Denne analysen handler om nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i lesing på 5., 8. på 9. trinn for 2012.

Transkript

1 Analyse av nasjonale prøver i lesing 2 Denne analysen handler om nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i lesing på., 8. på 9. trinn for 2. Sammendrag Jenter presterer fremdeles noe bedre enn gutter i lesing. Økningen i andelen elever som fritas stagnerer. Det er liten endring i gjennomsnittlig mestringsnivå fra i fjor til i år, både i fylker og i de 2 største kommunene. Det skiller prosentpoeng mellom fylkene med høyest og lavest andel av elevene på laveste mestringsnivå, på begge trinn. Det er færre kommuner i år enn i fjor som har gjennomsnittlig mestringsnivå som ligger over nasjonalt nivå. Fakta om nasjonale prøver i lesing Nasjonale prøver i lesing gjennomføres på., 8. og 9. trinn. Prøvene er på papir og inneholder oppgaver om å finne informasjon i tekster, tolke og forstå tekster og reflektere over og vurdere teksters form og innhold. Elevene på 8. og 9. trinn gjennomfører samme prøve. Nasjonale prøver skal primært gi styringsinformasjon på lokalt og nasjonalt nivå. Nasjonale prøver måler elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing og regning og i deler av faget engelsk gjennomførte ca. 8 elever på henholdsvis., 8., og 9. trinn nasjonale prøver i lesing. Les mer:

2 Hvordan fastsettes mestringsnivåene? For. trinn er det tre mestringsnivåer, mens det på 8. og 9. trinn er fem mestringsnivåer. I 7 ble prosentfordelingen mellom de ulike mestringsnivåene fastsatt på bakgrunn av innholdet i mestringsbeskrivelsene og statistiske analyser. Hvert år blir poenggrensene fastsatt med utgangspunkt i at de på nasjonalt nivå skal gi tilnærmet samme gjennomsnitt og fordeling på nivåer som tidligere år. Bakgrunnen for dette er å gi best mulig sammenlikningsgrunnlag for lokalt nivå. For lesing er gjennomsnittlig mestringsnivå for hele landet satt til 2, for. trinn og 3, for 8. trinn. Gjennomsnittlig mestringsnivå for 9. trinn vil variere fra år til år siden disse følger de samme poenggrensene som for 8. trinn. For 2 er gjennomsnittlig mestringsnivå for 9. trinn 3,. Resultater på nasjonalt nivå Forskjeller mellom kjønn I nasjonale prøver i lesing presterer jentene litt bedre enn guttene. Forskjellen i gjennomsnittlig mestringsnivå er større på 8. og 9. trinn, sammenlignet med. trinn. Tabell. Gjennomsnittlig mestringsnivå for gutter og jenter, 2..trinn 8. trinn 9. trinn Gutter 2,9 2,9 3,3 Jenter 2 2, 3,2 3,6 Gutter 2, 3, 3,3 Jenter 2, 3,3 3,7 Prestasjonsforskjellene mellom gutter og jenter er på omtrent samme nivå i 2 som i. Figur 3, 4 og viser at det er en større andel gutter enn jenter på det laveste mestringsnivået (MN), og at det er omvendt for det høyeste mestringsnivået (MN3 for. trinn og MN for 8. og 9. trinn). Den største andelen elever skal ligge på det mellomste mestringsnivået, og her er det liten forskjell mellom kjønnene. Sammenlignet med i fjor er det for alle trinn størst endring i andelen på høyeste mestringsnivå. Det er generelt en nedgang i andelen av elevene som presterer på det høyeste mestringsnivået fra i fjor, men nedgangen er størst for jentene. 2

3 Figur 3 Andelen jenter og gutter fordelt på mestringsnivå for.trinn, og 2 P r o s e n t MN3 MN2 MN 2 2 Jenter Gutter Jenter Gutter Figur 4 Andel jenter og gutter fordelt på mestringsnivå for 8. trinn, og P r o s e n t Jenter Gutter Jenter Gutter MN MN4 MN3 MN2 MN 2 2 3

