Befolknings- og boligoversikt 2019

Transkript

1 Befolknings- og boligoversikt 219 Mars 219

2 1

3 Forord er en gjennomgang av Rælingens status innenfor befolkningsog boligutvikling. Hovedvekten av innholdet ligger innenfor temaet befolkningsutvikling. Oversikten er et grunnlagsdokument som kan benyttes som kilde og innsikt for kommunens planleggingsarbeid, tjenestedimensjonering og ulike strategivalg. Dokumentet vektlegger å vise «de lange linjer» i utviklingen, demografisk og geografisk. Innledningsvis vises hovedtrekk fra begge kapitlene. Avslutningsvis vises i vedlegg et utvalg aktuell statistikk på regionalt og nasjonalt nivå, samt supplerende statistikk knyttet til flytting. Del 1 om befolkningsstruktur har et delkapittel til slutt som viser befolkningsprognoser framover. Delkapitlet inneholder kommunens sist utarbeidede prognose, vist i Handlingsprogram , vedtatt i desember 218. I tillegg vises noen framtidsperspektiver utarbeidet regionalt og nasjonalt. Del 2 om boligstruktur har et delkapittel til slutt som viser boligbygging framover. Delkapitlet inneholder kommunens sist utarbeidede forventning om boligbyggingen, vist i Hp Kretsvis befolkningsutvikling samt flyttemønster er temaer som i denne oversikten er viet mye plass, og har fått fokus. Bruk av kommunens plan- og analysesystem kompas - har gjort dette mulig. Det vil være viktig framover å ha god kunnskap om hvordan kommunens ulike kretser utvikler seg med hensyn til å kunne gjøre gode valg og prioriteringer i forbindelse med vekst og fortetting framover. Befolkningsoversikten dekker ett av temaene i kommunens arbeid med fireårig folkehelseoversikt (tema A - Befolkningssammensetning). Kapittel 1.1. (Hovedbildet) vil bli tatt inn i den samlede folkehelseoversikten som dekkende for tema A. Folkehelseoversikten vil bli publisert samlet i 219. Folkehelseoversikten vil være et grunnlagsdokument som inngår i kommunens arbeid med planstrategi for kommende kommunestyreperiode. Noen tema i denne oversikten vil bli nærmere belyst i kommende folkehelseoversikt. Det gjelder eksempelvis tema med et levekårsperspektiv. Forrige store gjennomgang av vår befolkningsstatus var i 21 1 med rapporten Demografi i Rælingen. Det årlige arbeidet med å følge med på befolkningsutviklingen samt å utarbeide befolkningsprognoser gjøres i forbindelse med årsberetning og handlingsprogram. Hvert fjerde år gjøres en litt større gjennomgang av vår befolkningsutvikling i forbindelse med den fireårige folkehelseoversikten, sist utarbeidet i 215 (tema A). Det vil være naturlig å vurdere at framtidige større gjennomganger legges til arbeidet med den fireårige oversikten, med en vurdering fra gang til gang både av omfanget og tematikken som fokuseres. Kilden til statistikken er SSB. Statistikken i befolkningsoversikten har ulike tidsangivelser, grunnet ulik publisering av tall tilhørende ulike tema. Mesteparten av arbeidet med oversikten har foregått høsten 218 og i januar 219. Statistikk over befolkningen totalt, aldersfordelt og bevegelser i løpet av året publiseres i slutten av februar hvert år. Rælingens tall for total befolkning og prosentvis vekst i 218 er oppdatert med publiserte tall februar 219. Kapittel 1.4 og deler av kapitlene 1.3 og 1.5 omhandler statistikk på kretsnivå. Statistikken på kretsnivå hentes fra kompas, og data pr foreligger i slutten av mars måned, og må deretter bearbeides. I og med at det er en kombinasjon av tall på kommune- og kretsnivå i oversikten, er derfor ikke aldersfordeling eller flyttetall på kommunenivå vurdert hensiktsmessig å oppdatere. Kapittel har derfor som siste periode, og flyttebevegelser for lengre perioder med utgangen av 217 som siste visning. Oppdatert statistikk om personer med innvandrerbakgrunn foreligger i mars/april hvert år, slik at siste data vist i kapittel 1.6 er fra mars 218. Hensikten med oversikten er å vise langsiktige trender og utvikling over tid. Generelt vil det gjelde at det er vist supplerende data flere steder i dokumentet utarbeidet gjennom fylkeskommunens kilder, og derav med ulike årstall. For eventuell ønsket fordypende lesing knyttet til vårt fylke vises det til Akershus fylkeskommune sine siste befolkningsrapporter. Rælingen, 1. mars Demografirapporten ble utarbeidet før den faste tidssyklusen ble innarbeidet med fireårig oversikt, som nå følger av plan- og bygningsloven og folkehelseloven (inkludert egen forskrift om oversikt over folkehelsetilstanden). 2

4 3

5 Innhold Forord... 2 Hovedtrekk Befolkningsstruktur Hovedbildet - Befolkningsutvikling og befolkningsstruktur Befolkningsvekst i Rælingen Befolkningen aldersfordelt og kretsvis fordelt Kretsvis utvikling over tid av aldersgrupper Flytting nettoflytting, ekstern og intern flytting Personer med innvandrerbakgrunn Befolkningsprognoser Boligstruktur Boligtyper Boforhold Boligpriser Boligbygging framover Vedlegg 1 fruktbarhet, levealder og forsørgerbyrde Vedlegg 2 supplerende flyttediagram

6 Hovedtrekk Det bor nå over 18 1 innbyggere i Rælingen. Andelen barn og ungdom (-19 år) utgjør 26 prosent av Rælingens befolkning, mens andelen eldre (67 år og over) utgjør 12 prosent av befolkningen. Det er over tre ganger så mange i aldersgruppa unge eldre (67-79 år) som det er i gruppa de eldste eldre (8 år og over). Prosentandelen eldre er lavere i Rælingen enn i fylket og landet, og andelen barn og ungdom er høyere enn i fylket og landet. Andelen innbyggere som er i yrkesaktiv alder er noe høyere i Rælingen enn den er i fylket og landet. Rud er den største kretsen i kommunen, og Nordby er den minste kretsen. Alle kretsene har hatt vekst i antall innbyggere i perioden , bortsett fra Blystadlia. Smestad har hatt den største veksten i denne perioden og er nå nesten på nivå med Blystadlia i antall innbyggere. Rud har også vokst mye. Prosentandelen av innbyggerne som er bosatt i Blystadlia er redusert en god del i perioden, og Løvenstad har også en tydelig reduksjon i sin prosentandel. Nordby og Fjerdingby har hatt en svak reduksjon. Rud har en liten økning. Smestad har en markant sterk vekst i andel av kommunens innbyggere. Det er andel barn og voksne spesielt i alderen 3-44 år (barnefamilier) som har en redusert andel i Blystadlia, mens andelen av eldre innbyggere har økt. På Smestad er det en økning i andel innbyggere i alle aldersgrupper, utenom de aller eldste. Det er spesielt barn og voksne i alder 3-44 år (barnefamilier) som har en sterkt økende andel av kommunens innbyggere på Smestad. Befolkningsveksten i Rælingen har i årene etter 28 ligget over landssnittet og variert over og under fylkessnittet. De siste ti årene har kommunen hatt en gjennomsnittlig befolkningsvekst på 1,7 prosent pr år. I Rælingen er det fødselsoverskuddet som sett over flere år gir størst bidrag til befolkningsveksten, og som har et noenlunde jevnt høyt nivå. Kommunen har hatt både positiv nettoflytting og fødselsoverskudd hvert år det siste tiåret. Positiv nettoinnvandring bidrar mer til nivået på nettoinnflyttingen enn den innenlandske flyttingen i de fleste av årene i siste tiårsperiode. Den innenlandske flyttingen består i meget stor grad av personer med innvandrerbakgrunn. Nettoinnflyttingen til Rælingen kommer i stor grad fra Oslo og utlandet. Nivået på både inn- og utflytting er høyt i Rælingen (andel av befolkningen som flytter), det er stor mobilitet blant innbyggerne. De siste årene har det vært en tydelig positiv nettoinnflytting i aldersgruppene opp til 5 år og en negativ nettoutflytting i aldersgruppene over 5 år. I aldersgruppene år og år har det i perioden fra 2 vært en nettoutflytting fra alle Rælingens kretser til Skedsmo kommune. Utflyttingen er størst fra Rud krets, dernest fra Fjerdingby. Samlet utgjør utflyttingen fra kommunen til Skedsmo bortimot tre fjerdedeler av totalutflyttingen i begge disse aldersgruppene. Alle kretsene i Rælingen har i perioden samlet sett hatt en positiv nettoflytting fra andre kommuner og/eller utlandet, unntatt Blystadlia krets. Smestad og Rud har størst netto tilflytting utenfra. Flyttingen innad i kommunen (internflytting) viser at alle kretsene har mistet innbyggere, utenom Smestad som da har fått en tilsvarende stor netto tilvekst. En fjerdedel av befolkningen i Rælingen har innvandrerbakgrunn. Det bor nå over 43 personer i kommunen med innvandrerbakgrunn. En fjerdedel av innbyggerne med innvandrerbakgrunn er norskfødte. Både andel innvandrere totalt og andel norskfødte innvandrere er høyere i Rælingen enn gjennomsnittet i fylket og landet. Bortimot 4 prosent av Rælingens innvandrerbefolkning kommer fra Europa unntatt Tyrkia. Noe over 6 prosent kommer fra «resten av verden», hvorav majoriteten er fra Asia m/tyrkia. Flukt er og har vært den største innvandringsgrunnen de seneste årene, mens arbeid er den innvandringsgrunnen som har hatt størst prosentvis endring, i form av en økning. I 215 var det blant barn, ungdom og unge voksne med innvandrerbakgrunn en høyere andel som kom fra «resten av verden» enn fra Europa. I 218 er det flest innbyggere med innvandrerbakgrunn som er fra Polen, dernest Pakistan og Vietnam. Av Rælingens befolkning er det 96 prosent som bor innenfor (definert) tettbygd strøk. Andelen er høyere enn gjennomsnittet i fylket og landet. Antall innbyggere per km2 landareal har økt med 19 prosent i løpet av det siste tiåret. Befolkningstettheten er høyere i Rælingen enn i fylket og landet. 5

7 Rælingen har en lavere andel eneboliger enn gjennomsnittet på Nedre Romerike og Akershus, og en høyere andel blokkbebyggelse. I treårsperioden var det en liten økning i eneboligenes andel av boligmassen, og en reduksjon av blokkenes andel av boligmassen i Rælingen. På Nedre Romerike og i Akershus er det et motsatt forhold, med vekst i andel boligblokker. I perioden har det i Rælingen samlet vært en økning i andel eneboliger og rekkehus, og en reduksjon i andel blokkbebyggelse og tomannsboliger. Framover mot 23 planlegges en økning i andel blokkbebyggelse og noe i andel rekkehus, samt reduksjon av andel bygde eneboliger og noe i andel tomannsboliger. Nordby og Blystadlia er kretser med relativt uendret planlagt status framover. Over halvparten av kommunens blokkbebyggelse har et bruksareal på 6-79 kvm. Bortimot 88 prosent av boenhetene i kommunens blokker har ikke heis i bygningen. Rælingens andel av blokkbebyggelse uten heis er høyere enn i de aller fleste nabokommuner. Majoriteten av eldre personer med inngang i etasje har ikke heis. Nesten 11 prosent av innbyggerne i Rælingen bor trangt, hvorav personer med innvandrerbakgrunn utgjør flest, særlig «ikke-vestlige». Nesten 11 prosent av innbyggerne i Rælingen har leid bolig, hvorav personer med innvandrerbakgrunn utgjør flest, særlig «vestlige». I kommunens nyeste boliger, 21 eller seinere, bor det i størst grad barnefamilier. 2 prosent av eldre innbyggere (67 år og over) bor i de nyeste boligene, og kun 9 prosent av de eldste (8 år og over). Blokkleiligheter i Rælingen hadde (pr 216) en gjennomsnittlig pris per kvm på kr 4, noe som gir det femte høyeste nivået på Romerike, men under snittet i fylket. Eneboliger i Rælingen hadde en gjennomsnittlig pris per kvm på kr 36, noe som gir nest høyest nivå på Romerike, og over gjennomsnittet i fylket. Forskjellen i prisnivå mellom eneboliger og blokkleiligheter er liten i Rælingen, sett i forhold til andre kommuner i Akershus og Oslo. Prisveksten på eneboliger, småhus og blokkleiligheter (selveier) i Rælingen ligger over snittet i fylket, og differansen er spesielt stor på eneboliger. Prisveksten på eneboliger er nest høyest i Akershus og Oslo i perioden Lavere befolkningsvekst, sterk aldring i distriktene samt flere og eldre innvandrere er noen av trendene som vil prege befolkningsutviklingen i Norge framover, ifølge de siste befolkningsframskrivingene fra SSB i juni 218. I de siste års trendbilde har fruktbarheten gått betydelig ned, og forventes å holde seg lav i noen år til før den øker noe. Samtidig forventes en tydelig økning i antall døde tross økt levealder, pga. de store kullene fra etterkrigsgenerasjonen. De siste årene har innvandringen gått tydelig ned, og den forventes å bli på et lavt nivå framover. Befolkningsveksten i landet fram mot 24 forventes å bli sterkest i Akershus og Oslo. Akershus fylkeskommunes nye befolkningsprognose i 218 legger fram tre ulike scenario for 17 år framover. Det anslås tydelig at fylket kommer til å vokse, men hvor mye og hvor i fylket er usikkert. De siste 17 årene har befolkningen i Akershus økt med 3 prosent. Årsaken til vekst har i de fleste av disse årene vært nettoinnvandring, men de siste tre årene har innenlands nettoflytting vært den viktigste drivkraften bak veksten i Akershus. Alle tre scenario legger lav eller moderat nasjonal befolkningsvekst til grunn. Innvandringen forutsettes å være lav eller moderat. Nettoflyttingen til Akershus er det som skiller scenarioene fra hverandre. I scenario middels vekst vil folketallet i Akershus øke fra ca. 614 i 218 til 77 i 235, en økning på over 156 personer. For Rælingen forventes det i kommunens egne prognoser, vist i Handlingsprogram , at med en høy utbyggingstakt vil befolkningsveksten bli 2,2 prosent årlig i gjennomsnitt fram mot 23, med en topp i perioden Høy aktivitet på inn- og utflytting i Rælingen, gjør det vanskelig å forutse hvilke og hvor mange innbyggere som kommer til å bo i Rælingen i fremtiden, samt hvilke tjenestebehov de kommer til å ha. I 23 anslås befolkningen til å være på over 23 innbyggere. I perioden forventes det at det etableres over 25 nye boliger i Rælingen, dvs. et gjennomsnitt på om lag 2 nye boliger pr. år. Høyest utbygging forventes på Fjerdingby. 6

