Del 1 - Befolkningsforhold

Transkript

1 Del 1 - Befolkningsforhold Innhold 1 Befolkningsforholdene i Nord -Trøndelag Folketallsutviklingen Fødselstall, dødstall og flytting Befolkningsstruktur: Kjønns- og aldersfordeling Sivil status Befolkningsprognose Samisk befolkning Innvandrere, asylsøkere og etnisitet Flyttemønster og bosettingsmønster Boligtetthet i tettsteder Tabell- og figurliste

2 Sammendrag og vurdering Folketallet øker i Nord-Trøndelag. Dette skyldes i hovedsak innvandring. Selv om folketallet vokser hos oss, er økningen atskillig større i landet som helhet. Det er store geografiske variasjoner i folketallsutviklingen i fylket. Aldersstrukturen i befolkninga endrer seg. Vi blir flere i aldersgruppen år og i aldersgruppen over 85 år. Det er også en svak vekst i aldersgruppen år. Det er store geografiske forskjeller i aldersstruktur. Befolkninga kommer til å vokse i tida framover. Andelen eldre vil øke. Antallet og andelen innvandrere øker i fylket. Både alders- og kjønnsstruktur blant innvandrerne skiller seg noe fra den øvrige befolkninga. Vi finner relativt sett flere yngre voksne og menn blant innvandrerne enn i befolkninga ellers. Flyttestrømmen i fylket går sørover og stadig flere bor i urbane strøk. Selv om mange fortsatt bor i eneboliger, så øker særlig andelen som bor i blokk i de kommunene som har størst tilflytting. Folketallsvekst, økning i andel innvandrere, endring i aldersstruktur og endring i flytte- og bosettingsmønster i fylket har konsekvenser for folkehelsearbeidet. Det er viktig at kommunene tar høyde for endringene i sin planlegging slik at det legges til rette for samfunnsdeltakelse for alle uavhengig av kjønn, alder og etnisitet. Dette gjelder alle arenaer; skole, arbeid og fritid. Det er særlig viktig å planlegge slik at sosiale ulikheter i samfunnsdeltakelse og helse utjamnes. 1

3 BEFOLKNINGSFORHOLD Befolkningsforhold omfatter folkevekst, befolkningsstørrelse, alders- og kjønnsfordeling, sivilstatus, etnisitet, flyttemønster m. v. Delen bygger på Grunnlagsdokument for Regional planstrategi og oppdatering av dette dokumentet høsten 2013 med oppdatert folketall for Del 1 vil oppdateres igjen seinhøsten 2014/tidlig Befolkningsforholdene i Nord -Trøndelag 1.1 Folketallsutviklingen Per talte den nordtrønderske befolkningen personer. Veksten i folketallet har økt de siste åra. Endringen i åra tilsvarer en vekst på 2,2 prosent. Til sammenlikning var veksten i fra ,9 prosent, og ,9 prosent. Denne utviklingen med tiltagende vekst i folketallet har pågått siden tidlig på 2000-tallet. I perioden var det en vekst på 3,5 prosent. I perioden vokste folketallet med 5,4 prosent. Ser vi på året 2011, er det faktisk bare to tilfeller av høyere vekst tidligere i tidsserien i perioden Selv om folketallet i Nord-Trøndelag vokser raskere og raskere, synker fortsatt Nord-Trøndelags andel av landets befolkning. Dette er en følge av at landet sett under ett vokser raskere enn i Nord-Trøndelag. Folketilvekst Folkemengde 1. januar Figur 1: Folkemengde (høyre akse) og folkevekst (venstre akse) 1951 til Antall personer. Kilde: SSB Det er fortsatt store geografiske variasjoner i folketallsutviklingen i fylket sett over en periode på ti år. Veksten kommer langs aksen Stjørdal-Namsos og er sterkest lengst sør i fylket. Foruten «aksekommunene» har det vært tydelig vekst i Vikna og Verran, og en moderat vekst i Overhalla og Leksvik. Kommunene Flatanger, Nærøy, Røyrvik og Grong, som alle har hatt en nedadgående trend siste ti år, har de siste åra hatt en positiv utvikling i folketallet. 2

4 Figur 2: Endring i folketall siste 10 år, siste 2 år og folketall 2013 i nordtrønderske kommuner. Kilde: SSB Den positive trenden i folketallet i en del kommuner ser vi også i figur 3 hvor endringer i folketallet er vist etter samarbeidsregioner. I kystgruppene er det i all hovedsak Vikna kommune som sørger for veksten. I Indre Namdalen er det Grong kommune som trekker opp, og til en viss grad Røyrvik kommune. I Værnesregionen er det Stjørdal kommune som står for den kraftige veksten, som har vært stabilt høy siste ti-årsperiode med rundt to prosent årlig. 3

