2. Befolkningsutvikling og demografi

Transkript

1 2. Befolkningsutvikling og demografi Informasjon om befolkningens størrelse, sammensetning og endring er et viktig grunnlag for politikk, planlegging og beslutninger på flere samfunnsområder. Aldersfordelingen sier for eksempel noe om etterspørsel etter utdannings- og studieplasser, andel i yrkesaktiv alder og behov for helseog sosialtjenester. Den regionale fordelingen av befolkningen gir også viktige rammer for fylket og i kommunene. Befolkningens størrelse og sammensetning endres på to måter: Ved at folk fødes og dør og ved at de flytter inn og ut av det geografiske området. Når det fødes flere enn det dør får vi et fødselsoverskudd, og når flere flytter inn enn ut av landet, får vi det vi kaller en nettoinnvandring. Til sammen bestemmer dette befolkningsveksten. Befolkningsvekst er viktig for å sikre nok framtidig arbeidskraft og for opprettholdelse av tjenestetilbudet. Det er derfor både ønskelig og nødvendig å kunne opprettholde og øke folketallet. Innvandrere og tilflyttere vil i denne sammenheng spille en viktig rolle. 12 Fylkesstatistikk for Hedmark 215 Befolkningsutvikling og demografi

2 2.1 Regionale forskjeller i befolkningsutviklingen Norge har i dag befolkningsvekst. Dette gjelder også for Hedmark, men veksten er her lavere enn i landet for øvrig. Det seneste året var veksten i Hedmark på,1%, mot,93% i Norge. Det er store kommunale og regionale forskjeller i befolkningsveksten. I Hedmark har særlig Elverum, Hamar og Stange hatt en positiv befolkningsvekst, mens Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal, Os, Folldal, Tolga og Grue har hatt vedvarende befolkningsnedgang. Små kommuner med et lavt befolkningstall vil være mer sårbare for årlige variasjoner i den prosentmessig befolkningsendring, og man bør derfor se det siste års vekst i sammenheng med utviklingen over en lengere tidsperiode. Ser man befolkningsutviklingen på regionnivå siden år 2, fremgår det at Hedmarken har hatt den største veksten, etterfulgt av Sør-Østerdal. Glåmdalsregionen og Fjellregionen har hatt en negativ befolkningsutviklingen i perioden. Tabell 2. Kilde: SSB. Tabell 7459 Figur 8. Kilde Panda/SSB (Tabell 5231 & 7459). Tall er pr. 1. januar etterfølgende år (215-tallene er pr. 1. januar 216). Fjellregionen er inkl. Røros og Holtålen. Befolkningsutvikling og demografi Fylkesstatistikk for Hedmark

3 2.2 Høyere andel eldre i befolkningen Hedmark har en eldre befolkning enn gjennomsnittet for Norge. Alle Hedmarks kommuner har en større andel eldre enn landsgjennomsnittet. Alvdal, Tynset og Tolga skiller seg imidlertid ut ved at andelen av barn og unge her er høyere enn landsgjennomsnittet. For resten av kommunene i Hedmark er andelen av barn og unge lavere enn landet for øvrig, og det gjør seg særlig gjeldende for Trysil, Grue, Åsnes, Våler, Rendalen og Stor-Elvdal, som alle har færre enn 2% barn og unge i befolkningen. Alle kommuner i Hedmark, med unntak av Sør-Odal, har en lavere andel personer i den arbeidsdyktige alder (2-66 år) enn landsgjennomsnittet. Andel åringer har de siste årene vært noe høyere i Hedmark enn for resten av landet, men i henhold til SSBs befolkningsframskriving vil andelen synke til under landsgjennomsnittet i løpet av et par år. Dette vil blant annet kunne få konsekvenser for organiseringen av den videregående opplæring. Hedmark Figur 9. Kilde SSB. Tabell 7459 Hedmark vil i årene fremover ha befolkningsvekst ifølge SSBs befolknings-framskriving (alternativ MMMM). Økningen vil imidlertid først og fremst komme i aldersgruppen 6+. Mens antall -19 åringer er estimert til å øke med personer fra 215 til 23 (7,9 % av den totale økningen), vil antall 6+ øke med (79,2 % av den totale økningen). Frem til 23 vil andelen i yrkesaktiv alder reduseres (2-66 år). Dette gjelder for Hedmark på samme måte som for resten av landet. Figur 1. Kilde SSB. Tabell Figur 11. Kilde SSB. Tabell 7459 og Fylkesstatistikk for Hedmark 215 Befolkningsutvikling og demografi

