AKERSHUSSTATISTIKK NR BEFOLKNINGSPROGNOSER FOR AKERSHUS

Transkript

1 AKERSHUSSTATISTIKK NR BEFOLKNINGSPROGNOSER FOR AKERSHUS

2 Hedmark Akershus fylke o Oslo Lufthavn - Gardermoen Europaveger Riksveger Jernbane Oppland Hurdal Eidsvoll Asker og Bærum Follo Nedre Romerike Øvre Romerike Nannestad o Ullensaker Nes Buskerud Nittedal Gjerdrum Skedsmo Sørum Bærum Oslo Lørenskog Fet Rælingen Asker Nesodden Oppegård Enebakk Aurskog-Høland Frogn Ås Ski Vestfold Vestby Østfold

3 Forord Dette temaheftet inngår i serien Akershusstatistikk. Heftet gir en framstilling av befolkningsutviklingen i Akershus, og hva som har skapt vekst i fylket vårt. Heftet går særlig grundig gjennom utvikling i fødselsoverskudd og innenlands flytting til Akershus. Heftet går også gjennom SSBs framskrivinger som ble publisert i juni 2018, og presenterer befolkningsprognoser laget av Akershus fylkeskommune. SSBs framskrivinger for Akershus innebærer et kraftig fall i innflyttingen til fylket vårt i årene som kommer. Med store utbygginger og samferdselsprosjekter på trappene er ikke det et særlig sannsynlig scenario. SSB tar i all hovedsak utgangspunkt i historisk utvikling og framskriver denne, mens vi i våre prognoser forsøker å ta høyde for at utviklingen framover ikke blir den samme som den vi har hatt før. SSB sier at; «Vi anbefaler generelt at kommuner i planlegging må vurdere å foreta justeringer av resultatene fra framskrivingene for å ivareta forhold som ikke er reflektert i modellen. Dette kan være signaler om boligbygging, nedleggelse av arbeidsplasser, nye samferdselsprosjekter eller andre forhold. Resultatene vil ikke ta høyde for slike hendelser så lenge de ikke allerede er fullt ut reflektert i utvikling i fruktbarhet, dødelighet, flytting og innvandring.» 1 I heftet presenterer vi tre befolkningsprognoser for Akershus utarbeidet av Akershus fylkeskommune. Disse tre befolkningsprognosene representerer et scenario hvor veksten de neste 17 årene blir like høy som den har vært de siste 17 årene (scenario høy vekst), et scenario med noe lavere vekst (scenario middels vekst) og et scenario hvor flyttingen til Akershus synker betraktelig fra dagens nivå (scenario lav vekst). Det vil alltid være stor usikkerhet knyttet til prognoser, og våre prognoser er på ingen måte et unntak. Alt ligger til rette for vekst i Akershus, men det er ikke dermed sagt at vi er garantert høy befolkningsvekst også i tiden som kommer. En prognose, uansett hvor godt begrunnet den er, kan aldri erstatte hyppige analyser av den demografiske utviklingen og de demografiske trendene i fylket vårt. Vi håper dette heftet også vil øke forståelsen av hva befolkningsprognoser er og hvordan de lages, samt bidra til refleksjoner knyttet til den usikkerheten som alltid er knyttet til prognoser. Spørsmål og innspill kan rettes til analysestaben@afk.no. Oslo, 10.september 2018 Knut Sletta fylkesrådmann 1 Leknes, L., Løkken, S.A, Syse, A og Tønnesen M (2018), Befolkningsframskrivingene 2018, Rapporter 2018/21, Statistisk Sentralbyrå 1

4 Innholdsfortegnelse Forord 1 Figurliste 3 Tabelliste 4 Innledning 5 Sammendrag 5 Om usikkerhet og konsekvenser 6 1. Befolkningsutvikling Befolkningsutvikling Årlig befolkningsvekst Årsaker til befolkningsvekst Fødselsoverskudd Fruktbarhet Forventet levealder Fødselsoverskudd Innvandring Innenlands flytting Innenlands flytting over tid Innenlands flytting etter alder Innenlands nettoflytting etter innvandringskategori SSB s befolkningsframskriving, metode og forutsetninger Fruktbarhet Dødelighet og levealder Innenlands flytting Inn- og utvandring SSBs framskrivinger, resultater Utvikling i folketall Befolkningsvekst Endring i befolkningsvekst fra forrige framskriving Fødselsoverskudd Nettoflytting inkludert innvandring AFKs prognose, forutsetninger og prosess Hvordan traff prognosen vi lagde i 2016? Tre scenario for utvikling i Akershus AFKs prognose, resultater Utvikling i folketall Utvikling i befolkningsvekst Årlig befolkningsvekst Prognosen fra 2018 sammenlignet med prognosen fra Prognoser er usikre 59 Vedlegg 1. Nettoflytting inkludert innvandring, etter alder til kommunene i Akershus Befolkningsutvikling i Viken (eget dokument) 2

5 Figurliste 0.1: Innenlands nettoflytting og nettoinnvandring til Akershus, og : Årlig befolkningsvekst , Akershus, delregioner i Akershus og Oslo : Årlig befolkningsvekst i Asker og Bærum : Årlig befolkningsvekst i Follo , delregion og kommuner : Årlig befolkningsvekst på Nedre Romerike , delregion og kommuner : Årlig befolkningsvekst på Øvre Romerike , delregion og kommuner : Årsaker til befolkningsvekst i Akershus : Årsaker til befolkningsvekst , delregioner og Oslo : Årsaker til befolkningsvekst , kommuner i Akershus : Antall levendefødte barn i Akershus : Samlet fruktbarhetstall , Norge og Akershus : Foreldrenes gjennomsnittlige fødealder ved første barns fødsel, , nasjonale tall : Levendefødte, etter barnets nummer i søskenflokken, 1998, 2008 og 2017, nasjonale tall : Antall døde i Akershus : Utvikling i forventet levealder, Akershus og Norge, etter kjønn : Fordeling av døde etter aldersgrupper, Akershus : Fødselsoverskudd , Akershus og delregioner : Innvandring, utvandring og nettoinnvandring til Akershus : Nettoinnvandring til delregionene i Akershus, : Innvandring og utvandring til Akershus etter alder, og : Innenlands innflytting, utflytting og nettoflytting til Akershus : Innenlands nettoflytting , delregioner : Antall personer som flyttet mellom Akershus og Oslo, etter alder : Flytterater etter ettårig alder, flyttting mellom Akershus og Oslo : Antall personer som flyttet mellom "Norge unntatt Oslo" og Akershus, etter alder : Flytterater etter ettårig alder, flytting fra Akershus til "Norge unntatt Oslo" : Flyttebalanse med andre fylker, Akershus, 10-årige aldersgrupper, : Innenlands nettoflytting etter innvandrerkategori, deleregioner i Akershus : Innenlands nettoflytting, fordelt på personer med innvandrerbakgrunn og øvrig befolkning : Nettoinnvandring til Norge, tre alternative framskrivinger fra SSB : Årlig vekst i befolkningen (MMMM) , Akershus, Oslo og delregioner i Akershus : Utvikling i fødselsoverskudd, tre alternative framskrivninger fra SSB. Akershus : Utvikling i nettoflytting inkludert innvandring til Akershus, 3 alternative framskrivinger fra SSB : Estimater for nettoflytting til Akershus i : Nettoflytting inkludert innvandring til Akershus, : Nettoflytting inkludert innvandring, delregioner : Årlig befolkningsvekst i Akershus (tre prognoser) : Årlig befolkningsvekst i delregionene i Akershus, : Innenlands nettoflytting og nettoinnvandring til Akershus og , etter alder : Nettoflytting inkludert innvandring, , delergioner 60 3

6 Tabelliste 1.1: Utvikling i folketall , kommuner i Akershus 9 2.1: Gjennomsnittlig antall barn per kvinne ved ulike aldre, etter kvinnens fødsels år. Nasjonale tall : Antall fødte og døde, 2017 og gjennomsnitt Kommuner : Innvandring, utvandring og nettoinnvandring, 2015, 2016, 2017, kommunene i Akershus : Innenlands innflytting, utflytting og nettoflytting 2015, 2016 og 017, kommuner i Akershus : SSBs hovedalternativ (MMMM), folketall 2018, 2025, 2030 og Kommuner i Akershus : Befolkningsvekst (MMMM) , og Kommuner i Akershus : Forskjellen i befolkningsvekst mellom SSBs MMMM-alternativ i 2016 og : Avvik mellom statistikk og SSBs estimat (MMMM fra 2016) for folketallet i : Differanse mellom faktiske og estimerte tall for 2018 i prognosene fra : Utvikling i folketall og folketilvekst, i tre prognoser for Akershus og delregioner i Akershus : Befolkningsutvikling i Akershus, i tre prognoser for Akershus og delregioner i Akershus : Sammenligning av hovedalternativet fra 2016 og scenario middels vekst fra : Sammenligning av lavalternativet fra 2016 og scenario middels vekst fra : Sammenligning av høy- og lavalternativet fra 2016 og scenario høy og lav vekst fra

