Vet du nok om. pensjon?
|
|
- Oda Arnesen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Vet du nok om pensjon? 1
2 Pensjonsreformen skritt for skritt: 2001: Pensjons-kommisjonen ble nedsatt 26. mai 2005: Første pensjonsforlik i Stortinget Oktober 2006: Stortingsmelding nr 5 om opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden 21. mars 2007: Andre pensjonsforlik i Stortinget 28. januar 2008: Forslag om nødvendige lovendringer sendes ut på høring Februar 2009: Ot.prp. om nye regler for folketrygdens alderspensjon legges fram 1. januar 2011: Pensjonsreformen trer i kraft. Nye regler for opptjening og uttak av pensjon gjelder fra denne datoen. Denne brosjyren inneholder det viktigste du trenger å vite om pensjon foran tariffoppgjøret i Når pensjonsreformen får virkning fra 1. januar 2011, får vi et helt nytt pensjonssystem med nye begreper og ny oppbygning. Denne brosjyren gir en oversikt over hvilke prinsipper som ligger til grunn for reformen og hvor vi er i prosessen. Endringene vil imidlertid ikke gjelde for alle. Er du født i 1963 eller senere, gjelder den nye pensjonsmodellen i folketrygden fullt ut. For årskullene fra 1954 til og med 1962 blir pensjonen beregnet delvis etter gamle og delvis etter nye regler. Er du født i 1953 eller tidligere, beholder du gammel pensjonsmodell i folketrygden. Derfor gir brosjyren også et innblikk i dagens regelverk. Pensjonen din kan bestå av folketrygd, tjenestepensjon og AFP. Hovedprinsippene for ny folketrygd er vedtatt av Stortinget gjennom to pensjonsforlik. I 2008 kom arbeids- og inkluderingsdepartementet med et forslag til regler for hvordan den nye folketrygden skal bygges opp, og det er dette forslaget som presenteres her. Det er imidlertid viktig å være klar over at det kan komme endringer når regjeringen legger fram en Odelstingsproposisjon om ny folketrygd i februar Stortinget har lagt rammene for hvordan tjenestepensjoner og AFP skal tilpasses den nye folketrygden. Det ble enighet om ny AFP-ordning i privat sektor i tariffoppgjøret I tariffoppgjøret i 2009 blir AFP, særaldersgrenser og tjenestepensjon i offentlig sektor de viktigste temaene. Arbeidet med å sikre best mulig pensjonsrettigheter for medlemmene har høy prioritet både i Unio og i de enkelte medlemsorganisasjonene. Ny folketrygd Alderspensjon Gjennomsnittlig levealder øker, og dermed får de fleste flere år som pensjonist. Dette vil øke utgiftene i folketrygden. Samtidig blir det stadig færre yrkesaktive i forhold til antallet pensjonister. Regjeringen har ønsket en ny pensjonsordning der folketrygdens utgifter til den enkelte pensjonist ikke øker selv om levealderen stiger. Dette gjøres ved at den nye folketrygden i større grad stimulerer til å stå flere år i arbeid. Det er foreslått nye regler for opptjening, uttak og regulering av pensjon, og det er særlig tre faktorer som avgjør hvor stor den årlige pensjonen blir: hvilket år du er født og hvor lenge ditt årskull i gjennomsnitt forventes å leve hvor stor inntekt du har hatt gjennom hele livet fra hvilken alder du velger å gå av med pensjon Opptjening av alderspensjon skjer ved at du hvert år tjener opp et beløp som svarer til en viss prosent av inntekten din. Beløpet legges i din personlige pensjonsbeholdning. Perioder med ulønnet omsorgsarbeid, verneplikt eller arbeidsledighet gir også opptjening, men det gis ikke opptjening for studieår. Fleksibel pensjonsalder og levealderjustering Dersom vi hadde beholdt dagens pensjonsmodell, ville utgiftene til alderspensjon økt, fordi de fleste får flere år som pensjonist. Myndighetene gjør derfor to viktige endringer ved å innføre fleksibel pensjonsalder og levealderjustering. Levealderjustering betyr at den pensjonsbeholdningen du har tjent skal fordeles på det antall år det forventes at du mottar pensjon. Dermed er det to forhold som bestemmer hvor lenge pensjonsbeholdningen skal vare: hvor gammel du er når du går av med pensjon hvor lenge årskullet ditt forventes å leve Når et årskull fyller 61 år, beregnes det hvor mange år dette årskullet forventes å leve statistisk sett. Dette kalles forventet gjenstående levealder. Den nye pensjonsmodellen gir deg mulighet til å bestemme når du vil gå av med pensjon etter 62 år. Valg av pensjoneringstidspunkt påvirker størrelsen på pensjonen. Jo tidligere du går av med pensjon, I den nye pensjonsmodellen kan pensjonen fritt kombineres med inntekt uten avkorting i pensjonen. I dagens folketrygd kan du gå av med alderspensjon fra 67 år. Fleksibel pensjonsalder betyr at du kan velge når du ønsker å ta ut pensjon i perioden 62 til 75 år. Du kan imidlertid ikke gå av med pensjon før 67 år hvis pensjonen din ikke blir høyere enn minstepensjon. 2 3
3 Delingstallet er det tallet pensjonsbeholdningen deles på for å beregne årlig pensjon. Tallet gjenspeiler forventet antall år som pensjonist. Regnestykket for å beregne pensjonen ser slik ut: pensjonsbeholdning = årlig pensjon delingstall Pensjon som levealderjusteres med forholdstall beregnes slik: opptjent ytelse = årlig pensjon forholdstall jo flere år skal pensjonsbeholdningen deles på. Dermed blir årlig utbetaling lavere. Ved senere uttak øker beløpet. Det er den statistisk beregnede levealderen for årskullet ditt som er avgjørende, ikke hvor lenge du faktisk lever. Dersom du lever lenger enn statistisk forventet, fortsetter selvsagt pensjonsutbetalingen. Delingstall Levealderjusteringen og beregningen av hvor stor pensjonen din blir, skjer rent teknisk ved å bruke delingstall og forholdstall. Delingstall gjelder for de som får pensjon etter den nye modellen, mens forholdstall skal regulere pensjonen for de årskullene som beholder den gamle folketrygdmodellen. Delingstallet gir uttrykk for hvor lenge du forventes å leve fra det tidspunktet du går av med alderspensjon. Når det årskullet du tilhører fyller 61 år, blir det fastsatt et sett med delingstall for hvert mulige pensjoneringstidspunkt. Du får altså ett delingstall som gjenspeiler hvor lenge du forventes å leve når du er 62 år, ett når du er 63 år osv. Når den årlige pensjonen så skal beregnes, skal pensjonsbeholdningen deles på delingstallet. Har du for eksempel tre millioner kroner i pensjonsbeholdning og delingstallet er 20 på det tidspunktet du går av med pensjon, finner du årlig pensjon ved å dele tre millioner på 20. Dette gir i årlig ytelse. Venter du med å gå av, blir delingstallet lavere og den årlige utbetalingen høyere. Forholdstall Tilhører du de årskullene som har