Skole- og kommunebidragsindikatorer for Drammen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Skole- og kommunebidragsindikatorer for Drammen"

Transkript

1 Skole- og kommunebidragsindikatorer for Drammen Resultater fra SSB-rapporten «Er det forskjeller i skolers og kommuners bidrag til elevenes læring i grunnskolen?»

2 Agenda Sammendrag av hovedfunn Bakgrunn for SSB-rapporten «Er det forskjeller i skolers og kommuners bidrag til elevenes læring i grunnskolen?» Hva er skole- og kommunebidragsindikatorer? Datagrunnlag og beregning Hva er resultatene for skolene Drammen, og hvordan skal vi avstemme resultatene opp mot våre ambisjoner? Hvordan er resultatene for Drammen kommune sammenliknet med andre storbyer? Hvordan kan vi bruke rapporten i vårt utviklingsarbeid?

3 Hovedfunn Drammensskolen utgjør en positiv forskjell for alle elever i hele læringsløpet Generelt dokumenterer rapporten at det er mindre resultatforskjeller mellom elevenes resultater når det korrigeres for hjemmebakgrunn (inntektsnivå, innvandringsbakgrunn og utdanningsnivå) Drammen skiller seg ut ved å være den eneste storbyen som har høyere kommunebidrag enn ujusterte resultater for nesten alle årganger på alle trinn På småskole- og mellomtrinnet skiller Drammen seg ut ved å ha svært få skoler som ligger under det nasjonale skolebidragssnittet på 3,4 (som forventet) For småskoletrinnet gir Drammen og Oslo et over gjennomsnittlig bidrag til elever med foreldre som har videregående eller høyere utdanning, mens bidraget for elever med lavt/ukjent utdannede foreldre ikke skiller seg signifikant fra landsnittet. For mellomtrinnet er Drammen og Bergen de eneste storbyene der kommunebidraget til «innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre» er signifikant lavere enn for «øvrige elever»

4 Bakgrunn for rapporten

5 Rapporten skal analysere forskjeller i skolers og kommuners bidrag til elevenes læring i grunnskolen Kvantitativt studie utført av SSB på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Rapporten analyserer forskjell mellom skolers og kommuners bidrag til elevenes resultater på nasjonale prøver og skriftlig eksamen, gjennom beregning av skolebidragsindikator Skolebidragene er beregnet for henholdsvis; småskoletrinnet (1. 4. trinn), mellomtrinnet (5.-7. trinn) og ungdomstrinnet ( trinn) Over tid viser indikatorene ikke absolutt utvikling i skoler og kommuners bidrag, men utvikling relativt til gjennomsnittet for hele landet En skolebidragsindikator kan tolkes som det resultatet en skole ville ha fått, dersom elevgrunnlaget var gjennomsnittlig (med tanke på de elevkjennetegnene som er inkludert i beregningen) En kommunebidragsindikator kan leses som gjennomsnittet av skolebidragene til de offentlige skolene i kommunen, vektet etter antall elever Rapporten kan brukes til å sammenlikne skoler med ulik elevsammensetning 5

6 Faktiske og justerte resultater gir oss bedre innsikt i skolenes kvalitetsarbeid En offentliggjøring av indikatorene kan bidra til å bedre den offentlige debatten rundt skoleresultater, og ikke minst kvalitet og kvalitetsarbeid i skolen Bidrar til at vi får en utvidet forståelse av hvordan skolene bidrar til elevenes læring Skolebidragsindikatorer kan bidra til at vi i større grad kan stille oss spørsmål om vi har en inkluderende skole som gir like forutsetninger for alle elever uavhengig av familiebakgrunn Skole- og kommunebidragsmåling utfordrer oss til å stille andre spørsmål til kvalitetsarbeidet enn den ordinære resultatfremstillingen (ujusterte resultater) gir anledning til Viktig å unngå en stigmatiserende inngang hvor skolene presenteres som «gode» eller «dårlige». Analyse, vurdering og oppfølging er viktigst I Drammen er vi et stort lag som drar i samme retning, og ingen kan eller skal stå alene med sine utfordringer

7 Hva er skole- og kommunebidragsindikatorer?

8 Hva har betydning for elevens resultater? Elevens forutsetninger Tidligere ferdigheter Foreldrenes utdanningsnivå Foreldrenes inntekt Bosted Kjønn Innvandringsbakgrunn Tilfeldigheter Dårlig dag på eksamen Støyende bygningsarbeidere på eksamensdagen Tilfeldig drilling av temaet de blir testet på eksamen Skolen Læreres kompetanse Profesjonssamarbeid og kollektiv kunnskapsutvikling Ledelse Ressurser Klasserom Klima Miljøfaktorer Vi må ta hensyn til at elevenes forutsetninger ikke er like på tvers av skoler og kommuner!

9 Skolebidrag er en indikasjon på en gitt skoles bidrag til elevenes læring Gir en indikasjon Ikke uttømmende mål på en gitt skoles Supplerer gjennomsnittlige resultat for nasjonale prøver og eksamen som allerede publiseres på skolenivå i dag blir i rapporten kalt ujusterte resultater Er resultater som betyr noe for den enkelte elev bidrag til elevenes læring Tar hensyn til elevens forutsetninger, forsøker å isolere hva skolen har bidratt med blir i rapporten kalt justerte resultater (skolebidrag) Tolkning: Hvilket resultat ville en skole ha fått, dersom elevene ved skolen var gjennomsnittlige med tanke på de elevkjennetegnene som er inkludert i beregningen? 9

10 To hovedtyper skolebidragsindikatorer hvordan kan elever være «gjennomsnittlige»? 1. Skolebidragsindikatorer som tar hensyn til familiebakgrunn (inntekt, utdanning og innvandrerbakgrunn): Tverrsnittindikator Småskoletrinnet 2. Skolebidragsindikatorer som i tillegg til familiebakgrunn tar hensyn til elevens tidligere resultater for mellom- og ungdomstrinnet. Value added indikator For mellomtrinn og ungdomstrinn Måler læring over en periode Skolens bidrag til elevenes læring i tidsrommet mellom prøvene eller eksamen Mest nøyaktig da de fanger opp faktorer på individnivå og faktorer utenfor skolens kontroll

11 Indikatorene presenteres på en skala fra 1 til 6 Skole- og kommunebidragene presenteres i rapporten på en felles poengskala fra 1-6 på alle trinn Gjennomsnittet for hele landet er satt til 3,4 for hver sammenslåtte årgang, der 0,4 poeng utgjør 1års læringsbidrag Over tid viser indikatorene ikke absolutt utvikling i skoler og kommuners bidrag, men utvikling relativt til gjennomsnittet for hele landet Gjennomsnittlig resultat som ikke tar hensyn til elevsammensetning («ujustert resultat») og tidligere resultat presenteres også på en tilsvarende skala Skolenavn Kommune Tidligere resultater, NP 5. trinn (skala 1-6) Resultater nasjonale prøver 8. trinn, ujustert (skala 1-6) Skolebidrag og usikkerhetsinterval l (skala 1-6) Skole A Oslo 3,5 3,5 3,4 (3,3-3,5)

