Folketall og demografi

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Folketall og demografi"

Transkript

1 Akershusstatistikk 1/2012 Folketall og demografi 1

2 Kilde: Rambøll 2

3 Forord Formålet med dette heftet er å gi informasjon om og øke innsikten i utvalgte temaer knyttet til demografisk utvikling i Akershus. Vi presenter fakta om historisk befolkningsutvikling, flytting, innvandring, husholdninger og boligbygging. I tillegg presenterer vi resultater av befolkningsframskrivninger fra SSB. Fakta presenteres i form av tekst, tabeller og figurer. Noen sentrale hovedtrekk om Akershus: Akershus har 11 prosent av Norges befolkning, og er en region i vekst. Akershus er på norgestoppen i innenlands tilflytting. De fleste som flyttet til Akershus i 2011 flyttet fra Oslo. Justert for folkemengden var det Ås, Ullensaker, Vestby og Frogn som hadde høyest nettoinnflytting i Av delregioner samlet, har befolkningen på Øvre Romerike økt mest i perioden fra 2007 til 2012, og årsaken har vært høy innenlands nettoinnflytting. Innvandringen fra utlandet har betydd mest for befolkningsveksten i Asker og Bærum og på Nedre Romerike. Lørenskog, Skedsmo og Rælingen har høyest andel innvandrere av befolkningen ca prosent. Justert for folkemengden var det lavest innvandring til Frogn, Oppegård og Nesodden. Innvandrere fra Polen er nå den største innvandringsgruppen, og de aller fleste er i aldersgruppen år. Arbeidsinnvandring er den hyppigste oppgitte årsak til innvandring, vanligere enn familieforening. Akershus har færre flyktninger enn Oslo og gjennomsnittet for landet. Det er blitt bygget flest boliger per 1000 innbyggere på Øvre Romerike i perioden 2000 til Det er blitt flere aleneboende siden 2005, men mor/far eller par med barn er fortsatt den største husholdningstypen Ifølge SSBs befolkningsframskrivning kan befolkningen i Akershus øke med 37,3 prosent frem mot år 2040, og det meste av denne veksten skyldes innvandring. Det vil trolig bo flere mennesker på Nedre Romerike enn i Asker og Bærum før år Innholdet i dette heftet utdyper Akershusstatistikk 2011, som vil bli ajourført våren I arbeidet med heftet har vi aktivt brukt Akershus fylkeskommune sitt statistikkverktøy på nett, Besøk også vår temaside Dette hefte inngår i kunnskapsgrunnlaget for arbeidet med planstrategier og planer både i kommunene og i fylkeskommunen. Heftet er utarbeidet av analysestaben i Akershus fylkeskommune. Vi håper at heftet vil være til nytte og tar gjerne i mot tilbakemeldinger og forslag til forbedringer. Oslo, 24. oktober 2012 Tron Ole Bamrud fylkesrådmann 3

4 Innholdsfortegnelse Kapittel 1. Historisk befolkningsutvikling side 5 Kapittel 2. Flytting side 13 Kapittel 3. Regional fordeling av innvandrere side 19 Kapittel 4. Husholdninger og boliger side 31 Kapittel 5. Fremskrevet folketall side 39 Vedlegg: Utenlandske nasjonaliteter per kommune de ti største, og totalt 4

5 Kapittel 1. Historisk befolkningsutvikling Høy befolkningsvekst i Akershus hittil Per 1. januar 2012 hadde Akershus innbyggere, se tabell 1. Akershus har nå 11 prosent av Norges befolkning. Befolkningsveksten i Akershus har i de siste årene vært høy, og befolkningen i både Oslo og Akershus har i mange år økt mer enn landsgjennomsnittet. I løpet av de siste 20 årene har befolkningen i Akershus økt med ca personer. Den årlige befolkningsveksten i Akershus har i løpet av de siste fem årene i Akershus vært 1,68 1,94 prosent. Fra 2011 til 2012 økte befolkningen i Akershus med personer. Tabell 1 viser at befolkningstallet økte relativt sett mest i Ås (3,3 prosent), Ullensaker (3,2 prosent) og Vestby (3,0 prosent). Lavest vekst var i Lørenskog (1,2 prosent). I absolutte tall økte befolkningstallet Tabell fra til 2012 mest i Bærum og Asker. Tabell 1: Befolkningsutvikling i Akershus, kommuner i Akershus og Oslo Vekst i prosent Akershus ,9 Bærum ,5 Asker ,1 Vestby ,0 Ski ,3 Ås ,3 Frogn ,3 Nesodden ,7 Oppegård ,8 Enebakk ,2 Aurskog-Høland ,9 Sørum ,6 Fet ,9 Rælingen ,6 Lørenskog ,2 Skedsmo ,9 Nittedal ,4 Gjerdrum ,7 Ullensaker ,2 Nes ,2 Eidsvoll ,3 Nannestad ,1 Hurdal ,5 Oslo ,3 Hvis vi ser på den relative befolkningsutviklingen i løpet av de siste fem årene , så har innbyggertallet økt mest (mellom 15,3-19,6 prosent) i Ullensaker, Sørum og Ås, se figur 1. Befolkningsveksten har vært på mellom 11,0-15,3 prosent i Vestby, Skedsmo, Gjerdrum, Eidsvoll og Oslo. 5

6 Figur 1: Prosentvis befolkningsvekst fra 2007 til 2012 i kommuner i Akershus Hurdal Eidsvoll Nannestad Ullensaker Nes Nittedal Gjerdrum Oslo Skedsmo Sørum Bærum Asker Lørenskog Rælingen Fet Nesodden Oppegård Aurskog-Høland Enebakk Frogn Ås Ski og AFK Vestby Akershus Befolkningsvekst % % % % Fire delregioner har litt ulik vekst Figur 2 gir en oversikt over antall innbyggere i ulike delregioner i Akershus fra 1986 til Det har vært en kontinuerlig befolkningsvekst i alle delregioner. Befolkningen på Øvre Romerike har vokst mest i perioden fra 2005 til 2012, med nesten 17 prosent. I 2012 bodde det totalt over personer på Øvre Romerike, ca i Follo, over på Nedre Romerike og nesten i Asker og Bærum. Figur 2: Befolkningsutvikling i delregioner i Akershus Antall personer 6

7 Figur 3 viser prosentvis fordeling av innbyggerne i Akershus på delregionene. 31 prosent av befolkningen i Akershus bor i Asker og Bærum og 29 prosent på Nedre Romerike. Denne fordelingen mellom delregionene har holdt seg stabil i over 20 år. Figur 3: Fordeling av innbyggerne på delregionene i Akershus Prosent og AFK Hvorfor har antallet innbyggere vokst i Akershus Befolkningsutviklingen i Akershus er en del av den generelle sentraliseringstendensen i Norges bosettingsmønster. Det er tre sentrale forklaringer på befolkningsveksten i Akershus: Stabile eller økte fødselstall og høyere levealder (i tillegg til endringer i dødelighetsrater knyttet til ulykker, sykdommer og lidelser mv) Stabil og langvarig positiv innenlands flytting (til Akershus fra andre fylker) Økt flytting fra utlandet, spesielt etter 2005 I Akershus har alle disse tre forholdene hatt stor betydning over de siste seks årene, noe som har medført en særlig sterk vekst. Oslo har hatt høyere befolkningsvekst enn Akershus, men uten en positiv nettoinnflytting fra innlandet. Figur 4 illustrerer sammensettingen av befolkningsveksten ved hjelp av disse tre vekstkomponenter i 2011 i fire delregioner i Akershus, samt Akershus, Oslo og Norge som helhet. Fødselsoverskuddet betyr differansen mellom de fødte og døde, og bidrar mindre til befolkningsveksten i Akershus enn i Oslo. Innvandring fra utlandet betydde mest for befolkningsveksten i Asker/Bærum og på Nedre Romerike. I Follo betydde nettoflyttingen innenlands og samt fødselsoverskuddet til sammen mest for veksten. Nettoinnflytting fra innlandet var nesten like stor som innvandring fra utlandet. Nettotilflytting fra innlandet bidrar mye til befolkningsveksten på Øvre Romerike. 7

8 Figur 4: Folketilvekst i 2011 i Norge, Oslo, Akershus og delregioner. Antall personer og AFK Forholdet mellom disse tre vekstkomponenter har endret seg i Akershus i løpet av de siste årene. Figur 5 viser at nettoinnvandring fra utlandet har hatt en økende betydning for befolkningstall i Akershus spesielt etter utvidelsen av EU i I 2011 kom 5519 nettoflyttere fra utlandet. Fødselsoverskuddet har vært positivt og stabilt på mellom ca levendefødte barn årlig siden Nettoflytting fra innlandet har vært relativ stabil over flere år, og har variert mellom ca personer årlig. Figur 5: Utviklingen av fødselsoverskudd, nettoinnflytting og nettoinnvandring i Akershus Antall personer og AFK Figur 6 viser befolkningsendringer i kommunene i Akershus og Oslo de siste fem år ( ). Totaltallene (i prosent) i figuren er de samme som i figur 1, men her er veksten delt på tre vekstkomponenter. Ullensaker har hatt den største veksten, 19,6 prosent, og over halvparten av veksten skyldes nettoinnflytting fra innlandet. De aller fleste kommuner har hatt en vekst fordelt på alle tre komponenter. Unntaket er Rælingen, Hurdal og Oslo. 8

9 Figur 6: Befolkningsutvikling i kommuner i Akershus Prosent Ullensaker Sørum Ås Gjerdrum Vestby Eidsvoll Oslo Skedsmo Aurskog-Høland Frogn Enebakk Fet Asker Nannestad Nittedal Lørenskog Rælingen Bærum Nes (Ak.) Ski Oppegård Nesodden Hurdal og AFK -0,5 4,5 9,5 14,5 19,5 Vekst i prosent på grunn av fødselsoverskudd Vekst i prosent på grunn av netto innenlands flytting Vekst i prosent på grunn av netto innvandring Om levealder og alderssammensetting Levealderen i hele landet, og spesielt i Akershus, har i de siste generasjoner økt betydelig. Det forventes at levealderen vil fortsatt øke. Tabell 2 viser at forventet levealder for kvinner i Akershus i 2011 var 83,3 år, og dette er nært landsgjennomsnittet. Forventet levealder for menn er 79,4 år, og dette er høyere enn ellers i landet. Kun mennene i Sogn og Fjordane lever lenger. 9

