Mål 3 flere barn og unge på høyt nivå i realfag

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mål 3 flere barn og unge på høyt nivå i realfag"

Transkript

1 Mål 3 flere barn og unge på høyt nivå i realfag Det tredje målet i strategien er at flere elever skal prestere på høyt nivå i realfag. Her presenterer vi indikatorer som kan belyse statusen for dette målet. ARTIKKEL SIST ENDRET: Det brukes ulike begreper om forskjellige grupper av faglig sterke elever. I realfagsstrategien brukes betegnelsen høyt presterende elever i matematikk og i naturfag. Dette gjelder både elever som allerede presterer på høyt nivå og elever som har potensial til å prestere på høyt nivå. Plikten i opplæringsloven til å tilpasse opplæringen gjelder også for elever som trenger ekstra faglige utfordringer, som er spesielt ivrige etter å lære og som kanskje kjeder seg fordi de raskt mestrer oppgavene de får. Internasjonale undersøkelser Utvikling i andelen elever på høyt nivå i matematikk Norges resultater i matematikk sammenlignet med andre land Utvikling i andelen elever på høyt nivå i naturfag Norges resultater i naturfag sammenlignet med andre land Nasjonal prøve i regning Standpunkt- og eksamenskarakterer Utvikling i andelen elever på høyt nivå i matematikk Norges resultater i matematikk sammenlignet med andre land Utvikling i andelen elever på høyt nivå i naturfag Norges resultater i naturfag sammenlignet med andre land Nasjonal prøve i regning Standpunkt- og eksamenskarakterer Internasjonale undersøkelser I de internasjonale undersøkelsene blir elevenes prestasjoner delt inn i ulike prestasjonsnivåer, som Side 1 av 15

2 beskriver hva som kjennetegner kompetansen til elevene. Disse prestasjonsnivåene deles inn noe ulikt i PISA og TIMSS, og det gjør at nivåene ikke kan sammenlignes direkte mellom de to studiene. I TIMSS deles resultatene i matematikk og naturfag inn i fire ulike prestasjonsnivåer. Det som i TIMSS defineres som høyt og avansert nivå, anses som høye nivåer der elevene har kompetanse som de er i stand til å anvende på ulike typer situasjoner og problemstillinger. Elever på høyt og avansert nivå omtales heretter som elever som presterer på høyt nivå, eller som høytpresterende elever. Les om prestasjonsnivåene i TIMSS I PISA grupperes elevenes prestasjoner i matematikk og naturfag inn i seks ulike nivåer. Nivå 5 og 6 anses som høye prestasjonsnivåer der elevene har høy faglig kompetanse, som de er i stand til å anvende på ulike typer problemstillinger. Elever som befinner seg på de to høyeste nivåene, blir ofte omtalt som høytpresterende elever. Elever på nivå 5 og 6 omtales heretter som elever som presterer på høyt nivå, eller som høytpresterende elever. Les om prestasjonsnivåene i PISA. Fra og med 2015 deltar Norge i TIMSS med elever på 5. og 9. trinn På grunn av tidlig skolestart i Norge har våre elever i undersøkelsen tidligere vært blant de yngste, og ett år yngre enn elever på samme klassetrinn i de andre nordiske landene. I Sverige og Danmark begynner elevene på skolen ett år senere enn i Norge, men de får leseopplæring det siste året i førskolen. For bedre å kunne sammenligne oss med de andre nordiske landene ble Norges hovedmålgruppe endret fra 4. og 8. trinn til 5. og 9. trinn fra og med I 2015 ble elever på 4. og 8. trinn testet i tillegg til elever på 5. og 9. trinn, for å holde fram med å måle utviklingen over tid. I Realfagsbarometeret benytter vi derfor 4. og 8. trinn i omtale av utviklingen over tid, og 5. og 9. trinn når vi sammenligner oss med andre land. Utvikling i andelen elever på høyt nivå i matematikk Utvikling i andelen elever på høyt nivå i matematikk på 4. og 8. trinn i TIMSS Andelen elever på 4. og 8. trinn som presterer på høyt nivå i matematikk, gikk betydelig ned fra 1995 til Dette faller sammen med innføringen av Reform 97 og skolestart for 6-åringer. Etter 2003 har det vært en betydelig økning i andelen elever på 4. trinn som presterer på høyt nivå. På 8. trinn har det også vært en jevn økning i andelen høytpresterende, med økningen har ikke vært like stor som for elevene på 4. trinn. Norge har deltatt i TIMSS-undersøkelsen med elever på 4. trinn siden 1995, med unntak av i 1999, mens Sverige og Danmark har deltatt siden Finland har deltatt siden Fra 2007 har det vært en positiv utvikling i Danmark og Sverige, mens Finland har hatt en nedgang fra 2011 til Side 2 av 15

