Pensjonshefte. Hva betyr fremtidig pensjon for deg? 6 Temahefte. Aktuell informasjon fra Befalets Fellesorganisasjon

Transkript

1 6 Temahefte Pensjonshefte Aktuell informasjon fra Befalets Fellesorganisasjon Hva betyr fremtidig pensjon for deg?

2 Det meste om pensjon Pensjon er en utsatt lønnsytelse og således en viktig del av dine tilsettingsvilkår. Pensjon og yrkesskadeforsikring er uavhengig av alder og du opptjener rettigheter fra dag en i folketrygden og Statens pensjons kasse. Utfordringen er at mange tror å vite, antar osv. Informasjonsansvaret er mest sannsynlig tillagt arbeidsgiver, da dette er en del av dine til settings vilkår. Beklageligvis har verken Forsvaret eller andre statlige virksomheter tatt dette ansvaret. Kjenner du ikke dine rettigheter og muligheter, kan du tape mange hundre tusen kroner. Befalets Fellesorganisasjon (BFO) mottar daglig spørsmål om pensjon og yrkesskader. For å dekke medlem menes informa sjonsbehov, tilbyr BFO, som eneste arbeids taker - organisasjon i Forsvaret, foredrag (2-3 timer) for våre medlemmer innenf or dette temaet. Lokalforeningen kan kontakte BFO sentralt for å avtale slike foredrag. Foredraget vil i stor grad også ivareta sivilt personell i Forsvaret. Mange lokal - foren inger har gitt dette som et medlemstilbud på kveldstid, for at også ektefelle/samboer mv kan delta. Pensjonsbilaget 2013 Dette bilaget går litt mer i dybden av de ordninger som treffer BFOs medlemmer og vi tar for oss tidsperspektivet fra befalselev til fylte 67 år. I korthet vil bilaget omhandle: Pensjonsordningene som gjelder for våre medlemmer Generell info om pensjon Litt om folketrygden fra 1967 Pensjonsytelser fra Statens Pensjonskasse Konsekvenser av ny pensjonsreform for våre medlemmer Av Ragnar Dahl - Forhandlingsleder BFO Generelt om pensjon i Forsvaret Er du vernepliktig, sersjant, general eller sivilt tilsatt i en virksomhet, er du omfattet av en pensjons- og yrkesskadeforsikring. I Forsvaret er du ivaretatt gjennom Folketrygden (NAV) og Statens Pensjons kasse (SPK). Pensjon utgjør ca 1/3 av livslønnen din og det er først etter at Pensjonsreformen kom, at dette er blitt et høyaktuelt tema i Forsvaret. Hvem har ansvaret for å informere? Det er noe uklart om arbeidsgiver har ansvar for å informere deg om dine tilsettings vil - kår, mht pensjons- og yrkesskade forsik ringsordninger. BFO mener at det ligger innenfor opplysningsplikten arbeids giver på lokalt og sentralt nivå har. Vi erkjenner at kunn skapen om disse temaene er begrenset. OK, Forsvaret tilbyr karriere skiftprogram og pensjonistkurs og begge kursene er av høy kvalitet og er svært godt mottatt. Utford ringen er at du tilbys dette på slutten av din karriere (om du er raskt ute - det er altfor få kursplasser) og det er etter vårt skjønn alt for sent. Spørsmål vi ofte får er: Hva får jeg i pensjon som pensjonist, hva skjer om jeg slutter før oppnådd aldersgrense og hva om jeg blir skadd, ufør eller langtidssykemeldt? I dette bilaget tar vi for oss det viktigste innenfor pensjonsordningene, vi vil utarbeide et tilsvarende billag om yrkesskadeforsikringer i en senere utgave. Pensjonstrekanten Pensjonsordningene omfatter tre hoveddeler. I bunnen ligger folketrygden og gjelder alle innbyggere, som er bosatt i Norge. I tillegg skal alle være tilsluttet en tjenestepensjonsordning og for oss i Forsvaret er dette Statens Pensjonskasse (SPK). Folketrygden og pensjon fra SPK samordnes ved fylte 67 år. I tillegg kan man kjøpe private pensjonsforsikringer, som kommer på toppen av den pensjonen du får fra Folketrygden eller SPK. Både arbeidsgiver og du som arbeidstaker betaler for den pensjons- og yrkesskadeforsikring du har. Pensjonsgivende variable tillegg iht Hovedtariffavtalen (HTA) Hovedregel Forutsigbare tillegg, avtalt i tariffavtale, for arbeid som forekommer regelmessig gjennom året og som vederlag for arbeid i ordinær stilling er pensjonsgivende. Tillegg som ikke regnes med i pensjonsgrunnlaget Tillegg som er en kompensasjon for merarbeid utover ordinær stilling, samt overtid. Tillegg som partene sentralt eller lokalt, av spesielle grunner, har avtalt eller klart forutsatt ikke skal være pensjonsgivende Nye eller vesentlig endrede vakt-/turnustillegg og andre variable tillegg som gis lokalt til den enkelte arbeidstaker, mindre enn to år før pensjoneringstidspunktet, dersom det ikke er en konsekvens av sentrale avtaler eller er begrunnet i arbeidsmessige forhold. Tillegg som betales iht bonus-/produktivitetsavtaler eller liknende og som utbetales som et kronebeløp begrunnet i økonomisk resultat Beregning av pensjonsgivende tillegg Det pensjonsgivende tillegg knyttes til trinn i B-tabellen og er avtalt mellom partene i staten eller i Forsvaret. Dersom summen av de samlede variable tillegg utgjør et kronebeløp mindre enn B-tabellens trinn 8, tas de ikke med i pensjonsgrunnlaget (gulv) Pensjonsgrunnlaget for de samlede variable tilleggene kan ikke settes høyere enn B-tabellens trinn 70 (tak) Verdien av det beregnede pensjonsgrunnlaget avrundes til nærmeste trinn på B-tabellen. BFOs kommentar Pensjon fra SPK tar normalt utgangspunkt i siste pensjonsgivende månedslønn, før du slutter. Du kan ha hatt mange pensjonsgivende tillegg i løpet av karrieren, som du ikke får uttelling for på pensjoneringstidspunktet. Her har SPK likevel en sikringsregel som sier at dersom siste pensjonsgivende månedslønn ikke er den største, vil SPK foreta en gjennomsnittsberegning av de siste års lønn og kan i gitte tilfeller bruke gjennomsnittet av de siste 30 år, alternativ bruke det året som gir best pensjonsgrunnlag. 2 Temahefte

