NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE"

Transkript

1 NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE

2 Forsidefoto: Marius Rua Design/layout: STfk kommunikasjon 1

3 Innholdsfortegnelse Forord:... 4 Regioner i Trøndelag... 6 Kapittel 1: Befolkning:... 6 Folketall:... 9 Innvandrerbefolkning: Befolkningsframskrivinger Kjønnsfordeling: Bosetning: Boliger: Kapitel 2: Skole og utdanning Utdanningsnivå i befolkningen Videregående: Utdanningsnivå og sysselsetting Kapitel 3: Arbeids- og Næringsliv Sysselsetting: Arbeidsmarked: Foretak: Eksport: Oppdrett: Sysselsatte og produksjon i landbruket Handel og besøksnæringer: Forskning og utvikling: Olje Og Gass:

4 Kapitel 4: Klima og energi Utslipp: Energiproduksjon: Energiforbruk Kapitel 5: Samferdsel Kollektivtransport med buss: Personbiler: Tog: Flyplasser Kapitel 6: Kultur, levekår og helse Kultur: Kommunale utgifter til kultur Norsk kulturindeks Barn og unge Levevaner: Helsetilstand: Folkehelsebarometer:

5 Forord: Denne samlingen av fakta om Trøndelag er laget som et forarbeid til ny regional planstrategi. Regional planstrategi er et obligatorisk redskap som Plan- og bygningsloven pålegger fylkeskommunen å utarbeide for hver fylkestingsperiode. Den skal beskrive regionens utfordringer og muligheter, og ut fra dette prioritere tema for nødvendige plan- og utviklingsprosesser. Planstrategien er et redskap for å sette dagsorden og invitere til samarbeid om løsninger på samfunnsutfordringer. Trøndelagsfylkene samarbeider tett om regional planlegging, både fordi fylkene har mange like utfordringer og fordi Trøndelag på mange måter er en sammenhengede, funksjonell region. De grove trekkene er at Trondheimsregionen vokser sterkt, mens distriktsregionene har langt svakere utvikling. Her er det imidlertid store variasjoner, ikke minst er det sterke vekstregioner langs kysten. Som i resten av landet har innvandring ført til at det er befolkningsvekst i de fleste kommunene. Det er lagt vekt på å presentere data på kommunenivå så langt det er mulig, samt tidsserier som viser utvikling over tid. Tallene som blir brukt i dette heftet er offentlig tilgjengelig statistikk og alle tabeller i dokumentet har oppgitt kilde slik at leseren skal kunne finne bakgrunnstallene om man ønsker å gjøre egne sammensetninger. Når SSB er brukt som kilde er det også oppgitt tabellnummer slik at lesere lett kan finne tabellene som er brukt ved å skrive tabellnummeret i søkefunksjonen til statistikkbanken hos SSB. Det er gjort mange valg på hva som er tatt med og ikke minst hva som ikke er blitt med. Mange av temaene har hver for seg fortjent mye mer oppmerksomhet. I produksjonen av heftet er det derfor arbeidet med flere temaer som ikke har fått plass i det endelige dokumentet. Lesere som savner enkelte tema, eller har andre spørsmål, kan ta kontakt med Nord- eller Sør-Trøndelag fylkeskommune. Trondheim/ Steinkjer 23.januar

6 5

7 Regioner i Trøndelag Kartene foran viser ulike måter å gruppere kommunene i Trøndelag på. Det første viser inndelingen i Bo- og arbeidsmarkedsregioner, som er utarbeidet av Norsk institutt for by- og regionforskning, på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Denne inndelingen er i hovedsak basert på en hierarkisk senterstruktur og pendlingstall. Store avstander og lave befolkningstall medfører at enkelte kommuner er en BA-region alene. I Trøndelag gjelder dette 9 kommuner. Inndelingen i BA-regioner legges til grunn ved beregning av Distriktsindeksen og påvirker også avgrensingen av de distriktspolitiske virkeområdene, samt rammetilskuddet til kommunene. Departementet har delt alle BA-regionene i landet inn i fem regiontyper etter sentralitet. Trondheim kommer i kategorien Storbyregioner, mens Trøndelag har ingen BA-region i kategorien Mellomstore byregioner. (Regionale utviklingstrekk KMD) Regiontype Beskrivelse Antall regioner Antall kommuner i regionene Storbyregioner Senter over innbyggere, maks tilbud av tjenester og offentlige 4 68 institusjoner Mellomstore byregioner Senter mellom og innbyggere, middels til høyt tilbud av tjenester og offentlige institusjoner Småbyregioner Senter mellom og innbyggere, middels tilbud av tjenester og offentlige institusjoner Småsenterregioner Senter mellom 700 og innbyggere, middels til lavt tilbud av tjenester og offentlige institusjoner Spredtbygde områder Senter under innbyggere, lavt til svært lavt tilbud av tjenester og offentlige institusjoner Kapittel 1: Befolkning: Befolkningsstatistikken er et av områdene med mest omfattende tallmateriale. Med den store mengden av data som er tilgjengelig, er utfordringen å gjøre en begrensing på hva som er relevant. Dette statistikkområdet er også et av de mest oppdaterte. På de fleste områder er tallene maksimum et år gamle, og det er fullt mulig å følge utviklingen av en rekke demografiske variable fra kvartal til kvartal. Befolkningsstatistikken strekker seg helt tilbake til 1800-tallet, så det er ingen reelle begrensinger for hvor lange tidsserier en kan bruke. I dette heftet er det i hovedsak brukt tidsserier fra år 2000 og fram til i dag. 6

8 Hvor bor folk i Trøndelag og hvor tett bor de? Kartet til høyre viser hvor det bor folk i Trøndelag. Der hvor det er et farget felt bor det minst 1 person. Der folk bor tettest i Trøndelag bor det litt over tusen personer på et 250x250 meter stort område. Trøndelag har et bosettingsmønster med store områder med spredt bebyggelse, samtidig som det er en sterk konsentrasjon i Trondheimsområdet. Mye bosetting finnes i tilknytning til Trondheimsfjorden, samtidig som både store og små dalfører innover i landet står tydelig fram. I Trøndelag, som resten av landet, har det vært en langsiktig sentraliseringstrend med flytting til byer og bynære områder. Det har også vært en sentraliseringstrend innad i kommunene, inn mot lokale sentra. Befolkning pr lagt ut på rutenett (250x250 meter). Tegnforklaring viser tetthet, fargelagt i forhold til antall bosatte 7 innenfor ei rute

9 Trøndelag er en sterkt sentralisert landsdel Befolkningen fordelt etter landsdel og regiontype Figurene viser hvordan befolkningen i de ulike landsdelene fordeler seg mellom de ulike regiontypene. (Se kart og forklaring s 8 og 9.) Viktig å merke seg at BA-region Storby i Trøndelag i tillegg til Trondheim omfatter kommuner som Selbu, Leksvik og Midtre Gauldal. Denne inndelingen av landet benyttes av Kommunal- og moderniseringsdepartementet i heftet Regionale utviklingstrekk Østviken omfatter Oslo, Akershus og Østfold, mens Vestviken omfatter Buskerud, Vestfold og Telemark. Figuren Befolkningsutvikling etter sentralitet viser tydelig at sentralitet er en klar indikator for strukturen i befolkningsutvikling i hele landet, slik en også ser i Trøndelag. Kategorien Innvandrere (blå) viser videreflytting i innvandrerbefolkningen. Kilde: Regionale Utviklingstrekk

10 Folketall: Skaun har høyest prosentvis befolkningsvekst i Sør-Trøndelag I perioden 2000 til 2014 har det vært befolkningsvekst i både Nord- og Sør- Trøndelag. Totalt i begge fylkene er økningen på over innbyggere. Trondheim er den største driveren for befolkningsutviklingen med en tilvekst på over innbyggere siden år Utenom Trondheim, har man hatt en vekst på over 20 prosent for Skaun, Klæbu, Melhus, og Malvik. Dette er alle randkommuner til Trondheim. Mange mindre kommuner opplever befolkningsnedgang, hvor flere kommuner på rundt tusen eller færre innbyggere har opplevd en nedgang på over ti prosent i løpet av perioden. Osen har hatt størst prosentvis ned gang med en negativ befolkningsutvikling på 16,5 % i perioden 2000 til 2014 Befolkningsutvikling i Sør-Trøndelag, perioden Vekst 2000 til Vekst i prosent Trondheim ,3 % Hemne ,3 % Snillfjord ,3 % Hitra ,0 % Frøya ,5 % Ørland ,5 % Agdenes ,2 % Rissa ,2 % Bjugn ,3 % Åfjord ,7 % Roan ,0 % Osen ,5 % Oppdal ,4 % Rennebu ,3 % Meldal ,7 % Orkdal ,4 % Røros ,7 % Holtålen ,6 % Midtre Gauldal ,1 % Melhus ,3 % Skaun ,5 % Klæbu ,5 % Malvik ,1 % Selbu ,6 % Tydal ,0 % Sør-Trøndelag ,5 % Kilde SSB Tabell

11 Stjørdal har høyest befolkningsvekst i Nord-Trøndelag Stjørdal med en vekst på innbygger eller 24,4 % i perioden 2000 til 2014 er kommunen med størst vekst i Nord- Trøndelag. I absolutte tall er dette den nest største økningen i Trøndelag etter Trondheim. Også i prosent har Stjørdal har også den nest største økningen, etter Skaun. Videre har man Frosta, Levanger og Verdal som alle har hatt en oppgang på rundt ti prosent. Flere kommuner har en nedgang i perioden, hvor Leka (-22,1 %), Fosnes (- 19,1 %) og Røyrvik (-16,3 %) har opplevd det mest dramatiske fallet. Målt i absolutt antall er der Nærøy, med en nedgang på 289 innbygger som har det største fallet i befolkningen i perioden 2000 til Befolkningsutvikling i Nord-Trøndelag, perioden Vekst 2000 til Vekst i prosent Steinkjer ,4 % Namsos ,2 % Meråker ,2 % Stjørdal ,4 % Frosta ,2 % Leksvik ,2 % Levanger ,8 % Verdal ,4 % Verran ,3 % Namdalseid ,5 % Snåase Snåsa ,1 % Lierne ,5 % Raarvihke Røyrvik ,3 % Namsskogan ,8 % Grong ,5 % Høylandet ,8 % Overhalla ,0 % Fosnes ,1 % Flatanger ,5 % Vikna ,7 % Nærøy ,4 % Leka ,1 % Inderøy ,1 % Nord-Trøndelag ,3 % Fra 1. januar 2012 er 1723 Mosvik og 1729 Indrøy i Nord-Trøndelag fylke er slått sammen til en kommune 1756 Inderøy. Dermed er tallene for disse to kommunene summert fram til sammenslåingstidspunktet. Kilde SSB Tabell