3 På 8. trinn er det kun Norge og Sverige av de nordiske landene som har deltatt i TIMSS. Som i Norge så man i Sverige en kraftig nedgang i andelen elever på 8. trinn på de høye nivåene i matematikk fra 1995 til 2003, men her fortsatte nedgangen fram til Sverige har hatt framgang fra 2011 til Figur 1. Norske elever på 4. og 8. trinn som presterer på høyt nivå i matematikk, TIMSS Prosent Kilde: IEA 2016 Utvikling i andelen 15-åringer som presterer på høyt nivå i matematikk i PISA I Norge har det bare vært små endringer i andelen høytpresterende elever i matematikk i PISA siden matematikk var hovedområdet første gang i Resultatene viser en svak nedgang fra 2003 til 2012, men vi ser en økning i andelen høytpresterende elever fra 2012 til I de andre nordiske landene har det også vært en nedgang i andelen høytpresterende elever i perioden 2003 til Resultatene i 2015 viser en fortsatt nedgang for Finland. I likhet med de norske 15-åringene, bedret prestasjonene til de svenske og danske elevene seg fra 2012 til 2015 Figur 2. Norske 15-åringer som presterer på høyt nivå i matematikk, PISA Prosent. Side 3 av 15

4 Kilde: OECD 2016 Norges resultater i matematikk sammenlignet med andre land Mange norske femteklassinger presterer på et høyt nivå i matematikk i TIMSS I TIMSS 2015 presterer 50 prosent av norske femteklassinger på et høyt nivå i matematikk. Andelen høytpresterende femteklassinger er høyere i Norge enn den er for jevnaldrende elever i de andre nordiske deltakerlandene. Også sammenlignet med de andre europeiske land er det mange norske femteklassinger som presterer høyt i matematikk. Av de europeiske deltakerlandene i TIMSS er det kun Nord-Irland som har en høyere andel høytpresterende elever på barnetrinnet. Figur 3. Norske elever på 5. trinn og jevnaldrende elever i de andre nordiske landene som presterer på høyt nivå i matematikk, TIMSS Prosent. Side 4 av 15

5 Kilde: OECD prosent av norske niendeklassinger presterer på høyt nivå i matematikk i TIMSS I Norge presterer 30 prosent av elevene på 9. trinn på et høyt nivå i matematikk. Dette er fire prosentpoeng høyere enn for jevnaldrende elever i Sverige. Sammenliknet med de andre europeiske landene som deltar i TIMSS, er Norge blant landene med færrest elever på høyt nivå i matematikk. Sverige og Italia har imidlertid færre høytpresterende elever. Figur 4. Norske elever på 9. trinn og jevnaldrende elever i Sverige som presterer på høyt nivå i matematikk, TIMSS Prosent. Side 5 av 15

6 Kilde: IEA 2016 Andelen 15-åringer på høyt nivå i matematikk er like stor som OECD-snittet i PISA 11 prosent av norske 15-åringer presterer på de to høyeste kompetansenivåene i matematikk. Dette er en like stor andel som gjennomsnittet for OECD-landene. I 2015 var det liten forskjell i andelen høytpresterende elever i matematikk i de nordiske landene i PISA. Figur åringer i nordiske land som presterer på høyt nivå i matematikk, PISA Side 6 av 15

7 Kilde: OECD 2016 Utvikling i andelen elever på høyt nivå i naturfag Utvikling i andelen elever på høyt nivå i naturfag på 4. og 8. trinn i TIMSS Som i matematikk var det en betydelig nedgang i andelen høytpresterende elever på 4. trinn i naturfag fra 1995 til Etter 2003 har det vært en jevn stigning, men vi er fortsatt ikke tilbake til det høye nivået i På 8. trinn var det også en nedgang i andelen norske elever på høyt nivå i naturfag fra 1995 til 2003, men det har bare vært små endringer fra 2003 til Norge har deltatt i TIMSS med elever på 4. trinn siden 1995, mens Sverige og Danmark har deltatt siden I likhet med Norge har vært en positiv utvikling i Sverige og Danmark, mens det i Finland var en nedgang i andelen høytpresterende elever fra 2011 til Av de nordiske landene var det kun Norge og Sverige har deltatt i TIMSS-undersøkelsen med elever på 8. trinn, begge siden I Sverige var det en nedgang i andelen høytpresterende på 8. trinn i naturfag fra 1995 til 2011, men de har hatt en framgang fra 2011 til Figur 6. Norske elever på 4. og 8. trinn som presterer på høyt nivå i naturfag, TIMSS Prosent Side 7 av 15

8 Kilde: IEA 2016 Utvikling i andelen 15-åringer som presterer på høyt nivå i naturfag i PISA I Norge har andelen 15-åringer på de to øverste nivåene i naturfag vært stabil fra 2006 til 2015, og selv om resultatene viser en liten økning i perioden, er ikke denne signifikant. Til sammenlikning har det også i Sverige og Danmark vært små endringer i perioden. Finland har hatt en betydelig nedgang i andelen høytpresterende elever i denne perioden, mens Island har hatt nedgang fra 2009 til Figur 7. Norske 15-åringer på høyt nivå i naturfag, PISA Prosent. Side 8 av 15

9 Kilde: OECD 2016 Norges resultater i naturfag sammenlignet med andre land 44 prosent av norske femteklassinger presterer på et høyt nivå i naturfag I nordisk sammenheng er det Finland som har størst andel høytpresterende elever på barnetrinnet, mens Sverige, Danmark og Norge har nokså like andeler på de høye nivåene. Norge har flere elever på høyt nivå enn Danmark, men litt færre enn Sverige. Sammenlignet med jevnaldrende elever i andre europeiske land er det relativt mange norske elever på 5. trinn som presterer på høyt nivå i naturfag. Norge har blant annet flere høytpresterende elever enn Irland, Tyskland og Nord-Irland, og omtrent like mange som England og Tsjekkia. Figur 8. Norske elever på 5. trinn og jevnaldrende elever i de andre nordiske landene som presterer på høyt nivå i naturfag, TIMSS Prosent. Side 9 av 15

