Tema: Hva betyr fremtidig pensjon for deg? ffisersforumtemahefte for aktuell forsvarsdebatt

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tema: Hva betyr fremtidig pensjon for deg? ffisersforumtemahefte for aktuell forsvarsdebatt"

Transkript

1 ffisersforumtemahefte for aktuell forsvarsdebatt Tema: Hva betyr fremtidig pensjon for deg? OffisersForum er Befalets Fellesorganisasjons nyetablerte faglige temahefte. Målsetningen er å skape et nytt forum som både skal åpne og fornye diskusjoner relatert til militær ledelse og profesjonskunnskap. OffisersForum skal bli en viktig arena for tverrfaglige diskusjoner av teoretisk, praktisk og empirisk art. Det skal være en kanal for fri debatt preget av faglige argumenter og motargumenter. Vi ønsker at de faglige innleggene også skal belyses gjennom det vi velger å kalle innhugg. Innhugg vil være korte praksisnære tilsvar til artiklene som trykkes. BFO skal med sitt OffisersForum kunne bidra til å synliggjøre og utvikle ulike aspekter ved den militære profesjonskunnskap.

2 Fra sersjant til general Innholdsfortegnelse: Av Ragnar Dahl, forhandlingsleder BFO Befalets Fellesorganisasjon (BFO) får nesten daglig henvendelser fra medlemmer vedrørende befalets pensjonsordning og hvordan den nye pensjonsreformen treffer befalet. Mye av årsaken for dette var at man behandlet den nye pensjonsreformen og konsekvenser av denne i hovedtariffoppgjøret i Plutselig forsto mange at pensjon er en del av lønna vår og den nye pensjonsreformen har fått mange til å bli engstelig med rette! Vi vil i dette bilaget, gi en summarisk oversikt over det mest grunnleggende, når det gjelder pensjon for befal. I denne sammenheng vil vi ta for oss plikttjenestebefal, engasjert befal, avdelingsbefal, yrkesbefal, de som slutter før oppnådd pensjonsalder, befal som har fått avskjed på redusert lønn og befal som blitt pensjonist. Regneeksemplene tar kun for seg utbetalinger fra Statens pensjonskasse (SPK). Utbetalinger fra SPK blir samordnet med folketrygden ved fylte 67 år. Private forsikringer kommer i tillegg. Folketrygden og konsekvenser av pensjonsreformen vil bli omtalt til slutt i dette billaget. Side 2-3 Generelt om pensjonsordninger - pensjonsgivende variable tillegg iht Hovedavtalen - hva er pensjonsgivende eller ikke? Side 4-8 Litt om penjon i praksis - Betydningen for befalselev, kontraktbefal, åremåls/avdelingsbefal, yrkesbefal - Hva betyr forskjellig slags tjenestegjøring og disponering for pensjonen? - Konsekvenser ved å ga av på 57 år, eller få avskjed på redusert lønn - Samordningen mellom SPK og Folketrygden Side 8-10 Ny pensjonreform treffer de yngre hardest! - Pensjonsreformen innføres gradvis - Levealderjustering - Opptjent pensjonsbeholdning er utgangspunktet Pensjonsgivende variable tillegg iht Hovedtariffavtalen (HTA) Generelt om pensjonsordninger Dersom du jobber og får utbetalt lønn av Staten, innbetaler du en pensjonspremie til Folketrygden og SPK. I prinsippet to forskjellige pensjonsordninger. I tillegg kan du ta private pensjonsforsikringer, som kommer til utbetaling uavhengig av ovenstående ordninger. Folketrygden (alderspensjon) ligger i bunnen og gjelder alle innbyggerne. Folketrygdens formål er å gi økonomisk trygghet for særlige utgifter ved svangerskap og fødsel, sykdom og skade, uførhet, alderdom (alderspensjon) og dødsfall. Din pensjon i Folketrygden består av en grunnpensjon, tilleggspensjon og eventuelt særtillegg. Størrelsen på grunnpensjonen er avhengig av sivilstand og trygdetid ikke av inntekt. Størrelsen på tilleggspensjonen er avhengig av inntekt og antall yrkesaktive år. Du har rett til pensjon etter Folketrygden ved fylte 67 år. Opptjeningstiden i Folketrygden er 40 år og du innbetaler 7.8 % til Folketrygden, hvorav 4.8 % er en ren pensjonspremie på all inntekt (fastlønn, Hovedregel: Forutsigbare tillegg, avtalt i tariffavtale, for arbeid som forekommer regelmessig gjennom året og som er vederlag for arbeid i ordinær stilling er pensjonsgivende. Tillegg som ikke regnes med i pensjonsgrunnlaget Tillegg som er kompensasjon for merarbeid utover ordinær stilling, samt overtid Tillegg som partene sentralt eller lokalt, av spesiell angitte grunner, har avtalt eller klart forutsatt ikke skal være pensjonsgivende Nye eller vesentlig endrede vakt-/turnustillegg og andre variable tillegg som gis lokalt til den enkelte arbeidstaker mindre enn 2 år før pensjoneringstidspunktet, dersom det ikke er en konsekvens av sentrale avtaler eller er begrunnet i arbeidsmessige forhold Tillegg som betales iht bonus-/produktivitetsavtaler eller lignende og som utbetales som et kronebeløp begrunnet i økonomisk resultat. Beregning av pensjonsgivende tillegg Det fastsettes et normert pensjonsgrunnlag Størrelsen av det pensjonsgivende tillegg fastsettes forskuddsvis ved hvert årsskifte på grunnlag av forrige års gjennomsnittlige verdi av variable tillegg. Arbeidsgiver meddeler grunnlaget til den enkelte. For nye arbeidstakere fastsetter arbeidsgiver tillegg ut fra forventet omfang av de variable tillegg. Beregning av pensjonsgrunnlaget Det pensjonsgivende tillegg knyttes til trinn i B-tabellen Dersom summen av de samlede variable tillegg utgjør et kronebeløp mindre enn B-tabellens trinn 8, tas de ikke med i pensjonsgrunnlaget (gulv) Pensjonsgrunnlaget for de samlede variable tilleggene kan ikke settes høyere enn B-tabellens trinn 70 (tak) Verdien av det beregnede pensjonsgrunnlaget avrundet til nærmeste trinn på B-tabellen. BFOs kommentar Pensjon iht SPK tar normalt utgangspunkt i siste pensjonsgivende månedslønn når du slutter. Du kan ha hatt mange pensjonsgivende tillegg i løpet av karrieren, som du ikke får uttelling for på pensjoneringstidspunktet. Ofte er stabsmedarbeidere og befal på høyere nivå, de som taper på dette. Etter mitt skjønn, bør befalet i pensjonssammenheng, heller inngå avtaler som baker inn de fleste aktivitetsbaserte tillegg i grunnlønnen. 2 T e m a h e f t e

3 pensjon Egen sparing Tjenestepensjon Folketrygd variable tillegg, overtid osv) i hele din yrkesaktive periode. Egentlig skulle du hatt 66 % av pensjonsgrunnlag i pensjon ved fylte 67 år, men som følge av en systematisk underregulering de siste 25 år, er verdien i dag ca 50 %. Pensjonen fra Folketrygden blir samordnet med pensjon fra SPK ved fylte 67 år. Hva er pensjonsgivende og hva er ikke? Mange tror at all inntekt er pensjonsgivende ifh SPK. Hva som er pensjonsgivende ifh SPK (for oss 57/60 år) er avtalt, de fleste tillegg inngår i pensjonsgrunnlaget for Folketrygden (67 år). Nedenforstående oversikt er de mest brukte lønnsartkodene og omfatter ikke alle tilleggene. Pensjonsgivende: Månedslønn Vakt i arbeidstiden (VIA) Flybesetningstillegg månedlig Risikotillegg spesialjeger (MJK/HJK) - månedlig (kompavtalens pkt 4.2) Tillegg for eksplosivryddekompetanse (EOD) månedlig B-19 og B-31 (kompavtalens pkt 4.3) Flybonus I-III Sjøtjenestetillegg månedlig Misjonstillegg INTOPS Høyere lønn i midl stilling (utover 2 år) Tilstedevakt 330 skv Husk taket på B-trinn 70. Overstiges dette får du først pensjonsmessig uttelling på det overskytende ved fylte 67 år. Av ovenstående tillegg, samt fastlønn (A-tabellen) betaler du (2 %) pensjonspremie til SPK. Arbeidsgiver betaler enda mer til SPK, dette er en del av lønnsbetingelsene dine. Ikke pensjonsgivende: Alle typer overtidsbetaling også kompensasjon for merforbruk av fritid Øvelse utenfor arbeidstiden (ØUA) Øvelse i arbeidstiden (ØIA) og lufttjeneste i arbeidstiden (LIA) Risikotillegg nivå 1 og 2, aktivitetsbasert (kompavtalens pkt og 4.1.2) Fartøytjeneste (ATM) Beredskapstillegg IRF Fungering i høyere stilling (under 2 års varighet) Studiebonus avdelingsbefal Avdelingsperiodetillegg INTOPS Utenlandstillegg INTOPS og NATO Familietillegg INTOPS Uniformsgodtgjørelse Flyttebonus De fleste av de ovenstående tillegg får du pensjonsmessig uttelling for i folketrygden, enn så lenge. For de tilleggene som er pensjonsgivende iht Folketrygden betaler du 7.8 % i trygdeavgift (se selvangivelsen), 4 % av disse er en ren pensjonspremie. Du vil bli tilskrevet av NAV ca 3 måneder før du fyller 67 år. Folketrygden oppgir kun det du får fra Folketrygden, men i brevet står det: I tillegg kommer eventuell tilleggspensjon fra tjenestepensjonsordninger og eventuelt fripoliser (individuelle egenbetalte pensjonsavtaler). Tjenestepensjon er en tjenestepensjons-ordning i Statens Pensjonskasse (SPK) hovedsakelig for statsansatte og lærere. Du blir medlem i SPK gjennom din arbeidsgiver og opptjener en tjenestepensjon som skal samordnes med opptjeningen i Folketrygden. Her innbetaler arbeidsgiveren penger, i tillegg til at du selv innbetaler 2 % av det som er pensjonsgivende inntekt. I prinsippet er pensjonen en utsatt lønn og sparing. Når du har vært medlem i en slik pensjonsordning i tre år og jobbet mer enn 14 timer i uken, har du krav på offentlig tjenestepensjon. Opptjening av pensjonstid Opptjeningstiden i SPK er 30 år og gir normalt 66 % av siste månedslønn, men kun av fastlønn (A-tabellen) iht Hovedtariffavtalen (HTA), samt faste variable pensjonsgivende tillegg (B-tabellen) iht HTA. Hvis du har mindre pensjonsgivende tillegg enn B-tabellens trinn 8 (kr ), tas de ikke med i pensjonsgrunnlaget. Totalt kan de samlede variable (avtalte pensjonsgivende tillegg) ikke settes høyere en B-tabellens trinn 70 (kr ). Du må ha vært ansatt i en stilling i minst en måned for at perioden skal være pensjonsgivende. Det er imidlertid bare medlemsperioder på tre måneder eller mer som automatisk blir innmeldt fra arbeidsgiver og til Statens pensjonskasse. Hvis du er ansatt i en medlemsberettiget stilling i en periode som er kortere enn tre måneder, må du derfor selv ta vare på sluttattesten fra arbeidsgiveren. Deretter må du selv legge denne fram til oss når du søker om pensjon. På den måten får du godskrevet også denne opptjeningsstiden Noen permisjoner uten lønn kan gi pensjonsopptjening i SPK jfr Permisjonsavtalen pr 1.januar 2003 som regulerer dette. Hovedtariffavtalens 6 gir i stor en oversikt over hvilke permisjoner som kan komme i betraktning. Permisjon uten lønn iht Forsvarets personellhåndbok, vil kun unntaksvis bli beregnet som pensjonsopptjening. Dette må avklares med arbeidsgiver i hvert enkelt tilfelle. Egen sparing er private pensjonsforsikringer, som utbetales i tillegg til ordningene ovenfor. Du kan trekke fra kr av innbetalt premie på selvangivelsen og derved redusere din skatt med kr (28 %). Får jeg mer i pensjon med lengre opptjeningstid? Dagens folketrygd og pensjon fra SPK er innrettet slik at du får redusert pensjon ved for kort opptjeningstid, men du får ikke mer i pensjon i noen av ordningene, om du har lengre opptjeningstid, henholdsvis 30 år i SPK og 40 år i Folketrygden. De aller fleste vil ha betydelig lengre opptjeningstid i SPK om de fortsetter i Forsvaret til oppnådd aldersgrense 60 år. De som fortsetter i annen jobb etter tiden i Forsvaret vil også få lengre tid enn 40 år i Folketrygden og heller ikke her får de mer i pensjon. Samordning av pensjon ved fylte 67 år Ved fylte 67 år, samordnes pensjonen fra SPK og Folketrygden. I hovedsak får du da utbetalt din alderspensjon etter Folketrygden, pluss at du får en garantipensjon fra SPK. I prinsippet betyr dette at SPK betaler differansen mellom det du får fra Folketrygden og opp til 66 %. De fleste befal, vil etter dagens pensjonsordning, få kr mer i pensjon pr mnd - ved samordningen med Folketrygden. Størrelsen er avhengig av øvingsaktivitet, overtidsutbetaling og alle andre utbetalinger som ikke er pensjonsgivende iht SPK. t e m a h e f t e 3