12 Befolkningsvekst i kart for Trøndelag Av kartet til høyre ser man hvordan befolkningsøkningen har fordelt seg i Trøndelag siden år Den største veksten er rundt Trondheim, hvor Skaun, Stjørdal og Klæbu har hatt den største prosentvise veksten. Grovt sett er det i områdene som faller utenfor den nord/sør-gående aksen ut fra Trondheim en ser befolkningsnedgang. Unntakene er blant annet Hitra og Frøya i Sør-Trøndelag og Vikna i Nord-Trøndelag. Dette er kommuner som har hatt en sterk sysselsettingsvekst drevet av havbruksnæringen. Befolkningsøkningen i disse kommunene skyldes i stor grad arbeidsinnvandring. Tilgangen til arbeid er den store driveren for befolkningsutviklingen i kommunene, enten i form av tilgjengelige arbeid i kommunen eller ved kort pendlervei til arbeidsplasser i nærliggende kommuner. 11

13 Gjennomsnittlig økning i befolkningsveksten i Trøndelag, men minsket oppgang siste år Befolkningsveksten i Sør-Trøndelag har tiltatt i årene etter I 2002 var det en befolkningsvekst for fylket på rundt 1900 personer, mens befolkningsveksten i 2013 var på litt over personer. I 2013 har det vært en nedgang i forhold til tidligere år i Sør-Trøndelag, men befolkningsveksten har likevel vært høyere i alle årene etter 2006, enn før det. Nedgangen i 2013 skyldes hovedsakelig lavere nettoinnvandring. Dette er drevet av litt lavere innvandring, men også et kraftig hopp i utvandringen fra Sør-Trøndelag I Sør-Trøndelag ville man hatt en befolkningsøkning i alle årene fra 2002 også uten innvandring, men samtidig utgjør innvandringen omtrent halvparten av befolkningsveksten i perioden. Dekomponert befolkningsutviklling, Sør-Trøndelag Innflytting, innenlands Utflytting, innenlands Innvandring Utvandring Levendefødte Døde Total folketilvekst Kilde: SSB tabell Folketilveksten hos SSB er regnet som differensen mellom folkemengde to påfølgende år, og stemmer ikke alltid helt overens med summen av fødselsoverskudd og nettoinnflytting siden disse dataen ikke innhentes samtidig. Avviket er som regel minimalt. 12

14 Innvandring viktig for folketilveksten i Nord-Trøndelag Innvandring er avgjørende for folketilveksten i Nord-Trøndelag. Uten tilveksten av innvandrere ville Nord- Trøndelag hatt en absolutt befolkningsnedgang i Uten innvandring ville befolkningen også gått ned i hele i perioden 2002 til Nord-Trøndelag har hatt en negativ innenlands flyttebalanse i perioden fra 2002 til Fylket har imidlertid et ganske stabilt fødselsoverskudd i heleperioden. I likhet med Sør-Trøndelag er befolkningsøkningen noe mindre i 2013 enn i de foregående årene. I Nord- Trøndelag er dette drevet av en økt utflytting både til resten av landet og utvandring til utlandet. Folketilveksten hos SSB er regnet som differensen mellom folkemengde to påfølgende år, og stemmer ikke alltid helt overens med summen av fødselsoverskudd og nettoinnflytting siden disse dataen ikke innhentes samtidig. Avviket er som regel minimalt. Dekomponert befolkningsutviklling, Nord-Trøndelag Innflytting, innenlands Utflytting, innenlands Innvandring Utvandring Levendefødte Døde Total folketilvekst Kilde: SSB tabell

15 Innvandrerbefolkning: 6,8 % av befolkningen i Nord- Trøndelag er innvandrere. Siden 2000 har den totale innvandrerbefolkningen i Trøndelag økt fra rett under personer til litt over i I begge fylkene innebærer dette en tredobling. I begge fylkene er omtrent halvparten av innvandrerbefolkningen fra Europa (unntatt Tyrkia). I 2014 var det innvandrere bosatt i Nord-Trøndelag. Innvandrere utgjør 6,8 prosent av befolkningen for fylket i Grong og Verran er de kommunene med høyest innvandrer befolkning med over 10 % innvandrere. Innvandrerbefolkningen er definert som innvandrere og barn av innvandrere Kilde: SSB Tabell

16 innvandrere bosatt i Sør- Trøndelag. Selv om det har jevnt over har vært en tredobling av innvandrerbefolkningen siden 2000 for begge fylkene, så er det jevnt over en høyere andel innvandrere i Sør-Trøndelag framfor Nord-Trøndelag. 10, 6 prosent av befolkningen i Sør- Trøndelag er innvandrere. Det er store varianser mellom kommunene der Åfjord og Osen har henholdsvis 3,1 % og 2,8 % av befolkningen som er innvandrere. Frøya og Hitra har høyest prosentvise invaderebefolkning med henholdsvis 18,2 % og 17,8 % av befolkningen. Innvandrere i Sør-Trøndelag kommer hovedsakelig fra Europa personer bosatt i Sør-Trøndelag i 2014 kommer opprinnelig fra andre europeiske land. Det er også en stor andel som kommer fra Asia, med personer fra Asia bosatt i Sør-Trøndelag. Kilde: SSB Tabell

17 Befolkningsframskrivinger Kartet til høyre viser en prognose for befolkningsveksten i perioden 2014 til Dette er tall basert på SSBs befolkningsframskrivinger. Befolkningsframskrivingene er prognoser og er ikke bedre enn de forutsetningene som er lagt til grunn, i en så lang periode som man har her vil det kunne være mange uforutsette hendelser. Hendelser slik som utbygging av kampflybasen på Ørland med ca. 600 medfølgende arbeidsplasser er slike ting som prognosen ikke vet noe om. Man kan derfor få en utvikling som er annerledes enn den som blir presentert her. SSB har flere prognosealternativ for befolkningsveksten. Hvert alternativ beskrives ved fire bokstaver i følgende rekkefølge: Fruktbarhet, levealder, innenlands flytting og innvandring. Alternativene navngis ut fra vekstforutsetningene for hver variabel. M = middels, L = lav, H = høy, K = konstant og 0 = null. Der ikke annet blir oppgitt er MMMM-alternativet benyttet. Det vil si Middels fruktbarhet, Middels levealder, Middels innenlandsk flytting og Middels innvandring. 16

18 Forventet vekst i de fleste kommunene i Sør-Trøndelag fram til I følge SSBs MMMM-alternativ er Osen og Tydal de eneste kommunene i Sør- Trøndelag med en forventet nedgang i perioden. Det er i Trondheim det forventes størst absolutt vekst, ca personer, som tilsvarer 21 %. Prosentvis er det Skaun som forventes å øke mest, med nesten 60 %. Videre forventes 42 % vekst i Midtre Gauldal, mens både Malvik, Melhus og Klæbu får en vekst på over 30 %. Prognosen tilsier at det vil bo over personer i fylket i 2040, en samlet vekst på nesten personer eller 23 %. Befolkningsframskrivingene for kommunene i Sør-Trøndelag. Alternativ MMMM Estimert endring i Estimert endring i perioden 2014 til perioden 2014 til 2040 (Porsent) Trondheim % Hemne % Snillfjord % Hitra % Frøya % Ørland % Agdenes % Rissa % Bjugn % Åfjord % Roan % Osen % Oppdal % Rennebu % Meldal % Orkdal % Røros % Holtålen % Midtre Gauldal % Melhus % Skaun % Klæbu % Malvik % Selbu % Tydal % Sør-Trøndelag % Kilde: SSB tabell

19 Forventet befolkningsøkning på 18 % for Nord-Trøndelag frem mot 2040 Det er forventet befolkningsnedgang i 8 av kommunene i Nord-Trøndelag i perioden 2014 til I Leka og Fosnes er det forventet en befolkningsnedgang på over 20 % fram mot I Stjørdal er det forventet en befolkningsvekst på 35 % eller nesten 8000 personer. I Verdal, Levanger og Steinkjer er det forventet en oppgang på rundt 20 %. I 2040 er det forventet at befolkningen i Nord-Trøndelag vil være nesten En økning på nesten eller 18 %. Befolkningsframskrivingene for kommunene i Nord-Trøndelag. Alternativ MMMM Estimert endring i Estimert endring i perioden 2014 til perioden 2014 til 2040 (Porsent) Steinkjer % Namsos % Meråker % Stjørdal % Frosta % Leksvik % Levanger % Verdal % Verran % Namdalseid % Snåsa % Lierne % Røyrvik % Namsskogan % Grong % Høylandet % Overhalla % Fosnes % Flatanger % Vikna % Nærøy % Leka % Inderøy % Nord-Trøndelag % Kilde: SSB tabell