10 Kilde: IEA prosent av elevene på 9. trinn presterer på høyt nivå i naturfag i TIMSS På ungdomstrinnet er det betydelig færre norske høytpresterende elever i naturfag enn det er på barnetrinnet. Andelen høytpresterende elever på 9. trinn i Norge er også ni prosentpoeng lavere enn for jevnaldrende elever i Sverige. Av de andre europeiske deltakerlandene er Norge blant landene med færrest høytpresterende elever på ungdomstrinnet i TIMSS. Figur 9. Norske elever på 9. trinn og jevnaldrende elever i Sverige som presterer på høyt nivå i naturfag, TIMSS Prosent. Side 10 av 15

11 Kilde: IEA 2016 Andelen høytpresterende norske 15-åringer er lik gjennomsnittet for OECD i PISA 8 prosent av norske 15-åringer presterer på høyt nivå i naturfag. Dette er høyere enn andelen danske og islandske elever, likt med snittet for OECD-landene, men lavere enn andelen finske og svenske elever. Blant de nordiske landene er det Finland som har størst andel elever som presterer på nivå 5 eller 6 i naturfag, med 14 prosent. Figur åringer i de nordiske landene som presterer på høyt nivå i naturfag, PISA Side 11 av 15

12 Kilde: OECD 2016 Nasjonal prøve i regning Basert på resultatene fra nasjonale prøver plasseres alle elever på et mestringsnivå. På 5. trinn er det 3 nivåer, og på ungdomstrinnet 5 nivåer. Det utarbeides klare beskrivelser av ferdighetene på hvert mestringsnivå. Grensene mellom nivåene i regning ble fastsatt høsten 2014 og er nå de samme fra år til år. Det betyr at en endring i andelen elever på et gitt nivå fra et år til et annet kan tolkes som en reell endring. Les mer om nasjonale prøver. Nasjonal prøve i regning på 5. trinn På nasjonale prøver i regning for 5. trinn kan andelen elever på mestringsnivå 3 si noe om andelen som presterer på høyeste nivå i regning. Det er viktig å huske at mestringsnivåene på 5. trinnsprøven er ganske brede, fordi det bare er tre mestringsnivåer på dette trinnet. Mestringsnivå 3 Den typiske eleven på mestringsnivå 3 gjenkjenner og beskriver sammensatte problemer og løser oppgaver ved å velge hensiktsmessige regnearter og metoder og vurderer om svar er rimelige. 25 prosent av elevene på 5. trinn presterer på det høyeste mestringsnivået på nasjonale prøver i regning. Andelen elever på mestringsnivå 3 er relativt stabil fra 2014 til Side 12 av 15

13 Figur 11. Nasjonal prøve i regning 5. trinn - andel elever på mestringsnivå Prosent. Kilde: Utdanningsdirektoratet (Skoleporten) Nasjonal prøve i regning på ungdomstrinnet Andelen elever på mestringsnivå 5 på den nasjonale prøven i regning på ungdomstrinnet kan si noe om andelen elever som presterer på et høyt nivå. Mestringsnivå 5 Den typiske eleven på mestringsnivå 5 bruker et variert utvalg problemløsningsstrategier. Eleven kan begrunne metodevalg og finne løsninger, både når det gjelder kognitivt krevende oppgaver og oppgaver med tall som det er utfordrende å regne med. På 8. trinn presterer 11 prosent av elevene på det høyeste mestringsnivået. Det er kun minimale endringer i andelen som presterer på det høyeste mestringsnivået fra 2014 til Figur 12. Nasjonal prøve i regning 8. trinn - andel elever på mestringsnivå Prosent Side 13 av 15

14 Kilde: Utdanningsdirektoratet (Skoleporten) Elevene på 9. trinn gjennomfører samme prøve som elevene på 8. trinn. På 9. trinn er det dobbelt så mange som presterer på høyeste mestringsnivå, enn det er på 8. trinn. Ettersom disse elevene har gått ett år lenger på skolen, er dette å forvente. Andelen elever på 9. trinn som presterer på det høyeste nivået, øker litt fra 2015 til Figur 13. Nasjonal prøve i regning 9. trinn - andel elever på mestringsnivå Prosent. Side 14 av 15

15 Kilde: Utdanningsdirektoratet (Skoleporten) Standpunkt- og eksamenskarakterer Standpunktkarakteren skal vise elevens samlede kompetanse etter endt opplæring, og vurderes på et så bredt grunnlag som mulig. En eksamenskarakter skal uttrykke elevens samlede kompetanse slik den kommer til uttrykk på eksamensdagen. Verken standpunkt- eller eksamenskarakterer er egnet til å si noe om utviklingen over tid for norske elever i sin helhet. På eksamen kan endringer i oppgaveformat, sammensetningen av eksamensoppgaver, og hvilke kompetansemål som testes, ha betydning for karakteren. Standpunktkarakterene påvirkes av ulikheter i lokal vurderingspraksis. Det kan likevel være meningsfullt å sammenligne karakterutviklingen på lokalt nivå (skole, kommune, fylkeskommune) med den nasjonale utviklingen, for å få en indikasjon på om tilstanden endrer seg relativt sett. Kommuner og grunnskoler kan ved hjelp av rapporten Realfagsbarometer i Skoleporten vurdere status og utvikling i realfagene. Fylker og videregående skoler kan for samme formål benytte rapporten for fellesfag matematikk og naturfag eller programfag realfag i Statistikkportalen. Fant du det du lette etter? JA NEI Side 15 av 15

