Oslo kommune. Befolkningsframskrivning for Akershus og Oslo

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oslo kommune. Befolkningsframskrivning for Akershus og Oslo 2010-2030"

Transkript

1 Oslo kommune Befolkningsframskrivning for Akershus og Oslo

2 Forord Oslo kommune, kommunene i Akershus og Akershus fylkeskommune står overfor store utfordringer i den regionale utviklingen. Kommunene skal fortsette med sitt kommuneplanarbeid, regionrådene i Akershus arbeider med mange interessante oppgaver og hele regionen deltar i ulike felles arbeidsoppgaver. Også mange statlige etater har et stort utviklingsarbeid i gang, ofte i et nært samspill med kommuner, fylkeskommuner og organisasjoner. Den demografiske utviklingen gir visse føringer og setter visse utfordringer for mange av disse oppgavene. Statistisk Sentralbyrå (SSB) har i mange år utformet befolkningsframskrivninger, i flere alternativer. Nå har Oslo kommune, SSB og Akershus fylkeskommune deltatt i et felles samarbeidsprosjekt. Denne rapporten presenterer forutsetningene og hovedresultatene fra Akershus fylkeskommunes og Oslo kommunes felles befolkningsframskrivning for årene Arbeidet med framskrivningen har vært organisert som et samarbeidsprosjekt. Det er nedsatt en referansegruppe og en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Akershus fylkeskommune, Oslo kommune og SSB. Gruppene har i sine møter fremholdt og drøftet informasjon om den demografiske utviklingen. Det har vært lagt stor vekt på å kommunisere forutsetninger om fruktbarhet, levealder og flyttemønstre. Rapportens kapittel 1 gir en kortfattet oversikt over historiske demografiske utviklingstrekk fram til i dag. I kapittel 2 presenteres forutsetningene i framskrivningen, mens hovedresultatene finnes i kapittel 3. Detaljerte tabeller fra framskrivningene følger som vedlegg til rapporten. 1

3 Innhold Forord... 1 Innhold... 2 Innledning Demografiske utviklingstrekk i Akershus og Oslo... 3 Høy fruktbarhet i de to fylkene... 4 Utviklingen i dødelighet følger landsnivået... 5 Markant netto innflytting... 5 Høyere boligbygging i Akershus enn i Oslo Framskrivningens forutsetninger... 7 Fruktbarhet... 7 Forventet levealder... 8 Netto innflytting... 8 Boligpotensial... 8 Forutsetningene oppsummert Resultater fra framskrivningen Vedlegg Befolkningsframskrivning Akershus og Oslo Befolkningsframskrivning kommuner i Akershus og bydeler i Oslo, per Hovedalternativet Side 2

4 Innledning Befolkningen i Akershus og Oslo utgjorde ved utgangen av personer, eller om lag 23 prosent av Norges totale befolkning. I norsk sammenheng er dette et tett befolket område, og det er en omfattende flytting og pendling på tvers av fylkesgrensen. Kunnskap om befolkningens bevegelse mellom de to fylkene er svært viktig, ikke minst i regional planleggingssammenheng. Med dette som utgangspunkt har det vært et ønske å utarbeide en ny, felles befolkningsframskrivning for Akershus og Oslo. Det ble høsten 2008 nedsatt en referansegruppe for å samordne en felles framskrivning. Denne referansegruppen har bestått av: Tor Bysveen, Jorunn Lajord og Helene Øvrelid (Akershus fylkeskommune) Niels Henning Gundersen, Pål Holmen og Geir Thorsnæs (UKE/ Oslo kommune) Peter Austin (BYU/Oslo kommune) Gunnar Berglund og Kjell Ove Holmesland (PBE/Oslo kommune) Ivar Alnæs, Morten Bildeng, Pål Hernæs og Ingrid Øines (FIU/Oslo kommune) Steinar Seim (KOU/Oslo kommune) Helge Brunborg og Inger Texmon (SSB) Ut fra denne referansegruppen er det dannet en arbeidsgruppe. Arbeidsgruppen har bestått av: Niels Henning Gundersen, Pål Holmen, Jorunn Lajord, Inger Texmon og Geir Thorsnæs. Den praktiske gjennomføringen av framskrivningen har Pål Holmen og Jorunn Lajord stått for. Framskrivningen har blitt utført ved hjelp av modellverktøyet Plan- og Analysesystem for Næringsliv, Demografi og Arbeidsmarked (PANDA). PANDA eies av alle fylkeskommunene i fellesskap, og driftes av SINTEF i Trondheim. Arbeidsgruppen har hatt god hjelp fra Ulf Johansen og Lars H. Vik ved SINTEF. For spørsmål knyttet til framskrivningen, kontakt Akershus fylkeskommune eller Utviklingsog kompetanseetaten i Oslo kommune. 1 Demografiske utviklingstrekk i Akershus og Oslo Akershus og Oslo har siden begynnelsen av femtitallet opplevd en økning i folketallet fra om lag ved utgangen av 1950 til om lag 1,1 millioner ved utgangen av Akershus har opplevd den sterkeste veksten, med hele 188 prosent. Oslos vekst i tilsvarende periode var på 32 prosent. Samlet utgjorde befolkningen i de to fylkene 23 prosent av totalbefolkningen i Norge ved utgangen av 2008, mot 19 prosent ved utgangen av Befolkningsutviklingen i Akershus og Oslo er del av den sentraliserende tendensen i landets bosettingsmønster. Akershus hadde en spesielt markant befolkningsvekst fram til midten av syttitallet, og har deretter hatt en stabil årlig befolkningsvekst på mellom en og to prosent. Oslo hadde fram til slutten av sekstitallet en relativt jevn befolkningsvekst. Deretter fulgte en periode med befolkningsnedgang, som vedvarte fram til midten av åttitallet. Fra og med 1984 opplevde imidlertid Oslo igjen befolkningsvekst, en vekst som etter tusenårsskiftet har vært spesielt høy. 3

5 Oslo Akershus Totalt Figur 1.1. Befolkningsutvikling i Akershus og Oslo Høy fruktbarhet i de to fylkene Noe av forklaringen på regionens befolkningsvekst de senere årene er at hver kvinne i dag får flere barn enn tidligere. Dette uttrykkes ved størrelsen samlet fruktbarhetstall (SFT). SFT beskriver gjennomsnittlig antall levendefødte barn hver kvinne kommer til å føde i hele kvinnens fødedyktige alder (15-49 år), under forutsetning av at fruktbarhetsmønsteret i perioden vedvarer, og at dødsfall ikke forekommer. Antallet fødte innen et geografisk område påvirkes av nivået på SFT. Videre vil antall fødte i stor grad være bestemt av hvor mange kvinner i fødedyktig alder som er bosatt i området. 2,2 2,1 2 1,9 1,8 1,7 1,6 1,5 1,4 1, Oslo Akershus Norge Figur 1.2. Utviklingen i SFT for Akershus, Oslo og Norge Fruktbarheten nådde et bunnivå på begynnelsen av åttitallet tallet har imidlertid vært preget av høy vekst i SFT. SFT for Akershus har i denne perioden gått forbi det nasjonale nivået, mens SFT for Oslo har nærmet seg det nasjonale nivået i samme periode. SFT for Akershus var i ,02, altså svært nær reproduksjonsnivået på 2,06-2,07. Oslos SFT var på 1,87 i

6 Utviklingen i dødelighet følger landsnivået Nedgang i dødelighet er en annen faktor som har bidratt til den kraftige befolkningsveksten. Når dødeligheten går ned, går forventet levealder opp. Levealderen har økt på nasjonalt nivå i lengre tid. I 1986 var den forventede levealderen for menn 72,9 år og for kvinner 79,7 år. I 2008 kunne nyfødte jenter forvente å leve i 83 år og nyfødte gutter i vel 78 år. I Akershus er den forventede levealderen høyere enn landsgjennomsnittet, mens den forventede levealderen i Oslo ligger noe under landsgjennomsnittet. De regionale forskjellene er imidlertid ikke så store, og utviklingen i forventet levealder har for begge fylkene fulgt utviklingen for landet som helhet Menn, Akershus Menn, Oslo Menn, Norge Kvinner, Akershus Kvinner, Oslo Kvinner, Norge Figur 1.3. Utviklingen i forventet levealder for Akershus, Oslo og Norge Markant netto innflytting Endringer i de demografiske faktorene fruktbarhet og dødelighet har over tid en viktig effekt på befolkningsutviklingen, men det er i første rekke flyttestrømmene som fører til kortsiktige kraftige befolkningsendringer i Akershus og Oslo. Det gjelder både befolkningsveksten i seg selv, og sammensetningen av befolkningen år 10 år 20 år 30 år 40 år 50 år 60 år 70 år 80 år 90 år Akershus Oslo Figur 1.4. Aldersfordelt nettoflytting for Akershus og Oslo

7 Både Akershus og Oslo har gjennom de senere årene opplevd en markant netto innflytting. Figur 1.4 viser størrelsen på den aldersfordelte nettoflyttingen for de to fylkene for Akershus opplevde netto innflytting for de yngste aldersgruppene og for personer i trettiårene, og en netto utflytting blant personer tidlig i tjueårene. Oslos aldersfordeling viser et stikk motsatt mønster. Et typisk trekk ved flyttemønsteret mellom Oslo og Akershus er at innflytterne til Oslo i gjennomsnitt er yngre enn utflytterne. Mange velger å flytte til Oslo for å studere, for så å flytte fra Oslo til Akershus etter at de har etablert seg og fått barn. Utflyttingen fra Oslo er særlig markant blant null- og ettåringene. Deretter reduseres utflyttingen gradvis fram mot skolepliktig alder. I 2007 var 25-åringene alderskullet med flest innflyttere til Oslo, med personer. 34-åringene var de mest aktive utflytterne, med 313 personer. For Akershus er situasjonen at ungdommen flytter ut. I 2007 flyttet åringer fra Akershus, mens det var 454 personer i alderen 42 år som flyttet til Akershus samme år. Flyttestrømmene fra Oslo til Akershus har gjennomgående vært, og er fremdeles, større enn flyttestrømmene i motsatt retning, jf figur 1.5. Oslo og store deler av Akershus tilhører det samme bo- og arbeidsmarkedsområdet, noe som gjør det mulig å dra nytte av jobbmulighetene i Oslo samtidig som man bor i Akershus. Det var i 2006 mer enn flere arbeidsplasser enn bosatte yrkesaktive i Oslo Inn Ut Netto Figur 1.5. Flytting mellom Akershus og Oslo Høyere boligbygging i Akershus enn i Oslo I et langsiktig perspektiv vil det være en viss sammenheng mellom befolkningsvekst og boligbygging. Sammenhengen er likevel kompleks, og i et kortsiktig perspektiv er det vanskelig å identifisere en klar sammenheng mellom disse faktorene. Siden begynnelsen av nittitallet har det gjennomgående blitt bygget flere boliger i Akershus enn i Oslo. Oslo hadde imidlertid et kraftig oppsving i boligbyggingen rundt tusenårsskiftet. 6

8 Akershus Oslo Figur 1.6. Boligbygging i Akershus og Oslo Framskrivningens forutsetninger Det vil alltid være usikkerhet knyttet til en befolkningsframskrivning. Framskrivningens forutsetninger om bl.a. forventet levealder, fruktbarhet og flytting blir generelt stadig mer usikre jo lengre fram i tid framskrivningen strekker seg. Usikkerheten øker også når framskrivningens resultater fordeles på bydeler i Oslo og kommuner i Akershus. Den blir ytterligere usikker når den brytes ned på aldersgrupper. For å illustrere noe av denne usikkerheten er det utarbeidet tre alternativer, et høyalternativ, et hovedalternativ og et lavalternativ. Forutsetningene i hovedalternativet anses for å være de mest realistiske. I høyalternativene er forutsetningene justert på en slik måte at de vil føre til en høyere befolkningsvekst. I lavalternativene er forutsetningene justert slik at de fører til en lavere befolkningsvekst. Vi har valgt en framskrivingsperiode fram til 2030 for Oslo kommune og Akershus fylke. Fordi usikkerheten er stor, har vi valgt å presentere materiale for den enkelte bydel i Oslo og den enkelte kommune i Akershus frem til Fruktbarhet Fruktbarheten nådde et bunnivå på begynnelsen av åttitallet tallet har imidlertid vært preget av høy vekst i SFT. SFT for Akershus har i denne perioden gått forbi det nasjonale nivået for SFT, mens Oslos SFT i samme periode har nærmet seg det nasjonale nivået kraftig. Det er mye som tyder på at de senere års sterke økning i SFT kan forklares med en opphentingseffekt, altså at kvinner nå i stor grad realiserer tidligere utsatte fødsler. I hovedalternativet legges det derfor opp til en svak reduksjon i SFT for Akershus og Oslo, fra 1,92 (2009) til 1,87 fra og med I høyalternativet legges det opp til en fortsatt økning i SFT til 2,07 i Lavalternativet forutsetter at SFT på sikt vil nærme seg nivået i andre deler av Vest-Europa. Det alternativet har en SFT på 1,51 fra og med

9 Forventet levealder Forventet levealder har økt kraftig de senere årene. Studier av dødelighetsutviklingen i et langsiktig perspektiv viser at det er sannsynlig at denne tendensen vil opprettholdes. I hovedalternativet opereres det med en forlengelse av de senere års tendens. Dette innebærer en gradvis økning av forventet levealder for kvinner på 3,4 leveår fram mot Menns forventede levealder økes i samme periode med 3,5 leveår. I høyalternativet legges det opp til en enda større økning i levealderen for begge kjønn. Forventet levealder øker i dette alternativet med henholdsvis 4,6 leveår for kvinner og 4,2 leveår for menn. I lavalternativet legges det opp til en svakere økning i forventet levealder. For kvinner øker den forventede levealder med 1,9 leveår, og for menn med 2,3 leveår. Netto innflytting Det årlige antallet av flyttinger fra utlandet til Norge har i lang tid vært økende. I 2007 flyttet det i underkant av personer fra utlandet til Norge, en økning på om lag 35 prosent fra året før. Den økende tendensen fortsatte i 2008, da hele innvandret til Norge. Den sterke veksten i innvandringen har medført en tilsvarende sterk økning i nettoinnflyttingen til Norge. Tallet for 2008 viser en netto innflytting på hele personer. Imidlertid viser tall for 4. kvartal 2008 at konjunkturnedgangen vi nå opplever har bidratt til en noe redusert innvandring, både nasjonalt og for Oslo. Det kan være at vi nå er i ferd med å oppleve et trendbrudd i forhold til de senere års høye innvandringstall Størrelsen på den nasjonale nettoinnflyttingen vil være av sentral betydning for nettoinnflyttingen til Akershus og Oslo. Nettoinnflyttingen fra utlandet har de senere årene utgjort en stor del av nettoinnflyttingstallene for Akershus og Oslo. Dette har blant annet å gjøre med at den høykonjunkturen vi har opplevd har ført til en sterk sentralisering. Ved lavkonjunktur er det en tendens til at tilflyttingen til de sentrale strøk dempes. I hovedalternativet legges det opp til en viss konjunkturnedgang, og dermed en redusert nasjonal nettoinnflytting. Videre legges det til grunn at andelen av den nasjonale nettoinnvandringen til Akershus og Oslo også reduseres. Det er lagt opp til en reduksjon i nettoinnflyttingen fra personer i 2008 til om lag personer i I høyalternativet legges det opp til en noe svakere nedgang i nettoinnflyttingen, til i overkant av personer i I lavalternativet er nettoinnflyttingen i 2030 på i underkant av personer i På bakgrunn av at det er sterk usikkerhet knyttet til flere av forutsetningene i framskrivningen er det valgt en lang estimeringsperiode ( ) for det interne flyttemønsteret. Boligpotensial De demografiske variablene har betydning for totalbefolkningnen i framskrivningen, mens boligpotensialet benyttes til å fordele befolkningen mellom bydeler i Oslo og kommuner i Akershus. I et kortsiktig perspektiv er det ingen sterk sammenheng mellom boligbygging og befolkningsvekst. Dette var tydelig i 2008, da det ble bygget i overkant av boliger i Oslo, samtidig som befolkningen økte med om lag personer. I et langsiktig perspektiv er det imidlertid vanskelig å tenke seg en sterk befolkningsvekst uten en tilsvarende høy boligbygging. Boligpotensialet er estimert til i Akershus og i Oslo i løpet av framskrivningsperioden. Det forventes en særlig høy boligbygging i Akershus de første årene i perioden, mens det for Oslo er sannsynlig at en stor del av potensialet tas ut seinere i 8

10 framskrivningsperioden. I framskrivningens lavalternativ er det imidlertid lagt til grunn en lavere boligbygging mot slutten av perioden i Oslo. Det antas at en del av potensialet ikke vil bli realisert på grunn av lavere befolkningsvekst Akershus Oslo Figur 2.1. Potensialet for nye boliger i Akershus og Oslo Forutsetningene oppsummert Hovedalternativet: Fruktbarhet: SFT 1,92, nedjustert mot 1,87 til Bydeler i Oslo og kommuner i Akershus er nivåjustert for å ta høyde for lokale variasjoner Forventet levealder: Menn + 3,5 leveår (2030). Kvinner + 3,4 leveår (2030), bydeler i Oslo og kommuner i Akershus nivåjustert for å ta høyde for lokale variasjoner Netto innflytting til regionen: Gradvis nedgang, fra personer i 2008 til personer i 2029 Mulig boligpotensial i framskrivningsperioden: Oslo, , Akershus Høyalternativet: Fruktbarhet: SFT 1,92, oppjustert mot 2,07 fra 2012, bydeler i Oslo og kommuner i Akershus nivåjustert for å ta høyde for lokale variasjoner Forventet levealder: Menn + 4,2 leveår (2030). Kvinner + 4,6 leveår (2030), bydeler i Oslo og kommuner i Akershus nivåjustert for å ta høyde for lokale variasjoner Netto innflytting til regionen: Gradvis nedgang, fra personer i 2008 til personer i 2029 Mulig boligpotensial i framskrivningsperioden: Oslo, , Akershus Lavalternativet: Fruktbarhet: SFT 1,92, nedjustert mot 1,51 fra 2015, bydeler i Oslo og kommuner i Akershus nivåjustert for å ta høyde for lokale variasjoner Forventet levealder: Menn + 2,3 leveår (2030). Kvinner + 1,9 leveår (2030), bydeler i Oslo og kommuner i Akershus nivåjustert for å ta høyde for lokale variasjoner Netto innflytting til regionen: Gradvis nedgang, fra personer i 2008 til 808 personer i 2029 Mulig boligpotensial i framskrivningsperioden: Oslo, , Akershus

11 3 Resultater fra framskrivningen Det forventes en markant befolkningsvekst gjennom hele framskrivningsperioden. I hovedalternativet består regionens samlede folkemengde i 2030 av i underkant av 1,48 millioner personer. I høyalternativet fører den sterke befolkningsveksten til en befolkning på hele 1,63 millioner i 2030, mens lavalternativet legger opp til en befolkning på 1,34 millioner personer på samme tidspunkt Hovedalternativ Lavalternativ Høyalternativ Figur 3.1. Framskrevet samlet folkemengde i Akershus og Oslo Akershus og Oslo forventes å få om lag like sterk prosentvis befolkningsvekst. I hovedalternativet blir befolkningen i Akershus på om lag personer i Dette er en vekst på 36 prosent i forhold til befolkningen ved utgangen av 2008 på personer. Tilsvarende tall for henholdsvis lav- og høyalternativet viser en vekst på 19 prosent og 47 prosent Hovedalternativ Lavalternativ Høyalternativ Figur 3.2. Framskrevet folkemengde i Akershus

12 I hovedalternativet for Oslos øker befolkningen fra personer ved utgangen av 2008 til om lag personer i Dette innebærer en total vekst på drøyt 33 prosent. Lavalternativet viser en total vekst på 23 prosent, mens høyalternativet viser en vekst på om lag 49 prosent Hovedalternativ Lavalternativ Høyalternativ Figur 3.3. Framskrevet folkemengde i Oslo I Akershus (hovedalternativet) ventes den sterkeste befolkningsveksten å komme i kommunene på Øvre Romerike, med en vekst på om lag 28 prosent fram mot For de andre områdene ventes en vekst på mellom 20 og 23 prosent Asker og Bærum Follo Nedre Romerike Øvre Romerike Figur 3.4. Framskrevet prosentvis befolkningsutvikling for regioner i Akershus , indeks 2009=100 11

13 Hovedalternativet viser også for Oslo en vekst i alle byområder fram til Veksten ser ut til å bli spesielt sterk i indre by øst, der det legges opp til en vekst på om lag 35 prosent. For de andre byområdene ventes en vekst på mellom 10 og 17 prosent Indre by øst Indre by vest Ytre by øst Ytre by vest Ytre by sør Figur 3.5. Framskrevet prosentvis befolkningsutvikling for byområder i Oslo , indeks 2009=100 I Akershus ventes gruppen av personer over 67 år å vokse kraftig, med hele 83 prosent. Alle øvrige aldersgrupper ser også ut til å vokse, men i mer beskjeden grad år 6-15 år år år år 67 år og over Figur 3.6. Framskrevet prosentvis befolkningsutvikling for ulike aldersgrupper i Akershus , indeks 2009=100 12

14 Også for Oslos del ventes den kraftigste veksten blant de eldste aldersgruppene. Gruppen med personer over 67 år øker her med rundt 68 prosent. Også befolkningen i skolepliktig alder ser ut til å få en klar vekst, med om lag 41 prosent gjennom perioden år 6-15 år år år år 67 år og over Figur 3.7. Framskrevet prosentvis befolkningsutvikling for ulike aldersgrupper i Oslo , indeks 2009=100 13

15 Vedlegg Befolkningsframskrivning Akershus og Oslo 02 Akershus Hovedalternativet. Per Akershus Høyalternativet. Per

16 02 Akershus Lavalternativet. Per

17 03 Oslo Hovedalternativet. Per Oslo Høyalternativet. Per

18 03 Oslo Lavalternativet. Per

19 Befolkningsframskrivning kommuner i Akershus og bydeler i Oslo, per Hovedalternativet 0211 Vestby Ski Ås

Oslo kommune. Befolkningsframskrivning for Akershus og Oslo 2011-2030

Oslo kommune. Befolkningsframskrivning for Akershus og Oslo 2011-2030 Oslo kommune Befolkningsframskrivning for Akershus og Oslo 2011-2030 Innledning Befolkningen i Akershus og Oslo utgjorde per 01.01 i 2010 1 123 400 personer, eller om lag 23 prosent av Norges totale befolkning.

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Hvor mange er vi Oslo 623000, Akershus 566000

Hvor mange er vi Oslo 623000, Akershus 566000 INNLEDNING Presentere oss og arbeidsfordelingen oss imellom. Rapporteringstallene fra dere brukes som grunnlag for Fylkesmannens oppfølging av kommuner og bydeler. Rapporteringstallene videresendes til

Detaljer

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Datert 03.05.2012 2 OM ULLENSAKER Ullensaker kommune har et flateinnhold på 252,47 km 2, og er med sine vel 31.000 innbyggere en av de kommunene i Norge som vokser

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Trondheimsregionen Befolkningsendringer andre kvartal 2015 Tabell- og figursamling

Trondheimsregionen Befolkningsendringer andre kvartal 2015 Tabell- og figursamling Trondheimsregionen Befolkningsendringer andre kvartal 2015 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk fra 1998 til og med andre kvartal 2015 for Trondheimsregionen

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Sammendrag. Om fylkesprognoser.no. Befolkningen i Troms øker til nesten 175.000 i 2030

Sammendrag. Om fylkesprognoser.no. Befolkningen i Troms øker til nesten 175.000 i 2030 Sammendrag Befolkningen i Troms øker til nesten 175. i 23 Det vil bo vel 174.5 innbyggere i Troms i 23. Dette er en økning fra 158.65 innbyggere i 211. Økningen kommer på bakgrunn av innvandring fra utlandet

Detaljer

AKERSHUS FYLKESKOMMUNE BEFOLKNINGS- FRAMSKRIVNING I AKERSHUS 2004-2025. Asplan Viak H2004-046. våren 2005

AKERSHUS FYLKESKOMMUNE BEFOLKNINGS- FRAMSKRIVNING I AKERSHUS 2004-2025. Asplan Viak H2004-046. våren 2005 650 000 625 000 600 000 575 000 550 000 525 000 500 000 475 000 450 000 2004 2009 2014 2019 2024 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE BEFOLKNINGS- FRAMSKRIVNING I AKERSHUS 2004-2025 Asplan Viak H2004-046 våren 2005

Detaljer

Befolkningsendringer i Trondheim tredje kvartal 2015 Tabell- og figursamling

Befolkningsendringer i Trondheim tredje kvartal 2015 Tabell- og figursamling Befolkningsendringer i Trondheim tredje kvartal 2015 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk til og med tredje kvartal 2015 for Trondheim, Trondheimsregionen

Detaljer

Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion?

Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion? Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion? Knut Vareide 13 april, Ås. telemarksforsking.no Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE

Detaljer

Næringsanalyse Lørenskog

Næringsanalyse Lørenskog Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers-Castro). Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes

Detaljer

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Utslipp av klimagasser fra personbiler/lette kjøretøyer i Akershus-kommunene.

Utslipp av klimagasser fra personbiler/lette kjøretøyer i Akershus-kommunene. Utslipp av klimagasser fra personbiler/lette kjøretøyer i Akershus-kommunene. Reisefordeling og korreksjon for gjennomgangstrafikk Vista Analyse AS for Akershus fylkeskommune Tor Homleid Vivian Almendingen

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers- Castro). Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015

Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015 Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015 Attraktivitetsmodellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 03.10.2015 2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter

Detaljer

Eldrebølgen eller er det en bølge?

Eldrebølgen eller er det en bølge? 1 Eldrebølgen eller er det en bølge? Ipsos MMI Fagdag Oslo 30. august 2012 Helge Brunborg Gruppe for demografi og levekår Forskningsavdelingen Statstisk sentralbyrå Hva preger befolkningsutviklingen i

Detaljer

Bør Follo bli en kommune? Regiondirektør NHO Oslo og Akershus Nina Solli

Bør Follo bli en kommune? Regiondirektør NHO Oslo og Akershus Nina Solli Bør Follo bli en kommune? Regiondirektør NHO Oslo og Akershus Nina Solli Bør Follo bli en kommune? NHO Effektive bo- og arbeidsmarkedsregioner Kommunestruktur 2 Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon

Detaljer

Næringsanalyse Skedsmo

Næringsanalyse Skedsmo Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 2/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

OSLO. Speilet. Nr 1 juni 2013 Årgang 23. Oslo kommune Utviklings- og kompetanseetaten. Befolkningsframskrivningen 2014 2030

OSLO. Speilet. Nr 1 juni 2013 Årgang 23. Oslo kommune Utviklings- og kompetanseetaten. Befolkningsframskrivningen 2014 2030 Oslo kommune Utviklings- og kompetanseetaten OSLO Speilet Nr 1 juni 213 Årgang 23 Befolkningsframskrivningen 214 23 Fruktbarheten i Oslo er på vei ned Småbarn på flyttefot Boligbygging i Oslo mot 234:

Detaljer

Befolkningsutvikling og flyttestrømmer

Befolkningsutvikling og flyttestrømmer 1 Befolkningsutvikling og flyttestrømmer NBBLs boligpolitiske konferanse Thon hotell Bristol, Oslo 14. juni 2012 Helge Brunborg Gruppe for demografi og levekår Forskningsavdelingen 1 Hva preger befolkningsutviklingen

Detaljer

Bosted Bedrift Besøk

Bosted Bedrift Besøk Bosted Bedrift Besøk Andel av Norge % Endring andel % Folketall Årlig vekst % 600 000 500 000 400 000 Årlig vekst Folketall 4,5 4,0 3,5 3,0 300 000 200 000 100 000 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0 2011 2007 2003

Detaljer

Befolkningsprognoser

Befolkningsprognoser Befolkningsprognoser 2010-2022 Grunnlag for kommunen i diskusjonen om utvikling av tjenestetilbud og framtidige kommunale investeringer Vedlegg til kommunedelplanene 17.11.2010 1 Befolkningsframskrivning

Detaljer

Tannhelsetjenesten 2013. - Måloppnåelse og resultater

Tannhelsetjenesten 2013. - Måloppnåelse og resultater Tannhelsetjenesten 2013 - Måloppnåelse og resultater Innhold Personell 3 Tabell 1 Personell i den offentlige tannhelsetjenesten pr. 31.12.2013 3 Tannhelsedata 3 Tabell 2a Omfanget av den offentlige tannhelsetjenesten

Detaljer

Norges befolkning i 2040. Marianne Tønnessen, Statistisk sentralbyrå

Norges befolkning i 2040. Marianne Tønnessen, Statistisk sentralbyrå Norges befolkning i 2040 Marianne Tønnessen, Statistisk sentralbyrå 1 Befolkningsutviklingen hittil fire tunge trender Befolkningsvekst Sentralisering Innvandring Aldring 2 Befolkningsveksten Folkemengde

Detaljer

Utslipp av klimagasser fra personbiler/lette kjøretøyer i Akershus-kommunene.

Utslipp av klimagasser fra personbiler/lette kjøretøyer i Akershus-kommunene. Utslipp av klimagasser fra personbiler/lette kjøretøyer i Akershus-kommunene. Reisefordeling og korreksjon for gjennomgangstrafikk 3,00 2,50 Eksterntrafikk Til/fra Øvre Romerike Til/fra Nedre Romerike

Detaljer

Tannhelsetjenesten 2013 - Måloppnåelse og resultater

Tannhelsetjenesten 2013 - Måloppnåelse og resultater Tannhelsetjenesten 2013 - Måloppnåelse og resultater Innhold Personell 3 Tabell 1 Personell i den offentlige tannhelsetjenesten pr. 31.12.2013 3 Tannhelsedata 3 Tabell 2a Omfanget av den offentlige tannhelsetjenesten

Detaljer

Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune

Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune Notat 5. februar 213 Til Toril Eeg Fra Kurt Orre Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune Endringer fra 1998 til og med 3. kvartal 212 Før vi ser mer detaljert på barnebefolkningen,

Detaljer

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Befolkningsprognoser Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Pensum 1. O Neill & Balk: World population futures 2. Brunborg & Texmon: Befolkningsframskrivning 2011-2060, se http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/

Detaljer

Oslo vokser #1 Hva kjennetegner befolkningen i Oslo? Kjetil Sørlie (NIBR) og Inger Texmon (SSB) Norsk Form, 16. februar 2012

Oslo vokser #1 Hva kjennetegner befolkningen i Oslo? Kjetil Sørlie (NIBR) og Inger Texmon (SSB) Norsk Form, 16. februar 2012 Oslo vokser #1 Hva kjennetegner befolkningen i Oslo? Kjetil Sørlie (NIBR) og Inger Texmon (SSB) Norsk Form, 16. februar 2012 Oslofolk» Hvem er det? Oslofolk hvem er de? Fulgt fra de var 15 år 30 år 40

Detaljer

Attraktivitetsbarometeret

Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetsbarometeret Pandagruppens seminar: Statistikk og indikatorer i regionale analyser 5. mars 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale

Detaljer

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Norges befolkning har vokst kraftig de siste 30 årene. Befolkningen passerte 4 millioner i 1975 og i dag bor det vel 4,6 millioner i Norge. De siste 10 årene har

Detaljer

Næringsanalyse for Øvre Romerike

Næringsanalyse for Øvre Romerike Næringsanalyse for Øvre Romerike Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE Arbeidsrapport nr. 21/2008 Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Utvikling. Rapporten er laget

Detaljer

Oslo segregeres raskt

Oslo segregeres raskt Oslo segregeres raskt Human Rights Service (HRS) N-1-2010 1 Innhold 0 Innledning... 2 1 Norske flytter fra Groruddalen og Søndre-... 5 2 Innvandrertette bydeler blir raskt tettere... 6 3 Oslo segregeres

Detaljer

Skedsmo Dømt til vekst. Lillestrøm 9. januar 2015

Skedsmo Dømt til vekst. Lillestrøm 9. januar 2015 Skedsmo Dømt til vekst Lillestrøm 9. januar 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale

Detaljer

FOLKEBIBLIOTEKSTATISTIKK 2012 - AKERSHUS

FOLKEBIBLIOTEKSTATISTIKK 2012 - AKERSHUS FOLKEBIBLIOTEKSTATISTIKK 2012 - AKERSHUS Innbyggertall i Akershus pr. 01.01. 2013 var 566 399. Det er 33 bibliotekavdelinger i Akershus, fordelt på 22 hovedbibliotek og 11 filialer. 2 bibliotek er kombinasjonsbibliotek

Detaljer

Folketall og demografi

Folketall og demografi Akershusstatistikk 1/2012 Folketall og demografi 1 Kilde: Rambøll 2 Forord Formålet med dette heftet er å gi informasjon om og øke innsikten i utvalgte temaer knyttet til demografisk utvikling i Akershus.

Detaljer

Samfunnsmessige utfordringer i et aldrende samfunn

Samfunnsmessige utfordringer i et aldrende samfunn 1 Samfunnsmessige utfordringer i et aldrende samfunn Seminar, Pandagruppen Befolkningsutvikling, aldring og tjenesteproduksjon Lørenskog 27. januar 2011 Helge Brunborg Gruppe for demografi og levekår,

Detaljer

Folketallsutviklingen i Troms i 2014

Folketallsutviklingen i Troms i 2014 April 2015 Folketallsutviklingen i Troms i Folketallsutviklingen i og endringer i løpet av året Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk innflytting/utflytting i Kvartalsvis befolkningsutvikling

Detaljer

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012 Befolkningsprognoser Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012 Pensum 1. O Neill & Balk: World population futures 2. Brunborg m. fl.: Befolkningsframskrivninger 2012-2100, se http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/

Detaljer

Årsrapport 2013. Tannhelse. Tannhelse

Årsrapport 2013. Tannhelse. Tannhelse Årsrapport 2013 58 59 Årsrapport 2013 58 59 tjenesten driver helsefremmende og forebyggende arbeid og gir gratis tannbehandling til prioriterte grupper, som unge, eldre og rusmiddelmisbrukere. Vår hovedoppgave

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

Næringsanalyse Akershus

Næringsanalyse Akershus Næringsanalyse Akershus Knut Vareide Telemarksforsking-Bø - arbeidsrapport 20/2007 Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Akershus fylkeskommune og er den niende rapporten i en serie årlige

Detaljer

Trondheimsregionen - kvartalsstatistikk Befolkningsendringer andre kvartal 2012 Tabell- og figursamling

Trondheimsregionen - kvartalsstatistikk Befolkningsendringer andre kvartal 2012 Tabell- og figursamling Trondheimsregionen - kvartalsstatistikk Befolkningsendringer andre kvartal 2012 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk fra 1998 til og med andre kvartal

Detaljer

Befolkningsvekst rundt Oslo

Befolkningsvekst rundt Oslo Befolkningsvekst rundt Oslo Over halvparten av landets befolkningsvekst det siste tiåret har kommet innenfor ti mil fra Oslo. Regionen har både innvandringsoverskudd, nettoinnflytting fra resten av landet

Detaljer

Er Skedsmo/Lillestrøm attraktiv? Telemarksforsking

Er Skedsmo/Lillestrøm attraktiv? Telemarksforsking Er Skedsmo/Lillestrøm attraktiv? Knut Vareide Telemarksforsking 5,0 54 000 0,03 1,2 Årlig vekst Endring andel 4,0 Folketall 49 000 44 000 0,03 0,02 Andel av Norge 1,0 3,0 39 000 0,02 08 0,8 2,0 34 000

Detaljer

Befolkningsframskrivninger 2012-2100: Resultater

Befolkningsframskrivninger 2012-2100: Resultater Økonomiske analyser 4/212 Befolkningsframskrivninger 212-21: Resultater Befolkningsframskrivninger 212-21: Resultater Helge Brunborg, Inger Texmon og Marianne Tønnessen Folketallet i Norge har vokst svært

Detaljer

1. Befolkningens størrelse og aldersfordeling

1. Befolkningens størrelse og aldersfordeling Seniorer i Norge 2010 Befolkningens størrelse og aldersfordeling Kristina Kvarv Andreassen 1. Befolkningens størrelse og aldersfordeling Befolkningens størrelse og sammensetning bestemmes av fødsler, dødsfall,

Detaljer

Befolkning. Tanja Seland Forgaard

Befolkning. Tanja Seland Forgaard Befolkning Ved inngangen til 2004 bodde det 4 577 457 personer i Norge vel 25 200 flere enn ved forrige årsskifte. I 2003 døde det færre enn på mange år, og de som lever forventes å leve lenger enn noen

Detaljer

Akershus. Knut Vareide. Regional analyse befolkning, næringsutvikling og attraktivitet. 23. Januar 2013 Lørenskog

Akershus. Knut Vareide. Regional analyse befolkning, næringsutvikling og attraktivitet. 23. Januar 2013 Lørenskog Akershus Regional analyse befolkning, næringsutvikling og attraktivitet 23. Januar 2013 Lørenskog Knut Vareide Telemarksforsking har forsket på regional utvikling i en årrekke, og har utviklet et sett

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk 2008 2005 2002 1999 1996 1993 1990 1987 1984 1981 1978 1975 1972 1969 1966 1963 1960 1957 1954 1951 2007 2005 2004 2003 2002 2001 1999 1998 Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk Befolkningsutvikling i

Detaljer

Næringsanalyse for Akershus

Næringsanalyse for Akershus Næringsanalyse for Akershus A Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 8/2005 Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Akershus fylkeskommune og er den syvende

Detaljer

1. Befolkningsutvikling... 3. 1.1 Folkemengde 1995-2009 og framskrevet 2010-2030... 3. 1.2 Befolkningsutvikling 1997-2008... 4

1. Befolkningsutvikling... 3. 1.1 Folkemengde 1995-2009 og framskrevet 2010-2030... 3. 1.2 Befolkningsutvikling 1997-2008... 4 Statistikk I det følgende er det gjort et utvalg av relevant statistikk fra Statistisk sentralbyrå, Fylkesmannen i Buskerud og Statens landbruksforvaltning samt Næringsanalyse for Buskerud 2008, utarbeidet

Detaljer

Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivinger

Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivinger 1 Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivinger Hvordan blir de utarbeidet? Hva forteller de? Hvor treffsikre er de? Marianne Tønnessen, Statistisk sentralbyrå mto@ssb.no 1 Slik framskriver SSB befolkningen

Detaljer

DEMOGRAFI OG BEFOLKNINGSPOLITIKK. NOEN FORHOLD OG PROBLEMSTILLINGER DET BØR TAS STANDPUNKT TIL.

DEMOGRAFI OG BEFOLKNINGSPOLITIKK. NOEN FORHOLD OG PROBLEMSTILLINGER DET BØR TAS STANDPUNKT TIL. Notat v/pål E. Lorentzen - 19.01.10 DEMOGRAFI OG BEFOLKNINGSPOLITIKK. NOEN FORHOLD OG PROBLEMSTILLINGER DET BØR TAS STANDPUNKT TIL. INNLEDNING ØRU skal rullere sin strategiplan for samarbeidet mellom kommunene

Detaljer

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november Demografisk utvikling v/ Sissel Monsvold, OBOS Hva skal jeg snakke om? Befolkningsvekst og - prognoser Norge Regioner

Detaljer

Befolkningsframskrivinger 2016-2100: Hovedresultater

Befolkningsframskrivinger 2016-2100: Hovedresultater Befolkningsframskrivinger 1-1: Hovedresultater Økonomiske analyser 3/1 Befolkningsframskrivinger 1-1: Hovedresultater Marianne Tønnessen, Stefan Leknes og Astri Syse Flere innbyggere i Norge, flere eldre,

Detaljer

Folketallsutviklingen i Troms 3. kvartal 2014

Folketallsutviklingen i Troms 3. kvartal 2014 November Folketallsutviklingen i Troms 3. kvartal Folketallsutviklingen i 3. kvartal Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk inn- og utflytting i 3. kvartal Kvartalsvis befolkningsutvikling

Detaljer

Befolkningsframskrivinger 2014-2100: Hovedresultater

Befolkningsframskrivinger 2014-2100: Hovedresultater Befolkningsframskrivinger 214-21: Hovedresultater Økonomiske analyser 4/214 Befolkningsframskrivinger 214-21: Hovedresultater Marianne Tønnessen, Astri Syse og Kjersti Norgård Aase De siste tiårene har

Detaljer

Akershusstatistikk 1/2013. Tall og fakta om Akershus

Akershusstatistikk 1/2013. Tall og fakta om Akershus Akershusstatistikk 1/2013 Tall og fakta om Akershus Akershus o Asker og Bærum Follo Nedre Romerike Øvre Romerike Oslo Lufthavn - Gardermoen Jernbane Europa- og riksvei O p p l a n d H e d m a r k Hurdal

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Vedlegg til høringsbrev

Vedlegg til høringsbrev Vedlegg til høringsbrev 1. Prognoser for befolkningsvekst i perioden (rapportens pkt 8.2.1) Rapportens beregninger bygger på SSBs og Oslo kommunes befolkningsframskrivinger fra 2012 og 2014. Det er fra

Detaljer

Haugesund kommune. Kommunediagnose for Haugesund. Utgave: 1 Dato:

Haugesund kommune. Kommunediagnose for Haugesund. Utgave: 1 Dato: kommune Kommunediagnose for Utgave: 1 Dato: 212-1-3 Kommunediagnose for 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: kommune Rapporttittel: Kommunediagnose for Utgave/dato: 1 / 212-1-3 Arkivreferanse: 538551 Lagringsnavn

Detaljer

Vedlegg: Statistikk om Drammen

Vedlegg: Statistikk om Drammen Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i

Detaljer

Fakta og analyse Februar 2012

Fakta og analyse Februar 2012 Fakta og analyse Februar 212 1 Innhold Sammendrag... 2. Innledning... 6 1. Oslo og Akershus-regionen... 8 1.1. Folketilvekst i Oslo og Akershus-regionen... 8 1.2. Boligbehov i Oslo-Akershus-regionen...

Detaljer

Statistisk årbok for Oslo 2013 Innledning

Statistisk årbok for Oslo 2013 Innledning Statistisk årbok for Oslo 2013 Innledning Innledning Oslo Norges største by og hovedstad Oslo eller Christiania (senere Kristiania) som byen het den gang, ble i 1814 hovedstad i den selvstendige staten

Detaljer

Befolkningsframskrivinger med fri arbeidsinnvandring fra EØS-området

Befolkningsframskrivinger med fri arbeidsinnvandring fra EØS-området 175 176 177 178 179 18 181 182 183 184 185 186 187 188 189 19 191 192 193 194 195 196 197 198 199 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 1 Befolkningsframskrivinger med fri arbeidsinnvandring fra EØS-området

Detaljer

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010 Befolkningsprognoser Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010 Pensum 1. O Neill & Balk: World population futures 2. Brunborg & Texmon: Befolkningsframskrivninger 2010-2060, se http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/201004/brunborg.pdf

Detaljer

Ny pris og sonestruktur foreløpig evaluering. Strategiforum Hanne N. Breivik, torsdag 7. juni 2012

Ny pris og sonestruktur foreløpig evaluering. Strategiforum Hanne N. Breivik, torsdag 7. juni 2012 Ny pris og sonestruktur foreløpig evaluering Strategiforum Hanne N. Breivik, torsdag 7. juni 2012 1 2 Nytt, felles, forenklet prisog sonesystem og (nesten) full e-billettering i Oslo og Akershus 02.10.2011:

Detaljer

1 Fylkesbiblioteket i Akershus Trondheimsveien 50 E Postboks 85 2027 Kjeller Tlf. 64 84 08 50

1 Fylkesbiblioteket i Akershus Trondheimsveien 50 E Postboks 85 2027 Kjeller Tlf. 64 84 08 50 FOLKEBIBLIOTEKSTATISTIKK 2013 - AKERSHUS Fylkesbiblioteket i Akershus (FiA) og Nasjonalbiblioteket (NB) har sett på folkebibliotekstatistikken for 2013. I dette skrivet viser vi til resultater fra sammenstillinger

Detaljer

Akershus. Innovasjon, næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Akershus. Innovasjon, næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking Akershus Innovasjon, næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Tema Befolkning Arbeidsplasser, næringsstruktur, pendling Attraktivitet Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Næringslivsindeksen

Detaljer

Statistisk årbok for Oslo 2013 Kapittel 1 Folkemengdens størrelse og sammensetning

Statistisk årbok for Oslo 2013 Kapittel 1 Folkemengdens størrelse og sammensetning Statistisk årbok for Oslo 2013 Kapittel 1 Folkemengdens størrelse og sammensetning 07.01.2014 Kapittel 1 Folkemengdens størrelse og sammensetning I dette kapitlet finnes blant annet tabeller for: Utvikling

Detaljer

Utfordringer som utfordrer oss?

Utfordringer som utfordrer oss? Utfordringer som utfordrer oss? - Noen utviklingstrekk i Norge i et europeisk og regionalt perspektiv Mads Munkejord Lillehammer, 25. januar 2012 Om presentasjonen Utviklingstrekk med fokus på regioner

Detaljer

Eldrebølge lge eller tsunami?

Eldrebølge lge eller tsunami? 1 Eldrebølge lge eller tsunami? Hvilke demografiske utfordringer står r vi overfor? Konferansen "Eldre og bolig Trondheim 9.9.2008 Helge Brunborg Seksjon for demografi og levekårsforskning Statistisk sentralbyrå

Detaljer

Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013

Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013 Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013 Planprogrammet for kommuneplanen Kommuneplanen baseres på ATP (helhetlig arealog transportplanlegging) Grønne Asker - friluftsliv, landbruk, natur og landskap Vedtatt

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Aktuell kommentar. Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Nr. 5 juli 2008

Aktuell kommentar. Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Nr. 5 juli 2008 Nr. 5 juli 28 Aktuell kommentar Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Av: Marita Skjæveland, konsulent i Norges Bank Finansiell stabilitet Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Marita

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Akershus August 2011

Arbeidsmarkedet i Akershus August 2011 Arbeidsmarkedet i Akershus August 2011 Registerte arbeidssøkere, faktiske tall Tabell 1. Arbeidsledige, personer på arbeidsmarkedstiltak, delvis ledige og personer med nedsatt arbeidsevne ved utgangen

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Drangedal

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Drangedal Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 26/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

Statistisk årbok for Oslo 2014 Innledning

Statistisk årbok for Oslo 2014 Innledning Statistisk årbok for Oslo 2014 Innledning 03.12.2014 Innledning Oslo Norges største by og hovedstad Oslo eller Christiania (senere Kristiania) som byen het den gang, ble i 1814 hovedstad i den selvstendige

Detaljer

11. Befolkningsutviklingen

11. Befolkningsutviklingen Økonomiske analyser /28 Økonomisk utsyn. Befolkningsutviklingen Den raske befolkningsveksten de siste årene har fortsatt. I 27 økte folketallet mer enn noen gang før i norsk historie. Dette skyldes utelukkende

Detaljer

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 Invitasjon til opplæring nytt rundskriv høsten 2015

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 Invitasjon til opplæring nytt rundskriv høsten 2015 Helseavdelingen Adressater etter liste Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 Oslo Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer NO 974 761 319 Deres ref.: Deres

Detaljer

Befolkningsutviklingen

Befolkningsutviklingen Økonomisk utsyn Økonomiske analyser /7 Befolkningsutviklingen Befolkningsveksten i var den høyeste i norsk historie. Dette skyldes først og fremst en sterk økning i innvandringen, men også at det var færre

Detaljer

Næringsanalyse Follo. Av Knut Vareide. Telemarksforsking-Bø

Næringsanalyse Follo. Av Knut Vareide. Telemarksforsking-Bø Næringsanalyse Follo Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 28/2006 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Follorådet. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse som

Detaljer

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS. Oslo 2015

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS. Oslo 2015 Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS Oslo 2015 321 409 mennesker 647 676 boliger var registrert i Oslo 1. januar 2015 35% 38% bodde i Oslo 1. januar 2015 Nesten 3/4 av Oslos boliger er leiligheter

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Utviklingen av antall medlemmer i Den norske kirke i Borg bispedømme 1

Utviklingen av antall medlemmer i Den norske kirke i Borg bispedømme 1 Helge Brunborg, 29. mai 214 Utviklingen av antall medlemmer i Den norske kirke i Borg bispedømme 1 Innledning Borg bispedømme henvendte seg til Statistisk sentralbyrå i desember 213 med spørsmål om SSB

Detaljer

Dagens kommune- og fylkesinndeling i Oslo og Akershus grensevandring med tolkning av reformbehov

Dagens kommune- og fylkesinndeling i Oslo og Akershus grensevandring med tolkning av reformbehov Dagens kommune- og fylkesinndeling i Oslo og Akershus grensevandring med tolkning av reformbehov Fylkesmannens kontaktmøte 2014 Son 2.september Av Geir Vinsand Tema De nasjonale bekymringer Grensevandring

Detaljer

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Ikke-vestlige innvandrere har lavere valgdeltakelse sammenlignet med befolkningen i alt. Samtidig er det

Detaljer

Mer kulturelle enn nordmenn flest

Mer kulturelle enn nordmenn flest Mer kulturelle enn nordmenn flest Oslo-folk har et bedre kulturtilbud sammenlignet med andre store byer og landet totalt, og dette er de flinke til å benytte seg av. Interessen er også størst her. Flere

Detaljer

Mobil markedsføring 2011.

Mobil markedsføring 2011. Mobil markedsføring 2011. Mobil Markedsføring 1. Om Biip.no og medlemmene 2. Om mobil markedsføring 3. Eksempler på mobil markedsføring 4. Pakker Om Biip.no Biip.no er Norges største nettsamfunn. Brukerne

Detaljer