4 Konsekvenser av pensjonsreformen tyder på at befal ikke vil få dagens økning på kr ved samordningen, i det man signaliserer at SPKs garantipensjon også blir en del av samordningen, forenklet sagt. Den som vinner på dette er arbeidsgiver og Staten. Skjer dette, har BFO fått forsikringer fra YS Stat, om at saken vil bli prøvet for retten. Særaldersgrense Befal har fått sin pensjoneringsalder på 60 år fastsatt ved lov. Dette er en særaldersgrense og betyr at du ikke har lov å utføre yrke etter denne alderen, med ett unntak som gjelder generaler/admiraler. De kan få forlenget sin tjenestetid med ett år under helt spesielle omsten-digheter. Dette har skjedd en gang de siste 10 årene, etter vår kunn-skap. Yrker med særaldersgrense er under vurdering av regjeringen, men både Forsvarssjef, BFO og hovedsammenslutningene kan ikke se at det er grunnlag for å endre særaldersgrensene for befal. 85-års regel Dersom antall år du har vært ansatt i Forsvaret (Staten) og din egen alder er 85 år eller mer, kan du gå av med pensjon 3 år før aldersgrensen for befal på 60 år, dvs. du kan gå av når du er 57 år med full pensjon. Har du ikke full opptjeningstid (30 år), vil pensjonen bli avkortet ifh til det Oppsatt pensjon Mange offiserer slutter i Forsvaret før oppnådd aldersgrense (60 år), avdelingsbefal må slutte før oppnådd aldersgrense for stillingen. Disse er de store taperne - pensjonsmessig sett. For det første øker opptjeningstiden fra 30 til 40 år, for det andre får du først utbetalt pensjon ved fylte 65 år og verdien ved samordningen med Folketrygden blir i prinsippet redusert. De første 3 år en uførepensjonsforsikring For å få pensjon fra SPK må du ha vært medlem i minimum 3 år. De 3 første årene gir bare en uførepensjonsforsikring. I det du passerer 3 år, opparbeider du deg også pensjonsrettigheter iht loven og da medregnes også de første 3 årene. Slutter du før tre år er gått, har du bare opparbeidet deg pensjonsrettigheter iht Folketrygden. Dersom du senere tar jobb i Staten vil du få medregnet tiden i Forsvaret, men du må normalt dokumentere tilsettingsforholdet selv. Uførepensjon i SPK kontra Folketrygden Alle som har lønnet arbeid er forsikret gjennom Folketrygden dersom du skulle bli skadet eller syk og ikke lengre er i stand til å utføre inntektsbasert arbeid. De ytelser du får iht Folketrygden er langt dårligere enn de du får som medlem i SPK. Blir du syk og sykdommen varer utover 49 uker og 5 dager, vil du har rett til uførepensjon avhengig av sykdomsbilde. I sykeperioden opprettholder du lønn iht HTA 18 og har krav på å få de økonomiske tilleggene du normalt ville ha fått - om du var i arbeid. Når SPK skal utbetale uførepensjon, skjer dette ved at man tar utgangspunkt i siste måneds pensjonsgivende lønn. SPK vil fremregne en sannsynlig lønnsutvikling og utbetale uførepensjon ifh til dette. Uførepensjonen fra SPK utgjør 66 % av ditt pensjonsgrunnlag på det tidspunktet du ble ufør. Dette er en vesentlig bedre ordning enn den Folketrygden gir, ved fylte 67 vil uførepensjon og Folketrygden bli samordnet på samme måte som ved pensjon. Uførepensjon kontra yrkesskade Uføreforsikringen skal sikre mot tap av inntekt som følge av de begrunnelser som ligger i Folketrygden. Mange befal utsettes for risiko i arbeidssammenheng og noen blir så skadd at befalet har krav på en yrkesskadeerstatning, utover det faktum at arbeidsgiver iht HTA 24, skal dekke lønn i 49 uker og 5 kalenderdager pluss arbeidsgiverperioden på 16 dager. I tillegg bærer arbeidsgiver utgifter ved sykebehandling og helbredelse, samt andre utgifter forårsaket av yrkesskaden i den utstrekning utgiftene ikke dekkes av det offentlige. BFO vil behandle uførepensjon og yrkesskade på et senere tidspunkt. Den nye pensjonsreformen Den nye pensjonsreformen, som ble vedtatt av Stortinget i mai/juni 2009 er og blir en reform som medfører at flere vil få pensjon, Staten sparer pensjonsutgifter, med den konsekvens at alle får mindre. Pensjonsreformen omhandler alle borgerne og i vår sammenheng, fra vernepliktige til general. Pensjonsreformen er et kapittel for seg og vi gir en kort oversikt mot slutten av dette billaget. Det kan se ut som om tusenvis av ansatte i offentlig sektor, kan miste opparbeidet pensjon, ved at garantiregelen på 66 % pensjon, i fremtiden beskrives som: En samlet pensjon fra folketrygd, AFP og ulike tjenestepensjonsordninger, som tilsvarer 66 % av tidligere inntekt. Dette kan bety at befal taper tusenvis av kroner i tapt pensjon pr måned ved fylte 67 år. Skjer dette bør saken prøves for retten. Litt om pensjon i praksis Vi var en del befal, som starter samtidig på befalsskolen i 1974, som 18-åringer. Alle hadde forskjellige planer med det å ta en utdannelse i Forsvaret, men fellesnevneren var lederutdannelsen og det å få noe positivt ut av førstegangstjeneste. De fleste av oss så muligheten til å legge opp noen penger, med tanke på senere sivil utdannelse. Forsvaret som en god arbeidsplass og store utfordringer, fikk mange av oss til å fortsette på kontrakt, åremålskontrakt, avdelingsbefal eller som yrkesbefal og noen ender til slutt opp som pensjonister. Aktivitetsbasert inntekt en pensjonsfare! Befal har svært ofte mye vakt og øvelsesbelastning i perioden frem til midten av 40-årene. Ny innretning av Forsvaret, med innsatsbaserte styrkebidrag og kontinuerlig beredskap for tjeneste i internasjonale operasjoner, innebærer høy inntekt i begynnelsen av karrieren. Etter hvert får befalet i stor grad stabsstillinger i forskjellige avdelinger i Forsvaret. Disse mister ofte også en god del av de tilleggene som i dag er pensjonsgivende dette gir en dårligere pensjon enn det man kunne ha hatt. Partene i Forsvaret burde i større grad tenke pensjon og lønnsmessige konsekvenser over tid, som konsekvens av ny pensjonsreform. Hans en befalselev han ville ha en lederutdannelse Hans startet på befalsskolen for å få seg en lederutdannelse og en høy inntekt med tanke på å legge opp noen kroner med tanke på en senere sivil utdannelse. Første året avtjener han verneplikten og det året inngår når vi snakker om lønnsansiennitet, som ikke har noe med pensjonsrettighet å gjøre. Fra 2011 vil han få uttelling for førstegangstjenesten pensjonsmessig sett. (Denne ordningen er ikke gitt med tilbakevirkende kraft i dette tilfelle). I plikttjenesteåret (1 år) regnes han som ansatt og innbetaler 2 % av pensjonsgivende inntekt til SPK, men slutter etter plikttjenesteåret. I dette tilfelle er Hans uføreforsikret, mens han er i tjeneste, men har ikke opparbeidet seg noen pensjonsrettigheter. Dersom Hans senere tar jobb i statlig sektor, inngår denne tiden i opptjeningstiden på 30 år, men han må oftest dokumentere tilsettingsforholdet selv. Om han ikke fortsetter i Staten regnes hans 2 % innbetaling til SPK, for en ren uføreforsikring. Kari fortsetter som kontraktsbefal i noen år Kari gjorde som Hans, men fortsatte på kontrakt etter plikttjenesten. Hun gikk på kontrakt 2 år etter at plikttjenesten var slutt. Til sammen har hun nå 4 år i Forsvaret, men kun 3 år med lønn. I årene med lønn er hun uføreforsikret i SPK, men vil ikke ha opparbeidet seg noen pensjonsrettighet, da grensen for å ha pensjonsrettigheter går på 3 år i SPK. Hun vil få pensjonsmessig uttelling for disse 3 årene i Folketrygden (ved fylte 67 år). Om Kari hadde tatt ett år til på kontrakt, vil hun passere 3 års grensen. Hun vil da få medregnet pliktåret, samt alle de tre årene på kontrakt, som pensjonsopptjening i SPK og Folketrygden - i tillegg til å være uføreforsikret. Som fenrik er det lite sannsynlig at hun ville ha andre pensjonsgivende tillegg. Øvelse, vakt, overtid, kompensasjon for 4 T e m a h e f t e

