Haugerud sentrum barnehage

Transkript

1 Oslo kommune Bydel Alna Haugerud sentrum barnehage Haugerud sentrum barnehage Telefon: Webside på kommunens portal: Innhold ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2016

2 INNLEDNING...3 KORT OM BARNEHAGEN...4 KOMMUNENS MÅL OG SATSINGER FOR OSLOBARNEHAGENE...5 BARNEHAGENS MÅL OG SATSINGER...5 DANNING GJENNOM OMSORG, LEK OG LÆRING...6 BARNS MEDVIRKNING...7 SAMARBEID MED BARNAS HJEM...7 FYSISK MILJØ SOM FREMMER ALLE BARNS UTVIKLING...7 INKLUDERENDE FELLESSKAP MED PLASS TIL DET ENKELTE BARN...8 SOSIAL KOMPETANSE...8 SAMARBEID OG SAMMENHENG MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE...9 PLANLEGGING, DOKUMENTASJON OG VURDERING...9 PROGRESJONSPLAN FOR DE SYV FAGOMRÅDENE...11 KALENDER...17 OM ÅRSPLANMALEN

3 INNLEDNING Barnehagen drives etter lov om barnehager med forskrifter. Årsplanen med progresjonsplan gir informasjon om de overordnede målene i barnehageloven og barnehagens tiltak for å nå disse. Ansatte i barnehagen skal benytte årsplanen med progresjonsplanen som et arbeidsdokument. Barnehagen utarbeider detaljerte planer som beskriver hvordan barnehagen konkret arbeider med tiltakene som er fastsatt i årsplanen. Foreldre skal gjennom planene få et godt innblikk i barnehagens arbeid, og se en klar sammenheng mellom de konkrete aktivitetene i barnehagen og de overordnede målene. Barnehagens styrer har det faglige ansvaret for utarbeidelse av årsplan med progresjonsplan i samarbeid med ansatte og foreldre. Barnehagens årsplan med progresjonsplan, fastsettes av barnehagens samarbeidsutvalg. 3

4 KORT OM BARNEHAGEN Pedagogisk grunnsyn: Trygghet står i står i fokus for alt arbeidet vi gjør og er grunnlaget for all utvikling. Personalet må tilstrebe gode relasjoner til barn, foreldre og kollegaer for at dette skal oppnås. Grunnlaget blir lagt i det første møtet med barn og foreldre. Vi skal bruke tilvenningsperioden godt og sette av tid til gjensidig tydelig og god informasjon. I den første samtalen er informasjon om barnehagen, våre holdninger, pedagogikk og rutiner viktig. Like viktig er det at barnehagen får god informasjon om barnet, om foreldrenes forventninger og hva de vektlegger i oppdragelsen av sitt barn. Personalet i barnehagen må ha et aktivt forhold til barns læringsprosesser. Barns lek og voksnes bevissthet i leken er grunnlaget for barns læring i barnehagen. Gjennom lek lærer barn å undre, utforske og eksperimentere på egne premisser og gjennom samspill. Barns egne interesser og spørsmål danner grunnlaget for læringsprosesser og temaer i barnehagen, derfor er det viktig for personalet å støtte og utfordre barna i varierte opplevelser. Lek, humor og glede skal ha en sentral plass i hverdagen for både store og små. Vi mener at leken er det viktigste som foregår i barnehagen. Både pga dens egenverdi og fordi lek fremmer utviklingen på alle områder. Barn lærer å forholde seg til andre når de møtes i lek og samspill; det mest vesentlige barn lærer i barndommen. Et godt arbeidsmiljø for de ansatte gjør at vi får et godt miljø for alle i barnehagen. Voksne og barn skal kunne spøke og le, men ikke på andres bekostning. Personalet skal ha en anerkjennende væremåte ovenfor menneskene vi møter. I praksis betyr dette at vi skal se menneskene rundt oss for det de er. Vi er alle forskjellige, og likeverd er derfor viktigere enn likhet. Vi skal møte barnas initiativ med et Ja. Samtidig må vi utvise hensyn til både enkeltbarn og barna som gruppe. Vi må sette grenser. Da skal vi voksne være tydelige. Vi skal gjennom egen væremåte være rollemodeller for barn, foreldre og kollegaer, slik at vi alle videreutvikler vår sosiale kompetanse (Empati, selvhevdelse, selvkontroll, prososiale handlinger og lek, glede og humor). Vi skal vise interesse for hva barna og familiene deres gjør. Vi skal oppmuntre til positiv samhandling ved å være deltagende i barnas hverdag i barnehagen. Med dette i tankene, skal vi prøve å skape gode forhold mellom voksne og barn og mellom barn/barn i barnehagen. Vi har få regler i barnehagen og de gjelder forhold som regulerer atferden vår i sosiale sammenhenger. Vi skal vise hensyn til hverandre, hilse, være hyggelige og positive. Denne væremåten fremmer et godt utviklingsmiljø, for barn og voksne. Dette lærer barna best gjennom lek og hverdagsliv i barnehagen. Mange språk og kulturer er representert i barnehagen. Vi setter fokus på språk, ikke etnisitet eller religion. Vi er opptatt av å videreformidle vår barnehagetradisjon til barn og foreldre. Dette gjør vi gjennom samlingsstunder, å være ute hver dag, karneval, bursdagsmarkeringer, sommerfest, Lucia tog, besøk i kirken i forbindelse med julehøytiden, fellessamlinger og nissefest. Vi er også opptatt av å gi barna rom og tid for å skape sin egen kultur. Vi ser leker som oppstår uten innblanding fra voksne, som for eksempel ulike typer fangeleker. Disse lekene går igjen fra år til år. Vi har også et evigvarende rim i barnehagen, som vi ikke vet hvor kommer fra. Lene skal hjem, hundreogåttifem. Vi syns det er viktig at barn får lov å leke alene, uten vokseninnblanding, nettopp for at de skal få skape sin egen kultur, som vi voksne ikke nødvendigvis forstår. 4

