ÅRSMELDING 2009 LILLEHAMMER FRIVILLIGSENTRAL. Adr: Jernbanegt Lillehammer Tlf

Transkript

1 ÅRSMELDING 2009 LILLEHAMMER FRIVILLIGSENTRAL Adr: Jernbanegt Lillehammer Tlf E-pst: lillehammer@frivillighet.n Hjemmeside:

2 ÅRSMELDING 2009 Fr Lillehammer Frivilligsentral INNHOLDSFORTEGNELSE Side 1. Organisering av Lillehammer Frivilligsentral Overrdnet hvedmålsetting fr Frivilligsentralen Hvedmål fr året Virksmheten i Frivilligsentralen i Rapprtering fr Om øknmien i Småjbbsentralen i Lillehammer Takk.. 24

3 1. ORGANISERING AV LILLEHAMMER FRIVILLIGSENTRAL KORT HISTORIKK - Frivillighetssentralen i Lillehammer km i gang , med Søre Ål Menighet sm ansvarlig eier. - Den ble sentralen vedtatt mgjrt til en privat stiftelse. Stiftelsen har sm frmål å stimulere enkeltpersner g grupper i kmmunen til å bruke seg selv i frivillige nærmiljøtjenester. Den frivillige innsatsen skal være et supplement til ffentlig virksmhet, g skal ikke erstatte eksisterende tiltak. - FRISAM (Frivillighetens samarbeidsrgan) var fram til bindeledd mellm Staten g Frivillighetssentralene. - Fra fikk Frivillighetssentralene (FSene) tilhørighet i Kultur- g Kirkedepartementet (KKD). - Fra ppstarten av FSene, da man hadde brukernes beste i fkus, har Staten fra 2005 lagt pp til at FSene skal være til fr de frivillige. - Etter en landsmfattende høringsprsess i 2008, skiftet sentralen i 2009 navn til Lillehammer Frivilligsentral. Årsmøtet 2009 vedtk dette, en sak sm krever vedtektsendring. Pr hadde ikke Ltteri- g Stiftelsestilsynet ferdigbehandlet sentralens søknad m navnebytte. - Etter Strtingsvalget høsten 2009 er KKD mrganisert. Pr har vi ikke fått infrmasjn m hvrdan FSene berøres av dette. STIFTELSEN LILLEHAMMER FRIVILLIGSENTRAL Pr best stiftelsen av følgende lag/freninger/menigheter: Frsvarets pensjnistfrening, avd. Lillehammer Fåberg menighet Lillehammer g mland Astma g Allergifrening Lillehammer Eldreråd Lillehammer menighet Lillehammer g Omland Hørselslag Lillehammer Pensjnistfrening Lillehammer Revmatikerfrening Lillehammer Røde Krs Lillehammer Srptimistklubb Lillehammer Spel g Dansarlag Mental Helse Sør-Gudbrandsdal Nrdre Ål menighet Nrsk Flkehjelp Lillehammer Oppland Fylkeslag av Nrges Fibrmyalgifrbund Søre Ål menighet Vingrm menighet Den søkte Pstpensjnistene i Gudbrandsdal m å få kmme med i stiftelsen, ne styret i sentralen i møte den ga grønt lys fr. Inngangsbilletten på kr 100,- ble innbetalt etter smmerferien. I følge vedtektene blir nye freninger/instanser frmelt tatt pp på det følgende årsmøtet.

4 REPRESENTANTSKAPET Instanser/rganisasjner sm har tilført stiftelsen andeler av grunnkapitalen, har en representant hver. I tillegg kan Lillehammer kmmune ppnevne t representanter. På årsmøtet i 2009 møtte 10 stemmeberettigede representanter. STYRET Etter at ny stiftelseslv ble innført i 2005 er det styret sm er stiftelsens øverste rgan. Styret har ansvar fr at FS blir drevet etter gitte lver g regler. Sentralen ledes av et styre sm fra siste årsmøte har bestått av: Kari Sand Niklaisen leder Aagt Flagstad nestleder Odd Arve Lien Harald Gundersen Ellen Traaseth Vararepresentanter: Marie Brenden Arild Berg Gunnvald Kindem I tidsrmmet var Aagt Flagstad fungerende styreleder i Kari Sand Niklaisen sitt fravær. Styret har i 2009 avhldt 6 styremøter g har behandlet tilsammen 46 saker. ANSATTE Frivilligsentralen har 1 betalt stilling i 100% sm i 2009 ble bemannet av Tne P. Larssen, daglig leder. Fra mai g ut året har vi peridevis hatt kntrmedarbeidere i 50% på tiltak via NAV. Magnhild Jten er engasjert på timebasis sm renhlder. Daglig leder er ansvarlig fr driften av sentralen. Dette skjer i gdt samarbeid med styret, g i samsvar med statens retningslinjer, FS egne vedtekter g handlingsplan. Det er utarbeidet instruks fr stillingen. Daglig leder har i 2009 deltatt på diverse møter g kurs i sin regin, pplegg arrangert fr g med daglige ledere i FS, bl. a.: - Mjøsnett, et frum fr daglige ledere i reginen - i alt 6 møter. Årets siste møte i Mjøsnett ble administrert av dgl. leder i Lillehammer. - Hedmarkssamling 22. g 23. april - et årlig frum fr daglige ledere i 3 nettverksgrupper (Hedmark + Lillehammer). Årets samling ble hldt på Htel Høsbjør i Ringsaker. Det var Mjøsnettgruppa sm hadde ansvaret fr denne samlingen. - Reginknferanse 14. g 15. september i Hafjell. Her deltk gså styreleder Kari Sand Niklaisen.

5 2. OVERORDNET HOVEDMÅLSETTING FOR FRIVILLIGSENTRALEN VÆRE EN MØTEPLASS FOR FRIVILLIG INNSATS I LILLEHAMMER - FOR ALLE ALDERSGRUPPER Sentralen skal: - være møteplass g frmidler - være nettverks- g miljøskaper - sette i gang tiltak ved behv - videreutvikle samarbeidet med eksisterende samarbeidspartnere, samt knytte til seg nye, naturlige samarbeidspartnere - arbeide fr å få flere rganisasjner inn i stiftelsen Kmmentar: Lillehammer Frivilligsentral har gså i 2009 ppfylt sin verrdnede hvedmålsetting. 3. HOVEDMÅL FOR ÅRET 2009 a) Videreutvikle sentralen i tråd med statens retningslinjer, egne vedtekter g handlingsplan b) Sikre øknmien i FSene c) Starte innføringen av ny lg d) Bidra til større aktivitet innmhus i sentralen e) Rekruttere flere frivillige alle aldersgrupper f) Evaluering, eventuelt videreføring av Småjbbsentralen i Lillehammer g) Få en ½ kntrstilling i tillegg i administrasjnen h) Få flere frivillige med i administreringen av møteplassen Kmmentarer: a) Videreutvikle sentralen i tråd med statens retningslinjer, egne vedtekter g handlingsplan Lillehammer Frivilligsentral har statens retningslinjer, egne vedtekter g handlingsplan sm sitt styringsverktøy. Styret mener at sentralens drift g videreutvikling gså i året 2009 har skjedd i samsvar med de vedtatte frmålsbestemmelser g planer. b) Sikre øknmien i FSene Siden 2001 har Lillehammer Frivilligsentral, sammen med sentralene i mjøsreginen (Mjøsnett), stilt spørsmål ved de statlige bevilgningene da disse ikke er blitt vedlikehldt i.h.t. generell lønnsvekst. Reguleringene fra 1996 har bidratt til en negativ utvikling av øknmien i FSene. Dette faktum har vært til str frustrasjn g mange skuffelser rundt m i de ikke-kmmunale sentralene gjennm mange år. De senere år har det riktignk vært en økning å spre mht det statlige tilskuddet, men langt fra gdt nk, siden vi sliter med stre etterslep fra tidligere år. Dette misfrhldet bidr til at FS i sin søknad til Lillehammer kmmune ba m et ekstra tilskudd på kr ,- fr året 2009, ne vi dessverre ikke fikk gjennmslag fr. Imidlertid må det framheves at Lillehammer kmmune gjennm årene har vært svært pliktppfyllende i sine bevilgninger til FS ved at den generelle prisøkningen i samfunnet er blitt lagt til i de årlige tilskuddene.