7 Innledning I dette heftet i serien Akershusstatistikk presenter vi historisk befolkningsutvikling, SSBs befolkningsframskrivinger og våre egne befolkningsprognoser for Akershus. Heftet baserer seg på kommunegrensene per Heftet består av to deler. Den første delen (kapittel 1-4) fokuserer på historisk utvikling, mens del 2 (kapittel 5-8) handler om mulige utviklingsbaner framover i tid. Skal man mene noe om utviklingen framover i tid må man vite noe om utviklingen som har vært, og drivkreftene bak. I kapittel 1-4 går vi derfor gjennom befolkningsutviklingen i Akershus, og det som skaper vekst i befolkningen (fødte, døde, innenlands inn- og utflytting og inn- og utvandring). En analyse av disse komponentene, sammen med kunnskap om planlagte utbygginger og kjennetegn ved fylket og kommunene i fylket, er utgangspunktet for vårt arbeid med befolkningsprognoser. I kapittel 5 og 6 presenteres SSBs framskrivingsmetode og resultater, mens kapittel 7 og 8 er viet våre egne prognoser og arbeidet med dem. Sammendrag De siste 17 årene har befolkningen i Akershus økt med 30,1 prosent. Årsaken til vekst har i de fleste av disse årene vært høy nettoinnvandring, men de siste tre årene har innenlands nettoflytting vært den viktigste drivkraften bak befolkningsveksten i Akershus (se kapittel 1). Flyttingen til Akershus fra både Oslo og resten av Norge har økt mer enn befolkningsveksten tilsier de siste årene, og økningen ser ut til å være noenlunde jevn fra år til år. Utflyttingen fra Akershus har ikke økt mer enn befolkningsveksten tilsier (kapittel 4). Fødselsoverskuddet i Akershus har vært synkende. Antall levendefødte barn har ligget ganske stabilt, mens antall dødsfall har økt. Forventet levealder har økt, og blant de som døde i 2017 var over 22 prosent 90 år eller eldre (mot 11 prosent i 2000). Fruktbarheten i Akershus, målt som årlig samlet fruktbarhetstall (SFT), har gått ned, men noe av denne nedgangen kan tilskrives at kvinner har utsatt å få barn. Det er derfor rimelig å forvente at SFT vil øke igjen noe framover i tid (se kapittel 2). SSB legger i sitt hovedalternativ (MMMM) til grunn at nettoflytting inkludert innvandring til Akershus skal falle de neste fire årene og stabiliseres på et lavere nivå enn vi har sett de siste ti årene (se kapittel 6). Det er vanskelig å tro på en slik utvikling, gitt det vi vet om fylket vårt (se kapittel 7). Vi har tidligere brukt sammenhenger mellom boligbygging/sysselsetting og nettoflytting i våre prognoser, men disse sammenhengene er nå i liten grad statistisk signifikante. I år har vi derfor valgt å lage tre scenario for flytting til Akershus etter en helhetsvurdering av analyser av utviklingen de siste årene, kommunenes boligprogrammer og egne prognoser, næringsliv og samferdselsprosjekter. Disse flytteprognosene er kjerneelementet i våre befolkningsprognoser (se kapittel 7). 5

8 Vi presenterer ikke noe hovedalternativ i år. Vi har laget tre ulike prognoser og alle representerer troverdige utviklingsscenario. «Alt» ligger til rette for vekst i fylket vårt og vi kommer til å vokse- men hvor mye vi vokser, i hvilken periode vi vil ha sterkest vekst og hvor i fylket veksten vil bli sterkest, vil være avhengig av en rekke ting. Det vi vet er at det vil bli bygd mange boliger i akershuskommunene de neste ti årene, næringslivet vårt er robust og sterkt og hele 44 prosent av alle nye norske arbeidsplasser i 2017 kom i Oslo/Akershus. Det er lett og rimelig å pendle langt inn og ut og på tvers av fylket vårt, og man får ofte mer for pengene når man kjøper bolig i Akershus enn i Oslo. Vi forventer også enda bedre fremkommelighet for lengre pendlingsreiser med de samferdselsprosjektene som er underveis. Hvor sterk effekt alt dette vil ha på folketallet i Akershus er imidlertid veldig usikkert. Scenario høy vekst legger til grunn at Akershus vil vokse like mye de neste 17 årene som vi har gjort de 17 foregående årene (30 prosent). Vi legger altså ikke opp til en høyere vekst enn vi har hatt selv i vårt scenario med høy vekst, da vi tross alt har en periode med uvanlig sterk vekst bak oss. Scenario middels vekst legger til grunn at veksten vil bli litt lavere de neste 17 årene (25 prosent). Scenario lav vekst legger til grunn at flyttingen til Akershus vil falle kraftig, men ikke like kraftig som SSB legger til grunn i sitt hovedalternativ. Dette gir en befolkningsvekst på 21 prosent de neste 17 årene (se kapittel 7 og 8). Om usikkerhet og konsekvenser Prognoser er alltid usikre, og dette poenget kan ikke understrekes sterkt nok. Akershus fylkeskommune trenger prognoser for blant annet å planlegge framtidenes videregående opplæring. Dette innebærer at vi ikke bare trenger prognoser for befolkningen som helhet, men også spesielt for aldersgruppen år, fordelt på fylkets delregioner. Fødselsoverskuddet er som regel ganske stabilt på kort sikt, og vil uansett ikke påvirke behovet for elevplasser nevneverdig før 16 år fram i tid. Det er derfor naturlig at Akershus konsentrerer seg om flyttekomponenten i befolkningsprognosene. Samtidig er flytting krevende å prognostisere, og både nettoinnvandring og netto innenlands flytting kan endre seg kraftig på få år. Det har vi sett i Akershus de siste årene, for selv om befolkningsveksten har holdt seg stabil, har nettoinnvandringen sunket kraftig mens netto innenlands flytting har økt tilsvarende. Aldersfordelingen i nettoinnvandringen er veldig ulik den vi har i netto innenlands flytting (se figur 0.1). En forskyving av tyngdepunkt mellom innvandring og innenlands flytting vil påvirke alderssammensetningen i befolkningen. Bortfall av arbeidsinnvandring vil også påvirke alderssammensetningen i innvandringen til fylket. Alt dette gjør at alderssammensetningen i fylket er klart mer usikkert enn anslaget for folketallet samlet sett i enhver prognose. Mønsteret for innenlands flytting til Akershus er høy innflytting av barn 0-6 år og voksne mellom 30 og 40 år. Hvis dette mønsteret holder seg vil en økt, eller redusert, innflytting i liten grad påvirke behovet for elevplasser i videregående skole før minst 10 år senere. Hvis innvandringen øker, og økningen kommer blant eldre barn, kan det ta kortere tid før økningen har konsekvenser for dimensjoneringen av videregående skoler i fylket. 6

9 Figur 0.1 viser at aldersfordelingen i både innenlands nettoflytting og nettoinnvandring har endret seg fra til Endringen for barn i skolealder er imidlertid minimal. I våre prognoser legger vi til grunn at aldersfordelingen i perioden 2014 til 2017 vil vedvare. Figur 0.1: Innenlands nettoflytting og nettoinnvandring til Akershus, og Kilde: Panda Det er helt nødvendig for Akershus fylkeskommune å følge med på befolkningsveksten, og årsaker til den, for å tilpasse oss den utviklingen vi faktisk får. En prognose, uansett hvor godt begrunnet den er, kan aldri erstatte hyppige analyser av den demografiske utviklingen og de demografiske trendene i fylket vårt. 7

10 8

11 Befolkningsutvikling Befolkningsutvikling Tabellene i dette underkapittelet viser utviklingen i folketall fra 2001 til Tidsintervallene i tabellen (1, 7, 12 og 17 år) er sammenlignbare med intervallene vi bruker for befolkningsprognoser senere i heftet (se kapittel 6 og 8). Per bodde det personer i Akershus. Fra 2017 til 2018 økte befolkningen i fylket med personer (opp 1,6 prosent). Blant delregionene finner vi den høyeste veksten på Øvre Romerike (2,8 prosent), mens veksten var lavest i Asker og Bærum (0,9 prosent. Blant kommunene hadde Nannestad høyest vekst (4,6 prosent), fulgt av Ullensaker (4,2 prosent) og Ås (4,1 prosent). Frogn og Hurdal hadde negativ befolkningsutvikling fra 2017 til 2018 (ned henholdsvis 0,1 og 0,2 prosent). Tabell 1.1: Utvikling i folketall , kommuner i Akershus Folketall per 1.januar Befolkningsutvikling, prosent Bærum ,2 11,2 18,4 23,8 Asker ,2 10,2 18,3 22,7 Asker og Bærum ,9 10,9 18,4 23,4 Vestby ,7 18,9 32,9 42,8 Ski ,6 8,0 14,3 20,9 Ås ,1 20,0 38,2 45,1 Frogn ,1 6,2 15,8 20,9 Nesodden ,2 10,1 16,6 24,2 Oppegård ,7 8,4 13,7 18,1 Enebakk ,2 6,7 15,9 22,6 Follo ,4 10,9 19,8 26,3 Aurskog-Høland ,4 12,0 22,5 29,0 Sørum ,8 14,6 34,5 46,6 Fet ,9 11,8 19,8 24,5 Rælingen ,8 12,3 20,3 21,9 Lørenskog ,4 16,1 25,0 30,4 Skedsmo ,7 11,1 25,4 38,4 Nittedal ,4 11,2 19,4 24,3 Nedre Romerike ,9 12,8 24,2 31,8 Gjerdrum ,4 11,9 28,6 44,0 Ullensaker ,2 21,6 44,7 74,3 Nes (Ak.) ,1 13,8 20,3 28,0 Eidsvoll ,0 16,7 30,2 39,1 Nannestad ,6 19,0 28,3 44,1 Hurdal ,2 10,8 11,2 9,9 Øvre Romerike ,8 17,5 31,6 46,6 Akershus ,6 12,5 22,5 30,1 Kilde: SSB statistikkbanktabell I perioden økte befolkningen i Akershus med 12,5 prosent og det var Øvre Romerike som hadde sterkest vekst (17,5 prosent), mens Follo og Asker og Bærum hadde lavest vekst (begge 10,9 prosent). Sterkest vekst blant kommunene var i Ullensaker (21,6 prosent), Ås (20,0 prosent), Nannestad (19 prosent) og Vestby (18,9 prosent). Enebakk og Oppegård hadde lavest vekst i denne perioden (henholdsvis 6,7 og 8,4 prosent). 9