5 merforbrukt arbeidstid med mer, er ikke pensjonsgivende i SPK, men er det i Folketrygden. Kan være i en tekstblokk knyttet til teksten ovenfor Kari har hatt en gjennomsnittlig inntekt på kr. Hele inntekten er pensjonsgivende ifh til Folketrygden, men kun kr av dette er pensjonsgivende i SPK. Hun slutter før oppnådd aldersgrense, som er 60 år og får derved oppsatt pensjon. I dette tilfelle vil hun få 66 % av kr ganger 4 år delt på 40 år (opptjeningstiden), utbetalt fra fylte 65 år.. (Ca kr pr mnd frem til fylte 67 år). Denne pensjonen blir i praksis samordnet bort (kort opptjeningstid), ved uttak av alderspensjon fra Folketrygden ved fylte 67 år. Petter blir åremålsbefal/avdelingsbefal Petter gikk fra engasjert til åremålsbefal/avdelingsbefal og var ansatt til han ble 35 år (forholdet blir det samme om man var engasjert, åremålsbefal eller som i dag avdelingsbefal, historien er tilpasset dagens ordning). I dag kan han fortsette som avdelingsbefal til fylte 38 år etter søknad og under gitte forutsetninger. Midt i 30-årene har han mest sannsynlig etablert familie og investert i egen bolig/leilighet. Etter fullført kontrakt får han 2 års studiestønad og skal starte på en ny yrkesutdannelse. (2 års studiestønad ble innført i 1999 for å unngå at befal som passerte 6 år på kontrakt skulle bli yrkestilsatt). Studiestønaden er en stønad og regnes ikke som lønn, får derved ikke feriepenger av stønaden og den er heller ikke pensjonsgivende. Petter har hatt en gjennomsnittlig inntekt på kr Han får oppsatt pensjon fordi han må slutte før aldersgrensen, som er 60 år for befal som yrkesgruppe, uavhengig om avdelingsbefalsordningen sier du må slutte når du er år. BFOs mening er at avdelingsbefal betaler mye til SPK, som i stor grad må betegnes som subsidiering av oss andre. Den nye pensjonsreformen vil i tillegg slå svært urimelig ut for denne kategorien befal. Petter vil kanskje ha noen pensjonsgivende B-tillegg, men hovedmengden vil ikke ha dette. Han vil først få pensjonsmessig uttelling for øvelse, overtid, kompensasjon for merforbruk av fritid, osv ved fylte 67 år (Folketrygden se tekstblokk). Petter har 15 års tjeneste som befal og må slutte pga ny ordningens aldersbegrensning (i hovedsak 35 år). Avdelingsbefal Petter vil i sin tjeneste i Forsvaret ha innbetalt ca kr i pensjonspremie, arbeidsgiver betydelig mer. Petter vil ha krav på følgende fra 65 år: 66 % av Kr ganger 15 år, delt på 40, som blir ca kr pr mnd, frem til fylte 67 år. Hadde han bare jobbet i 10 år, ville han fått kr pr mnd i 2 år. Ved samordningen med Folketrygden vil han få en mindre garantipensjon fra SPK, (dette også avhenger av hva han har opptjent i Folketrygden). Rune blir yrkesbefal Rune ble etter krigsskolen tilsatt som yrkesbefal og har et normalt karrieremønster uavhengig av forsvarsgren. Rune trives i Forsvaret og begynner å tenke litt på andre alternativer i det sivile, men velger å fortsette fram til han er 60 år, men kan gå av som 57 åring pga 85-årsregelen. Rune har variable pensjonsgivende tillegg tilsvarende B-trinn 25 og kr 5000 eller mer i variable tillegg, som ØUA, OT osv, men dette gir ikke pensjonsmessig uttelling før ved uttak av alderspensjon i Folketrygden (67 år). Opptjeningstiden for alle i SPK er 30 år og selv om Rune har 35 år som befal (mottatt lønn) får han ikke mer i pensjon fra SPK. Alle årene inngår også som opptjeningstid i Folketrygden. Rune, som kaptein, har lønnstrinn 50 og faste B-trinn på 25. Siste pensjonsgivende månedslønn er på kr (A-lønn) pluss kr (B-trinn), totalt kr Dersom han går av med pensjon ved fylte 57 år, vil han få 66 prosent av siste måneds A og B-lønn, dvs. kr x 66 % x 30/30 (full opptjening). Dette gir kr i pensjonsinntekt pr måned - frem til fylte 67 år. Kort sagt pensjonsgrunnlaget i dette tilfelle er kr den årlige pensjonsinntekten blir kr Lønnsregulering av pensjon, samordning av pensjoner og skattevirkning er beskrevet senere i billaget. t e m a h e f t e 5

6 En major i lønnstrinn 60 og faste B-trinn på 25, gir et pensjonsgrunnlag på kr dvs. en pensjonsinntekt på kr pr mnd frem til fylte 67 år. En oberstløytnant i lønnstrinn 70 og faste B-trinn på 25, gir et pensjonsgrunnlag på kr dvs. pensjonsinntekten blir kr pr mnd, frem til fylte 67 år. Disponering i ny stilling rett før aldersgrensen. Dersom du søker og blir disponert i fast stilling, regnes pensjonsgrunnlaget ut fra denne stillingens A- og B-lønn, så sant du har tiltrådt stillingen. Administrativ tilsetting i ny grad eller stilling rett før pensjonsalder er i gråsonen, men her er arbeidsgiver den profesjonelle part og vi må gå ut fra at slik tilsetting regnes som en fast disponering i stilling. Midlertidig disponering i stilling Mange offiserer sitter i midlertidig stilling med annet lønnstrinn enn i sin faste stilling. Du må ha hatt den midlertidige stillingen i minst 2 år på avskjedstidspunktet for å få denne stillingens lønn regnet som pensjonsgrunnlaget. Mange befal sier ja til midlertidige stillinger, hovedsakelig pga grad, lønn og utfordring. I verste fall kan et befal tro at dette er smart, men ofte beholder man ikke den midlertidige disponeringen lenge nok, eller man går tilbake til sin faste stilling rett for pensjonerings-tidspunktet. I dette tilfelle har befalet fått litt ekstra opptjening ifh til Folketrygden, men ikke ifh SPK, i det pensjonsgrunnlaget normalt regnes fra din faste stilling. Et annet forhold er at ikke besatte stillinger ofte utelates ved lokale lønnsoppgjør og skjer dette, kan du ha tapt mye ifh til pensjon. Tjenestegjøring i internasjonale operasjoner Tjenestegjøring i internasjonale operasjoner regnes som en midlertidig disponering. De aller fleste tilleggene du får i intops, er ikke pensjonsgivende ifh SPK. De lønnsmessige tillegg du får i denne perioden, med unntak av direkte utgiftsgodtgjørelser, inngår i pensjonsgrunnlaget til Folketrygden. Mange perioder avdelingsperioder og tjeneste i INTOPS av 6 måneders varighet, har marginal (liten) innvirkning på pensjonen din. Tjenestegjøring i utenlandsstillinger Tjenestegjøring i faste NATO stillinger, ambassader, FN mv med en varighet på 2 år eller mer, gir en pensjonsmessig uttelling, dersom du går av med pensjon fra utenlandsstilling. Årsaken er at man ofte har høyere lønnstrinn enn i de faste stillingene her hjemme. Unntaket er om faste B-tillegg her hjemme overstiger den høyere lønnen m/eventuelt pensjonsgivende tillegg i utlandet. De store tilleggene i utlandet er ikke pensjonsgivende, se egen tekstblokk om noen tillegg som ikke er pensjonsgivende. Lokale lønnsoppgjør og pensjon Det å gi lokale lønnstillegg til de som nærmer seg pensjonsalderen, kan oppfattes å være en uryddig ordning - da kostnaden overføres til medlemmene i SPK. På tross av dette anbefaler BFO at partene tenker pensjon for befal, når man behandler lokale lønnsoppgjør. Hovedårsaken er at befal har store aktivitetsbaserte tillegg den første delen av karrieren, tillegg som avtar desto eldre man blir. Dette ville komme alle til gode av flere årsaker: Befal over 45 år har ofte mindre aktivitetsbaserte tillegg Ny ordning i SPK medfører at befal kan bli de store pensjonstaperne Hovedtariffavtalen er ikke tilrettelagt for den grad av midlertidige og faste disponeringer vi ser av befal i Forsvaret Hovedtariffavtalens pkt 5.9 omfatter ingen seniorpolitiske tiltak for befal med særaldersgrense Husk pensjon er en viktig del av dine lønnsbetingelser, men du merker det først når du blir pensjonist. Hva om siste månedslønn ikke er den største? Pensjonsordningen i SPK legger til grunn at siste pensjonsgivende 6 T e m a h e f t e

7 månedslønn, normalt er den største. Om så ikke er tilfelle vil SPK foreta en gjennomsnittsberegning av din pensjonsgivende inntekt de siste år, eventuelt i hele opptjeningsperioden. Du vil få det grunnlaget som gir deg mest i pensjon. Her bør du være litt observant selv. Lokale lønnsoppgjør kan være en fare. Gitt at din siste pensjonsgivende månedslønn ikke er den største og man har gjennomført en gjennomsnittsberegning av pensjonsgrunnlaget ditt og du får pensjon ifh til dette. Du går av med pensjon pr 1.september. Lokale lønnsoppgjør er fastsatt pr 1.oktober og gjelder fra 1.august. Lokale parter ønsker å gi deg 2 lønnstrinn, kanskje som et seniorpolitisk tiltak eller rett og slett fordi du ville fått det uavhengig av at du har gått av med pensjon. Arbeidsgiver vil innrapportere dette til SPK. Dette kan medføre at du flere måneder etter at du har gått av med pensjon, plutselig opplever at det som ikke var din høyeste pensjonsgivende månedslønn, blir det. Dette kan medføre at du går ned i pensjon, tiltross for at du har fått 2 lønnstrinn mer, her er regelverket i SPK klar. Da blir din siste månedslønn den høyeste pensjonsgivende månedslønn og ny pensjon vil bli utregnet uavhengig om den nye pensjonen blir lavere enn den du allerede har fått utbetalt i flere måneder. Ovenstående vil oppleves som tap av pensjonsrettigheter, men jeg vil si at dette er et av få unntak, som gir uheldige konsekvenser. NB! Lokale parter bør sjekke opp pensjonsforhold, dersom man gir lokale tillegg til de som allerede er gått av med pensjon. Konsekvenser ved å gå av ved fylte 57 år I eksemplet ovenfor utgjør Runes alder og tjenestetid i Forsvaret mer enn 85 år og han kan gå av 3 år før aldersgrensen. Han velger selv hvor lenge utover fylte 57 år han vil fortsette å arbeide, men må gå av ved fylte 60 år. Det Rune taper ved å gå av før aldersgrensen, er lønnsoppgjørene i de årene, han kunne ha fortsatt. Befalet bør normalt vente til etter 1. mai med å gå av på pensjon, i det man får med seg dette årets lønnsoppgjør i pensjonsgrunnlaget (A- og B-lønn, i ekseplet ovenfor kr ). Etter at du har gått av, vil pensjonsinntekten (Kr ), bli regulert med samme prosent som Folketrygdens grunnbeløp. Kan jeg slutte som befal og bli sivil i Forsvaret? Det er fullt mulig for befal å søke sivile stillinger i Forsvaret, forutsetningen for tilsettingen er at du sier opp som befal og tilsynelatende sier fra deg særaldersgrensen på 60 år. Det siste året har arbeidsgiver, så vel som SPK, akseptert at befal som gjør dette ikke trenger å frasi seg retten til å velge pensjon med utgangspunkt i særaldersgrensen for befal etter at de er blitt sivilt tilsatt. I korthet betyr dette at får du en sivil stilling etter fylte 57 år med full opptjening, kan du slutte som befal og begynne i ny sivil stilling. Velger du på et senere tidspunkt likevel å ta ut pensjon som befal, legges pensjonsgrunnlaget fra siste månedslønn som befal, til grunn for din pensjon. Hva om jeg slutter før oppnådd aldersgrense La oss si at Rune velger å slutte i Forsvaret uavhengig av 85-årsregel og pensjoneringsalder. La oss si han slutter da han fyller 56 år, han har fått ny jobb i det sivile. Motivasjonen var totalt kr mer i årslønn. Er dette lønnsomt er en av de oftest stilte spørsmålene jeg får. Svaret avhenger av hvilke betingelser Rune har fått hos sin nye arbeidsgiver mht pensjon mv. Rune kunne gått av med full pensjon året etterpå. Dvs. at han ved sin handling har øket opptjeningstiden i SPK fra 30 til 40 år og pensjonen vil først bli utbetalt ved fylte 65 år. Rune med en pensjonsgivende inntekt på kr har sagt nei takk til: Nei til en årlig pensjonsytelse fra fylte 57 år til fylte 65 år på kr pr år i 8 år = 2 millioner kr Ekstra tap ifm samordningen med Folketrygden Eventuelle pensjonsordninger i ny jobb kommer til fradrag I tiden fra han sluttet og til han får pensjon fra SPK har han tjent kr ekstra i årslønn. Han må enten ha en ekstremt god pensjonsavtale eller ha en årslønn som er nær kr pr år før dette lønner seg økonomisk. Ved å vente ett år kunne han fått kr mer i årslønn enn han hadde pluss kr Dette beskriver verdien av den pensjonsordningen vi har i offentlig sektor. Jeg blir litt lei meg, når befal tar jobb i det sivile uten å tenke på de langsiktige konsekvensene. Avskjed med redusert lønn Mange befal ble motivert til å ta avskjed med redusert lønn. Dette var og er en ordning som ble innført av Stortinget på 80-tallet, men ble benyttet til å redusere antall årsverk i Forsvaret med 5000 ansatte i perioden 2001 til Dette befalet fikk fra 45 til 60 % av sin pensjonsgivende lønn i sluttpakke. Lønnen ble regulert iht lønnsoppgjørene i offentlig sektor og ved fylte 60 år vil man få pensjons som om man hadde vært i jobb hele tiden. Avskjed med redusert lønn er en pensjonsytelse og regnes ikke som lønnsinntekt ifh til Folketrygden. Årsaken er at man kun betaler en trygdepremie på 3 prosent og ingen ting i pensjonspremie til Folketrygden. Hvorvidt de nye skattereglene og økningen i trygdeavgift fra 3 til 4.8 prosent gjelder de med avskjed på redusert lønn, er uklart, men sannsynlig. De som ikke tar seg lønnet arbeid, vil få en ubehagelig opplevelse ved fylte 67 år, men forutsetningene ble forklart de som fikk denne gavepakningen, men konsekvensene var mindre kommunisert. Avskjed med redusert lønn vil omfattes av de nye reglene for skatt for pensjonister, øket trygdeandel og et mindre minstefradrag, med mindre man har annen lønnsinntekt. Lønnsoppgjør for yrkesaktiv og pensjonist Alle vet at lønnen vår avgjøres gjennom hovedtariffoppgjøret (HTA) i Staten. Et lønnsoppgjør kan innebære heving av hele lønnstrinn for grupper, øke lønnen i det enkelte trinn, gi lokale tillegg mv. I tillegg omfatter HTA også andre forhold som kan påvirke lønnsnivået. Hovedtariffoppgjøret oppgis ofte i en prosentvis økning av oppgjøret som helhet, herunder også lønnspott avsatt til lokale forhandlinger og grunnlaget for mellomårets oppgjør. Regulering av pensjonen Når det gjelder lønnsregulering av pensjoner, skjer dette med utgangspunkt i trygdeoppgjøret, som følger i kjølvannet av hovedtarifforhandlingene i Staten. Det er Stortinget som godkjenner trygdeoppgjøret, men det er mulig dette ansvaret overføres til departementet. Pensjonene reguleres med samme prosent som grunnbeløpet (G-beløpet) i Folketrygden. G-beløpet regulerer alle satser og ytelser i Folketrygden og prosenten brukes også for å fastsette lønnsøkningen for pensjoner i SPK og alderspensjon i Folketrygden. Den nye pensjonsreformen medfører en lovpålagt underregulering av pensjonene, dette er det som beskrives som indeksering. Fra 1.januar 2011 vil Folketrygdens grunnbeløp, bli regulert ifh lønnsoppgjøret i offentlig sektor minus 0.75 % (indeksering). Dvs. får de yrkesaktive 3.5 % i lønnsøkning, vil alle andre pensjonister (inklusive befal), få 2.75 %, men da ifh til pensjonsinntekten. Den mye omtalte Rune, vil som yrkesaktiv få kr x 3.5 %, som blir kr pr år. Som pensjonist får han kr x 2.75 %, som blir pr år. Vurder når du skal gå av. Tre måneders ekstra tjeneste kan utgjøre titusenvis av kroner i tapt pensjon over tid. Bare dette året, ville Rune ha tapt i underkant av kr ved å gå av med pensjon før 1.mai. Men han vil også ta med seg dette tapet videre, fordi om han hadde ventet til etter 1.mai vil lønnsøkning øke hans pensjonsgrunnlag fra ca kr til ca kr noe som ville gi en pensjonsinntekt på kr pr år. Han vil i tillegg til ovenstående, tape gevinstene ved senere trygdeoppgjør tilsvarende senere lønnsøkningen på differansen mellom kr og kr i pensjonsinntekt. t e m a h e f t e 7