4 2.3 Befolkningsvekst pga. innvandring Med fylkets alderssammensetting og lave fødselsrate, er tilflytting en forutsetting for befolkningsvekst. Det er nettopp den positive nettoflyttingen, som er den primære forklaringen på befolkningsveksten i Hedmark. Særlig har tilflytting gjennom innvandring fra utlandet økt betydelig både i Hedmark og på landsbasis. Flytting til og fra en region kan ha mange årsaker, og påvirkes også av strukturelle forhold, som vanskelig kan påvirkes. Analyser fra Telemarksforskning konkluderer med at Hedmark fylke har høyere nettotilflytting enn både arbeidsplassveksten og de strukturelle forholdene skulle tilsi. Dette beskriver Telemarksforskning som at Hedmark har en positiv bostedsattraktivitet Folketilvekst, fødselsoverskudd, netto innenlandsk tilflytting og innvandring i Hedmark Folketilvekst Netto innenlandsk innflytting Nettoinnvandring Fødselsoverskudd Figur 12. Kilde SSB. Tabell 6913, 5471 og Betydningen av migrasjon og integrasjon I Hedmarks befolkningshistorie er migrasjon ikke et nytt fenomen. Gjennom lange tidsepoker har det kommet folk utenfra som på ulike måter har bidratt til vekst og utvikling i området. Migrasjon og integrasjon er ikke to klart adskilte fenomener. Mens migrasjon betraktes som et internasjonalt fenomen, er arbeidet knyttet til integrasjon et nasjonalt og lokalt tema. I en stadig mer globalisert verden med økt mobilitet, enklere kommunikasjon og internasjonale samhandlinger, blir migrasjon, bosetning og integrasjon stadig viktigere. Arbeidet knyttet til integrasjon og innvandreres tilpasning til lokalsamfunnet er et mer vedvarende tema som forutsetter langsiktige og helhetlige løsningsalternativer. I løpet av de siste tiårene har ulike former for innvandring til Hedmark økt i omfang og sammensetningen. Denne demografiske utviklingen innebærer nye muligheter, men også utfordringer, i ulike deler av fylket. Tilflytting og bosetting av ulike typer av innvandrere i deler av Hedmark bør sees i sammenheng med befolkningsutviklingen, fødselsunderskudd, og behovet for befolkningsvekst i Hedmark. Gjennom langsiktige planlegging og kvalifisering kan innvandrerne dekke behovet for arbeidskraft og bidra til vekst og utvikling i fylket. Befolkningsutvikling og demografi Fylkesstatistikk for Hedmark

5 2.4 Fremtidig befolkningsvekst Statistisk sentralbyrå presenterer annethvert år en befolkningsframskriving gitt ulike forutsetninger om fruktbarhet, dødelighet, flytting og inn- og utvandring. Figur 13 viser den årlige befolkningsutviklingen i Hedmark fram til 23 i henhold til alternativ MMMM. Det vil si at man tar som forutsetning middels nasjonal vekst i fruktbarhet, levealder, nettoinnvandring og innenlands flytting i perioden. Dersom MMMM legges til grunn for framskrivning vil befolkningsveksten i Hedmark komme som følge av netto innenlands tilflytting og innvandring. Hedmark har i mange år hatt færre fødsler enn dødsfall. Fødselsunderskuddet var i perioden på personer, og det forventes at det fortsatt vil være fødselsunderskudd i fylket i perioden fram til 23. Framskriving av befolkningstallene viser en relativ moderat vekst for Hedmark i forhold til resten av landet. Prognosen anslår et folketall i fylket på i 23 forutsatt middels nasjonal vekst (MMMM). Hvis en ser for seg en befolkningsvekst i Hedmark på nasjonalt nivå i den samme perioden vil folketallet være i 23. Bemerk: I befolkningsframskrivingene fra SSB lages flere ulike alternativer for befolkningsutviklingen. I de ulike alternativene er det lagt inn ulike forutsetninger for de tre komponentene som bestemmer folketallsutviklingen: barnetall per kvinne, levealder (dødelighet) og nettoinnvandring (innvandring minus utvandring). Mellomalternativet, MMMM, er SSBs hovedalternativ, og det som vi anvender her. Andre alternative framskrivninger vil kunne vise seg å være mer korrekte. Framskrivingsalternativet LLML (Lav nasjonal vekst: Lav fruktbarhet, lav levealder, middels innenlandsk flytting og lav innvandring) er til eksempel tettere på de faktiske befolkningstallene som kom pr. 1. jan Figur 13. Kilde SSB. Tabell 1213 og 1218 Befolkningsutviklingen i fylket sammenlignet med vekst på nasjonalt nivå Figur 14: Framskriving av befolkningstall (alternativ MMMM) Kilde SSB. Tabell Fylkesstatistikk for Hedmark 215 Befolkningsutvikling og demografi