12 I perioden økte befolkningen i Akershus med 30,1 prosent. Befolkningen på Øvre Romerike økte med hele 46,6 prosent i denne perioden. Ullensaker hadde klart høyest vekst med 74,3 prosent, fulgt av Sørum (46,6 prosent), Ås (45,1 prosent), Nannestad (44,1 prosent) og Gjerdrum (44,0 prosent) Årlig befolkningsvekst Befolkningen i Akershus har økt med mellom 1,1 og 1,9 prosent hvert år fra 2000 til Høyest vekst var i I 2017 økte befolkningen i fylket med 1,6 prosent (se figur 1.1). Figur 1.1: Årlig befolkningsvekst , Akershus, delregioner i Akershus og Oslo Kilde: SSB statistikkbanktabell I Asker og Bærum har den årlige befolkningsveksten ligget mellom 0,1 (2000) og 1,9 prosent (2014) de siste 17 årene (figur 1.2.). Den årlige befolkningsveksten steg for både Asker og Bærum fram til 2014, men har deretter falt til 1,2 prosent for Bærum og 0,2 prosent for Asker 10

13 Figur 1.2: Årlig befolkningsvekst i Asker og Bærum delregion og kommuner Kilde: SSB statistikkbanktabell I Follo har den årlige befolkningveksten ligget mellom 0,9 (2001/2003) og 2,1 prosent (2011). Blant kommunene er det relativ stor variasjon fra år til år, og hvilke av kommunen som har hatt størst vekst varierer noe. Ås peker seg ut som en kommune som har hatt sterk årlig vekst fra 2006, sammenlignet med andre kommuner i Follo. Figur 1.3: Årlig befolkningsvekst i Follo , delregion og kommuner Kilde: SSB statistikkbanktabell

14 På Nedre Romerike har den årlige befolkningsveksten ligget mellom 1,0 (2004) og 2,3 (2007). I 2017 var befolkningsveksten 1,9 prosent. Sørum har hatt sterkest befolkningsvekst av kommunene på Nedre Romerike i seks av årene mellom 2000 og 2017, og i 2008 økte befolkningen med hele 4,6 prosent. De tre siste årene har befolkningsveksten vært sterkst i Lørenskog. Figur 1.4: Årlig befolkningsvekst på Nedre Romerike , delregion og kommuner Kilde: SSB statistikkbanktabell Øvre Romerike har hatt den sterkeste veksten blant delregionene i fylket i alle årene mellom 2000 og 2017, se figur 1.5. I 2001 økte befolkningen på Øvre Romerike med hele 3,0 prosent. I 2016 og 2017 økte befolkningen på Øvre Romerike med henholdsvis 2,7 og 2,8 prosent. Blant kommunene er det Ullensaker som har hatt sterkest vekst de fleste årene mellom 2000 og 2017, mens Hurdal ofte har hatt lavest befolkningsvekst. 12

15 Figur 1.5: Årlig befolkningsvekst på Øvre Romerike , delregion og kommuner Kilde: SSB statistikkbanktabell Årsaker til befolkningsvekst Folketilvekst skyldes enten fødselsoverskudd/underskudd (antall fødte minus døde), nettoinnvandring (innvandring minus utvandring), eller netto innenlands flytting (innflytting fra andre deler av landet minus utflytting til andre deler av landet). Figur 1.6 viser drivkreftene bak folketilveksten i Akershus Fødselsoverskuddet var viktigste årsak til vekst de første årene, før nettoinnvandring ble viktigste vekstfaktor fra Fra 2015 har innenlands flytting vært den viktigste årsaken til befolkningsvekt, og viktigere enn de andre faktorene til sammen. I 2016 og 2017 var innvandring den faktoren som bidro minst til befolkningsveksten i Akershus. 13

16 Figur 1.6: Årsaker til befolkningsvekst i Akershus Kilde: SSB statistikkbanktabell Figur 1.7 viser årsaker til befolkningsvekst i delregionene i Akershus På Øvre Romerike sto flytting fra andre deler av landet for 69 prosent av folketilveksten i På Nedre Romerike sto innenlands flytting for 59 prosent av folketilveksten i samme periode. I Asker og Bærum og Follo var andelen henholdsvis 49 og 46 prosent. Figur 1.7: Årsaker til befolkningsvekst , delregioner og Oslo Kilde: SSB statistikkbanktabell Figur 1.8 viser årsaker til befolkningsvekst i kommunene i Akershus (gjennomsnitt). Nannestad, Nes, Gjerdrum, Lørenskog og Aurskog-Høland peker seg ut som kommuner med en svært høy andel befolkningsvekst grunnet innenlands flytting i denne 14

17 perioden. Hurdal, Frogn, Enebakk, Ski og Asker hadde høy andel av sin befolkningsvekst fra nettoinnvandring, mens i Enebakk, Rælingen og Oppegård bidro fødselsoverskudd med mye av befolkningsveksten. Enebakk og Frogn hadde negativ innenlands nettoflytting i denne perioden. Figur 1.8: Årsaker til befolkningsvekst , kommuner i Akershus Kilde: SSB statistikkbanktabell

18 16

19 2. Fødselsoverskudd 2.1. Fruktbarhet Antall fødsler På tross av sterk befolkningsvekst har antall levendefødte barn i Akershus ligget stabilt mellom 6000 og 6500 årlig i perioden , etter en sterk økning fra Figur 2.1: Antall levendefødte barn i Akershus Kilde SSB statistikkbanktabell Fruktbarhet Samlet fruktbarhetstall (SFT) sier noe om hvor mange barn hver kvinne vil få i gjennomsnitt hvis man legger til grunn at det mønsteret man ser inneværende år vil vedvare. SFT for Akershus har falt fra nær 2 i 2009 til 1,68 i For at antall fødsler skal holde befolkningsnivået jevnt må SFT ligge rundt 2,1 over tid (også kalt reproduksjonsnivået). SFT varierer en del fra år til år, og forteller oss ikke hvor mange barn hver kvinne faktisk kommer til å få. Samtidig som SFT har sunket har gjennomsnittlig fødealder økt. Når kvinner utsetter å få barn vil SFT synke, men såfremt kvinner ikke får færre barn enn før gjennom sitt livsløp vil SFT typisk øke igjen. SSB legger til grunn at SFT vil øke på sikt, når gjennomsnittlig fødealder igjen stabiliserer seg 17

20 Figur 2.1: Samlet fruktbarhetstall , Norge og Akershus Kilde: SSB statistikkbanktabell Færre kvinner får flere enn 2 barn enn tidligere (se figur 2.4), og det er også vanligere å få ingen eller kun ett barn. Dette gjør at fruktbarheten i Norge neppe vil øke til over 2 igjen, slik det ser ut per i dag. Tabell 2.1. viser gjennomsnittlig antall barn per kvinne ved ulike aldre, etter fødselsår. Gjennomsnittlig antall barn per kvinne ved 40 og 45 års alder for kvinner født i 1950 og 1970/1975 har ikke falt veldig mye. Så lenge man ikke får et tydelig fall i gjennomsnittlig antall barn hver kvinne faktisk får, så vil SFT øke fra dagens nivå noe framover i tid. Tabell 2.1: Gjennomsnittlig antall barn per kvinne ved ulike aldre, etter kvinnens fødsels år. Nasjonale tall Kvinnens alder 30 år Kvinnens alder 35 år Kvinnens alder 40 år Kvinnens alder 45 år ,65 1,95 2,06 2, ,48 1,86 2,01 2, ,39 1,87 2,07 2, ,31 1,82 2,02 2, ,19 1,72 1,96 2, ,07 1,65 1,92 * ,01 1,60 * * ,97 * * * SSB tabell 3, Figur 2.3. viser foreldrenes gjennomsnittlige alder ved første barns fødsel. For kvinner har dette økt fra 23,3 år i 1970 til 29,3 år i For menn ser vi en økning fra 26,0 til 31,7 år i samme periode. 18

21 Figur 2.3: Foreldrenes gjennomsnittlige fødealder ved første barns fødsel, , nasjonale tall Kilde: SSB statistikkbanktabell Figur 2.4 viser levendefødte etter barnets nummer i søskenflokken (andeler nasjonale tall). I 1998 hadde 18 prosent av de nyfødte to eldre søsken. Andelen sank til 14 prosent i I 1998 hadde 7 prosent av de nyfødte tre eller flere eldre søsken, mens dette gjaldt kun 5 prosent i Figur 2.4: Levendefødte, etter barnets nummer i søskenflokken, 1998, 2008 og 2017, nasjonale tall Kilde: SSB statistikkbanktabell

22 2.2. Forventet levealder Antall døde Figur 2.5 viser antall døde i Akershus i perioden 1974 til Antall døde har steget fra ca til 4000 årlig i perioden. Antallet som dør varierer noe fra år til år, men tidsserien viser en klart økende trend, noe som henger sammen med befolkningsveksten i fylket vårt. Figur 2.5: Antall døde i Akershus Kilde SSB statistikkbanktabell Forventet levealder Forventet levealder beregnes på grunnlag av hvor mange som dør på ulike alderstrinn i området man ønsker å lage forventet levealder for. Tilfeldig variasjon kan påvirke forventet levealder betydelig i små populasjoner. Forventet levealder for fylker publiseres kun for femårsperioder. Figur 2.6 viser utviklingen i forventet levealder i Akershus og Norge. Forventet levealder har økt for både kvinner og menn i perioden, og for menn mer enn kvinner. Siden 1981 har forventet levealder i Akershus vært høyere enn i Norge for både kvinner og menn. 20

23 Figur 2.6: Utvikling i forventet levealder, Akershus og Norge, etter kjønn Kilde SSB statistikkbanktabell 5797 Aldersfordeling blant døde Figur 2.7 viser aldersfordelingen blant de som døde i perioden (bosatte i Akershus). I 2000 var 10,9 prosent av de som døde 90 år eller eldre. I 2017 var andelen 22,6 prosent. Andelen som dør i 80-årene og 60-årene er om lag den samme i 2017 som i 2000, mens andelen som dør i 50- og 70-årene har sunket. Andelen døde som er under 50 år har også sunket i perioden 21