5 KOMMUNENS MÅL OG SATSINGER FOR OSLOBARNEHAGENE Oslos barnehagebarn skal få et likeverdig tilbud av høy kvalitet Alle barn skal kunne norsk og være forberedt til skolestart Alle ansatte i barnehagene skal kunne godt norsk og bidra til barnas språkutvikling. Vi skal sørge for at alle barn får brukt språket sitt aktivt, både verbalt og non-verbalt, hver dag. Voksne skal være språklige forbilder og setter ord på barnas handlinger gjennom hverdagsaktiviteter. Vi leser for barna hver dag, bruker biblioteket og egne bøker. Barns språkutvikling kartlegges og tiltak iverksettes for barn som trenger ekstra språkhjelp. Vi setter ord på barnas handlinger gjennom hverdagsaktiviteter. BARNEHAGENS MÅL OG SATSINGER Barna skal få en begynnende forståelse av betydningen av en bærekraftig utvikling. Vi ønsker i år å jobbe med fagområdet natur, miljø og teknikk. Barna skal utvikle en kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesker og naturen. vi serverer et sunt og næringsrikt kosthold i henhold til bydelens felles retningslinjer for kosthold i barnehagen. Det jobbes systematisk med utvikling av barns matglede, med mål om økt inntak av grønnsaker og gode kostholdsvaner. Dette gjøres med et pedagogisk opplegg om mat og helse basert på rammeplanens fagområder. I tillegg til fri lek har barnehagen daglig tilrettelagt lek, med mål om at alle barn skal utvikle allsidige motoriske ferdigheter og styrke selvtilliten. Den tilrettelagte leken planlegges ut i fra et årshjul for motoriske ferdigheter. 5

