Skole- og kommunebidragsindikatorer for Drammen

Transkript

1 Skole- og kommunebidragsindikatorer for Drammen Resultater fra SSB-rapporten «Er det forskjeller i skolers og kommuners bidrag til elevenes læring i grunnskolen?»

2 Agenda Sammendrag av hovedfunn Bakgrunn for SSB-rapporten «Er det forskjeller i skolers og kommuners bidrag til elevenes læring i grunnskolen?» Hva er skole- og kommunebidragsindikatorer? Datagrunnlag og beregning Hva er resultatene for skolene Drammen, og hvordan skal vi avstemme resultatene opp mot våre ambisjoner? Hvordan er resultatene for Drammen kommune sammenliknet med andre storbyer? Hvordan kan vi bruke rapporten i vårt utviklingsarbeid?

3 Hovedfunn Drammensskolen utgjør en positiv forskjell for alle elever i hele læringsløpet Generelt dokumenterer rapporten at det er mindre resultatforskjeller mellom elevenes resultater når det korrigeres for hjemmebakgrunn (inntektsnivå, innvandringsbakgrunn og utdanningsnivå) Drammen skiller seg ut ved å være den eneste storbyen som har høyere kommunebidrag enn ujusterte resultater for nesten alle årganger på alle trinn På småskole- og mellomtrinnet skiller Drammen seg ut ved å ha svært få skoler som ligger under det nasjonale skolebidragssnittet på 3,4 (som forventet) For småskoletrinnet gir Drammen og Oslo et over gjennomsnittlig bidrag til elever med foreldre som har videregående eller høyere utdanning, mens bidraget for elever med lavt/ukjent utdannede foreldre ikke skiller seg signifikant fra landsnittet. For mellomtrinnet er Drammen og Bergen de eneste storbyene der kommunebidraget til «innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre» er signifikant lavere enn for «øvrige elever»

4 Bakgrunn for rapporten

5 Rapporten skal analysere forskjeller i skolers og kommuners bidrag til elevenes læring i grunnskolen Kvantitativt studie utført av SSB på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Rapporten analyserer forskjell mellom skolers og kommuners bidrag til elevenes resultater på nasjonale prøver og skriftlig eksamen, gjennom beregning av skolebidragsindikator Skolebidragene er beregnet for henholdsvis; småskoletrinnet (1. 4. trinn), mellomtrinnet (5.-7. trinn) og ungdomstrinnet ( trinn) Over tid viser indikatorene ikke absolutt utvikling i skoler og kommuners bidrag, men utvikling relativt til gjennomsnittet for hele landet En skolebidragsindikator kan tolkes som det resultatet en skole ville ha fått, dersom elevgrunnlaget var gjennomsnittlig (med tanke på de elevkjennetegnene som er inkludert i beregningen) En kommunebidragsindikator kan leses som gjennomsnittet av skolebidragene til de offentlige skolene i kommunen, vektet etter antall elever Rapporten kan brukes til å sammenlikne skoler med ulik elevsammensetning 5

6 Faktiske og justerte resultater gir oss bedre innsikt i skolenes kvalitetsarbeid En offentliggjøring av indikatorene kan bidra til å bedre den offentlige debatten rundt skoleresultater, og ikke minst kvalitet og kvalitetsarbeid i skolen Bidrar til at vi får en utvidet forståelse av hvordan skolene bidrar til elevenes læring Skolebidragsindikatorer kan bidra til at vi i større grad kan stille oss spørsmål om vi har en inkluderende skole som gir like forutsetninger for alle elever uavhengig av familiebakgrunn Skole- og kommunebidragsmåling utfordrer oss til å stille andre spørsmål til kvalitetsarbeidet enn den ordinære resultatfremstillingen (ujusterte resultater) gir anledning til Viktig å unngå en stigmatiserende inngang hvor skolene presenteres som «gode» eller «dårlige». Analyse, vurdering og oppfølging er viktigst I Drammen er vi et stort lag som drar i samme retning, og ingen kan eller skal stå alene med sine utfordringer

