AKERSHUSSTATISTIKK 1/2015 PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN I AKERSHUS

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "AKERSHUSSTATISTIKK 1/2015 PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN I AKERSHUS"

Transkript

1 AKERSHUSSTATISTIKK 1/2015 PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN I AKERSHUS

2 Hedmark Akershus fylke o Oslo Lufthavn - Gardermoen Europaveger Riksveger Jernbane Asker og Bærum Oppland Hurdal Eidsvoll Follo Nedre Romerike Øvre Romerike Nannestad o Ullensaker Nes Buskerud Nittedal Gjerdrum Skedsmo Sørum Bærum Oslo Fet Lørenskog Rælingen Asker Nesodden Oppegård Enebakk Aurskog-Høland Frogn Ski Ås Vestfold Vestby Østfold

3 Forord Forord Akershus har hatt en sterk befolkningsvekst de senere årene. Mye av denne veksten er drevet av innflytting til fylket av personer med innvandrerbakgrunn, både gjennom tilflytting direkte fra utlandet (innvandring), og gjennom innenlands tilflytting. Akershus har hatt en sterk befolkningsvekst de senere årene. Mye av denne veksten I er dette drevet temaheftet av innflytting i serien til fylket Akershusstatistikk av personer med ser vi innvandrerbakgrunn, nærmere på den delen både av gjennom befolkningen tilflytting direkte i Akershus fra utlandet som selv (innvandring), har innvandret og gjennom til Norge, innenlands eller som tilflytting. har to foreldre som har innvandret til Norge. I dette temaheftet i serien Akershusstatistikk ser vi nærmere på den delen av befolkningen Mye av informasjonen i Akershus i dette som selv heftet har er innvandret hentet fra åpne til Norge, kilder eller som som Statistisk har to foreldre sentralbyrå som har innvandret (SSB), Integrerings til Norge. og mangfoldsdirektoratet (IMDi) og Utlendingsdirektoratet (UDI), men på noen områder har vi sett behov for spesialbestilt Mye av informasjonen statistikk i fra dette SSB. heftet Dette er gjelder hentet regional fra åpne statistikk kilder som knyttet Statistisk til botid, inntekt, sentralbyrå lavinntekt, (SSB), Integrerings utdanningsnivå, og mangfoldsdirektoratet videregående opplæring (IMDi) og innenlands og flytting. Vi Utlendingsdirektoratet har også bestilt statistikk (UDI), på men landbakgrunn på noen områder på kommunenivå har vi sett behov fra SSB. for spesialbestilt statistikk fra SSB. Dette gjelder regional statistikk knyttet til botid, Hensikten inntekt, lavinntekt, med dette utdanningsnivå, heftet er å bidra videregående til økt kunnskap opplæring om personer og innenlands med flytting. Vi innvandrerbakgrunn. har også bestilt statistikk Samtidig på landbakgrunn er det vanskelig på å kommunenivå si noe kort og fra generalisert SSB. om en så sammensatt befolkningsgruppe. I dette heftet forsøker vi derfor å presentere Hensikten mangfoldet med i gruppen dette heftet samtidig er å som bidra vi til peker økt kunnskap på generelle om trekk personer der det med er mulig. innvandrerbakgrunn. Samtidig er det vanskelig å si noe kort og generalisert om en så sammensatt Vi tar gjerne befolkningsgruppe. i mot tilbakemeldinger, I dette forslag heftet til forsøker forbedringer vi derfor og ønsker å presentere om andre temahefter mangfoldet i fremtiden. gruppen samtidig Innspill som kan vi sendes peker til på generelle trekk der det er mulig. Vi Heftet tar gjerne tilgjengelig i mot tilbakemeldinger, for nedlasting på forslag temahefter i fremtiden. Innspill kan sendes til Vi viser også til Akershus til forbedringer og ønsker om andre fylkeskommunes styringsdokument for mangfold som er relatert til dette emne. Heftet All er tilgjengelig spesialbestilt for statistikk nedlasting fra på SSB også tilgjengelig i og-kart/om-statistikktjenesten/statistikkhefter/. Vi viser også til Akershus fylkeskommunes styringsdokument for mangfold som er relatert til dette emne. All spesialbestilt statistikk fra SSB er også tilgjengelig i Oslo, 09. januar 2015 Tron Bamrud Oslo, fylkesrådmann 09. januar 2015 Tron Bamrud fylkesrådmann 1

4 2

5 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Innvandring, utvandring og innvandringsgrunner 3. Asylsøkere 4. Bosetting og integrering av flyktninger 5. Personer med innvandrerbakgrunn bosatt i Akershus 6. Utdanning 7. Deltagelse i arbeidslivet 8. Inntektskilder og økonomisk velferd 9. Valg og politisk representasjon 10. Innenlands flytting 11. Framskrevet folketall for personer med innvandrerbakgrunn 12. Holdninger til innvandring og innvandrere Kilder Vedlegg - 10 største bakgrunnsland per kommune

6 4

7 1. Innledning Innhold i heftet I dette heftet presenterer vi i hovedsak statistikk knyttet til bosatte personer med innvandrerbakgrunn. Vi omtaler også asylsøkere og personer som kun er i Norge på korttidsopphold i forbindelse med arbeid. Først i heftet ser vi på innvandring til og utvandring fra Norge, samt innvandringsgrunner, asylsøkere og prosessen med å bosette flyktninger. Deretter ser vi på bosatte personer med innvandrerbakgrunn i Akershus: - botid - landbakgrunn - kjønns- og alderssammensetning - utdanningsløp og utdanningsnivå - sysselsetting - inntektskilder og økonomisk velferd - valgdeltagelse og politisk representasjon - innenlands flytting. Til slutt i heftet tar vi for oss framskrevet folketall for personer med innvandrerbakgrunn i Akershus, samt befolkningens holdninger til innvandring og innvandrere. Der det er mulig presenteres statistikk på kommunenivå, delregionnivå eller fylkesnivå. På flere områder er det kun nasjonal statistikk tilgjengelig. De fleste tabeller er fargelagt for å gjøre det enklere for leseren å finne høye/lave verdier og se eventuelle mønster i tabellene. Fargeleggingen er tilpasset innholdet i hver enkelt tabell. Personer med innvandrerbakgrunn er en sammensatt gruppe Bak begrepet «personer med innvandrerbakgrunn» ligger to hovedgrupper: - personer som selv har innvandret til Norge (innvandrere) og - personer som har foreldre som innvandret til Norge (norskfødt med to innvandrerforeldre). Gruppen «innvandrere» er klart størst av disse. I mange sammenhenger er det nyttig å skille mellom disse to gruppene, og det gjør vi også i noen grad i dette heftet. Enkelte statistikker dekker også kun innvandrere. Som regel omtaler vi likevel disse to gruppene samlet. I stedet for å skille mellom innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre har vi mange steder valgt å skille mellom personer med innvandrerbakgrunn etter landbakgrunn. Uansett hvilken inndeling vi bruker er det viktig å huske at mangfoldet blant personer med innvandrerbakgrunn er stort. 5

8 Sosioøkonomiske indikatorer er sentrale For befolkningen for øvrig ser man at sosioøkonomiske indikatorer (utdanning, inntekt og tilknytning til arbeidsmarkedet) henger sammen med andre indikatorer. Barn av foreldre med høy sosioøkonomisk status gjør det bedre på skolen, har høyere valgdeltagelse og lavere risiko for å motta økonomisk sosialhjelp for å nevne noen eksempler. Dette vil også gjelde for personer med innvandrerbakgrunn. Når personer med innvandrerbakgrunn skårer dårligere på en indikator trenger ikke gruppens innvandrerstatus i seg selv å være forklaringen. Det kan like gjerne henge sammen med at gruppen generelt sett har lavere sosioøkonomisk status enn resten av befolkningen. Begreper som «innvandrere» skjuler et stort mangfold og innvandrerstatus alene vil derfor ha begrenset forklaringskraft. Sentrale begreper Personer med utenlandsk bakgrunn En rekke grupper med utenlandsk bakgrunn oppholder seg til enhver tid i Norge uten at de omfattes av begrep som «innvandrer» eller «personer med innvandrerbakgrunn». Blant disse er: - Asylsøkere som venter på svar på asylsøknaden. - Asylsøkere med avslag på søknaden men som fortsatt oppholder seg her. - Personer som er i Norge på kortere opphold (mindre enn seks måneder). Dette er særlig aktuelt for personer fra innen EU/EØS, men også personer fra andre land kan havne i denne kategorien ved kortere arbeidsopphold i Norge. - Personer som arbeider i Norge, men som ikke bor her fast (pendlere). - Turister og andre besøkende. Asylsøkere Asylsøker er en person som på egenhånd har oppsøkt landet og bedt om beskyttelse. Asylsøkere inngår ikke i folketallet før de har fått oppholdstillatelse og omfattes derfor ikke av begrepet «personer med innvandrerbakgrunn». Retten til å søke asyl er nedfelt i menneskerettighetserklæringens kapittel 14 og Norge er forpliktet til å gi opphold til asylsøkere som har et reelt beskyttelsesbehov. Personer med innvandrerbakgrunn Denne kategorien omfatter innvandrere samt norskfødte med to innvandrerforeldre: - «Innvandrer» er en person som er født i utlandet som har innvandret til Norge. Det er også en forutsetning at personen har to foreldre som er født i utlandet. Utenlandsadopterte inngår ikke i innvandrerbegrepet da det er adopsjonsforeldrenes fødested og ikke biologiske foreldres fødested som regnes med. - «Norskfødt med to innvandrerforeldre» er personer som selv er født i Norge, men hvor begge foreldrene er født i utlandet og har innvandret til Norge. Begrepet dekker kun personer som er bosatt i Norge. Bosatte Personer som kommer fra land utenfor Norden vil bli regnet som bosatt når de har gyldig oppholdstillatelse og oppholdet varer i minst seks måneder (eller er planlagt å vare så lenge), selv om oppholdet for øvrig er midlertidig. Tilsvarende seks-måneders 6

9 regel gjelder for flytting fra Norge til et land utenfor Norden. Når det gjelder personer som kommer fra andre nordiske land samt flytting til et annet nordisk land gjelder ikke alltid denne seks-måneders regelen. Det er kun bosatte personer som omfattes av begrepet «personer med innvandrerbakgrunn». Flyktning Personer som har kommet til Norge og fått oppholdstillatelse grunnet flukt. Den største andelen flyktninger kommer som asylsøkere, men Norge mottar også en liten gruppe overføringsflyktninger/kvoteflyktninger. - Overføringsflyktninger/kvoteflyktninger får oppholdstillatelse ved ankomst og kommer til Norge gjennom organisert uttak. Stortinget bestemmer hvert år hvor mange kvoteflyktninger vi skal ta i mot i Norge. - En asylsøker som får oppholdstillatelse er ikke lenger asylsøker, men innvandrer med fluktbakgrunn eller flyktning. Norge er gjennom menneskerettighetserklæringen forpliktet til å ta imot asylsøknader og gi opphold til asylsøkere dersom de har et reelt beskyttelsesbehov. Innvandringsgrunn Siden 1989 har norske myndigheter registrert innvandringsgrunn for alle ikkenordiske statsborgere, uavhengig av om personene trenger å søke om opphold i Norge eller ikke. Innvandringsgrunner deles inn i fire hovedtyper, arbeid, flukt, familie og utdanning. Arbeidsinnvandring Innvandring hvor arbeid er oppgitt som innvandringsgrunn. Personer fra andre nordiske land kan fritt flytte til Norge ved kun å melde flytting til folkeregisteret. Personer fra andre land i EU/EØS har også rett til å arbeide, bo og studere i Norge. Forutsetningene er blant annet at man registrerer seg innen tre måneder, og har midler til å forsørge seg selv mens man er i Norge. Etter fem år kan man få varig oppholdsrett. Personer fra resten av verden må normalt sett ha tilbud om en jobb i Norge før de kan søke om oppholdstillatelse grunnet arbeid. Familieinnvandring Når vi i dette heftet snakker om familieinnvandring mener vi all innvandring som skjer på grunn av familierelasjoner til personer som er bosatt i Norge. Personer fra EU/EØS som bor og arbeider i Norge kan hente familien sin til landet uten å søke om dette (men personene har registreringsplikt). Utenlandske statsborgere fra andre deler av verden kan kun flytte til Norge etter søknad om familiegjenforening. De siste årene har over halvparten av familieinnvandringen kommet fra andre land i Europa og er derfor ikke regulert av norske myndigheter. Flukt som innvandringsgrunn Flukt som innvandringsgrunn gjelder kun personer med status som flyktning (se over). Utdanning som innvandringsgrunn For å kunne innvandre til Norge med utdanning som innvandringsgrunn må personene ha fått tildelt studieplass og kunne dokumentere at de har midler til livsopphold. Utenlandske statsborgere kan i visse tilfeller motta støtte fra Statens lånekasse for utdanning. I tillegg fastsetter Kunnskapsdepartementet en kvote for 7

10 studenter fra utviklingsland, landene på Vest-Balkan, Øst-Europa og Sentral-Asia som får studieopphold og studiefinansiering. Det forutsettes at disse studentene planlegger å reise tilbake til hjemlandet etter endt utdanning. Landbakgrunn/landgruppe For personer som selv er født i utlandet er det (med noen få unntak) eget fødeland som bestemmer landbakgrunn/landgruppe. For personer som er født i Norge er det foreldrenes fødeland (morens fødeland der mor og far ikke er født i samme land). EU/EØS etc. I en del tabeller er EU/EØS etc. oppgitt som landbakgrunn. Denne gruppen omfatter land i EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand. Afrika, Asia etc. I en del tabeller er Afrika, Asia etc. oppgitt som landbakgrunn. Denne gruppen omfatter land i Afrika, Asia, Oseania unntatt Australia og New Zealand samt Europa unntatt EU/EØS. Flytting Når vi snakker om flytting på kommunenivå vil flytting enten være mellom to norske kommuner (innenlands flytting) eller mellom en norsk kommune og utlandet (innvandring/utvandring). Flytting på fylkesnivå/delregionsnivå er flytting mellom en kommune som ligger i fylket/delregionen og en kommune som ligger i et annet fylke/delregion (innenlands flytting), eller mellom en kommune som ligger i fylket/delregionen og utlandet (innvandring/utvandring). 8

11 2. Innvandring, utvandring og innvandringsgrunner Innvandring, utvandring og nettoinnvandring Både innvandring til og utvandring fra Norge har variert over tid. I dag kommer flest innvandrere fra Polen, Sverige, Litauen og Danmark, mens personer fra USA var blant de største innvandrergruppene tidlig på 1970-tallet. Tallene for utvandring har vært mer stabile, med unntak av utvandring til Sverige. Antall personer som innvandrer til Norge minus personer som utvandrer gir tall for nettoinnvandringen. Figur 1 viser nettoinnvandring fra utvalgte land i perioden 1967 til Det var sterk vekst i nettoinnvandringen fra Polen fra 2003 og Litauen fra Figur 1: Nettoinnvandring til Norge , utvalgte land Kilde: SSB, tabell Det er særlig innvandring fra og utvandring til Sverige som har variert over tid. Dette kan forklares med at arbeidsmarkedet mellom Norge og Sverige er mer sammenvevd enn mellom andre land, og økonomiske konjunkturer har truffet Norge og Sverige på ulike tidspunkt. Norge hadde på slutten av 80-tallet både høy arbeidsledighet og boligkrakk, noe som sammenfaller med en rekordhøy utvandring til Sverige. En tilsvarende konjunkturnedgang kom først på begynnelsen av 90-tallet i Sverige. Nettoinnvandringen fra Sverige varierer mye fra år til år og enkelte år har det vært flere som flytter til Sverige fra Norge enn motsatt vei. 9

12 Arbeid har vært vanligste innvandringsgrunn de siste årene. Figur 2 viser ikke-nordiske innvandrere bosatt i Norge per 1.januar 2013 etter innvandringsgrunn og innvandringsår. Figur 2: Innvandrere fra ikke-nordiske land bosatt i Norge 1.januar 2013 etter innvandringsgrunn og innvandringsår. Nasjonale tall Kilde: SSB, tabell Det har vært en kraftig vekst i arbeid som innvandringsgrunn etter utvidelsen av EU i Familie var vanligste innvandringsgrunn de fleste år frem til 2006, men er nå den nest vanligste årsaken til innvandring. Denne kategorien omfatter familiegjenforening etter søknad i tillegg til annen innvandring som har familiegjenforening som formål. De siste årene har over 50 prosent av innvandrere med familie som innvandringsgrunn kommet fra land i Europa, omtrent 25 prosent har kommet fra Asia, mens litt over 10 prosent har kommet fra Afrika. Økningen i innvandringen til Norge de siste årene er i all hovedsak knyttet til arbeids- og familieinnvandring fra Europa. Det har vært liten endring i flukt som innvandringsgrunn over tid, mens utdanning har hatt en stabil men svak vekst. Akershus har høyere andel arbeidsinnvandrere enn landsgjennomsnittet Tabell 3 viser fordelingen av innvandringsgrunner blant bosatte innvandrere per 1.januar Tallene omfatter kun ikke-nordiske statsborgere som innvandret i 1990 eller senere. Andelen arbeidsinnvandrere er noe høyere i Akershus enn landsgjennomsnittet, og klart høyere enn i Oslo. Andelen flyktninger i Akershus er lavere enn landsgjennomsnittet, og også lavere enn i Oslo. Gjerdrum utpeker seg som en kommune med høy andel arbeidsinnvandrere og lav andel familieinnvandrere og flyktninger, mens Ås har høy andel innvandrere med utdanning som innvandringsgrunn. Rælingen har høyest andel innvandrere med familie som innvandringsgrunn, mens Ski og Skedsmo har høyest andel flyktninger. 10

