International Auditing and Assurance Standards Board ISA 320 Internasjonal revisjonsstandard

Transkript

1 International Auditing and Assurance Standards Board ISA 320 Internasjonal revisjonsstandard ISA 320 Vesentlighet ved planlegging og gjennomføring av en revisjon

2 2 ISA 320 International Auditing and Assurance Standards Board International Federation of Accountants 545 Fifth Avenue, 14th Floor New York, New York USA This International Standard on Auditing (ISA) 320, «Materiality in Planing and Performing an Audit» was prepared by the International Auditing and Assurance Standards Board (IAASB), an independent standard-setting body within the International Federation of Accountants (IFAC). The objective of the IAASB is to serve the public interest by setting high quality auditing and assurance standards and by facilitating the convergence of international and national standards, thereby enhancing the quality and uniformity of practice throughout the world and strengthening public confidence in the global auditing and assurance profession. The original English version of this publication may be downloaded free of charge from the IFAC website: The approved text is published in the English language. The mission of IFAC is to serve the public interest, strengthen the worldwide accountancy profession and contribute to the development of strong international economies by establishing and promoting adherence to high quality professional standards, furthering the international convergence of such standards and speaking out on public interest issues where the profession s expertise is most relevant. Copyright April 2009 by the International Federation of Accountants (IFAC). All rights reserved. Permission is granted to make copies of this work provided that such copies are for use in academic classrooms or for personal use and are not sold or disseminated and provided that each copy bears the following credit line: «Copyright April 2009 by the International Federation of Accountants (IFAC). All rights reserved. Used with permission of IFAC. Contact permissions@ifac.org for permission to reproduce, store or transmit this document.» Otherwise, written permission from IFAC is required to reproduce, store or transmit, or to make other similar uses of, this document, except as permitted by law. Contact permissions@ifac.org. ISBN: *** Internasjonal revisjonsstandard 320 Vesentlighet ved planlegging og gjennomføring av en revisjon er opprinnelig utgitt på engelsk av the International Auditing and Assurance Standards Board i the International Federation of Accountants (IFAC) i April 2009, og oversatt til norsk og utgitt av Den norske Revisorforening i April 2010, med tillatelse fra IFAC. IFAC har vurdert oversettelsesprosedyren, og oversettelsen er gjort i samsvar med Policy Statement Policy for Translating and Reproducing Standards Issued by IFAC. Den godkjente teksten til de internasjonale standardene for revisjon og kvalitetskontroll er den som er utgitt på engelsk av IFAC. Engelsk utgave av internasjonal revisjonsstandard 320 Vesentlighet ved planlegging og gjennomføring av en revisjon 2009 the International Federation of Accountants (IFAC). Norsk utgave av internasjonal revisjonsstandard 320 Vesentlighet ved planlegging og gjennomføring av en revisjon 2010 the International Federation of Accountants (IFAC). Originalens tittel: International Standard on Auditing (ISA) 320, «Materiality in Planing and Performing an Audit».

3 3 ISA 320 INTERNASJONAL REVISJONSSTANDARD 320 VESENTLIGHET VED PLANLEGGING OG GJENNOMFØRING AV EN REVISJON (Gjelder for revisjon av regnskaper for perioder som begynner 1. januar 2010 eller senere.) INNHOLD Punkt Innledning Denne ISA-ens virkeområde... 1 Vesentlighet i revisjonssammenheng Ikrafttredelsesdato... 7 Mål... 8 Definisjon... 9 Krav Fastsettelse av vesentlighet og arbeidsvesentlighet ved planlegging av revisjonen Revurdering etter hvert som revisjonen utføres Dokumentasjon Veiledning og utfyllende forklaringer Vesentlighet og revisjonsrisiko... A1 Fastsettelse av vesentlighet og arbeidsvesentlighet ved planlegging av revisjonen... A2 A13 Revurdering etter hvert som revisjonen utføres... A14 Internasjonal revisjonsstandard (ISA) 320«Vesentlighet ved planlegging og gjennomføring av en revisjon» må leses i sammenheng med ISA 200 «Overordnede mål for den uavhengige revisor og gjennomføringen av en revisjon i samsvar med de internasjonale revisjonsstandardene».

4 4 ISA 320 Innledning Denne ISA-ens virkeområde 1. Denne internasjonale revisjonsstandarden (ISA-en) omhandler revisors oppgaver med og plikter til å anvende vesentlighetskonseptet ved planlegging og gjennomføring av en revisjon av et regnskap. ISA forklarer hvordan vesentlighet anvendes ved vurdering av virkningen av identifisert feilinformasjon på revisjonen og av eventuell ikke-korrigert feilinformasjon på regnskapet. Vesentlighet i revisjonssammenheng 2. I rammeverk for finansiell rapportering drøftes ofte vesentlighetskonseptet i forbindelse med utarbeidelsen og presentasjonen av regnskap. Selv om rammeverk for finansiell rapportering kan drøfte vesentlighet på forskjellige måter, forklarer de vanligvis at: Feilinformasjon, herunder utelatelser, er å anse som vesentlige dersom de, enkeltvis eller samlet, rimelig kan forventes å påvirke de økonomiske beslutningene som treffes av brukerne på grunnlag av regnskapet; Skjønnsmessige vurderinger av vesentlighet foretas i lys av rådende omstendigheter og påvirkes av feilinformasjonens størrelse eller type, eller en kombinasjon av begge; og Skjønnsmessige vurderinger av forhold som er vesentlige for brukerne av regnskapet bygger på en vurdering av behovet for finansiell informasjon som er felles for brukerne som en gruppe. 2 Den mulige virkningen av feilinformasjon på bestemte individuelle brukere, hvis behov kan variere i stor grad, tas ikke i betraktning. 3. En slik drøfting, dersom den finnes i det gjeldende rammeverket for finansiell rapportering, gir revisor en referanseramme ved fastsettelsen av vesentlighet for revisjonen. Dersom det gjeldende rammeverket for finansiell rapportering ikke inneholder en drøfting av vesentlighetskonseptet, angir de karakteristiske trekkene i punkt 2 en slik referanseramme for revisor. 4. Revisors fastsettelse av vesentlighet er gjenstand for profesjonelt skjønn og påvirkes av revisors oppfatning av hvilke behov for finansiell informasjon brukerne av regnskapet har. I den forbindelse er det rimelig at revisor antar at brukerne: (a) (b) (c) (d) Har rimelig kunnskap om forretningsmessige og økonomiske aktiviteter og regnskap og en vilje til å studere informasjonen i regnskapet med rimelig grundighet. Forstår at regnskapet er utarbeidet, presentert og revidert i forhold til vesentlighetsgrenser; Erkjenner de iboende usikkerhetene ved måling av beløp basert på bruk av estimater, skjønn og vurdering av fremtidige hendelser; og Fatter rimelige økonomiske beslutninger på grunnlag av informasjonen i regnskapet. 5. Vesentlighetskonseptet anvendes av revisor både ved planlegging og utføring av revisjonen, ved evaluering av virkningen av identifisert feilinformasjon på revisjonen og av eventuell ikkekorrigert feilinformasjon på regnskapet, og ved utarbeidelse av en konklusjon i revisjonsberetningen. (Jf. punkt A1) 1 ISA 450 «Vurdering av feilinformasjon identifisert under revisjonen». 2 For eksempel angir «Framework for the Preparation and Presentation of Financial Statements» vedtatt av International Accounting Standards Board i april 2001 at for en kommersiell enhet vil utarbeidelsen av regnskap som oppfyller investorenes behov, også oppfylle de fleste behovene til andre brukere som regnskap kan oppfylle, ettersom investorer leverer risikokapital til virksomheten.

5 5 ISA Ved planlegging av revisjonen foretar revisor skjønnmessige vurderinger av størrelsen på feilinformasjon som vil bli ansett som vesentlig. Disse skjønnsmessige vurderingene gir grunnlag for å: (a) (b) (c) Fastsette typen, tidspunktet og omfanget av risikovurderingshandlinger; Identifisere og vurdere risikoene for vesentlig feilinformasjon; og Fastsette typen, tidspunktet og omfanget av videre revisjonshandlinger. Vesentligheten fastsatt ved planlegging av revisjonen definerer ikke nødvendigvis et beløp hvor ikke-korrigert feilinformasjon under dette beløpet, enkeltvis eller samlet, alltid vil bli vurdert som uvesentlig. Omstendighetene knyttet til enkelte typer feilinformasjon kan føre til at revisor vurderer dem som vesentlige selv om de er under vesentlighetsgrensen. Det er ikke praktisk gjennomførbart å utforme revisjonshandlinger som avdekker all feilinformasjon som kan være vesentlige alene på grunn av deres natur. Vurdering av arten av mulig feilinformasjon i tilleggsopplysninger er imidlertid relevant for utformingen av revisjonshandlinger for å håndtere risikoer for vesentlig feilinformasjon. 3 Dessuten, når revisor evaluerer virkningene på regnskapet av all feilinformasjon som ikke er korrigert, vurderer revisor ikke bare størrelsen, men også typen ikke-korrigert feilinformasjon, og de særlige omstendighetene rundt dens forekomst. 4 (jf. punkt A2) Ikrafttredelsesdato 7. Denne ISA-en gjelder for revisjon av regnskaper for perioder som begynner 1. januar 2010 eller senere. Mål 8. Revisors mål er å anvende vesentlighetskonseptet på en hensiktsmessig måte ved planlegging og gjennomføring av revisjonen. Definisjon 9. I denne ISA-en betyr arbeidsvesentlighet det eller de beløpene som er fastsatt av revisor som lavere enn vesentlighetsgrensen for regnskapet totalt sett for å redusere muligheten for at summen av ikke-korrigert og uavdekket feilinformasjon overstiger vesentlighetsgrensen for regnskapet totalt sett, til et hensiktsmessig lavt nivå. Dersom det er relevant, benyttes arbeidsvesentlighet også om det eller de beløpene som er fastsatt av revisor som mindre enn vesentlighetsgrensen eller - grensene for bestemte transaksjonsklasser, kontosaldoer eller tilleggsopplysninger. Krav Fastsettelse av vesentlighet og arbeidsvesentlighet ved planlegging av revisjonen 10. Ved utarbeidelsen av den overordnede revisjonsstrategien skal revisor fastsette vesentlighet for regnskapet totalt sett. Dersom det i lys av enhetens særlige omstendigheter finnes en eller flere bestemte transaksjonsklasser, kontosaldoer eller tilleggsopplysninger hvor feilbeløp som er lavere enn vesentlighet for regnskapet totalt sett rimelig kan forventes å påvirke de økonomiske beslutningene som treffes av brukerne på grunnlag av regnskapet, skal revisor også fastsette 3 Se ISA 315 (Revidert) Identifisering og vurdering av risikoene for vesentlig feilinformasjon gjennom forståelse av enheten og dens omgivelser 4 ISA 450 punkt A16.

6 6 ISA 320 vesentlighetsgrensen eller -grensene som skal anvendes på disse bestemte transaksjonsklassene, kontosaldoene eller tilleggsopplysningene. (Jf. punkt A2 A12) 11. Revisor skal fastsette arbeidsvesentlighet for å anslå risikoene for vesentlig feilinformasjon og typen, tidspunktet og omfanget av videre revisjonshandlinger. (Jf. punkt A13) Revurdering etter hvert som revisjonen utføres 12. Revisor skal revurdere vesentlighet for regnskapet totalt sett (og dersom det er relevant, vesentlighetsgrensen eller -grensene for bestemte transaksjonsklasser, kontosaldoer eller tilleggsopplysninger) når revisor under revisjonen blir oppmerksom på informasjon som ville ha medført at revisor hadde fastsatt et annet beløp (eller flere beløp) innledningsvis. (Jf. punkt A14) 13. Dersom revisor konkluderer med en lavere vesentlighet for regnskapet totalt sett (og dersom det er relevant, vesentlighetsgrense eller -grenser for bestemte transaksjonsklasser, kontosaldoer eller tilleggsopplysninger) enn det som innledningsvis ble fastsatt som hensiktsmessig, skal revisor bestemme hvorvidt det er nødvendig å revurdere arbeidsvesentlighet, og hvorvidt typen, tidspunktet og omfanget av videre revisjonshandlinger fortsatt er hensiktsmessige. Dokumentasjon 14. Revisor skal inkludere i revisjonsdokumentasjonen de følgende beløpene og faktorene vurdert ved fastsettelsen av disse beløpene: 5 (a) Vesentlighet for regnskapet totalt sett (se punkt 10); (b) (c) Dersom det er relevant, vesentlighetsgrensen eller -grensene for bestemte transaksjonsklasser, kontosaldoer eller tilleggsopplysninger (se punkt 10); Arbeidsvesentlighet (se punkt 11); og (d) Eventuell revurdering av (a) (c) etter hvert som revisjonen utføres (se punkt 12 13). *** Veiledning og utfyllende forklaringer Vesentlighet og revisjonsrisiko (Jf. punkt 5) A1. Ved gjennomføring av revisjon av et regnskap er revisors overordnede mål å oppnå betryggende sikkerhet for hvorvidt regnskapet totalt sett ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, uansett om det skyldes misligheter eller feil, slik at revisor kan gi uttrykk for en mening om hvorvidt regnskapet i det alt vesentlige er utarbeidet i samsvar med et gjeldende rammeverk for finansiell rapportering; å avgi en beretning om regnskapet; og å kommunisere som påkrevd i ISA-ene i samsvar med revisors funn. 6 Revisor oppnår betryggende sikkerhet ved å innhente tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis for å redusere revisjonsrisikoen til et akseptabelt lavt nivå. 7 5 ISA 230 «Revisjonsdokumentasjon» punkt 8 11 og A6. 6 ISA 200 «Overordnede mål for den uavhengige revisor og gjennomføringen av en revisjon i samsvar med de internasjonale revisjonsstandardene» punkt ISA 200 punkt 17.

7 7 ISA 320 Revisjonsrisiko er risikoen for at revisor gir uttrykk for en uriktig konklusjon når regnskapet inneholder vesentlig feilinformasjon. Revisjonsrisiko er en funksjon av risikoene for vesentlig feilinformasjon og oppdagelsesrisiko. 8 Vesentlighet og revisjonsrisiko vurderes gjennom hele revisjonen, særlig i forbindelse med: (a) Identifisering og vurdering av risikoene for vesentlig feilinformasjon; 9 (b) Fastsettelse av typen, tidspunktet og omfanget av videre revisjonshandlinger; 10 og (c) Vurdering av virkningen av eventuell ikke-korrigert feilinformasjon på regnskapet 11 og ved utarbeidelse av konklusjonen i revisjonsberetningen. 12 Vesentlighet i en revisjonskontekst (Jf. punkt 6) A2. Identifisering og vurdering av risikoene for vesentlig feilinformasjon13 innebærer bruk av profesjonelt skjønn for å identifisere de transaksjonsklasser, kontosaldoer og tilleggsopplysninger, herunder kvalitative tilleggsopplysninger, hvor feilinformasjon kan være vesentlig (generelt blir feilinformasjon vurdert som vesentlig dersom den med rimelighet kan forventes å påvirke brukernes økonomiske beslutninger truffet på grunnlag av regnskapet sett som en helhet). Når revisor vurderer hvorvidt feilinformasjon i kvalitative tilleggsopplysninger kan være vesentlig, kan revisor identifisere relevante faktorer som; Enhetens omstendigheter i perioden (for eksempel kan enheten ha foretatt en betydelig foretaksintegrasjon i løpet av perioden) Det gjeldende rammeverket for finansiell rapportering, herunder endringer i rammeverket (for eksempel kan en ny standard for finansiell rapportering kreve nye kvalitative tilleggsopplysninger som er av betydning for enheten) Kvalitative tilleggsopplysninger som er viktige for brukere av regnskapet på grunn av enhetens natur (for eksempel kan tilleggsopplysninger om likviditetsrisiko være viktige for brukere av en finansinstitusjons regnskap) Fastsettelse av vesentlighet og arbeidsvesentlighet ved planlegging av revisjonen Særlige hensyn knyttet til enheter i offentlig sektor (Jf. punkt 10) A3. Når det gjelder en enhet i offentlig sektor, er det ofte lovgivere og regulerende myndigheter som er de primære brukerne av regnskapet. Videre kan regnskapet bli brukt til å fatte andre beslutninger enn økonomiske beslutninger. Fastsettelsen av vesentlighet for regnskapet totalt sett (og, dersom det er relevant, vesentlighetsgrensen eller -grensene for bestemte transaksjonsklasser, kontosaldoer eller tilleggsopplysninger) ved revisjon av regnskapet til en enhet i offentlig sektor påvirkes derfor av lov, forskrift eller andre pålegg, og av behovet for finansiell 8 ISA 200 punkt 13(c). 9 ISA 315 (revidert) «Identifisering og vurdering av risikoene for vesentlig feilinformasjon gjennom forståelse av enheten og dens omgivelser». 10 ISA 330 «Revisors håndtering av anslåtte risikoer». 11 ISA ISA 700 «Konklusjon og rapportering om regnskaper». 13 ISA 315 (Revidert), punkt 25, krever at revisor skal identifisere og vurdere risikoene for vesentlig feilinformasjon på regnskapsnivå og på påstandsnivå.

8 8 ISA 320 informasjon som lovgivere og allmennheten har i forhold til handlingsplaner og tiltak i offentlig sektor. Bruk av referanseverdier ved fastsettelse av vesentlighet for regnskapet totalt sett (Jf. punkt 10) A4. Fastsettelse av vesentlighet innebærer at det utøves profesjonelt skjønn. Det anvendes ofte en prosent på en valgt referanseverdi som utgangspunkt for å fastsette vesentlighet for regnskapet totalt sett. Faktorer som kan påvirke identifiseringen av en hensiktsmessig referanseverdi omfatter de følgende: Elementene i regnskapet (for eksempel eiendeler, gjeld, egenkapital, inntekter, kostnader); Hvorvidt det finnes poster som brukerne av den bestemte enhetens regnskap tenderer til å fokusere på (brukerne har for eksempel en tendens til å fokusere på overskudd, inntekter eller nettoeiendeler for å vurdere resultatet); Typen enhet, hvor enheten befinner seg i sin livssyklus samt bransjen og de økonomiske omgivelsene som enheten opererer i; Enhetens eierstruktur og måten den er finansiert på (dersom en enhet for eksempel utelukkende er finansiert med gjeld i stedet for egenkapital, kan brukerne legge større vekt på eiendeler, og krav på dem, enn på enhetens inntekter); og Referanseverdiens relative volatilitet. A5. Eksempler på referanseverdier som kan være hensiktsmessige ut fra omstendighetene ved enheten omfatter kategorier av rapporterte poster som for eksempel resultat før skatt, samlede inntekter, bruttofortjeneste og samlede kostnader, samlet egenkapital eller verdi av nettoeiendeler. Resultat før skatt for videreført virksomhet blir ofte brukt for kommersielle enheter. Når fortjenesten før skatt for videreført virksomhet er volatil, kan andre referanseverdier være mer hensiktsmessige, som for eksempel bruttofortjeneste eller samlede inntekter. A6. I forhold til den valgte referanseverdien omfatter relevante økonomiske data vanligvis tidligere perioders økonomiske resultat og stilling, nåværende periodes økonomiske resultat og stilling, og budsjetter eller prognoser for inneværende periode, justert for viktige endringer i omstendighetene ved enheten (for eksempel et betydelig oppkjøp) og relevante endringer i forholdene i bransjen eller de økonomiske omgivelsene som enheten driver i. For eksempel når vesentlighet for regnskapet totalt sett for en bestemt enhet som et utgangspunkt fastsettes basert på en prosent av resultat før skatt for videreført virksomhet, kan omstendigheter som medfører en eksepsjonell reduksjon eller økning i et slik resultat føre til at revisor beslutter at det er mer hensiktsmessig å fastsette vesentlighet for regnskapet totalt sett ved hjelp av et normalisert tall for resultat før skatt for videreført virksomhet basert på tidligere resultater. A7. Vesentlighet er knyttet til regnskapet som revisor avgir en beretning om. Når regnskapet utarbeides for en finansiell rapporteringsperiode på mer eller mindre enn tolv måneder, slik det kan være tilfellet for en ny enhet eller ved en endring i den finansielle rapporteringsperioden, er vesentlighet knyttet til regnskapet som er utarbeidet for denne finansielle rapporteringsperioden. A8. Fastsettelse av en prosent som skal anvendes på en valgt referanseverdi innebærer utøvelse av profesjonelt skjønn. Det er et forhold mellom prosenten og den valgte referanseverdien, slik at en prosent anvendt på resultat før skatt for videreført virksomhet vanligvis vil være høyere enn en prosent anvendt på samlede inntekter. Revisor kan for eksempel vurdere at fem prosent av resultat før skatt for videreført virksomhet er hensiktsmessig for en kommersiell enhet i en produksjonsbransje, mens revisor kan vurdere at en prosent av samlede inntekter eller samlede kostnader er hensiktsmessig for en enhet uten økonomisk formål. Høyere eller lavere prosenter kan imidlertid bli ansett som hensiktsmessige etter omstendighetene. Særlige hensyn knyttet til mindre enheter A9. Når en enhets resultat før skatt for videreført virksomhet over tid ikke gir mening, slik det kan være tilfellet for en eierstyrt virksomhet der eieren tar ut mye av fortjenesten før skatt i form av

9 9 ISA 320 godtgjørelse, kan en referanseverdi som for eksempel resultat før godtgjørelse og skatt være mer relevant. Særlige hensyn knyttet til enheter i offentlig sektor A10. Ved revisjon av en enhet i offentlig sektor kan samlede kostnader eller nettokostnader/- utbetalinger (kostnader minus inntekter, eller utbetalinger minus innbetalinger) være mer hensiktsmessige referanseverdier for programaktiviteter. Når en enhet i offentlig sektor har offentlige eiendeler til forvaring, kan eiendeler være en hensiktsmessig referanseverdi. Vesentlighetsgrense eller -grenser for bestemte transaksjonsklasser, kontosaldoer eller tilleggsopplysninger (Jf. punkt 10) A11. Faktorer som kan indikere at det eksisterer en eller flere bestemte transaksjonsklasser, kontosaldoer eller tilleggsopplysninger der feilbeløp som er lavere enn vesentlighet for regnskapet totalt sett rimelig kan forventes å påvirke økonomiske beslutninger som treffes av brukerne på grunnlag av regnskapet, omfatter de følgende: Hvorvidt lov, forskrift eller det gjeldende rammeverket for finansiell rapportering påvirker brukernes forventninger vedrørende måling eller tilleggsopplysning av bestemte poster (for eksempel transaksjoner med nærstående parter, godtgjørelse til ledelsen og dem som har overordnet ansvar for styring og kontroll) og sensitivitetsanalyser av regnskapsestimater på virkelig verdi med høy estimeringsusikkerhet). De viktigste tilleggsopplysningene i forhold til bransjen som enheten driver i (for eksempel forsknings- og utviklingskostnader for et farmasøytisk selskap). Hvorvidt det er rettet oppmerksomhet mot et bestemt aspekt ved enhetens virksomhet som det er opplyst om for seg i regnskapet (for eksempel tilleggsopplysninger om segmenter eller om en betydelig foretaksintegrasjon). A12. Ved vurdering av hvorvidt, ut fra de særlige omstendighetene ved enheten, slike transaksjonsklasser, kontosaldoer eller tilleggsopplysninger eksisterer, kan revisor finne det nyttig å opparbeide seg en forståelse av synspunktene og forventningene til dem som har overordnet ansvar for styring og kontroll samt ledelsen. Arbeidsvesentlighet (Jf. punkt 11) A13. Planlegging av revisjonen utelukkende for å avdekke individuell vesentlig feilinformasjon overser det faktum at summen av individuell uvesentlig feilinformasjon kan medføre at regnskapet inneholder vesentlig feilinformasjon, og gir ingen margin for mulig uavdekket feilinformasjon. Arbeidsvesentlighet (som, slik det er definert, er et eller flere beløp) er fastsatt for å redusere sannsynligheten for at summen av ikke-korrigert og uavdekket feilinformasjon i regnskapet overstiger vesentlighet for regnskapet totalt sett, til et hensiktsmessig lavt nivå. Likeledes er arbeidsvesentlighet knyttet til en vesentlighetsgrense for en bestemt transaksjonsklasse, kontosaldo eller tilleggsopplysninger fastsatt for å redusere sannsynligheten for at summen av ikke-korrigert og uavdekket feilinformasjon i den bestemte transaksjonsklassen, kontosaldoen eller tilleggsopplysningen overstiger vesentlighetsgrensen for den bestemte transaksjonsklassen, kontosaldoen eller tilleggsopplysningen, til et hensiktsmessig lavt nivå. Fastsettelsen av arbeidsvesentlighet er ikke en enkelt mekanisk beregning og innebærer utøvelse av profesjonelt skjønn. Den påvirkes av revisors forståelse av enheten, som oppdateres under gjennomføringen av risikovurderingshandlingene; og av typen og omfanget av feilinformasjon identifisert i foregående revisjoner og således revisors forventninger til feilinformasjon i inneværende periode.

10 10 ISA 320 Revurdering etter hvert som revisjonen utføres (Jf. punkt 12) A14. Det kan være behov for å revurdere vesentlighet for regnskapet totalt sett (og, dersom det er relevant, vesentlighetsgrensen eller -grensene for bestemte transaksjonsklasser, kontosaldoer eller tilleggsopplysninger) som et resultat av en endring i omstendighetene som fant sted under revisjonen (for eksempel en beslutning om å selge en viktig del av enhetens virksomhet), ny informasjon eller en endring i revisors forståelse av enheten og dens virksomhet som følge av gjennomføringen av videre revisjonshandlinger. Dersom det under revisjonen for eksempel ser ut til at det faktiske resultatet kan bli betydelig forskjellig fra det forventede resultatet ved periodeslutt som innledningsvis ble brukt til å fastsette vesentlighet for regnskapet totalt sett, revurderer revisor denne vesentligheten.