8 Del 1 - Befolkningsstruktur 7

9 1. Befolkningsstruktur 1.1. Hovedbildet - Befolkningsutvikling og befolkningsstruktur Rælingens befolkning - utvikling over tid Befolkningsutvikling Rælingen, antall innbyggere Diagrammet viser en svakt stigende kurve, spesielt siste halvdel av perioden. I perioden økte Rælingens befolkning med gjennomsnittlig 183 personer pr år, noe som tilsvarer en vekst på gjennomsnittlig ca. 1,3% pr år. I siste halvdel av perioden (21-219) var veksten større enn i første halvdel (2-219). I diagrammet er innbyggertallet markert for perioden Veksten gjennom året 218 var på 1,6% og innbyggertallet økte til personer. Rælingens befolkningsvekst komponenter Befolkningsvekst - fødselsoverskudd og nettoflytting, prosentvis bidrag , % 8, % 6, % 4, % 2, %, % Fødselsoverskudd Nettoflytting Diagrammet viser nivået på det som bidrar til befolkningsveksten; fødselsoverskudd og nettoinnflytting, det siste tiåret. Diagrammet viser også at vi har hatt både positiv nettoflytting og fødselsoverskudd i hele denne perioden. Mer om befolkningsvekst i kapittel 1.2. Rælingens befolkning kretsvis fordelt bosetting Kretsvis fordeling av befolkningen, , antall innbyggere Nordby Smestad Fjerdingby Rud Løvenstad Blystadlia Ved inngangen til 218 bodde det personer i Rælingen. Diagrammet viser hvor mange som er bosatt i hver skolekrets. Rud er den største kretsen i kommunen, og Nordby er den minste kretsen. 8

10 Rælingens befolkning aldersfordeling Rælingens befolkning aldersfordelt, , antall innbyggere år år år år år år år år 8-89 år 9 år + Diagrammet viser hvor mange innbyggere Rælingen har i ulike aldersgrupper. Gruppene synliggjør blant annet antall sortert etter barnehagealder, barneskolealder, ungdomsskolealder og videregående skolealder. Diagrammet viser også at det blant de eldre er over tre ganger så mange i aldersgruppa unge eldre (67-79 år) som det er i gruppa de eldste (8 år og over). Mer om aldersfordelt befolkning i kapittel 1.3. Befolkning pr aldersfordelt på ettårig alder Diagrammet viser vår aldersfordeling ved inngangen til 218 med antall i hvert enkelt årskull. Diagrammet viser også at noen kull, eller fødselskohorter, er større enn andre. Dette kan sees ved topper på enkeltsøyler, og er kohorter som også kan beregnes og følges framover. I Norge var 1946-kohorten den største i lang tid kohorten tok etterhvert over og ble større. I nyere tid er det 199-kohorten som ser ut til å ta over og bli den største framover. Diagrammet viser at også Rælingen har topper de samme årene (71 år, 48 år og 27 år). Diagrammet viser også at Rælingen i tillegg har noen andre topper. I nyere tid ser man at 21-kohorten er veldig stor. 9

11 Kretsvis fordelt bosetting utvikling over tid Kretsvis utvikling , antall innbyggere Nordby Smestad Fjerdingby Rud Løvenstad Blystadlia Diagrammet viser kommunens innbyggere fordelt på bosetting kretsvis, i årene 21 og 218. Rud var og er den største kretsen i kommunen. Rud har også hatt den største veksten i perioden, nest etter Smestad som har vokst veldig mye og nå er nesten på nivå med Blystadlia i antall innbyggere. Alle kretsene har hatt vekst i antall innbyggere i perioden, bortsett fra Blystadlia. Kretsvis utvikling , antall innbyggere og prosentvis fordeling. Andel 218 er markert med prosent , % 25,1 % 25, % 19,9 % 2,7 % 2, % 12,6 % 13,8 % 15, % 8, % 1, % 5, %, % Nordby Smestad Fjerdingby Rud Løvenstad Blystadlia 21 Antall 218 Antall 21 Andel 218 Andel Diagrammet viser kretsvis utvikling i perioden fra til , der antall innbyggere er sammenstilt med hvilken prosentandel kretsens innbyggere utgjør av kommunens totalbefolkning. Andel innbyggere bosatt i Blystadlia er redusert en god del i perioden, og Løvenstad har også en tydelig reduksjon i sin andel. Nordby og Fjerdingby har hatt en svak reduksjon. Rud har en liten økning. Smestad har en markant sterk vekst i sin innbyggerandel. Mer om kretsvis utvikling aldersgrupper - i kapittel Krets: Begrepet krets er i dokumentet brukt om det som vi normalt kaller skolekrets i Rælingen. I arbeidet med befolknings- og boligprognoser benyttes begrepet plansoner, som i Rælingen er definert i tråd med de til enhver tid gjeldende skolekretser. I dette dokumentet er det da skolekretser slik de er pr som er forutsetningen for tallgrunnlaget på kretsnivå. I SSB sin statistikk vil tallgrunnlaget knyttet til kretser avvike noe fra det som framkommer i våre dokumenter. SSB sine kretser består av flere grunnkretser. Grunnkretsene vises slik de historisk har blitt definert. Noen av grunnkretsene har vi eksempelvis fordelt mellom to skolekretser, og en grunnkrets har vi kalt Smestad (hos SSB vises den som en del av Nordby). 3 Tallene i perioden har startår i og med at kretsstatistikken i kompas har året 2 som et oppstartår, og ikke kan benyttes med befolkningstallet pr er første «normalår» i forhold til datagrunnlaget. Det betyr at denne perioden ikke kan avstemmes 1% med tallene for flytteperioden (kap.1.5) som har flyttetall fra og med flytteåret 2. Dette er en regnemetodisk sak. Beskrivelsen av trendene påvirkes ikke av dette. 1

12 Nettoflytting nettoinnvandring og netto innenlands innflytting 4 Nettoflytting inkl. inn- og utvandring, Nettoinnflytting inkl. inn- og utvandring Nettoinnvandring Netto innenlandsk flytting Diagrammet viser nettoinnflyttingen både samlet (sum), og med de to enkeltkomponentene innvandring og innenlands flytting 5 hver for seg. Sumdiagrammet er markert med nivå på tallene. Diagrammet viser at Rælingen har positiv nettoinnflytting i hele perioden. Nettoflytting etter alder i Rælingen Nettoflytting inkl. innvandring, 1-års-aldersgrupper Diagrammet viser nettoflytting fordelt på tiårs aldersgrupper, for de åtte siste årene. Diagrammet viser hovedtrekket med positiv nettoflytting i aldersgruppene opp til 5 år og negativ nettoflytting i aldersgruppene over 5 år. Mer om flytting i kapittel Nettoflytting/flyttebalanse kan være både positiv og negativ. Endring i nettoflytting kan skyldes endringer i innflytting, utflytting eller begge deler. Positiv trend i nettoflytting kan ikke automatisk tolkes som at kommunen får flere innflyttere da resultatet også kan skapes av at færre flytter ut. 5 Personer med innvandrerbakgrunn som flytter fra en kommune til en annen er innenlands flyttere. 11

13 Eksternflytting (netto) totalt 2-217, alle aldersgrupper - fordelt på kretsene i kommunen Eksternflytting (netto), totalt for perioden Nordby Smestad Fjerdingby Rud Løvenstad Blystadlia -642 Diagrammet viser hvilke kretser som har fått eller mistet innbyggere i perioden (netto). Diagrammet viser en nettoflytting i perioden på totalt personer. Alle kretsene har hatt en positiv nettoflytting fra andre kommuner og/eller utlandet, unntatt Blystadlia krets. Utdypende informasjon og diagram ligger i kapittel 1.5. Internflytting (netto), totalt 2-217, alle aldersgrupper - fordelt på kretsene i kommunen Internflytting (netto), kretsvis, totalt for perioden 966 Nordby Smestad Fjerdingby Rud Løvenstad Blystadlia Diagrammet viser hvilke kretser som har fått eller mistet innbyggere i perioden (netto), ved flytting internt i kommunen (sum for kretsene blir ). Diagrammet viser at alle kretsene har mistet innbyggere, foruten Smestad som har en netto stor tilvekst. Utdypende informasjon og diagram ligger i kapittel

14 Innvandring i Rælingen antall innbyggere Antall innvandrere i Rælingen, Diagrammet viser hvor mange innbyggere som har innvandrerbakgrunn i Rælingen fra 28 til 218. Ved siste måling var det innbyggere i Rælingen med innvandrerbakgrunn (jf. forklaring i kapittel 1.6.). Dette utgjør 24,3% av kommunens befolkning. Mer om innvandring i kapittel 1.6. Befolkningsvekst i prosent, Befolkningsvekst siste ti år 2,5 2,1 2,4 2,3 2, 1,5 1, 1,6 1,6 1,5 1,4 1,7,8 1,6,5, Rælingen Akershus Norge Diagrammet viser Rælingens befolkningsvekst siste tiåret. Veksten er høyere enn i landet, og varierer over og under fylkessnittet. Siste året var veksten på 1,6%. Veksten var spesielt høy i 213 og 214. Mer om befolkningsvekst i kapittel 1.2. Utvikling i antall innbyggere fram til 23 Diagrammet viser Rælingens prognoser for befolkningsutviklingen, slik de sist er utarbeidet høsten 218, publisert i Handlingsprogram Mer om befolkningsprognoser i kapittel

15 Befolkningstetthet, utvikling siste tiåret Innbyggere per km² landareal Rælingen Lørenskog Skedsmo Akershus Norge Diagrammet viser at antall innbyggere per km2 landareal i Rælingen har økt med 19 prosent i løpet av det siste tiåret (fra 268 til 319 innb.). Befolkningstettheten er høyere i Rælingen enn i fylket og landet, men lavere enn i nabokommunene Lørenskog og Skedsmo. Rælingen har en prosentvis større økning i tetthet i perioden enn Skedsmo (17%), men under Lørenskog (22%). Dersom kun de siste årene legges til grunn, har Rælingen en markant lavere vekst i antall innbyggere pr km2 landareal enn Skedsmo og Lørenskog. Befolkning bosatt i tettbygd og spredtbygd strøk Folkemengde i tettbygd strøk, ,5 9,5 98,1 98,8 93, ,7 77,8 78,3 81, Data oppdatert 3.desember.218 Rælingen har en høyere andel innbyggere i tettbygd strøk enn fylket og landet. Blant nabokommunene er det Skedsmo og Lørenskog som har en noe høyere andel enn Rælingen. Over tid har Rælingens andel økt fra 92% i 199 til dagens nivå på over 96%. 6 I løpet av det siste tiåret har Rælingens andel vært om lag uendret, beliggende i område 96,1-96,7%, med noe synkende tendens (som ev. kan komme av tall registrert som ukjente), men med økning det siste året. Det siste året har andelen økt i landet, fylket og i de viste kommunene, med unntak av Fet og Sørum. 6 Øvrig andel består av en kombinasjon av andel i spredtbygd strøk og en andel med ukjent registrering. 14

16 Fakta om Rælingens befolkning: Det er innbyggere bosatt i Rælingen pr I perioden fra 29 og ut året 218 har det vært en gjennomsnittlig befolkningsvekst på 1,7 prosent pr år i Rælingen. 26 prosent av befolkningen er barn og unge (-19 år) pr prosent av befolkningen er eldre (67 år og over) pr Folkemengde bosatt i tettbygd strøk er på 96,5 prosent. Vekst i antall innbyggere (aldersgruppene samlet sett) fra 21 til 218 i alle kretsene, bortsett fra Blystadlia. Middelaldrende voksne (45-66 år) og unge eldre (67-79 år) har økt i alle kretsene. Antall små barn (-5 år) har økt i kretsene Rud og Smestad. Antall unge voksne (2-29 år) har økt i kretsene Nordby og Smestad innbyggere har innvandrerbakgrunn. 24 prosent av befolkningen har innvandrerbakgrunn, hvorav 18 prosent er utenlandsfødte innvandrere og 6 prosent er norskfødte innvandrere. 4 prosent av innbyggere med innvandrerbakgrunn kommer fra Europa unntatt Tyrkia, og 6 prosent kommer fra øvrig del av verden. Det er nettoinnflytting i aldersgruppene opp til 5 år, og nettoutflytting i aldersgruppene over 5 år. Utflyttingen er i stor grad til Skedsmo blant middelaldrende og eldre innbyggere. Flyttingen innad i kommunen (internflytting) viser at alle kretsene har mistet innbyggere, utenom Smestad som har fått en tilsvarende stor netto tilvekst. Forventet befolkningsvekst på 2,2 prosent årlig i gjennomsnitt fram mot 23. I 23 anslås det at Rælingen har over 23 innbyggere. 15

17 1.2. Befolkningsvekst i Rælingen Befolkningsvekst i prosent, Befolkningsvekst siste ti år 2,5 2,1 2,4 2,3 2, 1,5 1, 1,6 1,6 1,5 1,4 1,7,8 1,6,5, Rælingen Akershus Norge I Rælingen er det både naturlig tilvekst og innflyttingsoverskudd. Veksten lå i 213 og 214 på godt over 2%. I 215 og 216 lå veksten på et lavere nivå med 1,4-1,7%, og i 217 sank veksten til under 1%, men har økt igjen i 218 og endte på 1,6%. Veksten i kommunen har ligget over landssnittet hvert år i perioden og variert over og under fylkessnittet. Veksten er på gjennomsnittlig 1,7% pr år i perioden Veksten i perioden er gjennomsnittlig litt høyere enn i perioden Befolkningsveksten i landet har vært synkende siden 212. Årsaker til befolkningsvekst - komponenter, Befolkningsvekst, komponenter, Fødselsoverskot Innenlands nettoflytting Nettoinnvandring I Rælingen er det fødselsoverskuddet som historisk og sett over flere år gir størst bidrag til veksten, og som har et noenlunde jevnt og høyt nivå. I perioden vist i diagrammet fra 21, er også nettoflytting et vesentlig bidrag. Nettoinnvandring har bidratt mer til veksten enn innenlands nettoinnflytting. Innenlands nettoflytting var negativ i 211 og 217, og svakt positiv i

18 Rælingen - historisk utvikling 11 9 Antall innbyggere Fødselsoverskudd Nettoflytting Befolkningsvekst Diagrammet viser at det har vært fødselsoverskudd i hele perioden i Rælingen, mens nettoflyttingen har variert mellom ulike år og mellom ulike perioder. Diagrammet gir uttrykk for blant annet i hvor stor grad boligbyggingen har betydning for veksten samt nivået på innvandringen. I året 1965 var befolkningsveksten på sitt høyeste nivå, med en økning på 933 innbyggere. I siste halvdel av perioden (et tidsskifte vises etter 1982), er det årene 213 og 214 som har hatt høyest vekst. I årene fra 28 vises også et tidsskille, ved at vi har hatt positiv nettoflytting hvert år. Diagrammet viser prosentvis befolkningsvekst over en lang tidsperiode, for Rælingen og sammenlignet med fylket og landet. Befolkningsutvikling siste 2 år lokalt, regionalt og nasjonalt Befolkningsutvikling siste 2 årene, prosentvis vekst ,6 35,4 Prosent ,9 19,7 Rælingen Nedre Romerike Akershus Norge Diagrammet viser befolkningsveksten siste 2 år i Rælingen sammenlignet med Nedre Romerike, fylket og landet. I Rælingen utgjør veksten et årlig gjennomsnitt på 1,2%. Rælingen har hatt høyere vekst enn landet og lavere vekst enn regionen og fylket. 17

19 Årsaker til befolkningsvekst , kommuner i Akershus Diagrammet viser årsaker til befolkningsvekst i kommunene i Akershus (gjennomsnitt). Nannestad, Nes, Gjerdrum, Lørenskog og Aurskog-Høland peker seg ut som kommuner med en svært høy andel befolkningsvekst grunnet innenlands flytting i denne perioden. Hurdal, Frogn, Enebakk, Ski og Asker hadde høy andel av sin vekst fra nettoinnvandring (særlig Hurdal og Frogn). I Enebakk, Rælingen og Oppegård bidro fødselsoverskudd med mye av befolkningsveksten. 18

20 Fødselsoverskudd i regioner i Akershus, Fødselsoverskuddet på Øvre Romerike har hatt en klar økning i perioden 2-217, mens Follo og Asker og Bærum har hatt en nedgang. Utviklingen på Nedre Romerike har vært mer jevn, men med betydelig variasjon fra år til år. Fødselsoverskuddet i Akershus har stort sett vært størst på Nedre Romerike det siste tiåret. Fødselsoverskudd, Rælingen, K4 216K4 215K4 214K4 213K4 212K4 211K4 21K4 29K4 28K4 27K4 26K Fødde Døde Fødselsoverskot Diagrammet viser at Rælingen har et betydelig fødselsoverskudd hvert år, på over 1 personer. Fødselsoverskuddet var høyest i 21 og 214. Fødselsoverskudd 217 er markert, med 112. I perioden (gjennomsnitt) er Rælingen sammen med Enebakk og Oppegård kommunene i Akershus som peker seg ut med vekst der fødselsoverskuddet bidrar mye. 19

21 1.3. Befolkningen aldersfordelt og kretsvis fordelt Aldersfordeling antall og andeler i ulike aldersgrupper Aldersfordelt befolkning ,5 % 11,9 % 8, % 9,8 % 3,6 % 4,7 % -5 år 6-12 år år år 2-29 år 3-44 år år 27,4 % år 9,2 % 8-89 år 3, % 25, % 2, % 15, % 1, % 2,4 % 5, %,4 %, % 9 år + Antall innbyggere Andel av totalbefolkningen Diagrammet viser befolkningens aldersfordeling, der antall innbyggere er sammenstilt med hvilken prosentandel aldersgruppa utgjør av kommunens totalbefolkning. Befolkningspyramide menn og kvinner, Befolkningspyramider har i vårt land/vår del av verden over tid endret fasong fra tidligere tiders «pyramide» til nåværende «løk» og i retning av framtidig «søyle», dvs. fra en svært bunntung til stadig økende topptyngde. Figuren over viser Rælingens befolkningspyramide slik den er pr nå. Den viser også en majoritet av kvinner blant de aller eldste, 9-94 år. 2

22 Aldersutvikling over tid barn, voksne, eldre Befolkningsutvikling Rælingen, siste 2 år, prosentvis fordeling aldersgrupper 8 år år 2-66 år -19 år 2,8 1,5 9,2 6,3 61,8 65,9 26,1 26, Diagrammet viser blant annet at andelen barn og unge er stabilt over tid. Det er årlige variasjoner, men over tid utgjør gruppa omtrent samme andel av befolkningen nå som før. Aldersfordeling pr lokalt, regionalt og nasjonalt Aldersfordelt befolkning, i prosent Rælingen, fylket og landet 67 år + 12, 2-66 år 61,8-19 år 26, Diagrammet viser at andelen eldre er lavere i Rælingen enn i fylket og landet, og andelen barn og ungdom er høyere enn i fylket og landet. Andel i yrkesaktiv alder 7 8 Rælingen Akershus Norge Andel innbyggere i yrkesaktiv alder, ,4 67,9 67,5 67,2 66,8 66, Rælingen Akershus Norge Lineær (Rælingen) Lineær (Akershus) Lineær (Norge) Andelen innbyggere som er i yrkesaktiv alder er noe høyere i Rælingen enn den er i fylket og landet. Andelen synker imidlertid litt raskere/endres litt mer over tid i Rælingen enn den gjør i fylket og landet. 7 Yrkesaktiv alder er i denne definisjonen fra SSB brukt om hele aldersgruppa helt ned til 16 år. Det er verdt å ha med seg i vurderingene at de yngste i denne gruppa i liten grad er i arbeid. 21

23 Befolkning - unge og eldre, sammenlignet med fylket og landet 8 Befolkning 8 år + Befolkning 8 år og over, Forholdstalls Norge= Rælingen Norge Akershus Lineær (Rælingen) Befolkning år Befolkning år, Forholdstalls Norge= Rælingen Norge Akershus Lineær (Rælingen) Befolkning -17 år Befolkning -17 år, Forholdstalls Norge= Rælingen Norge Akershus Lineær (Rælingen) Diagrammene viser at Rælingen relativt sett har betraktelig færre av de aller eldste (8+) i forhold til fylket og særlig landet, noe færre av de unge eldre (67-74 år) og flere i gruppa barn og ungdom enn landet. Det har i perioden relativt sett blitt flere av de aller eldste og av barn og ungdom, mens det har blitt færre relativt sett av de unge eldre. Befolkningen 8 år og over har særlig økt de to siste årene i perioden i Rælingen. 8 Diagrammene viser forholdstall mellom kommunens andel og andelen på landsbasis. Eksempelvis viser forholdstallet 67 at kommunens andel innb. 8+ er 33 % lavere enn landsgjennomsnittet. 22

24 Kretsvis fordeling av ulike aldersgrupper - hovedgruppene barn og ungdom, voksne og eldre Kretsene antall i hovedgrupper Kretsene - aldersfordeling, , antall innbyggere - barn og ungdom, voksne og eldre Nordby Smestad Fjerdingby Rud Løvenstad Blystadlia -19 år 2-66 år 67 år + Diagrammet hvor mange det bor i hver krets av barn/ungdom, voksne og eldre. Gjennomsnittet for antall innbyggere i kretsene er Nordby, Smestad og Blystadlia er kretser med færre innbyggere enn gjennomsnittet. Fjerdingby, Rud og Løvenstad er kretser med flere innbyggere enn gjennomsnittet. Smestad har en tydelig ung befolkning. Kretsene andel i hovedgrupper Kretsene - aldersfordeling, , prosentvis fordelt på barn og ungdom, voksne og eldre 7, % 6, % 5, % 4, % 3, % 2, % 1, %, % 63% 6% 61% 61% 63% 64% 36% 26% 26% 27% 22% 22% 11% 13% 12% 15% 14% 4% Nordby Smestad Fjerdingby Rud Løvenstad Blystadlia -19 år 2-66 år 67 år + Diagrammet viser relativt små kretsvise forskjeller innenfor andel voksenbefolkning (2-66 år). Smestad er en krets med høy andel barn og ungdommer, og lav andel eldre. Løvenstad og Blystadlia er kretser med relativt sett høy andel eldre og lav andel unge, jamfør differansen mellom de to søylene -19 og 67 år + innenfor hver krets. Nest etter Smestad er det Nordby og Rud kretser som viser relativt sett mange barn og unge i forhold til eldre innenfor sin krets. 23

25 Aldersgruppenes fordeling på kretser hovedgruppene barn og ungdom, voksne og eldre Antall barn, voksne og eldre i hver krets Aldersgrupper - kretsfordeling, , antall innbyggere fordelt på barn, voksne og eldre -19 år 2-66 år 67 år + Nordby Smestad Fjerdingby Rud Løvenstad Blystadlia Andel barn, voksne og eldre i hver krets 7, % 6, % 5, % 4, % 3, % 2, % 1, % Aldersgrupper - kretsfordeling, , prosentvis fordelt på barn, voksne og eldre, % -19 år 2-66 år 67 år + Nordby Smestad Fjerdingby Rud Løvenstad Blystadlia 24

26 Kretsvis fordeling av ulike aldersgrupper - undergrupper alder Hvor bor barna? Antall barn -12 år, kretsvis Nordby Smestad Fjerdingby Rud Løvenstad Blystadlia -5 år 6-12 år Diagrammet viser at det bor relativt sett mange små barn (-5 år) på Smestad. Hvor bor ungdommen? Antall ungdom år, kretsvis Nordby Smestad Fjerdingby Rud Løvenstad Blystadlia Diagrammet viser at det bor relativt sett mange i ungdomsskolealder (13-15 år) på Smestad, og at det bor relativt sett mange i videregående skolealder (16-19 år) på Løvenstad. Hvor bor de voksne? år år Antall voksne, 2-66 år, kretsvis Nordby Smestad Fjerdingby Rud Løvenstad Blystadlia 2-29 år 3-44 år år Diagrammet viser at det bor relativt sett mange voksne i gruppa 3-44 år på Smestad. Det bor relativt sett mange middelaldrende voksne (45-66 år) nord i kommunen. 25

27 Hvor bor de eldre? Antall eldre 67 år og over, kretsvis Nordby Smestad Fjerdingby Rud Løvenstad Blystadlia Antall eldre år og 8 år og over, kretsvis Nordby Smestad Fjerdingby Rud Løvenstad Blystadlia år 8 år og over Antall 9 år og over, kretsvis Nordby Smestad Fjerdingby Rud Løvenstad Blystadlia Diagrammene viser at det bor relativt sett mange i Rud krets av de aller eldste (9+). Beboere på omsorgsinstitusjon er registrert under Løvenstad og Fjerdingby. Når en tar i betraktning at institusjonsbehovet er størst i denne aldersgruppa, vil det derfor være en medvirkende årsak til at søylene for Fjerdingby og Løvenstad er høye. 26

28 1.4. Kretsvis utvikling over tid av aldersgrupper Kapittel 1.4 supplerer hovedbildet der totalen for alle aldersgrupper er vist samlet, kap. 1.1 side 1. I dette kapitlet vises utviklingen for hovedgruppene av barn, ungdom, voksne og eldre. Utvikling i kretsene - barn Utvikling i barnegruppa, -5 år, Antall , % 25, % 2, % 15, % 1, % 5, %, % Andel 21 Antall 218 Antall 21 Andel 218 Andel Diagrammet viser kretsvis utvikling i perioden for små barn (barnehagealder), der antall barn er sammenstilt med hvilken prosentandel kretsens barn utgjør av kommunens totale befolkning i aldersgruppa. Antall barn i alder -5 år er redusert særlig på i Blystadlia. Rud og Smestad er de to kretsene som har et økt barnetall i aldersgruppa -5 år, særlig Smestad. Andel barn bosatt i Blystadlia er redusert veldig mye i perioden, og Løvenstad har også noe reduksjon i sin andel. Smestad har en markant sterk vekst i andel barn i kommunen, med en vekst på 16 prosentpoeng. Utvikling i barnegruppa, 6-12 år, Antall , % 25, % 2, % 15, % 1, % 5, %, % Andel 21 Antall 218 Antall 21 Andel 218 Andel Diagrammet viser kretsvis utvikling i perioden for større barn (barneskolealder), der antall barn er sammenstilt med hvilken prosentandel kretsens barn utgjør av kommunens totale befolkning i aldersgruppa. Antall barn i alder 6-12 år er redusert kun i Blystadlia. Rud og Smestad er de to kretsene som har størst økning i barnetallet i aldersgruppa 6-12 år, særlig Smestad. Andel barn bosatt i Blystadlia er redusert veldig mye i perioden, og Løvenstad har også noe reduksjon i sin andel. Rud har en liten økning i andel barn, mens Smestad har en markant sterk vekst i andel barn i kommunen, med en vekst på over 13 prosentpoeng. Den prosentvise veksten av barn på Smestad er noe større for små barn enn for store. Den prosentvise reduksjonen av barn i Blystadlia er noe større for store barn enn for små. 27

29 Utvikling i kretsene ungdom Utvikling i ungdomsgruppa, år, Antall Nordby Smestad Fjerdingby Rud Løvenstad Blystadlia 3, % 25, % 2, % 15, % 1, % 5, %, % Andel 21 Antall 218 Antall 21 Andel 218 Andel Utvikling i ungdomsgruppa, år, Antall Nordby Smestad Fjerdingby Rud Løvenstad Blystadlia 3, % 25, % 2, % 15, % 1, % 5, %, % Andel 21 Antall 218 Antall 21 Andel 218 Andel Diagrammene viser kretsvis utvikling i perioden for ungdom (ungdoms- og videregående skolealder), der antall ungdommer er sammenstilt med hvilken prosentandel kretsens ungdommer utgjør av kommunens totale befolkning i aldersgruppa. Antall ungdommer er redusert på Nordby og særlig i Blystadlia. Smestad er den kretsen som har størst økning. Andel ungdom bosatt i Blystadlia er redusert veldig mye i perioden for begge aldersgrupper, men med størst utslag på gruppa år. Smestad har en markant sterk vekst i andel ungdommer i kommunen, med størst utslag for gruppa år. For denne aldersgruppa er reduksjonen i andel på over 1 prosentpoeng i Blystadlia, og tilsvarende er økningen på Smestad på over 1 prosentpoeng. 28

30 Utvikling i kretsene voksne Utvikling i aldersgruppa 2-29 år, Antall , % 25, % 2, % 15, % 1, % 5, % Andel Nordby Smestad Fjerdingby Rud Løvenstad Blystadlia, % 21 Antall 218 Antall 21 Andel 218 Andel Diagrammet viser kretsvis utvikling i perioden for unge voksne, der antallet er sammenstilt med hvilken prosentandel kretsens 2-29 åringer utgjør av kommunens totale befolkning i aldersgruppa. Antallet innbyggere i alderen 2-29 år har kun økt i kretsene Nordby og Smestad. Andel 2-29 åringer har økt på Nordby og på Smestad, mens de andre kretsene har en redusert andel. Smestad har størst prosentvis økning, og Blystadlia har størst prosentvis reduksjon. Utvikling i aldersgruppa 3-44 år, Antall , % 25, % 2, % 15, % 1, % 5, % Andel Nordby Smestad Fjerdingby Rud Løvenstad Blystadlia, % 21 Antall 218 Antall 21 Andel 218 Andel Diagrammet viser kretsvis utvikling i perioden for voksne 3-44 år, der antallet er sammenstilt med hvilken prosentandel kretsens 3-44 åringer utgjør av kommunens totale befolkning i aldersgruppa. Antallet innbyggere i alderen 3-44 år har økt i alle kretsene unntatt Løvenstad og Blystadlia. Økningen på Smestad er veldig stor i denne aldersgruppa. Andel 3-44 åringer har økt kraftig på Smestad, og Blystadlia har en kraftig reduksjon. Det er også en tydelig redusert andel på Løvenstad. 29

31 Utvikling i aldersgruppa år, Antall , % 25, % 2, % 15, % 1, % 5, %, % Andel 21 Antall 218 Antall 21 Andel 218 Andel Diagrammet viser kretsvis utvikling i perioden for middelaldrende voksne, der antallet er sammenstilt med hvilken prosentandel kretsens åringer utgjør av kommunens totale befolkning i gruppa. Antallet innbyggere i alderen år har økt i alle kretsene. Andel åringer har økt mye på Smestad. Blystadlia og Fjerdingby har en reduksjon. Utvikling i kretsene eldre Utvikling i aldersgruppa år, Antall , % 35, % 3, % 25, % 2, % 15, % 1, % 5, %, % Andel 21 Antall 218 Antall 21 Andel 218 Andel Utvikling i aldersgruppa 8 år og over, Antall , % 4, % 3, % 2, % 1, %, % Andel 21 Antall 218 Antall 21 Andel 218 Andel Diagrammene viser kretsvis utvikling i perioden for gruppene unge eldre og de eldste eldre, der antallet er sammenstilt med hvilken prosentandel kretsens eldre utgjør av kommunens totale befolkning i gruppa. Antallet innbyggere i alderen år har økt mye i alle kretsene. Andel av de eldre har økt i Blystadlia. Andel av de eldre har sunket på Løvenstad. 3

32 31

33 1.5. Flytting nettoflytting, ekstern og intern flytting Kapitlet viser kommunens flyttemønster over tid. Det vises flytting i form av inn- og utvandring og innenlands inn- og utflytting (nettoflytting/flyttebalanse). Kapitlet viser også personbakgrunn på flyttere. Kapitlet viser i tillegg flytting innenfor kommunen (mellom kretser), samt ekstern- og internflytting (dvs. eksempelvis om en krets får tilflytting fra andre kretser i kommunen (internt) eller fra andre kommuner (eksternt), og dette i kombinasjon. I vedlegg 2 finnes noen supplerende diagram. Nettoflytting nettoinnvandring og netto innenlands innflytting Nettoflytting inkl. inn- og utvandring, Diagrammet viser nettoflyttingen både samlet (sum), og med de to enkeltkomponentene innvandring og innenlands flytting 1 hver for seg. Sumdiagrammet er markert med nivå på tallene. Diagrammet viser at Rælingen har positiv nettoflytting i hele perioden. Nivået har vært synkende etter 213, med unntak av året 216. I de fleste av årene det siste tiåret, bidrar positiv nettoinnvandring mer til nivået på nettoinnflyttingen enn netto innenlandsk flytting. Kommunen hadde økende nivå på nettoinnvandringen fra 29 til 211, og deretter en synkende trend beliggende på et lavere nivå. Kommunen hadde høy netto innenlandsk flytting i 213 og 214, for så å falle noe i 215 og 216, og med et kraftigere fall i 217. Før 213 var netto innenlandsk flytting enten på et lavt nivå eller negativ Nettoflytting inkl. inn- og utvandring Nettoinnvandring Netto innenlandsk flytting Nettoinnvandring og netto innenlands flytting, spesifisert 35 Nettoinnvandring, Netto innenlands flytting, Innvandring Utvandring Nettoinnvandring Innflytting, innenlandsk Utflytting, innenlandsk Netto innenlandsk flytting Diagrammene viser nettoinnvandringen og nettoinnflyttingen samlet og med de to komponentene (inn og ut) hver for seg. Nettoinnvandring, viser at innvandringen i hele perioden er høyere enn utvandringen. Den siste perioden, fra 215 til 217, er utvandringen økende. I perioden etter 213 er innvandringen litt variabel fra år til år, etter et stort fall fra 211. Netto innenlandsk flytting, viser at det er relativt likt nivå på innenlandsk inn- og utflytting, med unntak av årene 213 til 215 da innflyttingen var høyere enn utflyttingen. Det har vært synkende netto innenlandsk flytting etter Nettoflytting/flyttebalanse kan være både positiv og negativ. Endring i nettoflytting kan skyldes endringer i innflytting, utflytting eller begge deler. Positiv trend i nettoflytting kan ikke automatisk tolkes som at kommunen får flere innflyttere da resultatet også kan skapes av at færre flytter ut. 1 Personer med innvandrerbakgrunn som flytter fra en kommune til en annen er innenlands flyttere. 32

34 Innenlandsk nettoflytting siste 1 år - personbakgrunn Innenlandsk nettoflytting, personbakgrunn, Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre Øvrige befolkning Diagrammet viser bakgrunnen til personer som har flyttet innenlands siste tiåret. Diagrammet viser at det i hovedtrekk er personer med innvandrerbakgrunn som bidrar til positiv nettoflytting. De som ikke har innvandrerbakgrunn er kalt «øvrig befolkning», og denne gruppa viser utflytting med unntak av årene 214 og 216. Størst negativ innenlands flytting blant øvrig befolkning vises siste året, 217. Nettoflytting fra bydeler i Oslo til Rælingen Nettoflytting til Rælingen fra bydeler i Oslo, 217, alle aldersgrupper 2-2 Oslo Vest Oslo Øst Oslo Sør Sentrum Marka Ukjent Diagrammet viser det totale nivået på nettoflytting Oslo/Rælingen i 217. Det er i sum en positiv nettoflytting på 117 personer til Rælingen. Rælingen får flest innflyttere fra Oslo Øst Nettoflytting til Rælingen fra bydeler i Oslo, 217, aldersgruppene -6 år -9 år 1-19 år 2-29 år 3-39 år 4-49 år 5-59 år Oslo Vest Oslo Øst Oslo Sør Diagrammet viser nettoflytting innenfor utvalgte aldersgrupper. Et tydelig bilde er en positiv nettoflytting til Rælingen fra Oslo Øst i aldersgruppene -9 år og 3-39 år (småbarnsfamilier). 33

35 Nettoflytting etter alder i Rælingen Nettoflytting inkl. innvandring, 1-års-aldersgrupper Kilde: Bearbeidet og oppdatert pr august 218/ Panda (Afk)/SSB. Diagrammet viser nettoflytting fordelt på tiårs aldersgrupper, for de åtte siste årene. Diagrammet viser hovedtrekket med positiv nettoflytting i aldersgruppene opp til 5 år og negativ nettoflytting i aldersgruppene over 5 år. 15 Innenlands nettoflytting Nettoinnvandring Diagrammene viser de to hovedkomponentene av total nettoflytting hver for seg. Diagrammene viser blant annet at positiv flyttebalanse fra nettoinnvandring er stor i aldersgruppa 2-29 år, mens positiv flyttebalanse fra innenlands flytting er stor i aldergruppa 3-39 år. Netto utflytting i eldre aldersgrupper er først og fremst blant innenlands flytterne. 34

36 Nettoflytting inkludert innvandring etter alder, periodene og Kilde: Akershus fylkeskommune/panda Diagrammet for Rælingen viser blant annet netto utflytting av de yngste voksne og eldre, samt netto innflytting av barnefamilier. Mønsteret den siste perioden i forhold til den første perioden, viser at tyngden av netto positiv tilflytting blant voksne er forskjøvet noe opp i alder, dvs. flere er i overkant av 3 år mot tidligere i underkant av 3 år. Flyttebalanse (nettoflytting) for Rælingen i forhold til Oslo, utlandet og resten av landet Flyttebalanse for Rælingen med Oslo, utlandet og Norge uten Oslo, 216 og Oslo Utlandet Resten av Norge Diagrammet viser flyttebalansen mellom Rælingen og Oslo, Rælingen og utlandet, samt mellom Rælingen og Norge uten Oslo. Flyttebalansen med særlig Oslo og også utlandet er positiv og høy, dvs. at Rælingen får innflytting fra Oslo og utlandet begge årene. Flyttebalansen med kommuner i Norge utenom Oslo er lavere og negativ i 216. Alle kommunene i Akershus utenom en hadde positiv flyttebalanse med Oslo i 216. Alle kommunene i Akershus utenom en hadde positiv flyttebalanse med utlandet i 216. Majoriteten av kommunene hadde en negativ flyttebalanse med Norge uten Oslo i 216. Lørenskog og dernest Nittedal lå klart høyest i Akershus på positiv flyttebalanse med Oslo, målt som andel av befolkningen. Rælingen lå høyest på Nedre Romerike på positiv flyttebalanse med utlandet, målt som andel av befolkningen. 35

37 Innenlands flytting etter bakgrunn 11 Rælingen, Nedre Romerike og Akershus 15% Innenlands flytting, gjennomsnitt , andel 1% 5% % 1% 5% 27% 9% 95% 73% Rælingen Nedre Romerike Akershus Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre Øvrig befolkning I perioden (gjennomsnitt i perioden) besto 9% av netto innenlands flytting til Rælingen av personer med innvandrerbakgrunn. Andelen var enda høyere på Nedre Romerike, og lavere i fylket. Rælingen 2 1 Innenlands flytting etter kategori (bakgrunn), , antall Rælingen Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre Øvrige befolkning Diagrammet viser innenlands flytting med antall for årene 214 til 217 i Rælingen. Gjennomsnittet for denne perioden gir enda høyere andel flytting av personer med innvandrerbakgrunn. Det er et tydelig bilde for Rælingen at en særs høy andel av innenlands flytting er relatert til personer med innvandrerbakgrunn. Flyttenivå mobilitet i befolkningen Rælingen er en utpreget flyttekommune med høy mobilitet i befolkningen. Det er mange som flytter både til og fra kommunen. Diagrammet viser en flytterate på omtrent 8-1 % av befolkningen. 11 Disse flyttetallene varierer mye fra år til år. Det er derfor nyttig å se på flere årganger, eller lage gjennomsnitt over flere år for å få et bilde av fordelingen. 36

38 Flytting på kretsnivå Kapitlet viser ekstern- og internflytting i perioden fra og med 2 til og med 217. Kapitlet er utarbeidet ved hjelp av plan- og analysesystemet KOMPAS, som gjør det mulig å vise statistikk på kretsnivå i en kommune. Det er verdt å merke seg at antallet innbyggere i kretsene er ulikt, og at statistikken og diagrammene må vurderes med det tatt i betraktning. De fleste tall vises med netto, som vil bety differansen mellom til og fra (på samme måte som til og fra, eller inn og ut, på kommune- og landsnivå, jf. også fotnote 8). Statistikken vises for en lang periode, fordi de årlige tallene vil bli små samt at en lengre periode vil utjamne effekten av enkelte årlige store svingninger. Eksternflytting 12 Eksternflytting totalt, alle aldersgrupper - fordelt på kretsene i kommunen Eksternflytting (netto), totalt 2-217, alle aldergrupper, kretsfordelt Diagrammet hvilke kretser som har fått eller mistet innbyggere i perioden (netto). Diagrammet viser en nettoflytting i perioden på totalt personer. Alle kretsene har hatt en positiv nettoflytting fra andre kommuner og/eller utlandet, unntatt Blystadlia krets. Smestad og Rud har størst netto tilflytting utenfra. Eksternflytting, voksne i aldersgruppa 3-44 år fordelt på kretsene i kommunen Eksternflytting (netto), totalt 2-217, 3-44 år Diagrammet viser at det har vært en nettoflytting i perioden på totalt 947 personer i aldersgruppa 3-44 år. Alle kretsene har hatt en positiv nettoflytting fra andre kommuner og/eller utlandet, unntatt Blystadlia. Smestad og Rud har størst tilflytting. Tilflyttingen til Smestad kommer i størst grad fra Oslo og dernest fra Skedsmo. Tilflyttingen til Rud kommer i veldig stor grad fra Oslo og dernest fra utlandet. Tilflyttingen til Nordby, Fjerdingby og Løvenstad kommer i stor grad fra Oslo og dernest fra utlandet. Utflyttingen fra Blystadlia går i stor grad til Skedsmo og Ullensaker, dernest til blant annet Fet og Enebakk. 12 Eksternflytting: Eksternflytting viser flytting til og fra kommunen fra andre kommuner og utlandet. Det er denne statistikken som vises i offisiell statistikk fra SSB, jf. bla. tallene tidligere i kapitlet. Benevningen ekstern brukes i dette delkapitlet for å skille den fra internflyttingen (innenfor kommunen). Vi har eksternflyttingen fordelt til kretsnivå gjennom data i kompas. 37

39 Eksternflytting, voksne i aldersgruppa år fordelt på kretsene i kommunen Eksternflytting (netto), totalt 2-217, år Diagrammet viser at det har vært en nettoflytting i perioden på totalt -54 personer i aldersgruppa år. Alle kretsene har hatt en negativ nettoflytting fra andre kommuner og/eller utlandet, unntatt Smestad (en nettotilflytting som i hovedsak kom i ). Blystadlia har størst utflytting. Eksternflytting, eldre i aldersgruppa år fordelt på kretsene i kommunen Eksternflytting (netto), totalt 2-217, år Diagrammet viser at det har vært en nettoflytting i perioden på totalt -242 personer i aldersgruppa år. Alle kretsene har hatt en negativ nettoflytting fra andre kommuner og/eller utlandet, unntatt Smestad (en liten nettotilflytting som i hovedsak kom i 217). Fjerdingby har størst utflytting. Hvor flytter innbyggerne i alderen år? Eksternflytting (netto), år, mellom Skedsmo og Rælingen Eksternflytting (netto), år, mellom Skedsmo og Rælingen Diagrammet viser at det har vært en nettoflytting fra alle Rælingens kretser til Skedsmo kommune på totalt -374 i gruppa år og totalt -175 personer i gruppa år i perioden. Utflyttingen er størst fra Rud krets, dernest fra Fjerdingby. Samlet utgjør flyttingen ut fra kommunen til Skedsmo 74% i gruppa år og 72% i gruppa år, dvs. andelen av nettoflyttingen. I gruppa år er utflyttingen (netto) til Lørenskog på 14%, hvorav de fleste kommer fra Løvenstad og Blystadlia. I gruppa år er flyttebildet litt mer variert (utenom flyttetrenden til Skedsmo). 38

40 Ekstern- og internflytting Nedenfor vises flyttemønsteret på kretsnivå gjennom en kombinasjon av ekstern- og internflytting (se fotnoter for forklaring av begrepene). Dette viser hvor stort omfanget på flyttingen i en krets er, ut fra hvor mye som kommer fra flytting til/fra andre kommuner og utlandet (eksternt) og hvor mye som kommer fra flytting til/fra andre kretser (internt). Flytting totalt for hver krets - bidrag fra internflytting (netto) og eksternflytting (netto), sum perioden 2-217, alle aldersgrupper Nordby Smestad Bidrag fra internflytting Bidrag fra eksternflytting Totalt Bidrag fra internflytting Bidrag fra eksternflytting Totalt Smestad er supplert, spesifisert. Fjerdingby Rud Bidrag fra internflytting Bidrag fra eksternflytting 31 Totalt Bidrag fra internflytting Bidrag fra eksternflytting 14 Totalt Løvenstad Blystadlia Bidrag fra internflytting -89 Bidrag fra eksternflytting Totalt -5 Bidrag fra internflytting -22 Bidrag fra eksternflytting Totalt

41 Nordby Diagrammet viser en negativ nettoflytting i perioden totalt for Nordby krets på -28 personer. Det er flytting fra andre kommuner og utlandet som bidrar til dette, dvs. eksternflyttingen. Den interne flyttingen er negativ for Nordby, dvs. det er flere personer fra Nordby som har flyttet fra kretsen til andre kretser enn antall personer som har flyttet til kretsen. Ekstern tilflytting kommer først og fremst fra Oslo og utlandet (likt volum), mens ekstern fraflytting i stor grad er til Skedsmo, dernest til Enebakk. Smestad Diagrammet viser en positiv nettoflytting i perioden totalt for Smestad krets på personer. Det er både intern- og eksternflytting som bidrar til dette. Den interne flyttingen er positiv for Smestad, dvs. det er mange fra andre kretser i kommunen som har flyttet til Smestad krets. Ekstern tilflytting kommer i stor grad fra Oslo og dernest fra Skedsmo og Lørenskog, mens ekstern fraflytting sprer seg i hovedsak til diverse kommuner i Akershus. Fjerdingby Diagrammet viser en positiv nettoflytting i perioden totalt for Fjerdingby krets på 31 personer. Det er flytting fra andre kommuner og utlandet som bidrar til dette, dvs. eksternflyttingen. Den interne flyttingen er negativ for Fjerdingby, dvs. det er flere personer fra Fjerdingby som har flyttet fra kretsen til andre kretser enn antall personer som har flyttet til kretsen. Ekstern tilflytting kommer fra Oslo og dernest fra utlandet og Lørenskog, mens ekstern fraflytting i stor grad er til Skedsmo og Ullensaker, dernest til Enebakk og også en del til andre kommuner i Akershus. Rud Diagrammet viser en positiv nettoflytting i perioden totalt for Rud krets på 14 personer. Det er flytting fra andre kommuner og utlandet som bidrar til dette, dvs. eksternflyttingen. Den interne flyttingen er negativ for Rud, dvs. det er flere personer fra Rud som har flyttet fra kretsen til andre kretser enn antall personer som har flyttet til kretsen. Ekstern tilflytting kommer i veldig stor grad fra Oslo og dernest fra utlandet, mens ekstern fraflytting i stor grad er til Skedsmo. Løvenstad Diagrammet viser en positiv nettoflytting i perioden totalt for Løvenstad krets på 113 personer. Det er flytting fra andre kommuner og utlandet som bidrar til dette, dvs. eksternflyttingen. Den interne flyttingen er negativ for Løvenstad, dvs. det er flere personer fra Løvenstad som har flyttet fra kretsen til andre kretser enn antall personer som har flyttet til kretsen. Ekstern tilflytting kommer fra Oslo og dernest fra utlandet og Lørenskog, mens ekstern fraflytting i stor grad er til Ullensaker, dernest Sørum, Fet og Skedsmo, og også noe til diverse kommuner i Akershus. Blystadlia Diagrammet viser en negativ nettoflytting i perioden totalt for Blystadlia krets på -731 personer. Det er både intern- og eksternflytting som bidrar til dette, men i størst grad eksternflyttingen. Den interne flyttingen er negativ for Blystadlia, dvs. det er flere personer fra Blystadlia som har flyttet fra kretsen til andre kretser enn antall personer som har flyttet til kretsen. Ekstern fraflytting er i stor grad til Skedsmo, dernest til Ullensaker, og også til Fet og diverse kommuner i Akershus. Tilflytting er stort sett kun fra utlandet og dernest fra Lørenskog. Rælingen samlet Nordby og Blystadlia er de to kretsene som i sum har netto utflytting, dvs. ekstern- og internflytting samlet sett. Dette gjelder spesielt Blystadlia. Smestad er den kretsen som har netto innflytting fra både ekstern- og internflytting. Smestad er også den kretsen med høyest nivå (volum) på innflytting. Rud, Fjerdingby og Løvenstad har positiv eksternflytting og negativ internflytting, som gir en samlet positiv innflytting for alle tre kretsene. Løvenstad er den av disse tre kretsene som har størst positivt bidrag fra eksternflyttingen, sett som forholdet mellom ekstern- og internfraflytting sin effekt på totalen. Rud er den av de disse tre kretsene som har størst flytteaktivitet, dvs. volum på flyttingen. 4

42 Internflytting 13 Internflytting (netto), totalt fordelt på kretsene i kommunen Internflytting, alle aldersgrupper - Diagram A Nordby -54 Internflytting (netto), alle aldersgrupper 966 Smestad Fjerdingby Rud Diagrammet viser hvilke kretser som har fått eller mistet innbyggere i perioden (netto), ved flytting internt i kommunen (sum for kretsene blir her ). Diagrammet viser at alle kretsene har mistet innbyggere, utenom Smestad som har en netto stor tilvekst. En tilvekst på 966 innbyggere utgjør om lag 54 personer pr år. Internflytting, aldersgruppa år Løvenstad Blystadlia Internflytting (netto), aldersgruppa år Nordby Smestad Fjerdingby Rud Løvenstad Blystadlia Diagrammet viser hvilke kretser som har netto fraflytting av unge eldre, og hvilke kretser som har netto tilflytting av unge eldre. Fraflyttingen er fra Nordby, Rud og Blystadlia. Tilflyttingen er til Smestad, Fjerdingby og Løvenstad. En viss forklaring av tilflyttingen til Fjerdingby og Løvenstad kan være omsorgsinstitusjonenes beliggenhet, men i og med at vi kun har sett på de yngste av de eldre så antas denne effekten å være av relativt liten betydning. 13 Internflytting: Internflytting viser flyttemønsteret innad i kommunen, dvs. mellom kretser i vår kommune. Summen av internflytting vil for kommunen totalt bli. Disse tallene påvirker derfor ikke offisiell statistikk fra SSB, som viser flyttingen på kommunenivå. Internflytting er kun mellom kretser innenfor kommunen, og kan studeres som flytting til en krets fra andre kretser, fra en krets til andre kretser og nettoeffekten for kretsen. Statistikken viser også hvor mange som flytter innenfor sin egen krets. Dette kan gjøres for innbyggerutvikling totalt sett (alle aldersgrupper) eller for spesifiserte aldersgrupper. 41

43 Internflytting, antall summert i perioden 2-217, alle aldersgrupper jf. Diagram A på side 41 Internflytting Nordby Internflytting Smestad Til Fra Netto Til Fra Netto Smestad er supplert, splittet opp, på neste side. Internflytting Fjerdingby Internflytting Rud Til Fra Netto Til Fra Netto -567 Internflytting Løvenstad Internflytting Blystadlia Til Fra Netto Til Fra Netto -89 Diagrammene viser internflyttingen i perioden (mellom kretser). Diagrammene spesifiserer diagrammet merket Diagram A, og viser volumet på flyttingen i hver krets. Alle kretsene unntatt Smestad har flere som flytter ut av kretsen enn til kretsen, dvs. en negativ nettosum. Smestad har en positiv nettoflytting på 966 personer. Det utgjør gjennomsnittlig 54 personer pr år. Løvenstad er den kretsen som har minst endring i perioden, dvs. omtrent like mange har flyttet fra kretsen som til kretsen. Internflyttingen i perioden er på bortimot 13 personer, dvs. en årlig gjennomsnittlig flytting på ca. 7 personer som flytter hhv. til og fra andre kretser eller innenfor egen krets. 42

44 Internflytting (netto), 2-217, alle aldersgrupper, Smestad Internflytting, Smestad Nordby Smestad Fjerdingby Rud Løvenstad Blystadlia Fra Smestad Til Smestad Netto stor positiv interninnflytting til Smestad krets kommer spesielt fra Fjerdingby og Rud. Diagrammet viser også at det er relativt høyt volum på flyttingen innenfor Smestad krets, mange flytter både til og fra andre områder i samme krets. Sum flytting fra er 956, og flytting til er (jf. forrige side). Andel som flytter fra et sted i sin krets til et annet sted i sin krets er høyest i Blystadlia (med 5%) og dernest Smestad. Med lavest andel ligger Rud (37%) og Nordby (35%). Dette kan eventuelt gi en indikasjon på grad av boligmangfold innenfor kretsene. Flyttebalanse (netto) mellom Rælingens kretser og utvalgte kommuner totalt for 2-217, alle aldre Flyttebalanse - Enebakk og Rælingen Flyttebalanse - Oslo og Rælingen Flyttebalanse - Skedsmo og Rælingen Flyttebalanse - Lørenskog og Rælingen Diagrammene viser et hovedbilde der alle Rælingens kretser mottar innbyggere fra Oslo og Lørenskog, og alle kretsene unntatt Smestad mister innbyggere til Skedsmo. Nordby, Fjerdingby og Blystadlia mister innbyggere til Enebakk, mens Smestad og Rud mottar innbyggere fra Enebakk. 43

45 1.6. Personer med innvandrerbakgrunn Innvandring i Rælingen antall og andel innbyggere Antall innvandrere i Rælingen, Diagrammet viser hvor mange innbyggere som har innvandrerbakgrunn i Rælingen fra 28 til 218. Den stipla rød linjen angir en trendlinje. Utviklingen viser en relativt jamn utvikling i perioden. Historisk er antallet innvandrere på 252 i 197, 478 i 198 og 977 i , 2, Andel innvandrere i befolkningen, , Rælingen, fylket og landet 24,3 2,5 17,3 1, Rælingen Akershus Norge Diagrammet viser at Rælingen har en høyere andel innbyggere som har innvandrerbakgrunn enn både fylket og landet, og det gjelder hele perioden. Utvikling i innvandringen lokalt, regionalt og nasjonalt 2 Endring i andel personer med innvandrerbakgrunn, prosentvis vekst ,3 14,5 11,8 9,9 5 Rælingen Nedre Romerike Akershus Norge Diagrammet viser prosentvis vekst i innvandringen samlet for perioden i Rælingen sammenlignet med Nedre Romerike, fylket og landet. I Rælingen utgjør veksten et årlig gjennomsnitt på,9%. Rælingen har hatt høyere vekst enn landet og fylket, og noe lavere vekst enn regionen (der Lørenskog og Skedsmo er kommunene som drar gjennomsnittet opp). 44

46 Innvandreres bakgrunn 14 Andel av innvandrerbefolkningen som er hhv. innvandrere og norskfødte, pr , Rælingen, fylket og landet 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % 25, % 2,7 % 18,5 % 75, % 79,3 % 81,5 % Rælingen Akershus Norge Innvandrere Norskfødte med innvandrerforeldre Diagrammet viser at det er relativt sett mange norskfødte innvandrere i Rælingen. ¼ av innvandrerne i Rælingen er norskfødte med innvandrerforeldre og ¾ er innvandrere pr Andelen norskfødte er høyere i Rælingen enn den er i både fylket og landet. Innvandrerbefolkningens utvikling over tid - innvandrerbakgrunn Sammensetning av innvandrerbefolkningen i Rælingen, siste 2 år , % 75, % 28 24,1 % 75,9 % ,6 % 79,4 %, % 1, % 2, % 3, % 4, % 5, % 6, % 7, % 8, % 9, % Norskfødte med innvandrerforeldre Innvandrere Diagrammet viser at andelen av innvandrergruppa som er norskfødte har økt i perioden med bortimot fem prosentpoeng. 14 Innvandrere er personer som er født i utlandet av to utenlandskfødte foreldre og fire utenlandskfødte besteforeldre. Norskfødte med innvandrerforeldre er personer som er født i Norge av to utenlandskfødte foreldre og fire utenlandskfødte besteforeldre. 45

47 Innvandreres landbakgrunn Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, etter landbakgrunn, pr % 6% 5% 4% 3% 2% 1% % 61% 5% 5% 49% 51% 39% Rælingen Akershus Norge Europa unntatt Tyrkia Resten av verden Diagrammet viser at 39 % av vår innvandrerbefolkning kommer fra Europa unntatt Tyrkia. 61 % kommer fra «resten av verden», hvorav majoriteten er fra Asia med Tyrkia. Andelen innvandrere fra «resten av verden» er høyere i Rælingen (61%) enn i fylket (5%) og landet (51%). Andelen fra Europa er noe redusert, og andelen fra øvrig verden har økt noe ved utgangen av 217 i Rælingen. I løpet av 217 var den prosentvise veksten av innvandrere fra Afrika større enn for innvandrere fra Asia i Rælingen. En høy andel ikke-vestlige innvandrere vil eventuelt kunne gi noen flere utfordringer enn innvandrere fra Europa. Unge innvandreres landbakgrunn Diagrammet viser at det blant personer med innvandrerbakgrunn som er barn, ungdom og unge voksne, er en høyere andel som kommer fra «resten av verden» enn fra Europa. Dette gjelder i størst grad for gruppa 1-19 år, dvs. barn og ungdom som går i storskolen på barnetrinnet samt ungdomsog videregående skole sine trinn. Diagrammet viser at det er høyest andel personer med innvandrerbakgrunn i aldersgruppa unge voksne (2-29 år). 46

48 Bosatte innvandrere etter innvandringsgrunn 15 Innvanderere i Rælingen etter innvandringsgrunn, utvikling , prosentandeler ,5 21,1 36,6 2,7 45, Arbeid Familie Flukt Utdanning Diagrammet viser sammensetning og utvikling av ulike innvandrergrunner blant bosatte innvandrere i Rælingen i perioden. Andelen flyktninger og deres familieinnvandrede har sunket fra ca. 45% til 37%. I Akershus har denne andelen sunket betraktelig mer. Pr var Nedre Romerike den regionen i fylket som hadde høyest andel flyktninger og deres familieinnvandrede. Nedre Romerike var regionen som hadde lavest andel arbeidsinnvandrere. Forklaring til statistikken (utdrag fra SSB): Innvandringsgrunn er registrert for alle ikke-nordiske innvandrere som innvandret til Norge fra 199. Personer med nordisk landbakgrunn, samt personer som innvandret før 199, har ukjent innvandringsgrunn. Kategoriene i denne tabellen er laget av SSB for demografiske formål og avspeiler ikke direkte de juridisk orienterte registreringene i utlendingsforvaltningen. - Arbeidsinnvandrere: Ikke-nordiske førstegangsinnvandrere som er registrert med arbeid som innvandringsgrunn - Flyktninger og familiegjenforente til disse: Ikke-nordiske førstegangsinnvandrere som er registrert som flyktninger, og familiegjenforente til disse - Familieforente: Ikke-nordiske førstegangsinnvandrere som er registrert som familiegjenforente og familieetablerte - Utdanning (inkl. au pair) eller andre grunner: Ikke-nordiske førstegangsinnvandrere som er registrert med andre innvandringsgrunner. Kategorien inneholder utdanning, au pair, og andre grunner - Uoppgitt: Statikken over innvandringsgrunn omfatter bosatte ikke-nordiske innvandrere som flyttet til Norge første gang i 199 eller senere. Personer som flyttet til Norge før 199, samt innvandrere med nordisk opphav, har dermed "ukjent" som innvandringsgrunn. 15 Årsaken til at sum av søylene ikke er 1%, er at resterende andel inngår i en gruppe kalt «uoppgitt», som det er valgt å utelate i diagrammet. Andel uoppgitte er minkende med tiden. 47

49 Utvalgte land (SSB: Kommunefakta Rælingen, pr 3.kvartal 218) Diagrammet viser hvor mange personer som bor i kommunen som enten har innvandret selv eller er barn av to innvandrere med bakgrunn fra utvalgte land. Nest etter Polen er det flest innbyggere fra Pakistan og Vietnam. Sistnevnte to land henger sammen med at mange innbyggere i Rælingen fra de to landene har lang botid og mange norskfødte innvandrere. Polen er et land som ligger høyt i mange kommuner, og er av mye nyere dato i forhold til botid. Antall innvandrere i Norge og norskfødte med to innvandrerforeldre, etter alder, registrert 218 og framskrevet i 24 og 26 (MMMM) SSB legger i sine prognoser framover (jf. neste kapittel; kap.1.7 om prognoser) til grunn at det blir flere innvandrere i eldre aldersgrupper. I hovedalternativet blir det faktisk færre innvandrere i yngre aldersgrupper. Befolkningsveksten blant innvandrerne i Norge kommer i aldersgruppene over 35 år. I dag er det svært få innvandrere blant de eldste i Norge. Under 5 prosent av alle over 7 år er innvandrere, men i framtiden vil denne andelen øke mye. Prognosene viser også at de fleste av de eldre innvandrerne vil ha bakgrunn fra Asia, Afrika, Latin-Amerika eller Øst-Europa utenfor EU. Det kan derfor forventes at mange av dem vil arbeide i helse, pleie- og omsorgssektoren, men også selv være brukere av disse tjenestene. Det er greit også å ha med seg at anslag om framtidig innvandring ofte regnes som den mest usikre faktoren i en befolkningsframskriving. 48

50 1.7. Befolkningsprognoser Befolkningsutvikling - status og trender I Rælingen er det for tiden både naturlig tilvekst og innflyttingsoverskudd. Veksten i Rælingen har i årene etter 28 ligget over landssnittet og variert over og under fylkessnittet. Rælingen er en utpreget flyttekommune med høy mobilitet i befolkningen. Det er mange som flytter både til og fra kommunen, og flytteaktiviteten ligger markant over gjennomsnittet i fylket. Vi har hatt et høyt nivå på nettoinnflytting de siste årene. Mye av veksten i Rælingen har vært drevet av innflytting av personer med innvandrerbakgrunn, både gjennom tilflytting direkte fra utlandet og gjennom innenlands tilflytting. Rælingen er en kommune som har fødselsoverskudd hvert år; det fødes fortsatt flere enn det dør. Rælingen har en ung befolkning - og også en ung innflytterbefolkning. Det flytter mange barnefamilier til kommunen. Aldring i befolkningen er likevel et vesentlig utviklingstrekk. Vi har hittil hatt flere unge voksne og færre eldre enn landet og fylket. Nedenfor vises trender og prognoser for landet, med utgangspunkt i SSB sine prognoser. I denne oversikten vises ikke SSB sin prognose på kommunenivå, med resultater for Rælingen, i og med at kommunen utarbeider egne prognoser basert på lokalkunnskap, spesielt på boligbygging (vist sist i dette delkapitlet).. Lavere befolkningsvekst, sterk aldring i distriktene samt flere og eldre innvandrere er noen av trendene som vil prege befolkningsutviklingen i Norge framover, ifølge de siste befolkningsframskrivingene fra SSB i juni 218. Befolkningsveksten i landet fram mot 24 forventes å bli sterkest i Akershus og Oslo. I de siste års trendbilde har fruktbarheten gått betydelig ned, og forventes å holde seg lav i noen år til før den øker noe. Samtidig forventes en tydelig økning i antall døde tross økt levealder, pga. de store kullene fra etterkrigsgenerasjonen. De siste årene har innvandringen gått tydelig ned, og den forventes å bli på et lavt nivå framover, særlig på grunn av lavere innvandring fra Øst-Europa. Innenlands flytting har først og fremst skjedd til de sentrale strøk av landet. Akershus har de siste årene vært det fylket i landet med den sterkeste befolkningsveksten. Årsaken har først og fremst vært en sterk nettoinnflytting fra andre nabofylker, særlig fra Oslo. Til SSB sin framskriving benyttes forutsetninger om de fire demografiske komponentene framtidig fruktbarhet, dødelighet, innenlandske flyttinger og inn- og utvandringer. Fruktbarheten, som i 217 var rekordlav på 1,62 barn per kvinne, forutsettes å fortsette ned til like under 1,6 barn per kvinne på kort sikt før den stiger gradvis mot et nivå på 1,76 barn per kvinne. Levealderen forutsettes å stige fra dagens 81 år for menn og 84 år for kvinner til henholdsvis 88 og 9 år i 26. I framskrivingene antas det at trendene i dødelighet fra 199 til 217 fortsetter også framover. Det innebærer at de gamle blir enda eldre. Flyttinger innenlands forutsettes å fortsette i samme mønster som i det siste tiåret. Dermed framskrives en fortsatt sentralisering, særlig blant unge voksne. Menn flytter generelt mer enn kvinner, og det er vanligst å flytte før skolealder eller som ung voksen, altså fram til midten av 3-årene. Ved at unge fruktbare flytter mot byen blir også barna født sentralt. De eldre blir da igjen på bygda, og distriktene opplever sterk aldring. Innvandringen har falt de siste årene, og i framskrivingene forutsettes det at nedgangen fortsetter fram mot 23. Det skyldes først og fremst forventet lavere innvandring fra Øst-Europa. Etter 23 forutsettes en svak økning i innvandringen, som avspeiler en forventet befolkningsvekst ellers i verden. Utvandringen forutsettes også å synke fram mot 23, for deretter å øke svakt. 49

51 Med de ovennevnte forutsetningene viser hovedalternativet i framskrivingene fortsatt befolkningsvekst i Norge, men på et lavere nivå enn i det siste tiåret. Det blir en tydelig aldring av den befolkningen, og om femten år vil det for første gang være flere eldre (65+) enn barn og unge (-19) i Norge. I hovedalternativet øker folketallet i Norge gjennom hele århundret og passerer 6 millioner før 24. SSB: Hovedresultater Norge. Forutsetninger om komponentene i befolkningsframskrivingene, samt folketall i Norge, registrert og framskrevet i tre alternativer. 5

52 SSB: Prosentvis vekst i folketallet i Norge. Registrert og framskrevet , i tre alternativer. Mange faktorer bidro til å trekke befolkningsveksten opp i Framover forventes en noe lavere innvandring, særlig fra østeuropeiske EU-land. Dette bidrar også til å dempe veksten i antall kvinner i fødedyktig alder. I tillegg forventes at fruktbarheten vil være lav, i alle fall på kort og mellomlang sikt. Selv om det antas at levealderen vil stige, vil likevel tallet på døde øke betydelig, når de store etterkrigskullene kommer inn i aldre da det er vanlig å dø. Til sammen gjør dette at det ikke forventes like kraftig vekst framover som i perioden SSB: Fødselsoverskudd og nettoinnvandring i Norge, registrert og framskrevet 218 til 26 (alt. MMMM). Figuren viser hvordan fødselsoverskuddet og nettoinnvandringen har utviklet seg i Norge. Tradisjonelt har fødselsoverskuddet bidratt mest til befolkningsveksten, men etter hvert er det nettoinnvandringen som har bidratt mest til veksten i det norske folketallet. Framover vil nettoinnvandringen bidra mer enn fødselsoverskuddet, særlig på lang sikt. Selv om befolkningsveksten framover blir noe lavere enn den har vært de siste 1-15 årene, vil veksten i Norge likevel være høy sammenliknet med mange andre land, ikke minst i Europa. Befolkningsveksten i Norge anslås å ligge på nivå med Nord-Amerika, men lavere enn verden som helhet (ifølge FN). 51

53 Nasjonale beregninger av eldreandel (prosent) og forsørgerbyrde, utvikling Nedenfor vises en forventet utvikling i eldrebefolkningen i Rælingen, sammenlignet med landet. Aldringen har konsekvenser for det som kalles forsørgerbyrde. Dette målet viser hvor mange som er i aldre der man ofte arbeider og dermed bidrar til å forsørge eldre eller barn, sett i forhold til hvor mange som er eldre og barn. Andel eldre 7 år og over Rælingen Norge 218 9,3 11, ,9 18, Andel eldre 8 år og over 218 2,8 4,2 24 6,7 8, Anslaget for veksttakt i eldregruppa er så vidt noe høyere for Rælingen enn for landet, mest for gruppa over 8 år. Forsørgerbyrde for eldre Rælingen Norge 218,23,29 24,38,43 Antall personer 65 år og over/antall personer 2-64 år Forsørgerbyrde for eldre, Befolkningsvekst eldre ,5,4,3,2,1,43,29,38, Rælingen Norge 2, 15, 1, 5,, 11,8 9,3 4,2 2, , 15,9 8, 6,7 Rælingen 7 år + Rælingen 8 år + Norge 7 år + Norge 8 år + Forsørgerbyrde for eldre (FBE) er et mål på forholdet mellom antall personer i eldre aldersgrupper som typisk ikke arbeider, og antall personer i aldre der folk typisk arbeider. Et slikt mål sier noe om forholdet mellom ulike aldersgrupper i befolkningen, men tar ikke hensyn til den faktiske sysselsettingen i disse gruppene, eller hvorvidt eldre faktisk forsørges eller er omsorgstrengende. Likevel er det et enkelt og mye brukt mål som kan være illustrerende for sider ved befolkningsstrukturen som har stor betydning for arbeidstilbud og offentlige inntekter på den ene siden, og pensjonsutgifter, pleie- og omsorgsbehov og liknende på den andre siden. Det er nå om lag fire personer i aldersgruppa 2-65 år for hver person i aldersgruppa over 65 år. I løpet av framskrivingsperioden vil dette endre seg til å ligge på mellom to og tre personer i aldersgruppa 2-65 år for hver person i aldersgruppa over 65 år i 24. Utviklingen av forholdet mellom barn og eldre i befolkningen, vist med forsørgerbyrde, er supplert med et diagram i vedlegg SSB, alt. MMMM, prognoser publisert juni 218. SSB har publisert tilsvarende tall for utvikling av forsørgerbyrde barn og unge. Statistikken vises ikke her i og med at Rælingens egne prognoser avviker en del fra SSB sine mht. anslag på vekst i den yngste del av befolkningen. 52

54 Befolkningsprognose for Akershus og delregionene fram mot 235 Akershus fylkeskommunes nye befolkningsprognose i 218 legger fram tre ulike scenario for 17 år framover. Det anslås tydelig at fylket kommer til å vokse, men hvor mye og i hvilken periode det vil bli sterkest vekst, og hvor i fylket veksten vil bli sterkest, vil være avhengig av en rekke ting. De siste 17 årene har befolkningen i Akershus økt med 3 prosent. Årsaken til vekst har i de fleste av disse årene vært nettoinnvandring, men de siste tre årene har innenlands nettoflytting vært den viktigste drivkraften bak befolkningsveksten i Akershus. Flyttingen til Akershus fra både Oslo og resten av Norge har økt mer enn befolkningsveksten tilsier de siste årene. Næringslivet i fylket er robust og sterkt, og hele 44 prosent av alle nye norske arbeidsplasser i 217 kom i Oslo/Akershus. Alle tre scenario legger lav eller moderat nasjonal befolkningsvekst til grunn. Innvandringen forutsettes å være lav eller moderat. Nettoflyttingen til Akershus er det som skiller scenarioene fra hverandre. I scenario middels vekst vil folketallet i Akershus øke fra i 218 til i 235, en økning på personer. I scenario høy vekst vil folketallet nå personer i 235, mens scenario lav vekst gir personer i 235. Scenario høy vekst gir befolkningsvekst fra 218 til 235 på 3, prosent. Dette scenario forutsetter altså like sterk vekst de kommende 17 årene som vi har hatt de siste 17 årene. Scenario middels vekst gir 25,5 prosent vekst i samme perioden, mens scenario lav vekst gir 21,3 prosent vekst. Utvikling i folketall og folketilvekst, i tre prognoser for Akershus og delregioner i Akershus Scenario middels vekst Folketall Folketilvekst Asker og Bærum Follo Nedre Romerike Øvre Romerike Akershus Scenario høy vekst Folketall Folketilvekst Asker og Bærum Follo Nedre Romerike Øvre Romerike Akershus Scenario lav vekst Folketall Folketilvekst Asker og Bærum Follo Nedre Romerike Øvre Romerike Akershus Den sterkeste befolkningsveksten er ventet på Øvre Romerike, mens Follo er forventet å vokse minst blant delregionene i fylket, uavhengig av hvilket scenario som brukes. I alle scenario vil Nedre Romerike få flere innbyggere enn Asker og Bærum fra tidlig på 22-tallet. 53

55 Befolkningsprognoser for Rælingen fram mot 23 Som grunnlag for å dimensjonere tjenestetilbudet etter forventet behov, utarbeider kommunen lokale befolkningsprognoser med utgangspunkt i SSBs forutsetninger for blant annet levealder og fødselsfrekvens, og lokale utbyggingsplaner. Lokale prognoser viser en høyere befolkningsvekst enn sentrale prognoser utarbeidet av Akershus fylkeskommune (fra 216). Det er knyttet stor usikkerhet til prognosene. Nedenfor vises Rælingens prognoser for befolkningsutviklingen, slik de sist er utarbeidet høsten 218, publisert i Handlingsprogram Høy inn- og utflytting gjør det vanskelig å forutse hvilke innbyggere som kommer til å bo i Rælingen i fremtiden, og hvilke tjenestebehov de kommer til å ha. Avstanden mellom lokale og sentralt utarbeidede prognoser kan være et uttrykk for usikkerheten i prognosene. Med en høy utbyggingstakt forventes det at befolkningsveksten vil bli 2,2 % årlig i gjennomsnitt, med en topp i perioden Antall innbyggere i 23 i lokale befolkningsprognoser viser ca. 23 6, mens Akershus fylkeskommunes anslag for samme tidspunkt er ca. 23. Utvikling i antall innbyggere fram til 23 Befolkningsprognoser, prosentvis vekst Befolkningsveksten i 218 ble på 1,6%, dvs. omtrent som det nivået første året i prognosen for viser (1,7%). 54

56 Del 2 - Boligstruktur 55

57 2. Boligstruktur 2.1. Boligtyper Andel som bor i enebolig og blokk regional sammenligning 1, Fordeling mellom boligtyper, andel pr 216 8, 6, 4, 2,, 7, 41,7 44, 44,5 32,5 23,6 21,5 6,5 Rælingen Nedre Romerike Akershus Oslo Enebolig Boligblokk Diagrammet viser at Rælingen har en lavere andel eneboliger enn snittet på Nedre Romerike og Akershus, og en høyere andel blokkbebyggelse. Endring i andel boligtyper regional sammenligning Boligtyper, endring i andel ,,9,9,5, -,5,3,1,1 Rælingen Nedre Romerike Akershus Oslo -,4-1, -,8 Enebolig -,7 Boligblokk Diagrammet viser at det i treårsperioden var en liten økning i eneboligenes andel av boligmassen, og en reduksjon av blokkenes andel av boligmasse i Rælingen. På Nedre Romerike og i Akershus er det et motsatt forhold, med vekst i andel boligblokker. 56

58 Boligmengde, utvikling i antall enheter av ulike boligtyper Boliger, utvikling i antall siste 12 år Boliger, utvikling i antall siste 12 år Tomannsbolig Rekkehus, kjedehus og andre småhus Lineær (Tomannsbolig) Lineær (Rekkehus, kjedehus og andre småhus) Enebolig Boligblokk Lineær (Enebolig) Lineær (Boligblokk) Diagrammet viser veksten i antall av ulike boligtyper i perioden Nedenfor vises boligfordelingen prosentvis, med andel av ulike boligtyper. Det vises også endring i perioden siden 212, samt prognose framover (jf. lokal prognose fra Hp , kap.2.4.). Først vises fordelingen i kommunen totalt, deretter for hver av de seks kretsene. Utvikling i andel av ulike boligtyper og prognostisert framover Rælingen totalt Andel av ulike boligtyper, registrert 212 og 218, prognose 23 4,6 % 41,9 % 37,4 % 13,9 % 15,4 % 17,2 % 11,2 % 1,2 % 7,6 % 32,9 % 31,1 % 35,8 % Enebolig Rekkehus Tomannsbolig Blokk Diagrammet viser at det i perioden fra 212 til nå har vært en økning i andel eneboliger og rekkehus i kommunen, og en reduksjon i andel blokkbebyggelse og tomannsboliger. Endring i perioden og prognostisert endring ,3 % 1,5 % 1,8 % 4,7 % -4,5 % -1, % -2,6 % -1,8 % Enebolig Rekkehus Tomannsbolig Blokk Endr Endr Diagrammet viser at det framover planlegges tydelig økning i andel blokkbebyggelse og noe i andel rekkehus, samt tydelig reduksjon av andel bygde eneboliger og noe i andel tomannsboliger. 17 Bebodde og ubebodde boliger 57

59 Nordby krets Andel av ulike boligtyper, registrert 212 og 218, prognose 23 3,2 % 3,1 % 6,3 % 8,4 % 8,2 % 5,6 %, %, %, % 88,4 % 88,7 % 88,1 % Enebolig Rekkehus Tomannsbolig Blokk Endring i perioden og prognostisert endring ,3 %, %, % 3,2 % Enebolig Rekkehus Tomannsbolig Blokk -,6 % -,1 % -,2 % -2,6 % Endr Endr Smestad krets Andel av ulike boligtyper, registrert 212 og 218, prognose 23 65,3 % 58,2 % 48,4 % 29,1 % 33,1 % 33,4 % 5,5 % 2,5 % 1,4 %, % 6,3 % 16,8 % Enebolig Rekkehus Tomannsbolig Blokk Endring i perioden og prognostisert endring ,9 %,4 % 6,3 % 1,5 % Enebolig Rekkehus Tomannsbolig Blokk -7,1 % -9,8 % -3,1 % -1, % Endr Endr

60 Fjerdingby krets Andel av ulike boligtyper, registrert 212 og 218, prognose 23 35,8 % 36,5 % 3,5 % 23,2 % 24, % 29,5 % 2,9 % 2,2 % 13,1 % 17,9 % 17,2 % 22,9 % Enebolig Rekkehus Tomannsbolig Blokk Endring i perioden og prognostisert endring ,7 %,7 % 5,6 % 5,6 % Enebolig Rekkehus Tomannsbolig Blokk -6, % -,8 % -7,1 % -,7 % Endr Endr Rud krets Andel av ulike boligtyper, registrert 212 og 218, prognose 23 57,8 % 58,2 % 47,8 % 8,9 % 9,5 % 8,1 % 12,9 % 12,2 % 9,8 % 19,8 % 19,4 % 33,8 % Enebolig Rekkehus Tomannsbolig Blokk Endring i perioden og prognostisert endring ,4 %,6 % 14,4 % -1,4 % -1,4 % -,8 % -2,4 % -,4 % Enebolig Rekkehus Tomannsbolig Blokk Endr Endr

61 Løvenstad krets Andel av ulike boligtyper, registrert 212 og 218, prognose 23 32,3 % 33,4 % 28,8 % 7,1 % 7, % 5,8 % 1,8 % 1,5 % 8,7 % 47,1 % 46,3 % 52,6 % Enebolig Rekkehus Tomannsbolig Blokk Endring i perioden og prognostisert endring , % 6,3 % Enebolig Rekkehus Tomannsbolig Blokk -4,6 % -,1 % -1,2 % -,3 % -1,8 % -,8 % Endr Endr Blystadlia krets Andel av ulike boligtyper, registrert 212 og 218, prognose 23 4,4 % 4,4 % 3,9 % 2,6 % 2,4 % 2,2 %,1 %,1 %,1 % 74,8 % 75, % 75,8 % Enebolig Rekkehus Tomannsbolig Blokk Endring i perioden og prognostisert endring , % -,5 % -,1 % -,3 %, %, %,2 %,8 % Enebolig Rekkehus Tomannsbolig Blokk Endr Endr

62 2.2. Boforhold Størrelse på boenheter i boligblokkene Boligblokk og bruksareal, antall boenheter Diagrammet viser at over halvparten (57%) av kommunens blokkbebyggelse har et bruksareal i boenheten på 6-79 kvm, en del boenheter på 8-99 kvm og veldig få boenheter over 1 kvm. Trangboddhet Husholdninger, trangboddhet 217 6,5 93, 216 6,2 93, ,3 93,4, 2, 4, 6, 8, 1, Bor trangt, få rom og kvm Bor romslig, mange rom og kvm Diagrammet viser at 6,5% av husholdningene i Rælingen bor trangt (dvs. har få rom og kvm). I 217 utgjør dette 471 husholdninger i Rælingen. Prosentandelen har hatt en liten økning (marginalt liten) i løpet av siste treårsperiode. Andelen husholdninger som bor trangt er pr 217 høyere i kommunene Lørenskog og Skedsmo enn i Rælingen, men lavere i kommunene Fet, Sørum, Enebakk og Nittedal. 61

63 Trangboddhet, innbyggerbakgrunn Andel personer som bor trangt, få rom og kvm, 217 3, 25, 26,6 2, 15, 1, 8,3 16,3 1,7 5,, Den øvrige befolkning Innvandrere fra EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand Innvandrere fra Asia, Afrika, Latin- Amerka, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS Gj.snittet i bef. Diagrammet viser at 1,7% av våre innbyggere bor trangt, definert gjennom få rom og kvm. Andelen er betraktelig høyere for personer med innvandrerbakgrunn, spesielt de med bakgrunn fra Asia, Afrika mm, og lavere for øvrig befolkning. Det forrige diagrammet viser husholdninger, og diagrammet over viser personer. Sammenholdt vises det da at relativt sett er det mange av husholdningene som har mange personer innen husholdningen; andelen personer som bor trangt er høyere enn andelen husholdninger som er trangbodde. Eierstatus, innbyggerbakgrunn Andel som leier bolig, , 3, 25, 2, 15, 1, 5,, 7,8 Den øvrige befolkning 31,1 22,2 Innvandrere fra Innvandrere fra EU/EØS, USA, Asia, Afrika, Latin- Canada, Australia Amerka, Oseania og New Zealand unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS 1,8 Gjennomsnitt i bef. Diagrammet viser at 1,8% av våre innbyggere leier bolig. Andelen er betraktelig høyere for personer med innvandrerbakgrunn, spesielt de med bakgrunn fra EU/EØS mm, og lavere for øvrig befolkning. Diagrammene trangboddhet og eierstatus innbyggerbakgrunn sett i sammenheng, viser et ulikt bilde innenfor innvandrergruppa. «Ikke-vestlige» innvandrere dominerer blant trangbodde og «vestlige» 18 innvandrere dominerer blant de som er leietakere til bolig. 18 Begrepene vestlig og ikke-vestlig er ikke lenger offisielle kategorier. Landene deles opp i ulike landgrupper, varierende fra to til tre grupper avhengig av analyseformål. Begrepene settes i anførselstegn, og er ment som en kortform/forenkling, og bør brukes med varsomhet. 62

64 Tilgang til heis i boligblokkene 1, Andel boenheter i blokk med/uten heis, ,6 87,5 5,, 12,4 12, Heis i bygningen Ikke heis i bygningen Diagrammet viser at bortimot 88 % av boenhetene i kommunens blokker ikke har heis i bygningen, og at andelen er uendret fra 212. I 212 var det boenheter i blokk som ikke hadde heis, og i 218 er det 2 45 boenheter som ikke har heis, dvs. at selve antallet altså har økt (med 47). Antall boenheter i blokk uten heis lå i perioden på 2 33, og i 218 på Antall boenheter i blokk med heis lå i perioden på 289, og i 218 på 291. Rælingens andel av blokkbebyggelse uten heis er høyere enn i nabokommuner (unntatt Enebakk). Andelene i Lørenskog, Skedsmo, Sørum og Fet er henholdsvis 61%, 55%, 44% og 22% pr 218. Eldre personer uten heis Antall eldre innbyggere med/uten heis, Inngang i etasje, har heis Inngang i etasje, har ikke heis 3, % 2, % 1, %, % Andel eldre innbyggere med/uten heis, 217 2,5 % 2,5 % Inngang i etasje, har heis 22,4 % 18,2 % Inngang i etasje, har ikke heis år 8 år eller eldre Diagrammene viser at majoriteten av eldre personer med inngang i etg. ikke har heis. For gruppa år gjelder det i underkant av 88% (289 av 329), og for de over 8 år 9% (99 av 11). Diagrammet viser situasjonen for begge kjønn samlet. Antallet og andelen er høyere for kvinner enn for menn, i begge aldersgruppene. Antall kvinner i aldersgruppa 8 år og over i boenhet uten tilgang til heis har økt mye fra 216 til 217, fra 53 til 64. Antall menn i samme aldersgruppe er 35 i 217 (og var 31 i 216). Summen på 99 i 217 består av 64 kvinner og 35 menn. Prosentøkningen fra 216 til 217 er høyere enn prosentøkningen i innbyggertallet i aldersgruppa. Det er ikke tilsvarende tendens til sterk økning i aldersgruppa år år 8 år eller eldre For befolkningen totalt sett er også både antall og andel høyere for kvinner enn for menn, men ikke i samme grad som blant de eldre. 19 Statistikken viser antall og andel med inngang i etg. som har/har ikke heis. De øvrige har inngang i 1. etasje eller underetasje (majoriteten) eller inngang i 5. etasje eller over (kun noen få). I sum gir dette 1%. I og med at det er få i Rælingen som har inngang i 5.etg. eller over, er ikke data for dette valgt å fremheve her. 63

65 Boligmassens alder Boligenes byggeår - med andel personer bosatt, 217, alle aldresgrupper 21 eller seinere 2, , , 196 eller før 16,, 5, 1, 15, 2, 25, 3, 35, 4, Boligenes byggeår - med andel personer bosatt, 217 eldre aldersgrupper 21 eller seinere 9,2 11, ,1 28, ,1 51,8 196 eller før 14, 2,3, 1, 2, 3, 4, 5, 6, 8 år eller eldre år Andel personer bosatt i de nyeste boligene (21 eller seinere), år år 5-66 år 4-49 år 3-39 år 2-29 år -19 år 9,2 11, 12,9 17,2 22,7 25,7 27,4, 5, 1, 15, 2, 25, 3, Diagrammene viser ulike forhold knyttet til boligmassens alder i Rælingen. 37% av våre innbyggere bor i boliger som er fra perioden % bor i nye boliger (definert som 21 og seinere). Blant de eldste (8 år og over) bor 52% av innbyggerne i boliger fra denne perioden. Innbyggere i aldersgruppa år bor i nyere boliger enn innbyggere i gruppa 8 år og over. Andelen som bor i kommunens nyeste boliger er størst i gruppene 3-39 år og -19 år (med andre ord barnefamiliene). Andelen som bor i de nyeste boligene synker med alderen, etter passert 3-39 år. Samlet er det kun 33% av innbyggerne i aldersgruppa 5 år og over som bor i nye boliger. 64

66 2.3. Boligpriser Prisnivå på boliger Boligprisene for selveierboliger i Akershus er høyest i Asker og Bærum, Follo og deler av Nedre Romerike (pr 216). Eneboliger i Rælingen hadde en gjennomsnittlig pris per kvm på kr , noe som gir nest høyest nivå på Romerike (etter Lørenskog), og over snittet i fylket. Småhus i Rælingen hadde en gjennomsnittlig pris per kvm på kr 34 75, noe som gir det tredje høyeste nivået på Romerike (etter Lørenskog og Skedsmo), men under snittet i fylket. Blokkleiligheter i Rælingen hadde en gjennomsnittlig pris per kvm på kr 39 97, noe som gir det femte høyeste nivået på Romerike (etter Skedsmo, Lørenskog, Ullensaker og Fet), men under snittet i fylket. Forskjellen i prisnivå (gj.sn. pris pr kvm) mellom eneboliger og blokkleiligheter er liten i Rælingen, sett i forhold til andre kommuner i Akershus og Oslo Prisnivå selveierboliger, pr 216, Rælingen, fylket og landet Eneboliger Småhus Blokkleiligheter Rælingen Akershus Oslo 5 Prisnivå eneboliger, pr 216, Rælingen og nabokommuner Prisnivå leiligheter, pr 216, Rælingen og nabokommuner Diagrammene viser at prisnivået på eneboliger er nest høyest i en sammenligning med de utvalgte kommunene, og høyere enn gjennomsnittet i fylket. Prisnivået på småhus og blokkleiligheter ligger under snittet i fylket. Prisnivået på blokkleiligheter er høyere i Lørenskog, Skedsmo og Fet enn det er i Rælingen. 65

67 Prisvekst på boliger Fra 21 til 216 økte kvadratmeterprisen for eneboliger med 43 % i Akershus og med 48 % i Oslo. Kvadratmeterprisen for småhus økte med 51 % i Akershus og med 47 % i Oslo. Kvadratmeterprisen for blokkleiligheter økte med 52 % i Akershus og med 66 % i Oslo. Nest etter Hurdal hadde Rælingen høyest prisvekst på eneboliger i perioden i Akershus og Oslo. Eidsvoll og Rælingen hadde høyest prisvekst på småhus. Kommunene Ås, Nannestad, Eidsvoll, Lørenskog og Rælingen hadde høyest prisvekst på blokkleiligheter. Prisvekst selveierboliger Prisvekst selveierboliger, prosentvis vekst Eneboliger Småhus Blokkleiligheter Rælingen Akershus Oslo Prisvekst eneboliger, Rælingen og nabokommuner Prisvekst leiligheter, Rælingen og nabokommuner Fra 21 til 216 økte kvadratmeterprisen for leiligheter i borettslag med 58 % i Akershus og med 75 % i Oslo. Fra 21 til 216 økte kvadratmeterprisen for småhus i borettslag med 53 % i Akershus og med 51 % i Oslo. Tall for kommuner er ikke tilgjengelig. Diagrammene viser at prisveksten på eneboliger i Rælingen er nest høyest i Akershus og Oslo i perioden Prisveksten på både eneboliger og småhus er markant den høyeste på Nedre Romerike. Prisveksten på eneboliger, småhus og blokkleiligheter (selveier) ligger over snittet i fylket, og differansen er spesielt stor på eneboliger. 66

68 2.4. Boligbygging framover Den viktigste faktoren som påvirker befolkningsutviklingen er boligbyggingen. Boligmengde og boligtyper vil påvirke hvor mange som flytter til kommunen og hvilken alderssammensetning de har. Utbyggingstakten forventes å være på omtrent samme nivå som de siste årene en periode framover før boligbyggingen forventes å øke vesentlig fra ca I perioden forventes det at det etableres over 25 nye boliger i Rælingen, et gjennomsnitt på ca. 2 nye boliger pr. år. Høyest utbygging forventes på Fjerdingby, med over 8 nye boliger i samme periode. Nedenfor vises Rælingens forventede anslag på boligbygging pr skolekrets (plansone), slik det sist er utarbeidet høsten 218, publisert i Handlingsprogram Forventet boligbygging pr skolekrets fram til 23 Boligbyggingsprognosen oppdateres årlig, sammen med befolkningsprognosen i Handlingsprogrammet. Den vil også bli gjennomgått grundig og i plansammenheng ved neste revidering av kommuneplanens arealdel. Ovennevnte diagram viser anslaget slik det er pr nå. Antall nye boliger i perioden

69 Vedlegg 68

70 Vedlegg 1 fruktbarhet, levealder og forsørgerbyrde Fruktbarhet Samlet fruktbarhetstall (SFT) sier noe om hvor mange barn hver kvinne vil få i gjennomsnitt hvis man legger til grunn at det mønsteret man ser inneværende år vil vedvare. Kommunetall er ikke tilgjengelig. Samlet fruktbarhetstall , Akershus og Norge SFT for Akershus har falt fra nær 2 i 29 til 1,68 i 217. For at antall fødsler skal holde befolkningsnivået jevnt, må SFT ligge rundt 2,1 over tid (også kalt reproduksjonsnivået). Samtidig som SFT har sunket, har gjennomsnittlig fødealder økt. Når kvinner utsetter å få barn vil SFT synke, men dersom kvinner ikke får færre barn enn før gjennom sitt livsløp vil SFT øke igjen. SSB legger til grunn at SFT vil øke på sikt, når gjennomsnittlig fødealder igjen stabiliserer seg. Færre kvinner får flere enn to barn enn tidligere, og det er også vanligere å få ingen eller kun ett barn. Dette gjør at fruktbarheten i Norge neppe vil øke til over 2 igjen, slik det ser ut per i dag. Foreldrenes gjennomsnittlige fødealder ved første barns fødsel, , nasjonale tall Foreldrenes gjennomsnittlige alder ved første barns fødsel har økt. For kvinner har alderen økt fra 23,3 år i 197 til 29,3 år i 217. For menn ser vi en økning fra 26, til 31,7 i samme periode. 69

71 Forventet levealder Forventet levealder 2 beregnes på grunnlag av hvor mange som dør på ulike alderstrinn i området man ønsker å lage forventet levealder for. Tilfeldig variasjon kan påvirke forventet levealder betydelig i små populasjoner. Forventet levealder for fylker publiseres kun for femårsperioder. Utvikling i forventet levealder, Akershus og Norge, etter kjønn, Diagrammet viser utviklingen i forventet levealder i Akershus og Norge. Forventet levealder har økt for både kvinner og menn i perioden, og for menn mer enn kvinner. Siden 1981 har forventet levealder i Akershus vært høyere enn i Norge for både kvinner og menn. Fordeling av døde etter aldersgrupper, Akershus I 2 var 1,9 prosent av de som døde 9 år eller eldre. I 217 var andelen 22,6 prosent. Andelen som dør i 8-årene og 6-årene er om lag den samme i 217 som i 2, mens andelen som dør i 5- og 7-årene har sunket. Andelen døde som er under 5 år har også sunket i perioden. 2 Forventet levealder ved fødsel er et hypotetisk mål og refererer til det antall år en nyfødt kan forvente å leve på grunnlag av aldersspesifikke dødssannsynligheter i et gitt kalenderår. 7

72 Gjenstående levetid - utvikling over tid Norge 21 Forventet gjenstående levetid, etter kjønn og alder - utvikling over tid 9, 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1,, 79,778,9 75,7, år 1 år 5 år 1 år 6,1 2 år 5,5 3 år 4,9 4 år 31,4 22,6 14,6 8, 5 år 6 år 7 år 8 år 83,782,9 79,74, år 1 år 5 år 1 år 64,1 2 år 54,2 3 år 44,4 4 år 34,8 25,7 17,1 9,7 5 år 6 år 7 år 8 år Menn Kvinner Diagrammet viser forventet gjenstående levetid, med et utvalg av tidsperioder. En mann som i perioden har blitt 8 år, vil kunne forvente å bli 88 år. En kvinne som samme periode har blitt 8 år, vil kunne forvente å bli 89,7 år. Gjenstående levealder viser et bilde der hele livsløpet er med og justerer alderen i forhold til forventet levealder ved fødsel. Diagrammet viser også at for menn var det små endringer i perioden fra starten av 195-tallet til starten av 198-tallet. SSB: Forsørgerbyrde for barn og eldre i Norge, registrert og framskrevet (MMMM). Selv om forsørgerbyrden for eldre øker tydelig i Norge, er utfordringen enda større i andre deler av verden. Norge har en lavere forsørgerbyrde for eldre enn snittet i Europa, og særlig i Sør-Europa. Fortsatt er forsørgerbyrden for barn og unge litt høyere enn den er for eldre. Hver person i arbeidsalder må i snitt forsørge,4 barn og,3 eldre. Fra 232 blir forsørgerbyrden for eldre større enn den er for barn, ifølge hovedalternativet til SSB (alt. MMMM). Et tilsvarende tidspunkt vil komme lenger fram i tid for Rælingen. 21 Forventet gjenstående levealder defineres som det gjenstående antall år en person ved en gitt alder kan forvente å leve på grunnlag av de aldersspesifikke dødssannsynlighetene for gjenstående aldre i et gitt år. Kommentar: Forventet levealder ved fødsel er nå enda høyere enn den siste målingen ovenfor ( år i perioden ). Den er nå på 81 år for menn og 84 år for kvinner. Det vil påvirke gjenstående forventet levetid. 71