Et boligmarked i utakt? Kartlegging av boligsituasjon og demografisk utvikling i Kristiansand kommune

Transkript

1 Prosjektrapport nr. 30/2002 Et boligmarked i utakt? Kartlegging av boligsituasjon og demografisk utvikling i Kristiansand kommune Jens Kristian Fosse, James Karlsen, Jørn Cruickshank og May-Linda Magnussen

2 Tittel Forfattere Et boligmarked i utakt? Kartlegging av boligsituasjon og demografisk utvikling i Kristiansand kommune Jens Kristian Fosse, James Karlsen, Jørn Cruickshank, og May-Linda Magnussen Rapport Prosjektrapport nr. 30/2002 ISSN-nummer Trykkeri Edgar Høgfeldt, 4626 Kristiansand Pris 150, - Bestillingsinformasjon Utgiver Agderforskning Serviceboks 415, N-4604 Kristiansand Telefon Telefaks E-post post@agderforskning.no Hjemmeside

3

4

5 Forord Bystyret i Kristiansand kommune gjorde høsten 2001 et enstemmig vedtak om å gjøre en vurdering av boligbehov og boligpreferanser i kommunen. Kristiansand Byggforum, som er et samarbeidsforum mellom EBAnæringen og kommunen ved teknisk sektor, har engasjert Agderforskning for i første omgang å presentere en gjennomgang av tilgjengelig statistikk om befolkningsutvikling og utviklingen av boligmassen i Kristiansand. Ved å se nærmere på disse utviklingstendensene, kan vi peke på visse trekk ved fremtidens boligbehov. i

6

7 Innholdsfortegnelse FORORD...I INNHOLDSFORTEGNELSE...III TABELLOVERSIKT...V FIGUROVERSIKT...VI SAMMENDRAG...VII 1 INNLEDNING, TEMA OG METODE BEFOLKNINGSSAMMENSETNING OG -UTVIKLING Befolkningsstruktur Befolkningsendringer Befolkningsfremskrivninger Oppsummering, befolkning BOLIGSITUASJON NÅ OG FREMOVER Boligmasse Boligmasse Ferdigbygde boliger Boligtyper nybygging Planlagt boligbygging i Kristiansand Et regionalt boligmarked Faktorer som påvirker tilbudssiden eksempel fra Oslo Oppsummering, bolig BOLIGMARKEDET Boligpriser Boligmarked og befolkningsvekst Befolkningsstruktur og boligetterspørsel Flytting og boligbehov Boligmarkedet og byens/regionens attraktivitet KONKLUSJON LITTERATURLISTE: FOU-INFORMASJON iii

8

9 Tabelloversikt Tabell 2-1. Folkemengde 1. januar og endringer i kalenderåret. Kristiansand Tabell 2-2. Folkemengde 1. januar 2000 og endringer i kalenderåret. Storbyer i Norge....4 Tabell 2-3. Befolkning i ulike delområder, 1. januar Tabell 2-4. Personer etter alder. Kristiansand Tabell 2-5. Endring i aldersgruppers fordeling fra 1997 til Kristiansand....7 Tabell 2-6. Gjennomsnittlig alder i ulike delområder i Kristiansand, Rangert...7 Tabell 2-7. Prosentandel aldersgrupper i ulike områder i Kristiansand. Rangert etter prosentandel 0-19 år....8 Tabell 2-8. Husholdninger etter husholdningsstørrelse, hele landet, Kristiansand og andre storbyer i Norge. Prosent, november Gjennomsnitt for storbyene (uten Kristiansand) Tabell 2-9. Husholdninger etter husholdningstype. Prosent, november Tabell Flytting til Kristiansand etter kommune, Tabell Flytting fra Kristiansand etter kommune, Tabell Nettoinnflytting (innflytting minus utflytting) fordelt på aldersgrupper. Kristiansand, , samt folketilvekst Tabell Utflytting fra delområder, innflytting til delområder og nettoinnflytting (innflytting minus utflytting) Tabell Innflyttere til Kristiansand 1999, fordelt på delområder. Antall og i prosent av alle innflyttere Tabell Innvandrerbefolkningen i Kristiansand kommune , absolutte tall og endring (alle land) Tabell Innvandrerbefolkningen, etter fem grupper av landbakgrunn og kommune, Tabell Prosentandel personer med fremmedkulturelt fødeland fordelt på delområder, Rangert Tabell Befolkningsfremskrivninger , Kristiansand Tabell 3-1. Udekket boligbehov i Kristiansand, Oslo og Bergen, Tabell 3-2. Boligmasse i Kristiansand Tabell 3-3. Geografisk plassering av boliger, Absolutte tall Tabell 3-4. Geografisk plassering av boliger, Prosent Tabell 3-5. Prosentandel av totalt antall boliger i områder og innbygger per bolig v

10 Tabell 3-6. Boliger, etter antall bosatte i boligen, antall rom, fylke og kommune. Bosatte og bosatte per bolig, etter antall rom, fylke, kommune. 3. november Prosent Tabell 3-7: Boliger, etter bygningstype, fylke, kommune. 3. november Prosent Tabell 3-8: Nybygging og befolkningsvekst i Kristiansand, Tabell 3-9. Antall nye boenheter etter boligtype og årstall Tabell Arealfordeling, ferdigstilte boliger Tabell Boligbygging etter boligtype Tabell Planlagt boligbygging i Kristiansand etter område (snitt 527 per år) Tabell Personer som pendler til Kristiansand, absolutte tall og prosent av pendlingsmassen, Rangert etter prosentfordeling Tabell Utpendling til Kristiansand i prosent av antall arbeidstakere i kommunen, Rangert Tabell 3-15: Befolkningsendringer, Tabell 4-1. Prisutvikling per kvm, brukte selveierboliger Nominelle priser Tabell 4-2. Prisutvikling per kvm for brukte selveierboliger etter bykommuner/-regioner i prosent Tabell 4-3. Antall og gjennomsnitt nye innbyggere per fullførte bolig i utvalgte kommuner, Tabell 4-4. Boligsituasjonen i Kristiansand 2005, gitt planlagt boligbygging og SSBs befolkningsfremskriving (Tall fra SSB og Kristiansand kommune) Figuroversikt Figur 2-1. Fremskrivninger for ulike aldersgrupper i Kristiansand, Figur 3-1. Boliger bygget og planlagt i Kristiansand vi