24 Figur 2.7: Fordeling av døde etter aldersgrupper, Akershus Kilde SSB statistikkbanktabell

25 2.3. Fødselsoverskudd Fødselsoverskuddet i Akershus har sunket fra 2811 i 2003 til 2195 i 2017, se figur 1.6. Tidligere i dette kapittelet har vi sett at antall fødsler har holdt seg ganske stabilt i perioden, mens antall dødsfall har økt, noe som gir fallende fødselsoverskudd. Fødselsoverskuddet i 2017 var uvanlig lavt for fylket vårt. Fødselsoverskuddet på Øvre Romerike har hatt en klar økning i perioden , mens Follo og Asker og Bærum har hatt en nedgang. Utviklingen på Nedre Romerike har vært mer jevnt, men med betydelig variasjon fra år til år. Figur 2.8: Fødselsoverskudd , Akershus og delregioner SSB statistikkbanktabell Tabell 2.2. viser antall fødte og døde i kommunene i Akershus i 2017, samt gjennomsnittet for 2013 til I 2017 hadde særlig Asker, Ski, Frogn, Nesodden, Vestby og Skedsmo lavere fødselsoverskudd enn gjennomsnittet for de siste fem årene. Fødselsoverskuddet i Lørenskog var høyere enn gjennomsnittet for og årsaken er økning i antall fødte. 23

26 Tabell 2.2: Antall fødte og døde, 2017 og gjennomsnitt Kommuner 2017 Gjennomsnitt Fødte Døde Fødselsoverskudd Fødte Døde Fødselsoverskudd Bærum Asker Asker og Bærum Vestby Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård Enebakk Follo Aurskog-Høland Sørum Fet Rælingen Lørenskog Skedsmo Nittedal Nedre Romerike Gjerdrum Ullensaker Nes (Akershus) Eidsvoll Nannestad Hurdal Øvre Romerike Akershus SSB statistikkbanktabell

27 3. Innvandring Innvandring i denne sammenhengen er en flytting fra et annet land til Akershus, mens utvandring er en flytting fra Akershus til utlandet. Det vil være en overvekt av personer med bakgrunn fra andre land blant de som innvandrer/utvandrer, men også personer med norsk bakgrunn som flytter over landegrensene omfattes av denne statistikken. I perioden 2003 til 2011 økte innvandringen til Akershus kraftig, og det meste av denne veksten var arbeidsinnvandring fra EU. Utvandringen økte også, men ikke i samme grad slik at nettoinnvandringen til fylket økte fra 816 i 2003 til i Fra 2011 til 2017 har innvandringen sunket jevnt, mens utvandringen har vært mye mer stabil. Nettoinnvandringen falt derfor til i Figur 3.1: Innvandring, utvandring og nettoinnvandring til Akershus Kilde: SSB statistikkbanktabell Tabell 3.1 viser innvandring, utvandring og nettoinnvandring til kommunene i Akershus de tre siste årene. Tall på nettoinnvandring kan skjule store bevegelser i befolkningen; Bærum og Asker har hatt om lag lik nettoinnvandring de siste tre årene, mens både innvandringen og utvandringen til Bærum er dobbelt så høy som til/fra Asker. For flere kommuner har nivået på nettoinnvandring variert mye de siste tre årene, noe som er helt naturlig og da særlig for mindre kommuner. I Oppegård sank nettoinnvandringen fra 99 til -8 fra 2015 til 2016, men økte til 65 fra 2016 til De fleste kommuner har en nedgang i nettoflytting i perioden. I Skedsmo har nettoinnvandringen falt fra 331 i 2015 til 62 i I Ski har nettoinnvandringen falt fra 179 til 61 i samme periode. I Skedsmo skyldes utviklingen både en nedgang i innvandring og en økt utvandring fra kommunen. I Ski er det i hovedsak økt utvandring som ligger bak tallene. 25

28 Utviklingen i Hurdal og Nes har gått motsatt vei av fylket som helhet i I Hurdal gikk nettoinnvandringen opp fra -8 til 58, mens økningen i Nes var fra -3 til 54. Tabell 3.1: Innvandring, utvandring og nettoinnvandring, 2015, 2016, 2017, kommunene i Akershus Innvandring Utvandring Nettoinnvandring Bærum Asker Vestby Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård Enebakk Aurskog-Høland Sørum Fet Rælingen Lørenskog Skedsmo Nittedal Gjerdrum Ullensaker Nes (Akershus) Eidsvoll Nannestad Hurdal SSB statistikkbanktabell Figur 3.2 viser utvikling i nettoinnvandring til delregionene i Akershus fra 2001 til I perioden 2003 til 2011 økte nettoinnvandringen til alle delregionene i fylket. Finanskrisen i 2008 ser ut til å ha rammet nettoinnvandringen til Asker og Bærum i særlig grad, men også Nedre Romerike. Nettoinnvandringen til Øvre Romerike gikk ikke ned under finanskrisen. I 2017 var nettoinnvandringen til de fire delregionene tilnærmet lik. 26

29 Figur 3.2: Nettoinnvandring til delregionene i Akershus, Kilde SSB statistikkbanktabell Figur 3.3 viser inn- og utvandring til Akershus, etter ettårig alder, for to tidsperioder ( og ). I perioden var innvandringen klart mindre enn i perioden før blant personer mellom 18 og 60 år. Innvandringen var også noe lavere blant yngre barn. Dette skyldes sannsynligvis at nedgangen i innvandring de siste årene først og fremst har rammet arbeidsinnvandringen. Når det gjelder utvandring ser man lavere utvandring blant personer mellom 18 og 28 år i enn i I samme periode er det også en noe høyere utvandring blant barn og personer mellom 28 og 50 år. Figur 3.3 Innvandring og utvandring til Akershus etter alder, og Kilde: Panda/SSB 27

30 28

31 4. Innenlands flytting Innenlands flytting i denne sammenhengen er flytting fra andre steder i Norge til kommunene i Akershus. Det som avgjør om en flytting er innenlands flytting eller innvandring er bostedet før flytting, ikke opprinnelsesland. Det finnes derfor personer med innvandrerbakgrunn blant innenlands flyttere (og personer med «norsk bakgrunn» i innvandringstallene). Vanligvis omtaler vi kun nettotall når vi snakker om flytting, altså innflytting minus utflytting. Årsaken til at vi ofte fokuserer på nettoflytting er at det er nettotallene som forteller hvilken befolkningsvekst vi får fra flytteaktivitet. Et annet ord for nettoflytting er flyttebalanse: en positiv flyttebalanse/nettoflytting innebærer at innflyttingen er større en utflyttingen og flytting bidrar til positiv befolkningsvekst. Negativ flyttebalanse/nettoflytting innebærer på utflyttingen er mindre enn innflyttingen. Flytting bidrar derfor til å redusere folketallet. For å få en grundigere forståelse av flyttestrømmer, og befolkningsutviklingen, er det både nyttig og nødvendig å se på innflytting og utflytting hver for seg i tillegg til nettoflytting. En liten nettoflytting kan kamuflere stor flytteaktivitet, og en endring i nettoflytting kan skyldes enten en endring i innflytting eller en endring i utflytting eller en endring i begge Innenlands flytting over tid Figur 4.1 viser innenlands inn- og utflytting til Akershus, samt nettoflytting. Den innenlandske nettoflyttingen til Akershus lå stabilt rundt 2500 per år fra 2005 til I 2012 økte den til 3000 før den igjen økte til 5000 i 2015 og til i Både innflyttingen og utflyttingen økte fra 2010, men fra 2011 økte innflyttingen mer enn utflyttingen slik at nettoflyttingen gikk opp. Denne utviklingen, med større vekst i innflytting enn utflytting har fortsatt fram til Figur 4.1: Innenlands innflytting, utflytting og nettoflytting til Akershus Kilde: SSB statistikkbanktabell

32 Tabell 4.1 viser innenlands innflytting, utflytting og nettoflytting til kommuner i Akershus i 2015, 2016 og Tallene for innenlands flytting varierer en del fra år til år i kommunene. I Ullensaker økte innenlands nettoflytting fra 517 i 2015 til 577 i 2016 og videre til hele 1062 i Hele denne veksten skyldes økt innflytting da utflyttingen var stabil på litt over 2100 personer alle disse tre årene. Asker hadde negativ innenlands nettoflytting på -208 i 2017, mot 315 året før. Denne nedgangen skyldes både nedgang i innflytting og økt utflytting. At tallene for nettoflytting skjuler stor variasjon i flytting kan vi også se i tabell 4.1. Oppegård har hatt beskjeden nettoflytting innenlands de siste tre årene, men hvert år har over 1400 mennesker flyttet inn og ut av kommunen. Gjerdrum har hatt noe høyere nettoflytting enn Oppegård, men kun mennesker flyttet inn/ut av denne kommunen hvert år. Lørenskog og Bærum har hatt ganske sammenlignbare tall for innenlands nettoflytting de siste tre årene, men antall personer som flytter til/fra Bærum i løpet av et år er minst dobbelt så høyt som til/fra Lørenskog. Tabell 4.1: Innenlands innflytting, utflytting og nettoflytting 2015, 2016 og 017, kommuner i Akershus Innflytting Utflytting Netto innenlandsk flytting Bærum Asker Vestby Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård Enebakk Aurskog-Høland Sørum Fet Rælingen Lørenskog Skedsmo Nittedal Gjerdrum Ullensaker Nes (Akershus) Eidsvoll Nannestad Hurdal Kilde: SSB statistikkbanktabell Figur 4.2 viser innenlands nettoflytting til delregionene i fylket. Den voldsomme veksten i innenlands nettoflytting til Akershus i har hovedsakelig kommet på Romerike og i Follo. Innenlands nettoflytting til Asker og Bærum falt fra nær 1400 i 2016 til om lag 600 i

