Oslo kommune. Befolkningsframskrivning for Akershus og Oslo
|
|
- Martha Carlsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Oslo kommune Befolkningsframskrivning for Akershus og Oslo
2 Forord Oslo kommune, kommunene i Akershus og Akershus fylkeskommune står overfor store utfordringer i den regionale utviklingen. Kommunene skal fortsette med sitt kommuneplanarbeid, regionrådene i Akershus arbeider med mange interessante oppgaver og hele regionen deltar i ulike felles arbeidsoppgaver. Også mange statlige etater har et stort utviklingsarbeid i gang, ofte i et nært samspill med kommuner, fylkeskommuner og organisasjoner. Den demografiske utviklingen gir visse føringer og setter visse utfordringer for mange av disse oppgavene. Statistisk Sentralbyrå (SSB) har i mange år utformet befolkningsframskrivninger, i flere alternativer. Nå har Oslo kommune, SSB og Akershus fylkeskommune deltatt i et felles samarbeidsprosjekt. Denne rapporten presenterer forutsetningene og hovedresultatene fra Akershus fylkeskommunes og Oslo kommunes felles befolkningsframskrivning for årene Arbeidet med framskrivningen har vært organisert som et samarbeidsprosjekt. Det er nedsatt en referansegruppe og en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Akershus fylkeskommune, Oslo kommune og SSB. Gruppene har i sine møter fremholdt og drøftet informasjon om den demografiske utviklingen. Det har vært lagt stor vekt på å kommunisere forutsetninger om fruktbarhet, levealder og flyttemønstre. Rapportens kapittel 1 gir en kortfattet oversikt over historiske demografiske utviklingstrekk fram til i dag. I kapittel 2 presenteres forutsetningene i framskrivningen, mens hovedresultatene finnes i kapittel 3. Detaljerte tabeller fra framskrivningene følger som vedlegg til rapporten. 1
3 Innhold Forord... 1 Innhold... 2 Innledning Demografiske utviklingstrekk i Akershus og Oslo... 3 Høy fruktbarhet i de to fylkene... 4 Utviklingen i dødelighet følger landsnivået... 5 Markant netto innflytting... 5 Høyere boligbygging i Akershus enn i Oslo Framskrivningens forutsetninger... 7 Fruktbarhet... 7 Forventet levealder... 8 Netto innflytting... 8 Boligpotensial... 8 Forutsetningene oppsummert Resultater fra framskrivningen Vedlegg Befolkningsframskrivning Akershus og Oslo Befolkningsframskrivning kommuner i Akershus og bydeler i Oslo, per Hovedalternativet Side 2
4 Innledning Befolkningen i Akershus og Oslo utgjorde ved utgangen av personer, eller om lag 23 prosent av Norges totale befolkning. I norsk sammenheng er dette et tett befolket område, og det er en omfattende flytting og pendling på tvers av fylkesgrensen. Kunnskap om befolkningens bevegelse mellom de to fylkene er svært viktig, ikke minst i regional planleggingssammenheng. Med dette som utgangspunkt har det vært et ønske å utarbeide en ny, felles befolkningsframskrivning for Akershus og Oslo. Det ble høsten 2008 nedsatt en referansegruppe for å samordne en felles framskrivning. Denne referansegruppen har bestått av: Tor Bysveen, Jorunn Lajord og Helene Øvrelid (Akershus fylkeskommune) Niels Henning Gundersen, Pål Holmen og Geir Thorsnæs (UKE/ Oslo kommune) Peter Austin (BYU/Oslo kommune) Gunnar Berglund og Kjell Ove Holmesland (PBE/Oslo kommune) Ivar Alnæs, Morten Bildeng, Pål Hernæs og Ingrid Øines (FIU/Oslo kommune) Steinar Seim (KOU/Oslo kommune) Helge Brunborg og Inger Texmon (SSB) Ut fra denne referansegruppen er det dannet en arbeidsgruppe. Arbeidsgruppen har bestått av: Niels Henning Gundersen, Pål Holmen, Jorunn Lajord, Inger Texmon og Geir Thorsnæs. Den praktiske gjennomføringen av framskrivningen har Pål Holmen og Jorunn Lajord stått for. Framskrivningen har blitt utført ved hjelp av modellverktøyet Plan- og Analysesystem for Næringsliv, Demografi og Arbeidsmarked (PANDA). PANDA eies av alle fylkeskommunene i fellesskap, og driftes av SINTEF i Trondheim. Arbeidsgruppen har hatt god hjelp fra Ulf Johansen og Lars H. Vik ved SINTEF. For spørsmål knyttet til framskrivningen, kontakt Akershus fylkeskommune eller Utviklingsog kompetanseetaten i Oslo kommune. 1 Demografiske utviklingstrekk i Akershus og Oslo Akershus og Oslo har siden begynnelsen av femtitallet opplevd en økning i folketallet fra om lag ved utgangen av 1950 til om lag 1,1 millioner ved utgangen av Akershus har opplevd den sterkeste veksten, med hele 188 prosent. Oslos vekst i tilsvarende periode var på 32 prosent. Samlet utgjorde befolkningen i de to fylkene 23 prosent av totalbefolkningen i Norge ved utgangen av 2008, mot 19 prosent ved utgangen av Befolkningsutviklingen i Akershus og Oslo er del av den sentraliserende tendensen i landets bosettingsmønster. Akershus hadde en spesielt markant befolkningsvekst fram til midten av syttitallet, og har deretter hatt en stabil årlig befolkningsvekst på mellom en og to prosent. Oslo hadde fram til slutten av sekstitallet en relativt jevn befolkningsvekst. Deretter fulgte en periode med befolkningsnedgang, som vedvarte fram til midten av åttitallet. Fra og med 1984 opplevde imidlertid Oslo igjen befolkningsvekst, en vekst som etter tusenårsskiftet har vært spesielt høy. 3