6 Vi skal være ute og bruke naturen i all slags vær. Vi skal sammen med barna iaktta, undre oss, eksperimentere, systematisere, beskrive og samtale om fenomener i den fysiske verden. Vi skal gjennom tale og handling fremme en forståelse for bærekraftig utvikling og velger litteratur og aktiviteter som fremmer en slik forståelse Vi skal ta utgangspunktet i barns nysgjerrighet, interesser og forutsetninger og stimulerer dem til å oppleve med alle sanser, iaktta og undre seg over fenomener i naturen og teknologien. Vi skal gi barna en begynnende kunnskap om fødsel, vekst, aldring og død. Ukentlig tur og vi benytter skogen og nærmiljøet på de fleste turene. Utarbeide en plan for det psykososiale arbeidsmiljøet i barnehagen. MÅL FRA LOV OM BARNEHAGER OG RAMMEPLAN DANNING GJENNOM OMSORG, LEK OG LÆRING Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn som er forankret i menneskerettighetene. Personalet er tilgjengelig for barna for å støtte, inspirere og oppmuntre barna i deres lek. Vi veileder barna til selvstendighet. Barna oppfordres til å prøve selv og ta egne valg Vi bruker hverdagssituasjoner til å veilede barna til å vise omsorg for hverandre. Barna lærer å lytte til hverandre, ta hensyn til hverandre og vise omsorg. Fellessamling og grupper på tvers en gang pr uke for å fremme vennskap og fellesskap på tvers av avdelingene. 6

7 BARNS MEDVIRKNING Barna skal ha rett til medvirkning tilpasset barnas alder og forutsetninger. Barn i barnehagen har rett til å gi utrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. De voksne bygger videre på barnas initiativ og interesser Forhold mellom barns initiativ og voksnes oppfølging tas opp på avdelingsmøter Barna medvirker i planlegging og vurdering gjennom barnemøter SAMARBEID MED BARNAS HJEM Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. Vi har ca. 8 arrangementer for foreldre og barn hvert år Vi deler viktig informasjon og dokumentasjon med foreldre på planer og via mail. Vi setter tid til gjensidig muntlig informasjon med foreldrene når barna kommer og når de blir hentet. Vi tilbyr to foreldresamtaler pr år. Alle avdelinger lager et tiltak for endring i forhold til resultatet av brukerundersøkelsen FYSISK MILJØ SOM FREMMER ALLE BARNS UTVIKLING Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. 7

8 Voksne skal tilføre leker og materiell som kan fremme god lek. Vi har faste felles aktiviteter der alle barn og voksne deltar. Noen av disse går over flere dager. Vi veileder barna mer enn vi fysisk hjelper dem Alle voksne skal sette i gang og/ eller delta i en aktivitet sammen med barn hver dag Alle avdelinger har en turdag hver uke og benytter skogen og nærmiljøet på de fleste av turene. INKLUDERENDE FELLESSKAP MED PLASS TIL DET ENKELTE BARN Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur. Vi gir tid og rom for lek Voksne og barn skal sammen utarbeide en plan over hvordan vi ønsker å ha det sammen. For at det skal bli likestilling i barnehagen, må de voksne være bevisst egne holdninger til dette. Dette øker vi vår bevissthet rundt ved å ta det opp i møter, diskusjoner og utfordre hverandre og sammen reflektere over egen praksis. Vise positiv nysgjerrighet i forhold til menneskers og kulturers likheter og ulikheter Barna skal ha like muligheter til å bli sett og hørt og oppmuntres til å delta i fellesskap i alle aktiviteter i barnehagen, uavhengig av kjønn. SOSIAL KOMPETANSE Barnehagen skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. 8

9 Aktive voksne i leken. Fellessamling og grupper på tvers en gang pr uke. Veilede barna til å kunne løse konflikter selv. Vi må se an situasjonen før vi styrter til for å hjelpe. Det er lov å vise følelser for både for barn og voksne. Vi har et åpent hus der barna besøker hverandre på tvers av avdelingene. Vi tar i bruk relasjonsskjema for å reflektere rundt voksnes forhold til barna. SAMARBEID OG SAMMENHENG MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE Barnehagen skal i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehage til skole og eventuelt aktivitetsskole. Alle kommunale barnehager og skoler skal følger Oslostandard for samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole. Et informasjonsskjema om barnetsendes skolen før skolestart gitt foreldrenes samtykke. MAXI - klubben drar på besøk til skolen Har MAXI klubben en gang pr uke Vi inviterer de andre MAXI-klubbene til et felles arrangement PLANLEGGING, DOKUMENTASJON OG VURDERING Barnehagens pedagogisk virksomhet skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Barnehagen skal tilrettelegges for medvirkning fra barn, foreldre, ansatte og eier. Barnegruppens og det enkelte barns trivsel og utvikling skal observeres og vurderes fortløpende. 9