11 Sammendrag På oppdrag fra Kristiansand Byggforum har Agderforskning gjennomført en undersøkelse av boligmarkedet i Kristiansand kommune. I rapporten gis det en presentasjon av relevant statistikk om boligmarkedet i Kristiansand kommune. Rapporten er delt i tre deler der de to første delene, henholdsvis etterspørsel- og tilbudsiden er grunnlaget for en vurdering av boligmarkedet i den tredje og siste delen. Rapportens første del presenterer en oversikt over demografiske forhold i Kristiansand kommune: Først fokuseres det på folkemengde, aldersstruktur i befolkningen, familie- og husholdningsstørrelse. Videre undersøkes endringer i befolkningen gjennom tall for flytting og befolkningsfremskrivninger. Befolkningstallene viser en kommune i vekst. Både historiske tall og fremskrivninger viser at befolkningen i Kristiansand har vokst de siste årene og vil fortsatt øke i årene fremover. Denne veksten er stabil og høyere enn i de fleste andre storbyene i landet. Rapporten viser også at Kristiansand har litt større husholdninger enn i resten av landet, noe som henger sammen med flere husholdninger med barn. Nettoinnflyttingen til Kristiansand er stabilt positiv. Det er flest innflyttere i aldersgruppen år. De fleste flytter inn i områdene Kvadraturen/Eg, Lund/Sødal og Midtre Vågsbygd. Befolkningsfremskrivninger fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at veksten i befolkningen frem mot 2020 vil komme i aldersgruppen over 45 år. Rapportens andre del gir en oversikt over boligmasse og nybygging i Kristiansand kommune. Oversikten viser fordelingen av boligmassen etter boligtype og område, samt nybyggingsfrekvensen i kommune. Tallene viser at det er 2,39 personer per bolig i Kristiansand. Dette er noe høyere enn landsgje n- nomsnittet som er 2,29. Videre viser rapporten av det de siste årene av tallet ble bygget en ny bolig per 2,5 nye innbygger i kommunen. Eneboliger utgjorde 52 % av antall nye boliger som ble bygget i perioden Rapporten viser også at det er til dels store forskjeller i tallene for boligmasse som Kristiansand kommune og SSB opererer med. Spørsmålet blir hvilke tall som er de korrekte. En slik usikkerhet er uheldig og skaper problemer både for sammenligning mellom kommuner og for Kristiansand kommunens planlegging. vii

12 Gitt den sterke befolkningsveksten og utviklingen som viser at det generelt blir færre personer per hushold i landet, virker nybyggingen å være for lav i kommunen. Det er altså for lav utbyggingstakt både i forhold til befolkningsveksten og endringer i husholdningsstørrelsen. Det kan utvikle seg til et stort problem for kommunen og dens innbyggere at den reelle historiske boligbyggingen ligger langt lavere enn det antallet kommunen legger opp til i sine utbyggingsplaner. I perioden ble de i gjennomsnitt bygget 324 boliger per år, for perioden er det planlagt en gjennomsnittlig byggefrekvens på 527 boliger per år. I forslag til utbyggingsprogram for kommunen for perioden legges det altså opp til en betydelig økning i byggingen sett i forhold til det som er bygget de siste årene. Når man dette målet, kan boligsituasjonen i kommunen utvikle seg i en mer positiv retning. Befolkningsfremskrivningen viser at andelen eldre innbyggere øker. Hvis trenden med forholdsvis mange unge innflyttere i alderen år fortsatt holder seg høy, kan dette føre til en økende etterspørsel etter mindre og sentrumsnære boliger. En økning av antallet enpersonshusholdninger vil bidra til å forsterke denne tendensen. Pendlingstallene viser tydelig at Kristiansandsregionen er en integrert bo- og arbeidsmarkedsregion. Nesten 30 % av de som jobber i kommunen pendler daglig fra en annen kommune. Det er et regionalt boligmarked, og dette gjelder særlig eneboliger. Prisstigningen totalt for alle boliger i Kristiansand kommune har vært på 113 % fra 1991 til Blokkleiligheter har hatt den sterkeste økningen med 168 % i denne perioden. Samtidig har prisene i Kristiansand steget mindre enn i andre byer og byregioner. I Kristiansandsregionen har Lillesand og Songdalen hatt en sterkere prisstigning på eneboliger enn Kristiansand. Tallene i denne rapporten gir oss en del informasjon om boligmarkedet. Ulempen ved en statistisk undersøkelse er at en ikke får frem kunnskap om andre viktige sider ved boligmarkedet. Vi vet lite om viktige mekanismer i markedet som folks bolig- og bostedspreferanser, endringer i disse preferansene, forestillinger om ulike boligområder og flytte-tilbøylighet. Boligmarkedet er betydelig påvirket av forestillinger om de ulike områdene i kommunen. Forestillinger kan værer fortellinger og generelle opplevelser om forholdene i bestemte områder, hvem som bor der og hvordan for eksempel oppvekstforholdene er for barn. Med andre ord, stedets rykte og image. Dette er ofte vanskelig tilgjengelig kunnskap, men utbyggere og boligformidlere har gjennom erfaring opparbeidet seg slik kunnskap. Dette er for- viii

13 hold som kan kartlegges mer systematisk slik at kunnskapen blir mer tilgje n- gelig for det videre planleggingsarbeidet i kommunen. ix

14

15 1 Innledning, tema og metode Det er vedvarende oppmerksomhet og debatt knyttet til boligspørsmål i samfunnet. Boligkjøpet er den klart største enkeltinvesteringen for de fleste mennesker, og boligen utgjør den viktigste delen av formuen. 1 Gjennom media har en ubalanse i boligmarkedet blitt fokusert, en ubalanse som går på at etterspørselen etter boliger er større enn tilbudet. 2 Dette har ført og fører fortsatt til en sterk prisøkning på boliger i de sentrale deler av landet. Samtidig har den generelle utviklingen i samfunnet forsterket tendensen til at flere faller utenfor det ordinære boligmarkedet. Rapporten fokuserer på boligmarkedet i Kristiansand kommune. Den første delen av rapporten tar for seg etterspørselssiden ved å beskrive dagens befolkningssammensetning i Kristiansand kommune og også hvordan denne sammensetningen kan utvikle seg i årene fremover. Problemstillingen er: Hvordan er og kan antallet konsumenter på boligmarkedet bli fremover? For å belyse det spørsmålet, er det nødvendig å se på befolkningssammensetning; alder-, familie- og husholdningsstruktur og inn- og utflytting til ulike områder. Det er også nødvendig å se på befolkningsfremskrivninger. Også utvikling i sysselsetting, inntekt og rentenivå kunne bidratt til en økt forståelse av fremtidens boligmarked, men dette har ikke vært tema i denne fasen av prosjektet. Den andre delen av rapporten tar for seg tilbudssiden ved å beskrive eksisterende boligmasse. Problemstillingen er: Hvordan er boligmassen sammensatt? Her går vi også inn på de fremtidige planene for boligbygging i Kristiansand kommune. I rapportens siste del vil boligmarkedet drøftes nærmere. Befolkningssammensetningen ses i sammenheng med boligsituasjonen i Kristiansand, for på den måten å kunne si noe om hvilke boligbehov byens innbyggere har i dag og i fremtiden. Boligbehovet gjenspeiles nødvendigvis i den demografiske utviklingen lokalt. I denne delen er problemstillingen: Hvordan er dagens boligmarked i Kristiansand? Hvordan kan boligmarkedet komme til å utvikle seg fremover? 1 Levekårsundersøkelsen i 1997 viste at boligformuen til husholdet utgjorde i gjennomsnitt drøyt kroner, om lag 70 % av samlet bruttoformue. Med en prisstigning i gjennomsnitt på % siden da vil dette utgjøre ca kroner i dag (Fjærli, E.: Verdien av boligkonsumet; hvem har mest og hvem betaler? Boligmarkedene og boligpolitikken. NOU 2002:2 Vedlegg 2). 2 Dagens Næringsliv 5.feb. 2002: Ubalanse kan gi prishopp, Fædrelandsvennen 1. mars 2002: Boligene 80 prosent dyrere innen

