Aldri alene! Osphaugen barnehage. Årsplan 2012/2013

Transkript

1 Aldri alene! Årsplan 2012/2013 Osphaugen barnehage

2

3 3 Innholdsfortegnelse Forord... 4 Fagområder i barnehagen... 5 Dagsrytme... 7 Ukeplanen... 8 Kosthold... 8 Semesterplan høsten Målsetting for første semester, barnehageåret 2012/ Kropp, bevegelse og helse Vennskap og sosial kompetanse Familie og venner Høsten Advent og jul Barnegruppa Evaluering og vurdering Barns medvirkning Barn vi bekymrer oss for Samarbeidsutvalget 2012/ Bekymring Overgang barnehage/skole: Foreldresamarbeid Årsplan produsert i barnehagen og trykket hos Bodø Industri As. (ww.bodoind.no). Distribueres til foreldre og interessenter til Osphaugen barnehage. Den legges også ut som.pdf - fil på barnehagens hjemmesider.. Foto er barnehagen der ikke annet er nevnt. Barnehagens vesen er slik at man aldri kan være sikre på framtiden, det tas derfor forbehold om endringer av planer og variasjoner over opplegg som er skissert i denne planen.

4 4 Forord Vennskap og sosialt samvær er et grunnleggende menneskelig behov. Mennesket fødes med evner og en biologisk betinget ferdighet til dialog og samspill med andre. Dette viser seg i det faktum at spedbarn klart foretrekker å ha oppmerksomhet på ansikter som ser glade ut og at nyfødte kan herme ansiktsuttrykk allerede i de to første timene etter fødselen. Gleden av samspill og kontakt med andre starter allerede her. Vi vet også at mennesket fødes med like mange nerveceller og hjerneceller som et voksent menneske. Vår ordnede tilnærming til livet og evne til å resonnere bevisst omkring de fenomener vi observerer er en blanding av modning og tillærte egenskaper. Heldigvis kommer de aller fleste av oss med ferdige filtre som demper inntrykkene til et nivå som spedbarnet kan forholde seg til. Disse medfødte filtrene forsvinner over tid og erstattes av andre beskyttelsesmekanismer vi som voksne ikke legger merke til i det daglige men som er absolutt avgjørende for hvordan vi forholder oss til omverdenen. Vi er opptatte av å sørge for at når barna skal lære seg å mestre verden og etablere sine beskyttelsesmekanismer skal de finne positive modeller i barnehagen. Dette er fellesnevneren for vårt fokus i 2012/2013.

5 5 Fagområder i barnehagen Aldri alene! Barnehagens visjon krever mye av oss og forplikter i alle sammenhenger. I Osphaugen barnehagen skal ingen, verken voksne eller barn, føle seg alene eller lite verdsatt! Dette er en forpliktende og ambisiøs visjon som setter store krav til alle som er involvert i barnehagens virke. Vi skal alltid være en del av et fellesskap! Kommunikasjon, språk og tekst Språk og kommunikative evner er avgjørende for alle individers mulighet til å gjøre seg forstått. Dette innebærer både verbalt og non-verbalt. Kropp, bevegelse og helse I løpet av tiden i barnehagen tilegner barn seg grunnleggende forståelse av hvordan man tar vare på sin egen helse, hvordan man beveger seg og hvordan man forholder seg til verden gjennom sansene. Natur, miljø og teknikk Naturen er en arena som gir rom for allsidige og varierte sanseinntrykk og gir også rom for mye læring på flere plan. Teknikk handler om å forstå sammenhenger og gjøre logiske slutninger i møtet med omgivelser og problemer. Antall, rom og form Barnehagen utforsker og leker med tall og former, vi introduserer grunnleggende matematiske begreper; minst/størst, lengst/kortest, kvadrat, sirkel, oval og lignende Kunst, kultur og kreativitet Barnehagen må gi barn mulighet til å oppleve kunst og kultur og til selv å uttrykke seg estetisk. Å være sammen om kulturelle opplevelser og å gjøre eller skape noe felles, bidrar til samhørighet. Nærmiljø og samfunn Barns medvirkning i det indre liv i barnehagen kan være første skritt for å få innsikt i og erfaring med deltakelse i et demokratisk samfunn. Etikk, religion og filosofi Etikk, religion og filosofi er med på å forme oss som mennesker og vår måte å oppfatte vår verden og andre mennesker på. Således er dette et meget viktig kapitel i alle menneskers liv.

