Skaun ungdomsskole. Hvem vi er - og hvor vi skal

Transkript

1 Skaun ungdmsskle Hvem vi er - g hvr vi skal Et prfesjnsdkument fr ansatte, elever g fresatte Versjn 1 juni

2 FORORD I Nrge er det i skleåret 2018/ ungdmsskler med til sammen elever. En av disse sklene ligger i den nrske kmmunen sm i periden vkste raskest, Skaun kmmune. Skaun ungdmsskle har en femti år gammel histrie. Dette dkumentet beskriver hvem vi vil være i fremtida. Hva vi ønsker å ppnå g hvrdan vi ønsker å få det til. Vi kaller det et prfesjnsdkument frdi det beskriver hvrdan vi sm jbber på Skaun ungdmsskle ønsker å møte elevene våre. Dkumentet km til sm et resultat av et utviklingsarbeid sm lærerne på sklen gjennmførte fra høsten 2017 til våren 2019, kalt Vurdering fr læring. Dkumentet skal være levende. Det betyr at vi vil diskutere det med ansatte, med elever g med fresatte, g at det vil utvikle seg sammen med sklen. Vi håper at dkumentet blir diskutert av plitikere g andre i kmmunen, g at det med tiden vil bli et gdt verktøy i arbeidet med å skape en så gd skle sm ungdmmene i denne fltte kmmunen frtjener. Vi syns at elever, fresatte g hele lkalsamfunnet frtjener å skjønne hva det er vi ønsker å ppnå. Derfr frteller vi det, selv m det kan virke sm virke sm m vi lver mer enn vi kan hlde. Men vi er egentlig ikke redde fr å mislykkes. Frdi vi gså vet at utvikling gså handler m å tørre. Skaun ungdmsskle, juni 2019 Ansatte g ledelsen 2

3 INNHOLD Skaun ungdmsskle... 1 Hvem vi er - g hvr vi skal... 1 FORORD... 2 INNHOLD... 3 FORVENTNINGENE VÅRE... 4 VI FORVENTER AT ELEVEN... 4 VI FORVENTER AT DEN FORESATTE... 4 VI FORVENTER AT DEN ANSATTE... 5 VI FORVENTER AT ALLE I LEDELSEN... 5 DET VI VIL OPPNÅ... 6 ALLE SKAL FÅ FØLE AT DE DUGER... 7 Frmålet med nrsk skle... 7 Overrdnet del av læreplanen... 8 ALLE SKAL LÆRE DET DE TRENGER... 9 Karakterdempet sklestart... 9 Vurderingsfrskriften... 9 Karakterer på Skaun ungdmsskle Vurdering sm fremmer læring Tverrfaglighet/peridisering Baklengs planlegging Vurdering i ulike tidsspenn En leksebevisst skle Undersøkelse m leksebevissthet Dysleksivennlig skle Dysleksivennlige skler i Skaun VI SKAL INSPIRERE Dybdelæring Dybdelæring på nye Skaun ungdmsskle Digital sklehverdag ALLE SKAL TRIVES OG LÆRE Å TA GODE VALG Systemperspektiv på utfrdringer Rbust ungdm med MOT

4 FORVENTNINGENE VÅRE På Skaun ungdmsskle trr vi det er viktig å frmidle tydelig hva vi frventer. Både fra elever, fresatte, ansatte g fra ledelsen på sklen. Frventningene utarbeides i samarbeid mellm ledelsen, ansatte, elever g fresatte g vi bruker dem på ulike måter. Frventningene til elevene danner grunnlaget fr diskusjn m g utarbeidelse av klasseregler i starten på skleåret i alle klasser på alle trinn. Gjennm det arbeidet får elevene et frhld til hva vi frventer g vi får med elevene på å uttrykke hvrdan vi vil ha det sammen. Alle elever blir spurt m t spørsmål sm danner grunnlaget fr tydelige, psitivt rettede regler: Hva skal til fr at du kjenner at det er trygt her i klassen g på sklen? Hva skal til fr at du skal lære mest mulig? Fresatte g elever hldes løpende rientert m hvrdan eleven følger reglene, g dette er tema i alle utviklingssamtaler med fresatte g elever. Frventningene til elever g fresatte presenteres fr fresatte i sklens brsjyre sm vi lager i frbindelse med sklestart. Frventningene til fresatte tas gså pp i freldremøte g diskuteres. Frventningene til ansatte g ledelsen er tema i alle medarbeidersamtaler. Vi reviderer frventningene våre årlig. Sist ble frventningene endret våren VI FORVENTER AT ELEVEN 1 Gjør sitt beste med sklearbeidet på sklen g hjemme. 2 Bidrar til et gdt arbeidsmiljø i klassen g på sklen. 3 Viser respekt fr medelever, vksne g inventar. 4 Følger reglene sm klassen lager. 5 Snakker med en vksen hjemme eller på sklen hvis man er bekymret fr seg selv eller medelever. VI FORVENTER AT DEN FORESATTE 1 Viser psitiv hldning til sklen g mtiverer eleven fr sklearbeid g til å følge sklens bestemmelser. 2 Viser respekt fr ansatte, medelever g andre fresatte. 3 Snakker med, ikke m sklen dersm det er ne sm er uklart eller vanskelig. 4 Er gde frbilder fr sitt eget g andres barn. 5 Varsler sklen ved bekymring fr eget eller andres barn. 4