8 Eksempel: Året etter blir lønnsoppgjøret 3.75 %, dvs trygdeoppgjøret blir på 3 %. Går han av før 1.mai i fjor vil han få kr i pensjonsøkning. Hadde han gått av etter 1.mai ville han ha fått kr Dette akkumulerer seg over noen år og blir fort tusenvis av kroner i tapt pensjon. NB! Det blir ikke et helt riktig bilde å si at lønnsoppgjøret på 3.5 % gir ovenstående uttelling, da partene ofte gir mer til de på lave lønnstrinn, enn de med høye, men ovenstående beskriver situasjonen i prinsipp. Forholdet lønn, pensjon og skatt Den faktiske forskjellen har jeg beskrevet ovenfor, men pensjon regnes som trygd og ikke inntekt. På lønnsinntekt betaler du 7.8 % i trygdeavgift, men av pensjon betaler du kun 3 % i trygdeavgift (slipper pensjonsdelen). For Rune som kaptein og yrkesaktiv betaler han av pensjonsgrunnlaget kr i trygdeavgift. Som pensjonert kaptein betaler han kr av pensjonsinntekten. Husk at Regjeringen har foreslått betydelige skatteskjerpelser for pensjonister og dette iverksettes fra neste år, gitt Stortingets godkjennelse. Da vil trygdeavgiften øke til 4.8 % og Rune over, vil måtte betale kr altså nesten 5000 kr mer i trygdeavgift pr år. I tillegg har regjeringen varslet en betydelig skatteskjerpelse for pensjonister som har mer enn kr i pensjonsinntekt. Her utgjør skatteskjerpelsen fra 1000 til over pr år. I tillegg får pensjonister mindre i minstefradrag, noe som også utgjør mange tusen kroner i skatt ifh til yrkesaktive. I dag vil nettoforskjellen mellom lønn og pensjonsutbetaling være % lavere nettoinntekt. Fra neste år vil forskjellen til % avhengig av pensjonsinntekt og hvordan ovenstående treffer den enkelte. Kan jeg fortsette som befal utover fylte 60 år? Du kan i prinsipp ikke fortsette som befal, utover aldersgrensen på 60 år, som er fastsatt ved lov. Kun generaler/admiraler kan etter særskilt vurdering, få inntil ett års forlengelse. Dette har skjedd en gang de siste årene, så vidt oss bekjent. Kan jeg ta annet lønnet arbeid? Som statspensjonist kan du i hovedsak ta deg lønnet arbeid hos alle arbeidsgivere utenfor Staten uten å få avkortning i pensjonen. Er du i tvil, spør om ny arbeidsgiver har overføringsavtale med SPK, har de ikke det kan du jobbe for fult uten avkortning i pensjonen. For pensjon-en betaler du 3 % i trygdeavgift. I det du ikke betaler inn pensjons-premie til Folketrygden, vil pensjonen ikke innvirke på den pensjonen du får fra Folketrygden ved fylte 67 år. Pensjonen kommer på toppen av ny lønn og du må påregne å måtte betale noe ekstra i toppskatt. Lønn hos ny arbeidsgiver vil regnes som vanlig inntekt og du betaler vanlig skatt, inklusive trygdeavgift på 7.8 %. Dvs. at du opparbeider deg mer pensjon i Folketrygden. Opptjeningstiden i Folketrygden er 40 år. Fortsetter Rune ovenfor i jobb utenfor Staten til han er 67 år, vil han ha 48 års opptjening i Folketrygden, men også her regnes 40 år som full opptjening. Ny pensjonsreform vil innvirke noe på dette. Samordning mellom SPK og Folketrygden Nye signaler tilsier at vi som befal, mister en stor del av dagens samordningsgevinst. Konsekvensene er enda ikke ferdig utredet. Minst 3 måneder før du fyller 67 år skal du få et trygdebrev fra NAV, som beskriver hvor mye du får i folketrygd, men bare henviser til at du vil få noe fra SPK og evt private forsikringsordninger. Et befal som mottar kr i pensjon fra SPK, vil med en normal karriere og øvingsmønster få følgende i pensjon ved fylte 67 år: Fra Folketrygden ca kr og en garantipensjon fra SPK på ca kr (eks er hentet fra en reell sak), totalt Mye av denne økningen ser ut til å forsvinne. Dette er for befal, en uakseptabel situasjon ifh opptjent pensjon og rettigheter som arbeidstakere i Staten. Husk også at verdien av framtidig folketrygd er betydelig redusert ifh til dagens folketrygd. Hvordan den totale pensjonen skal håndteres for befal er noe usikkert, men fortsatt gjelder SPKs garantibestemmelser selv om regjeringen varsler en betydelig redusert uttelling for yrkesgrupper med stor aktivitetsbasert inntekt. Uansett, hvordan det blir for personell med særaldersgrense, er jeg rimelig trygg på at vi får dårligere uttelling med ny ordning. Regjeringen sier at de ikke ønsker å gjøre endringer og eventuell uenighet må løses i retten. Her har vi full støtte fra YS Stat. NY PENSJONSREFORMEN TREFFER DE YNGRE HARDEST! Den nye pensjonsreformen innføres fra 1. januar Hvordan denne treffer befal, som har særaldersgrense er fortsatt noe uklart, men at vi vil omfattes av levealdersjustering og derved få en lavere pensjon enn ved dagens folketrygd, synes udiskutabelt. Regjeringen nedsatte en pensjonskomisjon i 2001 som skulle se på en ny bærekraftig pensjonsreform. Utgangspunktene var: Det blir flere eldre, som lever lengre En oljepris på gjennomsnittlig 25 dollar fattet Et pensjonsfond på 3000 mrd kroner i 2050 At vi lever lengre er udiskutabelt, men det skyldes utviklingen innenfor helse og omsorg. Reformen har omsatt dette til at vi da kan arbeide lengre, det er ikke i samsvar med dagens statistikk. I den grad vi arbeider lengre er det fordi vi må på grunn av lavere pensjon, økt skattetrykk og krav om medvirkning. Gjennom 2 Stortingsvedtak i 2005 og 2007 ble det foreslått ordninger som ga pensjon til flere, samtidig som Staten sparer 30 mrd kr pr år i På samme tid var det kjent at pensjonsfondet, med en gjennomsnittspris på 50 dollar fatet, ville bli på mrd kr. På tross av denne kunnskapen vil ikke regjeringen endre oppfatning om hva som er en god løsning for framtidige pensjonister. Når tusen flere skal få pensjon og Staten samtidig spare 30 milliarder pr år, skjønner alle at det blir pensjon til alle, men samtlige får mindre. Ny pensjonsreform er dårligere enn dagens folketrygd, da den bygger på at vi skal jobbe lengre, men ønsker arbeidsgiverne å ansette eldre arbeidstakere? I dette billaget gir vi kun en brief utgave av konsekvensene av pensjonsreformen, men vi kommer gjerne ut og informerer de enkelte avdelinger om reformen og de konsekvenser den gir for befal fra sersjant og oppover. Viktige prinsipper i reformen Pensjonsreformen er ikke bare dårlig om helheten skal vurderes. Mange ivaretas, men svakheten er at de har brukt statistikk for å etablere en dårligere folketrygd, men unnlatt å bruke statistikk for sannsynliggjøre at du kan eller får jobbe lengre. Reformen bygger på følgende prinsipper: En levealdersjustering, som betyr at du må jobbe lengre for å få samme pensjon som i dag Du opparbeider deg en pensjonsbeholdning på 18.1 % av all arbeidsinntekt fra første dag i arbeidslivet Hvordan dette skal utregnes for oss som befal er enda uklart, men jeg antar at de tar utgangspunkt i våre selvangivelser og gjennom dette bygger opp en papirmessig pensjonsbeholdning I utgangspunktet tar man hensyn til diverse ytelser jfr tekstblokk Verst for de unge Pensjonsreformen er verst for de unge. Alle opptjeningsår teller likt og perioder med lavere inntekt slår direkte ut i form av lavere pensjon. Alderspensjonen fra Folketrygden reduseres for alle årskull, sammenlignet med dagens folketrygd. En person med kr i inntekt vil etter dagens folketrygd vil få ca 47 prosent i pensjon, mens en person født i 1973, med samme inntekt og opptjeningstid, bare vil få 38 prosent en forskjell på kr mindre i pensjon i året. For de med høyere inntekt blir forskjellen enda større. Desto lengre du jobber, desto høyere pensjon får du ved uttak. De vernepliktige får medregnet 2.5 ganger grunnbeløpet 8 T e m a h e f t e