4 Figur Andelen jenter og gutter fordelt på mestringsnivå for 9. trinn, og 2 P r o s e n t MN MN4 MN3 MN2 MN Jenter Gutter Jenter Gutter Forskjeller øker fra 8. trinn til 9. trinn I lesing ble det i 2, som i, gjennomført nasjonale prøver også på 9. trinn. Elevene på 9. trinn har fått samme prøve som elevene på 8. trinn. Slik kan vi få en indikasjon på hvordan elevenes ferdigheter i lesing utvikles i løpet av ett år. Resultatene i figuren nedenfor viser at det er større økning i andelen elever som oppnår høyeste mestringsnivå, enn det er nedgang i andelen elever som oppnår laveste mestringsnivå. Dette tyder på at det er de høyt presterende elevene som forbedret prestasjonene mest i løpet av dette året, og at forskjellen mellom elevene med svakest og sterkest prestasjoner i lesing økete fra 8. til 9. trinn. 4

5 Figur 6 Andel elever på 8. og 9. trinn fordelt på mestringsnivå, og 2 P r o s e n t MN MN4 MN3 MN2 MN 8. trinn 9. trinn 8. trinn 9. trinn Fordelingen av elever på mestringsnivå og kjønn i figuren under, viser at prestasjonsutviklingen fra 8. til 9. trinn er ganske lik for gutter og jenter. Figur 7 P r o s e n t % 9 % 8 % 7 % 6 % % % % % % % Andel elever fordelt på mestringsnivå, kjønn og trinn, Jenter Jenter Gutter Gutter 8. trinn 9. trinn 8. trinn 9.trinn MN MN4 MN3 MN2 MN

6 Mestringsnivå Resultater på fylkesnivå Små endringer i gjennomsnittlig mestringsnivå for fylkene I 2 er det kun elevene i Akershus og Oslo som i snitt presterer bedre enn det nasjonale nivået på. trinn. Fra til 2 er det kun små endringer for fylkene, med en økning eller nedgang på, mestringsnivå. Hele 2 av fylkene går ned med, mestringsnivå, mens Oslo går opp med, mestringsnivå. Figur 8 2,8 3 2,6 2,4 2,2,8 2,6,4,2 Gjennomsnittlig mestringsnivå for. trinn fordelt på fylker, 9 til Tilsvarende mønster finner vi for elevenes prestasjoner på 8. trinn. Her presterer også elevene i Akershus og Oslo i snitt noe over nasjonalt mestringsnivå. I av fylkene avtar gjennomsnittlig mestringsnivå i lesing på 8. trinn fra til 2. Nedgangen for de aller fleste er imidlertid bare på,. Unntaket er Aust-Agder hvor mestringsnivået går ned med,2. Samlet sett er det kun marginale endringer i fylkenes prestasjoner i lesing på. og 8. trinn fra i fjor. 6

7 Mestringsnivå Figur 9 Gjennomsnittlig mestringsnivå for 8. trinn fordelt på fylker, 9 til , 4 3, 3 2, 2, Andelen på de laveste mestringsnivåene varierer mellom fylkene Figurene nedenfor viser prosentandel elever på de laveste mestringsnivåene, det vil si mestringsnivå for. trinn og mestringsnivå og 2 for 8. trinn, fordelt på fylkene. På. trinn utmerker Oslo og Akershus seg med lavest andel på mestringsnivå med henholdsvis 2 og 23 prosent. I Nord-Trøndelag presterer derimot av 3 elever på det laveste mestringsnivået. På 8. trinn er det også Akershus og Oslo som har den laveste andelen på mestringsnivå og 2, med henholdsvis 23 og 24 prosent. Aust-Agder og Nord-Trøndelag har den høyeste andelen. Her ligger av 3 elever på de to laveste nivåene. For. trinn øker andelen elever på laveste mestringsnivå i de fleste fylkene fra til 2. Kun i Oslo og Finnmark er det en nedgang fra i fjor, på henholdsvis 3,8 og,8 prosentpoeng. Størst økning i andelen elever på laveste mestringsnivå fra i fjor ser vi i Sogn og Fjordane, som går opp med 6 prosentpoeng. På 8. trinn er det Hedmark, som med en nedgang på 2,4 prosentpoeng på mestringsnivå og 2 har den største endringen. I den andre enden av skalaen finner vi Aust-Agder, hvor andelen på mestringsnivå og 2 øker med 2,6 prosentpoeng. 7

