Fakta og analyse Februar 2012

Transkript

1 Fakta og analyse Februar 212

2 1 Innhold Sammendrag Innledning Oslo og Akershus-regionen Folketilvekst i Oslo og Akershus-regionen Boligbehov i Oslo-Akershus-regionen Hvordan ble utviklingen forholdet mellom befolkningsvekst og boligbygging i 211? Oslo a) Folketilvekst i Oslo b) Boligbehov i Oslo Akershus a) Folketilvekst i Akershus b) Boligbehov i Akershus Bergen og omegn a) Folketilvekst i Bergen og omegn b) Boligbehov i Bergen og omegn Trondheim og omegn a) Folketilvekst i Trondheim og omegn b) Boligbehov i Trondheim og omegn Stavanger og omegn a) Folketilvekst i Stavanger og omegn b) Boligbehov i Stavanger og omegn Fredrikstad og omegn a) Folketilvekst i Fredrikstad og omegn b) Boligbehov i Fredrikstad og omegn Tønsberg og omegn a) Folketilvekst i Tønsberg og omegn b) Boligbehov i Tønsberg og omegn Hamar og omegn a) Folketilvekst i Hamar og omegn b) Boligbehov i Hamar og omegn Forslag til (straks)tiltak for å sikre økt boligbygging og dempe boligprisveksten... 5

3 2 Sammendrag Hvor stor vil befolkningsveksten bli i de store byene i Norge samt i de omliggende kommunene fram til 23, og hvor mange nye boliger kan det komme til å generere? Det er spørsmål som vi ser på i dette notatet. Vi konsentrerer oss om fylkene hvor OBOS er til stede, det vil si Oslo, Akershus, Hordaland, Rogaland, Nord- og Sør Trøndelag, Østfold, Vestfold og Hedmark. Det er selvfølgelig stor usikkerhet knyttet til beregningene av det framtidige boligbehovet, bl.a. er det utfordrende å anslå hva den faktiske befolkningsutviklingen blir, og særlig hvor stor nettoinnvandringen blir. I tillegg har det mye å si hvordan boligforbruket utvikler seg, det vil si hvor mange personer vil det være per husholdning framover, samt hvordan sammensetningen av husholdninger vil være, osv. I dette notatet sier vi at forventet vekst i antall husholdninger gir et uttrykk for boligbehovet. Dette er en grov forenkling, men kan likevel gi en pekepinn på hvor stort boligbehovet kan bli. Det står mer om dette i innledningen og i tekstboksen på s.12 Det ventes høy befolkningsvekst og stort boligbehov per år særlig fram mot 22- tallet. For Norge kan det totale boligbehovet anslås til om lag 35 fram til 22, det vil si i overkant av 35 boliger per år. Hadde en også medregnet etterslepet som har bygget seg opp på 2-tallet, så ligger behovet på nærmere 38 per år. Befolkningsveksten og boligetterspørselen ventes å bli særlig høy i de store bykommunene, men også i mange av de andre kommunene. I befolkningsprognosene basert på lav- og mellomvekstalternativet ventes folketilveksten og boligbehovet å bli noe lavere per år i perioden enn i tiåret før. Hovedforklaringen til det er at nettoinnvandringen ventes å avta etter 22. I høyvekstalternativet ventes folketilveksten å bli om lag like sterk i tiåret etter 22 som tiåret før. Forutsetningen om nettoinnvandringen har således mye å si for hvor stort det framtidige boligbehovet blir. Dette notatet viser at det vil være behov for å øke boligbyggingen i mange kommuner framover og særlig i og rundt de store byene. Særlig prekær er situasjonen i Oslo. OBOS mener myndighetene må ta et større ansvar for boligpolitikken. Det haster å finne fram til tiltak for å øke byggingen. OBOS har lansert noen tiltak og disse er gjengitt i kapittel 8. Rekordsterk befolkningsvekst i Oslo og Akershus i 211 Befolkningsveksten ble rekordsterk for Oslo og Akershus i 211, og lå over SSBs høyvekstalternativ. Det viser foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Oslo og Akershus antas å vokse ytterligere fra de andre fylkene, målt i antall nye innbyggere fram mot 23. Rogaland er imidlertid fylket med sterkest prosentvis vekst. Målt i antall innbyggere, forventes Rogaland å vokse sterkere enn Hordaland fram til 23. Det må ses i sammenheng med at det ventes sterk vekst i både Stavanger og i mange av nabokommunene til Stavanger. Oslo og Akershus-regionen kan ha om lag 1,5 millioner innbyggere innen 23, det tilsvarer 37 flere innbyggere enn i dag. Det betyr at regionen får en befolkningsutvikling på tjue år som tilsvarer dagens størrelse på nesten hele Bergen og hele Stavanger. Det gir store utfordringer med å sørge for nok boliger. Et nøkternt anslag tilsier da at det bør bygges 175 boliger i denne tidsperioden. Behovet er ekstra stort det neste tiåret. Da er det behov for å bygge godt over 1 boliger. Til sammenligning er det bygget knappe 6 det siste tiåret. Nesten 65 av de vel 1 boligene som bør bygges, trengs i Oslo. Det tilsier at det må bygges godt over dobbelt så mange boliger i Oslo dette tiåret som det tiåret vi har lagt bak oss. Da ble det fullført knappe 28 boliger. Høy nettoinnvandring og høyt fødselsoverskudd i Oslo Høy nettoinnvandring og høye fødselsoverskudd har bidratt til den sterke folketilveksten i Oslo de siste årene. Oslo har om lag like stor utflytting som innflytting fra resten av landet, slik at effekten på folketilveksten av innenlandsk tilflytting er om lag null. Oslo har imidlertid nettoinnflytting fra resten av landet når vi ser bort ifra Akershus. Det er fortsatt en netto utflytting fra Oslo til Akershus. Det er først og fremst aldersgruppen 16 3 år som flytter til Oslo, mens 3-4 åringer og barna flytter ut.