9 Virkningene av pensjonsreformen: Alle ytelser tar utgangspunkt i folketrygdens grunnbeløp, i dag ca kr Siden ytelsene er oppgitt i G-beløp tar vi for gitt at ytelsene endres i samsvar med trygdeoppgjørene Du må i snitt arbeider 3-4 år lengre enn i dag for å få samme pensjon som dagens folketrygd Kvinner kan bli hjemme i 6 år og samtidig få et pensjonsgrunnlag på 4.5 ganger G-beløpet De vernepliktige får medregnet et pensjonsgrunnlag på 2.5 ganger G-beløpet De som har omsorg for funksjonshemmede barn eller familiemedlem får medregnet 4.5ganger G-beløpet Blir du arbeidsledig, får du beregnet en pensjon tilsvarende den stønaden du får fra NAV Tar du lengre utdannelse, møter du et krav om mer en års opptjening. Dvs er du ferdig utdannet som 28-ing, har du full opptjening ved fylte 68 åring, men må jobbe i ytterligere 3-4 år for å få samme pensjon som dagens folketrygd (ca kr ) som pensjonsinntekt. Utfordringen er at mens disse avtjener plikten for landet, tar kullkameraten sitt første år på sin yrkesutdannelse. Han blir ferdig ett år før de som avtjener verneplikt og går ut i jobb. Vi antar han vil få betydelig mer enn kr i begynnerlønn. Selv om ordningen er en vesentlig endring og forbedring for de vernepliktige, taper de ifh til kullkameraten. De som tar befalsskolen, avtjener førstegangstjenesten det første året. For disse er ovenstående en god ordning, fordi de faktisk tar en gratis utdannelse som koster betydelig - i førstegangstjeneste. De som tar lang utdannelse og kanskje ikke kommer ut i yrkeslivet før de er år, vil få en pensjonsmessig utfordring. For å få full pensjon, på samme nivå som idagens folketrygd må du jobbe i minst 43 år. Dette betyr at en 28-åring må jobbe til han er 71 år for å få full pensjon. Da kan det være greit å minne om at dagens gjennomsnittlige pensjoneringsalder er rundt 61.5 år. Den framtidige pensjonen for samme inntekt og like lang opptjening blir betydelig mindre i framtiden. Du må jobbe minst 3 år ekstra for å få det samme om du har helse til det. Pensjonsreformen innføres gradvis Ny pensjonsreform innføres over 10 år. Siste kull som får utregnet sin pensjon på gammel folketrygd er årskull 1953, deretter går man gradvis over til ny ordning. Med de negative virkningene ny ordning gir er jeg lei meg for at jeg ikke er født 3 år tidligere. Tabellen viser overgangsbilde. Jeg er født i 1956, dvs. at jeg får 3 år på ny ordning og 7 år på gammel. For oss som befal må vi bare ta endringene inn over oss, det er for sent å snu et opplegg som til de grader er forankret uansett om utgangspunktet var galt. De som er født i får sin pensjon beregnet etter hvor lenge man har bodd i Norge, opptjente pensjonspoeng og antall år i yrkeslivet når du tar ut pensjon. I prinsippet er det utarbeidet en tabell som gir forventet pensjon for den måneden du fyller år. Også befal kan ta ut folketrygd ved fylte 62 år, men her skal man regne både vel og lenge på hva som lønner seg. Årsaken er at lønnsomheten i stor grad avhengig av hvor lenge du kommer til å leve etter at du er fylt 67 år. Tar du ut Folketrygden tidligere enn ved fylte 67 år, blir folketrygdpensjonen sterkt redusert og den reduserte pensjonen vil du ha resten av livet. Uansett tidlig uttak eller ikke, ved fylte 67 år samordnes pensjonene fra SPK og Folketrygden. Overgangsregler fleksibel alderspensjon Det nye regelverket berører alle nåværende og fremtidige alderspensjonister, men får størst betydning for personer født i 1944 og senere. Født i 1942 eller før De nye reglene for regulering av pensjonen gjelder også deg. Du kan velge fleksibelt uttak fra 2011, uavhengig om du tar ut pensjon i 2010 eller ikke. Fleksibelt uttak av alderspensjon innføres fra 2011 Du kan velge å starte uttak av alderspensjon fra måneden etter at du fyller 62 år, hvis du har høy nok opptjening. Alderspensjonen vil bli beregnet etter en kombinasjon av gamle og nye regler for opptjening. Du følger de nye reglene for regulering, opptjening og uttak av alderspensjon fult ut. Levealdersjustering For å gi et bilde av hvor vanskelig reformen er, fastsettes levealdersjusteringen det året du fyller 61 år, vi går av senest ved fylte 60 år, de reformen er myntet på går av ved fylte 67 år. Levealdersjusteringen tar et statistisk utgangspunkt for hvor lenge ditt årskull kommer til å leve, samt antall døde i ditt årskull de siste 10 år regnet fra det året du fyller 61 år (utregningstidspunktet). Jo eldre du blir, desto flere faller i fra i ditt årskull og delingstallet blir derved lavere. Tabellen gir egentlig et tallgrunnlag for å dele din pensjonsbeholdning på et levealdersjusteringstall basert på statistikk. Tabellen omfatter både forhånds- og delingstall og omfatter gammel og ny folketrygd. Tabellen viser situasjonen for 1963-kullet, men hvert årskull har sin egen delingstabell. Uttaksalder 62 år 63 år 64 år 65 år 66 år 67 år 68 år Delingstall 20,57 19,86 19,15 18,44 17,13 17,02 16,33 Uttaksalder 69 år 70 år 71 år 72 år 73 år 74 år 75 år Delingstall 15,63 14,94 14,26 13,59 12,92 12,27 11,62 t e m a h e f t e 9

10 For befal vil levealdersjustering, mest sannsynlig komme til anvendelse ved samordningen av SPK og Folketrygden ved fylte 67 år i det vi har gått av for aldersgrensen før levealdersfastsettingen skjer. Utfordringen er at befal ikke får lov til å jobbe utover aldersgrensen og er derved tvunget til å ta annet lønnet arbeid om noen vil ha oss. Nye regler medfører i tillegg at du ikke får arbeidsledighetstrygd om du ikke får jobb etter avsluttet karriere i Forsvaret. Hvordan dette skal håndteres er enda ikke klart. Pensjonsbeholdingen er utgangspunktet For inntekt opp til kr (7.1 ganger Folketrygdens grunnbeløp) vil man sette inn 18.1 % på din bankkonto. For de som er født før 1963 legges opptjeningsreglene i den gamle Folketrygden til grunn for opptjeningen, uttrykt gjennom opparbeidede pensjonspoeng. I gammel folketrygd kunne man spare opp pensjon på inntekter opp til (12 ganger grunnbeløpet). Hva du får i pensjon er avhengig av hvor mye du har tjent, hvor mange som dør i ditt årskull (delingstallet) og når du tar ut pensjon. Det sier seg selv at jo senere du tar ut pensjon, desto større blir beholdningen og utbetalt pensjon. Du kan øke din pensjonsbeholdning med pensjonsgivende inntekt (lønn) helt frem til du fyller 75 år. Uttaksalder 62 år 63 år 64 år 65 år 66 år 67 år 68 år Delingstall 20,57 19,86 19,15 18,44 17,13 17,02 16,33 Uttaksalder 69 år 70 år 71 år 72 år 73 år 74 år 75 år Pensjonsjonens stoppes i en hel eller medlemspliktig stilling La oss si du går av med pensjon fra 100 % befalsstilling ved fylte 57 år, med 30 års opptjening. Siste pensjonsgivende månedslønn er på kr dvs kr pr år. Dette er pensjonsgrunnlaget ditt og du får 66 % i pensjon, som blir kr (kr pr mnd) i fra SPK. Annen inntekt, fra en stilling fra arbeid i offentlig sektor, påvirker den pensjonen du får utbetalt av SPK. Dette kalles differansepensjon. La oss si du begynner i en ny stilling i Staten. Du blir automatisk medlem i SPK ifh til din nye stilling. Dersom ny inntekt er lik eller overstiger tidligere lønn, stoppes pensjonsutbetalingene fra SPK, i den tiden du har stillingen. Dersom ny inntekt er mindre enn tidligere lønn, la oss si kr blir pensjonsutregningen som følger: Pensjonsgrunnlag som befal kr minus ny lønn i Staten kr delt på opprinnelig pensjonsgrunnlag ( ) ganger 100 prosent. I dette tilfelle får du 25 % av din tidligere pensjon på kr = kr dvs kr utbetales i pensjon pr måned, i tillegg til lønn fra ny arbeidsgiver. Når du slutter i din nye stilling, går du tilbake til opprinnelig pensjonsgrunnlag som befal. Kan jeg jobbe på pensjonistvilkår? Du kan jobbe på pensjonistvilkår pt med en timelønn på kr pr time, ingen avkortning av pensjon, uansett hvor mange timer du jobber. Delingstall 15,63 14,94 14,26 13,59 12,92 12,27 11,62 Pensjonsbeholdningen din vil få samme økning som lønnsoppgjøret, men i det du begynner å ta ut pensjon, stopper den reguleringen. Plansjen viser hvor mye du har opptjent i pensjonsbeholdning ved fylte 62, 65, 67 og 70 år. Delingstallet er hentet fra tabellen for delingstall for 1963 kullet. Mange har spørsmål hvordan få svar? BFO anbefaler medlemmene å kontakte SPK på telefonnummer 02775, fra utlandet Åpningstid er mellom kl Du kan sjekke alt om pensjon ved å gå inn på SPKs hjemmesider Uklarheter mht pensjonsgrunnlag kan dere kontakte Forsvarets lønnsadministrasjon, Forsvarets Personelltjenester eller send mail til BFO. BFO gjør oppmerksom på at vår oppgave som tjenestemannsorganisasjon, ikke er å saksbehandle pensjon, men å rettlede medlemmene - herunder gi støtte når medlemmet opplever at deres situasjon ikke blir tatt på alvor av arbeidsgiver eller av SPK. Vi holder også briefer for medlemmer og tillitsvalgte kontakt din områdetillitsvalgte (fritillitsvalgt). 1 0 T e m a h e f t e

11 t e m a h e f t e 1 1

12 Utgiver: Befalets Fellesorganisasjon, Pb. 501 Sentrum, 0105 Oslo. Telefon: 220/ / Foto: Forsvarets Mediesenter Grafisk design: punkt&prikke Trykk: Prinfo Unique

Pensjonshefte. Hva betyr fremtidig pensjon for deg? 6 Temahefte. Aktuell informasjon fra Befalets Fellesorganisasjon

Pensjonshefte. Hva betyr fremtidig pensjon for deg? 6 Temahefte. Aktuell informasjon fra Befalets Fellesorganisasjon 6 Temahefte Pensjonshefte Aktuell informasjon fra Befalets Fellesorganisasjon Hva betyr fremtidig pensjon for deg? Det meste om pensjon Pensjon er en utsatt lønnsytelse og således en viktig del av dine

Detaljer

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle Utdanningsforbundet Bergen, 23.02.2011 Unio står på sitt verdivalg Unio valgte trygg og

Detaljer

PENSJON OFFENTLIG ANSATTE

PENSJON OFFENTLIG ANSATTE PENSJON OFFENTLIG ANSATTE Benedicte Hammersland Tema 1. Pensjonsreformen hva er nytt? 1.1 Folketrygd 1.2 Offentlig tjenestepensjon og AFP 2. Alderspensjon fra 010111 2.1 Årskullene 1943-1953 2.1.1 Folketrygd

Detaljer

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse 2015 Innholdsfortegnelse Hva er offentlig tjenestepensjon? 3 Medlemskap 3 Overføringsavtalen 4 Sykdom og uførhet 5 Avtalefestet pensjon 8 Alderspensjon

Detaljer

Offentlig tjenestepensjon

Offentlig tjenestepensjon Offentlig tjenestepensjon OFFENTLIG TJENESTEPENSJON... 1 1. HVA ER OFFENTLIG PENSJON?... 1 2. FOLKETRYGD OG TJENESTEPENSJON... 1 3. HVEM HAR RETT TIL PENSJON?... 2 4. HVILKE PENSJONSYTELSER KAN JEG FÅ

Detaljer

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte Torunn Jakobsen Langlo, 1.3.11 www.danica.no Agenda Ny alderspensjon i folketrygden Ny alderspensjon i NAV Tilpasning av tjenestepensjonene 2

Detaljer

Tjenestepensjon og Folketrygd

Tjenestepensjon og Folketrygd Tjenestepensjon og Folketrygd Utdanningsforbundet Østfold Sarpsborg, 6. desember 2010 Arne Helstrøm, SPK STATENS PENSJONSKASSE Forelesningen omhandler: Generelt om pensjonsordningene i Norge Dagens folketrygd