Mål 2 færre barn og unge på lavt nivå i realfag

Mål 2 færre barn og unge på lavt nivå i realfag Mål 2 færre barn og unge på lavt nivå i realfag Det er for mange elever som presterer på lavt nivå i realfag. Allerede på barnetrinnet er det mange elever som ikke får med seg viktige deler av fagene og

Detaljer

Hovedresultater fra PISA 2015

Hovedresultater fra PISA 2015 Hovedresultater fra PISA 21 Pressekonferanse 6. desember 216 Hva er PISA? PISA (Programme for International Student Assessment) måler 1-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag. Undersøkelsen

Detaljer

Hovedresultater fra TIMSS 2015

Hovedresultater fra TIMSS 2015 Hovedresultater fra TIMSS 2015 Pressekonferanse 29. november 2016 TIMSS Hva er TIMSS TIMSS undersøker elevenes kompetanse i matematikk og naturfag. Gjennom spørreskjemaer samles det i tillegg inn relevant

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 00-0 Sammendrag Eksamenskarakterene i praktisk og teoretisk matematikk på Vg på studieforberedende utdanningsprogrammer og i programfaget matematikk

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2013/2014

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2013/2014 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret / Sammendrag Et gjennomgående trekk er at mange av elevene får lave karakterer i matematikk. Dette gjelder særlig fellesfaget praktisk matematikk

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2015

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2015 Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 15 Sammendrag I snitt presterer elevene likt i engelsk og regning i 14 og 15. Endringen i prestasjoner fra 14 til 15 i engelsk

Detaljer

Karakterstatistikk for grunnskolen 2013/14

Karakterstatistikk for grunnskolen 2013/14 Karakterstatistikk for grunnskolen 0/ Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elevene som gikk ut av 0. trinn våren 0. Datagrunnlaget for analysene er det samme datagrunnlaget

Detaljer

Resultater PISA desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Resultater PISA desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Resultater PISA 2015 6. desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Hovedfunn Norske elever presterer bedre enn OECDgjennomsnittet i alle tre fagområder for første

Detaljer

Karakterstatistikk for grunnskolen

Karakterstatistikk for grunnskolen Karakterstatistikk for grunnskolen 2014-15 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elevene som gikk ut av 10. trinn våren 2015. Analysen baserer seg i hovedsak på tall publisert

Detaljer

Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret

Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret 2009-2010 Sammendrag Det er svært små endringer i gjennomsnittskarakterene fra i fjor til i år på nasjonalt nivå, både til standpunkt og til eksamen.

Detaljer

Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret

Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret 2008-2009 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elever i videregående opplæring skoleåret 2008-2009. Datagrunnlaget

Detaljer

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 00-0 Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elevene som gikk ut av 0. trinn våren 0. Datagrunnlaget for analysene er det samme datagrunnlaget

Detaljer

Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Resultater PISA 2012 3. desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Hovedfunn Norske elever presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD Svak tilbakegang i

Detaljer

Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Resultater PISA 2012 3. desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Hovedfunn Norske elever presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD Svak tilbakegang i

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2014

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2014 Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 14 Sammendrag I 14 blir resultatene publisert på en ny skala der det nasjonale snittet er skalapoeng. Guttene presterer noe bedre

Detaljer

Karakterstatistikk for grunnskolen 2012/13

Karakterstatistikk for grunnskolen 2012/13 Karakterstatistikk for grunnskolen 0/ Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elevene som gikk ut av 0. trinn våren 0. Datagrunnlaget for analysene er det samme datagrunnlaget

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2011/2012

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2011/2012 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 0/0 Det er fremdeles nedgang i eksamenskarakterene i praktisk og teoretisk matematikk på Vg på studieforberedende utdanningsprogrammer. Jentene

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2016

Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2016 Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 216 Sammendrag Det er i snitt ingen endringer i elevenes prestasjoner i engelsk og regning fra 214 til 216. Det er kun marginale endringer

Detaljer

Karakterstatistikk for grunnskolen 2011-2012

Karakterstatistikk for grunnskolen 2011-2012 Karakterstatistikk for grunnskolen 0-0 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elevene som gikk ut av 0. trinn våren 0. Datagrunnlaget for analysene er det samme datagrunnlaget

Detaljer

I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i 2013.

I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i 2013. Analyse av nasjonale prøver i lesing I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i. Sammendrag Jenter presterer fremdeles bedre enn gutter i lesing.

