Nasjonal satsing på vurdering for læring( )

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nasjonal satsing på vurdering for læring( )"

Transkript

1 Nasjnal satsing på vurdering fr læring( ) Mer systematisk arbeid med kmpetanseutvikling i vurdering fr læring på alle nivåer. Oppsummering av sluttrapprter fra pulje 2 1 Oppsummering av sluttrapprter fra pulje 2 i satsingen Vurdering fr læring

2 Innledning Denne ppsummeringen baserer seg på 38 sluttrapprter i pulje 2 i den nasjnale satsingen Vurdering fr læring. Oppsummeringen er ment sm dkumentasjn av satsingen g sm et grunnlag fr videre arbeid med kmpetanseutvikling innen vurdering fr læring. Pulje 2 består av skleeiere fra videregående pplæring, dvs. samtlige 19 fylkeskmmuner med et utvalg skler g lærebedrifter, 19 private videregående skler g 2 statlige videregående skler. Satsingsperiden fr pulje 2 var fra februar 2011 til juni I løpet av denne periden har Utdanningsdirektratet avhldt fem 2-dagers samlinger fr skleeiernes ressurspersner i satsingen. Underveisrapprten «På vei mt en delekultur» (nvember 2011) viste at et strt flertall av fylkeskmmunene hadde priritert å bruke tid på å rganisere satsingen lkalt ved ppstarten. Blant annet anså mange det sm viktig med frankringsprsesser fr å sikre invlvering av alle relevante aktører. De fleste skleeierne har invlvert g frpliktet ledelsen gjennm satsingen. Nettverksarbeidet ut mt skler g lærebedrifter km derfr i str grad i gang i løpet av våren eller ved sklestart i Selv m de fleste deltakerne i underveisrapprteringen meldte at det frtsatt var tidlig i prsessen, var det allerede i str grad iverksatt systematisk erfaringsdeling, tlkningsfellesskap g refleksjn med kllegaer i nettverkene. Hvedinntrykket fra sluttrapprtene er at satsingen har ført til økt bevissthet g kunnskap på alle nivåer m vurdering generelt g egen vurderingspraksis særskilt. Men samtidig varierer det hvr langt de ulike skleeierne, sklene g lærebedriftene er kmmet. De fleste skleeierne har videreutviklet en mer systematisk måte å drive kmpetanseutvikling på innenfr vurderingsfeltet. Fr de fleste fylkeskmmunene fremgår dette blant annet hvrdan de har etablert strukturer fr kmpetanseheving gjennm nettverksmdeller der faglig påfyll, erfaringsdeling g refleksjn er vektlagt. Fr de fleste private videregående skler g mange fylkeskmmunale videregående skler kan det synes sm m det har blitt økt bevissthet på å bruke felles tid på sklen til utviklingsarbeid knyttet til vurdering fr læring. Omtrent alle skleeierne i pulje 2 har lagt planer m å videreføre g/eller videreutvikle satsingen i en eller annen frm. Skleeierne er bedt m å rapprtere etter en mal utarbeidet av Utdanningsdirektratet. Oppsummeringen følger strukturen i rapprtmalen. Organisering Fylkeskmmunene: Med unntak av t fylkeskmmuner har alle deltatt i satsingen med minst fem videregående skler g tre lærebedrifter/pplæringskntrer. En fylkeskmmune har deltatt med alle de videregående sklene. En av fylkeskmmunene har kun hatt med videregående skler i satsingen. 2 Oppsummering av sluttrapprter fra pulje 2 i satsingen Vurdering fr læring

3 Alle fylkeskmmuner deltar med både yrkesfaglige g studiefrberedende utdanningsprgrammer, g det kan synes sm m yrkesfaglige utdanningsprgrammer er gdt representert. Enkelte skleeiere har lagt føringer fr hvilke fag sm skal delta, men ellers har det i str grad vært delegert til sklene å bestemme fag g antall lærere. Fylkeskmmunene har rganisert satsingen litt ulikt, men enkelte fellestrekk går igjen: Utviklings- eller ressursgrupper på deltakersklene sm har hatt særskilt ansvar fr å drive prsessene på sin egen skle g sm gså har deltatt i de lkale nettverkene. Disse utviklingsgruppene består nrmalt av flere lærere g ledes av en representant fra skleledelsen. Faglig referanse- eller ressursgruppe sm har vært til støtte fr ressurspersnene (g skleeieren) i bl.a. planleggingen av satsingen g i planleggingen av innhldet på nettverkssamlinger Denne gruppen kan bestå av skleledere, faglig ledere, pplæringskntr, elevrganisasjnen, sv, g den beskrives av flere sm viktig i frankringen av satsingen. Jevnlige møter mellm ressurspersner (g skleeier) g rektrer/skleledelse/faglige ledere/kntaktpersner på sklene, lærebedrifter g pplæringskntrer i satsingen. Det har vært ulike tilnærminger fr å kble på lærebedrifter g pplæringskntrer i satsingen: Fylkeskmmunen har valgt ut lærebedrifter g pplæringskntrer g kblet disse til deltakerskler. Fylkeskmmunen har delegert til enkelte av deltakersklene å velge ut en bedrift g/eller et pplæringskntr sm de skal samarbeide med. Fylkeskmmunen har valgt ut lærebedrifter g pplæringskntrer uten å kble disse til spesifikke deltakerskler. Flere har valgt å ta utgangspunkt i prsjekt til frdypning i samarbeidet mellm skle g lærebedrift. De fleste har etablert nettverk med fellessamlinger fr alle deltakerne fra skler, lærebedrifter g pplæringskntrer hvr faglig påfyll, erfaringsdeling g erfaringsspredning er vektlagt. Enkelte fylkeskmmuner har benyttet allerede etablerte nettverk innenfr yrkesfaglige utdanningsprgrammer med faglærere g representanter fra pplæringskntrer g lærebedrifter. Det rapprteres jevnt ver m bra ppmøte g gde evalueringer av felles samlinger, g vurderingene sier at disse samlingene har vært viktige læringsarenaer. Flere viser til at nettverkene har bidratt til bedre samarbeid/dialg mellm skler g mellm skler g lærebedrifter/pplæringskntrer i satsingen. Enkelte nevner spesielt at erfaringsdeling mellm sklene g bedriftene har vært en suksessfaktr. En fylkeskmmune melder m at engasjement g mtivasjn hs lærebedriftene har økt gjennm satsingen. Dette frklares delvis med metdikken/arbeidsmåten sm er brukt i g mellm samlingene, g den ppmerksmheten sm bedriftene har fått gjennm satsingen g samarbeidet 3 Oppsummering av sluttrapprter fra pulje 2 i satsingen Vurdering fr læring

4 med sklene. Andre fylkeskmmuner rapprterer m at det har vært en utfrdring å få mtivert lærebedrifter til å delta på felles samlinger, g at det har vært ne frafall av lærebedrifter underveis i satsingen. Det å skape fellesarenaer fr skler g lærebedrifter anses sm viktig fr å kunne utvikle felles vurderingsspråk g vurderingskultur, fr å sikre gde verganger g fr å se en helhetlig sammenheng i det fireårige løpet i fag- g yrkespplæringen. Samtidig fremhever de fleste sm en generell utfrdring å få lærebedrifter til å stille med instruktører på samlinger ver tid. Dette frklares blant annet med manglende kntinuitet i hvem sm er instruktør, g at bedriftenes krav m inntjening gjør det vanskelig å avse ressurser. Dette fremstår sm en mindre utfrdring i de større lærebedriftene sm har deltatt g fr representanter fra pplæringskntrene. Enkelte fylkeskmmuner har hatt psitive erfaringer med å hlde samlinger/kurs i samarbeid med et pplæringskntr i deres lkaler eller å hlde kurs i større lærebedrifter. De private/statlige videregående sklene: De aller fleste private/statlige skleeierne rapprterer at alle lærerne på sklen har deltatt i satsingen. Sklene har strt sett rganisert seg slikt at de har en ressurspersn g en styringsgruppe, en ressursgruppe g/eller prsjektgruppe. Det varierer ne hvem sm har sittet i ressursgruppen, men det typiske har vært en rganisering med nen lærere sm representerer ulike utdanningsprgrammer i tillegg til en representant fra ledelsen. På sklene der ledelsen ikke har sittet i ressursgruppen, har sklene kmmentert at dette burde vært gjrt annerledes fr å få en styrket frankring av satsingen. Halvparten av sklene ppgir at de har deltatt i nettverk. Et mindretall av disse har deltatt i fylkeskmmunale nettverk. Fr øvrig har nen av de private sklene sm har deltatt i satsingen, laget egne nettverk. De fleste har gde erfaringer med nettverkene g mener de har vært et gdt supplement til de nasjnale samlingene. De fleste sklene har lagt pp til at lærerne skal prøve ut pplegg fr så å dele erfaringer i plenum, f.eks på lærermøter. Mange har hatt vurdering fr læring sm tema på planleggingsdager, g enkelte skler har brukt eksterne frelesere g veiledere. De fleste har brukt interne ressurser. Mål Skleeierne ble bedt m å beskrive status på målene i planen, dvs. i hvilken grad skleeieren, sklene g lærebedriftene har nådd målene de satte seg i Målene sm er beskrevet i skleeierplanene g sluttrapprtene, gjenspeiler i str grad den verrdnede målsetningen fr den nasjnale satsingen. Det er variasjn i antall g i detaljeringsgrad i de målene (knkrete vs. verrdnede) sm er satt fr satsingen g satsingsperiden. Følgende mål går fte igjen i planene: 4 Oppsummering av sluttrapprter fra pulje 2 i satsingen Vurdering fr læring