4 3 Nedre Romerike vokser mest i Akershus Akershus kan få 175 flere innbyggere innen utgangen av 23, noe som tilsvarer å innlemme befolkningen i dagens Trondheim i Akershus. Det kan generere et boligbehov i størrelsesorden 7-8. Folketilveksten ventes å spres på mange Akershus-kommuner, men kommunene på Nedre Romerike antas å få den desidert største tilveksten og det største boligbehovet. Bergen og omegn i sterk vekst Bergen ventes å vokse med fra vel 265 i dag til nesten 34 innen 23, det tilsvarer en økning på ca 75. Det blir som å innlemme befolkningen i dagens Fredrikstad i byen på knappe to tiår. Byen må dermed ta hånd om en mye større folketilvekst framover enn byen har vært vant til, og det kan være behov for anslagsvis 3-4 flere boliger. Det ventes også sterk folketilvekst i nabokommunene til Bergen, målt i prosent. Dette gjelder særlig Askøy, Os og Fjell. Mye av folketilveksten i Hordaland vil være konsentrert om de fem største kommunene. Folketilveksten i Trøndelag konsentreres først og fremst om Trondheim I Sør-Trøndelag anslås den kommende folketilveksten og boligbehovet til i stor grad å være konsentrert om Trondheim. Om lag 52 av den forventede folketilveksten på knappe 75 i fylket, antas å komme i Trondheim. Det tilsvarer 3 av 4 nye innbyggere. Sør Trøndelag utenom Trondheim, består av mange små kommuner og svært mange vil forbli små også framover. Skaun og Klæbu antas å vokse mest blant omegnskommunene de neste tjue årene, og målt i prosent, sterkere enn Trondheim. Målt i antall utgjør imidlertid ikke veksten så mange. Sammen med Orkdal og Melhus, ventes disse fire største omegnskommunene å få om lag 12 av den ventede folketilveksten i fylket. Dette utgjør kun i overkant av 2 prosent av den anslåtte folketilveksten i Trondheim. Stjørdal vokser fra de andre kommunene i Nord Trøndelag I Nord Trøndelag vil også den framtidige befolkningsveksten og boligbehovet i stor grad være konsentrert om fem kommuner. Fylket ventes å vokse mindre enn Sør Trøndelag. Det er Stjørdal som skiller seg ut som den største vekstkommunen. Nabokommunene vokser sterkere enn Stavanger Stavanger troner ikke i samme grad som Trondheim og Bergen som fylkets suverene midtpunkt, da byen er omgitt av flere større kommuner, bl.a. Sandnes og Haugesund. Det ventes svært sterk folketilvekst i mange kommuner, og særlig i kommunene sør for Stavanger, det vil si Sandnes, Sola og Klepp. Disse tre kommunene til sammen, antas å få flere nye innbyggere innen 23 enn Stavanger, og dermed også et større boligbehov. Fredrikstad får flest nye innbyggere av Østfold-kommuene Østfold domineres befolkningsmessig av Fredrikstad og Sarpsborg med sine til sammen knappe 13 innbyggere. Disse to byene ventes å stå for om lag halvparten av den ventede folketilveksten og boligbehovet i Østfold innen 23 (31 av 65 ). Moss ser derimot ut til å vokse noe sterkere i prosent. Tønsberg vokser sterkere enn de andre byene i Vestfold Vestfold domineres av tre byer som er om lag like store; Sandefjord, Larvik og Tønsberg. Tønsberg ventes å vokse desidert sterkest framover og vil dermed ha det største boligbehovet. Tønsberg vil trolig passere Larvik som Vestfolds nest største by innen 23. Stokke forventes å få den største prosentvise befolkningsveksten. Folketilveksten i Hedmark konsentreres først og fremst til Ringsaker, Hamar og Elverum Ringsaker og Hamar er de to største kommunene i Hedmark, med vel 6 innbyggere i dag og anslagsvis vel 7 innen 23. De utgjør ca 3 prosent av folketallet i fylket i dag, men antas å ville representere bortimot 5 prosent av folketilveksten i Hedmark mot 23. Hvis vi også inkluderer Elverum, Stange og Kongsvinger, blir andelen 85 prosent. Elverum ventes å vokse sterkest i prosent.

5 4 Tab 1. De fem kommunene med høyest forventet befolkningsvekst og estimert boligbehov i perioden Sortert etter høyest vekstprognose (antall) innen hvert fylke. Prognose basert på SSBs mellomvekstalternativet OBOS-fylker Folketall Folketall (foreløpig) Vekst (foreløpig) Prognose Vekstprognose Vekstprognose Boligbehov Oslo % 17 Akershus % 73 Bærum % 15 Skedsmo % 11 Ullensaker % 84 Asker % 57 Ås % 43 Sum topp % 39 Hordaland % 595 Bergen % 354 Askøy % 48 Fjell % 31 Os % 32 Stord % 21 Sum topp % 486 Sør Trøndelag % 334 Trondheim % 249 Melhus % 15 Orkdal % 13 Skaun % 1 Klæbu % 9 Sum topp % 296 Nord Trøndelag % 87 Stjørdal % 29 Levanger % 15 Steinkjer % 15 Verdal % 11 Namsos % 9 Sum topp % 79

6 5 Tab 1 forts. De fem kommunene med høyest forventet befolkningsvekst og estimert boligbehov i perioden Sortert etter høyest vekstprognose (antall) innen hvert fylke. Prognose basert på SSBs mellomvekstalternativet OBOS-fylker Folketall Folketall (foreløpig) Vekst (foreløpig) Prognose Vekstprognose Vekstprognose Boligbehov Rogaland % 659 Stavanger % 186 Sandnes % 117 Haugesund % 64 Sola % 51 Klepp % 45 Sum topp % 463 Østfold % 294 Fredrikstad % 82 Sarpsborg % 58 Moss % 4 Halden % 3 Askim % 16 Sum topp % 226 Vestfold % 245 Tønsberg % 6 Sandefjord % 45 Larvik % 32 Horten % 24 Stokke % 19 Sum topp % 181 Hedmark % 111 Ringsaker % 26 Hamar % 25 Elverum % 22 Stange % 12 Kongsvinger % 1 Sum topp % 94

7 6. Innledning I dette notatet går vi igjennom hvor stor befolkningsveksten ventes å bli i de store byene i Norge samt i de omliggende kommunene innen 23. Vi har konsentrert oss om fylkene hvor OBOS er til stede, det vil si Oslo, Akershus, Hordaland, Rogaland, Nord- og Sør Trøndelag, Østfold, Vestfold og Hedmark. Som det framgår av figur 1 er det særlig Oslo, Akershus, Rogaland og Hordaland som utmerker seg med å ha den høyeste forventede befolkningsveksten framover (målt i antall). Oslo og Akershus forventes å vokse ytterligere fra de andre fylkene målt i antall innbyggere. Rogaland ventes å vokse mest, målt i prosent. Rogaland ventes også å vokse noe sterkere enn Hordaland målt i antall innbyggere. Buskerud og Agder-fylkene er de øvrige fylkene med høyest prosentvis vekst i innbyggertallet. Det er selvfølgelig stor usikkerhet knyttet til å anslå hva befolkningsveksten i de ulike kommunene framover vil generere av boligbehov. Beregningene av det fremtidige boligbehovet som gjøres i dette notatet, baseres på en grov antakelse om at boligforbruket, det vil si antall personer per husholdning, forutsettes å holde seg konstant på nivå i hele framskrivingsperioden. Vi antar likevel at denne beregningsmetoden kan bidra til å si noe om omfanget på det framtidige boligbehovet, men resultatene bør tolkes med varsomhet. Særlig gjelder dette tallene for de små kommunene. For å indikere at det er grove anslag, så er tallene som angir boligbehov og boligunderskudd rundet av til nærmeste hundre (femti for kommunene i Hedmark). Mange forhold som har betydning for boligetterspørsel og tilbud, kan endre seg i løpet av tjue år frem i tid. Blant annet vil størrelsen på boligetterspørselen selvfølgelig avhenge av størrelsen på befolkningsveksten. Det er imidlertid svært usikkert hva den faktisk blir, og særlig utfordrende er det å si hvor stor nettoinnvandringen vil bli. Hvor stor del av folketilveksten som kommer i form av innvandring samt hvor innvandrerne kommer fra - påvirker bl.a. hvor mange personer en bør regne med per hushold. Det har igjen betydning for boligetterspørselen. Utover dette kan også endringer i befolkningens alders- og kjønnssammensetning, husholdningsstrukturen (andel barnefamilier, aleneboere etc) påvirke boligforbruket 1. Se tekstboks s. 12. Dersom underskuddet på boliger fortsetter, så vil alt annet likt, dette bety at prisene fortsetter å øke. Det kan igjen utløse høyere boligbygging og økt boligtilbud fordi det blir mer lønnsomt å bygge mer. Men her kan det være store regionale forskjeller. I pressområdene kan prisene vokse mye uten at dette utløser høy boligbygging. Et høyt prisnivå gjør det interessant å bygge nytt, men arealknapphet, reguleringsbestemmelser, trege planprosesser er eksempler på forhold som kan virke dempende på nybyggingen. Liten tilgang på boliger kan i neste omgang bidra til å begrense befolkningsveksten. Det er således mange forhold som vil være med på å bestemme hva befolkningsveksten og boligbehovet faktisk blir fram til 23. For de største kommunene i de fylkene vi ser på i dette notatet, sier vi også noe om hvordan folketilveksten det siste tiåret har vært satt sammen. Er det netto innvandring, innenlandsk nettoinnflytting eller fødselsoverskudd som er forklarer det meste av veksten som har vært? Hvordan sammensetningen av folketilveksten utvikler seg framover, kan ha betydning for omfanget av boligetterspørselen og hva slags boliger som etterspørres. Det kan gå på ønsket om å leie eller å eie boliger, hvor store boliger som trengs etc. Høy nettoinnvandring og særlig høy arbeidsinnvandring kan trolig bety økt etterspørsel etter leieboliger en periode. Hvor mye nettoinnvandringen påvirker husholdningsstørrelsen og dermed boligforbruket, avhenger igjen av sammensetningen av innvandrernes landbakgrunn. Vi har imidlertid ikke grunnlag for å konkludere på hva sammensetningen av folketilveksten har å si konkret for boligbehovet framover, men det kan likevel være nyttig å vite noe om hvordan sammensetningen er. 1 Beregninger Oslo kommune har gjort i prognosemodellen Kompass viser at endringer i kjønns- og alderssammensetningen i perioden ikke fører til større endringer i boligbehovet, jf. Oslopeilet desember 211.

8 7 Folketall og forventet befolkningsvekst i ulike fylker fram til. Sortert etter folketall per. Prognose basert på mellomvekstalternativet % 32 % 28 % 36 % 25 % 24 % 27 % 2 % 23 % 7 % 28 % 13 % 12 % 13 % 12 % 15 % 27 % 11 % 8 % 4 % 35 % 3 % 25 % 2 % 15 % 1 % 5 % % vekst vekst i %

9 8 1. Oslo og Akershus-regionen boligbyggingen på 2-tallet. Det er heller ikke tatt hensyn til behovet for sanering av boliger Folketilvekst i Oslo og Akershus-regionen Befolkningsveksten i Oslo og Akershus i 211 økte mer enn SSBs høyvekstanslag Oslo og Akershus fikk om lag 26 flere innbyggere i 211, og folketallet nærmer seg om lag 1,2 millioner (foreløpige tall). Det ble fullført knappe 39 nye boliger i 211 i Oslo og Akershus, mens befolkningsveksten i samme periode tilsa et behov på 12 5 boliger. Dermed er det bygget mindre enn en 1/3-del av boligbehovet. Oslo og Akershus kan få ca flere innbyggere innen 23, alt etter om det er mellom- eller høyvekstprognosen som legges til grunn. Folketallet kan øke fra knappe 1,2 millioner i dag til mellom 1,5 til 1,7 millioner innen 23. Oslo og Akershus kan trenge mellom 17 og 25 boliger fram til og med 23 Fortsetter boligbyggingen i samme takt som siste tiår og befolkningsveksten blir som anslått i SSBs mellomvekstalternativ vil Oslo og Akershus kunne mangle 11 boliger ved utgangen av 23. Hvis veksten blir så sterk som i høyvekstalternativet, vil boligunderskuddet kunne bli på 17. Da er det ikke tatt hensyn til at det har blitt et stort etterslep i Foreløpige tall tyder på at Oslo/Akershus vokste med nesten 26 innbyggere i 211, og nærmer seg dermed 1,2 million innbyggere. Det betyr at 4 prosent av den rekordhøye folketilveksten i Norge på 64 7 i 211, kom i Oslo og Akershus. Befolkningsveksten i Oslo/Akershus i 211 har dermed vært langt over hva SSBs anslo veksten til for 211 i sitt mellomvekstalternativ, og til og med høyere enn SSBs høyvekstanslag. Det gjelder selv om SSB kom med oppjusterte tall for den framtidige befolkningsveksten senest i juni 211. SSBs høyvekstanslag var da på 25, mens nå ser økningen ut til å bli på 26. Erfaringsmessig har befolkningsveksten i Oslo-området de senere årene pleid å være sterkere enn prognosene også prognosene basert på høyvekstalternativet. Nedenfor konsentrerer vi oss derfor om mellom- og høyvekstalternativet for Oslo og Akershus, mens vi ser bort i fra lavvekstalternativet. Oslo og Akershus kan ha 37 til 52 flere innbyggere ved utgangen av 23 Statistisk sentralbyrås (SSB) prognoser for befolkningsveksten viser en fortsatt sterk vekst i folketallet for Oslo og Akershus framover. I SSBs befolkningsprognoser anslås de to fylkene å ha mellom 1,5 millioner til 1,7 millioner innbyggere ved utgangen av 23, jf. tabellene nedenfor som angir prognoser basert på henholdsvis mellom- og høyvekstalternativet. Veksten i befolkningen anslås til å bli særlig høy fram mot 22. Deretter forventer SSB en noe svakere vekst, hovedsakelig som følge av lavere nettoinnvandring. Dette slår særlig ut i mellomvekstalternativet. Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til anslagene for nettoinnvandringen.

10 9 Tab.2 Befolkningsutvikling Oslo og Akershus mot 23 (Mellomvekstalternativet) Gjennomsnittlig befolkningsvekst per år Folketall Vekst Oslo Akershus Sum Oslo og Akershus Tab.3 Befolkningsutvikling Oslo og Akershus mot 23 (Høyvekstalternativet) Gjennomsnittlig befolkningsvekst per år Folketall Vekst Oslo Akershus Sum Oslo og Akershus Hvis veksten blir i tråd med SSBs høyvekstanslag framover, så kan det bli om lag 52 flere innbyggere i Oslo-regionen ved utgangen av 23, og folketallet kan nærme seg 1,7 millioner Boligbehov i Oslo-Akershusregionen Oslo og Akershus kan trenge om lag 175 til 25 nye boliger innen 23 Det er bygget alt for lite i Oslo/Akershus og særlig i Oslo det siste tiåret. Det blir en enda større utfordring å bygge nok boliger i de tjue årene som kommer og særlig i det kommende tiåret. Hvis befolkningsveksten blir som i SSBs mellomvekstalternativ, så vil Oslo og Akershus trenge nesten 1 5 boliger per år innen 22 og om lag 7 nye boliger per år i perioden Sett under ett for hele perioden tilsier forventet befolkningsutvikling at Oslo/Akershus kan trenge om lag 175 nye boliger. Hvis befolkningsveksten blir så høy som i SSBs høyvekstalternativ, så kan Oslo/Akershus komme til å trenge bortimot 25 boliger innen 23 (ca per år). Det innebærer at boligbyggingen må mer enn dobles sammenlignet med byggingen de siste ti årene for matche en så sterk befolkningsvekst. Boligforbruket i Oslo og Akershus har ligget stabilt på henholdsvis 1,9 og 2,4 personer per husholdning på hele 2-tallet. I beregningene nedenfor er det derfor valgt å legge dette boligforbruket til grunn når vi regner på det framtidige boligbehovet. Dette kan være noe for lavt, og kan dermed bety at vi overvurderer det framtidige boligbehovet noe. Dette gjelder særlig i Oslo som har en høy nettoinnvandring. Det er imidlertid vanskelig å anslå hvor stor nettoinnvandringen blir, hvor innvandrerne kommer fra og dermed hvordan dette påvirker bopreferansene og boligforbruket. Se tekstboks s. 12.

11 1 Tab.4 Boligbehov Oslo-region mot 23 (Mellomvekstalternativet) Gjennomsnittlig antall fullførte boliger per år Boligbygging og boligbehov Oslo ,9 Gjennomsnittlig boligbehov per år Boligbehov Antall personer per husholdning* Akershus ,4 Sum Oslo og Akershus *Forutsettes konstant i heleframskrivingsperioden Tab. 5 Boligbehov Oslo-region mot 23 (Høyvekstalternativet) Gjennomsnittlig antall fullførte boliger per år Boligbygging og boligbehov Oslo ,9 Gjennomsnittlig boligbehov per år Boligbehov Antall personer per husholdning* Akershus ,4 Sum Oslo og Akershus *Forutsettes konstant i heleframskrivingsperioden 1.3. Hvordan ble utviklingen forholdet mellom befolkningsvekst og boligbygging i 211? Boligunderskuddet i Oslo og Akershus økte i 211. Det ble fullført knappe 3 9 nye boliger i 211 i Oslo og Akershus, mens foreløpige tall for befolkningsveksten tilsier et behov på 12 5 boliger. Vi har således fått ferdigstilt mindre enn en 1/3-del av boligene som det var behov for i 211, anslått ut fra befolkningsveksten. 211 blir dermed også et år hvor boligbyggingen ble alt for lav, og særlig stort ble gapet i Oslo. Tab.6 Vekst i folketall, antall husholdninger og boliger i 211 Anslag folketall Folketilvekst 211 Vekst i antall husholdninger. Anslått boligbehov Antall fullførte boliger 211 Boligmanko 211 Anslått Antall personer per husholdning Oslo ,9 Akershus ,4 Sum Oslo og Akershus

12 OBOS Fakta- og analyserapport februar Det ligger også an til for lav boligbygging i Oslo og Akershus i 212 Antall igangsettingstillatelser til nye boliger i Oslo og Akershus økte kraftig fra 21 til 211, hhv fra 3883 til 822. Økningen var særlig stor for Oslo (fra 1597 til 454), og 211-tallet lå nesten 6 prosent høyere enn det gjennomsnittlige antallet igangsettingstillatelser gitt per år i perioden Igangsettingen i Oslo i fjor ble dermed på nivå med nivået i 26, da igangsettingen var på sitt nest høyeste på 2- tallet. I Akershus økte antall igangsettingstillatelser fra 2323 til 3716, og lå dermed ca 12 prosent over snittet per år på 2-tallet (ca 33). Det har vært gitt langt flere igangsettingstillatelser i Akershus enn i Oslo siden 27, men i 211 passerte Oslo Akershus med god margin. Dersom alle igangsettingstillatelsene som er gitt i 211 resulterer i nye boliger i 212, det vil si 8 2, så vil likevel ikke dette være tilstrekkelig til å matche forventet vekst i antall husholdninger i 212. Folketallet i Oslo og Akershus antas å øke med 226 i 212, og det tilsvarer en vekst på knappe 11 husholdninger. Grovt anslått kan det dermed ligge an til et boligunderskudd i 212 på 2 7 boliger. Det aller meste av underskuddet ventes å oppstå i Oslo. Da er det tatt utgangspunkt i forventet befolkningsvekst basert på SSBs mellomvekstalternativ, noe som vi erfaringsmessig vet pleier å være for lavt. Erfaringen tilsier også at ikke alle igangsettingstillatelser resulterer i ferdigstilte boliger, noe som trekker i retning av at boligunderskuddet kan bli større enn anslått her. Fig.2 Igangsettingstillatelser i Akershus og i Oslo, Akershus Oslo Tab.7 Vekst i folketall, antall husholdninger og boliger i 212 (Mellomvekstalternativet) Anslag folketall Anslag for folketilvekst 212 Anslag for vekst i antall husholdninger/ boligbehov Anslag fullførte boliger 212* Anslag boligmanko 212 Antall personer per husholdning Oslo ,9 Akershus ,4 Sum Oslo og Akershus *Basert på at alt som igangsettes i 211 fullføres i Anslag basert på forventet folketall per (SSB tall per desember 211) og SSB anslag for folketilvekst i 212

13 12 En videreføring av nivået på boligbyggingen kan gi et underskudd på mellom 5 til 13 boliger i 23 Hvis boligbyggingen fortsetter i samme takt som den har hatt det siste tiåret, vil det bli bygd knappe 6 boliger i Oslo/Akershus innen 23. Det blir alt for lavt sett i forhold til boligbehovet framover, og vil kunne gi en underdekning på vel 5 til bortimot 13 boliger, dersom befolkningsveksten blir som i henholdsvis mellom- eller høyvekstalternativet. Da er det ikke tatt hensyn til at det allerede er et stort etterslep i boligbyggingen som har bygd seg opp på 2-tallet. Det er heller ikke tatt hensyn til behov for sanering av boliger. Boligforbruk i Oslo* I Oslo bor det bare 1,4 personer per husholdning blant innvandrere med vestlig bakgrunn, mot 1,8 personer per husholdning ned norsk bakgrunn. Mange arbeidsinnvandrere er enslige, men har likevel et lavere boligforbruk enn enslige personer med norsk bakgrunn. Ved etablering på mer permanent basis og ved danning av familie blir boligforbruket mer i tråd med personer med norsk bakgrunn. Mange innvandrere fra Afrika og Asia har ofte et lavt boligforbruk, og per var det 2,45 personer per ikke-vestlige husholdning. Dette kan ha med kultur å gjøre, men kan også skyldes at en større andel av dissehusholdningene enn de med norsk bakgrunn, ikke har annet valg som følge av liten tilgang på boliger og høye boligpriser. Boligforbruket i Oslo har ligget relativt stabilt på 1,9 personer per husholdning på hele 2-tallet. I beregningene nedenfor er det derfor valgt å legge dette boligforbruket til grunn når vi regner på boligbehovet fram til og med 23. Dette kan bidra til å overdrive boligbehovet i Oslo siden en stor andel av befolkningsveksten kan forklares ved innvandring. Ses alle innvandrerne i Oslo under ett, så er boligforbruket deres på 2,7. Det antas at nettoinnvandringen forklarer om lag 6 prosent av folketilveksten i Oslo. Dersom en korrigerer for dette, så kan boligforbruket blant de som utgjør folketilveksten det siste året, ha ligget på ca 1,96**. Dersom vi ser på folketilveksten i forhold til fullførte boliger i Oslo i perioden 21-21, så utgjør dette 3,3 personer per bolig. *Hvis ikke annet står, er tallene hentet fra Oslospeilet nr 4/211, Oslo kommune. ** Estimat, OBOS

14 1998K3 1999K3 2K3 21K3 22K3 23K3 24K3 25K3 26K3 27K3 28K3 29K3 21K3 211K3 OBOS Fakta- og analyserapport februar Oslo Rekordhøy vekst i antall innbyggere i Oslo i 211. Foreløpige tall viser en folketilvekst på 156, og et folketall på 615 per Folketallet ved utgangen av 23 forventes å være på mellom 79 til 88, alt etter om det blir middelseller høy befolkningsvekst. Det tilsvarer en vekst på hhv 19 og 28 fra 211. Det er behov for 1 15 nye boliger innen 23. Da er det ikke tatt hensyn til etterslep i boligbyggingen og saneringsbehov. Medregnes etterslepet på 2 som har bygget seg opp på 2-tallet, så kan behovet anslås til 12 til 17. Det ble fullført 1362 boliger i Oslo i 211, mens foreløpige tall tyder på at antall husholdninger økte med 8 2. Boligunderskuddet i 211 kan dermed estimeres til vel 68 boliger. De unge søker til Oslo det gjelder både de som flytter til Oslo fra andre steder i landet og fra utlandet. Disse genererer et stort boligbehov. Det er stor flytteaktivitet og høy turnover i boligmarkedet i Oslo. Mange er på flyttefot hvert år. Dette bidrar bl.a. til høy omsetning av boliger. 1.1a) Folketilvekst i Oslo Rekordhøy folketilvekst i Oslo i 211 Foreløpige tall viser at Oslo har om lag 615 innbyggere ved inngangen til 212. Det utgjør en vekst på 15 6 i 211. Det er ny rekord, og ligger godt over den forrige rekorden fra 28 (knappe 15 ). Den er også høyere enn SSBs befolkningsprognose basert på høyvekstalternativet. Hva forklarer befolkningsveksten? Det er innvandringsoverskudd og fødselsoverskudd som forklarer det meste av befolkningsveksten i Oslo. Ved utgangen av 3. kvartal hadde det innvandret nesten 15 personer til Oslo. Det var ny rekord. Men det var også ny rekord for antall som utvandret, slik at nettoinnvandringen var på vel 76 personer. Det utgjorde ca 6 prosent av befolkningsveksten de tre første kvartalene i 211. Fødselsoverskuddet utgjorde knappe 4 prosent av veksten, mens nettoinnflytting utgjorde en svært liten andel. Denne sammensetningen av folketilveksten kan påvirke boligforbruket noe, i og med at innvandrerne (også store forskjeller dem imellom) kan ha et annet boligforbruk enn nordmenn født i Norge. Beregninger viser at dersom vi tar hensyn til dette, så øker det gjennomsnittlige antallet personer per husholdning i Oslo fra 1,9 til 1,96. Se tekstboks s. 12. Fig.3 Oslos befolkningsvekst målt ved utgangen av 3. kvartal og fordelt på netto innvandring, nettoinnflytting og fødselsoverskudd Fødselsoverskot Nettoinnvandring Nettoinnflytting (innenlandsk) Om lag 5 prosent av utflyttingen fra Oslo (innenlands), er til Akershus. Dette understreker viktigheten av å kunne se på Oslo og Akershus som én region når det gjelder å

15 14 legge til rette for boliger og planlegge infrastrukturløsninger. Oslo har en netto innenlandsk tilflytting hvis en ser på landet utenom Akershus. Hvem flytter til og hvem flytter fra Oslo? Det er de unge (16 29 år) som flytter til Oslo. Nettoinnflyttingen er høy for denne aldersgruppen fra både Akershus (men tilnærmet null for aldersgruppen år), landets ellers og fra utlandet. Denne trenden har vart i flere år (sett tilbake til 24 som SSB har tall for). Særlig stor er nettoinnflyttingen for aldersgruppen 2 til 29 år, som selvfølgelig må ses i sammenheng med at svært mange flytter til Oslo for å studere. Ser vi bort i fra aldersgruppen år, så var det nettoutflytting fra Oslo for alle aldersgrupper. Særlig stor var utflyttingen blant barnefamiliene (3 til 4 åringer samt særlig barn i alderen -5 år). Det meste av nettoutflyttingen er til Akershus Fig.4 Nettoinnflytting til Oslo i 21. Netto innenlandske flyttinger og nettoinnvandring aldersgruppen fra 67 år og oppover. Nettoinnvandringen er høyest for aldersgruppen 2 til 29 år, men den er også relativt høy for 3 til 39 åringene. Hovedtyngden av de som innvandrer i aldersgruppen 2 til 29 år er fra EU. Den store tilstrømmingen av unge til Oslo vil innebære at det er stor etterspørsel etter mindre og rimelige boliger. Samtidig er mangel på, samt dyre familieboliger, trolig en årsak til at mange barnefamilier flytter ut av Oslo. Fig. 5 Nettoflytting til Oslo i 21. totalt og fordelt på aldersgrupper og landbakgrunn I alt Norge EU etc.1 Asia, Afrika etc Definisjon EU etc Netto innflytting til Oslo: Fra landet ellers Fra Akershus Fra utlandet Oslo har derimot positiv nettoinnvandring. Det gjelder for alle aldersgrupper, også blant 3-4 åringer og blant de små barna. Unntaket er 3 EU etc. omfatter Belgia, Bulgaria, Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Gibraltar, Hellas, Irland, Island, Italia, Kypros, Latvia, Liechtenstein, Litauen, Luxembourg, Malta, Nederland, Norge, Polen, Portugal, Romania, Slovakia. Slovenia, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn og Østerrike, samt Andorra, Færøyene, Grønland, Monaco, San Marino og Vatikanstaten. I tillegg til USA, Canada, Australia og New Zealand. Kilde: Statistisk sentralbyrå

16 15 Oslo kan vokse med vel 19 til 28 innbyggere innen 23 I 23 anslår SSB Oslos folketall til om lag 79, en vekst på ca 1 per år fra 211. I mellomvekstalternativet antas befolkningsveksten å bli særlig sterk fram mot 22, for så å vokse noe mindre i perioden Dette forløpet skyldes at SSB venter at nettoinnvandringen blir mye lavere når vi kommer på 22-tallet, først og fremst som følge av at mange flere vil utvandre. Hva nettoinnvandringen blir er svært vanskelig å anslå, da en både må gjøre antakelser om hvor mange som vil komme til Norge og hvor mange som vil reise ut igjen. Fig. 6 Befolkningsutvikling i Oslo nivå og vekst per år (mellomvekstalternativet) 9 14 Fig. 7 Befolkningsutvikling i Oslo nivå og vekst per år (høyvekstalternativet) Folketall Oslo Årlig vekst, Oslo b) Boligbehov i Oslo Oslo kan trenge bortimot 1 15 nye boliger fram mot Folketall (vesntre akse) Dersom vi ikke får den nedgangen i nettoinnvandringen som SSB venter, så vil den årlige folketilveksten kunne bli på nesten 14 innbyggere (høyvekstalternativet). I dette alternativet vil vekstforløpet være jevnt høyt hele tiden fram mot 23, og en får ikke det samme fallet som i mellomvekstalternativet Årlig vekst (høyre akse) Hvis vi antar at husholdningsstørrelsen i Oslo holder seg konstant framover mot 23 (1,9 personer per husholdning), så tilsier SSBs befolkningsprognoser (mellomvekstalternativet) at det vil bli vel 64 flere husholdninger per år fram mot 22, og deretter 37 flere per år. Det siste tiåret er det bygget knappe 28 boliger per år. Ventet husholdningsvekst innebærer et behov for vel 1 boliger i perioden Da er det ikke tatt hensyn til at det bare det siste tiåret er et etterslep på 2. Hvis vi også regner med det, så kan vi anslå at det er behov for om lag 12 boliger innen utgangen av 23. Behovet vil være særlig stort fram mot 22 og deretter noe lavere mot 23, dersom befolkningsveksten følger forløpet i mellomvekstalternativet (jf. figur 6). Forventet vekst i antall husholdninger tilsier at det bør bygges bortimot 65 boliger allerede innen 22. Hvis vi legger på etterslepet (2 ), så kan behovet være på 85 nye boliger. Det krever en boligbygging som er to til tre ganger så høy som byggingen det siste tiåret.

17 16 Hvis befolkningsveksten i Oslo fortsetter å ligge over mellomvekstalternativet til SSB, og heller følger høyvekstprognosen (som ikke engang var høy nok i 211), så kan behovet være på over 8 boliger før utgangen av 22, eventuelt 1 dersom etterslepet fra 2-tallet medregnes. Det vil bli svært krevende å klare å fullføre nok boliger for å matche både befolkningsprognosen basert på høyvekstalternativet, men også basert på det mer nøkterne mellomvekstalternativet, når vi vet at det til sammenligning ble bygd 28 boliger i løpet av hele perioden Ser vi frem til og med 23 tilsier en folketilvekst i tråd med høyvekstalternativet et behov for knappe 15 boliger. Medregnes etterslepet fra 2-tallet, så øker dette til 17 og hvis det legges på noe for erstatning av sanerte boliger, så ligger det reelle behovet på bortimot 175 boliger. Vil bli stor boligmangel dersom vi fortsetter byggetakten fra 2-tallet Dersom vi antar at boligbyggingen fortsetter i samme takt mot 23 som den har hatt det siste tiåret, så vil det bli en manko på vel 36 boliger per år dette tiåret og knappe 1 per år i perioden En slik utvikling i befolkningsveksten og boligbyggingen kan medføre at Oslo bare i perioden vil få et etterslep på nesten 4-5 boliger. Medregnes etterslepet fra 2-21, så kan mangelen på boliger nærme seg 7. Disse anslagene er basert på at befolkningen vokser i henhold til SSBs prognose basert på mellomvekstalternativet. Hvis veksten blir så sterk som i høyvekstalternativet, så kan mankoen bli så stor som 9 fram mot 23, og på 11 boliger dersom vi også medregner etterslepet fra 2-tallet. Tab.8 Oslo. Boligmangel og veksten i antall husholdninger mot 23. Basert på at det bygges i samme takt som på 2-tallet. Befolkningsvekst lik mellomvekstalternativet Årlig vekst antall husholdninger Antall fullførte boliger per år Gjennomsnittlig boligmanko per år, anslag* Sum vekst antall husholdninger Sum antall fullførte boliger* Sum manko boliger *Differanse mellom gjennomsnittlig årlig vekst i antall husholdninger og antall fullførte boliger per år. Antall fullførte boliger per år i perioden baseres på at det fullføres like mange boliger per år i denne perioden som i perioden Tab.9 Oslo. Boligmangel og veksten i antall husholdninger mot 23. Basert på at det bygges i samme takt som på 2-tallet. Befolkningsvekst lik høyvekstalternativet Årlig vekst antall husholdninger Antall fullførte boliger per år 21-21* 2758 Gjennomsnittlig boligmanko per år, anslag Sum vekst antall husholdninger Sum antall fullførte boliger* Sum manko boliger * Differanse mellom gjennomsnittlig årlig vekst i antall husholdninger og antall fullførte boliger per år. Antall fullførte boliger per år i perioden baseres på at det fullføres like mange boliger per år i denne perioden som i perioden 2-21.

18 17 Erfaringsmessig har som nevnt foran, befolkningsveksten i Oslo vært sterkere enn SSBs middels vekstprognose. Dette ble også tilfellet i 211. Foreløpige tall viser til og med at den faktiske veksten til og med kan bli noe høyere enn SSBs høyvekstprognose. Veksten i antall husholdninger har vært høyere enn antall fullførte boliger nesten hvert år siden 2, og denne utviklingen vil holde fram dersom byggingen fortsetter i samme takt framover som i de siste ti årene. Boligbyggingen vil da bli for lav fram mot 22 uansett hvilken prognose for befolkningsveksten vi ser på. Det er først i ca 224 at en boligbyggingstakt på 28 vil være høy nok til å matche veksten i antall husholdninger i tråd med lavvekstprognosen. Med mellomvekstprognosen vil det først bli match i 23, mens hvis det blir høy befolkningsvekst, så vil veksten i antall husholdninger være langt høyere enn boligbyggingstakten i hele den kommende tjueårsperioden. Hvor ventes befolkningsveksten å komme i Oslo? Det er flere av de østlige bydelene som ventes å få høyest befolkningsvekst fram til 22. Særlig Gamle Oslo forventes å få høy vekst, og kan bli den største bydelen i 22 (7. største i dag). Alna, Bjerke og Grünerløkka er de øvrige bydelene som antas å vokse mest. Fig. 8 Befolkningsvekst bydeler i Oslo % Vekst % 4 % 35 % 5 3 % 4 21 % 23 % 23 % 25 % % 11 % 12 % 7 % 9 % 15 % 12 % 1 % 12 % 7 % 8 % 2 % 15 % 1 % 1 5 % % Kilde: Oslostatistikken, Oslo kommune, SSB

19 Akershus Rekordhøy vekst i antall innbyggere i Akershus i 211. Foreløpige tall tyder på en folketilvekst på om lag 14, og et folketall på 566 per Folketallet i 23 forventes å være på vel mellom 72 til knappe 79, alt etter om det blir middelseller høy befolkningsvekst. Det tilsvarer en vekst på hhv 175 og 24 fra 211. Akershus befolkning antas å få behov for mellom 7 og vel 9 nye boliger fram mot 23, alt etter om befolkningsveksten blir i tråd med mellom- eller høyvekstalternativet. Det har vært bedre balanse mellom boligbygging og befolkningsvekst enn i Oslo. Fortsetter boligbyggingen i Akershus i samme takt per år fram mot 23 som i perioden 2-21, så kan det gi vel 1 til knappe 4 for få boliger innen 23. Foreløpige tall for befolkningsveksten i 211 tilsier en vekst på vel 43 husholdninger (2,4 personer per husholdning) i Akershus. Det ble fullført ca 25 nye boliger i 211, hvilket gir et etterslep på ca 18 boliger i fjor. Mange flytter til Akershus, både fra Oslo og fra andre deler av landet. Nettoinnflytting og fødselsoverskudd har bidratt om lag like mye til folketilveksten de siste årene. Det er imidlertid nettoinnvandringen som har bidratt mest til folketilveksten. Hva forklarer befolkningsveksten? Grovt sett består vel 4 prosent av befolkningsveksten av nettoinnvandring, mens nettoinnflytting og fødselsoverskudd hver står for om lag 25 3 prosent av folketilveksten. Det er imidlertid store variasjoner mellom kommunene hvordan denne veksten fordeler seg. Hvis vi ser på de fem største kommunene i Akershus, så utgjør nettoinnvandringen den største andelen av nettotilflyttingen (innenlandsk og innvandring) for både Bærum, Asker, Skedsmo og Lørenskog. Det var bare Ullensaker som hadde større netto innenlandsk tilflytting enn nettoinnvandring i 21. Sammensetningen av folketilveksten påvirker, som nevnt foran, boligbehovet. Men for å være mer konkret på hvordan det kan slå ut, burde vi ha visst mer om hvem som flytter inn, både fra andre steder innenlands og fra utlandet. Vi burde også visst mer om deres bopreferanser. Fig.9 Befolkningsvekst i Akershus fordelt på netto innvandring, nettoinnflytting og fødselsoverskudd Nettoinnvandring Nettoinnflytting (innenlandsk) Fødselsoverskudd 1.2a) Folketilvekst i Akershus Akershus vil ha et folketall på bortimot 57 ved inngangen til 212. Det tilsvarer en vekst på 1 4 innbyggere i 211. Akershus kan få flere innbyggere innen 23 Akershus kan få en befolkningsvekst på i 23. Folketallet kan dermed øke til mellom 72 og 785, alt etter om det er mellomvekst- eller

20 19 høyvekstalternativet en legger til grunn for prognosen. Befolkningsveksten ventes å bli relativt sterk i alle årene fram mot 23, men det ventes noe høyere vekst fram mot 22 enn i det neste tiåret. Det er imidlertid ikke et så tydelig skille før og etter 22 som det er for Oslo, noe som må ses i sammenheng med at nettoinnvandringen og anslagene for den spiller en noe mindre rolle. Akershus ventes å få noe lavere befolkningsvekst per år enn Oslo fram mot 22-tallet, men deretter vil Akershus trolig passere Oslo, når vi ser på mellomvekstalternativet. I høyvekstalternativet vil Oslo fortsette å vokse sterkere enn Akershus. Hvor kommer befolkningsveksten i Akershus fram mot 23? Akershus forventes å få en særlig sterk folketilvekst i kommunene som ligger nord for Oslo. Bærum vil fortsette å være den desiderte største kommunen, mens Skedsmo ventes å så vidt passere Asker som nummer to, målt ved antall innbyggere. Ullensaker ventes å vokse til å bli den fjerde største kommunen. Sørum og Ås kan også få sterk vekst. Folketilveksten i Akershus antas å bli spredt på mange kommuner, men kommunene på Nedre Romerike skiller seg ut med en klart høyere tilvekst enn de andre Akershus-områdene. Dette området kan ha ca 22 innbyggere innen 23 mot ca 16 i dag, det vil si en forventet økning på 6. Øvre Romerike ventes å få den største veksten i prosent, noe som betyr at Romeriket vil vokse markant mer enn den sørlige og vestlige delen av Akershus. Øvre Romeriket ventes å få like mange nye innbyggere som Akershusområdene sør og vest for Oslo. Dette innebærer at det kan bli bortimot 1 flere innbyggere på Romeriket innen utgangen av 23 (jf. områdeinndeling iht kart på s. 8). Fig. 1 Forventet folketall og folketilvekst (i %) i Akershus-kommunene i løpet av 23 (Mellomvekstalternativet) % 57 % 6 % % 6 % % 21 % 44 % 26 % 37 % 27 % 24 % 21 % 23 % 19 % 3 % 43 % 33 % 36 % 27 % 26 % 27 % 29 % 5 % 4 % 3 % 2 % 2 2 % 1 % %

21 2 Fig. 11 Forventet folketall og folketilvekst (i %) i Akershus-kommunene ved utgangen av 23, gruppert etter område (Mellomvekstalternativet) % 45 % 38 % 4 % % 3 % % vekst vekst i% 35 % 3 % 25 % 2 % 15 % 5 % % 1.2b) Boligbehov i Akershus Akershus kan trenge 7 1 nye boliger fram mot 23 Den sterke befolkningsveksten som ventes i Akershus kan gi et behov for 73 til vel 1 nye boliger innen utgangen av 23. Hvis det fortsettes å bygge boliger i samme takt per år som i siste tiårsperiode, så vil det gi en underdekning på knappe 11 boliger, hvorav det meste av underdekningen vil oppstå i perioden Da er det forutsatt at befolkningsveksten blir som i middelvekstalternativet. Dersom befolkningsveksten blir på nivå med SSBs høyvekstanslag, så kan mangelen øke til 38 boliger. Tab. 1 Akershus. Boligmangel og veksten i antall husholdninger mot 23. Basert på at det bygges i samme takt som på 2-tallet. Befolkningsvekst lik mellomvekstalternativet Årlig vekst antall husholdninger Antall fullførte boliger per år Gjennomsnittlig manko per år, anslag* Sum vekst husholdninger Sum antall fullførte boliger, anslag Sum manko boliger hvis bygging som i *Differanse mellom gjennomsnittlig årlig vekst i antall husholdninger og antall fullførte boliger per år. Antall fullførte boliger per år i perioden baseres på at det fullføres like mange boliger per år i denne perioden som i perioden Tab. 11 Akershus. Boligmangel og veksten i antall husholdninger mot 23. Basert på at det bygges i samme takt som på 2-tallet. Befolkningsvekst lik høyvekstalternativet Årlig vekst antall husholdninger Antall fullførte boliger per år Gjennomsnittlig manko per år, anslag* Sum vekst husholdninger Sum antall fullførte boliger Sum manko boliger hvis bygging som i *Differanse mellom gjennomsnittlig årlig vekst i antall husholdninger og antall fullførte boliger per år. Antall fullførte boliger per år i perioden baseres på at det fullføres like mange boliger per år i denne perioden som i perioden 2-21.

22 21 Nå er trenden at det også bygges for få boliger i Akershus Befolkningsveksten i Akershus i 211 tilsier en vekst på vel 43 husholdninger (2,4 personer per husholdning ). Det ble fullført ca 25 boliger i 211, hvilket gir et etterslep i boligbyggingen på ca 18 boliger i fjor. Hvis en ser tilbake på 2-tallet, så har det vært bra balanse i mellom befolkningsveksten og fullførte nye boliger på i Akershus fylke som sådan, og i mange år har det blitt fullført flere boliger enn veksten i antall husholdninger. De siste årene (f.o.m. 29) har imidlertid boligbyggingen vært for lav. Tab. 12 Anslått folketall per og vekst i folketall og boligbehov for Akershus-kommunene fram mot. Sortert etter boligbehov i perioden Befolkningsvekst Foreløpige folketall Antall personer Prosent prognose prognose Boligbehov/vekst i antall husholdninger Boligbehov Boligbehov Antall personer per husholdning Akershus ,8 % ,4 Bærum ,9 % ,4 Skedsmo ,8 % ,2 Ullensaker ,7 % ,3 Asker ,7 % ,5 Sørum , % ,5 Lørenskog , % ,3 Ås ,3 % ,3 Eidsvoll ,9 % ,3 Ski ,3 % ,4 Nittedal , % ,5 Aurskog ,1 % ,3 Høland Rælingen ,2 % ,3 Vestby ,7 % ,4 Oppegård ,7 % ,4 Nesodden ,7 % ,4 Nes ,8 % ,4 Frogn ,2 % ,3 Nannestad ,8 % ,4 Enebakk ,2 % ,4 Fet ,6 % ,4 Gjerdrum ,5 % ,5 Hurdal* ,8 % ?? 2,2 *Folketallet i Hurdal er større per enn prognosen for sier.

23 22 Ullensaker er kommunen som har hatt desidert størst vekst (når vi ser på prosentvis befolkningsvekst) av Akershus-kommunene siden , og har vokst med nesten 5 prosent. Gjerdrum, Skedsmo, Sørum og Nannestad og Eidsvoll er også andre kommuner nord i Akershus som har hatt sterk vekst. Alle Akershus-kommunene har hatt vekst i innbyggertallet i denne tiårsperioden, men Hurdal skiller seg ut med svært lav vekst, med unntak av 211 hvor veksten tok seg opp. Alle Akershus-kommunene hadde positiv vekst i innbyggertallet også i 211. Det var særlig Ås, Ullensaker, Gjerdrum og Vestby som trakk opp veksten. Ski og Nittedal hadde derimot klart svakest vekst, men også Bærum hadde lav prosentvis vekst i 211. Hvis vi rangerer kommunene etter veksten i antall innbyggere (absolutte tall), så er det Bærum, Skedsmo og Ullensaker som har hatt en langt høyere vekst enn de andre kommunene. Asker har også vokst en del, målt i antall personer, men langt mindre enn mange andre kommuner, målt i prosent. Bærum er også blant Akershuskommunene med lavest prosentvis vekst i perioden