3 for militært personell Pensjonsordningene SPK 66 % til tap Ca 50 % Fra 66 % Som ansatt i Forsvaret, blir du automatisk medlem av Statens Pensjonskasse (SPK) fra den dagen du begynner å motta lønn. Du betaler 2 % premie av pensjonsgivende inntekt (pensjonsgrunnlag). Med tilsvarende eksempel som over betaler du her 2 % av kr dvs kr pr måned. Også her betaler arbeidsgiver en betydelig premie til SPK (8 %). Pensjonspremien du betaler er fradragsberettiget på skatten. Du kan, som en frivillig ordning, kjøpe private pensjonsforsikringer. Utbetalinger fra slike ordninger, blir utbetalt i tillegg til ovenstående, ved en gitt alder. De som kjøper slik forsikring, kan trekke fra inntil kr av forsikringspremien på skatten. Hva betaler du i pensjonsforsikring? Alle som har arbeidsinntekt, innbetaler i dag 7.8 % av all inntekt til Folketrygden. Av dette er 3 % trygdeavgift og 4.8 % en pensjonspremie. Dvs har du i grunnlønn, i øvingstillegg, kr i overtid og kr i faste pensjonsgivende B-tillegg betaler du til totalt til folketrygden kr pr måned til folketrygden. Dette er fradragsberettiget på skatten. Arbeidsgiver betaler i tillegg, en betydelig premie til folketrygden. Hva er pensjonsgivende og hva er ikke? Mange tror at all inntekt er pensjonsgivende ifh til SPK. Hovedregel er at tillegg som inngår i pensjonsgrunnlaget er avtalt, ved tvil kontakt Forsvarets lønnsadministrasjon (FLA). De aller fleste tillegg inngår i pensjonsgrunnlaget i Folketrygden. Nedenforstående oversikt er noen av de mest brukte lønnsartkoder, men omfatter ikke alle tilleggene. Pensjonsgivende Månedslønn iht A-lønnstabellen Vakt i arbeidstiden (frem til 1.april 2013) Månedlig flybesetningstillegg Månedlig risikotillegg for spesialjegerne (MJK/HJK) (kompensasjonsavtalen) Månedlig tillegg for eksplosivryddekompetanse (EOD) hhv B-19 og B-31 (kompavtalen) Flybonus I-III Månedlig sjøtjenestetillegg Misjonstillegg INTOPS (frem til 1.juli 2012) Høyere lønn i midlertidig stilling i to år eller mer på pensjoneringstidspunktet Tilstedevakt 330 skvadron Noen tillegg er gitt som et fast tillegg, dette vil inngå i pensjonsgrunnlaget, dersom det er avtalt som pensjonsgivende. Dersom du skulle skifte stilling, som ikke gir samme tillegg, vil SPK legge til grunn det året du hadde høyest pensjonsgrunnlag. Av ovenstående betaler du 2 % i pensjonspremie til SPK, (i tillegg til det arbeidsgiver betaler). Ovenstående inngår også i pensjonsgrunnlaget til folketrygden. Tillegg som ikke er pensjonsgivende i SPK, får du først pensjonsmessig uttelling for ved fylte 67 år. Ikke pensjonsgivende i SPK Alle typer overtidsbetaling, herunder kompensasjon for merforbrukt arbeidtid, tillegg for øvelse og vakt mv. (Øvelse i arbeidstiden (ØIA) og lufttjeneste i arbeidstiden (LIA) begge utgår 1.april 2013) Opptjeningstid i ordningene For å få full pensjon i folketrygden må du ha 40 år opptjeningstid, mens i SPK er opptjeningstiden 30 år. Du får ikke mer i pensjon om du har lengre opptjeningstid. Du opparbeider deg pensjon i begge ordningene, disse blir samordnet og levealderjustert når du fyller 67 år. Manglende opptjeningstid Dersom du ikke har 40 års opptjening i folketrygden på det tidspunktet du må gå av for alderspensjon (normalt 67 år), vil du få en avkortet pensjon ifh til det antall år du har som medlem. Har du 25 års medlemskap, når du blir alderspensjonist, vil du få 25/40-deler av pensjonsgrunnlaget ditt. Tilsvarende for SPK blir 25/30 deler av pensjonsgrunnlaget. Pensjonsgrunnlag I folketrygden medregnes all inntekt som pensjonsgivende inntekt. I den gamle folketrygden er det de 20 beste inntektsårene, som danner grunnlaget, uavhengig om disse årene er tidlig eller sent i yrkesperioden. I den nye pensjonsordningen teller all inntekt opptjent fra 13 til 75 år, (beskrevet senere i bilaget). I SPK regnes pensjonsgrunnlaget ut fra den siste månedslønnen du hadde når du går av med pensjon/slutter. Pensjonsgrunnlaget er det A-lønnstrinnet du har, pluss eventuelle faste pensjonsgivende B-tillegg iht Hovedtariffavtalen (HTA). Hvis du har mindre pensjonsgivende B-tillegg enn B-tabellens trinn 8, medregnes de ikke i pensjonsgrunnlaget. Totalt kan det pensjonsgivende B-tillegget, iht HTA, ikke overstige B-tabellens trinn 70, dvs maks kr pr år. Befalselev og vernepliktstjenesten Som befalselev avtjener du 12 måneders vernepliktstjeneste. Fra 1. januar 2011 får alle som avtjener mer en 6 måneders vernepliktstjeneste, en pensjonsopptjening tilsvarende 2.5 ganger folketrygdens grunnbeløp i pensjon. Pr 1.mai 2012 var folketrygdens grunnbeløp kr Dvs. si at alle som har avtjent ett års verneplikttjeneste etter 1.januar 2012, har opparbeidet seg en pensjonsbeholdning på 18.1 % av kr dvs kr For 2011 var oppsparingen noe mindre, da folketrygdens grunnbeløp var lavere, men pensjonsverdien er den samme. BFO mener de som avtjener verneplikten, minst bør få samme opptjening som for ivaretakelse av egne barn de første leveår, (4.5 ganger folketrygdens grunnbeløp, dvs kr ). Pr i dag vil de som avtjener verneplikten, komme dårligere ut pensjonsmessig, enn de som ikke avtjener verneplikten. Skader i førstegangstjenesten Blir du skadd i førstegangstjenesten, har vi en særordning i Forsvaret mht en engangserstatning for vernepliktige. Denne administreres av SPK. De vernepliktige ivaretas også gjennom de vanlige trygdeordningene, som administreres av NAV. Saksbehandling av denne type skader er tillagt den avdelingen den vernepliktige tjenestegjør ved, SPK og NAV. temahefte 3