Detaljer

Læringstrykk og prestasjoner. Liv Sissel Grønmo og Trude Nilsen

Læringstrykk og prestasjoner. Liv Sissel Grønmo og Trude Nilsen Læringstrykk og prestasjoner Liv Sissel Grønmo og Trude Nilsen Oversikt Bakgrunn Utvikling i elevprestasjoner i matematikk og naturfag, Norge sammenlignet med Sverige Debatt Skolepolitiske endringer PISA-sjokk,

Detaljer

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 009-00 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for avgangskullet fra grunnskolen våren 00. Datagrunnlaget for analysene tilsvarer datagrunnlaget

Detaljer

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 2009

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 2009 Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 29 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for avgangskullet fra grunnskolen våren 29. Datagrunnlaget for analysene tilsvarer datagrunnlaget

Detaljer

Ungdomstrinn i Utvikling

Ungdomstrinn i Utvikling Ungdomstrinn i Utvikling Hvor står vi? Tilnærming gjennom hovedfunn PISA mm Hovedbilde: stabilitet Presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD Elevene mer positive til læringsmiljøet og samhandlingen

Detaljer

Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2015

Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2015 Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2015 Resultater fra nasjonale prøver på ungdomstrinnet høsten 2015 er nå publisert i Skoleporten. Her er et sammendrag for Nord-Trøndelag:

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013 Analyse av nasjonale prøver i regning I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i regning for. Sammendrag Guttene presterer fremdeles noe bedre enn jentene

Detaljer

Bedre resultater i Nord-Trøndelag

Bedre resultater i Nord-Trøndelag Bedre resultater i Nord-Trøndelag Nå er resultatene fra de nasjonale prøver på ungdomstrinnet for høsten 2016 publisert i Skoleporten. Elever på 8. trinn gjennomfører nasjonale prøver i lesing, regning

Detaljer

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Innhold Hva måler PISA, og hvordan? Hovedfunn fra PISA 2012 Litt mer om lesing Litt fra spørreskjemaet til skolelederne Deltakelse

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2013

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2013 Analyse av nasjonale prøver i engelsk I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i engelsk for. Sammendrag Det er svært små kjønnsforskjeller i resultatene

Detaljer

1 HVA I ALL VERDEN HAR

1 HVA I ALL VERDEN HAR 1 HVA I ALL VERDEN HAR SKJEDD I REALFAGENE? I dette første kapitlet vil vi gå rett på sak og gi noen data om elevprestasjoner fra TIMSS-undersøkelsen i 2003. Vi vil vise hvordan norske elever presterer

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2012/13

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2012/13 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 0/ Eksamenskarakterene i samtlige fellesfag i matematikk med sentralt utarbeidet eksamen går betydelig opp etter flere års nedgang i de samme fagene.

Detaljer

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 28.10.2014 Møtested: Møterom Havnås Møtetid: 14:00 Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget Forfall meldes til telefon 69681616. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling.

Detaljer

Resultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

Resultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Resultater fra PISA 2009 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Deltakelse PISA 2009 Internasjonalt: - 65 land - 34 OECD-land Nasjonalt: - 197 skoler - Omtrent 4700 elever PISA (Programme for International

Detaljer

Nasjonale prøver. Siden 2007 er det i Norge gjennomført nasjonale prøver i grunnleggende regne- og leseferdigheter

Nasjonale prøver. Siden 2007 er det i Norge gjennomført nasjonale prøver i grunnleggende regne- og leseferdigheter Nasjonale prøver Prestasjoner, kjønnsforskjeller og pedagogisk bruk Grethe Ravlo Siden 2007 er det i Norge gjennomført nasjonale prøver i grunnleggende regne- og leseferdigheter i alle fag og i deler av

Detaljer

Sammendrag av analyserapporter fra nasjonale prøver i 2012

Sammendrag av analyserapporter fra nasjonale prøver i 2012 Sammendrag av analyserapporter fra nasjonale prøver i 2012 Dette er et sammendrag av de tre analyserapportene fra gjennomføringen av nasjonale prøver høsten 2012. Det ble gjennomført nasjonale prøver i

Detaljer

Utdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013

Utdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013 Utdanningsforbundet Østfold Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013 Forholdet nasjonalt - internasjonalt Tradisjonelt var utdanning sett på som et ensidig nasjonalt anliggende Slik er det ikke

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2015

Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2015 Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2015 Sammendrag I snitt presterer elevene likt i engelsk og regning i 2014 og 2015. Endringen i prestasjoner fra 2014 til 2015 i engelsk

Detaljer

Hvordan arbeider Utdanningsdirektoratet, og hvordan kan kommuner og fylkeskommuner gjøre seg nytte av oss?

Hvordan arbeider Utdanningsdirektoratet, og hvordan kan kommuner og fylkeskommuner gjøre seg nytte av oss? Hvordan arbeider Utdanningsdirektoratet, og hvordan kan kommuner og fylkeskommuner gjøre seg nytte av oss? Divisjonsdirektør Erik Bolstad Pettersen 17. September 2014 Sektormål for grunnopplæring Alle

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 8. og 9. trinn 2016

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 8. og 9. trinn 2016 Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på. og. trinn 16 Sammendrag Det er i snitt ingen endringer i elevenes prestasjoner i engelsk og regning på. trinn. Det er kun marginale endringer

Detaljer

PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn

PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn Ragnar Gees Solheim Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking Universitetet i Stavanger TIMSS & PIRLS 2011 TIMSS gjennomføres

Detaljer

Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015

Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015 Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015 Resultater fra nasjonale prøver på 5. trinn høsten 2015 er nå publisert i Skoleporten. Her er et sammendrag for Nord-Trøndelag: - I snitt

Detaljer

TIMSS 2011. Matematikk og naturfag 8. trinn og 4. trinn. Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo

TIMSS 2011. Matematikk og naturfag 8. trinn og 4. trinn. Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo TIMSS 2011 Matematikk og naturfag 8. trinn og 4. trinn Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo Matematikk og naturfag 8. trinn og 4. trinn Framgang i Norge,

Detaljer

Education at a Glance 2016: Eksternt sammendrag

Education at a Glance 2016: Eksternt sammendrag Education at a Glance 16: Eksternt sammendrag Education at a Glance (EaG) er OECDs årlige indikatorrapport for utdanningssektoren. Rapporten gjør det mulig å sammenligne Norge med andre OECD-land når det

Detaljer

Eksamen i fremmedspråk

Eksamen i fremmedspråk Eksamen i fremmedspråk For elever i grunnskolen, nivå I: elevene kan trekkes ut til lokalt gitt muntlig eksamen For elever i videregående skole, alle nivåer: elevene kan trekkes ut til sentralt gitt skriftlig

Detaljer

Vestby kommune Skole-, oppvekst- og kulturutvalget

Vestby kommune Skole-, oppvekst- og kulturutvalget Vestby kommune Skole-, oppvekst- og kulturutvalget MØTEINNKALLING Utvalg: SKOLE-, OPPVEKST- OG KULTURUTVALGET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 04.09.2014 Tid: 18:00 Innkallingen sendes også til varamedlemmene.

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2014

Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2014 Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 214 Sammendrag I 214 blir resultatene publisert på en ny skala der det nasjonale snittet er skalapoeng. Guttene presterer noe bedre

Detaljer

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Tiltaket Realfagskommuner inngår i den nasjonale realfagsstrategien

Detaljer

Læringsmuligheter (OTL) og prestasjoner i matematikk på 8. trinn

Læringsmuligheter (OTL) og prestasjoner i matematikk på 8. trinn Læringsmuligheter (OTL) og prestasjoner i matematikk på 8. trinn Denne presentasjonen bygger på kapittel 4 i boka L.S. Grønmo & T. Onstad (red.): Opptur og nedtur. Analyser av TIMSS-data for Norge og Sverige.

Detaljer

Lesing i PISA 2012. 3. desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Lesing i PISA 2012. 3. desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Lesing i PISA 2012 3. desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Lesekompetanse (Reading Literacy) ifølge OECDs ekspertgruppe i lesing Lesekompetanse innebærer at elevene

Detaljer

Hovedresultater i matematikk i TIMSS Advanced, TIMSS og PISA

Hovedresultater i matematikk i TIMSS Advanced, TIMSS og PISA Hovedresultater i matematikk i TIMSS Advanced, TIMSS og PISA Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Arne Hole Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Torgeir

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i lesing 2011

Analyse av nasjonale prøver i lesing 2011 Analyse av nasjonale prøver i lesing Denne analysen omhandler nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i lesing for, sammenlignet med resultater for tidligere år. Sammendrag Det

Detaljer

Tilstandsrapport 2016 fra Skoleporten

Tilstandsrapport 2016 fra Skoleporten Mandag 6. juni, 2016 Tilstandsrapport 2016 fra Skoleporten 1. Hovedområder og indikatorer...2 1.1. Elever og undervisningspersonale...2 1.1.1. Antall elever og lærerårsverk...2 1.1.2. Lærertetthet...3

Detaljer

Denne analysen handler om nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i regning på 5., 8. og 9. trinn i 2012.

Denne analysen handler om nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i regning på 5., 8. og 9. trinn i 2012. Analyse av nasjonale prøver i regning 12 Denne analysen handler om nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i regning på 5., 8. og 9. trinn i 12. Sammendrag Guttene presterer

Detaljer

Hovedresultater fra TIMSS Advanced 2015

Hovedresultater fra TIMSS Advanced 2015 Hovedresultater fra TIMSS Advanced 2015 Pressekonferanse 29. november 2016 Hva er TIMSS Advanced Studien undersøker kompetansen til Vg3-elever i matematikk og fysikk på et utvalg skoler i ni land. I Norge

Detaljer

Deltakelse i PISA 2003

Deltakelse i PISA 2003 Programme for International Student Assessment Resultater fra PISA 2003 Pressekonferanse 6. desember 2004 Deltakelse i PISA 2003 OECD-land (30 land) Ikke OECD-land (11 land) Australia Japan Spania Brasil

Detaljer

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012 Tilstandsrapport for kåfjordskolen våren Innhold 1. Sammendrag...3 2. Hovedområder og indikatorer...4 2.1. Elever og undervisningspersonale...4 2.1.1. Lærertetthet...4 2.1.2. Antall elever og lærerårsverk...5

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Hovedutvalget for oppvekst og kultur Møtested: Herredshuset Møtedato: 13.11.2013 Tid: 12.00 Det innkalles med dette til møte i Hovedutvalget for oppvekst og kultur

Detaljer

Mål 4 pedagoger skal få bedre kompetanse i realfag

Mål 4 pedagoger skal få bedre kompetanse i realfag Mål 4 pedagoger skal få bedre kompetanse i realfag Det fjerde målet i strategien er at barnehagelæreres og læreres kompetanse i realfag skal forbedres. ARTIKKEL SIST ENDRET: 28.03.2017 Realfagsstrategien

Detaljer

Hva inneholder tallene, hvordan tyde disse og bruke dem? Fagsamling 3. november 2015 Øyvind Lind Kvanmo

Hva inneholder tallene, hvordan tyde disse og bruke dem? Fagsamling 3. november 2015 Øyvind Lind Kvanmo Hva inneholder tallene, hvordan tyde disse og bruke dem? Fagsamling 3. november 2015 Øyvind Lind Kvanmo Disposisjon Når skal vi bruke tall og til hva? Hvordan har tallene blitt til hva inneholder de? Hvordan

Detaljer

Denne analysen handler om nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i lesing på 5., 8. på 9. trinn for 2012.