5 videreutvikle en mer systematisk vurderingspraksis sm fremmer læring øke vurderingskmpetansen øke bevisstheten m egen vurderingspraksis utvikle et felles vurderingsspråk utvikle felles vurderingspraksis fr skler g lærebedrifter øke læringsutbyttet fr elever g lærlinger øke bevisstheten m egen læring, få elever mer mtiverte, få bedre målppnåelse g mer tilpasset pplæring utvikle mdeller fr kmpetanseutvikling i vurdering fr læring på skler g i bedrifter utvikle gde g effektive verktøy Det er ingen sm rapprterer at de har endret eller justert mål underveis i satsingsperiden. Flere fylkeskmmuner har allerede hatt en langvarig satsing på vurdering g ser satsingen i sammenheng med verrdnede g langsiktige målsetninger. De færreste fylkeskmmunene har lagt føringer fr mål g innhld på skler g i lærebedrifter. Skleeierne vurderer i varierende grad status på målene, g nen påpeker at det er fr krt tid til å si ne m resultater i frhld til målene. Flertallet av skleeierne rapprterer m at utviklingsarbeidet er gdt i gang, men at det varierer hvr langt skler g lærebedrifter er kmmet i prsessen. Generelt rapprteres det m økt vurderingskmpetanse g bevissthet m læringsfremmende vurdering hs skleeiere, skleledere, lærere, instruktører, lærebedrifter, pplæringskntrer g i enkelte fylker gså hs prøvenemnder. En fylkeskmmune melder fr eksempel m at de fleste lærerne i satsingen er blitt mer ppmerksmme på at gd vurdering er en viktig vei til bedre læring. Det meldes jevnt ver m strt engasjement, g at satsingen blant annet har bidratt til gde pedaggiske diskusjner g refleksjner. Det fremgår av rapprtene at sklene i satsingen har fått større ppmerksmhet på det pedaggiske utviklingsarbeidet, g at lærerne diskuterer praksisendring g vurdering i større grad enn tidligere. Lærebedrifter/pplæringskntrer har fått økt bevissthet g fkus på underveisvurdering, ne sm i mange tilfeller har medført endringer av praksis på grunnlag av ny frståelse. En fylkeskmmune melder gså m at arbeidet med vurdering har ført til at lærebedriftene har fått større kjennskap til innhldet i læreplanene, g hva sm kan frventes av elever sm skal begynne sm lærlinger. Det har vært fkus på å utvikle en mer felles frståelse av begreper g et felles vurderingsspråk. Enkelte fylkeskmmuner påpeker at arbeidet med vurdering fr læring har gitt lærere, instruktører, skleledere g skleeiere felles begreper sm har styrket refleksjnen, frståelsen g dialgen rundt vurdering. Vurdering fr læring blir i økende grad satt på dagsrden på rektrmøter, ledersamlinger, fagkurs fr lærere, i instruktørpplæringen g til en viss grad gså i pplæringen av prøvenemndene. Det rapprteres m økt samarbeid på tvers av ulike avdelinger/fagseksjner i fylkesadministrasjnen g på skler, mellm skler g mellm skler g lærebedrifter. 5 Oppsummering av sluttrapprter fra pulje 2 i satsingen Vurdering fr læring

6 En fylkeskmmune fremhever at satsingen har ført til en åpnere vurderingskultur, til et tettere samarbeid mellm faglærere g til at flere ønsker kllegaveiledning. De fleste skleeierne støtter seg i str grad på følgende infrmasjnskilder i vurderingen av m målene er nådd i satsingen: Elevundersøkelsen, antall klager på standpunkt g hvr mange sm får medhld på klagesaker. Enkelte skleeiere nevner gså at de følger utviklingen på karakterstatistikken. Mange fylkeskmmuner har indikatrer på utviklingen av vurderingsfeltet sm en del av styringssystemet, g melder m at dette inngår i styringsdialgen med rektrer. Ingen utdyper hvilken betydning eller knsekvenser dette har fr dialgen med rektr. Fylkeskmmuner har i tillegg innhentet infrmasjn fra deltakerne i satsingen fr å ha et grunnlag fr å skrive sluttrapprten g gså fr å vurdere status på mål g satsingen fr øvrig. Enkelte fylkeskmmuner har supplert ved å gjennmføre egne spørre- g brukerundersøkelser blant lærere g elever. En fylkeskmmune har inngått avtale med en høgskle m følgefrskning av den lkale satsingen. Elevundersøkelsen Skleeierne i pulje 2 er bedt m å beskrive m g eventuelt hvrdan resultatene i Elevundersøkelsen har endret seg fra 2009/2010 til Enkelte fylkeskmmuner sier at de freløpig ikke kan registrere vesentlige endringer i resultatene fra Elevundersøkelsen, men at dette er fr tidlig i prsessen. De fleste fylkeskmmunene melder imidlertid m at det har vært en psitiv utvikling på flere av indikatrene sm er relevante fr satsingen, men dette fremstår ikke nødvendigvis sm systematisk g gjennmgående på alle sklene sm har deltatt i satsingen. Flere fylkeskmmuner viser til de har én eller flere deltakerskler der det har vært en betydelig fremgang på flere av spørsmålene. Dette bør gså ses i sammenheng med hvr mange lærere sm har vært invlvert i utviklingsarbeidet på den enkelte sklen, g at det har vært ulik rganisering g fremdrift i de ulike fylkene g på sklene. Flere private skleeiere rapprterer m at de har sett framgang på flere relevante spørsmål i Elevundersøkelsen. Nen skler melder m fremgang, men at det ikke er så mye sm frventet. Dette frklares med at det er tidlig i periden, g at eventuelle praksisendringer ikke er fanget pp enda. Elevundersøkelsen ser i str grad ut til å bli brukt systematisk g til å identifisere utviklingsmråder. Vurderingspraksis g vurdering fr læring Fylkeskmmunene: Fylkeskmmunene rapprterer at det er økt bevissthet m hvr viktig underveisvurdering er, g at lærere g instruktører har endret pplærings- g vurderingspraksis. Selv m det fremdeles er str variasjn i graden g mfanget av praksisendringer, er vurdering fr læring gjennmgående satt på dagsrden i fylkeskmmunene g på sklene, men i ulik grad hs lærebedriftene sm deltar i satsingen. Det er ne ulikt hva sklene har valgt å fkusere på, men alle har tatt utgangspunkt i de fire prinsippene. Mange har fått økt frståelse fr mål- g kriteriebasert vurdering g større bevissthet m kjennetegn på målppnåelse. Enkelte 6 Oppsummering av sluttrapprter fra pulje 2 i satsingen Vurdering fr læring

7 har arbeidet mer systematisk med å utarbeide læringsmål g å utvikle kjennetegn på målppnåelse, g de har brukt kriterier systematisk g bedret kvaliteten på tilbakemeldingene til elevene. De fleste nevner at arbeidet med vurdering har bedret kmmunikasjnen med elevene m faglig utvikling. Nen få ppgir at det er fr tidlig i prsessen, g at de vil se endringer på et senere tidspunkt. Eksempler på synlige endringer i vurderingspraksis g pplæring hentet fra rapprtene: Tydeligere læringsmål g vurderingskriterier/kjennetegn på målppnåelse. Hyppigere bruk av mål g kriterier i vurderingssituasjner. Økende invlvering av elever i vurderingsarbeidet. Økt bevissthet på å gi læringsfremmende tilbakemeldinger til elever g lærlinger. Stadig flere elever etterlyser mål g kjennetegn på målppnåelse i pplæringen. Økt bruk av egenvurdering g kameratvurdering. Økt bevissthet m læreprsessen g betydningen av systematikk i vurderingsarbeidet i lærebedrifter. Fkus flyttet fra aktivitet til læring. Større variasjn i vurderingsfrmer. Redusert fkus på karakterer. Lærebedrifter bruker i økende grad elektrniske læringsplattfrmer sm bidrar til å systematisere vurderingsarbeidet g til en tettere dialg med lærlingene. En fylkeskmmune har sm en del av satsingen arbeidet med å få til en felles frståelse av læreplan g vurdering på skler g i lærebedrifter med utgangspunkt i knkretisering av kmpetansemål i prsjekt til frdypning (Vg3). En del skleeiere tar pp vurdering sm tema i styringsdialgen g har et eget punkt i den årlige tilstandsrapprten til fylkestinget (bedrifter). Klassermsvandring med bruk av skjema sm utgangspunkt fr vurdering g grunnlag fr samtale mellm rektr g læreren. Fagsamtaler er synlige tegn på endring i sklen, g de blir fulgt pp av avdelingslederen i medarbeidersamtaler. De private/statlige videregående sklene: Felles fr de private/statlige sklene er at de pplever en større bevissthet i persnalet, større engasjement hs lærerne på tvers av fag, g at erfaringsdeling skjer i større utstrekning enn tidligere. På enkelte skler har man brukt tid på å knkretisere kmpetansemålene, g de fleste sklene har jbbet med å utvikle g/eller revidere kriterier g kjennetegn. Målene er i større grad blitt tilgjengelige fr elevene. Mange skler beskriver en bedre tilbakemeldingspraksis, g peker blant annet på at tilbakemeldingene er blitt tydeligere g mer knkrete. Et par skler skriver at de har fått større fkus på løpende vurdering g mindre på prøver. Flere skriver m større variasjn i vurderingsfrmer fr å vurdere kmpetanse, g muntlige vurderingsfrmer, fr eksempel fagsamtaler, har fått større betydning på mange av sklene. 7 Oppsummering av sluttrapprter fra pulje 2 i satsingen Vurdering fr læring