5 Indeks 2000= Værnesregionen 115 Norge 110 Innherred samkommune Nord-Trøndelag Inn-Trøndelagsregionen Midtre Namdal samkommune Kystgruppen Fosen regionråd Figur 3: Endring i folketall. Samarbeidsregioner i Nord-Trøndelag, Norge og Nord-Trøndelag fylke. Indeks. 2000=100. Kilde: SSB Inndeling samarbeidsregioner: Indre Namdalen regionråd: Snåsa, Lierne, Røyrvik, Namsskogan, Grong, Høylandet Fosen regionråd: Leksvik, Ørland, Rissa, Bjugn, Åfjord, Roan, Osen Værnesregionen: Meråker, Stjørdal, Frosta, Malvik, Selbu, Tydal Midtre Namdal samkommune: Namsos, Namdalseid, Overhalla, Fosnes, Flatanger Kystgruppen: Vikna, Nærøy, Leka Innherred samkommune: Levanger, Verdal Inn-Trøndelagsregionen: Steinkjer, Verran, Inderøy Indre Namdalen regionråd Fødselstall, dødstall og flytting Sammen med fødselsoverskuddet er nettoflytting avgjørende for endringer i folketallet. Siden år 2000 ( ) er det født knappe barn i Nord- Trøndelag, mens det døde vel personer. Det gir et fødselsoverskudd på om lag 2650 personer. Folkeveksten var på hele 7340 personer. Veksten i folketallet skyldes i tillegg til fødselsoverskuddet altså netto innflytting. Av figur 4 ser vi at netto innvandring har økt (forholdet mellom antall personer som flytter til fylket fra utlandet og personer som flytter fra fylket til utlandet). Antall innvandrere til fylket økte særlig i 2011 og 2012 i tillegg til at antall utvandrere minsket. 4

6 1 400 Netto innenlandsk innflytting Fødselsoverskudd Nettoinnvandring Tilvekst Figur 4: Nettoflytting, fødselsoverskudd og nettoinnvandring. Kilde: SSB. Tabell 1 viser nettoflytting, innenlandske og utenlandske etter aldersgrupper for åra (summen av personer som flytter ut og inn av fylket, både norske og ikke norske statsborgere). Det er stor netto utflytting av personer mellom 20 og 29 år, og netto innflytting i de fleste andre aldersgrupper. Aldersgrupper år år år år år år år år år eller eldre Totalt Tabell 1: Nettoflytting, innenlandske og utenlandske etter aldersgrupper Kilde: SSB. Unntatt flyttinger innenfor fylkene. Totalt har Nord-Trøndelag netto innenlandsk utflytting, dvs. flere flytter fra fylket til andre deler av landet enn til fylket (tabell 2). 5

7 Aldersgrupper: år år år år år år år år år eller eldre Totalt Tabell 2: Netto innenlandsk flytting for Nord-Trøndelag etter aldersgrupper Kilde: SSB Tallene viser samlet sett, som tidligere påpekt, at det er innvandring (personer som flytter fra andre land) til fylket som gjør at vi har netto innflytting totalt. 1.3 Befolkningsstruktur: Kjønns- og aldersfordeling I løpet av de siste ti åra har aldersstrukturen endret seg i Nord-Trøndelag. Det har blitt flere i aldersgruppene år, mens det har vært en moderat vekst i aldrene år, og svak vekst blant de over 85 år. Gjennomsnittsalderen i Nord-Trøndelag var i år. På landsbasis var snittalderen vel 39 år. Det er regionale forskjeller i befolkningens gjennomsnittsalder i Nord-Trøndelag. Befolkningen i Stjørdal har lavest gjennomsnittsalder på 38 år, mens Leka har høyest gjennomsnittsalder på 47 år (tabell 3). Grovt sett kan man si at kommuner langs aksen Stjørdal-Namsos har den yngste befolkningen. Det er imidlertid noen unntak. Vikna kommune har en relativt ung befolkning med gjennomsnittsalder på omtrent samme nivå som Stjørdal, mens Steinkjer har en noe høyere snittalder enn Nord-Trøndelag sett under ett. Vekst i folketall og lav gjennomsnittsalder ser dessuten til å høre sammen. I kommuner hvor det over tid er vekst i folketallet, har også lavere gjennomsnittsalder enn kommuner med nedgang. 6