10 Vise hva vi gjør og hva barn lærer gjennom å beskrive bakgrunnen for og vår hensikt med det vi gjør. Vurdere månedens tema på avdelingsmøtet i slutten av hver måned Alle foreldre blir i foreldresamtalene spurt om de har innspill til barnehagens arbeid. Barna medvirker i planlegging og vurdering gjennom samtaler med barn og observasjon. 10

11 PROGRESJONSPLAN FOR DE SYV FAGOMRÅDENE Progresjonsplanen beskriver hvordan barnehagen arbeider med de syv fagområdene som er beskrevet i rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Fagområdene vil sjelden opptre isolert. Flere områder vil ofte være representert samtidig i temaopplegg og i forbindelse med hverdagsaktiviteter. Barna skal utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser,kunnskaper og ferdigheter. FAGOMRÅDENE 1-2 år Vi er gode til å tolke og respondere på barnas nonverbale språk. Vi setter ord på handlinger og begreper i alle situasjoner. Vi hjelper barna til å utvikle ordforrådet gjennom å bruke både konkrete og abstrakte ord. Vi har enkle peke- og billedbøker tilgjengelig for barna. Vi bruker enkle bevegelsessanger KOMMUNIKASJON SPRÅK TEKST 3-4 år Vi bruker observasjonsverktøyet TRAS for 4-åringene. Vi bruker observasjonsverktøyet TRAS for 5-åringene. Vi fabulerer videre på barnas tanker, spørsmål og initiativ Barna er med på å skape egne fortellinger og oppmuntres til å gjenfortelle i større grupper. Vi bruker konkreter i formidling av eventyr og fortellinger barna øver på gjenfortelling. Vi hjelper barna til å utvikle ordforrådet gjennom å bruke både konkrete og abstrakte ord. Vi hjelper barna til å utvikle ordforrådet gjennom å bruke både konkrete og abstrakte ord. Barna oppmuntres til å gjenfortelle hva bøker, eventyr, sanger, rim og regler handler om. Vi leser billedbøker og lytter til lydbøker Barna lærer sanger og rim Barna lærer sanger og rim Barna øver på å ta i mot og utføre beskjeder som inneholder flere Vi har ekstra fokus på at barna øver på å ta i mot og utføre beskjeder som inneholder flere handlinger Barna øver på og utvikler språkforståelse ved å ta imot og utføre beskjeder Skolestartere 11

12 FAGOMRÅDENE 1-2 år 3-4 år Vi har et variert kosthold og har fokus på kosthold og helse gjennom ulike tema. Vi har et variert kosthold og har fokus på kosthold og helse gjennom ulike tema. Vi har en fast turdag hvor skogen og nærmiljøet brukes. Vi bruker skogen og nærmiljøet aktivt for å få allsidig fysisk aktivitet Maxi- klubben har et område i skogen som sin base. Vi bruker bevegelsessanger og dans Voksne stimulerer og tilrettelegger for allsidig aktivitet og hvile både ute og inne Vi bruker hinderløype, bevegelses- og sanglek, musikk og dans, inne og ute Vi leker ulike regel-leker, som haien kommer, Gjemsel, Sardinmamma og lignende. Vi har ski tilgjengelig og oppmuntrer til skilek. Voksne setter i gang en aktivitet ute, hver dag. Skiteknikk gjennom skileik. Dette kan være hoppbakke, orgeltramp, kulebakke, porter og andre øvelser. Vi bruker avslapningsteknikk. Vi bruker avslapningsteknikk. Voksne setter i gang en aktivitet ute, hver dag. Voksne setter i gang en aktivitet ute, hver dag. Vi gir barna kunstopplevelser gjennom litteratur, turer til lokal statuepark, musikk og drama. Vi gir barna kunstopplevelser gjennom litteratur, turer til lokal statuepark, musikk og drama. Vi gir barna kunstopplevelser gjennom litteratur, turer til lokal statuepark, musikk og drama. Vi legger til rette for at barna får Vi legger til rette for at barna får Vi setter av tid hvor det gis rom KULTUR Sammen med barna øver vi på å kjenne igjen og skrive egne navn. KREATIVITET Vi har et variert kosthold og har fokus på kosthold og helse gjennom ulike temaer. HELSE KUNST handlinger KROPP BEVEGELSE Skolestartere 12