16 De fremstillingene, analysene og vurderingene som gjøres i denne rapporten, er basert på innsamling og organisering av eksisterende statistikk om boligforhold og demografisk utvikling fra SSB. Målet er å gi en systematisk oversikt som kan danne grunnlag for videre analyser av boligbehovet i Kristia n- sand. I overskriften til denne rapporten stiller vi spørsmålet om boligmarkedet i Kristiansand er i utakt. Vi kan ikke svare et ubetinget ja på dette spørsmålet. Overskriften er derfor ikke en konklusjon, men et spørsmål som krever videre svar. Boligetterspørselen er differensiert, og forholdet mellom tilbud og etterspørsel varierer mellom ulike typer boliger og i ulike områder. 2

17 2 Befolkningssammensetning og -utvikling I dette kapitlet er det demografisk utvikling, flytting og boligbehov vi vil se nærmere på. Tallene som brukes knytter seg til befolkningsstruktur, befolkningsendring og befolkningsfremskrivninger. 2.1 Befolkningsstruktur Folkemengde Per 1. januar 2002 var det innbyggere i Kristiansand kommune. Tabellen nedenfor viser folkemengden fra 1991 og frem til Den viser også fødselsoverskudd (levendefødte minus døde) og nettoinnflytting (innfly t- tinger minus utflyttinger) de ulike årene. Disse tallene samlet utgjør netto folkevekst. Fra 2002 finnes kun tall for folkemengde 1. januar. Tabell 2-1. Folkemengde 1. januar og endringer i kalenderåret. Kristiansand År Folke Mengde Fødsels-overskudd Netto innflytting Folketilvekst 3 Folketilvekst i prosent av folkemengde ,0 % ,1 % ,1 % ,1 % ,0 % ,2 % ,8 % ,2 % ,3 % ,0 % ,2 % Kilde: SSB Folkemengden har steget jevnt hele denne perioden, og fra 1991 til 2001 var den prosentvise folketilveksten på 11,3 %. Både fødselsoverskudd og nettoinnflytting har variert de ulike årene. Folketilveksten var på sitt høyeste i Både tallene for fødselsoverskudd og nettoinnflytting er stabilt på pluss-siden i hele perioden: Det er flere fødte enn døde og det flytter flere til enn fra kommunen. Dette er tall som tyder på at befolkningen i Kristiansand 3 Folketilveksten er forandringene i folketallet registrert to påfølgende år, forutsatt uendrede grenser for kommunen. 3

18 vil fortsette å stige jevnt fremover. Dette belyses nærmere under avsnittet om befolkningsfremskrivninger. I 2001 var folketilveksten i Kristiansand kommune på 891 personer. Dette betyr for eksempel at veksten var større enn hele Åserals befolkning, som i 2001 lå på 867 personer. I løpet av ti år har Kristiansands befolkning økt med personer, mer enn befolkningen i Lyngdal kommune. Til sammenligning så de samme tallene som i tabell 1 slik ut for andre storbyer i Norge i 2000: Tabell 2-2. Folkemengde 1. januar 2000 og endringer i kalenderåret. Storbyer i Norge. By Folke-mengde Fødselsoverskudd Netto innflytting Netto folketilvekst Netto folketilvekst i prosent av folkemengde Kristiansand ,0 % Oslo ,2 % Bergen ,6 % Trondheim ,9 % Stavanger ,0 % Tromsø ,6 % Bodø ,4 % Kilde: SSB Folketilveksten i Kristiansand var på 1,0 % i 2000, så kommunen hadde en høyere tilvekst en de fleste andre storbyene. Bare Tromsø lå høyere. Dette tyder på at Kristiansand kommune er en forholdsvis populær kommune å bo i og flytte til. Tabellen under viser hvordan befolkningen i Kristiansand fordeler seg på ulike delområder i absolutte tall og i prosent av den totale folkemengden i kommunen: 4

19 Tabell 2-3. Befolkning i ulike delområder, 1. januar Område Antall personer bosatt Prosent av befolkning i Kristiansand Flekkerøy % Voie, Møvig % Midtre Vågsbygd % Slettheia % Hellemyr, Fjellro % Tinnheia % Grim, Møllevann, Dalane % Kvadraturen, Eg % Lund, Sødal % Kongsgård, Øvre Gimlekollen % Strai % Mosby % Justvik % Ålefjær % Tveit % Hånes % Indre Randesund % Ytre Randesund % Uoppgitt % Sum % Kilde: Kristiansand kommune Vi ser at flest kristiansandere bor i området Lund/Sødal, med Indre Randesund og Voie/Møvig ikke langt etter. Alder og kjønn Av folkemengden i Kristiansand per 1. januar 2002, var menn og kvinner. I motsetning til en del utkantkommuner som sliter med utflytting og lav kvinneandel (spesielt i aldersgruppen år, de i fruktbar alder) 4, så utgjør kvinnene i Kristiansand 51 % av befolkningen. Også denne høye kvinneandelen peker mot Kristiansand som en populær kommune å bosette seg i. Kvinner flytter mer enn menn og det er generelt flere kvinner i de sentrale områdene av landet. Tabellen nedenfor viser alderssammensetningen i befolkningen i Kristia n- sand i perioden : 4 Se Halvorsen og Magnussen Likestillingen på Agder. Prosjektrapport 45/2001. Agderforskning. 5

20 Tabell 2-4. Personer etter alder. Kristiansand År 0 9 år år år år år år år 70 år og over Aldersgrupper i % i 1997* Aldersgrupper i % i 2001* 14,7 % 12,6 % 14,7 % 15,2 % 13,5 % 10,3 % 8,2 % 10,7 % 14,6 % 13,3 % 14,5 % 15,4 % 14,0 % 9,4 % 8,0 % 10,9 % * I prosent av befolkningen totalt. Kilde: SSB Endringene fra 1997 og frem til i dag er ikke store. Mens aldersgruppene fra 50 til 69 år har blitt mindre i absolutte tall i denne perioden, har alle de andre gruppene blitt større. Vi ser også at aldersgruppen fra 50 til 69 utgjør en u- forholdsmessig liten andel av befolkningen. Ellers er den største tiårsgruppen blant befolkningen i Kristiansand de mellom 30 og 39 år. Ut fra tall om alder på førstegangsfødende, må denne gruppen antas å i stor grad være småbarnsforeldre. Mødres gjennomsnittsalder ved første fødsel var 27,5 år i Denne gjennomsnittsalderen er stigende, men ikke i samme tempo som tidligere på 1990-tallet. Hvis vi ser på prosentfordelingen mellom de forskjellige aldersgruppene i 1997 og i 2001, har det skjedd noen mindre endringer. Tabellen under oppsummerer dette: 5 Prosentandelen her blir uforholdsmessig stor fordi denne aldersgruppen omfatter mange flere årskull (de andre er tiårsgrupper). 6

21 Tabell 2-5. Endring i aldersgruppers fordeling fra 1997 til Kristiansand. Grupper som har blitt større Økt med.. Grupper som har blitt mindre Endring år + 0,7 % 0-9 år - 0,1 % år + 0,2 % år - 0,2 % år + 0,5 % år - 0,9 % 70 år og over + 0,2 % år -0,2 % Kilde: SSB Vi ser at gruppen har økt med 0,7 %, og deler av denne gruppen (de som ikke flytter) representerer fremtidens boligkjøpere. Gruppen 0 9 år har bare opplevd minimale endringer fra 1997 til De mellom år er relativt færre i dag enn i 1997, men endringen er liten. Fra 30 og til 49 år ser vi at det har vært en økning, mens gruppen 50 og til 69 år har blitt mindre. Den aller eldste gruppen, de over 70, er hatt en svak økning fra 1997 til For å gå videre inn på alderssammensetningen i forhold til befolkningen i Kristiansand, har vi også tall for gjennomsnittsalder for ulike delområder i Kristiansand Tabell 2-6. Gjennomsnittlig alder i ulike delområder i Kristiansand, Rangert. Delområde Gjennomsnittsalder 2000 Hellemyr, Fjellro 30,1 Justvik 31,7 Mosby 32,4 Indre Randesund 32,4 Flekkerøy 32,5 Hånes 32,8 Ytre Randesund 33,3 Voie, Møvig 34,1 Midtre Vågsbygd 35,7 Tveit 35,8 Ålefjær 36,7 Kongsgård, Øvre Gimlekollen 37,5 Slettheia 38,3 Grim, Møllevann, Dalane 38,3 Strai 39,1 Tinnheia 39,6 Lund, Sødal 41,8 Kvadraturen, Eg 47,1 Gjennomsnitt, Kristiansand 36,7 Kilde: Kristiansand kommune. 7

22 Her ser vi at Hellemyr og Fjellro samlet sett har den yngste befolkningen, mens Kvadraturen gjennomsnittlig har den eldste befolkningen. Tabellen under viser prosentvis aldersfordeling i de ulike områdene: Tabell 2-7. Prosentandel aldersgrupper i ulike områder i Kristiansand. Rangert etter prosentandel 0-19 år. Område år 6 år år år år år 70 år + 7 Flekkerøy 36 % 13 % 15 % 13 % 8 % 6 % 9 % Hellemyr, Fjellro 36 % 14 % 15 % 17 % 12 % 4 % 2 % Mosby 34 % 13 % 17 % 15 % 8 % 6 % 7 % Justvik 33 % 14 % 17 % 14 % 12 % 6 % 4 % Indre Randesund 33 % 14 % 17 % 14 % 11 % 7 % 5 % Ytre Randesund 33 % 13 % 15 % 15 % 13 % 6 % 6 % Voie, Møvig 32 % 12 % 17 % 13 % 12 % 7 % 7 % Hånes 32 % 15 % 14 % 17 % 13 % 5 % 4 % Midtre Vågsbygd 29 % 13 % 16 % 14 % 11 % 8 % 10 % Kongsg., Øvre Gimlek. 29 % 11 % 15 % 13 % 11 % 10 % 12 % Tveit 29 % 13 % 16 % 14 % 10 % 9 % 10 % Strai 28 % 12 % 13 % 13 % 10 % 8 % 16 % Ålefjær 27 % 12 % 14 % 15 % 15 % 9 % 7 % Slettheia 24 % 16 % 14 % 12 % 13 % 12 % 10 % Tinnheia 24 % 12 % 15 % 12 % 14 % 13 % 11 % Grim, Møllev., Dalane 23 % 16 % 16 % 14 % 9 % 8 % 13 % Lund, Sødal 21 % 15 % 13 % 13 % 11 % 9 % 18 % Kvadraturen, Eg 9 % 22 % 14 % 10 % 12 % 10 % 24 % Kilde: Kristiansand kommune. Her ser vi at Flekkerøy og Hellemyr/Fjellro har størst andel av befolkningen under 20 år hele 36 % av befolkningen. Kvadraturen/Eg har minst andel under 20 år kun 9 % av befolkningen. Man kan spørre seg om den utbyggingen som har vært og som pågår i bydelene Kvadraturen/Eg og også Lund/Sødal, bidrar til en ytterligere forgubbing av disse områdene. Det er i alle fall klart at dersom aldersdifferensiering i delområdene er et mål, må noe gjøres i forhold til dette. Tallene i tabellene ovenfor kan være en pekepinn i forhold til hva slags boliger som vil etterspørres i ulike områder av Kristiansand. Dette kommer vi nærmere inn på senere. Samtidig sier disse tallene kun noe om hvor folk bor i dag, og ikke hvor de kan tenke seg å bo. Ulike aldersgruppers boligpreferanser i forhold til ulike områder i Kristiansand er interessant å gå videre med i en neste fase. Det vil også være interessant å se på hvem som leier og 6 Prosentandelen her blir uforholdsmessig stor fordi denne aldersgruppen omfatter to tiårsgrupper. 7 Prosentandelen her blir uforholdsmessig stor fordi denne aldersgruppen omfatter mange flere årskull (de andre er tiårsgrupper). 8

23 hvem som eier bolig hvordan denne utviklingen er over generasjoner. Informasjonen nevnt over kan si noe som eventuelle generasjonsskifter og endrede boligbehov i enkelte delområder. Husholdninger Hvor mange og hvem som fyller en husholdning; husholdningssammensetningen, er en svært viktig bakgrunnsfaktor ved analyser av boligkonsum. Husholdningsstrukturen har endret seg mye siden 1970-tallet 8. Husholdningene har først og fremst blitt mindre, særlig fordi andelen aleneboende har økt i alle aldersgrupper. Dette har blant annet sammenheng med en mer individualistisk livsstil enn tidligere (se for eksempel Beck og Beck-Gernsheim 1995). Dessuten er ungdoms- og utdanningsfasen forlenget, og det går dermed lenger tid før en går inn i arbeid, inntekt, bolig og familie enn før. Andelen unge barnefamilier er sunket som en følge av dette, og dermed er boligene blant de unge i areal mindre enn før. I 1998 var det husholdninger i Norge. Av disse bestod 40 % av bare én person. Ser vi på hvordan personene fordeler seg i husholdningene, viser resultatene at hver femte person (19 %) bor alene. Det er mest vanlig å bo i topersonshusholdninger, og i 1998 bodde 26 % av alle personer i slike husholdninger. Det er også mange (22 %) som bor i husholdninger bestående av 4 personer. Store husholdninger er relativt sjeldne i Norge i dag. I 1998 var det kun 4 % av befolkningen som bodde i en husholdning bestående av seks eller flere medle mmer. Tabellen under viser husholdninger i Kristiansand fordelt på husholdets størrelse i november 2001: 8 SSB (2001): Boligkonsum og husholdningsstruktur. Livsfase- og generasjonsendringer i perioden