6 2.5 En sårbar befolkningsutvikling Figur 15 viser sårbarheten i befolkningsutviklingen i Hedmark målt på indikatorer for aldersstruktur, kjønnsbalanse, fødsels- og dødsrate og innflytting. Jo mørkere rødfarge jo større sårbarhet. Her fremgår det at mange av Hedmarks kommuner vurderes å ha et høyt sårbarhetsnivå i forhold til fremtidig befolkningsutvikling. Mange kommuner ligger i risikosonen når det gjelder både aldersstruktur, kjønnsbalanse og fødselstall. Alvdal skiller seg ut ved å ha lavest sårbarhetsnivå i fylket, blant annet pga. et høyere fruktbarhetsnivå, en yngre befolkning og en høyere andel kvinner i befolkningen. En balansert kjønnsfordeling gir en indikasjon på befolkningens forplantnings-evne, men det kan også være andre årsaker som påvirker hvor mange barn det fødes. Antall barn pr. kvinne var i 215 på 1.61, noe som var nest lavest i landet. Som vist i Figur 16 har kvinner Hedmark de ti siste årene fått færre barn enn i nabofylkene og i landet totalt sett. For å opprettholde befolkningen i Norge må hver kvinne få i underkant av 2.1 barn (reproduksjonsnivået). Dette viser at med dagens fruktbarhetsrate er Hedmark avhengig av innenlands tilflytting og/ eller innvandring for å oppnå befolkningsvekst. 2,1 2 1,9 1,8 1,7 1,6 1,5 Figur 15. Kartet viser sårbarheten i befolkningsutvikling, målt gjennom ti indikatorer: aldersstruktur (5 indikatorer), kjønnsbalanse (2 indikatorer) fødsels- og dødsrater (2 indikatorer) og innflytting (1 indikator). Nivået i de enkelte kommuner er blitt målt mot det nasjonale snitt i Norge. En kommune er vurdert som sårbar hvis en indikator har dårligere skår enn landsgjennomsnittet (med unntak av kjønnsbalansen, hvor man er vurdert som sårbar hvis det er flere menn enn kvinner i befolkningen). Det samlede sårbarhetsnivå er summen av antall indikatorer hvor kommunen er vurdert som «sårbar». Nyeste tall pr er brukt på alle indikatorer. Antall barn pr. kvinne (= samlet fruktbarhetstall) Hele landet Hedmark Akershus Oslo Oppland Sør-Trøndelag Figur 16: Antall barn hver kvinne kommer til å føde under forutsetning av at fruktbarhetsmønstret i perioden vedvarer Kilde: SSB tabell 4232 Befolkningsutvikling og demografi Fylkesstatistikk for Hedmark