13 Tabell 1: Innvandrere fra ikke-nordiske land som innvandret i 1990 eller senere, bosatt per 1.januar 2012, etter innvandringsgrunn (andeler) Arbeid Familie Flukt Utdanning Bærum 35,5 35,6 19,4 8,4 Asker 35,6 37,8 19,3 6,2 Asker og Bærum 35,5 36,3 19,4 7,7 Vestby 26,9 41,0 25,9 5,2 Ski 25,3 41,2 28,4 4,2 Ås 26,5 32,9 14,2 25,2 Frogn 33,0 41,6 18,0 6,0 Nesodden 31,7 40,5 18,0 8,8 Oppegård 26,1 41,2 26,3 5,8 Enebakk 37,2 40,9 16,8 3,3 Follo 28,2 39,4 21,8 9,6 Aurskog-Høland 46,7 41,7 9,3 1,2 Sørum 43,2 38,3 13,1 4,3 Fet 44,5 35,6 15,5 3,5 Rælingen 24,6 47,7 22,8 4,3 Lørenskog 28,2 42,2 24,5 4,1 Skedsmo 25,9 42,7 27,1 3,2 Nittedal 40,6 40,6 12,4 5,6 Nedre Romerike 31,5 42,1 21,8 3,7 Gjerdrum 56,1 28,6 10,3 3,4 Ullensaker 30,7 43,4 21,6 3,3 Nes (Ak.) 33,7 39,9 22,1 3,0 Eidsvoll 35,2 45,6 14,2 3,9 Nannestad 41,7 40,4 12,4 3,7 Hurdal 31,6 42,7 10,3 13,7 Øvre Romerike 35,3 41,8 18,0 3,6 Akershus 32,8 39,5 20,4 6,2 Oslo 26,3 43,6 21,1 8,1 Norge 31,3 39,4 22,3 5,9 Kilde: IMDi. Utdanningsgrunn «annet» og «uoppgitt» er utelatt i tabellen. Disse to kategoriene utgjør til sammen mellom 1,9 og 0,6 prosent i kommunene i Akershus. 11

14 12

15 3. Asylsøkere Asyl er et fristed for personer som har rett til internasjonal beskyttelse. Retten til å søke asyl er nedfelt i menneskerettighetserklæringens kapittel 14. Asylsøkere er personer som uanmeldt kommer til et annet land og søker myndighetene om beskyttelse. Asylsøkere inngår ikke i offentlig statistikk da de ikke blir formelt bosatt i landet før asylsøknaden er innvilget. Når en asylsøker får innvilget oppholdstillatelse er han/hun ikke lengre asylsøker, men flyktning. Dublin-forordningen er en avtale mellom EU-landene, Island, Sveits, Liechtenstein og Norge som regulerer hvilket av disse landene som har ansvaret for å behandle søknaden om beskyttelse. Dublin-forordningen sier at en asylsøker i hovedsak skal få sin søknad behandlet i det landet innenfor EU/EØS han først søkte asyl. 20,7 prosent av alle behandlede asylsøknader i Norge frem til november 2014 endte med at asylsøkeren ble sendt tilbake til et annet land innen EU/EØS for å få sin søknad behandlet der. 66,5 prosent av asylsøkerne får oppholdstillatelse I følge FN søkte totalt personer om asyl i 2013 og av disse søkte asyl i et europeisk land. Samme år søkte nær personer asyl i Norge. Dette var en økning fra personer i 2012, men et godt stykke unna rekordåret 2009 da personer søkte om asyl i Norge. Rundt 70 prosent av asylsøkerne er menn. Tabell 2 viser antall beboere i mottak i Norge i november 2014, fordelt på landbakgrunn (de ti største gruppene, 908 statsløse personer er holdt utenom). Den største gruppen er fra Eritrea, fulgt av Somalia, Syria, Etiopia og Afghanistan. Tabellen viser også at den største gruppen, når man ser på antall søknader mottatt frem til og med november 2014, kommer fra Eritrea, fulgt av Syria. Tabell 2: Antall beboere i mottak i november, 2014, antall mottatte og behandlede søknader januarnovember 2014 og andel realitetsbehandlede søknader som ble innvilget. Nasjonale tall Kilde: UDI Antall beboerer på mottak i november 2014 Antall søknader mottat jan-nov 2014 Antall søknader behandlet jannov 2014 Innvilget opphold, andel av realitetsbehandlede søknader Eritrea ,7 Somalia ,3 Syria ,5 Etiopia ,0 Afghanistan ,7 Sudan ,8 Irak ,1 Iran ,3 Russland ,8 Nigeria ,5 Alle ,5 13

16 66,5 prosent av realitetsbehandlede asylsøknader ble innvilget opphold i perioden januar til november Med realitetsbehandlede søknader mener vi i denne sammenhengen de søknadene som gjenstår når vi ser bort fra asylsøkere som blir sendt ut etter Dublinregelverket, som blir sendt til andre trygge tredjeland eller har trukket søknaden sin. Den høyeste andelen innvilgede asylsøknader blant de ti største landgruppene finner vi blant personer med bakgrunn fra Syria og Eritrea. Lavest andel med innvilget opphold finner vi blant personer fra Russland og Nigeria personer ventet på bostedskommune ved utgangen av 2013 Ved utgangen av 2013 bodde det personer på asylmottak i Norge. Av disse ventet 15 prosent på svar på søknad om oppholdstillatelse fra UDI. 13 prosent av beboerne hadde fått avslag på søknaden, men hadde klaget på avslaget og ventet på at klagen skulle behandles. 33 prosent av beboerne (5 400 personer) hadde fått oppholdstillatelse og ventet på å bli bosatt i en kommune. Den største gruppen beboere på asylmottak hadde fått endelig avslag på søknaden og hadde derfor plikt til å reise ut av Norge. Dette gjaldt 35 prosent av beboerne ved utgangen av 2013 (5 700 personer). Av de som ventet på svar på søknaden om oppholdstillatelse, hadde 84 prosent ventet mindre enn et halvt år (UDI, årsrapport 2013). Gjennomsnittlig ventetid fra vedtak til bosetting var ved utgangen av november ,1 måneder (IMDIs månedsrapport for november 2014). Asylmottak i Akershus I november 2014 bodde personer på asylmottak i Norge. 576 av disse bodde på asylmottak i Akershus (UDI). Det er i prinsippet valgfritt å bo på asylmottak. Hvis asylsøkeren ikke ønsker å bo på mottak vil imidlertid han/hun ikke motta noe annet botilbud eller økonomiske ytelser fra det offentlige mens søknaden er til behandling. Tabell 3: Asylmottak i Akershus, type mottak, antall plasser og antall beboere i september 2014 Antall beboere i november Maksimalt Kommune Type mottak 2014 antall plasser Bjørnebekk statlige mottak Ås Ordinært mottak Dikemark statlige mottak for asylsøkere Asker Ordinært mottak Hvalstad avlastningstransitt Transittmottak for enslige Asker mindreåringe Skedsmo statlige mottak Skedsmo Ordinært mottak Totalt Kilde: UDI 14

17 4. Bosetting og integrering av flyktninger Flyktninger er personer som har kommet til landet og fått opphold på grunn av flukt. Den største gruppen flyktninger kom som asylsøkere, men Norge tar også imot overføringsflyktninger/kvoteflyktninger gjennom FN-systemet hvert år. Bosetting av flyktninger i Akershus Når en flyktning har fått opphold i Norge skal vedkommende bosettes i en kommune. IMDi anmoder kommunene om å bosette et gitt antall flyktninger hvert år, men kommunene står fritt til å vedta hvor mange de ønsker å bosette. Det gis statlige tilskudd for å dekke kommunale utgifter som følger av bosettingen av flyktninger. Beregningsutvalget for kommunale utgifter til bosetting mv, fant i 2012 at kommunenes utgifter var høyere enn tilskuddene fra staten (IMDi). Målet om rask bosetting innebærer at flyktninger skal bosettes i en kommune innen seks måneder etter at de har fått innvilget oppholdstillatelse. For enslige mindreårige er målsettingen innen tre måneder. Månedsrapporten for bosetting for september 2014 viser at så langt i 2014 ble 49 prosent bosatt innen seks måneder og 79 prosent innen ett år etter vedtaket. Blant mindreårige asylsøkere ble 68 prosent bosatt innen tre måneder og innen ett år var alle bosatt i en kommune. Selv om ventetiden for flertallet ikke er så lang, er det fortsatt 21 prosent som venter lengre enn et år på å få tildelt en bostedskommune (UDI, årsrapport 2013). Tabell 4 viser tall for bosetting av flyktninger i Akershus. I perioden ble flyktninger bosatt i en kommune i Akershus. Oslo og Akershus hadde færre bosatte flyktninger per 1000 innbygger enn landsgjennomsnittet. Vedtak om antall bosatte flyktninger i Akershus utgjorde 71,4 prosent av anmodet antall bosettinger i Dette er lavere enn i Oslo (91,8 prosent), men høyere enn landsgjennomsnittet (66,5 prosent). Bærum, Ås, Nesodden, Oppegård, Sørum, Nittedal og Nes vedtok i 2013 å bosette like mange som de var anmodet om, mens Enebakk kun vedtok å bosette 33,3 prosent av anmodet antall. Rælingen, Ski, Hurdal og Lørenskog vedtok alle å bosette mindre enn halvparten av det de ble anmodet om. Ås, Frogn, Nittedal og Skedsmo bosatte til slutt flere enn de ble anmodet om i 2013, mens ingen ble bosatt i Hurdal. Flest bosatte i perioden 2006 til 2013 per 1000 innbygger hadde Skedsmo (8,1). Oppegård (7,9), Ski (7,7) og Nes (7,3). Færrest bosatte per 1000 innbygger hadde Ullensaker (2,7), Gjerdrum (3,2) og Enebakk (3,2). Alle kommuner i Akershus bosatte færre flyktninger enn landsgjennomsnittet (8,3). 15

18 Tabell 4: Bosetting av flyktninger i 2013 og i perioden Anmodning Vedtak om om å bosette å bosette flyktninger flyktninger 2013, antall 2013, antall Faktisk bosetting i 2013, antall Bosatte i 2013 per tusen innbyggere Faktisk Vedtak vs. anmodning i bosatte vs anmodning i Bosatt prosent 2013 prosent Bosatt per 1000 innbygger ( ) Bærum ,8 100,0 67, ,7 Asker ,8 71,4 65, ,9 Vestby ,1 50,0 56, ,5 Ski ,3 40,0 78, ,7 Ås ,3 100,0 146, ,7 Frogn ,2 66,7 126, ,6 Nesodden ,0 100,0 90, ,8 Oppegård ,0 100,0 74, ,9 Enebakk ,4 33,3 26,7 34 3,2 Aurskog-Høland ,8 50,0 60,0 68 4,5 Sørum ,9 100,0 93,3 81 5,0 Fet ,8 66,7 60,0 41 3,8 Rælingen ,8 38,5 50, ,7 Lørenskog ,6 44,0 40, ,2 Skedsmo ,5 85,7 108, ,1 Nittedal ,9 100,0 126,7 88 4,0 Gjerdrum ,8 66,7 33,3 20 3,2 Ullensaker ,3 75,0 55,0 85 2,7 Nes ,9 100,0 85, ,3 Eidsvoll ,9 75,0 95,0 82 3,7 Nannestad ,9 66,7 66,7 53 4,6 Hurdal ,0 40,0 0,0 13 4,8 Akershus ,9 71,4 73, ,6 Oslo ,7 91,8 90, ,0 Norge ,3 66,5 65, ,3 Kilde: IMDi. Introduksjonsprogrammet Når kommunen har gjort vedtak om bosetting, forplikter kommunen seg blant annet til å gi tilbud om et introduksjonsprogram. Introduksjonsprogrammet skal styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet og deres økonomiske selvstendighet. Flyktninger, og personer som har fått innvilget familiegjenforening med en flyktning har både rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogrammet. Programmet skal gi grunnleggende ferdigheter i norsk, innsikt i norsk samfunnsliv, og forberede vedkommende på deltakelse i yrkeslivet. Programmet er helårlig og på full tid, med varigheten på inntil to år (kan forlenges til tre år ved særlige grunner). Personer som deltar i introduksjonsprogrammet mottar introduksjonsstønad. Norske kommuner har mulighet til å velge ulike former for organisering av introduksjonsprogrammet for flyktninger. I Akershus har halvparten av kommunene i 2014 valgt å legge ansvaret for introduksjonsprogrammet i NAV, mens den andre halvparten av kommunene har lagt introduksjonsprogrammet utenfor NAV (til et kommunalt flyktningkontor eller til voksenopplæringen) (Hernes og Tronstad 2014) 16

19 1 131 personer deltok i introduksjonsprogram i Akershus i personer i Akershus deltok i introduksjonsprogrammet i ,5 prosent av disse (209 personer) avbrøt programmet på grunn av lønnet arbeid. 2,9 prosent (33 personer) avbrøt introduksjonsprogrammet på grunn av ordinær utdanning (SSB, tabell 08437). Tabell 5 viser hvor stor andel som deltar på ulike tiltak i introduksjonsprogrammet. Det er mulig delta på flere av tiltakene samtidig slik av summen av andelene på de ulike tiltakene overstiger 100. Tabell 5: Deltakere i introduksjonsprogrammet etter ulike tiltak i ordningen (andel) i 2013 Norge Akershus Menn Kvinner Menn Kvinner Norskopplæring med samfunnskunnskap 86,8 88,5 83,8 85,2 Språkpraksis 31,4 30,2 25,5 24,7 Godkjenning av utdanning 2,7 2,2 3,1 1,9 Arbeid offentlig 7,9 4,5 7,3 3,4 Arbeidspraksis 14,9 12,2 14,2 12,9 Yrkesprøving 1,4 0,8 0,7 0,9 Kurs i regi av kommune/stat 26,8 25,9 12,2 13,6 Grunnskole 18,0 13,6 11,1 14,9 Fag i videregående skole 3,4 2,2 6,0 4,1 Annet 44,6 45,3 28,1 21,8 Antall deltakere i alt Kilde: SSB, tabell 08437, andelene er beregnet av Akershus fylkeskommune. Tabellen viser at det er flest deltagere som får norskopplæring med samfunnskunnskap og at andelen er litt høyere blant kvinner enn blant menn. Språkpraksis er nest vanligste tiltak. Kurs i regi av kommune/stat er mye vanligere tiltak i Norge samlet sett enn i Akershus, mens fag i videregående skole er mer vanlig i Akershus. Kommunene står fritt til å lage tiltak de vurderer som nødvendig. Kategorien «annet» inneholder derfor mange ulike tiltak med få deltagere. Andelen med slike tiltak er mye lavere i Akershus enn i Norge samlet sett. Resultater fra ordningen varierer fra kommune til kommune Hensikten med introduksjonsordningen er å hjelpe flyktningene over i lønnet arbeid eller ordinært utdanningsløp (utover grunnskole) og den nasjonale målsetningen er en andel på minst 55 prosent. I 2013 gikk 47 prosent av deltagerne direkte over i arbeid eller utdanning. I tillegg gikk 37 prosent over til andre kvalifiseringstiltak gjennom NAV eller grunnskoleopplæring (IMDi). I tabell 6 presenteres resultater for introduksjonsprogrammet for kommunene i Akershus. Blant de 14 personene som avsluttet introduksjonsprogrammet i Rælingen i 2013, gikk hele 86 prosent direkte over i utdanning eller arbeid. Rælingen har gjennomgående hatt gode resultater av introduksjonsprogrammet. Vestby gjorde det også godt i 2013 da 83 prosent gikk rett over i utdanning eller arbeid. I Asker og Nes gikk 67 prosent direkte over i utdanning eller arbeid i 2013, men Nes har gjort det bedre enn Asker de fleste år. I 2013 hadde Ski, Oppegård, Ås, Nesodden, Aurskog- Høland og Frogn et dårligere resultat enn den nasjonale målsetningen om 55 prosent med direkte overgang til arbeid eller utdanning. De fleste av disse kommunene hadde imidlertid veldig få deltagere i 2013 og er derfor sårbare for tilfeldig variasjon. 17

20 Tabell 6: Resultater for introduksjonsprogrammet Andel over i arbeid eller utdanning direkte etter avsluttet program Antall Andel over i Antall Andel over i Antall Andel over i deltakere arbeid eller deltakere arbeid eller deltakere arbeid eller avsluttet utdanning avsluttet utdanning avsluttet utdanning eller direkte etter eller direkte etter eller direkte etter avbrutt program avsluttet program avbrutt program avsluttet program avbrutt program avsluttet program Kilde: IMDi. * Ingen deltaker avsluttet program dette året ** Unntatt offentlighet pga. fire eller færre som avsluttet programmet Antall deltakere avsluttet eller avbrutt program Rælingen 85, , , ,9 7 Vestby 83,3 12 0,0 6 0,0 5 57,1 7 Nes 66, , ,0 5 66,7 6 Asker 66, , , ,7 18 Skedsmo 64, , , ,0 20 Lørenskog 62, , , ,3 9 Bærum 61, , , ,1 39 Ski 43, ,2 19 ** 64,3 14 Oppegård 42, , ,0 5 60,0 15 Ås 33,3 9 ** ** 20,0 5 Nesodden 28,6 7 ** * * Aurskog Høland 25,0 8 14,3 7 ** ** Frogn 0,0 7 ** 20,0 5 42,9 7 Sørum ** 33,3 9 83,3 6 ** Nannestad ** 33,3 6 ** ** Fet ** 33,3 6 * * Ullensaker ** ** ** 25,0 8 Hurdal ** * * * Nittedal ** * ** * Enebakk ** * * ** Eidsvoll ** ** * ** Gjerdrum ** ** ** ** 18

21 5. Personer med innvandrerbakgrunn bosatt i Akershus Personer med innvandrerbakgrunn er personer som er bosatt i Norge og som selv er innvandrer eller er født i Norge av to innvandrerforeldre. 17 prosent av befolkningen i Akershus har innvandrerbakgrunn Tabell 7: Andel og antall innvandrere, norskfødte med to innvandrerforeldre og alle personer med innvandrerbakgrunn per Innvandrere, andel av bef. Kilde: SSB tabell 07108, Norskfødte med to innvandrerforeldre, andel av bef. Alle personer med innvandrerbakgrunn, andel av bef. Innvandrere, antall Norskfødte med to innvandrerforeldre, antall Alle personer med innvandrerbakgrunn, antall Bærum 15,8 2,9 18, Asker 15,2 2,7 17, Asker og Bærum 15,6 2,8 18, Vestby 11,9 2,2 14, Ski 12,4 3,0 15, Ås 16,5 2,9 19, Frogn 9,3 1,4 10, Nesodden 11,4 1,4 12, Oppegård 11,2 2,3 13, Enebakk 10,8 2,1 12, Follo 12,0 2,3 14, Aurskog-Høland 9,2 1,2 10, Sørum 12,8 2,5 15, Fet 11,5 2,2 13, Rælingen 15,8 4,9 20, Lørenskog 17,6 6,2 23, Skedsmo 17,4 5,5 22, Nittedal 11,1 3,0 14, Nedre Romerike 14,8 4,3 19, Gjerdrum 11,4 1,4 12, Ullensaker 15,4 3,8 19, Nes 9,1 1,2 10, Eidsvoll 10,0 2,0 12, Nannestad 13,2 2,2 15, Hurdal 7,6 0,5 8, Øvre Romerike 12,1 2,4 14, Akershus 14,0 3,1 17, Oslo 23,9 7,2 31, Norge 12,4 2,5 14,