12 Datagrunnlag og beregning

13 Data gir grunnlag for å beregne indikatorer f.o.m Småskoletrinnet Mellomtrinnet Ungdomstrinnet Elever som avla nasjonale prøver 5. trinn f.o.m. høsten 2010 t.o.m. høsten 2015 Elever som avla nasjonale prøver 8. trinn f.o.m. høsten 2010 t.o.m. høsten 2015 Elever som avla skriftlig eksamen 10. trinn f.o.m. våren 2010 t.o.m. våren 2015 De samme elevenes resultater på nasjonale prøver 5. trinn altså f.o.m. høsten 2007 De samme elevenes resultater på nasjonale prøver 8. trinn altså f.o.m. høsten 2007 Registeropplysninger om foreldres utdanningsnivå, husholdningsinntekt og elevenes innvandringsbakgrunn 13

14 Skolebidrag Hva er resultatene for skolene i Drammen?

15 På småskole- og mellomtrinnet skiller Drammen seg ut ved å ha svært få skoler som ligger under det nasjonale skolebidragssnittet på 3,4 Eksempel Brandengen viser svært positiv trend Skolene i figuren er listet etter høyest skolebidrag

16 Justert = skolebidrag Skoler småtrinn fordelt på justert og ujustert resultat 2014/2015 (tverrsnitt) Justert og ujustert resultat småtrinn Under nasjonalt snitt nasjonale prøver 5. trinn På/over nasjonalt snitt nasjonale prøver 5. trinn På/over nasjonalt snitt Bragernes - Brandengen Danvik - Gulskogen Hallermoen - Konnerud Øren Åskollen - Åssiden Under nasjonalt snitt Aronsløkka - Fjell Rødskog - Skoger Vestbygda 16

17 Utvikling i skolebidrag per skole for småskoletrinn viser en strekk i laget for grunnleggende ferdigheter 4,3 4,2 4,1 4,0 3,9 3,8 3,7 3,6 3,5 3,4 3,3 3,2 3,1 3,0 2,9 2,8 2,7 2,6 2,5 Småskole Aronsløkka Bragernes Brandengen Danvik Fjell Gulskogen Hallermoen Konnerud Rødskog Skoger Vestbygda Øren Åskollen Åssiden ,

18 På mellomtrinnet endrer rangeringen for de samme skolene seg hva er årsaken til det? Eksempel Danvik viser positiv trend Aronsløkka har vippet over snitt på mellomtrinn Skolene i figuren er listet etter høyest skolebidrag

19 Utvikling i skolebidrag per skole for mellomtrinnet viser noe mer stabilitet i resultatene enn for småskoletrinnet 4,3 4,2 4,1 4,0 3,9 3,8 3,7 3,6 3,5 3,4 3,3 3,2 3,1 3,0 2,9 2,8 2,7 2,6 2,5 Mellomtrinn Aronsløkka Bragernes Brandengen Danvik Fjell Gulskogen Hallermoen Konnerud Rødskog Skoger Vestbygda Øren Åskollen Åssiden 3,

20 Justert = skolebidrag Skoler mellomtrinn fordelt på justert og ujustert resultat 2014/2015 (value added) Justert og ujustert resultat småtrinn Under nasjonalt snitt nasjonale prøver 8. trinn Over nasjonalt snitt nasjonale prøver 8. trinn Over nasjonalt snitt Rødskog Rødskog Gulskogen Aronsløkka - Bragernes Danvik - Gulskogen Konnerud - Øren Åskollen - Åssiden Under nasjonalt snitt Fjell Brandengen Fjell Skoger Hallermoen Vestbygda 20

21 Skolebidrag for ungdomstrinnene i Drammen er forholdsvis stabile over tid Skolene i figuren er listet etter høyest skolebidrag Eksempel Nasjonale prøver på Galterud ligger under landssnittet, men skolebidraget ligger på landsgjennomsnittet (som forventet)

22 Utvikling i skolebidrag per skole for ungdomstrinnet viser mindre strekk i laget 3,7 3,6 3,5 3,4 3,3 3,2 3,1 3,0 2,9 2,8 2,7 2,6 2,5 Ungdomstrinn Børresen Skole Galterud Skole Gulskogen Skole Kjøsterud Skole Marienlyst Skole Svensedammen Skole 3, *Data mangler for enkelte perioder og skoler grunnet streik, nyopprettet skole m.m 22

23 Justert = skolebidrag Skoler ungdomstrinn fordelt på justert og ujustert resultat 2014/2015 (value added) Justert og ujustert resultat småtrinn Under nasjonalt snitt skriftlig eksamen 10. trinn På/over nasjonalt snitt skriftlig eksamen 10. trinn På/over nasjonalt snitt Galterud Marienlyst Gulskogen Kjøsterud Svensedammen Under nasjonalt snitt MERK: Ingen skoler ligger under nasjonalt snitt på ujustert og på justert Børresen 23

24 Analyse, vurdering og oppfølging krever kollektiv kunnskapsutvikling Sentrale spørsmål til skolene kan være: Hvordan er forholdet mellom ujusterte og justerte resultater på min skole? Hvordan kan utviklingen over tid forklares? Hvordan kan eventuelle a-typiske resultater forklares? Har vi oppnådd våre ambisjoner, er vi på vei eller må vi justere kurs? Hvor godt følger vi opp de ulike elevgrupperingene på min skole? Hvordan vet vi det? Hva kan vi forbedre? Hvordan kan forberedelser, gjennomføring og etterarbeid til nasjonale prøver og eksamen forbedres? Fungerer prosessene, har vi gode nok rutiner og etterleves det vi har bestemt?

25 Resultater kommunebidrag Hva er resultatene for skoleeier i Drammen og hvordan er resultatene sammenliknet med andre storbyer? KOMMUNEBIDRAG Gir et samlemål på bidraget til elevenes læring i kommunen Beregnet på en tilsvarende måte som skolebidragsindikatorene Kan leses som gjennomsnittet av skolebidragene til de offentlige skolene i kommunen, vektet etter antall elever

26 Skolene i Drammen presterer gjennomsnittlig når vi ser på ujusterte resultater, og lavere enn Oslo, Stavanger, Kristiansand, Bergen og Trondheim på alle trinn 3,4 Småskole Mellomtrinn Ungdomstrinn

27 Drammen er eneste storbyen som har høyere kommunebidrag enn ujusterte resultater for nesten alle årganger på alle trinn 3,4 Småskole Mellomtrinn Ungdomstrinn

28 I Drammen er kommunebidraget høyere enn ujusterte resultater, men bidraget er lavere på ungdomstrinnet Småskole Mellomtrinn Ungdomstrinn Justert Ujustert 3,4 I Drammen ser vi derfor at bidraget til elevenes læring i grunnleggende ferdigheter; engelsk, norsk og matte, er større enn det resultater for nasjonale prøver og skriftlig eksamen viser Vi ser at kommunebidraget er noe lavere på ungdomstrinnet enn for småskole og mellomtrinn Hva kan være grunnene til at bidraget er lavere på ungdomstrinnet?

29 Når de ujusterte resultatene kun justeres for familiebakgrunn, ser vi at bidraget til læring er større enn nasjonalt snitt for alle elever i læringsløpet 3,4 Småskole Mellomtrinn Ungdomstrinn Justert 29

30 For småskoletrinnet gir Drammen et større bidrag til elever med foreldre som har videregående eller høyere utdanning enn de elever med foreldre med lavere utdanning På småskoletrinnet i Drammen er bidraget til elever med foreldre med høyere utdanning større, mens det bidraget til elever med lavt/ukjent utdannede foreldre ikke skiller seg signifikant fra landsnittet. På mellom- og ungdomstrinn er ikke forskjellen signifikante

31 For mellomtrinnet for er kommunebidraget til elever i Drammen som er «innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre» signifikant lavere enn for «øvrige elever» I Drammen er skolebidraget til alle grupper positivt På mellomtrinnet er bidraget til «øvrige elever» signifikant større enn til de elevene med innvandringsbakgrunn På småskole- og ungdomstrinn er ikke forskjellen signifikant mtp. nasjonalt snitt

32 Analyse, vurdering og oppfølging krever kollektiv kunnskapsutvikling Sentrale spørsmål til skoleeier kan være: Hva kan forklare skolenes ulike skolebidrag? Hvordan kan veiledning og støtte rettes dit hvor behovet er størst? Hva betyr dette for kompetansesenterets rolle, og hva må lederne ta initiativ til/forplikte seg til? Hva kan vi lære av skoler som lykkes? Hvordan kan vi skalere god praksis på profesjons- og ledelsesnivå? Hvor godt følger vi opp de ulike elevgrupperingene på min skole? Hvordan vet vi det? Hva kan vi forbedre?

33 Hvordan kan vi bruke rapporten i vårt utviklingsarbeid?

34 Levekårsindikatorer viser store utfordringer for Drammen kommune sammenliknet med andre kommuner, noe vi må se på i lys av resultatene og videre forbedringsarbeid Figur: Sammenlikning av 6 levekårsindikatorer i

35 Ambisjoner i Drammen Drammen har flere på lavinntekt, flere innvandrere og flere med lavere utdanning enn gjennomsnittet i storbyene Vi må ha som ambisjon å løfte alle elever/elevgrupper! Å lykkes med samfunnsoppdraget og «Læringsløp Drammen» krever at alle skoler over tid bidrar med et positivt skolebidrag

36 Hvordan skal vi følge opp resultatene i Drammen? Analysere og vurdere hovedkonklusjonene i SSB rapporten Lage kvalitetssikret fellespresentasjon til alle virksomhetene og til politisk nivå Drøfte resultatene på virksomhetsledernivå og i den enkelte skole Oppsummere analyser og vurderinger fra skolene Bruke rapporten til kvalitetsutvikling og kvalitetssikring som en viktig del av videreutvikling av Læringsløp Drammen

37 VEDLEGG

38 For mer informasjon Webinar og presentasjon fra SSB 9.januar: https://www.ks.no/fagomrader/utdanning-og-oppvekst/skole/kvalitet-iskolen/webinar-om-kommune--og-skolebidragsindikator-for-grunnskolen/ Link til spørsmål og svar publisert på (mangler pt.)

39 Sentrale begreper Begrep Skolebidragsindikatorer Kommunebidragsindikatorer Elevenes tidligere resultater Familiebakgrunn Forklaring Elevene på skolens gjennomsnittsresultat (f.eks. gjennomsnitt på nasjonale prøver), justert for elevenes tidligere resultater og/eller familiebakgrunn Elevene i kommunens gjennomsnittsresultat, justert for elevenes tidligere resultater og/eller familiebakgrunn. (private skoler utelatt) Resultatene det justerer for i beregningen av skolebidragsindikatorene på mellom - og ungdomstrinnet. På mellomtrinnet (5. 7. trinn) justeres det for elevenes resultater på nasjonale prøver 5. trinn. På ungdoms-trinnet ( trinn) justeres det for elevenes resultater på nasjonale prøver 8. trinn. Elevkjennetegnene det justeres for i beregningen av skolebidragsindikatorene. Med familiebakgrunn mener vi kjennetegn ved elevene, som foreldrenes utdanningsnivå, husholdningsinntekt, elevene innvandrings -bakgrunn osv

40 Hvordan beregnes indikatorene?

41 Hvem er ikke tatt med i beregningene? Skoler hvor mer enn 4 av 10 elever har spesialundervisning Barnetrinnet: Elever som ikke har deltatt på noen av de tre prøvene ved NP 5. trinn Mellomtrinnet: Elever som ikke har deltatt på noen av de tre prøvene ved NP 8. trinn Ungdomstrinnet: Elever som ikke har avlagt skriftlig eksamen 10. trinn I beregningen av kommunebidrag er elever ved private skoler i kommunen ikke tatt med 41

42 Mobilitet og fritak For å slippe å utelate elever som mangler alle tidligere resultater har SSB imputert gjennomsnittsverdien for alle elever på nasjonale prøver 5. trinn. Tilsvarende er gjort for 8. trinn Elever som mangler tidligere resultater i snitt for lavere resultat ved utgangen av trinnet enn elever som ikke mangler tidligere resultat Modellen har testet å holde utenfor elever som har fått imputert manglende tidligere resultat. Denne testen viste at både med og uten disse elevene var det en høy korrelasjon på nær 1, men for enkelte skoler var forskjellen over 0,1 poeng. Utslaget var på internasjonale skoler. Internasjonale skoler er derfor utelatt. Internasjonale skoler fikk høyere bidrag ved å imputere resultatene skyldes sannsynlig at disse elevene har høyere forutsetninger enn øvrige elever og en får en overestimering av skolebidraget Skoler der 50% av elevene mangler resultat er også utelatt Fritak har en sterkere negativ sammenheng enn de som ikke møter ved enkeltprøver Modellen kontrollerer for skolebyttere mobilitet. Overordnet har det liten betydning, men kontrolleres for da det kan få utslag på enkeltskoler

Er det forskjeller i skolers og kommuners bidrag til elevenes læring i grunnskolen? en kvantitativ studie

Er det forskjeller i skolers og kommuners bidrag til elevenes læring i grunnskolen? en kvantitativ studie Er det forskjeller i skolers og kommuners bidrag til elevenes læring i grunnskolen? en kvantitativ studie Kjartan Steffensen, Seniorrådgiver ved seksjon for utdanningsstatistikk 1 Plan for presentasjonen

Detaljer

Om Drammenselever i videregående skoler

Om Drammenselever i videregående skoler Om Drammenselever i videregående skoler Avgangselever 2016 382 i studiespesialisering 736 i videregående opplæring høst 2016 798 avgangselever 2016 354 i yrkesfaglig utdanningsprogram 62 elever ikke i

Detaljer

Dokumentasjonsnotat om skoleog kommunebidragsindikatorer i grunnskolen

Dokumentasjonsnotat om skoleog kommunebidragsindikatorer i grunnskolen Notater Documents 2016/35 Oda Opdal Zachrisen og Kjartan Steffensen Dokumentasjonsnotat om skoleog kommunebidragsindikatorer i grunnskolen Notater 2016/35 Oda Opdal Zachrisen og Kjartan Steffensen Dokumentasjonsnotat

Detaljer

Temasak. SFO-tilbudet. Oppvekst- og utdanningskomiteen, 10.mars 2015

Temasak. SFO-tilbudet. Oppvekst- og utdanningskomiteen, 10.mars 2015 Temasak SFO-tilbudet Oppvekst- og utdanningskomiteen, 10.mars 2015 Bakgrunn og politisk behandling Vedtak økonomiplan 2014-2017 Evaluering av dagens SFO-tilbud med forslag om tiltak for forbedringer (forslag

Detaljer

Levekårsplan

Levekårsplan Levekårsplan 2016-2019 04.06.2015 Faktagrunnlag - Levekårsplan Omfattende analysegrunnlag Viser tildels store forskjeller bydelene i mellom 04.06.2015 2 Faktagrunnlag mye er veldig bra! Drammen har full

Detaljer

DKFU. - Oppskrift? - Hjem-skole satsing. -Hvem representerer vi? -Norges beste FORELDRE (NBF)

DKFU. - Oppskrift? - Hjem-skole satsing. -Hvem representerer vi? -Norges beste FORELDRE (NBF) DKFU -Hvem representerer vi? - Oppskrift? -Norges beste FORELDRE (NBF) - Hjem-skole satsing DKFU skal være et partipolitisk uavhengig, livssynsnøytralt og samordnende organ for Foreldrerådenes arbeidsutvalg

Detaljer

Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: 001 Arkivsaksnr.: 11/ Dato: *

Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: 001 Arkivsaksnr.: 11/ Dato: * SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: 001 Arkivsaksnr.: 11/2203-4 Dato: * BARNEHAGE- OG SKOLEBEHOV - ENKEL RULLERING ::: Sett inn innstillingen under denne linja INNSTILLING TIL: Rådmannens

Detaljer

TILDELING AV SKOLEPLASS OG GRATIS SKOLESKYSS

TILDELING AV SKOLEPLASS OG GRATIS SKOLESKYSS TILDELING AV SKOLEPLASS OG GRATIS SKOLESKYSS Tore Isaksen utdanningsdirektør Til elever og foresatte Hvorfor gir vi ut denne brosjyren? Som foresatte har dere nå mottatt et forhåndsvarsel om skoleplassering

Detaljer

Value added-indikatoren: Et nyttig verktøy i kvalitetsvurdering av skolen?

Value added-indikatoren: Et nyttig verktøy i kvalitetsvurdering av skolen? Value added-indikatoren: Et nyttig verktøy i kvalitetsvurdering av skolen? Kortversjon av SSBs rapport 42/2011 Behov for value added-indikatorer på grunn av økt interesse for skolens resultatkvalitet De

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 06/ DRAMMEN KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN GRUNNSKOLEN I DRAMMEN

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 06/ DRAMMEN KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN GRUNNSKOLEN I DRAMMEN Notat Til : Partssammensatt samarbeidsutvalg Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 06/1429-1 430 DRAMMEN 26.04.2006 KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN 2006 - GRUNNSKOLEN I DRAMMEN Kompetanseutviklingsplanen

Detaljer

Dokumentasjon beregning av value added- indikatorer for Oslo kommune

Dokumentasjon beregning av value added- indikatorer for Oslo kommune Notater Documents 2015/33 Rachel Ekren Dokumentasjon beregning av value added- indikatorer for Oslo kommune Notater 2015/33 Rachel Ekren Dokumentasjon - beregning av value addedindikatorer for Oslo kommune

Detaljer

Levekårsplan. Orientering om kommende planforslag: - Faktagrunnlag - Utfordringer - Mål og strategiske grep - Sentrale tiltak

Levekårsplan. Orientering om kommende planforslag: - Faktagrunnlag - Utfordringer - Mål og strategiske grep - Sentrale tiltak Levekårsplan Orientering om kommende planforslag: - Faktagrunnlag - Utfordringer - Mål og strategiske grep - Sentrale tiltak 13.05.2015 13.05.2015 2 Oversikt over tiltak i strategien 13.05.2015 3 13.05.2015

Detaljer

Konsekvenser av streiken i kommunen Sist endret 05.06 kl. 14.15

Konsekvenser av streiken i kommunen Sist endret 05.06 kl. 14.15 Konsekvenser av streiken i kommunen Sist endret 05.06 kl. 14.15 Skoler Skole Status Fra og med Aronsløkka Stengt Onsdag 30. mai Bragernes Stengt Onsdag 30. mai Børresen Stengt Onsdag 30. mai Danvik Stengt

Detaljer

Organisasjon. Ordfører Formannskapet driftsstyret for økonomi og plansaker. Rådmannen Direktører

Organisasjon. Ordfører Formannskapet driftsstyret for økonomi og plansaker. Rådmannen Direktører Organisasjon Skoler (20) Klagenemnd (7) Kontrollutvalg (7) Bystyret (49) Ordfører Formannskapet driftsstyret for økonomi og plansaker (13) Partssammensatt samarbeidsutvalg (10+8) Bystyrekomitéer Kultur,

Detaljer

Programområde 12 Grunnskoleopplæring

Programområde 12 Grunnskoleopplæring Programområde 12 Grunnskoleopplæring Vedlegg 9 Mål i kommuneplanen Kapasiteten i skoleverket skal økes på en kostnadseffektiv måte Skolen og oppvekstmiljøet til barn og unge skal styrkes Det skal skapes

Detaljer

STATUS LEVEKÅRSPLANARBEID DRAMMEN 2014

STATUS LEVEKÅRSPLANARBEID DRAMMEN 2014 STATUS LEVEKÅRSPLANARBEID DRAMMEN 2014 Hensikt: Redusere levekårsforskjellene Målgruppe: Personer med lav inntekt/ytelse, eller er i risiko for å få lav inntekt/ytelse Levekårsaktører i Drammen Drammen

Detaljer

Erfaringssamling, 14.juni Hilde Schjerven og Frode Myhre Ellingsen Læringsløp Drammen, Drammen kommune

Erfaringssamling, 14.juni Hilde Schjerven og Frode Myhre Ellingsen Læringsløp Drammen, Drammen kommune Erfaringssamling, 14.juni 2017 Hilde Schjerven og Frode Myhre Ellingsen Læringsløp Drammen, Drammen kommune Rådmannen foreslo og vi fikk et politisk vedtak, september 2014: Alle elever får tilbud om

Detaljer

Barnehage- og skolebehovsanalyse for Drammen kommune

Barnehage- og skolebehovsanalyse for Drammen kommune Barnehage- og skolebehovsanalyse for Drammen kommune 2016-2036 Målsetting med ny utredning er å.. 1...vise fremskrivninger og prognoser både for skoler og barnehager 2...vise kapasitetsgrenser for bygg

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2016

Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2016 Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 216 Sammendrag Det er i snitt ingen endringer i elevenes prestasjoner i engelsk og regning fra 214 til 216. Det er kun marginale endringer

Detaljer

Turnéplan: Bildetavler V17 Kontaktperson DKS: Jørgen Greiner

Turnéplan: Bildetavler V17 Kontaktperson DKS: Jørgen Greiner Ma 6. - Ti 7. mar. 2017 Aronsløkka skole: trinn: 2, 4 og 6, antall: 164 Aronsløkka skole Roligheten 3, 3029 DRAMMEN 32 04 93 60 Veibeskrivelse: På Drammenssiden av Turheisen på Åssiden. Grethe Amundsen

Detaljer

Turnéplan: Bildetavler V17 Kontaktperson DKS: Jørgen Greiner

Turnéplan: Bildetavler V17 Kontaktperson DKS: Jørgen Greiner Ma 6. - Ti 7. mar. 2017 Aronsløkka skole: trinn: 2, 4 og 6, antall: 164 Aronsløkka skole Roligheten 3, 3029 DRAMMEN 32 04 93 60 Veibeskrivelse: På Drammenssiden av Turheisen på Åssiden. Stine Storli Andreassen

Detaljer

KFU-møte område A og B

KFU-møte område A og B KFU-møte område A og B Lambertseter skole 27. april 2017 Agenda Revidert standard for skole-hjemsamarbeid Lovendring 9a-3. Skolenes nye handlingsplaner for godt læringsmiljø. Elevundersøkelsen 2017 SMU

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/ DRAMMEN

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/ DRAMMEN Notat Til : Partssammensatt samarbeidsutvalg Fra : Kirsti Aas Olsen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/4671-1 DRAMMEN 15.02.2008 SYKEFRAVÆR Rapportering av sykefravær inngår som en integrert del

Detaljer

Turnéplan: I begynnelsen var streken V16

Turnéplan: I begynnelsen var streken V16 Man 7. mar. 2016 Vestbygda skole: trinn: 2, 4 og 6, antall: 101 Vestbygda skole Jordbrekkveien 3, 3039 DRAMMEN 32 88 86 00 Runi Wittbank runi.wittbank@drmk.no 32888600 4 formidlinger mandag kl. 09:00,

Detaljer

Barnehage- og skolebehovsanalyse for Drammen kommune 2014-2030

Barnehage- og skolebehovsanalyse for Drammen kommune 2014-2030 Barnehage- og skolebehovsanalyse for Drammen kommune 2014-2030 1 Forord... 3 2 Historisk befolkningsutvikling... 4 3 Beregningsforutsetninger... 6 3.1 Prognoseområder (geografiske inndelinger)... 10 4

Detaljer

Rapport 2017:7 offentliggjøres 7.juni Etter denne dato bør selve rapporten leses, og ikke dette dokumentet

Rapport 2017:7 offentliggjøres 7.juni Etter denne dato bør selve rapporten leses, og ikke dette dokumentet Prepublisering av kapittel 4 i NIFU-rapport 2017:7: Skolebidragsindikatorer i videregående skole Presentasjonsform hvordan lese og forstå skolebidragsindikatorene Rapport 2017:7 offentliggjøres 7.juni

Detaljer

Bedre resultater i Nord-Trøndelag

Bedre resultater i Nord-Trøndelag Bedre resultater i Nord-Trøndelag Nå er resultatene fra de nasjonale prøver på ungdomstrinnet for høsten 2016 publisert i Skoleporten. Elever på 8. trinn gjennomfører nasjonale prøver i lesing, regning

Detaljer

Arbeidsnotat. Foreløpige analyser av nasjonale prøver 2007

Arbeidsnotat. Foreløpige analyser av nasjonale prøver 2007 Arbeidsnotat. Foreløpige analyser av nasjonale prøver 2007 av Hans Bonesrønning og Per Tovmo SENTER FOR ØKONOMISK FORSKNING AS TRONDHEIM, JUNI 2008 På oppdrag for Utdanningsdirektoratet har Senter for

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2015

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2015 Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 15 Sammendrag I snitt presterer elevene likt i engelsk og regning i 14 og 15. Endringen i prestasjoner fra 14 til 15 i engelsk

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2015

Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2015 Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2015 Sammendrag I snitt presterer elevene likt i engelsk og regning i 2014 og 2015. Endringen i prestasjoner fra 2014 til 2015 i engelsk

Detaljer

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I DRAMMEN 2007

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I DRAMMEN 2007 KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I DRAMMEN 2007 Hovedområde 1 Digital kompetanse Mål: Skolene har innført ny skoleportal med integrert digital læringsplattform. Elever, lærere, foresatte og ledere

Detaljer

Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2015

Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2015 Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2015 Resultater fra nasjonale prøver på ungdomstrinnet høsten 2015 er nå publisert i Skoleporten. Her er et sammendrag for Nord-Trøndelag:

Detaljer

Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015

Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015 Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015 Utdanningsdirektør Jan Sivert Jøsendal, 13. oktober 2015 Utdanningsdirektørens ansvarsområde Utdanningsdirektør 24 (+1) virksomhetsledere Budsjett 2015:

Detaljer

Elevers skoleresultater

Elevers skoleresultater Elevers skoleresultater En kortfattet kunnskapsoversikt på utvalgte områder, med utgangpunkt i analyser fra Statistisk sentralbyrå og samarbeidspartnere Torbjørn Hægeland, Lars J. Kirkebøen og Marte Rønning

Detaljer

Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015

Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015 Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015 Resultater fra nasjonale prøver på 5. trinn høsten 2015 er nå publisert i Skoleporten. Her er et sammendrag for Nord-Trøndelag: - I snitt

Detaljer

STATUSRAPPORT FOR SPRÅKKOMPETANSE OG OPPFØLGING AV MINIORITETSSPRÅKLIGE SKOLEBARN

STATUSRAPPORT FOR SPRÅKKOMPETANSE OG OPPFØLGING AV MINIORITETSSPRÅKLIGE SKOLEBARN Notat Til : Bystyrekomité for oppvekst og utdanning Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/71-19 033 DRAMMEN 26.02.2008 STATUSRAPPORT FOR SPRÅKKOMPETANSE OG OPPFØLGING AV MINIORITETSSPRÅKLIGE

Detaljer

Turnéplan: Romeo og Julie V16

Turnéplan: Romeo og Julie V16 2 Ma 11.01.2016 11:45 Danvik skole Drammen Danvik skole 5-7 174 174 SPILLESTED: UNION 2 Ma 11.01.2016 13:10 Danvik skole Drammen Danvik skole SPILLESTED: UNION 2 Ti 12.01.2016 10:30 Bragernes skole Drammen

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2014

Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2014 Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 214 Sammendrag I 214 blir resultatene publisert på en ny skala der det nasjonale snittet er skalapoeng. Guttene presterer noe bedre

Detaljer

Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013

Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013 Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013 Grunnskolen i Søgne kommune Revidert mars 2012 Kommunens visjon Handling og utvikling gjennom nærhet og trivsel Visjon for Søgne skolen Tett på! Overordna satsingsområder

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i engelsk,

Analyse av nasjonale prøver i engelsk, Analyse av nasjonale prøver i engelsk, Denne analysen fremstiller nasjonale, fylkesvise og kommunale endringer i resultater fra nasjonale prøver i engelsk for til. Det presenteres også fylkesvise endringer

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

Effektevaluering av Ny GIV - foreløpige resultater

Effektevaluering av Ny GIV - foreløpige resultater 1 Effektevaluering av Ny GIV - foreløpige resultater Lars Kirkebøen (SSB), Marte Rønning (SSB), Edwin Leuven (UiO), Oddbjørn Raaum (Frischsenteret), Gaute Eielsen (SSB) Evalueringsseminar, 30. november

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Bystyrekomite oppvekst og utdanning DRAMMEN KOMMUNE. Møtedato: Fra saksnr: 1/16 Fra/til kl: Til saksnr: 3/16

MØTEPROTOKOLL. Bystyrekomite oppvekst og utdanning DRAMMEN KOMMUNE. Møtedato: Fra saksnr: 1/16 Fra/til kl: Til saksnr: 3/16 MØTEPROTOKOLL DRAMMEN KOMMUNE Bystyrekomite oppvekst og utdanning Møtedato: 09.02.2016 Fra saksnr: 1/16 Fra/til kl: 17.00 21.00 Til saksnr: 3/16 Møtested: Beredskapsrommet kl. 17.00 Utvalgets medlemmer:

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/91-1. Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/91-1. Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/91-1 Arkiv: B65 Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014 Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2013

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2013 Analyse av nasjonale prøver i engelsk I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i engelsk for. Sammendrag Det er svært små kjønnsforskjeller i resultatene

Detaljer

Mål 3 flere barn og unge på høyt nivå i realfag

Mål 3 flere barn og unge på høyt nivå i realfag Mål 3 flere barn og unge på høyt nivå i realfag Det tredje målet i strategien er at flere elever skal prestere på høyt nivå i realfag. Her presenterer vi indikatorer som kan belyse statusen for dette målet.

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013 Analyse av nasjonale prøver i regning I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i regning for. Sammendrag Guttene presterer fremdeles noe bedre enn jentene

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i lesing, 2007-2010

Analyse av nasjonale prøver i lesing, 2007-2010 Analyse av nasjonale prøver i lesing, - Denne analysen søker å fremstille endringer i resultater på nasjonale prøver i lesing for. og. på fylkes- og kommunenivå for til. For ble det i tillegg avholdt nasjonale

Detaljer

Læringsløp Drammen å lykkes i hele læringsløpet

Læringsløp Drammen å lykkes i hele læringsløpet Hilde og Jan Sivert 03.12.2015 1 Oppvekst- og utdanningskomiteen 1. desember 2015 Læringsløp Drammen å lykkes i hele læringsløpet Enkel filosofi bak versjon 2.0 Jo dyktigere vi gjør våre ansatte, jo dyktigere

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL VALGSTYRET. Møtedato: Fra saksnr.: * Fra/til kl. kl /* Til saksnr.: * Møtested: Formannskapssalen

DRAMMEN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL VALGSTYRET. Møtedato: Fra saksnr.: * Fra/til kl. kl /* Til saksnr.: * Møtested: Formannskapssalen DRAMMEN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL VALGSTYRET Møtedato: 12.04.2011 Fra saksnr.: * Fra/til kl. kl. 17.00/* Til saksnr.: * Møtested: Formannskapssalen Utvalgets medlemmer: Tore Opdal Hansen-H, Johan Baumann-H,

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 3 2.1 Elever og ansatte... 3 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4

Detaljer

Karakterstatistikk for grunnskolen 2012/13

Karakterstatistikk for grunnskolen 2012/13 Karakterstatistikk for grunnskolen 0/ Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elevene som gikk ut av 0. trinn våren 0. Datagrunnlaget for analysene er det samme datagrunnlaget

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2014

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2014 Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 14 Sammendrag I 14 blir resultatene publisert på en ny skala der det nasjonale snittet er skalapoeng. Guttene presterer noe bedre

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL BYSTYREKOMITE OPPVEKST OG UTDANNING

DRAMMEN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL BYSTYREKOMITE OPPVEKST OG UTDANNING DRAMMEN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL BYSTYREKOMITE OPPVEKST OG UTDANNING Møtedato: 12/4/2007 Fra saksnr.: 20/07 Fra/til kl. kl. 17.00/21:30 Til saksnr.: 22/07 Møtested: Møterom Zik Zaken i 4. etasje rådhuset

Detaljer

Erfaringer fra Aktivitetsskolen på Fjell og Brandengen, ny rammeplan og videre opptrapping av aktivitetsskole for alle drammensskolene med

Erfaringer fra Aktivitetsskolen på Fjell og Brandengen, ny rammeplan og videre opptrapping av aktivitetsskole for alle drammensskolene med Erfaringer fra Aktivitetsskolen på Fjell og Brandengen, ny rammeplan og videre opptrapping av aktivitetsskole for alle drammensskolene med skolefritidsordning Drammensmodellen Kompetansegrunnmur som gjør

Detaljer

Kultur for læring. Lars Arild Myhr

Kultur for læring. Lars Arild Myhr Kultur for læring Lars Arild Myhr 30.03.17 2020 Videreføring & Forarbeid 2016 2020 Kartlegging 3 2016 Kartlegging 1 Analyse Kompetanseutvikling Analyse Kompetanseutvikling 2018 Kartlegging 2 Målsettinger

Detaljer

MØTEREFERAT 14.03.2011

MØTEREFERAT 14.03.2011 MØTEREFERAT 14.03.2011 Innkalling: 2011-02 Dato/Tid: Mandag 14.03.2011 kl 18.30 21.00 Sted: Prosjektbasen, Wergelandsgt. 9. Tilstede: Leif Auke(leder), Per Bjørnar Knudsen (Gulskogen), Marit Laugerud (Bragernes),

Detaljer

OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG...

OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG... Kvalitetsrapport Kjøkkelvik skole 2017 Innholdsfortegnelse OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 SKALAFORKLARING...3 PUBLISERINGSREGLER...3 TRIVSEL...4

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Sandgotna skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4

Detaljer

Mål 2 færre barn og unge på lavt nivå i realfag

Mål 2 færre barn og unge på lavt nivå i realfag Mål 2 færre barn og unge på lavt nivå i realfag Det er for mange elever som presterer på lavt nivå i realfag. Allerede på barnetrinnet er det mange elever som ikke får med seg viktige deler av fagene og

Detaljer

Hovedutvalg for oppvekst og kultur (H3) i Nedre Eiker v/ Lena Albrigtsen

Hovedutvalg for oppvekst og kultur (H3) i Nedre Eiker v/ Lena Albrigtsen Hovedutvalg for oppvekst og kultur (H3) i Nedre Eiker v/ Lena Albrigtsen Headlines Politisk styringsform og ansvarsfordeling mellom politikk og administrasjon Organisering og ledelse Tjenestebredde Økonomi

Detaljer

Karakterstatistikk for grunnskolen 2011-2012

Karakterstatistikk for grunnskolen 2011-2012 Karakterstatistikk for grunnskolen 0-0 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elevene som gikk ut av 0. trinn våren 0. Datagrunnlaget for analysene er det samme datagrunnlaget

Detaljer

Lokal opplæring i samarbeid med arbeidslivet (LOSA) i Finnmark. En kort vurdering av resultater

Lokal opplæring i samarbeid med arbeidslivet (LOSA) i Finnmark. En kort vurdering av resultater Lokal opplæring i samarbeid med arbeidslivet (LOSA) i Finnmark. En kort vurdering av resultater Av Simon Bensnes og Torberg Falch Senter for økonomisk forskning AS ii Forord Dette notatet er skrevet på

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 8. og 9. trinn 2016

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 8. og 9. trinn 2016 Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på. og. trinn 16 Sammendrag Det er i snitt ingen endringer i elevenes prestasjoner i engelsk og regning på. trinn. Det er kun marginale endringer

Detaljer

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Saksbehandler: Brit-Olli Nordtømme TILSTANDSRAPPORT SKOLE 2011 Vedlegg: Tilstandsrapport 2010 SAMMENDRAG: Det stilles sentrale krav om at det skal utarbeides

Detaljer

Samarbeid hjem skole

Samarbeid hjem skole Samarbeid hjem skole 1 Aronsløkka E 18 Kjøsterud Åssiden E134 Konnerud 283 Øren Rødskog Gulskogen Hallermoen Svensedammen 282 Børresen Marienlyst Danvik Bragernes Frydenhaug Brandengen Fjell Galterud 282

Detaljer

Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport Grunnskolen i Levanger 2010

Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport Grunnskolen i Levanger 2010 Tilstandsrapport Grunnskolen i Levanger 2010 Driftskomite 4. mai 2011 Bjørg Tørresdal 1 Rapport om tilstanden i opplæringen Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø.

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 15/481 Tilstandsrapport 2014/2015 Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A20 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 29/15 Oppvekst og omsorgsutvalget 06.10.2015 PS 71/15

Detaljer

Mot et helhetlig system for individvurdering

Mot et helhetlig system for individvurdering Mot et helhetlig system for individvurdering Kartleggingsprøver og nasjonale prøver oppfølging av St.meld. nr. 31 Kvalitet i skolen Nasjonal konferanse om lesing 14.01.2009 Stavanger Marthe Amundsen Et

Detaljer

Møteinnkalling. Fagkomite 2: Oppvekst Kommunestyresalen, Rådhuset, Hokksund

Møteinnkalling. Fagkomite 2: Oppvekst Kommunestyresalen, Rådhuset, Hokksund ØVRE EIKER KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: 30.01.2013 Tidspunkt: 10:15 Fagkomite 2: Oppvekst Kommunestyresalen, Rådhuset, Hokksund Program: 08:00 09:45 Fellesprogram i kommunestyresalen

Detaljer

TI L S TAN D SR AP P O RT F O R SO L B E RG S KO L E 201 6

TI L S TAN D SR AP P O RT F O R SO L B E RG S KO L E 201 6 TI L S TAN D SR AP P O RT F O R SO L B E RG S KO L E 201 6 Byggingen av nye Solberg skole er godt i gang. Innflytting mars 2018 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Innhold Sammendrag... 2 Tabeller, figurer og kommentarer... 4 Elevtall... 4 Utvikling i elevtall... 4 Antall skoler og skolestørrelse... 5 Gruppestørrelse...

Detaljer

Karakterstatistikk for grunnskolen 2013/14

Karakterstatistikk for grunnskolen 2013/14 Karakterstatistikk for grunnskolen 0/ Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elevene som gikk ut av 0. trinn våren 0. Datagrunnlaget for analysene er det samme datagrunnlaget

Detaljer

KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015

KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015 KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4 3 Læringsmiljø...

Detaljer

Karakterstatistikk for grunnskolen

Karakterstatistikk for grunnskolen Karakterstatistikk for grunnskolen 2014-15 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elevene som gikk ut av 10. trinn våren 2015. Analysen baserer seg i hovedsak på tall publisert

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

17. MAI - PROGRAM 2009

17. MAI - PROGRAM 2009 17. MAI - PROGRAM 2009 KL. 06:00-06:15 Kiming fra kirkeklokkene Åskollen Skolekorps spiller ved Kiwi, marsjerer deretter ruten Solumveien - Elgveien - Furulia Oscar Kiærsvei - Langeløkka - Nordbyveien

Detaljer

17. MAI PROGRAM 2015. Togoppstillingen står til slutt i programmet. Kl. 07.00-07.15 Kiming fra kirkeklokkene

17. MAI PROGRAM 2015. Togoppstillingen står til slutt i programmet. Kl. 07.00-07.15 Kiming fra kirkeklokkene 17. MAI PROGRAM 2015 Togoppstillingen står til slutt i programmet Kl. 07.00-07.15 Kiming fra kirkeklokkene Kl. 07.00 Åskollen Skolekorps spiller ved Kiwi, marsjerer deretter ruten Solumveien - Elgveien

Detaljer

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen Navn på kommune: Ørland kommune Innledning Språkkommuner er en del av Språkløyper, den nye nasjonale strategien språk, lesing og

Detaljer

Fjell 2020 mot en bedre framtid. Faktagrunnlag. datert 17.11.2010. byplan

Fjell 2020 mot en bedre framtid. Faktagrunnlag. datert 17.11.2010. byplan Fjell 2020 mot en bedre framtid Faktagrunnlag datert 17.11.2010 byplan Innholdsfortegnelse 1. Dårlige levekår som bakgrunn for prosjektet Fjell 2020... 2 1.1 Levekårsindeksen... 2 2. Befolkningssammensetning

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Hellen skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4 Støtte

Detaljer

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 28.10.2014 Møtested: Møterom Havnås Møtetid: 14:00 Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget Forfall meldes til telefon 69681616. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling.

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 11/81-1 DRAMMEN

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 11/81-1 DRAMMEN Notat Til : Bystyrekomite for byutvikling og kultur, Bystyrekomite for helse, sosial og omsorg, Bystyrekomite for oppvekst og utdanning Fra : Rådmannen Kopi : Virksomhetsledere Vår referanse Arkivkode

Detaljer

Læringstrykk og prestasjoner. Liv Sissel Grønmo og Trude Nilsen

Læringstrykk og prestasjoner. Liv Sissel Grønmo og Trude Nilsen Læringstrykk og prestasjoner Liv Sissel Grønmo og Trude Nilsen Oversikt Bakgrunn Utvikling i elevprestasjoner i matematikk og naturfag, Norge sammenlignet med Sverige Debatt Skolepolitiske endringer PISA-sjokk,

Detaljer

Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem og nasjonale prøver. Presentasjon våren 2007

Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem og nasjonale prøver. Presentasjon våren 2007 Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem og nasjonale prøver Presentasjon våren 2007 Om innlegget Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem lokalt ansvar Nasjonale prøver Kartleggingsprøver Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem

Detaljer

I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i 2013.

I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i 2013. Analyse av nasjonale prøver i lesing I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i. Sammendrag Jenter presterer fremdeles bedre enn gutter i lesing.

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 00-0 Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elevene som gikk ut av 0. trinn våren 0. Datagrunnlaget for analysene er det samme datagrunnlaget

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 16/166-1 DRAMMEN

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 16/166-1 DRAMMEN Notat DRAMMEN KOMMUNE Til : Bystyrekomité for kultur, idrett og byliv, bystyrekomité for oppvekst og utdanning og bystyrekomité for helse, sosial og Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted

Detaljer

Tilstandsrapport som bakgrunn for utviklingsarbeid. Fylkesråd Aasa Gjestvang 23.oktober 2015

Tilstandsrapport som bakgrunn for utviklingsarbeid. Fylkesråd Aasa Gjestvang 23.oktober 2015 Tilstandsrapport som bakgrunn for utviklingsarbeid Fylkesråd Aasa Gjestvang 23.oktober 2015 Krav til skoleeier Opplæringsloven 13-10: skoleeier skal ha et forsvarlig system for å vurdere om kravene i lov

Detaljer

Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkivsaksnr.: 14/8105-1 Dato: 11.08.2014 INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET:

Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkivsaksnr.: 14/8105-1 Dato: 11.08.2014 INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: Arkivsaksnr.: 14/8105-1 Dato: 11.08.2014 FYSISK AKTIVITET I SKOLEN â INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET: Rådmannens forslag

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sak 143/13. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 13/678 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2013

SAKSFRAMLEGG. Sak 143/13. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 13/678 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2013 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 13/678 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2013 Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar den framlagte Tilstandsrapport Grunnskolen

Detaljer

Barnehage, skole, oppvekst og integrering

Barnehage, skole, oppvekst og integrering Barnehage, skole, oppvekst og integrering 12.11.2015 Utdanningsdirektør Jan Sivert Jøsendal, 10. november 2015 Utdanningsdirektørens ansvarsområde Utdanningsdirektør 24 (+1) virksomhetsledere Budsjett

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR SKOLER I ÅS KOMMUNE 2016 BILDE

TILSTANDSRAPPORT FOR SKOLER I ÅS KOMMUNE 2016 BILDE TILSTANDSRAPPORT FOR SKOLER I ÅS KOMMUNE 2016 BILDE Forord Side 2 av 13 Innholdsfortegnelse Forord... 2 1. Sammendrag... 5 2. Fakta om grunnskolen... 5 Elever og undervisningspersonale... 5 2.1.1. Elever

Detaljer

Sammenligning av deltagende og ikke-deltakende skoler på utvalgte tema fra Elevundersøkelsen skoleåret 2014/15

Sammenligning av deltagende og ikke-deltakende skoler på utvalgte tema fra Elevundersøkelsen skoleåret 2014/15 Joakim Caspersen og Christian Wendelborg Ungdomstrinn i utvikling betydning for elevene? Sammenligning av deltagende og ikke-deltakende skoler på utvalgte tema fra Elevundersøkelsen skoleåret 2014/15 Notat

Detaljer

Spesialundervisning nokre erfaringar frå arbe med kommunar i nettverk

Spesialundervisning nokre erfaringar frå arbe med kommunar i nettverk Konferanse/ fagdag: Spesialpedagogen si rolle i ein inkluderande skule og barnehage Spesialundervisning nokre erfaringar frå arbe med kommunar i nettverk 1. oktober 2009 Høgskulen i Volda v / Jørn Thomassen,

Detaljer

Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkivsaksnr.: 13/ Dato: * INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE FOR OPPVEKST/BYSTYRET:

Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkivsaksnr.: 13/ Dato: * INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE FOR OPPVEKST/BYSTYRET: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: Arkivsaksnr.: 13/1424-3 Dato: * VIDERE SATSING I NORGES BESTE SKOLE â INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE FOR OPPVEKST/BYSTYRET: Rådmannens forslag til vedtak:

Detaljer

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Drammen kommune Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Skoleeier (rådmann) Skole (rektor) Presentasjonen Del 1: Gi en oversikt over systematikken for oppfølgningen av skolene Del 2: Innføring

Detaljer

Drammensskolen. Vi traff blink - her blir profesjonelle lærere tatt på alvor

Drammensskolen. Vi traff blink - her blir profesjonelle lærere tatt på alvor Drammensskolen 1 Vi traff blink - her blir profesjonelle lærere tatt på alvor Hvorfor søke Drammen? Vi har høye ambisjoner og vil skape Tore Isaksen 2 utdanningsdirektør Norges beste skole Vi har en konkret

Detaljer

Undersøkelse om frivillig innsats

Undersøkelse om frivillig innsats Undersøkelse om frivillig innsats - Vurdering av skjevheter, og svarprosent etter enkelte bakgrunnsvariabler I dette notatet redegjøres det kort for svarprosenter, og eventuelle skjevheter som er innført

Detaljer