Detaljer

AFP og tjenestepensjon. Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011

AFP og tjenestepensjon. Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011 AFP og tjenestepensjon Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011 Agenda Nytt regelverk i folketrygden Alderspensjon Pensjonsordningen i SPK / kommunal sektor (KLP) Alderspensjon Avtalefestet pensjon

Detaljer

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse 2013/2014 Innholdsfortegnelse Hva er offentlig tjenestepensjon? 3 Medlemskap 3 Overføringsavtalen 4 Sykdom og uførhet 5 Avtalefestet pensjon 7 Alderspensjon

Detaljer

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Pensjonsordbok Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Alleårsregel Grunnlaget for opptjening av pensjon i ny folketrygd. All inntekt opp til 7,1 G (grunnbeløp) i året skal gi høyere pensjon. Gjelder inntekt

Detaljer

Høring om oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP offentlig sektor

Høring om oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP offentlig sektor Høring om oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP offentlig sektor 1 Innledning Forsvarets pensjonistforbund (FPF) viser til høringsnotat av 20. november 2009. Med bakgrunn i Stortingets pensjonsforlik

Detaljer

FORSVARETS SENIORFORBUND (FSF)

FORSVARETS SENIORFORBUND (FSF) FORSVARETS SENIORFORBUND (FSF) Orientering Oslo militære samfund Rådhusgata 2, Oslo (Samlokalisert med VPV/FPT) 28.januar 2013 Oblt (P) Karl O Bogevold 1 FORSVARETS SENIORFORBUND Forsvarets Pensjonistforbund

Detaljer

SPK Seniorkurs. Pensjonsordningene i Norge

SPK Seniorkurs. Pensjonsordningene i Norge SPK Seniorkurs Pensjonsordningene i Norge Forskerforbundet Onsdag 10. februar 2010 Litt generelt om pensjonsordningene i Norge og Statens Pensjonskasse Pensjonsytelser fra Statens Pensjonskasse Andre ytelser

Detaljer

Pensjon for offentlig ansatte

Pensjon for offentlig ansatte Pensjon for offentlig ansatte Benedicte Hammersland Disposisjon 1. Pensjonsreformen hva er nytt? 1.1 Folketrygd 1.2 Offentlig tjenestepensjon og AFP 2. Alderspensjon gjeldende regler 2.1 Årskullene 1943-1953

Detaljer

Alderspensjon Søknad om alderspensjon (http://www.afpk.no/file/739252.pdf)

Alderspensjon Søknad om alderspensjon (http://www.afpk.no/file/739252.pdf) Alderspensjon Søknad om alderspensjon (http://www.afpk.no/file/739252.pdf) Har du spørsmål? Ring oss på 22 05 50 00 (tel:+4722050500) Pensjon fra Folketrygden (https://www.nav.no/no/person) I AIPK kan

Detaljer

Pensjon for dummies og smarties

Pensjon for dummies og smarties Pensjon for dummies og smarties John Torsvik, leder Utdanningsforbundet Hordaland 1S Pensjonsvilkårene er en viktig del av medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår. De viktigste elementene er: ( Folketrygdens

Detaljer

Disposisjon. 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011. 2. Avtalefestet pensjon (AFP) 3. Tjenestepensjoner (Skanska Norge Konsernpensjonskasse)

Disposisjon. 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011. 2. Avtalefestet pensjon (AFP) 3. Tjenestepensjoner (Skanska Norge Konsernpensjonskasse) Pensjonsreform 2011 Disposisjon 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011 Hvorfor pensjonsreform nå? Hovedendringer Pensjonsreformen i praksis Eksempler 2. Avtalefestet pensjon (AFP) Hovedendringer Eksempler

Detaljer

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny alderspensjon fra folketrygden 2. opplag januar 2011 Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? 1. januar 2011 ble det innført nye regler for alderspensjon fra folketrygden.

Detaljer

Utdanningsforbundet. Halden, 21. mars 2011. Seniorrådgiver Arne Helstrøm

Utdanningsforbundet. Halden, 21. mars 2011. Seniorrådgiver Arne Helstrøm Utdanningsforbundet Halden, 21. mars 2011 Seniorrådgiver Arne Helstrøm Pensjon består av tre deler pensjon fra folketrygden privat og offentlig tjenestepensjon fra dine arbeidsgivere den pensjonen som

Detaljer

Utdanningsforbundet. Oktober 2011. Martin Bakke

Utdanningsforbundet. Oktober 2011. Martin Bakke Utdanningsforbundet Oktober 2011 Martin Bakke Agenda 1. Folketrygden Alderspensjon 2. Statens pensjonskasse Alderspensjon AFP 3. Ulike valgmuligheter for den enkelte Pensjon består av tre deler pensjon

Detaljer

Vi snakker om kvinner og pensjon

Vi snakker om kvinner og pensjon Vi snakker om kvinner og pensjon Økonomi hvorfor er vi så lite opptatt av det? 44 prosent vil om skilsmissemønsteret forblir uendret, ha minst én skilsmisse bak seg, innen de er 60 år (kilde ssb) Folketrygdens

Detaljer

Pensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard

Pensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard Pensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard 1 Agenda Folketrygden Alderspensjon Statens pensjonskasse AFP Alderspensjon Uførepensjon Etterlattepensjon Valgmuligheter 2 1 Pensjon Alderspensjon i

Detaljer

Pensjon,. og reform. Tirsdag 1. Mars 2011. Geir Sæther, Danica Pensjon

Pensjon,. og reform. Tirsdag 1. Mars 2011. Geir Sæther, Danica Pensjon Pensjon,. og reform Tirsdag 1. Mars 2011 Geir Sæther, Danica Pensjon 2 Bakgrunn: Alderssammensetning i den norske befolkningen Antall personer over 67 år øker fra dagens 13% til 22% i 2050. Antall unge

Detaljer

2.1 Tjenestepensjonsordning Alle arbeidsgivere skal ha pensjonsordning for sine tilsatte, som tilfredsstiller følgende krav:

2.1 Tjenestepensjonsordning Alle arbeidsgivere skal ha pensjonsordning for sine tilsatte, som tilfredsstiller følgende krav: KS - Hovedtariffavtalen Utløp 30.04.2014 Kapittel 2 Pensjonsforhold 2.0 Definisjon Med tjenestepensjonsordning, i det følgende benevnt TPO, menes den pensjon en arbeidstaker har rett til i samsvar med

Detaljer

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig Offentlig pensjon Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014 Endre Lien, advokatfullmektig Innhold Presentasjonen består av følgende deler: Innledning Folketrygden Offentlig tjenestepensjon (TPO)

Detaljer

Utdanningsforbundet. Agenda: pensjon og pensjonsmuligheter. 7. mai 2013. 1. Folketrygden. 2. Statens pensjonskasse. 3. Pensjonsmuligheter

Utdanningsforbundet. Agenda: pensjon og pensjonsmuligheter. 7. mai 2013. 1. Folketrygden. 2. Statens pensjonskasse. 3. Pensjonsmuligheter Utdanningsforbundet 7. mai 2013 Kristoffer Sørlie 1 Agenda: pensjon og pensjonsmuligheter 1. Folketrygden 2. Statens pensjonskasse a) Alderspensjon b) AFP c) Uførepensjon 3. Pensjonsmuligheter 2 1 Pensjonssystemet

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om pensjon - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Pensjon Offentlig tjenestepensjon versus private pensjoner Dette er et ti minutters kurs om et vanskelig tema.

Detaljer

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny alderspensjon fra folketrygden Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? Nye regler for alderspensjon fra folketrygden er vedtatt. Det får betydning for oss alle. Hva innebærer

Detaljer

Tromsø 31. mai 2016 Arbeid, pensjon eller begge deler?

Tromsø 31. mai 2016 Arbeid, pensjon eller begge deler? NAV Pensjon Steinkjer Anita Hanssen Tromsø 31. mai 2016 Arbeid, pensjon eller begge deler? Livet er en reise. Planlegg den godt. Sjekk Din pensjon på nav.no NAV Pensjon Steinkjer NAV Pensjon Steinkjer

Detaljer

ALDERSPENSJON 2011. Beate Fahre

ALDERSPENSJON 2011. Beate Fahre ALDERSPENSJON 2011 Beate Fahre 0 Hovedpunkter ny alderspensjon Allårsregel ikke de 20 beste år som i dag Fleksibel pensjonsalder fra 62 år Må minst få garantipensjon (minstepensjon) 2G ved 67 år Innskuddsordning

Detaljer

Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, februar 2016

Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, februar 2016 Pensjon i endring Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, februar 2016 1 Tema i dag Innledning og generelt om pensjon Ny folketrygd Dagens tjenestepensjon (alderspensjon) Dagens avtalefesta pensjon (AFP)

Detaljer

Ny alderspensjon Arbeidsgivere

Ny alderspensjon Arbeidsgivere Ny alderspensjon Arbeidsgivere Nye regler for alderspensjon berører arbeidsgivere Flere kan ønske å jobbe lenger Senere uttak gir høyere årlig utbetaling. Du fortsetter å tjene opp alderspensjon hvis du

Detaljer

De tre viktigste er: Levealderjustering Ny regulering Flere valgmuligheter gjennom fleksibel folketrygd

De tre viktigste er: Levealderjustering Ny regulering Flere valgmuligheter gjennom fleksibel folketrygd PENSJON Som medlem i SkP kan du søke pensjon dersom du slutter i jobb fordi du har nådd stillingens aldersgrense eller du har blitt midlertidig eller varig arbeidsufør. Gjenlevende ektefelle, registrert

Detaljer

Status for den norske pensjonsreformen

Status for den norske pensjonsreformen NFT 4/2007 Status for den norske pensjonsreformen av Fredrik Haugen Arbeidet med reform av det norske pensjonssystemet begynte i 2001. Gjennom to omfattende forlik om pensjonsreformen i Stortinget i 2005

Detaljer

Arbeidsgiverpolitikk for «seniorer» Rica Parken Hotel 28. november 2013

Arbeidsgiverpolitikk for «seniorer» Rica Parken Hotel 28. november 2013 Møre og Romsdal Fylkeskommune Arbeidsgiverpolitikk for «seniorer» Rica Parken Hotel 28. november 2013 Folketrygd / Offentlig tjenestepensjon /AFP Lønn eller pensjon eller begge deler? Hvordan kombinere

Detaljer

Pensjon og valgmuligheter n november 2013

Pensjon og valgmuligheter n november 2013 Pensjon og valgmuligheter n november 2013 Tone Westgaard 1 Agenda Folketrygden Alderspensjon Statens pensjonskasse AFP Alderspensjon Uførepensjon Etterlattepensjon Valgmuligheter 3 1 4 Hovedpunkter i alderpensjon

Detaljer

Ansatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen

Ansatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen Ansatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen 28. August 2014 Spesialrådgiver Kjell Morten Aune 1 Innhold Pensjonsbildet Ny og gammel folketrygd Modellen for

Detaljer

Nye pensjonsordninger i privat sektor

Nye pensjonsordninger i privat sektor Actuarial and economic analysis Nye pensjonsordninger i privat sektor Naturviterne 13.03.2014 Sissel Rødevand, partner og aktuar i Actecan 1 Vil snakke litt også om gamle pensjonsordninger og offentlige

Detaljer

om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar

om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar Informasjonsmøte om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar Agenda Informasjonsmøte om ny alderspensjon Introduksjon Hva betyr det nye regelverket for deg? Slik beregner du din fremtidige pensjon Pensjonsprogrammet

Detaljer

Noe av det jeg vil komme inn på..