22 Personer med innvandrerbakgrunn utgjør 17,0 prosent av befolkningen i Akershus. Innvandrere utgjør 14,0 prosent av befolkningen i Akershus og andelen varierer fra 7,6 prosent i Hurdal til 17,6 prosent i Skedsmo. Norskfødte med innvandrerforeldre utgjør 3,1 prosent av befolkningen i fylket. Andelen varierer fra 0,5 prosent i Hurdal til 6,2 prosent i Lørenskog. Akershus har en mye lavere andel personer med innvandrerbakgrunn enn Oslo (31,1 prosent), og noe høyere andel enn Norge samlet sett (14,9 prosent). SSB har sett nærmere på personer med innvandrerbakgrunn i 13 kommuner i Norge og 7 bydeler i Oslo. Blant kommunene i Akershus så de på Asker, Bærum, Lørenskog og Skedsmo og fant en høyere andel personer med innvandrerbakgrunn i eller nær sentrum enn ellers i kommunene (Høydahl, 2014). Botid blant innvandrere Tabell 8 viser innvandrere 1 bosatt i Akershus 1.januar 2014 fordelt på verdensdeler og botid. For de fleste verdensdeler er det høyest andel med botid over 10 år. Unntaket er EU-land i Øst-Europa. Blant innvandrere fra Afrika er det omtrent like mange med kort botid som med lang botid. Tabell 8: Innvandrere etter botid og verdensdel per Akershus Vest- Norden Europa EU-land i Østminus minus Øst- Europa Asia med Norge Norden Europa minus EU Tyrkia Afrika Nord- Amerika og Oseania Sør- og Mellom- Amerika Alle land Andeler Botid 0-4 år 22,3 28,0 61,7 19,6 24,0 37,7 25,2 24,5 34,5 Botid 5-9 år 12,3 20,0 27,7 22,0 16,8 22,0 13,4 19,2 20,1 Botid 10 år og over 65,5 52,0 10,7 58,3 59,1 40,3 61,4 56,3 45,4 Antall Botid 0-4 år Botid 5-9 år Botid 10 år og over Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk Det samme mønsteret finner vi igjen i alle delregioner i Akershus. Tabell 9 viser at det generelt er en lavere andel med lang botid og høyere andel med kort botid på Øvre Romerike enn i de andre delregionene. 1 Botid er ikke interessant for norskfødte med innvandrerforeldre da botid vil være lik personenes alder. 20

23 Tabell 9: Personer med innvandrerbakgrunn etter botid og verdensdel per Delregioner i Akershus Vest- Nord- Norden Europa EU-land i Øst- Amerika Sør- og minus minus Øst- Europa Asia med og Mellom- Norge Norden Europa minus EU Tyrkia Afrika Oseania Amerika Alle land Botid 0-4 år 20,4 28,2 57,0 20,6 32,4 34,4 27,2 29,6 35,3 Asker og Bærum Botid 5-9 år 12,4 17,2 32,3 22,2 17,7 20,0 11,3 20,4 20,9 Botid 10 år og over 67,3 54,6 10,7 57,2 49,9 45,5 61,5 50,1 43,8 Botid 0-4 år 18,6 26,8 58,3 17,5 28,1 41,5 23,3 22,1 33,1 Follo Botid 5-9 år 11,4 18,5 26,7 17,8 17,1 24,0 14,1 17,8 19,1 Botid 10 år og over 70,0 54,7 15,0 64,6 54,9 34,5 62,6 60,1 47,8 Botid 0-4 år 24,0 26,8 65,0 19,8 16,0 36,6 20,9 20,7 31,9 Nedre Romerike Botid 5-9 år 12,5 23,5 25,4 23,4 15,3 23,9 18,2 17,7 19,4 Botid 10 år og over 63,5 49,7 9,6 56,8 68,7 39,4 60,9 61,6 48,7 Botid 0-4 år 29,8 32,7 67,6 20,1 23,7 42,0 26,1 22,7 40,2 Botid 5-9 år 13,2 26,0 23,9 25,0 19,4 18,6 15,2 21,0 20,9 Øvre Botid 10 år Romerike og over 57,0 41,2 8,5 54,9 56,9 39,4 58,7 56,3 38,8 Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk. Polakker er største landgruppe i Akershus Personer med bakgrunn fra Polen, Sverige og Pakistan var de tre største landgruppene i Akershus per 1. januar Det var de samme tre gruppene som var størst i Tabell 10: Største bakgrunnsland per Akershus Bakgrunnsland Antall bosatte per Polen Sverige 6141 Pakistan 6138 Litauen 4280 Iran 4003 Vietnam 3773 Danmark 3555 Irak 3480 Tyskland 3083 Filippinene 3038 Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk. I vedleggene sist i dette heftet er det tabeller som viser de største landgruppene i hver kommune i Akershus. Fullstendig oversikt over landgrupper i kommunene i fylket finnes i vår tabellbank 21

24 Tabell 11: Bakgrunnsland med størst vekst i antall bosatte Akershus Bakgrunnsland Vekst , antall Vekst , prosent Polen ,4 Litauen ,9 Pakistan 354 6,1 Filippinene ,5 Romania ,5 Russland ,9 Eritrea ,8 India ,8 Iran 210 5,5 Somalia 188 8,7 Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk. Veksten i antall personer fra 2013 til 2014 var størst blant personer med bakgrunn fra Polen (1316 personer) og nest størst blant personer med bakgrunn fra Litauen (522 personer). Innvandringen fra Litauen har de siste år vært så sterk at innvandrere fra Litauen nå er den tredje største bosatte landgruppen i Norge (fjerde største i Akershus). Blant de ti landene med størst vekst i antall personer var den prosentvise veksten størst blant personer med bakgrunn fra Romania (31,5 prosent, 255 personer) og Eritrea (20,8 prosent, 226 personer). Figur 3 viser hvor stor andel personer med bakgrunn fra de seks største landbakgrunnene utgjør av alle personer med innvandrerbakgrunn i kommunene i Akershus. Figuren viser at gruppene bosetter seg ulikt og at det er til dels stor variasjon mellom kommunene i fylket. Polen er største bakgrunnsland i alle kommuner, med unntak av Lørenskog og Skedsmo. I noen kommuner utgjør personer fra Polen også en svært stor andel av alle innvandrere. Det gjelder særskilt i Aurskog-Høland (26,8 prosent), Gjerdrum (26,0 prosent), Nannestad (21,1 prosent) og Fet (20,6 prosent). Kommuner med en høy andel polakker har gjerne også en høy andel fra Litauen. Andelen svensker er høyest i Frogn (11,4 prosent), Nesodden (10,7 prosent) og Hurdal (9,6 prosent). Hurdal har også en høy andel personer med bakgrunn fra Danmark, sammenlignet med andre kommuner (9,1 prosent). Personer med bakgrunn fra Pakistan er den største gruppen i Lørenskog (13,4 prosent), mens personer fra Vietnam er den største gruppen i Skedsmo (10,7 prosent). Kommunene på Nedre Romerike har den høyeste andelen personer med bakgrunn fra disse to landene. 22

25 Figur 3: De seks største landbakgrunnene i Akerhsus per , vist som andel av befolkningen med innvandrerbakgrunn i den enkelte kommune Seks kart inn her - kart 1 og 2 ved siden av hverandre osv (rekkefølgen er viktig) Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk. 23

26 Færre barn og eldre blant personer med innvandrerbakgrunn Figur 4 viser at fordelingen mellom kvinner og menn varierer mellom landgrupper. Det er flest menn (63 prosent) i landgruppen «EU-land i Øst-Europa», og flest kvinner (58 prosent) i landgruppen «Sør- og Mellom Amerika». Personer med bakgrunn fra Afrika har den jevnest kjønnsfordelingen. Figur 4: Kjønnsfordeling blant personer med innvandrerbakgrunn i Akershus per , etter verdensdel Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk. Figur 5 og 6 viser befolkningspyramider for ulike landgrupper. Blant personer med innvandrerbakgrunn er det lavere andel eldre og yngre personer enn i befolkningen totalt. Dette henger blant annet sammen med den økte arbeidsinnvandringen de siste årene. Figur 5: Befolkningspyramider, personer med innvandrerbakgrunn og hele befolkningen (vist som andel av befolkningen innenfor hver gruppe). Tall for Akershus Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk. Figur 6 viser at personer med bakgrunn fra andre nordiske land har en høyere andel eldre enn andre landgrupper. Blant de som er 70 år og eldre er andelen kvinner klart høyere enn andelen menn. Noe av det samme mønsteret ser vi blant personer med bakgrunn fra Vest-Europa uten Norden. Det er vanligere for nordiske innvandrere, og innvandrere fra Vest-Europa, å få barn med nordmenn enn for andre innvandrergrupper. Disse barna vil ikke ha innvandrerbakgrunn da en av foreldrene 24

27 ikke er innvandrer. Dette er noe av forklaringen på at det er relativt få barn i disse to landgruppene. Befolkningspyramiden for EU-land i Øst-Europa viser tydelig effekten av arbeidsinnvandringen fra denne regionen de siste årene, særlig for menn. Forskjellen mellom kvinner og menn er veldig stor for denne landgruppen. Det er stor overvekt av menn mellom 20 og 49 år, mens det er en klar overvekt av kvinner over 70 år. For Øst-Europa unntatt EU-land, Afrika og Asia med Tyrkia er bildet mer likt befolkningen samlet sett, men med lavere andel personer over 60 år. Figur 6: Befolkningspyramider, personer med innvandrerbakgrunn delt inn etter landbakgrunn (vist som andel av befolkningen innenfor hver gruppe). Tall for Akershus Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk. 25

28 26

29 6. Utdanning Barnehage 91,3 prosent av alle barn mellom 1 og 5 år i Akershus gikk i barnehage i Tilsvarende andel blant minoritetsspråklige barn 1 var 79,0 prosent, en differanse på 12,3 prosentpoeng. Forskjellen i andel barn med barnehageplass blant alle barn og minoritetsspråklige barn i Akershus er litt under landsgjennomsnittet, men det er store variasjoner innad i fylket. Tabell 12: Andel barn i barnehage 2013 Andel barn 1-5 år med barnehageplass Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år, ekskl. utvalgte land* Differansen 1 mellom andel minoritetspråklige barn med Andel barnehageplass og andel barn totalt med barnehageplass minoritetsspråklige barn i barnehagen (av barn totalt) Bærum 90,0 78,0-12,0 13,8 Asker 91,0 75,8-15,2 13,8 Vestby 94,3 88,4-5,9 12,3 Ski 91,1 81,9-9,2 12,5 Ås 93,2 80,1-13,1 15,1 Frogn 89,1 70,2-18,9 7,6 Nesodden 94,1 71,4-22,7 6,1 Oppegård 92,6 80,6-12,0 9,4 Enebakk 86,4 67,5-18,9 8 Aurskog-Høland 87,5 55,8-31,7 7,4 Sørum 86,8 68,0-18,8 12,1 Fet 86,5 68,5-18,0 9,8 Rælingen 92,0 76,9-15,1 16,8 Lørenskog 97,3 98,0 0,7 22,1 Skedsmo 89,0 80,5-8,5 21,2 Nittedal 93,0 78,2-14,8 8,8 Gjerdrum 94,6 80,0-14,6 9,2 Ullensaker 95,9 85,5-10,4 14,9 Nes (Ak.) 92,1 69,0-23,1 7,4 Eidsvoll 91,6 73,5-18,1 9,2 Nannestad 87,9 69,5-18,4 11 Hurdal 87,8 50,0-37,8 4,6 Akershus 91,3 79,0-12,3 13,3 Oslo 85,0 77,0-8,0 26,8 Norge 90,0 76,8-13,2 13,2 Kilde: SSB tabell *Eksklusive barn fra Sverige, Danmark, Irland, Storbritannia, USA, New Zealand og Australia. Minoritetsspråklige barn er barn med annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk og engelsk. 1 Andel minoritetsspråklige barn i forhold til innvandrerbarn ekskl. utvalgte land* minus andel barn totalt sett. 1 I denne sammenhengen betyr minoritetsspråklig at barnet har et annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk og engelsk 27

30 I Lørenskog er andelen barn med plass i barnehage faktisk noe høyere blant minoritetsspråklige barn enn blant alle barn samlet sett. Størst forskjell har Hurdal hvor 87,8 prosent av alle barn, men bare 50 prosent av minoritetsspråklige barn går i barnehage en differanse på hele 37,8 prosentpoeng. Andelen minoritetsspråklige barn i barnehagen varier fra 4,6 i Hurdal til 22,1 i Lørenskog. Grunnskole Tabell 13 viser at øvrig befolkning har bedre resultater i grunnskolen enn både innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Forskjellen mellom jenter og gutter er noe større blant øvrig befolkning. Statistikken over grunnskolepoeng viser stor stabilitet over tid. Det samme mønsteret ser man på resultatet av nasjonale prøver. Tabell 13: Grunnskolepoeng, Nasjonale tall Begge kjønn Gutter Jenter Innvandrere 34,9 33,3 36,7 Norskfødte med innvandrerforeldre 38,9 37,2 40,6 Den øvrige befolkning 40,5 38,5 42,6 Kilde: SSB tabell 7497 Hvordan barn presterer på skolen varierer med foreldrenes utdanning for alle grupper. Figur 7 viser resultater fra nasjonale prøver i regning for 9.klasse etter innvandrerstatus og foreldrenes utdanningsnivå. Nivå 1 er laveste faglige nivå på nasjonale prøver. Figur 7: Resultat av nasjonale prøver (andel på hvert mestringsnivå) i regning for 9.klasse etter innvandrerstatus og foreldrenes utdanningsnivå, Nasjonale tall Kilde: SSB tabell

31 I alle tre grupper er andelen som er på nivå en eller to lavere blant elever med foreldre som har universitetsutdanning eller høyskoleutdanning enn den er blant elever med foreldre som ikke har slik utdanning. På samme måte er andelen elever som er på nivå fire eller fem høyere blant elever med foreldre som har høyere utdanning enn blant elever med foreldre som ikke har slik utdanning. Videregående skole Elever med annet morsmål enn norsk og samisk For skoleåret oppga av søkere til videregående skoler i Akershus at de har et annet morsmål enn norsk eller samisk. Antallet ligger sannsynligvis høyere, da ikke alle søkere ønsker å oppgi at de har et annet morsmål. De største morsmålsgruppene blant søkerne var urdu, polsk, kurdisk og dari (ett av de to offisielle språkene i Afghanistan). De aller fleste elever med annet morsmål enn norsk og samisk søker om ordinært opptak, men noen grupper blir oppfordret til å søke om individuell vurdering 2. De som søker om individuell vurdering kan få tilbud om ordinær skoleplass, studiespesialiserende utdanningsprogram som er tilpasset minoritetsspråklige (alle trinn) eller forberedende vg1 for minoritetsspråklige. Saksbehandlingen omfatter vurdering av om søkerne oppfyller kravene til videregående opplæring og vurdering av utenlandske vitnemål. Tabell 14 viser antall søkere som fikk tilbud om skoleplass etter individuell vurdering, fordelt på ulike programområder. Til skoleåret ble 413 personer tatt inn etter individuell vurdering, hvorav 107 fikk tilbud om plass på ordinære utdanningsprogram. Tabell 14: Elever med annet morsmål enn norsk og samisk som ble tatt inn i vgs etter individuell vurdering, per programområde. Akershus Kilde: Akershus fylkeskommune Ettårig forberedende Vg1 for minoritetsspråklige Studiespesialiserende for minoritetsspråklige, 1. år Ordinære Vg Sum Vg Studiespesialiserende for minoritetsspråklige, 2. år Studiespesialiserende for minoritetsspråklige, 3. år Sum Deltagelse i videregående opplæring Blant åringer som deltar i videregående opplæring i Akershus har 13,2 prosent innvandrerbakgrunn (7,9 prosent innvandrere og 5,3 prosent norskfødte med to innvandrerforeldre). Akershus har en lavere andel innvandrere og høyere andel norskfødte enn landsgjennomsnittet, og andelen med innvandrerbakgrunn er til sammen litt lavere i Akershus. Blant delregionene er det høyest andel med innvandrerbakgrunn på Nedre Romerike og lavest i Follo. Nedre Romerike har klart høyest andel norskfødte blant delregionene i fylket. 2 Personer med utenlandsk grunnskolevitnemål eller uten dokumenterte norskkunnskaper, samt elever som tidligere har deltatt i tilpassede tilbud for minoritetsspråklige elver, oppfordres til å søke om individuell vurdering. 29