7 2.6 Tilflytting fra Akershus Det er flere som flytter fra Hedmark enn til Hedmark, hvis vi alene ser på den innenlandske flyttingen i 215. Sett over en fem-årig periode (se Figur 17) er det imidlertid en liten positiv innenlandsk nettotilflytting, dvs. det var litt flere tilflyttere til Hedmark enn fraflyttere fra Hedmark til andre fylker. Langt flesteparten flytter til Oslo. Heretter er det størst nettofraflytting til Sør-Trøndelag, Hordaland og Buskerud. Den største innenlandske nettotilflyttingen kommer fra Akershus, fulgt av Oppland og Nordland. De som flytter fra Hedmark, er i alt overveiende grad innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Ser en isolert sett på den øvrige befolkningen (ikke innvandrere) har disse hatt større tilflytting til Hedmark enn fraflytting, særlig i 21 og 211. I 214 og 215 var denne tilflytting nærmest lik null, hvilket betyr at fylket samlet sett hadde større innenlandsk fraflytting enn tilflytting disse årene. Akershus Samlet til/fra Hedmark Oppland Nordland Troms Finnmark Telemark Nord-Trøndelag Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Vestfold Rogaland Vest-Agder Østfold Aust-Agder Buskerud Hordaland Sør-Trøndelag Oslo Figur 17. Kilde SSB. Tabell Tall pr Innenlandsk nettoflytting til/fra Hedmark og øvrige fylker (gjennomsnitt pr år for perioden ) (negativt tall = nettofraflytting fra Hedmark til fylket) (positivt tall= nettotilflytting til Hedmark fra fylket) 51 Som vist i figur 19 hadde Hedmark en nettotilflytting (innenlandsk og fra utlandet) på 634 personer i 215. Den største netto tilflyttingen var i aldergruppen 3-66 år (522 personer) og -15 år (37 personer). Aldersgruppen år hadde imidlertid en større utflytting enn innflytting i 215 (-245 personer). Dette skyldes trolig at en stor andel i denne aldersgruppe er under utdanning i de større byer. Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre Innenlandsk nettoflytting til/fra Hedmark, spesifisert på indvandrere og øvrige befolkning (Positivt tall angir større tilflytting til Hedmark enn fraflytting.) Øvrige befolkning Nettoflyttinger (innenlandske og fra utlandet) til/fra Hedmark - fordelt på aldersgrupper (214). (Positivt tall angir større tilflytting til Hedmark enn fraflytting.) 67 år eller eldre; år; år; år; Figur 18. Kilde SSB. Tabell 721. Tall pr Figur 19. Kilde SSB. Tabell Tall pr Fylkesstatistikk for Hedmark 215 Befolkningsutvikling og demografi

8 2.7 Kommunale forskjeller i nettoinnflyttingen Det er store forskjeller i den samlede tilflyttingen til kommunene i Hedmark (innenlandsk flytting + innvandring fra utlandet). I 215 hadde 12 kommuner større tilflytting enn fraflytting, mens 9 kommuner hadde større fraflytting enn tilflytting. Stor-Elvdal hadde en samlet nettoinnflytting på null personer. Hamar, Elverum, Sør-Odal og Stange er de kommuner med størst nettotilflytting, mens Åsnes, Grue, Engerdal og Tolga er de kommuner med størst samlet fraflytting. I 215 hadde alle kommuner en positiv nettoinnvandring fra utlandet, men det var Hamar, Stor-Elvdal, Stange og Elverum som hadde den største innvandringen fra utlandet. De fleste kommuner er avhengige av innvandring fra utlandet for å få en positiv nettotilflytting. Stor-Elvdal, Grue, Engerdal og Åsnes har hatt stor innenlandsk fraflytting, og hvis de ikke hadde hatt en relativ høy innvandring, ville de ha opplevd en større nettofraflytting i 215. Mens alle kommuner har hatt en positiv innvandring fra utlandet, viser den innenlandske nettoinnflytting et mer variert bilde. 7 kommuner har hatt en positiv innenlandsk tilflytting, hvorav Hamar, Elverum og Sør-Odal hadde størst tilflytting. Figur 21 viser det samme som Figur 2, men som et gjennomsnitt over en fireårige periode ( ). For de fleste kommuner er det ikke den store forskjell på 215-tallene og tallene over en fireårig periode. Nettoinnflytting, innenlands Nettoinnvandring Nettoinnflytting Nettoflytting (gjennomsnitt pr. år for perioden ) Figur 2. Kilde SSB. Tabell Tall pr Nettoflytting 215 Nettoinnflytting, innenlands Nettoinnvandring Nettoinnflytting Figur 21. Kilde SSB. Tabell Tall pr Befolkningsutvikling og demografi Fylkesstatistikk for Hedmark