7 Hva er skole- og kommunebidragsindikatorer?

8 Hva har betydning for elevens resultater? Elevens forutsetninger Tidligere ferdigheter Foreldrenes utdanningsnivå Foreldrenes inntekt Bosted Kjønn Innvandringsbakgrunn Tilfeldigheter Dårlig dag på eksamen Støyende bygningsarbeidere på eksamensdagen Tilfeldig drilling av temaet de blir testet på eksamen Skolen Læreres kompetanse Profesjonssamarbeid og kollektiv kunnskapsutvikling Ledelse Ressurser Klasserom Klima Miljøfaktorer Vi må ta hensyn til at elevenes forutsetninger ikke er like på tvers av skoler og kommuner!

9 Skolebidrag er en indikasjon på en gitt skoles bidrag til elevenes læring Gir en indikasjon Ikke uttømmende mål på en gitt skoles Supplerer gjennomsnittlige resultat for nasjonale prøver og eksamen som allerede publiseres på skolenivå i dag blir i rapporten kalt ujusterte resultater Er resultater som betyr noe for den enkelte elev bidrag til elevenes læring Tar hensyn til elevens forutsetninger, forsøker å isolere hva skolen har bidratt med blir i rapporten kalt justerte resultater (skolebidrag) Tolkning: Hvilket resultat ville en skole ha fått, dersom elevene ved skolen var gjennomsnittlige med tanke på de elevkjennetegnene som er inkludert i beregningen? 9

10 To hovedtyper skolebidragsindikatorer hvordan kan elever være «gjennomsnittlige»? 1. Skolebidragsindikatorer som tar hensyn til familiebakgrunn (inntekt, utdanning og innvandrerbakgrunn): Tverrsnittindikator Småskoletrinnet 2. Skolebidragsindikatorer som i tillegg til familiebakgrunn tar hensyn til elevens tidligere resultater for mellom- og ungdomstrinnet. Value added indikator For mellomtrinn og ungdomstrinn Måler læring over en periode Skolens bidrag til elevenes læring i tidsrommet mellom prøvene eller eksamen Mest nøyaktig da de fanger opp faktorer på individnivå og faktorer utenfor skolens kontroll

11 Indikatorene presenteres på en skala fra 1 til 6 Skole- og kommunebidragene presenteres i rapporten på en felles poengskala fra 1-6 på alle trinn Gjennomsnittet for hele landet er satt til 3,4 for hver sammenslåtte årgang, der 0,4 poeng utgjør 1års læringsbidrag Over tid viser indikatorene ikke absolutt utvikling i skoler og kommuners bidrag, men utvikling relativt til gjennomsnittet for hele landet Gjennomsnittlig resultat som ikke tar hensyn til elevsammensetning («ujustert resultat») og tidligere resultat presenteres også på en tilsvarende skala Skolenavn Kommune Tidligere resultater, NP 5. trinn (skala 1-6) Resultater nasjonale prøver 8. trinn, ujustert (skala 1-6) Skolebidrag og usikkerhetsinterval l (skala 1-6) Skole A Oslo 3,5 3,5 3,4 (3,3-3,5)

12 Datagrunnlag og beregning

13 Data gir grunnlag for å beregne indikatorer f.o.m Småskoletrinnet Mellomtrinnet Ungdomstrinnet Elever som avla nasjonale prøver 5. trinn f.o.m. høsten 2010 t.o.m. høsten 2015 Elever som avla nasjonale prøver 8. trinn f.o.m. høsten 2010 t.o.m. høsten 2015 Elever som avla skriftlig eksamen 10. trinn f.o.m. våren 2010 t.o.m. våren 2015 De samme elevenes resultater på nasjonale prøver 5. trinn altså f.o.m. høsten 2007 De samme elevenes resultater på nasjonale prøver 8. trinn altså f.o.m. høsten 2007 Registeropplysninger om foreldres utdanningsnivå, husholdningsinntekt og elevenes innvandringsbakgrunn 13

14 Skolebidrag Hva er resultatene for skolene i Drammen?

15 På småskole- og mellomtrinnet skiller Drammen seg ut ved å ha svært få skoler som ligger under det nasjonale skolebidragssnittet på 3,4 Eksempel Brandengen viser svært positiv trend Skolene i figuren er listet etter høyest skolebidrag

16 Justert = skolebidrag Skoler småtrinn fordelt på justert og ujustert resultat 2014/2015 (tverrsnitt) Justert og ujustert resultat småtrinn Under nasjonalt snitt nasjonale prøver 5. trinn På/over nasjonalt snitt nasjonale prøver 5. trinn På/over nasjonalt snitt Bragernes - Brandengen Danvik - Gulskogen Hallermoen - Konnerud Øren Åskollen - Åssiden Under nasjonalt snitt Aronsløkka - Fjell Rødskog - Skoger Vestbygda 16

17 Utvikling i skolebidrag per skole for småskoletrinn viser en strekk i laget for grunnleggende ferdigheter 4,3 4,2 4,1 4,0 3,9 3,8 3,7 3,6 3,5 3,4 3,3 3,2 3,1 3,0 2,9 2,8 2,7 2,6 2,5 Småskole Aronsløkka Bragernes Brandengen Danvik Fjell Gulskogen Hallermoen Konnerud Rødskog Skoger Vestbygda Øren Åskollen Åssiden ,

18 På mellomtrinnet endrer rangeringen for de samme skolene seg hva er årsaken til det? Eksempel Danvik viser positiv trend Aronsløkka har vippet over snitt på mellomtrinn Skolene i figuren er listet etter høyest skolebidrag

19 Utvikling i skolebidrag per skole for mellomtrinnet viser noe mer stabilitet i resultatene enn for småskoletrinnet 4,3 4,2 4,1 4,0 3,9 3,8 3,7 3,6 3,5 3,4 3,3 3,2 3,1 3,0 2,9 2,8 2,7 2,6 2,5 Mellomtrinn Aronsløkka Bragernes Brandengen Danvik Fjell Gulskogen Hallermoen Konnerud Rødskog Skoger Vestbygda Øren Åskollen Åssiden 3,

20 Justert = skolebidrag Skoler mellomtrinn fordelt på justert og ujustert resultat 2014/2015 (value added) Justert og ujustert resultat småtrinn Under nasjonalt snitt nasjonale prøver 8. trinn Over nasjonalt snitt nasjonale prøver 8. trinn Over nasjonalt snitt Rødskog Rødskog Gulskogen Aronsløkka - Bragernes Danvik - Gulskogen Konnerud - Øren Åskollen - Åssiden Under nasjonalt snitt Fjell Brandengen Fjell Skoger Hallermoen Vestbygda 20

21 Skolebidrag for ungdomstrinnene i Drammen er forholdsvis stabile over tid Skolene i figuren er listet etter høyest skolebidrag Eksempel Nasjonale prøver på Galterud ligger under landssnittet, men skolebidraget ligger på landsgjennomsnittet (som forventet)

22 Utvikling i skolebidrag per skole for ungdomstrinnet viser mindre strekk i laget 3,7 3,6 3,5 3,4 3,3 3,2 3,1 3,0 2,9 2,8 2,7 2,6 2,5 Ungdomstrinn Børresen Skole Galterud Skole Gulskogen Skole Kjøsterud Skole Marienlyst Skole Svensedammen Skole 3, *Data mangler for enkelte perioder og skoler grunnet streik, nyopprettet skole m.m 22

23 Justert = skolebidrag Skoler ungdomstrinn fordelt på justert og ujustert resultat 2014/2015 (value added) Justert og ujustert resultat småtrinn Under nasjonalt snitt skriftlig eksamen 10. trinn På/over nasjonalt snitt skriftlig eksamen 10. trinn På/over nasjonalt snitt Galterud Marienlyst Gulskogen Kjøsterud Svensedammen Under nasjonalt snitt MERK: Ingen skoler ligger under nasjonalt snitt på ujustert og på justert Børresen 23