6 6 Dagliglivet i barnehagen. Hverdagen er rammen rundt det gode livet i barnehagen. Foreldre som har barn i Osphaugen barnehage skal merke at dette er et sted hvor barn og voksne trives sammen. Dagen skal preges av glede og humor og den skal ha rutiner som gjøre at dagen blir forutsigbar for barnet. I hverdagen lærer man å forholde seg til hverandre, bygge relasjoner og knytte vennskap. Personalets rolle blir å lage gode møteplasser for barna der de kan utvikle seg og lære i fellesskap. I arbeid med barn i barnehagealder går store deler av dagen med til daglige gjøremål. Dette er uformelle læringssituasjoner for barna og vi legger vekt på at de skal oppleves som innholdsrike. Det er viktig å bruke god tid og gi barna ro i de ulike situasjonene. Måltider: vi bruker gjerne lang tid på måltidene og ønsker å få til ro og hygge ved bordet. Her er det gode muligheter for språktrening og kommunikasjon. Bleieskift: Ved bleieskift har vi gode muligheter for å gi det enkelte barnet bekreftelse og oppmerksomhet. Vi ønsker at stellebordet skal være en arena for språktrening der vi kan bruke språket aktivt si ulike rim/regler og snakke om det vi gjør sammen med barnet. Av- påkledning: Stunden i garderoben gir også muligheter til kommunikasjon og begrepsinnlæring. Vi arbeider for at barna selv skal lære å kle på seg, bli selvstendige. De skal også få en begynnende forståelse av det å kle seg etter forholdene. Andre uformelle læringssituasjoner er leken og det daglige samværet med andre barn og voksne. Leken og samværet er det som oppleves som mest betydningsfullt for barnet og det de voksnes ansvar blir å være til stede for å legge til rette og hjelpe. I leken sitter vi voksne mye på gulvet og på den måten er vi tigjengelige for barna både som lekekamerater, veiledere og observatører. Vi legger stor vekt på disse uformelle læringssituasjonene da barna i stor grad tilegner seg ny kunnskap i slike sammenhenger. De lærer seg sosial kompetanse, hvordan de skal være sammen med andre, vente på tur, oppnå kontakt/ vennskap med andre, dele og hjelpe hverandre. Vi har også planlagte aktiviteter hver dag. Det er mer formelle læringssituasjoner der vi har bestemte mål med aktivitetene. Eksempler på dette er samlingsstund, lekegrupper, formingsaktiviteter, maling, tegning, plastelina og baking. Samlingsstund: En aktivitet som er med på å øke fellesskaps- og gruppefølelsen. Alle er samlet og vi retter fokus mot de samme tingene. Vi synger, leser, forteller eventyr eller holder på med tema. Samlingsstunden gir konsentrasjonstrening og skal samtidig være en positiv opplevelse for barna. Leke/aktivitetsgrupper: Vi har lekegrupper for 2 - åringene i barnehagen. De møtes på tvers av avdelingene og har frilek eller en aktivitet sammen med en voksen. Frileken preges av frivillighet, være selvstyrt og ha øyeblikk av late som om. Her foregår mye læring. Barn leker ikke for å lære, men lærer fordi de leker. Lek: Mye av hverdagen i barnehagen er tilegnet barnas frivillige aktivitet og lek. Dette fordi leken er barnets hovedaktivitet og har en verdi og egenart som det er viktig å ta vare på. Frileken preges av frivillighet, være selvstyrt og ha øyeblikk av late som om. Her foregår mye læring. Barn leker ikke for å lære, men lærer fordi de leker. Formingsaktiviteter: Gjennom varierte formingssyttrykk får barna mulighet til å uttrykke seg gjennom forskjellige materialer. Barna vil kunne bearbeide inntrykk og opplevelser, bruke fantasien og glede seg over å skape noe eget og konkret. Turer: Turer gir rom for de gode samtalene og undring sammen med barna. Det gir fine opplevelser, inntrykk og fellesskapsfølelse. Barna får kunnskap om det de ser, hører, lukter og føler. Det øver opp motoriske ferdigheter og gir kjennskap til nærmiljøet.