4 Fra befalselev til sersjant Som sersjant/kvartermester er du midlertidig tjenestemann i staten. Dette betyr at du mottar en grunnlønn ifh til grad (A-lønnstabellen) og får lønnsmessige tillegg ifh for de aktiviteter som er planlagt på arbeidsplanen. Hva du har krav på av kompensasjon, rent lønnsmessig reguleres av Arbeidsmiljølovens (AML) kapittel 10, Arbeidstidsbestemmelser for Forsvaret (ATF) og Hovedtariffavtalen i Staten. Enkelte får også særskilte tillegg, for risiko i tjenesten, dette er regulert iht egne Særavtaler i Forsvaret (kompensasjonsavtalen). Du opptjener pensjon i folketrygden, ved at du betaler 7.8 % premie av all inntekt du har pr måned til folketrygden. Ny pensjonsreform tilsier at du vil få 18.1 % av den brutto inntekten du har i inntektsåret inn på din pensjonskonto (se lenger bak). Som midlertidig tjenestemann, blir du automatisk medlem i SPK. Du betaler 2 % premie til SPK av den inntekten som er pensjonsgivende i SPK (grunnlønn, samt evt avtalte pensjonsgivende tillegg se egen faktabolk, side 2). De første tre år som medlem i SPK, gir bare en uføredekning De 3 første årene som medlem i SPK dekker kun uføreforsikringen, men fortsetter du utover dette, vil også disse årene medregnes i pensjonsopptjeningstiden i SPK. Denne regelen er spesielt viktig for kontraktsbefal (og avdelingsbefal), som må slutte før aldersgrensen for befal (60 år). Pass på å passere tre år! Hva rapporteres inn til Statens pensjonskasse? Forsvaret rapporterer ikke inn kortere arbeidsperioder enn 3 måneder. Har du hatt korte kontrakter på mellom 1-3 måneder, må du selv dokumentere dette ovenfor SPK. Dette er mest aktuelt for kontraktsbefal og avdelingsbefal, som uansett ikke vil få lang nok opptjeningstid. De vil i tillegg få oppsatt pensjon, noe som reduserer verdien av oppspart pensjon betydelig. Uførepensjon i SPK kontra Folketrygden Alle som har lønnet arbeid er forsikret gjennom Folketrygden dersom du skulle bli skadet eller syk og ikke lengre er i stand til å utføre inntektsbasert arbeid. De ytelser du får iht Folketrygden er langt dårligere enn de du får som medlem i SPK. Blir du syk og sykdommen varer utover 49 uker og 5 dager. I sykeperioden opprettholder du lønn iht HTA 18 og har krav på å få de økonomiske tilleggene du normalt ville ha fått - om du var i arbeid. Deretter vil du har rett til arbeidsavklaringspenger og senere evt uførepensjon avhengig av sykdomsbilde. Når SPK skal utbetale uførepensjon, skjer dette ved at man tar utgangspunkt i siste måneds pensjonsgivende lønn. SPK vil fremregne en sannsynlig lønnsutvikling og utbetale uførepensjon ifh til dette. Uførepensjonen fra SPK utgjør 66 % av ditt pensjonsgrunnlag på det tidspunktet du ble ufør.dette er en vesentlig bedre ordning enn den Folketrygden har. Ved fylte 67 år vil uførepensjon gå over til alderspensjon og samordnes med folketrygden. De som er uførepensjonert vil ikke bli levealdersjustert. Uførepensjon kontra yrkesskade Uføreforsikringen skal sikre mot tap av inntekt som følge av de begrunnelser som ligger i Folketrygden. Mange befal utsettes for risiko i arbeidssammenheng og noen blir så skadd at befalet har krav på en yrkesskadeerstatning, utover det faktum at arbeidsgiver iht HTA 24, skal dekke lønn i 49 uker og 5 kalenderdager. Som IA-berift er Forsvaret flinkt til å støtte opp mht sykehusbehandling, samt andre utgifter forårsaket av yrkesskaden i den utstrekning utgiftene ikke dekkes av det offentlige. BFO vil behandle uførepensjon og yrkesskade i et senere bilag. Pensjonsalderen for befal er lovbestemt Befal har en lovbestemt aldersgrense på 60 år. Dette kalles en særaldersgrense, da normal pensjoneringsalder er 67 år. Pensjonslovgivningen for befal i Forsvaret, tar utgangspunkt i aldersgrensen på 60 år. 66 % pensjon garantert ved fylte 60 år Eldre befal, med 30 års opptjening i SPK, er sikret minst 66 % pensjon ved samordning med folketrygden. (Av forskjellige årsaker blir virkningen nær 70 %). Morgendagens pensjonister vil oppleve at de er garantert 66 % etter samordningen med folketrygden. Dette skyldes den nye pensjons reformen og virkningen er at de vil sitte igjen med ca 60 %, etter levealdersjusteringen. 85-års regelen og pensjon ved fylte 57 år I staten har vi en regel, som sier at dersom summen av alder og tjenestetid (medlemskap i SPK) er 85 år eller mer, kan du gå av med pensjon tre år før aldersgrensen. Dvs at de fleste yrkesbefal kan gå av ved fylte 57 år. Dette er laveste alder for å få full pensjon i SPK. Oppsatt pensjon Slutter du før oppnådd aldersgrense (60) eller 57 ved bruk av 85-års regelen, får du hva vi kaller en oppsatt pensjon. Dette innebærer at opptjeningstiden øker fra 30 til 40 år og du får tidligst utbetalt pensjonen ved fylte 65 år. Desto nærmere du er pensjonsalderen, desto større vil det pensjonsmessige tapet være. Kontraktsbefal, avdelingsbefal og yrkesbefal som slutter før fylte 57 år, eller slutter før fylte 60 år uten å tilfredsstille 85-års regelen vil få oppsatt pensjon. Kontraktsbefal Noen av sersjantene vil bli tilbudt engasjementskontrakt. Fortsetter du på kontrakt i mer enn to år, utover pliktåret som sersjant, vil alle tre årene medregnes som opptjent pensjon i SPK og du vil ha krav på oppsatt pensjon. Du kan maksimalt gå på kontrakt i fire år, passeres denne grensen har du krav på fast tilsetting, som avdelingsbefal alternativt yrkesbefal. Avdelingsbefal de store pensjonstaperne Avdelingsbefal kommer inn under reglene for oppsatt pensjon, da de må slutte som befal ved fylte år, altså før aldersgrensen for befal på 60 år. Bonusen du opparbeider deg som avdelingsbefal er heller ikke pensjonsgivende. Mange blir nå tvunget til å ta seg en ny yrkes utdannelse og tar ofte jobb i det private og må starte pensjonsopp tjening i en ny pensjonsordning. Alle år med lønn fra Forsvaret vil gi opptjening både i folketrygden og SPK. I folketrygden vil han hvert år ha spart opp 18.1 % av all inntekt de enkelte år. I SPK tar man normalt utgangspunkt i den siste pensjonsgivende månedslønnen ved beregning av pensjon. For avdelingsbefal vil en annen stilling i det offentlige, mest sann synlige være det mest gunstige, han vil da fortsette pensjonsopp tjeningen med 30 års opptjeningstid, men aldersgrensen for stillingen vil normalt være 67 år. 4 Temahefte