32 Tabell 15 viser hvor stor andel av åringene som deltok i videregående opplæring per 1.januar Hvis man ser bort fra innvandrere med kort botid (0 til 4 år) har Akershus en høyere deltagelse enn landsgjennomsnittet. Innvandrere har lavere deltagelse i videregående opplæring enn norskfødte og øvrig befolkning og deltagelsen øker generelt med botid. Ser man bort fra innvandrere med kort botid er det en tendens til høyere deltagelse blant personer med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. enn EU/EØS etc. Det er imidlertid relativt få innvandrere og norskfødte i den aktuelle aldersgruppen med bakgrunn fra EU/EØS etc. slik at tallene må tolkes med varsomhet. For Akershus samlet sett er deltagelsen noe høyere blant menn enn kvinner, unntatt for innvandrere med kort botid (0 til 4 år) med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. og norskfødte med samme landbakgrunn. Tabell 15: Deltagelse i videregående opplæring blant personer år. Andel av befolkning år. 1.januar 2014 Asker og Bærum Follo Nedre Romerike Øvre Romerike Akershus Hele landet Innvandrere med botid 0-4 år EU/EØS etc.* Afrika, Asia etc.** Innvandrere med botid 5-9 år EU/EØS etc.* Afrika, Asia etc.** Innvandrere med botid 10 år og mer Norskfødte EU/EØS etc.* Afrika, Asia etc.** EU/EØS etc.* Afrika, Asia etc.** Øvrig befolkning Begge kjønn 42,4 34,3 81,1 86,5 92,6 93,2 87,8 94,5 94,2 Kvinner 46,2 28,6 76,7 84,4 100,0 94,5 84,6 95,2 93,4 Menn 38,3 37,7 87,0 89,4 87,5 92,0 91,3 94,0 94,9 Begge kjønn 45,5 30,9 87,1 90,6 84,2 90,1 77,8 91,1 94,2 Kvinner 52,0 37,1 84,6 93,8 72,7 86,7 69,2 91,3 94,3 Menn 40,0 26,1 88,9 87,5 100,0 92,9 85,7 91,0 94,1 Begge kjønn 60,0 45,8 97,2 84,4 88,2 89,8 91,4 95,0 94,4 Kvinner 59,6 54,7 100,0 80,0 85,0 88,4 81,3 96,1 94,5 Menn 60,4 38,8 95,5 88,7 92,9 91,1 100,0 93,8 94,4 Begge kjønn 63,3 29,2 87,9 93,7 77,3 93,8 92,3 95,9 94,3 Kvinner 50,0 34,4 95,0 86,7 84,6 100,0 100,0 100,0 94,3 Menn 72,4 25,0 76,9 100,0 66,7 88,6 85,7 92,1 94,3 Begge kjønn 52,2 36,1 87,6 87,8 86,3 91,5 87,1 94,4 94,3 Kvinner 52,1 39,6 87,0 85,0 85,5 91,7 82,0 95,6 94,1 Menn 52,2 33,6 88,2 90,8 87,2 91,3 92,1 93,2 94,5 Begge kjønn 56,6 42,0 85,4 85,7 85,5 88,9 89,3 91,8 93,7 Kvinner 55,1 44,8 87,1 85,5 84,8 89,3 88,7 92,3 93,7 Menn 58,1 40,0 83,8 85,9 86,1 88,5 89,9 91,3 93,7 Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk. *EU/EØS, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. ** Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EØS, Oseania utenom Australia og New Zealand. Stor variasjon i gjennomføringsgrad Tabell 16 viser hvor stor andel av elevene som startet videregående opplæring i 2008 som fullførte utdanningen i løpet av 5 år. Personer med bakgrunn fra EU/EØS etc. har generelt høyere gjennomføringsgrad enn personer med bakgrunn fra Afrika, Asia etc., men antall personer i gruppen er lavt og tallene er derfor sårbare for tilfeldig variasjon. Innvandrere har generelt lavere gjennomføringsgrad enn norskfødte som igjen har noe lavere gjennomføringsgrad enn øvrig befolkning. Gjennomføringsgraden blant innvandrere øker i liten grad med botid frem til botid på 10 år eller mer. Gjennomføringsgraden er for de fleste grupper høyere blant kvinner enn blant menn. Særlig stor forskjell mellom kjønn er det blant innvandrere med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. Norskfødte kvinner med slik landbakgrunn hadde litt høyere 30

33 gjennomføringsgrad enn øvrig befolkning, mens gjennomføringsgraden blant menn var langt lavere. Tabell 16: Andel og antall gjennomført videregående opplæring i løpet av fem år, Andel Akershus Norge Innvandrere med botid 0-4 år EU/EØS etc.* Afrika, Asia etc.** Innvandrere med botid 5-9 år EU/EØS etc.* Afrika, Asia etc.** Innvandrere med botid 10 år og mer Norskfødte EU/EØS etc.* Afrika, Asia etc.** EU/EØS etc.* Afrika, Asia etc.** Øvrig befolkning Begge kjønn 57,1 52,0 72,7 48,5 60,0 65,6 75,0 68,6 74,9 Menn 71,4 39,7 75,0 32,8 36,4 59,6 76,9 58,7 70,3 Kvinner 42,9 66,7 66,7 63,8 78,6 73,7 73,3 80,3 80,0 Begge kjønn 63,0 48,9 62,9 49,3 66,0 61,8 79,1 65,6 72,0 Menn 61,1 41,5 50,7 42,9 57,6 53,9 73,4 57,0 67,7 Kvinner 64,9 56,8 75,0 55,3 72,4 70,6 84,3 75,2 76,6 Begge kjønn Akershus Menn Antall Kvinner Begge kjønn Norge Menn Kvinner Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk. *EU/EØS, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. ** Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EØS, Oseania utenom Australia og New Zealand. Deltagelse i høyere utdanning Tabell 17 viser at andelen norskfødte med to innvandrerforeldre som tok høyere utdanning var høyere enn for innvandrere og øvrig befolkningen i Dette gjelder både kvinner og menn og i alle aldersgrupper. Tabell 17: Studenter (19-34 år) som andel av befolkningen, fordelt på alder, kjønn og innvandrerstatus Nasjonale tall år år år Kilde: SSB tabell 7497 Innvandrere Norskfødte med to innvandrerforeldre Øvrig befolkning Befolkningen totalt Begge kjønn 16,2 40,6 35,9 33,7 Menn 13,6 35,5 29,2 27,5 Kvinner 18,8 46,1 43,0 40,1 Begge kjønn 8,4 20,4 17,0 15,0 Menn 7,6 19,4 14,9 13,3 Kvinner 9,2 21,3 19,3 16,8 Begge kjønn 4,3 7,9 7,1 6,4 Menn 3,4 7,6 5,5 4,9 Kvinner 5,3 8,3 8,9 7,9 Andelen som tar utdanning har økt i gruppen norskfødte med to innvandrerforeldre samt den øvrige befolkningen siden Andelen innvandrere som tar høyere utdanning har vist en svak nedgang i perioden. Nedgangen gjelder først og fremst menn i alderen år. 31

34 Høy andel innvandrere med lang utdanning fra universitet/høyskole Tabell 18 viser utdanningsnivået i befolkningen (16 år og eldre) i Akershus per 1.januar ,8 prosent av innvandrerne i fylket har ingen eller ukjent utdanning. Andelen innvandrere med kun grunnskole er lav, noe som kan tyde på at mange med ukjent utdanning har lav eller ingen utdanning. Andelen er klart høyere blant menn enn blant kvinner. 11,0 prosent av innvandrerne har utdanning på høyere nivå ved universitet eller høyskole, mens 20,0 prosent har utdanning på lavere nivå ved slike utdanningsinstitusjoner. Andelen med høy universitetsutdanning/høyskoleutdanning er større blant innvandrerne enn i resten av befolkningen. 43,6 prosent av norskfødte med to innvandrerforeldre har kun grunnskole og andelen er høyere blant menn enn blant kvinner. 6,6 prosent har utdanning på høyere nivå fra universitet og høyskole, og 16,9 prosent har utdanning på lavere nivå fra slike utdanningsinstitusjoner. 40,7 prosent av den øvrige befolkningen har videregående skole som høyeste utdanning. 24,5 prosent har kun grunnskole. Andelen med utdanning på lavere og høyere nivå ved universitet/høyskole er henholdsvis 24,4 og 9,9 prosent. Befolkningen i Akershus har generelt et høyere utdanningsnivå enn landsgjennomsnittet alle grupper, inklusive øvrig befolkning. Tabell 18: Utdanningsnivå i befolkningen (16 år og eldre), etter innvandrerstatus, 1.januar Akershus Andeler Kvinner Menn Begge kjønn Kvinner Menn Begge kjønn Innvandrere Grunnskole 20,9 20,3 20,6 Videregående skole 23,2 25,7 24,5 Universitet/høyskole, lavere nivå 24,3 16,1 20, Universitet/høyskole, høyere nivå 11,5 10,6 11,0 Ingen eller uoppgitt utdanning 20,1 27,3 23,8 Norskfødte med to Grunnskole 39,2 47,6 43,6 innvandrerforeldre Videregående skole 31,1 30,1 30,6 Universitet/høyskole, lavere nivå 20,8 13,3 16, Universitet/høyskole, høyere nivå 6,8 6,3 6,6 Ingen eller uoppgitt utdanning 2,2 2,6 2,4 Øvrig befolkning Grunnskole 24,0 25,0 24,5 Videregående skole 39,7 41,8 40,7 Universitet/høyskole, lavere nivå 28,0 20,7 24, Universitet/høyskole, høyere nivå 7,8 12,1 9,9 Ingen eller uoppgitt utdanning 0,4 0,5 0,5 Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk. Tabell 19 viser tilsvarende tall for delregionene i Akershus (kun begge kjønn). Det er delregionale forskjeller i Akershus, men mønsteret er det samme for alle grupper. Asker og Bærum har lavere andel med grunnskole og videregående skole enn de andre tre delregionene og en høyere andel med utdanning ved universitet og høyskole. Øvre Romerike har høyest andel med grunnskole og videregående skole, og lavest andel med utdanning ved universitet og høyskole. Kjønnsfordelte tall på delregionsnivå er tilgjengelig i vår tabellbank. Antall 32

35 Tabell 19: Utdanningsnivå i befolkningen (16 år og eldre), etter innvandrerstatus, 1.januar 2014 Asker og Nedre Øvre Follo Bærum Romerike Romerike Innvandrere Norskfødte Øvrig befolkning Grunnskole 16,3 19,9 24,5 23,2 Videregående skole 23,3 24,2 25,2 26,4 Universitet/høyskole, lavere nivå 22,2 21,6 18,2 16,5 Universitet/høyskole, høyere nivå 15,1 12,5 7,8 6,4 Ingen eller uoppgitt utdanning 23,0 21,7 24,4 27,5 Grunnskole 39,5 40,6 45,4 49,7 Videregående skole 30,3 30,5 30,6 31,0 Universitet/høyskole, lavere nivå 19,4 18,3 16,0 12,9 Universitet/høyskole, høyere nivå 8,2 7,7 6,0 3,4 Ingen eller uoppgitt utdanning 2,6 2,8 1,9 2,9 Grunnskole 16,1 23,4 28,7 33,5 Videregående skole 34,4 41,5 43,8 45,5 Universitet/høyskole, lavere nivå 31,5 25,0 21,1 17,0 Universitet/høyskole, høyere nivå 17,4 9,7 6,0 3,6 Ingen eller uoppgitt utdanning 0,5 0,4 0,4 0,5 Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk. Andel overkvalifiserte Andel personer som har fullført høyskole- eller universitetsutdanninger av minst fire års varighet og har et yrke som ikke krever høyere utdanning kan brukes som indikator for andel overkvalifiserte sysselsatte 3. Tabell 20: Andel overkvalifiserte, etter innvandrerstatus, alder og kjønn Nasjonale tall Innvandrere fra Innvandrere fra Asia, Afrika Hele EU/EØS etc.** etc.** Øvrig befolkning befolkningen Alle aldersgrupper 22,7 27,3 4,5 7,8 Under 30 år 41,5 24,1 10,5 13, år 27,6 24,0 5,1 9, år 16,1 29,4 3,0 6, år 16,4 32,0 2,6 5,7 60 år og over 10,2 34,0 2,9 4,3 Menn 20,1 22,6 3,7 6,4 Kvinner 25,7 32,5 5,6 9,9 Kilde: Villund 2014 *EU/EØS, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. ** Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EØS, Oseania utenom Australia og New Zealand. Tabell 20 viser at 27,3 prosent av innvandrere fra Asia, Afrika etc. var overkvalifisert i ,7 prosent av innvandrerne fra EU/EØS etc. og 4,5 prosent av øvrig befolkning var overkvalifisert. Andel overkvalifiserte synker med alder blant innvandrere fra EU/EØS og øvrig befolkning, men øker med alder blant innvandrere fra Asia, Afrika etc. og kvinner er oftere overkvalifisert enn menn. Det har vært en synkende andel overkvalifiserte fra Asia, Afrika etc. i perioden , mens andelen overkvalifiserte innvandrere fra EU/EØS etc. har økt (Villund 2014). 3 Overkvalifisering kan også defineres som å ha fullført minst ett års høyere utdanning og samtidig ha et yrke som ikke krever høyere utdanning. Denne definisjonen vil gi et mye høyere tall for overkvalifiserte. Tallene inkluderer ikke statsansatte, selvstendig næringsdrivende, småjobber samt innvandrere uten registrert utdanning. 33

36 34

37 7. Deltagelse i arbeidslivet Fem prosent av alle sysselsatte i Norge er fra EU-land i Øst-Europa Figur 8 viser andel sysselsatte 1 i Norge etter landbakgrunn. 83,7 prosent av alle sysselsatte har norsk bakgrunn ( personer). 5,0 prosent har bakgrunn fra EU-land i Øst-Europa ( personer), 3,4 prosent fra Asia ( personer) og 3,1 prosent har bakgrunn fra andre nordiske land ( personer). Figur 8: Andel sysselsatte (15 74 år), etter landbakgrunn. Nasjonale tall Kilde: SSB, tabell Tall for Akershus viser at 83,9 prosent av alle sysselsatte har norsk bakgrunn ( personer)- Dette er omtrent som landsgjennomsnittet. 9,0 prosent av sysselsatte i Akershus har bakgrunn fra EU/EØS etc. 2 ( personer) og 7,1 prosent har bakgrunn fra Afrika, Asia etc. 3 ( personer). Andelen fra Afrika, Asia etc. er noe høyere i Akershus enn landsgjennomsnittet, mens andelen fra EU/EØS etc. er noe lavere (SSB tabell 07285). Nasjonale tall viser at den største gruppen nordmenn jobber i helse- og sosialtjenester (20,2 prosent) og varehandel (14,4 prosent). Blant personer med bakgrunn fra Norden jobber det flest innen helse- og sosialtjenester (16,2 prosent), bygg- og anleggsvirksomhet etc. (14,7 prosent) og varehandel (11,4 prosent). For sysselsatte med bakgrunn fra EU-land i Øst-Europa er arbeid innen bygge- og 1 Sysselsatte er definert som bosatte personer (fra år) som har utført inntekts-givende arbeid av minst én times varighet i referanseuken samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste regnes og personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver klassifiseres også som sysselsatte (Kilde: SSB, informasjon om registerbasert sysselsettingsstatistikk). 2 EU/EØS etc. omfatter EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand. 3 Asia, Afrika etc. omfatter Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand samt Europa utenom EU/EØS. 35

38 anleggsvirksomhet vanligst (26,3 prosent) 4. Personer med bakgrunn fra Vest-Europa og Nord-Amerika har mye den samme bransjemessige sysselsettingen som personer bosatt i Norge, men med høyere andel i teknisk tjenesteyting, personlig tjenesteyting og undervisning og en lavere andel innen helse- og sosialtjenester. Blant personer med bakgrunn fra Asia er det en høyere andel som er sysselsatt i overnattings- og serveringsvirksomhet (14,7 prosent) enn i andre landgrupper. Blant personer fra Afrika er det en høy andel som arbeider innen helse- og sosialtjenester (31,2 prosent), men også innenfor forretningsmessig tjenesteyting og transport er andelen sysselsatte høyere enn ellers i befolkningen (SSB tabell 08435). Sysselsettingsgrad Sysselsettingsgraden er andel av befolkningen som er registrert sysselsatt. De som ikke er sysselsatt kan være registrert arbeidsledige, studenter uten jobb ved siden av studiene, uføre eller være uten inntektsgivende arbeid av andre grunner (herunder hjemmearbeidende med omsorg for barn). I dette avsnittet omtaler vi også differansen i sysselsettingsgrad mellom kvinner og menn og mellom ulike landgrupper. Differansen i sysselsettingsgrad finner vi ved å ta sysselsettingsgraden for en av gruppene minus sysselsettingsgraden for gruppen vi vil sammenligne med. Høy sysselsettingsgrad blant innvandrere bosatt i Akershus Tabell 21 viser at innvandrere i Akershus har en høyere sysselsettingsgrad enn landsgjennomsnittet, noe som særlig skyldes at innvandrere fra Afrika og Asia etc. har en høyere sysselsettingsgrad i Akershus enn i landet for øvrig. Innvandrere har generelt en lavere sysselsettingsgrad enn befolkningen resten av befolkningen, men forskjellen i sysselsettingsgrad varierer mye fra kommune til kommune. I Hurdal og på Nesodden har innvandrere en høyere sysselsettingsgrad enn øvrig befolkning og forskjellen mellom disse gruppene er også liten i Nannestad og Nittedal. Innvandrere fra EU/EØS etc. har en høyere sysselsettingsgrad enn innvandrere fra Afrika, Asia etc. i alle kommunene i Akershus. Nasjonale tall viser at innvandrere fra Norden har høyest sysselsettingsgrad, også høyere enn befolkningen for øvrig. Innvandrere fra EU-land i Øst-Europa og Vest- Europa har også en høyere sysselsettingsgrad enn øvrig befolkning, men lavere enn innvandrere fra Norden (SSB tabell 09837). 4 Det er ikke uvanlig for personer med innvandrerbakgrunn å arbeide gjennom firma som driver utleie av arbeidskraft. Personer som arbeider på slike kontrakter registreres i næringen «formidling og utleie av arbeidskraft» uavhengig av hvilken bransje man jobber i. Andelen som faktisk arbeider innenfor særlig bygge- og anleggsvirksomhet, helse- og sosialtjenester og forretningsmessig tjenesteyting (herunder renhold) kan derfor være større enn tabellen viser. 36

39 Tabell 21: Sysselsettingsgrad (personer mellom år) etter kommune og landbakgrunn, i prosent av hver gruppe og differanse i sysselsettingsgrad Differanse i Differanse i sysselsettingsgrad 2 sysselsettingsgrad 1 mellom innvandrere mellom innvandrere fra Afrika/Asia Befolkning og befolkningen Innvandrere Innvandrere etc.** og EU/EØS ekskl. eksl. Innvandrere fra EU/EØS fra Afrika, etc.* Innvandrere Innvandrere (prosentpoeng) etc.* Asia etc.** (prosentpoeng) Vestby 70,1 65,7-4,4 72,6 58,8-13,8 Ski 70,7 63,8-6,9 72,6 56,5-16,1 Ås 70,7 65,6-5,1 71,7 60,0-11,7 Frogn 68,8 65,8-3,0 71,2 56,2-15,0 Nesodden 68,4 68,9 0,5 74,9 57,7-17,2 Oppegård 70,6 63,6-7,0 73,2 54,0-19,2 Enebakk 70,1 67,0-3,1 70,9 61,7-9,2 Bærum 72,0 66,3-5,7 74,3 57,7-16,6 Asker 70,7 66,6-4,1 73,1 58,6-14,5 Aurskog-Høland 68,4 64,3-4,1 67,8 54,0-13,8 Sørum 72,0 69,6-2,4 73,2 63,8-9,4 Fet 71,3 67,8-3,5 71,0 61,7-9,3 Rælingen 72,5 67,7-4,8 76,9 61,8-15,1 Lørenskog 69,9 64,5-5,4 72,3 60,0-12,3 Skedsmo 70,8 62,0-8,8 71,1 57,2-13,9 Nittedal 71,5 70,6-0,9 75,7 64,2-11,5 Gjerdrum 73,6 70,8-2,8 75,5 56,8-18,7 Ullensaker 71,4 68,1-3,3 75,0 61,6-13,4 Nes 68,8 63,9-4,9 72,0 52,9-19,1 Eidsvoll 68,4 64,6-3,8 71,1 56,5-14,6 Nannestad 70,6 70,2-0,4 75,1 62,6-12,5 Hurdal 66,1 66,3 0,2 71,6 56,9-14,7 Akershus 70,7 65,9-4,8 73,2 58,6-14,6 Oslo 72,5 61,7-10,8 74,1 54,3-19,8 Hele landet 69,5 63,1-6,4 73,0 54,1-18,9 Kilde: SSB, tabell *EU/EØS, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. ** Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EØS, Oseania utenom Australia og New Zealand. 1 Sysselsettingsgraden for innvandrere minus sysselsettingsgraden for befolkningen eksl. innvandrere. 2 Sysselsettingsgraden for innvandrere fra Afrika, Asia etc. minus sysselsettingsgraden for innvandrere fra EU/EØS etc. innvandrere Stor variasjon i sysselsettingsgrad mellom kvinner og menn Menn har generelt en høyere sysselsettingsgrad enn kvinner. Tabell 22 viser at forskjellen mellom kjønnene er mindre enn landsgjennomsnittet for innvandrere fra EU/EØS etc. i Akershus, mens forskjellen er større enn landsgjennomsnittet for innvandrere fra Afrika, Asia etc. For befolkningen eksklusive innvandrere er forskjellen mellom kjønnene litt under landsgjennomsnittet. Ingen av kommunene i Akershus utpeker seg med gjennomgående stor eller liten forskjell i sysselsettingsgrad mellom kjønn. Det er verd å merke seg at Frogn har omtrent lik sysselsettingsgrad blant kvinner og menn med bakgrunn fra EU/EØS etc., mens Nannestad og Hurdal har høyere sysselsettingsgrad blant kvinner enn menn med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. 37