Denne analysen handler om nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i lesing på 5., 8. på 9. trinn for 2012. Analyse av nasjonale prøver i lesing 2 Denne analysen handler om nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i lesing på., 8. på 9. trinn for 2. Sammendrag Jenter presterer fremdeles

Detaljer

1 HOVEDFUNN OG TRENDER I TIMSS 2007

1 HOVEDFUNN OG TRENDER I TIMSS 2007 1 HOVEDFUNN OG TRENDER I TIMSS 2007 Liv Sissel Grønmo TIMSS er en internasjonal komparativ undersøkelse av matematikk og naturfag i grunnskolen, som er designet slik at det er mulig å måle utvikling over

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009 Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 1 Endring i opplæringslova aug 2009 - skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

TIMSS Advanced Hva kan vi lære av resultatene fra TIMSS? Oslo 28. oktober Carl Angell Svein Lie UiO

TIMSS Advanced Hva kan vi lære av resultatene fra TIMSS? Oslo 28. oktober Carl Angell Svein Lie UiO TIMSS Advanced 2008 Hva kan vi lære av resultatene fra TIMSS? Oslo 28. oktober 2010 Carl Angell Svein Lie UiO Hva er TIMSS Advanced? TIMSS Advanced 2008 (Trends in International Mathematics and Science

Detaljer

Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport Grunnskolen i Levanger 2010

Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport Grunnskolen i Levanger 2010 Tilstandsrapport Grunnskolen i Levanger 2010 Driftskomite 4. mai 2011 Bjørg Tørresdal 1 Rapport om tilstanden i opplæringen Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø.

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i regning,

Analyse av nasjonale prøver i regning, Analyse av nasjonale prøver i regning, 2008 2010 Denne analysen fremstiller nasjonale, fylkesvise og kommunale endringer i resultater fra nasjonale prøver i regning for 2008 til 2010. Det presenteres også

Detaljer

Elever på nett. Digital lesing i PISA 2009

Elever på nett. Digital lesing i PISA 2009 Elever på nett Digital lesing i PISA 2009 PISAs prøve i digital lesing Tilleggsprøve i 2009, gjennomført i 16 OECD-land (og 3 partnerland) Norden: Norge, Danmark, Island og Sverige Egen prøve som avholdes

Detaljer

OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG...

OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG... Kvalitetsrapport Kjøkkelvik skole 2017 Innholdsfortegnelse OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 SKALAFORKLARING...3 PUBLISERINGSREGLER...3 TRIVSEL...4

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Torsdag 27. oktober, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Fraværet har gått ned endelige fraværstall etter skoleåret

Fraværet har gått ned endelige fraværstall etter skoleåret Fraværet har gått ned endelige fraværstall etter skoleåret 2016-17 Fraværsgrensen, som ble innført høsten 2016, har skapt mye engasjement. Endelige tall viser at fraværet har gått ned med 40 prosent for

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 April, 2016 Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Sandgotna skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4

Detaljer

PISA og PIRLS. Om norske elevers leseresultater

PISA og PIRLS. Om norske elevers leseresultater PISA og PIRLS Om norske elevers leseresultater av Astrid Roe, Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, Universitetet i Oslo og Ragnar Gees Solheim, Lesesenteret, Universitetet i Stavanger Programme

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sak 143/13. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 13/678 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2013

SAKSFRAMLEGG. Sak 143/13. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 13/678 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2013 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 13/678 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2013 Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar den framlagte Tilstandsrapport Grunnskolen

Detaljer

TIMSS 2003 med få ord

TIMSS 2003 med få ord Trends in International Mathematics and Science Study TIMSS 2003 med få ord En kortversjon av den nasjonale rapporten: Hva i all verden har skjedd i realfagene? Distribueres gjennom http://www.akademika.no

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i engelsk,

Analyse av nasjonale prøver i engelsk, Analyse av nasjonale prøver i engelsk, Denne analysen fremstiller nasjonale, fylkesvise og kommunale endringer i resultater fra nasjonale prøver i engelsk for til. Det presenteres også fylkesvise endringer

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Overhalla. Skoleåret 2012-13

Tilstandsrapport for grunnskolen i Overhalla. Skoleåret 2012-13 Tilstandsrapport for grunnskolen i Overhalla Skoleåret 2012-13 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Lovhjemmel... 3 1.2 Overhalla kommunes system... 4 1.2.1 Spesielt for skoleåret 2012-13... 4 1.2.2 Gjennomføring

Detaljer

Kompetanse og kapasitet i tjenestene for utsatte barn og unge hvordan ivareta dette i kommunene? Hege Nilssen, direktør Utdanningsdirektoratet

Kompetanse og kapasitet i tjenestene for utsatte barn og unge hvordan ivareta dette i kommunene? Hege Nilssen, direktør Utdanningsdirektoratet Kompetanse og kapasitet i tjenestene for utsatte barn og unge hvordan ivareta dette i kommunene? Hege Nilssen, direktør Utdanningsdirektoratet Sektormålene for barnehage og grunnopplæringen Alle barn skal

Detaljer

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver?

