TIMSS 2019 del 2. Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "TIMSS 2019 del 2. Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)"

Sondre Clausen
5 år siden
Visninger:

1 TIMSS 2019 del 2 Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

2 Program for samlingen DEL 1: Informasjon om TIMSS og gjennomføringskurs, : Kort informasjon om TIMSS Hvordan gjennomføre undersøkelsen på min skole Lunsj: DEL 2: Resultater fra tidligere TIMSS-undersøkelser, : Hva kan undersøkelsene si om Norge? Resultater fra tidligere TIMSS-undersøkelser TIMSS-oppgaver kan brukes i undervisningen

3 DEL 2: Informasjon om TIMSS og gjennomføringskurs Litt mer om TIMSS (og litt om PISA) Resultater fra tidligere undersøkelser Vi ser spesielt på elevenes faglige motivasjon hvor mye lærerne betyr Hvis tid: Hvordan kan TIMSS-oppgaver brukes i klasserommet

4 TIMSS PISA Hvert 4. år Ca 9 % av elevene per trinn i Norge (5. og 9.) Hvert 3. år Ca. 9 % av alle 15-åringer i Norge TIMSS & PISA

5 Utvalg og innhold TIMSS PISA Læreplanbasert: Matematikk Naturfag Spørreskjema til Elever Rektor Foresatte (på barnetrinnet) Lærere Literacy: Lesing Matematikk Naturfag Spørreskjema til Elever Rektor

6 TIMSS måler elevers kompetanse i matematikk og naturfag på mellomtrinnet og ungdomstrinnet 4. trinn 8. trinn 4. trinn 8. trinn 4. trinn 8. trinn 4. trinn 8. trinn 4. trinn 8. trinn Norge deltok ikke i 1999 TRENDMÅLINGER:

7 Hovedfunn i TIMSS 2015, Norge BARNETRINNET: Høyt europeisk nivå i matematikk og naturfag UNGDOMSTRINNET: I et europeisk perspektiv plasserer Norge seg på et middels godt nivå Signifikant framgang i matematikk - Ingen endring i naturfag Styrker/svakheter: Naturfag: høyest kompetanse i geofag Matematikk: gode kunnskaper i statistikk - svakt i algebra

8 Norge 70 England 58 Danmark 56 Sverige 56 USA 44 Finland 42

9 Matematikkprestasjoner, barnetrinnet Land Skår Alder Norge ,7 England ,1 USA ,2 Danmark ,9 Finland ,8 Sverige ,8 Norge (4) 493 9,7

10 .

11 .

12 .

13 .

14 Kort oppsummering - prestasjoner På barnetrinnet svært gode resultater På ungdomstrinnet middels gode resultater Sammenliknet med referanselandene noe bedre prestasjoner i matematikk enn i naturfag Hva kan dette skyldes?

15 Naturfag lavt prioritert på ungdomstrinnet? Antall undervisningstimer i naturfag Norge USA Sverige England Int. gj. snitt

16 Norske elevers motivasjon for naturfag gjennom 20 år Kapittel 2 i boka: Tjue år med TIMSS og PISA i Norge. Trender og nye analyser. Av Hege Kaarstein og Trude Nilsen

17 Tjue år med TIMSS Hele klasser deltar på 4. og 8. trinn 8. trinn: 4. trinn: N =

18 Sammenligning av motivasjon på tvers av grupper Fra gang til gang 8. trinn: Utgangspunkt: 4. trinn:

19 Sammenligning av motivasjon på tvers av grupper Elever på 4. og 8. trinn 8. trinn: 4. trinn:

20 Sammenligning av motivasjon på tvers av grupper Gutter og jenter 8. trinn: 4. trinn:

21 Motivasjon i TIMSS Motivasjon 4 kriterier for hvert motivasjonskonstrukt: 1) Minst 3 utsagn med i hvert konstrukt 2) Utsagn med i minst 4 sykluser 3) Utsagn like i hver syklus 4) Inkludert på både 4. og 8. trinn Indre motivasjon Jeg liker å lære naturfag Naturfag er kjedelig Jeg liker naturfag Selvtillit Jeg gjør det vanligvis bra i n.fag Jeg er rett og slett ikke flink i n.fag N.fag er vanskeligere for meg enn for mange andre i klassen Jeg lærer fort i n.fag Ytre motivasjon Jeg må gjøre det bra i n.fag for å få den jobben jeg ønsker meg Jeg må gjøre det bra i n.fag for å komme inn på den utdanningen jeg helst vil Jeg tror at å lære n.fag kommer til å hjelpe meg i dagliglivet Jeg trenger n.fag for å lære andre skolefag Elevene krysser av på 4-delt skala: svært enig litt enig litt uenig svært uenig

22 Kan alle grupper sammenlignes uten videre? NEI Før vi kan sammenligne, må vi undersøke om de gruppene vi ønsker å sammenligne oppfatter begrepet vi måler på samme måte! Vi må gjennomføre en såkalt målingsinvarians-analyse.

23 Resultater målingsinvarians hvilke grupper kan vi sammenligne? Fra gang til gang Gutter og jenter Elever på 4. og 8. trinn Indre motivasjon: Selvtillit: Ytre motivasjon:

Fra gang til gang Klassetrinn Motivasjonsaspekt i TIMSS 1995 2015, Indre

24 Fra gang til gang Klassetrinn Motivasjonsaspekt i TIMSS , Indre motivasjon Selvtillit Ytre motivasjon 4. trinn Måles ikke på 4. trinn 8. trinn

25 Resultater kjønnsforskjeller Gutter og jenter 4. trinn (G J) 8. trinn (G J) Indre Indre Ytre motivasjon TIMSS motivasjon motivasjon ,09 0, , ,10 0,21 0, ,01 0,27 0, ,05 0,25 0,07

26 Oppsummering, det store bildet Sammenligning fra gang til gang: Økt motivasjon på begge trinn siden 1995 Sammenligning på tvers av trinn: Unntak: selvtillit på 8. trinn uforandret Kjønnsforskjeller: 4. trinn: Indre motivasjon ingen forskjell lenger 8. trinn: Ytre motivasjon ingen forskjell lenger Ikke mulig å sammenlign e selvtillit! 8. trinn: Indre motivasjon guttene mer motivert i ALLE undersøkelsene

27 Noen tanker Motivasjon har sterk sammenheng med prestasjon og trivsel Sammenhengen blir sterkere og sterkere over trinn og tid Motivasjon er viktig for rekruttering til videre utdanning og yrkesvalg Fortsett å fokusere på motivasjon, spesielt jenters motivasjon for naturfag på ungdomstrinnet

Like dokumenter

Vi kan lykkes i realfag

Vi kan lykkes i realfag TIMSS 2015: resultater og analyser Ole Kristian Bergem Hege Kaarstein Trude Nilsen Innhold 1. Om TIMSS og resultater 2. Lærerkompetanse og læringsutbytte 3. Undervisningkvalitet