5 VI FORVENTER AT DEN ANSATTE 1 Gjør sitt beste fr at alle føler at de duger. 2 Kan faget sitt g møter presist g gdt frberedt til timer. 3 Er ljale til bestemmelser sm gjelder fr sklen g kmmunen. 4 Deltar aktivt i arbeidet i team, på trinn, i fagseksjn g i sklens utviklingsarbeid. 5 Viser respekt fr elever g fresatte g legger til rette fr et best mulig samarbeid mellm skle g hjem. VI FORVENTER AT ALLE I LEDELSEN 1 Gjør sitt beste fr at elever g ansatte føler at de duger. 2 Følger pp den enkelte ansattes faglige g persnlige behv. 3 Er ljal til bestemmelser sm gjelder fr sklen g kmmunen. 4 Leder sklens utvikling gjennm aktiv deltakelse/medlæring. 5 Viser respekt fr elever g fresatte g legger til rette fr et best mulig samarbeid mellm skle g hjem. 5

6 DET VI VIL OPPNÅ Alle skal få føle at du duger. Dette er visjnen vår. Det handler m at elevene våre er frskjellige. At nen liker å regne ut ligninger med t ukjente g ser frem til neste fagtekst, mens andre fretrekker å bruke hendene til å skape g føttene til å løpe. Skaun ungdmsskle skal tilby aktiviteter g undervisningsmetder sm gjør at alle føler at de betyr ne g at de mestrer ne. I dette kapitlet viser vi hvrdan visjnen vår passer med det sm er verrdnet i nrsk skle. Alle skal lære det de trenger. Vi vet ikke helt hva du trenger i din fremtid. Men vi vet ne m hva samfunnet trenger at du kan ne m. Og vi vet at det er nen måter å rganisere g gjennmføre undervisning på sm fungerer bedre enn andre. Gjennm arbeidet med vurdering fr læring har vi lært mye m hvrdan vi skal skape gd læring. I dette kapitlet viser vi hva vi tenker m vurdering, g vi frteller hvrdan vi vil bruke lekser sm verktøy fr gd læring på Skaun ungdmsskle. Vi skal inspirere. Ja, vi vet at dette ikke er et enkelt løfte å hlde. Men vi ser egentlig ikke alternativet. Vi vet nemlig mye m hvr viktig inspirasjn, det å like det du hlder på med, er fr å gjøre en innsats. Og det er j det vi vet er det viktigste at du selv sm elev eier din egen læring. Her vil vi si mer m hva vi mener er gd undervisning, hvrdan vi jbber med å utvikle måten vi tenker dybdelæring på, g vi vil si ne m måten vi tenker å bruke digitale hjelpemidler fr å utvikle en enda mer spennende g innhldsrik sklehverdag. Alle skal trives g lære å ta gde valg. Frskning peker på relasjn mellm lærer/ansatt g elev er helt avgjørende fr både ssial g faglig læring. På Skaun ungdmsskle bruker vi MOT-prgrammet fr å skape rbust ungdm sm tar gde valg. Hele Skaun kmmune samarbeider med MOT gjennm prgrammene sklen sm samfunnsbygger g kmmunen sm samfunnsbygger. Her sier vi mer m arbeidet med å skape relasjner g hvrfr g hvrdan vi bruker MOT-prgrammet. 6

7 ALLE SKAL FÅ FØLE AT DE DUGER Alle skal føle at de duger er visjnen til Skaun ungdmsskle. Visjnen vår uttrykker en viktig verdi fr ss sm skle. At alle elever hver dag skal duge betyr at vi må tilby aktiviteter g arbeidsmåter sm er tilpasset den enkelte elev. Frdi elevene er frskjellige. Alle ansatte på Skaun ungdmsskle har et frhld til visjnen. Vi sier at den sitter i veggene. Likevel vet vi at det å sikre at alle skal ppleve mestring er ne vi må ha ppmerksmhet på hele tida. Det går ikke av seg selv. Tilpasning g verdirientering er ikke unikt fr Skaun ungdmsskle. I den nrske sklen har vi nen verrdnede dkumenter sm vi mener at vår visjn henger gdt sammen med. De viktigste dkumentene sm beskriver hvrdan vi skal jbbe, g sm alle lærere, ledelse g andre ansatte skal kjenne gdt er pplæringslven g læreplanverket. I læreplanverket er den verrdnede delen aller mest sentral. Frmålet med nrsk skle Opplæringslvens paragraf 1.1 heter frmålet med pplæringa. Dette er bruksanvisninga fr ss sm skle. Hvis vi er i tvil m hva sm er viktig så ser vi til denne Frmålet med pplæringa ( Opplæringa i skle g lærebedrift skal, i samarbeid g frståing med heimen, pne dører mt verda g framtida g gi elevane g lærlingane histrisk g kulturell innsikt g frankring. Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen g humanistisk arv g tradisjn, slik sm respekt fr menneskeverdet g naturen, på åndsfridm, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd g slidaritet, verdiar sm òg kjem til uttrykk i ulike religinar g livssyn g sm er frankra i menneskerettane. Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til g frståinga av den nasjnale kulturarven g vår felles internasjnale kulturtradisjn. Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald g vise respekt fr den einskilde si vertyding. H skal fremje demkrati, likestilling g vitskapleg tenkjemåte. Elevane g lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik g hldningar fr å kunne meistre liva sine g fr å kunne delta i arbeid g fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement g utfrskartrng. 7