10 abell 2 Tabell 2: Forventet levealder ved fødselen i 2011 Kvinner Menn Norge 83,4 år 79,0 år Akershus 83,3 år 79,4 år Flere kommuner i Akershus har i en nasjonal og også internasjonal sammenheng en ung og arbeidsfør befolkning, og dette er situasjon som har vært stabil over flere år. Figur 7 viser en oversikt over den relative fordelingen av fire aldersgrupper i kommuner i Akershus. Andelen ungdom under 20 år er ganske jevn, men over fylkesgjennomsnittet f.eks. i Asker, Nesodden, Nittedal og Gjerdrum. Andelen åringer er over fylkesgjennomsnittet i kommuner som Ås, Enebakk, Sørum, Rælingen, Skedsmo, Ullensaker og Nannestad. Andel 67-åringer og eldre er over fylkesgjennomsnittet i kommuner som Bærum, Frogn, Oppegård, Aurskog-Høland og Hurdal. Antall personer 67 år og eldre i Akershus var totalt ca i Dette tilsvarer 12,0 prosent av befolkningen. Andelen eldre i Oslo er nå på 10,1 prosent. I 1986 var andelen over 67 år av be- Figur 7: Fordeling av innbyggerne i fire ulike aldersgrupper pr Prosent og AFK 10

11 folkningen i Akershus på 9,3 prosent. Andel over 80 år og eldre har også økt i flere kommuner og delregioner. Figur 8 viser at andelen åringer er størst i Asker og Bærum. Av figuren kan vi også lese at Øvre Romerike har relativt sett fått færre åringer siden Vi ser også at Oslo har opplevd en stor endring fra 1986 ved at andelen åringer er halvert. Figur 8: Utvikling av andelen eldre av den totale befolkningen fra 1986 til Prosent Det er generelt sett noen flere menn enn kvinner i nesten alle aldersgrupper, men figur 9 viser at det er flere kvinner i aldersgruppen over 67 år. Figur 9: Fordeling av menn og kvinner i ulike aldersgrupper i Akershus i Antall personer år 6-12 år år år år år 67 år eller eldre Menn Kvinner 11

12 Om fødsler og fruktbarhet Kvinner i Akershus får i dag flere barn enn for ti år siden. Dette uttrykkes ved størrelsen på variabelen samlet fruktbarhetstall (SFT). SFT beskriver gjennomsnittlig antall levendefødte barn hver kvinne kommer til å føde i fødedyktige alder (15-49 år). Samlet fruktbarhetstall i Akershus nådde et bunnivå på begynnelsen av 1980 tallet, mens 2000-tallet har vært preget av variasjon og vekst i SFT, se figur 10. SFT for Akershus har i denne perioden gått forbi det nasjonale nivået. SFT for Akershus var 1,91 i 2011, og 1,88 for landet forøvrig. Man er usikker på om nedgangen det siste året er en tilfeldig variasjon. Forøvrig er reproduksjonsnivået på 2,06-2,07. Dette betyr at hver kvinne må føde 2,06-2,07 barn for at det ikke skal bli befolkningsnedgang på lang sikt når vi ser bort fra inn- og utvandring. Figur 10: Utvikling av samlet fruktbarhetstall (SFT) for kvinner ,5 2 1,5 1 0, Samlet fruktbarhetstall for kvinner i hele landet Samlet fruktbarhetstall for kvinner i Akershus I flere av akershuskommunene er fødselstallene og fødselsratene høyere enn landsgjennomsnittet. De høyeste fødselsratene har Sørum, Rælingen og Ullensaker. Hurdal og Aurskog-Høland har over flere år hatt en utvikling i fødselstall som i snitt ligger under landsgjennomsnittet. 12

13 Kapittel 2. Flytting Akershus på norgestoppen i innenlands tilflytting. I 2011 flyttet personer til Akershus av disse flyttet fra utlandet, mens de resterende kom fra andre fylker. Samme år flyttet personer fra Akershus av disse flyttet til utlandet, mens flyttet til andre fylker. Alt i alt økte befolkningen i Akershus med personer grunnet flyttinger i 2011, hvorav kom fra utlandet og 2650 fra andre fylker personer flyttet innad i Akershus i Figur 11 viser innenlands nettoflytting og nettoinnvandring fra utlandet til alle fylker i Norge i 2011, målt som antall personer. Nettoflytting er innflytting minus utflytting og forteller derfor om «flytteoverskuddet» (eller underskuddet) det aktuelle året. Oslo og Akershus hadde nesten like stor nettoflytting totalt i Ingen andre fylker i Norge hadde flere innenlandske innflyttere enn Akershus, mens Oslo hadde klart flest innflyttere fra utlandet. Figur 11: Innenlands nettoflytting, nettoinnvandring og nettoflytting totalt i 2011, antall personer. Alle fylker 13

14 Figur 12 viser innenlands nettoflytting og nettoinnvandring fra utlandet til alle fylker i Norge i 2011, målt per 1000 middelfolkemengde1. Fordelen ved å se på flytting per 1000 middelfolkemengde er at man får et bilde av hvor stor flytteaktiviteten er i forhold til folketallet i de ulike fylkene. Akershus har størst tilflytting fra andre fylker også når man tar hensyn til folketallet, tett fulgt av Østfold. Akershus ligger også høyt på nettoinnvandring, men nettoinnvandringen per 1000 middelfolkemengde er større i Oslo, Finnmark, Møre og Romsdal og Buskerud. Figur 12: Innenlands nettoflytting, nettoinnvandring og nettoflytting totalt i 2011, per 1000 middelfolkemengde. Alle fylker 1 Middelfolkemengde er gjennomsnittet av folketallet ved starten og slutten av kalenderåret. 14

15 De fleste som flyttet fra Akershus til andre fylker i 2011 flyttet til Oslo (9844), Buskerud (1891), Østfold (1726) og Hedmark (1075). De fleste som flyttet til Akershus fra andre fylker kom fra Oslo (13813), Buskerud (1296) og Østfold (1176) (se figur 13). Figur 13: Flyttemønster mellom Akershus og andre fylker/utlandet i 2011, antall personer. 15

16 Store forskjeller i nettoflytting mellom kommunene i Akershus Figur 14 viser antall nettoflyttinger på kommunenivå i 2011, målt som antall personer. Størst nettoinnflytting totalt hadde Bærum, Asker, Ullensaker og Skedsmo. Bærum, Asker, Skedsmo og Lørenskog hadde størst nettoinnvandring, mens Asker og Ullensaker hadde størst innenlandsk nettoflytting. Lørenskog, Rælingen og Ski hadde negativ nettoflytting fra andre kommuner i Norge, mens Hurdal, Fet og Frogn hadde lavest nettoinnflytting fra utlandet. Figur 14: Innenlands nettoflytting, nettoinnvandring og nettoflytting totalt i 2011, antall personer. Kommunenivå. Figur 15 viser nettoflyttinger på kommunenivå i 2011, målt per 1000 middelfolkemengde. Å se på nettoflyttinger per 1000 middelfolkemengde er nyttig da den viser hvor stor flytteaktiviteten er i forhold til folketallet i kommunene. Et utslag av dette er at Asker og Bærum ikke lenger utpeker seg som kommuner med høy nettoinnflytting. Justert for folkemengden var det derimot Ås, Ullensaker, Vestby og Frogn som hadde høyest nettoinnflytting i Ski, Lørenskog, Rælingen og Nittedal hadde lavest innflytting i forhold til folketallet. Høyest innflytting fra andre kommuner hadde Frogn og Vestby, mens Ås, Nannestad, Gjerdrum og Ullensaker hadde høyest innvandring i forhold til folketallet. Lavest innvandring hadde Frogn, Oppegård og Nesodden. 16

17 Figur 15: Innenlands nettoflytting, nettoinnvandring og nettoflytting totalt i 2011, per 1000 middelfolkemengde. Kommunenivå Akershus får mange innflyttere i aldersgruppen år En nærmere gjennomgang av flytternes aldersbakgrunn viser ulike preferanser mellom innenlandske flyttere og flyttere fra utlandet. Figur 16 viser f.eks. at mange ungdommer og unge voksne mellom år velger å flytte fra Akershus, samtidig som regionen får et stort påfyll av unge voksne mellom år fra utlandet. Akershus tiltrekker seg mange personer i års alderen både fra andre fylker og fra utlandet. Dette flyttemønsteret har vært stabil over flere år. 17

18 Figur 16: Innenlands nettoflytting, nettoinnvandring og nettoflytting i 2011, aldersfordelt. Akershus år 6-15 år år år år år år år 67 år eller eldre Innenlandsk nettoflytting Nettoinnvandring Nettoflytting totalt 18

19 Kapittel 3. Regional fordeling av innvandrere Begrepsdefinisjoner I vår beskrivelse av innvandrere legger vi til grunn SSBs definisjon av innvandrere: «Personer som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og senere innvandret til Norge, og norskfødte av to utenlandsfødte foreldre». Om vedkommende har norsk statsborgerskap endrer ikke SSBs definisjon av om en er innvandrer eller ikke. Flyktninger regnes også med blant innvandrere. En flyktning er en person som har fått innvilget asyl, eller som har status som overføringsflyktning. Asylsøkere inngår derfor ikke i statistikken over innvandrere. Dette blir nærmere behandlet i et kapittelavsnitt under. Antallet bosatte innvandrere i kommunene er basert på folkeregisterte opplysninger. Generelt gjelder at arbeidstakere på korttidsopphold under 6 måneder ikke registreres som bosatt i landet, og dermed heller ikke medregnes i statistikken. For nordiske statsborgere som har fri oppholds- og arbeidstillatelse, kan det også være mange som arbeider i Norge men som ikke har meldt flytting. De inngår dermed heller ikke i statistikken over bosatte. Arbeid er nå vanligste oppgitte innvandringsgrunn til Norge De siste årene har arbeidsinnvandringen økt sterkt, mer enn andre årsaker til innvandring. Fra og med 2006 ble arbeid den hyppigste oppgitte årsak til innvandring, vanligere enn familiegjenforening. I 2011 innvandret i alt personer med ikke-nordisk statsborgerskap til landet. Nesten halvparten, i alt , kom for å arbeide, mens personer innvandret på grunn av familie. Flest familieinnvandrere kom fra de samme landene som har flest arbeidsinnvandrere, dvs Polen og Litauen. Det kommer også flere til Norge for å studere. I 2011 hadde personer utdanning som innvandringsgrunn. Etter Oslo er det flest innvandrere i Akershus Pr bodde det innvandrere i Akershus, og innvandrere i Oslo. Det vil si at innvandrerandelen er 15 prosent i Akershus, og 30 prosent i Oslo. Oslo er det fylket med størst andel innvandrere i befolkningen, dernest følger Akershus, og så Buskerud. Blant kommunene utenom Oslo, er det per høyest andel innvandrere i Drammen (23,6 %), deretter Lørenskog (21,4 %), og Skedsmo (20,6 %). Når vi ser på delregionene i Akershus, finner vi at det pr bodde litt flere innvandrere i Asker/Bærum ( personer), enn på Nedre Romerike ( personer), og færrest på Øvre Romerike (11 416). For både Asker/Bærum og Nedre Romerike var andelen innvandrere i befolkningen om lag 17 prosent, mens andelen i Follo og på Øvre Romerike var henholdsvis 13 og 12 prosent. Det er regionale forskjeller i hovedstadsområdet og mellom delregionene i Akershus med hensyn til innvandreres bostedspreferanser. I Oslo er det nesten dobbelt så mange innvandrere fra andre verdensdeler enn Europa, mens det i Akershus fylke er like mange innvandrere fra Europa som fra verden for øvrig. De tre største innvandrergruppene både i Norge og i Akershus (i rangert rekkefølge) er per fra: Polen, Sverige og Pakistan. 19