opptjening i den gamle folketrygdmodellen, skal pensjonen fortsatt beregnes med grunnpensjon og tilleggspensjon, og du beholder opptjente pensjonspoeng. Alle som er født i 1943 eller senere, både de som tilhører den gamle og den nye pensjonsmodellen, omfattes likevel av reglene om levealderjustering. For deg som beholder gammel pensjonsmodell, skjer levealderjusteringen ved hjelp av et nytt element som kalles forholdstall. På samme måte som delingstallene, skal forholdstallene gi utrykk for hvor lenge du forventes å leve fra det tidspunktet du går av med pensjon. Hvert årskull får et sett med forholdstall for hvert pensjoneringstidspunkt. Dette vil gi høyere pensjon jo senere du pensjonerer deg. Forholdstallene øker fra årskull til årskull i takt med økende levealder. Den opptjente pensjonsytelsen levealderjusteres ved at den deles på det forholdstallet som gjelder på pensjoneringstidspunktet. Eksempel: Du er født i 1948 og har tjent opp rett til en årlig pensjon på kroner fra 67 år i den gamle folketrygdmodellen. Du velger å gå av som 63-åring i Pensjonen blir da justert i samsvar med det forholdstallet som gjelder for ditt årskull i Hvis forholdstallet blir satt til 1,350, vil levealderjustert pensjon utgjøre kroner per år. Venter du med å gå av til du er 66 år, kan forholdstallet være 1,170, og årlig ytelse vil da utgjøre kroner. Regulering av løpende pensjoner Den nye pensjonsmodellen har også nye regler om regulering av løpende pensjoner. De siste årene har både pensjoner under opptjening og under utbetaling blitt regulert med folketrygdens grunnbeløp (G-regulering). Grunnbeløpet har i de senere årene fulgt den generelle lønnsveksten. Nå er det foreslått at opptjeningen (pensjonsbeholdningen) fortsatt skal reguleres med G, men at pensjoner under utbetaling skal reguleres 0,75 prosentpoeng lavere enn lønnsveksten. Dette kalles indeksering. Kort om uførepensjon I dagens ordning beregnes uførepensjon på samme måte som alderspensjonen i folketrygden med grunnpensjon og tilleggspensjon (se kapittelet Folketrygdens aldersog uførepensjon). Et regjeringsoppnevnt utvalg har foreslått at uførepensjonen ikke lenger skal beregnes på samme måte som alderspensjonen. Den nye uførestønaden skal i stedet beregnes til 66 prosent av inntekten de siste årene, og den skal skattlegges som lønnsinntekt. Det er skissert ulike modeller for hvordan overgang fra uførestønad til alderspensjon skal foregå og beregnes. Forslagene er nå til behandling i departementet. Ny AFP i privat sektor I tariffoppgjøret mellom LO og NHO i 2008 ble det enighet om at den nye ordningen for avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor skal være en påslagsmodell. Det betyr at AFP ikke lenger skal være en selvstendig Grunnbeløpet (G) i folketrygden fastsettes hvert år av Stortinget. Per 1. mai 2008 er G = kroner. Du får ikke renter på det du tjener opp av pensjonsrettigheter, men verdien av det du har tjent, reguleres hvert år i takt med endringer av grunnbeløpet, såkalt G- regulering Er du født i 1948 eller senere, får du ny tilpasset AFP fra kullet kan velge å gå av med gammel ordning i Er du født før 1948, beholder du dagens AFP-ordning og kan ta ut AFP etter disse reglene også etter
4 Hva skjer med tjenestepensjonen og AFP i offentlig sektor? Det er ulike offentlige tjenestepensjonsordninger. For Unios medlemsgrupper i offentlig sektor, er det særlig den statlige, den kommunale og sykepleierordningen som er aktuelle. Statsansatte og lærere har pensjonsordning i Statens Pensjonskasse (SPK). Dette er en lovfestet ordning. Ansatte i kommunal sektor har en tariffestet offentlig tjenestepensjonsordning. De fleste sykepleiere er med i den lovfestede sykepleierordningen. pensjonsytelse, men at du får utbetalt et kronebeløp i tillegg til folketrygdens alminnelige alderspensjon - et påslag til alderspensjonen. Påslaget skal tjenes opp med et beløp som tilsvarer 0,314 prosent av årlig pensjonsgivende inntekt (for inntekter opp til 7,1 G) fram til 62 år. AFP-påslaget blir så utbetalt som et livsvarig tillegg til folketrygden. På samme måte som med alderspensjonen, øker utbetalingen ved senere uttak, men ikke etter 70 år. AFP skal levealdersjusteres på samme måte som alderspensjon i folketrygden. For de årskullene som tjener opp folketrygd etter gammel modell, er det gitt et kompensasjonstillegg som gjør at denne levealdersjusteringen får mindre betydning. Vilkårene for å få AFP i den nye ordningen, er at du er ansatt i en virksomhet som har AFP-ordning i tariffavtalen, og at du har vært omfattet av en slik ordning i minst sju av de siste ni årene før du går av med AFP. Ny AFP i offentlig sektor I lønnsoppgjøret 2008 i offentlig sektor, ble det bestemt at AFP og tjenestepensjon skal være en del av lønnsoppgjøret i Arbeidsgiverog arbeidstakersiden ble enige om at AFP-ordningen i offentlig sektor skal legges om etter mønster av den nye AFP-ordningen i privat sektor. Det er ikke tatt stilling til hvordan dette skal gjøres og om AFP skal sees i sammenheng med en eventuelt fleksibel tjenestepensjon fra 62 år. Tjenestepensjon Tjenestepensjon er den pensjonsordningen som er knyttet til arbeidsforholdet ditt. Også i privat sektor har de fleste en ordning med tjenestepensjon, men disse varierer fra et minimumsnivå (lov om obligatorisk tjenestepensjon) til avtaler som gir omtrent samme dekning som offentlig tjenestepensjon. Tjenestepensjonen i offentlig sektor er en bruttopensjon. Det betyr at den pensjonen du får fra folketrygden og fra tjenestepensjonsordningen, til sammen skal utgjøre et bestemt nivå. Dette nivået er 66 prosent av sluttlønn, det vil si den lønna du har når du går av med pensjon. I praksis betyr det at du får mer fra tjenestepensjonsordningen jo mindre opptjening du har i folketrygden. For eksempel kreves det 40 års opptjening for full pensjon fra folketrygden, mens det bare kreves 30 års opptjening i tjenestepensjonsordningen. Har du 30 års opptjening i begge ordninger, vil du få redusert folketrygd. Her sørger imidlertid tjenestepensjonsordningen for å dekke opp slik at du får utbetalt full pensjon. Tjenestepensjon er derfor særlig viktig for de som har kommet senere ut i arbeidslivet på grunn av utdanning. Opptjente rettigheter til tjenestepensjon og pensjoner under utbetaling reguleres i dag i takt med folketrygdens grunnbeløp (G). Stortinget har uttalt at tjenestepensjoner skal reguleres på samme måte som folketrygdpensjonen. I pensjonsforliket i Stortinget er det forutsatt at offentlig tjenestepensjon ikke skal svekkes. Tjenestepensjonen skal likevel tilpasses ny folketrygd slik at levealderjusteringen også skal innføres for tjenestepensjon. Grunnlovsvern av de offentlige tjenestepensjonsordningene vil sikre en mildere innføring av levealderjusteringer. Det er nedsatt et utvalg som jobber med å utforme en ny modell for offentlig tjenestepensjon, slik at partene i tariffoppgjøret har et best mulig grunnlag for å forhandle om AFP og tjenestepensjon våren Leder i Unio, Anders Folkestad, sitter i dette utvalget. Meklingsmannens protokoll fra tariffoppgjøret i 2008 gir føringer for hvordan AFP og offentlig tjenestepensjon skal utformes. Spørsmålet om særaldersgrenser i offentlig sektor, blir også en del av tariffoppgjøret og tilpasningen av tjenestepensjonsordningen. 6 7