8 Nen få skler skriver at de invlverer elevene i planlegging g utvikling av kriterier, mens et større antall skler har gjrt nye erfaringer med egenvurdering g hverandrevurdering. Dette er et mråde sm ppleves sm utfrdrende av nen, g sm derfr frtsatt skal være et mråde fr utvikling. Nye systemer med vurderingsskjemaer, studieark, tilbakemeldingslgg g bruk av mapper er prøvd ut på flere skler. Flere har gde erfaringer med å bruke læringsplattfrmer fr systematisering av tilbakemeldinger, dkumentasjn, prøver med rask tilbakemelding g deling av pplegg blant lærerne. Sluttvurdering Skleeierne er i sluttrapprtene blitt bedt m å kmme med sine betraktninger m kmpetanseheving, g m en eventuell endring i underveisvurderingen har fått knsekvenser fr standpunktvurderingen. Enkelte melder m at satsingen har bidratt til at lærere er blitt tryggere på underveisvurderingen, g den har ført til en mer frutsigbar standpunktvurdering. Kriteriene er blitt tydeligere kriterier g har gjrt det enklere å sette karakterer g begrunne dem. De fleste skleeierne har ver flere år hatt ppmerksmhet på klagesaker g fulgt klagestatistikken, g de kan med få unntak vise til at det har vært en nedgang i antall klager på standpunkt ver tid. Det er færre sm har mtalt hvr mange sm får medhld på klagesaker i sine rapprter. Infrmasjn fra begrunnelser/saksbehandling blir brukt av flere fylkeskmmuner til å identifisere systematiske svakheter ved vurderingspraksisen på sklene, g de tematiserer dette på rektrmøter. Basert på tilbakemeldinger fra lærere g skler i satsingen, mener flere skleeiere at en bedre vurderingspraksis kan være en medvirkende årsak til nedgang i klagetallet. Blant annet vises det til at enkeltlærere er blitt flinkere til å frmidle kriterier i vurderingssituasjner, økt/bedre dialg med elevene m vurdering, g dette at elevene har fått bedre innsikt i grunnlaget fr standpunktvurdering g karaktergivning, ne sm har bidratt til færre klager. Ifølge en fylkeskmmune har arbeidet til sklen/faglæreren blitt enklere ved klage på standpunkt siden grunnlaget fr standpunktvurderingen er blitt bedre g tydeligere. Nen utdrag fra kmmentarer i sluttrapprtene: En fylkeskmmune melder m at mange lærere er blitt tryggere i karaktersettingen, ne sm bl.a. skyldes økt kmpetanse, at lærere vurderer elever mer i fellesskap, g at vurderingspraksisen får utvikle seg mer i kllegiale nettverk enn før. I tillegg har lærere i satsingen gitt uttrykk fr at fkuset på vurdering har vært en støtte fr lærerne til å være rettferdige g frutsigbare i karaktersettingen. En annen fylkeskmmune rapprterer m at lærerne sm har deltatt i 8 Oppsummering av sluttrapprter fra pulje 2 i satsingen Vurdering fr læring

9 satsingen, bruker flere ulike vurderingssituasjner sm grunnlag fr sluttvurderingen g ser kmpetansen mer helhetlig. Både elever g lærere har blitt mindre pptatt av karakterer underveis, g elevene vet i større grad hvilke nivåer de er på. Ifølge en tredje fylkeskmmune er lærerne blitt bedre til å beskrive kmpetanse, tryggere på standpunktvurdering, har bedret kmmunikasjnen med elevene g gir bedre begrunnelser fr standpunktvurdering ved klage. En fylkeskmmune rapprterer m at de nå har satt i gang arbeid sm skal bidra til å sikre sammenhengen mellm underveis- g sluttvurdering. Det er bl.a. etablert et samarbeidsprsjekt med fkus på læreplanfrståelse, g på underveis- g sluttvurdering i krppsøving g i helseservicefaget. Kmpetansebygging Fylkeskmmunene: Fylkeskmmunene har valgt ulike frmer fr nettverk g kmpetansebygging. Med få unntak har fylkeskmmunene rganisert kmpetanseutvikling i samlinger, knferanser, møter eller kurs, g de fleste har hatt 1-2 dagers samlinger med eksterne frelesere. De fleste har lagt pp til erfaringsdeling mellm deltakerne g drøfting av prblemstillinger g utfrdringer sm deltakerne har meldt inn på frhånd. Mange har lagt pp til arbeid mellm samlingene der ulike vurderingsfrmer har vært prøvd ut i praksis. Flere fylkeskmmuner har lagt pp til ppfølgingsbesøk g/eller veiledning på sklene, lærebedriftene g pplæringskntrene i tillegg til samlingene. Enkelte påpeker at det har vært utfrdrende å frene ulike kmpetansebehv g ulik vurderingskultur i bedrift g skle på samlingene. Nen fylkeskmmuner har parallelt hatt fkus på vurdering fr læring i andre kmpetansepplegg spesielt rettet mt instruktører g prøvenemnder. Fr det meste har nettverksgruppene, ansvarsgruppene eller ressurspersnene fra skler g lærebedrifter deltatt på samlingene. Det fremgår av rapprtene at skleeierne har hatt en svært viktig rlle i kmpetansebyggingen, g at skleeierens rlle kan være avgjørende fr en videre spredning g satsing på vurdering fr læring. Mange fylkeskmmuner har hatt tett ppfølging g dialg med ledelsen på skler g i bedrifter underveis i satsingen, g dette ppfattes sm psitivt av deltakerne. Gd frankring i ledelsen g ansvarliggjøring av alle deltakere i satsingen blir gså fremhevet sm viktig. De fleste fylkeskmmunene har trukket inn eksterne fagmiljøer sm har bistått med ulike faglige fredrag på fellessamlinger. Nen fylkeskmmuner har hatt fast avtale med et fagmiljø sm har bistått gjennm hele satsingen, bl.a. med gjennmføring av nettverkssamlinger g/eller sm prsessveiledere. Skleeiere g skler fremhlder samarbeid med universiteter g høyskler sm svært psitivt. De private/statlige videregående sklene: 9 Oppsummering av sluttrapprter fra pulje 2 i satsingen Vurdering fr læring

10 De fleste sklene rapprterer at det har skjedd mye erfaringsdeling g kmpetansebygging internt på sklen. En del av sklene har i tillegg deltatt i ulike nettverk g fått inspirasjn g delt erfaringer i disse. Et par av sklene nevner studier g diskusjn av faglitteratur sm et ledd i den interne kmpetansebyggingen. Eksterne fagmiljøer har i større eller mindre grad blitt brukt av flere skler. Dette dreier seg første mgang m fagpersner knyttet til det nærmeste høyskle- eller universitetsmiljøet med kmpetanse på fagfeltet. Nen har vært knyttet til fagmiljøer ver tid, mens andre har brukt fagpersner på en eller et par planleggingsdager. Et par skler har ppfrdret lærerne til å delta på kurs fr å spre det de har hørt videre til kllegaene ved egen skle. Generelt har mye av lærernes møtetid blitt brukt til arbeidet med vurdering fr læring. Dette gjelder møter i fagseksjner, felles lærermøter g planleggingsdager. Nen skriver at dette har blitt ne i verkant fr enkelte lærere, mens de fleste erfarer at det strt sett har vært psitive tilbakemeldinger, g at lærerne har pplevd det sm nyttig. Ledelsens rlle, g da særlig rektrs rlle, trekker nen fram sm helt vesentlig fr å lykkes med satsingen. Ressurspersnene på sklene har deltatt på de nasjnale samlingene arrangert av Utdanningsdirektratet, g de har hatt ansvar fr å spre videre i kllegiet det de har hørt på samlingene. Nen skler har brukt nettsidene aktivt, blant annet til å se film med refleksjn i etterkant. Nen skriver at tiden freløpig har vært litt fr krt, g at det derfr er behv fr å ppretthlde fkus på satsingen lkalt. Erfaringsspredning g videreføring av arbeidet med vurdering fr læring Fylkeskmmunene: Alle fylkeskmmunene rapprterer at de har knkrete planer m å følge pp g videreutvikle arbeidet med vurdering fr læring, g et flertall har frlenget satsingen med ett år. Da de fleste fylkeskmmunene har vært mest pptatt av å skape felles frståelse blant deltakerne i satsingen, har det vært mest erfaringsspredning i nettverkene. Det kan synes sm m fylkeskmmuner sm har lang erfaring med å arbeide systematisk med vurdering, i større grad har knkretisert planene fr videreføring g erfaringsspredning enn de sm har mindre erfaring. Det er stre variasjner i beskrivelsene av hvrdan fylkeskmmunene planlegger videre utvikling g erfaringsspredning, både når det gjelder mfang, tema g rganisering. Mange gir en generell beskrivelse m at de vil frtsette arbeidet, men angir i mindre grad knkret hvilke tema de vil arbeide med. Et flertall viderefører nettverkene med samlinger g har i str grad behldt ressurspersnene med et dedikert ansvar fr å videreføre satsingen. Nen viderefører satsingen med de samme deltakerne, mens andre faser inn nye skler g lærebedrifter g hlder tak i de «gamle» ved f.eks. å invitere dem inn på enkelte samlinger. Samlet sett ppgir fylkeskmmunene at de vil rganisere erfaringsspredning g videre 10 Oppsummering av sluttrapprter fra pulje 2 i satsingen Vurdering fr læring