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Innhold PIRLS-studien PIRLS er en internasjonal studie som måler elevers leseferdigheter på fjerde trinn i de landene som deltar. PIRLS står for Progress in International

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Heidi Holmen heidi.holmen@verdal.kommune.no Arkivref: 2010/6614 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Onsdag 1. august, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Oppfølging etter PISA

Oppfølging etter PISA Oppfølging etter PISA Hva viser PISA og hva fører det til? Kunnskapsgrunnlaget Norsk deltakelse i internasjonale studier Hovedfunn fra PISA PISA Problem Solving Hvor står vi hvor går vi? Noen kritiske

Detaljer

Hvordan står det til med lesingen?

Hvordan står det til med lesingen? Hvordan står det til med lesingen? Resultater fra ulike leseprøver Jostein Andresen Ryen Hva er lesing? To grunnleggende prosesser: avkoding og forståelse Vanskelig å beskrive på en eksakt og dekkende

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune Formannskap

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune Formannskap Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009 Formannskap 19.08.2010 1 Endring i opplæringslova aug 2009 - skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Norsk matematikkråd Årsmøte, Bergen, 18. sept. 2014

Norsk matematikkråd Årsmøte, Bergen, 18. sept. 2014 Norsk matematikkråd Årsmøte, Bergen, 18. sept. 2014 Sentralt gitt eksamen i matematikk Vurdering og eksamensformer Seniorrådgiver Gregorios Brogstad Agenda Eksamensresultater Ny eksamensordning «Matematikk

Detaljer

8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag

8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag 8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag Torgeir Onstad og Liv Sissel Grønmo Dette kapittelet starter med å presentere resultater som viser kjønnsforskjeller i prestasjoner

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Ås kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Ås kommune Mandag 30. august, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen i Ås kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Kommunikasjon og retorisk kompetanse i norsk skole etter L06: muligheter og utfordringer for undervisning

Kommunikasjon og retorisk kompetanse i norsk skole etter L06: muligheter og utfordringer for undervisning Kommunikasjon og retorisk kompetanse i norsk skole etter L06: muligheter og utfordringer for undervisning Kjell Lars Berge, professor, Universitetet i Oslo + professor 2, Skrivesenteret, Høgskolen i Sør-Trøndelag

Detaljer

Veiledning del 3. Oppfølging av resultater fra. nasjonal prøve i regning. 8. trinn

Veiledning del 3. Oppfølging av resultater fra. nasjonal prøve i regning. 8. trinn Versjon 8. september 2009 Bokmål Veiledning del 3 Oppfølging av resultater fra nasjonal prøve i regning 8. trinn Høsten 2009 1 Dette heftet er del 3 av et samlet veiledningsmateriell til nasjonal prøve

Detaljer

Hvordan er progresjon uttrykt i læreplanene for fag og hva er det lokale handlingsrommet for å tilpasse progresjon?

Hvordan er progresjon uttrykt i læreplanene for fag og hva er det lokale handlingsrommet for å tilpasse progresjon? Å forstå progresjon Hvordan er progresjon uttrykt i læreplanene for fag og hva er det lokale handlingsrommet for å tilpasse progresjon? ARTIKKEL SIST ENDRET: 04.08.2016 Læreplanene inneholder progresjon

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2016

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2016 Mandag 15. mai, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2016 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har

Detaljer

Veiledning del 3. Oppfølging av resultater fra. nasjonal prøve i regning. 5. trinn

Veiledning del 3. Oppfølging av resultater fra. nasjonal prøve i regning. 5. trinn Versjon 8. september 2009 Bokmål Veiledning del 3 Oppfølging av resultater fra nasjonal prøve i regning 5. trinn Høsten 2009 1 Dette heftet er del 3 av et samlet veiledningsmateriell til nasjonal prøve

Detaljer

Kvalitet i skolen. Stortingsmelding nr. 31 ( )

Kvalitet i skolen. Stortingsmelding nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008) Høye mål for norsk skole Alle elever skal som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter - tidlig innsats og gode lærere Alle elever

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vestby kommune 2013

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vestby kommune 2013 Torsdag 14. august, 2014 Tilstandsrapport for grunnskolen i Vestby kommune 2013 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012 Onsdag 12. september, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk

Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk Vår dato: 26.02.2013 Deres dato: Vår referanse: 2013/1032 Deres referanse: Til høringsinstansene Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk 1. Innledning

Detaljer

Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg

Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg En analyse av læringsresultater, læringsmiljø og gjennomføring Hendrik Knipmeijer og Trine Riis Groven, EY Innhold KAPPITEL 1. Bakgrunn og innledning,

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 15/481 Tilstandsrapport 2014/2015 Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A20 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 29/15 Oppvekst og omsorgsutvalget 06.10.2015 PS 71/15

Detaljer

Elever som strever med lesing

Elever som strever med lesing Elever som strever med lesing Kjersti Lundetræ & Egil Gabrielsen 08.12.17 lesesenteret.no Elever som strever med lesing Å kunne lese er en forutsetning for tilgang til skrift og skriftkultur. Lese- og

Detaljer