24 Tabell 2-8. Husholdninger etter husholdningsstørrelse, hele landet, Kristiansand og andre storbyer i Norge. Prosent, november Gjennomsnitt for storbyene (uten Kristiansand). Kommune 1 pers 2 pers 3 pers 4 pers 5 pers Totalt Hele landet 37,7 27,3 13,7 13,6 7,7 100 Kristiansand 37,9 27,2 13,0 13,4 8,5 100 Oslo 52,0 24,9 10,5 8,6 4,2 100 Bergen 41,0 26,8 12,9 12,2 7,1 100 Stavanger 39,4 26,0 12,9 13,7 8,1 100 Trondheim 41,0 26,7 13,5 13,0 5,8 100 Gjennomsnitt for Oslo, Bergen, Stvgr, 43,4 26,1 12,5 11,9 6,3 100 Trondheim Kilde: SSB Her ser vi at sammenlignet med tallene for de andre storbyene i landet, så har Kristiansand flere større husholdninger. Dette har selvfølgelig betydning for hva slags boliger som etterspørres. Vi har også tall som viser inndeling i ulike husholdningstyper: Tabell 2-9. Husholdninger etter husholdningstype. Prosent, november Kommune Aleneboende Par 9 uten hjemme boende barn Par med små barn 10 Par med store barn 11 Mor/far med barn 12 En- familiehush. med voksne barn 13 Flerfamiliehush. med og uten barn Hele landet 37,7 21,0 11,4 11,7 5,5 9,8 3,0 Kristiansand 37,9 20,9 11,6 11,7 6,2 9,2 2,5 Oslo 52,0 18,2 8,7 6,7 5,2 5,5 3,7 Bergen 41,0 20,2 11,3 10,2 5,9 8,6 2,7 Stavanger 39,4 19,7 12,6 11,2 5,7 8,8 2,7 Trondheim 41,0 19,9 11,4 10,4 6,2 8,4 2,6 Gjennomsnitt for Oslo, Bergen, Stvgr, Trondheim 43,4 19,5 11,0 9,6 5,8 7,8 2,9 Kilde: SSB Her ser en spesielt at det er færre aleneboende i Kristiansand enn i de andre storbyene. Et annet generelt trekk er at det er flere som bor sammen med 9 Som par regnes ektepar, samboerpar og registrerte partnere. 10 Yngste barn 0 5 år. 11 Yngste barn 0 17 år. 12 Yngste barn 0 17 år. 13 Yngste barn 18 år og over. 10

25 barn. At flere husholdninger har barn, er med på å forklare hvorfor husholdningene i Kristiansand er noe større enn i andre storbyer. Tall fra 1990 (SSB) viste også at husholdningene i Kristiansand hadde relativt mange barn. (Disse tallene er ennå ikke oppdatert). 2.2 Befolkningsendringer Flytting I 2001 flyttet personer inn til Kristiansand kommune, samtidig som flyttet ut (dette gjelder også flyttinger mellom kommunene i Vest- Agder). Det betyr at nettoinnflyttingen dette året var på 559 personer. For 2000 fordelte inn- og utflyttingen seg slik tabellene gjengir under: Tabell Flytting til Kristiansand etter kommune, Fra kommune Antall Fordeling i prosent 00 Hele landet % 0301 Oslo % 1014 Vennesla % 1017 Songdalen % 1018 Søgne % 1201 Bergen % 0926 Lillesand 98 3 % 1103 Stavanger 92 3 % 1002 Mandal 82 3 % 1003 Farsund 81 3 % 0906 Arendal 70 2 % 1601 Trondheim 64 2 % 0928 Birkenes 57 2 % 0904 Grimstad 56 2 % 1032 Lyngdal 55 2 % 1102 Sandnes 44 2 % 1029 Lindesnes 33 1 % 0219 Bærum 29 1 % 0602 Drammen 29 1 % 0806 Skien 28 1 % 1021 Marnardal 28 1 % 0938 Bygland 23 1 % 1805 Narvik 23 1 % 1034 Hægebostad 22 1 % 11

26 Fra kommune Antall Fordeling i prosent 1504 Ålesund 22 1 % 1902 Tromsø 21 1 % 0937 Evje og Hornnes 20 1 % 1804 Bodø 20 1 % Kilde: SSB Vi ser at de fleste som flytter til Kristiansand kommer fra nabokommunene. Den samme tendensen ser vi for utflytting fra Kristiansand: Tabell Flytting fra Kristiansand etter kommune, Til kommune Antall Prosentvis fordeling 00 Hele landet ,0 % 0301 Oslo ,3 % 1014 Vennesla 219 8,4 % 1018 Søgne 196 7,5 % 1017 Songdalen 168 6,4 % 1103 Stavanger 102 3,9 % 1201 Bergen 99 3,8 % 0926 Lillesand 88 3,4 % 0906 Arendal 76 2,9 % 1002 Mandal 63 2,4 % 0928 Birkenes 48 1,8 % 0904 Grimstad 45 1,7 % 1902 Tromsø 38 1,5 % 1032 Lyngdal 35 1,3 % 1601 Trondheim 35 1,3 % 1003 Farsund 33 1,3 % 1004 Flekkefjord 22 0,8 % 1029 Lindesnes 22 0,8 % 0706 Sandefjord 21 0,8 % 0935 Iveland 21 0,8 % 0219 Bærum 20 0,8 % 1021 Marnardal 20 0,8 % Kilde: SSB Nettoinnflyttingen (innflyttinger minus utflyttinger) i Kristiansand kommune har vært slik i perioden 1996 til 2000, fordelt på aldersgrupper: 12

27 Tabell Nettoinnflytting (innflytting minus utflytting) fordelt på aldersgrupper. Kristiansand, , samt folketilvekst 14. År Totalt år 15 år år år år år 70 år Folketilvekst Kilde: SSB og Kristiansand kommune Tallene som er uthevet er de høyeste hvert år (vi gjør oppmerksom på at gruppen 0 19 år inneholder flere årskull enn de andre gruppene). Vi ser at nettoinnflyttingen er stabilt positiv i Kristiansand i perioden og var høyest i Kolonnen til høyre viser total folketilvekst, som betyr differansen mellom folkemengden 1. januar to påfølgende år. Her blir det altså også tatt hensyn til fødselsoverskudd. Folketilveksten er positiv, og var høyere i 1999 enn i foregående år. I 1999 utgjorde de mellom 20 og 29 år den klart største innflyttergruppen. Vi har også tall for flytting inn til og ut fra delområder i Kristiansand: Tabell Utflytting fra delområder, innflytting til delområder og nettoinnflytting (innflytting minus utflytting) Delområde Ut av delområde Inn til delområde Flekkerøy % Voie, Møvig % Midtre Vågsbygd % Slettheia % Hellemyr, Fjellro % Tinnheia % Grim, Møllevann, Dalane % Kvadraturen, Eg % Lund, Sødal % Kongsgård, Øvre Gimlekollen % Strai % Mosby % Nettoinnflytting Nettoinnflytting i % av folketall 14 Folketilvekst er lik differansen mellom folkemengden 1. januar to påfølgende år, forutsatt uendrede grenser. 15 Merk at denne gruppen inneholder flere årskull enn de andre. 16 Merk at denne gruppen inneholder flere årskull enn de andre. 13

