Pensjonshefte. Hva betyr fremtidig pensjon for deg? 6 Temahefte. Aktuell informasjon fra Befalets Fellesorganisasjon

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Pensjonshefte. Hva betyr fremtidig pensjon for deg? 6 Temahefte. Aktuell informasjon fra Befalets Fellesorganisasjon"

Transkript

1 6 Temahefte Pensjonshefte Aktuell informasjon fra Befalets Fellesorganisasjon Hva betyr fremtidig pensjon for deg?

2 Det meste om pensjon Pensjon er en utsatt lønnsytelse og således en viktig del av dine tilsettingsvilkår. Pensjon og yrkesskadeforsikring er uavhengig av alder og du opptjener rettigheter fra dag en i folketrygden og Statens pensjons kasse. Utfordringen er at mange tror å vite, antar osv. Informasjonsansvaret er mest sannsynlig tillagt arbeidsgiver, da dette er en del av dine til settings vilkår. Beklageligvis har verken Forsvaret eller andre statlige virksomheter tatt dette ansvaret. Kjenner du ikke dine rettigheter og muligheter, kan du tape mange hundre tusen kroner. Befalets Fellesorganisasjon (BFO) mottar daglig spørsmål om pensjon og yrkesskader. For å dekke medlem menes informa sjonsbehov, tilbyr BFO, som eneste arbeids taker - organisasjon i Forsvaret, foredrag (2-3 timer) for våre medlemmer innenf or dette temaet. Lokalforeningen kan kontakte BFO sentralt for å avtale slike foredrag. Foredraget vil i stor grad også ivareta sivilt personell i Forsvaret. Mange lokal - foren inger har gitt dette som et medlemstilbud på kveldstid, for at også ektefelle/samboer mv kan delta. Pensjonsbilaget 2013 Dette bilaget går litt mer i dybden av de ordninger som treffer BFOs medlemmer og vi tar for oss tidsperspektivet fra befalselev til fylte 67 år. I korthet vil bilaget omhandle: Pensjonsordningene som gjelder for våre medlemmer Generell info om pensjon Litt om folketrygden fra 1967 Pensjonsytelser fra Statens Pensjonskasse Konsekvenser av ny pensjonsreform for våre medlemmer Av Ragnar Dahl - Forhandlingsleder BFO Generelt om pensjon i Forsvaret Er du vernepliktig, sersjant, general eller sivilt tilsatt i en virksomhet, er du omfattet av en pensjons- og yrkesskadeforsikring. I Forsvaret er du ivaretatt gjennom Folketrygden (NAV) og Statens Pensjons kasse (SPK). Pensjon utgjør ca 1/3 av livslønnen din og det er først etter at Pensjonsreformen kom, at dette er blitt et høyaktuelt tema i Forsvaret. Hvem har ansvaret for å informere? Det er noe uklart om arbeidsgiver har ansvar for å informere deg om dine tilsettings vil - kår, mht pensjons- og yrkesskade forsik ringsordninger. BFO mener at det ligger innenfor opplysningsplikten arbeids giver på lokalt og sentralt nivå har. Vi erkjenner at kunn skapen om disse temaene er begrenset. OK, Forsvaret tilbyr karriere skiftprogram og pensjonistkurs og begge kursene er av høy kvalitet og er svært godt mottatt. Utford ringen er at du tilbys dette på slutten av din karriere (om du er raskt ute - det er altfor få kursplasser) og det er etter vårt skjønn alt for sent. Spørsmål vi ofte får er: Hva får jeg i pensjon som pensjonist, hva skjer om jeg slutter før oppnådd aldersgrense og hva om jeg blir skadd, ufør eller langtidssykemeldt? I dette bilaget tar vi for oss det viktigste innenfor pensjonsordningene, vi vil utarbeide et tilsvarende billag om yrkesskadeforsikringer i en senere utgave. Pensjonstrekanten Pensjonsordningene omfatter tre hoveddeler. I bunnen ligger folketrygden og gjelder alle innbyggere, som er bosatt i Norge. I tillegg skal alle være tilsluttet en tjenestepensjonsordning og for oss i Forsvaret er dette Statens Pensjonskasse (SPK). Folketrygden og pensjon fra SPK samordnes ved fylte 67 år. I tillegg kan man kjøpe private pensjonsforsikringer, som kommer på toppen av den pensjonen du får fra Folketrygden eller SPK. Både arbeidsgiver og du som arbeidstaker betaler for den pensjons- og yrkesskadeforsikring du har. Pensjonsgivende variable tillegg iht Hovedtariffavtalen (HTA) Hovedregel Forutsigbare tillegg, avtalt i tariffavtale, for arbeid som forekommer regelmessig gjennom året og som vederlag for arbeid i ordinær stilling er pensjonsgivende. Tillegg som ikke regnes med i pensjonsgrunnlaget Tillegg som er en kompensasjon for merarbeid utover ordinær stilling, samt overtid. Tillegg som partene sentralt eller lokalt, av spesielle grunner, har avtalt eller klart forutsatt ikke skal være pensjonsgivende Nye eller vesentlig endrede vakt-/turnustillegg og andre variable tillegg som gis lokalt til den enkelte arbeidstaker, mindre enn to år før pensjoneringstidspunktet, dersom det ikke er en konsekvens av sentrale avtaler eller er begrunnet i arbeidsmessige forhold. Tillegg som betales iht bonus-/produktivitetsavtaler eller liknende og som utbetales som et kronebeløp begrunnet i økonomisk resultat Beregning av pensjonsgivende tillegg Det pensjonsgivende tillegg knyttes til trinn i B-tabellen og er avtalt mellom partene i staten eller i Forsvaret. Dersom summen av de samlede variable tillegg utgjør et kronebeløp mindre enn B-tabellens trinn 8, tas de ikke med i pensjonsgrunnlaget (gulv) Pensjonsgrunnlaget for de samlede variable tilleggene kan ikke settes høyere enn B-tabellens trinn 70 (tak) Verdien av det beregnede pensjonsgrunnlaget avrundes til nærmeste trinn på B-tabellen. BFOs kommentar Pensjon fra SPK tar normalt utgangspunkt i siste pensjonsgivende månedslønn, før du slutter. Du kan ha hatt mange pensjonsgivende tillegg i løpet av karrieren, som du ikke får uttelling for på pensjoneringstidspunktet. Her har SPK likevel en sikringsregel som sier at dersom siste pensjonsgivende månedslønn ikke er den største, vil SPK foreta en gjennomsnittsberegning av de siste års lønn og kan i gitte tilfeller bruke gjennomsnittet av de siste 30 år, alternativ bruke det året som gir best pensjonsgrunnlag. 2 Temahefte

3 for militært personell Pensjonsordningene SPK 66 % til tap Ca 50 % Fra 66 % Som ansatt i Forsvaret, blir du automatisk medlem av Statens Pensjonskasse (SPK) fra den dagen du begynner å motta lønn. Du betaler 2 % premie av pensjonsgivende inntekt (pensjonsgrunnlag). Med tilsvarende eksempel som over betaler du her 2 % av kr dvs kr pr måned. Også her betaler arbeidsgiver en betydelig premie til SPK (8 %). Pensjonspremien du betaler er fradragsberettiget på skatten. Du kan, som en frivillig ordning, kjøpe private pensjonsforsikringer. Utbetalinger fra slike ordninger, blir utbetalt i tillegg til ovenstående, ved en gitt alder. De som kjøper slik forsikring, kan trekke fra inntil kr av forsikringspremien på skatten. Hva betaler du i pensjonsforsikring? Alle som har arbeidsinntekt, innbetaler i dag 7.8 % av all inntekt til Folketrygden. Av dette er 3 % trygdeavgift og 4.8 % en pensjonspremie. Dvs har du i grunnlønn, i øvingstillegg, kr i overtid og kr i faste pensjonsgivende B-tillegg betaler du til totalt til folketrygden kr pr måned til folketrygden. Dette er fradragsberettiget på skatten. Arbeidsgiver betaler i tillegg, en betydelig premie til folketrygden. Hva er pensjonsgivende og hva er ikke? Mange tror at all inntekt er pensjonsgivende ifh til SPK. Hovedregel er at tillegg som inngår i pensjonsgrunnlaget er avtalt, ved tvil kontakt Forsvarets lønnsadministrasjon (FLA). De aller fleste tillegg inngår i pensjonsgrunnlaget i Folketrygden. Nedenforstående oversikt er noen av de mest brukte lønnsartkoder, men omfatter ikke alle tilleggene. Pensjonsgivende Månedslønn iht A-lønnstabellen Vakt i arbeidstiden (frem til 1.april 2013) Månedlig flybesetningstillegg Månedlig risikotillegg for spesialjegerne (MJK/HJK) (kompensasjonsavtalen) Månedlig tillegg for eksplosivryddekompetanse (EOD) hhv B-19 og B-31 (kompavtalen) Flybonus I-III Månedlig sjøtjenestetillegg Misjonstillegg INTOPS (frem til 1.juli 2012) Høyere lønn i midlertidig stilling i to år eller mer på pensjoneringstidspunktet Tilstedevakt 330 skvadron Noen tillegg er gitt som et fast tillegg, dette vil inngå i pensjonsgrunnlaget, dersom det er avtalt som pensjonsgivende. Dersom du skulle skifte stilling, som ikke gir samme tillegg, vil SPK legge til grunn det året du hadde høyest pensjonsgrunnlag. Av ovenstående betaler du 2 % i pensjonspremie til SPK, (i tillegg til det arbeidsgiver betaler). Ovenstående inngår også i pensjonsgrunnlaget til folketrygden. Tillegg som ikke er pensjonsgivende i SPK, får du først pensjonsmessig uttelling for ved fylte 67 år. Ikke pensjonsgivende i SPK Alle typer overtidsbetaling, herunder kompensasjon for merforbrukt arbeidtid, tillegg for øvelse og vakt mv. (Øvelse i arbeidstiden (ØIA) og lufttjeneste i arbeidstiden (LIA) begge utgår 1.april 2013) Opptjeningstid i ordningene For å få full pensjon i folketrygden må du ha 40 år opptjeningstid, mens i SPK er opptjeningstiden 30 år. Du får ikke mer i pensjon om du har lengre opptjeningstid. Du opparbeider deg pensjon i begge ordningene, disse blir samordnet og levealderjustert når du fyller 67 år. Manglende opptjeningstid Dersom du ikke har 40 års opptjening i folketrygden på det tidspunktet du må gå av for alderspensjon (normalt 67 år), vil du få en avkortet pensjon ifh til det antall år du har som medlem. Har du 25 års medlemskap, når du blir alderspensjonist, vil du få 25/40-deler av pensjonsgrunnlaget ditt. Tilsvarende for SPK blir 25/30 deler av pensjonsgrunnlaget. Pensjonsgrunnlag I folketrygden medregnes all inntekt som pensjonsgivende inntekt. I den gamle folketrygden er det de 20 beste inntektsårene, som danner grunnlaget, uavhengig om disse årene er tidlig eller sent i yrkesperioden. I den nye pensjonsordningen teller all inntekt opptjent fra 13 til 75 år, (beskrevet senere i bilaget). I SPK regnes pensjonsgrunnlaget ut fra den siste månedslønnen du hadde når du går av med pensjon/slutter. Pensjonsgrunnlaget er det A-lønnstrinnet du har, pluss eventuelle faste pensjonsgivende B-tillegg iht Hovedtariffavtalen (HTA). Hvis du har mindre pensjonsgivende B-tillegg enn B-tabellens trinn 8, medregnes de ikke i pensjonsgrunnlaget. Totalt kan det pensjonsgivende B-tillegget, iht HTA, ikke overstige B-tabellens trinn 70, dvs maks kr pr år. Befalselev og vernepliktstjenesten Som befalselev avtjener du 12 måneders vernepliktstjeneste. Fra 1. januar 2011 får alle som avtjener mer en 6 måneders vernepliktstjeneste, en pensjonsopptjening tilsvarende 2.5 ganger folketrygdens grunnbeløp i pensjon. Pr 1.mai 2012 var folketrygdens grunnbeløp kr Dvs. si at alle som har avtjent ett års verneplikttjeneste etter 1.januar 2012, har opparbeidet seg en pensjonsbeholdning på 18.1 % av kr dvs kr For 2011 var oppsparingen noe mindre, da folketrygdens grunnbeløp var lavere, men pensjonsverdien er den samme. BFO mener de som avtjener verneplikten, minst bør få samme opptjening som for ivaretakelse av egne barn de første leveår, (4.5 ganger folketrygdens grunnbeløp, dvs kr ). Pr i dag vil de som avtjener verneplikten, komme dårligere ut pensjonsmessig, enn de som ikke avtjener verneplikten. Skader i førstegangstjenesten Blir du skadd i førstegangstjenesten, har vi en særordning i Forsvaret mht en engangserstatning for vernepliktige. Denne administreres av SPK. De vernepliktige ivaretas også gjennom de vanlige trygdeordningene, som administreres av NAV. Saksbehandling av denne type skader er tillagt den avdelingen den vernepliktige tjenestegjør ved, SPK og NAV. temahefte 3

4 Fra befalselev til sersjant Som sersjant/kvartermester er du midlertidig tjenestemann i staten. Dette betyr at du mottar en grunnlønn ifh til grad (A-lønnstabellen) og får lønnsmessige tillegg ifh for de aktiviteter som er planlagt på arbeidsplanen. Hva du har krav på av kompensasjon, rent lønnsmessig reguleres av Arbeidsmiljølovens (AML) kapittel 10, Arbeidstidsbestemmelser for Forsvaret (ATF) og Hovedtariffavtalen i Staten. Enkelte får også særskilte tillegg, for risiko i tjenesten, dette er regulert iht egne Særavtaler i Forsvaret (kompensasjonsavtalen). Du opptjener pensjon i folketrygden, ved at du betaler 7.8 % premie av all inntekt du har pr måned til folketrygden. Ny pensjonsreform tilsier at du vil få 18.1 % av den brutto inntekten du har i inntektsåret inn på din pensjonskonto (se lenger bak). Som midlertidig tjenestemann, blir du automatisk medlem i SPK. Du betaler 2 % premie til SPK av den inntekten som er pensjonsgivende i SPK (grunnlønn, samt evt avtalte pensjonsgivende tillegg se egen faktabolk, side 2). De første tre år som medlem i SPK, gir bare en uføredekning De 3 første årene som medlem i SPK dekker kun uføreforsikringen, men fortsetter du utover dette, vil også disse årene medregnes i pensjonsopptjeningstiden i SPK. Denne regelen er spesielt viktig for kontraktsbefal (og avdelingsbefal), som må slutte før aldersgrensen for befal (60 år). Pass på å passere tre år! Hva rapporteres inn til Statens pensjonskasse? Forsvaret rapporterer ikke inn kortere arbeidsperioder enn 3 måneder. Har du hatt korte kontrakter på mellom 1-3 måneder, må du selv dokumentere dette ovenfor SPK. Dette er mest aktuelt for kontraktsbefal og avdelingsbefal, som uansett ikke vil få lang nok opptjeningstid. De vil i tillegg få oppsatt pensjon, noe som reduserer verdien av oppspart pensjon betydelig. Uførepensjon i SPK kontra Folketrygden Alle som har lønnet arbeid er forsikret gjennom Folketrygden dersom du skulle bli skadet eller syk og ikke lengre er i stand til å utføre inntektsbasert arbeid. De ytelser du får iht Folketrygden er langt dårligere enn de du får som medlem i SPK. Blir du syk og sykdommen varer utover 49 uker og 5 dager. I sykeperioden opprettholder du lønn iht HTA 18 og har krav på å få de økonomiske tilleggene du normalt ville ha fått - om du var i arbeid. Deretter vil du har rett til arbeidsavklaringspenger og senere evt uførepensjon avhengig av sykdomsbilde. Når SPK skal utbetale uførepensjon, skjer dette ved at man tar utgangspunkt i siste måneds pensjonsgivende lønn. SPK vil fremregne en sannsynlig lønnsutvikling og utbetale uførepensjon ifh til dette. Uførepensjonen fra SPK utgjør 66 % av ditt pensjonsgrunnlag på det tidspunktet du ble ufør.dette er en vesentlig bedre ordning enn den Folketrygden har. Ved fylte 67 år vil uførepensjon gå over til alderspensjon og samordnes med folketrygden. De som er uførepensjonert vil ikke bli levealdersjustert. Uførepensjon kontra yrkesskade Uføreforsikringen skal sikre mot tap av inntekt som følge av de begrunnelser som ligger i Folketrygden. Mange befal utsettes for risiko i arbeidssammenheng og noen blir så skadd at befalet har krav på en yrkesskadeerstatning, utover det faktum at arbeidsgiver iht HTA 24, skal dekke lønn i 49 uker og 5 kalenderdager. Som IA-berift er Forsvaret flinkt til å støtte opp mht sykehusbehandling, samt andre utgifter forårsaket av yrkesskaden i den utstrekning utgiftene ikke dekkes av det offentlige. BFO vil behandle uførepensjon og yrkesskade i et senere bilag. Pensjonsalderen for befal er lovbestemt Befal har en lovbestemt aldersgrense på 60 år. Dette kalles en særaldersgrense, da normal pensjoneringsalder er 67 år. Pensjonslovgivningen for befal i Forsvaret, tar utgangspunkt i aldersgrensen på 60 år. 66 % pensjon garantert ved fylte 60 år Eldre befal, med 30 års opptjening i SPK, er sikret minst 66 % pensjon ved samordning med folketrygden. (Av forskjellige årsaker blir virkningen nær 70 %). Morgendagens pensjonister vil oppleve at de er garantert 66 % etter samordningen med folketrygden. Dette skyldes den nye pensjons reformen og virkningen er at de vil sitte igjen med ca 60 %, etter levealdersjusteringen. 85-års regelen og pensjon ved fylte 57 år I staten har vi en regel, som sier at dersom summen av alder og tjenestetid (medlemskap i SPK) er 85 år eller mer, kan du gå av med pensjon tre år før aldersgrensen. Dvs at de fleste yrkesbefal kan gå av ved fylte 57 år. Dette er laveste alder for å få full pensjon i SPK. Oppsatt pensjon Slutter du før oppnådd aldersgrense (60) eller 57 ved bruk av 85-års regelen, får du hva vi kaller en oppsatt pensjon. Dette innebærer at opptjeningstiden øker fra 30 til 40 år og du får tidligst utbetalt pensjonen ved fylte 65 år. Desto nærmere du er pensjonsalderen, desto større vil det pensjonsmessige tapet være. Kontraktsbefal, avdelingsbefal og yrkesbefal som slutter før fylte 57 år, eller slutter før fylte 60 år uten å tilfredsstille 85-års regelen vil få oppsatt pensjon. Kontraktsbefal Noen av sersjantene vil bli tilbudt engasjementskontrakt. Fortsetter du på kontrakt i mer enn to år, utover pliktåret som sersjant, vil alle tre årene medregnes som opptjent pensjon i SPK og du vil ha krav på oppsatt pensjon. Du kan maksimalt gå på kontrakt i fire år, passeres denne grensen har du krav på fast tilsetting, som avdelingsbefal alternativt yrkesbefal. Avdelingsbefal de store pensjonstaperne Avdelingsbefal kommer inn under reglene for oppsatt pensjon, da de må slutte som befal ved fylte år, altså før aldersgrensen for befal på 60 år. Bonusen du opparbeider deg som avdelingsbefal er heller ikke pensjonsgivende. Mange blir nå tvunget til å ta seg en ny yrkes utdannelse og tar ofte jobb i det private og må starte pensjonsopp tjening i en ny pensjonsordning. Alle år med lønn fra Forsvaret vil gi opptjening både i folketrygden og SPK. I folketrygden vil han hvert år ha spart opp 18.1 % av all inntekt de enkelte år. I SPK tar man normalt utgangspunkt i den siste pensjonsgivende månedslønnen ved beregning av pensjon. For avdelingsbefal vil en annen stilling i det offentlige, mest sann synlige være det mest gunstige, han vil da fortsette pensjonsopp tjeningen med 30 års opptjeningstid, men aldersgrensen for stillingen vil normalt være 67 år. 4 Temahefte

5 Oppsatt pensjon avdelingsbefal Dersom han går over i det private næringslivet, vil verdien av pensjonen han har innbetalt til SPK, bli betydelig redusert. Her et eksempel: Månedslønn (A-lønn) kr ganger 15 opptjeningsår/40 (opptjeningstid) ganger med 66 % som blir kr pr måned fra fylte 65 år til 67 år. Pensjonen blir samordnet med folketrygden ved fylte 67 år og levealdersjustert. (Hva han sitter igjen med fra den pensjonen han har innbetalt til SPK, ved fylte 67 år, er usikkert.). Med 10 og ikke 15 års opptjening, samme månedslønn, blir pensjonen kr pr måned. Hva han så får i pensjon ved oppnådd pensjonsalder, avhenger av hva han gjør etter at han har sluttet i Forsvaret. Her innvirker lønn, opptjeningstid i ny pensjonsordning, aldersgrense for stillingen mv. Fellesregler uansett tilsettingsvilkår I det etterfølgende beskrives forhold, som tar utgangspunkt i det ovenstående, men som innvirker på den enkeltes pensjonsforhold. Intopstjeneste før 1. juli 2012 De som har hatt tjeneste i intops før 1. juli 2012 får medregnet misjonstillegget som pensjonsgivende inntekt. For mange utgjør dette opp et betydelig beløp. Her er det ikke stilt krav om minimum to års opptjening, det er faktisk tjenestetid som legges til grunn. Ordningen opphørte fra ovenstående dato. Kort sagt, har du hatt kr i misjonstillegg i løpet av ett år, tillegges dette pensjonsgrunnlaget (A-lønn, pluss eventuelle faste variable pensjonsgivende tillegg). Selv om dette kan være mange år siden, vil SPK regne ut verdien av pensjonsgrunlag pluss misjonstillegg for angjeldende år ifh til dagens kronebeløp og beregne ditt pensjonsgrunnlag ifh til dette. Enkelt sagt, lønn fra ett år omregnet til kroneverdien det året du går av med pensjon. Mange har nok undret seg over at de har fått betydelig mer i pensjon enn de har regnet med, ofte er forklaringen så enkel som ovenstående. Disponering i ny stilling rett før aldersgrensen. Dersom du søker og blir disponert i fast stilling, regnes pensjonsgrunnlaget ut fra denne stillingens A- og B-lønn, så sant du har tiltrådt stillingen. Administrativ tilsetting i ny grad eller stilling rett før pensjonsalder er i gråsonen, men her er arbeidsgiver den profesjonelle part og vi må gå ut fra at slik tilsetting regnes som en fast disponering i stilling. Midlertidig disponering i stilling Mange offiserer sitter i midlertidig stilling med annet lønnstrinn enn i sin faste stilling. Du må ha hatt den midlertidige stillingen i minst 2 år på avskjedstidspunktet for å få denne stillingens lønn regnet som pensjonsgrunnlaget. Mange befal sier ja til midlertidige stillinger, hovedsakelig pga grad, lønn og utfordring. I verste fall kan et befal tro at dette er smart, men ofte beholder man ikke den midlertidige disponeringen lenge nok, eller man går tilbake til sin faste stilling rett for pensjoneringstidspunktet. I dette tilfelle har befalet fått litt ekstra opptjening ifh til Folketrygden, men ikke ifh SPK, i det pensjonsgrunnlaget normalt regnes fra din faste stilling. Et annet forhold er at ikke besatte stillinger ofte utelates ved lokale lønnsoppgjør og skjer dette, kan du ha tapt mye ifh til pensjon. temahefte 5

6 Tjenestegjøring i internasjonale operasjoner Tjenestegjøring i internasjonale operasjoner regnes som en midlertidig disponering. De aller fleste tilleggene du får i intops, er ikke pensjonsgivende ifh SPK. De lønnsmessige tillegg du får i denne perioden, med unntak av direkte utgiftsgodtgjørelser, inngår i pensjonsgrunnlaget til Folketrygden. Mange avdelings perioder og tjeneste i INTOPS av 6 måneders varighet, har marginal (liten) innvirkning på pensjonen din. Tjenestegjøring i utenlandsstillinger Tjenestegjøring i faste NATO stillinger, ambassader, FN mv med en varighet på 2 år eller mer, gir en pensjonsmessig uttelling, dersom du går av med pensjon fra utenlandsstilling. Årsaken er at man ofte har høyere lønnstrinn enn i de faste stillingene her hjemme. Unntaket er om faste B-tillegg her hjemme overstiger den høyere lønnen m/eventuelt pensjonsgivende tillegg i utlandet. De store tilleggene i utlandet er ikke pensjonsgivende, se egen tekstblokk om noen tillegg som ikke er pensjonsgivende, på side 3. Lokale lønnsoppgjør og pensjon Å prioritere eldre arbeidstakere i lokale lønnsoppgjør er både seniorpolitisk riktig ifh til at befal ikke er tilgodesett med egne seniorpolitiske tiltak i Hovedtariffavtalens punkt 5.9, de starter først ved en alder av 62 år. Selv om sivile har tariffestede seniorpolitiske tiltak fra 62 år, bør prinsippet også gjelde de.en slik prioritering av eldre arbeidstakere vil bidra til et bedre pensjonsgrunnlag, samtidig som det motiverer personellet til å stå lengre i arbeid. Et argument for en slik policy er at befal har store aktivitets baserte tillegg den første delen av karrieren, tillegg som avtar desto eldre man blir. Dette ville komme alle til gode av flere årsaker: Befal over 45 år har ofte mindre aktivitetsbaserte tillegg Ny ordning i SPK medfører at befal kan bli de store pensjonstaperne Hovedtariffavtalen er ikke tilrettelagt for den grad av midlertidige og faste disponeringer befal i Forsvaret har Husk at pensjon er en viktig del av dine lønnsbetingelser, disse kan bedres mens du er yrkesaktiv om partene vil. Gjør ditt for et bedre pensjonsgrunnlag for en eldre kollega, det vil også komme deg til gode over tid. Hva om siste månedslønn ikke er den største? Pensjonsordningen i SPK legger til grunn at siste pensjonsgivende månedslønn, normalt er den største. Om så ikke er tilfelle, vil SPK finne det året som har det beste pensjonsgrunnlaget, alternativt foreta en gjennomsnittsberegning av din pensjonsgivende inntekt de siste år, eventuelt i hele opptjeningsperioden. Du vil få det grunnlaget som gir deg mest i pensjon. Her bør du følge med litt selv. Gjennomsnittsberegning og lokale lønnstillegg Gitt at din siste pensjonsgivende månedslønn ikke er den største og SPK har gjennomført en gjennomsnittsberegning av pensjonsgrunnlaget ditt og du får pensjon ifh til dette. Du går av med pensjon pr 1.september. Lokale lønnsoppgjør er fastsatt pr 1.oktober og gjelder fra 1.august. Lokale parter ønsker å gi deg 2 lønnstrinn, kanskje som et seniorpolitisk tiltak eller rett og slett fordi du ville fått det uavhengig av at du har gått av med pensjon. Arbeidsgiver vil innrapportere dette til SPK. Dette kan medføre at du flere måneder etter at du har gått av med pensjon, plutselig opplever at det som ikke var din høyeste pensjonsgivende månedslønn, blir det. Dette kan medføre at du går ned i pensjon, tiltross for at du har fått 2 lønnstrinn mer. Da blir din siste månedslønn allikevel den høyeste pensjonsgivende månedslønn og ny pensjon vil bli utregnet uavhengig om den nye pensjonen blir lavere enn den du allerede har fått utbetalt i flere måneder. Ovenstående vil oppleves som tap av pensjonsrettigheter, men jeg vil si at dette er et av få unntak, som gir uheldige konsekvenser. NB! Lokale parter bør sjekke opp pensjonsforhold, dersom man gir lokale tillegg til de som allerede er gått av med pensjon. 6 Temahefte

7 Konsekvenser ved å gå av ved fylte 57 år Dersom alder og tjenestetid blir 85 år eller mer kan du gå av ved fylte 57 år, evt fortsette til du er 60. Det du taper ved å gå av fra 57 år og fem til 60 år, er lønnsoppgjørene ifh hovedtariffoppgjøret 1. mai hvert år. Pensjonsutviklingen avgjøres av trygdeoppgjøret, som er 1. mai hvert år. Den nye pensjonsreformen medfører at din pensjon blir underregulert med 0.75 % ifh til normal lønnsutvikling for yrkesaktive. Husk at lønnsutviklingen som yrkesaktiv skjer ifh til grunnlønnen din, mens pensjonsutviklingen skjer ifh til pensjonsgrunnlaget som er 66 % av pensjonsgivende inntekt. Kan jeg slutte som befal og bli sivil i Forsvaret? Det er fullt mulig for befal å søke sivile stillinger i Forsvaret, forutsetningen for tilsettingen er at du sier opp som befal og tilsynelatende sier fra deg særaldersgrensen på 60 år. Det siste året har arbeidsgiver, så vel som SPK, akseptert at befal som gjør dette ikke trenger å frasi seg retten til å velge pensjon med utgangspunkt i særaldersgrensen for befal etter at de er blitt sivilt tilsatt. I korthet betyr dette at får du en sivil stilling etter fylte 57 år med full opptjening, kan du slutte som befal og begynne i ny sivil stilling. Velger du på et senere tidspunkt likevel å ta ut pensjon som befal, legges pensjonsgrunnlaget fra siste månedslønn som befal, til grunn for din pensjon. Dette må du avtale i hvert enkelt tilfelle. Hva om jeg slutter før oppnådd aldersgrense La oss si at du velger å slutte i Forsvaret uavhengig av 85-årsregel og pensjoneringsalder. La oss si at du slutter når du fyller 56 år, du har fått ny jobb i det sivile. Motivasjonen var totalt kr mer i årslønn. Er dette lønnsomt er en av de oftest stilte spørsmålene jeg får. Svaret avhenger av hvilke betingelser du har fått hos din nye arbeidsgiver mht pensjon mv. Du kunne gått av med full pensjon året etterpå. Dvs at du ved din handling har øket opptjeningstiden i SPK fra 30 til 40 år og pensjonen vil først bli utbetalt ved fylte 65 år. Du har med en pensjonsgivende inntekt på kr sagt nei takk til: En årlig pensjonsytelse fra fylte 57 år til fylte 65 år på kr pr år i 8 år = 2 millioner kr Du taper ytterligere kr pr år frem til fylte 67 år Ekstra tap ifm samordningen med Folketrygden Eventuelle pensjonsordninger i ny jobb kommer til fradrag I tiden fra du sluttet, til du får pensjon fra SPK, har du tjent kr i ekstra årslønn. Du må enten ha en ekstrem god pensjonsavtale eller ha en årslønn som er nær kr pr år før dette lønner seg økonomisk. Ved å vente med å ta jobben til du ble 57 år, kunne du ta ut pensjon på kr pr år fra SPK i tillegg til den lønnen du ville få av ny arbeidsgiver som i eksemplet var kr dvs totalt kr pr år. Avskjed med redusert lønn Mange befal blir motivert til å ta avskjed med redusert lønn. Dette er en ordning som ble innført av Stortinget på 80-tallet, men ble benyttet til å redusere antall årsverk i Forsvaret med 5000 ansatte i perioden 2001 til Også de senere år har mange fått tilbud om avskjed med redusert lønn. De som får tilbudet får fra 45 til 60 % av sitt A-lønnstrinn, pluss evt pensjonsgivende B-tillegg, som redusert lønn frem til fylte 60 år. Den reduserte lønnen blir lønnsregulert i samsvar med hovedtariffoppgjørene i statlig sektor. Da den reduserte lønnen regnes som en pensjonsytelse betaler du ikke 7.8 % i trygdeavgift, men 4.7 %. Dersom du tar deg lønnet arbeid i det private, innvirker dette ikke på den reduserte lønnen. Dersom du tar deg jobb i staten, mister du 25 % av den reduserte lønnen. Du kan fortsette i jobben, selv etter at du er fylt 60 år og får full pensjon. Skifter du stilling etter fylte 60 år, vil pensjonen fra SPK bli redusert krone for krone. Dvs har i pensjon og en inntekt på vil du ikke få utbetalt en eneste krone fra SPK. Hadde du imidlertid hatt en stilling i det private, vil du få full pensjonsutbetaling i tillegg til full lønn. Lønnsoppgjør for yrkesaktiv Lønnsutviklingen vår avgjøres gjennom hovedtariffoppgjøret i Staten. Et lønnsoppgjør kan innebære heving av hele lønnstrinn for grupper, øke lønnen i det enkelte trinn, gi lokale tillegg mv. I tillegg omfatter HTA også andre forhold som kan påvirke lønnsnivået. Hovedtariffoppgjøret oppgis ofte i en prosentvis økning av oppgjøret som helhet, herunder også lønnspott avsatt til lokale forhandlinger og grunnlaget for mellomårets oppgjør. Regulering av pensjonen kontra lønnsutvikling Regulering av våre pensjoner skjer gjennom trygdeoppgjøret, som gjennomføres pr 1.mai hvert år. Man tar utgangspunkt i oppgjøret i statlig sektor og det er regjeringen som etter drøftinger med berørte organisasjoner/hovedsammenslutninger fastsetter økningen i folketrygdens grunnbeløp. De som mottar pensjon, vil få sin pensjon regulert ved at man tar lønnsøkningen i offentlig sektor i %, ganger dette med den pensjonen du har, legger økningen til din pensjon og trekker i fra 0.75 %. I prinsippet blir da underreguleringen ca 0.78 %. Eksempel for en som har lønnstrinn 50, ingen andre pensjonsgivende tillegg. La oss si at lønnsoppgjøret gir totalt 3.5 % (A-lønn pluss lokale tillegg): Som yrkesaktiv vil du få kr x 3.5 % er lik kr i lønnstillegg En pensjonist med pensjonsgrunnlag kr vil ha kr i pensjon. Pensjon reguleres som følger: Kr ganger 3.5 % er lik kr Dette legges til pensjonen, deretter trekkes fra Regnstykket blir da: Kr kr = Kr minus 0.75 % er lik kr dvs hans nye pensjon vil være kr I prinsippet blir underreguleringen ca 0.78 % Den yrkesaktive får kr i lønnstillegg - pensjonisten får kr Denne forskjellen vil skje hvert år til du går i grava. Alle skjønner at dette gir en betydelig skjevfordeling mellom yrkesaktive og pensjonister, kronemessig sett. Forholdet lønn, pensjon og skatt Som yrkesaktiv har du rettigheter ifh til hovedtariffavtalen, særavtaler og andre avtaler som regulerer lønns- og arbeidsvilkår. Som pensjonist må du i stor grad ivareta dine rettigheter gjennom bruk av stemmeseddelen. Interesseorganisasjoner og hovedsammenslutningene drøfter din pensjonsutvikling med regjeringen, men det synes ikke som om noen er særlig villig til å sikre deg den samme kronemessige lønnsutviklingen som de yrkesaktive får. Pensjonsutviklingen, sammen med skatteskjerpelser og reduserte fradrag på selvangivelsen, kan tyde på at pensjonistene systematisk tilsidesettes. Dette bør være en prioritert oppgave for hovedsammenslutningene (LO, YS, UNIO og Akademikerne) i kommende lønnsoppgjør. temahefte 7

8 Noen eksempler på skjevheter som du vil møte, når du blir pensjonist: Pensjonen din blir underregulert med 0.75 % ifh lønnsutviklingen for yrkesaktive Du har ca kr mindre i minstefradrag enn yrkesaktive Du betaler 4.7 % i trygdeandel, de yrkesaktive betaler 3 % Som gift pensjonist, trekkes begge ektefellene ca kr i pensjonen fordi de bor sammen. Gifte, samboende yrkesaktive betaler ingen slik avgift Osv Kan jeg fortsette som befal utover fylte 60 år? Du kan i prinsipp ikke fortsette som befal, utover aldersgrensen på 60 år, som er fastsatt ved lov. Kun generaler/admiraler kan etter særskilt vurdering, få inntil ett års forlengelse. Dette har skjedd en gang de siste årene, så vidt oss bekjent. Kan jeg ta annet lønnet arbeid? Som statspensjonist kan du i hovedsak ta deg lønnet arbeid hos alle arbeidsgivere utenfor Staten uten å få avkortning i pensjonen. Er du i tvil, spør om ny arbeidsgiver har overføringsavtale med SPK, har de ikke det kan du jobbe for fult uten avkortning i pensjonen. Pensjonen kommer på toppen av ny lønn og du må påregne å måtte betale noe ekstra i toppskatt. Lønn hos ny arbeidsgiver vil regnes som vanlig inntekt og du betaler vanlig skatt, inklusive trygdeavgift på 7.8 %. Dvs. at du opparbeider deg mer pensjon i Folketrygden. Pensjonen stoppes i en hel eller medlemspliktig stilling La oss si du går av med pensjon fra 100 % befalsstilling ved fylte 57 år, med 30 års opptjening. Siste pensjonsgivende månedslønn er på kr dvs kr pr år. Dette er pensjonsgrunnlaget ditt og du får 66 % i pensjon, som blir kr (kr pr mnd) i fra SPK. Annen inntekt, fra en stilling fra arbeid i offentlig sektor, påvirker den pensjonen du får utbetalt av SPK. Dette kalles differansepensjon. La oss si du begynner i en ny stilling i Staten. Du blir automatisk medlem i SPK ifh til din nye stilling. Som SPK-pensjonist reduseres pensjonen fra SPK krone for krone ifh til den inntekten du har/får. Dersom ny inntekt er mindre enn tidligere lønn, la oss si kr blir pensjonsutregningen som følger: Pensjonsgrunnlag som befal kr minus ny lønn i Staten kr delt på opprinnelig pensjonsgrunnlag ( ) ganger 100 prosent. I dette tilfelle får du 25 % av din tidligere pensjon på kr = kr dvs kr utbetales i pensjon pr måned, i tillegg til lønn fra ny arbeidsgiver. Når du slutter i din nye stilling, går du tilbake til opprinnelig pensjonsgrunnlag som befal. Kan jeg jobbe på pensjonistvilkår? Du kan jobbe på pensjonistvilkår pt med en timelønn på litt over kr pr time, ingen avkortning av pensjon. Du kan ta ut tidligpensjon fra folketrygden De fleste befal vil kunne ta ut folketrygden fra fylte 62 år. Ingen har noen garanti for å leve til de er 67 år eller lengre. Tar du ut folketrygden fra fylte 62 år er dette relativt uproblematisk, men du skal være klar over at det påvirker den årlige pensjonen du får fra fylte 67 år. Bruker du de ekstra pengene, til å nedbetale gjeld, er dette den beste måten å møte pensjonstilværelsen på. Har du ikke gjeld, er sparing i Forsvarets Personellservice et godt alternativ. Pensjoneringsmuligheter (særaldersgrenser) Alderspensjon SPK Alderspensjon SPK Alderspensjon NAV Alderspensjon NAV % 66,00 66,00 66,00 66,00 Kr % 66,00 103,68 103,68 55,82 Kr I tillegg kan en ha inntekt fra privat virksomhet eller pensjonistlønn uten avkortning Kort sagt, når du går av med pensjon som befal, kan du heve 66 % ev den pensjonsgivende inntekten du hadde på sluttidspunktet. Ha full inntekt fra stilling i det private næringsliv (ikke det offentlige) og i tillegg ta ut tidligpensjon fra fylte 62 år. Det tar over 18 år fra fylte 62 år, før du taper på dette hvordan tror du helsesituasjonen din er når du er 80 år? Bruker du like mye penger osv. Samordning mellom SPK og Folketrygden Nye signaler tilsier at vi som befal, mister en stor del av dagens samordningsgevinst. Konsekvensene er enda ikke ferdig utredet. Minst 3 måneder før du fyller 67 år skal du få et trygdebrev fra NAV, som beskriver hvor mye du får i folketrygd, men bare henviser til at du vil få noe fra SPK og evt private forsikringsordninger. Et befal som mottar kr i pensjon fra SPK, vil med en normal karriere og øvingsmønster få følgende i pensjon ved fylte 67 år: Fra Folketrygden ca kr og en garantipensjon fra SPK på ca kr (eks er hentet fra en reell sak), totalt Mye av økningen på kr 3000,- pr mnd, ser ut til å forsvinne. Dette er for befal, en uakseptabel situasjon ifh opptjent pensjon og rettigheter som arbeidstakere i Staten. SPK har fortsatt en garantibestemmelse som sier at alle som er født 1.januar 1959 eller tidligere sikres minst 66 % pensjon ved samordning med folketrygden. De som er født senere er sikret 66 % etter samordning. Denne tekstforskjellen kan utgjøre flere tusen kroner i pensjon pr måned. Dette er pensjonsreformen Pensjon er de pengene du skal leve av når du slutter i arbeidslivet. Du bør begynne å tenke på pensjon allerede nå, for du kan påvirke hvordan pensjonen din blir til syvende og sist. Det er for sent å tenke på pensjon, når du går av med pensjon, da er du fanget av det du får. Hovedmålet med pensjonsreformen er at folk skal ta ut pensjonen senere, det skal være lønnsomt å stå lengre i arbeid, eller snarere det er mindre lønnsomt å gå av tidligere. Befal har ikke noe valg, de må slutte når de er 60 år og pensjonsordningene sikrer oss en god pensjon, selv om vi går av tidligere. Vi er alle garantert 66 % av sluttlønn, men det er ikke helt sant. Også pensjonen fra SPK vil bli levealdersjustert og det betyr at vi får noe mindre (ca 60 %) om vi ikke jobber 3-4 år ekstra fra vi er 67 år. Nå er det en del over- 8 Temahefte

9 gangsordninger, som bidrar til at vi kan forberede oss på det som kommer. Nedenfor prøver vi å gi deg et innblikk i den nye reformen og hvordan denne vil treffe deg som pensjonist. NY PENSJONSREFORMEN TREFFER DE YNGRE HARDEST! Den nye pensjonsreformen ble innført 1.januar 2011 og treffer oss alle på en eller annen måte, som medfører en redusert pensjon over tid ifh til den gamle ordningen. I utgangspunktet skulle pensjonskomisjonen utarbeide en ny bærekraftig pensjonsreform, med følgende utgangspunkt: Det blir flere eldre, som lever lengre En oljepris på gjennomsnittlig 25 dollar fatet Et pensjonsfond på 3000 milliarder kroner i 2050 Det er en kjensgjerning at vi blir stadig eldre og vi lever lengre og følgelig må de pensjonsinnbetalingene vi har gjort gjennom et langt liv, fordeles på flere år. Det pensjonskommisjonen sier lite om, er den gevinsten SPK og staten får ved at de aller fleste vil ha et betydelige høyere antall opptjeningsår enn det ordningene har fastsatt (30 år i SPK og 40 år i folketrygden). Hvorfor vi da må jobbe ytterligere 3-4 år, etter fylte 67 år for å motvirke økt levealder, synes som et selvmotsigelse. Et annet spørsmål som bør stilles er hvorfor politikerne mener det er riktig at pensjonene skal underreguleres med 0.75 % I dag er pensjonsfondet på rundt 4000 milliarder kroner og det øker med mange hundre milliarder hvert år. Jeg undrer meg på, når pensjonistene skal få noe igjen for at staten brukte 6.7 mrd kroner av folketrygdfondet i 1974, for å starte oljeboring i Nordsjøen. Utover pensjonsfondet betaler norske skattebetalere inn 4.8 % av all skattbar inntekt i folketrygd (pensjon), det blir et betydelig beløp. I tillegg betaler vi i staten pensjonspremie til Statens Pensjonskasse, som går med ca en milliard i overskudd hvert år. I dette billaget gir vi kun en brief utgave av konsekvensene av pensjonsreformen, men vi kommer gjerne ut og informerer de enkelte avdelinger om reformen og de konsekvenser den gir for befal fra sersjant og oppover. Viktige prinsipper i reformen Pensjonsreformen er ikke bare dårlig om helheten skal vurderes. Mange ivaretas, men svakheten er at de har brukt statistikk for å etablere en dårligere folketrygd, men unnlatt å bruke statistikk for sannsynliggjøre at du kan eller får jobbe lengre. Reformen bygger på følgende prinsipper: En levealdersjustering, som betyr at du må jobbe lengre for å få samme pensjon som i dag Du opparbeider deg en pensjonsbeholdning på 18.1 % av all arbeidsinntekt fra første dag i arbeidslivet Verst for de unge Pensjonsreformen er verst for de unge. Alle opptjeningsår teller og perioder med lavere inntekt slår direkte ut i form av lavere pensjon. Alderspensjonen fra Folketrygden reduseres for alle årskull, sammenliknet med folketrygden før Folketrygden før 2011 ga en pensjon på ca 49 % (skulle vært 66 %), den nye pensjonsreformen gir betydelig mindre. For å motvirke lavere pensjon, som følge av økt levealder og lavere grense for hva du opptjener pensjon av, må du påregne å arbeide 3-4 år lengre etter fylte 67 år. I den gamle folketrygden kunne du opptjene pensjon på inntekter opp til 6 ganger folketrygdens grunnbeløp (pt kr ) pluss 1/3 av 6 ganger folketrygdens grunnbeløp. Den inntekten du maksimalt kunne opptjene pensjon av var på kr mens du i den nye pensjonsreformen kan tjene opp pensjon på inntekt opp til kr I SPK kan du tjene opp pensjon på inntekt opp til kr I dag er gjennomsnittelig pensjoneringsalder i Norge rundt 62 år, men vi ser at stadig flere eldre jobber lengre. Hvorvidt dette skyldes leveomkostningsnivået i Norge, de økonomiske fordelene den nye reformen gir ved at du kan jobbe uten tap av pensjon eller andre forhold er vanskelig å si. Den nye reformen er ikke bare negativ, det er noen forbedringer også. En del grupper får lovmessig rett til pensjonsopptjening ifh til en gitt sum, oppgitt i antall ganger folketrygdens grunnbeløp (G-beløp). % AV LØNN Pensjonsordningene i Norge Pensjonsytelse/lønnsnivå ved 40 års yrkesaktivitet SPK 50 FT G 2G 3G 4G 5G 6G 7G 8G 9G 10G 11G 12G 13G 14G 6G = kr G = G = De viktigste positive virkningene av den nye pensjonsreformen: Vernepliktige 2.5 G. Dvs en pensjonsinntekt på kr % av dette settes inn på din pensjonskonto. Ivaretakelse av egne barn i hjemmet. 4.5 G. Dvs en pensjonsinntekt på kr % av dette settes inn på pensjonskontoen til den som ivaretar barnet Omsorg for funksjonshemmede barn eller familiemedlem, 4.5 G. Dvs en pensjonsinntekt på kr % av dette settes inn på pensjonskontoen til den som ivaretar barnet Du får også pensjonsopptjening tilsvarende den ytelsen du får fra NAV om du blir arbeidsledig. Pensjonsreformen innføres gradvis Ny pensjonsreform innføres over 10 år. Siste kull som får utregnet sin pensjon på gammel folketrygd er årskull 1953, deretter går man gradvis over til ny ordning. Med de negative virkningene ny ordning gir er jeg lei meg for at jeg ikke er født 3 år tidligere. Tabellen viser overgangsbilde. Jeg er født i 1956, dvs. at jeg får 3 år på ny ordning og 7 år på gammel. De som er født i får sin pensjon beregnet etter hvor lenge man har bodd i Norge, opptjente pensjonspoeng og antall år du har hatt i yrkeslivet når du tar ut pensjon. I prinsippet er det utarbeidet en tabell som gir forventet pensjon for den måneden du fyller år. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Nye opptjening Ny opptjeningsmodell Dagens opptjeningsmodell Årskull 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % temahefte G 1 T t o

10 Årlig pensjon øker med senere uttak eksempel Overgangsregler fleksibel alderspensjon Det nye regelverket berører alle nåværende og fremtidige alderspensjonister, men får størst betydning for personer født i 1944 og senere. De nye reglene for regulering av pensjonen gjelder også deg. Uttaksalder 62 år 65 år 67 år 70 år Pensjonsbeholdning Delingstall 20,57 18,44 17,02 14,94 Årlig pensjon Født i 1943 Du kan velge fleksibelt uttak fra 2011, uavhengig om du tok ut pensjon i 2010 eller ikke. Født i 1944 eller senere Fleksibelt uttak av alderspensjon innføres fra 2011 Født i 1954 tom 1962 Du kan velge å starte uttak av alderspensjon fra måneden etter at du fyller 62 år, hvis du har høy nok opptjening. Alderspensjonen vil bli beregnet etter en kombinasjon av gamle og nye regler for opptjening. Født i 1963 eller senere Du følger de nye reglene for regulering, opptjening og uttak av alderspensjon fult ut. Levealdersjustering For å gi et bilde av hvor vanskelig reformen er, fastsettes levealdersjusteringen det året du fyller 61 år, selv om pensjoneringsalderen er 67 år. Levealdersjusteringen tar et statistisk utgangspunkt for hvor lenge ditt årskull kommer til å leve, samt antall døde i ditt årskull de siste 10 år regnet fra det året du fyller 61 år (utregningstidspunktet). Jo eldre du blir, desto flere faller i fra i ditt årskull og delingstallet blir derved lavere. Tabellen gir egentlig et tallgrunnlag for å dele din pensjonsbeholdning på et levealdersjusteringstall basert på statistikk. Tabellen omfatter både forhånds- og delingstall og omfatter gammel og ny folketrygd. Tabellen viser situasjonen for 1963-kullet, men hvert årskull har sin egen delingstabell. For befal vil levealdersjustering skje ved samordningen mellom SPK og folketrygden ved fylte 67 år. Levealdersjustering Uttaksalder 62 år 63 år 64 år 65 år 66 år 67 år 68 år Delingstall 20,57 19,86 19,15 18,44 17,13 17,02 16,33 Uttaksalder 69 år 70 år 71 år 72 år 73 år 74 år 75 år Delingstall 15,63 14,94 14,26 13,59 12,92 12,27 11,62 Pensjonsbeholdningen din vil få samme økning som lønnsoppgjøret, men i det du begynner å ta ut pensjon, vil pensjonen bli regulert med samme prosent som folketrygdens grunnbeløp. Plansjen viser hvor mye du har opptjent i pensjonsbeholdning ved fylte 62, 65, 67 og 70 år. Delingstallet er hentet fra tabellen for delingstall for 1963 kullet. Ny pensjonsrunde i offentlig sektor? De siste årene har det vært store presseoppslag om pensjonsreformen og de endringer man har fått i pensjonsordningene i offentlig og privat sektor. Ofte er dette salgsoverskrifter, som sier lite om hva pensjonsordningene egentlig betyr for den enkelte. Oppslaget i Dagsnytt 14.januar i år, hvor LO, YS og Akademikerne åpner for nye forhandlinger i offentlig sektor, i samsvar med det tilbudet regjeringen ga under forhandlingene i 2009, er ett eksempel. Da som nå, er UNIO imot og det kan fort bli krevende å få til en ønsket endring i offentlig sektor. I hovedsak gjelder dette personell som går av med avtalefestet pensjon og hvor mye de kan tjene før man får avkorting i pensjonen. I offentlig sektor kan de med AFP, tjene inntil et grunnbeløp i folketrygden (kr ), før full avkorting mot pensjon. I privat sektor kan de tjene ubegrenset uten avkorting. De overskrifter vi leser om i media, herunder eventuelle nye forhandlinger, berører ikke befalets pensjonsordning. Mange har spørsmål hvordan få svar? BFO anbefaler medlemmene å kontakte SPK på telefonnummer 02775, fra utlandet Åpningstid er mellom kl Du kan sjekke alt om pensjon ved å gå inn på SPKs hjemmesider Uklarheter mht pensjonsgrunnlag kan dere kontakte Forsvarets lønnsadministrasjon, Forsvarets Personelltjenester eller send mail til BFO. BFO gjør oppmerksom på at vår oppgave som tjenestemannsorganisasjon, ikke er å saksbehandle pensjon, men å rettlede medlemmene - herunder gi støtte når medlemmet opplever at deres situasjon ikke blir tatt på alvor av arbeidsgiver eller av SPK. Vi holder også briefer for medlemmer og tillitsvalgte kontakt din områdetillitsvalgte (fritillitsvalgt). Pensjonsbeholdingen er utgangspunktet For inntekt opp til kr (7.1 ganger Folketrygdens grunnbeløp) vil man sette inn 18.1 % på din pensjonskonto. For de som er født før 1963 legges opptjeningsreglene i den gamle Folketrygden til grunn for opptjeningen, uttrykt gjennom opparbeidede pensjonspoeng. Hva du får i pensjon er avhengig av hvor mye du har tjent, hvor mange som dør i ditt årskull (delingstallet) og når du tar ut pensjon. Det sier seg selv at jo senere du tar ut pensjon, desto større blir beholdningen og utbetalt pensjon. Du kan øke din pensjonsbeholdning med pensjonsgivende inntekt (lønn) helt frem til du fyller 75 år. 10 Temahefte

11 Egne notater:

12 Utgiver: Befalets Fellesorganisasjon, Pb. 501 Sentrum, 0105 Oslo. Telefon: 220/ / Foto: Forsvarets Mediesenter Grafisk design: punkt&prikke Trykk: UnitedPress Poligrafija

Tema: Hva betyr fremtidig pensjon for deg? ffisersforumtemahefte for aktuell forsvarsdebatt

Tema: Hva betyr fremtidig pensjon for deg? ffisersforumtemahefte for aktuell forsvarsdebatt ffisersforumtemahefte for aktuell forsvarsdebatt Tema: Hva betyr fremtidig pensjon for deg? OffisersForum er Befalets Fellesorganisasjons nyetablerte faglige temahefte. Målsetningen er å skape et nytt

Detaljer

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle Utdanningsforbundet Bergen, 23.02.2011 Unio står på sitt verdivalg Unio valgte trygg og

Detaljer

Alderspensjon Søknad om alderspensjon (http://www.afpk.no/file/739252.pdf)

Alderspensjon Søknad om alderspensjon (http://www.afpk.no/file/739252.pdf) Alderspensjon Søknad om alderspensjon (http://www.afpk.no/file/739252.pdf) Har du spørsmål? Ring oss på 22 05 50 00 (tel:+4722050500) Pensjon fra Folketrygden (https://www.nav.no/no/person) I AIPK kan

Detaljer

Tjenestepensjon og Folketrygd

Tjenestepensjon og Folketrygd Tjenestepensjon og Folketrygd Utdanningsforbundet Østfold Sarpsborg, 6. desember 2010 Arne Helstrøm, SPK STATENS PENSJONSKASSE Forelesningen omhandler: Generelt om pensjonsordningene i Norge Dagens folketrygd

Detaljer

AFP og tjenestepensjon. Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011

AFP og tjenestepensjon. Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011 AFP og tjenestepensjon Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011 Agenda Nytt regelverk i folketrygden Alderspensjon Pensjonsordningen i SPK / kommunal sektor (KLP) Alderspensjon Avtalefestet pensjon

Detaljer

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse 2013/2014 Innholdsfortegnelse Hva er offentlig tjenestepensjon? 3 Medlemskap 3 Overføringsavtalen 4 Sykdom og uførhet 5 Avtalefestet pensjon 7 Alderspensjon

Detaljer

PENSJON OFFENTLIG ANSATTE

PENSJON OFFENTLIG ANSATTE PENSJON OFFENTLIG ANSATTE Benedicte Hammersland Tema 1. Pensjonsreformen hva er nytt? 1.1 Folketrygd 1.2 Offentlig tjenestepensjon og AFP 2. Alderspensjon fra 010111 2.1 Årskullene 1943-1953 2.1.1 Folketrygd

Detaljer

Pensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard

Pensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard Pensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard 1 Agenda Folketrygden Alderspensjon Statens pensjonskasse AFP Alderspensjon Uførepensjon Etterlattepensjon Valgmuligheter 2 1 Pensjon Alderspensjon i

Detaljer

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Pensjonsordbok Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Alleårsregel Grunnlaget for opptjening av pensjon i ny folketrygd. All inntekt opp til 7,1 G (grunnbeløp) i året skal gi høyere pensjon. Gjelder inntekt

Detaljer

FORSVARETS SENIORFORBUND (FSF)

FORSVARETS SENIORFORBUND (FSF) FORSVARETS SENIORFORBUND (FSF) Orientering Oslo militære samfund Rådhusgata 2, Oslo (Samlokalisert med VPV/FPT) 28.januar 2013 Oblt (P) Karl O Bogevold 1 FORSVARETS SENIORFORBUND Forsvarets Pensjonistforbund

Detaljer

SPK Seniorkurs. Pensjonsordningene i Norge

SPK Seniorkurs. Pensjonsordningene i Norge SPK Seniorkurs Pensjonsordningene i Norge Forskerforbundet Onsdag 10. februar 2010 Litt generelt om pensjonsordningene i Norge og Statens Pensjonskasse Pensjonsytelser fra Statens Pensjonskasse Andre ytelser

Detaljer

Utdanningsforbundet. Oktober 2011. Martin Bakke

Utdanningsforbundet. Oktober 2011. Martin Bakke Utdanningsforbundet Oktober 2011 Martin Bakke Agenda 1. Folketrygden Alderspensjon 2. Statens pensjonskasse Alderspensjon AFP 3. Ulike valgmuligheter for den enkelte Pensjon består av tre deler pensjon

Detaljer

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse 2015 Innholdsfortegnelse Hva er offentlig tjenestepensjon? 3 Medlemskap 3 Overføringsavtalen 4 Sykdom og uførhet 5 Avtalefestet pensjon 8 Alderspensjon

Detaljer

Utdanningsforbundet. Agenda: pensjon og pensjonsmuligheter. 7. mai 2013. 1. Folketrygden. 2. Statens pensjonskasse. 3. Pensjonsmuligheter

Utdanningsforbundet. Agenda: pensjon og pensjonsmuligheter. 7. mai 2013. 1. Folketrygden. 2. Statens pensjonskasse. 3. Pensjonsmuligheter Utdanningsforbundet 7. mai 2013 Kristoffer Sørlie 1 Agenda: pensjon og pensjonsmuligheter 1. Folketrygden 2. Statens pensjonskasse a) Alderspensjon b) AFP c) Uførepensjon 3. Pensjonsmuligheter 2 1 Pensjonssystemet

Detaljer

Offentlig tjenestepensjon

Offentlig tjenestepensjon Offentlig tjenestepensjon OFFENTLIG TJENESTEPENSJON... 1 1. HVA ER OFFENTLIG PENSJON?... 1 2. FOLKETRYGD OG TJENESTEPENSJON... 1 3. HVEM HAR RETT TIL PENSJON?... 2 4. HVILKE PENSJONSYTELSER KAN JEG FÅ

Detaljer

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig Offentlig pensjon Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014 Endre Lien, advokatfullmektig Innhold Presentasjonen består av følgende deler: Innledning Folketrygden Offentlig tjenestepensjon (TPO)

Detaljer

Disposisjon. 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011. 2. Avtalefestet pensjon (AFP) 3. Tjenestepensjoner (Skanska Norge Konsernpensjonskasse)

Disposisjon. 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011. 2. Avtalefestet pensjon (AFP) 3. Tjenestepensjoner (Skanska Norge Konsernpensjonskasse) Pensjonsreform 2011 Disposisjon 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011 Hvorfor pensjonsreform nå? Hovedendringer Pensjonsreformen i praksis Eksempler 2. Avtalefestet pensjon (AFP) Hovedendringer Eksempler

Detaljer

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny alderspensjon fra folketrygden 2. opplag januar 2011 Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? 1. januar 2011 ble det innført nye regler for alderspensjon fra folketrygden.

Detaljer

2.1 Tjenestepensjonsordning Alle arbeidsgivere skal ha pensjonsordning for sine tilsatte, som tilfredsstiller følgende krav:

2.1 Tjenestepensjonsordning Alle arbeidsgivere skal ha pensjonsordning for sine tilsatte, som tilfredsstiller følgende krav: KS - Hovedtariffavtalen Utløp 30.04.2014 Kapittel 2 Pensjonsforhold 2.0 Definisjon Med tjenestepensjonsordning, i det følgende benevnt TPO, menes den pensjon en arbeidstaker har rett til i samsvar med

Detaljer

Pensjon for offentlig ansatte

Pensjon for offentlig ansatte Pensjon for offentlig ansatte Benedicte Hammersland Disposisjon 1. Pensjonsreformen hva er nytt? 1.1 Folketrygd 1.2 Offentlig tjenestepensjon og AFP 2. Alderspensjon gjeldende regler 2.1 Årskullene 1943-1953

Detaljer

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny alderspensjon fra folketrygden Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? Nye regler for alderspensjon fra folketrygden er vedtatt. Det får betydning for oss alle. Hva innebærer

Detaljer

Utdanningsforbundet. Halden, 21. mars 2011. Seniorrådgiver Arne Helstrøm

Utdanningsforbundet. Halden, 21. mars 2011. Seniorrådgiver Arne Helstrøm Utdanningsforbundet Halden, 21. mars 2011 Seniorrådgiver Arne Helstrøm Pensjon består av tre deler pensjon fra folketrygden privat og offentlig tjenestepensjon fra dine arbeidsgivere den pensjonen som

Detaljer

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte Torunn Jakobsen Langlo, 1.3.11 www.danica.no Agenda Ny alderspensjon i folketrygden Ny alderspensjon i NAV Tilpasning av tjenestepensjonene 2

Detaljer

Pensjon og valgmuligheter n november 2013

Pensjon og valgmuligheter n november 2013 Pensjon og valgmuligheter n november 2013 Tone Westgaard 1 Agenda Folketrygden Alderspensjon Statens pensjonskasse AFP Alderspensjon Uførepensjon Etterlattepensjon Valgmuligheter 3 1 4 Hovedpunkter i alderpensjon

Detaljer

Pensjon,. og reform. Tirsdag 1. Mars 2011. Geir Sæther, Danica Pensjon

Pensjon,. og reform. Tirsdag 1. Mars 2011. Geir Sæther, Danica Pensjon Pensjon,. og reform Tirsdag 1. Mars 2011 Geir Sæther, Danica Pensjon 2 Bakgrunn: Alderssammensetning i den norske befolkningen Antall personer over 67 år øker fra dagens 13% til 22% i 2050. Antall unge

Detaljer

Arbeidsgiverpolitikk for «seniorer» Rica Parken Hotel 28. november 2013

Arbeidsgiverpolitikk for «seniorer» Rica Parken Hotel 28. november 2013 Møre og Romsdal Fylkeskommune Arbeidsgiverpolitikk for «seniorer» Rica Parken Hotel 28. november 2013 Folketrygd / Offentlig tjenestepensjon /AFP Lønn eller pensjon eller begge deler? Hvordan kombinere

Detaljer

Tromsø 31. mai 2016 Arbeid, pensjon eller begge deler?

Tromsø 31. mai 2016 Arbeid, pensjon eller begge deler? NAV Pensjon Steinkjer Anita Hanssen Tromsø 31. mai 2016 Arbeid, pensjon eller begge deler? Livet er en reise. Planlegg den godt. Sjekk Din pensjon på nav.no NAV Pensjon Steinkjer NAV Pensjon Steinkjer

Detaljer

om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar

om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar Informasjonsmøte om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar Agenda Informasjonsmøte om ny alderspensjon Introduksjon Hva betyr det nye regelverket for deg? Slik beregner du din fremtidige pensjon Pensjonsprogrammet

Detaljer

Ny alderspensjon Arbeidsgivere

Ny alderspensjon Arbeidsgivere Ny alderspensjon Arbeidsgivere Nye regler for alderspensjon berører arbeidsgivere Flere kan ønske å jobbe lenger Senere uttak gir høyere årlig utbetaling. Du fortsetter å tjene opp alderspensjon hvis du

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om pensjon - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Pensjon Offentlig tjenestepensjon versus private pensjoner Dette er et ti minutters kurs om et vanskelig tema.

Detaljer

Pensjon for dummies og smarties

Pensjon for dummies og smarties Pensjon for dummies og smarties John Torsvik, leder Utdanningsforbundet Hordaland 1S Pensjonsvilkårene er en viktig del av medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår. De viktigste elementene er: ( Folketrygdens

Detaljer

Pensjon og valgmuligheter

Pensjon og valgmuligheter Utdanningsforbundet Sogn og Fjordane 17.10.13 Pensjon og valgmuligheter Eirik Skulbørstad 1 Agenda: pensjon og pensjonsmuligheter 1. Folketrygden 2. Statens pensjonskasse a) Alderspensjon b) AFP 3. Pensjonsmuligheter

Detaljer

Din pensjon i KLP! PB 1

Din pensjon i KLP! PB 1 Din pensjon i KLP! 1 Innhold: 4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning i KLP? 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon / Avtalefestet pensjon (AFP) 12 Attførings- og uførepensjon

Detaljer

Vi snakker om kvinner og pensjon

Vi snakker om kvinner og pensjon Vi snakker om kvinner og pensjon Økonomi hvorfor er vi så lite opptatt av det? 44 prosent vil om skilsmissemønsteret forblir uendret, ha minst én skilsmisse bak seg, innen de er 60 år (kilde ssb) Folketrygdens

Detaljer

PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO.

PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. HVORDAN ER PENSJONEN BYGD OPP? Det norske pensjonssystemet er bygd opp av to hovedelement: folketrygd og tenestepensjon. I tillegg kan en ha egen privat

Detaljer

Høring om oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP offentlig sektor

Høring om oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP offentlig sektor Høring om oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP offentlig sektor 1 Innledning Forsvarets pensjonistforbund (FPF) viser til høringsnotat av 20. november 2009. Med bakgrunn i Stortingets pensjonsforlik

Detaljer

Ansatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen

Ansatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen Ansatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen 28. August 2014 Spesialrådgiver Kjell Morten Aune 1 Innhold Pensjonsbildet Ny og gammel folketrygd Modellen for

Detaljer

ALDERSPENSJON 2011. Beate Fahre

ALDERSPENSJON 2011. Beate Fahre ALDERSPENSJON 2011 Beate Fahre 0 Hovedpunkter ny alderspensjon Allårsregel ikke de 20 beste år som i dag Fleksibel pensjonsalder fra 62 år Må minst få garantipensjon (minstepensjon) 2G ved 67 år Innskuddsordning

Detaljer

Tariffoppgjøret 2009 Pensjon. Hva skjedde med i lønnsoppgjøret 2009?

Tariffoppgjøret 2009 Pensjon. Hva skjedde med i lønnsoppgjøret 2009? Tariffoppgjøret 2009 Pensjon Hva skjedde med i lønnsoppgjøret 2009? Bakgrunn Grunnlag stortingets pensjonsforlik Alleårsregel Levealdersjustering - delingstall Indeksering De offentlige pensjonene skulle

Detaljer

Pensjonsreformen og AFP. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv

Pensjonsreformen og AFP. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv Pensjonsreformen og AFP Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv Norkorns fagdag 31. mars 2011 Ny folketrygd innført 1.1.2011 Den største og viktigst omlegging av det norske pensjonssystemet

Detaljer

Noe av det jeg vil komme inn på..

Noe av det jeg vil komme inn på.. Noe av det jeg vil komme inn på.. Myter, muligheter, begrensinger og utfordringer Nytt regelverk: innlåsing eller fleksibilitet? Erfaringer og trender så langt hva gjelder: Pensjonsuttak med og uten arbeid

Detaljer

Din pensjon i KLP! Gjeldende fra 01.01.2015 1

Din pensjon i KLP! Gjeldende fra 01.01.2015 1 Din pensjon i KLP! Gjeldende fra 01.01.2015 1 Innhold: 4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning i KLP? 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon og Avtalefestet pensjon (AFP)

Detaljer

Din pensjon i KLP! 1

Din pensjon i KLP! 1 Din pensjon i KLP! 1 2 Innhold: 4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning i KLP? 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon / Avtalefestet pensjon (AFP) 12 Attførings- og uførepensjon

Detaljer

Pensjon og valgmuligheter

Pensjon og valgmuligheter Blindern 07. mai 2014 Pensjon og valgmuligheter Fredrik Wold 1 Kursets innhold Forberedelse til pensjonsalder Hva lønner seg for meg? Du får tallene, men det er bare halve jobben. Samlet økonomi, familie,

Detaljer

De tre viktigste er: Levealderjustering Ny regulering Flere valgmuligheter gjennom fleksibel folketrygd

De tre viktigste er: Levealderjustering Ny regulering Flere valgmuligheter gjennom fleksibel folketrygd PENSJON Som medlem i SkP kan du søke pensjon dersom du slutter i jobb fordi du har nådd stillingens aldersgrense eller du har blitt midlertidig eller varig arbeidsufør. Gjenlevende ektefelle, registrert

Detaljer

Status for den norske pensjonsreformen

Status for den norske pensjonsreformen NFT 4/2007 Status for den norske pensjonsreformen av Fredrik Haugen Arbeidet med reform av det norske pensjonssystemet begynte i 2001. Gjennom to omfattende forlik om pensjonsreformen i Stortinget i 2005

Detaljer

vedtak til lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer (stortings- og regjeringspensjonsloven)

vedtak til lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer (stortings- og regjeringspensjonsloven) Lovvedtak 26 (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 97 L (2011 2012), jf. Prop. 9 L (2011 2012) I Stortingets møte 8. desember 2011 ble det gjort slikt vedtak til lov om pensjonsordning

Detaljer

Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, februar 2016

Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, februar 2016 Pensjon i endring Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, februar 2016 1 Tema i dag Innledning og generelt om pensjon Ny folketrygd Dagens tjenestepensjon (alderspensjon) Dagens avtalefesta pensjon (AFP)

Detaljer

Alderspensjon fra folketrygden

Alderspensjon fra folketrygden Alderspensjon fra folketrygden // Alderspensjon Kjenner du reglene for alderspensjon? Nye regler for alderspensjon fra folketrygden ble innført 1. januar 2011. Hva innebærer reglene for deg? Hvilke muligheter

Detaljer

Ny offentlig uførepensjon

Ny offentlig uførepensjon Notat 4:2012 Stein Stugu Ny offentlig uførepensjon Samordning med ny uføretrygd noen momenter Om notatet Notatet er skrevet etter avtale med Forsvar offentlig pensjon (FOP) for å få fram viktige momenter

Detaljer

4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning

4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning Din pensjon i KLP! Innhold: 4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning i KLP? 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon / Avtalefestet pensjon (AFP) 12 Attførings- og uførepensjon

Detaljer

KS BTV, Sandefjord. Pensjon og KLP. Bodil og Hilde

KS BTV, Sandefjord. Pensjon og KLP. Bodil og Hilde KS BTV, Sandefjord Pensjon og KLP Bodil og Hilde Endringer i HTA som påvirker pensjon AFP 65 år med pensjonistlønn 1,25 G lønnsøkning siste 2 år godkjennes Aldersgrense for småstillinger obs Uførepensjon

Detaljer

Kleppestø 2. desember 2015. Pensjon og valgmuligheter v/frode Berge, KLP

Kleppestø 2. desember 2015. Pensjon og valgmuligheter v/frode Berge, KLP Kleppestø 2. desember 2015 Pensjon og valgmuligheter v/frode Berge, KLP Agenda Pensjonssystemet Opptjening og medlemskap Pensjoneringsmuligheter Alderspensjon og AFP Uføre- og Etterlattepensjon Pågående

Detaljer

Din pensjon i KLP! PB 1

Din pensjon i KLP! PB 1 Din pensjon i KLP! 1 2 Innhold: 4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning i KLP? 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon / Avtalefestet pensjon (AFP) 12 Attførings- og uførepensjon

Detaljer

Nytt pensjonsregime fra 1.1.2011. Ny folketrygd Ny AFP-pensjon Nye regler for tjenestepensjon Nye regler ved uførhet, attføring og rehabilitering

Nytt pensjonsregime fra 1.1.2011. Ny folketrygd Ny AFP-pensjon Nye regler for tjenestepensjon Nye regler ved uførhet, attføring og rehabilitering Nytt pensjonsregime fra 1.1.2011 Ny folketrygd Ny AFP-pensjon Nye regler for tjenestepensjon Nye regler ved uførhet, attføring og rehabilitering Pensjonssystemets elementer Pensjonssystemet i Norge består

Detaljer

Nye pensjonsordninger i privat sektor

Nye pensjonsordninger i privat sektor Actuarial and economic analysis Nye pensjonsordninger i privat sektor Naturviterne 13.03.2014 Sissel Rødevand, partner og aktuar i Actecan 1 Vil snakke litt også om gamle pensjonsordninger og offentlige

Detaljer

Hvilke muligheter og utfordringer vil den enkelte stå overfor når morgendagens avveiing mellom pensjonering og videre arbeid skal gjøres?

Hvilke muligheter og utfordringer vil den enkelte stå overfor når morgendagens avveiing mellom pensjonering og videre arbeid skal gjøres? Hvilke muligheter og utfordringer vil den enkelte stå overfor når morgendagens avveiing mellom pensjonering og videre arbeid skal gjøres? Noen av mine erfaringer i møtet med den enkelte og bedrift hva

Detaljer

Ca. 410 årsverk i alt 117 ansatte 55+ Gjennomsnittlig når 13 personer pensjonsalder hvert år i alle fall de 10 neste årene

Ca. 410 årsverk i alt 117 ansatte 55+ Gjennomsnittlig når 13 personer pensjonsalder hvert år i alle fall de 10 neste årene Sauda kommune Antall årsverk Ca. 410 årsverk i alt 117 ansatte 55+ Gjennomsnittlig når 13 personer pensjonsalder hvert år i alle fall de 10 neste årene 250 200 150 Alderssammensetning pr. tjenesteområde

Detaljer

Pensjonsordning for folkevalgte. Studietur til Praha for ordførere i Møre og Romsdal 18. april 2015

Pensjonsordning for folkevalgte. Studietur til Praha for ordførere i Møre og Romsdal 18. april 2015 Pensjonsordning for folkevalgte Studietur til Praha for ordførere i Møre og Romsdal 18. april 2015 Pensjonssystemet Individuelle forsikringer Tjenestepensjon/AFP Må tilpasses ny folketrygd Folketrygd Endret

Detaljer

1. Innledning og sammendrag

1. Innledning og sammendrag 1. Innledning og sammendrag 1.1 Om høringsnotatet Stortinget har gjennom vedtak av 26. mai 2005 og 23. april 2007 klargjort hovedtrekkene i ny alderspensjon i folketrygden. Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Detaljer

Informasjonsmøte. Kenneth Edvardsdal

Informasjonsmøte. Kenneth Edvardsdal Informasjonsmøte Kenneth Edvardsdal 1 Agenda Kort om Vital Pensjonsreformen alderspensjon AFP Uførepensjon Pensjonsforsikring Seniorpolitikk Informasjon Oppsummering 2 DnB NOR - 2,3 mill personkunder -

Detaljer

Ved tariffoppgjøret i 1993 ble det innført en ordning med avtalefestet pensjon.

Ved tariffoppgjøret i 1993 ble det innført en ordning med avtalefestet pensjon. Avtalefestet pensjon (AFP) Søknad om avtalefestet pensjon (http://aipk.no/file/739252.pdf) Har du spørsmål? Ring oss på 22 05 50 00 (tel:+4722050500) Pensjon fra Folketrygden (https://www.nav.no/no/person)

Detaljer

Pensjonsreformen. Tove Roulund Storebrand Livsforsikiring AS

Pensjonsreformen. Tove Roulund Storebrand Livsforsikiring AS Pensjonsreformen Februar 2010 Tove Roulund Storebrand Livsforsikiring AS Innhold Ny folketrygd Ny AFP Endret tjenestepensjon Hvordan løser vi informasjonsutfordringen? Ny alderspensjon i folketrygden Hvorfor

Detaljer

Norkorns fagdag 25. mars 2010. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver arbeidslivsavdelingen NHO kristin.diserud.mildal@nho.no

Norkorns fagdag 25. mars 2010. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver arbeidslivsavdelingen NHO kristin.diserud.mildal@nho.no Pensjonsreformen og AFP Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver arbeidslivsavdelingen NHO kristin.diserud.mildal@nho.no Tre av ti arbeidsgivere føler seg forberedt på henvendelser om ny alderspensjon Halvparten

Detaljer

ASVL Høstkonferansen Distrikt Øst, 8. september 2015. Ytelsesbasert pensjon i offentlig sektor

ASVL Høstkonferansen Distrikt Øst, 8. september 2015. Ytelsesbasert pensjon i offentlig sektor ASVL Høstkonferansen Distrikt Øst, 8. september 2015 Ytelsesbasert pensjon i offentlig sektor Agenda Pensjon i Norge Folketrygd hovedtrekk Pensjon i offentlig sektor i dag Hva kan skje med pensjonene i

Detaljer

Din pensjon i KLP Gjeldende fra 1.5.2016 1

Din pensjon i KLP Gjeldende fra 1.5.2016 1 Din pensjon i KLP Gjeldende fra 1.5.2016 1 2 Innhold: 4 Kort om KLP 6 Kriterier for innmelding i pensjonsordning i KLP 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon og Avtalefestet pensjon (AFP) 12 Uførepensjon

Detaljer

TRONDHEIM KOMMUNALE PENSJONSKASSE

TRONDHEIM KOMMUNALE PENSJONSKASSE TRONDHEIM KOMMUNALE PENSJONSKASSE 1 GENERELLE OPPLYSNINGER Etternavn, fornavn SØKNAD OM AVTALEFESTET PENSJON (AFP) Fødselsnr (11 siffer) Postadresse Postnr Poststed Bokommune Telefon privat Mobiltelefon

Detaljer

Pensjon Fagkveld for Oslo og Akershus. 25. februar 2013 Elisabeth Østreng

Pensjon Fagkveld for Oslo og Akershus. 25. februar 2013 Elisabeth Østreng Pensjon Fagkveld for Oslo og Akershus 25. februar 2013 Elisabeth Østreng Fagkveld om pensjon Folketrygdens alderspensjon AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor AFP og tjenestepensjon i privat sektor

Detaljer

Lov om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre)

Lov om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre) Lov om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre) DATO: LOV-2011-12-16-59 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: I 2011 hefte 13 s 1725 IKRAFTTREDELSE: Kongen bestemmer.

Detaljer

Pensjonsreformen: bakgrunn, effekter, status. Jan Mønnesland NTL 117 jubileumskonferanse Oslo 10.02.2011

Pensjonsreformen: bakgrunn, effekter, status. Jan Mønnesland NTL 117 jubileumskonferanse Oslo 10.02.2011 Pensjonsreformen: bakgrunn, effekter, status Jan Mønnesland NTL 117 jubileumskonferanse Oslo 10.02.2011 Pensjonsreformen Pensjonskommisjonens begrunnelse: - eldrebølgen gjør at dagens system krever sterk

Detaljer

Folketrygden i støpeskjeen hva skjer? Seniorrådgiver Fredrik Haugen Forsikringsforeningen 26. mars 2008

Folketrygden i støpeskjeen hva skjer? Seniorrådgiver Fredrik Haugen Forsikringsforeningen 26. mars 2008 Folketrygden i støpeskjeen hva skjer? Seniorrådgiver Fredrik Haugen Forsikringsforeningen 26. mars 2008 Hvorfor pensjonsreform? Behov for arbeidskraft kort og lang sikt Rette opp urettferdigheter Enkle

Detaljer

Hva skjer med offentlig tjenestepensjon?

Hva skjer med offentlig tjenestepensjon? Arbeids- og sosialdepartementet Hva skjer med offentlig tjenestepensjon? Silje Aslaksen 19. april 2016 Ny statsråd 16. desember rapport 17. desember! 2 Prosessen Arbeids- og sosialministeren og partene

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2004 K S KRAV/TILBUD NR. 2 15. APRIL 2004 KL. 16.00

HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2004 K S KRAV/TILBUD NR. 2 15. APRIL 2004 KL. 16.00 HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2004 K S KRAV/TILBUD NR. 2 15. APRIL 2004 KL. 16.00 2 HOVEDTARIFFOPPGJØRET PR. 1.5. 2004 Det vises til KS` krav/tilbud nr. 1, 31. mars 2004. For øvrig legger KS følgende til

Detaljer

NAV Pensjon som kunnskapsrik samfunnsaktør

NAV Pensjon som kunnskapsrik samfunnsaktør NAV Pensjon som kunnskapsrik samfunnsaktør 19. november - KS VTB Arbeidsgiverkonferansen NAV Pensjon Porsgrunn Ove Tofsland NAV, 17.11.2014 Side 1 Oppdatert 2013.02.22 Koordinatorer for utoverrettet virksomhet

Detaljer

Pensjonsreformen. Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan forsette å jobbe. Lov om folketrygd Tjenestepensjoner AFP

Pensjonsreformen. Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan forsette å jobbe. Lov om folketrygd Tjenestepensjoner AFP Pensjonsreformen Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan forsette å jobbe Lov om folketrygd Tjenestepensjoner AFP 2 3 Alderspensjon fra folketrygden Opptjeningsregler 1963 eller senere

Detaljer

Lovvedtak 30. (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2011 2012), jf. Prop. 130 L (2010 2011)

Lovvedtak 30. (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2011 2012), jf. Prop. 130 L (2010 2011) Lovvedtak 30 (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2011 2012), jf. Prop. 130 L (2010 2011) I Stortingets møte 12. desember 2011 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer

Detaljer

AFP i privat sektor. Marianne Knarud Fellesordningen for AFP

AFP i privat sektor. Marianne Knarud Fellesordningen for AFP AFP i privat sektor Marianne Knarud Fellesordningen for AFP PARTENE I ARBEIDSLIVET SIN EGEN PENSJONSORDNING Trepartsamarbeid HISTORIE AFP-ordningen ble avtalt i inntektsoppgjøret mellom LO og NHO i 1988

Detaljer

FORSVARET Forsvarsstaben

FORSVARET Forsvarsstaben FORSVARET Forsvarsstaben 1 av 1 Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Pia Helene Willanger, pwillanger@mil.no 2012-04-23 2012/015948-001/FORSVARET/ 23 +47 23 09 66 20, 0510 66 20 FST/P/Incentiver Tidligere

Detaljer

Alderspensjon og AFP

Alderspensjon og AFP Alderspensjon og AFP FOR DAGENE SOM KOMMER Innhold Kort om KLP 3 Alderspensjon fra KLP 4 Hva får jeg i alderspensjon? 5 Kombinasjon av alderspensjon og inntekt 8 Barnetillegg 11 Alderspensjon før 67 år

Detaljer

Pensjonsordningen for arbeidstakere til sjøs

Pensjonsordningen for arbeidstakere til sjøs Pensjonsordningen for arbeidstakere til sjøs INNLEDNING Pensjonstrygden for sjømenn er en offentlig og pliktig tjenestepensjonsordning som yter sjømannspensjon til medlemmer mellom 60 og 67 år. 2 3 2014

Detaljer

Velkommen til pensjonsseminar. KLP v/frode Berge

Velkommen til pensjonsseminar. KLP v/frode Berge Velkommen til pensjonsseminar KLP v/frode Berge Det norske pensjonssystemet Individuelle dekninger Kollektive pensjonsordninger (KLP/FKP/SPK) Folketrygden Opptjening i folketrygden født før 1954. Man sparer

Detaljer

Hilde Nordstoga hilde@steenberg-plahte.no Tlf. 971 27 833. Medlemsmøte Den norske Forsikringsforening 20. Mars 2013

Hilde Nordstoga hilde@steenberg-plahte.no Tlf. 971 27 833. Medlemsmøte Den norske Forsikringsforening 20. Mars 2013 Hilde Nordstoga hilde@steenberg-plahte.no Tlf. 971 27 833 Medlemsmøte Den norske Forsikringsforening 20. Mars 2013 Levealdersjustering 1944 eller senere årskull (Gradvis innfasing) Uføre? Pensjonsreformen

Detaljer

Valg av pensjonsordning for folkevalgte i Hedmark fylkeskommune

Valg av pensjonsordning for folkevalgte i Hedmark fylkeskommune Saknr. 14/395-1 Saksbehandler: Geir Aalgaard Valg av pensjonsordning for folkevalgte i Hedmark fylkeskommune Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken

Detaljer

Pensjonsreformen. Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan fortsette å jobbe. Lov om folketrygd AFP Tjenestepensjoner.

Pensjonsreformen. Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan fortsette å jobbe. Lov om folketrygd AFP Tjenestepensjoner. Pensjonsreformen Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan fortsette å jobbe Lov om folketrygd AFP Tjenestepensjoner Uføretrygd 2 3 Alderspensjon fra folketrygden Opptjening av alderspensjon

Detaljer

PENSJONSHÅNDBOK for ansatte i Skanska i Norge Desember 2010 Pensjonshåndboken

PENSJONSHÅNDBOK for ansatte i Skanska i Norge Desember 2010 Pensjonshåndboken PENSJONSHÅNDBOK for ansatte i Skanska i Norge Desember 2010 Side 1 av 9 Innhold Medlemsbedrifter side 3 Opptak i pensjonsordningen side 3 Medlemskap under sykdom, permisjon eller permittering side 4 Pensjonskassens

Detaljer

INFORMASJON OM PENSJONSFORSIKRING FOR ANSATTE I SUBSEA 7 NORWAY AS FEBRUAR 2013

INFORMASJON OM PENSJONSFORSIKRING FOR ANSATTE I SUBSEA 7 NORWAY AS FEBRUAR 2013 INFORMASJON OM PENSJONSFORSIKRING FOR ANSATTE I SUBSEA 7 NORWAY AS FEBRUAR 2013 INFORMASJONSBROSJYRE 2013 SUBSEA 7 NORWAY AS INNHOLD 1. Innledning... 1 2. Navn og adresser... 2 3. Ord og uttrykk... 2 4.

Detaljer

AFP i privat sektor. Sindre Thon Bråten Fellesordningen for AFP

AFP i privat sektor. Sindre Thon Bråten Fellesordningen for AFP AFP i privat sektor Sindre Thon Bråten Fellesordningen for AFP Innhold Kort gjennomgang av pensjonsreformens bakgrunn De forskjellige typene pensjon Alderspensjon fra folketrygden AFP i privat sektor Generelt

Detaljer

Innhold. Innledning... 25

Innhold. Innledning... 25 Innhold Innledning... 25 Kapittel 1 Ytelser ved inntektsbortfall... 29 1.1. Innledning... 29 1.2. Tre hovedpilarer... 31 1.2.1. Folketrygden... 32 1.2.2. Pensjon og forsikring gjennom arbeidsforhold...

Detaljer

Alderspensjoner (1) Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2014

Alderspensjoner (1) Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2014 Alderspensjoner (1) Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2014 Pensum Bongaarts, J.: Population Aging and the Rising Cost of Public Pensions St. melding nr. 5 (2006-2007): Opptjening og uttak

Detaljer

Informasjon om pensjon for NSF Aust-Agder

Informasjon om pensjon for NSF Aust-Agder Informasjon om pensjon for NSF Aust-Agder Agenda Folketrygden (NAV) - Gammel opptjening - Ny opptjening - Fleksibilitet Offentlig tjenestepensjon/ AFP Medlemsfordeler 15.04.2013 2 KLP offentlig tjenestepensjon

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Samordning av opparbeidede rettigheter til offentlig tjenestepensjon og privat AFP Konsekvenser for ansatte i Posten

Samordning av opparbeidede rettigheter til offentlig tjenestepensjon og privat AFP Konsekvenser for ansatte i Posten Notat 2:2010 Stein Stugu Samordning av opparbeidede rettigheter til offentlig tjenestepensjon og privat AFP Konsekvenser for ansatte i Posten Om notatet: Norsk Post- og kommunikasjonsforbund (Postkom)

Detaljer

Avtale. mellom. A/S Norske Shell Foretaksnummer: 914807077 (i det følgende kalt foretaket)

Avtale. mellom. A/S Norske Shell Foretaksnummer: 914807077 (i det følgende kalt foretaket) Avtale mellom A/S Norske Shell Foretaksnummer: 914807077 (i det følgende kalt foretaket) og A/S Norske Shell pensjonskasse Foretaksnummer: 971526254 ( i det følgende kalt pensjonskassen) om foretakspensjon

Detaljer

1 ETTERFØLGENDE MEDLEMSKAP, ALLE YTELSER 3

1 ETTERFØLGENDE MEDLEMSKAP, ALLE YTELSER 3 EKSEMPLER INNHOLD 1 ETTERFØLGENDE MEDLEMSKAP, ALLE YTELSER 3 1.1 Straks begynnende pensjon 3 a) Sammenhengende medlemskap 3 b) Opphold i medlemskapet 3 c) Innmelding i tidligere ordning etter at utbetaling

Detaljer

Modalen kommune 16. juni 2008

Modalen kommune 16. juni 2008 Modalen kommune 16. juni 2008 Pensjonsforedrag for Fagforbundet Aust-Agder fylkekommune Rune Rosberg, Kunde- og salgsleder Agder 26.02.2011 1 Agenda Folketrygden (NAV) - Gammel opptjening - Ny opptjening

Detaljer

NY AFP FRA 2011. 1. Det nye fra 2011. 2. Bare å jobbe ved siden av. 4. Hvor stor blir AFP? 5. Hvem kan ta ut AFP? 6. Om virkningene på lengre sikt

NY AFP FRA 2011. 1. Det nye fra 2011. 2. Bare å jobbe ved siden av. 4. Hvor stor blir AFP? 5. Hvem kan ta ut AFP? 6. Om virkningene på lengre sikt LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 2/10 NY AFP FRA 2011 1. Det nye fra 2011 2. Bare å jobbe ved siden av 3. Men utsatt uttak gir mye høyere pensjon 4. Hvor stor blir

Detaljer

Offentlig tjenestepensjon status og utfordringer

Offentlig tjenestepensjon status og utfordringer Offentlig tjenestepensjon status og utfordringer NHOs forsikringskonferanse 12. november 2014 Roar Bergan Tre faser i arbeidet hittil 2008 2010 2012 2012 2014 Tilpasninger til pensjonsreformen: Avtale

Detaljer

Sola kommune 11.mai 2011 11.05.2011 1

Sola kommune 11.mai 2011 11.05.2011 1 Sola kommune 11.mai 2011 1 Innhold Tariffestet kollektiv tjenestepensjon Generelle bestemmelser Pensjonsytelsene Alderspensjon Avtalefestet pensjon (AFP) Regneeksempler 2 Hvem pensjonsordningen omfatter

Detaljer

Landsorganisasjonen i Norge Youngs gate 11, 0181 Oslo Telefon: 0 32 00 Telefaks: 23 06 17 43 E-post: lo@lo.no www.lo.no

Landsorganisasjonen i Norge Youngs gate 11, 0181 Oslo Telefon: 0 32 00 Telefaks: 23 06 17 43 E-post: lo@lo.no www.lo.no I forbindelse med at ny AFP innføres fra 1. januar 2011, kan de som er født i 1945-48 og fortsatt jobber, få ulik AFP etter om de velger 2010 eller 2011 som uttaksår. Det er viktig at du setter seg inn

Detaljer

Pensjonsinfo Mandal 1. mars 2016

Pensjonsinfo Mandal 1. mars 2016 Pensjonsinfo Mandal 1. mars 2016 Agenda Folketrygden Offentlig tjenestepensjon - fordeler og ytelser etc. Valgmuligheter Medlemsfordeler Folketrygd Pensjonssystemet Egen sparing Tjenestepensjon og AFP

Detaljer