5 Dette mener Unio om tjenestepensjon <<Vi må ha en pensjonsordning som ikke straffer ansatte med lang utdanning, dårlig lønn eller mye deltidsarbeid. Pensjon handler om opparbeidede rettigheter, opptjeningstid og trygg økonomi, men også om muligheter til å kombinere pensjon og arbeid. Pensjon er en av toppsakene i Unio og medlemsforbundene i år. Vi har mye å kjempe for.>> Unio-leder Anders Folkestad Vedtak på representantsskapsmøtet 8. desember 2008: Offentlig tjenestepensjon er en viktig del av våre medlemmers lønns- og arbeidsvilkår. Unios representantskap krever at denne verdien opprettholdes når de offentlige tjenestepensjonsordningene skal tilpasses reformen i folketrygden. For offentlig ansatte med høyere utdanning representerer 30 års opptjeningstid en særskilt verdi som må videreføres. Generell heving av opptjeningstiden for full pensjon avvises. Bruttoprinsippet, blant annet garantien om at ansatte skal ha pensjon som tilsvarer minst 2/3 av sluttlønn, gir arbeidstakerne trygghet for egen økonomi i pensjonstilværelsen. Unio krever at denne ordningen blir videreført. Tilpasningen må skje slik at Grunnlovsvernet ikke krenkes. Unio viser i denne sammenheng blant annet til at et bredt flertall i Stortinget står bak vedtak om at Tjenestepensjon tilsvarende to tredjedeler av sluttlønn i offentlig sektor (bruttoordninger) videreføres. Etter at det er vedtatt en ny modell for folketrygdens alderspensjon, må de offentlige tjenestepensjonsordningene tilpasses den nye folketrygdmodellen, uten at dette svekker de offentlige tjenestepensjonene, men slik at de også omfattes av delingstall og ny indeksering. AFP representerer en mulighet for verdig avslutning av yrkeslivet, der alternativet for mange er uførhet. AFP i offentlig sektor må særlig ta hensyn til bredden i yrkesmønstrene. Offentlig sektor er preget av et stort innslag av ansatte med høyere utdanning, kvinner, deltid og mange med kort opptjening. En tidligpensjonsordning like god som dagen, er en selvsagt del av en god seniorpolitikk og arbeidslivspolitikk. Unio krever at belastning og forsvarlig utførelse av tjenesten må ligge til grunn for særaldersgrensene, og at dagens særaldersgrenser videreføres. Uførepensjonen i tjenestepensjonsordningen må opprettholdes på samme nivå som dagens. Endringene i folketrygden gir fleksibel pensjonsalder, men reduserte ytelser ved tidlig avgang fra arbeidslivet. Mange seniorer risikerer utstøting fra et arbeidsliv som ikke er tilstrekkelig tilrettelagt. En forutsetning for pensjonsreformens legitimitet er en aktiv seniorpolitikk og omfattende tiltak for å hindre utstøting. Tjenestepensjonsordningene har vokst fram som resultat av prosesser mellom myndighetene og partene i arbeidslivet. Unios representantskap aksepterer ikke endringer i ordningene uten enighet mellom partene. 8 9
6 Dagens ordning Den alminnelige aldersgrensen for ansatte i staten og medlemmer i Statens Pensjonskasse, finner du i aldersgrenseloven. Aldersgrensene for sykepleiere er fastsatt i lov om pensjonsordning for sykepleiere. For øvrige ansatte i kommunal sektor, er aldersgrensen fastsatt i kapittel 6 i vedtektene til Hovedtariffavtalen (HTA) i kommunal sektor, se vedlegg 5 til HTA. Folketrygdens alders- og uførepensjon Dagens alders- og uførepensjon består av grunnpensjon og tilleggspensjon. Grunnpensjonen er ikke avhengig av tidligere inntekt. Den beregnes ut fra sivilstand og antall år du er bosatt i Norge (botid). Full grunnpensjon for en enslig tilsvarer ett grunnbeløp (G), som per 1. mai 2008 er kroner. Full grunnpensjon for en gift pensjonist er på 85 prosent av grunnbeløpet. Har du mindre enn 40 års botid i Norge, reduseres grunnpensjonen forholdsmessig. Tilleggspensjonen regnes ut etter hvor høye pensjonspoeng du har og hvor mange år du har tjent opp slike poeng. Full tilleggspensjon får du når du har tjent opp pensjonspoeng i 40 år (poengår). Har du færre enn 40 poengår, reduseres tilleggspensjonen forholdsmessig. Når størrelsen på tilleggspensjonen skal beregnes, tas det utgangspunkt i gjennomsnittet av de 20 beste poengårene. Det er dette som kalles besteårsregelen. Offentlig tjenestepensjon Offentlig tjenestepensjon beregnes til 66 prosent av sluttlønn, det vil si den lønnen du har når du går av med pensjon. Dette er pensjonsgrunnlaget ditt. Inntekt opp til 12G er med i pensjonsgrunnlaget. Det betyr at det beregnes pensjon av inntekt helt opp til kroner (per 1. mai 2008). Dette er høyere enn grunnlaget i folketrygden. Full pensjon forutsetter at du har arbeidet minst 30 år i full stilling, og opptjeningen kan skje fram til du fyller 70 år. Offentlig tjenestepensjon og folketrygden samordnes etter bestemte regler som gjør at de fleste i praksis får utbetalt mer enn 66 prosent. Særaldersgrenser I dagens pensjonssystem har vi en alminnelig pensjonsalder på 67 år og en aldersgrense på 70 år. Pensjonsalderen på 67 år gir rett til å gå av med pensjon, både i folketrygden og i tjenestepensjonsordningene. Den alminnelige aldersgrensen for ansatte i offentlig sektor er 70 år og innbærer en plikt til å gå av med pensjon med mindre du får tillatelse til å fortsette i stillingen. En særaldersgrense gir rett og plikt til å gå av med alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen tidligere enn 67 og 70 år. Dette gjelder bare for noen yrkesgrupper, enten fordi arbeidet medfører uvanlig fysiske eller psykiske belastninger, eller fordi det stilles spesielle krav til fysiske eller psykiske egenskaper. For Unios medlemmer er det særlig sykepleiere, politi, fysioterapeuter og kroppsøvingslærere som har særaldersgrenser. For de fleste sykepleiere er særaldersgrensen 65 år. Polititjenestemenn har særaldersgrenser på 60 og 63 år. Fysioterapeuter har særaldersgrense på 65 år. Kroppsøvingslærere har særaldersgrense på 65 år. Det skal forhandles om særaldersgrensene i tjenestepensjonen i tariffoppgjøret AFP Avtalefestet pensjon (AFP) gir deg mulighet til å gå av med pensjon fra 62 år hvis du har en tariffavtale som omfatter AFP, og står i stillingen din fram til pensjoneringstidspunktet. I offentlig sektor omfattes alle ansatte av en slik avtale. I privat sektor er det flere ulike ordninger, der den største er fastsatt i hovedtariffavtalen mellom LO og NHO. I offentlig sektor kan AFP-ordningen deles i to hoveddeler: år: AFP beregnes som alderspensjonen i folketrygden (grunnpensjon + tilleggspensjon). Det utbetales også et AFP-tillegg på kroner per år. NAV vurderer om vilkårene er oppfylt og utbetaler ytelsen år: AFP beregnes som en alderspensjon i tjenestepensjonsordningen, altså som 66 prosent av den lønna du har når du går av med pensjon. Alternativt kan AFP beregnes som for åringer hvis dette gir bedre uttelling, eller hvis vilkårene for tjenestepensjonsberegning ikke er oppfylt. Etter 65 år er det den tjenestepensjonsordningen du tilhører, som administrerer og utbetaler AFP. De fleste særaldersgrensene ble fastsatt av Stortinget den 14. desember 1995 ved behandlingen av Stortingsproposisjon nr. 38 ( ). Du finner alle særaldersgrensene ved å søke på De som har særaldersgrense, kan gå av med alderspensjon inntil tre år før aldersgrensen dersom summen av alder og tjenestetid utgjør 85 år. Det er dette som kalles 85-årsregelen
7 Sammenlikning av ordninger Opptjeningskrav for full pensjon Ny folketrygd (forslag) Alle år teller med, og alle år teller likt (alleårsregelen) Tak for opptjening 7,1G (utgjør kr per 1. mai 2008) Gammel folketrygd 40 års opptjening kreves for full tilleggspensjon, men pensjonen beregnes ut fra de 20 beste årene (besteårsregelen) Full opptjening for inntekt mellom1 og 6G, inntekt mellom 6 og 12G medregnes med en tredjedel Dagens offentlige tjenestepensjon 30 års opptjening 12G (utgjør kr per 1. mai 2008) Pensjonsalder Fleksibel fra 62 år 67 år Ordinært: 65 (67) år Inntekt og alderspensjon Pensjon og inntekt kan kombineres fritt Fri inntekt er innført for 67 og 68-åringene og de over 70 år. Inntil videre avkortes pensjonen for inntekt over 2G Levealderjustering ja nei nei Regulering av løpende pensjon Lønnsvekst minus 0,75 prosentpoeng G-regulering 67 år for ordinær alderspensjon, men AFP beregnes som tjenestepensjon fra 65 år, forutsatt at du fyller visse opptjeningsvilkår Særaldersgrense: lavere pensjonsalder. Inntekt fra offentlig sektor gir avkorting i pensjonen, men pensjonen kan fritt kombineres med inntekt fra privat sektor G-regulering Hvilken virkning får pensjonsreformen for deg? Reglene om hvordan den nye folketrygden skal innføres er ikke endelig vedtatt. Hvis regjeringens forslag blir gjennomført, vil det få følgende virkning for de ulike årskullene: Født 1942 eller tidligere: Du omfattes ikke av annet enn nye regler for verdiregulering av løpende pensjoner fra 2011 (se kapittelet Regulering av løpende pensjoner). Født 1943 til og med 1947: Du beholder opptjeningen etter dagens folketrygdregler, og du omfattes også av de gamle reglene for uttak av pensjon. Fra 1. januar 2011 kan du gå av med pensjon selv om du ikke har fylt 67 år. Du kan også tjene så mye du vil i tillegg til alderspensjonen. Pensjonen blir omfattet av levealderjustering (se kapittelet Forhåndstall) og nye regler for verdiregulering (se kapittelet Verdiregulering). Endringer i AFPordningen får ingen betydning. Født 1948: Her gjelder det samme som for de som er født i årene Du kan imidlertid velge om du ønsker å gå av med gammel AFP før 1. januar 2011 eller ny ordning etter denne datoen. Født 1949 til og med 1953: Her gjelder det samme som for kullene, men du omfattes av de nye reglene for AFP. Født 1954 til og med 1962: Du får en gradvis innfasing av nye folketrygdregler. Pensjonsopptjeningen beregnes fullt ut etter både gamle og nye regler, og samlet pensjon utgjør en forholdsmessig del etter alder: 1954-kullet: 1/9 ny og 8/9 gammel opptjening 1955-kullet: 2/9 ny og 7/9 gammel opptjening, osv. Levealderjusteringen gjennomføres også todelt, slik at gammel opptjening justeres med forholdstall (jf kapittelet Forholdstall) og ny opptjening justeres med delingstall (jf kapittelet Delingstall). Du kan velge et fleksibelt uttak fra 62 år, pensjonen kan tas ut i ulike pensjonsgrader, og den kan fritt kombineres med inntekt. Født 1963 eller senere: Du omfattes fullt ut av de nye reglene om opptjening, uttak, levealderjustering og regulering av løpende pensjoner
8 Det du har tjent opp av pensjonspoeng fram til den nye modellen trer i kraft, vil bli regnet om fra pensjonspoeng til pensjonsbeholdning. Du kan lese mer om pensjon og pensjonsreformen på MILJØMERKET Trykksak 700 Denne brosjyren er utarbeidet av Marit Kleppe Egge og Elisabeth Østreng i samarbeid med Unios sekretariat
9 design: / forsidefoto: siv-elin nærø. Stortingsgt OSLO Medlemsforbund i Unio: Utdanningsforbundet Norsk Sykepleierforbund Forskerforbundet Politiets Fellesforbund Norsk Fysioterapeutforbund Norsk Ergoterapeutforbund Den norske kirkes presteforening Universitet- og Høyskoleutdannedes Forbund Det Norske Diakonforbund Skatterevisorenes Forening 16
AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle
AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle Utdanningsforbundet Bergen, 23.02.2011 Unio står på sitt verdivalg Unio valgte trygg og
DetaljerPensjon for dummies og smarties
Pensjon for dummies og smarties John Torsvik, leder Utdanningsforbundet Hordaland 1S Pensjonsvilkårene er en viktig del av medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår. De viktigste elementene er: ( Folketrygdens
DetaljerTariffoppgjøret 2009 Pensjon. Hva skjedde med i lønnsoppgjøret 2009?
Tariffoppgjøret 2009 Pensjon Hva skjedde med i lønnsoppgjøret 2009? Bakgrunn Grunnlag stortingets pensjonsforlik Alleårsregel Levealdersjustering - delingstall Indeksering De offentlige pensjonene skulle
DetaljerPensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011
Pensjonsordbok Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Alleårsregel Grunnlaget for opptjening av pensjon i ny folketrygd. All inntekt opp til 7,1 G (grunnbeløp) i året skal gi høyere pensjon. Gjelder inntekt
DetaljerOffentlig tjenestepensjon og AFP. - Hva skjer med pensjonen min?
Offentlig tjenestepensjon og AFP - Hva skjer med pensjonen min? 1 Pensjon eit verdival Pensjonen skal sikre det økonomiske grunnlaget når yrkeslivet er over. For Unio, som representerer over 280 000 arbeidstakarar,
DetaljerOffentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig
Offentlig pensjon Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014 Endre Lien, advokatfullmektig Innhold Presentasjonen består av følgende deler: Innledning Folketrygden Offentlig tjenestepensjon (TPO)
DetaljerStatus for den norske pensjonsreformen
NFT 4/2007 Status for den norske pensjonsreformen av Fredrik Haugen Arbeidet med reform av det norske pensjonssystemet begynte i 2001. Gjennom to omfattende forlik om pensjonsreformen i Stortinget i 2005
DetaljerAFP og tjenestepensjon. Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011
AFP og tjenestepensjon Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011 Agenda Nytt regelverk i folketrygden Alderspensjon Pensjonsordningen i SPK / kommunal sektor (KLP) Alderspensjon Avtalefestet pensjon
DetaljerInformasjon om det anbefalte forslaget til avtale om ny tjenestepensjon for offentlig ansatte
Informasjon om det anbefalte forslaget til avtale om ny tjenestepensjon for offentlig ansatte 5.3.2018 Avtale om ny tjenestepensjon for offentlig ansatte LO, Unio, YS og Akademikerne ble 3. mars 2018 enige
DetaljerAnbefalt forslag til avtale om ny tjenestepensjon for offentlig ansatte
Uravstemningsdokument Anbefalt forslag til avtale om ny tjenestepensjon for offentlig ansatte Siste frist for å delta i uravstemningen er 15. mai 2018 Forord Unio ble sammen med LO, YS og Akademikerne
DetaljerTjenestepensjon og Folketrygd
Tjenestepensjon og Folketrygd Utdanningsforbundet Østfold Sarpsborg, 6. desember 2010 Arne Helstrøm, SPK STATENS PENSJONSKASSE Forelesningen omhandler: Generelt om pensjonsordningene i Norge Dagens folketrygd
DetaljerSPK Seniorkurs. Pensjonsordningene i Norge
SPK Seniorkurs Pensjonsordningene i Norge Forskerforbundet Onsdag 10. februar 2010 Litt generelt om pensjonsordningene i Norge og Statens Pensjonskasse Pensjonsytelser fra Statens Pensjonskasse Andre ytelser
DetaljerPensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte
Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte Torunn Jakobsen Langlo, 1.3.11 www.danica.no Agenda Ny alderspensjon i folketrygden Ny alderspensjon i NAV Tilpasning av tjenestepensjonene 2
DetaljerHøringsnotat. 20. november Oppfølging av avtale om offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor
Høringsnotat 20. november 2009 Oppfølging av avtale om offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor Innhold 1 INNLEDNING... 1 1.1 Bakgrunn... 1 1.2 Pensjonsforliket fra 2005... 2 1.3 Avtalen i lønnsoppgjøret
DetaljerDisposisjon. 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011. 2. Avtalefestet pensjon (AFP) 3. Tjenestepensjoner (Skanska Norge Konsernpensjonskasse)
Pensjonsreform 2011 Disposisjon 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011 Hvorfor pensjonsreform nå? Hovedendringer Pensjonsreformen i praksis Eksempler 2. Avtalefestet pensjon (AFP) Hovedendringer Eksempler
DetaljerPensjon. Anders Folkestad 23. mars 2011
Pensjon Anders Folkestad 23. mars 2011 1 Dagens pensjonssystem Folketrygden Etterlatte-, barnepensjon mv Uførepensjon Alderspensjon Hovedvalg MP og standardsikring Ytelse vs innskudd Livsvarig vs 10-15
DetaljerAnbefalt forslag til avtale om ny tjenestepensjon for offentlig ansatte. Siste frist for å delta i uravstemningen er 15. mai 2018 kl.
Anbefalt forslag til avtale om ny tjenestepensjon for offentlig ansatte Siste frist for å delta i uravstemningen er 15. mai 2018 kl. 16 Forord Unio ble sammen med LO, YS og Akademikerne 3. mars 2018 enige
DetaljerFremforhandlet løsning. Avtale om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor
3.3.2018 Fremforhandlet løsning. Avtale om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor 1 Innledning Denne avtalen beskriver en ny pensjonsløsning for ansatte i offentlig sektor samt overgangsordninger.
DetaljerAlderspensjon og avtalefesta pensjon. 5. April 2017 Ståle Rogne NAV pensjon
Alderspensjon og avtalefesta pensjon 5. April 2017 Ståle Rogne NAV pensjon Bakgrunn Pensjonsreform 2011 Planlegg din pensjonsøkonomi NAVs nettjeneste Ditt Nav NAV Kontaktsenter Pensjon 55 55 33 34 Det
DetaljerPensjonskampen våren Utdanningsforbundet Hordaland, februar 2009
Pensjonskampen våren 2009 Utdanningsforbundet Hordaland, februar 2009 250000 Gjennomsnitt: 300 000 de 20 beste inntektsåra Her er de tre delene av alderspensjonen: 200000 SPK-AFP fra 65 år SPK/KLP 66%
DetaljerFremforhandlet løsning. Avtale om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor
3.3.2018 Fremforhandlet løsning. Avtale om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor 1 Innledning Denne avtalen beskriver en ny pensjonsløsning for ansatte i offentlig sektor samt overgangsordninger.
DetaljerNy alderspensjon fra folketrygden
2. opplag januar 2011 Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? 1. januar 2011 ble det innført nye regler for alderspensjon fra folketrygden.
DetaljerPENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO.
PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. HVORDAN ER PENSJONEN BYGD OPP? Det norske pensjonssystemet er bygd opp av to hovedelement: folketrygd og tenestepensjon. I tillegg kan en ha egen privat
DetaljerPensjonsreformen og offentlig tjenestepensjon
Pensjonsreformen og offentlig tjenestepensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Forskerforbundets Landsråd Oslo 14. oktober 2008 www.unio.no 1 Hva er gjort og hva gjenstår? Ferdig: Hovedtrekkene i Ny Folketrygd
DetaljerPENSJON OFFENTLIG ANSATTE
PENSJON OFFENTLIG ANSATTE Benedicte Hammersland Tema 1. Pensjonsreformen hva er nytt? 1.1 Folketrygd 1.2 Offentlig tjenestepensjon og AFP 2. Alderspensjon fra 010111 2.1 Årskullene 1943-1953 2.1.1 Folketrygd
DetaljerUtdanningsforbundet. Halden, 21. mars 2011. Seniorrådgiver Arne Helstrøm
Utdanningsforbundet Halden, 21. mars 2011 Seniorrådgiver Arne Helstrøm Pensjon består av tre deler pensjon fra folketrygden privat og offentlig tjenestepensjon fra dine arbeidsgivere den pensjonen som
DetaljerAon Offentlig tjenestepensjon
Aon Offentlig tjenestepensjon Jan Fredrik Nordby 16. mars 2017 Aon Norway AS 1 PensjonsNorge ER endret gjennom siste 15 år, som følge av Pensjonskommisjonens utredninger Banklovkommisjonens utredninger
DetaljerNy tjenestepensjon i offentlig sektor
Arbeids- og sosialdepartementet Ny tjenestepensjon i offentlig sektor Pensjonskassekonferansen 18. april 2018 Arbeids- og sosialdepartementet 2 Disposisjon 1 2 3 4 Problemene med dagens ordninger En ny
DetaljerPensjon for offentlig ansatte
Pensjon for offentlig ansatte Benedicte Hammersland Disposisjon 1. Pensjonsreformen hva er nytt? 1.1 Folketrygd 1.2 Offentlig tjenestepensjon og AFP 2. Alderspensjon gjeldende regler 2.1 Årskullene 1943-1953
DetaljerDine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse
Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse 2013/2014 Innholdsfortegnelse Hva er offentlig tjenestepensjon? 3 Medlemskap 3 Overføringsavtalen 4 Sykdom og uførhet 5 Avtalefestet pensjon 7 Alderspensjon
Detaljerom ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar
Informasjonsmøte om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar Agenda Informasjonsmøte om ny alderspensjon Introduksjon Hva betyr det nye regelverket for deg? Slik beregner du din fremtidige pensjon Pensjonsprogrammet
DetaljerPensjonsreformen, hva og hvorfor
YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Pensjonsreformen, hva og hvorfor ØRNULF KASTET YS Hva inneholder pensjonsreformen Ny alderspensjon Ny uførestønad Obligatorisk tjenestepensjon Ny AFP Supplerende pensjoner
DetaljerPENSJON. Hva har vi? Hva kan vi få? Hva mener Utdanningsforbundet?
PENSJON Hva har vi? Hva kan vi få? Hva mener Utdanningsforbundet? En kollektiv, ytelsesbasert ordning som varer livet ut, og som har samme ytelsesnivå som nå Pensjon dreier seg om verdivalg Pensjon som
DetaljerNytt pensjonsregime fra 1.1.2011. Ny folketrygd Ny AFP-pensjon Nye regler for tjenestepensjon Nye regler ved uførhet, attføring og rehabilitering
Nytt pensjonsregime fra 1.1.2011 Ny folketrygd Ny AFP-pensjon Nye regler for tjenestepensjon Nye regler ved uførhet, attføring og rehabilitering Pensjonssystemets elementer Pensjonssystemet i Norge består
DetaljerPensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard
Pensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard 1 Agenda Folketrygden Alderspensjon Statens pensjonskasse AFP Alderspensjon Uførepensjon Etterlattepensjon Valgmuligheter 2 1 Pensjon Alderspensjon i
Detaljeri offentlig sektor 4. juni 2009
Tjenestepensjon j og AFP i offentlig sektor 4. juni 2009 Begrunnelsen for pensjonsreformen Bærekraftig pensjonssystem Mer valgfrihet for den enkelte Mer sosialt rettferdig 2 Antall yrkesaktive kti pr.
DetaljerNy alderspensjon fra folketrygden
Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? Nye regler for alderspensjon fra folketrygden er vedtatt. Det får betydning for oss alle. Hva innebærer
DetaljerUtdanningsforbundet. Agenda: pensjon og pensjonsmuligheter. 7. mai 2013. 1. Folketrygden. 2. Statens pensjonskasse. 3. Pensjonsmuligheter
Utdanningsforbundet 7. mai 2013 Kristoffer Sørlie 1 Agenda: pensjon og pensjonsmuligheter 1. Folketrygden 2. Statens pensjonskasse a) Alderspensjon b) AFP c) Uførepensjon 3. Pensjonsmuligheter 2 1 Pensjonssystemet
DetaljerUtdanningsforbundet. Oktober 2011. Martin Bakke
Utdanningsforbundet Oktober 2011 Martin Bakke Agenda 1. Folketrygden Alderspensjon 2. Statens pensjonskasse Alderspensjon AFP 3. Ulike valgmuligheter for den enkelte Pensjon består av tre deler pensjon
DetaljerGrunnlovsvernet, levealderjustering og delingstall/forholdstall.
arbeids- og Inkluderingsdepartementet Postboks 8019 dept 0030 Oslo M OTTATT 13 JAN2010 ARBEIDSDEPARTEMENT Trondheim 12.01.10 HØRINGSSVAR FRA NTL SENTRALFORVALTNINGEN OPPFØLGING AV AVTALE OM OFFENTLIG TJENESTEPENSJON
DetaljerPensjon,. og reform. Tirsdag 1. Mars 2011. Geir Sæther, Danica Pensjon
Pensjon,. og reform Tirsdag 1. Mars 2011 Geir Sæther, Danica Pensjon 2 Bakgrunn: Alderssammensetning i den norske befolkningen Antall personer over 67 år øker fra dagens 13% til 22% i 2050. Antall unge
DetaljerOffentlig Of tjenestepensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Forsvar Offentlig Pensjon Forsvar Of Oslo, 17. november 2010 1 www.unio.
Offentlig tjenestepensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Forsvar Offentlig Pensjon Oslo, 17. november 2010 www.unio.no 1 Arbeidstakersiden har stått sammen I flere utvalg i forkant av tariffoppgjørene
DetaljerMidlertidige pensjonsregler i offentlige tjenestepensjonsordninger for personer med særaldersgrense
Notat 14. februar 2019 Midlertidige pensjonsregler i offentlige tjenestepensjonsordninger for personer med særaldersgrense 1 Innledning og hovedpunkter Partene Arbeids- og sosialdepartementet, LO, Unio,
DetaljerKonsekvenser av ny offentlig tjenestepensjon. Johann Despriée, Aktuar/CRO/CCO
Konsekvenser av ny offentlig tjenestepensjon Johann Despriée, Aktuar/CRO/CCO 07.12.2018 Kort om PKH PKH ble etablert 01.01.2014 gjennom virksomhetsoverdragelser Våre sponsorer/kunder/arbeidsgivere er:
DetaljerOffentlig tjenestepensjon i endring. Erik Falk, direktør Aktuar / Produkt KLP Pensjonskonferansen 5. desember 2018
Offentlig tjenestepensjon i endring Erik Falk, direktør Aktuar / Produkt KLP Pensjonskonferansen 5. desember 2018 Pensjonsreform i folketrygden fra 2011 Levealdersjustering og endret regulering Innført
DetaljerALDERSPENSJON - DAGENS MODELL
28. november 2011 UIO ALDERSPENSJON - DAGENS MODELL Etter pensjonsreformen - en arbeidstakerorganisasjon 1i YS Innhold Pensjonsreformen endringer Offentlig tjenestepensjon - modellen Ny og gammel folketrygd
DetaljerDine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse
Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse 2015 Innholdsfortegnelse Hva er offentlig tjenestepensjon? 3 Medlemskap 3 Overføringsavtalen 4 Sykdom og uførhet 5 Avtalefestet pensjon 8 Alderspensjon
DetaljerVi snakker om kvinner og pensjon
Vi snakker om kvinner og pensjon Økonomi hvorfor er vi så lite opptatt av det? 44 prosent vil om skilsmissemønsteret forblir uendret, ha minst én skilsmisse bak seg, innen de er 60 år (kilde ssb) Folketrygdens
DetaljerPensjon En introduksjon
Pensjon En introduksjon Høgskolen i Oslo og Akershus Oslo 12. september 2017 Jorunn Solgaard Pensjon en definisjon Arbeidslivet.no: Pensjon er en økonomisk ytelse for personer som er ute av arbeidsmarkedet.
DetaljerPensjon ATV-PPT 9.februar Utdanningsforbundet Akershus
Pensjon ATV-PPT 9.februar 2017 Utdanningsforbundet Akershus 1 Pensjonsalder - Aldergrense Pensjonsalderen i offentlig tjenestepensjon er 67 år. Aldersgrensa for offentlig ansatte er 72 år (fra 1. juli
DetaljerFORSVARETS SENIORFORBUND (FSF)
FORSVARETS SENIORFORBUND (FSF) Orientering Oslo militære samfund Rådhusgata 2, Oslo (Samlokalisert med VPV/FPT) 28.januar 2013 Oblt (P) Karl O Bogevold 1 FORSVARETS SENIORFORBUND Forsvarets Pensjonistforbund
DetaljerForsvar de solidariske prinsippene i offentlig pensjon. Trondheimskonferansen 2018 Gudrun Høverstad Forsvar offentlig pensjon
Forsvar de solidariske prinsippene i offentlig pensjon Trondheimskonferansen 2018 Gudrun Høverstad Forsvar offentlig pensjon Individuelle eller solidariske løsninger Privat ansvar Ikke samfunnet til byrde
DetaljerAnbefalt forslag: Avtale om ny tjenestepensjon for offentlig ansatte
Uravstemningsdokument Delta Anbefalt forslag: Avtale om ny tjenestepensjon for offentlig ansatte Frist for å delta i uravstemningen er 15. mai 2018 kl 16.00 Kjære Delta-medlem Den 3. mars ble YS, LO, Unio
DetaljerPensjonsforhandlingene i offentlig sektor Fredrik Oftebro 2. nestleder
Pensjonsforhandlingene i offentlig sektor 2018 Fredrik Oftebro 2. nestleder Uravstemning om Offentlig tjenestepensjon 3 Offentlig tjenestepensjon NTLs og LOs mål for en god pensjon 66% Gjennomsnittlig
DetaljerNy offentlig uførepensjon
Notat 4:2012 Stein Stugu Ny offentlig uførepensjon Samordning med ny uføretrygd noen momenter Om notatet Notatet er skrevet etter avtale med Forsvar offentlig pensjon (FOP) for å få fram viktige momenter
DetaljerTromsø 31. mai 2016 Arbeid, pensjon eller begge deler?
NAV Pensjon Steinkjer Anita Hanssen Tromsø 31. mai 2016 Arbeid, pensjon eller begge deler? Livet er en reise. Planlegg den godt. Sjekk Din pensjon på nav.no NAV Pensjon Steinkjer NAV Pensjon Steinkjer
DetaljerNy offentlig tjenestepensjonsordning. - Bakgrunn - Prosess - Resultat - Vurdering og anbefaling om å stemme ja
Ny offentlig tjenestepensjonsordning - Bakgrunn - Prosess - Resultat - Vurdering og anbefaling om å stemme ja Interessefellesskapet Pensjonssystemet i Norge Folketrygden endret prinsipp for alderspensjon
DetaljerAvtale om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor
Avtale om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio April 2018 www.unio.no 95 90 85 80 75 70 65 60 55 Levealdersjustering innført 2011 1967 pensjonsalder 70 år, forventet
DetaljerPensjonsreformen og AFP. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv
Pensjonsreformen og AFP Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv Norkorns fagdag 31. mars 2011 Ny folketrygd innført 1.1.2011 Den største og viktigst omlegging av det norske pensjonssystemet
DetaljerHøring om oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP offentlig sektor
Høring om oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP offentlig sektor 1 Innledning Forsvarets pensjonistforbund (FPF) viser til høringsnotat av 20. november 2009. Med bakgrunn i Stortingets pensjonsforlik
DetaljerTILLEGG TIL HØRINGSNOTAT AV 28. JANUAR 2008 OM NY ALDERSPENSJON
08.05.2008 TILLEGG TIL HØRINGSNOTAT AV 28. JANUAR 2008 OM NY ALDERSPENSJON 1. Bakgrunn Arbeids- og inkluderingsdepartementet sendte 28. januar 2008 på høring forslag om ny alderspensjon i folketrygden
DetaljerOffentlig tjenestepensjon status og utfordringer
Offentlig tjenestepensjon status og utfordringer NHOs forsikringskonferanse 12. november 2014 Roar Bergan Tre faser i arbeidet hittil 2008 2010 2012 2012 2014 Tilpasninger til pensjonsreformen: Avtale
DetaljerForslag til avtale om ny offentlig tjenestepensjon
Uravstemning Forslag til avtale om ny offentlig tjenestepensjon Avgitt stemme må være forbundet i hende senest 15. mai kl. 16.00. Forord Kjære medlem. Du mottar denne informasjonen i forbindelse med at
DetaljerAlderspensjon Søknad om alderspensjon (http://www.afpk.no/file/739252.pdf)
Alderspensjon Søknad om alderspensjon (http://www.afpk.no/file/739252.pdf) Har du spørsmål? Ring oss på 22 05 50 00 (tel:+4722050500) Pensjon fra Folketrygden (https://www.nav.no/no/person) I AIPK kan
DetaljerHøringsnotat
Høringsnotat 21.9.2017 Tilpasning av alderspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning til alderspensjon fra folketrygden opptjent etter nye regler levealdersjustering og samordning Innhold 1 INNLEDNING...
DetaljerNy alderspensjon Arbeidsgivere
Ny alderspensjon Arbeidsgivere Nye regler for alderspensjon berører arbeidsgivere Flere kan ønske å jobbe lenger Senere uttak gir høyere årlig utbetaling. Du fortsetter å tjene opp alderspensjon hvis du
DetaljerHøringssvar om regler for samordning av offentlig tjenestepensjon med alderspensjon fra folketrygden opptjent etter nye regler
Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo 20.12.2017 Høringssvar om regler for samordning av offentlig tjenestepensjon med alderspensjon fra folketrygden opptjent etter nye regler Pensjonistforbundet
DetaljerPensjonsreformen: Hva vet vi? Hvilke utfordringer står vi overfor? Innlegg Vest-Agder fylkeslag Kristiansand
Pensjonsreformen: Hva vet vi? Hvilke utfordringer står vi overfor? Innlegg Vest-Agder fylkeslag Kristiansand 13.02.09 Jan Mønnesland Folketrygden Pensjonskommisjonens begrunnelse: - eldrebølgen gjør at
DetaljerDet norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015
Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Agenda Det norske pensjonssystemet og reformen fra 2011 Folketrygden -
DetaljerHva påvirker valget PENSJON OG VALGMULIGHETER. Møre og Romsdal fylkeskommune. 2. Oktober Torgeir Engebakken og Jon Rodvang
PENSJON OG VALGMULIGHETER Møre og Romsdal fylkeskommune 2. Oktober 2017 Torgeir Engebakken og Jon Rodvang Hva påvirker valget Arbeidsplassens betydning Hvordan er det på jobben? Individuelle faktorer Helse
DetaljerTjenestepensjon og AFP. Sveinung Remøy NAV Familie- og Pensjon
Tjenestepensjon og AFP Sveinung Remøy NAV Familie- og Pensjon Bakgrunn Pensjonsreform 2011 Påvirket også AFP-ordningene Det norske pensjonssystemet Individuell Sparing Tjenestepensjon (Du og arbeidsgiver)
DetaljerOppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP for offentlig ansatte
Oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP for offentlig ansatte Prop.. 107 L (2009-2010) 2010) Høring i Arbeids- og sosialkomiteen 10. mai 2010 1 Avtalen fra 2009: Videreføring av bruttoordningen
DetaljerHvordan påvirke sin egen pensjon. 25. januar 2018 Torgils Milde, KLP
Hvordan påvirke sin egen pensjon. 25. januar 2018 Torgils Milde, KLP Agenda Det norske pensjonssystemet -deltid/heltid Hvem er KLP? Deres eget selskap! Norges største livsforsikringsselskap Totalleverandør
DetaljerAvtale om pensjonsreform
Avtale om pensjonsreform Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre (heretter kalt avtalepartene ) er enige om følgende avtale om pensjonsreform, jf. St. meld. nr. 12 (2004-2005).