20 Aldersfordeling: Synkende aldersbæreevne for hele Trøndelag Tabellene under viser utviklingen i aldersbæreevnen for kommunene i Nord- og Sør-Trøndelag. Aldersbæreevnen viser forholdet mellom den yrkesaktive befolkningen og den eldre delen av befolkningen. Aldersbæreevnen er av vesentlig interesse for finansiering av pensjoner, velferdstilbud og helse- og sosialtjenester. (http://www.regjeringen.no/templates/underside.aspx?id=200953&epslanguage=no-se) Man kan tilpasse hva man definerer som yrkesaktiv og eldre befolkning. I definisjonen brukt av Helse og omsorgsdepartementet setter man gruppen år opp mot de som er 67 år og oppover. Beregningene gjort i tabellen under ser på gruppen år opp mot gruppen 66 år og eldre. Desto flere det er i den yrkesaktive gruppen på år i forhold til de på 66 år og over, desto større er aldersbæreevnen. Koeffisienten for aldersbæreevne Sør-Trøndelag Historisk statistikk Framskrivinger Trondheim 5,52 5,79 6,07 6,35 6,40 6,30 6,03 5,88 5,25 4,70 4,30 3,91 3,62 Hemne 4,44 4,30 4,19 4,22 4,06 3,78 3,60 3,57 3,18 2,86 2,60 2,40 2,28 Snillfjord 2,74 2,80 2,88 2,93 3,26 3,39 3,35 3,10 2,96 2,55 2,35 2,13 2,01 Hitra 3,48 3,70 3,73 3,83 4,05 4,14 3,95 3,84 3,42 3,28 3,11 2,92 2,74 Frøya 3,32 3,43 3,43 3,54 3,89 4,06 4,29 4,25 4,09 3,69 3,28 3,01 2,70 Ørland 4,72 4,63 4,72 4,55 4,36 4,18 3,92 3,93 3,89 3,52 3,13 2,70 2,45 Agdenes 3,18 3,03 3,10 3,05 3,13 3,19 2,89 2,80 3,00 2,85 2,48 2,35 2,20 Rissa 3,68 3,75 3,82 3,91 4,02 3,92 3,80 3,73 3,63 3,27 3,12 2,92 2,79 Bjugn 3,91 3,91 3,81 3,72 3,65 3,46 3,39 3,35 2,92 2,69 2,57 2,47 2,36 Åfjord 3,41 3,39 3,38 3,34 3,26 3,13 2,98 3,02 2,79 2,60 2,44 2,12 1,92 Roan 2,78 2,86 3,04 2,91 2,95 2,90 2,99 2,85 2,62 2,18 2,18 2,12 1,81 Osen 3,04 3,26 3,08 3,01 2,85 2,71 2,51 2,39 2,25 2,08 1,74 1,76 1,80 Oppdal 4,34 4,32 4,32 4,37 4,19 4,03 3,81 3,75 3,36 2,99 2,75 2,52 2,31 Rennebu 3,21 3,47 3,49 3,34 3,36 3,16 3,08 2,94 2,60 2,24 2,11 1,99 1,86 Meldal 2,88 3,03 3,01 3,18 3,27 3,31 3,43 3,39 3,16 3,07 2,92 2,71 2,60 Orkdal 4,37 4,63 4,87 4,95 4,85 4,76 4,39 4,27 3,74 3,29 3,01 2,77 2,56 Røros 3,60 3,66 3,77 3,66 3,75 3,63 3,46 3,45 2,98 2,67 2,37 2,26 2,11 Holtålen 2,97 3,11 3,17 2,99 2,97 2,87 2,75 2,64 2,52 2,32 2,24 1,96 1,87 Midtre Gauldal 3,34 3,53 3,68 3,77 3,97 4,08 4,00 4,06 3,99 4,06 3,86 3,68 3,54 Melhus 5,67 5,80 5,76 5,74 5,62 5,22 4,90 4,83 4,48 4,19 3,97 3,66 3,47 Skaun 5,08 5,28 5,48 5,72 5,86 5,78 5,45 5,45 5,06 4,87 4,75 4,53 4,20 Klæbu 10,10 9,99 9,15 9,02 8,32 7,11 6,53 6,17 5,83 5,06 4,47 3,89 3,37 Malvik 7,45 7,61 7,50 7,32 7,10 6,72 6,10 5,98 5,29 4,71 4,16 3,66 3,18 Selbu 3,39 3,38 3,45 3,38 3,49 3,46 3,45 3,36 3,20 2,86 2,72 2,56 2,53 Tydal 3,39 3,07 2,97 2,78 2,89 2,82 2,74 2,65 2,88 2,56 2,21 2,03 2,18 19

21 Av denne indikatoren kan man lese at man får en aldrende befolkning i hele Trøndelag. Det er en stor endring i alle kommunene, men utgangspunktet varierer også mye. I mange av de små kommunene har man allerede få yrkesaktive som kan forsørge de gamle, mens alderskoeffisienten i Trondheim er estimert til å være høyere i 2040 enn den er i mange trønderske kommuner i dag. Koeffisienten for aldersbæreevne Nord-Trøndelag Historisk statistikk Framskrivinger Steinkjer 4,08 4,14 4,17 4,20 4,11 4,04 3,83 3,71 3,34 3,05 2,91 2,76 2,70 Namsos 4,51 4,59 4,70 4,77 4,75 4,73 4,39 4,35 3,79 3,41 3,15 2,87 2,70 Meråker 2,84 3,07 3,27 3,36 3,33 3,48 3,56 3,39 3,16 2,89 2,74 2,62 2,53 Stjørdal 5,24 5,44 5,43 5,39 5,17 4,91 4,63 4,58 4,18 3,83 3,55 3,20 2,90 Frosta 3,81 3,85 3,90 3,59 3,49 3,83 3,40 3,33 3,57 3,54 3,30 3,17 3,06 Leksvik 4,46 4,37 4,34 4,11 4,09 3,90 3,55 3,39 2,84 2,64 2,66 2,50 2,48 Levanger 4,88 4,98 5,02 5,06 4,95 4,84 4,55 4,43 3,89 3,45 3,21 2,90 2,78 Verdal 5,04 5,16 5,21 5,40 5,24 4,89 4,56 4,40 3,78 3,44 3,19 3,03 2,79 Verran 2,44 2,60 2,71 3,54 3,72 3,46 3,17 2,98 2,68 2,34 1,95 1,67 1,60 Namdalseid 3,43 3,36 3,34 3,35 3,35 3,26 3,27 3,20 2,68 2,34 2,19 2,11 2,13 Snåase Snåsa 3,42 3,45 3,29 3,19 3,13 3,24 3,11 2,96 2,86 2,72 2,44 2,21 2,30 Lierne 3,19 3,24 3,33 3,32 3,36 3,32 3,02 2,85 2,35 2,02 1,79 1,75 1,63 Raarvihke Røyrvik 4,89 4,40 4,16 3,66 3,49 2,97 2,92 2,70 2,19 2,03 1,81 1,80 1,65 Namsskogan 3,21 3,13 2,77 2,69 2,72 2,69 2,46 2,28 2,31 2,01 1,95 1,78 1,55 Grong 3,28 3,29 3,37 3,37 3,40 3,35 3,40 3,57 3,22 2,91 2,76 2,54 2,46 Høylandet 4,06 4,16 3,89 3,57 3,52 3,39 3,14 3,00 2,55 2,31 2,26 2,29 2,30 Overhalla 4,30 4,38 4,50 4,50 4,48 4,37 4,26 4,30 3,89 3,39 3,15 3,12 3,05 Fosnes 2,99 3,21 3,36 3,07 2,93 3,28 2,90 2,74 2,21 1,99 1,92 1,63 1,57 Flatanger 3,50 3,61 3,53 3,45 3,30 3,39 3,21 3,09 2,98 2,47 2,08 2,00 1,98 Vikna 4,74 4,92 4,88 4,84 4,68 4,54 4,48 4,40 4,07 3,72 3,55 3,25 2,95 Nærøy 3,71 3,83 3,93 3,93 3,78 3,76 3,67 3,61 3,30 3,12 2,86 2,59 2,40 Leka 3,96 3,61 3,17 2,97 2,75 2,52 2,19 1,98 1,75 1,60 1,56 1,48 1,60 Inderøy 4,43 4,67 4,81 4,81 4,68 4,36 4,09 3,93 3,20 2,79 2,55 2,38 2,28 20

22 Betydelige endringer i aldersstrukturen i begge fylker Aldersgruppen år er den som viser størst vekst i begge fylker siden 2000, etterhvert som etterkrigsgenerasjonen har nådd denne alderen. I Sør-Trøndelag har i tillegg aldersgruppen år vokst kraftig. Endringer i regelverket har gjort at flere studenter registrerer flytting til studiebyen, og dette gjør utslag i Trondheim. I Nord-Trøndelag er det flere barn og unge (0-19 år), enn unge voksne (20-39 år). Gruppen år i Nord-Trøndelag har gått ned med over 2500 personer fra til 2000 til 2014, som utgjør en andel på 15 prosent. Alderssammensetning og utvikling, Sør-Trøndelag Vekst Vekst i prosent 0-9 år ,29 % år ,25 % år ,77 % år ,47 % år ,55 % år ,26 % år ,43 % år ,62 % år ,16 % år ,19 % 100 år eller eldre ,82 % Alderssammensetning og utvikling, Nord-Trøndelag Vekst Vekst i prosent 0-9 år ,98 % år ,87 % år ,04 % år ,91 % år ,26 % år ,00 % år ,88 % år ,73 % år ,90 % år ,69 % 100 år eller eldre ,50 % Kilde: SSB Tabell

23 I befolkningsprognosen til SSB (Middelvekst MMMM) for perioden 2014 til 2040 ser man at etterkrigsgenerasjonenen fortsetter å prege utviklingen i alderssammensetningen. Det blir en dobling i antall personer i de tre aldersgruppene over 80 år. Også aldersgruppen 70 til 79 har en stor vekst, 86,5 % i Sør-Trøndelag og 67 % i Nord- Trøndelag i følge prognosen. Antall personer over 70 år vil i følge prognosen vokse fra personer i 2014 til over i Dette mens den totale befolkningen i fylkene i følge prognosen vil vokse med 22,5 % for Sør-Trøndelag og 18,4 % for Nord-Trøndelag. I begge fylker er det betydelig lavere vekst i de yngre aldersgruppene enn veksten i totalbefolkingen, men gruppen år i Nord-Trøndelag skiller seg ut med en forholdsvis stor vekst. Prognose for alderssammensetning Sør-Trøndelag Endring Endring i prosent 0-9 år ,6 % år ,6 % år ,9 % år ,2 % år ,2 % år ,0 % år ,7 % år ,5 % år ,2 % år ,3 % 100 år eller eldre ,3 % Total ,5 % Prognose for alderssammensetning Nord-Trøndelag Endring Endring i prosent 0-9 år ,2 % år ,7 % år ,2 % år ,2 % år ,9 % år ,9 % år ,1 % år ,0 % år ,4 % år ,3 % 100 år eller eldre ,7 % Total ,4 % Kilde: SSB Tabell