8 Elevane g lærlingane skal lære å tenkje kritisk g handle etisk g miljøbevisst. Dei skal ha medansvar g rett til medverknad. Sklen g lærebedrifta skal møte elevane g lærlingane med tillit, respekt g krav g gi dei utfrdringar sm fremjar danning g lærelyst. Alle frmer fr diskriminering skal mtarbeidast. Overrdnet del av læreplanen Overrdnet del verdier g prinsipper fr grunnpplæringen er en del av læreplanverket, g den er fastsatt ved kngelig reslusjn 1. september Overrdnet del utdyper verdigrunnlaget i pplæringslvens frmålsparagraf g de verrdnede prinsippene fr grunnpplæringen. Overrdnet del gir retning fr pplæringen i fag, g alle fag bidrar til å realisere pplæringens brede frmål. Hele læreplanverket er grunnlaget fr pplæringen, g de ulike delene henger tett sammen g må brukes sammen. I den verrdnede delen er verdigrunnlaget delt inn i følgende fem kapitler sm beskriver viktige verdier sm den nrske sklen skal være preget av; menneskeverdet, identitet g kulturelt mangfld", kritisk tenking g etisk bevissthet, skaperglede, engasjement g utfrskertrang, Respekt fr naturen g miljøbevissthet g demkrati g medvirkning. På Skaun ungdmsskle skal vi gjennmsyres av disse verdiene, g mener vår visjn er et gdt utgangspunkt. Den verrdnede delen viser gså til nen prinsipper fr læring g utvikling i sklen. Det er her en finner de nasjnale føringene fr hvrdan vi sm skle skal rganisere undervisninga. Det nye i verrdnet del er fkuset på de tverrfaglige emnene flkehelse g livsmestring, demkrati g medbrgerskap g bærekraftig utvikling. På Skaun ungdmsskle vil vi i større grad rganisere ss tverrfaglig i fremtida. Det siste kapitlet i verrdnet del av læreplanen er prinsipper fr sklens praksis. Disse prinsippene skal sikre et gdt samarbeid med mgivelsene g et prfesjnelt læringsfellesskap sm er til beste fr elevene. Prinsippene handler m Et inkluderende læringsmiljø, Undervisning g tilpasset pplæring, Samarbeid mellm skle g hjem, Opplæring i skle g bedrift g prfesjnsfellesskap g skleutvikling. På Skaun ungdmsskle mener vi at de fem løftene i dette dkumentet er et gdt utgangspunkt fr å få til en gd praksis. 8

9 ALLE SKAL LÆRE DET DE TRENGER I løpet av de 570 dagene sm ungdmssklen varer så skal elevene lære en rekke ting. I arbeidet med vurdering fr læring så har Skaun ungdmsskle satt fkus på hvrdan vi kan bruke tida best mulig til å lære mest mulig. Da har vi blitt nødt til å prøve en del nytt, frdi elevene i dag trenger ne annet enn elever trengte før. Viktige elementer i en bærekraftig vurderingskultur på Skaun ungdmsskle er karakterdempet sklestart, underveisvurdering g frmativ vurdering g leksebevissthet. Karakterdempet sklestart Fr mange elever er den største vergangen fra barne- til ungdmssklen at karakterer benyttes på ungdmssklen. Her beskriver vi hva vi må frhlde ss til av regelverk g hvrdan vi ønsker å bruke karakterer sm vurderingsfrm på Skaun ungdmsskle. Vurderingsfrskriften Hvrdan vi sm skle skal bruke vurdering er hjemlet i frskrift til pplæringslven, Kapittel 3, gså kalt vurderingsfrskriften. ( 3-5) Her heter det i 3-2: Frmålet med vurdering i fag er å fremje læring undervegs g uttrykkje kmpetansen til eleven, lærlingen, praksisbrevkandidaten g lærekandidaten undervegs g ved avslutninga av pplæringa i faget. Vurderinga skal gi gd tilbakemelding g rettleiing til elevane, lærlingane, praksisbrevkandidatane g lærekandidatane. Vurderingsfrskriften sier følgende m karakter i 3-4: Frå 8. årstrinn g i vidaregåande pplæring skal vurdering gså givast med talkarakterar. Det skal brukast talkarakterar på ein skala frå 1 til 6. Berre heile talkarakterar skal brukast. Dei enkelte karaktergradene har dette innhaldet: Karakteren 6 uttrykkjer at eleven har framifrå kmpetanse i faget Karakteren 5 uttrykkjer at eleven har mykje gd kmpetanse i faget Karakteren 4 uttrykkjer at eleven har gd kmpetanse i faget Karakteren 3 uttrykkjer at eleven har nkså gd kmpetanse i faget Karakteren 2 uttrykkjer at eleven har låg kmpetanse i faget Karakteren 1 uttrykkjer at eleven har svært låg kmpetanse i faget 9