7 Dagsrytme Dagsrytmen er de fastlagte rutinene som skjer i løpet av dagen i barnehagen. Vi legger vekt på å følge dagsrytmen ekstra nøye i tilvenningen om høsten. Det gjør at barna lettere kan gjøre seg kjent med rutinene gjennom dagen og på den måten forutse hva som skal skje. Dette skaper trygghet for barna Barnehagen åpner, barna spiser frokost etter hvert som de kommer 0830 Frokosten avsluttes, frilek inne 0900 Vi begynner å kle på barna som skal ut 0915 Utetid for de minste 1030 Vi går inn 1045 Samlingsstund Bilder Måltid, smøremåltid 4 dager i uka og varm lunsj 1 dag i uka 1130 Bleieskift og legging Sovetid, utetid for de større barna Fruktmåltid, brødmat 1430 Bleieskift, vi går ut eller leker oss inne 1630 Barnehagen stenger Dagsrytmen er førende og ikke styrende. Det vil si at den kan bli forandret dersom vi ser at det er nødvendig. Tilrettelagte formingsaktiviteter og lekegrupper vil for eksempel kunne foregå i utetiden. Dette fordi det kan være vanskelig å finne andre tidspunkt på dagen hvor dette passer (pga soving og voksentetthet). Vi tar hele tiden bilder av aktivitetene vi gjennomfører med barna. Disse henges opp, gjerne inne på avdelingen eller ute i gangen. I gangen har vi en stor Whiteboard - tavle, der skriver vi opp det som har skjedd i løpet av dagen og henger av og til også opp bilder. Særlig hvis vi har hatt en hyggelig opplevelse sammen. I tillegg til dagsrytmen har vi enkelte aktiviteter og møter som er lagt til faste dager. Begge avdelingene avvikler avdelingsmøter, og da hjelper vi hverandre med å være sammen med barna.

8 8 Ukeplanen Partall Oddetall mandag tirsdag onsdag torsdag fredag Avdelingsmøte 2-års klubben TUR (Pokus) TUR (Hokus) Filliokusklubb Felles samling Varm lunsj mandag tirsdag onsdag torsdag fredag Avdelingsmøte 2-års klubben TUR (Hokus) TUR (Pokus) Filliokusklubb Felles samling Varm lunsj Kosthold Måltidene I Osphaugen barnehage har vi tre måltider om dagen: I Osphaugen barnehage ønsker vi å ha et variert og sunt kosthold, det vil blant annet si at vi prøver å unngå mat som inneholder mye sukker og salt. Det er et mål for oss at maten ser god ut og vekker appetitten hos barna. Til bursdager ønsker vi å vektlegge barnet og ikke maten, og vil gjerne gi et sunt alternativ, for eksempel vafler laget av grovt mel og havregryn, varmmat, spennende frukt eller smoothie. Mat er mer enn måltidet, det er noe felles. Å ha et måltid er å spise sammen i et fellesskap. Det gir rom for samhold og kommunikasjon. Barna trenger næring og energi til vekst og utvikling. Grunnlaget for kostholdet legges i barnehagen da mange av måltidene spises her. Vi tilrettelegger ved eventuelle allergier. Ta kontakt, så finner vi en løsning! Frokost Medbrakt matpakke- drikke holder barnehagen. Barna spiser etter hvert som de kommer. Frokosten avsluttes kl Lunsj Vi har fire smøremåltider i barnehagen. Lunsjmåltidet vil være ca kl 11. Barna får mulighet til å velge pålegg og prøve å smøre selv. Fruktmåltid: Vi serverer variert frukt i tillegg til brød eller knekkebrød. Måltidet begynner omkring kl. 14. Varmmåltid: En gang i uka serverer vi varmmat, det gjør vi hovedsakelig på fredager. Vi satser på sunn og god hjemmelaget middagsmat. Barnehagen skal i følge rammeplanen bidra til at barna tilegner seg gode vaner, holdninger og kunnskaper når det gjelder kosthold.

9 9 Semesterplan høsten 2012 august Tilvenning og bli kjent. Barnehagen starter opp i uke 33 og starter med 3 planleggingsdager. Disse dagene brukes til prosesser som skal utvikle og forbedre det tilbudet vi gir i barnehagen. september Familie og venner Det blir et foreldremøte i perioden oktober Høsten Internasjonal uke og FN - dagen 24. oktober. Foreldrekaffe klokken 14:00 november Høsttema, overgangen til vinteren. desember Advent og juleforberedelser. Julebudskapet står sentralt, særlig for de eldste barna. Foreldrekaffe 13. desember klokken 14:00

10 10 Tema det jobbes med dette året Barnehagenes sju fagområder representerer en gjeldende kontrakt mellom barnehagen og brukerne. Vi velger allikevel å fokusere vår oppmerksomhet omkring noen sentrale tema og arbeidsområder hvert år. Dette har sammenheng med barnegruppas sammensetning, aldersgrupper og individuelle behov. Vi bruker også tema som fokus for arbeidet med fagområdene. Målsetting for første semester, barnehageåret 2012/ temaarbeidet. Vi arbeider spesielt med fagområdet Kropp, bevegelse og helse. Fagområdet skal være hovedfokus i år. Vennskap og sosial kompetanse skal være et fokusområde for arbeidet i barnehagen Fagområdet og fokusområdet skal være gjennomgående i alt Kropp, bevegelse og helse I løpet av småbarnsalderen tilegner barna seg grunnleggende motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, fysiske egenskaper, vaner og innsikt i hvordan de kan ivareta helse og livskvalitet. Barn er kroppslig aktive, og de uttrykker seg mye gjennom kroppen. Gjennom kroppslig aktivitet lærer barn verden og seg selv å kjenne. Ved sanseinntrykk og bevegelse skaffer barn seg erfaringer, ferdigheter og kunnskaper på mange områder. Barns kontakt med andre barn starter ofte med kroppslige signaler og aktiviteter. Dette har betydning for utvikling av sosial kompetanse. Godt kosthold og god veksling mellom aktivitet og hvile er av betydning for å utvikle en sunn kropp. Variert fysisk aktivitet både inne og ute er av stor betydning for utvikling av motoriske ferdigheter og kroppsbeherskelse. Aktiv bruk av natur og nærmiljø gir mange muligheter. - Rammeplanen for innhold i barnehagen Dette bidrar vi til ved at vi: Går på turer i naturmiljø Har fokus på sunt kosthold i barnehagen Har mye frilek ute og inne under tilsyn og deltakelse av voksne Benytter oss av de mulighetene som årstidene gir til varierte aktiviteter, aking, vannlek, klatre i trær, sykle etc. Vasker hender før måltidet og etter toalettbesøk Har temasamlinger om kroppen vår, sansene, etc. Barn i barnehagealder trenger mye utfordring på det motoriske. Den motoriske utviklingen skaper grunnlaget for mange sider ved barnets videre liv. Forsinkelser eller understimulering av motorikken kan være hemmende for flere deler av utviklingen videre. I år ønsker vi å fokusere spesielt på dette fagområdet. Det er et valg vi tar på bakgrunn av behovene til barnegruppa. Kropp, bevegelse og helse er et tema vi arbeider med hele året og legger opp til i våre planer.

11 11 Vennskap og sosial kompetanse Vennskap og sosiale spilleregler er viktig for alle barn. Gode relasjoner til andre barn og til voksne skaper en trygg og god base for læring. Dette er selvsagt noe vi arbeider med alle år i barnehagen. I år er en stor andel av barnegruppa 3 år. Dette er en viktig alder for barna, det sosiale samspillet dreier seg mer og mer om å beherske språket, sette ord på følelser og barnets grad av selvbevissthet. Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Å kunne samhandle positivt med andre er en forutsetning for å etablere og holde på gode relasjoner. Dette bidrar vi til ved å: Være gode rollemodeller og forutsigbare voksne for barna Opptre støttende og anerkjennende i vårt samspill med barna Hjelpe de barna som kan stå utenfor leken Deler barna opp i mindre grupper i hverdagen. Legge opp til aktiviteter hvor de må samarbeide med andre for å få resultater Følger hvert enkelt barn opp individuelt. Bruke uterommet for å skape gode arenaer for samspill Familie og venner Fra september og utover høsten arbeider vi med temaet familie og venner. Vi ønsker at barna skal bli kjent med hverandre Målsetting: Barna skal bli bedre kjent med sin egen og andres familie, for å utvikle toleranse, trygghet og selvtillit til å være seg selv. Skape gode vennskap, gode relasjoner og godt samspill i barnegruppen. Høsten Samtidig med Familie og venner - temaet arbeider vi også med høsten som tema. Målsetting: Barna skal bli kjent med naturen om høsten. Barna skal få kjennskap til de vanligste sortene av grønnsaker vi tar opp om høsten. Barna skal bli kjent med de ulike dyreartene om høsten. Vi skal skape glede ved å være ute i naturen. Få kjennskap til ulike kulturer. Slik gjør vi det: Vi lager hus med bilder av familien til det enkelte barn. Vi legger opp til formelle og uformelle aktiviteter med husene. Vi støtter opp om og anerkjenner barna og deres familie ved å se på husene sammen med dem, og snakke om viktige personer i barnas liv. Slik gjør vi det: Vi voksne legger opp til turer i naturen der vi sammen kan undre oss over forandringene som skjer i naturen om høsten. Vi ser også etter dyrespor, for å dokumentere og lære hvilke dyr som lever i nærområdet om høsten. Vi dokumenterer underveis ved å ta med fotoapparat, slik at vi kan visualisere forandringene for barna. Vi støtter også opp med kunnskap, bøker og bilder. Vi voksne skal være gode rollemodeller ved å snakke med og ikke til hverandre. Vi skal være støttespillere for barna slik at de opplever trygghet og selvtillit til å søke venner, håndtere konflikter og til å ta initiativ til lek. Vi synliggjør de ulike landene som er representert i barnegruppa ved å henge opp flagg, markere nasjonaldager, lære oss noen sanger på de aktuelle språkene, og å samarbeide tett med foreldrene det gjelder. Vi lar barna smake og prøve nye grønnsaker. Ferske grønnsaker brukes i mat og settes på bordet hver dag. Vi håper å få være med på å høste grønnsaker, slik at barna kan få se hvor grønnsakene gror. Vi voksne skal være gode rollemodeller ute i naturen, vi skal legge opp til opplegg som gjør at barna får være med på hele prosessen.

12 12 Advent og jul 2012 Vi ønsker at barnehagen skal framstå som et rolig og koselig supplement til julefeiringen i hjemmet. Vårt fokus er forventningen, gleden ved julen og det hyggelige samværet. Advent og jul er et gjennomgående tema for barnehagen i november og desember på samme måte som påsken er naturlig å markere på våren. Julefeiringen i samfunnet har antatt proporsjoner som for mange virker stressende og masende. Begrepet julestri som tidligere refererte til den siste perioden før jul da man skulle vaske, stelle, ordne mat og stelle til julefeiringen har begynt å slå inn allerede i oktober. Da kommer julen i form av reklame, amerikanske julesanger på kjøpesentre og de voksnes lett anstrengte holdning til samfunnets forventninger. Vi ønsker å oppnå noe annet med førjulstiden i barnehagen: Barna skal få en begynnende forståelse av hvorfor vi feirer jul. Barna skal ha en hyggelig og rolig periode i barnehagen fram mot julefeiringen. Barna skal få utfolde seg kreativt og sette sitt eget preg på juleforberedelsene. Slik gjør vi det: Julebudskapet står sentralt som tema blant annet i samlingsstunden. Vi tenner adventslys, forteller juleevangeliet og bruker julekrybben for å konkretisere. Vi samtaler med barna og synger sanger, med kristent innhold. Vi markerer luciadagen og går i kirken på julegudstjeneste. Vi legger opp til dager med kos og ro der fellesskap står sentralt. Vi har dempet belysning og stearinlys og vi prøver å være et alternativ til den kommersielle julefeiringen. Vi tilrettelegger for formingsaktiviteter og kreativ utfoldelse der det er prosessen og ikke produktet som står i fokus. Barna får uttrykke seg på den måten det er naturlig for dem. Det skal være lystbetont og ikke produksjonsorientert. Planleggingsdager Kommunens barnehager har 5 dager til planlegging i året. 3 av dagene avvikles i uke 33, I tillegg kommer: 2. januar april 2013 Disse dagene er barnehagen stengt. Barnegruppa Fra høsten har vi 31 barn i barnehagen fordelt slik: Barn født i 2008: 2 jenter og 4 gutter Barn født i 2009: 9 jenter og 4 gutter Barn født i 2010: 2 jenter 4 gutter Barn født i 2011: 1 jente og 5 gutter

13 13 Barns medvirkning I Osphaugen barnehage ønsker vi å jobbe med barns medvirkning ved å ta barn på alvor. Vi ønsker å se de spontane situasjoner som oppstår i hverdagen, der vi tar opp tråden fra barnas egne ønsker. Vi skal lytte og snakke MED barna. Det å være med på å medvirke betyr ikke alltid å ta en beslutning, men kan være å uttrykke seg i forhold til de behovene barnet har, dette kan være i utetiden, ved matbordet i garderoben, i fri lek, og så videre. Vi arbeider med å være bevisst på barnas uttrykksmåter som blant andre kan være språklige, kunstneriske og kroppslige/non-verbale. Barns medvirkning er noe vi i Osphaugen barnehage skal arbeide videre med i personalgruppen. Alle barna uavnhengig av alder og modningsgrad skal få uttrykke seg og være med på å medvirke sin egen barnehagedag. Evaluering og vurdering. Barnehagen evaluerer sitt arbeid fortløpende. Vi deler med foreldrene det vi kan av informasjon gjennom å gi ut månedsbrev. Vi forandrer på månedsplanene som resultat av den fortløpende evalueringen som gjøres i avdelingsmøter og personalmøter gjennom året. Fra og med i år vil vi gi ut en kortfattet rapport til foreldrene etter hvert semester. Våren 2012 ble det utgitt en brukerundersøkelse. Resulatene viste at vi har utviklet oss i positiv retning i forhold til de punktene som ble påpekt av den forrige undersøkelsen. Antallet besvarelse viste oss også at vi ønsker å finne en annen arena for å få tilbakemeldinger fra våre brukere.

14 14 Barn vi bekymrer oss for Vi jobber systematisk i forhold til alle barn i barnehagen. Barnehagen har rutiner som sikrer at barn vi bekymrer oss for får tidlig hjelp - og at det handles i samarbeid med foreldrene. Områdebasisteamet/basisteamet er en tilrettelagt arena med ulike fagpersoner som gir rom og mulighet for drøftinger om barn vi bekymrer oss for. I Områdebasis- teamet/basisteamet kan foreldre og barnehage diskutere ulike problemstillinger - og få hjelp, innspill og vurderinger fra ulike fagperspektiver. Foreldre må melde saker gjennom barnehagens styrer eller gjennom helsesøster på barnets helsestasjon. Bekymring Hva er en bekymring? Barn utvikler seg individuelt og i sitt eget tempo. Men noen ganger trenger barna ekstra støtte og hjelp for å klare seg i hverdagen. Det er da det er en fordel å ha barnet i en barnehage med fagfolk som er trent i å se barn og følge deres utvikling. VI ER HER FOR Å HJELPE DITT BARN! Andre aktuelle samarbeidsinstanser kan være PPT, BUP, sykehus, helsestasjon, barnehagekontorets fagteam, flyktningkontor, barnevern, Universitetet i nordland etc.. Foreldresamarbeid Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. (Jf Lov om barnehager 1). Uformelt samarbeid: Barnehagen har rutiner for å ivareta den daglige kontakten med foreldre/foresatte. I tillegg har barnehagen kontakttimer og felles foreldremøter. Formelt samarbeid: For å sikre samarbeidet med barnas hjem, har barnehagen et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. Foreldrerådet består av foreldre/foresatte til alle barna i barnehagen, og skal fremme deres felleinteresser og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø. Et forum der alle foreldre kan møtes og diskutere ønsker og behov og komme med forslag til barnehagen. (Jf. Lov om barnehager 4). Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Samarbeidsutvalget består av foreldre/ foresatte og ansatte i barnehagen, slik at hver gruppe er likt representert. Samarbeidsutvalget skal ha seg forelagt saker som er av viktighet for barnehagens innhold og virksomhet og for forholdet til foreldrene. (Jf. Lov om barnehager 4). Samarbeidsutvalget 2012/2013 Representanter fra foreldrene velges på foreldremøtet høsten 2012, representantene fra personalet er valgt i personalmøtet Sekretær: Erlend Nilssen (styrer) Fra foreldrene: Christina Dundas Jensen, tlf Femmigje Andersen-Sijtsma, tlf Fra personalet: Dag-Robert Sørensen Ingunn Bergundhaugen Overgang barnehage/skole: Barnehagen har overgangsrutiner på samarbeid mellom barnehage og skole i forbindelse med skolestart. Rutinen innbefatter bl.a.: Informasjonskveld om skolestart. Arrangert av grunnskolekontoret og barnehagekontoret. Samtale barnehage foreldre med tema skolestart. Kontakt mellom barnehage og skole for å gi nødvendig informasjon om barna slik at overgangen skal bli best mulig. Skolen inviterer til førskoledag og foreldremøte.

15 15 Personalet i Osphaugen barnehage Ingunn Bergundhaugen Pedagogisk leder Monica Kilstad assistent Dag-Robert Sørensen assistent Monica Nymo Pedagogisk leder Sandra Jeanett Skjelstad førskolelærer Cecilie Strømsnes fagarbeider Laila Troskog assistent Lena Holm ekstraressurs Erlend Nilssen styrer

16 Osphaugen barnehage krøkkebærveien BODØ osphaugen.bhg@bodo.kommune.no