24 Analyse, vurdering og oppfølging krever kollektiv kunnskapsutvikling Sentrale spørsmål til skolene kan være: Hvordan er forholdet mellom ujusterte og justerte resultater på min skole? Hvordan kan utviklingen over tid forklares? Hvordan kan eventuelle a-typiske resultater forklares? Har vi oppnådd våre ambisjoner, er vi på vei eller må vi justere kurs? Hvor godt følger vi opp de ulike elevgrupperingene på min skole? Hvordan vet vi det? Hva kan vi forbedre? Hvordan kan forberedelser, gjennomføring og etterarbeid til nasjonale prøver og eksamen forbedres? Fungerer prosessene, har vi gode nok rutiner og etterleves det vi har bestemt?

25 Resultater kommunebidrag Hva er resultatene for skoleeier i Drammen og hvordan er resultatene sammenliknet med andre storbyer? KOMMUNEBIDRAG Gir et samlemål på bidraget til elevenes læring i kommunen Beregnet på en tilsvarende måte som skolebidragsindikatorene Kan leses som gjennomsnittet av skolebidragene til de offentlige skolene i kommunen, vektet etter antall elever

26 Skolene i Drammen presterer gjennomsnittlig når vi ser på ujusterte resultater, og lavere enn Oslo, Stavanger, Kristiansand, Bergen og Trondheim på alle trinn 3,4 Småskole Mellomtrinn Ungdomstrinn

27 Drammen er eneste storbyen som har høyere kommunebidrag enn ujusterte resultater for nesten alle årganger på alle trinn 3,4 Småskole Mellomtrinn Ungdomstrinn

28 I Drammen er kommunebidraget høyere enn ujusterte resultater, men bidraget er lavere på ungdomstrinnet Småskole Mellomtrinn Ungdomstrinn Justert Ujustert 3,4 I Drammen ser vi derfor at bidraget til elevenes læring i grunnleggende ferdigheter; engelsk, norsk og matte, er større enn det resultater for nasjonale prøver og skriftlig eksamen viser Vi ser at kommunebidraget er noe lavere på ungdomstrinnet enn for småskole og mellomtrinn Hva kan være grunnene til at bidraget er lavere på ungdomstrinnet?

29 Når de ujusterte resultatene kun justeres for familiebakgrunn, ser vi at bidraget til læring er større enn nasjonalt snitt for alle elever i læringsløpet 3,4 Småskole Mellomtrinn Ungdomstrinn Justert 29

30 For småskoletrinnet gir Drammen et større bidrag til elever med foreldre som har videregående eller høyere utdanning enn de elever med foreldre med lavere utdanning På småskoletrinnet i Drammen er bidraget til elever med foreldre med høyere utdanning større, mens det bidraget til elever med lavt/ukjent utdannede foreldre ikke skiller seg signifikant fra landsnittet. På mellom- og ungdomstrinn er ikke forskjellen signifikante

31 For mellomtrinnet for er kommunebidraget til elever i Drammen som er «innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre» signifikant lavere enn for «øvrige elever» I Drammen er skolebidraget til alle grupper positivt På mellomtrinnet er bidraget til «øvrige elever» signifikant større enn til de elevene med innvandringsbakgrunn På småskole- og ungdomstrinn er ikke forskjellen signifikant mtp. nasjonalt snitt

32 Analyse, vurdering og oppfølging krever kollektiv kunnskapsutvikling Sentrale spørsmål til skoleeier kan være: Hva kan forklare skolenes ulike skolebidrag? Hvordan kan veiledning og støtte rettes dit hvor behovet er størst? Hva betyr dette for kompetansesenterets rolle, og hva må lederne ta initiativ til/forplikte seg til? Hva kan vi lære av skoler som lykkes? Hvordan kan vi skalere god praksis på profesjons- og ledelsesnivå? Hvor godt følger vi opp de ulike elevgrupperingene på min skole? Hvordan vet vi det? Hva kan vi forbedre?

33 Hvordan kan vi bruke rapporten i vårt utviklingsarbeid?

34 Levekårsindikatorer viser store utfordringer for Drammen kommune sammenliknet med andre kommuner, noe vi må se på i lys av resultatene og videre forbedringsarbeid Figur: Sammenlikning av 6 levekårsindikatorer i

35 Ambisjoner i Drammen Drammen har flere på lavinntekt, flere innvandrere og flere med lavere utdanning enn gjennomsnittet i storbyene Vi må ha som ambisjon å løfte alle elever/elevgrupper! Å lykkes med samfunnsoppdraget og «Læringsløp Drammen» krever at alle skoler over tid bidrar med et positivt skolebidrag

36 Hvordan skal vi følge opp resultatene i Drammen? Analysere og vurdere hovedkonklusjonene i SSB rapporten Lage kvalitetssikret fellespresentasjon til alle virksomhetene og til politisk nivå Drøfte resultatene på virksomhetsledernivå og i den enkelte skole Oppsummere analyser og vurderinger fra skolene Bruke rapporten til kvalitetsutvikling og kvalitetssikring som en viktig del av videreutvikling av Læringsløp Drammen

37 VEDLEGG

38 For mer informasjon Webinar og presentasjon fra SSB 9.januar: Link til spørsmål og svar publisert på (mangler pt.)

39 Sentrale begreper Begrep Skolebidragsindikatorer Kommunebidragsindikatorer Elevenes tidligere resultater Familiebakgrunn Forklaring Elevene på skolens gjennomsnittsresultat (f.eks. gjennomsnitt på nasjonale prøver), justert for elevenes tidligere resultater og/eller familiebakgrunn Elevene i kommunens gjennomsnittsresultat, justert for elevenes tidligere resultater og/eller familiebakgrunn. (private skoler utelatt) Resultatene det justerer for i beregningen av skolebidragsindikatorene på mellom - og ungdomstrinnet. På mellomtrinnet (5. 7. trinn) justeres det for elevenes resultater på nasjonale prøver 5. trinn. På ungdoms-trinnet ( trinn) justeres det for elevenes resultater på nasjonale prøver 8. trinn. Elevkjennetegnene det justeres for i beregningen av skolebidragsindikatorene. Med familiebakgrunn mener vi kjennetegn ved elevene, som foreldrenes utdanningsnivå, husholdningsinntekt, elevene innvandrings -bakgrunn osv

40 Hvordan beregnes indikatorene?

41 Hvem er ikke tatt med i beregningene? Skoler hvor mer enn 4 av 10 elever har spesialundervisning Barnetrinnet: Elever som ikke har deltatt på noen av de tre prøvene ved NP 5. trinn Mellomtrinnet: Elever som ikke har deltatt på noen av de tre prøvene ved NP 8. trinn Ungdomstrinnet: Elever som ikke har avlagt skriftlig eksamen 10. trinn I beregningen av kommunebidrag er elever ved private skoler i kommunen ikke tatt med 41

42 Mobilitet og fritak For å slippe å utelate elever som mangler alle tidligere resultater har SSB imputert gjennomsnittsverdien for alle elever på nasjonale prøver 5. trinn. Tilsvarende er gjort for 8. trinn Elever som mangler tidligere resultater i snitt for lavere resultat ved utgangen av trinnet enn elever som ikke mangler tidligere resultat Modellen har testet å holde utenfor elever som har fått imputert manglende tidligere resultat. Denne testen viste at både med og uten disse elevene var det en høy korrelasjon på nær 1, men for enkelte skoler var forskjellen over 0,1 poeng. Utslaget var på internasjonale skoler. Internasjonale skoler er derfor utelatt. Internasjonale skoler fikk høyere bidrag ved å imputere resultatene skyldes sannsynlig at disse elevene har høyere forutsetninger enn øvrige elever og en får en overestimering av skolebidraget Skoler der 50% av elevene mangler resultat er også utelatt Fritak har en sterkere negativ sammenheng enn de som ikke møter ved enkeltprøver Modellen kontrollerer for skolebyttere mobilitet. Overordnet har det liten betydning, men kontrolleres for da det kan få utslag på enkeltskoler