33 Figur 4.2: Innenlands nettoflytting , delregioner Kilde: SSB statistikkbanktabell Innenlands flytting etter alder Flytting mellom Oslo og Akershus Figur 4.3 viser antall personer som flyttet til/fra Akershus fra/til Oslo i to tidsperioder. Antall personer som flytter fra Oslo til Akershus har økt for de fleste alderstrinn. Antall personer som flytter fra Akershus til Oslo har også økt noe for enkelte aldersgrupper, og særlig for personer midt i 20-årene, men forskjellen mellom de to periodene er ellers ganske liten. Figur 4.3: Antall personer som flyttet mellom Akershus og Oslo, og (gjennomsnitt), etter ettårig alder Kilde: SSB/PANDA 31

34 I arbeidet med befolkningsprognoser ønsker vi å vite noe om sannsynligheten for at personer flytter til Akershus, målt som andel av befolkningen som flytter (også kalt flytterater). Så lenge befolkningen i Norge (og Oslo øker) så vil både innflyttingen til og utflyttingen fra Akershus øke selv om flyttesannsynligheten/flytteratene holder seg stabile. Flytting til/fra Akershus fra/til Oslo har økt, men har den økt mer enn befolkningsveksten tilsier? Figur 4.4 viser flytterater etter alder for flytting fra/til Akershus til/fra Oslo. Flytterater finner vi ved å ta antall personer som flytter i løpet av året, delt på folketallet per 1.1. samme år. For flytting til Akershus fra Oslo ser vi at den røde linjen ligger over den oransje/stiplete linjen for mange alderstrinn, og flytteratene er derfor høyere i perioden enn den var i for de fleste alderstrinn. Avstanden mellom de to linjene er mindre enn da vi så på flytting som antall personer, men det linjene er fortsatt ikke sammenfallende. Dette forteller oss at flyttestrømmen til Akershus fra Oslo har økt mer enn befolkningsveksten i Oslo tilsier. Vi har også sett på utviklingen i flytteratene fra år til år i perioden , og også fra år til år ser vi en økning i flytteratene. Vi finner derfor en stabil tendens til økende flyttesannsynlighet fra Oslo til Akershus de siste årene. Figur 4.4: Flytterater etter ettårig alder, flytting til Akershus fra Oslo, og (gjennomsnitt) Kilde: SSB/PANDA Når det gjelder flytting fra Oslo til Akershus (negative tall i figur 4.3) er det stort sammenfall mellom de to linjene i grafen, unntatt for personer i starten av 20-årene (blå linje linje ligger over grønn stiplete linje). Dette innebærer at økningen vi så i antall personer som flytter til Oslo fra Akershus (figur 4.2.) ikke har vært større enn befolkningsveksten i Akershus tilsier 32

35 for de fleste aldersgrupper. For personer i starten av 20-årene ser vi derimot en svak reduksjon i sannsynligheten for flytting fra Akershus til Oslo for denne gruppen. I perioden 2008 til 2017 har flytteratene fra Akershus til Oslo variert ganske mye fra år til år. Det var særlig høy utflytting i perioden , noe som gjør at periodene og blir ganske like. De siste tre årene ( ) ser vi likevel en tendens til synkende flytterater fra Akershus til Oslo Hva vil skje med flyttingen til/fra Akershus fra/til Oslo framover i tid? Utviklingen i flytteratene mellom Oslo og Akershus viser at det er en tendens til høyere sannsynlighet for innflytting til Akershus for mange årstrinn. Flytteratene motsatt vei, fra Akershus til Oslo har vært synkende de siste tre årene, men viser ellers ingen klar langsiktig trend. Hvis dette mønsteret holder seg vil innenlands nettoflytting til Akershus fra Oslo ikke bare holde seg høy, men også øke framover i tid. Det er fortsatt høy boligbygging i Akershus og slik sett også rom for høy nettoflytting. Samtidig er det også lett å argumentere for at flytteratene vil falle noe, etter flere år med høye flyttesannsynligheter. Mange nye boligprosjekter i Oslo, og stagnering/fall i boligprisene, er noen av argumentene for at dette vil skje. Flytting mellom Akershus og Norge unntatt Oslo Antallet som flyttet til Akershus fra «Norge unntatt Oslo» var klart høyere for aldersgruppen år i , sammenlignet med , se figur 4.5. Antall personer som flyttet fra Akershus til andre fylker, unntatt Oslo, økte for de fleste alderstrinn over 18 år. Antall personer mellom 3 og 6 år som flyttet fra Akershus var noe lavere i enn i Figur 4,5: Antall personer som flyttet mellom "Norge unntatt Oslo" og Akershus, og (gjennomsnitt), etter ettårig alder Kilde: SSB/PANDA 33

36 Flytting til/fra Akershus fra/til andre fylker unntatt Oslo har økt, men har den økt mer enn befolkningsveksten tilsier? Ser man på flytting til Akershus fra «Norge unntatt Oslo» har flytteratene økt mer enn befolkningsveksten tilsier for personer over 18 år (se figur 4.6) Når vi ser på utviklingen fra år til år i perioden er det en tydelig positiv trend i flytteratene fra «Norge unntatt Oslo», til Akershus. I 2017 flyttet hele 1,02 prosent av alle 24- åringer bosatt utenfor Oslo/Akershus til en kommune i fylket vårt. Når det gjelder flytting fra Akershus til «Norge unntatt Oslo», er bildet noe mer sammensatt. Sammenligner man flytteratene i med ratene for er de noe lavere for enkelte aldersgrupper, og høyere for andre. Det kan se ut som at man hadde noe mindre utflytting fra Akershus i aldersgruppene 2-6 år, mens utflytting blant personer tidlig i 20årene og fra år økte mer enn befolkningsveksten i Akershus skulle tilsi. Forskjellen mellom og er imidlertid ganske liten (se figur 4.6). Årlige flytterater i perioden viser en del variasjon fra år til år uten noen tydelig tegn til tendens. Figur 4.6: Flytterater etter ettårig alder, flytting mellom Akershus og «Norge unntatt Oslo", og (gjennomsnitt) Kilde: SSB/PANDA Hva vil skje med flyttingen til/fra Akershus fra/til Norge unntatt Oslo framover i tid? Flytteratene til Akershus fra «Norge unntatt Oslo» har vært økende de siste ti årene. Hvis denne trenden fortsetter, eller flytteratene holdes på dagens nivå, vil dette gi økt innflytting til Akershus i årene som kommer (gitt befolkningsvekst i Norge, unntatt Oslo). Samtidig ser flytteratene motsatt vei, fra Akershus til Norge unntatt Oslo, ut til å være ganske så stabile selv om de varierer en del fra år til år. Stabile flytterater vil gi økt utflytting fra Akershus på grunn av den generelle befolkningsveksten. Per i dag flytter det noen flere personer fra 34

37 Akershus til «Norge unntatt Oslo», enn motsatt vei. Fortsetter den trenden vi ser i dag vil vi kunne se en positiv flyttebalanse mellom Akershus og «Norge unntatt Oslo» i framtiden. Samtidig kan man argumentere for at de siste årenes høye flytterater til Akershus fra «Norge unntatt Oslo» henger sammen med konjunktursvingninger som har gått i vår favør. Med bedre utsikter for norsk økonomi generelt, og særlig på vestlandet, kan flytteratene fort synke. Flyttebalanse med andre fylker, etter alder Figur 4.7 viser nettoflytting til Akershus fra fylkene i Norge i 2017, fordelt på tiårige aldersgrupper (tall for 2017). Figuren viser at Akershus har utstrakt flyttelekkasje til Buskerud og Østfold for alle aldersgrupper. Akershus har også vesentlig flyttelekkasje til Vestfold, Aust- Agder, Hedmark og Oppland for mange aldersgrupper. Akershus hadde en positiv flyttebalanse med Nordland, Hordaland og Rogaland for de fleste aldersgrupper. Figur 4.7: Flyttebalanse med andre fylker, Akershus, 10-årige aldersgrupper, 2017 Kilde: SSB/PANDA 35

38 4.3. Innenlands nettoflytting etter innvandringskategori Figur 4.8 viser fordelingen mellom personer med innvandrerbakgrunn og øvrig befolkning i innenlands nettoflytting til delregionene i Akershus i perioden (gjennomsnitt). For Akershus samlet sett kom litt over 70 prosent av den innenlandske nettoflyttingen fra flytting blant personer med innvandrerbakgrunn. Nedre Romerike er delregionen med høyest andel av nettoflytting fra personer med innvandrerbakgrunn (over 85 prosent), mens Øvre Romerike hadde lavest andel (60 prosent). Figur 4.8: Innenlands nettoflytting etter innvandrerkategori, gjennomsnitt , delregioner i Akershus Kilde: SSB statistikkbanktabell Figur 4.9 viser fordelingen mellom personer med innvandrerbakgrunn og øvrig befolkning i innenlands nettoflytting til kommunene i Akershus i perioden (gjennomsnitt). Ni kommuner (Ski, Frogn, Oppegård, Enebakk, Asker, Sørum, Fet, Rælingen og Skedsmo) hadde negativ flyttebalanse blant øvrig befolkning, men positiv flyttebalanse blant personer med innvandrerbakgrunn. I Ås og Hurdal var det motsatt; her var flyttebalansen negativ for personer med innvandrerbakgrunn og positiv for øvrig befolkning. Blant kommunene med positiv flyttebalanse i begge grupper hadde Nittedal den høyeste andelen personer med innvandrerbakgrunn (97 prosent). Lavest andel finner vi i Gjerdrum (31 prosent). 36

39 Figur 4.9.: Innenlands nettoflytting, fordelt på personer med innvandrerbakgrunn og øvrig befolkning, kommuner i Akershus, Kilde: SSB statistikkbanktabell