Noe av det jeg vil komme inn på.. Noe av det jeg vil komme inn på.. Myter, muligheter, begrensinger og utfordringer Nytt regelverk: innlåsing eller fleksibilitet? Erfaringer og trender så langt hva gjelder: Pensjonsuttak med og uten arbeid

Detaljer

Ny offentlig uførepensjon

Ny offentlig uførepensjon Notat 4:2012 Stein Stugu Ny offentlig uførepensjon Samordning med ny uføretrygd noen momenter Om notatet Notatet er skrevet etter avtale med Forsvar offentlig pensjon (FOP) for å få fram viktige momenter

Detaljer

Pensjonsreformen og AFP. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv

Pensjonsreformen og AFP. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv Pensjonsreformen og AFP Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv Norkorns fagdag 31. mars 2011 Ny folketrygd innført 1.1.2011 Den største og viktigst omlegging av det norske pensjonssystemet

Detaljer

HØRINGSNOTAT Forslag til midlertidig løsning for beregning av gjenlevendefordeler til ny alderspensjon (folketrygdens kapittel 20)

HØRINGSNOTAT Forslag til midlertidig løsning for beregning av gjenlevendefordeler til ny alderspensjon (folketrygdens kapittel 20) Arbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT Forslag til midlertidig løsning for beregning av gjenlevendefordeler til ny alderspensjon (folketrygdens kapittel 20) Utsendt: 18. desember 2014 Høringsfrist:

Detaljer

Pensjon og valgmuligheter

Pensjon og valgmuligheter Utdanningsforbundet Sogn og Fjordane 17.10.13 Pensjon og valgmuligheter Eirik Skulbørstad 1 Agenda: pensjon og pensjonsmuligheter 1. Folketrygden 2. Statens pensjonskasse a) Alderspensjon b) AFP 3. Pensjonsmuligheter

Detaljer

Informasjonsmøte. Kenneth Edvardsdal

Informasjonsmøte. Kenneth Edvardsdal Informasjonsmøte Kenneth Edvardsdal 1 Agenda Kort om Vital Pensjonsreformen alderspensjon AFP Uførepensjon Pensjonsforsikring Seniorpolitikk Informasjon Oppsummering 2 DnB NOR - 2,3 mill personkunder -

Detaljer

Nytt pensjonsregime fra 1.1.2011. Ny folketrygd Ny AFP-pensjon Nye regler for tjenestepensjon Nye regler ved uførhet, attføring og rehabilitering

Nytt pensjonsregime fra 1.1.2011. Ny folketrygd Ny AFP-pensjon Nye regler for tjenestepensjon Nye regler ved uførhet, attføring og rehabilitering Nytt pensjonsregime fra 1.1.2011 Ny folketrygd Ny AFP-pensjon Nye regler for tjenestepensjon Nye regler ved uførhet, attføring og rehabilitering Pensjonssystemets elementer Pensjonssystemet i Norge består

Detaljer

1. Innledning og sammendrag

1. Innledning og sammendrag 1. Innledning og sammendrag 1.1 Om høringsnotatet Stortinget har gjennom vedtak av 26. mai 2005 og 23. april 2007 klargjort hovedtrekkene i ny alderspensjon i folketrygden. Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Detaljer

Folketrygden i støpeskjeen hva skjer? Seniorrådgiver Fredrik Haugen Forsikringsforeningen 26. mars 2008

Folketrygden i støpeskjeen hva skjer? Seniorrådgiver Fredrik Haugen Forsikringsforeningen 26. mars 2008 Folketrygden i støpeskjeen hva skjer? Seniorrådgiver Fredrik Haugen Forsikringsforeningen 26. mars 2008 Hvorfor pensjonsreform? Behov for arbeidskraft kort og lang sikt Rette opp urettferdigheter Enkle

Detaljer

Pensjon og valgmuligheter

Pensjon og valgmuligheter Blindern 07. mai 2014 Pensjon og valgmuligheter Fredrik Wold 1 Kursets innhold Forberedelse til pensjonsalder Hva lønner seg for meg? Du får tallene, men det er bare halve jobben. Samlet økonomi, familie,

Detaljer

Ca. 410 årsverk i alt 117 ansatte 55+ Gjennomsnittlig når 13 personer pensjonsalder hvert år i alle fall de 10 neste årene

Ca. 410 årsverk i alt 117 ansatte 55+ Gjennomsnittlig når 13 personer pensjonsalder hvert år i alle fall de 10 neste årene Sauda kommune Antall årsverk Ca. 410 årsverk i alt 117 ansatte 55+ Gjennomsnittlig når 13 personer pensjonsalder hvert år i alle fall de 10 neste årene 250 200 150 Alderssammensetning pr. tjenesteområde

Detaljer

Hva skjer med offentlig tjenestepensjon?

Hva skjer med offentlig tjenestepensjon? Arbeids- og sosialdepartementet Hva skjer med offentlig tjenestepensjon? Silje Aslaksen 19. april 2016 Ny statsråd 16. desember rapport 17. desember! 2 Prosessen Arbeids- og sosialministeren og partene

Detaljer

vedtak til lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer (stortings- og regjeringspensjonsloven)

vedtak til lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer (stortings- og regjeringspensjonsloven) Lovvedtak 26 (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 97 L (2011 2012), jf. Prop. 9 L (2011 2012) I Stortingets møte 8. desember 2011 ble det gjort slikt vedtak til lov om pensjonsordning

Detaljer

Ved tariffoppgjøret i 1993 ble det innført en ordning med avtalefestet pensjon.

Ved tariffoppgjøret i 1993 ble det innført en ordning med avtalefestet pensjon. Avtalefestet pensjon (AFP) Søknad om avtalefestet pensjon (http://aipk.no/file/739252.pdf) Har du spørsmål? Ring oss på 22 05 50 00 (tel:+4722050500) Pensjon fra Folketrygden (https://www.nav.no/no/person)

Detaljer

PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO.

PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. HVORDAN ER PENSJONEN BYGD OPP? Det norske pensjonssystemet er bygd opp av to hovedelement: folketrygd og tenestepensjon. I tillegg kan en ha egen privat

Detaljer

Avtale. mellom. A/S Norske Shell Foretaksnummer: 914807077 (i det følgende kalt foretaket)

Avtale. mellom. A/S Norske Shell Foretaksnummer: 914807077 (i det følgende kalt foretaket) Avtale mellom A/S Norske Shell Foretaksnummer: 914807077 (i det følgende kalt foretaket) og A/S Norske Shell pensjonskasse Foretaksnummer: 971526254 ( i det følgende kalt pensjonskassen) om foretakspensjon

Detaljer

alders- Tema: Gøy å være pensjonist, men hva skal jeg leve av? Meget lavt rentenivå (både i Norge og internasjonalt) Overordnede prinsipper

alders- Tema: Gøy å være pensjonist, men hva skal jeg leve av? Meget lavt rentenivå (både i Norge og internasjonalt) Overordnede prinsipper alders- Tema: Gøy å være pensjonist, men hva skal jeg leve av? 5.mars 2015 Hva sparer vi i til alderdommen? Hvordan er pensjonsdelen bygget opp? Litt om gamle og nye produkter Kilder til kunnskap om pensjon

Detaljer

Tariffoppgjøret 2009 Pensjon. Hva skjedde med i lønnsoppgjøret 2009?

Tariffoppgjøret 2009 Pensjon. Hva skjedde med i lønnsoppgjøret 2009? Tariffoppgjøret 2009 Pensjon Hva skjedde med i lønnsoppgjøret 2009? Bakgrunn Grunnlag stortingets pensjonsforlik Alleårsregel Levealdersjustering - delingstall Indeksering De offentlige pensjonene skulle

Detaljer

Pensjonsordningen for arbeidstakere til sjøs

Pensjonsordningen for arbeidstakere til sjøs Pensjonsordningen for arbeidstakere til sjøs INNLEDNING Pensjonstrygden for sjømenn er en offentlig og pliktig tjenestepensjonsordning som yter sjømannspensjon til medlemmer mellom 60 og 67 år. 2 3 2014

Detaljer

KS BTV, Sandefjord. Pensjon og KLP. Bodil og Hilde

KS BTV, Sandefjord. Pensjon og KLP. Bodil og Hilde KS BTV, Sandefjord Pensjon og KLP Bodil og Hilde Endringer i HTA som påvirker pensjon AFP 65 år med pensjonistlønn 1,25 G lønnsøkning siste 2 år godkjennes Aldersgrense for småstillinger obs Uførepensjon

Detaljer

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Agenda Det norske pensjonssystemet og reformen fra 2011 Folketrygden -

Detaljer

Lovvedtak 30. (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2011 2012), jf. Prop. 130 L (2010 2011)

Lovvedtak 30. (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2011 2012), jf. Prop. 130 L (2010 2011) Lovvedtak 30 (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2011 2012), jf. Prop. 130 L (2010 2011) I Stortingets møte 12. desember 2011 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer

Detaljer

Myter og fakta om offentlig tjenestepensjon

Myter og fakta om offentlig tjenestepensjon Myter og fakta om offentlig tjenestepensjon Innledning Forsvar offentlig pensjon Oslo 12/2 2013 Stein Stugu Pensjon ved forkjellig uttaksalder (Stein, født 1953, pensjonsgrunnlag ca. 540 000, pensjon hvert

Detaljer

Din pensjon i KLP! Gjeldende fra 01.01.2015 1

Din pensjon i KLP! Gjeldende fra 01.01.2015 1 Din pensjon i KLP! Gjeldende fra 01.01.2015 1 Innhold: 4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning i KLP? 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon og Avtalefestet pensjon (AFP)

Detaljer

Lov om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre)

Lov om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre) Lov om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre) DATO: LOV-2011-12-16-59 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: I 2011 hefte 13 s 1725 IKRAFTTREDELSE: Kongen bestemmer.

Detaljer

Valg av pensjonsordning for folkevalgte i Hedmark fylkeskommune

Valg av pensjonsordning for folkevalgte i Hedmark fylkeskommune Saknr. 14/395-1 Saksbehandler: Geir Aalgaard Valg av pensjonsordning for folkevalgte i Hedmark fylkeskommune Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken

Detaljer

Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden

Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden St.meld. nr. 5 (2006 2007) 20. oktober 2006 Svakheter ved dagens pensjonssystem Lite lønnsomt å arbeide Null opptjening for lave inntekter og inntekter

Detaljer

SPK ordningen med et. Universitets og høyskolerådet 24 november 2010 LIllehammer

SPK ordningen med et. Universitets og høyskolerådet 24 november 2010 LIllehammer SPK ordningen med et økonomisk perspektiv Universitets og høyskolerådet 24 november 2010 LIllehammer Agenda Kort om SPK ordningen Bakgrunn for finansiering Fakturering Pensjonsreformen Spørsmål SPK ordningen

Detaljer

Pensjonsreformen. Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan forsette å jobbe. Lov om folketrygd Tjenestepensjoner AFP

Pensjonsreformen. Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan forsette å jobbe. Lov om folketrygd Tjenestepensjoner AFP Pensjonsreformen Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan forsette å jobbe Lov om folketrygd Tjenestepensjoner AFP 2 3 Alderspensjon fra folketrygden Opptjeningsregler 1963 eller senere

Detaljer

Din pensjon i KLP! PB 1

Din pensjon i KLP! PB 1 Din pensjon i KLP! 1 Innhold: 4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning i KLP? 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon / Avtalefestet pensjon (AFP) 12 Attførings- og uførepensjon

Detaljer

PENSJONSHÅNDBOK for ansatte i Skanska i Norge Desember 2010 Pensjonshåndboken

PENSJONSHÅNDBOK for ansatte i Skanska i Norge Desember 2010 Pensjonshåndboken PENSJONSHÅNDBOK for ansatte i Skanska i Norge Desember 2010 Side 1 av 9 Innhold Medlemsbedrifter side 3 Opptak i pensjonsordningen side 3 Medlemskap under sykdom, permisjon eller permittering side 4 Pensjonskassens

Detaljer

Hilde Nordstoga hilde@steenberg-plahte.no Tlf. 971 27 833. Medlemsmøte Den norske Forsikringsforening 20. Mars 2013

Hilde Nordstoga hilde@steenberg-plahte.no Tlf. 971 27 833. Medlemsmøte Den norske Forsikringsforening 20. Mars 2013 Hilde Nordstoga hilde@steenberg-plahte.no Tlf. 971 27 833 Medlemsmøte Den norske Forsikringsforening 20. Mars 2013 Levealdersjustering 1944 eller senere årskull (Gradvis innfasing) Uføre? Pensjonsreformen

Detaljer

Norkorns fagdag 25. mars 2010. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver arbeidslivsavdelingen NHO kristin.diserud.mildal@nho.no

Norkorns fagdag 25. mars 2010. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver arbeidslivsavdelingen NHO kristin.diserud.mildal@nho.no Pensjonsreformen og AFP Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver arbeidslivsavdelingen NHO kristin.diserud.mildal@nho.no Tre av ti arbeidsgivere føler seg forberedt på henvendelser om ny alderspensjon Halvparten

Detaljer

Informasjon om pensjon for NSF Aust-Agder

Informasjon om pensjon for NSF Aust-Agder Informasjon om pensjon for NSF Aust-Agder Agenda Folketrygden (NAV) - Gammel opptjening - Ny opptjening - Fleksibilitet Offentlig tjenestepensjon/ AFP Medlemsfordeler 15.04.2013 2 KLP offentlig tjenestepensjon

Detaljer

Innhold. Innledning... 25

Innhold. Innledning... 25 Innhold Innledning... 25 Kapittel 1 Ytelser ved inntektsbortfall... 29 1.1. Innledning... 29 1.2. Tre hovedpilarer... 31 1.2.1. Folketrygden... 32 1.2.2. Pensjon og forsikring gjennom arbeidsforhold...

Detaljer

31. januar - 7. februar 2015. NAV Pensjon Informasjonsmøter Thailand

31. januar - 7. februar 2015. NAV Pensjon Informasjonsmøter Thailand 31. januar - 7. februar 2015 NAV Pensjon Informasjonsmøter Thailand Agenda Opptjeningsregler for alderspensjon Kombinasjoner av uføretrygd og alderspensjon Forsørgingstillegg Gjenlevende- og barnepensjon

Detaljer

Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom

Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom 1 Hovedhensikten med folketrygdreformen: Vi skal stå lenger

Detaljer

Pensjonsreformen: bakgrunn, effekter, status. Jan Mønnesland NTL 117 jubileumskonferanse Oslo 10.02.2011

Pensjonsreformen: bakgrunn, effekter, status. Jan Mønnesland NTL 117 jubileumskonferanse Oslo 10.02.2011 Pensjonsreformen: bakgrunn, effekter, status Jan Mønnesland NTL 117 jubileumskonferanse Oslo 10.02.2011 Pensjonsreformen Pensjonskommisjonens begrunnelse: - eldrebølgen gjør at dagens system krever sterk

Detaljer

Pensjon. Næringsforeningen Kristiansand. 8.9.2015 Per Kristian Sørgaard Lars I Eng

Pensjon. Næringsforeningen Kristiansand. 8.9.2015 Per Kristian Sørgaard Lars I Eng Pensjon Næringsforeningen Kristiansand 8.9.2015 Per Kristian Sørgaard Lars I Eng Godt forberedt?? Egen sparing Lønn i dag Sykepenger Uførepensjon Tjenestepensjon Folketrygd Frisk Syk Syk Død 62 år - alderspensjon

Detaljer

Din pensjon i KLP! 1

Din pensjon i KLP! 1 Din pensjon i KLP! 1 2 Innhold: 4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning i KLP? 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon / Avtalefestet pensjon (AFP) 12 Attførings- og uførepensjon

Detaljer

Velkommen til pensjonsseminar. KLP v/frode Berge

Velkommen til pensjonsseminar. KLP v/frode Berge Velkommen til pensjonsseminar KLP v/frode Berge Det norske pensjonssystemet Individuelle dekninger Kollektive pensjonsordninger (KLP/FKP/SPK) Folketrygden Opptjening i folketrygden født før 1954. Man sparer

Detaljer

Vedlagt oversendes vår høringsuttalelse til pensjonskommisjonens innstilling til ny pensjonsordnong for folketrygden,

Vedlagt oversendes vår høringsuttalelse til pensjonskommisjonens innstilling til ny pensjonsordnong for folketrygden, Vedlagt oversendes vår høringsuttalelse til pensjonskommisjonens innstilling til ny pensjonsordnong for folketrygden, Vennlig hilsen Per Sørensen Leder Arendal Høyre Tel: 37033808 Mob: 92032760 Mail: pso@flosta.com

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2004 K S KRAV/TILBUD NR. 2 15. APRIL 2004 KL. 16.00

HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2004 K S KRAV/TILBUD NR. 2 15. APRIL 2004 KL. 16.00 HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2004 K S KRAV/TILBUD NR. 2 15. APRIL 2004 KL. 16.00 2 HOVEDTARIFFOPPGJØRET PR. 1.5. 2004 Det vises til KS` krav/tilbud nr. 1, 31. mars 2004. For øvrig legger KS følgende til

Detaljer

FORSVARET Forsvarsstaben

FORSVARET Forsvarsstaben FORSVARET Forsvarsstaben 1 av 1 Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Pia Helene Willanger, pwillanger@mil.no 2012-04-23 2012/015948-001/FORSVARET/ 23 +47 23 09 66 20, 0510 66 20 FST/P/Incentiver Tidligere

Detaljer

Hvilke muligheter og utfordringer vil den enkelte stå overfor når morgendagens avveiing mellom pensjonering og videre arbeid skal gjøres?

Hvilke muligheter og utfordringer vil den enkelte stå overfor når morgendagens avveiing mellom pensjonering og videre arbeid skal gjøres? Hvilke muligheter og utfordringer vil den enkelte stå overfor når morgendagens avveiing mellom pensjonering og videre arbeid skal gjøres? Noen av mine erfaringer i møtet med den enkelte og bedrift hva

Detaljer

Alderspensjon fra folketrygden

Alderspensjon fra folketrygden Alderspensjon fra folketrygden // Alderspensjon Kjenner du reglene for alderspensjon? Nye regler for alderspensjon fra folketrygden ble innført 1. januar 2011. Hva innebærer reglene for deg? Hvilke muligheter

Detaljer

Uførepensjon. Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012

Uførepensjon. Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012 Uførepensjon Hvordan sikre like gode uføreordninger som i dag? viktige momenter. Hvordan forsvare gode ytelsesordninger hvorfor er det press på ordningene? Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012

Detaljer

HØRINGSNOTAT. Forslag til endringer i forskrift om pensjonsordninger for folkevalgte i kommune og fylkeskommune

HØRINGSNOTAT. Forslag til endringer i forskrift om pensjonsordninger for folkevalgte i kommune og fylkeskommune HØRINGSNOTAT Forslag til endringer i forskrift om pensjonsordninger for folkevalgte i kommune og fylkeskommune 1 Innhold 1 Innledning og sammendrag... 3 2 Gjeldende rett... 3 3 Ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter

Detaljer

Alderspensjoner (1) Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2014

Alderspensjoner (1) Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2014 Alderspensjoner (1) Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2014 Pensum Bongaarts, J.: Population Aging and the Rising Cost of Public Pensions St. melding nr. 5 (2006-2007): Opptjening og uttak

Detaljer

Kleppestø 2. desember 2015. Pensjon og valgmuligheter v/frode Berge, KLP

Kleppestø 2. desember 2015. Pensjon og valgmuligheter v/frode Berge, KLP Kleppestø 2. desember 2015 Pensjon og valgmuligheter v/frode Berge, KLP Agenda Pensjonssystemet Opptjening og medlemskap Pensjoneringsmuligheter Alderspensjon og AFP Uføre- og Etterlattepensjon Pågående

Detaljer

Oslo kommunes krav/tilbud: 2.1., første og siste ledd, utgår. Krav avvises 2.1., fjerde ledd: 2. og 3. setning utgår. Krav avvises

Oslo kommunes krav/tilbud: 2.1., første og siste ledd, utgår. Krav avvises 2.1., fjerde ledd: 2. og 3. setning utgår. Krav avvises VEDLEGG 1. DEL A FELLESBESTEMMELSENE Kap. 2 Ansettelser m.v. og oppsigelsesfrister 2.1 Ansettelse, opprykk og utvidelse av stilling 2.1., første og siste ledd, utgår. 2.1., fjerde ledd: 2. og 3. setning

Detaljer

Alderspensjon og AFP

Alderspensjon og AFP Alderspensjon og AFP FOR DAGENE SOM KOMMER Innhold Kort om KLP 3 Alderspensjon fra KLP 4 Hva får jeg i alderspensjon? 5 Kombinasjon av alderspensjon og inntekt 8 Barnetillegg 11 Alderspensjon før 67 år

Detaljer

Pensjonsordning for folkevalgte. Studietur til Praha for ordførere i Møre og Romsdal 18. april 2015

Pensjonsordning for folkevalgte. Studietur til Praha for ordførere i Møre og Romsdal 18. april 2015 Pensjonsordning for folkevalgte Studietur til Praha for ordførere i Møre og Romsdal 18. april 2015 Pensjonssystemet Individuelle forsikringer Tjenestepensjon/AFP Må tilpasses ny folketrygd Folketrygd Endret

Detaljer

Pensjonsreformen. Tove Roulund Storebrand Livsforsikiring AS

Pensjonsreformen. Tove Roulund Storebrand Livsforsikiring AS Pensjonsreformen Februar 2010 Tove Roulund Storebrand Livsforsikiring AS Innhold Ny folketrygd Ny AFP Endret tjenestepensjon Hvordan løser vi informasjonsutfordringen? Ny alderspensjon i folketrygden Hvorfor

Detaljer

Modalen kommune 16. juni 2008

Modalen kommune 16. juni 2008 Modalen kommune 16. juni 2008 Pensjonsforedrag for Fagforbundet Aust-Agder fylkekommune Rune Rosberg, Kunde- og salgsleder Agder 26.02.2011 1 Agenda Folketrygden (NAV) - Gammel opptjening - Ny opptjening

Detaljer

Alderspensjon og AFP 2

Alderspensjon og AFP 2 Alderspensjon og AFP 2 Innhold Kort om KLP 5 Brosjyren er veiledende 5 Alderspensjon fra KLP 6 Hva får jeg i alderspensjon? 8 Kombinasjon av alderspensjon og inntekt 11 Alderspensjon før 67 år 15 Alderspensjon

Detaljer

NAV Pensjon som kunnskapsrik samfunnsaktør

NAV Pensjon som kunnskapsrik samfunnsaktør NAV Pensjon som kunnskapsrik samfunnsaktør 19. november - KS VTB Arbeidsgiverkonferansen NAV Pensjon Porsgrunn Ove Tofsland NAV, 17.11.2014 Side 1 Oppdatert 2013.02.22 Koordinatorer for utoverrettet virksomhet

Detaljer

Aktuarielle problemstillinger i SPK

Aktuarielle problemstillinger i SPK Aktuarielle problemstillinger i SPK Sjefsaktuar Siri Slotterøy Johnsen Statens pensjonskasse For aktuarforeningen 28.11.2013 BARN ALDER BOLIG AFP EKTEFELLE UFØR FLEKSIBILITET FORSIKRING PERMISJON TRYGGHET

Detaljer

Pensjonsreformen. Ledersamling Norske Landbrukstenester. Gardemoen 2. juni 2010

Pensjonsreformen. Ledersamling Norske Landbrukstenester. Gardemoen 2. juni 2010 Pensjonsreformen Ledersamling Norske Landbrukstenester Gardemoen 2. juni 2010 En oversikt over status i gjennomføring av pensjonsreformen Kortfattet oversikt Ny folketrygd hva gjelder alderspensjon vedtatt

Detaljer

Uførepensjon og Midlertidig uførepensjon

Uførepensjon og Midlertidig uførepensjon Uførepensjon og Midlertidig uførepensjon FOR DAGENE SOM KOMMER 2 Innhold Uførepensjon eller midlertidig uførepensjon 4 Når har jeg rett på uførepensjon eller midlertidig uførepensjon fra KLP? 5 Hva får

Detaljer

Besl. O. nr. 81. (2008 2009) Odelstingsbeslutning nr. 81. Jf. Innst. O. nr. 67 (2008 2009) og Ot.prp. nr. 37 (2008 2009)

Besl. O. nr. 81. (2008 2009) Odelstingsbeslutning nr. 81. Jf. Innst. O. nr. 67 (2008 2009) og Ot.prp. nr. 37 (2008 2009) Besl. O. nr. 81 (2008 2009) Odelstingsbeslutning nr. 81 Jf. Innst. O. nr. 67 (2008 2009) og Ot.prp. nr. 37 (2008 2009) År 2009 den 15. mai holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om endringer

Detaljer