28 Delområde Ut av delområde Inn til delområde Nettoinnflytting Nettoinnflytting i % av folketall Justvik % Ålefjær % Tveit % Hånes % Indre Randesund % Ytre Randesund % Kilde: Kristiansand kommune Vi ser noen klare tendenser her. En del områder utenfor sentrum Voie, Møvig, Justvik, Ålefjær, Tveit, Hånes og Ytre Randesund har en negativ nettoinnflytting. Dette betyr at flere flytter ut fra enn inn til disse områdene. Der er imidlertid også noen mer sentrumsnære områder som opplever dette: både Hellemyr, Fjellro og Tinnheia har en negativ nettoinnflytting. Dette kan i alle fall i noen grad henge sammen med hvilket livsløp de ulike områdene er i hvilke generasjoner som bor hvor. Dette, samt hvorvidt den negative nettoinnflyttingen har med områders image å gjøre, kunne det vært interessant å belyse i en neste fase. Ser vi på nettoinnflyttingens prosent av det totale folketallet i delområdene, er det spesielt Kvadraturen, men også Lund, Sødal og Indre Randesund, som utmerker seg ved å ha en god del flere innflyttere enn utflyttere. Kvadraturen ligger helt på topp når det gjelder innflytting, med 5 % av befolkningen i området. Gruppen av tilflyttere til Kristiansand de som flytter inn fra utenfor kommunen er en interessant gruppe i denne sammenhengen. Denne gruppen fordeler seg slik på de ulike delområdene i Kristiansand: Tabell Innflyttere til Kristiansand 1999, fordelt på delområder. Antall og i prosent av alle innflyttere. Delområde Antall Prosent av alle innflyttere Kvadraturen, Eg % Lund, Sødal % Midtre Vågsbygd % Tveit % Indre Randesund % Voie, Møvig % Slettheia % Grim, Møllevann, Dalane % Kongsgård, Øvre Gimlekollen % Hånes % 14

29 Delområde Antall Prosent av alle innflyttere Hellemyr, Fjellro % Tinnheia 96 3 % Mosby % Flekkerøy 66 2 % Justvik 76 2 % Strai 35 1 % Ytre Randesund 34 1 % Ålefjær 16 0 % Totalt % Kilde: Kristiansand kommune Her ser vi at spesielt Kvadraturen/Eg og Lund/Sødal utmerker seg ved å ha mange innflyttere fra utenfor Kristiansand kommune. Dette er tydeligvis en kjøpesterk gruppe som prioriterer sentralitet. Det kan også være at dette er et område med spesielt mange utleieboliger eller at boligmassen her av ulike årsaker passer spesielt bra for innflyttergruppen. Dette kan være interessante temaer å ta med seg i en eventuell neste fase. Innvandring En av årsakene til befolkningsveksten skyldes innflytting fra utlandet. Endringen i antall innvandrere har for Kristiansand sett slik ut: Tabell Innvandrerbefolkningen i Kristiansand kommune , absolutte tall og endring (alle land). År Antall innvandrere Endring i absolutte tall I 2001 hadde Kristiansand denne fordelingen av ulike nasjonaliteter: Tabell Innvandrerbefolkningen, etter fem grupper av landbakgrunn og kommune, Kommune I alt Norden Vest- Europa unntatt Tyrkia Øst- Europa Nord- Amerika, Oseania Asia, Afrika, Mellomog Sør- Amerika, Tyrkia Kristiansand

30 De med et fremmedkulturelt (ikke-vestlig) fødeland i Kristiansand kommune fordelte seg slik på ulike delområder : Tabell Prosentandel personer med fremmedkulturelt fødeland fordelt på delområder, Rangert. Delområde Slettheia 11,9 % Hånes 9,0 % Grim, Møllevann, Dalane 7,6 % Tinnheia 7,1 % Kvadraturen, Eg 6,3 % Hellemyr, Fjellro 6,0 % Justvik 5,7 % Voie, Møvig 4,7 % Midtre Vågsbygd 4,4 % Mosby 3,7 % Indre Randesund 2,6 % Kongsgård, Øvre Gimlekollen 2,4 % Strai 2,2 % Lund, Sødal 2,0 % Ålefjær 1,5 % Tveit 1,4 % Flekkerøy 1,1 % Ytre Randesund 1,4 % Prosentandel med fremmedkulturelt fødeland Kilde: Kristiansand kommune Vi ser at det spesielt er Slettheia (11,9 %) og Hånes (9,0 %) som har mange innbyggere med fremmedkulturelt fødeland. 2.3 Befolkningsfremskrivninger Når fremtidig folkemengde skal beregnes, må man gjøre ulike forutsetninger. SSB utfører flere alternative fremskrivninger alt etter hvilke forutsetninger som legges til grunn. Det gjøres forutsetninger om fruktbarhet (lav, middels, høy), dødelighet (lav, middels, høy), innenlandske flyttinger (svak, middels og sterk sentralisering) og inn- og utvandring (lav, middels, høy). Vi har valgt å bruke SSBs mellomalternativ (middels nasjonal vekst), med disse forutsetningene: 1. Fruktbarhet: gjennom hele fremskrivingsperioden holdes fruktbarhetstallene på samme nivå som de siste 5 10 år, dvs 1,8 barn per kvinne. 16

31 2. Dødelighet: levealderen vil fortsette å stige gradvis gjennom fremskrivningsperioden. Forventet levealder for nyfødte i 2050 vil være mellom 77 og 83 år for menn og mellom 81,5 og 87,5 år for kvinner. Forskjellen i forventet levealder mellom kvinner og menn reduseres gradvis fra dagens 5,7 år til 4,5 år i Innenlandske flyttinger: mellomalternativet bygger på et gjennomsnitt av flyttinger i årene , (lav sentralisering), og (høy sentralisering). 4. Inn- og utvandring: nettoinnvandringen vil bli høyere i 1999 enn i 1998 og deretter avta til per år. Med disse forutsetningene vil befolkningsutviklingen i Kristiansand bli slik: (Legg merke til at aldersintervallene er ulike). Tabell Befolkningsfremskrivninger , Kristiansand. År I alt 0 19 år år 67 år og eldre Vekst absolutt Vekst prosent 9 % -4 % -3 % 31 % 28 % Andel av veksten -14 % -14 % 86 % 42 % Kilde: SSB Fremstilt i en figur kommer de spådde endringene for de ulike aldersgruppene godt frem: 17

32 Figur 2-1. Fremskrivninger for ulike aldersgrupper i Kristiansand, Befolkning år år 67 år og eldre År Kristiansand spås en befolkningsvekst på 9 % fra 2002 til Som vi ser, vil veksten utelukkende komme i alderen over 45 år (når aldersklassene slås sammen riktignok), mens de under 45 faktisk blir færre. Over 45 år er ve k- sten på 49 % på 18 år, mens den under er på -7 %. Om disse fremskrivningene slår til, vil det klart påvirke boligbehovet i kommunen. Den forventede kvinneandelen (kvinner per 100 menn) er forventet å være 96 i 2020 (SSB), noe som betyr at en i så fall vil få færre kvinner i fruktbar alder i Kristiansand. 2.4 Oppsummering, befolkning Befolkningsveksten i Kristiansand er stabil og høyere enn for de fleste andre storbyene i landet. Lund/Sødal er det delområdet med flest innbyggere. Også Indre Randesund og Voie/Møvig har mange personer bosatt i delområdet. Gruppen år er blitt relativt større fra 1997 og til i dag, mens gruppen år er blitt relativt mindre. Endringene er imidlertid små. Flekkerøy har den gjennomsnittlig yngste befolkningen i Kristiansand, mens Kvadraturen/Eg har den eldste. Det er imidlertid også mange unge i alderen år i Kvadraturen/Eg. Flekkerøy og Hellemyr/Fjellro har størst andel av befolkningen under 20 år hele 36 % av befolkningen. Kvadraturen/Eg har minst andel under 20 år kun 9 % av befolkningen. 18

33 I forhold til de andre storbyene i landet har Kristiansand større gjennomsnittlig husholdningsstørrelse. Nettoinnflyttingen til Kristiansand er stabilt positiv. Det samme gjelder folketilveksten, som også tar hensyn til fødselsoverskudd. En del områder utenfor sentrum Voie, Møvig, Justvik, Ålefjær, Tveit, Hånes og Ytre Randesund har en negativ nettoinnflytting. Det er i- midlertid også noen mer sentrumsnære områder som opplever dette: både Hellemyr, Fjellro og Tinnheia har en negativ nettoinnflytting. Det er spesielt Kvadraturen, men også Lund, Sødal og Indre Randesund, som utmerker seg ved å ha en god del flere innflyttere enn utflyttere. Kvadraturen/Eg og Lund/Sødal er de delområdene som har flest innflyttere fra utenfor Kristiansand kommune. Kristiansand spås en befolkningsvekst på 9 % fra 2002 til Veksten vil utelukkende komme i alderen over 45 år (+49 %), som regnes som en kjøpesterk gruppe. De under 45 faktisk blir færre (-7 %). Man kan spørre seg hvor troverdig en slik spådd utvikling er, sett i lys av den høye tilflyttingen av unge de senere årene. I en eventuell neste fase er det mulig å beregne befolkningsfremskrivninger med egne forutsetninger. 19

34

35 3 Boligsituasjon nå og fremover Her er det eksisterende boligmasse som står i fokus. De eksakte tallene som presenteres her beskriver: boligdekning (antall boliger per 1000 innbygger over 20 år) boligbygging (antall nye boliger per 1000 nye voksne innbygger) Innledningsvis kan en indikasjon på boligbehovet være kommunens arbeid med å tilrettelegge for kommunale boliger. I denne forbindelse foretok Kristiansand, i likhet med Bergen og Oslo, en kartlegging av vanskeligstilte i Følgende tall fra SSB illustrerer situasjonen: Tabell 3-1. Udekket boligbehov i Kristiansand, Oslo og Bergen, Udekkede Kristiansand Oslo Bergen boligbehov i siste kartlegging Antall Per 1000 innb Antall Per 1000 innb Antall Per 1000 innb Eldre 0 0, ,8 14 0,1 Unge 0 0, , ,7 Flyktninger 8 0,1 24 0, ,9 Funk.hemmede/ 33 0, , ,4 psykiske lidelser Andre behovsprøvde 346 4, , ,9 I alt 387 5, , ,9 Kilde: SSB Kristiansand, i motsetning til Oslo og Bergen, har rapportert inn til KOST- RA at ingen unge eller eldre har udekket bolig. Når det gjelder udekket behov, ser vi at sammenlignet med antall innbyggere så er behovet større i Kristiansand enn i Bergen, men størst i Oslo. 3.1 Boligmasse 1998 Fra Kristiansand kommune har vi fått en oversikt over boligmassen per Dette er det eneste tilgjengelige oversikten fra kommunen over totalt antall boliger. Situasjonen så slik ut: 21

36 Tabell 3-2. Boligmasse i Kristiansand Boligtype Antall Prosentandel Enebolig % Vertikaltdelt % Horisontaltdelt mindre enn 3.etg % Blokk % Sum boliger % Boliger per innbygger 2,48 Kilde: SSB Tallene fra kommunen og tallene fra SSB er definert forskjellig, og vi skal bruke tallene fra kommunen mest for å se på geografisk spredning. Plassering Geografisk plassering av boligene i 1998 var som i figuren under: Tabell 3-3. Geografisk plassering av boliger, Absolutte tall. Område Enebolig Vertikaltdelt Horisontaltdelt mindre enn 3.etg Blokk Sum boliger Flekkerøy Voie, Møvig Midtre Vågsbygd Slettheia Hellemyr Tinnheia Grim, Møllevann Kvadraturen Lund Kongsg, Gimlekollen Strai Mosby Justvik Ålefjær Tveit Hånes Indre Randesund Ytre Randesund Uoppgitt SUM Kilde: Kristiansand kommune. 22

37 Flest boliger er det på Lund, med totalt boliger, og deretter følger Midtre Vågsbygd og Kvadraturen. Som vi ser i figuren under, så dekker de tre bydelene Midtre Vågsbygd, Kvadraturen og Lund hele 35 % av antall boligenheter i Kristiansand. Samtidig er det i Kvadraturen at det bor færrest personer per boenhet, bare 1,8, mens det bor flest personer i hver boenhet på Strai og Flekkerøy. Tabellen under er basert på de samme tallene, men presenteres i prosent: Tabell 3-4. Geografisk plassering av boliger, Prosent. Område Enebolig Vertikaltdelt Horisontaltdelt mindre enn 3.etg Blokk Sum boliger Flekkerøy 93 % 1 % 7 % 0 % 100 % Voie, Møvig 55 % 30 % 5 % 10 % 100 % Midtre Vågsbygd 41 % 29 % 9 % 21 % 100 % Slettheia 34 % 20 % 3 % 43 % 100 % Hellemyr 44 % 40 % 6 % 9 % 100 % Tinnheia 35 % 28 % 5 % 32 % 100 % Grim, Møllevann 26 % 26 % 21 % 28 % 100 % Kvadraturen 9 % 14 % 13 % 64 % 100 % Lund 29 % 19 % 21 % 31 % 100 % Kongsg, Gimlekollen 63 % 17 % 8 % 11 % 100 % Strai 77 % 10 % 10 % 4 % 100 % Mosby 77 % 14 % 9 % 0 % 100 % Justvik 43 % 50 % 2 % 4 % 100 % Ålefjær 70 % 12 % 19 % 0 % 100 % Tveit 79 % 12 % 5 % 4 % 100 % Hånes 29 % 46 % 5 % 20 % 100 % Indre Randesund 64 % 28 % 5 % 3 % 100 % Ytre Randesund 82 % 10 % 3 % 5 % 100 % Uoppgitt 36 % 14 % 27 % 23 % 100 % SUM 43 % 24 % 10 % 23 % 100 % Kilde: Kristiansand kommune. Eneboliger: På Flekkerøy er det nesten utelukkende eneboliger, 92,5 %. Ellers er Ytre Randesund, Tveit, Strai og Mosby veldig dominert av eneboliger. Blokkleiligheter: Andelen blokkleiligheter er størst i Kvadraturen og på Slettheia, men også Tinnheia, Lund og Grim har mer enn gjennomsnittlig andel av blokker. Vertikaltdelte boliger: Det er størst andel av vertikaltdelte boliger i Justvik og Hånes, men også Hellemyr ligger høyt over gjennomsnittlig andel. 23

