International Auditing and Assurance Standards Board ISA 540 Internasjonal revisjonsstandard

Transkript

1 International Auditing and Assurance Standards Board ISA 540 Internasjonal revisjonsstandard ISA 540 Revisjon av regnskapsestimater, herunder estimater på virkelig verdi og tilhørende tilleggsopplysninger 2009

2 2 ISA 540 International Auditing and Assurance Standards Board International Federation of Accountants 545 Fifth Avenue, 14th Floor New York, New York USA This International Standard on Auditing (ISA) 540, «Auditing Accounting Estimates, Including Fair Value Accounting Estimates, and Related Disclosures» was prepared by the International Auditing and Assurance Standards Board (IAASB), an independent standard-setting body within the International Federation of Accountants (IFAC). The objective of the IAASB is to serve the public interest by setting high quality auditing and assurance standards and by facilitating the convergence of international and national standards, thereby enhancing the quality and uniformity of practice throughout the world and strengthening public confidence in the global auditing and assurance profession. The original English version of this publication may be downloaded free of charge from the IFAC website: The approved text is published in the English language. The mission of IFAC is to serve the public interest, strengthen the worldwide accountancy profession and contribute to the development of strong international economies by establishing and promoting adherence to high quality professional standards, furthering the international convergence of such standards and speaking out on public interest issues where the profession s expertise is most relevant. Copyright April 2009 by the International Federation of Accountants (IFAC). All rights reserved. Permission is granted to make copies of this work provided that such copies are for use in academic classrooms or for personal use and are not sold or disseminated and provided that each copy bears the following credit line: «Copyright April 2009 by the International Federation of Accountants (IFAC). All rights reserved. Used with permission of IFAC. Contact permissions@ifac.org for permission to reproduce, store or transmit this document.» Otherwise, written permission from IFAC is required to reproduce, store or transmit, or to make other similar uses of, this document, except as permitted by law. Contact permissions@ifac.org. ISBN: *** Internasjonal revisjonsstandard 540 Revisjon av regnskapsestimater, herunder estimater på virkelig verdi og tilhørende tilleggsopplysninger er opprinnelig utgitt på engelsk av the International Auditing and Assurance Standards Board i the International Federation of Accountants (IFAC) i April 2009, og oversatt til norsk og utgitt av Den norske Revisorforening i April 2010, med tillatelse fra IFAC. IFAC har vurdert oversettelsesprosedyren, og oversettelsen er gjort i samsvar med Policy Statement Policy for Translating and Reproducing Standards Issued by IFAC. Den godkjente teksten til de internasjonale standardene for revisjon og kvalitetskontroll er den som er utgitt på engelsk av IFAC. Engelsk utgave av internasjonal revisjonsstandard 540 Revisjon av regnskapsestimater, herunder estimater på virkelig verdi og tilhørende tilleggsopplysninger 2009 the International Federation of Accountants (IFAC). Norsk utgave av internasjonal revisjonsstandard 540 Revisjon av regnskapsestimater, herunder estimater på virkelig verdi og tilhørende tilleggsopplysninger 2010 the International Federation of Accountants (IFAC). Originalens tittel: International Standard on Auditing (ISA) 540, «Auditing Accounting Estimates, Including Fair Value Accounting Estimates, and Related Disclosures».

3 3 ISA 540 INTERNASJONAL REVISJONSSTANDARD 540 REVISJON AV REGNSKAPSESTIMATER, HERUNDER ESTIMATER PÅ VIRKELIG VERDI OG TILHØRENDE TILLEGGSOPPLYSNINGER (Gjelder for revisjon av regnskaper for perioder som begynner 1. januar 2010 eller senere.) INNHOLD Punkt Innledning Denne ISA-ens virkeområde... 1 Egenskaper ved regnskapsestimater Ikrafttredelsesdato... 5 Mål... 6 Definisjoner... 7 Krav Risikovurderingshandlinger og relaterte aktiviteter Identifisering og vurdering av risikoer for vesentlig feilinformasjon Håndtering av anslåtte risikoer for vesentlig feilinformasjon Videre substanshandlinger for å håndtere særskilte risikoer Vurdering av regnskapsestimatenes rimelighet og konstatering av feilinformasjon Tilleggsopplysninger knyttet til regnskapsestimater Indikasjoner på mulig manglende objektivitet hos ledelsen Skriftlige uttalelser Dokumentasjon Veiledning og utfyllende forklaringer Regnskapsestimatenes egenskaper... A1 A11 Risikovurderingshandlinger og relaterte aktiviteter... A12 A44 Identifisering og vurdering av risikoer for vesentlig feilinformasjon... A45 A51 Håndtering av anslåtte risikoer for vesentlig feilinformasjon... A52 A101 Videre substanshandlinger for å håndtere særskilte risikoer... A102 A115 Vurdering av regnskapsestimatenes rimelighet og konstatering av feilinformasjon... A116 A119 Tilleggsopplysninger knyttet til regnskapsestimater... A120 A123 Indikasjoner på mulig manglende objektivitet hos ledelsen... A124 A125 Skriftlige uttalelser... A126 A127 Dokumentasjon... A128 Vedlegg: Målinger av og tilleggsopplysninger om virkelig verdi under forskjellige rammeverk for finansiell rapportering Internasonal revisjonsstandard (ISA) 540 «Revisjon av regnskapsestimater, inkludert regnskapsestimater på virkelig verdi og tilhørende tilleggsopplysninger» må leses i sammenheng med ISA 200 «Overordnede mål for den uavhengige revisor og gjennomføringen av en revisjon i samsvar med de internasjonale revisjonsstandardene».

4 4 ISA 540 Innledning Denne ISA-ens virkeområde 1. Denne revisjonsstandarden (ISA-en) omhandler revisors oppgaver og plikter vedrørende regnskapsestimater, inkludert regnskapsestimater på virkelig verdi, og tilhørende tilleggsopplysninger, ved revisjon av regnskaper. Mer spesifikt utdyper den hvordan ISA og ISA samt andre relevante ISA-er skal anvendes i forbindelse med regnskapsestimater. Den inneholder også krav og veiledning ved feilinformasjon i de enkelte regnskapsestimater og indikasjoner på mulig manglende objektivitet hos ledelsen. Egenskaper ved regnskapsestimater 2. Enkelte regnskapsposter kan ikke måles nøyaktig, men kan bare estimeres. I denne ISA-en blir slike regnskapsposter referert til som regnskapsestimater. Typen og påliteligheten av informasjon som er tilgjengelig for ledelsen ved utarbeidelsen av et regnskapsestimat varierer sterkt, noe som påvirker graden av estimeringsusikkerhet knyttet til regnskapsestimater. Graden av estimeringsusikkerhet påvirker igjen risikoene for vesentlig feilinformasjon i regnskapsestimater, inkludert deres eksponering for utilsiktet eller tilsiktet manglende objektivitet hos ledelsen. (Jf. punkt A1 A11.) 3. Formålet med målingen av regnskapsestimater kan variere avhengig av det gjeldende rammeverket for finansiell rapportering og regnskapsposten som rapporteres. Formålet med målingen av enkelte regnskapsestimater er å forutsi resultatet av en eller flere transaksjoner, hendelser eller forhold som ligger til grunn for utarbeidelsen av regnskapsestimatet. For andre regnskapsestimater, inkludert mange regnskapsestimater på virkelig verdi, har målingen et annet formål, og uttrykkes i form av verdien av en aktuell transaksjon eller regnskapspost basert på forhold som rår på målingsdatoen, for eksempel estimert markedspris for en bestemt type eiendeler eller forpliktelser. Det gjeldende rammeverket for finansiell rapportering kan for eksempel kreve måling av virkelig verdi basert på en antatt hypotetisk aktuell transaksjon mellom informerte og frivillige parter (noen ganger referert til som «markedsaktører» eller tilsvarende) på armlengdes avstand, i stedet for en transaksjon som gjøres opp på en tidligere eller fremtidig dato En forskjell mellom utfallet av et regnskapsestimat og beløpet som opprinnelig ble innregnet eller opplyst om i regnskapet, utgjør ikke nødvendigvis en feil i regnskapet. Dette er særlig tilfellet ved regnskapsestimater på virkelig verdi, ettersom ethvert observert utfall nødvendigvis påvirkes av hendelser eller forhold etter datoen for målingen av estimatet til regnskapet. Ikrafttredelsesdato 5. Denne ISA-en gjelder for revisjon av regnskaper for perioder som begynner 1. januar 2010 eller senere. Mål 6. Revisors mål er å innhente tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis for hvorvidt: ISA 315 (revidert) «Identifisering og vurdering av risikoene for vesentlig feilinformasjon gjennom forståelse av enheten og dens omgivelser». ISA 330 «Revisors håndtering av anslåtte risikoer». Rammeverkene for økonomisk rapportering kan inneholde forskjellige definisjoner av virkelig verdi.