6 I frbindelse med vårt innspill til Kmmunedelplan Omsrgstjenester et dkument til høring på ettersmmeren i 2009 (se eget avsnitt m dette side 17) har vi verfr kmmunen signalisert at sentralen trenger ekstra tilskudd til drift i størrelsesrden kr pr år frdi dagens bevilgninger ikke er tilstrekkelig mht å dekke inn sentralens driftskstnader. Etter Strtingsvalget høsten 2009, sendte vi en ppfrdring i brevs frm til Opplandsbenken på Strtinget med kpi til kulturministeren g til kirkeministeren (frdi sistnevnte gså er fra Oppland) g til rdfører i Lillehammer kmmune hvr vi satte fkus på behvet fr ekstratilskudd / økte bevilgninger til FSene. Uten de gaver sm er gitt til sentralen i 2009, hadde vi ikke kmmet ut med pluss i regnskapet. I tillegg til gd kstnadsstyring g enighet innad i ledelsen m å hlde en stram øknmisk linje, berget vi sentralen i land gså dette året. c) Starte innføringen av ny lg Styret vedtk i ktber 2008 nytt prfilprgram fr sentralen g at dette innføres ver ne tid g i tråd med de øknmiske mulighetene sm ligger til grunn fr denne gjennmføringen. Dette er materiell sm freløpig er skaffet til veie ved innføring av den nye lgen: - CD-rm med nødvendig lgmateriell - nytt, utvendig fasadeskilt - knvlutter i et par størrelser - nytt stempel Vi frnyer vårt PR-materiell etter hvert sm vi, av andre årsaker, har behv fr å frandre dette. Mye gammelt materiell (særlig knvlutter) brukes frtsatt denne innføringen tar vi ver tid! d) Bidra til større aktivitet innmhus i sentralen Sentralen skal være en møteplass fr aktiviteter g samhandling. Fra før av har vi mange frskjellige aktiviteter gående. I løpet av året 2009 er disse nye aktivitetene kmmet i gang: - Mbiltelefntreff (annenhver uke) - Tverrkulturelt ungdmsfrum (etter t prøvesamlinger mt slutten av 2009, planlegges tiltaket videre annenhver uke) - Frivilligtreff (t ganger pr år) I tillegg ble det frsøkt å dra i gang Freldrefrum, men dette pplegget strandet etter frhldsvis krt tid. (Se side 7) e) Rekruttere flere frivillige alle aldersgrupper Via PR- g infrmasjnsmateriell har vi til enhver tid en aktiv g inviterende hldning mht å knytte til ss nye frivillige. Lkalavisene bidrar til gd synliggjøring av både nye g eksisterende tiltak, ne sm skaper interesse g skaffer ss flere frivillige. Vi deltk på PR-stand i gå-gata i begynnelsen av september. Sentralen har en gd g synlig plassering i byen fr de sm vil ppsøke ss. Dette året har vi fått flere unge frivillige, ne sm er svært psitivt fr miljøet i sentralen g fr ppgaver sm skal løses. Vi ser at ppgaver knyttet til det flerkulturelle feltet fte er av interesse fr den yngre garde frivillige. De unge melder seg helst til tjeneste via hjemmesiden, hvr vi gså er lette å finne fr denne gruppen, sm er svært frtrlige med bruk av internett. Vi erfarer at de fleste melder seg til innsats når de selv har et ønske eller et behv fr å engasjere seg g at de gjerne har vurdert saken en tid før de ppsøker sentralen. f) Evaluering, eventuelt videreføring av Småjbbsentralen i Lillehammer Etablering av Småjbbsentralen har vært en str suksess siden den km i gang sm et prøveprsjekt på ettersmmeren i Fra ble Småjbbsentralen videreført sm en fast rdning. Småjbbsentralen fungerer i regi av

7 Lillehammer Frivilligsentral, men er skilt ut sm en egen enhet med eget styre g egen øknmi. Årsrapprt fr 2009 fr Småjbbsentralen finnes i sin helhet under kapittel 7, side g) Få en ½ kntrstilling i tillegg i administrasjnen I flere år har frivillige medhjelpere bemannet kntret i FS 1 dag/uke - et pplegg til gd hjelp fr daglig leder. Den faste staben på fire frivillige kntrmedarbeidere ble i løpet av 2009 ne redusert. I takt med dette har vi siden mai hatt persner inne på tiltak fra NAV i krtere g lengre perider. Dette har vært midlertidige løsninger sm, når de har vært perative, har vært til gd avlastning fr daglig leder. Ulempen med pplegg via NAV er at dette er krtvarige engasjement, dvs altfr strt tidsfrbruk fr daglig leder til pplæring av medarbeidere. Daglig leder har et akutt behv fr kntinuerlig hjelp g avlastning på kntret. Med dagens mange gjøremål i administrasjnen, er det ingen mulighet fr en persn å klare jbben alene, fruten å redusere sentralens aktivitet. I alt fr lang tid har mye fritid blitt brukt fr å hlde arbeidsmengden unna. Denne plusstiden er tilnærmet umulig å avspasere. Overtidsmidler finnes ikke. Daglig leder har i lang tid klart signalisert at flere krefter, på fast basis, må inn i administrasjnen. Når vertid blir regelen, er det på tide å ansette flere, hørte vi på høstens reginsknferanse. Denne regelen har vært verskredet i svært lang tid i vår sentral. Målet er å få en fast kntrmedarbeider i ½ stilling. Styret i FS har i 2009 vært en sterk pådriver fr å finne veger å gå i denne saken. h) Få flere frivillige med i administreringen av møteplassen Det er en nødvendighet at frivillige bistår i sentralen, både sm verter g vertinner g sm drivende krefter i tiltak, selvhjelpsgrupper g prsjekter. Daglig leder erfarer at alle strt sett kan være med på pplegg av frskjellig art, men at bare et fåtall er villige til å ta det ekstra ansvaret sm skal til fr at tiltak g prsjekter blir selvgående. Tiltak sm det ikke finnes frivillige til å administrere, kan det ikke satses på siden daglig leder ikke på nen måte skal bli perativ i det sm fregår av virksmhet ute i sentralen. Daglig leders ppgave er å sysselsette de frivillige til innsats! Derfr er vi stadig på søk etter flk sm er villige til å ta mer ansvar fr administreringen av selve møteplassen. 4. VIRKSOMHETEN I FRIVILLIGSENTRALEN I 2009 Handlingsplanen ble vedtatt på årsmøtet den Mange ppgaver sm utføres i regi av Frivilligsentralen er i prinsippet likelydende fra år til år, pplysninger sm må være med i nye årsmeldinger fr å gi et fullstendig bilde av driften. Sentralen har str aktivitet. Å lage en krtfattet årsmelding har vist seg sm en svært vanskelig ppgave. FORMIDLING AV TJENESTER Bistand fr enkeltpersner: Disse tjenester er mest etterspurt av hjemmebende persner i hvedsak den eldre garde: - besøkstjeneste / følge eldre på rusleturer i nærmiljøet - følgetjeneste blant annet til lege, tannlege, sykehus, frisør - småtjenester sm vedbæring g parafinfylling, handling av matvarer, diverse ærend Hjemmetjenesten i kmmunen er frtsatt den største ppdragsgiveren mht besøks- g følgetjeneste.

8 Spørsmål m reservebestefreldre: Det er strt behv fr reservebestefreldre, en litt annen frm fr besøkstjeneste. Dessverre er det en sjeldenhet at nen melder seg til innsats på dette feltet. Dette er derfr et mråde hvr Lillehammer Frivilligsentral på ingen måte klarer å avhjelpe behvet. SELVHJELPSGRUPPER Frivilligsentralen administrerer ppstart g drift av selvhjelpsgrupper. Hjelp til selvhjelp er en av grunntankene i Frivilligsentralens arbeid. FS yter selvhjelp på disse mråder: Angst FS i Lillehammer har hatt angstgrupper i gang siden Gruppene følger Angstringen Nrge sine prinsipper m selvhjelp. Ved inngangen til 2009 ble angstgruppa lagt på is, av mangel på deltakere. Utver våren ble det på nytt etterspørsel m deltakelse i angstgruppa. Mt slutten av april km en minigruppe i gang med ukentlige møter. Da høsten km ble flere deltakere med g siden midten av september har 6-7 persner vært tilknyttet angstgruppa. I månedsskiftet ktber/nvember deltk lederen i angstgruppa på et t-dagers seminar på Sria Mria Htell g knferansesenter - et pplegg i regi av Angstringen Nrge. Ved utgangen av året har det kmmet en ppfrdring m å bistå med igangsetting av en angstgruppe på Gjøvik siden byen er uten dette tilbudet. Lederen i vår angstgruppe er ikke uvillig til å bistå i denne satsningen. Srgstøtte Mange srggrupper har vært i gang i regi av FS siden ppstarten i T frivillige srgstøttemedarbeidere er tilknyttet hver av gruppene. Grupper i gang i 2009: En gruppe med fire-fem deltakere avsluttet på ettervinteren/våren En ny gruppe med fire deltakere km i gang høsten Denne gruppa frtsetter i Srggruppene har strt sett hatt møter annenhver uke. Eksterne selvhjelpsgrupper i Frivilligsentralen FS er gså møteplass fr selvhjelpsgrupper sm jbber i egen regi. - AA (annyme alkhlikere). Gruppa har hatt faste, ukentlige møter gjennm hele året - Al-Ann (selvhjelpsgruppe fr pårørende g venner av rusmisbrukere). På grunn av liten ppslutning la gruppa tidlig i februar -09 virksmheten på is. Nrsk selvhjelpsfrum/selvhjelp Nrge har i 2009 vært aktive fr å frnte selvhjelpsarbeidet g inviterte høsten 2009 til igangsetterpplæring. I alt fire av våre frivillige deltk i denne pplæringen. En av disse ble invitert med fr å se på ppbygging av en selvhjelpsskle i Nrge. Utvikling av sklen er en del av Nrsk selvhjelpsfrums ppdrag fr Helsedirektratet.

9 TILTAK I FSs REGI NYE TILTAK I 2009: Freldrefrum I slutten av mars var det klart fr å dra i gang freldrefrum etter at t alenemødre hadde kmmet med identiske ønsker m et større nettverk å dele freldrerllens gleder g utfrdringer med. En gruppe på 6 enefrsørgere km i gang med månedlige samlinger til felles glede g nytte. Dessverre flyttet den ene av initiativtakerne til Bergen før høsten km. Etter dette ble det stre prblemer med å samle gruppen. Da daglig leder i FS ikke var innstilt på å være den drivende kraft i dette tiltaket, ble det lagt på is til nen fra gruppa var villig til å ta litt ekstra ansvar fr de videre møtene. Så skjedde ikke i løpet av høsten Mbiltelefntreff: I slutten av mars dr vi i gang faste mbiltelefntreff i sentralen. Første gang møtte 11 persner. Siden km det nen færre på treffene. Det ble hldt i alt fem treff fram til smmerferien g sju treff i 2. halvår. Faste frivillige ble hyret inn til å bistå i dette ufrmelle frumet hvr hensikten var å lære mbiltelefnens finesser av hverandre. I tillegg var det kaffe g kjeks - fr en rimelig penge. Etter en ppsummering på slutten av året framkm følgende: - flk sm har kmmet til treffene har vært svært frnøyd med ting de har lært, men bare et fåtall kmmer flere ganger - Det ssiale i pplegget har ikke vært så betydningsfullt. Opplegget frtsetter i Frivilligtreff: Siden staten har lagt føringer på at sentralene skal være fr de frivillige, ble det viktig fr ss å skape flere møtearenaer fr de frivillige. Slik km vi i 2009 i gang med t frivilligtreff pr år i april g i ktber. Treffene er en arena hvr de frivillige kan bli bedre kjent, hvr man kan ta pp tema, hvr man har mulighet til felles utvekslinger g gså et sted hvr man kan ha det ssialt g hyggelig. På treffet den 16.april møtte 12 persner, mens det på høstens treff den var 14 tilstede. Det ble servert kaffe g snitter på begge treff g flk ga uttrykk fr at tiltaket var vel g bra. Flerkulturelt ungdmsfrum: Daglig leders jbb i FS er å fange pp nye behv. I løpet av høsten har hun erfart at det er svært vanskelig fr innvandrerungdm å bli kjent med nrske ungdmmer. På grunnlag av dette ønsket daglig leder å sette i gang et flerkulturelt ungdmsfrum i sentralen. Nen nrske frivillige fra den yngre garde g en ungdm fra Palestina ble hanket inn sm ressurser i frumet. Det ble et par vellykkede samlinger mt slutten av året med 9-10 persner tilstede. Gruppa har ønsket at det må være et mål å ha like mange flerkulturelle deltakere sm nrske ungdmmer. Vi har bevisst satset på å starte dette frumet i det små g heller utvide på sikt. Et samarbeid med Røde Krs Ungdm er svært ønsket g henvendelser ble gjrt, uten at ne samarbeid m tiltaket km i gang i Flyktningetjenesten bistår med å hanke inn flerkulturelle deltakere, etter hvert sm antallet nrske i frumet øker. Styret i FS er svært psitive til tiltaket g freslår at det satses litt ekstra på dette tiltaket i TILTAK I GANG FRA FØR: Søppelplukking i regi av Frivilligsentralen Dette prsjektet startet pp i 2007 etter et initiativ fra en frivillig. Prsjektet km i gang i frståelse med Lillehammer kmmune, sm har infrmert ss m lver g regelverk - g sm ved flere anledninger i