11 arbeid med vurdering fr læring på følgende måte: Frankre videre arbeid med erfaringsspredning i rektrkllegiet, gjennm arbeidsseminarer med sklelederne g i egne dialgmøter med sklene. Videreføre arbeidet med vurdering fr læring i egne kurs, fagnettverk, instruktørkurs, kurs fr prøvenemnder, samlinger med pplæringskntrer, sklenes planleggingsdager, egne kurs fr nyansatte lærere, elevrådssamlinger, samlinger fr elever g lærlinger. Spredningsknferanser med erfaringer fra satsingen. En fylkeskmmune vil trekke inn en gjennmgang av vurdering fr læring ved gdkjenning av nye lærebedrifter. Økt g mer systematisk bruk av vurderingsmdul i læringsplattfrmer. Knytte tildeling av statlige eller lkale etterutdanningsmidler til kmpetanseutvikling i vurdering. Vurderingsarbeidet knyttes til andre satsingsmråder, f.eks. til Ny Giv g klasseledelse. De private/statlige videregående sklene: Alle de private/statlige videregående sklene har planer m å jbbe videre med vurdering fr læring, g flere vil videreføre arbeidet i utviklingsgrupper g nen vil delta i nettverk med andre skler. Enkelte skler har freløpig bare jbbet med ett av prinsippene fr gd underveisvurdering g vil gå videre til andre prinsipper. Andre skler har jbbet med alle prinsippene g skal videreføre arbeidet med dette. Kurs fr nyansatte, fr hele sklen g felles fagdag med andre skler nevnes gså av flere i planene. I tillegg er det flere skler sm gir uttrykk fr at de ønsker å delta på ppfølgingssamling(er) fr pulje 2. Nen av sklene har planer m å kble vurdering til andre satsingsmråder, fr eksempel til klasseledelse. Rller g ansvar Skleeierne ble bedt m krt å beskrive m mdellen med ressurspersner har vært hensiktsmessig fr å skape gde utviklingsprsesser lkalt, ev. på hvilken måte. I tillegg er de bedt m å gi krt en tilbakemelding på erfaringer med direktratets rlle i satsingen. Rllen sm ressurspersn: Skleeierne gir jevnt ver tilbakemelding m at mdellen sm er valgt i satsingen med ressurspersner g lærende nettverk, ppleves sm hensiktsmessig fr å rganisere, skape g følge pp gde utviklingsprsesser lkalt. De fleste fylkeskmmunene har hatt ressurspersner knyttet til fylkesadministrasjnen. Mange påpeker at det har vært en frdel å være flere ressurspersner knyttet til satsingen, blant annet fr å ivareta 11 Oppsummering av sluttrapprter fra pulje 2 i satsingen Vurdering fr læring

12 både skle- g fagpplæringsdelen i kmpetanseutviklingen. Enkelte påpeker at dette har vært en læringsprsess, g de skulle ønske å ha vært mer i frkant av prsessene sm skulle iverksettes lkalt. Flere av de private/statlige skleeierne mener det har vært en frdel at de har hatt en ressurspersn fra sklen på Utdanningsdirektratets samlinger, g at avstanden derfr har vært krt fram til lærerne på sklen. Mange understreker i den sammenheng at det er viktig at satsingen er frankret i ledelsen. Utdanningsdirektratets rlle: Alle fylkeskmmunene mener at Utdanningsdirektratets samlinger fr ressurspersner har vært viktige fra fr kmpetanseheving gjennm faglig påfyll, praksiseksempler g erfaringsutveksling med andre skleeiere. Enkelte nevner at samlingene bl.a. har gitt ideer til måter å rganisere samlingene på fr de lkale nettverkene. En fylkeskmmune fremhever sm særskilt nyttig å få kmpetanseheving på nettverksarbeid, ne sm gså er relevant å benytte på andre utviklingsmråder lkalt. Det er imidlertid flere sm gir uttrykk fr at lærebedriftsdelen kunne fått mer plass på ressurssamlingene. De fleste private skleeierne har i str grad gitt tilsvarende tilbakemeldinger i sine rapprter, men det er litt større variasjn i vurderingen av nytteverdien av alle samlingene. Felles fr de fleste skleeierne er at de gjerne skulle hatt med flere deltakere på samlingene, g at satsingsperiden kunne vart lengre. Vurdering fr læring-nettstedet blir beskrevet sm et nyttig verktøy fr inspirasjn g ideer til det lkale utviklingsarbeidet. Utfrdringer Skleeierne ble bedt m å beskrive de viktigste utfrdringene i arbeidet med vurdering fr læring, g hvilke utfrdringer de ser fremver fr å kunne videreutvikle praksis på skleeiernivå, sklenivå g i lærebedrifter. De fleste skleeierne nevner at endring av vurderingspraksis tar tid, g at det derfr krever uthldenhet, både fr enkeltlærere/instruktører, fr ledelsen sm skal følge pp, g fr skleeierne. Det nevnes sm til dels krevende å legge til rette fr at skler g lærebedrifter/pplæringskntrer behlder mtivasjnen i utviklingsarbeidet g pplever frtsatt utbytte av arbeidet. Ifølge en fylkeskmmune har imidlertid arbeidsmåten sm er valgt i denne satsingen (lærende nettverk), bidratt til at dette har blitt et mindre prblem enn frventet. Lengden på satsingsperiden har hatt betydning fr spredning g implementering, g det beskrives sm viktig g krevende å ppretthlde fkus g trykk på alle nivåer i 12 Oppsummering av sluttrapprter fra pulje 2 i satsingen Vurdering fr læring

13 frtsettelsen. Nen fylkeskmmuner påpeker at mange frventninger g ressurskrevende tiltak sm iverksettes fra nasjnale g lkale myndigheter, kan være en utfrdring i frhld til å priritere de ulike tiltakene. Det er gså flere sm uttrykker behv fr økt kmpetanse på skleeier- g sklenivå i hvrdan de skal få til spredning g viderefrmidling av erfaringer g kunnskap på en gd/hensiktsmessig måte. De fleste ser det sm utfrdring å få videreført arbeidet til alle skler g til hele kllegiet på den enkelte sklen. Fylkeskmmunene fremhever at det er særskilte utfrdringer knyttet til en videreføring av satsingen i fagpplæringen, g til hvrdan de kan nå alle lærebedriftene g sikre alle lærlinger/lærekandidater gd underveisvurdering. Nen frhld sm nevnes i rapprtene, er: Stadig utskifting av instruktører i mange lærebedrifter, g at det sm regel er flere enn instruktøren sm er invlverte i pplæringen av lærlingen. Lærebedriftenes krav m prduksjn g inntjening gjør at de ikke kan delta i kmpetanseutviklingspplegg i samme grad sm skler. Å lage gde arenaer/mdeller fr kmpetanseutvikling av instruktører, faglige ledere g lærebedrifter. Ulike tradisjner, ulik rganisasjnskultur g ulikt vurderingsspråk på skler g i lærebedrifter. Opplæringskntrenes rlle, g hvrdan disse kntrene kan brukes sm ressurs i arbeidet. Råd til Fylkesmannen g Utdanningsdirektratet Et flertall av skleeierne skriver at endringsprsesser tar tid, g at det hadde vært en frdel hvis deltakerperiden gikk ver lengre tid. Det påpekes at det er viktig å ppretthlde fkuset på vurderingsfeltet utver den avsatte 4-årsperiden, g at det er en frdel at nasjnalt nivå fasthlder satsings- g utviklingsmråder i videregående pplæring ver tid. Andre innspill er: Satsingsmråder bør ses i sammenheng både nasjnalt g lkalt. Avsette mer midler til etter- g videreutdanning innenfr vurdering. Øke kmpetansen hs skler/skleeiere i hvrdan de gde erfaringene fra utviklingsarbeid kan gjøres til varige rdninger. Øke kunnskap m ulike metder fr å gjennmføre utviklingsarbeid. Utvikle frmidlingskmpetansen til ressurspersner g ledere fr å øke gjennmslagskraften verfr egen rganisasjn g eksterne miljøer. Øke kmpetansen på sluttvurdering. Sikre sammenhengen mellm sentralt gitt eksamen g pplæringen i tråd med vurdering fr læring. 13 Oppsummering av sluttrapprter fra pulje 2 i satsingen Vurdering fr læring

14 14 Oppsummering av sluttrapprter fra pulje 2 i satsingen Vurdering fr læring

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid Østfld 23.06.14 Rapprt fra kmpetansenettverket Opplæring av ungdm med krt btid -et kmpetanseprsjekt rettet mt ungdmsskler, videregående skler g vksenpplæring 1. Bakgrunn g rganisering Prsjektfrberedelsene

Detaljer

Realfagskommuner Gardermoen, 21. mai 2015 Sidsel Sparre, Utdanningsdirektoratet

Realfagskommuner Gardermoen, 21. mai 2015 Sidsel Sparre, Utdanningsdirektoratet Realfagskmmuner Gardermen, 21. mai 2015 Sidsel Sparre, Utdanningsdirektratet Bakgrunn plitisk frankret Kunnskapsdepartementet har satt av midler på 2015-budsjettet til etablering g gjennmføring av rdningen

Detaljer

VERDIGRUNNLAG Storhamar videregående skole PLUSS. «Profesjonalitet og læring gjennom tydelige strukturer og utviklende samarbeid»

VERDIGRUNNLAG Storhamar videregående skole PLUSS. «Profesjonalitet og læring gjennom tydelige strukturer og utviklende samarbeid» VERDIGRUNNLAG Strhamar videregående skle PLUSS «Prfesjnalitet g læring gjennm tydelige strukturer g utviklende samarbeid» Strhamar videregående skles verdigrunnlag Strhamar videregående skle er en skle

Detaljer

Ekstern vurdering i Nearegionen

Ekstern vurdering i Nearegionen Ekstern vurdering i Neareginen Rapprt fra ekstern vurdering på Selbustrand skle i uke 4/2017 Vurderingstema: Elevvurdering med fkus på elevens medvirkning Ekstern vurdering ved Selbustrand skle uke 4 2017

Detaljer

Innledning. Oppvekstsenteret arbeider etter de 5 verdiene: Trygghet Trivsel Mestring Læring Respekt

Innledning. Oppvekstsenteret arbeider etter de 5 verdiene: Trygghet Trivsel Mestring Læring Respekt Olderskg Side 1 28.11.2011 Innledning 01.01.07. ble Olderskg skle/sfo g Olderskg barnehage til: Olderskg ppvekstsenter. Dette har ført til en mer helhetlig pplæring av barna fra de starter i barnehagen

Detaljer

HVOR GODE ER VI NÅ? HVOR GOD ER SKOLEN VÅR? HVOR GODE KAN VI BLI?

HVOR GODE ER VI NÅ? HVOR GOD ER SKOLEN VÅR? HVOR GODE KAN VI BLI? Vedleggshefte System fr styring av videregående skler HVOR GODE ER VI NÅ? HVOR GOD ER SKOLEN VÅR? HVOR GODE KAN VI BLI? Oktber 2008 Østfld fylkeskmmune Fylkeshuset, pstbks 220, 1702 Sarpsbrg Telefn: 69

Detaljer

Årsrapport 2013 - BOLYST

Årsrapport 2013 - BOLYST Frist: 24. april Sendes til: pstmttak@krd.dep.n Til: KMD Årsrapprt 2013 - BOLYST Fra: Vest-Finnmark reginråd Dat: 23.4.2014 Kmmune: Prsjektnavn: Prsjektleder: Leder i styringsgruppen: Kntaktpersn i fylkeskmmunen:

Detaljer

Tilstandsrapport 2016

Tilstandsrapport 2016 Tilstandsrapprt 2016 Barnehagens navn: Tgrenda barnehage 1. Vurdering av de viktigste tiltakene fr å bedre kvaliteten i 2016 Barnehagen gjennmførte flere pedaggiske prsjekter gjennm året. Vurdering: prsjektene

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Nasjonal satsing på Vurdering for læring Nasjonal satsing på Vurdering for læring Ressurssamling pulje 2 Oslo 28. og 29. november 2011 Dagens program Kort om evalueringen fra siste samling Mål for denne samlingen Oppsummering av underveisrapportene

Detaljer

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012 RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 212 Et utvalg av ansatte i ressursgruppen i hjemmebaserte tjenester. 1 Innhld Frrd... 3 Prsjektets frhistrie... 3 Prsjektets

Detaljer

Horten videregående skole Utviklingsplan 2011-2014

Horten videregående skole Utviklingsplan 2011-2014 KVALITETSSYSTEM Område: Ledelse, strategi g styringsdkumenter Kapittel: Dkument nr: 01 01.02.01 Organisasjnsnivå: Hele virksmheten Dkumentnavn: Utviklingsplan 2011-2014 Gdkjent dat: Gdkjent av: August

Detaljer

Sluttrapport. Prosjekt Samhandlingsreform for ROR 01.05.2011-01.05.2013. v/hege-beate Edvardsen Prosjektleder/koordinator ROR

Sluttrapport. Prosjekt Samhandlingsreform for ROR 01.05.2011-01.05.2013. v/hege-beate Edvardsen Prosjektleder/koordinator ROR SLUTTRAPPORT ROR 2011-2013 Redigert 25.04.2013 Sluttrapprt Prsjekt Samhandlingsrefrm fr ROR 01.05.2011-01.05.2013 v/hege-beate Edvardsen Prsjektleder/krdinatr ROR Prsjektet skulle etter planen avsluttes

Detaljer

Et skritt i riktig retning

Et skritt i riktig retning Ski kmmune Osl kmmune Bydel Grünerløkka Et skritt i riktig retning Evalueringsrapprt fra KOMPED Kmpetanseutviklingsprgram fr pedaggiske ledere i barnehager, et samarbeidsprsjekt mellm Utdanningsfrbundet,

Detaljer

Evaluering av tiltak i skjermet virksomhet. AB-tiltaket

Evaluering av tiltak i skjermet virksomhet. AB-tiltaket Evaluering av tiltak i skjermet virksmhet AB-tiltaket Geir Møller 5. nv. 2009 telemarksfrsking.n 1 TEMA Varigheten på AB-tiltaket Hva skjer før g etter AB Utstrømming fra trygdesystemet Overgang til jbb

Detaljer

Småforskerne i Ås - kan, vil og våger

Småforskerne i Ås - kan, vil og våger ÅS KOMMUNE Adresse: Tveien 30, 1407 Vinterbr Telefn: 64 96 27 11 E pst: tgrenda.barnehage@as.kmmune.n Nettadresse: www.tgrendabarnehage.n Småfrskerne i Ås - kan, vil g våger 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: PLAN

Detaljer

STATUSRAPPORT Familieprosjekt i 2006

STATUSRAPPORT Familieprosjekt i 2006 STATUSRAPPORT Familieprsjekt i 2006 Tittel på tiltak/prsjekt: Familieprsjektet 2006 ved Helgelandssykehuset M i Rana. Prsjektleder: Tve Lill Røreng Falstad Frist: 1. mars 2007. Rapprten sendes per pst

Detaljer

1 Om forvaltningsrevisjon

1 Om forvaltningsrevisjon PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Malvik kmmune Vedtatt i sak 85/14 i kmmunestyret den 15.12.14. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens

Detaljer

Strategisk plan for Eidsvåg skole

Strategisk plan for Eidsvåg skole Strategisk plan fr Eidsvåg skle 2012 2016 Sist revidert 05.08.2014 Strategisk plan fr 2012-2016 1. SKOLENS VERDIGRUNNLAG Sklens verdigrunnlag bygger på Bergen kmmune sine verdier; Kmpetanse, Åpenhet, Pålitelighet

Detaljer

Kompetanse for framtidens barnehage i Nearegionen 2014 2020

Kompetanse for framtidens barnehage i Nearegionen 2014 2020 Kmpetanse fr framtidens barnehage i Neareginen 2014 2020 Innhld Innledning... 3 Overrdnede mål g innhld... 3 Satsingsmråder... 4 Kmpetanseutviklingstiltakene... 6 Aktørene i kmpetanseutviklingen... 8 Side

Detaljer

FOKUS-virksomhetenes arbeid med flerspråklige barn og ungdommer

FOKUS-virksomhetenes arbeid med flerspråklige barn og ungdommer FOKUS-virksmhetenes arbeid med flerspråklige barn g ungdmmer NAFOs Østfldknferanse 13.11.12 Observasjn g samtaler fra Kjølberg, Os, Malakff g Verket skler, tspråklige lærere g FRIS i Østfld, Kulås g Prestenga

Detaljer

Veiledning faglig leder

Veiledning faglig leder Veiledning faglig leder Innhld: 1. Infrmasjn m lærefrhldet 2. Opplæringsplattfrm OLKWEB Dkumentasjn 3. Vurdering 4. Bedriftens plikter sm gdkjent lærebedrift Side 1 1.Infrmasjn m lærefrhldet Lærekntrakten

Detaljer

Plan for kvalitetsutvikling i skoler og barnehager i Vest-Finnmark

Plan for kvalitetsutvikling i skoler og barnehager i Vest-Finnmark Plan fr kvalitetsutvikling i skler g barnehager i Vest-Finnmark RSK Vest-Finnmark: ALTA KOMMUNE HAMMERFEST KOMMUNE HASVIK KOMMUNE KVALSUND KOMMUNE LOPPA KOMMUNE MÅSØY KOMMUNE NORDKAPP KOMMUNE 2011 2014

Detaljer

PROSJEKTET SPoR VESTFOLD SAMHANDLING RUS OG PSYKIATRI

PROSJEKTET SPoR VESTFOLD SAMHANDLING RUS OG PSYKIATRI STATUSRAPPORT JUNI 2012 PROSJEKTET SPR VESTFOLD SAMHANDLING RUS OG PSYKIATRI Ved prsjektleder Vidar Bjørn Prsjektet løper ver fire år 2010-2013. I tillegg til ne egen finansiering, er prsjektet gjrt mulig

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE: ØSTMOJORDET BARNEHAGE... 3 HVITVEISEN..3 BLÅKLOKKA OG SMØRBLOMSTEN 4 LEK GIR LÆRING ET UTVIKLINGSARBEID 4 LEKEGRUPPER.

INNHOLDSFORTEGNELSE: ØSTMOJORDET BARNEHAGE... 3 HVITVEISEN..3 BLÅKLOKKA OG SMØRBLOMSTEN 4 LEK GIR LÆRING ET UTVIKLINGSARBEID 4 LEKEGRUPPER. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: ØSTMOJORDET BARNEHAGE... 3 HVITVEISEN..3 BLÅKLOKKA OG SMØRBLOMSTEN 4 LEK GIR LÆRING ET UTVIKLINGSARBEID 4 LEKEGRUPPER.4 HJERTEPROGRAMMET.5 FAGOMRÅDER I FOKUS..5 ÅRSOVERSIKT BLÅKLOKKA

Detaljer

SAMORDNA RÅDGIVING I LANDBRUKET. Evalueringsrapport for kurs i coachende kommunikasjon og veiledning i grupper

SAMORDNA RÅDGIVING I LANDBRUKET. Evalueringsrapport for kurs i coachende kommunikasjon og veiledning i grupper SAMORDNA RÅDGIVING I LANDBRUKET Evalueringsrapprt fr kurs i cachende kmmunikasjn g veiledning i grupper Steinkjer kmmune, landbruksfrvaltningen, inviterte i ktber 2010 rådgivere innen landbruket til utprøving

Detaljer

BARNEHAGE- OG UTDANNINGSAVDELINGEN VEILEDNING

BARNEHAGE- OG UTDANNINGSAVDELINGEN VEILEDNING BARNEHAGE- OG UTDANNINGSAVDELINGEN VEILEDNING BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG GRUNNSKOLEN Osl, mai 2016 Denne veiledningen er ment sm en innføring i de kravene sm stilles

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT FYLKESMANNEN I HEDMARK Oppvekst- g utdanningsavdelingen ENDELIG TILSYNSRAPPORT Sklens arbeid med elevenes utbytte av pplæringen Å snes kmmune Å snes ungdmsskle Arkivkde: 2016/2016 Tidsrm: juni 2016 desember

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Skaun kommmune. Vedtatt i sak 23/15

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Skaun kommmune. Vedtatt i sak 23/15 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Skaun kmmmune Vedtatt 21.5.2016 i sak 23/15 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens eller fylkeskmmunens

Detaljer

Forberedende kurs for. VG3 eksamen. Energioperatør

Forberedende kurs for. VG3 eksamen. Energioperatør Frberedende kurs fr VG3 eksamen Energiperatør Bakgrunn Energi Nrge har på vegne av energibransjen ver en peride arbeidet med å perasjnalisere energifagene fr på den måten tilrettelegge fr en mer målrettet

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring. Oppfølgingssamling for pulje og 27. november 2012

Nasjonal satsing på Vurdering for læring. Oppfølgingssamling for pulje og 27. november 2012 Nasjonal satsing på Vurdering for læring Oppfølgingssamling for pulje 2 26. og 27. november 2012 Program 26. november Kl. 10.00 10.30 Plenum Velkommen og innledning ved Utdanningsdirektoratet Oppsummering

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR SJØSKOGEN SKOLE 2016

TILSTANDSRAPPORT FOR SJØSKOGEN SKOLE 2016 TILSTANDSRAPPORT FOR SJØSKOGEN SKOLE 2016 Sjøskgen skle bygget i Minecraft av elever på 6. g 7. trinn http://sjskgenskle.n/sjeskgen-skle-bygget-i-minecraft.5961725-353187.html 1 Innhldsfrtegnelse 1 Sammendrag...