5 5 ISA 540 (a) (b) regnskapsestimater, inkludert regnskapsestimater på virkelig verdi, i regnskapet, enten de er innregnet eller gitt tilleggsopplysninger om, er rimelige, og tilhørende tilleggsopplysninger i regnskapet er tilstrekkelige, innenfor rammen av det gjeldende rammeverket for finansiell rapportering. Definisjoner 7. For ISA-enes formål har følgende begreper den betydning som er beskrevet nedenfor: Krav (a) (b) (c) Regnskapsestimat et anslått pengebeløp i mangel av en nøyaktig måte å måle på. Dette begrepet brukes om et beløp målt til virkelig verdi når det foreligger estimeringsusikkerhet, og om andre beløp som krever estimering. Når denne ISA-en kun omtaler regnskapsestimater som innbefatter måling til virkelig verdi, benyttes begrepet «regnskapsestimater på virkelig verdi». Revisors punktestimat eller revisors intervall for estimatet henholdsvis beløpet eller et utvalg av beløp som stammer fra revisjonsbevis og brukes til å vurdere ledelsens punktestimat. Estimeringsusikkerhet eksponeringen av et regnskapsestimat og tilhørende tilleggsopplysninger for en iboende mangel av nøyaktighet ved måling. (d) Manglende objektivitet hos ledelsen mangel på nøytralitet hos ledelsen ved utarbeidelsen og presentasjonen av informasjon. (e) Ledelsens punktestimat det beløpet som er valgt av ledelsen og som er regnskapsført eller gitt tilleggsinformasjon om i regnskapet som et regnskapsestimat. (f) Utfallet av et regnskapsestimat det faktiske pengebeløpet som følger av resultatet av den eller de underliggende transaksjonene, hendelsene eller forholdene som dekkes av regnskapsestimatet. Risikovurderingshandlinger og relaterte aktiviteter 8. Ved gjennomføring av risikovurderingshandlinger og relaterte aktiviteter for å opparbeide seg en forståelse av enheten og dens omgivelser, inkludert enhetens interne kontroll, som det kreves i ISA 315, 4 skal revisor opparbeide seg en forståelse av det følgende for å danne et grunnlag for identifiseringen og vurderingen av risikoene for vesentlig feilinformasjon i regnskapsestimater: (Jf. punkt A12.) (a) (b) (c) Kravene i det gjeldende rammeverket for finansiell rapportering som er relevante for regnskapsestimater, inkludert tilhørende tilleggsopplysninger. (Jf. punkt A13 A15.) Hvordan ledelsen identifiserer de transaksjonene, hendelsene og forholdene som kan medføre et behov for å regnskapsføre eller opplyse om regnskapsestimater i regnskapet. Ved opparbeidelsen av denne forståelsen skal revisor rette forespørsler til ledelsen om endringer i omstendigheter som kan medføre nye, eller et behov for å revidere eksisterende, regnskapsestimater. (Jf. punkt A16 A21.) Hvordan ledelsen utarbeider regnskapsestimatene, og en forståelse av dataene de er basert på, inkludert: (Jf. punkt A22 A23.) 4 ISA 315 punkt 5 6 og

6 6 ISA 540 (i) (ii) (iii) metoden og, der det er relevant, modellen, som er benyttet ved utarbeidelsen av regnskapsestimatet; (Jf. punkt A24 A26.) relevante kontroller; (Jf. punkt A27 A28.) hvorvidt ledelsen har brukt en ekspert; (Jf. punkt A29 A30.) (iv) forutsetningene som ligger til grunn for regnskapsestimatene; (Jf. punkt A31 A36.) (v) hvorvidt det har vært eller burde ha vært en endring fra foregående periode i metodene for utarbeidelse av regnskapsestimatene og, i så fall, hvorfor; og (Jf. punkt A37.) (vi) hvorvidt og, i så fall, hvordan ledelsen har vurdert virkningen av estimeringsusikkerhet. (Jf. punkt A38.) 9. Revisor skal gjennomgå resultatet av regnskapsestimater inkludert i tidligere perioders regnskaper eller, der det er relevant, deres påfølgende reestimering med hensyn til inneværende periode. Typen og omfanget av revisors gjennomgåelse tar hensyn til de iboende egenskapene ved regnskapsestimatene, og hvorvidt informasjonen innhentet i forbindelse med gjennomgåelsen, vil være relevant for å identifisere og vurdere risikoer for vesentlig feilinformasjon i regnskapsestimater i inneværende periodes regnskaper. Gjennomgåelsen har imidlertid ikke til hensikt å reise tvil om de skjønnsmessige vurderingene foretatt i de tidligere periodene som var basert på informasjon som var tilgjengelig på det tidspunktet. (Jf. punkt A39 A44.) Identifisering og vurdering av risikoene for vesentlig feilinformasjon 10. Ved identifisering og vurdering av risikoene for vesentlig feilinformasjon, slik det kreves i ISA 315, 5 skal revisor vurdere graden av estimeringsusikkerhet knyttet til et regnskapsestimat. (Jf. punkt A45 A46.) 11. Revisor skal etter eget skjønn fastsette hvorvidt noen av de regnskapsestimatene som er blitt identifisert som regnskapsestimater med høy estimeringsusikkerhet, medfører særskilte risikoer. (Jf. punkt A47 A51.) Håndtering av anslåtte risikoer for vesentlig feilinformasjon 12. Basert på de anslåtte risikoene for vesentlig feilinformasjon skal revisor fastslå: (Jf. punkt A52.) (a) (b) hvorvidt ledelsen på en hensiktsmessig måte har anvendt de kravene i det gjeldende rammeverket for finansiell rapportering som er relevante for regnskapsestimatet; og (Jf. punkt A53 A56.) hvorvidt metodene for utarbeidelse av regnskapsestimatene er hensiktsmessige og er konsistent anvendt, og hvorvidt eventuelle endringer i regnskapsestimater eller i metoden for utarbeidelsen av dem, fra foregående periode, er hensiktsmessige etter omstendighetene. (Jf. punkt A57 A58.) 13. Ved håndtering av de anslåtte risikoene for vesentlig feilinformasjon, slik det kreves i ISA 330, 6 skal revisor gjennomføre ett eller flere av følgende punkter, under hensyntagen til de iboende egenskapene ved regnskapsestimatet: (Jf. punkt A59 A61.) (a) Fastslå hvorvidt hendelser som finner sted frem til datoen for avgivelse av revisjonsberetningen, gir revisjonsbevis for regnskapsestimatet. (Jf. punkt A62 A67.) 5 6 ISA 315 punkt 25. ISA 330 punkt 5.

