 prosent tar utdanningsprogram som gir studiekompetanse. Bare 28 prosent tar annen yrkeskompetanse, altså rundt halvparten så mange som blant andre deltakere (se figur 2). Figur 2 Voksne deltakere i videregående opplæring, fordelt på innvandrerbakgrunn og utdanningsprogram Prosent. Øvrig befolkning (N=1 828) Vestlige innvandrere (N=1 138) Ikke-vestlige innvandrere (N= 71) Uoppgitt (N=164) Totalt (N=22 84) % 10 % 20 % 30 % 40 % 0 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Studiekompetanse Helse- og oppvekstfag Annen yrkeskompetanse 2.3 Tidligere utdanning Over halvparten tar videregående for første gang Av de deltakerne i videregående opplæring i 2014 hadde over halvparten 2 prosent grunnskole som sin høyeste fullførte utdanning året før 2. Det er sju prosentpoeng høyere enn i prosent hadde videregående utdanning eller høyere fra før. Vi mangler informasjon om utdanningen til de øvrige deltakerne. Dette kan skyldes at de har utdanning fra utlandet som ikke er blitt registrert eller godkjent i Norge. For nye deltakere på utdanningsprogram tar halvparten videregående skole for første gang. Dette er åtte prosentpoeng høyere enn året før. 2 For at de som begynte i videregående opplæring før 2014, og som fortsatt er i utdanningen per 1.oktober 2014, ikke skal registreres med videregående skole som høyeste fullførte utdanning i 2014, er måletidspunktet for tidligere utdanning satt til 1.oktober 2013, altså ett år tilbake i tid.

6 kap 2 6 VOX-SPEILET 201 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Tabell 3 Deltakere totalt og nye deltakere i 2014, fordelt på høyeste fullførte utdanning per 1.oktober Prosent. Alle deltakere (N=22 84) Nye deltakere (N=14 779) Grunnskole 2 % 0 % Videregående skole 34 % 3 % Universitets- og høgskoleutdanning, lavere nivå opp til 4 år 8 % 9 % Universitets- og høgskoleutdanning, høyere nivå 1 % 2 % Uoppgitt 4 % 4 % Totalt 100 % 100 % Deltakere som har videregående fra før, fullfører oftest Tabell 4 viser andelen som har fullført og avbrutt innenfor hver utdanningskategori. Det er de som har gjennomført videregående skole fra før, som i størst grad har fullført og bestått. De med høyest utdanning har den største andelen avbrudd. En av årsakene for dette resultatet kan være at de kun ønsker å ta opp enkeltfag, og aldri har planlagt å ta en fullstendig videregående opplæring. Tabell 4 Deltakere, fordelt på status i videregående utdanning og utdanningsbakgrunn Antall og prosent. Antall deltakere Andel bestått Andel avbrutt Andel fortsatt i utdanning Grunnskole % 7 % 47 % 100 % Videregående skole % 4 % 39 % 100 % Universitets- og høgskoleutdanning, lavere nivå opp til 4 år % 6 % 4 % 100 % Universitets- og høgskoleutdanning, høyere nivå % 11 % 46 % 100 % Uoppgitt % 8 % 48 % 100 % Totalt % 6 % 44 % 100 % Totalt 2.4 Realkompetanse Den retten voksne har til gratis videregående opplæring, gjelder også realkompetansevurdering (Forskrift til opplæringslova 2006, 6-4). Hensikten med å bli realkompetansevurdert er å få kartlagt og vurdert den erfaringen og kompetansen man har opparbeidet seg gjennom for eksempel arbeidserfaring. Søkerens formelle, uformelle og ikke-formelle kompetanse kan godkjennes gjennom realkompetansevurdering som likeverdig med kompetanse oppnådd gjennom videregående opplæring. Søkeren kan få godkjent hele eller deler av fag, eller opplæringsår (Forskrift til opplæringslova, 2006, 6-46). Fordi fylkeskommunene har noe ulik praksis når det gjelder registrering og gjennomføring av realkompetansevurderinger, bør disse tallene sees som et estimat. Totalt ble personer elleve prosent av deltakerne realkompetansevurdert i 2014 (se tabell ). Dette er en liten nedgang fra 2013, da tolv prosent av deltakerne ble realkompetansevurdert. Tre av fire realkompetansevurderinger ble gjennomført på yrkesfag. Likevel var det i 2014 en større andel av elevene på studieforberedende som ble realkompetansevurdert enn på yrkesfag. Vi så den samme tendensen i 2013.

7 VOX-SPEILET 201 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 7 kap 2 Tabell Realkompetansevurderte* deltakere i videregående opplæring, fordelt på utdanningsprogram Antall og prosent. Antall realkompetansevurderte Andel realkompetansevurderte** Yrkesfag % Studieforberedende % Totalt % * De realkompetansevurderte deltakerne er i utdanning dette året, men realkompetansevurderingen kan ha skjedd tidligere. ** Prosentandelene blir regnet ut fra deltakere på utdanningsprogram for yrkesfag og studiespesialiserende fag. Kilde: SSB 2. Geografisk fordeling av deltakere 2..1 Hordaland har flest deltakere Tabell 6 viser antall voksne deltakere i videregående opplæring fordelt på fylke og utdanningsprogram. I tillegg ser vi den faktiske deltakelsen i videregående opplæring i forhold til den primære målgruppen for voksenretten, som er voksne med grunnskole som høyeste fullførte utdanning. Tabell 6 viser derfor også antall deltakere per tusen innbyggere over 2 år som har grunnskole som høyeste fullførte utdanning, og andelen av totalt antall deltakere som ikke tidligere har fullført videregående skole. Som i tidligere år er Hordaland fylket med flest deltakere, fulgt av Oslo og Akershus. Ser vi på Oslo og Akershus sammen, har hovedstadsområdet 18 prosent av alle deltakerne. Dette området er også der hvor den største andelen av befolkningen bor. Tabell 6 Deltakere, fordelt på fylke og utdanningsprogram Antall og prosent. Antall deltakere Andel på studiekompetanse Andel på helse- og oppvekstfag Andel på annen yrkeskompetanse Deltakere per innbyggere med grunnskole som høyeste fullførte utdanning i alderen 2 66 år* Andel av deltakerne som ikke tidligere hadde fullført videregående opplæring Østfold % 39 % 0 % 23 1 % Akershus % 3 % 37 % 31 3 % Oslo % 26 % 38 % % Hordaland % 32 % 46 % 60 0 % Hedmark % 42 % 38 % 36 6 % Oppland % 26 % 40 % % Buskerud % 46 % 33 % % Vestfold % 43 % 39 % % Telemark % 33 % 46 % % Aust-Agder % 37 % 44 % % Vest-Agder 77 8 % 41 % 1 % % Rogaland % 2 % 71 % 3 69 % Sogn og Fjordane 4 11 % 36 % 3 % 0 % Møre og Romsdal % 40 % 0 % % Sør-Trøndelag % 30 % % % Nord-Trøndelag % 37 % 42 % % Nordland % 36 % 47 % 2 4 % Troms % 29 % 2 % 3 74 % Finnmark % 29 % 4 % % Uoppgitt % 7 % 83 % - 4 % Totalt % 34 % 47 % 41 2 % *Beregnet fra SSB, tabell 08921

8 kap 2 8 VOX-SPEILET 201 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Som i 2013 har de fleste fylkene størst andel deltakere på fag som gir annen yrkeskompetanse. Buskerud, Nord-Trøndelag og Troms har flest deltakere innen helse- og oppvekstfag. Oslo, på sin side, har en nærmest lik fordeling med deltakere på program som gir studiekompetanse og for fag som gir annen yrkeskompetanse. Når det gjelder målgruppen voksne med grunnskole som høyeste fullførte utdanning er det på landsbasis 41 deltakere per tusen innbyggere med dette utdanningsnivået. Men geografisk er det store forskjeller. Nord-Trøndelag og Hordaland har, som i fjor, høye deltakerrater på henholdsvis 73 og 60 deltakere per tusen innbyggere i målgruppen. Østfold og Buskerud har de laveste deltakerratene på 23 og 30. Ser man på andelen voksne deltakere i videregående opplæring som ikke tidligere hadde fullført videregående skole, varierer denne mellom 34 prosent i Oslo til 74 prosent i Troms, med et landsgjennomsnitt på 2 prosent Oslo har flest innvandrere i videregående opplæring Tabell 7 viser andelen deltakere med innvandrerbakgrunn i de ulike fylkene. Totalt har 30 prosent av de voksne deltakerne i videregående opplæring innvandrerbakgrunn. Andelen deltakere med vestlig innvandrerbakgrunn, det vil si fra EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand, er ganske lik i alle fylkene. Den varierer mellom to og åtte prosent av deltakerne, med et landsgjennomsnitt på fem prosent. Tabell 7 Deltakernes innvandrerbakgrunn, fordelt på fylke Prosent. Vestlige innvandrere Ikke-vestlige innvandrere Deltakere uten innvandrerbakgrunn Uoppgitt Østfold (N=930) % 23 % 73 % - Akershus (N=1 81) 6 % 33 % 61 % 0 % Oslo (N=2 206) % 6 % 38 % 0 % Hedmark (N=938) 3 % 16 % 81 % 0 % Oppland (N=83) 4 % 19 % 77 % 0 % Buskerud (N=1 017) % 36 % 9 % - Vestfold (N=1 16) 4 % 21 % 7 % - Telemark (N=96) 4 % 28 % 69 % 0 % Aust-Agder (N=621) 4 % 23 % 73 % 0 % Vest-Agder (N=77) % 29 % 66 % - Rogaland (N=1 642) 8 % 1 % 77 % 0 % Hordaland (N=2 91) 7 % 21 % 72 % 0 % Sogn og Fjordane (N=4) % 17 % 78 % 0 % Møre og Romsdal (N=1 13) % 18 % 76 % - Sør-Trøndelag (N=1 394) 3 % 20 % 78 % - Nord-Trøndelag (N=969) 4 % 21 % 7 % 0 % Nordland (N=1 63) 2 % 16 % 82 % - Troms (N=672) 3 % 19 % 78 % - Finnmark (N=468) 4 % 16 % 81 % - Uoppgitt (N=230) 16 % 9 % 11 % 64 % Totalt (N=22 84) % 2 % 69 % 1 % I likhet med 2013 er det store regionale forskjeller når det gjelder deltakere med ikke-vestlig bakgrunn, det vil si fra Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand

9 VOX-SPEILET 201 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 9 kap 2 og Europa utenom EU/EØS. Oslo har klart den høyeste andelen deltakere med en ikke-vestlig bakgrunn 6 prosent. På andreplass finner vi Buskerud med 36 prosent. Rogaland har den laveste andelen ikke-vestlige deltakere, med 1 prosent ikke-vestlige innvandrere, etterfulgt av Hedmark, Nordland og Finnmark, som alle har 16 prosent deltakere med ikke-vestlig bakgrunn. Andelen deltakere som ikke har innvandrerbakgrunn, varierer fra 38 prosent av deltakerne i Oslo til 82 prosent av deltakerne i Nordland. 2.6 Deltakernes resultater I 2014 var det deltakere som fikk vitnemål eller fag-/svennebrev etter å ha bestått avsluttende prøve. Dette er en økning på 22 prosent fra 2013, da antallet var Dette innebærer en betydelig økning i andelen som fullfører fra 42 prosent i 2013 til 0 prosent i Økningen kan blant annet knyttes til at færre avbryter enn tidligere, samtidig som at det er en nedgang i andelen som fortsatt er i utdanning, der resultatet har gått fra 1 prosent i 2013 til 44 prosent i Deltakere som fullfører enkeltkurs eller kurskombinasjoner som ikke fører til vitnemål eller fag-/svennebrev, er ikke regnet med i tallene for bestått. Seks prosent avbrøt utdanningen uten å ha bestått en avsluttende prøve. En av årsakene til andelen avbrutte kan være at disse søker seg til videregående opplæring kun for å ta enkeltfag. Disse blir likevel registrert med avbrutt utdanning fordi de ikke fullfører hele den videregående opplæringen Menn fullfører oftere enn kvinner Figur 3 Deltakere som har fullført og avbrutt, fordelt på kjønn Prosent. Kvinner (N=12 423) Menn (N=10 422) 3 42 Totalt (N=22 84) % 10 % 20 % 30 % 40 % 0 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Fullført Avbrutt Fortsatt i utdanning Det var en større andel menn som fullførte og besto opplæringen enn kvinner. Av alle mennene fullførte 3 prosent, mens det tilsvarende tallet for kvinner var 47 prosent. Dette er imidlertid en økning på seks prosentpoeng for menn og åtte prosentpoeng for kvinner siden Kvinner avbryter videregående opplæring i noe større grad enn menn. Sju prosent av de kvinnelige deltakerne avbrøt, mot fem prosent av mennene (se figur 3) Andelen som fullfører, øker med alder Andelen fullført og bestått stiger med alder. Det er deltakerne i aldersgruppen mellom 2 og 29 år som i minst grad fullførte utdanningen (39 prosent fullførte). Av deltakerne i alderen 0 til 9 fullførte hele 71 prosent, mens de som er 60 år og eldre fullførte 80 prosent (se figur 4). Av de som avbrøt, var det åtte prosent blant de som var mellom 2 og 29 år, og tre prosent i begge av de eldste aldersgruppene 0 til 9 år og 60+ år.

10 kap 2 10 VOX-SPEILET 201 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Figur 4 Deltakere som har fullført og avbrutt, fordelt på alder Prosent år (N=7 666) år (N=8 291) år (N=4 972) år (N=1 817) år og eldre (N=99) Totalt (N=22 84) % 10 % 20 % 30 % 40 % 0 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Fullført Avbrutt Fortsatt i utdanning Flest avbrutte blant ikke-vestlige innvandrere Det var en like stor andel (6 prosent) vestlige innvandrere og deltakere uten innvandrerbakgrunn som fullførte sin videregående utdanning i Til sammenlikning lå fullføringsandelen blant ikke-vestlige innvandrere kun på 28 prosent (se figur ). Det siste året steg andelen fullførte med 6 7 prosentpoeng blant vestlige innvandrere og norske deltakere, og to prosentpoeng for ikke-vestlige innvandrere. Blant de ikke-vestlige innvandrere avbrøt ni prosent. Av innvandringskategoriene var det ikke-vestlige innvandrere som hadde høyest andel fortsatt i utdanning (63 prosent). Vi mangler opplysninger om innvandrerstatusen til 164 av deltakerne, som er en nedgang fra 641 deltakere fra Figur Deltakere som har fullført og avbrutt, fordelt på innvandringskategori Prosent. Vestlige innvandrere (N=1 138) Ikke-vestlige innvandrere (N= 71) Den øvrige befolkningen (N=1 828) 6 38 Uoppgitt (N=164) Totalt (N=22 84) % 10 % 20 % 30 % 40 % 0 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Fullført Avbrutt Fortsatt i utdanning Færrest består og flest avbryter studiespesialisering Figur 6 viser andelen deltakere som består, avbryter eller fortsetter i utdanningen innenfor ulike utdanningsprogram. Som ved tidligere år ser vi at andelene også i år varierer mellom de ulike programmene. Det er høyest andel som fullfører og består fag som gir annen yrkeskompetanse (60 prosent). Andelen er lavest for studiekompetanse, hvor kun 24 prosent av deltakerne fullførte i Det er verdt å merke seg at det er en tydelig økning på andelen som fullfører innen alle utdanningsprogrammene, sammenliknet med 2013.

11 VOX-SPEILET 201 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 11 kap 2 Figur 6 Deltakere som har fullført og avbrutt, fordelt på utdanningsprogram Prosent. Studiekompetanse (N=4 466) Helse- og oppvekstfag (N=7 742) Annen yrkeskompetanse (N=10 637) Totalt (N=22 84) % 10 % 20 % 30 % 40 % 0 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Fullført Avbrutt Fortsatt i opplæring Den høyeste andelen som avbrøt, finner vi innen fag som gir studiekompetanse. Her avbrøt 18 prosent, men dette kan blant annet gjenspeile at det er mer vanlig å ta enkeltfag innenfor dette utdanningsprogrammet. Innen helse- og oppvekstfag avbrøt fem prosent, mens det bare var to prosent som avbrøt fag som gir annen yrkeskompetanse. Figur 7 viser andelene som fullførte, avbrøt og fortsatte i opplæringen innenfor ulike utdanningsprogram som gir annen yrkeskompetanse. Vi finner størst andel som besto, innenfor utdanningsprogrammene teknikk og industriell produksjon, og service og samferdsel. Ved begge fullførte 69 prosent av deltakerne. Færrest fullførte på andre studieretninger som gir yrkeskompetanse, med 37 prosent. Figur 7 Deltakere på andre yrkesfag som har fullført og avbrutt, fordelt på utdanningsprogram Prosent. Teknikk og industriell produksjon (N=2 083) Service og samferdsel (N=2 326) Bygg- og anleggsteknikk (N=3 049) Restaurant- og matfag (N=648) 9 36 Helse- og sosialfag (N=7 742) Elektrofag (N=1 241) 43 2 Andre studieretninger som gir yrkeskompetanse (N=1 288) 37 8 Totalt andre yrkesfag (N=10 63*) % 10 % 20 % 30 % 40 % 0 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Fullført Avbrutt Fortsatt i utdanning *Utdanningsprogrammene «alternativ opplæring (utenfor utdanningsprogram)» og «mekaniske fag» er utelatt på grunn av lave deltakertall.

12 kap 2 12 VOX-SPEILET 201 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Figurliste Figur 1 Deltakere, totalt og fordelt på utdanningsprogram og år Antall. 4 Figur 2 Voksne deltakere i videregående opplæring, fordelt på innvandrerbakgrunn og utdanningsprogram Prosent. Figur 3 Deltakere som har fullført og avbrutt, fordelt på kjønn Prosent. 9 Figur 4 Deltakere som har fullført og avbrutt, fordelt på alder Prosent. 10 Figur Deltakere som har fullført og avbrutt, fordelt på innvandringskategori Prosent. 10 Figur 6 Deltakere som har fullført og avbrutt, fordelt på utdanningsprogram Prosent. 11 Figur 7 Deltakere på andre yrkesfag som har fullført og avbrutt, fordelt på utdanningsprogram Prosent. 11 Tabelliste Tabell 1 Deltakere, fordelt på kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram Antall og prosent. 3 Tabell 2 Deltakere, fordelt på utdanningsprogram, kjønn, alder og innvandringskategori Antall og prosent. 4 Tabell 3 Deltakere totalt og nye deltakere i 2014, fordelt på høyeste fullførte utdanning per 1.oktober Prosent. 6 Tabell 4 Deltakere, fordelt på status i videregående utdanning og utdanningsbakgrunn Antall og prosent. 6 Tabell Realkompetansevurderte* deltakere i videregående opplæring, fordelt på utdanningsprogram Antall og prosent. 7 Tabell 6 Deltakere, fordelt på fylke og utdanningsprogram Antall og prosent. 7 Tabell 7 Deltakernes innvandrerbakgrunn, fordelt på fylke Prosent. 8 Referanser Forskrift til opplæringslova (2006). Forskrift til opplæringslova. Oslo, Kunnskapsdepartementet. Opplæringsloven (1998). LOV nr 61: Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa. Oslo, Kunnskapsdepartementet. Statistisk sentralbyrå (201). Statistikkbanken, Tabell 08921: Personer 16 år og over, etter kjønn, alder og utdanningsnivå. Absolutte tall og prosent (F). Hentet fra SelectVarVal/Define.asp?MainTable=Utdanningsniv04&KortNavnWeb=utniv&PLanguage=0&checked=true