8 Prosent Prosent Figur Andel elever på mestringsnivå i lesing,. trinn Figur Andel elever på mestringsnivå og 2 i lesing, 8. trinn

9 Prosent Andel elever med fritak fra nasjonale prøver øker Figurene under viser at det i 2 er 4,9 prosent av elevene som fritas fra nasjonale prøver i lesing på. trinn, mens 2,7 prosent fritas på 8. trinn. For 8. trinn er det ingen økning i andelen som fritas sammenlignet med året før, mens for. trinn øker fritaksprosenten kun med,2 prosentpoeng. Andelen elever som fritas har tidligere økt for hvert år siden de nasjonale prøvene ble innført. Dette kan ha sammenheng med at skolene i økende grad har fått gode rutiner for å registrere alle elevene i Prøveadministrasjonssystemet (PAS), før de så fritar noen av elevene. I denne perioden har det også vært en økning i andelen elever med enkeltvedtak om spesialundervisning eller særskilt norskopplæring, som er de elevgruppene som kan få fritak. Endringene fra år til år for enkelte fylker tyder imidlertid på at det kan være forskjell på hvordan kommunene praktiserer fritaksreglene. Sammenlignet med er det på fylkesnivå små endringer i andelen elever som fritas på. trinn. Den største endringen skjer i Møre og Romsdal, hvor andelen øker med 2,8 prosentpoeng. Totalt 4 prosentpoeng skiller mellom fylket med høyest og lavest andel fritatte elever. På 8. trinn er det også kun små endringer sammenlignet med fritaksprosenten i fjor. Her er det Oslo som har størst endring, med en økning på,4 prosentpoeng. For 8. trinn skiller det 3 prosentpoeng mellom fylket med høyest og lavest andel fritatte elever. Figur Andel elever fritatt fra nasjonale prøver i lesing på. trinn, 9 til

10 Prosent Figur Andel elever fritatt fra nasjonale prøver i lesing på 8. trinn, 9 til Resultater på kommunenivå Færre kommuner med mestringsnivå over nasjonalt nivå Etter at det på. trinn har vært en dobling i andelen kommuner som ligger over det nasjonale nivået på 2, fra 9 til, avtar denne andelen markant i 2. Dermed er andelen kommuner med gjennomsnittlig mestringsnivå over nasjonalt nivå redusert til 6 prosent, slik det var i 9. På 8. trinn har andelen kommuner som presterer over nasjonalt nivå på 3, gått tilsvarende ned. Nedgangen i år er i samme størrelsesorden som økningen i fjor. Andelen kommuner som ligger over nasjonalt nivå på 8. trinn utgjør i 2 omtrent 2 prosent.

11 Prosent Prosent Figur 6 6 Fordeling av kommuner på mestringsnivå for. trinn 9 2,7<,7 -,9,9-2, 2, - 2,3 2,3> Kommuner med færre enn deltakere på prøvene er ikke tatt med. Figur 7 6 Fordeling av kommuner på mestringsnivå for 8. trinn 9 2 2,6< 2,6-2,9 2,9-3,2 3,2-3, >3, Kommuner med færre enn deltakere på prøvene er ikke tatt med.

12 Mestringsnivå Mestringsnivå Lite endring i mestringsnivå for de 2 største kommunene På. trinn er det kun marginale endringer i gjennomsnittlig mestringsnivå fra i fjor. Bærum, Asker og Oslo ligger,2 mestringsnivå over nasjonalt nivå, og Sarpsborg, Fredrikstad og Drammen ligger, mestringsnivå under nasjonalt nivå. På 8. trinn går gjennomsnittlig mestringsnivå i Fredrikstad, Sandnes og Trondheim tilbake med,2 fra i fjor. Asker og Bærum ligger,4 mestringsnivå over nasjonalt nivå, og Sarpsborg og Fredrikstad ligger,2 mestringsnivå under nasjonalt nivå. Figur 8 2,8 3 2,6 2,4 2,2,8 2,6,4,2 Gjennomsnittlig mestringsnivå på. trinn for de 2 største kommunene, 9 til Figur 9 4, 4 3, 3 2, 2, Gjennomsnittlig mestringsnivå på 8. trinn for de 2 største kommunene, 9 til