7 7 ISA 540 (b) Teste hvordan ledelsen har utarbeidet regnskapsestimatet og dataene som regnskapsestimatet er basert på. Revisor skal da vurdere hvorvidt: (Jf. punkt A68 A70.) (i) den anvendte målemetoden er hensiktsmessig etter omstendighetene; og (Jf. punkt A71 A76.) (c) (d) (ii) forutsetningene som er brukt av ledelsen, er rimelige i lys av formålene med målingen i det gjeldende rammeverket for finansiell rapportering. (Jf. punkt A77 A83.) Teste kontrollenes effektivitet i forhold til hvordan ledelsen har utarbeidet regnskapsestimatet, sammen med hensiktsmessige substanshandlinger. (Jf. punkt A84 A86.) Utarbeide et punktestimat eller et intervall for å vurdere ledelsens punktestimat. For dette formål: (Jf. punkt A87 A91.) (i) dersom revisor bruker forutsetninger eller metoder som avviker fra ledelsens, skal revisor opparbeide seg en forståelse av ledelsens forutsetninger eller metoder som er tilstrekkelig til å fastslå at revisors punktestimat eller intervall tar hensyn til relevante variabler og til å vurdere eventuelle betydelige forskjeller fra ledelsens punktestimat. (Jf. punkt A92.) (ii) dersom revisor konkluderer med at det er hensiktsmessig å bruke et intervall, skal revisor innsnevre intervallet, basert på tilgjengelig revisjonsbevis, inntil alle resultater innenfor intervallet anses å være rimelige. (Jf. punkt A93 A95.) 14. Ved fastslåelsen av forholdene identifisert i punkt 12 eller ved håndteringen av de anslåtte risikoene for vesentlig feilinformasjon i samsvar med punkt 13, skal revisor vurdere hvorvidt det er nødvendig med spesialistferdigheter eller -kunnskap i forhold til et eller flere aspekter ved regnskapsestimatene for å innhente tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis. (Jf. punkt A96 A101.) Videre substanshandlinger for å håndtere særskilte risikoer Estimeringsusikkerhet 15. For regnskapsestimater som medfører særskilte risikoer, skal revisor, i tillegg til andre substanshandlinger som er gjennomført for å oppfylle kravene i ISA 330, 7 evaluere følgende: (Jf. punkt A102.) (a) (b) (c) Hvordan ledelsen har vurdert alternative forutsetninger eller utfall, og hvorfor den har avvist dem, eller hvordan ledelsen ellers har håndtert estimeringsusikkerhet ved utarbeidelsen av regnskapsestimatet. (Jf. punkt A103 A106.) Hvorvidt de viktige forutsetningene som er brukt av ledelsen, er rimelige. (Jf. punkt A107 A109.) Ledelsens hensikt og evne til å gjennomføre spesifikke handlinger, når det er relevant for rimeligheten av de viktige forutsetningene som er lagt til grunn av ledelsen, eller for en tilbørlig anvendelse av det gjeldende rammeverket for finansiell rapportering. (Jf. punkt A110.) 16. Dersom ledelsen etter revisors skjønn ikke i tilstrekkelig grad har håndtert virkningene av estimeringsusikkerhet på de regnskapsestimatene som medfører særskilte risikoer, skal revisor, dersom det anses nødvendig, utarbeide et intervall for å vurdere rimeligheten av regnskapsestimatet. (Jf. punkt A111 A112.) 7 ISA 330 punkt 5.

8 8 ISA 540 Kriterier for innregning og måling 17. For regnskapsestimater som medfører særskilte risikoer, skal revisor innhente tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis for hvorvidt: (a) (b) ledelsens beslutning om hvorvidt regnskapsestimatene skal innregnes i regnskapet eller ikke, og (Jf. punkt A113 A114.) det valgte grunnlaget for måling av regnskapsestimatene (Jf. punkt A115.) er i samsvar med kravene i det gjeldende rammeverket for finansiell rapportering. Å vurdere rimeligheten av regnskapsestimatene og å avgjøre hva som er feilinformasjon 18. Revisor skal på bakgrunn av revisjonsbeviset vurdere hvorvidt regnskapsestimatene i regnskapet enten er rimelige innenfor rammen av det gjeldende rammeverket for finansiell rapportering, eller inneholder feilinformasjon. (Jf. punkt A116 A119.) Tilleggsopplysninger knyttet til regnskapsestimater 19. Revisor skal innhente tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis for hvorvidt tilleggsopplysningene i regnskapet knyttet til regnskapsestimater er i samsvar med kravene i det gjeldende rammeverket for finansiell rapportering. (Jf. punkt A120 A121.) 20. For regnskapsestimater som medfører særskilte risikoer, skal revisor også vurdere om tilleggsopplysningene i regnskapet om estimeringsusikkerhet er adekvate, innenfor rammen av det gjeldende rammeverket for finansiell rapportering. (Jf. punkt A122 A123.) Indikasjoner på mulig manglende objektivitet hos ledelsen 21. Revisor skal gjennomgå de skjønnsmessige vurderingene og beslutningene som ledelsen har foretatt ved utarbeidelsen av regnskapsestimater, for å avdekke indikasjoner på mulig manglende objektivitet hos ledelsen. Indikasjoner på mulig manglende objektivitet hos ledelsen utgjør ikke i seg selv feilinformasjon av betydning for revisors konklusjoner om rimeligheten av de enkelte regnskapsestimater. (Jf. punkt A124 A125.) Skriftlige uttalelser 22. Revisor skal innhente skriftlige uttalelser fra ledelsen og, der det er relevant, fra dem som har overordnet ansvar for styring og kontroll, om hvorvidt de mener at viktige forutsetninger som ledelsen har brukt ved utarbeidelsen av regnskapsestimater, er rimelige. (Jf. punkt A126 A127.) Dokumentasjon 23. Revisor skal inkludere i revisjonsdokumentasjonen: 8 (a) (b) grunnlaget for revisors konklusjoner om rimeligheten av regnskapsestimater, med tilhørende tilleggsopplysninger, når dette medfører særskilte risikoer; og eventuelle indikasjoner på mulig manglende objektivitet hos ledelsen. (Jf. punkt A128.) *** 8 ISA 230 «Revisjonsdokumentasjon» punkt 8 11 og A6.

9 9 ISA 540 Veiledning og utfyllende forklaringer Regnskapsestimatenes egenskaper (Jf. punkt 2.) A1. På grunn av forretningsaktiviteters iboende usikkerhet kan enkelte regnskapsposter kun estimeres. Videre kan de spesifikke særtrekkene ved en eiendel, forpliktelse eller egenkapitalkomponent, eller grunnlaget eller metoden for måling pålagt av rammeverket for finansiell rapportering, medføre et behov for å estimere en regnskapspost. Enkelte rammeverk for finansiell rapportering pålegger spesifikke målemetoder og hvilke tilleggsopplysninger som må gis i regnskapet, mens andre rammeverk for finansiell rapportering er mindre spesifikke. Vedlegget til denne ISA-en diskuterer måling av og tilleggsopplysninger om virkelig verdi under forskjellige rammeverk for finansiell rapportering. A2. Noen regnskapsestimater innebærer relativt liten estimeringsusikkerhet og kan medføre lavere risiko for vesentlig feilinformasjon, for eksempel: Regnskapsestimater som forekommer i enheter som har en forretningsvirksomhet som ikke er komplisert. Regnskapsestimater som utarbeides og oppdateres ofte fordi de er knyttet til rutinemessige transaksjoner. Regnskapsestimater som stammer fra data som er lett tilgjengelige, for eksempel publiserte data om rentesatser eller børskurser på omsatte verdipapirer. Slike data kan bli referert til som «observerbare» i forbindelse med et regnskapsestimat på virkelig verdi. Regnskapsestimater på virkelig verdi der målemetoden som kreves av det gjeldende rammeverket for finansiell rapportering, er enkel og lett å anvende på eiendelen eller forpliktelsen som skal måles til virkelig verdi. Regnskapsestimater på virkelig verdi der modellen som er brukt til å måle regnskapsestimatet, er velkjent eller allment akseptert, gitt at forutsetningene eller inndataene til modellen er observerbare. A3. For enkelte regnskapsestimater kan det imidlertid være en relativt høy estimeringsusikkerhet, særlig når de er basert på viktige forutsetninger, for eksempel: Regnskapsestimater knyttet til resultatet av en rettstvist. Regnskapsestimater for virkelig verdi av finansielle derivater som ikke omsettes i et regulert marked. Regnskapsestimater på virkelig verdi der det er brukt en svært spesialisert foretaksutviklet modell, eller der det er forutsetninger eller inndata som ikke kan observeres i markedet. A4. Graden av estimeringsusikkerhet varierer ut fra regnskapsestimatets egenskaper, i hvilken utstrekning det finnes en allment akseptert metode eller modell som brukes til å utarbeide regnskapsestimatet, og subjektiviteten i de forutsetningene som brukes til å utarbeide regnskapsestimatet. I enkelte tilfeller kan estimeringsusikkerheten knyttet til et regnskapsestimat være så stor at kriteriene for regnskapsføring i det gjeldende rammeverket for finansiell rapportering ikke oppfylles, og regnskapsestimatet ikke kan utarbeides. A5. Det er ikke alle regnskapsposter som krever måling av virkelig verdi, som innebærer estimeringsusikkerhet. Dette kan for eksempel være tilfellet for enkelte regnskapsposter der det finnes et aktivt og åpent marked som gir umiddelbart tilgjengelig og pålitelig informasjon om omsetningskurser, og der eksistensen av publiserte kurser vanligvis er det beste revisjonsbeviset for virkelig verdi. Estimeringsusikkerhet kan imidlertid forekomme selv når vurderingsmetoden og dataene er godt definert. For eksempel kan verdsettelsen av verdipapirer som er notert på et aktivt og åpent marked til markedspris, kreve justering dersom beholdningen er betydelig i forhold til markedet eller er gjenstand for begrenset omsettelighet. I tillegg kan generelle rådende økonomiske omstendigheter, for eksempel manglende likviditet i et bestemt marked, påvirke estimeringsusikkerheten.

10 10 ISA 540 A6. Ytterligere eksempler på situasjoner der regnskapsestimater, andre enn regnskapsestimater på virkelig verdi, kan være påkrevd, inkluderer: Avsetning for tap på fordringer. Ukurante varer på lager. Garantiforpliktelser. Avskrivningsmetode eller eiendelens økonomiske levetid. Nedskrivning av en investerings regnskapsførte verdi når det er usikkert om inntjeningen. Resultat av langsiktige kontrakter. Kostnad som følge av rettstvister og domsavsigelser. A7. Ytterligere eksempler på situasjoner der regnskapsestimater på virkelig verdi kan være påkrevd, inkluderer: Sammensatte finansielle instrumenter som ikke omsettes i et aktivt og åpent marked. Aksjebasert betaling. Eiendom eller utstyr holdt for salg. Visse eiendeler eller forpliktelser som er anskaffet ved en foretaksintegrasjon, herunder goodwill eller immaterielle eiendeler. Transaksjoner som innebærer bytte av eiendeler eller forpliktelser mellom uavhengige parter uten vederlag i penger, for eksempel bytte av fabrikkfasiliteter i forskjellige forretningsområder uten vederlag i penger. A8. Estimering innebærer skjønnsmessige vurderinger basert på informasjon som er tilgjengelig ved utarbeidelsen av regnskapet. For mange regnskapsestimater innebærer dette at det tas forutsetninger om forhold som er usikre på estimeringstidspunktet. Revisor er ikke ansvarlig for å forutse fremtidige forhold, transaksjoner eller hendelser som, dersom de hadde vært kjent på tidspunktet for revisjonen, i betydelig grad kunne ha påvirket ledelsens handlinger eller forutsetningene som er brukt av ledelsen. Manglende objektivitet hos ledelsen A9. Rammeverk for finansiell rapportering krever ofte nøytralitet, det vil si at informasjonen ikke skal være påvirket av skjevheter. Regnskapsestimater er imidlertid unøyaktige og kan påvirkes av ledelsens skjønnsmessige vurdering. Slik skjønnsmessig vurdering kan innebære utilsiktet eller tilsiktet manglende objektivitet hos ledelsen (for eksempel som følge av motivasjonen for å nå et ønsket resultat). Et regnskapsestimats eksponering for manglende objektivitet fra ledelsen øker med subjektiviteten ved utarbeidelsen av regnskapsestimatet. Utilsiktet manglende objektivitet hos ledelsen og muligheten for tilsiktet manglende objektivitet hos ledelsen er uløselig knyttet til subjektive beslutninger som ofte er påkrevd ved utarbeidelsen av et regnskapsestimat. For løpende revisjonsoppdrag påvirker indikasjoner på mulig manglende objektivitet hos ledelsen som er identifisert under revisjonen av foregående perioder, revisors planlegging, risikoidentifisering og risikovurderingshandlinger i den aktuelle perioden. A10. Manglende objektivitet hos ledelsen kan være vanskelig å avsløre på kontonivå. Den kan kun identifiseres gjennom en samlet vurdering av grupper av regnskapsestimater eller alle regnskapsestimatene, eller gjennom observasjon over flere regnskapsperioder. Selv om manglende objektivitet hos ledelsen til en viss grad er uløselig knyttet til subjektive beslutninger, behøver ikke ledelsen nødvendigvis ha til hensikt å villede brukerne av regnskapet når de foretar slike skjønnsmessige vurderinger. Når hensikten imidlertid er å villede, er manglende objektivitet hos ledelsen å anse som en mislighet, og uredelig av natur. Særlige hensyn knyttet til offentlig sektor A11. Enheter i offentlig sektor kan ha betydelige beholdninger av spesialiserte eiendeler hvor det ikke finnes noen umiddelbart tilgjengelige og pålitelige informasjonskilder med hensyn til måling av virkelig verdi eller annen gjengs verdi, eller en kombinasjon av begge. Spesialiserte eiendeler

11 11 ISA 540 genererer ofte ikke kontantstrømmer og har ikke et aktivt marked. Måling av virkelig verdi krever derfor vanligvis estimering og kan være komplisert, og kan i enkelte sjeldne tilfeller ikke være mulig i det hele tatt. Risikovurderingshandlinger og relaterte aktiviteter (Jf. punkt 8.) A12. Risikovurderingshandlingene og de relaterte aktivitetene som er påkrevd i punkt 8 i denne ISAen hjelper revisor med å utvikle en forventning om egenskapene ved og typen regnskapsestimater som en enhet kan ha. Revisors primære vurdering er hvorvidt den opparbeidede forståelsen er tilstrekkelig til å identifisere og vurdere risikoene for vesentlig feilinformasjon vedrørende regnskapsestimater, og til å planlegge typen, tidspunktet og omfanget av videre revisjonshandlinger. Opparbeidelse av en forståelse av kravene i det gjeldende rammeverket for finansiell rapportering (Jf. punkt 8(a).) A13. Opparbeidelse av en forståelse av kravene i det gjeldende rammeverket for finansiell rapportering hjelper revisor med å fastsette hvorvidt det for eksempel: Stiller visse betingelser for innregningen 9 eller krever visse metoder for målingen av regnskapsestimater. Angir visse forhold som tillater eller krever måling av virkelig verdi, for eksempel ved å vise til ledelsens intensjoner om å utføre visse tiltak med hensyn til en eiendel eller forpliktelse. Angir påkrevde eller tillatte tilleggsopplysninger. Opparbeidelsen av denne forståelsen gir også revisor et grunnlag for å diskutere med ledelsen hvordan ledelsen har anvendt de kravene som er relevante for regnskapsestimatet, og revisors vurdering av hvorvidt de er forsvarlig anvendt. A14. Ulike rammeverk for finansiell rapportering kan gi veiledning til ledelsen om fastsettelse av punktestimater når det finnes alternativer. Enkelte rammeverk for finansiell rapportering krever for eksempel at man skal velge det punktestimatet som gjenspeiler ledelsens vurdering av hva som er det mest sannsynlige utfallet. 10 Andre kan for eksempel kreve at det brukes en neddiskontert sannsynlighetsvektet forventet verdi. I noen tilfeller kan ledelsen være i stand til å utarbeide et punktestimat direkte. I andre tilfeller kan ledelsen være i stand til å utarbeide et pålitelig punktestimat utelukkende etter å ha vurdert alternative forutsetninger eller utfall som gjør den i stand til å fastsette et punktestimat. A15. Ulike rammeverk for finansiell rapportering kan kreve at det opplyses om viktige forutsetninger som regnskapsestimatet er særlig sensitivt overfor. Når det foreligger en høy grad av estimeringsusikkerhet, forekommer det for øvrig at enkelte rammeverk for finansiell rapportering ikke tillater at et regnskapsestimat innregnes i regnskapet, men det kan være krav om visse tilleggsopplysninger i notene til regnskapet De fleste rammeverk for finansiell rapportering krever innregning av poster som tilfredsstiller kriteriene for innregning i balansen eller resultatregnskapet. Opplysning om regnskapsprinsipper eller tilføyelse av noter i regnskapet retter ikke opp manglende regnskapsføring av slike poster, herunder regnskapsestimater. Ulike rammeverk for finansiell rapportering kan bruke forskjellig terminologi for å beskrive punktestimater som fastsettes på denne måten.

12 12 ISA 540 Opparbeidelse av en forståelse av hvordan ledelsen identifiserer behovet for regnskapsestimater (Jf. punkt 8(b).) A16. Utarbeidelsen av regnskapet krever at ledelsen tar stilling til hvorvidt en transaksjon, hendelse eller et forhold medfører et behov for å utarbeide et regnskapsestimat, og for at alle nødvendige regnskapsestimater blir innregnet, målt og presentert i regnskapet i samsvar med det gjeldende rammeverket for finansiell rapportering. A17. Ledelsens identifisering av transaksjoner, hendelser og forhold som medfører et behov for regnskapsestimater, er ofte basert på: Ledelsens kunnskap om enhetens virksomhet og bransjen den opererer i. Ledelsens kunnskap om implementeringen av forretningsstrategier i inneværende periode. Der det er relevant, ledelsens opparbeidede erfaring med utarbeidelsen av enhetens regnskaper i tidligere perioder. I slike tilfeller kan revisor opparbeide seg en forståelse av hvordan ledelsen identifiserer behovet for regnskapsestimater primært gjennom forespørsler til ledelsen. I andre tilfeller der ledelsens prosess er mer strukturert, for eksempel når ledelsen har en formell risikostyringsfunksjon, kan revisor gjennomføre risikovurderingshandlinger rettet mot metodene og rutinene som ledelsen anvender i forbindelse med periodisk gjennomgåelse av omstendighetene som ligger til grunn for regnskapsestimatene og nødvendig reestimering av regnskapsestimatene. Det er ofte viktig for revisor å vurdere fullstendigheten av regnskapsestimater, særlig regnskapsestimater knyttet til forpliktelser. A18. Revisors forståelse av enheten og dens omgivelser opparbeidet under gjennomføringen av risikovurderingshandlinger, sammen med annet revisjonsbevis innhentet i løpet av revisjonen, hjelper revisor med å identifisere omstendigheter, eller endringer i omstendigheter, som kan medføre behov for et regnskapsestimat. A19. Forespørsler til ledelsen om endrede omstendigheter kan for eksempel inkludere forespørsler om hvorvidt: Enheten har involvert seg i nye typer transaksjoner som kan medføre regnskapsestimater. Vilkår for transaksjoner som ga opphav til regnskapsestimater, er endret. Regnskapspolicyer knyttet til regnskapsestimater er endret som følge av endringer i kravene i det gjeldende rammeverket for finansiell rapportering eller av andre grunner. Det har forekommet regulatoriske endringer eller andre endringer utenfor ledelsens kontroll som kan kreve at ledelsen reviderer eller utarbeider nye regnskapsestimater. Nye forhold eller hendelser har inntruffet som kan medføre behov for nye eller reviderte regnskapsestimater. A20. Under revisjonen kan revisor identifisere transaksjoner, hendelser og forhold som medfører behov for regnskapsestimater som ledelsen ikke har identifisert. ISA 315 behandler omstendigheter der revisor identifiserer risikoer for vesentlig feilinformasjon som ledelsen ikke har avdekket, herunder tar standpunkt til hvorvidt det finnes vesentlig svakhet i intern kontroll med hensyn til enhetens risikovurderingsprosesser. 11 Særlige hensyn knyttet til mindre enheter A21. Opparbeidelse av denne forståelsen i mindre enheter er ofte mindre komplisert ettersom deres forretningsvirksomhet ofte er begrenset og transaksjonene mindre kompliserte. Videre er det ofte én person, for eksempel en eier-leder, som identifiserer behovet for å utarbeide et regnskapsestimat, og revisor kan konsentrere sine forespørsler deretter. 11 ISA 315 punkt 16.

13 13 ISA 540 Opparbeidelse av en forståelse av hvordan ledelsen utarbeider regnskapsestimatene (Jf. punkt 8(c).) A22. Utarbeidelsen av regnskapet krever også at ledelsen etablerer finansielle rapporteringsprosesser for utarbeidelsen av regnskapsestimater, herunder tilstrekkelig intern kontroll. Slike prosesser inkluderer følgende: Valg av egnede regnskapspolicyer og utarbeidelse av retningslinjer for estimeringsprosesser, inkludert egnede estimerings- eller vurderingsmetoder, og, der det er relevant, egnede modeller. Utarbeidelse eller identifisering av relevante data og forutsetninger som påvirker regnskapsestimater. Periodisk gjennomgåelse av omstendighetene som ligger til grunn for regnskapsestimatene, og revurdering av regnskapsestimatene ved behov. A23. Forhold som revisor kan vurdere ved opparbeidelsen av en forståelse av hvordan ledelsen utarbeider regnskapsestimatene, kan for eksempel inkludere: Typen kontoer eller transaksjoner som regnskapsestimatene er knyttet til (for eksempel om regnskapsestimatene stammer fra registreringen av rutinemessige og tilbakevendende transaksjoner eller om de stammer fra ikke-tilbakevendende eller uvanlige transaksjoner). Hvorvidt og, dersom det er tilfellet, hvordan ledelsen har brukt anerkjente målingsteknikker for å utarbeide bestemte regnskapsestimater. Hvorvidt regnskapsestimatene ble utarbeidet på bakgrunn av data som var tilgjengelige per en interimsdato, og, dersom det er tilfellet, hvorvidt og hvordan ledelsen har tatt hensyn til virkningen av hendelser, transaksjoner og endringer i omstendigheter som forekommer mellom denne datoen og regnskapsperiodens slutt. Målemetode, herunder bruk av modeller (Jf. punkt 8(c)(i).) A24. I enkelte tilfeller kan det gjeldende rammeverket for finansiell rapportering fastsette målemetoden for et regnskapsestimat, for eksempel en bestemt modell som skal brukes til å måle et estimat på virkelig verdi. I mange tilfeller fastsetter imidlertid det gjeldende rammeverket for finansiell rapportering ikke målemetoden, eller det kan angi alternative målemetoder. A25. Når det gjeldende rammeverket for finansiell rapportering ikke fastsetter en bestemt metode som skal brukes i den aktuelle situasjonen, vil forhold som revisor kan vurdere ved opparbeidelsen av en forståelse av metoden, eller, der det er relevant, modellen, som er brukt til å utarbeide regnskapsestimater, for eksempel inkludere: Hvordan ledelsen har vurdert typen eiendel eller forpliktelse som estimeres ved valget av en bestemt metode. Hvorvidt enheten opererer i en bestemt næring, bransje eller omgivelse hvor det finnes metoder som vanligvis brukes til å utarbeide den bestemte typen regnskapsestimat. A26. I tilfeller hvor ledelsen har utviklet en modell som skal brukes til å utarbeide regnskapsestimatet internt, eller om de avviker fra en metode som vanligvis brukes i en bestemt bransje eller omgivelse, kan det for eksempel foreligge høyere risiko for vesentlig feilinformasjon. Relevante kontroller (Jf. punkt 8(c)(ii).) A27. Forhold som revisor kan vurdere ved opparbeidelsen av en forståelse av relevante kontroller, inkluderer for eksempel erfaringen og kompetansen til dem som utarbeider regnskapsestimatene, og kontroller knyttet til: Hvordan ledelsen vurderer fullstendigheten, relevansen og nøyaktigheten av dataene som er brukt til å utarbeide regnskapsestimater.

14 14 ISA 540 Gjennomgåelsen og godkjennelsen av regnskapsestimater, inkludert forutsetningene eller grunnlaget som er brukt til å utarbeide dem, på egnet ledelsesnivå og, der det er relevant, av dem som har overordnet ansvar for styring og kontroll. Arbeidsdelingen mellom de som forplikter enheten gjennom underliggende transaksjoner, og de som er ansvarlige for å utarbeide regnskapsestimatene, herunder hvorvidt fordelingen av oppgaver og plikter tar forsvarlig hensyn til typen enhet og dens produkter eller tjenester (for eksempel når det gjelder en stor finansinstitusjon, kan relevant arbeidsdeling inkludere en uavhengig funksjon som er ansvarlig for estimering og vurdering av virkelig verdi av enhetens egne finansprodukter, og som er bemannet med personer hvis godtgjørelse ikke er knyttet til slike produkter). A28. Andre kontroller kan være relevante for utarbeidelsen av regnskapsestimatene avhengig av omstendighetene. Dersom for eksempel enheten bruker spesifikke modeller for å utarbeide regnskapsestimater, kan ledelsen opprette spesifikke retningslinjer og rutiner knyttet til slike modeller. Relevante kontroller kan for eksempel inkludere de som er opprettet av hensyn til: Utformingen og utarbeidelsen, eller utvelgelsen, av en bestemt modell for et bestemt formål. Bruken av modellen. Vedlikeholdet og den periodiske godkjennelsen av modellens integritet. Ledelsens bruk av eksperter (Jf. punkt 8(c)(iii).) A29. Ledelsen kan ha, eller enheten kan ansette personer som har, den nødvendige erfaring og kompetanse til å utarbeide de nødvendige punktestimatene. I enkelte tilfeller kan imidlertid ledelsen være nødt til å engasjere en ekspert for å utarbeide eller hjelpe til med utarbeidelsen av dem. Dette behovet kan for eksempel oppstå på grunn av: De spesielle sidene ved forholdet som krever estimering, for eksempel målingen av mineral- eller hydrokarbonreserver i utvinningsbransjer. De tekniske sidene ved modellene som er nødvendige for å oppfylle de relevante kravene i det gjeldende rammeverket for finansiell rapportering, noe som kan være tilfellet ved visse målinger av virkelig verdi. Uvanlige eller sjeldne egenskaper ved forholdet, transaksjonen eller hendelsen som krever et regnskapsestimat. Særlige hensyn knyttet til mindre enheter A30. I mindre enheter er omstendighetene som krever et regnskapsestimat, ofte slik at eier-leder er i stand til å fastsette det nødvendige punktestimatet. I noen tilfeller er det imidlertid nødvendig med en ekspert. Diskusjon med eier-leder tidlig i revisjonsprosessen om egenskapene ved eventuelle regnskapsestimater, fullstendigheten av de påkrevde regnskapsestimatene og hensiktsmessigheten ved estimeringsprosessen kan hjelpe eier-leder med å vurdere behovet for å bruke en ekspert. Forutsetninger (Jf. punkt 8(c)(iv).) A31. Forutsetninger er integrerte komponenter i regnskapsestimater. Forhold som revisor kan vurdere ved opparbeidelsen av en forståelse av forutsetningene som ligger til grunn for regnskapsestimatene, inkluderer for eksempel: Forutsetningenes art, inkludert hvilke av forutsetningene som antas å være viktige forutsetninger. Hvordan ledelsen vurderer om forutsetningene er relevante og fullstendige (det vil si at det er tatt hensyn til alle relevante variabler). Der det er relevant, hvordan ledelsen avgjør om forutsetningene som er brukt, er innbyrdes konsistente. Hvorvidt forutsetningene er knyttet til forhold som er innenfor ledelsens kontroll (for eksempel forutsetninger om vedlikeholdsprogrammer som kan påvirke estimeringen av

15 15 ISA 540 en eiendels økonomiske levetid), og hvordan de stemmer overens med enhetens forretningsplaner og omgivelsene, eller forhold som er utenfor dens kontroll (for eksempel forutsetninger om rentesatser, dødelighetsstatistikker, mulige juridiske eller regulatoriske handlinger eller variasjonen i og tidspunktet for fremtidige kontantstrømmer). Typen og omfanget av eventuell dokumentasjon som underbygger forutsetningene. Forutsetninger kan utarbeides eller identifiseres av en ekspert for å hjelpe ledelsen med å utarbeide regnskapsestimatene. Når slike forutsetninger brukes av ledelsen, blir de ledelsens forutsetninger. A32. I enkelte tilfeller kan forutsetninger bli referert til som inndata, for eksempel når ledelsen bruker en modell til å utarbeide et regnskapsestimat, selv om begrepet inndata også kan brukes til å referere til de underliggende dataene som spesifikke forutsetninger er anvendt på. A33. Ledelsen kan underbygge forutsetninger med forskjellige typer informasjon som er hentet fra interne og eksterne kilder, hvor relevans og pålitelighet kan variere. I enkelte tilfeller kan man med pålitelighet basere en forutsetning på relevant informasjon fra enten eksterne kilder (for eksempel publisert rentesats eller andre statistiske data) eller interne kilder (for eksempel historisk informasjon eller tidligere forhold erfart av enheten). I andre tilfeller kan en forutsetning være mer subjektiv, for eksempel når enheten ikke har noen erfaring eller eksterne kilder å bygge på. A34. Når det er tale om regnskapsestimater som skal gi uttrykk for virkelig verdi, vil forutsetningene gjenspeile, eller være i samsvar med, det som informerte og frivillige parter på armlengdes avstand (noen ganger referert til som «markedsaktører» eller tilsvarende) ville ha brukt for å fastsette virkelig verdi når en eiendel omsettes eller en forpliktelse gjøres opp. De enkelte forutsetningene vil variere med særtrekkene ved eiendelen eller forpliktelsen som blir vurdert, vurderingsmetoden som blir brukt (for eksempel en markedstilnærming eller en inntektstilnærming) og kravene i det gjeldende rammeverket for finansiell rapportering. A35. Med hensyn til regnskapsestimater på virkelig verdi, varierer forutsetninger eller inndata i forhold til kilden eller grunnlaget på følgende måte: (a) (b) De som gjenspeiler det markedsaktører ville ha brukt ved prisfastsettelse av en eiendel eller forpliktelse utarbeidet på bakgrunn av markedsdata innhentet fra kilder som er uavhengige av rapporteringsenheten (noen ganger referert til som «observerbare inndata» eller tilsvarende). De som gjenspeiler enhetens egne skjønnsmessige vurderinger om hvilke forutsetninger markedsaktører ville ha brukt ved prisfastsettelse av en eiendel eller forpliktelse utarbeidet på bakgrunn av den beste informasjonen som er tilgjengelig under omstendighetene (noen ganger referert til som «ikke-observerbare inndata» eller tilsvarende). I praksis er imidlertid forskjellen mellom (a) og (b) ikke alltid tydelig. Videre kan det være nødvendig for ledelsen å velge fra en rekke forskjellige forutsetninger som brukes av forskjellige markedsaktører. A36. Graden av subjektivitet, som for eksempel hvorvidt en forutsetning eller inndata er observerbar, påvirker graden av estimeringsusikkerhet og dermed revisors vurdering av risikoene for vesentlig feilinformasjon for et bestemt regnskapsestimat. Endringer i metoder for utarbeidelse av regnskapsestimater (Jf. punkt 8(c)(v).) A37. Ved vurdering av hvordan ledelsen utarbeider regnskapsestimatene må revisor forstå hvorvidt det har vært eller burde ha vært en endring fra foregående periode i metodene for utarbeidelsen av regnskapsestimatene. Det kan være behov for å endre en spesifikk estimeringsmetode som følge av endringer i omgivelsene eller omstendighetene som påvirker enheten, eller i kravene i det gjeldende rammeverket for finansiell rapportering. Dersom ledelsen har endret metoden for

16 16 ISA 540 utarbeidelse av et regnskapsestimat, er det viktig at ledelsen kan vise at den nye metoden er mer hensiktsmessig, eller at den er et resultat av slike endringer. Dersom ledelsen for eksempel endrer grunnlaget for utarbeidelsen av et regnskapsestimat fra en markedsverditilnærming til bruken av en modell, stiller revisor spørsmål ved hvorvidt ledelsens forutsetninger om markedet er rimelige i lys av økonomiske omstendigheter. Estimeringsusikkerhet (Jf. punkt 8(c)(vi).) A38. Forhold som revisor kan vurdere ved opparbeidelsen av en forståelse av hvorvidt og, dersom det er tilfellet, hvordan ledelsen har vurdert virkningen av estimeringsusikkerhet, inkluderer for eksempel: Hvorvidt og, dersom det er tilfellet, hvordan ledelsen har vurdert alternative forutsetninger eller resultater ved for eksempel å gjennomføre en sensitivitetsanalyse for å fastslå virkningen av endringer i forutsetningene på et regnskapsestimat. Hvordan ledelsen fastsetter regnskapsestimatet når analysen angir flere utfall. Hvorvidt ledelsen overvåker utfallet av regnskapsestimater utarbeidet i foregående periode, og hvorvidt ledelsen har håndtert resultatet av overvåkingen på en hensiktsmessig måte. Gjennomgåelse av regnskapsestimater fra foregående periode (Jf. punkt 9.) A39. Utfallet av et regnskapsestimat vil ofte avvike fra regnskapsestimatet som er innregnet i foregående regnskap. Ved å gjennomføre risikovurderingshandlinger for å identifisere og forstå årsakene til slike avvik, kan revisor innhente: Informasjon om måleffektiviteten av ledelsens estimeringsprosess i foregående periode, som revisor kan bruke til å vurdere den sannsynlige effektiviteten av ledelsens nåværende prosess. Revisjonsbevis som er relevant for reestimeringen i inneværende periode, av regnskapsestimater fra foregående periode. Revisjonsbevis for forhold, som for eksempel estimeringsusikkerhet, som det kan være nødvendig å opplyse om i regnskapet. A40. Gjennomgåelsen av regnskapsestimater fra foregående periode kan også hjelpe revisor, i inneværende periode, med å identifisere omstendigheter eller forhold som øker eksponeringen av regnskapsestimater på, eller angir mulig manglende objektivitet hos ledelsen. Revisors profesjonelle skepsis holdning bidrar til å identifisere slike omstendigheter eller forhold og til å fastsette typen, tidspunktet og omfanget av videre revisjonshandlinger. A41. En retrospektiv gjennomgåelse av ledelsens skjønnsmessige vurderinger og forutsetninger knyttet til betydelige regnskapsestimater er også påkrevd i ISA Denne gjennomgåelsen utføres som en del av kravet om at revisor utformer og gjennomfører handlinger for å gjennomgå hvorvidt regnskapsestimater er misvisende og kan utgjøre en risiko for vesentlig feilinformasjon som skyldes misligheter, og som grunnlag for å håndtere risikoene for at ledelsen overstyrer kontroller. Rent praktisk kan revisors gjennomgåelse av regnskapsestimater fra foregående periode som en risikovurderingshandling i samsvar med denne ISA-en utføres i forbindelse med gjennomgåelsen påkrevd i ISA 240. A42. Revisor kan vurdere at det er nødvendig med en mer detaljert gjennomgåelse for de regnskapsestimatene som under revisjonen av foregående periode ble identifisert som regnskapsestimater med høy estimeringsusikkerhet, eller for de regnskapsestimatene som er blitt betydelig endret i forhold til foregående periode. På den annen side, for eksempel for regnskapsestimater som oppstår fra registreringen av rutinemessige og tilbakevendende transaksjoner, kan revisor 12 ISA 240 «Revisors oppgaver med og plikter til å vurdere misligheter ved revisjon av regnskaper» punkt 32(b)(ii).

17 17 ISA 540 vurdere at anvendelsen av analytiske handlinger som risikovurderingshandlinger er tilstrekkelig ut fra gjennomgåelsens formål. A43. For regnskapsestimater på virkelig verdi og andre regnskapsestimater som bygger på aktuelle forhold på målingsdatoen, kan det forekomme større variasjon mellom beløpet av virkelig verdi som er ført i foregående regnskap og resultatet eller beløpet som er reestimert med hensyn til inneværende periode. Dette er fordi formålet med målingen av slike regnskapsestimater handler om oppfatninger av verdi på et gitt tidspunkt, som kan endres betydelig og hurtig etter som omgivelsene som enheten opererer i, endres. Revisor kan derfor rette gjennomgåelsen mot innhenting av informasjon som vil være relevant for å identifisere og anslå risikoer for vesentlig feilinformasjon. I noen tilfeller vil for eksempel opparbeidelsen av en forståelse av endringer i markedsaktørers forutsetninger som påvirket utfallet av et regnskapsestimat for virkelig verdi i foregående periode, ikke nødvendigvis gi relevant informasjon for revisjonsformål. Dersom det er tilfellet, kan revisors vurdering av resultatet av regnskapsestimater på virkelig verdi fra foregående periode rettes mer mot en forståelse av måleffektiviteten av ledelsens foregående estimeringsprosess, det vil si ledelsens oppnådde resultater, som revisor kan bruke til å vurdere den sannsynlige måleffektiviteten av ledelsens nåværende prosess. A44. En forskjell mellom utfallet av et regnskapsestimat og beløpet som ble ført i foregående regnskap utgjør ikke nødvendigvis en feilinformasjon i foregående periodes regnskap. Det kan imidlertid gjøre det dersom for eksempel forskjellen oppstår som følge av informasjon som var tilgjengelig for ledelsen da den foregående periodens regnskap ble sluttført, eller som rimelig kunne forventes å ha vært innhentet og vurdert under forberedelsen og presentasjonen av dette regnskapet. Mange rammeverk for finansiell rapportering inneholder veiledning om forskjellen mellom endringer i regnskapsestimater som utgjør feilinformasjon og endringer som ikke gjør det, og hvilken regnskapsbehandling som må følges. Identifisering og vurdering av risikoer for vesentlig feilinformasjon Estimeringsusikkerhet (Jf. punkt 10.) A45. Graden av estimeringsusikkerhet knyttet til et regnskapsestimat kan påvirkes av faktorer som for eksempel: I hvilken grad regnskapsestimatet avhenger av skjønn. Hvor sensitivt regnskapsestimatet er i forhold til endringer i forutsetninger. Forekomsten av anerkjente målingsteknikker som kan redusere estimeringsusikkerheten (selv om subjektiviteten i de forutsetningene som er brukt som inndata likevel kan føre til estimeringsusikkerhet). Lengden på prognoseperioden og relevansen av data hentet fra tidligere hendelser for å forutsi fremtidige hendelser. Tilgjengeligheten av pålitelige data fra eksterne kilder. I hvilken grad regnskapsestimatet bygger på observerbare eller ikke-observerbare inndata. Graden av estimeringsusikkerhet knyttet til et regnskapsestimat kan påvirke estimatets eksponering for manglende objektivitet. A46. Forhold som revisor vurderer når revisor anslår risikoene for vesentlig feilinformasjon kan også inkludere: Den faktiske eller forventede betydningen av et regnskapsestimat. Regnskapsestimatets registrerte beløp (det vil si ledelsens punktestimat) i forhold til det beløpet som revisor forventer skal være registrert. Hvorvidt ledelsen har brukt en ekspert ved utarbeidelsen av regnskapsestimatet. Resultatet av gjennomgåelsen av regnskapsestimater fra foregående periode.

18 18 ISA 540 Høy estimeringsusikkerhet og særskilte risikoer (Jf. punkt 11.) A47. Eksempler på regnskapsestimater som kan ha høy estimeringsusikkerhet inkluderer de følgende: Regnskapsestimater som i høy grad avhenger av skjønn, for eksempel skjønnsmessige vurderinger av resultatet av en pågående rettssak eller beløpet og tidspunktet for fremtidige kontantstrømmer som avhenger av usikre hendelser flere år frem i tid. Regnskapsestimater som ikke er beregnet ved hjelp av anerkjente målingsteknikker. Regnskapsestimater der resultatene av revisors gjennomgåelse av lignende regnskapsestimater i foregående periodes regnskap antyder en betydelig forskjell mellom det opprinnelige regnskapsestimatet og det faktiske resultatet. Regnskapsestimater på virkelig verdi der det blir brukt en svært spesialisert foretaksutviklet modell, eller der det ikke finnes observerbare inndata. A48. Et tilsynelatende uvesentlig regnskapsestimat kan føre til vesentlig feilinformasjon som følge av estimeringsusikkerheten knyttet til estimeringen, det vil si at størrelsen på beløpet som er innregnet eller opplyst om i regnskapet, for et regnskapsestimat ikke nødvendigvis er en indikasjon på dets estimeringsusikkerhet. A49. Under noen omstendigheter er estimeringsusikkerheten så høy at det ikke er mulig å fastsette et rimelig regnskapsestimat. Det gjeldende rammeverket for finansiell rapportering kan derfor utelukke innregning av posten i regnskapet, eller dens måling til virkelig verdi. I slike tilfeller er de særskilte risikoene ikke bare knyttet til hvorvidt et regnskapsestimat skal innregnes, eller hvorvidt det skal måles til virkelig verdi, men også til opplysningenes tilstrekkelighet. Med hensyn til slike regnskapsestimater kan det gjeldende rammeverket for finansiell rapportering kreve at det opplyses om regnskapsestimatene og den høye estimeringsusikkerheten som er knyttet til dem (se punkt A120 A123). A50. Dersom revisor fastslår at et regnskapsestimat fører til en særskilt risiko, må revisor opparbeide seg en forståelse av enhetens kontroller, inkludert kontrollaktiviteter. 13 A51. I enkelte tilfeller kan estimeringsusikkerheten knyttet til et regnskapsestimat reise betydelig tvil om enhetens evne til fortsatt drift. ISA fastsetter krav og gir veiledning under slike omstendigheter. Håndtering av anslåtte risikoer for vesentlig feilinformasjon (Jf. punkt 12.) A52. ISA 330 krever at revisor utformer og gjennomfører revisjonshandlinger som er av en slik art og gjennomføres på slikt tidspunkt og i et slikt omfang at de kan håndtere de anslåtte risikoene for vesentlig feilinformasjon i forhold til regnskapsestimater på både regnskaps- og påstandsnivå. 15 Punkt A53 A115 omhandler spesifikke handlinger utelukkende på regnskapspåstandsnivå. Anvendelse av kravene i det gjeldende rammeverket for finansiell rapportering (Jf. punkt 12(a).) A53. Mange rammeverk for finansiell rapportering foreskriver bestemte vilkår for regnskapsføringen av regnskapsestimater og spesifiserer metodene for utarbeidelse av dem og pålagte tilleggsopplysninger. Slike krav kan være kompliserte og kreve anvendelse av skjønn. Ut fra forståelsen opparbeidet ved gjennomføringen av risikovurderingshandlinger retter revisor sin oppmerksomhet mot de kravene i det gjeldende rammeverket for finansiell rapportering som kan være gjenstand for feilaktig anvendelse eller avvikende tolkninger ISA 315 punkt 29. ISA 570 «Fortsatt drift». ISA 330 punkt 5 6.