24 Kjønnsfordeling: Kvinneunderskudd i mange små kommuner For Trøndelag som helhet, og i de største kommunene, er det tilnærmet kjønnsbalanse. Man ser samtidig at noen av de mindre kommunene har et ganske stort kvinneunderskudd. Snillfjord er kommunen med størst ubalanse, med over 20 % flere menn enn kvinner. Menn Kvinner Prosent menn Prosent kvinner Menn Kvinner Prosent menn Prosent kvinner Trondheim ,5 % 49,5 % Steinkjer ,2 % 49,8 % Hemne ,0 % 50,0 % Namsos ,6 % 50,4 % Snillfjord ,1 % 44,9 % Meråker ,1 % 49,9 % Hitra ,4 % 47,6 % Stjørdal ,0 % 50,0 % Frøya ,6 % 48,4 % Frosta ,1 % 49,9 % Ørland ,3 % 49,7 % Leksvik ,7 % 50,3 % Agdenes ,9 % 49,1 % Levanger ,8 % 50,2 % Rissa ,9 % 48,1 % Verdal ,0 % 49,0 % Bjugn ,1 % 49,9 % Verran ,0 % 48,0 % Åfjord ,0 % 49,0 % Namdalseid ,3 % 48,7 % Roan ,8 % 49,2 % Snåsa ,1 % 48,9 % Osen ,8 % 47,2 % Lierne ,3 % 48,7 % Oppdal ,7 % 50,3 % Røyrvik ,8 % 49,2 % Rennebu ,3 % 48,7 % Namsskogan ,2 % 49,8 % Meldal ,2 % 49,8 % Grong ,6 % 48,4 % Orkdal ,2 % 49,8 % Høylandet ,2 % 49,8 % Røros ,2 % 50,8 % Overhalla ,0 % 49,0 % Holtålen ,4 % 50,6 % Fosnes ,5 % 49,5 % Midtre Gauldal ,2 % 49,8 % Flatanger ,0 % 48,0 % Melhus ,9 % 49,1 % Vikna ,4 % 49,6 % Skaun ,8 % 48,2 % Nærøy ,7 % 48,3 % Klæbu ,0 % 49,0 % Leka ,6 % 51,4 % Malvik ,0 % 49,0 % Inderøy ,9 % 50,1 % Selbu ,7 % 48,3 % Nord-Trøndelag ,3 % 49,7 % Tydal ,7 % 51,3 % Sør-Trøndelag ,6 % 49,4 % Kilde. SSB Tabell 7459 Kvinner og menn i Trøndelag for 2014, Antall og prosent 23

25 Bosetning: 9 kommuner i Trøndelag er uten tettbygd bebyggelse En hussamling skal registreres som et tettsted dersom det bor minst 200 personer der og avstanden mellom husene skal normalt ikke overstige 50 meter. I Trøndelag er det etter en slik definisjon tilsammen 9 kommuner med kun spredtbygd bebyggelse. I mange andre kommuner er det bare et mindretall som bor i tettbygde områder. Bosatte i tettbygde og spredtbygde strøk, 2013 Tettbygd Spredtbygd Tettbygd Spredtbygd Trondheim Steinkjer Hemne Namsos Snillfjord Meråker Hitra Stjørdal Frøya Frosta Ørland Leksvik Agdenes Levanger Rissa Verdal Bjugn Verran Åfjord Namdalseid Roan Snåsa Osen Lierne Oppdal Røyrvik Rennebu Namsskogan Meldal Grong Orkdal Høylandet Røros Overhalla Holtålen Fosnes Midtre Gauldal Flatanger Melhus Vikna Skaun Nærøy Klæbu Leka Malvik Inderøy Selbu Tydal Kilde: SSB tabell

26 Boliger: 70 % av boligmassen i Nord-Trøndelag består av eneboliger, mens 45 % av boligene i Sør-Trøndelag er eneboliger. Her blir tallene preget av Trondheim, som har en annen boligstruktur enn resten av Trøndelag, med en betydelig høyere andel boligblokker og rekkehus. I 2013 ble det bygd boliger i Trøndelag av disse var i Sør- Trøndelag, hvorav i Trondheim. Det er store årlige svingninger i boligbyggingen i Trøndelag. Spesielt er det aktiviteten i Trondheim som svinger kraftig fra år til år. Byggeaktiviteten i Nord-Trøndelag er betydelig mer stabil. Boligbyggingen falt kraftig 2008 i forbindelse med finanskrisen, men har siden tatt seg opp til et høyt nivå. Kilde: SSB tabell og Panda Kilde: SSB tabell

27 Kapitel 2: Skole og utdanning Utdanningsnivået i befolkningen måles i andel med høyere utdanning, dvs. høyskole og universitet. Dette er en vanlig brukt indikator på samfunnets utviklingskapasitet og omstillingsdyktighet. Sør-Trøndelag skårer godt på denne indikatoren, men dette er et område hvor Trondheims relative størrelse i fylket gir kraftige utslag. Fordi Trondheim ligger spesielt høyt med hensyn til utdanningsnivå, og samtidig utgjør så stor andel av befolkningen, kommer hele fylket ut med et godt resultat. Uten Trondheim ligger fylket langt under landsgjennomsnittet, og lavere enn Nord-Trøndelag. De svakeste nivåene finnes i hovedsak på kysten, en viktig forklaringsfaktor finnes i næringslivet, som i større grad kan tilby arbeidsplasser hvor det ikke stilles høye utdanningskrav. I tillegg til det generelle utdanningsnivået har kapitlet tall på Videregående opplæring. For en del kommuner vil årskullene av elever være så små at det her ikke er mulig å presentere tall på grunn av personvernhensyn. 26 Foto: Therese Lee Jansen

28 Utdanningsnivå i befolkningen Trondheim, Malvik og Levanger har høyest andel høyt utdannede i Trøndelag Kartet viser den geografiske spredningen av høyere utdanning i Trøndelag. I Sør-Trøndelag ser man at Oppdal og Røros også har en relativ stor andel med høyere utdanning. For Røros kan dette forklares med sykehuset som har mange ansatte med høy utdanning. Effekten av å ha sykehus ser man også i Namsos og Levanger i Nord- Trøndelag. Utdanningsnivået måles etter høyeste oppnådde utdanningsnivå. Prosentandel beregnes av befolkningen i alderen 16 år og over. Høyere utdanning er summen av «universitet og høyskole kort» og «universitet og høyskole lang» 27

29 Tre kommuner i Sør-Trøndelag har større vekst i andel med høyere utdanning enn snittet for landet Når det gjelder utdanningsnivået i befolkningen er det Trondheims spesielt høye nivå som trekker opp snittet for Sør- Trøndelag. I Trondheim har over 40% av innbyggerne over 16 år høyere utdanning. Sør-Trøndelag uten Trondheim har 21,8 % i snitt. For landet er nivået 30,4 %. Utenom Trondheim er det bare Malvik som ligger over landsnittet. For endring over tid i utdanningsnivå ser man en lignende trend. I Sør-Trøndelag har 22 av 25 kommuner hatt en svakere utvikling enn landet, selv om fylkesresultatet ligger over. Personer 16 år og over (prosent) etter høyeste oppnåde utdaningsnivå 2013 Grunnskole Videregående Universitet og høyskole (Kort) Universitet og høyskole (Lang) Høyere utdanning (Lang + Kort) Trondheim 22,3 37,6 26,4 13,7 40,1 Hemne 32,8 51,2 13,7 2,2 15,9 Snillfjord 35 51,4 12,3 1,2 13,5 Hitra 35,1 47,2 14,4 3,3 17,7 Frøya 41,6 41,5 14,3 2,6 16,9 Ørland 32 48,7 16,2 3 19,2 Agdenes 36, ,6 2 15,6 Rissa 30,9 50,6 15,5 3 18,5 Bjugn 36 45,9 15,6 2,6 18,2 Åfjord 34,6 48,9 14,2 2,4 16,6 Roan 41,4 46,3 10,6 1,7 12,3 Osen 40,2 45,2 13,2 1,3 14,5 Oppdal 30,9 47,4 18 3,7 21,7 Rennebu 31,9 51,7 13,9 2,6 16,5 Meldal 31, ,1 16,1 Orkdal 29,5 48,5 18,1 3,8 21,9 Røros 25,5 49,7 20 4,9 24,9 Holtålen 28,5 53,7 15,8 2 17,8 Midtre Gauldal 30,2 53,2 14,4 2,2 16,6 Melhus 28,8 49,1 18 4,2 22,2 Skaun 26, ,8 4,7 25,5 Klæbu 28,6 47,6 18,8 5 23,8 Malvik 24,3 43,6 23,4 8,7 32,1 Selbu 29,1 50,9 16,9 3 19,9 Tydal 32,2 49,2 16,2 2,5 18,7 Sør-Trøndelag 25,5 41,9 22,8 9,8 32,6 Kilde: SSB Tabell

30 Høylandet og Snåsa har hatt høyest økning i andel med høyere utdanning i Nord-Trøndelag 24,1 % av befolkningen i Nord-Trøndelag i 2013 har høyskole eller universitetsutdanning. Dette er en økning på 7 prosentpoeng fra år I samme periode har andelen med høyere utdanning i landet økt med 8,4 prosentpoeng til 30,4 %. Levanger er den kommunen i Nord- Trøndelag med størst andel med høyere utdanning, 32,1 %. Utdanningsnivået er jevnere fordelt i Nord-Trøndelag enn i Sør-Trøndelag. I 12 av kommunene har over 20 % av befolkingen høyere utdanning, men dette bare gjelder 8 kommuner i Sør-Trøndelag. Personer 16 år og over (prosent) etter høyeste oppnåde utdaningsnivå 2013 Universitet Grunnskole Videregående Universitet og høyskole (Kort) og høyskole (Lang) Høyere utdanning (Lang+ Kort) Steinkjer 27,8 47,1 20,2 4,9 25,1 Namsos 29,4 43,7 22,3 4,6 26,9 Meråker 33,6 48,6 15,7 2 17,7 Stjørdal 27,4 47,2 20,3 5,1 25,4 Frosta 32, ,9 2,9 17,8 Leksvik 33,9 46,5 16,6 3 19,6 Levanger 23,9 44,1 25,7 6,4 32,1 Verdal 30,9 48,5 17,7 2,9 20,6 Verran 37,5 48,4 12,7 1,4 14,1 Namdalseid 32,3 50,2 15,4 2,1 17,5 Snåsa 27, ,6 4,5 24,1 Lierne 27,6 53,3 17,2 2 19,2 Røyrvik 36 43,8 17,5 2,7 20,2 Namsskogan 40,6 45,2 13,1 1,1 14,2 Grong 29,9 48,6 18,4 3 21,4 Høylandet ,4 3,6 25 Overhalla 27,7 48,7 20,5 3,1 23,6 Fosnes 30,4 51,8 16,1 1,7 17,8 Flatanger 33,2 46,2 17,2 3,4 20,6 Vikna 38,8 44,1 15 2,1 17,1 Nærøy 37,3 46,5 13,8 2,4 16,2 Leka 36,8 48,6 12,4 2,1 14,5 Inderøy 24,8 48,5 22,3 4,4 26,7 Nord-Trøndelag 29,1 46,8 19,9 4,2 24,1 Norge 27,9 41,7 22,4 8 30,4 Kilde: SSB Tabell Flere med høyere utdanning i begge fylkene Av figuren ser man at det er en større andel som har universitetsutdannelse i 2013 enn i I Sør- Trøndelag har andelen med lang universitetsutdanning blitt tredoblet. I Nord-Trøndelag er andelen med universitetsutdannelse lavere, men det har også her vært en substansiell økning i andelen med utdanning utover videregående og grunnskolenivå (Høyere utdanning Kort er definert som 1-4 års universitets eller høyskoleutdanning, lang er definert som 5 år og oppover). 29

31 30

32 Videregående: Stabile elevtall i videregående opplæring de siste fire årene Siden 2007 har det vært stabile elevtall i videregående opplæring. Den største endringen er at det er for 2013 er flere lærlinger og lærekandidater enn tidligere for begge fylkene. I Sør-Trøndelag har antall lærlinger økt med nesten 17 %, mens økningen er 13,5 % i Nord- Trøndelag. Det er en litt høyere andel som velger allmennfag i Sør-Trøndelag enn i Nord- Trøndelag, henholdsvis 46% og 41 % i Kilde. SSB Tabell 9378 Elever i videregående opplæring i Trøndelag fordelt på studieretning Endring Endring (prosent) Sør-Trøndelag Elever på Allmennfaglige studieretninger/ studieforberedende ,40 % Elever på Yrkesfaglig studieretning/utdanningsprogram ,76 % Lærlinger og lærekandidater ,96 % Nord-Trøndelag Elever på Allmennfaglige studieretninger/ studieforberedende ,18 % Elever på Yrkesfaglig studieretning/utdanningsprogram ,45 % Lærlinger og lærekandidater ,55 % 31

33 Over 90 % av de som gikk opp til fageller svenneprøve i Trøndelag i 2013 fikk bestått. Det har vært en nedgang i andelen som besto fag- og svenneprøve fra 94,6 % og 95,5 % for henholdsvis Sør- og Nord- Trøndelag i 2001 til 90,7 % og 91,6 % i I 2013 hadde 9 % av lærlingene fra videregående skoler i Sør-Trøndelag lærlingeplass utenfor bostedsfylket, mens 16,3 % av lærlingene fra videregående skoler i Nord-Trøndelag hadde lærlingeplass utenfor bostedsfylket. I Sør-Trøndelag hadde 72,2 % av søkerne til lærlingeplass i 2013 blitt lærlinger innen Dette er en økning fra 56,2 % i I Nord-Trøndelag hadde 62,7 prosent av søkerne til lærlingeplass 2013 blitt lærlinger innen Dette er en nedgang fra 67,1 % i Lærlinger og larlingeplasser Sør-Trøndelag fylkeskommune Andel lærlinger som har læreplass utenfor bostedfylke 10,7 11, ,9 12,7 12,5 12,4 10,3 10,8 11,3 9,6 9,2 9,3 9 Andel av søkere til lærlingeplass som har blitt lærlinger per 1.10 : : : : 56,2 46,1 50,4 81,2 70,3 64,7 68,7 74,9 73,5 72,2 Andel beståtte fag- og svenneprøver : 94,6 93,2 94,2 94,7 94,3 95,1 94,9 92,7 92,8 91,7 90,6 90,2 90,7 Nord-Trøndelag fylkeskommune Andel lærlinger som har læreplass utenfor bostedfylke : 18, ,7 18,2 17,2 17,4 16,6 16,1 17,8 17,9 17,1 17,7 16,3 Andel av søkere til lærlingeplass som har blitt lærlinger per 1.10 : : : : 67,1 53,5 58,6 74,6 71,6 65,9 68,4 67,4 62,7 62,7 Andel beståtte fag- og svenneprøver : 95,5 93,2 92,9 93,6 92,8 93,2 94,6 95,7 91,5 93,7 92, ,6 Kilde: SSB/KOSTRA Tabell

34 Lavere frafall fra videregående i Trøndelag enn snittet for landet. Begge Trøndelagsfylkene har hatt en lavere frafallsgrad enn landet for de seks siste kullene som har gått ut av videregående. Mens frafallsgraden for landet har holdt seg stabilt på rundt 25 % har den imidlertid økt fra 20,7 % for 2005/07-kullet til 22,6 % for 2010/12- kullet i Sør-Trøndelag. For Nord- Trøndelag har økningen i samme periode vært fra 21,3 % til 24,8 %. Det er store variasjoner mellom kommunene med hensyn til andel ungdommer som faller ut av videregående opplæring. Høyest ligger Røyrvik med over 38 % frafall for 2010/12 kullet, og lavest ligger Lierne og Røros, som har frafall på hhv. 14,1 % og 15,1 % for det samme kullet. Det er mange mulige grunner til frafall. I kommuner som Hitra og Frøya kan en del av frafallet forklares med at det er tilgang på arbeidsplasser også for ufaglærte. For flere småkommuner kan ikke tall på frafall fra videregående rapporteres grunnet personvernhensyn. Tall for små kommuner vil være mer volatile fra kull til kull enn for større kommuner Frafall i videregående skole andel (prosent) etter elevens bostedskommune. Avgangskull 2007 til Trondheim 20,3 21,2 21,3 21,8 22,2 22,8 Steinkjer 21,6 21, ,9 27,3 24,9 Hemne 23, ,2 22,6 25,6 27,1 Namsos ,5 28,3 25,5 24,6 Snillfjord : : : : : : Meråker 27,9 30,6 30,3 29,9 27,3 32,3 Hitra 30,8 36,9 33,9 31,4 26,1 26,9 Stjørdal 19,8 20,8 23,8 25,5 25,2 22,7 Frøya 27,8 26,7 22,9 22,9 24,6 28,9 Frosta 20,1 20,8 22,7 25, ,2 Ørland 29,6 29,2 28,9 27,4 28,5 28,1 Leksvik 12,9 21,2 22,7 30,6 27,4 28,5 Agdenes 18,1 12,5 16,6 14,1 23,2 16,5 Levanger 18,9 19,9 20,6 21, ,3 Rissa 18, ,4 21,1 23,3 17,9 Verdal 21, ,5 27,7 29,1 26,3 Bjugn 28,1 33,2 30,5 28,7 21,7 24,3 Verran 6,4 7,7 13,7 18,4 26,2 22,1 Åfjord 22 24,4 20,1 18,5 16,1 17,4 Namdalseid 17,8 21,4 23,9 28,1 28,6 30,7 Roan 27,3 19,9 24,3 19,3 22,2 : Snåsa 10,4 12,6 17,3 18, ,1 Osen : : : : : : Lierne 14,5 14,7 19,3 19,6 21,5 14,1 Oppdal 25,3 20,7 18,9 19,3 20,5 20,3 Røyrvik 23,7 22,4 29,4 28,6 40,5 38,1 Rennebu 7, ,2 20,1 Namsskogan : : : : : : Meldal 25 23,1 18,9 18,2 20,7 28,2 Grong 22,4 19,4 25,6 21,3 27,8 30,8 Orkdal 16 19,5 22,1 24,7 24,3 24,9 Høylandet 22 17,9 17,4 17,6 17,3 22,5 Røros 20,9 20,1 17,2 14,6 13,6 15,1 Overhalla 23,5 23,9 30,2 28,5 23,9 18,9 Holtålen : : : : : : Fosnes 30 17,8 19,6 : 26,6 21,4 Midtre Gauldal 17,1 15,6 15,7 18,4 17,8 19,2 Flatanger 21,6 26,9 33,9 25,3 19,1 15,2 Melhus 20,8 21,3 20,5 21,1 21,2 20,5 Vikna 33,3 33,2 32,9 34,7 34,9 33,7 Skaun 17,9 20,9 23,9 23,2 24,4 22 Nærøy 23,7 23,8 24,9 27,6 30,9 33,3 Klæbu 26,1 26,6 27,2 24,3 24,7 27,6 Leka : : : : : : Malvik 18 16,3 18,6 21,2 24,5 23,7 Inderøy 18,6 17,3 16,3 17, ,3 Selbu 11,3 11,4 15,1 14,3 14,4 18,8 Nord-Trøndelag 21, ,9 24,8 Tydal : : : : : : Hele landet 25 25,4 25,8 25,8 25,4 25 Sør-Trøndelag 20,7 21,4 21,5 21,8 22,1 22,6 Kilde: FHI 33

35 34

36 Høyere frafall på yrkesfaglig studieretning Som i resten av landet er det også i Trøndelag høyest frafall på yrkesfaglige studieretninger. Mens det gjennomsnittlige frafallet for allmennfag er på litt over ti prosent, så er frafallet for yrkesfag på rundt 40 prosent. De som ikke har gjennomført utdanningsløpet etter fem år, kan fortsatt fullføre det senere. Dette må ses i sammenheng med at mange som ikke fullfører videregående vil finne det vanskelig å etablere seg på arbeidsmarkedet og dermed har et insentiv til å forbedre sine kvalifikasjoner. Undersøkelser av statistikk om graden av gjennomføring etter 10 år viser at denne historisk har gått opp med cirka ti prosentpoeng.(http://www.svt.ntnu.no/i so/lars.borge/frafall.pdf) Sør-Trøndelag Allmennfaglige studieretninger/ studieforberedende Fullført videregående Ikke fullført eller fortsatt i videregående opplæring etter 5 år Yrkesfaglig studieretning/utdanningsprogram Fullført videregående Ikke fullført eller fortsatt i videregående opplæring etter 5 år Nord-Trøndelag Allmennfaglige studieretninger/ studieforberedende Fullført videregående Ikke fullført eller fortsatt i videregående opplæring etter 5 år Yrkesfaglig studieretning/utdanningsprogram Fullført videregående Ikke fullført eller fortsatt i videregående opplæring etter 5 år Kilde. SSB Tabell Fordeling av elever som har eller ikke har fullført videregående etter fem år 35

Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020

Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Regional planstrategi - er ikke en plantype men et felles arbeidsredskap for prioritering Regional planstrategi skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk

Detaljer

Trøndelag i tall. Sør-Trøndelag fylkeskommune og Nord-Trøndelag fylkeskommune. Statistikk som grunnlag for regional planstrategi )

Trøndelag i tall. Sør-Trøndelag fylkeskommune og Nord-Trøndelag fylkeskommune. Statistikk som grunnlag for regional planstrategi ) Sør-Trøndelag fylkeskommune og Nord-Trøndelag fylkeskommune Trøndelag i tall Statistikk som grunnlag for regional planstrategi ) Utkast pr 26.01.15 [Velg dato] 1 Innholdsfortegnelse Forord:... 4 Regioner

Detaljer

Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020

Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Utfordringer, muligheter og prioriterte planoppgaver i Trøndelag 2016-2020 Karl-Heinz Cegla Avdeling for kultur og regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune

Detaljer

Forord. Trondheim/ Steinkjer Forsidefoto: NTFK Foto: NTFK

Forord. Trondheim/ Steinkjer Forsidefoto: NTFK Foto: NTFK 1 2 Forord Dette er andre gang vi utgir Trøndelag i tall. Første versjon av heftet ble laget som et forarbeid til ny regional planstrategi i januar 2015. Siden den gang er det besluttet at Sør-Trøndelag

Detaljer

Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020

Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Utfordringer, muligheter og prioriterte planoppgaver i Trøndelag 2016-2020 Karl-Heinz Cegla Avdeling for kultur og regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune

Detaljer

Bidra til at personer som står langt fra arbeidslivet kommer i arbeid. Redusere langtidsmottak av sosialhjelp

Bidra til at personer som står langt fra arbeidslivet kommer i arbeid. Redusere langtidsmottak av sosialhjelp Målene med KVP Værnes 7. november 2016 Elisabeth Munch-Ellingsen Arbeids- og velferdsdirektoratet Bekjempe fattigdom Bidra til at personer som står langt fra arbeidslivet kommer i arbeid Redusere langtidsmottak

Detaljer

Bente Wold Wigum 06.11.15. Arbeidsmarkedet i Trøndelag-økonomisk nedgangskonjunktur og konsekvenser

Bente Wold Wigum 06.11.15. Arbeidsmarkedet i Trøndelag-økonomisk nedgangskonjunktur og konsekvenser Bente Wold Wigum 06.11.15 Arbeidsmarkedet i Trøndelag-økonomisk nedgangskonjunktur og konsekvenser Perspektiv = ca 100 000 personer NAV, 16.11.2015 Side 2 Perspektiv Barn/ungdom = ca 100 000 personer NAV,

Detaljer

Verdiskaping og sysselsetting i jordbruket i Trøndelag, 2010. Seminar Rica Hell Hotell 18.04.2013, Siv Karin Paulsen Rye

Verdiskaping og sysselsetting i jordbruket i Trøndelag, 2010. Seminar Rica Hell Hotell 18.04.2013, Siv Karin Paulsen Rye Verdiskaping og sysselsetting i jordbruket i Trøndelag, 2010 Seminar Rica Hell Hotell 18.04.2013, Siv Karin Paulsen Rye Definisjoner og avgrensing Verdiskaping Sum inntekter, jordbruket + Familiens arbeid

Detaljer

Nye Trøndelag. Julia Olsson GIS-koordinator Kommunal og samordningstaben. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Nye Trøndelag. Julia Olsson GIS-koordinator Kommunal og samordningstaben. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Nye Trøndelag Julia Olsson GIS-koordinator Kommunal og samordningstaben Ett Trøndelag Leka Vikna Nærøy Røyrvik Namsskogan Fosnes Høylandet Flatanger Namsos Overhalla Osen Namdalseid

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato

Deres ref Vår ref Dato Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/782-50 30.09.2016 Nye fylkes- og kommunenummer - Trøndelag fylke Stortinget vedtok 8. juni 2016 sammenslåing av Nord-Trøndelag fylke og Sør-Trøndelag fylke til Trøndelag

Detaljer

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Fylkestinget i Sør-Trøndelag - 14 april, Trondheim. Knut Vareide Telemarksforsking Bosetting

Detaljer

Ett Trøndelag. Om sammenslåing, fylkesplanlegging og om å favne over et stort og mangfoldig fylke. Nettverkssamling for regional planlegging Bodø 2017

Ett Trøndelag. Om sammenslåing, fylkesplanlegging og om å favne over et stort og mangfoldig fylke. Nettverkssamling for regional planlegging Bodø 2017 Ett Trøndelag Om sammenslåing, fylkesplanlegging og om å favne over et stort og mangfoldig fylke Anne Caroline Haugan Avdeling for kultur og regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune Nettverkssamling

Detaljer

Del 1 - Befolkningsforhold

Del 1 - Befolkningsforhold Del 1 - Befolkningsforhold Innhold 1 Befolkningsforholdene i Nord -Trøndelag... 2 1.1 Folketallsutviklingen... 2 1.2 Fødselstall, dødstall og flytting... 4 1.3 Befolkningsstruktur: Kjønns- og aldersfordeling...

Detaljer

Nye Trøndelag hvordan utforme en god dialog mellom Fylkesmannen og kommunene? Alf-Petter Tenfjord

Nye Trøndelag hvordan utforme en god dialog mellom Fylkesmannen og kommunene? Alf-Petter Tenfjord Nye Trøndelag hvordan utforme en god dialog mellom Fylkesmannen og kommunene? Alf-Petter Tenfjord Felles rådmannssamling, KSST og KSNT, 30. mai 2017 Trøndelag 2017 8 8 14 9 6 3 48 137 233 innbyggere +6,3

Detaljer

Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020

Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Regional planstrategi - er ikke en plantype men et felles arbeidsredskap for prioritering av planoppgaver Vurdering av utviklingstrekk Utfordringer og muligheter

Detaljer

Regional planstrategi for Trøndelag Trøndelag i tall

Regional planstrategi for Trøndelag Trøndelag i tall Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 - Trøndelag i tall Karl-Heinz Cegla Avdeling for kultur og regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune Begge fylkesting har bedt om at det utarbeides en

Detaljer

Fortsatt næringsvekst i Ytre Namdal?

Fortsatt næringsvekst i Ytre Namdal? Foto: Jo Michael Fortsatt næringsvekst i Ytre Namdal? Jon Uthus, NHO Trøndelag Foto: Scandinavian StockPhoto Norske bedrifters konkurransekraft Krise i markedene Todeling av økonomien Sterk krone Høye

Detaljer

Trondheimsregionen - kvartalsstatistikk Befolkningsendringer andre kvartal 2012 Tabell- og figursamling

Trondheimsregionen - kvartalsstatistikk Befolkningsendringer andre kvartal 2012 Tabell- og figursamling Trondheimsregionen - kvartalsstatistikk Befolkningsendringer andre kvartal 2012 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk fra 1998 til og med andre kvartal

Detaljer

Næringsanalyse Innherred

Næringsanalyse Innherred Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 10/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Vekst AS. Hensikten med rapporten er å få fram en

Detaljer

Formål LANDBRUKETS ØKONOMISKE BETYDNING I TRØNDELAG. Bakgrunn. Avgrensing. www.tfou.no. www.tfou.no. www.tfou.no. Landbruksmelding for Trøndelag

Formål LANDBRUKETS ØKONOMISKE BETYDNING I TRØNDELAG. Bakgrunn. Avgrensing. www.tfou.no. www.tfou.no. www.tfou.no. Landbruksmelding for Trøndelag LANDBRUKETS ØKONOMISKE BETYDNING I TRØNDELAG 2.3.2011 Roald Sand Trøndelag Forskning og Utvikling Formål Dokumentere verdiskaping og sysselsetting i primærleddet fordelt på jordbruk, skogbruk og tilleggsnæringer

Detaljer

Ett Trøndelag - status for sammenslåing og Melhus sin rolle i det nye fylket

Ett Trøndelag - status for sammenslåing og Melhus sin rolle i det nye fylket Ett Trøndelag - status for sammenslåing og Melhus sin rolle i det nye fylket Prosjektleder Odd Inge Mjøen Mål for sammenslåing av fylkene våre Hovedmål bl.a.: En region med livskraft, bærekraft og konkurransekraft

Detaljer

MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG

MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG Rute 1 +47 940 28 837 1160106 NTNU Dragvoll 1160106 NTNU Dragvoll 1160106 NTNU Dragvoll 1160106 NTNU Dragvoll 1160106 NTNU Dragvoll 1160104 NTNU Marin 1160104 NTNU Marin 1160104 NTNU Marin 1160104 NTNU

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Finansiering av IKS et

Finansiering av IKS et Finansiering av IKS et Problem 42 eiere I 2017 Fra 2018 40 eiere Fra 2020?? eiere Selskapsavtalens 5 5 Eiernes betalingsforpliktelser og eiernes andel i selskapet Deltakerne betaler årlig inn midler til

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Trøndelag i endring, hva betyr det? Nytt om kommunereformen

Trøndelag i endring, hva betyr det? Nytt om kommunereformen Trøndelag i endring, hva betyr det? Nytt om kommunereformen KS og FMs vårkonferanse, 16. mai 2017 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag v/alf Petter Tenfjord og Frode Rabben Folk og samfunn Barnehage og opplæring

Detaljer

KLAGE FRA SNÅSA KOMMUNE OVER AVGJØRELSE FRA POLITIDIREKTORATET OM LOKAL STRUKTUR I INNHERRED.

KLAGE FRA SNÅSA KOMMUNE OVER AVGJØRELSE FRA POLITIDIREKTORATET OM LOKAL STRUKTUR I INNHERRED. Berørte kommuner i Trøndelag politidistrikt (iht liste) NATIONAL POLICE DIRECTORATE Deres referanse: Vår referanse: 2016/04893 Sted, Dato Oslo, 23.02.2017 KLAGE FRA SNÅSA KOMMUNE OVER AVGJØRELSE FRA POLITIDIREKTORATET

Detaljer

TRØNDELAG ETT RIKE FRA 2018

TRØNDELAG ETT RIKE FRA 2018 TRØNDELAG ETT RIKE FRA 2018 Prosjektleder Odd Inge Mjøen Mål for sammenslåing av våre fylker Hovedmål bl.a.: En region med livskraft, bærekraft og konkurransekraft Gi bedre muligheter til å sikre en balansert

Detaljer

PODD-RA. Delprosjekt 2. POlitical Decisions on Determinants Research Area. (Politiska beslut på bestämningsfaktorer för hälsa och tillväxt)

PODD-RA. Delprosjekt 2. POlitical Decisions on Determinants Research Area. (Politiska beslut på bestämningsfaktorer för hälsa och tillväxt) PODD-RA POlitical Decisions on Determinants Research Area (Politiska beslut på bestämningsfaktorer för hälsa och tillväxt) Delprosjekt 2 Sluttkonferanse Trondheim 28. august 2014 Kyrre Kvistad Forbedre

Detaljer

Retningslinjer for samarbeidsavtale med kommuner i Trøndelag.

Retningslinjer for samarbeidsavtale med kommuner i Trøndelag. Retningslinjer for samarbeidsavtale med kommuner i Trøndelag. Samarbeidsavtale tilbys: Alle kommuner i Nord og Sør-Trøndelag får tilbud om samarbeidsavtale med UE. Tilbudet sendes alle ordførere og rådmenn.

Detaljer

Næringsanalyse for Innherred 2005

Næringsanalyse for Innherred 2005 Næringsanalyse for 2005 Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 19/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Vekst AS. Hensikten

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november Demografisk utvikling v/ Sissel Monsvold, OBOS Hva skal jeg snakke om? Befolkningsvekst og - prognoser Norge Regioner

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk 2008 2005 2002 1999 1996 1993 1990 1987 1984 1981 1978 1975 1972 1969 1966 1963 1960 1957 1954 1951 2007 2005 2004 2003 2002 2001 1999 1998 Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk Befolkningsutvikling i

Detaljer

Høy attraktivitet. Lav attraktivitet

Høy attraktivitet. Lav attraktivitet Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Besøk Gunstig struktur Basis Bosted Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 70 000 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 0 40 824 40 912 41 423

Detaljer

Attraktive kommuner. Innspill til samarbeidskomiteen for Orkdalsregionen 20. februar Telemarksforsking

Attraktive kommuner. Innspill til samarbeidskomiteen for Orkdalsregionen 20. februar Telemarksforsking Attraktive kommuner Innspill til samarbeidskomiteen for Orkdalsregionen 20. februar 2009 telemarksforsking.no 1 Arbeidsplasser Regional utvikling Befolkning Flytting Fødselsbalanse Innvandring Stedlig

Detaljer

Regional planstrategi for Trøndelag

Regional planstrategi for Trøndelag Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Regional planstrategi - er ikke en plantype men et felles arbeidsredskap for prioritering av planoppgaver Vurdering av utviklingstrekk Utfordringer og muligheter

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Sør-Trøndelag

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Sør-Trøndelag Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Sør-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 31/2011 Tittel: TF-notat nr: 31/2011 Forfatter(e): Dato: 11.11.2011 Gradering:

Detaljer

Retningslinjer for samarbeidsavtale med kommuner i Trøndelag.

Retningslinjer for samarbeidsavtale med kommuner i Trøndelag. Retningslinjer for samarbeidsavtale med kommuner i Trøndelag. Samarbeidsavtale tilbys: Alle kommuner i Nord og Sør-Trøndelag får tilbud om samarbeidsavtale med UE. Tilbudet sendes alle ordførere og rådmenn.

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Nord-Trøndelag

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Nord-Trøndelag Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Nord-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 30/2011 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet.

Detaljer

Forslag til ny selskapsavtale. Selskapsavtale for Konsek Trøndelag IKS

Forslag til ny selskapsavtale. Selskapsavtale for Konsek Trøndelag IKS Forslag til ny selskapsavtale Selskapsavtale for Konsek Trøndelag IKS 1 Selskapet Konsek Trøndelag IKS er et interkommunalt selskap opprettet med hjemmel i lov om interkommunale selskaper. Selskapet har

Detaljer

Regionale tyngdepunkt i Sør-Trøndelag

Regionale tyngdepunkt i Sør-Trøndelag Regionale tyngdepunkt i Sør-Trøndelag Presentasjon for Orkdal regionråd, Børsa, 13.12.2013 NIBR-rapport 2013:13 Frants Gundersen Bjørg Langset Kjetil Sørlie Vidar Vanberg Norskehavet Kyrksæterøra Brekstad

Detaljer

// PRESSEMELDING nr 18/2012

// PRESSEMELDING nr 18/2012 Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 21.12.2012 Nedgangen i ledighet stopper opp - For første gang på to år er det en økning i ledigheten sammenlignet med samme periode året før, sier Bente Wold Wigum,

Detaljer

NAVs Bedriftsundersøkelse Arbeidsmarkedet regionalt og lokalt

NAVs Bedriftsundersøkelse Arbeidsmarkedet regionalt og lokalt NAVs Bedriftsundersøkelse 2017 Arbeidsmarkedet regionalt og lokalt Presentasjon Presentasjon // // 30. 30. 31. 31. mai mai og og 1. 1. juni juni Resultater arbeidsmarkedsområder Makroer Digitalisering

Detaljer

Landbrukets økonomiske Landbrukets økonomiske betydning i Trøndelag betydning i Trøndelag

Landbrukets økonomiske Landbrukets økonomiske betydning i Trøndelag betydning i Trøndelag Landbrukets økonomiske Landbrukets økonomiske betydning i Trøndelag betydning i Trøndelag Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 2010 Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars

Detaljer

Fylkesmannen i Trøndelag så langt

Fylkesmannen i Trøndelag så langt Fylkesmannen i Trøndelag så langt Prosessen 15.01.16 27.04.16 20.05.16 11.11. 04.07.16 14.11.16 01.03.17 01.01.18 Trøndelagsmøtet og brev fra Sanner Felles fylkesting Kgl.res. Lederavtalene Omstillingsavtale

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Vekst og utvikling er målet kommunereform verktøyet

Vekst og utvikling er målet kommunereform verktøyet Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Vekst og utvikling er målet kommunereform verktøyet Nettverk for regional og kommunal planlegging 2. desember 2014 Alf-Petter Tenfjord, prosjektleder for kommunereformen Folk

Detaljer

Kommunereformen. Tilråding fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap

Kommunereformen. Tilråding fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunereformen Tilråding fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Mål med reformen Større, mer robuste kommuner med økt makt og myndighet, for å møte morgendagens utfordringer og stadig økte forventninger fra

Detaljer

Bakgrunn for anmodningen - særskilte utfordringer de nærmeste år

Bakgrunn for anmodningen - særskilte utfordringer de nærmeste år Vedlegg Bakgrunn for anmodningen - særskilte utfordringer de nærmeste år Pr. 31.03.2013 var det 4 402 mennesker i asylmottak med lovlig opphold som ventet på å få flytte til en kommune. Av disse var det

Detaljer

Kommunereformen i Sør-Trøndelag

Kommunereformen i Sør-Trøndelag Kommunereformen i Sør-Trøndelag Innledning for kommunestyret i Skaun kommune 10. desember 2015 - Alf-Petter Tenfjord Skal si noe om Ny og avgjørende fase Fylkesmannens forventninger KMDs oppdrag til Fylkesmennene

Detaljer

Bolyst. fb.com/trondelagfylke

Bolyst.  fb.com/trondelagfylke Bolyst Bolyst Bolystprogrammet var et distriktspolitisk virkemiddel i regi av KMD i årene 2009-2013. Hovedmålet til Bolystprogrammet har vært at norske distriktskommuner skal bli mer attraktive å bo i

Detaljer

Orkdalsregionen sett fra Nordmøre JAN-ERIK LARSEN, JUNI 2015

Orkdalsregionen sett fra Nordmøre JAN-ERIK LARSEN, JUNI 2015 Orkdalsregionen sett fra Nordmøre JAN-ERIK LARSEN, JUNI 2015 Orkdalsregionen sett fra Nordmøre Den generelle utviklingen i Norge Siden 1970 har 85 prosent av befolkningsveksten skjedd i de 20 største byregionene.

Detaljer

Høring: Forslag til nytt inntektssystem for kommunene fra 1. januar 2017

Høring: Forslag til nytt inntektssystem for kommunene fra 1. januar 2017 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Høring: Forslag til nytt inntektssystem for kommunene fra 1. januar 2017 2 Nytt inntektssystem i en urolig tid Usikkerhet om utvikling i norsk økonomi Fall i oljepris Veksten

Detaljer

Status for kommunereformen

Status for kommunereformen Status for kommunereformen Orientering for KS høstkonferanse 2016 Alf-Petter Tenfjord Tilråding 2020 2025 Osen Roan Åfjord Bjugn Rissa Ørland Agdenes Frøya Hitra Snillfjord Hemne Orkdal Skaun Trondheim

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Kommuner i Trøndelag politidistrikt TRØNDELAG POLITIDISTRIKT. Trondheim,

Kommuner i Trøndelag politidistrikt TRØNDELAG POLITIDISTRIKT. <Deres ref> <Var ref> Trondheim, f POLITIET Kommuner i Trøndelag politidistrikt TRØNDELAG POLITIDISTRIKT Deres referanse: Vår referanse: Sted, Dato , 20.06.2017 TJENESTETILBUD TIL KOMMUNENE I TRØNDELAG POLITIDISTRIKT

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers- Castro). Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes

Detaljer

Framtidens kommune - hva vil Holtålen? Innledning til debatt i kommunestyremøte Holtålen

Framtidens kommune - hva vil Holtålen? Innledning til debatt i kommunestyremøte Holtålen Framtidens kommune - hva vil Holtålen? Innledning til debatt i kommunestyremøte Holtålen 14.11.2013 Tema 1. Utfordringsbildet for kommunesektoren 2. Hvor står Holtålen? Hva ser vi? 3. Hva gjør vi med det

Detaljer

Trøndelag i tall Oppdatering av noen utvalgte tabeller

Trøndelag i tall Oppdatering av noen utvalgte tabeller Sør-Trøndelag fylkeskommune og Nord-Trøndelag fylkeskommune Trøndelag i tall Oppdatering av noen utvalgte tabeller Statistikk som grunnlag for regional planstrategi 09.12.2015 Trøndelag er en sterkt sentralisert

Detaljer

STATI STI KKGRU N N LAG F OR KLI M A - OG E N E RGI ARB EI D E T

STATI STI KKGRU N N LAG F OR KLI M A - OG E N E RGI ARB EI D E T Regional plan 2015-2020 Klima og energi Sør - Trøndelag STATI STI KKGRU N N LAG F OR KLI M A - OG E N E RGI ARB EI D E T Oppdatert februar 2016 Datakilde: Statistisk sentralbyrå (SSB) ENERGIPRODUKSJON

Detaljer

Trondheimsregionen Befolkningsendringer tredje kvartal 2016 Tabell- og figursamling

Trondheimsregionen Befolkningsendringer tredje kvartal 2016 Tabell- og figursamling Trondheimsregionen Befolkningsendringer tredje kvartal 2016 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk fra 1998 til og med tredje kvartal 2016 for Trondheimsregionen

Detaljer

Befolkningsendringer i Trondheim 2016 Tabell- og figursamling

Befolkningsendringer i Trondheim 2016 Tabell- og figursamling Befolkningsendringer i Trondheim 2016 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk til og med 2016 for Trondheim, Trondheimsregionen og andre storbykommuner/-regioner.

Detaljer

Mellom barken og veden Fylkesmannens fremtidige utfordringer fylkesmann Brit Skjelbred

Mellom barken og veden Fylkesmannens fremtidige utfordringer fylkesmann Brit Skjelbred Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Mellom barken og veden Fylkesmannens fremtidige utfordringer fylkesmann Brit Skjelbred Utenriksdep. Kongehuset Arbeids- og sosialdep. Samferdselsdep. AVdir IMDI BUF dir Barne-,

Detaljer

Nasjonale prøver 2012

Nasjonale prøver 2012 1 Nasjonale prøver 2012 Fakta om nasjonale prøver Nasjonale prøver skal primært gi styringsinformasjon på lokalt og nasjonalt nivå. Nasjonale prøver måler elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing og

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Sør-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Sør-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Sør-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 34/2010 TF-notat Tittel: Næringsutvikling og attraktivitet Sør-Trøndelag

Detaljer

Næringsanalyse for Innherred 2006

Næringsanalyse for Innherred 2006 Næringsanalyse for Innherred 2006 Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 25/2006 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Innherred

Detaljer

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Norges befolkning har vokst kraftig de siste 30 årene. Befolkningen passerte 4 millioner i 1975 og i dag bor det vel 4,6 millioner i Norge. De siste 10 årene har

Detaljer

Fotosynteseforvaltere

Fotosynteseforvaltere Fotosynteseforvaltere 3 Det grønne skiftet BNP og velferd Bioøkonomi Oljebasert økonomi Naturbasert økonomi 1900 2016 2050 5 Grønne regionmøter Klima: Varmere, våtere, villere God agronomi God forstmessig

Detaljer

Befolkningsendringer i Trondheim 2015 Tabell- og figursamling

Befolkningsendringer i Trondheim 2015 Tabell- og figursamling Befolkningsendringer i Trondheim 2015 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk til og med 2015 for Trondheim, Trondheimsregionen og andre storbykommuner/-regioner.

Detaljer

Sammendrag. Om fylkesprognoser.no. Befolkningen i Troms øker til nesten 175.000 i 2030

Sammendrag. Om fylkesprognoser.no. Befolkningen i Troms øker til nesten 175.000 i 2030 Sammendrag Befolkningen i Troms øker til nesten 175. i 23 Det vil bo vel 174.5 innbyggere i Troms i 23. Dette er en økning fra 158.65 innbyggere i 211. Økningen kommer på bakgrunn av innvandring fra utlandet

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Sammenslåing kommune, region og etater

Sammenslåing kommune, region og etater Sammenslåing kommune, region og etater Muligheter, utfordringer og løsninger Alf-Petter Tenfjord Mange reformer og mange endringer Kommunereform Andre reformer - Politi - NAV - Helse - Barnevern - Skatt

Detaljer

Befolkningsendringer i Trondheim tredje kvartal 2016 Tabell- og figursamling

Befolkningsendringer i Trondheim tredje kvartal 2016 Tabell- og figursamling Befolkningsendringer i Trondheim tredje kvartal 2016 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk til og med tredje kvartal 2016 for Trondheim, Trondheimsregionen

Detaljer

Bosted. Regional analyse Sør-Trøndelag

Bosted. Regional analyse Sør-Trøndelag Bosted Bedrift Besøk Regional analyse Sør-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 67/2012 Tittel: Regional analyse Sør-Trøndelag Undertittel: TF-notat nr: 67/2012 Forfatter(e): Knut Vareide

Detaljer

Befolkningsutvikling og flyttestrømmer

Befolkningsutvikling og flyttestrømmer 1 Befolkningsutvikling og flyttestrømmer NBBLs boligpolitiske konferanse Thon hotell Bristol, Oslo 14. juni 2012 Helge Brunborg Gruppe for demografi og levekår Forskningsavdelingen 1 Hva preger befolkningsutviklingen

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers-Castro). Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes

Detaljer

Vedlegg: Statistikk om Drammen

Vedlegg: Statistikk om Drammen Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i

Detaljer

Næringsanalyse for Nord- Trøndelag

Næringsanalyse for Nord- Trøndelag Næringsanalyse for Nord- Trøndelag Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE TF-notat nr.29/2008 TF-Notat Tittel: Næringsanalyse for Nord-Trøndelag TF-notat nr: 29-2008 Forfatter(e):

Detaljer

// PRESSEMELDING nr 1/2013. Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 01.02.2013

// PRESSEMELDING nr 1/2013. Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 01.02.2013 Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 01.02.2013 // PRESSEMELDING nr 1/2013 Stabil ledighet i Sør-Trøndelag I januar sank arbeidsledigheten i Sør-Trøndelag med 3 prosent sammenlignet med samme tid i fjor.

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

Hjorteviltregion 4 (Nærøy, Overhalla, Namsos, Høylandet, Vikna, Fosnes, Jøa og Austra).

Hjorteviltregion 4 (Nærøy, Overhalla, Namsos, Høylandet, Vikna, Fosnes, Jøa og Austra). Hjorteviltregion 4 (Nærøy, Overhalla, Namsos, Høylandet, Vikna, Fosnes, Jøa og Austra). Prognoser for elgbestandens størrelse og utvikling Tilrådning om elgkvoten i 2011. Paul Harald Pedersen Overhalla,

Detaljer

1. Befolkningsutvikling... 3. 1.1 Folkemengde 1995-2009 og framskrevet 2010-2030... 3. 1.2 Befolkningsutvikling 1997-2008... 4

1. Befolkningsutvikling... 3. 1.1 Folkemengde 1995-2009 og framskrevet 2010-2030... 3. 1.2 Befolkningsutvikling 1997-2008... 4 Statistikk I det følgende er det gjort et utvalg av relevant statistikk fra Statistisk sentralbyrå, Fylkesmannen i Buskerud og Statens landbruksforvaltning samt Næringsanalyse for Buskerud 2008, utarbeidet

Detaljer

Vedtekter for Norsk Landbruksrådgiving Trøndelag SA

Vedtekter for Norsk Landbruksrådgiving Trøndelag SA 1 Vedtekter for Norsk Landbruksrådgiving Trøndelag SA Forslag dato 07.11.16 1 Virksomhet Norsk Landbruksrådgiving Trøndelag SA er et samvirkeforetak med vekslende medlemstall. Norsk Landbruksrådgiving

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers-Castro). Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes

Detaljer

Trondheimsregionen Befolkningsendringer 2016 Tabell- og figursamling

Trondheimsregionen Befolkningsendringer 2016 Tabell- og figursamling Trondheimsregionen Befolkningsendringer 2016 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk til og med 2016 for Trondheimsregionen og andre storbyregioner. Statistikken

Detaljer

Slik framskriver SSB befolkningen i kommunene. Marianne Tønnessen, Statistisk sentralbyrå

Slik framskriver SSB befolkningen i kommunene. Marianne Tønnessen, Statistisk sentralbyrå 1 Slik framskriver SSB befolkningen i kommunene Marianne Tønnessen, Statistisk sentralbyrå mto@ssb.no 1 SSBs modeller for befolkningsframskriving BEFINN BEFREG Egen liten modell som framskriver innvandringen

Detaljer

Utfordringer som utfordrer oss?

Utfordringer som utfordrer oss? Utfordringer som utfordrer oss? - Noen utviklingstrekk i Norge i et europeisk og regionalt perspektiv Mads Munkejord Lillehammer, 25. januar 2012 Om presentasjonen Utviklingstrekk med fokus på regioner

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2018 Virkninger for Nord-Trøndelag. Steinkjer 15. mai 2017 Seniorrådgiver Helge Holthe

Kommuneproposisjonen 2018 Virkninger for Nord-Trøndelag. Steinkjer 15. mai 2017 Seniorrådgiver Helge Holthe Kommuneproposisjonen 2018 Virkninger for Nord-Trøndelag Steinkjer 15. mai 2017 Seniorrådgiver Helge Holthe KOMMMUNE- OG REGIONREFORM Status kommunereformen Leka 1755 Bindal Ligger an til 356 kommuner 1.

Detaljer

Trondheimsregionen Befolkningsendringer første kvartal 2016 Tabell- og figursamling

Trondheimsregionen Befolkningsendringer første kvartal 2016 Tabell- og figursamling Trondheimsregionen Befolkningsendringer første kvartal 2016 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk fra 1998 til og med første kvartal 2016 for Trondheimsregionen

Detaljer

Høringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene

Høringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene Høringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene KMD 19.01.16 Avdelingsdirektør Thor Bernstrøm Høringsnotat om nytt inntektssystem En helhetlig gjennomgang av inntektssystemet Kostnadsnøkkelen ble sist

Detaljer

Befolkningsendringer Trondheim 2013 Tabell- og figursamling

Befolkningsendringer Trondheim 2013 Tabell- og figursamling Befolkningsendringer Trondheim 2013 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk til og med 2013 for Trondheim, Trondheimsregionen og andre storbykommuner/-regioner.

Detaljer

// PRESSEMELDING nr 6/2010

// PRESSEMELDING nr 6/2010 // PRESSEMELDING nr 6/2010 Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 30.04.2010 Ledigheten går ned i Sør-Trøndelag Mens ledigheten i landet øker, går ledigheten ned i Sør-Trøndelag. Ved utgangen av april er

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

Rådmannsutvalget behandlet saken i oktober og fattet følgende enstemmige vedtak:

Rådmannsutvalget behandlet saken i oktober og fattet følgende enstemmige vedtak: Sak 10/07 INTERNASJONAL KOORDINATOR. Vedlegg: Div. statistikk fra Midt-Norge kontoret i Brussel. Vedtak: Fylkesstyret anbefaler at det opprettes stilling som internasjonal koordinator med følgende rammer:

Detaljer

Sektortilstand. Nasjonale prøver. Foreløpige GSI-tall

Sektortilstand. Nasjonale prøver. Foreløpige GSI-tall Sektortilstand Nasjonale prøver Foreløpige GSI-tall Grunnskolens informasjonssystem GSI Noen foreløpige tall Viljar Johannessen Sektortilstand lesing 5. trinn 2013 Hva kan vi lese ut av tallene?

Detaljer

Trondheimsregionen Befolkningsendringer tredje kvartal 2014 Tabell- og figursamling

Trondheimsregionen Befolkningsendringer tredje kvartal 2014 Tabell- og figursamling Trondheimsregionen Befolkningsendringer tredje kvartal 2014 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk fra 1998 til og med tredje kvartal 2014 for Trondheimsregionen

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Sør-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Sør-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Sør-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 34/2010 TF-notat Tittel: Næringsutvikling og attraktivitet Sør-Trøndelag

Detaljer