40 38

41 5. SSBs befolkningsframskriving, metode og forutsetninger SSB lager mange ulike alternative framskrivinger. Alternativene bygger på kombinasjoner av lavt, høyt og middels nivå på fruktbarhet, dødelighet og innvandring. For innenlands flytting lages det ikke lav- og høyalternativer. I tillegg lages det alternativ uten nettoinnvandring samt uten innvandring og innenlands flytting. De ulike prognosealternativene angis gjennom bruk av fire bokstaver i kombinasjon av M (middels), H (høy), L (lav), og O (ingen). Første bokstav angir nivå på fruktbarhet, andre bokstav gjelder levealder, tredje bokstav er innenlands flytting, mens siste bokstav gir nivå på innvandringen. MMMM betyr altså middels nivå på fruktbarhet, levealder, innenlands flytting og innvandring, mens HHMH betyr høyt nivå på fruktbarhet og dødelighet, middels nivå på innenlands flytting og høy innvandring. MM00 betyr middels nivå på fruktbarhet og dødelighet, i kombinasjon med ingen innenlands flytting og ingen inn- eller utvandring. SSB framskriver befolkningen i 108 prognoseregioner og fordeler deretter befolkningen ned på kommunenivå. Prognoseregionene er definert ut fra forhold som pendling og varehandelsmønstre, og samsvarer i stor grad med økonomiske regioner. I dette kapittelet presenterer vi hovedpunktene i metoden SSB bruker i sin framskriving fra Kapittelet er lest og kommentert av SSB før publisering, men eventuelle feil og unøyaktigheter er likevel fullt ut Akershus fylkeskommunes ansvar. En grundigere gjennomgang av SSBs metode er tilgjengelig på statistikkens hjemmeside Fruktbarhet SSB skiller mellom innvandrerkvinner og «øvrig befolkning» samtidig som innvandrerkvinnene deles inn i 3 grupper etter landbakgrunn og i 5 undergrupper etter botid (totalt 15 grupper). Norskfødte kvinner med foreldre som har innvandret til Norge (eller 2.generasjonsinnvandrere) inngår i «øvrig befolkning». Selv om fruktbarhetsnivået varierer mellom grupper forutsetter man at utviklingen i fruktbarheten vil være lik for alle grupper. Det er også geografiske forskjeller i fruktbarhet. SSB deler Norge inn i 68 fruktbarhetsregioner. Akershus er delt inn i 3 fruktbarhetsregioner, Asker og Bærum, Follo og Romerike. De relative geografiske forskjellene i fruktbarhetsnivå holdes konstant i framskrivingsperioden. SSB har tre alternative forutsetninger for framtidig fruktbarhet. Forutsetningene på nasjonalt nivå er: I hovedalternativet faller fruktbarheten til under 1,6 barn per kvinne før fruktbarheten stabiliserer seg på 1,76 barn per kvinne i løpet av en tiårsperiode. I høyalternativet stabiliserer fruktbarheten seg på 1,94 barn per kvinne I lavalternativer stabiliserer fruktbarheten seg på 1,59 barn per kvinne (ned 13 prosent) 39

42 5.2. Dødelighet og levealder Det må gjøres antagelser om framtidig dødelighet og levealder. I denne sammenhengen handler dødelighet om sannsynligheten for å dø ved en gitt alder. Framtidig levealder bestemmes av utviklingen fra 1990 til Levealderen varierer mellom regioner. Her tar SSB utgangspunkt i fylkene, i tillegg til at de splitter opp Oslo i 15 bydeler. Utgangsnivået for fylkene vil være ulikt, og de relative forskjellene i de alders- og kjønnsspesifikke ratene holdes konstant i framskrivingsperioden. I hovedalternativet forutsetter SSB at forventet levealder ved fødsel for menn vil stige fra ca. 80,9 år (dagens nivå) til 88,4 år i Levealderen for kvinner økes på samme måte fra ca. 84,3 år til 90,3 år. I lavalternativet er forventet levealder satt til 86 år for menn og 88 år for kvinner. Høyalternativet forutsetter forventet levealder for menn på ca. 90 år i Kvinners levealder økes til ca. 92 år Innenlands flytting Innenlandsflyttingen beregnes i tre runder. Først beregnes utflytting fra hver av de 108 prognoseregionene ved hjelp av utflyttingssannsynligheter etter kjønn og alder (20 befolkningsgrupper for alle alderstrinn under 70 år). Disse sannsynlighetene bygger på flyttetallene for de siste ti årene og varierer fra prognoseregion til prognoseregion. Deretter fordeles utflytterne på 33 utflyttingsområder og videre til prognoseregioner ved hjelp av en flyttematrise. Flyttematrisen bygger på observerte flyttetall de siste ti årene. Det forutsettes videre at neste års flytting vil ligne mest på fjorårets, mens flytting på lengre sikt vil ligne mest på den langsiktige trenden i flyttemønsteret de siste ti årene. De langsiktige trendene fases gradvis inn i de første fire årene av prognosen. I SSBs framskrivinger er kommunene i Akershus delt inn i fire prognoseregioner Follo (ikke inkludert Enebakk), Asker og Bærum, Lillestrøm (omfatter Nedre Romerike i tillegg til Enebakk, Gjerdrum og Nes) og Ullensaker/Eidsvoll (Ullensaker, Eidsvoll, Nannestad og Hurdal). Alle kommunene i Akershus tilhører imidlertid samme utflyttingsområde, sammen med en rekke kommuner i omkringliggende fylker. Når SSB har laget befolkningsframskrivinger for prognoseregionene fordeles befolkningen ned til kommunenivå. I denne fordelingen tas det hensyn til at kommunene har ulikt flyttemønster. For personer som er 50 år og eldre forutsettes ingen flytting når folketallet fordeles mellom kommuner i samme prognoseregion. 40

43 5.4. Inn- og utvandring For Norge samlet sett er det i tillegg til fruktbarhet og dødelighet/levealder kun innvandring og utvandring som er av betydning. I arbeidet med framskrivingene deler SSB resten av verden inn i tre grupper. Landgruppe 1: Vest-Europa, Canada, USA, Australia og New Zealand. Borgerne i disse landene har få eller ingen restriksjoner på å bo og arbeide i Norge. Landgruppe 2: De elleve nyeste EU-landene i Øst-Europa. Denne gruppen har hatt store inntektsforskjeller sammenlignet med Norge (kjøpekraftjustert). Restriksjonene på å bo og arbeide i Norge er i hovedsak fjernet for denne gruppen. Landgruppe 3 består av resten av verden. Statsborgere fra disse landene må søke om tillatelse for å bo og arbeide i Norge. For å komme fram til hvor stor Norges befolkning vil bli i framtiden må det gjøres forutsetninger om størrelsen på innvandringen til, og utflyttingen fra, Norge. I SSB bestemmes innvandringen i en modell som i hovedsak tar hensyn til fire faktorer: Inntekten i Norge sammenlignet med inntekten i andre deler av verden (justert for kjøpekraft). Arbeidsledigheten i Norge sammenlignet med andre deler av verden. Nettverkseffekten, målt som antall innvandrere fra samme landgruppe som allerede bor i Norge (jo flere innvandrere fra et land som allerede har bosatt seg i Norge, jo flere antar man vil komme i framtiden). Utviklingen i folketall i de tre landgruppene. Innvandringen fra de tre landgruppene framskrives hver for seg. I tillegg framskrives innvandring til Norge av nordmenn som har bodd en tid i utlandet. Det gjøres også beregninger av utvandring fra Norge. «Utvandringssannsynligheten» varierer med alder, kjønn, innvandringskategori (inkludert «ikke-innvandrer»), landgruppe og botid i Norge. Det er utvandringen de siste ti årene som avgjør utvandringsratene. Forutsetningene knyttet til inn- og utvandring kan kort oppsummeres slik: I hovedalternativet antar man at inntektsforskjellene mellom Norge og resten av verden blir gradvis mindre og legger FNs hovedalternativ for framtidig befolkningsutvikling til grunn. Resultatet er stabil nettoinnvandring på lang sikt fra landgruppe 1 og en sterk nedgang i nettoinnvandring fra landgruppe 2. For landgruppe 3 forventes det en svak vekst i nettoinnvandring fra landgruppe 3. I høyalternativet antar man at Norges relativt høye inntektsnivå sammenlignet med resten av verden vil fortsette, og legger FNs høyalternativ for framtidig befolkningsutvikling til grunn. Dette gir kraftig vekst i nettoinnvandringen 3. Nettoinnvandringen fra landgruppe 1 vil også øke noe, mens nettoinnvandring fra landgruppe 2 holde seg omtrent på dagens nivå I lavalternativet legger SSB til grunn at inntektsnivået i Norge på lang sikt vil være det samme som i landgruppe 1 og legger FNs lavalternativ for framtidig befolkningsutvikling til grunn. Dette gir synkende nettoinnvandring fra alle landgrupper. 41

44 SSB forutsetter at nettoinnvandringen til Norge vil ligge på et klart lavere nivå framover i tid enn det vi har sett de siste ti årene. Figur 5.1: Nettoinnvandring til Norge, tre alternative framskrivinger fra SSB. Kilde: Nettoinnvandringen fra landgruppe 1 (Vest-Europa, USA, Canada, Australia og New Zealand antas å øke kraftig, mens nettoinnvandringen fra Landgruppe 2 (nye, østlige EU-land) forventes å synke i hovedalternativet. For landgruppe 3 (resten av verden) ligger estimert nettoinnvandring i hovedalternativet stabilt på et noe lavere enn nettoinnvandringen enn i Landgruppe 3 er landgruppen som bidrar mest til nettoinnvandringen i alle tre alternativene. 42

45 6. SSBs framskrivinger, resultater Her presenterer vi primært hovedalternativet (MMMM) fra SSB i perioden Tallene gjelder dette alternativet der annet ikke er spesifisert Utvikling i folketall Tabell 6.1 viser at SSBs hovedalternativ (MMMM) gir et folketall i Akershus på personer i Nedre Romerike vil være største delregion, med bosatte personer, fulgt av Asker og Bærum med bosatte. Øvre Romerike vil fortsatt være den minste delregionen i fylket, med bosatte. Tabell 6.1: SSBs hovedalternativ (MMMM), folketall 2018, 2025, 2030 og Kommuner i Akershus Statistikk Framskriving, hovedalternativet Bærum Asker Asker og Bærum Vestby Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård Enebakk Follo Aurskog-Høland Sørum Fet Rælingen Lørenskog Skedsmo Nittedal Nedre Romerike Gjerdrum Ullensaker Nes (Ak.) Eidsvoll Nannestad Hurdal Øvre Romerike Akershus Kilde: SSB statistikkbanktabell

46 6. 2. Befolkningsvekst Tabell 6.2 viser befolkningsendring i både antall og prosent for kommunene i Akershus. Fra vil folketallet i Akershus øke med 17,7 prosent, ifølge SSBs hovedalternativ (MMMM). Den høyeste veksten finner vi i Ås (51,8 prosent), Ullensaker (36,3 prosent) OG Sørum (31,4 prosent). Tabell 6.2: Befolkningsvekst (MMMM) , og Kommuner i Akershus Folketall Befolkningsendring, antall Befolkningsendring i prosent Bærum ,1 7,6 11,2 Asker ,6 6,6 9,5 Asker og Bærum ,0 7,3 10,6 Vestby ,6 17,5 24,3 Ski ,3 7,9 10,1 Ås ,1 34,9 51,8 Frogn ,5-0,3-1,8 Nesodden ,1 9,3 11,8 Oppegård ,4 6,6 8,4 Enebakk ,0 5,0 4,9 Follo ,2 11,7 16,0 Aurskog-Høland ,0 12,5 16,6 Sørum ,4 22,3 31,4 Fet ,3 14,4 19,1 Rælingen ,9 15,2 19,9 Lørenskog ,7 20,9 28,9 Skedsmo ,6 13,6 18,0 Nittedal ,4 12,7 16,3 Nedre Romerike ,0 16,0 21,6 Gjerdrum ,5 12,8 16,8 Ullensaker ,4 27,1 36,3 Nes (Ak.) ,5 13,2 17,3 Eidsvoll ,7 18,1 22,4 Nannestad ,1 20,8 26,3 Hurdal ,1 7,4 7,4 Øvre Romerike ,2 19,9 25,9 Akershus ,1 13,1 17,7 Kilde: SSB statistikkbanktabell Fra vil folketallet i Akershus øke med 17,7 prosent, ifølge SSBs hovedalternativ /(MMMM). Den høyeste veksten finner vi i Ås (51,8 prosent), Ullensaker (36,3 prosent) OG Sørum (31,4 prosent). Figur 6.1 viser årlig befolkningsvekst i Akershus, Oslo og delregionene i Akershus i SSBs hovedalternativ. For Akershus skal den årlige befolkningsveksten falle fra 1,6 i 2017 til 0,9 i 2023 og videre til 0,8 i Befolkningsveksten i Oslo skal falle fra 1,0 i 2017 til 0,5 i 2020, før den stabiliserer seg på 0,6 fra På Øvre Romerike antar SSBs hovedalternativ at den årlige veksten skal falle fra 2,8 i 2017 til 1,3 i Den årlige befolkningsveksten på Øvre Romerike faller deretter jevnt til 0,9 i 44

47 2033/2034. På Nedre Romerike faller veksten fra 1,9 i 2017 til 1,1 i I ligger den årlige veksten på Nedre Romerike på 0,9 prosent. I Follo reduseres den årlige veksten fra 1,4 i 2017 til 0,8 i I 2032 faller veksten til 0,7 prosent. I 2017 økte befolkningen i Asker og Bærum med 0,9 prosent. SSBs hovedalternativ gir en vekst på 0,5 prosent årlig i perioden , før befolkningsveksten stabiliserer seg på 0,6 prosent per år. Figur 6.1: Årlig vekst i befolkningen (MMMM) , Akershus, Oslo og delregioner i Akershus Kilde: SSB statistikkbanktabell Endring i befolkningsvekst fra forrige framskriving I tabell 6.3 har vi sammenlignet befolkningsutviklingen i perioden , og i SSBs hovedalternativ (MMMM) i 2018, men samme alternativ publisert i Tabellen viser differansen i befolkningsvekst mellom disse to framskrivingene (antall og prosentpoeng forskjell i vekst). Tabellen viser at framskrivingene til SSB er justert ned for mange kommuner i Akershus, særlig på lengre sikt ( ). Framskrivingen fra 2018 gir en befolkningsvekst fra 2018 til 2035 for Asker som er nesten 3000 personer lavere enn i framskrivingen fra Dette gir en befolkningsvekst som ligger 4,8 prosentpoeng lavere enn i framskrivingene fra Ås, Lørenskog og Nannestad får høyere vekst i perioden i framskrivingene publisert i 2018 sammenlignet med framskrivingene fra Forskjellen er særlig stor for Ås som får oppjustert sin vekst med hele 10,2 prosentpoeng. Enebakk og Frogn får nedjustert sin vekst med 12,3/12,2 prosentpoeng i samme periode. 45

48 Tabell 6.3: Forskjellen i befolkningsvekst mellom SSBs MMMM-alternativ i 2016 og Kommuner i Akershus Befolkningsendring, differanse i Befolkningsvekst, differanse i antall prosentpoeng Bærum ,1-1,6-1,8 Asker ,2-3,6-4,8 Asker og Bærum ,4-2,2-2,8 Vestby ,4-2,4-2,8 Ski ,6-3,7-5,8 Ås ,7 5,0 10,2 Frogn ,2-8,1-12,2 Nesodden ,0-0,8-1,8 Oppegård ,6-3,6-5,7 Enebakk ,7-7,7-12,3 Follo ,3-2,7-3,8 Aurskog-Høland ,1-2,5-3,7 Sørum ,4-4,2-5,3 Fet ,0-0,8-1,4 Rælingen ,4-1,5-2,4 Lørenskog ,3 3,7 5,5 Skedsmo ,3-4,8-7,2 Nittedal ,2-1,6-3,2 Nedre Romerike ,6-1,7-2,6 Gjerdrum ,1 0,5 0,0 Ullensaker ,0 0,3-0,1 Nes (Ak.) ,1-0,6-1,4 Eidsvoll ,5-2,9-5,3 Nannestad ,0 4,7 5,3 Hurdal ,3-0,3-1,7 Øvre Romerike ,8-0,1-1,0 Akershus ,8-1,8-2,6 Kilde: SSB statistikkbanktabell Hvordan traff prognosen fra 2016? Tabell 6.4 viser avvik mellom estimert folketall (MMMM fra 2016) og faktisk folketall i SSBs estimat (MMMM) for folketallet i Akershus i 2018 lå personer lavere enn det faktiske folketallet. SSBs hovedalternativ lå litt lavt for Asker og Bærum og for Øvre Romerike, men litt for høyt for Follo. For Nedre Romerike traff de veldig godt. SSBs anslag for befolkningen i Oslo i 2018 var betydelig høyere enn det faktiske folketallet. Tabell 6.4: Avvik mellom statistikk og SSBs estimat (MMMM fra 2016) for folketallet i 2018 Folketall 2018 Statistikk Estimat MMMM Avvik antall personer Avvik andel av befolkning Akershus ,19 Asker og Bærum ,49 Follo ,26 Nedre Romerike ,02 Øvre Romerike ,57 Oslo ,68 Kilde: statistikkbanktabell SSB 46

49 6. 4. Fødselsoverskudd Figur 6.2 viser utvikling i fødselsoverskudd i Akershus i tre alternative framskrivinger fra SSB. Akershus har hatt fallende fødselsoverskudd over tid, og i hovedalternativet gir SSB Akershus et ytterliggere fall i fødselsoverskuddet i 2018, før forutsetningen om høyere fruktbarhet og levealder gjør at fødselsoverskuddet øker til rundt 2030 fram mot 2024/2025. Deretter faller fødselsoverskuddet ned til under 1800 i Figur 6.2: Utvikling i fødselsoverskudd, tre alternative framskrivinger fra SSB. Akershus Kilde SSB statistikkbanktabell Nettoflytting inkludert innvandring Figur 6.3 viser utvikling i nettoflytting inkludert innvandring i tre av SSBs framskrivinger for Akershus. Disse tallene er laget av oss ved å ta befolkningsutvikling minus fødselsoverskudd, slik det er publisert av SSB. I SSBs hovedalternativ (MMMM) vil nettoflytting inkludert innvandring til Akershus falle fra 7452 i 2017 til 3676 i 2023 og deretter holde seg rundt årlig. I høyalternativet (HHMH) er nettoflyttingen høyere, men dette skyldes høyere innvandring, ikke innenlands flytting. Høyere innvandring (og høy fruktbarhet/levealder) vil imidlertid gi økt befolkningsvekst i Norge og derfor også noe økt innenlands flytting til Akershus. I høyalternativet synker nettoflytting inkludert innvandring fra 7452 i 2017 til 4499 i Fram mot 2034 vil nettoflytting inkludert innvandring øke til I lavalternativet (LLML) synker nettoflytting inkludert innvandring til 3086 i 2018, og holder seg deretter mellom 3000 og 3200 til den faller under 3000 fra Nettoflyttingen inkludert innvandring er lavere i lavalternativet på grunn av lavere innvandring til Norge. Samtidig vil lavere befolkningsvekst i Norge også gi lavere innenlands flytting til Akershus, sammenlignet med hovedalternativet. 47

50 Figur 6.3: Utvikling i nettoflytting inkludert innvandring til Akershus, 3 alternative framskrivinger fra SSB Kilde: SSB statistikkbanktabell og