DetaljerForhandlingene om offentlig tjenestepensjon forskjellen på p kombinasjonsalternativet og videreført rt bruttoordning
Forhandlingene om offentlig tjenestepensjon forskjellen på p kombinasjonsalternativet og videreført rt bruttoordning Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Forsvar Offentlig Pensjon, Oslo, 22. september 2009
DetaljerNorkorns fagdag 25. mars 2010. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver arbeidslivsavdelingen NHO kristin.diserud.mildal@nho.no
Pensjonsreformen og AFP Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver arbeidslivsavdelingen NHO kristin.diserud.mildal@nho.no Tre av ti arbeidsgivere føler seg forberedt på henvendelser om ny alderspensjon Halvparten
DetaljerPensjon En viktig del av dine arbeidsvilkår
Pensjon En viktig del av dine arbeidsvilkår Anders Kvam Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Generelt om pensjon Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening // Side 2 Hva er pensjon? Tradisjonelt: Lønnserstatning
DetaljerÅrets mellomoppgjør og planer for tariffoppgjøret HR-nettverkskonferansen KS BTV, 8. juni 2017
Årets mellomoppgjør og planer for tariffoppgjøret 2018 HR-nettverkskonferansen KS BTV, 8. juni 2017 agenda 2017 Mellomoppgjøret Litt om lønnssystemet kap 4 versus kap 3 / 5 Andre forhandlinger i 2017 2018
Detaljer18 JAN Høring - Oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor
KOMMUNESEKTOPENS INTERESSE- 04 ARBEIDRGNERORGANISASJON The NorwegianAssooafion of Loc, and Regional Authonfies KÇ Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 OSLO Vår 09/02458-2 referanse: Arkivkode: 572
DetaljerPensjon. www.unio.no. Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio. Landsrådet det i Forskerforbundet Hotel Bristol, Oslo 14. mars 2011
Pensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Landsrådet det i Forskerforbundet Hotel Bristol, Oslo 14. mars 2011 www.unio.no 1 Privat tjenestepensjon i dag Arbeidsgiver bestemmer, lite avtalefesting Lovpålagt
DetaljerForhandlingsløsning ny offentlig tjenestepensjon. Utdanningsforbundet
Forhandlingsløsning ny offentlig tjenestepensjon Framforhandlet avtale hva skjer videre? Medlemmene skal si sitt ved uravstemning Mener du den nye ordningen er best? Mener du dagens ordning er best? Er
DetaljerPensjon og valgmuligheter
Utdanningsforbundet Sogn og Fjordane 17.10.13 Pensjon og valgmuligheter Eirik Skulbørstad 1 Agenda: pensjon og pensjonsmuligheter 1. Folketrygden 2. Statens pensjonskasse a) Alderspensjon b) AFP 3. Pensjonsmuligheter
DetaljerAv A talefestet v pensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Den norske Forsikringsforening Oslo 29. september 2010 1 www.unio.no
Avtalefestet pensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Den norske Forsikringsforening Oslo 29. september 2010 www.unio.no 1 66-65 - 30 Dagens AFP og OfTP: De 3 magre og de 18 fete Pensjon Samordningsfordeler
DetaljerPensjonsreformen. Tove Roulund Storebrand Livsforsikiring AS
Pensjonsreformen Februar 2010 Tove Roulund Storebrand Livsforsikiring AS Innhold Ny folketrygd Ny AFP Endret tjenestepensjon Hvordan løser vi informasjonsutfordringen? Ny alderspensjon i folketrygden Hvorfor
DetaljerPensjon Fagkveld for Oslo og Akershus. 25. februar 2013 Elisabeth Østreng
Pensjon Fagkveld for Oslo og Akershus 25. februar 2013 Elisabeth Østreng Fagkveld om pensjon Folketrygdens alderspensjon AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor AFP og tjenestepensjon i privat sektor
DetaljerFra tidligpensjon til tilleggspensjon?
Fra tidligpensjon til tilleggspensjon? Notat, Stein Stugu, De Facto, mai 2011 Avtalefestet pensjon (AFP) i privat og offentlig sektor er nå to fundamentalt forskjellige pensjonssystem. Mens AFP i offentlig
DetaljerLandsorganisasjonen i Norge Youngs gate 11, 0181 Oslo Telefon: 0 32 00 Telefaks: 23 06 17 43 E-post: lo@lo.no www.lo.no
I forbindelse med at ny AFP innføres fra 1. januar 2011, kan de som er født i 1945-48 og fortsatt jobber, få ulik AFP etter om de velger 2010 eller 2011 som uttaksår. Det er viktig at du setter seg inn
DetaljerAgenda. Pensjon og valgmuligheter MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE NOVEMBER Rachel Husebø Chambenoit Statens pensjonskasse
MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE NOVEMBER 2018 Pensjon og valgmuligheter Rachel Husebø Chambenoit Statens pensjonskasse Agenda Folketrygden Alderspensjon Statens pensjonskasse Alderspensjon AFP Uførepensjon
DetaljerVelkommen til pensjonsseminar. KLP v/frode Berge
Velkommen til pensjonsseminar KLP v/frode Berge Det norske pensjonssystemet Individuelle dekninger Kollektive pensjonsordninger (KLP/FKP/SPK) Folketrygden Opptjening i folketrygden født før 1954. Man sparer
Detaljer1. Innledning og sammendrag
1. Innledning og sammendrag 1.1 Om høringsnotatet Stortinget har gjennom vedtak av 26. mai 2005 og 23. april 2007 klargjort hovedtrekkene i ny alderspensjon i folketrygden. Arbeids- og inkluderingsdepartementet
DetaljerPensjonsordning for folkevalgte. Studietur til Praha for ordførere i Møre og Romsdal 18. april 2015
Pensjonsordning for folkevalgte Studietur til Praha for ordførere i Møre og Romsdal 18. april 2015 Pensjonssystemet Individuelle forsikringer Tjenestepensjon/AFP Må tilpasses ny folketrygd Folketrygd Endret
DetaljerNY OFFENTLIG TJENESTEPENSJON ØKONOMISKE OG SENIORØKONOMISKE KONSEKVENSER. Senter for seniorpolitikk, Oslo 24. april 2019
NY OFFENTLIG TJENESTEPENSJON ØKONOMISKE OG SENIORØKONOMISKE KONSEKVENSER Senter for seniorpolitikk, Oslo 24. april 2019 1 Dagsorden ny offentlig tjenestepensjon 1) Hvem berøres, hvor mange er de og hvor
DetaljerOpptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden
Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden St.meld. nr. 5 (2006 2007) 20. oktober 2006 Svakheter ved dagens pensjonssystem Lite lønnsomt å arbeide Null opptjening for lave inntekter og inntekter
DetaljerStøtteark om pensjon til hjelp i arbeidet med tariffhøringa
Støtteark om pensjon til hjelp i arbeidet med tariffhøringa Etter delte dagskurs 16. og 18. oktober, dukka det opp en del spørsmål om pensjon. Dette skrivet er et forsøk på å svare på de spørsmålene og
DetaljerNy tjenestepensjon i offentlig sektor
Arbeids- og sosialdepartementet Ny tjenestepensjon i offentlig sektor 18. april 2018 Silje Aslaksen Disposisjon 1 2 3 4 Problemene med dagens ordninger En ny langsiktig løsning Broen til nye ordninger
DetaljerPensjon og valgmuligheter
Blindern 07. mai 2014 Pensjon og valgmuligheter Fredrik Wold 1 Kursets innhold Forberedelse til pensjonsalder Hva lønner seg for meg? Du får tallene, men det er bare halve jobben. Samlet økonomi, familie,
DetaljerPensjon og valgmuligheter n november 2013
Pensjon og valgmuligheter n november 2013 Tone Westgaard 1 Agenda Folketrygden Alderspensjon Statens pensjonskasse AFP Alderspensjon Uførepensjon Etterlattepensjon Valgmuligheter 3 1 4 Hovedpunkter i alderpensjon
DetaljerHva skjer med offentlig tjenestepensjon?
Arbeids- og sosialdepartementet Hva skjer med offentlig tjenestepensjon? Silje Aslaksen 19. april 2016 Ny statsråd 16. desember rapport 17. desember! 2 Prosessen Arbeids- og sosialministeren og partene
DetaljerMyter og fakta om offentlig tjenestepensjon
Myter og fakta om offentlig tjenestepensjon Innledning Forsvar offentlig pensjon Oslo 12/2 2013 Stein Stugu Pensjon ved forkjellig uttaksalder (Stein, født 1953, pensjonsgrunnlag ca. 540 000, pensjon hvert
DetaljerPensjon og tariff 2008
Pensjon og tariff 2008 Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Forskerforbundets Landsråd Hotel Bristol, 16. oktober 2007 www.unio.no 1 Ny folketrygd og dagens FT 1,35 pst opptjening, 80 pst avkorting, jamn inntekt
Detaljer