40 Tabell 22: Sysselsettingsgrad (personer mellom år) etter kommune, landbakgrunn og kjønn, i prosent av hver gruppe, og differanse i sysselsettingsgrad1 mellom menn og kvinner, år 2013 Befolkningen ekskl. innvandrere Innvandrere totalt Innvandrere fra EU/EØS etc.* Innvandrere fra Afrika, Asia etc.* Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Differanse i sysselsettingsgrad 1 mellom menn og kvinner (prosentpoeng) Bef. Innvandrere ekskl. innvandrere totalt Innvandrere fra EU/EØS etc.* Innvandrere fra Afrika, Asia etc.** Bærum 73,5 70,5 72,5 60,0 77,7 69,8 65,3 51,8 3,0 12,5 7,9 13,5 Asker 72,9 68,6 71,6 61,3 76,0 69,2 64,6 53,6 4,3 10,3 6,8 11,0 Vestby 73,2 66,9 68,1 63,1 73,4 71,3 60,9 57,0 6,3 5,0 2,1 3,9 Ski 72,4 69,0 67,6 59,7 75,6 68,5 59,5 53,8 3,4 7,9 7,1 5,7 Ås 72,7 68,7 70,1 60,0 74,0 68,4 66,1 53,4 4,0 10,1 5,6 12,7 Frogn 71,6 66,1 67,9 63,7 71,5 71,0 60,2 53,3 5,5 4,2 0,5 6,9 Nesodden 70,2 66,6 72,7 65,1 78,2 71,3 60,6 55,5 3,6 7,6 6,9 5,1 Oppegård 72,2 68,9 67,8 59,4 76,0 69,9 57,7 51,0 3,3 8,4 6,1 6,7 Enebakk 72,9 67,3 70,1 63,4 73,0 67,9 65,2 58,7 5,6 6,7 5,1 6,5 Aurskog-Høland 73,4 63,1 68,1 59,5 70,6 63,2 56,1 52,8 10,3 8,6 7,4 3,3 Sørum 75,7 68,3 73,3 64,8 75,3 69,6 69,0 59,4 7,4 8,5 5,7 9,6 Fet 73,6 69,0 71,5 63,0 72,8 68,0 68,1 56,3 4,6 8,5 4,8 11,8 Rælingen 75,3 69,7 74,1 60,9 78,8 73,8 70,0 55,1 5,6 13,2 5,0 14,9 Lørenskog 72,0 67,9 68,5 59,9 73,0 71,1 65,1 55,3 4,1 8,6 1,9 9,8 Skedsmo 73,5 68,0 67,1 56,3 71,8 69,9 63,8 51,3 5,5 10,8 1,9 12,5 Nittedal 73,0 69,9 75,1 65,2 78,3 71,4 69,4 60,1 3,1 9,9 6,9 9,3 Gjerdrum 76,1 71,1 75,5 62,3 78,3 68,6 62,0 52,7 5,0 13,2 9,7 9,3 Ullensaker 74,9 67,7 73,0 62,7 78,8 69,4 65,8 58,0 7,2 10,3 9,4 7,8 Nes 72,3 65,1 69,3 58,2 75,0 67,5 57,8 49,6 7,2 11,1 7,5 8,2 Eidsvoll 71,9 64,7 68,9 60,3 74,7 66,2 58,6 55,0 7,2 8,6 8,5 3,6 Nannestad 74,7 66,3 73,7 65,7 78,6 68,7 62,2 63,0 8,4 8,0 9,9-0,8 Hurdal 66,9 65,2 70,0 62,6 77,0 65,5 55,2 58,3 1,7 7,4 11,5-3,1 Akershus 73,1 68,3 70,7 60,6 75,8 69,5 64,2 53,9 4,8 10,1 6,3 10,3 Oslo 73,8 71,2 66,7 56,1 76,0 71,5 60,4 48,3 2,6 10,6 4,5 12,1 Norge 72,1 66,9 67,9 57,7 76,3 68,2 58,2 50,3 5,2 10,2 8,1 7,9 Kilde: SSB, tabell *EU/EFTA, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. **Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EFTA, Oseania utenom Australia og New Zealand. 1 Sysselsettingsgraden for menn minus sysselsettingsgraden for kvinner i den aktuelle landgruppen. Sysselsettingsgraden varierer med botid Figur 9 viser sysselsettingsgrad for personer etter botid (0 til 7 år). Sysselsettingsgraden er på nasjonalt nivå, men vi har valgt ut de 15 største bakgrunnslandene i Akershus (per ) i tillegg til alle innvandrere samlet sett. Hvordan sysselsettingsgraden varierer med botid varierer mellom landgrupper. Botid har lite å si for sysselsettingsgraden til personer fra Sverige og Danmark, og er også av mindre betydning for personer med bakgrunn fra Polen, Litauen og Storbritannia. Dette henger sammen med at det er mange arbeidsinnvandrere fra disse landene. Botid har mye å si for personer med bakgrunn fra Afghanistan, Filippinene, Vietnam, Iran, Irak og Somalia. Innvandrere fra disse landene er i stor grad flyktninger, og det er derfor naturlig at sysselsettingsgraden øker med botid. Botid har også en del å si for personer fra Tyskland og Russland. Sysselsettingsgraden øker en del frem til 2 års botid for personer fra Pakistan og Sri Lanka, men etter to års botid er sysselsettingsgraden for disse mer stabil. 38

41 Figur 9: Sysselsettingsgrad etter botid (0 til 7 år) per Nasjonale tall Kilde: SSB, tabell

42 Vanligere å etablere eget firma blant personer med innvandrerbakgrunn Personer med innvandrerbakgrunn utgjør 17,0 prosent av befolkningen i Akershus i 2013, mot 25,8 prosent av etablererne i næringslivet. 14,3 prosent av etablererne er fra EU/EØS etc. mens 11,5 prosent er fra Asia, Afrika etc. (etablerere bosatt i utlandet er holdt utenfor). Tabell 23: Etablerere i næringslivet i 2013 fordelt på næring og landgruppe (andeler). Akershus andel etablere Norge EU/EØS etc.* Asia, Afrika etc.** Antall etablere Bergverksdrift og utvinning 70,3 17,6 12,2 74 Bygge- og anleggsvirksomhet 46,9 47,6 5,5 435 Varehandel, reparasjon av motorvogner 74,6 8,4 17,1 346 Transport og lagring 56,0 8,8 35,2 159 Overnattings- og serveringsvirksomhet 31,9 12,8 55,3 47 Informasjon og kommunikasjon 88,2 5,7 6,1 279 Omsetning og drift av fast eiendom 80,4 2,0 17,6 51 Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting 85,9 8,2 5,9 631 Forretningsmessig tjenesteyting 56,9 25,7 17,4 276 Undervisning 86,4 7,6 6,0 317 Helse- og sosialtjenester 78,6 8,7 12,8 345 Kultur, underholdning og fritid i alt 88,4 6,0 5,6 319 Alle næringer 74,2 14,3 11, Kilde: SSB, tab (kun næringer med mer enn ti nyetableringer i 2013 er tatt med). *EU/EØS, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. ** Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EØS, Oseania utenom Australia og New Zealand. Personer fra Norge utgjør den største gruppen etablerere i de fleste næringer. Innen bygge- og anleggsvirksomhet utgjør personer med bakgrunn fra EU/EØS etc. den største gruppen, mens personer fra Asia, Afrika etc. utgjør den største gruppen innen overnattings- og serveringsvirksomhet. Flest svensker blant lønnstakere på korttidsopphold Personer som oppholder seg i Norge i perioder på under seks måneder, eller som ikke bor i Norge i det hele tatt men reiser daglig inn i landet for å arbeide, regnes ikke bosatt i Norge. Det kan gjelde personer som pendler til arbeidet i Norge for lengre eller kortere perioder av gangen, eventuelt også over flere år. I 4.kvartal 2013 var det lønnstakere på slike korttidsopphold i Norge. Tilsvarende tall for Akershus var personer. Over halvparten av disse har bakgrunn fra Norden og det er i hovedsak snakk om personer fra Sverige. 23,4 prosent hadde bakgrunn fra EU-land i Øst-Europa og polakker er klart størst gruppe blant disse. Sammenlignet med landsgjennomsnittet har Akershus en høyere andel nordiske statsborgere og en lavere andel personer fra EU-land i Øst-Europa. Andelen fra Asia er også høyere i Akershus enn landsgjennomsnittet. Statistikken tar utgangspunkt i personenes landbakgrunn (fødeland) og ikke i hvilket land personene bor i. 40

43 Figur 10: Fordelingen av lønnstakere på korttidsopphold etter landgrupper. Tall per 4. kvartal 2013 Kilde: SSB, tab ,7 prosent av lønnstakere fra Norden er her på korttidsopphold Tabell 24 viser hvor stor andel av lønnstakerne innenfor hver landgruppe som ikke er registrert bosatt i Norge for utvalgte fylker. Statistikken tar utgangspunkt i personenes landbakgrunn (fødeland) og ikke i hvilket land personene bor i dag. 3,7 prosent av alle lønnstakerne som arbeider i Akershus er ikke bosatt i Norge. Dette er noe høyere enn landsgjennomsnittet på 3,3 prosent. 42,2 prosent de som arbeider i Akershus og har bakgrunn fra andre nordiske land er ikke bosatt i Norge. Det samme gjelder 18,4 prosent av personene med bakgrunn fra Vest-Europa ellers og 17,2 prosent av personene med bakgrunn fra EU-land i Øst-Europa. Andelen lønnstakere på korttidsopphold fra EU-land i Øst-Europa, Øst-Europa ellers og Nord- Amerika/Oseania er lavere i Akershus enn i Norge samlet sett. Tabell 24: Andel lønnstakere på korttidsopphold av alle lønnstakerne innenfor hver landgruppe. Tall per 4.kvartal 2013 Vest- EU-land Øst- Nord- Sør- og Alle Norden Europa i Øst- Europa Amerika, Mellomland ellers ellers Europa ellers Oseania Asia Afrika Amerika Akershus 3,7 42,1 18,4 17,2 2,6 3,8 2,4 1,2 2,5 Oslo 3,8 38,1 12,0 21,9 2,5 6,3 1,8 1,4 1,8 Norge 3,3 42,7 18,3 25,3 4,4 9,1 2,3 1,6 2,1 Kilde: SSB, tab

44 42

45 8. Inntektskilder og økonomisk velferd Arbeidsinntekt er dominerende inntektskilde Tabell 25 viser inntekten til ulike befolkningsgrupper fordelt på inntektskilder. Inntekt knyttet til arbeid (yrkesinntekt) utgjør 71 prosent av inntekten til befolkningen samlet sett. Inntekt knyttet til kapital (renter på bankinnskudd, aksjeutbytte etc.) utgjør 5 prosent av befolkningens inntekt. Ulike overføringer (sykepenger, alderspensjon, uførepensjon, sosialhjelp etc.) utgjør 24 prosent av inntekten til befolkningen samlet sett. Tabell 25: Inntektskilder, prosent Nasjonale tall Hele befolkningen Alle personer med innvandrerbakgrunn Personer med bakgrunn fra EU/EØS etc.* Personer med bakgrunn fra Afrika, Asia etc.** Yrkesinntekter Kapitalinntekter Alderspensjon Uførepensjon Arbeidsavklaringspenger Sosialhjelp i alt Andre overføringer/ytelser Kilde: SSB, tabell *EU/EØS, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. ** Afrika, Asia med Tyrkia, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EØS, Oseania utenom Australia og New Zealand. Personer med innvandrerbakgrunn fra EU/EØS har høyest andel av inntekt fra arbeid (84 prosent). De har også lavest andel av inntekt fra overføringer. Personer med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. har omtrent like stor del av sin inntekt fra arbeid som befolkningen totalt, men har noe større andel av inntekten sin fra overføringer og tilvarende mindre fra kapitalinntekter. For befolkningen samlet sett utgjør alderspensjon den største overføringen, fulgt av uførepensjon. Blant personer med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. er arbeidsavklaringspenger og sosialhjelp de to største enkeltytelsene, fulgt av uførepensjon. For personer med innvandrerbakgrunn samlet sett og personer med bakgrunn fra EU/EØS etc. er det kun små forskjeller mellom ytelsene. Økonomisk velferd Figur 11 viser medianinntekt 1 etter skatt per forbruksenhet for kommunene i Akershus (gjennomsnittet for hele befolkningen i Akershus=100). Inntekt per forbruksenhet er en vanlig måte å måle inntekt på når man ønsker å se på husholdningers økonomiske velferd. Dette inntektsmålet tar hensyn til at større husholdninger trenger større inntekter enn små for å ha tilsvarende levestandard, samtidig som at store husholdninger har noen stordriftsfordeler 2. 1 Medianinntekt er inntektsbeløpet som deler inntektsfordelingen i to like store grupper etter at inntekten er sortert etter størrelse. Det vil være like mange personer med inntekt over som under medianinntekten. 2 Her benyttes EU-skalaen. Første voksne i husholdningen gis vekt lik 1, andre vekt lik 0,5 og barn under 17 år vekt lik 0,3. Husholdningens samlede inntekt deles deretter på summen av vektene i husholdningen. I en husholdning med to voksne og to barn må husholdningsinntekten (etter skatt) være 2,1 ganger så høy som i en husholdning som består av en enslig for at 43

46 Figur 11: Medianinntekt per forbruksenhet (EU-skala) Hele befolkningen i Akershus=100 Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk. Øvrig befolkning har gjennomgående en høyere medianinntekt per forbruksenhet etter skatt enn personer med bakgrunn fra EU/EØS etc., som igjen har en høyere inntekt enn personer med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. Både inntektsnivået og forskjellen mellom gruppene varierer mye fra kommune til kommune. Høyest inntekt målt på denne måten blant personer uten innvandrerbakgrunn finnes i Bærum. Oppegård har den høyeste inntekten blant personer med bakgrunn fra EU/EØS etc., mens personer fra Afrika, Asia etc. har høyest inntekt i Sørum og Fet, tett fulgt av Nittedal. personene i husholdningene skal ha samme økonomiske velferd (husholdning med en enslig har vekt lik 1, mens en familie på to voksne og to barn har vekt lik 2,1 (1+0,5+0,3+0,3)). 44

47 I Sørum har personer med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. en høyere inntekt enn personer med bakgrunn fra EU/EØS etc., mens forholdet er motsatt i alle andre kommuner. Forskjellen mellom disse to gruppene er størst i Frogn, Oppegård og Hurdal. Samlet sett er det størst differanse i inntekt mellom de ulike gruppene i Bærum, Asker, Frogn og Oppegård. Nannestad, Sørum, Aurskog-Høland og Fet har minst forskjell i inntekt mellom gruppene 3. Vedvarende lavinntekt Omfanget av absolutt fattigdom i Norge er begrenset. Når vi snakker om fattigdom i norsk sammenheng er vi derfor opptatt av relativ fattigdom altså om man har mindre midler til rådighet enn «folk flest». Personer med vedvarende lavinntekt er her definert som personer som tilhører husholdninger som i gjennomsnitt i løpet av tre år har hatt mindre enn henholdsvis 50 og 60 prosent av den nasjonale medianinntekten målt per forbruksenhet. Tabell 26 viser andel personer som tilhører husholdninger med vedvarende lavinntekt definert som henholdsvis 50 og 60 prosent av den nasjonale medianinntekten (målt per forbruksenhet) i perioden 2010 til Akershus har en lavere andel med vedvarende lavinntekt enn landsgjennomsnittet for alle grupper. Det er særlig blant personer med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. at andelen med vedvarende lavinntekt er lavere i Akershus enn landsgjennomsnittet. Andelen er klart høyere for personer med innvandrerbakgrunn enn for øvrig befolkning. For flertallet av kommunene er det blant personer med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. at andelen med vedvarende lavinntekt er høyest. Hvis man legger 50 prosent av medianinntekten som grense for lavinntekt varierer andelen med vedvarende lavinntekt fra 0,5 prosent til 2,6 prosent i den delen av befolkningen i Akershus som ikke har innvandrerbakgrunn. Blant personer med bakgrunn fra EU/EØS varierer andelen fra 4,8 prosent til 14,1 prosent, mens andelen varierer fra 7,8 til 17,5 prosent blant personer med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. Velger man å legge inntektsgrensa på 60 prosent av medianinntekten vil en høyere andel ha vedvarende lavinntekt. Blant personer med bakgrunn fra EU/EØS etc. øker andelen fra 9,7 til 15,4 prosent i Akershus samlet sett. Andelen men vedvarende lavinntekt øker fra 10,3 til 20,7 prosent blant personer med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. og fra1,6 til 3,9 prosent i øvrig befolkning. 3 Samlet differanse er her summen av forskjellen i inntekt mellom innvandrere fra EU/EØS etc. og øvrig befolkning, mellom innvandrere fra Afrika, Asia etc. og øvrig befolkning, og mellom innvandrere fra Afrika, Asia etc. og innvandrere fra EU/EØS etc. 45