5 Oppsatt pensjon avdelingsbefal Dersom han går over i det private næringslivet, vil verdien av pensjonen han har innbetalt til SPK, bli betydelig redusert. Her et eksempel: Månedslønn (A-lønn) kr ganger 15 opptjeningsår/40 (opptjeningstid) ganger med 66 % som blir kr pr måned fra fylte 65 år til 67 år. Pensjonen blir samordnet med folketrygden ved fylte 67 år og levealdersjustert. (Hva han sitter igjen med fra den pensjonen han har innbetalt til SPK, ved fylte 67 år, er usikkert.). Med 10 og ikke 15 års opptjening, samme månedslønn, blir pensjonen kr pr måned. Hva han så får i pensjon ved oppnådd pensjonsalder, avhenger av hva han gjør etter at han har sluttet i Forsvaret. Her innvirker lønn, opptjeningstid i ny pensjonsordning, aldersgrense for stillingen mv. Fellesregler uansett tilsettingsvilkår I det etterfølgende beskrives forhold, som tar utgangspunkt i det ovenstående, men som innvirker på den enkeltes pensjonsforhold. Intopstjeneste før 1. juli 2012 De som har hatt tjeneste i intops før 1. juli 2012 får medregnet misjonstillegget som pensjonsgivende inntekt. For mange utgjør dette opp et betydelig beløp. Her er det ikke stilt krav om minimum to års opptjening, det er faktisk tjenestetid som legges til grunn. Ordningen opphørte fra ovenstående dato. Kort sagt, har du hatt kr i misjonstillegg i løpet av ett år, tillegges dette pensjonsgrunnlaget (A-lønn, pluss eventuelle faste variable pensjonsgivende tillegg). Selv om dette kan være mange år siden, vil SPK regne ut verdien av pensjonsgrunlag pluss misjonstillegg for angjeldende år ifh til dagens kronebeløp og beregne ditt pensjonsgrunnlag ifh til dette. Enkelt sagt, lønn fra ett år omregnet til kroneverdien det året du går av med pensjon. Mange har nok undret seg over at de har fått betydelig mer i pensjon enn de har regnet med, ofte er forklaringen så enkel som ovenstående. Disponering i ny stilling rett før aldersgrensen. Dersom du søker og blir disponert i fast stilling, regnes pensjonsgrunnlaget ut fra denne stillingens A- og B-lønn, så sant du har tiltrådt stillingen. Administrativ tilsetting i ny grad eller stilling rett før pensjonsalder er i gråsonen, men her er arbeidsgiver den profesjonelle part og vi må gå ut fra at slik tilsetting regnes som en fast disponering i stilling. Midlertidig disponering i stilling Mange offiserer sitter i midlertidig stilling med annet lønnstrinn enn i sin faste stilling. Du må ha hatt den midlertidige stillingen i minst 2 år på avskjedstidspunktet for å få denne stillingens lønn regnet som pensjonsgrunnlaget. Mange befal sier ja til midlertidige stillinger, hovedsakelig pga grad, lønn og utfordring. I verste fall kan et befal tro at dette er smart, men ofte beholder man ikke den midlertidige disponeringen lenge nok, eller man går tilbake til sin faste stilling rett for pensjoneringstidspunktet. I dette tilfelle har befalet fått litt ekstra opptjening ifh til Folketrygden, men ikke ifh SPK, i det pensjonsgrunnlaget normalt regnes fra din faste stilling. Et annet forhold er at ikke besatte stillinger ofte utelates ved lokale lønnsoppgjør og skjer dette, kan du ha tapt mye ifh til pensjon. temahefte 5

6 Tjenestegjøring i internasjonale operasjoner Tjenestegjøring i internasjonale operasjoner regnes som en midlertidig disponering. De aller fleste tilleggene du får i intops, er ikke pensjonsgivende ifh SPK. De lønnsmessige tillegg du får i denne perioden, med unntak av direkte utgiftsgodtgjørelser, inngår i pensjonsgrunnlaget til Folketrygden. Mange avdelings perioder og tjeneste i INTOPS av 6 måneders varighet, har marginal (liten) innvirkning på pensjonen din. Tjenestegjøring i utenlandsstillinger Tjenestegjøring i faste NATO stillinger, ambassader, FN mv med en varighet på 2 år eller mer, gir en pensjonsmessig uttelling, dersom du går av med pensjon fra utenlandsstilling. Årsaken er at man ofte har høyere lønnstrinn enn i de faste stillingene her hjemme. Unntaket er om faste B-tillegg her hjemme overstiger den høyere lønnen m/eventuelt pensjonsgivende tillegg i utlandet. De store tilleggene i utlandet er ikke pensjonsgivende, se egen tekstblokk om noen tillegg som ikke er pensjonsgivende, på side 3. Lokale lønnsoppgjør og pensjon Å prioritere eldre arbeidstakere i lokale lønnsoppgjør er både seniorpolitisk riktig ifh til at befal ikke er tilgodesett med egne seniorpolitiske tiltak i Hovedtariffavtalens punkt 5.9, de starter først ved en alder av 62 år. Selv om sivile har tariffestede seniorpolitiske tiltak fra 62 år, bør prinsippet også gjelde de.en slik prioritering av eldre arbeidstakere vil bidra til et bedre pensjonsgrunnlag, samtidig som det motiverer personellet til å stå lengre i arbeid. Et argument for en slik policy er at befal har store aktivitets baserte tillegg den første delen av karrieren, tillegg som avtar desto eldre man blir. Dette ville komme alle til gode av flere årsaker: Befal over 45 år har ofte mindre aktivitetsbaserte tillegg Ny ordning i SPK medfører at befal kan bli de store pensjonstaperne Hovedtariffavtalen er ikke tilrettelagt for den grad av midlertidige og faste disponeringer befal i Forsvaret har Husk at pensjon er en viktig del av dine lønnsbetingelser, disse kan bedres mens du er yrkesaktiv om partene vil. Gjør ditt for et bedre pensjonsgrunnlag for en eldre kollega, det vil også komme deg til gode over tid. Hva om siste månedslønn ikke er den største? Pensjonsordningen i SPK legger til grunn at siste pensjonsgivende månedslønn, normalt er den største. Om så ikke er tilfelle, vil SPK finne det året som har det beste pensjonsgrunnlaget, alternativt foreta en gjennomsnittsberegning av din pensjonsgivende inntekt de siste år, eventuelt i hele opptjeningsperioden. Du vil få det grunnlaget som gir deg mest i pensjon. Her bør du følge med litt selv. Gjennomsnittsberegning og lokale lønnstillegg Gitt at din siste pensjonsgivende månedslønn ikke er den største og SPK har gjennomført en gjennomsnittsberegning av pensjonsgrunnlaget ditt og du får pensjon ifh til dette. Du går av med pensjon pr 1.september. Lokale lønnsoppgjør er fastsatt pr 1.oktober og gjelder fra 1.august. Lokale parter ønsker å gi deg 2 lønnstrinn, kanskje som et seniorpolitisk tiltak eller rett og slett fordi du ville fått det uavhengig av at du har gått av med pensjon. Arbeidsgiver vil innrapportere dette til SPK. Dette kan medføre at du flere måneder etter at du har gått av med pensjon, plutselig opplever at det som ikke var din høyeste pensjonsgivende månedslønn, blir det. Dette kan medføre at du går ned i pensjon, tiltross for at du har fått 2 lønnstrinn mer. Da blir din siste månedslønn allikevel den høyeste pensjonsgivende månedslønn og ny pensjon vil bli utregnet uavhengig om den nye pensjonen blir lavere enn den du allerede har fått utbetalt i flere måneder. Ovenstående vil oppleves som tap av pensjonsrettigheter, men jeg vil si at dette er et av få unntak, som gir uheldige konsekvenser. NB! Lokale parter bør sjekke opp pensjonsforhold, dersom man gir lokale tillegg til de som allerede er gått av med pensjon. 6 Temahefte

7 Konsekvenser ved å gå av ved fylte 57 år Dersom alder og tjenestetid blir 85 år eller mer kan du gå av ved fylte 57 år, evt fortsette til du er 60. Det du taper ved å gå av fra 57 år og fem til 60 år, er lønnsoppgjørene ifh hovedtariffoppgjøret 1. mai hvert år. Pensjonsutviklingen avgjøres av trygdeoppgjøret, som er 1. mai hvert år. Den nye pensjonsreformen medfører at din pensjon blir underregulert med 0.75 % ifh til normal lønnsutvikling for yrkesaktive. Husk at lønnsutviklingen som yrkesaktiv skjer ifh til grunnlønnen din, mens pensjonsutviklingen skjer ifh til pensjonsgrunnlaget som er 66 % av pensjonsgivende inntekt. Kan jeg slutte som befal og bli sivil i Forsvaret? Det er fullt mulig for befal å søke sivile stillinger i Forsvaret, forutsetningen for tilsettingen er at du sier opp som befal og tilsynelatende sier fra deg særaldersgrensen på 60 år. Det siste året har arbeidsgiver, så vel som SPK, akseptert at befal som gjør dette ikke trenger å frasi seg retten til å velge pensjon med utgangspunkt i særaldersgrensen for befal etter at de er blitt sivilt tilsatt. I korthet betyr dette at får du en sivil stilling etter fylte 57 år med full opptjening, kan du slutte som befal og begynne i ny sivil stilling. Velger du på et senere tidspunkt likevel å ta ut pensjon som befal, legges pensjonsgrunnlaget fra siste månedslønn som befal, til grunn for din pensjon. Dette må du avtale i hvert enkelt tilfelle. Hva om jeg slutter før oppnådd aldersgrense La oss si at du velger å slutte i Forsvaret uavhengig av 85-årsregel og pensjoneringsalder. La oss si at du slutter når du fyller 56 år, du har fått ny jobb i det sivile. Motivasjonen var totalt kr mer i årslønn. Er dette lønnsomt er en av de oftest stilte spørsmålene jeg får. Svaret avhenger av hvilke betingelser du har fått hos din nye arbeidsgiver mht pensjon mv. Du kunne gått av med full pensjon året etterpå. Dvs at du ved din handling har øket opptjeningstiden i SPK fra 30 til 40 år og pensjonen vil først bli utbetalt ved fylte 65 år. Du har med en pensjonsgivende inntekt på kr sagt nei takk til: En årlig pensjonsytelse fra fylte 57 år til fylte 65 år på kr pr år i 8 år = 2 millioner kr Du taper ytterligere kr pr år frem til fylte 67 år Ekstra tap ifm samordningen med Folketrygden Eventuelle pensjonsordninger i ny jobb kommer til fradrag I tiden fra du sluttet, til du får pensjon fra SPK, har du tjent kr i ekstra årslønn. Du må enten ha en ekstrem god pensjonsavtale eller ha en årslønn som er nær kr pr år før dette lønner seg økonomisk. Ved å vente med å ta jobben til du ble 57 år, kunne du ta ut pensjon på kr pr år fra SPK i tillegg til den lønnen du ville få av ny arbeidsgiver som i eksemplet var kr dvs totalt kr pr år. Avskjed med redusert lønn Mange befal blir motivert til å ta avskjed med redusert lønn. Dette er en ordning som ble innført av Stortinget på 80-tallet, men ble benyttet til å redusere antall årsverk i Forsvaret med 5000 ansatte i perioden 2001 til Også de senere år har mange fått tilbud om avskjed med redusert lønn. De som får tilbudet får fra 45 til 60 % av sitt A-lønnstrinn, pluss evt pensjonsgivende B-tillegg, som redusert lønn frem til fylte 60 år. Den reduserte lønnen blir lønnsregulert i samsvar med hovedtariffoppgjørene i statlig sektor. Da den reduserte lønnen regnes som en pensjonsytelse betaler du ikke 7.8 % i trygdeavgift, men 4.7 %. Dersom du tar deg lønnet arbeid i det private, innvirker dette ikke på den reduserte lønnen. Dersom du tar deg jobb i staten, mister du 25 % av den reduserte lønnen. Du kan fortsette i jobben, selv etter at du er fylt 60 år og får full pensjon. Skifter du stilling etter fylte 60 år, vil pensjonen fra SPK bli redusert krone for krone. Dvs har i pensjon og en inntekt på vil du ikke få utbetalt en eneste krone fra SPK. Hadde du imidlertid hatt en stilling i det private, vil du få full pensjonsutbetaling i tillegg til full lønn. Lønnsoppgjør for yrkesaktiv Lønnsutviklingen vår avgjøres gjennom hovedtariffoppgjøret i Staten. Et lønnsoppgjør kan innebære heving av hele lønnstrinn for grupper, øke lønnen i det enkelte trinn, gi lokale tillegg mv. I tillegg omfatter HTA også andre forhold som kan påvirke lønnsnivået. Hovedtariffoppgjøret oppgis ofte i en prosentvis økning av oppgjøret som helhet, herunder også lønnspott avsatt til lokale forhandlinger og grunnlaget for mellomårets oppgjør. Regulering av pensjonen kontra lønnsutvikling Regulering av våre pensjoner skjer gjennom trygdeoppgjøret, som gjennomføres pr 1.mai hvert år. Man tar utgangspunkt i oppgjøret i statlig sektor og det er regjeringen som etter drøftinger med berørte organisasjoner/hovedsammenslutninger fastsetter økningen i folketrygdens grunnbeløp. De som mottar pensjon, vil få sin pensjon regulert ved at man tar lønnsøkningen i offentlig sektor i %, ganger dette med den pensjonen du har, legger økningen til din pensjon og trekker i fra 0.75 %. I prinsippet blir da underreguleringen ca 0.78 %. Eksempel for en som har lønnstrinn 50, ingen andre pensjonsgivende tillegg. La oss si at lønnsoppgjøret gir totalt 3.5 % (A-lønn pluss lokale tillegg): Som yrkesaktiv vil du få kr x 3.5 % er lik kr i lønnstillegg En pensjonist med pensjonsgrunnlag kr vil ha kr i pensjon. Pensjon reguleres som følger: Kr ganger 3.5 % er lik kr Dette legges til pensjonen, deretter trekkes fra Regnstykket blir da: Kr kr = Kr minus 0.75 % er lik kr dvs hans nye pensjon vil være kr I prinsippet blir underreguleringen ca 0.78 % Den yrkesaktive får kr i lønnstillegg - pensjonisten får kr Denne forskjellen vil skje hvert år til du går i grava. Alle skjønner at dette gir en betydelig skjevfordeling mellom yrkesaktive og pensjonister, kronemessig sett. Forholdet lønn, pensjon og skatt Som yrkesaktiv har du rettigheter ifh til hovedtariffavtalen, særavtaler og andre avtaler som regulerer lønns- og arbeidsvilkår. Som pensjonist må du i stor grad ivareta dine rettigheter gjennom bruk av stemmeseddelen. Interesseorganisasjoner og hovedsammenslutningene drøfter din pensjonsutvikling med regjeringen, men det synes ikke som om noen er særlig villig til å sikre deg den samme kronemessige lønnsutviklingen som de yrkesaktive får. Pensjonsutviklingen, sammen med skatteskjerpelser og reduserte fradrag på selvangivelsen, kan tyde på at pensjonistene systematisk tilsidesettes. Dette bør være en prioritert oppgave for hovedsammenslutningene (LO, YS, UNIO og Akademikerne) i kommende lønnsoppgjør. temahefte 7

8 Noen eksempler på skjevheter som du vil møte, når du blir pensjonist: Pensjonen din blir underregulert med 0.75 % ifh lønnsutviklingen for yrkesaktive Du har ca kr mindre i minstefradrag enn yrkesaktive Du betaler 4.7 % i trygdeandel, de yrkesaktive betaler 3 % Som gift pensjonist, trekkes begge ektefellene ca kr i pensjonen fordi de bor sammen. Gifte, samboende yrkesaktive betaler ingen slik avgift Osv Kan jeg fortsette som befal utover fylte 60 år? Du kan i prinsipp ikke fortsette som befal, utover aldersgrensen på 60 år, som er fastsatt ved lov. Kun generaler/admiraler kan etter særskilt vurdering, få inntil ett års forlengelse. Dette har skjedd en gang de siste årene, så vidt oss bekjent. Kan jeg ta annet lønnet arbeid? Som statspensjonist kan du i hovedsak ta deg lønnet arbeid hos alle arbeidsgivere utenfor Staten uten å få avkortning i pensjonen. Er du i tvil, spør om ny arbeidsgiver har overføringsavtale med SPK, har de ikke det kan du jobbe for fult uten avkortning i pensjonen. Pensjonen kommer på toppen av ny lønn og du må påregne å måtte betale noe ekstra i toppskatt. Lønn hos ny arbeidsgiver vil regnes som vanlig inntekt og du betaler vanlig skatt, inklusive trygdeavgift på 7.8 %. Dvs. at du opparbeider deg mer pensjon i Folketrygden. Pensjonen stoppes i en hel eller medlemspliktig stilling La oss si du går av med pensjon fra 100 % befalsstilling ved fylte 57 år, med 30 års opptjening. Siste pensjonsgivende månedslønn er på kr dvs kr pr år. Dette er pensjonsgrunnlaget ditt og du får 66 % i pensjon, som blir kr (kr pr mnd) i fra SPK. Annen inntekt, fra en stilling fra arbeid i offentlig sektor, påvirker den pensjonen du får utbetalt av SPK. Dette kalles differansepensjon. La oss si du begynner i en ny stilling i Staten. Du blir automatisk medlem i SPK ifh til din nye stilling. Som SPK-pensjonist reduseres pensjonen fra SPK krone for krone ifh til den inntekten du har/får. Dersom ny inntekt er mindre enn tidligere lønn, la oss si kr blir pensjonsutregningen som følger: Pensjonsgrunnlag som befal kr minus ny lønn i Staten kr delt på opprinnelig pensjonsgrunnlag ( ) ganger 100 prosent. I dette tilfelle får du 25 % av din tidligere pensjon på kr = kr dvs kr utbetales i pensjon pr måned, i tillegg til lønn fra ny arbeidsgiver. Når du slutter i din nye stilling, går du tilbake til opprinnelig pensjonsgrunnlag som befal. Kan jeg jobbe på pensjonistvilkår? Du kan jobbe på pensjonistvilkår pt med en timelønn på litt over kr pr time, ingen avkortning av pensjon. Du kan ta ut tidligpensjon fra folketrygden De fleste befal vil kunne ta ut folketrygden fra fylte 62 år. Ingen har noen garanti for å leve til de er 67 år eller lengre. Tar du ut folketrygden fra fylte 62 år er dette relativt uproblematisk, men du skal være klar over at det påvirker den årlige pensjonen du får fra fylte 67 år. Bruker du de ekstra pengene, til å nedbetale gjeld, er dette den beste måten å møte pensjonstilværelsen på. Har du ikke gjeld, er sparing i Forsvarets Personellservice et godt alternativ. Pensjoneringsmuligheter (særaldersgrenser) Alderspensjon SPK Alderspensjon SPK Alderspensjon NAV Alderspensjon NAV % 66,00 66,00 66,00 66,00 Kr % 66,00 103,68 103,68 55,82 Kr I tillegg kan en ha inntekt fra privat virksomhet eller pensjonistlønn uten avkortning Kort sagt, når du går av med pensjon som befal, kan du heve 66 % ev den pensjonsgivende inntekten du hadde på sluttidspunktet. Ha full inntekt fra stilling i det private næringsliv (ikke det offentlige) og i tillegg ta ut tidligpensjon fra fylte 62 år. Det tar over 18 år fra fylte 62 år, før du taper på dette hvordan tror du helsesituasjonen din er når du er 80 år? Bruker du like mye penger osv. Samordning mellom SPK og Folketrygden Nye signaler tilsier at vi som befal, mister en stor del av dagens samordningsgevinst. Konsekvensene er enda ikke ferdig utredet. Minst 3 måneder før du fyller 67 år skal du få et trygdebrev fra NAV, som beskriver hvor mye du får i folketrygd, men bare henviser til at du vil få noe fra SPK og evt private forsikringsordninger. Et befal som mottar kr i pensjon fra SPK, vil med en normal karriere og øvingsmønster få følgende i pensjon ved fylte 67 år: Fra Folketrygden ca kr og en garantipensjon fra SPK på ca kr (eks er hentet fra