9 2.8 Spredt bosetting i Hedmark Blant Hedmarks kommuner finner vi den største befolkningstetthet i Hamar med 85 innbyggere pr km2. Heretter følger Stange, Ringsaker, Løten, Kongsvinger og Elverum. De tynnest befolkede kommuner er Rendalen, Engerdal, Stor-Elvdal, Folldal og Tolga. Hvis man ser på hvor stor en andel av befolkningen som er bosatt i tettsteder (se definisjon i figurteksten til Figur 32), finner vi at 11 av innbyggere i Hedmark bodde i tettbygde strøk i 215, mens 85 bodde i spredtbygde strøk. Det betyr at 56% av befolkningen er bosatt i tettbygde strøk, hvilket er den laveste andelen blant fylkene i Norge. Hamar kommune har den største andelen av befolkningen i tettsteder. Heretter følger Kongsvinger, Elverum, Stange og Løten. Rendalen, Åsnes, Nord-Odal og Alvdal har den mest spredte bosetting av befolkningen. Siden år 2 har det skjedd en fortetting i nesten alle Hedmarks kommuner, dvs. en større andel av befolkningen bor nå i tettsteder. Den største fortetting har vært i Os, Stange og Tynset. Tre kommuner, Rendalen, Grue og Våler, har en mindre fortetting nå i år 215 enn de hadde i år 2. Dette er kommuner som samtidig har opplevd en befolkningsnedgang og det kan hende at dette forklarer tallene, f.eks. ved at de som er fraflyttet eller døde bodde i tettstedene. 1,2 2,6 3 26,2 1,2 1,9 27,6 1,5,6 85,1 2,4 16,9 1,1 5,8 17,3 Figur 31. Kilde SSB, tabell 1826 og Norge Digitalt 3,3 5,4 5,1,6 9,7 7,3 2,2,6 1,5 1,9 3,3 5,4 1,1 15,1 27,6 85 Figur 32. Engerdal har ingen områder som er definert som tettsted ut i fra SSB definisjon og inngår derfor ikke i oversikten. Et tettsted er definert som et sted hvor det bor minst 2 personer og avstanden mellom husene overstiger ikke 5 meter. Tabellen inkluderer ikke personer med ukjent bosted, men dette utgjør uansett et fåtall personer. Kilde SSB, tabell Fylkesstatistikk for Hedmark 215 Befolkningsutvikling og demografi

10 2.9 1% av befolkningen er innvandrere Hedmark har en lavere andel innvandrere enn landet. Andelen har vært økende, men med litt lavere vekst enn i landet for øvrig. Norge hadde en samlet andel innvandrere på over 16% i 214, mens andelen i Hedmark er på 9,7%. På kommunenivå er det Hamar, Stor-Elvdal, Elverum, Kongsvinger, Tolga og Tynset som har fylkets høyeste andel innvandrere. Laveste andel finner vi i Folldal, Rendalen og Nord-Odal. Den sørlige delen av fylket har generelt en lavere andel innvandrere enn den nordlige del av fylket. 2% 1% % Utvikling i andel innvandere i befolkningen Hedmark Landet Landet; 16,3 Hedmark; 9, Tabell 22. Kilde SSB, KOSTRA, behovsprofil (tall pr 31.12). Tall for 215 er pr og fra SSB, tabell Innvandrere har på et tidspunkt innvandret til Norge, og er definert som personer født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandske besteforeldre. Sysselsettingsgraden i Hedmark er lavere enn i Norge, både for innvandrerbefolkningen og den øvrige befolkning. Generelt er sysselsettings-graden blant innvandrerbefolkningen litt lavere enn hos den øvrige befolkning. Dette gjelder spesielt for gruppen av innvandrere fra Asia og Afrika mv., mens innvandrere fra EU/ EØS mv. samlet sett har høyere sysselsetting enn den øvrige befolkning. Hedmark har i forhold til landsnivået spesielt lav sysselsetting blant innvandrergruppen fra Asia, Afrika mv. (se figur 26). SSB s indikator for virksomheters bruk av innvandrere er 98 på landsplan (Indikator = 1 hvis andel innvandrere i virksomhetene er lik andel innvandrere i befolkningen i regionen som virksomheten legger i). I Hedmark er indikatoren på 95 (214-tall). Dette kan indikere en dårligere evne til å bruke innvandrere på arbeidsmarkedet i Hedmark enn i Norge for øvrig, men det kan også skyldes andre regionale forhold (næringsstruktur, innvandrer-gruppens sammensetting mv.) Figur 23. Kilde SSB, KOSTRA behovsprofil Figur 24. Kilde SSB, tabell Tall for 4. kvartal 214. Befolkningsutvikling og demografi Fylkesstatistikk for Hedmark