20 Sterk innvandring fra Polen siste 6 år, men ingen flere dansker i Akershus Etter EUs utvidelse i 2004 og særlig etter 2006, har Norge og Akershus hatt en stor innvandring fra tidligere Øst-Europa - særlig fra Polen. I 2008 og 2009 var det en svakere vekst i innvandringen, etterfulgt av en sterk økning fra 2010 til i dag 1. Norge ble ikke like hardt rammet av finanskrisen i 2008/2009 som resten av Europa. Den sterke innvandringen fra Øst-Europa etter 2008/2009 tyder på at innvandringen til Norge kan være følsom for den relative økonomiske utviklingen i Norge sammenlignet med resten av Europa. Tabell 3 viser de 11 største landgruppene i Akershus per , og endring fra 2006 samt siste års endring i prosent. Det kan være nyttig å skille mellom innvandring fra EU-land (hvor det ikke stilles krav om oppholdstillatelse men kun registrering), og innvandring fra land utenom EU-området hvor det må søkes om oppholdstillatelse på bestemte vilkår. Tab 3 Tabell 3: De 11 største landgruppene i Akershus, antall personer 2006, 2011 og endring i prosent for , samt siste året Antall personer etter år oppdrag. (OBS! Antall 2006 for Litauen er per 2005!) *OBS! Litauen tall for 2006 er for 2005 Endring i % Endring i % Landbakgrunn Polen ,9 23,6 2. Sverige ,4 6,5 3. Pakistan ,0 3,0 4. Iran ,2 4,8 5. Danmark ,3 0,8 6. Vietnam ,0 2,6 7. Irak ,3-1,9 8. Tyskland ,7 3,3 9. Filippinene ,8 12,4 10. Storbritannia ,2 5,7 11. Litauen* ,8 55,9 Innvandrere fra Polen er nå den desidert største innvandrergruppen i fylket, mens innvandring oppdrag fra Litauen øker mest. Alle landgrupper fra Europa har både over tid og siste år hatt en økning, med unntak av innvandring fra Danmark hvor det har vært marginale endringer. Utenom Europa har innvandring fra Filippinene økt mest, mens det er blitt færre irakere i fylket. 1 Se også figur 5 i kapittel 1. 20

21 Tabell 4 viser at i 2012 er innvandrergruppen fra Polen for første gang blitt den største landgruppen i alle fire delregioner. Tab 4 Tabell 4: Største innvandrergrupper etter landbakgrunn pr region, antall 2011, 2012, og endring siste år i prosent Asker/Bærum Antall Endring i % Follo Antall Endring i % Nr Landbakgrunn Nr Landbakgrunn Polen ,18 1 Polen ,00 2 Sverige ,36 2 Sverige ,08 3 Danmark ,23 3 Danmark ,59 4 Iran ,72 4 Tyskland ,79 5 Pakistan ,62 5 Pakistan ,21 6 Filippinene ,19 6 Irak ,16 7 Storbritannia ,08 7 Kosovo ,01 8 Irak ,31 8 Iran ,95 9 Tyskland ,51 9 Somalia ,66 10 Somalia ,00 10 Storbritannia ,98 11 USA ,17 11 Filippinene ,45 Nedre Romerike Antall Endring i % Øvre Romerike Antall Endring i % Nr Landbakgrunn Nr Landbakgrunn Polen ,22 1 Polen ,66 2 Pakistan ,49 2 Sverige ,93 3 Vietnam ,15 3 Pakistan ,82 4 Iran ,79 4 Litauen ,05 5 Sri Lanka ,31 5 Danmark ,66 6 Sverige ,48 6 Irak ,03 7 Litauen ,48 7 Thailand ,21 8 Irak ,55 8 Filippinene ,67 9 Tyskland ,31 9 Tyskland ,54 10 Afghanistan ,81 10 Vietnam ,31 11 Danmark ,74 11 Bosnia Hercegovina ,53 oppdrag 2011/2012 og AFK oppdrag Tradisjonelt har det i Akershus alltid vært en stor andel svensker og dansker. Tendensen nå er at nettoinnvandringen av svensker er sterkt økende, mens det ikke har blitt flere dansker totalt. Danskene skiller seg her fra hovedtendensen, som er en nettoøkning for alle de 20 største landgruppene siden Når vi ser bort i fra innvandrere fra EU-land, kom det i løpet av 2011 flest fra Filippinene til både Norge og Akershus. En stor del av disse fikk oppholdstillatelse som au-pair. De fleste innvandrerne fra Somalia, Russland og Thailand fikk opphold grunnet i familiegjenforening, mens innvandrere fra India, Romania, USA, Ukraina og Vietnam i størst grad kom for å jobbe i landet. De kineserne som kom til Norge, kom for å studere 2. 2 Kilde: UDI, Årsrapport

22 Tab 5 I Akershus er det flest norskfødte innvandrere på Nedre Romerike Tabell 5 gir informasjon om antall og andel innvandrere; utenlandsfødte og norskfødte per kommune og delregion, og befolkningen totalt for Tabell 5: Utenlandsfødte innvandrere og norskfødte av to utenlandsfødte foreldre, i antall og prosent av befolkningen, samt befolkning totalt. Delregioner og kommuner per Utenlandsfødte Norskfødte Begge grupper Bef totalt Antall Antall % av innv Antall % av bef Antall Norge , , Oslo , , Akershus , , Vestby , , Ski , , Ås , , Frogn , , Nesodden , , Oppegård , , Enebakk , , Follo , , Bærum , , Asker , , Asker/Bærum , , Aurskog-Høland , , Sørum , , Fet , , Rælingen , , Lørenskog , , Skedsmo , , Nittedal , , Nedre Romerike , , Gjerdrum , , Ullensaker , , Nes (Ak.) , , Eidsvoll , , Nannestad , , Hurdal , , Øvre Romerike , , Tabell 5 viser generelt at det er betydelig flere utenlandsfødte innvandrere enn norskfødte innvandrere. Det er også store forskjeller mellom kommunene i andeler norskfødte innvandrere. Nedre Romerike har samlet 28,7 prosent norskfødte innvandrere, mens andelen i de andre delregionene varierer fra 17,4 til 19,4 prosent. For Norge samlet er andelen norskfødte 16,6 prosent av innvandrere totalt. I Akershus er det kommunene med den høyeste andelen innvandrere totalt i befolkningen (dvs Lørenskog, Skedsmo og Rælingen) som også har den høyeste andelen norskfødte innvandrere. 22

23 I disse kommunene er nesten 1/3-del av alle innvandrere norskfødte av to utenlandsfødte foreldre, se figur 17 og 18. Figur 17: Antall utenlandsfødte og norskfødte og innvandrere totalt per kommune Figur 18: Andel utenlandsfødte og norskfødte og innvandrere totalt i befolkningen per kommune Prosent Figur 17 og 18 viser også at Bærum som den mest folkerike kommunen i fylket, både har flest utenlandsfødte og norskfødte innvandrere, men som andel av befolkningen er forskjellene til andre kommuner i fylket mindre. En høy andel norskfødte innvandrere kan oppfattes positivt, som et utrykk for lengre botid og 23

24 høy integrering i samfunnet. En høy andel innvandrere med lengre botid kan også antas å medføre økt innvandring gjennom familiegjenforening, og framstå som et attraktivt bosted for nye innvandrere med samme landbakgrunn. Denne «brohodeeffekten» er en av SSBs forutsetninger for regional framskrivning av antall innvandrere fram mot 2040, se også kapittel 5. I følge denne forutsetningen vil kommunene Lørenskog, Rælingen og Skedsmo, som har den største andelen innvandrere av befolkningen i dag; både få en større andel fra de samme landgrupper som allerede er bosatt i kommunen, og på sikt flere nye innvandrere totalt enn andre kommuner i Akershus 3. Innvandrere har samme bosettingsmønster som befolkningen ellers Figur 19 viser utviklingen i antall innvandrere per delregion over tid i Akershus. Figuren viser at det er nesten like mange innvandrere på Nedre Romerike som i Asker og Bærum,men figur 20 viser at Nedre Romerike nå har passert Asker og Bærum i andel innvandrere i befolkningen. Figur 19: Utvikling i antall innvandrere per delregion Asker/Bærum Nedre Romerike Follo Øvre Romerike Når vi ser på endringer i andel innvandrere over tid per delregion, er det Øvre Romerike som har hatt den sterkeste veksten (men fra et svært lavt nivå i år 2000). Figur 20 viser dette tydelig. På Øvre Romerike har det per blitt fire ganger så mange innvandrere som det var per Andelen innvandrere i befolkningen er likevel lavest på Øvre Romerike sammenlignet med de andre delregionene. Veksten i andel innvandrere må sees i sammenheng med at befolkningsveksten de siste år har vært sterkest på Øvre Romerike (se mer om dette i kapittel 1 om historisk befolkningsutvikling). 3 Inger Texmoen: Regional framskrivning av antall innvandrere , SSB rapport 2012, og SSBs forutsetninger om inn- og utvandring, publisert 20. juni

25 Figur 20: Utvikling i andel innvandrere per delregion Prosent 18,0 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 Nedre Romerike Asker og Bærum Follo Øvre Romerike 2,0 0, Kommuner med sterk befolknings- og innvandringsvekst er i hovedsak enten kommuner med regionsentre eller kommuner som ligger nær Oslo. På Øvre Romerike har Ullensaker kommune hatt den største tilflyttingen av innvandrere i regionen, mens kommunene rundt Lillestrøm; Skedsmo, Lørenskog og Rælingen har fått den største tilflyttingen av innvandrere på Nedre Romerike. Likeledes har Bærum hatt en sterkere tilflytting enn Asker. Tallene viser en tendens til at innvandrere som en «felles gruppe» bosetter seg slik befolkningen ellers gjør - i sentrale strøk og større tettsteder i Akershus. Innvandrere søker sammen i kommuner med flere fra samme land Ovenfor har vi vist at innvandrere som en felles gruppe bosetter seg slik flyttestrømmene mellom regionene ellers er for den øvrige befolkningen (se også kapittel 2 om dette). På landgruppenivå ser vi imidlertid en tendens til at innvandrere bosetter seg i kommuner med en større andel fra samme land. Generelt har det vært en større andel fra nordiske/vestlige land i Asker og Bærum og Follo, mens Nedre Romerike har en større andel fra asiatiske land, enn andre delregioner. I figur 21 viser vi andeler av polakker, svensker, pakistanere m fl, av innvandrere totalt i den enkelt kommune. Det er kun de 6 største innvandrergruppene i Akershus som er tatt med, men i vedlegget er det bakgrunnstall for de 11 største utenlandske landgruppene for hver kommune. 25

26 Figur 21: De 6 største innvandrergruppene, i andeler av alle innvandrere i den enkelte kommune. Polakker Svensker Ingen data Ingen data 5% - 11% 4% - 6% 12% - 17% 7% - 9% 18% - 23% 10% - 11% 24% - 29% 12% - 13% Pakistanere Iranere Ingen data Ingen data 1% - 4% 1% - 3% 5% - 7% 4% - 5% 8% - 11% 6% - 7% 12% - 14% 8% - 9% Dansker Vietnamesere Ingen data Ingen data 2% - 4% 0% - 3% 5% - 6% 4% - 5% 7% - 8% 6% - 8% oppdrag og AFK 9% - 10% 26 9% - 11%

27 Kartene er delt inn i farger med fire like prosentintervaller, hvor hvit farge markerer manglende informasjon (dvs 3 eller færre personer). Figuren og vedlegget sier noe om preferanser i bosetting etter landbakgrunn. Det er stor variasjon i bosettingsmønsteret mellom ulike innvandrergrupper. Selv for polske innvandrere som er største landgruppe i alle regioner, og blant de tre største i alle kommuner (med unntak for Hurdal), varierer andelen polakker i den enkelte kommune fra 5 til 29 prosent mellom akershuskommunene. I kommunene Aurskog-Høland og Gjerdrum med en andel på henholdsvis 27 og 29 prosent, er polakkene blitt en betydelig enkeltgruppe i kommunen. For alle de seks største landgruppene viser det seg å være store variasjoner mellom kommunene når det gjelder andelen innvandrere i de ulike landgruppene. I tråd med en tolkning av at lik eller ulik fordeling kan si noe om grad av integrering i det norske samfunnet, ser vi som forventet at svenskene har minst variasjon i bosetting mellom kommunene. Innvandrere fra Sverige varierer mellom en prosentandel på fra 4 til 11 (13 med Hurdal) av alle innvandrergrupper i akershuskommunene. Innvandrere fra Danmark varierer mellom 2 og 8 prosent av alle innvandrere i kommunen (10 med Hurdal), mindre enn for andre landgrupper utenom Skandinavia. Større andel innvandrere i aldersgruppen år enn i befolkningen I figur 22 ser vi aldersfordelingen for innvandrere i Akershus og for hele akershus-befolkningen samlet. Figuren viser at det er betydelig flere unge voksne i aldersgruppen år blant innvandrere, hele 16 prosentpoeng flere enn i akershusbefolkningen totalt. I de andre aldersgruppene, er det færre innvandrere enn i befolkningen samlet. Det er imidlertid nyanser i aldersfordelingen for innvandrere etter ulike landgrupper. Forklaringen på dette kan være ulik botid i landet. Innvandrere fra land med lengre botid har en aldersfordeling mer tilsvarende befolkningen ellers, med flere norskfødte innvandrere og flere over 67 år. Innvandrere fra asiatiske land som Pakistan og Vietnam har stort sett hatt lengre botid i landet, enn for eksempel polske innvandrere etter 2004, og har dermed fått tid til å etablere seg med familie og barn. Innvandrere fra nordiske land finner i større grad enn innvandrere fra andre landgrupper sin partner/ektefelle i den norske befolkningen, og deres barn omfattes ikke av statistikken. Figur 22: Aldersfordeling for akershusbefolkningen og for innvandrere. Prosent 60,00 50,00 40,00 30,00 20,00 10,00 0,00 7,66 11,51 4,47 48,68 22,67 5, år 6-15 år år år år 67 år eller eldre Hele bef Innv bef 27

28 Skjevheter i kjønnssammensettingen etter landgrupper Totalt for alle innvandrergruppene er det en nå en liten overvekt av menn blant innvandrere i fylket. Per var det 51,3 prosent menn, og 48,7 prosent kvinner av de registrerte innvandrerne i Akershus. Når vi ser nærmere på kjønnssammensetningen for de enkelte landgruppene, finner vi store variasjoner i andelen menn og kvinner. Det er en større andel polske og litauiske menn enn polske og litauiske kvinner, og flere filippinske og thailandske kvinner enn filippinske og thailandske menn. Av de polske innvandrerne i Akershus er 65,1 prosent menn, og blant filippinske innvandrere er 79,5 prosent kvinner. Mens det er en relativ jevn kjønnsfordeling for tyske innvandrere, er det flere britiske menn enn kvinner i Akershus. Tabell 6 Tabell 6: De 11 største innvandrergruppene i Akershus etter kjønn Landbakgrunn Menn Kvinner Totalt Andel menn Andel kvinner 1. Polen ,1 34,9 2. Sverige ,8 53,2 3. Pakistan ,7 48,3 4. Iran ,3 46,7 5. Danmark ,4 51,6 6. Vietnam ,0 52,0 7. Irak ,4 45,6 8. Tyskland ,3 47,7 9. Litauen ,3 32,7 10. Filippinene ,5 79,5 11. Storbritannia ,9 40,1 oppdrag oppdrag, Akershus fylkeskommune Det er særlig Asker og Bærum som har mange kvinner fra Filippinene, representert som den 6. største landgruppen i kommunen. Men på Øvre Romerike er det også en stor andel kvinner fra Thailand og Filippinene, representert som den 7. og 8 største landgruppen. Asylsøkere inngår ikke i innvandrerbefolkningen Asylsøkere inngår ikke i innvandrerbefolkningen, og regnes ikke med i statistikken over bosatte. En Tab asylsøker 6. De 11 defineres største som innvandrergruppene en person som på i egen Akershus hånd og etter uanmeldt kjønn per ber myndighetene om beskyttelse og anerkjennelse som flyktning. Personen kalles «asylsøker» inntil søknaden er avgjort. En flyktning er en person som har fått innvilget asyl, eller har status som overføringsflyktning. En overføringsflyktning er flyktninger som får komme til Norge etter et organisert uttak, vanligvis i samarbeid med FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). (UNH R). (UNH R). Stortinget fastsetter hvert år en kvote for hvor mange overføringsflyktninger Norge kan ta imot 4. 4 Kilde: Sentrale begreper, UDI. 28

29 Når asylsøkeren har fått innvilget asyl, og fått status som flyktning, inngår vedkommende i statistikken over innvandrere. Per 1. juli 2012 bodde det 717 asylsøkere på mottak i Akershus, og 425 i Oslo, se tabell 7. På landsbasis bodde det ca personer på asylmottak i Norge per 1.juli Tabell 7 Tabell 7: Beboere i mottak, fordelt etter mottak per Mottak Fylke og kommune Type mottak Juli Bjørnebekk Akershus, Ås Ordinært 169 Brenneriveien Oslo Ordinært 52 Bærum Akershus, Bærum Ordinært 142 Hanskollen - transitt Akershus, Hurdal Transitt 0 Hvalstad - transitt Akershus, Asker Transitt, for enslige mindreårige 88 Refstad Ankomsttransitt Oslo Transitt, ankomst 259 Skedsmo Akershus, Skedsmo Ordinært 176 Torshov Oslo Trasitt 114 Vestby Akershus, Vestby Ordinært 142 Totalt i Akershus 717 Totalt i Oslo og Akershus 1142 Totalt i Norge Kilde: UDI Kilde: UDI Færre flyktninger i innvandrerbefolkningen i Akershus enn i Oslo og Norge Tabell 8 viser at det bodde om lag personer med bakgrunn som flyktninger i Norge per 1. januar De utgjorde 3,3 prosent av Norges befolkning, og 30 prosent av alle innvandrere i Norge og er basert 5. De fleste på selvhushold. flyktningene er bosatt i Oslo ( personer) og utgjør ca. 31 prosent av alle innvandrerne i Oslo. I Akershus var det i alt personer med flyktningebakgrunn. Det utgjør ca. 23 prosent av alle innvandrerne i Akershus. Akershus har således færre flyktninger enn Oslo og landet samlet. (((Asylmottak er et frivillig botilbud til asylsøkere som kommer til Norge. Mottaket har en nøktern standard, Transittmottak er et midlertidig bosted for asylsøkere til de er intervjuet av UDI og har gjennomgått helsesjekk. Ventemottak er et tilbud til personer som må forlate landet etter avslag på asylsøknad, og som ikke lengre kan oppholde seg på et vanlilg asylmottak. Kilde: Sentrale begreper, UDI De fleste flyktninger er primærflyktninger 6. På landsbasis utgjør de 63 prosent av alle med flykningebakgrunn. Tabell 8 viser også at ca. 2 primærflyktninger (på et senere tidspunkt) utløser ca. én familietilknyttet flyktning. I Norge er de største gruppene med flyktninger fra Irak og Somalia. I 2011 kom det flest flyktninger til landet fra Eritrea (1 500 personer), deretter Somalia (1 200 personer), og 5 Resterende 70 prosent av innvandrerne har opphold etter andre ordninger; som avtale mellom nordiske land om fri oppholds- og arbeidstillatelse, EØS-avtale, avtale om studieopphold, Aupair etc. 6 Primærflyktning er en person som på egen hånd og uanmeldt ber myndighetene om beskyttelse og anerkjennelse som flyktning, eller som har status som overføringsflyktning, etter et organisert uttak, vanligvis i samarbeid med FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). 29

30 Afghanistan med 800 flere personer. I 2010 kom det også flest nye flyktninger fra de samme tre landene 7. Tabell 8 Tabell 8: Personer med flyktningbakgrunn, etter flyktningstatus og fylke, Hele landet Akershus Oslo I alt Primær- I alt flyktninger Asyltilfelle Overføringsflyktninger Annen Uspesifisert Familietilknyttet I alt til primærflyktning2 Gjenforening/medfølging Ekteskapsetablering Uspesifisert Oppholds- eller arbeidstillatelse som blir innvilget til nære familiemedlemmer av utenlandske statsborgere med lovlig opphold i Norge. Det gjelder også familiemedlemmer til norsk statsborger. Gjelder i hovedsak ektefelle og barn under 18 år. 1 Oppholds eller arbeidstillatelse som blir innvilget til nære familiemedlemmer av utenlandske s 2. Betegnelsen annen inneholder 2 Betegnelsen krigsflyktninger "annen" inneholder med familier krigsflyktninger hovedsakelig fra med Bosnia-Hercegovina familier hovedsaklig som fra har Bosnia Hercegov fått opphold etter vedtaket kollektiv beskyttelse. Personer med flyktningebakgrunn fra Irak har vært den største gruppen i landet siden 2003, og er det fremdeles med i alt personer. I løpet av det siste året har denne gruppen kun økt med 300 personer på landsbasis, og nesten hele denne økningen var blant personer som er familietilknyttet en person med flyktningbakgrunn. Personer med flyktningbakgrunn fra Somalia var nest største gruppe, med i alt personer i landet. I Akershus bor det imidlertid per flest fra Iran (3615 personer), og deretter Irak (3251 personer), og Somalia (1857 personer). I løpet av det siste året har antall iranere økt med 5 prosent (178 personer) i Akershus. I samsvar med nedgangen i primærflyktninger fra Irak for landet som helhet i løpet av 2011, gikk antall irakere bosatt i Akershus ned med to prosent (62 personer) i samme periode. Fra Somalia har det i løpet av 2011 vært en økning på to prosent (38 personer) i Akershus. Det var flere menn enn kvinner med flyktningbakgrunn i Norge per 1. januar Blant personer med flyktningbakgrunn var det også relativt mange unge voksne sammenlignet med befolkningen som helhet i landet. Ved inngangen til 2012 var 44 prosent av alle med flyktningbakgrunn i alderen 20 til 39 år, mens tilsvarende aldersgruppe i hele befolkningen var 27 prosent 8. 7, temaside om flyktninger. 8, temasider om flyktninger. 30

31 Kapittel 4. Husholdninger og boliger Husholdningsbegrepet og usikkerhet En husholdning er i denne sammenhengen definert som personer som er registrert bosatt i samme privatbolig. Det er altså snakk om bohusholdning og må ikke forveksles med verken kosthusholdning eller familiehudholdning. Husholdningsbegrepet er også knyttet til registrert bosted, noe som ikke alltid stemmer med faktisk bosted. Studenter som er folkeregistrert på foreldrenes adresse regnes med i foreldrenes husholdning, selv om de faktisk bor et annet sted i forbindelse med studiene1. På samme måte er mange som faktisk bor på institusjon registrert som bosatte i privatbolig. I dette kapittelet omtales kun husholdninger i private boliger. Det er en viss usikkerhet knyttet til husholdningsdata blant annet fordi det er svakheter knyttet til registrering av personer på riktig bolignummer. I områder med mange flerbolighus er det en særlig utfordring at informasjon om bolignummer mangler eller er ufullstendig. Selv om SSB justerer registerdata for å kompensere for dette vil det være økt usikkerhet knyttet til husholdningstallene i områder med høy andel flerbolighus2. Husholdningsstrukturen i Akershus i 2011 Figur 23 viser fordelingen mellom husholdningstyper i Akershus i Mor/Far eller par med barn er den mest vanlige husholdningstypen, fulgt av aleneboende. Det er lavest andel flerfamiliehusholdninger. Figur 23: Fordelingen mellom husholdningstyper i Akershus 2011 Aleneboende Mor/Far eller par med barn Par uten hjemmeboende barn Flerfamiliehusholdninger Figur 24 viser fordelingen mellom husholdningstyper i alle kommuner i fylket. Mor/Far eller par med barn er den vanligste husholdningstypen i alle kommuner bortsett fra i Hurdal og Skedsmo. I disse to kommunene er det husholdningstypen aleneboende som er mest vanlig. Mor/Far eller par med barn har høyeste andeler i Nittedal, Nesodden, Gjerdrum og Sørum, og lavest andel i Hurdal, Aurskog-Høland, Eidsvoll og Skedsmo. 1 Studenter kan i de fleste tilfeller selv velge om de melder flytting til folkeregisteret eller ikke. hvis de flytter i forbindelse med studiene

32 Høyest andel aleneboende finnes i Skedsmo, Ås og Hurdal, mens lavest andel finnes i Fet og Gjerdrum. Par uten barn er vanligst i Hurdal, Nes, Fet og Aurskog-Høland. Denne husholdningstypen er minst vanlig i Bærum og på Nesodden. Flerfamiliehusholdninger3 er klart mest vanlig i Enebakk og minst vanlig i Oppegård og Bærum. Figur 24: Fordelingen mellom husholdningstyper i Kommunenivå Nittedal Gjerdrum Nesodden Sørum Asker Oppegård Ski Fet Enebakk Nannestad Vestby Bærum Ullensaker Frogn Rælingen Lørenskog Nes (Ak.) Ås Eidsvoll Skedsmo Aurskog-Høland Hurdal Aleneboende Par uten hjemmeboende barn Mor/Far eller par med barn Flerfamiliehusholdninger 3 Flerfamiliehusholdninger omfatter husholdninger med flere enn to generasjoner, samt husholdninger hvor medlemmene ikke er i familie med hverandre (andre typer bofelleskap). Statistikken bygger i hovedsak på folkeregisteret og Matrikkelen. Mer om definisjonen av husholdninger og familier finnes på 32

33 Flere aleneboende siden 2005, men mor/far eller par med barn er fortsatt den største husholdningstypen Figur 25 viser utviklingen i husholdningsandelene i Akershus i perioden 2005 til Andelen aleneboende i Akershus økt i perioden og økningen gjelder alle delregioner, men har vært minst i Asker og Bærum. Økningen gjelder også alle kommuner og det er kommunene Vestby, Ås, Fet og Nes som utpeker seg med særlig høy vekst i andel aleneboende. Veksten har vært minst i Hurdal, Nannestad, Bærum og Rælingen. Mens andelen aleneboende har gått opp, har andelen mor/far eller par med barn gått ned i alle delregioner. Det har vært størst nedgang i Hurdal, Nes og Vestby. I Nittedal, Nannestad, Sørum og Bærum har nedgangen vært marginal. Andelen par uten hjemmeboende barn har gått ned i alle delregioner, men ikke i alle kommuner. I Hurdal, Vestby, Nes, Gjerdrum og Oppegård har det vært en vekst i andelen par uten hjemmeboende barn. Flere par uten barn kan skyldes at barna har blitt så gamle at de har flyttet ut eller at det blir flere yngre samboende par uten barn i kommunen. Det er rimelig å anta at det er ulike årsaker bak denne økningen i kommuner som er såpass ulike som Hurdal og Vestby. Størst nedgang i andelen par uten hjemmeboende par finnes i kommunene Ullensaker, Skedsmo og Sørum. Andelen flerfamiliehusholdninger er liten i alle delregioner, men har hatt en stor prosentvis vekst fra 2005 til Mest tydelig er dette i Øvre Romerike hvor det har vært en økning på 21,7 prosent (461 flere flerfamiliehusholdninger). Det er flerfamiliehusholdninger med barn som vokser mest, men det er også en økning i flerfamiliehusholdninger uten mindreårige husholdningsmedlemmer. Figur 25: Fordelingen mellom husholdningstyper i Akershus Mor/Far eller par med barn Aleneboende Par uten hjemmeboende barn Flerfamiliehusholdninger Boliger og befolkningsutvikling Befolkningsvekst og boligbygging fremstilles i enkelte sammenhenger som to sider av samme sak. Det er lett å tenke at befolkningsvekst må følges av boligbygging (eller omvendt), men så enkelt er det ikke. Antall innbyggere i et geografisk område kan både øke og synke uten at man ser tilsvarende variasjon i boligmassen. Noen av årsakene til dette er: 33

34 Ombygging eller bruksendring av eksisterende boligmasse (seksjonere større boliger, slå sammen boenheter i f.eks tomannsboliger eller gjøre om større boliger til bofellesskap som huser flere mennesker). Barn gir en naturlig vekst i befolkningen uten at dette nødvendigvis følges av endret boligbehov. Når par flytter sammen halveres boligbehovet for disse og det vil bli en bolig tilgjengelig for innflyttere. Eldre mennesker som bor i store boliger flytter ut og blir erstattet av familier med barn. På denne måten kan befolkningen i områder med eldre befolkning og store boliger øke mye uten at det bygges en eneste bolig. Barn vokser opp og flytter ut av området. Dette kan føre til nedgang i folketallet uten tilsvarende nedgang i boligbehovet Eldre boliger blir stående tomme, rives, eller brukes som sesongbolig (eller omreguleres til annet formål). Folk trenger boliger, men sammenhengen mellom befolkningsutvikling og boligbehov er sammensatt. Fordelingen mellom husholdningstyper og alderssammensetningen i befolkningen er sentral i denne sammenhengen. Lokalsamfunn med en stor andel par med barn kan være avhengige av en økning i antall boliger for å opprettholde dagens innbyggertall etter hvert som disse barna flytter ut av foreldrehjemmet (siden foreldrene ofte beholder boligen etter at barna har flyttet ut). I lokalsamfunn hvor en stor andel av befolkningen er eldre mennesker i små husholdninger vil man derimot over tid kunne absorbere ganske stor befolkningsvekst i eksisterende boligmasse. Slike mekanismer gjør at det i områder med demografisk skjevhet kan være særlig vanskelig å finne sammenheng mellom utvikling i boligmassen og befolkningsvekst. Balansen mellom større boliger og mindre leiligheter vil også være av betydning. I Akershus var 3,7 prosent av befolkningen 80 år eller eldre i 2011 og om lag halvparten av disse bodde alene4. Aldersgruppen år utgjorde 8,0 prosent av befolkningen i Akershus i 2011 hvorav 27,5 prosent alene (kilde SSB). Her ligger det et potensiale for å absorbere en del av fremtidig befolkningsvekst innenfor eksisterende boligmasse. Utviklingen i antall boliger og folkemengde i Akershus Tabell 9 viser utviklingen i antall boliger og folkemengde i Akershus for perioden På tross av at det ikke er noen nødvendig sammenheng mellom befolkningsutvikling og antall boliger ser man at for Akershus og delregionene i fylket har folkemengden og antall innbyggere hatt en ganske lik vekst i denne perioden. 4 Dette er statistikk som baserer seg på folkeregisteret. Enkelte eldre som bor på institusjon vil ikke være folkeregistrert på institusjonen, men i sin private bolig forut for institusjonsoppholdet (sammen med ektefelle). 34

Folkeveksten er høy, men avtar noe

Folkeveksten er høy, men avtar noe Folkeveksten er høy, men avtar noe Siden midten av 2-tallet har Norge opplevd en svært høy befolkningsvekst, og vi rundet 5 millioner innbyggere i 212. Folketallet har økt med 531 6 personer fra 24 til

Detaljer

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Skedsmo

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Skedsmo Rapporter 2014/23 Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter 2014/23 Innhold 6. Innvandrere og norskfødte

Detaljer

6. Valgdeltakelse. Det var lavere valgdeltakelse blant stemmeberettigede

6. Valgdeltakelse. Det var lavere valgdeltakelse blant stemmeberettigede 6. Det var lavere valgdeltakelse blant stemmeberettigede innvandrerne ved stortingsvalget i 2001 enn i 1997. 52 prosent av de norske statsborgerne med innvandrerbakgrunn benyttet stemmeretten ved stortingsvalget

Detaljer

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Grünerløkka

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Grünerløkka Rapporter 2014/23 Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter 2014/23 Innhold 16. Innvandrere og norskfødte

Detaljer

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Asker

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Asker Rapporter 2014/23 Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Rettet 24. juni og 11. juli 2014 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter 2014/23 Innhold

Detaljer

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Drammen

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Drammen Rapporter 2014/23 Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter 2014/23 Innhold 8. Innvandrere og norskfødte

Detaljer

Hvordan håndterer Oslo kommune flyktningsituasjonen? Trygve G. Nordby Oslo. 9. mars 2016

Hvordan håndterer Oslo kommune flyktningsituasjonen? Trygve G. Nordby Oslo. 9. mars 2016 Hvordan håndterer Oslo kommune flyktningsituasjonen? Trygve G. Nordby Oslo. 9. mars 2016 En historie om migrasjon i vår tid La oss tenke oss seks brødre og søstre fra et land i krig, konflikt og fattigdom

Detaljer

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Skien

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Skien Rapporter 2014/23 Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter 2014/23 Innhold 9. Innvandrere og norskfødte

Detaljer

Innvandrere i bygd og by

Innvandrere i bygd og by Innvandrere i bygd og by Det bor innvandrere i alle landets. Flest i Oslo, som hadde nesten 140 000 innvandrere 1. januar 2012. Færrest i Modalen, der det bodde 15. De fleste innvandrere foretrekker å

Detaljer

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Norges befolkning har vokst kraftig de siste 30 årene. Befolkningen passerte 4 millioner i 1975 og i dag bor det vel 4,6 millioner i Norge. De siste 10 årene har

Detaljer

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv 1 Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv KRDs arbeidsseminar Mangfold gir muligheter Gardermoen 3-4 juni 2013 Lars Østby Seniorforsker v/koordinatorgruppen for innvandrerrelatert

Detaljer

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Datert 03.05.2012 2 OM ULLENSAKER Ullensaker kommune har et flateinnhold på 252,47 km 2, og er med sine vel 31.000 innbyggere en av de kommunene i Norge som vokser

Detaljer

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Bergen

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Bergen Rapporter 2014/23 Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter 2014/23 Innhold 13. Innvandrere og norskfødte

Detaljer

Befolkningsendringer i Trondheim tredje kvartal 2015 Tabell- og figursamling

Befolkningsendringer i Trondheim tredje kvartal 2015 Tabell- og figursamling Befolkningsendringer i Trondheim tredje kvartal 2015 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk til og med tredje kvartal 2015 for Trondheim, Trondheimsregionen

Detaljer

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Stavanger

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Stavanger Rapporter 2014/23 Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter 2014/23 Innhold 12. Innvandrere og norskfødte

Detaljer

Oslo kommune. Befolkningsframskrivning for Akershus og Oslo 2011-2030

Oslo kommune. Befolkningsframskrivning for Akershus og Oslo 2011-2030 Oslo kommune Befolkningsframskrivning for Akershus og Oslo 2011-2030 Innledning Befolkningen i Akershus og Oslo utgjorde per 01.01 i 2010 1 123 400 personer, eller om lag 23 prosent av Norges totale befolkning.

Detaljer

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Fredrikstad

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Fredrikstad Rapporter 2014/23 Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter 2014/23 Innhold 2. Innvandrere og norskfødte

Detaljer

Flyktningkrisen utfordringer og muligheter. Christine Meyer

Flyktningkrisen utfordringer og muligheter. Christine Meyer Flyktningkrisen utfordringer og muligheter Christine Meyer Agenda Hvor mange og hvem er flyktningene? Hvor og hvor lenge bosetter flyktningene seg? Hvordan integreres flyktningene? Er det mulig å regne

Detaljer

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Trondheim

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Trondheim Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter 2014/23 Innhold 14. Innvandrere og norskfødte med innvandrer-foreldre

Detaljer

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Gamle Oslo

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Gamle Oslo Rapporter 2014/23 Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Rettet 11. juli 2014 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter 2014/23 Innhold 15. Innvandrere

Detaljer

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010 Befolkningsprognoser Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010 Pensum 1. O Neill & Balk: World population futures 2. Brunborg & Texmon: Befolkningsframskrivninger 2010-2060, se http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/201004/brunborg.pdf

Detaljer

Akershusstatistikk 1/2013. Tall og fakta om Akershus

Akershusstatistikk 1/2013. Tall og fakta om Akershus Akershusstatistikk 1/2013 Tall og fakta om Akershus Akershus o Asker og Bærum Follo Nedre Romerike Øvre Romerike Oslo Lufthavn - Gardermoen Jernbane Europa- og riksvei O p p l a n d H e d m a r k Hurdal

Detaljer

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Befolkningsprognoser Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Pensum 1. O Neill & Balk: World population futures 2. Brunborg & Texmon: Befolkningsframskrivning 2011-2060, se http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/

Detaljer

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Innvandrere fra Pakistan og Vietnam gifter seg nesten utelukkende med personer med samme landbakgrunn. I andre grupper er de fleste gift med

Detaljer

Har du en utenlandsfødt bestemor eller bestefar?

Har du en utenlandsfødt bestemor eller bestefar? Har du en utenlandsfødt bestemor eller bestefar? Innvandrerbefolkningen i Norge består av 330 000 personer med to utenlandsfødte foreldre, og utgjør 7,3 prosent av befolkningen. Denne gruppen er svært

Detaljer

AKERSHUSSTATISTIKK 1/2015 PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN I AKERSHUS

AKERSHUSSTATISTIKK 1/2015 PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN I AKERSHUS AKERSHUSSTATISTIKK 1/2015 PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN I AKERSHUS Hedmark Akershus fylke o Oslo Lufthavn - Gardermoen Europaveger Riksveger Jernbane Asker og Bærum Oppland Hurdal Eidsvoll Follo Nedre

Detaljer

Sammendrag. Om fylkesprognoser.no. Befolkningen i Troms øker til nesten 175.000 i 2030

Sammendrag. Om fylkesprognoser.no. Befolkningen i Troms øker til nesten 175.000 i 2030 Sammendrag Befolkningen i Troms øker til nesten 175. i 23 Det vil bo vel 174.5 innbyggere i Troms i 23. Dette er en økning fra 158.65 innbyggere i 211. Økningen kommer på bakgrunn av innvandring fra utlandet

Detaljer

Informasjon Formannskap Randi Venås Eriksen. Levanger kommune innvandrertjenesten

Informasjon Formannskap Randi Venås Eriksen. Levanger kommune innvandrertjenesten Levanger kommune UDI/ IMDI. Rådmann Innvandrertjenesten Politiske system Leira Asylmottak 45 ansatte (32 årsv) 132 +28 stykkpr.pl. Flyktningtjenesten 9 ansatte (7,7 årsv) 297 flyktninger Levanger voksenopplæring

Detaljer

Statistikk - Innvandringsbefolkningen i Nordland

Statistikk - Innvandringsbefolkningen i Nordland Statistikk - Innvandringsbefolkningen i Nordland 1 Innholdsfortegnelse Del 1 Begreper og definisjoner... 4 Del 2 Demografiske kjennetegn ved innvandrerbefolkningen i Nordland/Norge... 4 Tabell 2.1 Tabell

Detaljer

Innvandring og integrering: Hvordan går det nå, egentlig?

Innvandring og integrering: Hvordan går det nå, egentlig? Innvandring og integrering: Hvordan går det nå, egentlig? Silje Vatne Pettersen Koordinator for innvandrerrelatert statistikk og analyser Innvandrere fra 221 land i Norge Innvandrere fra 223 land i Norge

Detaljer

1. Et viktig statistikkfelt

1. Et viktig statistikkfelt Dag Ellingsen 1. Et viktig statistikkfelt Kunnskap om innvandrernes og norskfødte med innvandrerforeldres situasjon i Norge er viktig av flere grunner. Et godt faktagrunnlag er viktig informasjon for politikere

Detaljer

BOSETTING OG FLYTTING BLANT PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN

BOSETTING OG FLYTTING BLANT PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN 1 BOSETTING OG FLYTTING BLANT PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN Av Lasse Sigbjørn Stambøl Basert på: SSB-rapport 46/2013 Bosettings- og flyttemønster blant innvandrere og deres norskfødte barn Presentasjon

Detaljer

KAP 7 INNVANDRING. Innvandring

KAP 7 INNVANDRING. Innvandring 52 KAP 7 INNVANDRING Innvandring Tall fra SSB viser at andelen sysselsatte med innvandrerbakgrunn i kommunesektoren var 11,8 prosent i 2015. Dette er en svak oppgang fra året før, og en økning på 1,9 prosentpoeng

Detaljer

2. Befolkningsutvikling og demografi

2. Befolkningsutvikling og demografi 2. Befolkningsutvikling og demografi Informasjon om befolkningens størrelse, sammensetning og endring er et viktig grunnlag for politikk, planlegging og beslutninger på flere samfunnsområder. Aldersfordelingen

Detaljer

Innvandrere som utvandrer igjen

Innvandrere som utvandrer igjen Økonomiske analyser /15 Terje Skjerpen, Lasse Sigbjørn Stambøl og Marianne Tønnessen Ikke alle innvandrere som kommer til Norge, blir boende i landet. En del utvandrer igjen, og i noen innvandrergrupper

Detaljer

UDI IMDI. Levanger kommune innvandrertjenesten ASYLSØKER ORDINÆRMOTTAK OVERFØRINGSFLYKTNING NASJONALDUGNAD ENSLIG MINDREÅRIGE AKUTTMOTTAK ASYL

UDI IMDI. Levanger kommune innvandrertjenesten ASYLSØKER ORDINÆRMOTTAK OVERFØRINGSFLYKTNING NASJONALDUGNAD ENSLIG MINDREÅRIGE AKUTTMOTTAK ASYL ASYLSØKER ANKOMSTSENTER FLYKTNING OVERFØRINGSFLYKTNING UDI OMSORGSSENTER ASYL ORDINÆRMOTTAK AKUTTMOTTAK INNVANDRER TRANSITTMOTTAK IMDI Levanger kommune NASJONALDUGNAD ENSLIG MINDREÅRIGE KVOTEFLYKTNING

Detaljer

Befolkningsutviklingen

Befolkningsutviklingen Økonomisk utsyn Økonomiske analyser /7 Befolkningsutviklingen Befolkningsveksten i var den høyeste i norsk historie. Dette skyldes først og fremst en sterk økning i innvandringen, men også at det var færre

Detaljer

Befolkning. Tanja Seland Forgaard

Befolkning. Tanja Seland Forgaard Befolkning Ved inngangen til 2004 bodde det 4 577 457 personer i Norge vel 25 200 flere enn ved forrige årsskifte. I 2003 døde det færre enn på mange år, og de som lever forventes å leve lenger enn noen

Detaljer

Det flerkulturelle Norge

Det flerkulturelle Norge 1 Det flerkulturelle Norge - utvikling og utfordringer Silje Vatne Pettersen svp@ssb.no Seniorrådgiver v/koordinatorgruppen for innvandrerrelatert statistikk Statistisk sentralbyrå www.ssb.no/innvandring-og-innvandrere

Detaljer

2. Befolkning. Kristina Kvarv Andreassen og Minja Tea Dzamarija

2. Befolkning. Kristina Kvarv Andreassen og Minja Tea Dzamarija Befolkning Innvandring og innvandrere 2010 Kristina Kvarv Andreassen og Minja Tea Dzamarija 2. Befolkning Etter EU-utvidelsen i 2004 har vi sett store endringer i innvandringsstrømmene til Norge. Inn vandringen

Detaljer

Oslo kommune. Befolkningsframskrivning for Akershus og Oslo 2010-2030

Oslo kommune. Befolkningsframskrivning for Akershus og Oslo 2010-2030 Oslo kommune Befolkningsframskrivning for Akershus og Oslo 2010-2030 Forord Oslo kommune, kommunene i Akershus og Akershus fylkeskommune står overfor store utfordringer i den regionale utviklingen. Kommunene

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Levekår blant innvandrere i bakgrunn 2016

Levekår blant innvandrere i bakgrunn 2016 Levekår blant innvandrere i bakgrunn 2016 Fafo Østforum 30.11.2017 Lars Østby Avdeling for personstatistikk Bakgrunn Ti år siden sist på tide med en ny undersøkelse av de brede levekår blant innvandrere!

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Sandnes

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Sandnes Rapporter 2014/23 Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter 2014/23 Innhold 11. Innvandrere og norskfødte

Detaljer

Skatt- og trygderegnskap for utvalgte innvandrerhusholdninger

Skatt- og trygderegnskap for utvalgte innvandrerhusholdninger Skatt- og trygderegnskap for utvalgte innvandrerhusholdninger Human Rights Service (HRS) www.rights.no N-2-213 Innhold Innledning... 3 1 Skatte- og trygderegnskap... 3 1.1 Variasjon etter landbakgrunn...

Detaljer

Innhold. Forord...5 Innledning...6. Fakta om innvandrerbefolkningen i Drammen...9

Innhold. Forord...5 Innledning...6. Fakta om innvandrerbefolkningen i Drammen...9 Innhold Forord...............................................5 Innledning............................................6 Fakta om innvandrerbefolkningen i Drammen....................9 3 4 Forord Integrering

Detaljer

Norges befolkning i 2040. Marianne Tønnessen, Statistisk sentralbyrå

Norges befolkning i 2040. Marianne Tønnessen, Statistisk sentralbyrå Norges befolkning i 2040 Marianne Tønnessen, Statistisk sentralbyrå 1 Befolkningsutviklingen hittil fire tunge trender Befolkningsvekst Sentralisering Innvandring Aldring 2 Befolkningsveksten Folkemengde

Detaljer

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015

Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015 Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015 Attraktivitetsmodellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 03.10.2015 2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter

Detaljer

Norge og innvandring Mangfold er hverdagen

Norge og innvandring Mangfold er hverdagen Norge og innvandring Mangfold er hverdagen Kristian Rose Tronstad Forsker ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) @KTronstad Norge fra utvandring- til innvandringsland 100 000 80 000 60 000

Detaljer

Innvandrere på arbeidsmarkedet

Innvandrere på arbeidsmarkedet AV: SIGRID MYKLEBØ SAMMENDRAG I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) var arbeid den klart største innvandringsårsaken blant innvandrere som kom til Norge i 2006, og flest arbeidsinnvandrere kom fra Polen.

Detaljer

Framskriving av antall innvandrere

Framskriving av antall innvandrere Framskriving av antall innvandrere Nico Keilman Demografi, videregående, I-land ECON 3720 Vår 2016 Pensum Brunborg: Hvor mange innvandrere er det og blir det i Norge? Samfunnsspeilet 3/2013 s. 2-9 Tønnessen:

Detaljer

Fakta om innvandrerbefolkningen

Fakta om innvandrerbefolkningen IMDi-rapport 5C-2007 Fakta om innvandrerbefolkningen i Stavanger Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Visjon Like muligheter og like levekår i et flerkulturelt samfunn Forsidefoto: Region Stavanger/Fotograf

Detaljer

Nordland 243179 239109 238320 261879. Norge 3866468 4348410 4920305 6079638. Nordlands andel av Norge 6,3% 5,5% 4,8% 4,3%

Nordland 243179 239109 238320 261879. Norge 3866468 4348410 4920305 6079638. Nordlands andel av Norge 6,3% 5,5% 4,8% 4,3% Demografi Antall innbyggere i Nordland er på samme nivå som på 60-tallet, samtidig som innbyggertallet i landet for øvrig har økt. Dermed reduseres Nordlands andel av Norge. Dette får betydning for kommuneøkonomi,

Detaljer

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012 Befolkningsprognoser Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012 Pensum 1. O Neill & Balk: World population futures 2. Brunborg m. fl.: Befolkningsframskrivninger 2012-2100, se http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/

Detaljer

Befolkningsendringer i Trondheim 2015 Tabell- og figursamling

Befolkningsendringer i Trondheim 2015 Tabell- og figursamling Befolkningsendringer i Trondheim 2015 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk til og med 2015 for Trondheim, Trondheimsregionen og andre storbykommuner/-regioner.

Detaljer

Innvandrerbefolkningen flytter oftere til sentrale strøk

Innvandrerbefolkningen flytter oftere til sentrale strøk Innvandrerbefolkningen flytter oftere til sentrale strøk Personer med innvandrerbakgrunn flytter i større grad enn andre fra utkantstrøk til sentrale områder. Store deler av flyttetapet til Vestlandet

Detaljer

Færre barn med kontantstøtte

Færre barn med kontantstøtte Færre barn med kontantstøtte Kontantstøtteordningen ble innført i 1998 for alle 1-åringer, og utvidet til også å gjelde 2-åringer i. Tre av fire 1- og 2-åringer mottok da slik støtte. Siden den gang har

Detaljer

Trondheimsregionen Befolkningsendringer tredje kvartal 2017 Tabell- og figursamling

Trondheimsregionen Befolkningsendringer tredje kvartal 2017 Tabell- og figursamling Trondheimsregionen Befolkningsendringer tredje kvartal 2017 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk fra 1998 til og med tredje kvartal 2017 for Trondheimsregionen

Detaljer

Fakta og analyse Februar 2012

Fakta og analyse Februar 2012 Fakta og analyse Februar 212 1 Innhold Sammendrag... 2. Innledning... 6 1. Oslo og Akershus-regionen... 8 1.1. Folketilvekst i Oslo og Akershus-regionen... 8 1.2. Boligbehov i Oslo-Akershus-regionen...

Detaljer

Næringsanalyse Lørenskog

Næringsanalyse Lørenskog Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

4. Befolkning og arbeidsinnsats

4. Befolkning og arbeidsinnsats Økonomiske analyser 1/213 4. Befolkning og arbeidsinnsats En svært høy arbeidsinnvandring har vært den viktigste årsaken til sterk vekst i folketallet og arbeidsstyrken i de siste årene. Yrkesdeltakingen

Detaljer

Befolkningsendringer Trondheim andre kvartal 2013 Tabell- og figursamling

Befolkningsendringer Trondheim andre kvartal 2013 Tabell- og figursamling Befolkningsendringer Trondheim andre kvartal 2013 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk til og med andre kvartal 2013 for Trondheim, Trondheimsregionen

Detaljer

2. Innvandrerbefolkningen

2. Innvandrerbefolkningen Innvandring og innvandrere 2006 Tanja Seland Forgaard og Minja Tea Dzamarija 2. I dette kapitlet beskrives innvandrerbefolkningens struktur og sammensetning. Under overskriften befolkningsstruktur (avsnitt

Detaljer

Inn- og utvandring blant innvandrere hvor mange vil flytte i årene framover?

Inn- og utvandring blant innvandrere hvor mange vil flytte i årene framover? Økonomiske analyser 6/25 hvor mange vil flytte i årene framover? Vebjørn Aalandslid Den langsiktige trenden for -24 er at det har vært en økning både i innvandring og i utvandring. I denne perioden har

Detaljer

Trondheimsregionen Befolkningsendringer andre kvartal 2017 Tabell- og figursamling

Trondheimsregionen Befolkningsendringer andre kvartal 2017 Tabell- og figursamling Trondheimsregionen Befolkningsendringer andre kvartal 2017 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk fra 1998 til og med andre kvartal 2017 for Trondheimsregionen

Detaljer

Nedgang i sosialhjelp blant flyktninger

Nedgang i sosialhjelp blant flyktninger Nedgang i sosialhjelp blant flyktninger De siste årene frem til 28 har det blitt færre sosialhjelpsmottakere, og andelen for hele befolkningen sank fra 4 prosent i 25 til 3 prosent i 28. Blant innvandrerne

Detaljer

Hvem gifter innvandrere i Norge seg med?