Detaljer

Saksprotokoll i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Behandling:

Saksprotokoll i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Behandling: Saksprtkll i Råd fr mennesker med nedsatt funksjnsevne - 06.03.2017 Behandling: Svein Harald Halvrsen, KrF, fremmet frslag til vedtak: Rettighetsutvalget leverte sin utredning NOU 2016:17 På lik linje

Detaljer

PEDAGOGISK PLAN SØRE ÅL SFO 2015

PEDAGOGISK PLAN SØRE ÅL SFO 2015 PEDAGOGISK PLAN SØRE ÅL SFO 2015 REGLEVERK OPPLÆRINGSLOVEN Opplæringslven 13-7 pålegger alle kmmuner å ha et tilbud m sklefritidsrdning før g etter skletid fr 1. 4. klasse g fr barn med særskilte behv.

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan Longyearbyen skole

Kompetanseutviklingsplan Longyearbyen skole Kmpetanseutviklingsplan Lngyearbyen skle Vedtatt av Styret fr Oppvekstfretaket KF 8.nvember 2013 0 Innhld Mål:... 2 1. Krav til alle ansatte sm skal jbbe med barn g unge ved Lngyearbyen skle:... 3 1.1.

Detaljer

Rapport fra prosjektet. Felles løft for tidlig innsats i Hallingdal steg 2 overgang barnehage

Rapport fra prosjektet. Felles løft for tidlig innsats i Hallingdal steg 2 overgang barnehage Rapprt fra prsjektet Felles løft fr tidlig innsats i Hallingdal steg 2 vergang barnehage - skle Anne Aglen Brendme, Statped g Wenche E. Olsen, Gl kmmune, 2015 1 Innhld Innhld... 2 1 Frrd... 4 2 Innledning...

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - STJØRDAL KOMMUNE - 2008 Innhldsfrtegnelse 1 Bakgrunn g frmål med frvaltningsrevisjn... 2 2 Om planlegging av frvaltningsrevisjn... 2

Detaljer

Veileder til arbeid med årsplanen

Veileder til arbeid med årsplanen Veileder til arbeid med årsplanen Oktber- desember: Jbbe med innhld. Gjøre erfaringer. Januar/ februar: Innspill fra freldrene. (Samarbeidsutvalg, freldreråd, den enkelte fresatte. August/ september: Dele

Detaljer

Handlingsplan med budsjett for 2013 - Hå kommune

Handlingsplan med budsjett for 2013 - Hå kommune Handlingsplan med budsjett fr 2013 - Hå kmmune Hå kmmune er i gang med versiktsarbeidet, men har fr 2013 basert handlingsplanen fr flkhelsearbeidet på tall fra flkehelsebarmeteret. Nen sentrale trekk ved

Detaljer

PLAN FOR PRAKSIS I UTLANDET

PLAN FOR PRAKSIS I UTLANDET Høgsklen i Sørøst-Nrge Telemark Praksis i utlandet 2017 PLAN FOR PRAKSIS I UTLANDET BARNEHAGELÆRERUTDANNING Innhld PRAKSIS 3. STUDIEÅR -HØSTSEMESTERET... 3 Praksis i utlandet... 3 Innledning... 3 Oppgaver

Detaljer

Vår dato: 07.05.2012 Vår referanse: 2011/106

Vår dato: 07.05.2012 Vår referanse: 2011/106 Vår saksbehandler: Unni Teien Direkte tlf: 23301440 / 41761574 E-pst: unni.teientdanningsdirektratet.n Vår dat: 07.05.2012 Vår referanse: 2011/106 Deres dat: Deres referanse: Rapprt fra Faglig råd teknikk

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Tydal kommune. Vedtatt i kommunestyret , sak 109/16.

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Tydal kommune. Vedtatt i kommunestyret , sak 109/16. PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2020 Tydal kmmune Vedtatt i kmmunestyret 1.12.2016, sak 109/16. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens eller

Detaljer

Forslag til organisering av arbeidet med gjennomgangen av tilbudsstrukturen

Forslag til organisering av arbeidet med gjennomgangen av tilbudsstrukturen Utarbeidet av: Avdeling fr fag- g yrkespplæring Ntat Dat: 7.1.2015 Saksnummer: 2014/2309 Til: Partene i arbeidslivet ved SRY g faglige råd Fylkeskmmunene ved Frum fr fylkesutdanningssjefer (FFU) Sametinget

Detaljer

Handlingsplan 2014-2015

Handlingsplan 2014-2015 Handlingsplan 2014-2015 17.03.2014 Fjellreginsamarbeidet Visjn Levende g livskraftige bygder i fjellmråda Frmål Fjellreginsamarbeidet (FRS) er et plitisk nettverk. FRS er pådriver fr en plitikk sm sikrer

Detaljer

Styringsgruppen for prosjekt Kvalitet i praksisstudier

Styringsgruppen for prosjekt Kvalitet i praksisstudier Styringsgruppen fr prsjekt Kvalitet i praksisstudier Deltakere i styringsgruppen: Bente Skulstad, leder (Helsedirektratet), Nina Langeland (medisinutdanning), Pål Barkvll (dntlgiutdanning), Ingunn Skre

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2009-2012. Juli -09

Kompetanseutviklingsplan 2009-2012. Juli -09 Kmpetanseutviklingsplan 2009-2012 Juli -09 Innhld 1. Innledning... 3 2. Kmpetansekrav fr undervisning i grunnsklen... 3 a) Frskrift til pplæringslven 14-2 bkstav a nr. 1, lyder sm følger:... 3 b) Frskrift

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Tydal kommune. Utkast til kontrollutvalgets møte , sak XX/16.

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Tydal kommune. Utkast til kontrollutvalgets møte , sak XX/16. PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2020 Tydal kmmune Utkast til kntrllutvalgets møte 24.11.2016, sak XX/16. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens

Detaljer

Satsingen Vurdering for læring. Møte med skoleeiere i pulje 6 9. februar 2015

Satsingen Vurdering for læring. Møte med skoleeiere i pulje 6 9. februar 2015 Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere i pulje 6 9. februar 2015 Velkommen, pulje 6! 9. februar Skoleeiermøte Kl. 09.30 10.00 Kl. 10.00 11.30 Kaffe, te og rundstykker Velkommen v/ Utdanningsdirektoratet

Detaljer

Strategisk plan for Eidsvåg skole

Strategisk plan for Eidsvåg skole Strategisk plan fr Eidsvåg skle 2012 2016 Sist revidert 04.10.2015 1. SKOLENS VERDIGRUNNLAG Sklens verdigrunnlag bygger på Bergen kmmune sine verdier; Kmpetanse, Åpenhet, Pålitelighet g Samfunnsengasjement.

Detaljer

Forslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR 11.05.2010

Forslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR 11.05.2010 Frslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR 11.05.2010 Innhld Innhld... 1 1. INNLEDNING... 2 Bakgrunn... 2 2 KUNNSKAPSPRØVEN... 3 2.1 Første kunnskapsprøve...

Detaljer

Kompetanseplan for barnehager, skoler og PPT 2015-2018

Kompetanseplan for barnehager, skoler og PPT 2015-2018 Ved Kmpetanseplan fr barnehager, skler g PPT 2015-2018 Innhld INNLEDNING... 3 BAKGRUNN... 3 BEGREPER... 3 BARNEHAGEEIER OG SKOLEEIER... 3 UTFORDRINGER... 4 MÅL... 4 BARNEHAGE... 5 SENTRALE FØRINGER...

Detaljer

FREE Focus on Renewable Energy and Enviroment. Energi og miljøprosjekter ved Risør videregående skole.

FREE Focus on Renewable Energy and Enviroment. Energi og miljøprosjekter ved Risør videregående skole. Energi g miljøprsjekter ved Risør videregående skle. Risør videregående skle er sm første institusjn i Aust Agder fylkeskmmune sertifisert sm Miljøfyrtårn. Arbeidet med å bli sertifisert sm Miljøfyrtårn

Detaljer

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV Saksbehandler: Tr-Arne Haug, tlf. 75 51 29 20 Vår dat: Vår referanse: Arkivnr: 31.1.2005 200300272 109 Vår referanse må ppgis ved alle henvendelser Deres dat: Deres referanse: STYRESAK 09-2005 PRAKTISERING

Detaljer

Notat om foranalysene. Fellestrekk og refleksjonsspørsmål

Notat om foranalysene. Fellestrekk og refleksjonsspørsmål Ntat m franalysene Bakgrunn fr presentasjn av franalysene i Bligssialt utviklingsprgram fr kmmunene Bærum, Hamar, Lillehammer g Lørenskg Fellestrekk g refleksjnsspørsmål Husbanken Regin øst 2.september

Detaljer

IKT-Strategi og handlingsplan 2013-2016 For felles IKT-satsning i Gjøvikregionen

IKT-Strategi og handlingsplan 2013-2016 For felles IKT-satsning i Gjøvikregionen IKT-Strategi g handlingsplan 2013-2016 Fr felles IKT-satsning i Gjøvikreginen Side 1 Innhld 1 Bakgrunn... 3 1.1 Mandat... 3 1.2 Dispsisjn g ppbygning... 3 1.3 Sektrmål, suksessfaktrer g frutsetninger...