11 2.1 Flest innvandrere fra Polen Det var i alt nesten 16 5 innvandrere i Hedmark ved inngangen til år 215. De fleste er menn, men det er ikke en stor kjønnsmessig skjevhet. Langt de fleste har opprinnelse i europeiske land, men det er også større grupperinger fra Asia og Afrika. Det har vært særlig stor vekst i antall innvandrere fra Afrika siden år % 8 % 6 % Befolkningssammensetning (innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Hedmark og hele befolkningen i Hedmark) Pr år 67+ år år 2-44 år år Den største innvandrergruppe kommer fra Polen. Deretter følger Sverige og Litauen. Pr 1. januar 216 var det over 2 innvandrere fra Polen, over 1 4 fra Sverige og litt over 1 1 fra Lituaen. De fleste er født i utlandet og innvandret til Norge, mens en mindre andel er norskfødte med innvandrer-foreldre. Denne andelen av norskfødte med innvandrerforeldre er høyest blant somaliere, irakere og vietnamesere og lavest i gruppen av thailendere, dansker og svensker. De 1 største innvandringsgrupper er de samme i Hedmark som i Norge for øvrig, med unntak av gruppen fra Eritrea og Thailand som er blant de 1 største grupperinger i Hedmark. Innvandrings-gruppene fra Pakistan og Filippinene er høyere representert på nasjonalt nivå enn i Hedmark. Innvandrerbefolkningen er litt yngre enn resten av befolkningen. Særlig er det en større andel 2-44 årige blant innvandrere enn i resten av befolkningen. De fleste innvandrere i Hedmark har hatt kort botid. Langt flesteparten har bodd her i under 1 år og få har bodd her i over 28 år. Dette er en naturlig følge av at denne befolkningsgruppen er innvandrere, hvor langt flesteparten kommer i voksen alder, samtidig som denne befolkningsgruppen også har større fraflytting enn den øvrige befolkning. Vietnam Danmark Thailand Irak Tyskland Eritrea Somalia Litauen Sverige Polen Figur 26. Kilde SSB, tabell <1 Figur 27. Kilde SSB, tabell % 2 % % - 19 år Innvandrerbefolkningen Figur 25. Kilde SSB tabell 7111 & De 1 største innvandringsgruppene i Hedmark pr. 1. januar 216 Innvandrere 2-44 år - 19 år Hedmark totalt Norskfødte med innvandrerforeldre Antall innvandrere i Hedmark e<er bo?d pr. 1. januar > Antall år 22 Fylkesstatistikk for Hedmark 215 Befolkningsutvikling og demografi

12 2.11 Økt antall flyktninger Det samlede antall personer i Hedmark med flyktningbakgrunn har økt siden år 2, til i dag å inkludere 2 8 med norsk statsborgerskap og 2 5 med utenlandsk statsborgerskap. I 215 bosatte kommunene i Hedmark 391 flyktninger. Det tilsvarer 2 bosatte flyktninger pr 1 innbyggere i Hedmark, hvilket er litt under landsgjennomsnittet. Det er her variasjoner mellom fylkene fra Oslo som bosatte 1 flyktninger pr. 1 innbyggere til Finnmark som bosatte over 4 flyktninger pr 1 innbyggere. Hvert år anmoder IMDi norske kommuner om bosetting av et visst antall flyktninger. Det siste års flyktningstrøm til Europa fra Syria og Afghanistan vil også få betydning for Hedmark, og anmodningen til kommunene må forventes å øke i årene fremover. For kommunene er bosetting av flyktninger en frivillig oppgave, og det er kommunene som vedtar hvor mange flyktninger de ønsker å bosette. I 216 fikk Hedmark anmodning om å bosette 621 flyktninger. Kommunene gjorde vedtak om å ta imot 82% av disse Promille 4,5 4, 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, Figur 28. Kilde IMDi. Figur 29. Kilde IMDi. i Hedmark med flyktningbakgrunn. Norske statsborgere Bosatte flyktninger som andel av befolkningen (pr. innbygger i promille) Hedmark Utenlandske statsborgere Anmodning og vedtak om bosetting av flyktninger for år 216 Anmodning om bosetting fra IMDI Vedtak om bosetting Hedmark Figur 3, Anmodning og vedtak om bosetting av flyktninger for år 216. Kilde IMDi Befolkningsutvikling og demografi Fylkesstatistikk for Hedmark