8 Gjennomsnittsalder 2013 Folketall 2013 Endring folketall siste 10 år % Stjørdal ,2 % Vikna ,6 % Levanger ,8 % Namsos ,9 % Overhalla ,3 % Verdal ,1 % Inderøy ,1 % Steinkjer ,8 % Frosta ,2 % Nærøy ,3 % Høylandet ,9 % Leksvik ,6 % Grong ,6 % Snåsa ,8 % Namdalseid ,6 % Flatanger ,9 % Meråker ,8 % Røyrvik ,0 % Lierne ,7 % Verran ,8 % Fosnes ,2 % Namsskogan ,6 % Leka ,6 % Tabell 3: Gjennomsnittsalder, folketall 2013 og endring i folketall siste 10 år for kommunene i Nord-Trøndelag. Kilde: SSB 1.4 Sivil status Knappe 35 prosent av befolkninga i Nord-Trøndelag er gift. Dette ligger om lag på samme nivå som landet som helhet. I Nord-Trøndelag lever 5, 5 prosent som enke/enkemann mot 4,8 prosent for hele landet år år år år år år år år Ugift Gift Enke/enkemann Skilt Separert Annen sivilstand Tabell 4: Folkemengde etter sivilstand og alder. Nord-Trøndelag Kilde: SSB. Naturlig nok er det flest enker og enkemenn blant de eldste (tabell 4). 1.5 Befolkningsprognose SSBs hovedalternativ for befolkningsprognoser 4M gir et anslag på drøyt personer i Dette er om lag høyere enn tidligere prognoser (2010). Fram mot 2040 anslås Nord-Trøndelags befolkningsstørrelse å være i overkant av Endring i befolkningens alderssammensetning er vist i figur 5. Vi ser et 7

9 Alder liknende bilde som vi har sett tidligere, med en tydelig vekst i de øvre aldersgruppene. I grove trekk kan man si at prognosene spår befolkningsvekst i kommunene fra Stjørdal til Vikna og befolkningsnedgang på Fosensiden og i Indre Namdalen. Noen unntak er det imidlertid. Det forventes vekst i Grong, Høylandet, Overhalla og Nærøy. Videre forventes veksten å bli lav i Steinkjer sammenliknet med tilgrensende kommuner i sør og nord Prognose Prognose MENN KVINNER Figur 5: Nord-Trøndelags befolkning etter ettårig alder 2013 og 2040 (4M prognose). Kilde: SSB 1.6 Samisk befolkning 1 Det sørsamiske området strekker seg fra Saltfjellet i nord til Engerdal i sør på norsk side. Sørsamene har nære forbindelser over riksgrensene. Blant annet har tradisjonelle reinflyttinger stort sett foregått i en øst-vestlig retning. Det er derfor er nære slekts- og familierelasjoner på tvers av riksgrensen. Det er vanskelig å tallfeste hvor mange sørsamer som bor i området, men en antar at det finnes omlag 2000 sørsamer i Norge og Sverige til sammen : Samisk befolkning er hentet fra og og Grunnlagsdokument Regional planstrategi

10 Den midtre regionen av det sørsamiske området omfatter hovedsakelig hele Nord- Trøndelag fylke. Om lag 200 personer var knyttet til 40 aktive reindriftsenheter i Begge antallene har vært relativt stabile de seinere år. Det sørsamiske språket er under sterkt press. Store avstander gjør det krevende å drive sørsamisk språk- og kulturarbeid. Snåsa kommune og Røyrvik kommune er innlemmet i forvaltningsområdet for samelovens språkregler. I disse kommunene er sørsamisk og norsk språk likestilt. Dette er svært viktige tiltak for å styrke sørsamisk språk og kultur. 1.7 Innvandrere, asylsøkere og etnisitet Siden 2000 har antall innvandrere i Norge økt med 95 prosent, altså nær en dobling. Utviklingen i Nord-Trøndelag har fulgt landet for øvrig, men tiltok noe i perioden 2003 til 2008, og har økt med 123 prosent fra Over halvparten, eller 54 prosent av innvandrerne kommer fra Europa (unntatt Tyrkia). Personer fra Asia (inkludert Tyrkia) og Afrika utgjør henholdsvis 27 og 16 prosent. Antall personer fra Europa (unntatt Tyrkia) var stabil i perioden 2000 til 2007, men økte etter dette fra 2079 til 3212, eller 54 prosent. Personer med opprinnelse fra Afrika har økt jevnt siden Sør- og Mellom-Amerika Oseania Nord-Amerika Europa unntatt Tyrkia Asia med Tyrkia Afrika Figur 6: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Nord-Trøndelag etter landbakgrunn. Antall personer. Kilde: SSB Per bodde det 8549 innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre (heretter kalt innvandrere) i Nord-Trøndelag. Veksten i antall innvandrere i Nord- Trøndelag har vært stor de siste åra. Siden 2010 har antallet økt med 2615 personer. Dette tilsvarer 44,1 prosent. Dette er høyere enn landet sett under ett som har en økning på 28,6 prosent, og høyere enn de fleste andre fylker i landet. Selv om veksten har vært sterk de siste årene er andelen innvandrere i Nord-Trøndelag lavest i landet med drøyt seks prosent (figur 7). For landet sett under ett var andelen 14 prosent. 2 Økningen fra 2007 til 2008 er noe usikker grunnet usikkerhet om tall for Verran. 9

11 Figur 7: Innvandrerbefolkningen som andel av befolkningen totalt. Prosent Fylker og landet. Kilde: SSB Drøyt halvparten av veksten på innvandrere siden 2010 har landbakgrunn fra Europa, en femdel har fra Asia inkludert Tyrkia, mens en snau fjerdedel kommer fra Afrika. Nord-Amerika 1 % Oseania 0 % Sør- og Mellom- Amerika 2 % Afrika 24 % Europa unntatt Tyrkia 53 % Asia med Tyrkia 20 % Figur 8: Veksten i bosatte innvandrere fordelt etter landbakgrunn. Nord-Trøndelag. Prosent. Kilde: SSB Hovedvekten av innvandrerne bor i kommunene Steinkjer, Namsos, Stjørdal, Levanger og Verdal (tabell 5). 10

12 Steinkjer Namsos Meråker Stjørdal Frosta Leksvik Levanger Verdal Verran Namdalseid Snåsa Lierne Røyrvik Namsskogan Grong Høylandet Overhalla Fosnes Flatanger Vikna Nærøy Leka Inderøy Nord-Trøndelag Tabell 5: Antall innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Nord-Trøndelag *. Kilde: SSB Andelen innvandrere av befolkningen varierer fra om lag to til seks prosent. Kjønnsfordelingen blant innvandrerne viser noe større overvekt av menn sammenlignet med den nord-trønderske befolkningen hvor det er nesten like mange kvinner som menn. Kjønnsfordelingen blant innvandrerne varierer til dels sterkt mellom kommunene, og betydelig mer enn befolkningen for øvrig. Aldersfordelingen blant innvandrerne skiller seg noe fra resten av befolkningen Nord- Trøndelag. Aldersgruppen år dominerer, mens personer eldre enn 67 år er representert med en liten andel sammenliknet med befolkningen for øvrig. Videre utgjør aldersgruppen år en liten andel sammenliknet med den nordtrønderske befolkningen. I august 2013 var det om lag 500 asylsøkere boende på asylmottak i Nord- Trøndelag. Kommunene Steinkjer, Namsos, Levanger og Verdal har asylmottak. Fordelingen er som vist i figur 9. De fleste asylsøkere takker ja til tilbudet om å bo på asylmottak. Noen få velger andre løsninger, som for eksempel å bo hos noen de kjenner. 11

13 Levanger 33 Steinkjer 150 Grong Namsos Personer Tallene omfatter Tallene omfatter alle asylsøkere som har søknad om beskyttelse til behandling hos Utlendingsdirektoratet, og som har takket ja til å bo på asylmottak. Kilde: Utlendingsdirektoratet Figur 9: Antall beboere på asylmottak, august Kilde: Utlendingsdirektoratet 1.8 Flyttemønster og bosettingsmønster Stadig flere bor i urbane strøk. Denne trenden ser man over hele verden inkludert Norge og Nord-Trøndelag. Andel personer bosatt i urbane strøk på verdensbasis har økt fra litt under 30 prosent i 1950 til om lag 50 prosent i Prognoser indikerer at denne andelen vil være nær 70 prosent på verdensbasis og 85 prosent i Europa i I Norge forventes en noe sterkere urbanisering enn for Europa, med nesten 90 prosent av befolkningen bosatt i urbane strøk i Figur 10: Utvikling i folkemengde i Norge etter spredt og tettbygd strøk Kilde: SSB Bosettingsmønsteret i Nord-Trøndelag har endret seg. Andelen bosatt i tettbygde strøk vokser og andelen i spredte strøk minker. Likevel er Nord-Trøndelag blant fylkene i landet som er minst urbanisert. Om lag 58 prosent av befolkningen i Nord-Trøndelag bodde i tettbygde strøk i I Norge sett under ett, samme år, bodde vel 79 prosent i tettbygde strøk. Antall personer som bor i tettbygde strøk i Nord-Trøndelag, øker. 12

14 Figur 11: Antall personer i Nord-Trøndelag etter tett- og spredt bosetting. Kilde: SSB 13

15 Figur 12: Befolkning per km 2 i Nord-Trøndelag Kilde: SSB. Bearbeidet av Nord-Trøndelag fylkeskommune Boligtetthet i tettsteder (Oppdateres tidlig høst 2014 når nye tall kommer). Om lag 89 prosent av den nordtrønderske befolkningen som bodde i tettsteder i 2005, var bosatt i eneboligområder. På landsbasis var denne andelen 71 prosent samme år. Det er spesielt andelen bosatte i blokkbebyggelse som skiller Nord- Trøndelag fra landet for øvrig. Bosettingen varierer mye mellom kommunene. Kommuner med vekst i befolkningen, har større andel bosatte i blokker og rekkehus enn i kommuner med ingen eller negativ vekst. 14

16 Antall bosatte per km2 Småhusområde Rekkehusområde Blokkbebyggelse Blandet bolig og næring Norge Oslo Nord-Trøndelag Steinkjer Namsos Meråker Stjørdal Leksvik Levanger Verdal Verran Namdalseid Inderøy Snåsa Røyrvik Grong Høylandet Overhalla Flatanger Vikna Nærøy Tabell 6: Fordeling av bosatte i tettsteder etter boligtypeområde Prosent. Kilde: SSB Befolkningstettheten i eneboligområder i Nord-Trøndelag var i 2005 omtrent på samme nivå som landet for øvrig. Sammenliknet med Oslo hadde eneboligbosatte i Nord-Trøndelag noe mer plass. Tettheten i rekkehusbebyggelsen i Nord-Trøndelag lå noe lavere enn landet sett under ett, og klart lavere enn i Oslo. For blokkbebyggelsen var det store forskjeller. Statistikken fra 2005 viser at man i Oslo bodde nær per km 2, mens samme tall for Norge og Nord-Trøndelag var henholdsvis og per km Nord-Trøndelag Norge Oslo Småhusområde Rekkehusområde Blokkbebyggelse Blandet bolig og næring Figur 13: Antall bosatte per km2 i tettsteder etter boligtypeområder. Nord-Trøndelag, Norge og Oslo Kilde: SSB 15

17 2 Tabell- og figurliste Tabell 1: Nettoflytting, innenlandske og utenlandske etter aldersgrupper Kilde: SSB. Tabell 2: Netto innenlandsk flytting for Nord-Trøndelag etter aldersgrupper Kilde: SSB Tabell 3: Gjennomsnittsalder, folketall 2013 og endring i folketall siste 10 år for kommunene i Nord-Trøndelag. Kilde: SSB Tabell 4: Folkemengde etter sivilstand og alder. Nord-Trøndelag Kilde: SSB. Tabell 5: Antall innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Nord-Trøndelag Kilde: SSB Tabell 6: Fordeling av bosatte i tettsteder etter boligtypeområde Prosent. Kilde: SSB. Figur 4: Folkemengde og folkevekst 1951 til Antall personer. Kilde: SSB Figur 2: Endring i folketall siste 10 år, siste 2 år og folketall 2013 i nordtrønderske kommuner. Kilde: SSB Figur 3: Endring i folketall. Samarbeidsregioner i Nord-Trøndelag, Norge og Nord- Trøndelag fylke. Kilde: SSB Figur 4: Nettoflytting, fødselsoverskudd og nettoinnvandring. Kilde: SSB Figur 5: Nord-Trøndelags befolkning etter ettårig alder 2013 og 2040 (4M prognose). Kilde: SSB Figur 6: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Nord-Trøndelag etter landbakgrunn. Antall personer. Kilde: SSB Figur 7: Innvandrerbefolkningen som andel av befolkningen totalt. Prosent Fylker og landet. Kilde: SSB Figur 8: Veksten i bosatte innvandrere fordelt etter landbakgrunn. Nord- Trøndelag. Prosent. Kilde: SSB Figur 9: Antall beboere på asylmottak, august Kilde: Utlendingsdirektoratet Figur 10: Utvikling i folkemengde i Norge etter spredt og tettbygd strøk Kilde: SSB Figur 11: Antall personer i Nord-Trøndelag etter tett- og spredt bosetting. Kilde: SSB Figur 12: Befolkning per km 2 i Nord-Trøndelag Kilde: SSB. Figur 13: Antall bosatte per km2 i tettsteder etter boligtypeområder. Nord-Trøndelag, Norge og Oslo Kilde: SSB Figur 13: Antall bosatte per km2 i tettsteder etter boligtypeområder. Nord-Trøndelag, Norge og Oslo Kilde: SSB 16