51 7. AFKs prognose; forutsetninger og prosess Akershus fylkeskommune bruker Pandamodellen i arbeidet med befolkningsprognoser. Flytting beregnes ikke i modellen slik vi bruker den, så en stor del av vårt arbeid med prognosene er knyttet til å lage alternative flytteprognoser for fylket. Tidligere har vi basert oss på signifikante statistiske sammenhenger mellom boligbygging/sysselsetting og nettoflytting, men i år var disse sammenhengene i liten grad signifikante. Vi måtte finne en annen måte å lage flytteprognoser på. Denne gangen valgte vi å sette nivået for nettoflytting etter en skjønnsmessig helhetsvurdering. I dette arbeidet har vi vurdert; Utvikling og trender i flyttemønster til/fra Akershus Utvikling og trender i befolkningsutviklingen i Akershus Hvor godt vi har «truffet» med tidligere prognoser Kjente planer for boligbygging i kommunene (og hvor lang i prosessen man har kommet) og kommunenes egne befolkningsprognoser o Uformelle samtaler med viktige vekstkommuner Kjente framtidige samferdselsprosjekter Vurderinger av mer overordnede egenskaper ved fylket vårt; o Næringsliv o Plassering i bo- og arbeidsmarkedsregion o Pendling o Tilgjengelighet (kollektiv transport) Prognosene er laget på kommunenivå, men kommunetallene er ikke godt nok kvalitetssikret til at vi offentliggjør disse prognosene. Fylkeskommunen er heller ikke avhengig av kommuneprognoser i sitt arbeid og det meste av kvalitetssikringen er gjort på delregionsnivå og fylkesnivå. Kommuner kan få tilsendt tall for egen kommune etter forespørsel. 7.1 Hvordan traff prognosen vi lagde i 2016? Sist gang Akershus fylkeskommune utarbeidet en egen befolkningsprognoser var i Vi lagde tre alternativer; høyalternativ, lavalternativ og hovedalternativ. Mer om disse prognosen kan du lese på våre nettsider. Det er ikke avgjørende for vurderingen av en prognose at man treffer bra de første årene. Samtidig er gjerne usikkerheten mindre i starten av prognoseperioden. Her skal vi se litt på hvordan vår forrige prognose traff i I vårt hovedalternativ anslo vi befolkningen i 2018 i Akershus til Fasiten ble noe lavere, bosatte. Hovedalternativet vårt ga for høyt folketall i Asker og Bærum, Follo og Nedre Romerike, mens det ga for lavt folketall på Øvre Romerike (for detaljer, se tabell 7.1). 49

52 Tabell 7.1: Differanse mellom faktiske og estimerte tall for 2018 i prognosene fra 2016 Statistikk Folketall 2018 Estimert folketall 2018 Høyalternativ fra 2016 Avvik antall personer Avvik andel av befolkning Hovedalternativ fra 2016 Lavalternativ fra 2016 Estimert folketall 2018 Avvik antall Avvik andel av Estimert folketall personer befolkning 2018 Avvik Avvik antall andel av personer befolkning Asker og Bærum , , ,39 Bærum , , ,12 Asker , , ,95 Follo , , ,41 Vestby , , ,64 Ski , , ,45 Ås , , ,29 Frogn , , ,63 Nesodden , , ,56 Oppegård , , ,00 Enebakk , , ,51 Nedre Romerike , , ,07 Aurskog-H , , ,04 Sørum , , ,65 Fet , , ,80 Rælingen , , ,88 Lørenskog , , ,29 Skedsmo , , ,51 Nittedal , , ,06 Øvre Romerike , , ,64 Gjerdrum , , ,13 Ullensaker , , ,24 Nes , , ,64 Eidsvoll , , ,78 Nannestad , , ,52 Hurdal , , ,96 Akershus , , ,05 Kilde AFK Akershus fylkeskommune lagde også befolkningsprognoser i Hovedalternativet fra 2014 la opp til høyere vekst enn prognosen fra 2016, for alle delregioner. De to siste gangene Akershus fylkeskommune har laget befolkningsprognoser har vårt hovedalternativ ligget høyere enn den faktiske utviklingen. 7.2 Tre scenario for utvikling i Akershus «Alt» ligger til rette for vekst i Akershus. Det er billig og enkelt å pendle langt til/fra Oslo/Akershus og 28 prosent av arbeidsplassene i Norge er her. Hele 44 prosent av alle nye arbeidsplasser i Norge i 2016 kom nettopp i Oslo/Akershus (SSB). Samtidig er næringslivet i vår region variert og robust; historien viser at om vi i det hele tatt dras med av nasjonale nedgangstider, så kommer vi raskere tilbake enn andre regioner. Norges Bank forventer også sterkere vekst i norsk økonomi framover. 50

53 Dobbeltspor til Ski, Fornebubanen og bane til Ringerike er noen av samferdselsprosjektene som legger til rette for vekst. I tillegg vil Oslopakke 3 gi bedre framkommelighet for buss, noe som vil gjøre lange pendlingsreiser enda enklere. Mange store boligprosjekter har kommet så langt i planleggingen at det er all grunn til å tro at disse vil bli realisert. Selv om boligprisene har økt en del i mange Akershuskommuner, får man fortsatt «mer for pengene» enn i Oslo. Med dette i mente er det vanskelig å se for seg at innflyttingen til Akershus falle veldig mye, særlig på kort sikt. Det er lett å bli veldig optimistiske på Akershus sine vegne, noe vi også ser i våre tidligere prognoser. Selv om vi skal fortsette å vokse er det ikke sikkert at vekstraten vil øke, og selv om vekstrater går noe ned vil fylket fortsatt ha betydelig vekst. Scenario lav, middels og høy vekst Denne gangen lager vi ikke et hovedalternativ. Usikkerheten i prognosene er så stor at det er vanskelig å si hvilket av våre scenarioer som er mest realistiske. Vi sier kun noe om hva som må til for at de ulike scenarioene skal inntreffe. De fleste forutsetninger er like for alle scenario, mens forutsetninger knyttet til flytting er det som skiller dem. Alle tre scenario legger lav eller moderat nasjonal befolkningsvekst til grunn. Våre prognoser tar også utgangspunkt i at innvandringen forutsettes å være lav til moderat 2. Scenarioene har også samme nivå på fruktbarhet (nivået i 2015) og samme utvikling i levealder (svakt økende). Aldersfordelingen blant innflyttere er den samme som i perioden Nettoflyttingen til Akershus er det som skiller scenarioene fra hverandre. I kapittel 4 så vi at andelen av Oslo/Norges befolkning som flyttet til Akershus hadde økt jevnt over noe tid, mens andelen av befolkningen i Akershus som flytter ut av fylket var mer stabil. Skal vi få samme utvikling som i scenario høy vekst må nivået på innflytting/utflytting (flytteratene) holde seg nær dagens nivå. Selv i vårt høyscenario vil en del kommuner oppleve at det ikke bygges så mange boliger som de selv har lagt til grunn. For at vårt middels vekst scenario skal inntreffe må innflyttingen (flytteratene) til Akershus synke, eller utflyttingen øke, sammenlignet med de siste årene. Hvis middels vekst scenario inntreffer vil enda flere kommuner oppleve at det ikke bygges så mange boliger. Skal utviklingen i Akershus bli slik scenario lav vekst legger til grunn, må innflyttingen til Akershus (flytteratene) synke ganske mye, eller utflyttingen øke mye. Man kan argumentere for at hvis dette skal skje, gitt det man vet om planlagt utvikling i fylket, så må Oslo/Akershus få større konkurranse fra (nye) bo- og arbeidsmarkedsregioner i våre nabofylker. Man kan også se for seg at befolkningsveksten flyttes enda lengre ut fra Oslo (til Østfold/Buskerud/Hedmark) hvis lange reiser med tog eller buss retning Oslo blir raskere og mer effektiv. 2 Dette har først og fremst med aldersfordeling å gjøre. Vi legger aldersfordelingen i til grunn og i denne perioden var innvandringen moderat. Se mer om betydningen av dette i kapittel 8, under punkt 8.5 om usikkerhet i prognoser. 51

54 Nettoflytting i 2018 SSB har publisert tall for nettoflytting inkludert innvandring for 1. halvår 2018 (nettoflytting inkludert innvandring til Akershus var 4 455). Figur 7.1 viser hva slags nettoflytting vi får i 2018 hvis vi legger utviklingen mellom 1. og andre 2.halvår til grunn. Figuren viser at utviklingen mellom 1. og 2.halvår har variert en del (estimatene for 2018 varierer fra til 7100). I 2009 var nettoflyttingen til Akershus i andre halvår 1,5 ganger nettoflyttingen i 1.halvår og får vi samme utvikling i år vil nettoflyttingen til Akershus nå rekordhøye var imidlertid et år med mye innvandring, mens vi de siste årene har hatt lite innvandring og mye innenlands flytting. Den innenlandske flyttingen til Akershus er typisk størst i 2.kvartal/1.halvår. Legger vi gjennomsnittet for de siste tre årene til grunn vil nettoflytting inkludert innvandring ligge tett opp mot i Figur 7.1: Estimater for nettoflytting til Akershus i 2018 I våre flytteprognoser for 2018 har vi tatt utgangspunkt i den faktiske nettoflyttingen i 1.halvår og utviklingen i nettoflytting mellom 1. og 2. halvår de siste årene. Ås kommune hadde negativ nettoflytting i 1.halvår Dette skyldes sannsynligvis kampanjen de startet i 2017 rettet mot å få studenter til å melde flytting til Ås i studietiden. Kampanjen var vellykket og mange studenter meldte flytting og den innenlandske flyttingen til Ås var rekordhøy i fjor. Den negative nettoflyttingen i 1.halvår 2018 kan nok i stor grad forklares med at en del av disse studentene flyttet fra Ås igjen. Ås kommer til å fortsette med denne kampanjen og de forventer derfor høy innflytting ved skolestart. Vi har tatt høyde for dette i våre estimater for nettoflytting inkludert innvandring for Follo i