38 Horisontaltdelt (mindre enn 3.etg): Grim og Lund har størst andel av horisontaltdelte boliger. Tabell 3-5. Prosentandel av totalt antall boliger i områder og innbygger per bolig Delområde Prosentandel boliger Innbygger per bolig Flekkerøy 2 % 3,3 Voie-Møvig 8 % 2,8 Midtre Vågsbygd 10 % 2,5 Slettheia 7 % 2,2 Hellemyr 4 % 2,9 Tinnheia 5 % 2,1 Grim. Møllevann 8 % 2,1 Kvadraturen 10 % 1,8 Lund 15 % 2,2 Kongsg, Gimlek. 6 % 2,6 Strai 1 % 3,4 Mosby 2 % 2,9 Justvik 2 % 2,9 Ålefjær 1 % 2,3 Tveit 4 % 2,6 Hånes 5 % 2,8 Indre Randesund 8 % 3,1 Ytre Randesund 2 % 3,2 Uoppgitt 1 % 0,8 SUM 100 % 2,5 Kilde: Kristiansand kommune. 3.2 Boligmasse 2001 Boligsituasjonen i november 2001 (SSBs Folke- og boligtelling 2001) er presentert i tabellen på neste side. Som vi ser, er sum antall boliger Vi har valgt å basere oss på SSBs nye tall over boligmassen publisert høsten Denne statistikken viser også antall personer per bolig etter størrelse på boligen. Vi har tatt med tallene for Kristiansand kommune, Vest-Agder fylke og landet totalt Se tabell 3-6). 24

39 Tabell 3-6. Boliger, etter antall bosatte i boligen, antall rom, fylke og kommune. Bosatte og bosatte per bolig, etter antall rom, fylke, kommune. 3. november Prosent. Boliger I alt 1 bosatt 2 bosatte 3 bosatte 4 bosatte Bosatte 5 bosatte eller flere I alt Per bolig Prosent Hele landet ,7 27,3 13,7 13,6 7, ,3 1-2 rom ,5 17,3 5,1 2,6 1, ,4 3 rom ,9 30,2 10,7 6,4 2, ,8 4 rom ,1 32,3 15,8 14 6, ,4 5 rom ,2 18,2 19 8, ,6 6 rom eller flere ,9 24,9 18, ,1 10 Vest- Agder ,2 26,9 13,5 14, ,4 1-2 rom ,5 17,3 4,9 2,6 1, ,4 3 rom ,1 30,3 10,2 6,2 3, ,8 4 rom ,5 32,4 14,4 13,1 7, ,3 5 rom ,3 30,2 17,1 18,9 10, ,7 6 rom eller flere ,7 22,8 17,2 24,8 21, , Kristiansand ,9 27, ,4 8, ,3 1-2 rom ,3 17,5 4,4 2,3 1, ,4 3 rom ,2 31,4 9,8 5,7 2, ,8 4 rom , ,8 12 6, ,3 5 rom ,7 30,4 18,3 20, ,7 6 rom eller flere ,2 22,2 18,1 27,3 22, ,4 Kilde: SSB Folke- og boligtellingen 2001 Vi ser av tabellen at boligmassen i Kristiansand tilsvarer 2,3 personer per bolig i november De boligene fordeler seg ganske jevnt på ulike boligstørrelser med flest i størrelsen 4 rom (21,3 %). 37,9 % av boligene er enpersons-husholdninger og 27, 2% er topersons-husholdninger. Dvs. at vel 65 % av boligene rommer en- eller topersons-husholdninger. Dette er tett opp til tallene for landet totalt sett. Ser vi på hvordan denne boligmassen fordeler seg på ulike bygningstyper kommer dette bilde frem: 25

40 Tabell 3-7: Boliger, etter bygningstype, fylke, kommune. 3. november Prosent Bygningstype Landet, fylke og kommune I alt Frittliggende enebolig eller våningshus i tilknytning til gårdsdrift Hus i kjede, rekkehus, terrassehus eller vertikaltdelt tomannsbolig Horisonta ltdelt tomannsbolig eller annet boligbygg med mindre enn 3 etasjer Blokk, leiegård eller annet boligbygg med 3 etasjer eller mer Forretnings bygg mv. eller bygg for felleshusholdning Prosent Hele landet ,1 12,7 8,2 17,5 4,5 10 Vest-Agder ,1 14,3 6,6 10,1 5, Kristiansand ,6 19,6 10,1 19,2 7,5 Kilde: SSB Fra tabell 3-7 ser vi at vel 70 % av boligmassen finnes i de tre første kategoriene av bygningstyper. Gitt at det også er i disse bygningstypene at vi finner de største boligene, så vil dette være boliger tilpasset husholdninger med tre eller flere personer. Mindre leiligheter tilpasset små husholdninger, 1 2 personer, finner vi trolig mest av i de to siste kategoriene av bygningstyper som utgjør 26,7 % av boligmassen. Som tabell 3-6 viste, er 74,3 % av boligene med 1 2 rom enpersonhusholdninger, mens 50,2 % av boligene med tre rom er bosatt av en person. 3.3 Ferdigbygde boliger Fra SSB har vi hentet tall for nybygging. I perioden fra til ble det flere innbyggere i Kristiansand. I samme periode ble det bygd ferdig boliger i kommunen. Dette vil si at det i gjennomsnitt ble bygd en ny bolig for hver 2,5 nye innbygger i kommunen. Hver innbygger fikk tilgjengelig 54 kvm. i form av nye fullførte boliger. 26

41 Tabell 3-8: Nybygging og befolkningsvekst i Kristiansand, Årstall Fullførte boliger Befolkningsvekst Fullførte boliger per person , , , , , , ,40 57 Bruksareal (kvm) per person ,40 54 Kilde: SSB Forholdet har ikke vært stabilt. Det var gjennomsnittlig (0,4) antall ferdigbygde boliger per nye innbygger i 1995, en liten nedgang året etter og en kraftig økning i 1997 og I 1999 og 2000 gikk byggingen ned igjen, og i disse to årene ble det bygget en ny bolig til henholdsvis hver 4. og hver 3. nye innbygger. I fjor var byggingen oppe på det normale igjen med 2,5 innbyggere per bolig. Gjennomsnittlig har hver nye innbygger 54 kvm boareal tilgjengelig. 3.4 Boligtyper nybygging De nye bo-enhetene fordelte seg som vist i tabellen på neste side. I 2000 forandret inndelingen på denne statistikken seg fra SSB, men når vi slår sammen til grovere inndelinger regner vi med at tallene er noenlunde sammenlignbare over årene. Tallene i tabellen er antall boenheter: 27