5 Oslo Akershus Totalt Figur 1.1. Befolkningsutvikling i Akershus og Oslo Høy fruktbarhet i de to fylkene Noe av forklaringen på regionens befolkningsvekst de senere årene er at hver kvinne i dag får flere barn enn tidligere. Dette uttrykkes ved størrelsen samlet fruktbarhetstall (SFT). SFT beskriver gjennomsnittlig antall levendefødte barn hver kvinne kommer til å føde i hele kvinnens fødedyktige alder (15-49 år), under forutsetning av at fruktbarhetsmønsteret i perioden vedvarer, og at dødsfall ikke forekommer. Antallet fødte innen et geografisk område påvirkes av nivået på SFT. Videre vil antall fødte i stor grad være bestemt av hvor mange kvinner i fødedyktig alder som er bosatt i området. 2,2 2,1 2 1,9 1,8 1,7 1,6 1,5 1,4 1, Oslo Akershus Norge Figur 1.2. Utviklingen i SFT for Akershus, Oslo og Norge Fruktbarheten nådde et bunnivå på begynnelsen av åttitallet tallet har imidlertid vært preget av høy vekst i SFT. SFT for Akershus har i denne perioden gått forbi det nasjonale nivået, mens SFT for Oslo har nærmet seg det nasjonale nivået i samme periode. SFT for Akershus var i ,02, altså svært nær reproduksjonsnivået på 2,06-2,07. Oslos SFT var på 1,87 i
6 Utviklingen i dødelighet følger landsnivået Nedgang i dødelighet er en annen faktor som har bidratt til den kraftige befolkningsveksten. Når dødeligheten går ned, går forventet levealder opp. Levealderen har økt på nasjonalt nivå i lengre tid. I 1986 var den forventede levealderen for menn 72,9 år og for kvinner 79,7 år. I 2008 kunne nyfødte jenter forvente å leve i 83 år og nyfødte gutter i vel 78 år. I Akershus er den forventede levealderen høyere enn landsgjennomsnittet, mens den forventede levealderen i Oslo ligger noe under landsgjennomsnittet. De regionale forskjellene er imidlertid ikke så store, og utviklingen i forventet levealder har for begge fylkene fulgt utviklingen for landet som helhet Menn, Akershus Menn, Oslo Menn, Norge Kvinner, Akershus Kvinner, Oslo Kvinner, Norge Figur 1.3. Utviklingen i forventet levealder for Akershus, Oslo og Norge Markant netto innflytting Endringer i de demografiske faktorene fruktbarhet og dødelighet har over tid en viktig effekt på befolkningsutviklingen, men det er i første rekke flyttestrømmene som fører til kortsiktige kraftige befolkningsendringer i Akershus og Oslo. Det gjelder både befolkningsveksten i seg selv, og sammensetningen av befolkningen år 10 år 20 år 30 år 40 år 50 år 60 år 70 år 80 år 90 år Akershus Oslo Figur 1.4. Aldersfordelt nettoflytting for Akershus og Oslo
7 Både Akershus og Oslo har gjennom de senere årene opplevd en markant netto innflytting. Figur 1.4 viser størrelsen på den aldersfordelte nettoflyttingen for de to fylkene for Akershus opplevde netto innflytting for de yngste aldersgruppene og for personer i trettiårene, og en netto utflytting blant personer tidlig i tjueårene. Oslos aldersfordeling viser et stikk motsatt mønster. Et typisk trekk ved flyttemønsteret mellom Oslo og Akershus er at innflytterne til Oslo i gjennomsnitt er yngre enn utflytterne. Mange velger å flytte til Oslo for å studere, for så å flytte fra Oslo til Akershus etter at de har etablert seg og fått barn. Utflyttingen fra Oslo er særlig markant blant null- og ettåringene. Deretter reduseres utflyttingen gradvis fram mot skolepliktig alder. I 2007 var 25-åringene alderskullet med flest innflyttere til Oslo, med personer. 34-åringene var de mest aktive utflytterne, med 313 personer. For Akershus er situasjonen at ungdommen flytter ut. I 2007 flyttet åringer fra Akershus, mens det var 454 personer i alderen 42 år som flyttet til Akershus samme år. Flyttestrømmene fra Oslo til Akershus har gjennomgående vært, og er fremdeles, større enn flyttestrømmene i motsatt retning, jf figur 1.5. Oslo og store deler av Akershus tilhører det samme bo- og arbeidsmarkedsområdet, noe som gjør det mulig å dra nytte av jobbmulighetene i Oslo samtidig som man bor i Akershus. Det var i 2006 mer enn flere arbeidsplasser enn bosatte yrkesaktive i Oslo Inn Ut Netto Figur 1.5. Flytting mellom Akershus og Oslo Høyere boligbygging i Akershus enn i Oslo I et langsiktig perspektiv vil det være en viss sammenheng mellom befolkningsvekst og boligbygging. Sammenhengen er likevel kompleks, og i et kortsiktig perspektiv er det vanskelig å identifisere en klar sammenheng mellom disse faktorene. Siden begynnelsen av nittitallet har det gjennomgående blitt bygget flere boliger i Akershus enn i Oslo. Oslo hadde imidlertid et kraftig oppsving i boligbyggingen rundt tusenårsskiftet. 6
8 Akershus Oslo Figur 1.6. Boligbygging i Akershus og Oslo Framskrivningens forutsetninger Det vil alltid være usikkerhet knyttet til en befolkningsframskrivning. Framskrivningens forutsetninger om bl.a. forventet levealder, fruktbarhet og flytting blir generelt stadig mer usikre jo lengre fram i tid framskrivningen strekker seg. Usikkerheten øker også når framskrivningens resultater fordeles på bydeler i Oslo og kommuner i Akershus. Den blir ytterligere usikker når den brytes ned på aldersgrupper. For å illustrere noe av denne usikkerheten er det utarbeidet tre alternativer, et høyalternativ, et hovedalternativ og et lavalternativ. Forutsetningene i hovedalternativet anses for å være de mest realistiske. I høyalternativene er forutsetningene justert på en slik måte at de vil føre til en høyere befolkningsvekst. I lavalternativene er forutsetningene justert slik at de fører til en lavere befolkningsvekst. Vi har valgt en framskrivingsperiode fram til 2030 for Oslo kommune og Akershus fylke. Fordi usikkerheten er stor, har vi valgt å presentere materiale for den enkelte bydel i Oslo og den enkelte kommune i Akershus frem til Fruktbarhet Fruktbarheten nådde et bunnivå på begynnelsen av åttitallet tallet har imidlertid vært preget av høy vekst i SFT. SFT for Akershus har i denne perioden gått forbi det nasjonale nivået for SFT, mens Oslos SFT i samme periode har nærmet seg det nasjonale nivået kraftig. Det er mye som tyder på at de senere års sterke økning i SFT kan forklares med en opphentingseffekt, altså at kvinner nå i stor grad realiserer tidligere utsatte fødsler. I hovedalternativet legges det derfor opp til en svak reduksjon i SFT for Akershus og Oslo, fra 1,92 (2009) til 1,87 fra og med I høyalternativet legges det opp til en fortsatt økning i SFT til 2,07 i Lavalternativet forutsetter at SFT på sikt vil nærme seg nivået i andre deler av Vest-Europa. Det alternativet har en SFT på 1,51 fra og med
9 Forventet levealder Forventet levealder har økt kraftig de senere årene. Studier av dødelighetsutviklingen i et langsiktig perspektiv viser at det er sannsynlig at denne tendensen vil opprettholdes. I hovedalternativet opereres det med en forlengelse av de senere års tendens. Dette innebærer en gradvis økning av forventet levealder for kvinner på 3,4 leveår fram mot Menns forventede levealder økes i samme periode med 3,5 leveår. I høyalternativet legges det opp til en enda større økning i levealderen for begge kjønn. Forventet levealder øker i dette alternativet med henholdsvis 4,6 leveår for kvinner og 4,2 leveår for menn. I lavalternativet legges det opp til en svakere økning i forventet levealder. For kvinner øker den forventede levealder med 1,9 leveår, og for menn med 2,3 leveår. Netto innflytting Det årlige antallet av flyttinger fra utlandet til Norge har i lang tid vært økende. I 2007 flyttet det i underkant av personer fra utlandet til Norge, en økning på om lag 35 prosent fra året før. Den økende tendensen fortsatte i 2008, da hele innvandret til Norge. Den sterke veksten i innvandringen har medført en tilsvarende sterk økning i nettoinnflyttingen til Norge. Tallet for 2008 viser en netto innflytting på hele personer. Imidlertid viser tall for 4. kvartal 2008 at konjunkturnedgangen vi nå opplever har bidratt til en noe redusert innvandring, både nasjonalt og for Oslo. Det kan være at vi nå er i ferd med å oppleve et trendbrudd i forhold til de senere års høye innvandringstall Størrelsen på den nasjonale nettoinnflyttingen vil være av sentral betydning for nettoinnflyttingen til Akershus og Oslo. Nettoinnflyttingen fra utlandet har de senere årene utgjort en stor del av nettoinnflyttingstallene for Akershus og Oslo. Dette har blant annet å gjøre med at den høykonjunkturen vi har opplevd har ført til en sterk sentralisering. Ved lavkonjunktur er det en tendens til at tilflyttingen til de sentrale strøk dempes. I hovedalternativet legges det opp til en viss konjunkturnedgang, og dermed en redusert nasjonal nettoinnflytting. Videre legges det til grunn at andelen av den nasjonale nettoinnvandringen til Akershus og Oslo også reduseres. Det er lagt opp til en reduksjon i nettoinnflyttingen fra personer i 2008 til om lag personer i I høyalternativet legges det opp til en noe svakere nedgang i nettoinnflyttingen, til i overkant av personer i I lavalternativet er nettoinnflyttingen i 2030 på i underkant av personer i På bakgrunn av at det er sterk usikkerhet knyttet til flere av forutsetningene i framskrivningen er det valgt en lang estimeringsperiode ( ) for det interne flyttemønsteret. Boligpotensial De demografiske variablene har betydning for totalbefolkningnen i framskrivningen, mens boligpotensialet benyttes til å fordele befolkningen mellom bydeler i Oslo og kommuner i Akershus. I et kortsiktig perspektiv er det ingen sterk sammenheng mellom boligbygging og befolkningsvekst. Dette var tydelig i 2008, da det ble bygget i overkant av boliger i Oslo, samtidig som befolkningen økte med om lag personer. I et langsiktig perspektiv er det imidlertid vanskelig å tenke seg en sterk befolkningsvekst uten en tilsvarende høy boligbygging. Boligpotensialet er estimert til i Akershus og i Oslo i løpet av framskrivningsperioden. Det forventes en særlig høy boligbygging i Akershus de første årene i perioden, mens det for Oslo er sannsynlig at en stor del av potensialet tas ut seinere i 8
10 framskrivningsperioden. I framskrivningens lavalternativ er det imidlertid lagt til grunn en lavere boligbygging mot slutten av perioden i Oslo. Det antas at en del av potensialet ikke vil bli realisert på grunn av lavere befolkningsvekst Akershus Oslo Figur 2.1. Potensialet for nye boliger i Akershus og Oslo Forutsetningene oppsummert Hovedalternativet: Fruktbarhet: SFT 1,92, nedjustert mot 1,87 til Bydeler i Oslo og kommuner i Akershus er nivåjustert for å ta høyde for lokale variasjoner Forventet levealder: Menn + 3,5 leveår (2030). Kvinner + 3,4 leveår (2030), bydeler i Oslo og kommuner i Akershus nivåjustert for å ta høyde for lokale variasjoner Netto innflytting til regionen: Gradvis nedgang, fra personer i 2008 til personer i 2029 Mulig boligpotensial i framskrivningsperioden: Oslo, , Akershus Høyalternativet: Fruktbarhet: SFT 1,92, oppjustert mot 2,07 fra 2012, bydeler i Oslo og kommuner i Akershus nivåjustert for å ta høyde for lokale variasjoner Forventet levealder: Menn + 4,2 leveår (2030). Kvinner + 4,6 leveår (2030), bydeler i Oslo og kommuner i Akershus nivåjustert for å ta høyde for lokale variasjoner Netto innflytting til regionen: Gradvis nedgang, fra personer i 2008 til personer i 2029 Mulig boligpotensial i framskrivningsperioden: Oslo, , Akershus Lavalternativet: Fruktbarhet: SFT 1,92, nedjustert mot 1,51 fra 2015, bydeler i Oslo og kommuner i Akershus nivåjustert for å ta høyde for lokale variasjoner Forventet levealder: Menn + 2,3 leveår (2030). Kvinner + 1,9 leveår (2030), bydeler i Oslo og kommuner i Akershus nivåjustert for å ta høyde for lokale variasjoner Netto innflytting til regionen: Gradvis nedgang, fra personer i 2008 til 808 personer i 2029 Mulig boligpotensial i framskrivningsperioden: Oslo, , Akershus
11 3 Resultater fra framskrivningen Det forventes en markant befolkningsvekst gjennom hele framskrivningsperioden. I hovedalternativet består regionens samlede folkemengde i 2030 av i underkant av 1,48 millioner personer. I høyalternativet fører den sterke befolkningsveksten til en befolkning på hele 1,63 millioner i 2030, mens lavalternativet legger opp til en befolkning på 1,34 millioner personer på samme tidspunkt Hovedalternativ Lavalternativ Høyalternativ Figur 3.1. Framskrevet samlet folkemengde i Akershus og Oslo Akershus og Oslo forventes å få om lag like sterk prosentvis befolkningsvekst. I hovedalternativet blir befolkningen i Akershus på om lag personer i Dette er en vekst på 36 prosent i forhold til befolkningen ved utgangen av 2008 på personer. Tilsvarende tall for henholdsvis lav- og høyalternativet viser en vekst på 19 prosent og 47 prosent Hovedalternativ Lavalternativ Høyalternativ Figur 3.2. Framskrevet folkemengde i Akershus
12 I hovedalternativet for Oslos øker befolkningen fra personer ved utgangen av 2008 til om lag personer i Dette innebærer en total vekst på drøyt 33 prosent. Lavalternativet viser en total vekst på 23 prosent, mens høyalternativet viser en vekst på om lag 49 prosent Hovedalternativ Lavalternativ Høyalternativ Figur 3.3. Framskrevet folkemengde i Oslo I Akershus (hovedalternativet) ventes den sterkeste befolkningsveksten å komme i kommunene på Øvre Romerike, med en vekst på om lag 28 prosent fram mot For de andre områdene ventes en vekst på mellom 20 og 23 prosent Asker og Bærum Follo Nedre Romerike Øvre Romerike Figur 3.4. Framskrevet prosentvis befolkningsutvikling for regioner i Akershus , indeks 2009=100 11
13 Hovedalternativet viser også for Oslo en vekst i alle byområder fram til Veksten ser ut til å bli spesielt sterk i indre by øst, der det legges opp til en vekst på om lag 35 prosent. For de andre byområdene ventes en vekst på mellom 10 og 17 prosent Indre by øst Indre by vest Ytre by øst Ytre by vest Ytre by sør Figur 3.5. Framskrevet prosentvis befolkningsutvikling for byområder i Oslo , indeks 2009=100 I Akershus ventes gruppen av personer over 67 år å vokse kraftig, med hele 83 prosent. Alle øvrige aldersgrupper ser også ut til å vokse, men i mer beskjeden grad år 6-15 år år år år 67 år og over Figur 3.6. Framskrevet prosentvis befolkningsutvikling for ulike aldersgrupper i Akershus , indeks 2009=100 12
14 Også for Oslos del ventes den kraftigste veksten blant de eldste aldersgruppene. Gruppen med personer over 67 år øker her med rundt 68 prosent. Også befolkningen i skolepliktig alder ser ut til å få en klar vekst, med om lag 41 prosent gjennom perioden år 6-15 år år år år 67 år og over Figur 3.7. Framskrevet prosentvis befolkningsutvikling for ulike aldersgrupper i Oslo , indeks 2009=100 13
15 Vedlegg Befolkningsframskrivning Akershus og Oslo 02 Akershus Hovedalternativet. Per Akershus Høyalternativet. Per
16 02 Akershus Lavalternativet. Per
17 03 Oslo Hovedalternativet. Per Oslo Høyalternativet. Per
18 03 Oslo Lavalternativet. Per
19 Befolkningsframskrivning kommuner i Akershus og bydeler i Oslo, per Hovedalternativet 0211 Vestby Ski Ås
Oslo kommune. Befolkningsframskrivning for Akershus og Oslo 2011-2030
Oslo kommune Befolkningsframskrivning for Akershus og Oslo 2011-2030 Innledning Befolkningen i Akershus og Oslo utgjorde per 01.01 i 2010 1 123 400 personer, eller om lag 23 prosent av Norges totale befolkning.
DetaljerBefolkningsframskrivingene for Oslo 2018
Befolkningsframskrivingene for Oslo Dette notatet presenterer forutsetninger og noen resultater fra befolkningsframskrivingen publisert i oktober. Flere tall er å finne i Oslo kommunes statistikkbank.
DetaljerKort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall
Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter
DetaljerUtfordringer i prognosearbeidet Oslo kommune
Utfordringer i prognosearbeidet Oslo kommune Niels Henning Gundersen Oslo kommune Bestilling fra Rådhuset Befolkningsprognose for Oslo og bydeler per 1. mai hvert år Befolkningsprognose for skoleinntaksområder
DetaljerHvor mange er vi Oslo 623000, Akershus 566000
INNLEDNING Presentere oss og arbeidsfordelingen oss imellom. Rapporteringstallene fra dere brukes som grunnlag for Fylkesmannens oppfølging av kommuner og bydeler. Rapporteringstallene videresendes til
DetaljerBefolkningsendringer i Trondheim første kvartal 2015 Tabell- og figursamling
Befolkningsendringer i Trondheim første kvartal 2015 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk til og med første kvartal 2015 for Trondheim, Trondheimsregionen
DetaljerAKERSHUSSTATISTIKK NR BEFOLKNINGSPROGNOSER FOR AKERSHUS
AKERSHUSSTATISTIKK NR. 5-2018 BEFOLKNINGSPROGNOSER FOR AKERSHUS 2018-2035 Hedmark Akershus fylke o Oslo Lufthavn - Gardermoen Europaveger Riksveger Jernbane Oppland Hurdal Eidsvoll Asker og Bærum Follo
DetaljerOm Fylkesprognoser.no. Definisjoner
1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).
DetaljerUtvalgt statistikk for Ullensaker kommune
Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Datert 03.05.2012 2 OM ULLENSAKER Ullensaker kommune har et flateinnhold på 252,47 km 2, og er med sine vel 31.000 innbyggere en av de kommunene i Norge som vokser
DetaljerTrondheimsregionen Befolkningsendringer andre kvartal 2017 Tabell- og figursamling
Trondheimsregionen Befolkningsendringer andre kvartal 2017 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk fra 1998 til og med andre kvartal 2017 for Trondheimsregionen
DetaljerBefolkningsendringer i Trondheim tredje kvartal 2017 Tabell- og figursamling
Befolkningsendringer i Trondheim tredje kvartal 2017 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk til og med tredje kvartal 2017 for Trondheim, Trondheimsregionen
DetaljerTrondheimsregionen Befolkningsendringer 2014 Tabell- og figursamling
Trondheimsregionen Befolkningsendringer 2014 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk til og med 2014 for Trondheimsregionen og andre storbyregioner. Statistikken
DetaljerTrondheimsregionen Befolkningsendringer tredje kvartal 2017 Tabell- og figursamling
Trondheimsregionen Befolkningsendringer tredje kvartal 2017 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk fra 1998 til og med tredje kvartal 2017 for Trondheimsregionen
DetaljerBefolkningsendringer i Trondheim 2015 Tabell- og figursamling
Befolkningsendringer i Trondheim 2015 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk til og med 2015 for Trondheim, Trondheimsregionen og andre storbykommuner/-regioner.
DetaljerBefolkningsendringer i Trondheim 2016 Tabell- og figursamling
Befolkningsendringer i Trondheim 2016 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk til og med 2016 for Trondheim, Trondheimsregionen og andre storbykommuner/-regioner.
DetaljerBefolkningsendringer Trondheim 2013 Tabell- og figursamling
Befolkningsendringer Trondheim 2013 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk til og med 2013 for Trondheim, Trondheimsregionen og andre storbykommuner/-regioner.
DetaljerBefolkningsendringer Trondheim andre kvartal 2013 Tabell- og figursamling
Befolkningsendringer Trondheim andre kvartal 2013 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk til og med andre kvartal 2013 for Trondheim, Trondheimsregionen
DetaljerTrondheimsregionen Befolkningsendringer tredje kvartal 2016 Tabell- og figursamling
Trondheimsregionen Befolkningsendringer tredje kvartal 2016 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk fra 1998 til og med tredje kvartal 2016 for Trondheimsregionen
DetaljerTrondheimsregionen Befolkningsendringer 2016 Tabell- og figursamling
Trondheimsregionen Befolkningsendringer 2016 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk til og med 2016 for Trondheimsregionen og andre storbyregioner. Statistikken
DetaljerTrondheimsregionen Befolkningsendringer andre kvartal 2019 Tabell- og figursamling
Trondheimsregionen Befolkningsendringer andre kvartal 2019 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk fra 1998 til og med andre kvartal 2019 for Trondheimsregionen
DetaljerBefolkningsendringer i Trondheim 2017 Tabell- og figursamling
Befolkningsendringer i Trondheim 2017 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk til og med 2017 for Trondheim, Trondheimsregionen og andre storbykommuner/-regioner.
DetaljerTrondheimsregionen Befolkningsendringer første kvartal 2017 Tabell- og figursamling
Trondheimsregionen Befolkningsendringer første kvartal 2017 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk fra 1998 til og med første kvartal 2017 for Trondheimsregionen
DetaljerTrondheimsregionen Befolkningsendringer tredje kvartal 2014 Tabell- og figursamling
Trondheimsregionen Befolkningsendringer tredje kvartal 2014 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk fra 1998 til og med tredje kvartal 2014 for Trondheimsregionen
DetaljerTrondheimsregionen Befolkningsendringer 2017 Tabell- og figursamling
Trondheimsregionen Befolkningsendringer 2017 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk til og med 2017 for Trondheimsregionen og andre storbyregioner. Statistikken
DetaljerTrondheimsregionen Befolkningsendringer 2015 Tabell- og figursamling
Trondheimsregionen Befolkningsendringer 2015 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk til og med 2015 for Trondheimsregionen og andre storbyregioner. Statistikken
DetaljerBefolkningsendringer i Trondheim andre kvartal 2018 Tabell- og figursamling
Befolkningsendringer i Trondheim andre kvartal 2018 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk til og med andre kvartal 2018 for Trondheim, Trondheimsregionen
DetaljerTrondheimsregionen Befolkningsendringer andre kvartal 2015 Tabell- og figursamling
Trondheimsregionen Befolkningsendringer andre kvartal 2015 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk fra 1998 til og med andre kvartal 2015 for Trondheimsregionen
DetaljerTrondheimsregionen Befolkningsendringer andre kvartal 2018 Tabell- og figursamling
Trondheimsregionen Befolkningsendringer andre kvartal 2018 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk fra 1998 til og med andre kvartal 2018 for Trondheimsregionen
DetaljerTrondheimsregionen Befolkningsendringer 2018 Tabell- og figursamling
Trondheimsregionen Befolkningsendringer 2018 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk til og med 2018 for Trondheimsregionen og andre storbyregioner. Statistikken
DetaljerTrondheimsregionen Befolkningsendringer første kvartal 2016 Tabell- og figursamling
Trondheimsregionen Befolkningsendringer første kvartal 2016 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk fra 1998 til og med første kvartal 2016 for Trondheimsregionen
DetaljerHandlings- og økonomiplan
Handlings- og økonomiplan 2018 2021 RÅDMANNENS FORSLAG 11 Befolkning Dette kapittelet redegjør for befolkningsframskrivingen som er lagt til grunn for HØP 2018-2021. Basert på forutsetningene i modellen
DetaljerSammendrag. Om fylkesprognoser.no. Befolkningen i Troms øker til nesten 175.000 i 2030
Sammendrag Befolkningen i Troms øker til nesten 175. i 23 Det vil bo vel 174.5 innbyggere i Troms i 23. Dette er en økning fra 158.65 innbyggere i 211. Økningen kommer på bakgrunn av innvandring fra utlandet
DetaljerAKERSHUS FYLKESKOMMUNE BEFOLKNINGS- FRAMSKRIVNING I AKERSHUS 2004-2025. Asplan Viak H2004-046. våren 2005
650 000 625 000 600 000 575 000 550 000 525 000 500 000 475 000 450 000 2004 2009 2014 2019 2024 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE BEFOLKNINGS- FRAMSKRIVNING I AKERSHUS 2004-2025 Asplan Viak H2004-046 våren 2005
DetaljerBefolkningsendringer i Trondheim tredje kvartal 2016 Tabell- og figursamling
Befolkningsendringer i Trondheim tredje kvartal 2016 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk til og med tredje kvartal 2016 for Trondheim, Trondheimsregionen
DetaljerKort om forutsetninger for befolkningsprognosen
Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter
DetaljerViken. Drøfting om kunnskapsgrunnlaget for en planstrategi for den nye fylkeskommunen
Viken Drøfting om kunnskapsgrunnlaget for en planstrategi for den nye fylkeskommunen Kunnskapsgrunnlaget: Hva trenger vi? Hvordan gjøre kunnskapsgrunnlaget tilgjengelig? Geografisk nivå: Viken Fylkene
DetaljerOm Fylkesprognoser.no. Definisjoner
1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).
DetaljerBefolkningsendringer i Trondheim tredje kvartal 2015 Tabell- og figursamling
Befolkningsendringer i Trondheim tredje kvartal 2015 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk til og med tredje kvartal 2015 for Trondheim, Trondheimsregionen
DetaljerKort om forutsetninger for befolkningsprognosen
Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers-Castro). Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes
DetaljerRegional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier
Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
DetaljerFollo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion?
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion? Knut Vareide 13 april, Ås. telemarksforsking.no Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE
DetaljerAKERSHUSSTATISTIKK NR Befolkningsprognoser for Akershus
AKERSHUSSTATISTIKK NR. 3-2016 Befolkningsprognoser for Akershus 2016-2031 Hedmark Akershus fylke o Oslo Lufthavn - Gardermoen Europaveger Riksveger Jernbane Asker og Bærum Oppland Hurdal Eidsvoll Follo
DetaljerAnalysenotat 1/2019. Befolkningsutvikling i Akershus, Østfold, Buskerud og Oslo
Analysenotat 1/2019 Befolkningsutvikling i Akershus, Østfold, Buskerud og Oslo Om dokumentet: Tittel: Befolkningsutvikling i Akershus, Østfold, Buskerud og Oslo Eier/virksomhet: Akershus fylkeskommune,
DetaljerKort om forutsetninger for befolkningsprognosen
Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter
DetaljerNæringsanalyse Lørenskog
Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.
DetaljerPlanstrategien Utfordringsbilde på framtidig befolkningsutvikling og boligbygging
Planstrategien Utfordringsbilde på framtidig befolkningsutvikling og boligbygging Svein Åge Relling 14.04.2015 Viktigste utfordring: Stor og varig befolkningsvekst Det er sannsynlig at befolkningsveksten
DetaljerKort om forutsetninger for befolkningsprognosen
Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers- Castro). Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes
DetaljerAKERSHUSSTATISTIKK 3/2014 BEFOLKNINGSPROGNOSER FOR AKERSHUS
AKERSHUSSTATISTIKK 3/214 BEFOLKNINGSPROGNOSER FOR AKERSHUS 214-23 Akershus o Asker og Bærum Follo Nedre Romerike Øvre Romerike Oslo Lufthavn - Gardermoen Jernbane Europa- og riksvei O p p l a n d H e d
DetaljerBefolkningsframskrivning : Nasjonale resultater
Befolkningsframskrivning 211-21: Nasjonale resultater Økonomiske analyser 4/211 Befolkningsframskrivning 211-21: Nasjonale resultater Helge Brunborg og Inger Texmon Statistisk sentralbyrås siste befolkningsframskrivninger
DetaljerUtslipp av klimagasser fra personbiler/lette kjøretøyer i Akershus-kommunene.
Utslipp av klimagasser fra personbiler/lette kjøretøyer i Akershus-kommunene. Reisefordeling og korreksjon for gjennomgangstrafikk Vista Analyse AS for Akershus fylkeskommune Tor Homleid Vivian Almendingen
DetaljerBør Follo bli en kommune? Regiondirektør NHO Oslo og Akershus Nina Solli
Bør Follo bli en kommune? Regiondirektør NHO Oslo og Akershus Nina Solli Bør Follo bli en kommune? NHO Effektive bo- og arbeidsmarkedsregioner Kommunestruktur 2 Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon
DetaljerKort om forutsetninger for befolkningsprognosen
Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter
DetaljerHvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015
Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015 Attraktivitetsmodellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 03.10.2015 2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter
DetaljerNorges befolkning i 2040. Marianne Tønnessen, Statistisk sentralbyrå
Norges befolkning i 2040 Marianne Tønnessen, Statistisk sentralbyrå 1 Befolkningsutviklingen hittil fire tunge trender Befolkningsvekst Sentralisering Innvandring Aldring 2 Befolkningsveksten Folkemengde
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerEldrebølgen eller er det en bølge?
1 Eldrebølgen eller er det en bølge? Ipsos MMI Fagdag Oslo 30. august 2012 Helge Brunborg Gruppe for demografi og levekår Forskningsavdelingen Statstisk sentralbyrå Hva preger befolkningsutviklingen i
DetaljerAttraktivitetspyramiden
Attraktivitetspyramiden Om Nes hva kjennetegner kommunen? Hvordan har utviklingen vært? Kommuneplanseminar Gran 31 mai 2012 Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerKort om forutsetninger for befolkningsprognosen
Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers-Castro). Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes
DetaljerNæringsanalyse Skedsmo
Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 2/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.
DetaljerOslo vokser #1 Hva kjennetegner befolkningen i Oslo? Kjetil Sørlie (NIBR) og Inger Texmon (SSB) Norsk Form, 16. februar 2012
Oslo vokser #1 Hva kjennetegner befolkningen i Oslo? Kjetil Sørlie (NIBR) og Inger Texmon (SSB) Norsk Form, 16. februar 2012 Oslofolk» Hvem er det? Oslofolk hvem er de? Fulgt fra de var 15 år 30 år 40
DetaljerNæringsutvikling og attraktivitet i Skedsmo / Romerike
Næringsutvikling og attraktivitet i Skedsmo / Romerike Innspill til Kunnskapsbyen Forum 26. februar 2009 telemarksforsking.no 1 Arbeidsplasser Regional utvikling Befolkning Flytting Fødselsbalanse Innvandring
DetaljerSlik framskriver SSB befolkningen i kommunene. Marianne Tønnessen, Statistisk sentralbyrå
1 Slik framskriver SSB befolkningen i kommunene Marianne Tønnessen, Statistisk sentralbyrå mto@ssb.no 1 SSBs modeller for befolkningsframskriving BEFINN BEFREG Egen liten modell som framskriver innvandringen
DetaljerBefolkningsprognoser
Befolkningsprognoser 2010-2022 Grunnlag for kommunen i diskusjonen om utvikling av tjenestetilbud og framtidige kommunale investeringer Vedlegg til kommunedelplanene 17.11.2010 1 Befolkningsframskrivning
DetaljerBosted. Regional analyse Akershus
Bosted Bedrift Besøk Regional analyse Akershus KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 60/2012 Tittel: Regional analyse Akershus Undertittel: TF-notat nr: 60/2012 Forfatter(e): Knut Vareide og
DetaljerDemografi og bolig. Cathrine Bergjordet, fagleder, analysestaben AFK. Plantreff 2018 AFK, november 2018
Demografi og bolig Cathrine Bergjordet, fagleder, analysestaben AFK Plantreff 2018 AFK, november 2018 Tema Folketilvekst og befolkningsprognoser Flytting Sammenheng mellom flytting og bolig? Begreper Folktilvekst:
DetaljerKort om forutsetninger for befolkningsprognosen
Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter
DetaljerBefolkningsutvikling og flyttestrømmer
1 Befolkningsutvikling og flyttestrømmer NBBLs boligpolitiske konferanse Thon hotell Bristol, Oslo 14. juni 2012 Helge Brunborg Gruppe for demografi og levekår Forskningsavdelingen 1 Hva preger befolkningsutviklingen
DetaljerFakta om befolkningsutviklingen i Norge
Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Norges befolkning har vokst kraftig de siste 30 årene. Befolkningen passerte 4 millioner i 1975 og i dag bor det vel 4,6 millioner i Norge. De siste 10 årene har
DetaljerEndringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune
Notat 5. februar 213 Til Toril Eeg Fra Kurt Orre Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune Endringer fra 1998 til og med 3. kvartal 212 Før vi ser mer detaljert på barnebefolkningen,
DetaljerAttraktivitet og næringsutvikling Frogn
Attraktivitet og næringsutvikling Frogn 5. mars 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker Nærings-NM
DetaljerAKERSHUSSTATISTIKK NR TALL OG FAKTA OM BEFOLKNINGEN I AKERSHUS
AKERSHUSSTATISTIKK NR. 2-2017 TALL OG FAKTA OM BEFOLKNINGEN I AKERSHUS Hedmark Akershus fylke o Oslo Lufthavn - Gardermoen Europaveger Riksveger Jernbane Asker og Bærum Oppland Hurdal Eidsvoll Follo Nedre
DetaljerOslo segregeres raskt
Oslo segregeres raskt Human Rights Service (HRS) N-1-2010 1 Innhold 0 Innledning... 2 1 Norske flytter fra Groruddalen og Søndre-... 5 2 Innvandrertette bydeler blir raskt tettere... 6 3 Oslo segregeres
DetaljerVirkestatistikk fra SKOG-DATA AS
Akershus m/kommuner Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Dataene i rapporten er hentet fra VSOP-databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger til skogfond. Den 01.06.2015 tok Landbruksdirektoratet
DetaljerBosted Bedrift Besøk
Bosted Bedrift Besøk Andel av Norge % Endring andel % Folketall Årlig vekst % 600 000 500 000 400 000 Årlig vekst Folketall 4,5 4,0 3,5 3,0 300 000 200 000 100 000 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0 2011 2007 2003
DetaljerUTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER
UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige
DetaljerKunnskapsgrunnlag til planprogram
Kunnskapsgrunnlag til planprogram Grunnleggende statistikker for nye Asker kommune 0 Innholdsfortegnelse: Innledning... 2 Befolkning... 3 Boliger...17 Sysselsetting...19 Pendling...20 Kilder...22 1 Innledning
DetaljerSamfunnsmessige utfordringer i et aldrende samfunn
1 Samfunnsmessige utfordringer i et aldrende samfunn Seminar, Pandagruppen Befolkningsutvikling, aldring og tjenesteproduksjon Lørenskog 27. januar 2011 Helge Brunborg Gruppe for demografi og levekår,
DetaljerBefolkningsutvikling, bolig- og arbeidsmarkedsregion,
Sammen gjør vi Lillehammer-regionen bedre for alle Kommunestrukturprosjektet Utredning av tema 12: Befolkningsutvikling, bolig- og arbeidsmarkedsregion, pendling Oktober 2007 Utreder Nanna Egidius, Lillehammer
DetaljerUtslipp av klimagasser fra personbiler/lette kjøretøyer i Akershus-kommunene.
Utslipp av klimagasser fra personbiler/lette kjøretøyer i Akershus-kommunene. Reisefordeling og korreksjon for gjennomgangstrafikk 3,00 2,50 Eksterntrafikk Til/fra Øvre Romerike Til/fra Nedre Romerike
DetaljerOSLO. Speilet. Nr 1 juni 2013 Årgang 23. Oslo kommune Utviklings- og kompetanseetaten. Befolkningsframskrivningen 2014 2030
Oslo kommune Utviklings- og kompetanseetaten OSLO Speilet Nr 1 juni 213 Årgang 23 Befolkningsframskrivningen 214 23 Fruktbarheten i Oslo er på vei ned Småbarn på flyttefot Boligbygging i Oslo mot 234:
DetaljerBefolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011
Befolkningsprognoser Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Pensum 1. O Neill & Balk: World population futures 2. Brunborg & Texmon: Befolkningsframskrivning 2011-2060, se http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/
DetaljerForutsetninger for befolkningsframskrivingen Helge Brunborg og Inger Texmon
Forutsetninger for befolkningsframskrivingen 25 26 Økonomiske analyser 6/25 Forutsetninger for befolkningsframskrivingen 25 26 elge Brunborg og Inger Texmon For å kunne lage en befolkningsframskriving
DetaljerVirkestatistikk fra SKOG-DATA AS
Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Akershus m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger av skogavgift. Rapporten er laget med Business Objects,
DetaljerVirkestatistikk fra SKOG-DATA AS
Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Akershus m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger av skogavgift. Rapporten er laget med Business Objects,
DetaljerFolketallsutviklingen i Troms i 2016
Mars 2017 Folketallsutviklingen i Troms i Det var utgangen av 165 632 innbyggere i Troms, dette var en økning på 1 302 innbyggere fra 2015, eller 0,79 %. Til sammenlikning utgjorde veksten på landsbasis
DetaljerFolketallsutviklingen i Troms i 2014
April 2015 Folketallsutviklingen i Troms i Folketallsutviklingen i og endringer i løpet av året Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk innflytting/utflytting i Kvartalsvis befolkningsutvikling
DetaljerVirkestatistikk fra SKOG-DATA AS
Akershus m/kommuner Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Dataene i rapporten er hentet fra VSOP-databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger til skogfond. Den 01.06.2015 tok Landbruksdirektoratet
DetaljerVirkestatistikk fra SKOG-DATA AS
Akershus m/kommuner Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Dataene i rapporten er hentet fra VSOP-databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger til skogfond. Den 01.06.2015 tok Landbruksdirektoratet
DetaljerVirkestatistikk fra SKOG-DATA AS
Akershus m/kommuner Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Dataene i rapporten er hentet fra VSOP-databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger til skogfond. Den 01.06.2015 tok Landbruksdirektoratet
DetaljerAttraktivitetsbarometeret
Attraktivitetsbarometeret Pandagruppens seminar: Statistikk og indikatorer i regionale analyser 5. mars 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale
DetaljerVirkestatistikk fra SKOG-DATA AS
Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Akershus m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger av skogavgift. Rapporten er laget med Business Objects,
DetaljerSkedsmo Dømt til vekst. Lillestrøm 9. januar 2015
Skedsmo Dømt til vekst Lillestrøm 9. januar 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale
DetaljerNÆRING OG SAMFUNN. I neste utgave blir det mer om bedrifter, hus og grender. JULI 2016 VÅLER KOMMUNE
NÆRING OG SAMFUNN I dette sommerbrevet er det fokus på lokal og regional befolkningsutvikling. En del historiske tall, noen prognoser og litt informasjon fra forskningsmiljøer. I neste utgave blir det
DetaljerTrondheimsregionen - kvartalsstatistikk Befolkningsendringer andre kvartal 2012 Tabell- og figursamling
Trondheimsregionen - kvartalsstatistikk Befolkningsendringer andre kvartal 2012 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk fra 1998 til og med andre kvartal
DetaljerNæringsanalyse for Øvre Romerike
Næringsanalyse for Øvre Romerike Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE Arbeidsrapport nr. 21/2008 Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Utvikling. Rapporten er laget
DetaljerBefolkningsprognoser
Befolkningsprognoser 2010-2022 Grunnlag for kommunen i diskusjonen om utvikling av tjenestetilbud og framtidige kommunale investeringer Vedlegg til kommunedelplanene 17.11.2010 1 Befolkningsframskrivning
DetaljerUndersøkelse av forhold vedrørende avløpsnett i Akershus og Oslo
1 Undersøkelse av forhold vedrørende avløpsnett i Akershus og Oslo For Fylkesmannen i Oslo og Akershus Miljøvernavdelingen Av Oddvar Lindholm 22. februar 2014 2 Innledning og forutsetninger. Fylkesmannen
DetaljerBefolkningsframskrivning i 2015
Oslo kommune Utviklings- og kompetanseetaten Faggruppe statistikk og analyse Befolkningsframskrivning i 2015 Møte med Trondheim kommune og Cowi AS 3. september 2015 Framskrivningen i 2015 Tre alternativer;
DetaljerBefolkningsframskrivninger 2012-2100: Resultater
Økonomiske analyser 4/212 Befolkningsframskrivninger 212-21: Resultater Befolkningsframskrivninger 212-21: Resultater Helge Brunborg, Inger Texmon og Marianne Tønnessen Folketallet i Norge har vokst svært
Detaljer