Hvem gifter innvandrere i Norge seg med? Ekteskapsmønstre i innvandrerbefolkningen Hvem gifter innvandrere i Norge seg med? Ekteskapsmønstrene viser at Norge blir et stadig mer flerkulturelt samfunn, og at det er tydelige sammenhenger mellom

Detaljer

Trondheimsregionen Befolkningsendringer tredje kvartal 2016 Tabell- og figursamling

Trondheimsregionen Befolkningsendringer tredje kvartal 2016 Tabell- og figursamling Trondheimsregionen Befolkningsendringer tredje kvartal 2016 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk fra 1998 til og med tredje kvartal 2016 for Trondheimsregionen

Detaljer

Bydel Vestre Aker. Faktaark om befolkning, levekår og boforhold

Bydel Vestre Aker. Faktaark om befolkning, levekår og boforhold Faktaark om befolkning, levekår og boforhold Fra 1 til 1 økte folkemengden i fra vel til litt under 5. Det tilsvarer en vekst på 1 prosent. Kraftigst vekst var det i delbydelen Vinderen (3 ). Hele økte

Detaljer

Befolkningsendringer i Trondheim tredje kvartal 2016 Tabell- og figursamling

Befolkningsendringer i Trondheim tredje kvartal 2016 Tabell- og figursamling Befolkningsendringer i Trondheim tredje kvartal 2016 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk til og med tredje kvartal 2016 for Trondheim, Trondheimsregionen

Detaljer

Befolkningsendringer i Trondheim 2016 Tabell- og figursamling

Befolkningsendringer i Trondheim 2016 Tabell- og figursamling Befolkningsendringer i Trondheim 2016 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk til og med 2016 for Trondheim, Trondheimsregionen og andre storbykommuner/-regioner.

Detaljer

Trondheimsregionen Befolkningsendringer første kvartal 2017 Tabell- og figursamling

Trondheimsregionen Befolkningsendringer første kvartal 2017 Tabell- og figursamling Trondheimsregionen Befolkningsendringer første kvartal 2017 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk fra 1998 til og med første kvartal 2017 for Trondheimsregionen

Detaljer

Befolkningsendringer i Trondheim tredje kvartal 2017 Tabell- og figursamling

Befolkningsendringer i Trondheim tredje kvartal 2017 Tabell- og figursamling Befolkningsendringer i Trondheim tredje kvartal 2017 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk til og med tredje kvartal 2017 for Trondheim, Trondheimsregionen

Detaljer

GRUNNLAGSDOKUMENT MED STATSTIKK FOR PILOT-KOMMUNER

GRUNNLAGSDOKUMENT MED STATSTIKK FOR PILOT-KOMMUNER GRUNNLAGSDOKUMENT MED STATSTIKK FOR PILOT-KOMMUNER Til bruk i arbeidet med innvandring og tilflytting fra utlandet. Seminar 6. + 7. oktober 216, Scandic Mayergården Hotell, Mo i Rana. Statstikken er sammensatt

Detaljer

Trondheimsregionen Befolkningsendringer 2016 Tabell- og figursamling

Trondheimsregionen Befolkningsendringer 2016 Tabell- og figursamling Trondheimsregionen Befolkningsendringer 2016 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk til og med 2016 for Trondheimsregionen og andre storbyregioner. Statistikken

Detaljer

Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion?

Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion? Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion? Knut Vareide 13 april, Ås. telemarksforsking.no Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE

Detaljer

Rapport. Befolkningsvekst og innvandring mot 2020. NyAnalyse as fakta + kunnskap = verdier. Virkninger på boligetterspørsel med vekt på Oslo- regionen

Rapport. Befolkningsvekst og innvandring mot 2020. NyAnalyse as fakta + kunnskap = verdier. Virkninger på boligetterspørsel med vekt på Oslo- regionen Rapport Befolkningsvekst og innvandring mot 2020 Virkninger på boligetterspørsel med vekt på Oslo- regionen og Rogaland Desember 2012 NyAnalyse as fakta + kunnskap = verdier Hovedfunn Oppsummeringen av

Detaljer

Bydel Søndre Nordstrand

Bydel Søndre Nordstrand Bydel Faktaark om befolkning, levekår og bomiljø Oslo kommune, Byrådsavdeling for finans Februar 21 oslo.kommune.no/politikk-og-administrasjon/statistikk/statistiske-publikasjoner oslostatistikken@byr.oslo.kommune.no

Detaljer

Praktiske eksempler på arbeid med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Rogaland fylkeskommune

Praktiske eksempler på arbeid med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Rogaland fylkeskommune Praktiske eksempler på arbeid med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Rogaland fylkeskommune 1. Bakgrunn for oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i fylket 2. Beregning av

Detaljer

Akershus. Barn og unge. Aktuell statistikk. Del 1: Befolkningen Familie Helse Kriminalitet Fritid. ars 1998

Akershus. Barn og unge. Aktuell statistikk. Del 1: Befolkningen Familie Helse Kriminalitet Fritid. ars 1998 ars 1998 Barn og unge Aktuell statistikk Del 1: Befolkningen Familie Helse Kriminalitet Fritid tistisk sentralbyrå ber å bli oppgitt som le når oppgaver fra te heftet blir gjengitt. Barn og unge. Aktuell

Detaljer

Trondheimsregionen Befolkningsendringer første kvartal 2016 Tabell- og figursamling

Trondheimsregionen Befolkningsendringer første kvartal 2016 Tabell- og figursamling Trondheimsregionen Befolkningsendringer første kvartal 2016 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk fra 1998 til og med første kvartal 2016 for Trondheimsregionen

Detaljer

Litt om innvandring til Norge

Litt om innvandring til Norge LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 7/16 Litt om innvandring til Norge 1. Fortsatt høy, men avtakende nettoinnvandring 2. en fra Øst-Europa avtar 3. en fra Sverige nær

Detaljer

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november Demografisk utvikling v/ Sissel Monsvold, OBOS Hva skal jeg snakke om? Befolkningsvekst og - prognoser Norge Regioner

Detaljer

Trondheimsregionen Befolkningsendringer tredje kvartal 2014 Tabell- og figursamling

Trondheimsregionen Befolkningsendringer tredje kvartal 2014 Tabell- og figursamling Trondheimsregionen Befolkningsendringer tredje kvartal 2014 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk fra 1998 til og med tredje kvartal 2014 for Trondheimsregionen

Detaljer

Nye innbyggere nye utfordringer

Nye innbyggere nye utfordringer Nye innbyggere nye utfordringer Tilflytterkonferansen 2013 Bodø, 22. og 23. oktober 2013 1 Dulo Dizdarevic, regiondirektør IMDi Nord Disposisjon Hvem er de og hvor kommer de fra? Bosettings- og flyttemønster

Detaljer

Bydel St. Hanshaugen

Bydel St. Hanshaugen Faktaark om befolkning, levekår og boforhold Fra 1 til 1 økte folkemengden i Hanshaugen* fra litt under 6 til vel 35 5. Det tilsvarer en vekst på 3 prosent. Kraftigst vekst har det vært i delbydelen Hammersborg

Detaljer

Trondheimsregionen Befolkningsendringer 2014 Tabell- og figursamling

Trondheimsregionen Befolkningsendringer 2014 Tabell- og figursamling Trondheimsregionen Befolkningsendringer 2014 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk til og med 2014 for Trondheimsregionen og andre storbyregioner. Statistikken

Detaljer

Skatt- og trygderegnskap for utvalgte innvandrerhusholdninger

Skatt- og trygderegnskap for utvalgte innvandrerhusholdninger Skatt- og trygderegnskap for utvalgte innvandrerhusholdninger Human Rights Service (HRS) www.rights.no N-2-2013 Innhold 0 Innledning... 3 1 Skatte- og trygderegnskap... 4 1.1 Skatt... 4 1.2 Overføring...

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

Trondheimsregionen Befolkningsendringer 2015 Tabell- og figursamling

Trondheimsregionen Befolkningsendringer 2015 Tabell- og figursamling Trondheimsregionen Befolkningsendringer 2015 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk til og med 2015 for Trondheimsregionen og andre storbyregioner. Statistikken

Detaljer

Bydel Grünerløkka. Faktaark om befolkning, levekår og boforhold

Bydel Grünerløkka. Faktaark om befolkning, levekår og boforhold Bydel Faktaark om befolkning, levekår og boforhold Fra 1 til økte folkemengden i Bydel fra 3 til vel 5. Det tilsvarer en vekst på 5 prosent. Kraftigst vekst har det vært i delbydelen Hasle- Løren, som

Detaljer

Utviklingen på migrasjonsfeltet - nye utfordringer. Direktør Trygve G. Nordby, UDI Foredrag for Polyteknisk Forening 28.

Utviklingen på migrasjonsfeltet - nye utfordringer. Direktør Trygve G. Nordby, UDI Foredrag for Polyteknisk Forening 28. Utviklingen på migrasjonsfeltet - nye utfordringer Direktør Trygve G. Nordby, UDI Foredrag for Polyteknisk Forening 28. september 2005 Ulike typer tillatelser gitt 1995-2004 60000 40000 20000 0 1995 1996

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene. Fremtidig boligbehov. Fremtidig boligbehov etter aldersgrupper i perioden 2011-2030

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene. Fremtidig boligbehov. Fremtidig boligbehov etter aldersgrupper i perioden 2011-2030 Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidens boligbehov påvirkes i hovedsak av størrelsen på befolkningen og dens alderssammensetning. Aldersforskyvninger i den bosatte befolkningen forårsaker

Detaljer

Befolkningsutviklingen

Befolkningsutviklingen Økonomiske analyser 1/ Befolkningsutviklingen Befolkningsveksten i Norge har økt betydelig siden 198-tallet. Dette skyldes først og fremst økende nettoinnvandring, men også høye fødselsoverskudd. I 24

Detaljer

Bydel Nordre Aker. Faktaark om befolkning, levekår og boforhold

Bydel Nordre Aker. Faktaark om befolkning, levekår og boforhold Faktaark om befolkning, levekår og boforhold Fra 1 til 1 økte folkemengden i fra vel 3 5 til litt over 5. Det tilsvarer en vekst på prosent. Delbydelen Tåsen (1 ) har hatt langt kraftigere vekst enn de

Detaljer

Befolkningsendringer Trondheim 2013 Tabell- og figursamling

Befolkningsendringer Trondheim 2013 Tabell- og figursamling Befolkningsendringer Trondheim 2013 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk til og med 2013 for Trondheim, Trondheimsregionen og andre storbykommuner/-regioner.

Detaljer

Folketallsutviklingen i Troms i 2016

Folketallsutviklingen i Troms i 2016 Mars 2017 Folketallsutviklingen i Troms i Det var utgangen av 165 632 innbyggere i Troms, dette var en økning på 1 302 innbyggere fra 2015, eller 0,79 %. Til sammenlikning utgjorde veksten på landsbasis

Detaljer