Detaljer

Tips til oppstartsfasen

Tips til oppstartsfasen 1 Tips til ppstartsfasen Friluftslivskartlegging i Buskerud 2015-2017 Dette tipsheftet bygger på viktige erfaringer fra andre fylker g prblemstillinger sm ble tatt pp på ppstartsseminaret i Buskerud 12.

Detaljer

FOKUS-skolenes arbeid med flerspråklige elever

FOKUS-skolenes arbeid med flerspråklige elever FOKUS-sklenes arbeid med flerspråklige elever NAFOs SKOLEEIERNETTVERK 14.5.2012 Observasjn g samtaler fra Kjølberg, Os, Malakff, Verket, tspråklige lærere g FRIS i Østfld, samt Silviagårdens Förskla g

Detaljer

Trenger det å være så vanskelig, da?

Trenger det å være så vanskelig, da? Trenger det å være så vanskelig, da? Erfaringsseminar 30. nvember 2017 Hvrdan få til gde læringsløp? Case: Den vanskelige samtalen Gde læringsløp Hva sm er et gdt læringsløp kmmer an på frmålet. Er det?

Detaljer

ØNTNU. Etterutdanning av lærere i elevvurdering planer NTNUIProgram for lærerutdanning (PLU)

ØNTNU. Etterutdanning av lærere i elevvurdering planer NTNUIProgram for lærerutdanning (PLU) ØNTNU Vår dat 0406.2009 Fakultet fr samfunnsvitenskap g teknlgiledelse Deres dat Deres referanse Prgram fr lærerutdanning 24.3.2009 1av25 Utdanningsdirektratet Trude Slemmen Pstbks 2924 Tøyen 0608 Osl

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD OG MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD OG MOBBING Handlingsplan fr Kippermen ungdmsskle mt krenkende adferd g mbbing HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD OG MOBBING Kippermen ungdmsskle 1 Handlingsplan fr Kippermen ungdmsskle mt krenkende adferd g mbbing

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT Bamble kmmune v/ rådmannen ENDELIG TILSYNSRAPPORT Frvaltningskmpetanse avgjørelser m særskilt tilrettelegging Bamble kmmune Mai 2017 1 Innhldsfrtegnelse Sammendrag...3 1. Innledning...4 2. Om tilsynet

Detaljer

Styremøte 5. mars 2015

Styremøte 5. mars 2015 Styremøte 5. mars 2015 Sted: Ruter, Drnningens gate 40 Tid: Kl. 10.00 14.00 Saker.: 11 /15 23/15 Sakliste til styremøte 5. mars 2015 Saksnr.: Sak Sak 11/15 Referat fra styremøte 29. januar 2015 Sak 12/15

Detaljer

- Frank Schistad (Fellesforbundet) - Arild Løvaas (YS, Delta) Skolesiden/utdanningsmyndigheter:

- Frank Schistad (Fellesforbundet) - Arild Løvaas (YS, Delta) Skolesiden/utdanningsmyndigheter: Vår saksbehandler: Benedicte Helgesen Bergseng Vår dat: 13.11.2015 Vårreferanse : 2015/32 Deres dat: Deres referanse: Referat fra rådsmøte nr. 5 2015 Dat: 22.10.15 Tid: 09:00 15:00 Sted: Fellesfrbundet,

Detaljer

Virksomhetsplan 2013. Grønn kunnskap er avgjørende for bærekraftig utvikling. Vedtatt av styret 7. desember 2012 0

Virksomhetsplan 2013. Grønn kunnskap er avgjørende for bærekraftig utvikling. Vedtatt av styret 7. desember 2012 0 Virksmhetsplan 2013 Grønn kunnskap er avgjørende fr bærekraftig utvikling Vedtatt av styret 7. desember 2012 0 Innhld 1. Situasjnsbeskrivelse... 2 1.1 Overrdnede føringer... 2 1.2 De viktigste utfrdringene...

Detaljer

SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM

SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM Generell del Vedtatt i styret fr Samisk høgskle i sak S 09/11, 14.10.11 1 1. Innledning I henhld til lv m universiteter g høgskler 1-6 skal alle institusjner fr

Detaljer

Prosjektbeskrivelse Regional areal- og transportplan for Buskerud (ATP Buskerud)

Prosjektbeskrivelse Regional areal- og transportplan for Buskerud (ATP Buskerud) Ntat Prsjektbeskrivelse Reginal areal- g transprtplan fr Buskerud (ATP Buskerud) Hensikt med prsjektbeskrivelsen: 1. Gi en krtfattet beskrivelse av prsjektet mht. målsettinger, rganisering, framdrift g

Detaljer

STORHAMAR VIDEREGÅENDE SKOLE

STORHAMAR VIDEREGÅENDE SKOLE STORHAMAR VIDEREGÅENDE SKOLE Utviklingsplan 2014-2015 Visjn: Vi frmer framtida Skleåret 2014/15 Innledning Innledning Opplæringsplitisk plattfrm fr Hedmark ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008.

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - VERRAN KOMMUNE - 2008 Innhldsfrtegnelse 1 Bakgrunn g frmål med frvaltningsrevisjn... 2 2 Om planlegging av frvaltningsrevisjn... 2 3

Detaljer

Det Gode Lokallag. Av: Ola Venås, lagsutviklingsleder NBU

Det Gode Lokallag. Av: Ola Venås, lagsutviklingsleder NBU Det Gde Lkallag Av: Ola Venås, lagsutviklingsleder NBU 2013-2015 Hva kjennetegner et gdt lkallag? Hvrfr klarer nen lkallag å hlde kken i mange år, mens andre sier takk fr seg veldig frt. Hva gjør at nen

Detaljer

Rapport på NAFOs kompetanseutvikling for barnehageansatte 2008-2009

Rapport på NAFOs kompetanseutvikling for barnehageansatte 2008-2009 2009 Rapprt på NAFOs kmpetanseutvikling fr barnehageansatte 2008-2009 Målfrid Bleka Målfrid Bleka Gr Svlsbru Innhld Innledning s. 3 Mål g målgruppe fr kmpetanseutviklingen s. 3 Styring g rganisering s.

Detaljer

REFERAT fra MØTE FOR PROSJEKTGRUPPE 3 Utvikling av plan- og styringssystemer

REFERAT fra MØTE FOR PROSJEKTGRUPPE 3 Utvikling av plan- og styringssystemer REFERAT fra MØTE FOR PROSJEKTGRUPPE 3 Utvikling av plan- g styringssystemer Sted: Dat: Tid: Referent: Grønt møterm, rådhuset 19.11.12 10:00 12:00 Bjørn Dkken Til stede: Ikke til stede: Referat sendes:

Detaljer

Rapport fra rådgivningsgruppe for økonomistyring ved St. Olavs Hospital HF

Rapport fra rådgivningsgruppe for økonomistyring ved St. Olavs Hospital HF Rapprt fra rådgivingsgruppe fr øknmistyring ved St. Olavs Hspital HF 1 av 38 Rapprt fra rådgivningsgruppe fr øknmistyring ved St. Olavs Hspital HF 5. februar 2007 Rapprt fra rådgivingsgruppe fr øknmistyring

Detaljer

LÆRINGS- og GJENNOMFØRINGSPLAN

LÆRINGS- og GJENNOMFØRINGSPLAN LÆRINGS- g GJENNOMFØRINGSPLAN Fagkurs i infrmasjnssikkerhet g persnvern fr kmmuner basert på Nrmen Planen er et støttedkument til Nrm fr infrmasjnssikkerhet Utgitt med støtte av: Versjn 0. 9 www.nrmen.n

Detaljer

Inngått mellom Høgskolen i Sørøst-Norge, (HSN) Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap og skoleeier i.kommune.

Inngått mellom Høgskolen i Sørøst-Norge, (HSN) Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap og skoleeier i.kommune. PARTNERSKOLEAVTALE Inngått mellm Høgsklen i Sørøst-Nrge, (HSN) Fakultet fr humanira, idretts- g utdanningsvitenskap g skleeier i.kmmune. Partnerskle: 1. Varighet Avtalen gjelder fr tidsrmmet 01.08.2017-30.07.2021.

Detaljer

Tvang ved etablering. Referent Trond Hatling

Tvang ved etablering. Referent Trond Hatling Tvang ved etablering Referent Trnd Hatling Bredt sammensatt gruppe Klinikere (leger/sykepleiere), pårørende, jurister (juridisk fakultet), SSB (tvangsstatistikken), underviser på høgskle (antrplg), UiTø

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan 2014-2017 Rollag kommune

Trafikksikkerhetsplan 2014-2017 Rollag kommune Trafikksikkerhetsplan 2014-2017 Rllag kmmune Arbeidsversjn En freløpig plan, sm grunnlag fr invlvering, frankring g nye innspill, før den suppleres g legges fram fr plitisk behandling. Endelig versjn vil

Detaljer

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN. Du deltar i aktiviteter og lek med barnet ditt. Du rydder sammen med barnet ditt før du går.

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN. Du deltar i aktiviteter og lek med barnet ditt. Du rydder sammen med barnet ditt før du går. ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN 2015 2016 Regler sm gjelder fr alle på Knøttetreff: Si Hei til hverandre g hilse på nye sm kmmer. Skrive deg inn når du kmmer. Vi ppfrdrer til bruk av innesk/tøfler. Alle måltider

Detaljer

Jakten på tidstyvene i Asker

Jakten på tidstyvene i Asker Jakten på tidstyvene i Asker Jakten på tidstyvene > Rådmannen initierer i 2015 et strategisk prsjektet: «Jakten på tidstyvene». > Å fjerne tidstyver handler sm regel m å spare tid til å kunne priritere

Detaljer

Vedlegg 3 Høringsnotat om endringer i læreplan i naturfag og læreplan i naturfag samisk i grunnskolen og videregående opplæring

Vedlegg 3 Høringsnotat om endringer i læreplan i naturfag og læreplan i naturfag samisk i grunnskolen og videregående opplæring Vår saksbehandler: Avdeling fr læreplan 1 Vår dat: 05.12.2012 Deres dat: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Vedlegg 3 Høringsntat m endringer i læreplan i naturfag g læreplan i naturfag samisk i

Detaljer

Årsrapport Rysteg AS. Greta Haga, fagleder RYSTEG AS

Årsrapport Rysteg AS. Greta Haga, fagleder RYSTEG AS 28.02.2017 Årsrapprt 2016 Rysteg AS Greta Haga, fagleder RYSTEG AS 1 Innledning Samtlige av Rystegs ansatte har gjrt en fltt jbb med å tilstrebe at vi har fått gde resultater i 2016. Jbbveilederne på Rysteg

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE FRA Mandal kommune Fremtidig regional struktur i Arbeids- og tjenestelinjen i NAV

HØRINGSUTTALELSE FRA Mandal kommune Fremtidig regional struktur i Arbeids- og tjenestelinjen i NAV HØRINGSUTTALELSE FRA Mandal kmmune Fremtidig reginal struktur i Arbeids- g tjenestelinjen i NAV 1. Regininndelingen Hvilke kmmentarer har dere til frslaget m inndelingen i reginer? NAV sin regininndeling

Detaljer

FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING.

FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING. SAK 63/08 FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING. Sakspplysning I samband med sak 49/08 gjrde Reginrådet slikt vedtak: 1. Reginrådet fr Hallingdal ser

Detaljer

Fagkurs for inkludering av innvandrere i arbeidslivet. Læreplan Fagkurs for assistenter i barnehage 2015

Fagkurs for inkludering av innvandrere i arbeidslivet. Læreplan Fagkurs for assistenter i barnehage 2015 Levanger kmmune Innvandrertjenesten Levanger v Fagkurs fr inkludering av innvandrere i arbeidslivet frprsjekt 2013 Læreplan Fagkurs fr assistenter i barnehage 2015 Deltakere: Therese Granås, Eva Winnberg,

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT FYLKESMANNEN I HEDMARK Oppvekst- g utdanningsavdelingen ENDELIG TILSYNSRAPPORT Sklens arbeid med elevenes utbytte av pplæringen Trysil kmmune Innbygda skle Arkivkde: 14/4622 Tidsrm: juli 2014 april 2015

Detaljer

Praksisgjennomgang. Rapport. Stiftelsen Hvasser

Praksisgjennomgang. Rapport. Stiftelsen Hvasser Praksisgjennmgang Rapprt Stiftelsen Hvasser Pega Human as Trettestykket 51 1388 Brgen Organisasjnsnr. 986 228 179 MVA Telefn 66 78 50 11 Mbiltelefn 962 21 270 e-pst pst@pegahuman.n www.pegahuman.n 2 Rapprtansvarlig:

Detaljer

SATSING MOT FRÅFALL 2011. PROSJEKTET NY GIV/FLEIRE FULLFØRER

SATSING MOT FRÅFALL 2011. PROSJEKTET NY GIV/FLEIRE FULLFØRER HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 00455-3 Arkivnr. 523 Saksh. Haaland, Marianne Saksgang Yrkespplæringsnemnda Opplærings- g helseutvalet Fylkesutv Møtedat 02.02. 08.02. 23.02. - 24.02.

Detaljer

Håndtering av tragedien på Utøya og i Oslo den 22. juli 2011 ved skolestart

Håndtering av tragedien på Utøya og i Oslo den 22. juli 2011 ved skolestart Kunnskapsministeren Kmmuner g fylkeskmmuner Grunnskler g videregående skler Deres ref Vår ref Dat 201103688 02.08.11 Håndtering av tragedien på Utøya g i Osl den 22. juli 2011 ved sklestart Vi skal gjenreise

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE. DEL 2: BAKGRUNN.. 10 2a. Mandat. 11 2b. Definisjoner og teoretisk forankring 12 2c. Avgrensing. 14

INNHOLDSFORTEGNELSE. DEL 2: BAKGRUNN.. 10 2a. Mandat. 11 2b. Definisjoner og teoretisk forankring 12 2c. Avgrensing. 14 INNHOLDSFORTEGNELSE DEL 1: INNLEDNING OG OPPSUMMERING 3 1a. Innledning.. 4 1b. Oppsummering.. 6 1c. Arbeidsmåte i frprsjektet.. 8 1d. Oppbygging av dkumentet.. 9 1 DEL 2: BAKGRUNN.. 10 2a. Mandat. 11 2b.

Detaljer

Årsmelding Tysvær Frivilligsentral 2011

Årsmelding Tysvær Frivilligsentral 2011 Årsmelding Tysvær Frivilligsentral 2011 Stiftelsen Kirkens Bymisjn, bymisjnstiltak på Haugalandet. VISJON: Ut fra et hus med mange rm g med en frdig hage utenfr, er vår ide g verrdnede hensikt at Tysvær

Detaljer

Pedagogisk utviklingsplan for Moelv ungdomsskole og

Pedagogisk utviklingsplan for Moelv ungdomsskole og Pedaggisk utviklingsplan fr Melv ungdmsskle 2016-2017 g 2017-2018 Utviklingsplanen bygger på: - Meld. St. 22, m ungdmstrinnet; "Mtivasjn Mestring Muligheter" Målet er å gjøre pplæringen mer mtiverende

Detaljer

Årsplan. 2011-2013. MØLLEPLASSEN Kanvas-barnehage. Små barn store muligheter. www.kanvas.n o

Årsplan. 2011-2013. MØLLEPLASSEN Kanvas-barnehage. Små barn store muligheter. www.kanvas.n o Årsplan. 2011-2013 MØLLEPLASSEN Kanvas-barnehage Små barn stre Kanvas pedaggisk plattfrm Læring g Læringssyn - I Kanvas ser vi på barn sm aktive, kmpetente g ressurssterke individ. Barns nysgjerrighet

Detaljer

Virksomhetsplan 2014. Grønn kunnskap er avgjørende for bærekraftig utvikling. Vedtatt av styret 9. desember 2013.

Virksomhetsplan 2014. Grønn kunnskap er avgjørende for bærekraftig utvikling. Vedtatt av styret 9. desember 2013. Virksmhetsplan 2014 Grønn kunnskap er avgjørende fr bærekraftig utvikling 0 Innhld 1. Situasjnsbeskrivelse... 2 1.1 Overrdnede føringer... 2 1.2 De viktigste utfrdringene... 2 2 Visjn... 2 Frmål... 3 3

Detaljer

tilsagnsperioden som er angitt for hvert fag i tabellen under. Det tas forbehold om

tilsagnsperioden som er angitt for hvert fag i tabellen under. Det tas forbehold om Saksbehandler: Mrten Skaug Vår dat: 19.11.2015 Deres dat: Vår referanse: 2015/3473 62718/2015 Deres referanse: Universitetet i Bergen Pstbks 7800 5020 Bergen Organisasjnsnummer: 874 789 542 Tilsagnsbrev

Detaljer

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2012-2015

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2012-2015 STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2012-2015 INNHOLD Strategiplan fr Høgsklen i Ålesund 2012 2015 Kunnskapsnav i en innvativ regin 3 Verdier 4 Utdanning 5 Frskning g frmidling 7 Interaksjn i reginen 8 Frvaltning

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 14/203-16 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 14/203-16 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Britt Jnassen Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 14/203-16 Klageadgang: Nei ORGANISASJONSSTRUKTUR LEIRFJORD KOMMUNE Administrasjnssjefens innstilling: ::: &&& Sett inn

Detaljer

Vår dato: Vår referanse: SRY-møte

Vår dato: Vår referanse: SRY-møte Vår saksbehandler: Kari Fyhn Direkte tlf: 23 30 12 00 E-pst: pst@udir.n Vår dat: 12.4.2012 Vår referanse: SRY-møte 2 2012 Dat: 27.4.2012 Sted: SRY-sak 13-02-2012 Dkument Innstilling Representasjn i yrkespplæringsnemndene

Detaljer

Aktivitet Hensikt Oppgaver Resultat Ansvarlig

Aktivitet Hensikt Oppgaver Resultat Ansvarlig 1 Avklare evt pprettelse/ videreføring av reginal ambulansefunksjn 2 Frberende aktivitet fr 2015 Hensikten er å avklare m vi trenger en reginal funksjn fr å ivareta sentrale funksjner, g evt. hvilket innhld

Detaljer

- Annet: KDs presentasjon følger vedlagt og legges ut på nettsiden. Presentasjon av litteraturanalysen levert av NIFU v/forsker Joakim Caspersen, NIFU

- Annet: KDs presentasjon følger vedlagt og legges ut på nettsiden. Presentasjon av litteraturanalysen levert av NIFU v/forsker Joakim Caspersen, NIFU Styringsgruppen fr prsjekt Kvalitet i praksisstudier Til stede fra styringsgruppen: Bente Skulstad, leder (Helsedirektratet), Nina Langeland (medisinutdanning), Kristin Kvanvig (NAV), Jarle Grumstad (Uni),

Detaljer

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge Trndheim Helseklynge Frskning g utdanning innen samhandling g innvasjn Trndheim 14. nvember 2011 Til Helse- g msrgsdepartementet Kmmunetjenesteavdelingen Pstbks 8011 Dep 0030 Osl. (pstmttak@hd.dep.n) Høring

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Malvik kommune. Utkast til kontrollutvalget

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Malvik kommune. Utkast til kontrollutvalget PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2018 Malvik kmmune Utkast til kntrllutvalget 13.2.17. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens eller fylkeskmmunens

Detaljer