13 FAGOMRÅDENE 1-2 år 3-4 år bearbeide sine inntrykk gjennom lek og drama Skolestartere bearbeidet fellesopplevelser gjennom samtale og lek. Vi har utkledningstøy på alle avdelingene og barna dramatiserer både ved hjelp av voksne og alene Vi har utkledningstøy på alle avdelingene og barna dramatiserer både ved hjelp av voksne og alene Barna blir kjent med ulike materialer og formingsaktiviteter. Barna uttrykker seg ved ulike materialer og teknikker gjennom formingsaktiviteter for barnas lek (rollelek, dramalek) Vi har utkledningstøy på alle avdelingene og barna dramatiserer både ved hjelp av voksne og alene Maxibarna opptrer for barn og voksne i forhold til nissefest, Lucia tog og sommerfest. Barna bruker resirkulerbart materiale og naturmateriale når de skaper estetiske utrykk. Vi bruker ulikt formingsmateriell på ulike måter. For eksempel maler vi med sugerør, svamp, tråd, fingre og lignende. Vi øver sammen med barna på riktig blyantgrep. Vi er ute i all slags vær til alle årstider Vi er ute i all slags vær til alle årstider Vi er ute i all slags vær til alle årstider Vi bruker nærmiljøet og skogen og undrer oss sammen over det vi opplever i naturen Vi undrer oss sammen med barna Vi bruker skogen og undrer oss over naturens mangfold Maxi-klubben bruker plassen sin i skogen for å få kjennskap til endringer i naturen året gjennom Sammen med barna utforsker vi NATUR MILJØ TEKNIKK Vi har temaer med fokus på 13

14 FAGOMRÅDENE 1-2 år ETIKK FILOSOFI Vi legger til rette for konstruksjonslek og lek med vann og sand. Vi jobber med årstidene gjennom samling, temaarbeid og ved å se endringene i naturen. Vi legger til rette for konstruksjonslek og lek med vann og sand. Vi kildesorterer avfallet vårt sammen med barna Vi markerer ulike tradisjoner og høytider i forhold til religion og kultur Vi støtter og veileder barna i konflikter. Vi skaper rom for Skolestartere ulike planter, dyr, småkryp, landskaper, årstider og vær. Vi legger til rette for konstruksjonslek og lek med vann og sand. Barna får tilgang til forstørrelsesglass, kunnskapsbøker og plansjer som de bruker sammen med voksne til utforskning og undring. Fokus på miljøvern: vi kaster ikke søppel i skogen, vi sorterer søppel i barnehagen. Barna får tilgang til forstørrelsesglass, kunnskapsbøker og plansjer som de bruker sammen med voksne til utforskning og undring. Vi kildesorterer avfallet vårt sammen med barna. Barna bruker ulike Barna bruker ulike digitale verktøy Vi har temaer hvor vi snakker om hvordan vi skal være mot hverandre Vi har temaer hvor vi snakker om hvordan vi skal være mot hverandre Barna får kjennskap til hvorfor vi markerer ulike tradisjoner og høytider i forhold til religion og kultur. Barna får kjennskap til hvorfor vi markerer ulike tradisjoner og høytider i forhold til religion og kultur. Vi veileder barna til å løse konflikter selv og ser an Barna får løse ulike konflikter Barna får kjennskap til digitale verktøy Vi har fokus på temaet vennskap og samhold husdyr og mat fra dyr. RELIGION 3-4 år 14

15 FAGOMRÅDENE 1-2 år 3-4 år eksperimentering og undring sammen med barna situasjonen før vi styrter til for å hjelpe. NÆRMILJØ Vi går turer i nærmiljøet og ser hvor barna bor. Vi gir barna oppgaver som bidrar til fellesskapet som å dele ut, dekke bord og rydding. SAMFUNN ANTALL Vii bruker ulike transportmidler til nærliggende institusjoner som 4H gård, biblioteket og lignende Jenter og gutter skal ha like muligheter til å bli sett og hørt og oppmuntres til å delta i fellesskap i alle aktiviteter i barnehagen. Barna møter antall, form og rom gjennom bøker og lekemateriell Skolestartere gjennom rollespill Vi veileder barna til å løse konflikter selv. Vi må se an situasjonen før vi styrter til for å hjelpe. Vi gir rom for barns undring og filosofiske samtaler ved å stille spørsmål og ikke alltid gi svar Vi undrer oss sammen med barna og tar spørsmålene deres på alvor Vi bruker nærmiljøet på turer Vi går turer i nærmiljøet Vi gir barna oppgaver som bidrar til fellesskapet som å dele ut, dekke bord og rydde. Vi gir barna oppgaver som bidrar til fellesskapet som å dele ut, dekke bord og rydde. Vi har barnemøter Vi har barnemøter Jenter og gutter skal ha like muligheter til å bli sett og hørt og oppmuntres til å delta i fellesskap i alle aktiviteter i barnehagen. Jenter og gutter skal ha like muligheter til å bli sett og hørt og oppmuntres til å delta i fellesskap i alle aktiviteter i barnehagen. Vi bruker matematikk i hverdagen ved å telle når vi dekker bordet, Vi bruker mattelek /mattepakken aktivt og barna får erfaringer med 15

16 FAGOMRÅDENE 1-2 år FORM ROM som puttekasse, klosser osv. 3-4 år Voksne setter ord på og bruker førmatematiske begreper der det er naturlig i barnas lek. Skolestartere antall barn og voksne, former, sortering, alder og dato Barna får erfare ulike typer størrelse, form og mål gjennom å sortere og sammenligne. Barna bruker seg selv for å oppleve rom, måler seg selv (får de f.eks. plass i en pappeske?) 16 ulike matematiske fenomener. (form, tall, mengder, mønster, posisjon, plassering, størrelse, sortering, mål og vekt) Vi bruker riktige begreper (sirkel, triangel, kvadrat, rektangel) Halv og hel. (se mattelekhefte) Vi bruker kortspill og brettspill med terning.

17 KALENDER Oversikt over viktige aktiviteter og kulturbegivenheter dette året. NÅR HVA Karneval Planleggingsdag. Barnehagen er stengt! Når snøen kommer Haugerudmesterskapet Uke 11 Påskefrokost April Foreldremiddag maifeiring Planleggingsdag. Barnehagen er stengt! Uke 23 Haugerudmesterskapet Sommerfest Planleggingsdag. Barnehagen er stengt! September ID-markering (store) FN-dagen. (Barn hjelper barn) Planleggingsdag. Barnehagen er stengt! Planleggingsdag. Barnehagen er stengt! Lucia Nissefest Faglig ansvarlig for årsplanen ved styrer: Birgit Høiland Årsplanen ble fastsatt i barnehagens samarbeidsutvalg den:

18 OM ÅRSPLANMALEN Oslo kommunes mal for årsplan med progresjonsplan skal brukes av alle kommunale barnehager i Oslo. Det anbefales også at ikke-kommunale barnehager bruker malen. Årsplan med progresjonsplan skal utarbeides på grunnlag av barnehageloven, kommunale styringsdokumenter, brukerundersøkelsen og evalueringen av forrige årsplan. Styringsdokumenter: Lov om barnehage Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Oslo kommunes budsjett Bydelens budsjett Oslostandarden for samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole Barnehagens vedtekter Veilederen ABC og 1,2,3 Årsplanmalen er utarbeidet av som en del av Oslo kommunes prosjekt Oslobarnehagen, som skal øke kvaliteten i barnehagene og spesielt styrke barnehagen som læringsarena. postmottak@byr.oslo.kommune.no tlf: