Utdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013
|
|
- Edmund Karlsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Utdanningsforbundet Østfold Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013
2 Forholdet nasjonalt - internasjonalt Tradisjonelt var utdanning sett på som et ensidig nasjonalt anliggende Slik er det ikke lenger s2
3 Arenaer for internasjonalt arbeid Internasjonale arenaer: organisasjoner, prosesser, undersøkelser Nasjonale arenaer Kunnskap Deltakelse Påvirkning s3
4 Resultater i norsk utdanning Større vekt på resultater enn på struktur og innsatsfaktorer Sterkere vekt på dokumentasjon av læringsutbytte Kompetansebaserte læreplaner Grunnleggende ferdigheter Nasjonale prøver og offentliggjøring av resultater Accountability-tenkning Konkretisere prosesskvalitet s4
5 EI politisk dokument om utdanning Utdanning som en menneskerett og et offentlig gode Forbedring av kvaliteten i utdanning Kvalitet er verken endimensjonal eller enkelt definert. Kvalitet defineres av rammevilkår, av utdanningsprosessen og av forventede resultater. En kontekstuell tilnærming til kvalitet. Fremme likhet gjennom inkluderende utdanning Fremme læreryrket som en profesjon Styrke lærerorganisasjonene som sentrale partnere i det sivile samfunn Fremme solidaritet i utdanning på internasjonalt nivå Bruk av IKT for utdanning av høy kvalitet s5
6 Økonomisk krise Økonomisk krise er bakteppet i alle diskusjoner, på alle nivåer og på alle politikkområder Den økonomiske krisen har dramatiske konsekvenser på utdanningsområdet, på grunnleggende fagforeningsrettigheter, på den sosiale dialogen og på fagforeningers virkemåte Krisen blir brukt til økt privatisering på utdanningsområdet s6
7 Internasjonale undersøkelser PISA TALIS TIMSS PIRLS ICCS ICILS s7
8 Kort om norske resultater i internasjonal sammenheng Norske voksne ligger over OECD-snittet på alle de tre ferdighetsområdene I leseferdighet er forskjellen mellom de sterkeste og svakeste omtrent som OECDsnittet I tallforståelse er spredningen større enn OECD-snittet s8
9 Ferdigheter fordelt på aldersgrupper I Norge har den yngste aldersgruppen, 16 til 24 år, lavere ferdighetsnivå i lesing og tallforståelse enn gjennomsnittet for hele den norske befolkningen. I de aller fleste OECD-land har personer i alderen 16 til 24 år høyere ferdigheter enn befolkningen sett under ett. Forskjellen mellom Norge og de andre nordiske landene er her slående. Denne tendensen gjelder ikke for problemløsning i IKT-miljø. s9
10 Et samlet kompetansesystem Styrke kompetansesystemet Bruke kompetansen effektivt s10
11 TALIS 2013 Resultater offentliggjøres juni 2014 Lærere og skoleledere på barne- og ungdomstrinnet besvart spørreskjemaer Lærernes grunnutdanning og kompetanseutvikling Hvordan ser lærerne på vurdering og tilbakemelding de får på sin jobb Skoleklima, klasseromsklima og tilfredshet i yrket Hva slags undervisning mener lærere er best og hvordan underviser de s11
12 PISA 2012 Matematikk Det er en liten nedgang i matematikkresultatene siden forrige undersøkelse i 2009 Utviklingen i de norske prestasjonene fra 2003 til 2012 viser likevel at de norske prestasjonene er ganske stabile, i underkanten av OECD-gjennomsnittet Det er ikke kjønnsforskjeller i matematikk i Norge Prosentandel norske elever på laveste prestasjonsnivåene var i 2009 redusert i forhold til tidligere undersøkelser. I 2012 er denne andelen økt og er på samme nivå som tidligere undersøkelser s12
13 PISA 2012 Holdninger til matematikk Norske elever rapporterer om en lavere indre motivasjon for matematikk enn gjennomsnittet i OECD Sammenlignet med gjennomsnittet i OECD rapporterer norske elever at de har en relativ sterk instrumentell motivasjon Norske elever rapporterer om en svært lav utholdenhet for å jobbe med matematikk Norske elever har en bedre selvoppfatning i matematikk enn i 2003, på nivå med gjennomsnittet i OECD Norske elever har en sterkere nervøsitet knyttet til matematikk enn elever i de andre nordiske landene s13
14 PISA Naturfag Svak tilbakegang siden 2009 Signifikant svakere enn gjennomsnittet i OECD Trenden i naturfag siden 2006 viser at de norske prestasjonene er relativt stabile i underkant av OECDgjennomsnittet Spredningen i naturfag er nå signifikant høyere enn gjennomsnittet i OECD-landene Prosentandel norske elever på de laveste prestasjonsnivåene var i 2009 redusert i forhold til tidligere undersøkelser. I 2012 er denne prosentandelen økt igjen og er omtrent som i 2006 Ingen signifikante kjønnsforskjeller i naturfag i Norge s14
15 PISA Lesing Norske elever har en leseskår som er signifikant bedre enn gjennomsnittet i OECD Med unntak av 2006 ligger Norge i nærheten av eller i overkant av gjennomsnittet i OECD Spredningen i lesing er nå signifikant høyere enn gjennomsnittet i OECD Kjønnsforskjellen i lesing er stor i jentenes favør, og dette er et stabilt trekk over tid Gode prestasjoner på oppgaver der en skal trekke ut hovedbudskapet i en tekst. Svake prestasjoner på oppgaver som krever nøyaktighet og utholdenhet s15
16 PISA 2012 Læringsmiljøet i skolen De norske elevene rapporterer i langt mindre grad at det er problemer med å få ro til å arbeide enn i 2003 Det er en tilsvarende positiv utvikling i forholdet mellom lærer og elev Ni av ti elever rapporterer at de er enige i utsagn om at de føler tilhørighet og trives på skolen Norske elever er noe mindre positive til at de har hatt utbytte av å gå på skolen enn gjennomsnittet i OECD En majoritet av norske elever uttrykker at de har en lærer som støtter dem i skolearbeidet. Dette er på snittet i OECD, men lavere enn i de andre nordiske landene s16
17 PISA 2012 Et likeverdig skoletilbud Den totale spredningen i lesing og naturfag har økt siden 2009 Kjønnsforskjellene i lesing er fortsatt store Sammenhengen mellom elevenes sosioøkonomiske status og matematikk er mindre og svakere i 2012 enn den var i Sammenhengen er mindre og svakere enn i de fleste OECD-land Forskjellene mellom majoritets- og minoritetselever er mindre i Norge enn den er de andre nordiske landene Forskjellene mellom skolene har økt siden 2003 s17
18 «Opptur og nedtur» Sammenligne utviklingen i Sverige og Norge når det resultater i TIMSS Mens elevenes hjemmebakgrunn spiller en stadig mindre rolle for elevenes skoleresultater i Norge, har elevenes sosiokulturelle status økende betydning for hvordan svenske elever gjør det på skolen En mulig hypotese for å forklare denne ulike utviklingen er at i svensk grunnskole har fritt skolevalg og en god del privatskoler. I Norge er det ikke fritt skolevalg i grunnskolen, og andelen privatskoler er lav Før eventuelt endringer i norsk grunnskole trenger vi en grundig analyse og debatt av disse forholdene s18
19 Signaler fra OECD kjennetegn ved land som lykkes med sin utdanningspolitikk De har en fellesskole, og skiller ikke elevene i grupper, klasser eller skoler etter adferd, prestasjonsnivå eller sosial bakgrunn. Jo tidligere elevene deles inn etter evner, desto dårligere er resultatene i PISA og desto større utslag får sosioøkonomisk bakgrunn Jo høyere grad av autonomi skolene har i bruk av læreplaner og etablering av interne vurderingssystemer, desto bedre resultater Utdanningssystemer som prioriterer lærerlønn oppnår bedre resultater Positiv sammenheng mellom andel som går i barnehage og resultater i PISA s19
20 Kjennetegn ved finsk grunnskole Målet om likeverdighet står sterkt Alle lærere utdannet på masternivå og på universitet En av ti søkere kommer inn på lærerutdanning Ikke nasjonale prøver Få private skoler Lærere har stor tillit Karakterer i barnetrinnet Tidlig innsats Delvis spesialundervisning Accountability ikke gjennomslag s20
21 Nasjonale prøver Utdanningsforbundet innspill til samtlige partier våren 2012 at nasjonale prøver skal være utvalgsprøver Regjeringens politiske plattform: «Kartlegge læringsresultatene gjennom hele skoleløpet og sikre full åpenhet om resultater på skolenivå»
22 OECD utdanning Skills strategy Evaluering Lærere Education at a Glance Livslang læring TUAC s22
23 OECDs rapport om vurdering - anbefalinger Være oppmerksom på farene for at det kan bli lagt mer vekt på nasjonale prøver Utvikle klarere standarder for god undervisning Etableres en felles karrierestruktur, som knyttes opp mot formell lærervurdering på ulike stadier i yrkeskarrieren Lage flere kompetansemål i læreplanene samt å veilede tydeligere på hva som er god progresjon og vurderingskriterier i fag Tilbud om kompetanseutvikling i elevvurdering bør styrkes Lage et sett med nasjonale kvalitetsindikatorer for skolevurdering Integrere lærervurdering i kvalitetssystem s23
24 Europarådet Alleuropeisk Fremmedspråk EWC Menneskeretter Demokrati Historie Toleranse s24
25 Internasjonale trender Sterkere arbeidslivsorientering Privatisering Konkretisering av hva som er høy kvalitet Åpne læringsressurser Handel med utdanning s25
Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe
Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Innhold Hva måler PISA, og hvordan? Hovedfunn fra PISA 2012 Litt mer om lesing Litt fra spørreskjemaet til skolelederne Deltakelse
DetaljerUngdomstrinn i Utvikling
Ungdomstrinn i Utvikling Hvor står vi? Tilnærming gjennom hovedfunn PISA mm Hovedbilde: stabilitet Presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD Elevene mer positive til læringsmiljøet og samhandlingen
DetaljerResultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)
Resultater PISA 2012 3. desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Hovedfunn Norske elever presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD Svak tilbakegang i
DetaljerResultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)
Resultater PISA 2012 3. desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Hovedfunn Norske elever presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD Svak tilbakegang i
DetaljerOppfølging etter PISA
Oppfølging etter PISA Hva viser PISA og hva fører det til? Kunnskapsgrunnlaget Norsk deltakelse i internasjonale studier Hovedfunn fra PISA PISA Problem Solving Hvor står vi hvor går vi? Noen kritiske
DetaljerEducation at a Glance 2010
Education at a Glance 2010 Sammendrag Kort om hovedfunn Norge er blant landene i OECD med høyest ressursnivå i utdanningssektoren, målt som årlig utgift per elev eller student korrigert for ulik kjøpekraft
DetaljerEducation at a Glance 2012
Education at a Glance 2012 Eksternt sammendrag Education at a Glance (EaG) er OECDs årlige indikatorrapport for utdanningssektoren. Den gjør det mulig å sammenligne Norge med andre OECD-land når det gjelder
DetaljerStrategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt
Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt Forankring av det internasjonale arbeidet Visjon og prinsipper Grunnlaget for Utdanningsforbundets arbeid finner vi i formålsparagrafen: Utdanningsforbundet
DetaljerLast ned Fortsatt en vei å gå. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Fortsatt en vei å gå Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Fortsatt en vei å gå Last ned ISBN: 9788215023236 Antall sider: 324 Format: PDF Filstørrelse:33.19 Mb PISA 2012 viser tilbakegang i matematikk og realfag, fortsatt store kjønnsforskjeller i lesing
DetaljerDeltakelse i PISA 2003
Programme for International Student Assessment Resultater fra PISA 2003 Pressekonferanse 6. desember 2004 Deltakelse i PISA 2003 OECD-land (30 land) Ikke OECD-land (11 land) Australia Japan Spania Brasil
DetaljerLæringstrykk og prestasjoner. Liv Sissel Grønmo og Trude Nilsen
Læringstrykk og prestasjoner Liv Sissel Grønmo og Trude Nilsen Oversikt Bakgrunn Utvikling i elevprestasjoner i matematikk og naturfag, Norge sammenlignet med Sverige Debatt Skolepolitiske endringer PISA-sjokk,
DetaljerHovedresultater fra PISA 2015
Hovedresultater fra PISA 21 Pressekonferanse 6. desember 216 Hva er PISA? PISA (Programme for International Student Assessment) måler 1-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag. Undersøkelsen
DetaljerMål 3 flere barn og unge på høyt nivå i realfag
Mål 3 flere barn og unge på høyt nivå i realfag Det tredje målet i strategien er at flere elever skal prestere på høyt nivå i realfag. Her presenterer vi indikatorer som kan belyse statusen for dette målet.
DetaljerElevundersøkelsen Bergen kommune, vår 09: Et nærmere blikk på mobbing, uro, motivasjon, bruk av PC
Elevundersøkelsen Bergen kommune, vår 09: Et nærmere blikk på mobbing, uro, motivasjon, bruk av PC Dette notatet er en sammenstilling av et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen. Mobbing Spørsmål:
DetaljerHovedresultater fra TIMSS 2015
Hovedresultater fra TIMSS 2015 Pressekonferanse 29. november 2016 TIMSS Hva er TIMSS TIMSS undersøker elevenes kompetanse i matematikk og naturfag. Gjennom spørreskjemaer samles det i tillegg inn relevant
DetaljerArbeidsgivers ønsker til fremtidens kandidater
Foto: Jo Michael Arbeidsgivers ønsker til fremtidens kandidater Are Turmo Kompetansedirektør, NHO Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon for bedrifter 20 000 medlemmer og 500.000 ansatte i medlemsbedriftene
DetaljerMål 2 færre barn og unge på lavt nivå i realfag
Mål 2 færre barn og unge på lavt nivå i realfag Det er for mange elever som presterer på lavt nivå i realfag. Allerede på barnetrinnet er det mange elever som ikke får med seg viktige deler av fagene og
DetaljerMens vi venter på resultatene fra PISA 2012
Mens vi venter på resultatene fra PISA 2012 Resultatene fra OECD-undersøkelsen PISA 2012 offentliggjøres 3. desember. I dette notatet kan du lese om hva PISA er, en oppsummering av funn fra tidligere PISA-undersøkelser
DetaljerMål 3 flere barn og unge på høyt nivå i realfag
Mål 3 flere barn og unge på høyt nivå i realfag Det tredje målet i strategien er at flere elever skal prestere på høyt nivå i realfag. Her presenterer vi indikatorer som kan belyse statusen for dette målet.
DetaljerMål 1 barn og unge skal få bedre kompetanse i realfag
Mål 1 barn og unge skal få bedre kompetanse i realfag Det første målet i realfagsstrategien er at barn og unges kompetanse i realfag skal forbedres generelt, gjennom fornyelse av fagene, bedre læring og
DetaljerStrategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019
Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019 Vedtatt av Sentralstyret mars 2016 Mål for Utdanningsforbundets internasjonale arbeid Utdanningsforbundet skal aktivt bruke
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen
Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapporten for grunnskolen 2013/14 Eide Kommune Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Sammendrag... 2 3.0 Årstimer til undervisning og spesialundervisning... 3 4.0 Læringsmiljø...
DetaljerEducation at a Glance 2016: Eksternt sammendrag
Education at a Glance 16: Eksternt sammendrag Education at a Glance (EaG) er OECDs årlige indikatorrapport for utdanningssektoren. Rapporten gjør det mulig å sammenligne Norge med andre OECD-land når det
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
Melhus kommune 1 SAMLET SAKSFRAMSTILLING VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 26 PS sak: Utvalg Møtedato 38/7 Komite for liv og lære 6.6.27 Arkivsak: 7/122 Saksbehandler: Egil Johannes Hauge Rådmannens forslag
DetaljerResultater PISA desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)
Resultater PISA 2015 6. desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Hovedfunn Norske elever presterer bedre enn OECDgjennomsnittet i alle tre fagområder for første
DetaljerSamlet saksfremstilling Arkivsak 2913/14 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2013
Samlet saksfremstilling Arkivsak 2913/14 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2013 Saksansvarlig Egil Johannes Hauge Utvalg Møtedato Politisk saksnummer Komite for liv og lære 07.05.2014 PS 17/14 Innstilling
DetaljerEducation at a Glance 2017: Eksternt sammendrag
Education at a Glance 2017: Eksternt sammendrag Education at a Glance (EaG) er OECDs årlige indikatorrapport for utdanningssektoren. Rapporten gjør det mulig å sammenligne Norge med andre OECD-land når
DetaljerSkole og velferd: Hvordan vet vi hva som gir fremgang? Evalueringskonferansen 2014
Skole og velferd: Hvordan vet vi hva som gir fremgang? Evalueringskonferansen 2014 Utvikling i norsk skole hvordan måles den? Noen kritiske påstander og kommentarer PISA og øvrige undersøkelser måler
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 15/481 Tilstandsrapport 2014/2015 Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A20 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 29/15 Oppvekst og omsorgsutvalget 06.10.2015 PS 71/15
DetaljerAnalyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.
Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Tiltaket Realfagskommuner inngår i den nasjonale realfagsstrategien
DetaljerKompetanse for kvalitet
Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning for grunnskolen i Aure kommune 2012-2015 2015/2016 Vedtatt av hovedutvalg for helse og oppvekst 12.05.15 Innhold 1. Forord... 3 2. Bakgrunn...
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
Melhus kommune 1 SAMLET SAKSFRAMSTILLING VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 29 PS sak: Utvalg Møtedato 14/1 Komite for liv og lære 28.4.21 Arkivsak: 1/246 Saksbehandler: Egil Johannes Hauge Rådmannens forslag
DetaljerNasjonale prøver et lederansvar på skolenivå
Nasjonale prøver et lederansvar på skolenivå Formålet med nasjonale prøver er å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes ferdigheter i lesing og regning, og i deler av faget engelsk.
DetaljerHVORDAN LESER MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER I NORGE
HVORDAN LESER MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER I NORGE Dette er en kortversjon av studie til Åse Kari H. Wagner fra nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking. Hun har tatt utgangspunkt i 10 åringers
DetaljerSpørreundersøkelse. Svar via: Hva mener du er viktig å satse på rundt IKT i skolen? QR-kode Utdelt ark http://bit.ly/ 1TP9tFD. Takk!
Spørreundersøkelse Hva mener du er viktig å satse på rundt IKT i skolen? Svar via: QR-kode Utdelt ark http://bit.ly/ 1TP9tFD Takk! Norske elevers digitale ferdigheter Funn fra ICILS-undersøkelsen Etablert
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015
April, 2016 Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling
DetaljerNyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark
NyGIV konsekvenser i skolen Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark Hva er NyGIV? Prosjektene i Ny GIV er: 1. Gjennomføringsbarometeret felles mål for bedre
DetaljerGSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring
GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune
Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som
DetaljerPIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn
PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn Ragnar Gees Solheim Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking Universitetet i Stavanger TIMSS & PIRLS 2011 TIMSS gjennomføres
DetaljerVi kan lykkes i realfag
Vi kan lykkes i realfag TIMSS 2015: resultater og analyser Ole Kristian Bergem Hege Kaarstein Trude Nilsen Innhold 1. Om TIMSS og resultater 2. Lærerkompetanse og læringsutbytte 3. Undervisningkvalitet
DetaljerTIMSS 2003 med få ord
Trends in International Mathematics and Science Study TIMSS 2003 med få ord En kortversjon av den nasjonale rapporten: Hva i all verden har skjedd i realfagene? Distribueres gjennom http://www.akademika.no
DetaljerArbeidsnotat nr.8/03. Førskolelærerstudentenes yrkesplaner. Jens-Christian Smeby. Senter for profesjonsstudier
Førskolelærerstudentenes yrkesplaner Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier Forord Hensikten med dette notatet er å belyse i hvilken grad studentene innenfor førskolelærerutdanningen ønsker
DetaljerTIMSS 2019 del 2. Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)
TIMSS 2019 del 2 Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Program for samlingen DEL 1: Informasjon om TIMSS og gjennomføringskurs, 11.00 13.00: Kort informasjon om TIMSS Hvordan gjennomføre
DetaljerPISA og PIRLS. Om norske elevers leseresultater
PISA og PIRLS Om norske elevers leseresultater av Astrid Roe, Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, Universitetet i Oslo og Ragnar Gees Solheim, Lesesenteret, Universitetet i Stavanger Programme
DetaljerBERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I SKOLEN VÅREN 2017
BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I SKOLEN VÅREN 017 Foto: Nina Fidje Blågestad, Bergen kommune INNHOLD 1 Sammendrag Om undersøkelsen Presentasjonsstruktur Del 1 Samlede resultater Presentasjonsstruktur
DetaljerKVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12
KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001
DetaljerHvordan oppfylle forskriftens krav i praksis?
Hvordan oppfylle forskriftens krav i praksis? Jan Henrik Høines Jurist Rektor Erfaring fra offentlig forvaltning Forfatter av boken Elevvurdering i Kunnskapsløftet (andre utgave kom i oktober 2010) Første
DetaljerTIMSS Advanced 2008 et forskningsprosjekt
TIMSS Advanced 2008 et forskningsprosjekt En internasjonal komparativ studie siste året i videregående skole: matematikk (i Norge 3MX) fysikk (i Norge 3FY) En trendstudie som viser utviklingen over tid
DetaljerTIMSS Advanced 2008 et forskningsprosjekt
TIMSS Advanced 2008 et forskningsprosjekt En internasjonal komparativ studie siste året i videregående skole: matematikk (i Norge 3MX) fysikk (i Norge 3FY) En trendstudie som viser utviklingen over tid
DetaljerTid for tunge løft. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo
Tid for tunge løft Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo PISA 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag Undersøkelse
DetaljerORDINÆR OPPLÆRING OG SPESIALUNDERVISNING
ORDINÆR OPPLÆRING OG SPESIALUNDERVISNING T R Ø N D E L A G S K O N F E R A N S E N 1 8. O K T O B E R 2 0 1 2 O D D I V A R S T R A N D K L E I V O G S V E N O S C A R L I N D B Ä C K E L E V S I D E N.
DetaljerTall og analyse av barnehager og grunn opplæringen i Norge
Utdanningsspeilet 2014 Tall og analyse av barnehager og grunn opplæringen i Norge Utdanningsspeilet I Utdanningsspeilet finner du tall og analyser av barnehager og grunnopplæringen i Norge. udir.no/utdanningsspeilet
DetaljerResultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo
Resultater fra PISA 2009 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Deltakelse PISA 2009 Internasjonalt: - 65 land - 34 OECD-land Nasjonalt: - 197 skoler - Omtrent 4700 elever PISA (Programme for International
DetaljerSamarbeid mellom hjem og barnehage/skole. Thomas Nordahl 10.03.15
Samarbeid mellom hjem og barnehage/skole Thomas Nordahl 10.03.15 Hva er samarbeid med foreldre? (Semke & Sheridan, 2010) Samarbeid viser til foreldres kommunikasjon med skole/barnehage og deres støtte
DetaljerHvordan arbeider Utdanningsdirektoratet, og hvordan kan kommuner og fylkeskommuner gjøre seg nytte av oss?
Hvordan arbeider Utdanningsdirektoratet, og hvordan kan kommuner og fylkeskommuner gjøre seg nytte av oss? Divisjonsdirektør Erik Bolstad Pettersen 17. September 2014 Sektormål for grunnopplæring Alle
DetaljerHovedresultater fra TIMSS Advanced 2015
Hovedresultater fra TIMSS Advanced 2015 Pressekonferanse 29. november 2016 Hva er TIMSS Advanced Studien undersøker kompetansen til Vg3-elever i matematikk og fysikk på et utvalg skoler i ni land. I Norge
DetaljerGrunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport 2014/15
Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Sammendrag... 3 Innledning... 5 Målsettinger... 6 Nasjonale målsettinger... 6 Kommunens visjon og hovedmål...
DetaljerVedlegg 3 Bruk av didaktisk relasjonstenkingsmodell som ramme for å kartlegge tilpasset opplæring (ordinær undervisning) og utbytte av denne
Vedlegg 3 Bruk av didaktisk relasjonstenkingsmodell som ramme for å kartlegge tilpasset opplæring (ordinær undervisning) og utbytte av denne Den didaktiske relasjonstenkingsmodellen av Bjørndal og Lieberg
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen
Torsdag 27. oktober, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr
Detaljer1 HOVEDFUNN OG TRENDER I TIMSS 2007
1 HOVEDFUNN OG TRENDER I TIMSS 2007 Liv Sissel Grønmo TIMSS er en internasjonal komparativ undersøkelse av matematikk og naturfag i grunnskolen, som er designet slik at det er mulig å måle utvikling over
DetaljerLærerprofesjonen med vekt på profesjonsutvikling. Eyvind Elstad Universitetet i Oslo eyvind.elstad@ils.uio.no
Lærerprofesjonen med vekt på profesjonsutvikling Eyvind Elstad Universitetet i Oslo eyvind.elstad@ils.uio.no Er læreryrket en profesjon? læreryrket tidligere karakterisert som et eksempel på en semi-profesjon
DetaljerBRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 47%
Skolerapport Antall besvarelser: BRUKERUNDERSØKELSEN 15 Svarprosent: 47% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 1 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til 17. juni 15,
DetaljerBRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 45%
Skolerapport Antall besvarelser: 114 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: 4% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 2. mai til 1. juni
DetaljerBRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 42%
Skolerapport Antall besvarelser: 144 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 42% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.
DetaljerBRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38%
Skolerapport Antall besvarelser: 56 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni
DetaljerBRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 31%
Skolerapport Antall besvarelser: 8 BRUKERUNDERSØKELSEN 01 Svarprosent: 1% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til 17. juni 01,
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen
Kan inneholde data under publiseringsgrense. Onsdag 10. oktober, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport
DetaljerPresentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.
Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.09 Forskningsprosjekt Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer.
DetaljerKvalitet i skolen Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008)
Kvalitet i skolen Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008) Presseseminar: Kunnskap om hva som må gjøres med norsk skole 1. Læreren 2. Tidlig innsats 3. Styring 4. Frafall i videregående opplæring 5. Noen myter
DetaljerAnalyse av nasjonale prøver i lesing, 2007-2010
Analyse av nasjonale prøver i lesing, - Denne analysen søker å fremstille endringer i resultater på nasjonale prøver i lesing for. og. på fylkes- og kommunenivå for til. For ble det i tillegg avholdt nasjonale
DetaljerBRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 21%
Skolerapport Antall besvarelser: 6 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 21% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni
DetaljerSammendrag av analyserapporter fra nasjonale prøver i 2012
Sammendrag av analyserapporter fra nasjonale prøver i 2012 Dette er et sammendrag av de tre analyserapportene fra gjennomføringen av nasjonale prøver høsten 2012. Det ble gjennomført nasjonale prøver i
DetaljerNY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015
NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er vektet
DetaljerStudentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening
Studentundersøkelse 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Innhold 1. Innledning... 3 Omfanget av undersøkelsen og metode... 3 Svarprosent... 3 Sammendrag...
DetaljerTIMSS 2007 et forskningsprosjekt
TIMSS 2007 et forskningsprosjekt En internasjonal komparativ studie som viser norske elevers kunnskaper i matematikk og naturfag i et internasjonalt perspektiv En trendstudie som viser utviklingen over
DetaljerTusen takk for invitasjonen, Utdanningsforbundet setter stor pris på å få spille inn til dette viktige arbeidet.
1 Tusen takk for invitasjonen, Utdanningsforbundet setter stor pris på å få spille inn til dette viktige arbeidet. Jeg har merket meg at dere ber om svar på tre spørsmål: For det første: Hva er det som
DetaljerTALIS 2013 oppsummering av norske resultater
TALIS 2013 oppsummering av norske resultater Faktaark juni 2014 Her er en oppsummering av noen utvalgte resultater fra OECD-studien Teaching and Learning International Survey 2013 (TALIS). Oppsummeringen
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen
Tirsdag 26. mars, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr
DetaljerKvalitetsplan for Balsfjordskolen
Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING
DetaljerTIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for skolene. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger
Identifikasjonsboks TIMSS & PIRLS 2011 Spørreskjema for skolene Bokmål 4. trinn Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger ILS Universitetet i Oslo 0317 Oslo IEA, 2011 Spørreskjema for skolene
DetaljerLæringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling
Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 04.04.2014 22817/2014 2013/6187 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/9 Komitè for levekår 24.04.2014 14/65 Bystyret 07.05.2014 Læringsmiljø, herunder
DetaljerProgramme for International Student Assessment
Programme for International Student Assessment PISA 2003 med få ord En kortversjon av den nasjonale rapporten: Rett spor eller ville veier? Utgitt på Universitetsforlaget http://www.universitetsforlaget.no
DetaljerKristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014
Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014 Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat PISA 2012: En internasjonal
DetaljerHer finner du en oppsummering av statistikken om elever og ansatte i grunnskolen.
Statistikk om grunnskolen Her finner du en oppsummering av statistikken om elever og ansatte i grunnskolen. STATISTIKK SIST ENDRET: 14.12.2016 All statistikk i GSI-tall I GSI finner du statistikk om grunnskolen
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010
1 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 Opplæringsloven: Skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater,
DetaljerKristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG
Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat
DetaljerKVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN
KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor
Detaljer5. Utdanning. 40 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Utdanning
5. Utdanning På individnivå viser forskning at utdanning bidrar til å øke en persons livskvalitet og mestring i livet. Det er derfor viktig å se på konsekvenser av gjennomføring og frafall i videregå-
DetaljerHvordan står det til med lesingen?
Hvordan står det til med lesingen? Resultater fra ulike leseprøver Jostein Andresen Ryen Hva er lesing? To grunnleggende prosesser: avkoding og forståelse Vanskelig å beskrive på en eksakt og dekkende
DetaljerGrunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport 2013/14
Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 Innledning... 5 Målsettinger... 6 Nasjonale målsettinger... 6 Kommunens visjon og hovedmål... 6 Kommunale målsettinger
DetaljerTall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12
Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Innhold Sammendrag... 2 Tabeller, figurer og kommentarer... 4 Elevtall... 4 Utvikling i elevtall... 4 Antall skoler og skolestørrelse... 5 Gruppestørrelse...
DetaljerHvordan kan Rennebu kommune sikre mestring og et godt læringsutbytte i opplæringen?
Hvordan kan Rennebu kommune sikre mestring og et godt læringsutbytte i opplæringen? 23. januar 2014 Lasse Arntsen Utdanningsdirektør Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannens kommunebesøk til Rennebu
Detaljer«Verdens beste skole» en nasjonal visjon?
«Verdens beste skole» en nasjonal visjon? Norsk skole skal bli «verdens beste skole», ifølge en uttalt politisk visjon. Det er et godt stykke igjen, i hvert fall hvis dette betyr en skole som skårer høyt
DetaljerSAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/91-1. Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014
SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/91-1 Arkiv: B65 Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014 Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens
DetaljerMeld. St. 18 og 22 (2010-2011)
Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU
DetaljerVerdal kommune Sakspapir
Verdal kommune Sakspapir Læringsutbytte i grunnskolen Saksbehandler: E-post: Tlf.: Arvid Vada arvid.vada@verdal.kommune.no 74048290 Arkivref: 2007/9376 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr.
DetaljerSkole. Samla budsjett i 2008 var kr. 103 742
ÅRSMELDING 2008 2 Skole Innledning/økonomi Skoletilbudet er forankret i Opplæringsloven og læreplanverket Kunnskapsløftet (LK06) Skolene har ansvar for å gi barn og unge de beste muligheter til å utvikle
DetaljerUdeskolepædagogik i Norden
Udeskolepædagogik i Norden Hvor er udeskolen på vej hen? Hvilken placering har udeskole i norsk uddannelses- og forskningssammenhæng? Konference om udeskolepædagogisk forskning og uddannelse i Norden.
DetaljerTall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14
Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...
Detaljer