Flytte- og pendlemønster kan si oss noe om tilhørighet og bånd over kommunegrensene. Vi ser først på flyttingen i 2007.

Transkript

1 bef Flytting mellom knutepunktkommunene. Flyttedatene henter vi fra særlige bestillinger som ikke er tilgjengelige fra SSB s web-sider. Iveland er ikke med i disse bestillingene, slik at analysene gjelder kun de seks øvrige kommuner i KS. Flytte- og pendlemønster kan si oss noe om tilhørighet og bånd over kommunegrensene. Vi ser først på flyttingen i Til A B C D E F G ,5 %56 % ,3 %57 % ,6 %72 % ,6 %65 % ,7 %45 % ,7 %62 % Sum til fra øvrige kommuner Vi ser at en del flyttet fra til og, men relativt få til de øvrige kommunene, og omvendt. Mellom og, og er det en del flytteaktivitet. I kolonnene A har vi lagt inn hvor mange som flyttet ut av den enkelte kommune (uansett tilflyttingssted). I kolonne B ser vi hvor mange som er flyttet ut av boligen (ut av kommune + innen kommunen). Ved å se dette tallet i forhold til folketallet (C) kan vi beregne en kommunevis (D). Flytteraten er lavest i og høyest i. Videre ser vi hvor stor andel av utflyttingen skjer til annen bolig i samme kommune (E). skårer her lavest med 45% og høyest med 72%. I kolonne (F) ser vi sum flyttinger fra den enkelte kommune til en annen kommune i KS. Nederste rad viser sum flyttinger til den enkelte kommune fra KS. Differansen mellom disse to gir da nettoflytting til den enkelte kommune (kolonneg). Det er da interessant at i 2007 hadde et flyttetap på 202 personer til KS, - et mindre flytte-tap på 66 personer i 2006, og en gevinst på +47 i 2005., og er flytte-vinnerne i Nettoflyttingen mellom de enkelte kommuner var i 2007 slik:

2 Netto flyttegevinst 2007 Til Flyttingen i 2008 viser mye av det samme mønster, med mest flytteaktivitet mellom og de tre naboene i nord og vest. Det er interessant at fortsetter med et flyttetap til Knutepunktet for øvrig. Se nedenstående tabell, som er ordnet på samme måte som den forrige.

3 bef Til A B C D E F G ,4 %55 % ,5 %53 % ,1 %71 % ,4 %61 % ,7 %44 % ,2 %61 % Sum til fra øvrige kommuner Ser vi på nettoflyttingen mellom de enkelte kommuner, får vi følgende tabell for 2008: 2008 Til A taper mest til (har gjentatt seg hvert år siden 2005), fulgt av, det siste var tilfellet også for 2007, men lite markert for årene forut. Flyttingen i 2009 viser mest flytteaktivitet mellom og de tre naboene i nord og vest. Det er interessant at fortsetter med et flyttetap til Knutepunktet for øvrig (kolonne G: -178). Se nedenstående tabell, som er ordnet på samme måte som den forrige.

4 bef Til A B C D E F G ,3 %57 % ,0 %48 % ,4 %72 % ,0 %64 % ,8 %47 % ,9 %57 % Sum til fra øvrige kommuner Ser vi på nettoflyttingen mellom de enkelte kommuner, får vi følgende tabell for 2009: 2009 Til A taper nå mest til (siden 2005 har dette vært ), fulgt av, og. Flyttetapet til har vært vesentlig større før.

5 bef Flyttingen i 2010 viser stadig mest flytteaktivitet mellom og de tre naboene i nord og vest. fortsetter med et flyttetap til Knutepunktet for øvrig (kolonne G: -153). Se nedenstående tabell, som er ordnet på samme måte som den forrige Til A B C D E F G ,0 %61 % ,7 %52 % ,1 %72 % ,9 %64 % ,4 %50 % ,0 %56 % Sum til fra øvrige kommuner Nettotallene er slik for 2010: 2010 Til A seiler opp som en markert nettoimportør fra, ved siden av. Flyttingen i 2011 viser stadig mest flytteaktivitet mellom og de tre naboene i nord og vest, men seiler opp like bak. har i 2011 det hittil største flyttetap til Knutepunktet for øvrig (kolonne G: -249). Se nedenstående tabell, som er ordnet på samme måte som den forrige.

6 (dvs. + intra) bef Til A B C D E F G ,5 % 59 % ,7 % 48 % ,8 % 73 % ,4 % 66 % ,9 % 50 % ,3 % 55 % sum til (eksl.intra) Nettotallene er slik for 2011: 2011 Til Sum til fra øvrige kommuner og særlig er stadig nettoimportører av flyttere fra. markerer seg også sterkere enn noen gang vi har studert vis-a-vis KRS.

7 (dvs. + intra) bef Tallene for siste års flyttetall er slik: 2012 Til A B C D E F G ,5 %59 % ,5 %55 % ,9 %71 % ,8 %65 % ,3 %49 % ,2 %59 % sum til (eksl.intra) Nettotallene for 2012 er slik: 2012 Til Sum til fra øvrige kommuner Vi har samlet de enkelte knutepunktskommunenes flyttebalanse mot knutepunktet for øvrig i et diagram for de årene vi har studert:

8 Mønsteret med at eksporterer innbyggere til omegnskommunene fortsetter på femte året, og ser ut til å ha satt seg. Mer detaljerte analyser viser at det er småbarnsfamilier som dominerer utflyttings-bildet fra, mens noe eldre barn og en del godt voksne dominerer tilflyttingsbildet, som da er blitt en noe mindre gruppe enn utflytterne. Hva så med Knutepunktet som helhet? Har regionen positiv eller negativ netto innflytting? SSB henter vi data på nettoflytting innenlands og inn- og utvandring. Følgende diagram som også finnes i det andre vedlegget i denne artikkelen - viser en interessant utvikling i perioden : Vi ser at nettoinnflyttingen (innenlands- og innvandring) var i en bølgedal rundt 2003, og deretter økt markert. I perioden er arbeidsinnvandringen særlig sterk. Den er siden 2002 den viktigste faktoren for befolkningsøkningen, og arbeidskraftsituasjonen. De siste årene, og særlig 2011, viser imidlertid en fallende tendens, i 2012 igjen en viss økning. Det skal bli interessant å følge hvordan denne utvikler seg under usikre konjunkturer fremover.

9 Aldersprofil. Vi kan bruke relasjonen - som eksempel. Hele perioden fra 1999 gir følgende profil: Flytteperioden gir følgende profil etter alder, noe mindre markant for ungdom/unge voksne, og mer markant for småbarnsfamilier: Oppsummert kan vi si at netto utflytting til domineres av småbarnsfamilier, men netto motsatt vei domineres av ungdom og unge voksne, antakelig ifm. utdannelse og jobb.