10 ettertid har gitt uttrykk fr den psitive verdien av dette tiltaket Også i 2009 var det str interesse blant de frivillige m å delta i dugnaden fr å hlde byen ren fr søppel. Et ppstartsmøte ble hldt i sentralen den Fra da av var en gruppe på 10 frivillige aktive med å plukke søppel langs gater, sykkelbaner g stier - søppel sm ingen ser ut til å ha ansvar fr å fjerne. De aller fleste frivillige hadde rder i sitt eget nærmiljø. Opplegget varte til snøen km. Heller ikke i 2009 var det mange klager å registrere i pressen mht søppel i sentrumsnære mråder, ne vi velger å se i sammenheng med sentralens helhjertede innsats fr en renere by. Skriverier.cm Høsten 2006 åpnet vi fr et nytt tiltak hvr vi inviterte hbbyskribenter til å bringe med egne dikt g vers, stubber g histrier til FS. Etter at en nettside, skriverier.cm ble etablert, har prsjektet fått en dreining til å bli driftet via kntakt på internett. En frivillig, sm selv har skriving sm hbby, står sm ansvarlig redaktør av denne nettsiden. Egenprduserte bidrag kan sendes inn på e-pstadressen: jn@skriverier.cm Aktiviteten i 2009 i dette prsjektet har vært laber. Lyspunktene har vært henvendelser fra interesserte, slik at frventningene fr en bedring i 2010 er tilstede. Prsjektet fikk nen spnsrmidler tilført i Matpakkefellesskap Hver dag, fra mandag til fredag, inviterer FS til matpakkefellesskap fra kl , hvr kaffe, te g kjeks kan kjøpes fr en rimelig penge. Strt sett kmmer nen innm de fleste av dagene. Matpakkefellesskapet har størst suksess de dagene det fregår faste aktiviteter innmhus. Enkelte dager i uka har sentralen faste frivillige vertinner sm rdner med matpakkefellesskapet g andre gjøremål i huset. Tverrkulturell håndarbeidsgruppe Frivilligsentralen har hatt en tverrkulturell håndarbeidsgruppe i gang i mange år. Gruppa møtes hver nsdag mellm kl g fra januar til juni g fra september til desember. Dette tiltaket har blitt et av stjerneprsjektene i sentralen. Fire nrske frivillige alle damer - driver den tverrkulturelle håndarbeidsgruppa hvr flyktninger- g innvandrerkvinner møtes. Tiltaket skaper en psitiv g hyggelig arena der man blir kjent med hverandre, samtidig sm man praktiserer det nrske språket. Håndarbeidet står i fkus, g man lærer teknikker av hverandre. Mange er ivrige etter å lære g bruke symaskinene. Flere av deltakerne har avtale med Flyktningetjenesten m at ppmøtet i håndarbeidsgruppa inngår sm et avtalt pplegg i deres intrduksjnsprgram. Oppmøtelistene videresendes derfr til Flyktningetjenesten. Med unntak av Ramadan, har det gså i 2009 vært et verveldende ppmøte i den tverrkulturelle håndarbeidsgruppa, ikke sjelden med flere enn 15 deltakere. Med barn i tillegg, tilsier dette et svært høyt aktivitetsnivå på de ukentlige gruppesammenkmstene. Utgifter til den tverrkulturelle håndarbeidsgruppa ble gså i 2009 dekket av prsjektmidler fra Oppland Fylkeskmmune, samt verskudd fra Internasjnal Festaften. Den ble ne av aktiviteten i den tverrkulturelle gruppa flyttet til Lillehammer Læringssenter. Denne kvelden var mange av byens lag, freninger m.fl. invitert til sklen fr presentasjn av sine aktiviteter med tanke på en enklere rekruttering fra den flerkulturelle beflkningen i byen. Skkestrikking til beste fr barn g unge i Øst-Eurpa Dette er et hyggelig tiltak fr strikkeglade damer. Om antall frammøtte i 2009 har vært ne mindre enn de senere år, har prduksjnen av strikkeskker til barn g unge i Øst-Eurpa vært svært str. Gruppa har hatt faste sammenkmster annenhver trsdag gjennm året, med unntak av i smmerferien. Sentralen bekster garnet fr de sm møtes i gruppa. I tillegg til skkene sm prduseres av damene i strikkegruppa, mttar FS gjennm året atskillige skkepar fra flk sm har anledning til å strikke, men sm ikke ønsker å delta i strikkegruppa.

11 Det skjer ganske fte at sentralen mttar restegarn fra glade givere - garn de ikke får benyttet selv. Dette er garn sm kmmer til gd nytte i strikkeprduksjnen i FS. Sm tidligere år ble det i midten av nvember hldt pptelling fr siste års prduksjn før varene ble avlevert til Ting g Tøy / Ny start i Øst. Dette året ble i alt 566 enheter talt pp skker i alle størrelser, men gså strikketøfler, luer g skjerf, vtter g pulsvarmere, samt babyteppe g nen gensere. Alt dette ble i gd tid før jul distribuert av Ting g Tøy / Ny start i Øst til barn g unge i Øst-Eurpa. Gruppe fr enklere krt- g brettspill Gjennm året har FS hver nsdag frmiddag hatt en krtspillgruppe i gang. Strt sett møter 6-7 glade krtspillere til dette ssiale g trivelige tiltaket. Opplegget er åpent fr alle g markedsføres fast under "gdpuls" i avisen GD. De sm møter har det svært hyggelig sammen! Gruppedeltakerne er flinke til å inkludere nye deltakere sm stiller til krtspill. Søvngrupper fr småbarnsfreldre Tidligere helsesøster, Guri Jevne, tk i 2005 initiativ til å starte søvngrupper i regi av FS. Heller ikke i 2009 var det grunnlag fr å starte nye grupper. Derimt bist hun barnefamilier med individuell veiledning i spørsmål rundt søvnvaner g grensesetting. Faglig veiledning I tillegg til veiledning fr småbarnsfreldre fungerer Guri Jevne sm veileder fr fagpersner g andre i jbb- g livssituasjner hvr man kan stå ne fast. Flere enkeltpersner har gså i 2009 benyttet seg av denne muligheten. Symaskiner til dispsisjn Frivilligsentralen har fire symaskiner sm fritt kan benyttes i åpningstida, ne særlig innvandrere setter pris på. Det er en frutsetning at de sm kmmer på dagtid fr å sy kan å bruke symaskin fra før, ne de kan få lære seg i den tverrkulturelle håndarbeidsgruppa. Leksehjelp g språktrening Også i 2009 har flere frivillige i sentralen bistått innvandrere med leksehjelp g språktrening et viktig mråde å engasjere seg i. Vi erfarer at det er økende etterspørsel etter denne type hjelp g bistand, pplegg sm fregår både i små grupper g på individuell basis. Vi erfarer gså at det blant våre nye innbyggere fra ulike nasjner er et strt behv fr hjelp i frbindelse med terien til førerprøven. Frivillige i sentralen har gså i 2009 prøvd å avhjelpe ved flere av disse frespørslene. Samtidig ser vi at dette er et svært vanskelig tema fr de sm ber m denne type bistand. Bær- g fruktfrmidling Siden 1993 har FS frmidlet kntakt mellm hageeiere sm har fr mye bær g frukt til eget frbruk - g de sm på den annen side ønsker å få plukke. Fra 2008 er det en frivillig sm har stått fr selve frmidlingsarbeidet. I 2009 ble tiltaket ikke markedsført i media. Derfr var det kun et fåtall bærplukkere g hageeiere sm tk kntakt dette året. SAMARBEID MED ANDRE INSTANSER, GRUPPER OG OM TILTAK LILLEHAMMER KOMMUNE: - Samarbeid med hjemmetjenesten Hjemmetjenesten er sm allerede nevnt den største ppdragsgiveren fr Frivilligsentralen. (Se side 5) Gjennm dette samarbeidet er FS med på å gjøre livet enklere fr en rekke av Lillehammers innbyggere,

12 samtidig sm hjemmetjenesten har fått flere muligheter til å dekke ulike brukeres behv. Det er størst behv fr følge til lege, tannlege g sykehus. Andre ønsker frivillige med sm trygghet g støtte på små rusle- g trimturer. Gjennm året hyres gså en del frivillige sm faste besøkere. Over nen år har ledelsen i Frivilligsentralen registrert at - det spørres gjerne m bistand til svært dårlige pasienter (særlig til besøk, men gså til følge) - det spørres ikke sjelden m bistand med svært krte frister fr FS (g da avslår vi) - at FS blir avlyst - frdi andre i mellmtiden har sagt seg villige til å følge dvs at FS fte, når avlysningen kmmer, har lagt ned mye arbeid fr å finne den sm kan avhjelpe. I årets siste styremøte behandlet styret dette sm en sak hvr kriterier fr frivillige tjenester fr brukere av hjemmetjenesten ble utarbeidet. Disse kriterier ble versendt på mail til alle ansatte i hjemmetjenesten den første uka i det nye året (uke 1/2010). - Spørsmål fra tildelingsenheten Tildelingsenheten er gså i tett kntakt med brukerne. Herfra kmmer det gså en del spørsmål m enkeltpersner sm ønsker bistand fra frivillige. Spørsmålene fra tildelingsenheten gjelder gjerne faste besøk, følge ut på rusle- g trimturer eller bistand til handling / småtjenester. - Supplement i kmmunale institusjner Frivillige fra sentralen bistår i kmmunale institusjner med følgende tjenester: * Søre Ål B- g Servicesenter: - Handletjeneste 2 dg/uke. 11 brukere, 5 faste frivillige, samt 3 vikarer. Tjenesten rganiseres av 1 frivillig. - Følge til/fra lørdagskaffen fr rullestlbrukere. Frskjellige frivillige bistår hver sin lørdag gjennm måneden. * Frivillige fra vår sentral er med i frskjellige aktiviteter ved samtlige av b-sentrene i kmmunen, men dette er aktiviteter sm b-sentrene selv administrerer. * Lillehammer sykehjem: I tillegg til faste besøk g følge på rusleturer utendørs har vi flere frivillige sm bidrar i ssiale pplegg ved nen av avdelingene, eller er følgesvenner ved sykehjemmets egen, ukentlige bing. - Supplement til andre kmmunale tjenester * Villa Utsikten: Frivillig bistand i hhv kafé g i ssiale fellesskap. T faste frivillige har deltatt på Villa Utsikten stre deler av året. * Rehab-senteret: Kaffekking fr treningsgrupper 2 dg/uke. Fire-fem frivillige har deltatt i dette pplegget gjennm året. * Onsdagsklubben: Bistand på ukentlig treffkvelder fr brukere med spesielle behv. T faste frivillige var med på klubbens aktiviteter i Samarbeid med Flyktningetjenesten FS g Flyktningetjenesten har i mange år hatt samarbeid m bistand til persner fra andre kulturer, sm et ledd i deres integrering i Lillehammer. Flere av kvinnene sm deltar i den tverrkulturelle håndarbeidsgruppa i FS (beskrevet fran) har avtale med kmmunen m at dette er en aktivitet sm teller i deres intrduksjnsprgram. Videre er FS gjennm året blitt utfrdret til å finne frivillige sm kan bistå flyktninger med å trene på det nrske språket (gså beskrevet fran), samt å bistå sm vennekntakter. De fleste utfrdringer sm er gitt ss av Flyktningetjenesten i 2009 mht til bistand fr flyktninger g innvandrere er blitt innfridd. I frbindelse med at Flyktningetjenesten har flyttet sammen med Lillehammer Læringssenter er ne av sklepplegget fr flyktningene blitt mrganisert. I den sammenheng har FS fått frespørsel m å bidra med enkle kurs fr flyktninger. Ved utgangen av 2009 er dette freløpig ikke kmmet i gang, men vi har flere frivillige sm kan avhjelpe med frskjellige typer kurs, når tiden er inne. Flyktningetjenesten har gitt sterke signaler m at de ønsker et tettere samarbeid med Lillehammer Frivilligsentral, g at de kan være villige til å yte sentralen ekstra tilskudd. Ved utgangen av året er vi i dialg med ledelsen i Flyktningetjenesten m hvrdan dette kan løses.

13 - Frivillig til å hlde åpent avisrm på Lillehammer biblitek Siden senhøstes 2006 har FS vært i samarbeid med bibliteket m å stille frivillige til rådighet fr å å hlde biblitekets avisrm mrgenåpent fra kl 9 11 fem dager i uken.. Denne rdningen var i gang hele 1. halvår i Etter dette har avisrmmet ved Lillehammer biblitek vært under mbygging, g rdningen har derfr ikke vært perativ i 2. halvår. Ordningen kmmer i gang igjen etter nyttår da i helt nye lkaler mai-kmiteen Også i 2009 ble FS av 17. mai-kmiteen i Lillehammer spurt m å bistå under et kaffearrangement på nasjnaldagen fr byens eldre garde. Fire frivillige stilte pp g hjalp til under arrangementet sm gså dette året ble hldt i kafeen på Hrsters Minde b- g servicesenter. - Frivillige hanket inn til kreative rller * Høgsklen i Lillehammer hadde i begynnelsen av mars behv fr t frivillige herrer sm statister til krtfilm. I september etterlyste de mannlige statister til reklamefilmøvelse. Grunnet krt frist, klarte vi bare å skaffe til veie en frivillig til denne ppgaven. * Da Fretex hadde åpning i nye lkaler i slutten av august, stilte vi med en frivillig mannequeng. LAG, FORENINGER OG ORGANISASJONER: Lillehammer Pensjnistfrening, samarbeid m lørdagskaffe i FS Opplegg med salg av kaffe g vafler annenhver lørdag har vært i gang siden Frivillige hjelpere stiller fra både pensjnistfreningen g fra Frivilligsentralen på ulike lørdager hele året, unntatt i smmerferien. Antall frammøtte gjester i 2009 har variert på det meste har ca 20 persner møtt. Dette er et samarbeid sm er til hygge g glede fr mange av den eldre garde. Overskuddet av driften går til FS, sm kan kjøpe nødvendig ting g utstyr fr pengene. I 2009 ble det kjøpt inn nye reler til kntret i sentralen, etter vedtak fretatt av styret i FS. Helt på tampen av året var det ne usikkert hvrvidt Lillehammer Pensjnistfrening ville klare å skaffe nødvendig antall hjelpere videre. Men i det vi starter på det nye året (2010) kan det meldes m at vaktlista fr 1. halvår er i bks g at pplegget kan frtsette sm før. Mesna Rtary Klubb, samarbeid m Internasjnal Festaften fr flyktninger, innvandrere g nrdmenn Fr å styrke integreringen lkalt, har Mesna Rtary Klubb g Frivilligsentralen siden 2002 stått sm arrangør av årlige lkale, internasjnale fester. De siste årene har freningen Mesna-Lillehammer Inner Wheel vært med sm medhjelpere i festene. Den ble den sjuende internasjnale festen gjennmført. Fr tredje år på rad fregikk arrangementet i Kulturhuset Banken. En hvedkmité, samt flere underkmiteer st fr planlegging av festen. På selve festdagen var svært mange frivillige med på gjennmføringen av dette stre arrangementet. Brtimt 300 gjester (kanskje flere!) møtte til en svært vellykket fest med presentasjn av et utvalg av fltte, flerkulturelle innslag fra vår egen by. Her kunne man glede seg ver samværet, underhldningen g en bugnende buffé med fargerik g velsmakende fingermat fra Smalia, Afghanistan, Burma, Irak, Tyrkia g Vietnam, i tillegg til samisk g nrsk mat. Takket være slid spnsing fra næringslivet i frbindelse med denne strmønstringen, kunne gså denne festen hldes uten å kreve inngangspenger. Disse dekket festen i media i ettertid: - Lillehammer byavis var der g laget reprtasje - Østnytt var der g laget et innslag sm km i ettertid Opplandsarkivet på Maihaugen km med representanter dette sm et ledd i dkumentasjn av nyere innvandring. Ellers ble det tatt mange fine bilder fra festen, ft sm i de neste par ukene kunne besiktiges i biblitekets lkaler. Et verskudd på kr ,- ble verført Frivilligsentralen i ettertid, sm bidrag til det tverrkulturelle arbeidet sm sentralen driver.

14 Allerede i ktber 2009 ble kmiteen fr neste års fest nedsatt. Frivilligsentralene i Øyer/Tretten, Gausdal g Lillehammer, samt Flkeuniversitetet - et samarbeid m kurs fr nye besøksvenner Siden 2005 har Lillehammer Røde Krs besøkstjeneste, FSene i Øyer /Tretten, Gausdal g Lillehammer, samt Flkeuniversitetet samarbeidet m å hlde årlige kurs fr nye besøksvenner. Eksterne fagpersner med særlig kmpetanse innen de valgte tema hyres sm fredragshldere på kurset, sm går ver tre kvelder. Hvis interesse blant deltakerne, tilbys et førstehjelpskurs i tillegg. Fra g med 2009 har Lillehammer Røde Krs besøkstjeneste vært frhindret fra å kunne samarbeide med FS m felles kurs fr besøksvenner, dette på grunn av nye rutiner/pplegg innad i Røde Krs. Etter dette er det de tre Frivilligsentralene g Flkeuniversitetet sm har stått fr kurset. I 2009 ble nytt kurs gjennmført med Øyer sm arrangørsted. I alt deltk 11 persner. Det ble avhldt t samarbeidsmøter i frkant av kurset, samt evalueringsmøte i ettertid. Krt ppsummert var dette et meget vellykket kurs. Nasjnalfreningen fr flkehelsen - røykesluttkurs - kurs BRA MAT Gjennm flere år har FSer i Hedmark g Oppland tatt i mt påmeldinger til røykesluttkurs, kurs i regi av Nasjnalfreningen fr Flkehelsen. I tillegg har FSene bistått med PR g infrmasjn til de sm henvender seg. Røykesluttkursene starter vanligvis i januar g i september. I tillegg bist vi høsten 2009 med infrmasjn g påmeldinger til deres nye kurspplegg, BRA MAT. Natteravnene Lillehammer er en ideell rganisasjn med eget styre, støttet av Vesta A/S med et årlig tilskudd. Frivilligsentralen samarbeider med Natteravnene Lillehammer (NL) hvr FS i mange år ivaretk sekretærfunksjnene. Fra 2007 er det praktiske samarbeidet mellm FS g NL frmalisert til å innbefatte utsending av ukentlige påminningskrt iht vaktliste, fungere sm mttakssentral fr nye ravner, ha intern kmmunikasjn med styret m ravner sm begynner eller slutter, samt å føre regnskap. Fr disse tjenester mttar Frivilligsentralen et avtalt hnrar. De frivillige natteravntimene (ca 100 ravner) registreres ikke i FS' sin statistikk. Ting g Tøy / Ny start i Øst, innsamling av julegaver til barn g ungdm i Øst-Eurpa Julegaveinnsamlingen i nvember har etter hvert blitt en gd tradisjn g skjer i et knstruktivt samarbeid med Frivilligsentralen g Ting g Tøy / Ny Start i Øst. I frberedelsene er det særlig FS sm bidrar i prsjektet. Innsamlingsdagen er en fellesdugnad mellm de t aktørene, mens det i ettertid er Ting g Tøy / Ny start i Øst sm vertar ansvaret fr at julegavene ankmmer sine bestemmelsessteder - dvs barnehjem i Øst-Eurpa, hvr behvet synes umettelig. Dat fr julegaveinnsamlingen i FS's lkaler ble i 2009 satt til lørdag Opplegget ble markedsført i lkalpressen g med flygeblad utplassert på aktuelle steder. Fr andre år ble gavene levert inn i pser, dvs ikke innpakket. Pga stre frskjeller i innhld i julepakkene tidligere år, ønsker mttakerapparatet i Litauen selv å pakke inn gavene. Med den nye rdningen er det ikke lenger mulig å telle antall gaver sm blir levert. På innsamlingsdagen var det gså i år salg av vafler g kaffe denne gangen i regi av LHL. Sammen med gavene ble siste års prduksjn av ullskker mm fra strikkedamene i FS medsendt i transprten til Øst-Eurpa. Julegaveinnsamlingen kan gså i 2009 ppsummeres sm et svært vellykket samarbeidsprsjekt, med gd respns fra lkalbeflkningen.

15 Utfrdringer fra Frelsesarmeen: Mentr: Siden september i 2008 har en frivillig fra sentralen deltatt aktivt sm en av flere ledere i Mentr, et fltt fritidstilbud i regi av Frelsesarmeen i Lillehammer fr unge på år. Opplegget har vært i gang i hele Prsjekt JOBBEN I Lillehammer driver Frelsesarmeen Prsjekt Jbben et lavterskeltilbud m en meningsfull hverdag fr rusmisbrukere gjennm fellesskap g praktiske arbeidsppgaver. FS bidrar til dette prsjektet ved å pplyse publikum m dette tiltaket med en ppfrdring m å ta kntakt. Hme-Start I slutten av ktber -09 ble vi på nytt utfrdret av Frelsesarmeen denne gangen m å bidra til markedsføring av deres nye prsjekt Hme-Start. Dette er et støttepplegg fr småbarnsfreldre hvr frivillige, sm har erfaring med barn, ønskes sm familiekntakter fr råd, støtte g hjelp. Utfrdring fra Likestillingssenteret: Likestillingssenteret (tidligere Kvinneuniversitetet) har gså tidligere vært i kntakt med ss m Mentrnettverket Velkmmen inn fr innvandrerkvinner. Nettverket er kmmet i gang fr å styrke innvandrerkvinners muligheter i arbeidslivet. I september fikk vi pånytt en utfrdring fr å bringe deres budskap ut. Disse freninger ble av ss ppfrdret til innsats på feltet: Lillehammer Yrkeskvinners klubb, Lillehammer Srptimistklubb g Mesna-Lillehammer Inner Wheel. OPPFØLGING AV DE FRIVILLIGE En str frivillig stab De frivillige er sentralens ressurs g ssiale kapital. Når man registrerer seg sm frivillig, fyller man ut et skjema hvr man krysser av på ppgaver man har lyst til selv - ppgaver man senere blir utfrdret til å bistå med. At man får ppgaver sm krrespnderer med egne interesser g frutsetninger er en av mange suksessfaktrer i FS. Ved begynnelsen av året hadde vi 117 registrerte frivillige. Ved utgangen av året var tallet 124. (Se mer m rapprtering side 18 20) Nen knytter seg til sentralen mens de venter på skleplass, er jbbsøkere, eller av andre årsaker er ledige fr en tidsavgrenset peride. Andre sm registrerer seg blir værende i sentralen ver mange år. Vi får stadige tilbakemeldinger fra frivillige sm pplever det sm givende g psitivt å ha tilhørighet i sentralen. Det er et mål å ha en aktiv, frivillig stab. Persner sm av frskjellige årsaker ikke lenger ønsker ppgaver sm frivillige, g sm gir melding m dette, blir frtløpende slettet i FS' adresseregister. Frivillige, sm etter hvert ikke gir tilbakemeldinger, blir etter en tid slettet av adresselista. Vi tilstreber å sende gratulasjnshilsener når innmeldte frivillige fyller runde år. Dialg med de frivillige Ved utgangen av hvert kvartal sendes infrmasjnsbrev til alle frivillige sm er registrert sm hjelpere i sentralen. Samtidig medsendes et svarskjema hvr de frivillige kan krysse av fr aktiviteter g prsjekter sm de har lyst til å delta i. I brevet minner vi m frist fr innsending av timelista fr siste kvartal - g vedlegger ny timeliste fr det påfølgende kvartal. På timeskjemaet finnes en egen rubrikk hvr tilbake-meldinger kan gis til sentralen.

16 Alle frivillige er ppfrdret til å ta kntakt med sentralen når ne må drøftes spesielt. Flere av tiltakene sm de frivillige deltar i krever planleggingsmøter med daglig leder, ne sm ver året er gjennmført ved behv. Et nytt tiltak i 2009, Frivilligtreff (beskrevet side 7) er gså et middel fr å ppnå gd dialg med de frivillige. I daglig drift fregår en str grad av dørstkkveiledning når frivillige, av frskjellige årsaker, er innm sentralen. Daglig leder ser at det i en travel hverdag på kntret, dessverre er fr knapp tid til kntinuerlig ppfølging av den enkelte frivillige. Derimt legges det ressurser i å få de frivillige i gang i ppstartsfasen. Velferdstiltak fr de frivillige De årlige velferdstiltak er sentralens takk tilbake til de frivillige fr den trfaste innsatsen sm ytes til beste fr mange enkeltbrukere g grupper. Det er sentralens styremedlemmer sm de siste år har planlagt g gjennmført sentralens velferdstiltak. Vi har fått mange signaler fra de frivillige m at julebrd er et ppulært tiltak. Derfr ble valget av type tiltak i 2009 rimelig enkelt: Trsdag 26. nvember inviterte ledelsen i Lillehammer Frivilligsentral egne frivillige til julebrd, et arrangement sm dette året ble lagt til Vargstad videregående skle. Der var det lagt pp til gd mat, hyggelige underhldningsinnslag, allsang g hilsener. I alt 72 psitive g takknemlige persner deltk på dette svært vellykkede velferdspplegget. Fra glede til srg Bjørg Kindem, frivillig i sentralen gjennm nen år, døde den etter nen ukers alvrlig sykdm. Bjørg var knyttet til ppgaver på sykehjemmet g innmhus i sentralen g var et lyspunkt fr alle hun hadde med å gjøre. Maria Olstad, frivillig i sentralen gjennm mange år døde brått den Maria var en dyktig g ryddig medarbeider. Hennes gde innsats ble utført til beste fr mange gjennm lang tid. Egil Arne Hlmen, innvalgt representant i stiftelsen fr Mental Helse Sør-Gudbrandsdal, døde den Han var hørselshjelper i Hørselslaget gjennm flere år g var således en dyktig g samvittighetsfull medarbeider i sentralen, på flere mråder. Gerd Anderssn, innvalgt sm vara i stiftelsen fr Lillehammer Pensjnistfrening døde gså brått i begynnelsen av mai -09. Vi minnes alle fire med str takknemlighet. MARKEDSFØRING/INFORMASJON Markedsføring av sentralen Til enhver tid har vi en bevisst g aktiv markedsføring av FS via lkalavisene, brsjyremateriell, flygeblad g plakater m.v. fr å: - rekruttere nye frivillige - bekjentgjøre nye- g eksisterende tiltak

17 Hjemmeside g e-pstadresse Sentralen har egen hjemmeside: Det ligger en link til FS side under Lillehammer kmmunes hjemmeside. Sentralens e-pstadresse er: lillehammer@frivillighet.n Hjemmesiden blir dessverre ikke ppdatert så fte sm ønskelig. Pga fr knapp tidsfaktr fr daglig leder, er dette et mråde sm gså i 2009 har vært ne frsømt. Lkalavisene - Artikler g mtale: Avisene GD g Lillehammer byavis ga ss gså i 2009 svært gd drahjelp fr å få sentralens budskap ut til publikum. Vi er svært takknemlig fr den PR sm lkalavisene bidrar til fr å gjøre våre tiltak kjent. - Annnsering: Kun ved særlige anledninger bestilles annnser dette er ne vi strt sett ikke ser ss råd til. Infrmasjnsbukk Vi har "Markedets billigste annnseplass" - i frm av en infrmasjnsbukk sm i åpningstiden plasseres ved inngangen til sentralen. Infrmasjnsstand Lørdag den inviterte Lillehammer Sentrum Drift til PR-pplegget "Gaten er din" hvr lag g freninger fikk mulighet til å markedsføre seg. FS ble med fr 4. år på rad. Småjbbsentralen (SJS) ble invitert til å stå på samme standplass sm Frivilligsentralen. Sm i fjr, var det SJS sm hadde størst publikumsppmerksmhet på vår standplass. Infrmasjn m FS i møter På frespørsel rienterer vi m FS i eksterne g interne sammenkmster/møter. I 2009 har vi bl.a. hldt infrmasjn m FS fr: : Fagutvalg fr kultur g næring : 2. års studenter ved Mesna vdg skle, helse- g ssialfag : Ansatte fra Flyktningetjenesten : Civitan Club : Lge 30 Sigrid Undset : Strtingskandidat fr KrF Hilde Ekeberg : Lillehammer Yrkeskvinners klubb : Mesna-Lillehammer Inner Wheel Annen inf/pplegg med studenter: : Flere elevgrupper fra Mesna vdg skle dukket pp g etterspurte inf m tiltak i FS i frbindelse med sklearbeid/ppgave : Besøk av en student fra Arbeiderbevegelsenes Flkehøgskle sm laget stillbilder fra FS aktivitet innmhus denne dagen dette sm et ledd i en skleppgave. NYTT NAVN / FELLES ID / NYTT PROFILPROGRAM FOR FRIVILLIGSENTRALENE I 2007 nedsatte KKD en kmmunikasjnsgruppe sm hadde sm ppgave å utarbeide felles prfil /felles ID fr FSene. Arbeidet ble etterfulgt av en høringsprsess hvr alle FSer ble invitert med. Høsten 2008 ble vi presentert fr det ny prfilprgrammet. Styret i sentralen i Lillehammer vedtk i ktber 2008 enstemmig det nye prfilprgrammet g at navnet endres til Lillehammer Frivilligsentral, med virkning fra Navnebyttet ble behandlet sm sak på årsmøtet i mars 2009 sm en vedtektsendring. I mai ble dkumentene sendt Brønnøysundregisteret til behandling i Ltteri- g stiftelsestilsynet (L&S).

18 I brev av fra L&S ble ytterligere dkumenter etterlyst. Disse papirene ble ettersendt den Etter dette har vi intet hørt. Styret i FS var i desember 2009 av den ppfatning at vi får vente g se hva sm skjer på nyåret. Ved flere anledninger i 2009 har vi registrert at KKD ikke har fått med seg at Frivilligsentralene har skiftet navn, et frhld sm vi har påpekt både etter annnsering i dagspressen g i frbindelse med reginsknferansen sm vi deltk på i september. FRIVILLIGSENTRALENS LOKALER Frivilligsentralen er åpen fr publikum fra kl fra mandag til trsdag, g fra kl på fredager. Sentralen var stengt i påskeuka, i smmerferien g i jula, men nen faste aktiviteter pågikk i huset m sentralen ellers var stengt fr publikum. Frivilligsentralen har en fin g sentral plassering, med lkaler sm er svært gdt tilpasset til den daglige drift. At lkalene ligger i 2. etg., kan sikkert ppleves sm et hinder fr nen av de sm ppsøker sentralen. Rullestlbrukere har ikke på nen måte adgang til lkalene. Det fregår mange faste aktiviteter g møter i FS, både i egen g andres regi. Ved ledig kapasitet, låner vi ut lkalet til lag, freninger g grupper sm etterspør. Lillehammer g mland Hørselslag har hatt faste hørselsdager 1 g/mnd gjennm hele året - et svært nyttig g samtidig gdt besøkt tiltak fr byens eldre beflkning. Eksterne grupper betaler et lite tilskudd til vask av lkalene. En tverrkulturell elevgruppe g t lærere fra Lillehammer Vksenpplæringssenter (senere Lillehammer Læringssenter) fikk grønt lyst til å legge sin aktivitet til våre lkaler 1 frmiddag pr uke fra sklestart til høstferien dette i frbindelse med at sklen var under mbygging. Til lkalene hører en parkeringsplass. I februar ble det nødvendig å bytte til ny p-plass i bakgården dette av praktiske årsaker fr andre leietakere. Mt slutten av året ble det så strt press på denne ene plassen at styret valgte å leie en ekstra p-plass fr en begrenset peride, i første mgang ut 1. halvår i Mt slutten av 2009 ble vi, av huseier, tilbudt å bruke et ledig rm i 3. etg ved behv, mt å betale fr strømmen. Når det enkelte dager er fr strt press på bruken av lkalet, er det fint å vite at vi har denne muligheten. Allikevel prøver vi å srtere rmbruken slik at denne muligheten kun brukes sm en nødløsning. DRIFT AV KONTORET / DAGLIG LEDERS ARBEIDSSITUASJON I slutten av februar 2009 var tiden inne fr at daglig leder kunne flytte inn på nytt kntr dvs rmmet innenfr det kntret sm har vært i bruk siden En ny kntrløsning ble nødvendig av flere årsaker, både fr at daglig leder kan få en mer skjermet arbeidsplass fr slik å ppnå litt mer arbeidsr i hverdagen, g frdi vi har behv fr en ekstra arbeidsplass fr en fast kntrmedarbeider, plassert i første linje i frhld til publikum. Dette er en sak det jbbes aktivt fr å finne en løsning på g sm er beskrevet fran. (se Hvedmål, pkt g) side 5)

19 Når daglig leder selv må ivareta kntrppgaver av rutinemessig karakter, betyr dette mindre tid til kntaktskapende virksmhet mellm frivillige g brukere dvs færre frivillig timer enn ptensialet. Prppen i systemet i Lillehammer Frivilligsentral befinner seg i sentralens lille administrasjn. Det er en grense fr hvr mye en eneste ansatt kan rekke ver av ppgaver sm skal utføres i spennvidden fra grasrta til de statlige rganer. Møteplassen skal driftes flk sm kmmer til sentralen skal tas i mt på en gd måte, den frivillige staben trenger å bli sett, hørt g fulgt pp, ppdrag skal effektueres g mannskapskabaler skal legges. Frmidling tar tid g mye av arbeidet g ppfølgingen sm skjer i sentralen er usynlig fr andre. Administrasjn g kntrarbeid knyttet til styremøter, årsmøter, planlegging, søknader g rapprtering til ffentlige rganer mm er mråder sm det gså må finnes tid til. GD tk situasjnen på krnet i frbindelse med vår søknad høsten 2009 m ekstra bevilgninger fr neste år, hvr de skrev: Frivilligsentralen går heller ikke av seg selv.. ANNET Registrering i Frivillighetsregisteret I frbindelse med at Nrsk Tipping innførte Grasrtmidlene, ble det viktig fr ss å høste inn av denne ptten til sentralen. En frutsetning fr å få inn av disse midlene, var registrering i Frivillighetsregisteret. Vårt registreringsskjema ble avsendt Brønnøysundregisteret i slutten av januar Beredskapsplan fr Lillehammer Frivilligsentral Siden det kun er en ansatt i sentralen, er sårbarheten str mht den kunnskap sm ligger hs daglig leder når det gjelder drift av sentralen. Styret bestemte i handlingsplanen fr 2008 at en beredskapsplan sm beskrev sentralens drift skulle utarbeides. Beredskapsplanens hvedkapitler ble utfrmet i Et stikkrdsregister gjenst til i Dette ble utarbeidet etter at sentralen stengte dørene fr publikum før smmeren. Dette var et strt puslespillarbeid sm daglig leder trengte arbeidsr gjennm en liten uke fr å få dkumentert. Beredskapspermen bør rulleres ca annen hvert år. KOMMUNEDELPLAN FOR OMSORGSTJENESTER Lillehammer Frivilligsentralen har vært en av høringsinstansene i frbindelse med kmmunens arbeid med en ny kmmunedelplan fr msrgstjenester et arbeid sm startet i Den kmmunale planprsessen frtsatte i I juni dette året ble Bernt Reppe med sm FS representant i en av flere arbeidsgrupper nedsatt av Lillehammer kmmune. Arbeidsgruppene hadde sm hensikt å kmme med innspill / drøfte spørsmål knyttet til den nye kmmunedelplanen. I slutten av juni 2009 ble det lagt fram et endelig frslag til kmmunedelplan fr msrgstjenester Lillehammer Frivilligsentralen avga sitt innspill til planen i gd tid innen fristen, satt til slutten av august. Kpi av vårt saksdkument ble gså sendt plitiske gruppeledere i Lillehammer, samt ledere av fagutvalgene. Planen erkjenner at flere av msrgstjenestene i framtida må løses på nye måter. Frivillig innsats er en frutsetning fr å lykkes med å dekke mange uløste behv i tiden sm kmmer. I denne sammenheng hadde styret i FS flere ideer g innspill. Samtidig fkuserte styret i FS på at kmmunen må bidra til at FS kan være med på å ppfylles framtidens frventinger ved å stille nødvendige driftsmidler til dispsisjn samt penger til en halv kntrstilling ekstra g at dette er ne sm haster! Det faktum at FS på litt lengre sikt har vi behv fr nye lkaler, ble gså pengtert.

20 Til samme tid g i sammenheng med innspillet til kmmunedelplanen, anmdet vi ledelsen i Lillehammer kmmune m et møte. Den stilte kmmunalsjef Bjørn Lie g rådgiver Harald Sveum til et utvekslingsmøte i FS hvr styreleder, et varamedlem g daglig leder i FS gjennmgikk, frklarte g drøftet våre innspill g ideer i frbindelse med msrgsplanen. I dette møtet benyttet vi muligheten til å fkuserte på hva vi trenger tilført av midler: - ekstra midler til drift, i størrelsesrden kr pr år - ekstra midler til en ½ kntrstilling - g når tiden kmmer: Tilgang til nye, rmslige lkaler på gateplan (fra ) At Frivilligsentralen i dag kster det samme pr år sm en 1 sykehjemsplass er et strt tankekrs! Sm en ppfølger av arbeidet med kmmunedelplanen ble styrerepresentanter fra FS den invitert til et seminar i regi av Lillehammer kmmune m msrgsplasser utenm sykehjem. Vår styreleder deltk på et seminar med fkus på selvhjelp den nk et seminar i regi av Lillehammer kmmune, arrangert i tilknytning til kmmundelplanen. Selvhjelp er et tema sm er velprøvd i FS regi fra sentralen så dagens lys fr 18 år siden (se side 6). Avisen GD ppsummerte ne av arbeidet med msrgsplanen i en str artikkel lørdag 5.9. med rs til frivilligheten. Sitat: Heldig er den kmmune sm har en slik tilleggstjeneste inn i msrgstilbudet (!) ANDRE SAKER I TILKNYTNING TIL LILLEHAMMER KOMMUNE Sparetiltak I mars ble FS utfrdret til å gå inn i driften av Villa Utsikten. Ved å vise til sentralens retningslinjer g vedtekter ble det redegjrt fr at FS ikke skal verta / drifte eksisterende tilbud når kmmunen eller andre skal gjennmføre sparetiltak - FS skal kun være et supplement til eksisterende virksmhet. Oppsetting av fasadeskilt I frbindelse med innføring av nytt lgprgram, ble det på ettervinteren bestilt et nytt fasadeskilt mt Jernbanegata. Skiltet km på plass i midten av april, ne sm ble meldt til byggeseksjnen i Lillehammer kmmune. Str var vår verraskelse da vi fikk brev tilbake m at dette ble ansett sm en byggesak, sm det skulle betales et større gebyr fr. Vi mente at tillatelse var gitt ved ppsetting av frrige skilt. Men nei, avgjørelsen var ikke til å frandre på g regningen måtte pent betales. 5. RAPPORTERING FOR 2009 Staten har siden ppstart av FSene pålagt ss å rapprtere antall frivillige timer, antall hjelpere g antall brukere. I 2008 brtfalt kravet m å registrere antall brukere. Etter dette har vi ikke lenger lagt tid g ressurser i å telle antall brukere sm gjennm året får hjelp g bistand. Antall deltakere i grupper/andre sammenkmster m.v., blir heller ikke registrert i nen statistikk i vår FS. Det finnes flere måter å utføre timeregistreringen på. I vår sentral er rapprteringen basert på timelister sm leveres inn fra de frivillige. En fast frivillig har til ppgave å utarbeide timestatistikken på grunnlag av disse timelistene.