10 Videre heter det i vurderingsfrskriften at alle skler skal gi halvårsvurdering i alle fag. Tidligere het det at denne måtte være skriftlig, men det kravet har frsvunnet. Følgende står m halvårsvurdering i vurderingsfrskriften 3-13: Halvårsvurdering i fag er ein del av undervegsvurderinga g skal syne kmpetansen til eleven pp mt kmpetansemåla i læreplanen fr faget. H skal gså gi rettleiing m krleis eleven kan auke kmpetansen sin i faget. Det skal givast skriftleg g/eller munnleg halvårsvurdering utan karakter gjennm heile grunnpplæringa. Frå 8. årstrinnet skal eleven i tillegg ha halvårsvurdering med karakter. Halvårsvurderinga med karakter skal gi uttrykk fr den kmpetansen eleven har nådd ut frå det sm er frventa på tidspunktet fr vurderinga. Halvårsvurdering med karakter skal givast skriftleg. Halvårsvurderinga skal frå 8. årstrinnet gjennmførast midt i pplæringsperiden på kvart årstrinn, g ved slutten av pplæringsåret fr fag sm ikkje blir avslutta, jf. Læreplanverket. Karakterer på Skaun ungdmsskle På Skaun ungdmsskle ønsker vi at all vurdering skal fremme læring g kunne brukes sm veiledning fr elevene m hva de bør jbbe videre med fr å øke kmpetansen sin i faget. Fr ss betyr det at det er andre vurderingsfrmer enn tallkarakterer sm skal benyttes i det daglige. Vi ønsker ikke at elevene skal ha fr mye ppmerksmhet rundt sammenligning med medelever tidlig i skleløpet. Vi vet at fr mange elever stresser med nettpp m de vil mestre fagene i ppstarten av ungdmssklen, g karakterer bidrar til å øke dette presset. Vi har derfr fra høsten 2018 innført karakterdempet sklestart. Det vil si at vi ikke intrduserer elevene fr karakterer i fagene før vi kmmer til første halvårsvurdering, rundt nyttår i åttende klasse. Vi har gjennm utviklingsarbeidet m vurdering fr læring gjennmført frsøk med egenvurdering sm del av halvårsvurderingen, g kmmer til å frtsette med å prøve ut ulike mdeller fr en slik vurdering, da erfaringen er at dette har gitt gd effekt på elevenes læring. En av mrådene vi har sett at karakterdempet sklestart kan ha en negativ effekt på, er freldres versikt ver elevenes skleprestasjner. Tilbakemelding med karakter var gdt egnet til å gi freldre en slik versikt. Vi må derfr sikre at det samtidig sm elever får underveisvurdering at vi bruker de halvårlige utviklingssamtalene med freldre g elever til å sikre infrmasjn m hvr eleven står faglig. Dette gjøres best gjennm at elevene selv bidrar med egenvurdering sm blir del av utviklingssamtalene. I neste kapittel beskriver vi nærmere hvrdan vi ønsker å bruke vurdering fr å fremme elevenes læring. 10

11 Vurdering sm fremmer læring Skaun ungdmsskle var i skleårene 2017/18 g 2018/19 med i et skleutviklingsprsjekt sm heter Vurdering fr læring (VFL). Prsjektet hadde sm mål å skape en bærekraftig vurderingskultur der alle bidrar til kntinuerlig prfesjnsutvikling (Høgsklen i Innlandet, 2019). Arbeidsmetden i prsjektet var bruk av en mc (massive pen nline curse) sm heter Skle VFL mc 2.1, laget av Høgsklen i Innlandet. Ansvarlige fr planlegging, gjennmføring g ppfølging var sklens plangruppe, med hvedansvar på rektr g ressurslærer (fra 1.mars 2019 avdelingsleder med ansvar fr utvikling). Lærerne har underveis bla sett videer, lest artikler, diskutert, reflektert, prøvd ut g skrevet refleksjnstekster g -ntater. Sm avslutning av prsjektet skrev alle lærerne hver sin tdelte tekst der de beskrev først hadde metaperspektiv på sin egen g sklens utvikling innenfr VFL, g tilslutt presenterte et pplegg med VFL de var spesielt gdt frnøyd med. Teksten ble levert inn til Høgsklen i Innlandet g etter gdkjenning så fikk lærerne hvert sitt kursbevis. Tidligere i dette dkumentet beskrev vi hva sm kan frventes av karakterer, mens vi videre ønsker å beskrive hva vi mener er vår måte å tenke vurdering fr læring på. Tverrfaglighet/peridisering Med fagfrnyelsen i 2020/2021 kmmer et økt fkus på bruk av tverrfaglige ppgaver g dybdelæring (se lenger ned i teksten) i sklen. I skleåret 2019/2020 ønsker vi å møte dette med ne mer fkus på peridisering av skleåret enn tidligere (viser til tabell under, vurderingsåret vårt). Dette betyr at vi i perider på 6-8 uker kan ha ne felles fkus på tema ver hele sklen, men gså at vi begrenser tema til å gjelde bare ett trinn, fr eksempel revyarbeidet på 10.trinn. Vi ønsker å gå små steg i starten av dette arbeidet, da en fr str endring av gjeldende årsplaner kan være heftig nk på tur inn i et nytt sklebygg høsten Fra høsten 2020 vil vi gå enda større steg, all den tid fagfrnyelsen med nye læreplaner er gjeldende fra da av. 11

12 Baklengs planlegging En visualisering av hva vi tenker m baklengs planlegging ser du gjennm Leseplanleggjaren (Lesesenteret i Stavanger, 2015). Krt frklart handler det m å planlegge et tema i et eller flere fag ut fra rekken vurdering mål underveisvurdering - frkunnskap. Vurdering i ulike tidsspenn Vi tenker at vurdering fregår i ulike tidsspenn, i ulike settinger g med ulike deltakere alt etter frmålet med vurderinga. Under finner dere krt beskrevet hva vi tenker m vurdering i de ulike tidsspennene krt, mellmlangt g langt. Krt tidsspenn Har varigheten en time, en dag eller en uke. I dette tidsspennet vurderer elevene seg selv gjennm krte vurderingsstpp. De kan gså vurdere hverandre, da gjerne i læringspar. I det krte tidsspennet er det viktig å relatere seg til kriterier g mål satt av lærer, men gså kriterier g mål satt i samarbeid mellm elever g lærer. Lærer vil kntinuerlig gi underveisvurdering gjennm å hjelpe eleven videre i arbeidet, med knstruktive tilbakemeldinger g framvermeldinger. Mdellering med bruk av eksempler er her en et veldig nyttig verktøy fr å skape felles frståelse fr målet fr elever g lærer. Underveisvurdering i det 12

13 krte tidsspennet skjer sm ftest muntlig. Lærerens rlle i det krte tidsspennet kan fte beskrives sm en trener eller veileder. Mellmlangt tidsspenn Dette er tidsspennet sm tar pp i seg peridene sm nevnt ver. I løpet av en slik peride vil det være naturlig å ha en eller flere mer frmelle vurderingssituasjner, fr eksempel prøver, framføringer, innleveringer eller lignende. Disse vurderingssituasjnene er de sm planlegges ved baklengs planlegging. Disse vurderingssituasjnene vil fungere sm et vurderingsstpp i et lengre perspektiv enn det krte g mhandler gjerne mer fagstff sm det er jbbet med ver tid. Det er derfr naturlig at dette vurderingsstppet er ne sm både elev g lærer vurderer g vår måte å løse dette på vil være en egenvurdering fra eleven med kmmentar fra lærer i det vi kaller kmmentarark. Dette kmmentararket vil i løpet av høsten 2019 bli gjrt tilgjengelig i våre løsninger i OneNte i Office365. Mer inf m dette g nærmere beskrivelse av kmmentararket kmmer. Lærerens rlle i dette tidsspennet handler mest m å være trener, men i mer frmelle vurderingssituasjner sm fagdager g årsprøver, så er det gså en viss grad av å være dmmer. Eksempler på dette er at vi på 9.trinn har sluttvurdering i både mat g helse g kunst g håndverk. Langt tidsspenn Det lange tidsspennet er det sm handler m halvårlig-, årlig- g sluttvurdering. Sm nevnt ver så ønsker vi gjennm året å bruke kmmentararket til vurdering fr perider, men gså å bruke dette i halvårsvurderinga g helårsvurderinga til elevene. Dette faller naturlig sammen med det halvårlige g helårlige karakterppgjøret g kntaktsamtalen med heimene. I denne frbindelse er det gså naturlig at elevene g faglærerne gjennmfører fagsamtaler der de sammen vurderer halvåret sm har gått. Sluttvurderingsperiden på 10.trinn ligger gjerne i periden etter påske g fram mt eksamenstida. Her vil elevene få prøvd seg i større ppgaver i de fleste fag g gjerne i tverrfaglige ppgaver. Lærerens rlle i denne periden vil gå fra å være trener til å bli mer en dmmer. 13

14 En leksebevisst skle Verken pplæringslv eller læreplaner pålegger lærere g skler å gi lekser til elever. Likevel er lekser mye brukt, særlig i de teretiske fagene. Fr mange er lekser ne en tenker på raskt når en tenker på skle. De siste årene har det vært mye diskusjn m bruk av lekser i sklen. Både nasjnalt g internasjnalt er meningene delte m effekten av å gi lekser, g nen mener lekser bidrar til stress hs en del elever. Frskningen sm har frsøkt å si ne m effekten av lekser viser at det verken kan påvises str læringseffekt eller avvises helt at lekser gitt på riktig måte har effekt på elevenes læring. Det frskningen imidlertid er klar på er at det er frskjell på gde g dårlige lekser. I en prsess med persnalet g FAU våren 2018 landet Skaun ungdmsskle på at vi er en leksebevisst skle. Fr ss betyr det at vi gir lekser sm vi mener er nødvendige fr faget, vi gir ikke lekser fr leksa sin skyld. Vi snakker jevnlig m hvrdan vi gir lekser i de ulike fagene. Alle lærerne kan gi pedaggiske begrunnelser fr hvrfr de gir lekser eller hvrfr de ikke gir lekser i ulike fag g emner. Læreren tar ansvar fr at lekseppgavene er tilpasset elevene. Læreren sørger fr at leksene følges pp på sklen. Lærere har reell metdefrihet i bruken av lekser i sin gruppe i sitt fag, men hvrdan vi legger pp leksene skal diskuteres i fag g på trinn. Vi bygger vår hldning til lekser på nrsk leksefrskning. Denne artikkelen beskriver nærmere hva sm kan ligge i det å være leksebevisst: Vi ønsker et tett samarbeid med fresatte m lekser, g gjør så gdt vi kan fr å veilede fresatte i hvrdan å følge pp sin elev, enten det gis lekser eller ikke. På åttende trinn blir det delt ut en veiledning til lekser i de ulike fagene. Undersøkelse m leksebevissthet Siden en viktig del av det å være leksebevisst er å stadig diskutere lekser, er det ne vi gjør i fagseksjner, mellm lærere i hverdagen, med elever individuelt g i grupper g med fresatte. Våren 2019 ble det gjennmførte en større undersøkelse fr å finne ut hvrdan det første året med leksebevissthet har vært. 133 fresatte, 34 ansatte g 96 elever svarte på undersøkelsen. Resultatet av undersøkelsen ble drøftet med freldreutvalget g med Samarbeidsutvalget i en wrkshp i juni

15 Hvedfunn i undersøkelsen g fra wrkshpp med FAU g SU våren 2019: Både fresatte, elever g ansatte gir uttrykk fr at det er bra med bevissthet på lekser. De fleste, elever, fresatte g ansatte mener mengden lekser sm gis på Skaun ungdmsskle er passe. De fleste fresatte g ansatte sm er uenig i at det gis passe mengde lekser, mener det gis fr lite lekser De fleste elever sm er uenig i at det gis passe mengde lekser, mener det gis fr mye lekser Både elever, fresatte g ansatte mener leksene ikke følges pp nk. Både elever, fresatte g ansatte mener lekser kan bli enda mer individuelt tilpasset elevene Det er ulike meninger m hvrdan året sm leksebevisst skle har vært. De sm er psitive peker på at det har blitt mer tid til andre aktiviteter på fritida, at det har blitt mindre verflødige lekser g at mtivasjnen fr sklearbeid har økt. De sm er negative peker blant annet på at det har blitt vanskeligere fr fresatte å følge pp sklearbeidet g at leksene ikke følges pp nk. De viktigste mmentene å sørge fr å utvikle i skleåret 2019/2020, basert på undersøkelsen g prsessen med FAU g SU er: Leksene sm gis må følges bedre pp Leksene bør tilpasses enda bedre til den enkelte elev Ulike fagseksjner bør diskutere g kmmunisere til elever g fresatte hvrdan de ønsker å bruke lekser fr å øke elevenes læringsutbytte. Fresatte må invlveres bedre i undervisningen gjennm ukeplaner g annen kmmunikasjn med hjemmet. 15

16 Dysleksivennlig skle Våren 2019 er det startet et arbeid i Skaun kmmune sine fem barneskler g på Skaun ungdmsskle fr at sklene i kmmunen skal bli «dysleksivennlige skler». Det sm kjennetegner dysleksivennlige skler er: Et inkluderende g aksepterende miljø. Gde systemer g kmpetanse på å finne dem sm har vansker. Kartlegger g registrerer alle elevenes leseferdigheter systematisk. At sklen følger pp leseutviklingen hs de elevene sm trenger det. At sklen raskt setter inn tiltak sm fungerer. At sklen er gd på å bruke de mulighetene sm IKT gir. At sklen sørger fr at alle lærere har kmpetanse i tilpasset undervisning fr elever med lese- g skrivevansker, språkvansker g mattevansker. At skle setter kunnskap i system g skaper gde rutiner. Evner å se frbedringsptensial g har vilje til å endre praksis. Mer infrmasjn m dysleksivennlige skler i Nrge på følgende nettsider: Dysleksivennlige skler i Skaun Fr å sertifiseres sm dysleksivennlige skler er det flere kriterier sm må ppfylles. Disse kriteriene handler feks. m plan fr å fange pp elever sm har dysleksi/kartlegginger, plan fr anskaffelse g pplæring i digitale hjelpemidler, plan fr gd lesepplæring, plan fr kmpetanseheving av lærerne, fkus på gde rammer fr læring (klasseledelse, sklemiljø). Det kreves gså at FAU/SU gir tilslutning til arbeidet med å bli en dysleksivennlig skle. FAU på Skaun ungdmsskle ble infrmert g ga sin tilslutning til videre arbeid med sertifisering våren

17 VI SKAL INSPIRERE Vi ønsker å inspirere til læring. Elever ønsker å bli inspirert. Likevel ser vi at mtivasjn fr sklearbeidet faller jevnt gjennm skleårene. Tiendeklasselever er de minst inspirerte. Dette må vi snu. Og vi trr det vil snu, nå sm både elever g ansatte på Skaun ungdmsskle får anledning til å la seg inspirere av nye lkaler i nye Skaun ungdmsskle. En skle sm er laget fr å utvikle fremtidas kmpetanse. Dybdelæring I NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skle, gså kalt Ludvigsenutvalget er sentrale frutsetninger sm skal til fr å skape gd læring listet pp: elevene deltar aktivt i g frstår læringsprsesser elevene deltar i kmmunikasjn g samarbeid elevene får utvikle dybdefrståelse g får hjelp til å frstå sammenhenger elevene får utfrdringer sm gjør at de strekker seg undervisningen er tilpasset elevenes ulike frkunnskaper g erfaringer elever g lærere er rientert mt mål g prgresjn i læringen læringsmiljøet tar hensyn til elevenes relasjner, mtivasjn g følelser Det er ikke en frutsetning at alle punktene innfris fr at det skal skje gd læring, men Ludvigsenutvalget peker på en del mråder sm hver fr seg g i samspill bidrar psitivt til elevenes læring. Et fellestrekk ved punktene er at de er knyttet til begrepet dybdelæring. Ordet brukes i stadig større grad i sklen, blant annet i de nye læreplanene sm virker fra Ludvigsenutvalget definerer dybelæring slik. Dybdelæring handler m at elevene gradvis utvikler sin frståelse av begreper g sammenhenger innenfr et fagmråde. Det handler gså m å frstå temaer g prblemstillinger sm går på tvers av fag- eller kunnskapsmrå- der. Dybdelæring innebærer at elevene bruker sin evne til å analysere, løse prblemer g reflektere ver egen læring til å knstruere helhetlig g varig frståelse. I skleåret 2019/20 vil nye læreplaner i alle fag bli klare. Fr Skaun ungdmsskle vil det bety mer dybdelæring, mer tverrfaglig samarbeid g mer blklegging av fag. Heldigvis går vi inn i arbeidet med nye læreplaner samtidig med at vi skal inn i nytt bygg sm nettpp gir mulighet fr å ta i bruk nye g spennende arbeidsfrmer. 17

18 Dybdelæring på nye Skaun ungdmsskle Fra høsten 2019 flytter Skaun ungdmsskle inn i nytt sklebygg. Helt fra den første planleggingen av det nye bygget har det aller viktigste vært å skape et sklebygg sm inspirerer til læring g utvikling fr elevene. Nå ved inngangen til det nye bygget ser vi at det ser ut til å bli enda bedre enn vi kunne frestille ss. Mange av de nye mulighetene er knyttet til utvikling av muligheten fr økt dybdelæring fr elevene våre. Samarbeidet med kulturdelen av kmmunen sm gså skal inn i huset åpner fr muligheter fr inspirasjn g læring på nye måter. Dette vil vi se ved at fag sm sal g scene, musikk g krppsøving får uante muligheter til å legge til rette fr inspirerende pplegg. Nrskfaget blir spesielt spennende, da det er søkt m g gitt midler til stilling sm skal sørge fr samarbeid mellm det ffentlige bibliteket g sklene i kmmunen. Undervisningslkalene, med klasserm i tillegg til samarbeidsarealer av ulike typer, gjør at undervisninga kan legges pp på nye g mer tilpasset måte enn det vi får til i dag. Dette vil stimulere til mer elevaktive arbeidsmåter, tverrfaglig samarbeid, mer bruk av praktiske g estetiske fag i undervisningen, mer alternative arbeidsmåter. Fra innflytting høsten 2019 vil vi måtte balansere hensynet til å ta vare på det beste i det sm vi får til i dag med å utvikle nye g spennende måter å drive skle på. Det vil bli den viktigste satsingen fr Skaun ungdmsskle de neste årene. 18

19 Digital sklehverdag Fra høsten 2019 vil alle elever på Skaun ungdmsskle ha tilgang på hver sin PC til bruk i sklearbeid g hjemme. Det vil bety en str endring i muligheten til å tilpasse fag g undervisning. Enda viktigere er det at vi sm ansatte på sklen samtidig vil utvikle vår evne til å ta i bruk nye undervisningsmåter ved hjelp av IKT i fagene. Drahjelp fra et mfattende digitaliseringsprsjekt i kmmunen, både i sklene g i kmmunen generelt, gjør at vi trr at Skaun ungdsmsskle i løpet av krt tid i str grad vil preges av IKT i sklehverdagen. Fr elevene vil det bety at det blir lettere tilgang på infrmasjn g kunnskap, g at undervisningen i større grad blir tilpasset den enkelte. Digitaliseringsstrategi fr grunnsklene i Skaun kmmune legger grunnlaget fr utviklingen. Digitaliseringsstrategien skal peke ut retningen fr bruk av IKT i pplæringen fr elever g ansatte i Skaun kmmune. I kjernen av strategien står elevenes læring. Læring sm skal gi elevene redskaper til å mestre livene sine nå g i framtida. Digitaliseringsstrategien skal bidra til at grunnpplæringa i Skaun kmmune er ppdatert g framtidsretta, g at den er i tråd med nasjnale føringer lagt Meld. St. 27 ( ) Digital agenda fr Nrge IKT fr en enklere hverdag g økt prduktivitet» g Kunnskapsdepartementets digitaliseringsstrategi fr grunnsklepplæringa «Framtid, frnyelse g digitalisering». Hvedmålene fr strategien er at elevene skal ha digitale ferdigheter sm gjør dem i stand til å ppleve livsmestring g lykkes i videre utdanning, arbeid g samfunnsdeltakelse, samt at IKT utnyttes gdt i rganiseringa g gjennmføringa av pplæringa fr å øke elevenes læringsutbytte. Det er hensynet til elevenes læring sm må drive fram digitaliseringa, ikke mvendt. Hvedmålene viser Skaun kmmunes ambisjner fr pplæringa. Elevene skal ha digitale ferdigheter sm gjør dem i stand til å ppleve livsmestring g lykkes i videre utdanning, arbeid g samfunnsdeltakelse IKT skal utnyttes gdt i rganiseringa g gjennmføringa av pplæringa fr å øke elevens læringsutbytte Målbildene skisserer en ønsket situasjn, et framtidsbilde, sm beskriver hvrdan framtidas digitale læringsmiljø skal se ut. Målbildene skal gi føringer fr tiltak g pririteringer, g er sett ut i fra elevenes, lærerens, skleledernes g skleeiers perspektiv: Elevene skal tilegne seg gde digitale ferdigheter g dømmekraft gjennm pplæringa g lære å utnytte digital læremidler kreativt g skapende Lærerne skal lede klassens læringsarbeid g være trygge i valg av læremidler g ressurser sm bidrar til klassens g elevenes læring 19

20 Sklelederne skal planlegge g støtte pp under lærernes pedaggiske arbeid med IKT, gjennm kmpetanse- g rganisasjnsutvikling. Skleeier skal legge rammer fr gd utnyttelse av IKT i både pedaggisk g administrativt arbeid, med elevenes læring i fkus. ALLE SKAL TRIVES OG LÆRE Å TA GODE VALG Kapittel 9A-2 i pplæringslven heter det at «Alle elevar har rett til eit trygt g gdt sklemiljø sm fremjar helse, trivsel g læring». Ludvigsenutvalget peker på at trygghet er en grunnleggende frutsetning fr læring. Her vil vi vise hvrdan vi jbber systematisk fr å sikre at alle har et trygt sklemiljø. Sentralt er systemperspektiv, MOT-prgrammet Rbust ungdm g standardene våre. Systemperspektiv på utfrdringer Fra var Skaun ungdmsskle i likhet med resten av sklene i Orkdal-øy-reginen med i LPmdellen, et sklemfattende frebyggende prgram. LP-mdellen hadde sm mål å utvikle gde læringsmiljø. LP står fr «læringsmiljø g pedaggisk analyse». Mdellen beskrives sm «en strategi fr systematisk utvikling av kmpetanse g samarbeid i persnalet, fr å få en bedre felles frståelse g håndtering av pedaggiske utfrdringer i hverdagen i skler g barnehager». ( Det verrdnede målet er å skape læringsmiljøer sm, uavhengig av barnets g elevens frutsetninger, gir gde vilkår fr læring. Lærerne samarbeidet i prsjektperiden i lærergrupper. Prinsippene i LP-mdellen ble gdt implementert i Skaun ungdmsskle, g sklen jbber frtsatt etter hvedprinsippene i arbeidet med å skape gde, trygge sklemiljø: Kunnskapen sm sklen tilegnet seg gjennm LP-mdellen er at atferdsprblemer g utviklingen av gde læringsmiljø ikke kan møtes med å rette fkus utelukkende på den sm utfører atferden. Denne frståelsen har sitt grunnlag i systemteri. En systemisk frståelse av handlinger g atferd innebærer en frståelse av at både mgivelsene g det enkelte individ er viktig fr å frstå handlinger. 20

21 Når vi sm skle får ulike utfrdringer sm negativ elevatferd skal vi bruke systemteretisk analyse, sm består av de tre perspektivene i LP-mdellen. De tre perspektivene er det kntekstuelle perspektivet (mgivelsene), aktørperspektivet (at alle skaper mening i sin egen tilværelse) g individperspektivet (at alle har ulike frutsetninger). Systemteretisk analyse er å se sammenhenger mellm de tre ulike delene i en helhet. Implementering av LP-mdellen har gjrt at ansatte på Skaun ungdmsskle i mindre grad enn før årsaksfrklarer utfrdringer med at elever har prblematferd, til at elever viser prblematferd. Det er utfrdringene sm vi sammen analyserer g finner tiltak rettet mt. Rbust ungdm med MOT Skaun ungdmsskle har vært partner med rganisasjnen MOT i mange år g benytter prgrammet Rbust ungdm. De siste årene har gså resten av Skaun-samfunnet blitt med, gjennm prgrammene sklen sm samfunnsbygger g kmmunen sm samfunnsbygger. MOTs prgram «Rbust ungdm 12-16» er fr ungdmsskler g består av 12 MOT-økter à 150/120 minutter. Målet er å utvikle rbuste ungdmmer, sm inkluderer alle. MOT-øktene har varierende tema, men MOTs verdier MOT til å leve, MOT til å bry seg g MOT til å si nei er en rød tråd gjennm hele MOTs prgram. Under kan man se fullstendig versikt ver MOT-øktene. På Skaun ungdmsskle har vi fra høsten 2019 tre ansatte g en ekstern MOT-cach sm driver arbeidet i klassene. 21

22 22