19 19 ISA 540 A54. Fastsettelsen av hvorvidt ledelsen på en hensiktsmessig måte har anvendt kravene i det gjeldende rammeverket for finansiell rapportering, bygger delvis på revisors forståelse av enheten og dens omgivelser. For eksempel kan målingen av virkelige verdi av enkelte poster, for eksempel immaterielle eiendeler anskaffet ved en foretaksintegrasjon, innebære særlige hensyn som er påvirket av enhetens art og virksomhet. A55. I enkelte situasjoner kan ytterligere revisjonshandlinger, for eksempel revisors inspeksjon av den aktuelle fysiske tilstanden til en eiendel, være nødvendig for å fastsette hvorvidt ledelsen på en hensiktsmessig måte har anvendt kravene i det gjeldende rammeverket for finansiell rapportering. A56. Anvendelsen av kravene i det gjeldende rammeverket for finansiell rapportering krever at ledelsen vurderer endringer i omgivelsene eller omstendighetene som påvirker enheten. For eksempel kan introduksjonen av et aktivt marked for en bestemt klasse av eiendeler eller forpliktelser antyde at bruken av neddiskonterte kontantstrømmer for å estimere eiendelens eller forpliktelsens virkelige verdi ikke lenger er hensiktsmessig. Konsistens i metoder og grunnlag for endringer (Jf. punkt 12(b).) A57. Revisors vurdering av en endring i et regnskapsestimat, eller i metoden for utarbeidelsen av det fra foregående periode, er viktig fordi en endring som ikke bygger på en endring i omstendigheter eller ny informasjon, anses å være vilkårlig. Vilkårlige endringer i et regnskapsestimat fører til inkonsistente regnskaper over tid og kan føre til feilinformasjon i regnskapet eller være en indikasjon på mulig manglende objektivitet hos ledelsen. A58. Ledelsen er ofte i stand til å gi en god grunn for en endring i et regnskapsestimat eller metoden for utarbeidelsen av et regnskapsestimat fra en periode til en annen, basert på en endring i omstendigheter. Hva som utgjør en god grunn, og tilstrekkeligheten av grunnlaget for ledelsens påstand om at det har vært en endring i omstendigheter som krever en endring i et regnskapsestimat eller i metoden for utarbeidelsen av et regnskapsestimat, er gjenstand for skjønn. Håndtering av anslåtte risikoer for vesentlig feilinformasjon (Jf. punkt 13.) A59. Revisors beslutning om hvilke handlinger, individuelt eller kombinert, i punkt 13 som skal gjennomføres for å håndtere risikoene for vesentlig feilinformasjon kan være påvirket av forhold som for eksempel: Regnskapsestimatets egenskaper, inkludert hvorvidt det oppstår ut fra rutinemessige eller ikke-rutinemessige transaksjoner. Hvorvidt handlingen(e) effektivt forventes å gi revisor tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis. Den anslåtte risikoen for vesentlig feilinformasjon, inkludert hvorvidt den anslåtte risikoen er en særskilt risiko. A60. Ved vurdering av rimeligheten av avsetningen for tap på fordringer kan for eksempel en effektiv handling for revisor være å gjennomgå etterfølgende innbetalinger i kombinasjon med andre handlinger. Når estimeringsusikkerheten knyttet til et regnskapsestimat er høy, for eksempel et regnskapsestimat basert på en foretaksutviklet modell hvor det finnes ikke-observerbare, inndata kan det være nødvendig å kombinere handlingene for å håndtere anslåtte risikoer i punkt 13 for å innhente tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis. A61. Ytterligere veiledning som forklarer omstendighetene der de forskjellige handlingene kan være hensiktsmessige, er beskrevet i punkt A62 A95. Hendelser som finner sted frem til datoen for avgivelse av revisjonsberetningen (Jf. punkt 13(a).) A62. Fastsettelse av hvorvidt hendelser som finner sted frem til datoen for avgivelse av revisjonsberetningen gir revisjonsbevis for regnskapsestimatet, kan være en hensiktsmessig handling når: slike hendelser forventes å finne sted; og

20 20 ISA 540 når slike hendelser forventes å gi revisjonsbevis som bekrefter eller er i strid med regnskapsestimatet. A63. Hendelser som finner sted frem til datoen for avgivelse av revisjonsberetningen kan noen ganger gi tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis for et regnskapsestimat. For eksempel kan salg av hele lageret av et utgått produkt kort tid etter periodens slutt gi revisjonsbevis for estimatet av dets netto salgsverdi. I slike tilfeller er det ikke alltid nødvendig å gjennomføre ytterligere revisjonshandlinger i forhold til regnskapsestimatet, forutsatt at det er innhentet tilstrekkelig og hensiktsmessig bevis for hendelsene. A64. For noen regnskapsestimater er det lite sannsynlig at hendelser som finner sted frem til datoen for avgivelse av revisjonsberetningen gir revisjonsbevis for regnskapsestimatet. Enkelte regnskapsestimater er for eksempel knyttet til forhold og hendelser som utelukkende utvikles over en lengre periode. Også, på grunn av formålet med målingen av regnskapsestimater på virkelig verdi, gjenspeiler ikke nødvendigvis informasjon etter periodens slutt de hendelsene eller forholdene som eksisterer på balansedagen og er derfor ikke nødvendigvis relevant for målingen av regnskapsestimatet for virkelig verdi. Punkt 13 identifiserer andre handlinger som revisor kan gjennomføre, for å håndtere risikoer for vesentlig feilinformasjon. A65. I noen tilfeller kan hendelser som er i strid med regnskapsestimatet, indikere at ledelsen har ineffektive prosesser for utarbeidelse av regnskapsestimater, eller at det foreligger manglende objektivitet hos ledelsen ved utarbeidelsen av regnskapsestimater. A66. Selv om revisor kan velge ikke å følge denne tilnærmingen med hensyn til spesifikke regnskapsestimater, er revisor pålagt å oppfylle kravene i ISA Revisor er pålagt å gjennomføre revisjonshandlinger som er utformet for å innhente tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis for at alle hendelser som finner sted mellom balansedagen og datoen for revisjonsberetningen som krever justering av eller tilleggsopplysning i regnskapet, er blitt identifisert 17 og rettvisende gjenspeilet i regnskapet. 18 Fordi målingen av mange regnskapsestimater, andre enn regnskapsestimater på virkelig verdi, vanligvis avhenger av resultatet av fremtidige forhold, transaksjoner eller hendelser, er revisors arbeid innenfor rammen av ISA 560 særlig relevant. Særlige hensyn knyttet til mindre enheter A67. Når det er lenge mellom balansedagen og datoen for avgivelse av revisjonsberetningen kan revisors gjennomgåelse av hendelser i denne perioden være en effektiv handling for å håndtere regnskapsestimater andre enn regnskapsestimater på virkelig verdi. Dette kan spesielt være tilfellet i enkelte mindre enheter med eier-leder, særlig når ledelsen ikke har formaliserte kontrollprosedyrer for regnskapsestimater. Testing av hvordan ledelsen har utarbeidet regnskapsestimatet (Jf. punkt 13(b).) A68. Testing av hvordan ledelsen har utarbeidet regnskapsestimatet og dataene som det bygger på kan være en hensiktsmessig handling når regnskapsestimatet er et regnskapsestimat på virkelig verdi utarbeidet ved hjelp av en modell som bruker observerbare og ikke-observerbare inndata. Det kan også være hensiktsmessig når for eksempel: Regnskapsestimatet stammer fra regnskapssystemets rutinemessige behandling av data. Revisors gjennomgåelse av lignende regnskapsestimater utarbeidet i foregående periodes regnskap antyder at ledelsens prosess for inneværende periode sannsynligvis vil være effektiv ISA 560 «Hendelser etter balansedagen». ISA 560 punkt 6. ISA 560 punkt 7.