en reell sak), totalt Mye av økningen på kr 3000,- pr mnd, ser ut til å forsvinne. Dette er for befal, en uakseptabel situasjon ifh opptjent pensjon og rettigheter som arbeidstakere i Staten. SPK har fortsatt en garantibestemmelse som sier at alle som er født 1.januar 1959 eller tidligere sikres minst 66 % pensjon ved samordning med folketrygden. De som er født senere er sikret 66 % etter samordning. Denne tekstforskjellen kan utgjøre flere tusen kroner i pensjon pr måned. Dette er pensjonsreformen Pensjon er de pengene du skal leve av når du slutter i arbeidslivet. Du bør begynne å tenke på pensjon allerede nå, for du kan påvirke hvordan pensjonen din blir til syvende og sist. Det er for sent å tenke på pensjon, når du går av med pensjon, da er du fanget av det du får. Hovedmålet med pensjonsreformen er at folk skal ta ut pensjonen senere, det skal være lønnsomt å stå lengre i arbeid, eller snarere det er mindre lønnsomt å gå av tidligere. Befal har ikke noe valg, de må slutte når de er 60 år og pensjonsordningene sikrer oss en god pensjon, selv om vi går av tidligere. Vi er alle garantert 66 % av sluttlønn, men det er ikke helt sant. Også pensjonen fra SPK vil bli levealdersjustert og det betyr at vi får noe mindre (ca 60 %) om vi ikke jobber 3-4 år ekstra fra vi er 67 år. Nå er det en del over- 8 Temahefte

9 gangsordninger, som bidrar til at vi kan forberede oss på det som kommer. Nedenfor prøver vi å gi deg et innblikk i den nye reformen og hvordan denne vil treffe deg som pensjonist. NY PENSJONSREFORMEN TREFFER DE YNGRE HARDEST! Den nye pensjonsreformen ble innført 1.januar 2011 og treffer oss alle på en eller annen måte, som medfører en redusert pensjon over tid ifh til den gamle ordningen. I utgangspunktet skulle pensjonskomisjonen utarbeide en ny bærekraftig pensjonsreform, med følgende utgangspunkt: Det blir flere eldre, som lever lengre En oljepris på gjennomsnittlig 25 dollar fatet Et pensjonsfond på 3000 milliarder kroner i 2050 Det er en kjensgjerning at vi blir stadig eldre og vi lever lengre og følgelig må de pensjonsinnbetalingene vi har gjort gjennom et langt liv, fordeles på flere år. Det pensjonskommisjonen sier lite om, er den gevinsten SPK og staten får ved at de aller fleste vil ha et betydelige høyere antall opptjeningsår enn det ordningene har fastsatt (30 år i SPK og 40 år i folketrygden). Hvorfor vi da må jobbe ytterligere 3-4 år, etter fylte 67 år for å motvirke økt levealder, synes som et selvmotsigelse. Et annet spørsmål som bør stilles er hvorfor politikerne mener det er riktig at pensjonene skal underreguleres med 0.75 % I dag er pensjonsfondet på rundt 4000 milliarder kroner og det øker med mange hundre milliarder hvert år. Jeg undrer meg på, når pensjonistene skal få noe igjen for at staten brukte 6.7 mrd kroner av folketrygdfondet i 1974, for å starte oljeboring i Nordsjøen. Utover pensjonsfondet betaler norske skattebetalere inn 4.8 % av all skattbar inntekt i folketrygd (pensjon), det blir et betydelig beløp. I tillegg betaler vi i staten pensjonspremie til Statens Pensjonskasse, som går med ca en milliard i overskudd hvert år. I dette billaget gir vi kun en brief utgave av konsekvensene av pensjonsreformen, men vi kommer gjerne ut og informerer de enkelte avdelinger om reformen og de konsekvenser den gir for befal fra sersjant og oppover. Viktige prinsipper i reformen Pensjonsreformen er ikke bare dårlig om helheten skal vurderes. Mange ivaretas, men svakheten er at de har brukt statistikk for å etablere en dårligere folketrygd, men unnlatt å bruke statistikk for sannsynliggjøre at du kan eller får jobbe lengre. Reformen bygger på følgende prinsipper: En levealdersjustering, som betyr at du må jobbe lengre for å få samme pensjon som i dag Du opparbeider deg en pensjonsbeholdning på 18.1 % av all arbeidsinntekt fra første dag i arbeidslivet Verst for de unge Pensjonsreformen er verst for de unge. Alle opptjeningsår teller og perioder med lavere inntekt slår direkte ut i form av lavere pensjon. Alderspensjonen fra Folketrygden reduseres for alle årskull, sammenliknet med folketrygden før Folketrygden før 2011 ga en pensjon på ca 49 % (skulle vært 66 %), den nye pensjonsreformen gir betydelig mindre. For å motvirke lavere pensjon, som følge av økt levealder og lavere grense for hva du opptjener pensjon av, må du påregne å arbeide 3-4 år lengre etter fylte 67 år. I den gamle folketrygden kunne du opptjene pensjon på inntekter opp til 6 ganger folketrygdens grunnbeløp (pt kr ) pluss 1/3 av 6 ganger folketrygdens grunnbeløp. Den inntekten du maksimalt kunne opptjene pensjon av var på kr mens du i den nye pensjonsreformen kan tjene opp pensjon på inntekt opp til kr I SPK kan du tjene opp pensjon på inntekt opp til kr I dag er gjennomsnittelig pensjoneringsalder i Norge rundt 62 år, men vi ser at stadig flere eldre jobber lengre. Hvorvidt dette skyldes leveomkostningsnivået i Norge, de økonomiske fordelene den nye reformen gir ved at du kan jobbe uten tap av pensjon eller andre forhold er vanskelig å si. Den nye reformen er ikke bare negativ, det er noen forbedringer også. En del grupper får lovmessig rett til pensjonsopptjening ifh til en gitt sum, oppgitt i antall ganger folketrygdens grunnbeløp (G-beløp). % AV LØNN Pensjonsordningene i Norge Pensjonsytelse/lønnsnivå ved 40 års yrkesaktivitet SPK 50 FT G 2G 3G 4G 5G 6G 7G 8G 9G 10G 11G 12G 13G 14G 6G = kr G = G = De viktigste positive virkningene av den nye pensjonsreformen: Vernepliktige 2.5 G. Dvs en pensjonsinntekt på kr % av dette settes inn på din pensjonskonto. Ivaretakelse av egne barn i hjemmet. 4.5 G. Dvs en pensjonsinntekt på kr % av dette settes inn på pensjonskontoen til den som ivaretar barnet Omsorg for funksjonshemmede barn eller familiemedlem, 4.5 G. Dvs en pensjonsinntekt på kr % av dette settes inn på pensjonskontoen til den som ivaretar barnet Du får også pensjonsopptjening tilsvarende den ytelsen du får fra NAV om du blir arbeidsledig. Pensjonsreformen innføres gradvis Ny pensjonsreform innføres over 10 år. Siste kull som får utregnet sin pensjon på gammel folketrygd er årskull 1953, deretter går man gradvis over til ny ordning. Med de negative virkningene ny ordning gir er jeg lei meg for at jeg ikke er født 3 år tidligere. Tabellen viser overgangsbilde. Jeg er født i 1956, dvs. at jeg får 3 år på ny ordning og 7 år på gammel. De som er født i får sin pensjon beregnet etter hvor lenge man har bodd i Norge, opptjente pensjonspoeng og antall år du har hatt i yrkeslivet når du tar ut pensjon. I prinsippet er det utarbeidet en tabell som gir forventet pensjon for den måneden du fyller år. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Nye opptjening Ny opptjeningsmodell Dagens opptjeningsmodell Årskull 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % temahefte G 1 T t o

10 Årlig pensjon øker med senere uttak eksempel Overgangsregler fleksibel alderspensjon Det nye regelverket berører alle nåværende og fremtidige alderspensjonister, men får størst betydning for personer født i 1944 og senere. De nye reglene for regulering av pensjonen gjelder også deg. Uttaksalder 62 år 65 år 67 år 70 år Pensjonsbeholdning Delingstall 20,57 18,44 17,02 14,94 Årlig pensjon Født i 1943 Du kan velge fleksibelt uttak fra 2011, uavhengig om du tok ut pensjon i 2010 eller ikke. Født i 1944 eller senere Fleksibelt uttak av alderspensjon innføres fra 2011 Født i 1954 tom 1962 Du kan velge å starte uttak av alderspensjon fra måneden etter at du fyller 62 år, hvis du har høy nok opptjening. Alderspensjonen vil bli beregnet etter en kombinasjon av gamle og nye regler for opptjening. Født i 1963 eller senere Du følger de nye reglene for regulering, opptjening og uttak av alderspensjon fult ut. Levealdersjustering For å gi et bilde av hvor vanskelig reformen er, fastsettes levealdersjusteringen det året du fyller 61 år, selv om pensjoneringsalderen er 67 år. Levealdersjusteringen tar et statistisk utgangspunkt for hvor lenge ditt årskull kommer til å leve, samt antall døde i ditt årskull de siste 10 år regnet fra det året du fyller 61 år (utregningstidspunktet). Jo eldre du blir, desto flere faller i fra i ditt årskull og delingstallet blir derved lavere. Tabellen gir egentlig et tallgrunnlag for å dele din pensjonsbeholdning på et levealdersjusteringstall basert på statistikk. Tabellen omfatter både forhånds- og delingstall og omfatter gammel og ny folketrygd. Tabellen viser situasjonen for 1963-kullet, men hvert årskull har sin egen delingstabell. For befal vil levealdersjustering skje ved samordningen mellom SPK og folketrygden ved fylte 67 år. Levealdersjustering Uttaksalder 62 år 63 år 64 år 65 år 66 år 67 år 68 år Delingstall 20,57 19,86 19,15 18,44 17,13 17,02 16,33 Uttaksalder 69 år 70 år 71 år 72 år 73 år 74 år 75 år Delingstall 15,63 14,94 14,26 13,59 12,92 12,27 11,62 Pensjonsbeholdningen din vil få samme økning som lønnsoppgjøret, men i det du begynner å ta ut pensjon, vil pensjonen bli regulert med samme prosent som folketrygdens grunnbeløp. Plansjen viser hvor mye du har opptjent i pensjonsbeholdning ved fylte 62, 65, 67 og 70 år. Delingstallet er hentet fra tabellen for delingstall for 1963 kullet. Ny pensjonsrunde i offentlig sektor? De siste årene har det vært store presseoppslag om pensjonsreformen og de endringer man har fått i pensjonsordningene i offentlig og privat sektor. Ofte er dette salgsoverskrifter, som sier lite om hva pensjonsordningene egentlig betyr for den enkelte. Oppslaget i Dagsnytt 14.januar i år, hvor LO, YS og Akademikerne åpner for nye forhandlinger i offentlig sektor, i samsvar med det tilbudet regjeringen ga under forhandlingene i 2009, er ett eksempel. Da som nå, er UNIO imot og det kan fort bli krevende å få til en ønsket endring i offentlig sektor. I hovedsak gjelder dette personell som går av med avtalefestet pensjon og hvor mye de kan tjene før man får avkorting i pensjonen. I offentlig sektor kan de med AFP, tjene inntil et grunnbeløp i folketrygden (kr ), før full avkorting mot pensjon. I privat sektor kan de tjene ubegrenset uten avkorting. De overskrifter vi leser om i media, herunder eventuelle nye forhandlinger, berører ikke befalets pensjonsordning. Mange har spørsmål hvordan få svar? BFO anbefaler medlemmene å kontakte SPK på telefonnummer 02775, fra utlandet Åpningstid er mellom kl Du kan sjekke alt om pensjon ved å gå inn på SPKs hjemmesider Uklarheter mht pensjonsgrunnlag kan dere kontakte Forsvarets lønnsadministrasjon, Forsvarets Personelltjenester eller send mail til BFO. BFO gjør oppmerksom på at vår oppgave som tjenestemannsorganisasjon, ikke er å saksbehandle pensjon, men å rettlede medlemmene - herunder gi støtte når medlemmet opplever at deres situasjon ikke blir tatt på alvor av arbeidsgiver eller av SPK. Vi holder også briefer for medlemmer og tillitsvalgte kontakt din områdetillitsvalgte (fritillitsvalgt). Pensjonsbeholdingen er utgangspunktet For inntekt opp til kr (7.1 ganger Folketrygdens grunnbeløp) vil man sette inn 18.1 % på din pensjonskonto. For de som er født før 1963 legges opptjeningsreglene i den gamle Folketrygden til grunn for opptjeningen, uttrykt gjennom opparbeidede pensjonspoeng. Hva du får i pensjon er avhengig av hvor mye du har tjent, hvor mange som dør i ditt årskull (delingstallet) og når du tar ut pensjon. Det sier seg selv at jo senere du tar ut pensjon, desto større blir beholdningen og utbetalt pensjon. Du kan øke din pensjonsbeholdning med pensjonsgivende inntekt (lønn) helt frem til du fyller 75 år. 10 Temahefte

11 Egne notater:

12 Utgiver: Befalets Fellesorganisasjon, Pb. 501 Sentrum, 0105 Oslo. Telefon: 220/ / Foto: Forsvarets Mediesenter Grafisk design: punkt&prikke Trykk: UnitedPress Poligrafija