48 Tabell 26: Andel personer som tilhører husholdninger med vedvarende lavinntekt, eksklusive studenter EU/EØS ect Asia, Afrika ect Øvrig befolkning EU 50 EU 60 EU 50 EU 60 EU 50 EU 60 Bærum 10,1 15,8 9,3 20,2 1,8 3,5 Asker 10,3 16,3 11,5 23,2 1,8 3,7 Vestby 7,1 9,9 10,5 22,6 1,5 4,0 Ski 8,1 14,1 9,4 19,9 1,2 3,6 Ås 14,1 17,7 17,5 27,7 2,6 5,5 Frogn 11,5 15,8 15,0 24,8 1,7 3,8 Nesodden 8,2 12,4 12,3 19,5 2,2 4,8 Oppegård 7,1 9,2 11,6 22,5 1,2 2,8 Enebakk 9,6 16,2 8,1 16,8 1,5 3,9 Aurskog-Høland 12,8 22,3 12,1 26,8 1,9 6,3 Sørum 11,3 19,3 9,8 20,4 1,3 3,4 Fet 12,2 18,2 10,8 16,6 1,0 3,3 Rælingen 7,9 14,4 8,0 16,5 1,1 3,0 Lørenskog 9,6 14,4 9,1 18,5 1,4 3,5 Skedsmo 11,0 17,6 9,1 20,1 1,4 3,6 Nittedal 9,0 13,9 10,3 17,8 1,1 3,1 Gjerdrum 4,8 12,7 15,9 24,4 0,5 2,8 Ullensaker 7,5 14,6 11,2 22,1 1,6 4,1 Nes 6,9 14,5 14,8 23,0 1,6 4,7 Eidsvoll 7,0 14,1 13,6 23,9 1,9 5,5 Nannestad 11,8 17,9 7,8 21,8 1,5 3,9 Hurdal - 12,2-33,3 2,6 7,4 Akershus 9,7 15,4 10,3 20,7 1,6 3,9 Norge 11,0 18,0 15,2 29,4 2,0 5,7 Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk. *EU/EØS, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. ** Afrika, Asia med Tyrkia, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EØS, Oseania utenom Australia og New Zealand. Tabell 27 viser tilsvarende tabell for personer under 18 år. Akershus har en lavere andel barn med vedvarende lavinntekt enn landsgjennomsnittet, særlig for barn med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. I befolkningen samlet sett har personer fra Afrika, Asia etc. den høyeste andelen med vedvarende lavinntekt. Blant barn er bilde noe annerledes og for litt over halvparten av kommunene er det barn med bakgrunn fra EU/EØS som har den høyeste andelen. 46

49 Tabell 27: Andel personer under 18 år som tilhører husholdninger med vedvarende lavinntekt, eksklusive studenter Personer med bakgrunn fra EU/EØS etc.* Personer med bakgrunn fra Afrika, Asia etc.** Øvrig befolkning EU 50 EU 60 EU 50 EU 60 EU 50 EU 60 Bærum 11,6 20,8 7,9 23,4 1,5 2,8 Asker 13,1 25,7 10,2 26,6 1,5 3,0 Vestby 18,8 23,2 13,6 31,2 1,5 3,7 Ski 9,5 14,6 10,2 24,8 1,1 3,1 Ås 19,1 26,0 10,8 24,8 2,2 4,5 Frogn 20,8 27,8 20,0 33,0 1,3 2,9 Nesodden 15,5 22,3 13,7 21,4 2,0 4,3 Oppegård ,6 27,7 1,0 2,1 Enebakk - 30,5 8,8 20,1 1,0 3,1 Aurskog-Høland 20,4 37,8 12,9 32,3 2,1 6,0 Sørum 15,4 28,7 11,3 23,9 1,3 3,1 Fet 13,3 21,3 15,5 20,9 1,1 2,9 Rælingen 11,8 25,9 7,9 18,0 0,8 2,6 Lørenskog 7,5 13,6 8,4 20,2 1,4 3,3 Skedsmo 17,2 30,7 8,9 22,7 1,1 3,1 Nittedal 12,4 19,4 12,5 21,7 0,7 2,9 Gjerdrum - 14, ,0 2,2 Ullensaker 8,7 22,4 14,0 29,6 1,9 4,0 Nes - 21,9 17,9 26,8 1,5 4,6 Eidsvoll - 13,5 16,3 29,8 1,6 5,1 Nannestad - 18,4 7,7 30,3 1,8 3,1 Hurdal ,1 9,3 Akershus 12,3 22,4 10,2 24,2 1,4 3,3 Norge 13,6 25,3 17,6 37,1 1,7 4,6 Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk. *EU/EØS, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. ** Afrika, Asia med Tyrkia, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EØS, Oseania utenom Australia og New Zealand. 47

50 48

51 9. Valg og politisk representasjon Valgdeltagelse For å ha stemmerett ved Stortingsvalg må man være norske statsborgere og ha fylt 18 år innen utgangen av valgåret 1. Ved kommunestyre- og fylkestingsvalg har utenlandske statsborgere stemmerett hvis de har vært registrert bosatt i Norge i minst tre år sammenhengende på valgdagen. For nordiske statsborgere er det ikke krav om 3 års botid, men de må ha innvandret til Norge før 30.juni i valgåret. Tallene for valgdeltagelse er fra SSBs valgundersøkelse og det vil være en viss usikkerhet knyttet til disse tallene 2. Usikkerheten øker når tallene fordeles på alder, kjønn og region. I dette kapittelet omtaler vi i hovedsak tall på nasjonalt nivå. For valgdeltagelsen i befolkningen totalt sett er det ingen usikkerhet. Kommunestyre- og fylkestingsvalg Ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2011 deltok henholdsvis 64,5 prosent og 59,9 prosent av befolkningen. Valgdeltagelsen i Akershus lå litt over landsgjennomsnittet. Tabell 28: Valgdeltagelse blant norske statsborgere med innvandrerbakgrunn og utenlandske statsborgere ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i Etter verdensdel og alder. Nasjonale tall 60 år og Verdensdel år år år eldre Alle aldre Norske statsborgere med innvandrerbakgrunn Utenlandske statsborgere Europa 22,5 29,8 43,7 60,2 41,7 Afrika 31,8 46,4 51,9 51,5 46,6 Asia 32,3 37,0 48,7 45,9 41,9 Nord- og Mellom-Amerika - 42,4 48,4 59,1 51,5 Sør-Amerika 23,0 44,0 46,0 50,9 43,2 Oseania ,4 66,0 53,0 Totalt 29,3 37,0 47,5 55,0 42,7 Europa 15,7 25,7 35,1 49,3 31,2 Afrika 36,6 31,2 50,0 37,4 37,2 Asia 24,6 29,5 36,5 27,7 30,8 Nord- og Mellom-Amerika - 33,3 49,2 51,1 43,3 Sør-Amerika 16,6 26,7 34,9 24,3 28,5 Oseania - 42,1 40,4 47,1 42,5 Totalt 19,6 27,1 36,5 47,3 31,9 Kilde: SSB tabell Når det gjelder kommunestyre- og fylkestingsvalg er det naturlig å skille mellom norske statsborgere med innvandrerbakgrunn og utenlandske statsborgere. Blant norske statsborgere med innvandrerbakgrunn var valgdeltagelsen (for begge valgene 1 I tillegg må man ha vært registrert bosatt i Norge innenfor de siste ti årene. Man kan beholde stemmeretten utover disse ti årene, men man må da selv kreve dette. 2 I slike undersøkelser spør man bare en liten del av befolkningen (utvalgsundersøkelse). Personer som deltar i undersøkelsen velges på en slik måte at man i størst mulig grad sikrer at resultatene fra undersøkelsen kan si noe om hele befolkningen og ikke bare om dem man har spurt. Det vil alltid være større usikkerhet knyttet til undersøkelser enn statistikk som baserer seg på fulltellinger. SSB oppgir ikke detaljert informasjon om størrelsen på usikkerheten i disse valgundersøkelsene. 49

52 samlet) 42,7 prosent. 31,9 prosent av stemmeberettigede utenlandske statsborgere deltok i valget. Tabell 29: Valgdeltagelse blant norske statsborgere med innvandrerbakgrunn og utenlandske statsborgere ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i Landgruppene med flest stemmeberettigede personer i Nasjonale tall Norske statsborgere med innvandrerbakgrunn Antall stemmeberettigede Valgdeltagelse Utenlandske statsborgere Antall stemmeberettigede Valgdeltagelse Pakistan 50, , Vietnam 35, Iran 34, Irak 39, , Bosnia-Hercegovina 30, , Somalia 50, , Tyrkia 34, , Sri Lanka 57, Kosovo 18, Filippinene 42, , Polen 43, , Danmark 74, , Russland 31, , Thailand 39, , Sverige 62, , Tyskland 64, , Storbritannia , Kilde: SSB tabell Tabell 29 viser den nasjonale valgdeltagelsen for norske statsborgere med innvandrerbakgrunn og utenlandske statsborgere for landgruppene med flest stemmeberettigede. Deltagelsen er større blant norske statsborgere med innvandrerbakgrunn enn blant utenlandske statsborgere, med unntak for Somalia. Valgdeltagelsen blant personer med bakgrunn fra Somalia har økt kraftig siden 2007 (fra 35,5 prosent til 50,5 prosent blant utenlandske statsborgere og 37,6 til 50,2 prosent blant norske statsborgere). Stortingsvalg I stortingsvalget 2013 deltok 52,6 prosent norske statsborgere med innvandrerbakgrunn, og 78,2 prosent av befolkningen totalt med stemmerett. Valgdeltagelsen blant personer med innvandrerbakgrunn i Akershus var noe høyere enn landsgjennomsnittet (55,4 prosent). 50

53 Tabell 30: Valgdeltagelse blant norske statsborgere med innvandrerbakgrunn ved Stortingsvalget i Etter verdensdel og alder. Nasjonale tall 60 år og år år år eldre Alle aldre Europa 39,9 44,4 60,0 65,5 55,1 Afrika 48,8 52,2 57,6 47,1 53,2 Asia 44,4 49,6 54,0 50,0 50,4 Nord- og Mellom-Amerika 43,8 55,0 63,9 70,7 63,3 Sør-Amerika 34,7 56,5 58,9 52,8 53,6 Oseania 30,0 40,0 70,4 72,3 62,6 Totalt 43, ,6 58,8 52,6 Kilde: SSB tabell Tabell 30 viser at valgdeltagelsen ved stortingsvalget i 2013 var økende med alder. Dette gjelder imidlertid ikke Sør-Amerika og Afrika hvor valgdeltagelsen er høyest i aldersgruppen 40 til 59 år. Personer med bakgrunn fra Nord- og Mellom-Amerika og Oseania hadde høyest valgdeltagelse, mens personer med bakgrunn fra Asia hadde lavest deltagelse. Tabell 31: Valgdeltagelse blant norske statsborgere med innvandrerbakgrunn ved Stortingsvalget i 2009 og 2013 og endring (prosentpoeng). Landgruppene med flest stemmeberettigede personer i Nasjonale tall Kilde: SSB tabell Endring Antall stemmeberettigede Antall stemme- 2013, Valgdeltagelse Valgdeltagelse berettigede prosentpoeng Pakistan 55, , ,2 Vietnam 36, , ,8 Irak 48, , ,6 Somalia 52, , ,4 Iran 52, , ,6 Bosnia-Hercegovina 36, , ,2 Tyrkia 41, , ,8 Sri Lanka 63, , ,7 Kosovo 25, , ,3 Filippinene 53, , ,7 Marokko 51, , ,0 India 60, , ,0 Polen 61, , ,5 Russland 54, , ,5 Afghanistan 50, , ,5 Chile 54, , ,0 Danmark 79, , ,1 Thailand 53, , ,5 Kina 36, , ,2 Sverige 80, , ,0 Tyskland 73, , ,0 Tabell 31 viser at valgdeltagelsen var størst blant personer fra Tyskland, Danmark og Sverige ved Stortingsvalget i 2009 og Lavest valgdeltagelse hadde personer 51

54 med bakgrunn fra Kosovo. Størst vekst i valgdeltagelsen fra 2009 til 2013 var blant personer med bakgrunn fra Vietnam og Bosnia-Hercegovina. Begge disse landene hadde lav deltagelse i Størst nedgang i deltagelsen var blant personer med bakgrunn fra India, Sverige, Marokko og Irak. Kvinner har høyere valgdeltagelse enn menn Kvinner har generelt høyere valgdeltagelse enn menn, men det er stor variasjon mellom landgrupper og fra valg til valg. Tabell 32 viser valgdeltagelsen blant stemmeberettigede personer med innvandrerbakgrunn i Oslo, Akershus og hele landet ved de to siste valgene. Forskjellen mellom kvinner og menns valgdeltagelse i Akershus er om lag på landsgjennomsnittet for kommunestyret- og fylkestingsvalg, men høyere enn landsgjennomsnittet for Stortingsvalg. Tabell 32: Valgdeltagelse ved kommunestyret- og fylkestingsvalget i 2011 og Stortingsvalget i 2013, Akershus, Oslo og hele landet, fordelt på kjønn Menn Kvinner Kilde: SSB, tabell 08361, og Kommunestyret- og fylkestingsvalget 2011 Stortingsvalget 2013 Utenlandske statsborgere Differansen mellom menn og kvinner Menn Kvinner Norske statsborgere med innvandrerebakgrunn Differansen mellom menn og kvinner Menn Kvinner Norske statsborgere med innvandrerbakgrunn Differansen mellom menn og kvinner Akershus 30,2 37,2 7,0 40,1 42,9 2,8 52,3 58,2 5,9 Oslo 32,7 35,6 2,9 46,2 50,0 3,8 52,1 56,2 4,1 Hele landet 28,9 35,2 6,3 41,3 44,1 2,8 50,2 54,8 4,6 Tabellen viser også at ved stortingsvalg er valgdeltagelsen blant personer med innvandrerbakgrunn høyere i Akershus enn i Oslo og hele landet, både for kvinner og menn. Ved kommunestyret- og fylkestingsvalget er bildet mer sammensatt. Listekandidater til kommunestyrevalget Tabell 33: Listekandidater til kommunestyret valget i 2007 og 2011, etter landbakgrunn og parti for de største partiene og alle partier samlet. Andel av listekandidatene. Nasjonale tall Norge EU/EØS etc.* Afrika, Asia etc.** Arbeiderpartiet 96,7 92,7 1,1 3,8 2,2 3,5 Fremskrittspartiet 98,1 94,3 1,1 4,6 0,8 1,1 Høyre 97,9 93,3 1, ,7 Kristelig Folkeparti 97,8 93,9 1 3,4 1,2 2,7 Senterpartiet 99,1 96,7 0,5 2,5 0,4 0,9 Sosialistisk Venstreparti 93,9 88,5 2,2 6,3 3,9 5,2 Venstre 97,2 92,3 1,4 5,5 1,4 2,2 Rødt 92,5 85,5 2,4 7,5 5,2 7 Alle partier 97,2 92,9 1,2 4,6 1,6 2,5 Kilde: SSB, tabell *EU/EØS, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. ** Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EØS, Oseania utenom Australia og New Zealand. Tabell 33 viser at det var en høyere andel listekandidater med innvandrerbakgrunn i 2011 enn i Det særlig er andelen fra EU/EØS etc. som har økt. Senterpartiet hadde lavest andel listekandidater med innvandrerbakgrunn i både 2007 og 2011, mens Rødt og SV har høyest andel. 52

55 Medlemmer i kommunestyret og fylkestinget Det er få folkevalgte med innvandrerbakgrunn på Stortinget, men i kommunestyrer og fylkesting er det en høyere andel. Tabell 34 viser medlemmer i kommunestyret etter valget i 2003, 2007 og De fleste partier har en lavere andel medlemmer med innvandrerbakgrunn som ble valgt inn enn de har listekandidater med slik bakgrunn. Det var en nedgang fra 4,2 til 0,8 prosent i andel medlemmer i kommunestyret fra EU/EØS etc. fra 2003 til 2007 og andelen holdt seg på 0,8 ved valget i Andelen fra Afrika, Asia etc. har økt fra 1,1 i 2003 til 1,3 i 2007 og videre til 1,7 i Blant partiene hadde Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet høyest andel fra Afrika, Asia etc, mens Venstre hadde høyest andel fra EU/EØS etc. Tabell 34: Medlemmer i kommunestyret etter valget i 2003, 2007 og 2011, etter landbakgrunn og parti for de største partiene. Andel av medlemmer. Nasjonale tall Norge EU/EØS etc.* Afrika, Asia etc.** Arbeiderpartiet 94,6 96,8 95,7 4,0 0,8 0,9 1,5 2,4 3,5 Fremskrittspartiet 92,9 98,3 98,6 6,1 1,3 0,8 1,0 0,4 0,6 Høyre 94,6 98,6 97,8 4,2 0,8 0,9 0,9 0,6 1,4 Kristelig Folkeparti 95,9 99,2 99,1 3,6 0,5 0,6 0,5 0,3 0,3 Senterpartiet 97,6 99,7 99,6 2,4 0,0 0,4 0,0 0,3 0,1 Sosialistisk Venstreparti 90,6 93,1 95,0 6,1 2,2 0,8 3,3 4,7 4,1 Venstre 95,6 98,6 98,6 3,7 0,5 1,1 0,7 0,9 0,3 Andre lister 94,8 98,7 98,2 4,4 0,4 1,3 0,8 0,9 0,5 Alle Partier 94,6 98,0 97,5 4,2 0,8 0,8 1,1 1,3 1,7 Kilde: SSB, tabell *EU/EØS, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. ** Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EØS, Oseania utenom Australia og New Zealand. Tall for medlemmer i fylkestinget viser også en nedgang i andel medlemmer med bakgrunn fra EU/EØS etc. fra 2003 til 2007 og en økning for andelen med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. i samme periode. Fra 2007 til 2011 var det ingen endring i tallene. Tabell 35: Medlemmer i fylkestinget etter valget i 2003, 2007 og 2011, etter. Andel av medlemmer. Nasjonale tall Norge 93,5 97,9 97,9 EU/EØS etc.* 5,8 0,7 0,7 Afrika, Asia etc.** 0,7 1,4 1,4 Kilde: SSB, tabell 4996 *EU/EØS, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. ** Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EØS, Oseania utenom Australia og New Zealand. 53

56 54

57 10. Innenlands flytting Innenlands flytting er i denne sammenhengen flytting fra en kommune til en annen. Flytting innad i kommunene er holdt utenom. Nettoflytting er differansen mellom innflytting og utflytting. Hvis en kommune har flere utflyttere enn innflyttere vil nettoflyttingen bli negativ. Tallene for nettoflytting forteller om flyttingen bidrar til vekst eller reduksjon i folketallet for den aktuelle befolkningsgruppen. Personer med innvandrerbakgrunn gir høy nettoflytting til fylket Figur 12 viser nettoflyttingen til Akershus i perioden 2011 til 2013, fordelt på landbakgrunn. 46 prosent (1 367 personer) hadde ikke innvandrerbakgrunn (dvs landbakgrunn Norge), 39 prosent (1 176personer) hadde bakgrunn fra Afrika, Asia etc. og 15 prosent (449 personer) hadde bakgrunn fra EU/EØS etc. Personer med innvandrerbakgrunn sto totalt for 54 prosent av nettoflyttingen til fylket i perioden. Figur 12: Innenlands flytting fordelt på landbakgrunn i Akershus, Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk. *EU/EFTA, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. **Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EFTA, Oseania utenom Australia og New Zealand. Det er lite som skiller delregionene i fylket hvis man ser på nettoflytting samlet sett, men det er stor variasjon hvis man deler opp nettoflytting etter landbakgrunn. Figur 13 viser fordelingen av nettoflyttingen etter landbakgrunn i fylkets delregioner i perioden En høy andel av innenlands nettoflytting til Asker og Bærum og Follo er knyttet til personer uten innvandrerbakgrunn. Follo har også en relativt høy andel av sin nettoflytting fra personer med bakgrunn fra EU/EØS etc. mens Asker og Bærum har en liten andel av sin nettoflytting knyttet til denne gruppen. Asker og Bærum har derimot en høy andel fra Afrika, Asia etc. Nedre Romerike utpeker seg med en meget høy andel av sin innenlandske nettoflytting knyttet til personer med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. (75 prosent), mens Øvre Romerike har den jevneste fordeling av nettoflytting etter landbakgrunn. 55

58 Figur 13: Innenlands flytting fordelt på landbakgrunn i Akershus, delregioner Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk. *EU/EFTA, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. **Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EFTA, Oseania utenom Australia og New Zealand Stor variasjon i nettoflytting mellom kommuner i Akershus Tabell 36 viser innenlands nettoflytting fordelt på landbakgrunn for kommunene og delregionene i Akershus i perioden (3-årig gjennomsnitt). Tabellen viser stor variasjon mellom kommunene, også innenfor samme delregion. Alle kommuner, minus Ski og Enebakk, har hatt positiv samlet innenlands nettoflytting i perioden. Ski, Enebakk, Lørenskog, Skedsmo og Nannestad har hatt en negativ nettoflytting blant personer uten innvandrerbakgrunn (det vil si at flere har flyttet ut av kommunen enn inn). 56

59 Tabell 36: Innenlands nettoflytting fordelt på landbakgrunn i Akershus, kommuner og delregioner årig gjennomsnitt Norge EU/EØS Afrika Asia Befolkningen etc.* etc.** totalt Bærum Asker Asker og Bærum Vestby Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård Enebakk Follo Aurskog-Høland Sørum Fet Rælingen Lørenskog Skedsmo Nittedal Nedre Romerike Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal Øvre Romerike Akershus Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk. *EU/EFTA, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. **Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EFTA, Oseania utenom Australia og New Zealand. 57

60 58

61 11. Framskrevet folketall for personer med innvandrerbakgrunn SSB lager framskrivinger av antall innvandrere i Norge som en del av sine befolkningsframskrivinger. De har imidlertid publisert regionale framskrivinger kun en gang. Tallene i dette kapittelet er hentet fra SSBs framskrivinger av folketallet i Norge , publisert i 2011 (for befolkningen samlet) og 2012 (regional fordeling av personer med innvandrerbakgrunn). Framtidig folkemengde i Akershus er en funksjon av antall fødte og døde, samt innflytting (fra andre steder i Norge eller fra utlandet). Innflyttingen er vanskeligst å anslå og særlig innvandring kan endre seg mye på kort tid. Når det gjelder gruppen «personer med innvandrerbakgrunn» må man i tillegg ta hensyn til at kun barn hvis begge foreldrene selv er innvandrere skal inngå i gruppen. Man må med andre ord gjøre noen antagelser knyttet til hvor stor andel av innvandrerkvinnene som får barn med personer som ikke er innvandrere da disse barna ikke skal regnes med. Dette gjør befolkningsestimater for personer med innvandrerbakgrunn ekstra usikre. Hvor mange personer med innvandrerbakgrunn bor i Akershus i 2030? Andelen personer med innvandrerbakgrunn i Akershus økte fra 14,0 i 2011 til 17,0 prosent i I SSBs middelalternativ fra 2011 øker andelen til 21,8 i 2020 og til 26,3 i Det er lett å tenke at en slik vekst i andel er liten med tanke på utviklingen de siste tre årene. Veksten i andel personer med innvandrerbakgrunn de disse årene har i all hovedsak vært drevet av arbeidsinnvandring fra EU-land og det er vanskelig å si noe sikkert om hvordan dette vil utvikle seg videre. Et høyt innslag av unge mennesker gir grunn til å anta fortsatt vekst (gjennom fødselsoverskudd), men samtidig kan de økonomiske konjunkturene snu med det resultat at mange av våre arbeidsinnvandrere velger å utvandre igjen. Tabell 37: Framskrevet folketall, personer med innvandrerbakgrunn i Akershus. Antall og andel av befolkning Antall Andel av befolkning Antall Andel av befolkning Antall Andel av befolkning Antall Andel av befolkning Middelalternativet , , , ,3 Høyalternativet , , , ,7 Lavalternativet , , , ,2 Kilde: Texmon 2012 Høyalternativet til SSB fra 2011 ga en folkemengde på i Akershus per 1.januar Akershus Fylkeskommune har i 2014 laget en egen befolkningsprognose som tilsier en folkemengde på personer ett år før, noe som er veldig nærme utviklingen i SSBs høyalternativ fra Skulle SSBs høyalternativ fra 2011 slå til vil personer med innvandrerbakgrunn i Akershus utgjøre 29,8 prosent av befolkningen i

62 60

63 12. Holdninger til innvandring og innvandrere Sammensatte holdninger til innvandring i befolkningen 49 prosent av befolkningen er helt eller delvis enig i påstanden «vi bør ikke slippe inn flere innvandrere i Norge»(IDMi). Ser man nærmere på ulike grupper innvandrere er imidlertid befolkningen mer positivt innstilt. Innvandring grunnet flukt Integreringsbarometer (IMDi) viser at 55 prosent av befolkningen mener at Norge bør ta i mot flere flyktninger som har behov for beskyttelse. SSB har et lignende spørsmål i sin holdningsundersøkelse. I 2014 svarte 18 prosent at flyktninger og asylsøkere bør få lettere adgang til opphold i Norge. Dette var en sterk vekst fra tidligere år. 50 prosent svarte at adgangen til opphold burde være som i dag. Figur 14: Svar på spørsmål knyttet til flyktningers adgang til å få opphold og om Norge bør ta i mot flere flyktninger med behov for beskyttelse Kilde: SSB tabell og IMDi, integreringsbarometeret 2013/2014 Tall fra IMDi viser også at mens 55 prosent mener Norge bør ta i mot flere flyktninger som har behov for beskyttelse er det kun 41 prosent som mener at deres egen kommune burde bosette flere. Andelen som ville stilt seg positive til asylmottak i nærområdet er enda lavere (36 prosent). Arbeidsinnvandring Tall fra IMDi viser at befolkningen synes å være positivt innstilt til arbeidsinnvandring også fra land utenfor EU. På spørsmål om personer som er tilbudt arbeid i Norge skal få komme hit for å arbeide uansett hvilket land de kommer fra, svarte 78 prosent at påstanden «passer ganske godt» eller «passer helt» med egen oppfatning. 80 prosent svarer at påstanden om at arbeidsinnvandrere fra Øst- 61

64 Europa gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv «passer ganske godt» eller «passer helt» med egen oppfatning. Befolkningen er i det store og det hele positivt innstilt til innvandrere Figur 15 under viser andel som er helt eller nokså enig i en rekke påstander om innvandrere i SSBs holdningsundersøkelse. Figur 15: Andel som oppgir at de er helt eller nokså enig i syv påstander om innvandrere Kilde: SSB, tabell De fleste ønsker at innvandrere skal ha samme mulighet til arbeid som nordmenn og at innvandring er positivt for samfunnet. Samtidig mener nesten halvparten av respondentene at innvandrere bør forsøke å bli så like nordmenn som mulig. Det er også en betydelig andel som mener at innvandrere er en kilde til utrygghet i samfunnet (28 prosent) og at innvandrere flest misbruker velferdsordninger (29 prosent), men andelene har sunket de siste ti årene. Figur 16 viser andelen som svarer ja på tre spørsmål knyttet hvorvidt det ville vært ubehagelig å få en innvandrer som nabo, som hjemmehjelp eller som svigersønn/svigerdatter i SSBs holdningsundersøkelse. Det er få som opplever det som ubehagelig å få en innvandrer som nabo eller hjemmehjelp. 23 prosent syns det ville vært ubehagelig om man hadde en sønn eller datter som ville gifte seg med en innvandrer, men andelen har sunket fra 40 prosent i 2002 til 23 prosent i

65 Figur 16: Spørsmål om følt ubehag dersom man får en innvandrer som nabo, hjemmehjelp eller svigersønn/svigerdatter. Andel som svarer ja Kilde: SSB, tabell I integreringsbarometeret (IMDi) oppgir 57 prosent at de ikke ville valgt en skole for sine barn der et flertall av elevene hadde innvandrerbakgrunn Samtidig sier 68 prosent at hvis skolen har gode resultater har andel innvandrerbarn ingen betydning for skolevalget (andeler som svarer at utsagnene passer helt eller ganske godt). Vanligst å ha kontakt med innvandrere på jobben Figur 17 viser hvor stor andel som oppgir at de har kontakt med innvandrere på ulike arena i SSBs holdningsundersøkelse. Generelt har kontakten med innvandrere økt i perioden Det er i arbeidslivet, blant venner og kjente og i nabolaget de fleste har kontakt med innvandrere. 35 prosent oppgir at de har kontakt med innvandrere på en arena, 20 prosent på to og 10 prosent på tre ulike arena. 63

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet

Detaljer

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv 1 Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv KRDs arbeidsseminar Mangfold gir muligheter Gardermoen 3-4 juni 2013 Lars Østby Seniorforsker v/koordinatorgruppen for innvandrerrelatert

Detaljer

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Datert 03.05.2012 2 OM ULLENSAKER Ullensaker kommune har et flateinnhold på 252,47 km 2, og er med sine vel 31.000 innbyggere en av de kommunene i Norge som vokser

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

1. Et viktig statistikkfelt

1. Et viktig statistikkfelt Dag Ellingsen 1. Et viktig statistikkfelt Kunnskap om innvandrernes og norskfødte med innvandrerforeldres situasjon i Norge er viktig av flere grunner. Et godt faktagrunnlag er viktig informasjon for politikere

Detaljer

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010 Befolkningsprognoser Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010 Pensum 1. O Neill & Balk: World population futures 2. Brunborg & Texmon: Befolkningsframskrivninger 2010-2060, se http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/201004/brunborg.pdf

Detaljer

Blir korttidsinnvandrerne i Norge?

Blir korttidsinnvandrerne i Norge? Økonomiske analyser 2/2011 Christoffer Berge Etter EU-utvidelsen i 2004 har det vært en sterk vekst i arbeidsinnvandringen til Norge. Dette gjelder særlig i korttidsinnvandringen, det vil si lønnstakere

Detaljer

UDI IMDI. Levanger kommune innvandrertjenesten ASYLSØKER ORDINÆRMOTTAK OVERFØRINGSFLYKTNING NASJONALDUGNAD ENSLIG MINDREÅRIGE AKUTTMOTTAK ASYL

UDI IMDI. Levanger kommune innvandrertjenesten ASYLSØKER ORDINÆRMOTTAK OVERFØRINGSFLYKTNING NASJONALDUGNAD ENSLIG MINDREÅRIGE AKUTTMOTTAK ASYL ASYLSØKER ANKOMSTSENTER FLYKTNING OVERFØRINGSFLYKTNING UDI OMSORGSSENTER ASYL ORDINÆRMOTTAK AKUTTMOTTAK INNVANDRER TRANSITTMOTTAK IMDI Levanger kommune NASJONALDUGNAD ENSLIG MINDREÅRIGE KVOTEFLYKTNING

Detaljer

Folketall og demografi

Folketall og demografi Akershusstatistikk 1/2012 Folketall og demografi 1 Kilde: Rambøll 2 Forord Formålet med dette heftet er å gi informasjon om og øke innsikten i utvalgte temaer knyttet til demografisk utvikling i Akershus.

Detaljer

Nedgang i sosialhjelp blant flyktninger

Nedgang i sosialhjelp blant flyktninger Nedgang i sosialhjelp blant flyktninger De siste årene frem til 28 har det blitt færre sosialhjelpsmottakere, og andelen for hele befolkningen sank fra 4 prosent i 25 til 3 prosent i 28. Blant innvandrerne

Detaljer

Innvandring til Norge En kort innføring. Innføringskurs, Oslo, mars 2016 Thor Indseth, NAKMI E-post: thor.indseth@nakmi.no

Innvandring til Norge En kort innføring. Innføringskurs, Oslo, mars 2016 Thor Indseth, NAKMI E-post: thor.indseth@nakmi.no Innvandring til Norge En kort innføring Innføringskurs, Oslo, mars 2016 Thor Indseth, NAKMI E-post: thor.indseth@nakmi.no INNVANDRING TIL NORGE Kilde: Kjeldstadli 2001 2 Tall: Innvandrere og deres barn

Detaljer

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Befolkningsprognoser Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Pensum 1. O Neill & Balk: World population futures 2. Brunborg & Texmon: Befolkningsframskrivning 2011-2060, se http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/

Detaljer

Flyktningkrisen utfordringer og muligheter. Christine Meyer

Flyktningkrisen utfordringer og muligheter. Christine Meyer Flyktningkrisen utfordringer og muligheter Christine Meyer Agenda Hvor mange og hvem er flyktningene? Hvor og hvor lenge bosetter flyktningene seg? Hvordan integreres flyktningene? Er det mulig å regne

Detaljer

Innvandrere på arbeidsmarkedet

Innvandrere på arbeidsmarkedet AV: SIGRID MYKLEBØ SAMMENDRAG I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) var arbeid den klart største innvandringsårsaken blant innvandrere som kom til Norge i 2006, og flest arbeidsinnvandrere kom fra Polen.

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Sandnes

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Sandnes Rapporter 2014/23 Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter 2014/23 Innhold 11. Innvandrere og norskfødte

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for

5Norsk og samfunnskunnskap for VOX-SPEILET 2014 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 1 kap 5 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Det var registrert over 42 500 deltakere i norskopplæringen andre halvår 2013,

Detaljer

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Innvandrere fra Pakistan og Vietnam gifter seg nesten utelukkende med personer med samme landbakgrunn. I andre grupper er de fleste gift med

Detaljer

Hvordan håndterer Oslo kommune flyktningsituasjonen? Trygve G. Nordby Oslo. 9. mars 2016

Hvordan håndterer Oslo kommune flyktningsituasjonen? Trygve G. Nordby Oslo. 9. mars 2016 Hvordan håndterer Oslo kommune flyktningsituasjonen? Trygve G. Nordby Oslo. 9. mars 2016 En historie om migrasjon i vår tid La oss tenke oss seks brødre og søstre fra et land i krig, konflikt og fattigdom

Detaljer

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere 4Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Per 1. januar 211 var det 455 591 innvandrere over 16 år i Norge. 1 Dette utgjør tolv prosent av den totale befolkningen over 16 år. Som innvandrer regnes

Detaljer

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Skien

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Skien Rapporter 2014/23 Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter 2014/23 Innhold 9. Innvandrere og norskfødte

Detaljer

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012 Befolkningsprognoser Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012 Pensum 1. O Neill & Balk: World population futures 2. Brunborg m. fl.: Befolkningsframskrivninger 2012-2100, se http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/

Detaljer

Nye innbyggere nye utfordringer

Nye innbyggere nye utfordringer Nye innbyggere nye utfordringer Tilflytterkonferansen 2013 Bodø, 22. og 23. oktober 2013 1 Dulo Dizdarevic, regiondirektør IMDi Nord Disposisjon Hvem er de og hvor kommer de fra? Bosettings- og flyttemønster

Detaljer

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Grünerløkka

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Grünerløkka Rapporter 2014/23 Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter 2014/23 Innhold 16. Innvandrere og norskfødte

Detaljer

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram 2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer

Detaljer

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Asker

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Asker Rapporter 2014/23 Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Rettet 24. juni og 11. juli 2014 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter 2014/23 Innhold

Detaljer

2. Befolkning. Kristina Kvarv Andreassen og Minja Tea Dzamarija

2. Befolkning. Kristina Kvarv Andreassen og Minja Tea Dzamarija Befolkning Innvandring og innvandrere 2010 Kristina Kvarv Andreassen og Minja Tea Dzamarija 2. Befolkning Etter EU-utvidelsen i 2004 har vi sett store endringer i innvandringsstrømmene til Norge. Inn vandringen

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

Møte om mottak, bosetting og integrering av flyktninger Direktør Hilde Høynes NAV Aust Agder

Møte om mottak, bosetting og integrering av flyktninger Direktør Hilde Høynes NAV Aust Agder Fylkestingssalen 7. oktober 2015, Arendal Møte om mottak, bosetting og integrering av flyktninger Direktør Hilde Høynes NAV Aust Agder FLYKTNINGER REGISTRERT I NAV Norge Aust-Agder Somalia 2096 personer

Detaljer

for voksne innvandrere

for voksne innvandrere 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Ett av de viktigste målene med norskopplæringen er å styrke innvandreres mulighet til å delta i yrkes- og samfunnslivet. Det er en klar sammenheng mellom

Detaljer

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Drammen

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Drammen Rapporter 2014/23 Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter 2014/23 Innhold 8. Innvandrere og norskfødte

Detaljer

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Gamle Oslo

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Gamle Oslo Rapporter 2014/23 Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Rettet 11. juli 2014 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter 2014/23 Innhold 15. Innvandrere

Detaljer

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Norges befolkning har vokst kraftig de siste 30 årene. Befolkningen passerte 4 millioner i 1975 og i dag bor det vel 4,6 millioner i Norge. De siste 10 årene har

Detaljer

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere // Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har

Detaljer

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Ikke-vestlige innvandrere har lavere valgdeltakelse sammenlignet med befolkningen i alt. Samtidig er det

Detaljer

Statistisk årbok for Oslo 2013 Kapittel 1 Folkemengdens størrelse og sammensetning

Statistisk årbok for Oslo 2013 Kapittel 1 Folkemengdens størrelse og sammensetning Statistisk årbok for Oslo 2013 Kapittel 1 Folkemengdens størrelse og sammensetning 07.01.2014 Kapittel 1 Folkemengdens størrelse og sammensetning I dette kapitlet finnes blant annet tabeller for: Utvikling

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

Innvandrere i bygd og by

Innvandrere i bygd og by Innvandrere i bygd og by Det bor innvandrere i alle landets. Flest i Oslo, som hadde nesten 140 000 innvandrere 1. januar 2012. Færrest i Modalen, der det bodde 15. De fleste innvandrere foretrekker å

Detaljer

Springbrett for integrering

Springbrett for integrering Springbrett for integrering Introduksjonsordningen skal gjøre nyankomne innvandrere i stand til å forsørge seg selv og sin familie, samtidig som de blir kjent med det norske samfunnet. Tre av fem er i

Detaljer

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Stavanger

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Stavanger Rapporter 2014/23 Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter 2014/23 Innhold 12. Innvandrere og norskfødte

Detaljer

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Bergen

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Bergen Rapporter 2014/23 Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter 2014/23 Innhold 13. Innvandrere og norskfødte

Detaljer

Det flerkulturelle Norge

Det flerkulturelle Norge 1 Det flerkulturelle Norge - utvikling og utfordringer Silje Vatne Pettersen svp@ssb.no Seniorrådgiver v/koordinatorgruppen for innvandrerrelatert statistikk Statistisk sentralbyrå www.ssb.no/innvandring-og-innvandrere

Detaljer

Noe er likt mye er ulikt

Noe er likt mye er ulikt og menn i innvandrerbefolkningen Noe er likt mye er ulikt Halvparten av innvandrerne i Norge er kvinner, men de kommer hit av andre grunner enn menn. For det meste får de opphold gjennom familiegjenforening.

Detaljer

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Skedsmo

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Skedsmo Rapporter 2014/23 Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter 2014/23 Innhold 6. Innvandrere og norskfødte

Detaljer

4. Arbeid. Bjørn Olsen

4. Arbeid. Bjørn Olsen Innvandring og innvandrere 2004 Arbeid Bjørn Olsen 4. Arbeid I alt 138 357 førstegenerasjonsinnvandrere var registrert som sysselsatte ved utgangen av november 2002. Disse utgjorde 57,6 prosent av denne

Detaljer

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Fredrikstad

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Fredrikstad Rapporter 2014/23 Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter 2014/23 Innhold 2. Innvandrere og norskfødte

Detaljer

Folkeveksten er høy, men avtar noe

Folkeveksten er høy, men avtar noe Folkeveksten er høy, men avtar noe Siden midten av 2-tallet har Norge opplevd en svært høy befolkningsvekst, og vi rundet 5 millioner innbyggere i 212. Folketallet har økt med 531 6 personer fra 24 til

Detaljer

ET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget

ET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 05/13 ET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget 1. Ikke så lett å telle 2. Norge et innvandringsland

Detaljer

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Trondheim

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Trondheim Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter 2014/23 Innhold 14. Innvandrere og norskfødte med innvandrer-foreldre

Detaljer

4. Befolkning og arbeidsinnsats

4. Befolkning og arbeidsinnsats Økonomiske analyser 1/213 4. Befolkning og arbeidsinnsats En svært høy arbeidsinnvandring har vært den viktigste årsaken til sterk vekst i folketallet og arbeidsstyrken i de siste årene. Yrkesdeltakingen

Detaljer

Innvandring og innvandrere 2008. Gunnlaug Daugstad (red.) Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger

Innvandring og innvandrere 2008. Gunnlaug Daugstad (red.) Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger 103 Statistiske analyser Statistical Analyses Innvandring og innvandrere 2008 Gunnlaug Daugstad (red.) Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Statistiske analyser I denne serien publiseres

Detaljer

Høring - Regional planstrategi for Oppland 2016-2020 - innspill fra IMDi Indre Øst

Høring - Regional planstrategi for Oppland 2016-2020 - innspill fra IMDi Indre Øst Oppland Fylkeskommune Postboks 988 2626 LILLEHAMMER Deres ref: Vår ref:: 16-00231-5 Dato: 13.04.2016 Høring - Regional planstrategi for Oppland 2016-2020 - innspill fra IMDi Indre Øst Integrerings- og

Detaljer

Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion?

Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion? Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion? Knut Vareide 13 april, Ås. telemarksforsking.no Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE

Detaljer

BOSETTING OG FLYTTING BLANT PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN

BOSETTING OG FLYTTING BLANT PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN 1 BOSETTING OG FLYTTING BLANT PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN Av Lasse Sigbjørn Stambøl Basert på: SSB-rapport 46/2013 Bosettings- og flyttemønster blant innvandrere og deres norskfødte barn Presentasjon

Detaljer

Bosted Bedrift Besøk

Bosted Bedrift Besøk Bosted Bedrift Besøk Andel av Norge % Endring andel % Folketall Årlig vekst % 600 000 500 000 400 000 Årlig vekst Folketall 4,5 4,0 3,5 3,0 300 000 200 000 100 000 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0 2011 2007 2003

Detaljer

Befolkningsvekst rundt Oslo

Befolkningsvekst rundt Oslo Befolkningsvekst rundt Oslo Over halvparten av landets befolkningsvekst det siste tiåret har kommet innenfor ti mil fra Oslo. Regionen har både innvandringsoverskudd, nettoinnflytting fra resten av landet

Detaljer

Erfaringer fra en kommune som driver mottak. - Konkurransen om drift - Organisering og finansiering

Erfaringer fra en kommune som driver mottak. - Konkurransen om drift - Organisering og finansiering Erfaringer fra en kommune som driver mottak - Konkurransen om drift - Organisering og finansiering Andel av befolkninga som er innvandrere og norsfødte med innvandrerforeldre 18,0 % 16,0 % 15,6 % 14,0

Detaljer

Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011

Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011 Plan og næring, gej, 13.09.11 Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011 I 2011 utgjør innvandrerbefolkningen i Tromsø 6086 personer eller 8,9 prosent av folkemengden. Til sammenligning var andelen 6,6 prosent

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2015 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Mer enn 10 000 voksne deltok i grunnskoleopplæring i 2014/15. 64 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 36

Detaljer

Undersøkelse om frivillig innsats

Undersøkelse om frivillig innsats Undersøkelse om frivillig innsats - Vurdering av skjevheter, og svarprosent etter enkelte bakgrunnsvariabler I dette notatet redegjøres det kort for svarprosenter, og eventuelle skjevheter som er innført

Detaljer

Kristian Rose Tronstad Forsker @KTronstad

Kristian Rose Tronstad Forsker @KTronstad Hvem er innvandrerne som bosetter seg i distriktene, og hvordan få utnyttet den ressursen de representerer i samfunns- og næringsutviklingen? Frøya 20/10-2014. Fagsamling for bolystprosjekter med innvandring

Detaljer

Innhold. Forord...5 Innledning...6. Fakta om innvandrerbefolkningen i Drammen...9

Innhold. Forord...5 Innledning...6. Fakta om innvandrerbefolkningen i Drammen...9 Innhold Forord...............................................5 Innledning............................................6 Fakta om innvandrerbefolkningen i Drammen....................9 3 4 Forord Integrering

Detaljer

Innvandrere som utvandrer igjen

Innvandrere som utvandrer igjen Økonomiske analyser /15 Terje Skjerpen, Lasse Sigbjørn Stambøl og Marianne Tønnessen Ikke alle innvandrere som kommer til Norge, blir boende i landet. En del utvandrer igjen, og i noen innvandrergrupper

Detaljer

Notat 12/2013. Arbeidsledige innvandrere og videregående utdanning for voksne

Notat 12/2013. Arbeidsledige innvandrere og videregående utdanning for voksne Notat 12/2013 Arbeidsledige innvandrere og videregående utdanning for voksne 2 Arbeidsledige innvandrere og videregående utdanning for voksne Forfattere: Magnus Fodstad Larsen, Karl Bekkevold, Sigrid Holm

Detaljer

Et blikk på kommuneøkonomien i Akershus - og på flyktningesituasjonen. Helge Eide, KS Akershus høstmøte, 29. oktober 2015

Et blikk på kommuneøkonomien i Akershus - og på flyktningesituasjonen. Helge Eide, KS Akershus høstmøte, 29. oktober 2015 Et blikk på kommuneøkonomien i Akershus - og på flyktningesituasjonen Helge Eide, KS Akershus høstmøte, 29. oktober 2015 Kommunesektorens handlingsrom Mill.k 2500 2 000 1 500 1 000 500 0-500 2011 2012

Detaljer

En ny type arbeidsmarked

En ny type arbeidsmarked LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 12/14 En ny type arbeidsmarked 1. Fortsatt krevende å telle, men lettere enn i andre land 2. På innvandringstoppen 3. Flest fra EU

Detaljer

Inn- og utvandring blant innvandrere hvor mange vil flytte i årene framover?

Inn- og utvandring blant innvandrere hvor mange vil flytte i årene framover? Økonomiske analyser 6/25 hvor mange vil flytte i årene framover? Vebjørn Aalandslid Den langsiktige trenden for -24 er at det har vært en økning både i innvandring og i utvandring. I denne perioden har

Detaljer

Næringsanalyse Lørenskog

Næringsanalyse Lørenskog Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Nordland 243179 239109 238320 261879. Norge 3866468 4348410 4920305 6079638. Nordlands andel av Norge 6,3% 5,5% 4,8% 4,3%

Nordland 243179 239109 238320 261879. Norge 3866468 4348410 4920305 6079638. Nordlands andel av Norge 6,3% 5,5% 4,8% 4,3% Demografi Antall innbyggere i Nordland er på samme nivå som på 60-tallet, samtidig som innbyggertallet i landet for øvrig har økt. Dermed reduseres Nordlands andel av Norge. Dette får betydning for kommuneøkonomi,

Detaljer

FOLKEBIBLIOTEKSTATISTIKK 2012 - AKERSHUS

FOLKEBIBLIOTEKSTATISTIKK 2012 - AKERSHUS FOLKEBIBLIOTEKSTATISTIKK 2012 - AKERSHUS Innbyggertall i Akershus pr. 01.01. 2013 var 566 399. Det er 33 bibliotekavdelinger i Akershus, fordelt på 22 hovedbibliotek og 11 filialer. 2 bibliotek er kombinasjonsbibliotek

Detaljer

Saksbehandler: Nora Olsen-Sund Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 15/2069. Formannskapet 01.06.2015 Kommunestyret 16.06.2015

Saksbehandler: Nora Olsen-Sund Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 15/2069. Formannskapet 01.06.2015 Kommunestyret 16.06.2015 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Nora Olsen-Sund Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 15/2069 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet 01.06.2015 Kommunestyret 16.06.2015 TILLEGGSBOSETTING AV FLYKTNINGER I 2015 OG 2016 Rådmannens

Detaljer

Norges befolkning i 2040. Marianne Tønnessen, Statistisk sentralbyrå

Norges befolkning i 2040. Marianne Tønnessen, Statistisk sentralbyrå Norges befolkning i 2040 Marianne Tønnessen, Statistisk sentralbyrå 1 Befolkningsutviklingen hittil fire tunge trender Befolkningsvekst Sentralisering Innvandring Aldring 2 Befolkningsveksten Folkemengde

Detaljer

IMDi-rapport 5D-2007. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

IMDi-rapport 5D-2007. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet IMDi-rapport 5D-2007 Fakta om innvandrerbefolkningen i Fredrikstad Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Visjon Like muligheter og like levekår i et flerkulturelt samfunn Forsidebilde: Fra Fredrikstad

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Kapitteltittel 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Gode ferdigheter i norsk er viktig for å få arbeid, for å kunne ta utdanning, og for å kunne ta del i det norske samfunnet. Det overordnede

Detaljer

Hvordan knekke inkluderingskoden?

Hvordan knekke inkluderingskoden? 9 februar, 2015 Hvordan knekke inkluderingskoden? Bjørn Gudbjørgsrud Utfordringene 2 600 000 innmeldte (sysselsatte) 420 000 utmeldte (uføre, aap etc.) 220 000 påmeldte (kombinerer arbeid og trygd) Ambisjonen

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Befolkningsutviklingen

Befolkningsutviklingen Økonomisk utsyn Økonomiske analyser /7 Befolkningsutviklingen Befolkningsveksten i var den høyeste i norsk historie. Dette skyldes først og fremst en sterk økning i innvandringen, men også at det var færre

Detaljer

Innhold. Forord...5 Innledning...6. Fakta om innvandrerbefolkningen i Bærum...9

Innhold. Forord...5 Innledning...6. Fakta om innvandrerbefolkningen i Bærum...9 Innhold Forord...............................................5 Innledning............................................6 Fakta om innvandrerbefolkningen i Bærum.....................9 3 4 Forord Integrering

Detaljer

Utviklingen på migrasjonsfeltet - nye utfordringer. Direktør Trygve G. Nordby, UDI Foredrag for Polyteknisk Forening 28.

Utviklingen på migrasjonsfeltet - nye utfordringer. Direktør Trygve G. Nordby, UDI Foredrag for Polyteknisk Forening 28. Utviklingen på migrasjonsfeltet - nye utfordringer Direktør Trygve G. Nordby, UDI Foredrag for Polyteknisk Forening 28. september 2005 Ulike typer tillatelser gitt 1995-2004 60000 40000 20000 0 1995 1996

Detaljer

Adresse: Postnummer og -sted: Telefonnummer: Innsøkende instans Navn (skole/institusjon e.l.): Kontaktperson: Stilling:

Adresse: Postnummer og -sted: Telefonnummer: Innsøkende instans Navn (skole/institusjon e.l.): Kontaktperson: Stilling: SKOLEÅRET 2013-2014 Minoritetsspråklige søkere - Søknad om individuell vurdering Vedlegg til internettsøknad. Sendes inntakskontoret i 2 eksemplarer Navn: Søknadsfrist 1. februar 2013 Fødsels- og personnummer:

Detaljer

Økt bosetting i årene frem over 18 000 flyktninger må bosettes i 2016 21 000 flyktninger må bosettes i 2017

Økt bosetting i årene frem over 18 000 flyktninger må bosettes i 2016 21 000 flyktninger må bosettes i 2017 Økt bosetting i årene frem over 18 000 flyktninger må bosettes i 2016 21 000 flyktninger må bosettes i 2017 1 Anmodningstallene for 2016 Plantall for 2017 0121 Rømskog Kommune Anmodning 2016 Plantall 2017

Detaljer

Fakta om innvandrerbefolkningen

Fakta om innvandrerbefolkningen IMDi-rapport 5K-2007 Fakta om innvandrerbefolkningen i Trondheim Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Visjon Like muligheter og like levekår i et flerkulturelt samfunn Forsidefoto: Jørn Adde Trondheim

Detaljer

Oslo vokser #1 Hva kjennetegner befolkningen i Oslo? Kjetil Sørlie (NIBR) og Inger Texmon (SSB) Norsk Form, 16. februar 2012

Oslo vokser #1 Hva kjennetegner befolkningen i Oslo? Kjetil Sørlie (NIBR) og Inger Texmon (SSB) Norsk Form, 16. februar 2012 Oslo vokser #1 Hva kjennetegner befolkningen i Oslo? Kjetil Sørlie (NIBR) og Inger Texmon (SSB) Norsk Form, 16. februar 2012 Oslofolk» Hvem er det? Oslofolk hvem er de? Fulgt fra de var 15 år 30 år 40

Detaljer

Hvordan går det egentlig med integreringen?

Hvordan går det egentlig med integreringen? Hvordan går det egentlig med integreringen? Utfordringer og muligheter Dyveke Hamza, avdelingsdirektør Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Utfordring Det er for mange innvandrere i Norge, spesielt

Detaljer

Befolkningsutvikling og flyttestrømmer

Befolkningsutvikling og flyttestrømmer 1 Befolkningsutvikling og flyttestrømmer NBBLs boligpolitiske konferanse Thon hotell Bristol, Oslo 14. juni 2012 Helge Brunborg Gruppe for demografi og levekår Forskningsavdelingen 1 Hva preger befolkningsutviklingen

Detaljer

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Bærum

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Bærum Rapporter 2014/23 Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter 2014/23 Innhold 3. Innvandrere og norskfødte

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 12/1340

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 12/1340 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 12/1340 ANMODNING OM BOSETTING AV FLYKTNINGER 2013 Rådmannens innstilling: Herøy kommune kan ikke imøtekomme Integrerings-

Detaljer

Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger?

Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Saksnr: 12-00332 Dato: 10.02.2012 IMDi-notat Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? For fjerde gang

Detaljer

Stadig flere søker lykken med utenlandske ektefeller

Stadig flere søker lykken med utenlandske ektefeller Stadig flere søker lykken med utenlandske ektefeller Stadig flere norske menn og kvinner gifter seg med utenlandske ektefeller. Det har særlig vært en stor økning i norske menns ekteskapsinngåelser med

Detaljer

Statistikk for Lommedalen sokn

Statistikk for Lommedalen sokn Statistikk for Lommedalen sokn 6 4 2 Januar 214 1 Innholdsfortegnelse 1. Folk i Bærum kommune 1.1. Befolkningsstruktur 1.2. Arbeid og inntekt 1.3 Utdanning 1.4 Boforhold 1.5 Familier og familietyper 2.

Detaljer

Norge og innvandring Mangfold er hverdagen

Norge og innvandring Mangfold er hverdagen Norge og innvandring Mangfold er hverdagen Kristian Rose Tronstad Forsker ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) @KTronstad Norge fra utvandring- til innvandringsland 100 000 80 000 60 000

Detaljer

Oslo Lufthavns betydning for sysselsetting og næringsutvikling. Tilleggsnotat til OE-rapport 2014-19

Oslo Lufthavns betydning for sysselsetting og næringsutvikling. Tilleggsnotat til OE-rapport 2014-19 Oslo Lufthavns betydning for sysselsetting og næringsutvikling Tilleggsnotat til OE-rapport 2014-19 Om Oslo Economics Oslo Economics utreder økonomiske problemstillinger og gir råd til bedrifter, myndigheter

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Faktahefte om innvandrere og integrering F A K

Faktahefte om innvandrere og integrering F A K Faktahefte om innvandrere og integrering i F A K TA 2014 Forord ifakta er en årlig oppdatering av utvalgte nøkkeltall, informasjon og begreper om innvandring og integrering. Målet er at dette skal være

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer