ISA 200 Overordnede mål for den uavhengige revisor og gjennomføringen av en revisjon i samsvar med de internasjonale revisjonsstandardene

Transkript

1 ISA 200 Overordnede mål for den uavhengige revisor og gjennomføringen av en revisjon i samsvar med de internasjonale revisjonsstandardene Veiledning og utfyllende forklaringer Revisjonsrisiko A42. Vurderingen av risikoene for vesentlig feilinformasjon kan uttrykkes i kvantitative termer, som for eksempel prosentsatser, eller i ikke-kvantitative termer. Uansett er behovet for at revisor gjennomfører hensiktsmessige risikovurderinger viktigere enn de forskjellige måtene de kan gjennomføres på. ISA-ene viser normalt ikke til iboende risiko og kontrollrisiko hver for seg, men snarere til en samlet vurdering av «risikoene for vesentlig feilinformasjon». Denne ISA-en krever imidlertid en separat vurdering av iboende risiko og kontrollrisiko som grunnlag for utformingen og gjennomføringen av videre revisjonshandlinger for å håndtere risikoene for vesentlig feilinformasjon, inkludert særskilte risikoer, på påstandsnivå for regnskapsestimater i samsvar med ISA Ved identifisering og vurdering av risikoene for vesentlig feilinformasjon knyttet til signifikante transaksjonsklasser, kontosaldoer og tilleggsopplysninger for annet enn regnskapsestimater, kan revisor imidlertid gjennomføre en separat eller samlet vurdering av iboende risiko og kontrollrisiko, avhengig av hvilke revisjonsteknikker eller -metodikker som foretrekkes og av praktiske hensyn. Vurderingen av risikoene for vesentlig feilinformasjon kan uttrykkes i kvantitative termer, som for eksempel prosentsatser, eller i ikke-kvantitative termer. Uansett er behovet for at revisor gjennomfører hensiktsmessige risikovurderinger viktigere enn de forskjellige måtene de kan gjennomføres på. ISA 230 Revisjonsdokumentasjon Dokumentasjon av gjennomførte revisjonshandlinger og innhentet revisjonsbevis 8. Revisor skal utarbeide revisjonsdokumentasjon på en slik måte at en erfaren revisor som tidligere ikke har hatt tilknytning til revisjonsoppdraget, forstår følgende: (Jf. punkt A2 A5, A16 A17) (a) typen, tidspunktet for og omfanget av revisjonshandlingene som er utført for å oppfylle ISA-ene og gjeldende lovmessige og regulatoriske krav, (Jf. punkt A6 A7) (b) resultatene av gjennomførte revisjonshandlinger og innhentet revisjonsbevis, og (c) vesentlige forhold som avdekkes under revisjonen, konklusjonene på dem, og viktige profesjonelle vurderinger som er foretatt for å komme frem til disse konklusjonene. (Jf. punkt A8 A11) Dokumentasjon av samsvar med ISA-ene (Jf. punkt 8(a)) A7. Revisjonsdokumentasjon gir bevis for at revisjonen er i samsvar med ISA-ene. Det er imidlertid verken nødvendig eller praktisk gjennomførbart for revisor å dokumentere alle forhold som 1 ISA 330, punkt 7(b)

2 vurderes, eller ethvert profesjonelt skjønn som anvendes, i løpet av en revisjon. Videre er det unødvendig for revisor å dokumentere samsvar med forhold separat (for eksempel i en sjekkliste) når dette samsvaret er påvist av dokumenter i oppdragsarkivet. For eksempel: Eksistensen av en tilstrekkelig dokumentert revisjonsplan viser at revisor har planlagt revisjonen. Eksistensen av et undertegnet engasjementsbrev i oppdragsarkivet viser at revisor er enig med ledelsen, eller der det er relevant, med dem som har overordnet ansvar for styring og kontroll, om vilkårene for revisjonsoppdraget. En revisjonsberetning som inneholder et relevant forbehold til regnskapet, viser at revisor har overholdt kravet om å gi uttrykk for et forbehold under omstendighetene spesifisert i ISA-ene. I forbindelse med generelle krav som gjelder under hele revisjonen, kan samsvar med disse vises på flere måter i oppdragsarkivet: For eksempel kan det være at det ikke finnes en enkelt måte som revisor kan dokumentere sin profesjonelle skepsis på. For eksempel, med hensyn til regnskapsestimater, når revisjonsbeviset som er innhentet omfatter bevis som både bekrefter og motsier ledelsens påstander, kan dokumentasjonen inkludere hvordan revisor evaluerte dette beviset, herunder de profesjonelle vurderingene som er foretatt for å utarbeide en konklusjon knyttet til tilstrekkeligheten og hensiktsmessigheten av revisjonsbeviset som ble innhentet. Revisjonsdokumentasjonen kan likevel gi bevis for at revisor har utøvd profesjonell skepsis i samsvar med ISA-ene. Slikt bevis kan inkludere spesifikke revisjonshandlinger som er gjennomført for å underbygge ledelsens svar på revisors forespørsler. Likeledes kan oppdragsansvarlig revisors ansvar for å rettlede, følge opp og utføre revisjonen i samsvar med ISA-ene, vises på flere måter i revisjonsdokumentasjonen. Dette kan omfatte dokumentasjon av oppdragsansvarlig revisors rettidige deltakelse i deler av revisjonen, for eksempel deltakelse i revisjonsteamets diskusjoner som påkrevd av ISA Dokumentasjon av vesentlige forhold og tilhørende viktige profesjonelle vurderinger (Jf. punkt 8(c)) A10. Noen eksempler på forhold hvor det i henhold til punkt 8 er relevant å utarbeide revisjonsdokumentasjon knyttet til anvendelsen av profesjonelt skjønn, der vurderingene og forholdene er vesentlige, er: Begrunnelsen for revisors konklusjon når et krav tilsier at revisor «skal vurdere» visse opplysninger eller faktorer, og den vurderingen er viktig for det bestemte oppdraget. Grunnlaget for revisors konklusjon om rimeligheten på områder som er gjenstand for subjektive vurderinger gjort av ledelsen. (for eksempel rimeligheten av viktige regnskapsestimater). Grunnlaget for revisors vurdering av hvorvidt regnskapsestimatene og tilhørende tilleggsopplysninger er rimelige innenfor rammen av det gjeldende rammeverket for finansiell rapportering, eller inneholder feilinformasjon. Grunnlaget for revisors konklusjoner om ektheten av et dokument når det iverksettes ytterligere undersøkelser (for eksempel gjennom relevant bruk av en ekspert eller av bekreftelseshandlinger) som svar på forhold identifisert under revisjonen som fikk revisor til å tro at dokumentet kanskje ikke er ekte. 2 ISA 315 (revidert) «Identifisering og vurdering av risikoene for vesentlig feilinformasjon gjennom forståelse av enheten og dens omgivelser» punkt 10.

3 Når ISA 701 gjelder, 3 revisors avgjørelse om hva som er sentrale forhold ved revisjonen, eller at det ikke er noen sentrale forhold ved revisjonen som skal kommuniseres. Spesifikke krav til revisjonsdokumentasjon i andre ISA-er Vedlegg (Jf. punkt 1) Dette vedlegget identifiserer punkter i andre ISA-er som inneholder spesifikke dokumentasjonskrav. Listen er ikke en erstatning for vurdering av kravene og tilhørende anvendelse og annet veiledningsmateriale i ISA-er... ISA 540 «Revisjon av regnskapsestimater, inkludert regnskapsestimater på virkelig verdi og tilhørende tilleggsopplysninger» punkt ISA 240 Revisors oppgaver med og plikter til å vurdere misligheter ved revisjon av regnskaper Veiledning og utfyllende forklaringer A47. En tilbakeskuende gjennomgåelse kreves også av ISA Denne gjennomgåelsen blir gjennomført som en risikovurderingshandling for å innhente informasjon om effektiviteten av ledelsens tidligere regnskapsestimaterestimeringsprosess for forrige periode, revisjonsbevis om resultatet, eller når det er aktuelt, om den etterfølgende reestimeringen for å bistå i identifiseringen og vurderingen av risikoer for vesentlig feilinformasjon i inneværende periode av tidligere periodes regnskapsestimater som er relevant for utarbeidelsen av regnskapsestimatene for inneværende periode, og revisjonsbevis for forhold, som usikkerhet i estimatet, som det kan være påkrevd å opplyse om i regnskapet. Av praktiske grunner kan revisors gjennomgåelse for å vurdere om det er skjevheter i ledelsens skjønnsmessige avgjørelser og forutsetninger som kan utgjøre en risiko for vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter i samsvar med denne ISAen, bli gjennomført i tilknytning til gjennomgåelsen som kreves i ISA 540(Revidert). ISA 260 (REVIDERT) KOMMUNIKASJON MED DEM SOM HAR OVERORDNET ANSVAR FOR STYRING OG KONTROLL Betydelige funn som er avdekket ved revisjonen 1. Revisor skal kommunisere med dem som har overordnet ansvar for styring og kontroll: (Jf. punkt A17 A18) (a) Revisors synspunkter på viktige kvalitative forhold ved enhetens regnskapspraksis, herunder regnskapsprinsipper, regnskapsestimater og tilleggsopplysninger i regnskapet. 3 ISA 701, Kommunikasjon av sentrale forhold ved revisjonen i den uavhengige revisors beretning 4 ISA 540 «Revisjon av regnskapsestimat, inkludert regnskapsestimater på virkelig verdi og tilhørende tilleggsopplysninger» punkt 9.

4 Når det er relevant, skal revisor forklare for dem som har overordnet ansvar for styring og kontroll, hvorfor revisor mener at en viktig regnskapspraksis, som er akseptabel i henhold til det gjeldende rammeverket for finansiell rapportering, ikke er den mest hensiktsmessige i lys av enhetens særlige omstendigheter; (Jf. punkt A19 A20) (b) (c) Eventuelle betydelige vanskeligheter som revisor har støtt på under revisjonen; (Jf. punkt A21) Med mindre alle de som har overordnet ansvar for styring og kontroll, inngår i ledelsen av enheten: (i) (ii) Vesentlige forhold som fremkommer under revisjonen og som er diskutert eller har vært gjenstand for korrespondanse med ledelsen; og (Jf. punkt A22) Skriftlige uttalelser som revisor anmoder om; (d) (e) Eventuelle omstendigheter som påvirker formen på og innholdet i revisjonsberetningen; og (Jf. punkt A23 A25) Eventuelle andre vesentlige forhold som fremkommer under revisjonen og som etter revisors profesjonelle skjønn er relevante for tilsynet med den finansielle rapporteringsprosessen. (Jf. punkt A26 A28) Veiledning og utfyllende forklaringer Viktige kvalitative forhold ved regnskapspraksis (Jf. punkt 16(a)) A19. Rammeverk for finansiell rapportering gir vanligvis enheten mulighet til å utarbeide regnskapsestimater og foreta vurderinger av regnskapspolicyer og tilleggsopplysninger i regnskapet, for eksempel når det gjelder bruken av viktige forutsetninger ved utarbeidelsen av regnskapsestimater som er gjenstand for betydelig måleusikkerhet. I tillegg kan lov, forskrift eller rammeverk for finansiell rapportering kreve at det gis et sammendrag av vesentlige regnskapspolicyer eller at det henvises til «kritiske regnskapsestimater» eller «kritiske regnskapspolicyer og regnskapspraksis» for å identifisere og gi ytterligere informasjon til brukere om de vanskeligste, mest subjektive eller mest komplekse skjønnsmessige vurderingene som ble foretatt av ledelsen ved utarbeidelsen av regnskapet. A20. Følgelig kan revisors synspunkter på de subjektive aspektene ved regnskapet være særlig relevante for dem som har overordnet ansvar for styring og kontroll, i forbindelse med deres oppgave med å føre tilsyn med den finansielle rapporteringsprosessen. For eksempel kan de som har overordnet ansvar for styring og kontroll, med hensyn til forholdene beskrevet i punkt A19, være interessert i revisors evaluering av adekvansen av tilleggsopplysninger om estimeringsusikkerheten knyttet til regnskapsestimater som fører til særskilte risikoer syn på kompleksitet, subjektivitet eller andre iboende risikofaktorer påvirker valg og anvendelse av metodene, de viktige forutsetningene og dataene som er brukt ved utarbeidelsen av regnskapsestimatet, og hvorvidt ledelsens punkestimat og tilhørende tilleggsopplysninger om estimeringsusikkerhet er rimelige innenfor rammen av det gjeldende rammeverket for finansiell rapportering. Åpen og konstruktiv kommunikasjon om viktige kvalitative forhold ved enhetens regnskapspraksis kan også inkludere bemerkninger til hvorvidt sentral regnskapspraksis er akseptabel og på kvaliteten av tilleggsopplysningene. Når påkrevd, kan dette omfatte om en signifikant regnskapspraksis av foretaket knyttet til regnskapsestimater vurderes av revisor for ikke å være mest hensiktsmessig med hensyn til foretakets spesielle forhold, for eksempel når en

5 alternativ akseptabel metode for å gjøre et regnskapsestimat etter revisors vurdering er mer hensiktsmessig. Vedlegg 2 identifiserer forhold som kan inkluderes i denne kommunikasjonen.

6 Vedlegg 1 (Jf. punkt 3) Spesifikke krav i ISQC 1 og andre ISA-er som refererer til kommunikasjon med dem som har overordnet ansvar for styring og kontroll Dette vedlegget identifiserer punkter i ISQC 1 5 og andre ISA-er som krever kommunikasjon om spesifikke forhold med dem som har overordnet ansvar for styring og kontroll. Listen er ikke en erstatning for vurdering av kravene og tilhørende anvendelse og annet veiledningsmateriale i ISA-er. ISQC 1 Kvalitetskontroll for revisjonsfirmaer som utfører revisjon og forenklet revisorkontroll av regnskaper samt andre attestasjonsoppdrag og beslektede tjenester, punkt 30(a) ISA 240 Revisors oppgaver med og plikter til å vurdere misligheter ved revisjon av regnskaper, punkt 21, 38(c)(i) og ISA 250 Vurdering av lover og forskrifter ved revisjon av regnskaper, punkt 14, 19 og ISA 265 Kommunikasjon av mangler i intern kontroll til dem som har overordnet ansvar for styring og kontroll, samt ledelsen, punkt 9 ISA 450 Vurdering av feilinformasjon identifisert under revisjonen, punkt ISA 505 Eksterne bekreftelser, punkt 9 ISA 510 Nye revisjonsoppdrag inngående balanse, punkt 7 ISA 540 (Revidert) Revisjon av regnskapsestimater og tilhørende tilleggsopplysninger, punkt 28 ISA 550 Nærstående parter, punkt 27 ISA 560 Hendelser etter balansedagen, punkt 7(b) (c), 10(a), 13(b), 14(a) og 17 ISA 570 (Revidert) Fortsatt drift, punkt 25 ISA 600 Særlige hensyn ved revisjon av konsernregnskaper (herunder arbeidet til revisorer i konsernenheter), punkt 49 ISA 610 (Revidert) Bruk av interne revisorers arbeid, punkt 18; ISA 610 (Revidert 2013) Bruk av interne revisorers arbeid, punkt 20 og 31 ISA 700 (Revidert) Konklusjon og rapportering om regnskaper, punkt 45 ISA 701 Kommunikasjon av sentrale forhold ved revisjonen i den uavhengige revisors beretning, punkt 17 ISA 705 (Revidert) Modifikasjoner i konklusjonen i den uavhengige revisors beretning, punkt 12, 14, 23 og 30 ISA 706 (Revidert) Presiseringsavsnitt og avsnitt om «andre forhold» i den uavhengige revisors beretning, punkt 12 ISA 710 Sammenlignbar informasjon tilsvarende tall og sammenlignbare regnskaper, punkt 18 ISA 720 (Revidert) Revisors oppgaver og plikter vedrørende annen informasjon i dokumenter som inneholder det reviderte regnskapet, punkt ISQC 1 Kvalitetskontroll for revisjonsfirmaer som utfører revisjon og forenklet revisorkontroll av regnskaper samt andre attestasjonsoppdrag og beslektede tjenester

7 Vedlegg 2 (Jf. punkt 16(a), A19 A20) Kvalitative forhold ved regnskapspraksis Kommunikasjonen som kreves i punkt 16(a) og diskuteres i punkt A19 A20 kan omfatte forhold som: Regnskapspolicyer Vedlegg 2 i ISA 540 (revidert) inkluderer forhold som revisor kan vurdere å kommunisere med hensyn til sentrale kvalitative forhold ved enhetens regnskapsrutiner knyttet til regnskapsestimater og tilhørende tilleggsopplysninger. Regnskapspolicyenes hensiktsmessighet under enhetens spesielle omstendigheter i relasjon til behovet for å balansere kostnaden ved å skaffe til veie informasjon og den sannsynlige nytteverdien for brukere av enhetens årsregnskap. Når det finnes alternative akseptable regnskapspolicyer, kan kommunikasjonen inkludere identifisering av regnskapspostene som påvirkes av valget av viktige regnskapspolicyer så vel som informasjon om regnskapspolicyer som brukes av lignende enheter. Det innledende valget og endringer av viktige regnskapspolicyer, inkludert anvendelsen av nye regnskapsuttalelser. Kommunikasjonen kan omfatte: Virkningen av tidspunktet og metoden for innføring av en endring av regnskapspolicyer på de aktuelle og fremtidige inntektene til en enhet, og tidspunktet for en endring av regnskapspolicyer i forhold til forventede nye regnskapsuttalelser. Virkningen av viktige regnskapspolicyer på kontroversielle eller nye områder (eller de som er unike for en bransje, særlig når det mangler offisiell rettledning eller konsensus). Virkningen av tidspunktet for transaksjoner i forhold til perioden som de ble registrert i. Regnskapsestimater For poster hvor estimater er av stor betydning, forhold diskutert i ISA 540, 6 for eksempel: o o o o o o Hvordan ledelsen identifiserer de transaksjonene, hendelsene og forholdene som kan medføre behov for å regnskapsføre eller opplyse om regnskapsestimater i regnskapet. Endringer i omstendigheter som kan medføre nye, eller et behov for å revidere eksisterende, regnskapsestimater. Hvorvidt ledelsens beslutning om å innregne, eller ikke å innregne, regnskapsestimatene i regnskapet er i samsvar med det gjeldende rammeverket for finansiell rapportering. Hvorvidt det har vært eller burde ha vært en endring fra foregående periode i metodene for utarbeidelse av regnskapsestimatene og, i så fall, hvorfor, samt utfallet av regnskapsestimater i foregående perioder. Ledelsens prosess for å utarbeide regnskapsestimater (for eksempel når ledelsen har brukt en modell), herunder hvorvidt det valgte grunnlaget for måling av regnskapsestimatet er i samsvar med det gjeldende rammeverket for finansiell rapportering. Hvorvidt de viktige forutsetningene som ledelsen har brukt ved utarbeidelsen av regnskapsestimater, er rimelige. 6 ISA 540 Revisjon av regnskapsestimater, inkludert regnskapsestimater på virkelig verdi og tilhørende tilleggsopplysninger

8 o o o o o Der det er relevant for rimeligheten av viktige forutsetningene som ledelsen har lagt til grunn, eller for tilbørlig anvendelse av det gjeldende rammeverket for finansiell rapportering, ledelsens hensikt og evne til å gjennomføre spesifikke handlinger,. Risikoer for vesentlig feilinformasjon. Tegn på manglende objektivitet hos ledelsen. Hvordan ledelsen har vurdert alternative forutsetninger eller utfall, og hvorfor den har avvist dem, eller hvordan ledelsen ellers har håndtert estimeringsusikkerhet ved utarbeidelsen av regnskapsestimatet. Hvorvidt tilleggsopplysningene om estimeringsusikkerhet i regnskapet er adekvate. Tilleggsopplysninger i regnskapet

9 ISA 500 Revisjonsbevis Innledning Denne ISA-ens virkeområde 1. Denne revisjonsstandarden (ISA-en) beskriver hva som utgjør revisjonsbevis ved revisjon av regnskaper, og omhandler revisors oppgaver og plikter ved utforming og utførelse av revisjonshandlinger for å innhente tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis for å kunne trekke rimelige konklusjoner som grunnlag for revisors mening. 2. Denne ISA-en gjelder for alt revisjonsbevis som er innhentet under revisjonen. Andre ISA-er omhandler spesifikke aspekter ved revisjonen (for eksempel ISA ), revisjonsbevis som skal innhentes for et bestemt forhold (for eksempel ISA ), spesifikke handlinger for å innhente revisjonsbevis (for eksempel ISA ), og evaluering av hvorvidt det er innhentet tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis (ISA og ISA ). Ikrafttredelsesdato Mål 3. Denne ISA-en gjelder for revisjon av regnskaper for perioder som begynner 1. januar 2010 eller senere. 4. Revisors mål er å utforme og utføre revisjonshandlinger på en slik måte at revisor kan innhente tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis for å kunne trekke rimelige konklusjoner som grunnlag for revisors mening. Definisjoner 5. For denne ISA-enes formål har følgende begreper den betydningen som er beskrevet nedenfor: a) Regnskapsmateriale Opprinnelige registreringer og underbyggende materiale, som betalingsbilag og dokumentasjon av elektroniske betalingsoverføringer, fakturaer, avtaler, hovedbok og reskontro, posteringer og andre justeringer av regnskapet som ikke gjenspeiles i formelle posteringer, samt materiale av typen arbeidsnotater og regneark som underbygger kostnadsfordelinger, beregninger, avstemminger og tilleggsopplysninger. b) Hensiktsmessighet (av revisjonsbevis) Målet på kvaliteten av revisjonsbevis, det vil si dets relevans og pålitelighet når det gjelder å underbygge konklusjonene som revisors mening bygger på. c) Revisjonsbevis Informasjon brukt av revisor for å komme frem til konklusjonene som revisors mening bygger på. Revisjonsbevis omfatter både informasjon som finnes i regnskapsmaterialet som underbygger regnskapet, og informasjon innhentet fra andre kilder. d) Ekstern informasjonskilde - en ekstern person eller organisasjon som har fremskaffet informasjon som er brukt av enheten under utarbeidelsen av regnskapet, eller som er innhentet av revisor som revisjonsbevis, når slik informasjon er egnet for bruk av et bredt spekter av brukere. Når informasjon har blitt gitt av en person eller en organisasjon som opptrer i egenskap av ledelsens ekspert, serviceorganisasjon eller revisors ekspert, anses ikke personen eller 7 ISA 315 «Identifisering og vurdering av risikoene for vesentlig feilinformasjon gjennom forståelse av enheten og dens omgivelser». 8 ISA 570 «Fortsatt drift». 9 ISA 520 «Analytiske handlinger». 10 ISA 200 «Overordnede mål for den uavhengige revisor og gjennomføringen av en revisjon i samsvar med de internasjonale revisjonsstandardene». 11 ISA 330 «Revisors håndtering av anslåtte risikoer».

10 Krav organisasjon for å være en ekstern informasjonskilde med hensyn til den aktuelle informasjonen. (Ref: Par. A1A-A1C) e) En ekspert brukt av ledelsen/ledelsens ekspert En person eller organisasjon som innehar ekspertise på et annet felt enn regnskap eller revisjon, hvis arbeid innenfor dette feltet er brukt av enheten for å bistå enheten i utarbeidelsen av regnskapet. f) Tilstrekkelighet (av revisjonsbevis) Målet på kvantiteten av revisjonsbevis. Kvantiteten av revisjonsbevis som er nødvendig, påvirkes av revisors vurdering av risikoene for vesentlig feilinformasjon og av revisjonsbevisets kvalitet. Tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis 6. Revisor skal utforme og utføre revisjonshandlinger som er hensiktsmessige ut fra omstendighetene med det formål å innhente tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis. (Jf. punkt A1 A25) Informasjon som skal brukes som revisjonsbevis 7. Ved utforming og utførelse av revisjonshandlinger skal revisor vurdere relevansen og påliteligheten av informasjonen som skal brukes som revisjonsbevis, inkludert bevis innhentet fra en ekstern informasjonskilde. (Jf. punkt A26 A33g) 8. Dersom informasjon som skal brukes som revisjonsbevis er utarbeidet ved hjelp av arbeidet til en ekspert brukt av ledelsen, skal revisor, i det omfang revisor finner det nødvendig ut fra betydningen av ekspertens arbeid for revisors formål; (Jf. punkt A34 A36) (a) Evaluere ekspertens kompetanse, kapabiliteter og objektivitet; (Jf punkt A37 A43) (b) Opparbeide seg en forståelse av ekspertens arbeid; og (Jf. punkt A44 A47) (c) Evaluere hvorvidt ekspertens arbeid er hensiktsmessig som revisjonsbevis for den relevante påstanden. (Jf. punkt A48) 9. Ved bruk av informasjon som er generert av enheten, skal revisor evaluere hvorvidt informasjonen er tilstrekkelig pålitelig for revisors formål, herunder, slik revisor finner det nødvendig ut fra omstendighetene: (a) Innhente revisjonsbevis om informasjonens nøyaktighet og fullstendighet; og (Jf. punkt A49 A50) (b) Evaluere hvorvidt informasjonen er tilstrekkelig presis og detaljert for revisors formål. (Jf. punkt A51) Utvelgelse av elementer for testing for å innhente revisjonsbevis 10. Ved utforming av tester av kontroller og detaljtester skal revisor fastsette hvilke metoder for utvelgelse av elementer for testing som effektivt oppfyller formålet med revisjonshandlingen. (Jf. punkt A52 A56) Inkonsistens i eller tvil om påliteligheten, av revisjonsbevis 11. Dersom: (a) revisjonsbevis innhentet fra én kilde ikke stemmer overens med revisjonsbevis innhentet fra en annen kilde; eller (b) revisor har tvil om påliteligheten av informasjon som skal brukes som revisjonsbevis, skal revisor fastsette hvilke endringer eller tilføyelser i revisjonshandlinger som er nødvendige for å avklare forholdet, og skal vurdere den eventuelle virkningen av forholdet på andre sider ved revisjonen. (Jf. punkt A57) ***

11 Veiledning og utfyllende forklaringer Ekstern informasjonskilde (Jf. punkt 5(cA)) A1a. Eksterne informasjonskilder kan inkludere pristjenester, statlige organisasjoner, sentralbanker eller anerkjente børser. Eksempler på informasjon som kan hentes fra eksterne informasjonskilder er: Priser og prisrelaterte data; Makroøkonomiske data, som for eksempel historikk og prognoser på arbeidsledighet og økonomisk vekst, eller folketalldata; Kreditthistorikkdata; Bransjespesifikke data, for eksempel en indeks for gjenvinningskostnader for visse utvinningsindustrier, eller seerinformasjon eller vurderinger som brukes til å bestemme annonseringsinntekter i underholdningsindustrien; og Dødelighetstabeller som brukes til å bestemme forpliktelser i livsforsikrings- og pensjonssektoren. A1b. Et bestemt sett med informasjon er mer sannsynlig å være egnet for bruk av et bredt spekter av brukere og mindre sannsynlig å bli påvirket av en bestemt bruker dersom den eksterne personen eller organisasjonen gir det gratis til publikum eller gjør det tilgjengelig for et bredt spekter av brukere i motsetning til betaling av et gebyr. Det kan være nødvendig med skjønn for å avgjøre om informasjonen er egnet for bruk av et bredt spekter av brukere, med tanke på enhetens evne til å påvirke den eksterne informasjonskilden. A1c. En ekstern person eller en organisasjon kan ikke, med hensyn til et bestemt sett med opplysninger, være både en ekstern informasjonskilde og ledelsens ekspert eller serviceorganisasjon eller revisors ekspert. A1d. Imidlertid kan en ekstern person eller en organisasjon fungere som som ledelsens ekspert ved å gi et bestemt sett med informasjon, men kan opptre som en ekstern informasjonskilde når det gir et annet sett med informasjon. Under noen omstendigheter kan det være nødvendig med faglig vurdering for å avgjøre om en ekstern person eller en organisasjon opptrer som en ekstern informasjonskilde eller som ledelsens ekspert med hensyn til et bestemt sett med opplysninger. Under andre omstendigheter kan forskjellen være tydelig. For eksempel: En ekstern person eller en organisasjon kan gi informasjon om eiendomspriser som er egnet for bruk av et bredt spekter av brukere, for eksempel informasjon som generelt er tilgjengelig for en geografisk region, og være vurdert til å være en ekstern informasjonskilde med hensyn til det settet med informasjon. Den samme eksterne organisasjonen kan også fungere som ledelsens eller revisors ekspert i å gi prisestimater, i forhold til enhetens eiendomsportefølje, spesielt skreddersydd for enhetens fakta og omstendigheter. Noen aktuarorganisasjoner publiserer dødelighetstabeller til generell bruk som, når de brukes av et foretak, generelt vil bli vurdert som informasjon fra en ekstern informasjonskilde. Den samme aktuarorganisasjonen kan også være en ledelsesekspert med hensyn til annen informasjon skreddersydd for de konkrete forholdene i enheten for å hjelpe ledelsen å bestemme pensjonsforpliktelsen for flere av enhetens pensjonsordninger. En ekstern person eller en organisasjon kan ha kompetanse i anvendelsen av modeller for å estimere virkelig verdi av verdipapirer som det ikke er noe observerbart marked for. Hvis den eksterne personen eller organisasjonen bruker denne kompetansen til å foreta et estimat spesielt for enheten, og at arbeidet brukes av ledelsen ved utarbeidelsen av årsregnskapet, vil den eksterne personen eller organisasjonen trolig være en ledelsens ekspert i forhold til denne informasjonen. Hvis den eksterne personen eller organisasjonen derimot bare gir offentligheten priser eller prisrelaterte data vedrørende private transaksjoner, og foretaket bruker denne informasjonen i sine egne estimeringsmetoder, vil den eksterne personen eller organisasjonen trolig være en ekstern informasjonskilde med hensyn til slik informasjon.

12 En ekstern person eller organisasjon kan publisere informasjon som passer for et bredt spekter av brukere, om risiko eller forhold i en bransje. Hvis det brukes av et foretak når det gjelder å utarbeide tilleggsopplysninger om risiko (for eksempel i samsvar med IFRS 7), vil slike opplysninger vanligvis anses som informasjon fra en ekstern informasjonskilde. Men hvis den samme typen informasjon er spesifikt bestilt av enheten for å bruke sin kompetanse til å utvikle informasjon om disse risikoene, skreddersydd for enhetens omstendigheter, vil den eksterne personen eller organisasjonen trolig opptre som ledelsens ekspert. En ekstern person eller organisasjon kan bruke sin kompetanse til å gi informasjon om nåværende og fremtidige markedstrender, som den gjør tilgjengelig for og er egnet for bruk av et bredt spekter av brukere. Hvis enheten bruker slik informasjon til å ta beslutninger om forutsetninger som brukes for å utarbeide regnskapsestimater, vil slike opplysninger sannsynligvis bli vurdert som informasjon fra en ekstern informasjonskilde. Hvis den samme typen informasjon har blitt pålagt av foretaket å adressere nåværende og fremtidige trender som er relevante for enhetens spesifikke fakta og omstendigheter, vil det eksterne organet eller organisasjonen trolig opptre som ledelsens ekspert. Tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis (Jf. punkt 6) A1. Revisjonsbevis er nødvendig for å underbygge revisors mening og revisjonsberetning. Revisjonsbevis er kumulativt av natur og innhentes primært gjennom revisjonshandlinger som utføres under revisjonen. Det kan imidlertid også omfatte informasjon innhentet fra andre kilder, for eksempel tidligere revisjoner (forutsatt at revisor har fastsatt hvorvidt det har forekommet endringer siden den foregående revisjonen som kan påvirke revisjonsbevisets relevans for den aktuelle revisjonen) 12 eller et firmas kvalitetskontrollrutiner for aksept og fortsettelse av klientforhold. I tillegg til andre kilder i og utenfor enheten er enhetens regnskapsmateriale og andre kilder i og utenfor enheten en viktig kilde til revisjonsbevis. Videre kan Informasjon som vurderes brukt som revisjonsbevis kan være utarbeidet ved hjelp av arbeidet til en ekspert brukt av ledelsen eller innhentet fra en ekstern informasjonskilde. Revisjonsbevis omfatter både informasjon som underbygger og bekrefter ledelsens påstander, og informasjon som motsier slike påstander. I tillegg bruker revisor i enkelte tilfeller fraværet av informasjon (for eksempel når ledelsen nekter å gi en uttalelse revisor har bedt om), som dermed også utgjør revisjonsbevis. A2. Størstedelen av revisors arbeid ved utformingen av revisors mening består i å innhente og evaluere revisjonsbevis. Revisjonshandlinger for å innhente revisjonsbevis kan omfatte inspeksjon, observasjon, bekreftelser, etterregning, gjentakelse og analytiske handlinger, ofte i en eller annen kombinasjon, i tillegg til forespørsler. Selv om forespørsler kan gi viktig revisjonsbevis, og til og med gi bevis for feilinformasjon, gir forespørsler alene vanligvis ikke tilstrekkelig revisjonsbevis for fraværet av vesentlig feilinformasjon på påstandsnivå, eller for effektiviteten av kontroller. A3. Som beskrevet i ISA 200, 13 oppnås betryggende sikkerhet når revisor har innhentet tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis til å redusere revisjonsrisikoen (det vil si risikoen for at revisor gir uttrykk for en feilaktig mening når regnskapet inneholder vesentlig feilinformasjon) til et akseptabelt lavt nivå. A4. Revisjonsbevisets tilstrekkelighet og hensiktsmessighet henger sammen. Tilstrekkelighet er målet på kvantiteten av revisjonsbevis. Kvantiteten av revisjonsbevis som er nødvendig, påvirkes av revisors anslåtte risiko for feilinformasjon (jo høyere de anslåtte risikoene er, jo mer revisjonsbevis vil det sannsynligvis være behov for) og av revisjonsbevisets kvalitet (jo høyere kvaliteten er, jo mindre vil det kunne være behov for). Innhenting av mer revisjonsbevis kompenserer imidlertid ikke nødvendigvis for lav kvalitet. A5. Hensiktsmessighet er målet på revisjonsbevisets kvalitet, det vil si dets relevans og pålitelighet når det gjelder å underbygge konklusjonene som revisors mening bygger på. Revisjonsbevisets pålitelighet påvirkes av dets kilde og type, og avhenger av de enkelte omstendighetene rundt innhentingen. 12 ISA 315 punkt ISA 200 punkt 5.

13 A6. ISA 330 krever at revisor konkluderer om hvorvidt det er innhentet tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis. 14 Hvorvidt det er innhentet tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis til å redusere revisjonsrisikoen til et akseptabelt lavt nivå og således gjøre det mulig for revisor å trekke rimelige konklusjoner som grunnlag for revisors mening, er gjenstand for profesjonelt skjønn. ISA 200 drøfter forhold som for eksempel typen revisjonshandlinger, rettidig finansiell rapportering og balansen mellom nytte og kostnader, som er relevante faktorer når revisor utøver profesjonelt skjønn med hensyn til hvorvidt det er innhentet tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis. Kilder til revisjonsbevis A7. En del revisjonsbevis innhentes ved å utføre revisjonshandlinger for å teste regnskapsmaterialet, for eksempel gjennom analyse og gjennomgåelse, gjentakelse av rutiner som har vært fulgt i den økonomiske rapporteringsprosessen og avstemming av relaterte typer og anvendelser av samme informasjon. Ved å utføre slike revisjonshandlinger kan revisor fastslå om regnskapsmaterialet er konsistent og er i samsvar med regnskapet. A8. Revisor oppnår vanligvis høyere sikkerhet fra konsistent revisjonsbevis innhentet fra forskjellige kilder eller av forskjellig type enn fra revisjonsbevis som vurderes individuelt. For eksempel kan understøttende informasjon som er innhentet fra en kilde som er uavhengig av enheten, øke den sikkerheten revisor oppnår fra revisjonsbevis som er generert internt, slik som bevis som foreligger i regnskapsmaterialet, møtereferater eller en uttalelse fra ledelsen. A9. Informasjon fra kilder som er uavhengige av enheten som revisor kan bruke som revisjonsbevis, kan omfatte bekreftelser fra tredjeparter, og informasjon fra en ekstern informasjonskilde, rapporter fra analytikere og sammenlignbare data om konkurrenter (benchmarking data). Revisjonshandlinger for å innhente revisjonsbevis A10. Som krevd av og nærmere beskrevet i ISA 315 og ISA 330 innhentes revisjonsbevis for å kunne trekke rimelige konklusjoner som revisors mening kan bygge på, ved å utføre: (c) Risikovurderingshandlinger; og (d) Videre revisjonshandlinger, som omfatter: (i) Tester av kontroller, når dette kreves i ISA-ene eller når revisor har valgt å gjøre dette; og (ii) Substanshandlinger, herunder detaljtester og analytiske substanshandlinger. A11. Revisjonshandlingene beskrevet i punkt A14 A25 nedenfor kan brukes som risikovurderingshandlinger, tester av kontroller eller substanshandlinger, avhengig av sammenhengen som revisor velger å bruke dem i. Som forklart i ISA 330 kan revisjonsbevis innhentet ved tidligere revisjoner i visse tilfeller gi hensiktsmessig revisjonsbevis dersom revisor utfører revisjonshandlinger for å fastslå bevisets fortsatte relevans. 15 A12. Typen og tidspunktet for revisjonshandlingene som skal brukes, kan påvirkes av det faktum at enkelte regnskapsdata og annen informasjon kun er tilgjengelig i elektronisk form eller på bestemte tidspunkter eller i bestemte perioder. For eksempel kan kildedokumenter, som innkjøpsordrer og fakturaer, kun finnes i elektronisk form når en enhet bruker systemer for elektronisk handel, eller kan være fjernet etter skanning når en enhet bruker bildebehandlingssystemer for å forenkle lagring og gjenfinning. A13. Visse typer elektronisk informasjon vil ikke alltid kunne gjenfinnes etter en viss tid, for eksempel dersom filer er endret eller det ikke finnes sikkerhetskopier. Som et resultat av en enhets retningslinjer for oppbevaring av data kan revisor derfor finne det nødvendig å be om at visse 14 ISA 330 punkt ISA 330 punkt A35.

14 opplysninger oppbevares for senere gjennomgåelse, eller å utføre revisjonshandlinger på et tidspunkt hvor opplysningene er tilgjengelige. Inspeksjon A14. Inspeksjon består i å undersøke regnskapsmateriale eller dokumenter, interne eller eksterne, i papirform, elektronisk form eller annet medium, eller en fysisk undersøkelse av en eiendel. Inspeksjon av regnskapsmateriale og dokumenter gir revisjonsbevis med varierende grad av pålitelighet, avhengig av bevisets type og kilde og, når det gjelder interne regnskapsopplysninger og dokumenter, av effektiviteten av kontrollene knyttet til utarbeidelsen av dem. Et eksempel på inspeksjon brukt som en test av kontroller er inspeksjon av registrerte regnskapsopplysninger for å fremskaffe bevis for autorisasjon. A15. Noen dokumenter gir direkte revisjonsbevis for at en eiendel eksisterer, for eksempel et dokument som utgjør et finansielt instrument, slik som en aksje eller en obligasjon. Inspeksjon av slike dokumenter gir ikke nødvendigvis revisjonsbevis for eierskap eller verdi. I tillegg kan inspeksjon av en inngått avtale gi revisjonsbevis som er relevant for enhetens anvendelse av regnskapspolicyer, som for eksempel inntektsføring. A16. Inspeksjon av materielle eiendeler kan gi pålitelig revisjonsbevis med hensyn til deres eksistens, men ikke nødvendigvis med hensyn til enhetens rettigheter og forpliktelser eller verdsettelsen av eiendelene. Inspeksjon av individuelle enheter på lageret kan utføres sammen med observasjon av varetelling. Observasjon A17. Observasjon består i å betrakte en prosess eller en rutine som utføres av andre, for eksempel revisors observasjon av varetelling som foretas av enhetens personale, eller av utførelsen av kontrollaktiviteter. Observasjon gir revisjonsbevis for utførelsen av en prosess eller en rutine, men er begrenset til tidspunktet hvor observasjonen finner sted og av det faktum at det å bli observert kan påvirke hvordan en prosess eller rutine utføres. Se ISA 501 for ytterligere veiledning om observasjon av varetelling. 16 Ekstern bekreftelse A18. En ekstern bekreftelse er revisjonsbevis som er innhentet av revisor som et direkte skriftlig svar til revisor fra en tredjepart (den bekreftende part), i papirform, elektronisk eller annet medium. Rutiner for ekstern bekreftelse er ofte relevante ved behandling av påstander knyttet til visse kontosaldoer og deres elementer. Eksterne bekreftelser er imidlertid ikke begrenset til kontosaldoer. Revisor kan for eksempel be om bekreftelse av avtalevilkår eller transaksjoner som en enhet har inngått med tredjeparter. Forespørselen om bekreftelse kan da formuleres som et spørsmål om det er foretatt endringer i avtalen, og i så fall, hva endringene består i. Handlingen ekstern bekreftelse brukes også for å innhente revisjonsbevis om fraværet av visse forhold, for eksempel fraværet av en «tilleggsavtale» som kan påvirke inntektsføringen. Se ISA 505 for ytterligere veiledning. 17 Etterregning A19. Etterregning består i å kontrollere den matematiske nøyaktigheten av dokumenter eller regnskapsmateriale. Etterregning kan utføres manuelt eller elektronisk. Gjentakelse A20. Gjentakelse er revisors uavhengige utførelse av rutiner eller kontroller som opprinnelig ble utført som en del av enhetens interne kontroll. Analytiske handlinger A21. Analytiske handlinger består i å evaluere finansiell informasjon ved å studere mulige sammenhenger mellom både finansielle og ikke-finansiell data. Analytiske handlinger omfatter også 16 ISA 501 «Revisjonsbevis særlige hensyn knyttet til utvalgte poster». 17 ISA 505 «Eksterne bekreftelser».

15 undersøkelse av identifiserte fluktuasjoner og sammenhenger som ikke stemmer overens med annen relevant informasjon eller som avviker signifikant fra forventede beløp. Se ISA 520 for ytterligere veiledning. Forespørsler A22. Forespørsler består i å innhente informasjon fra kyndige personer, både økonomipersonale og annet personale, i eller utenfor enheten. Forespørsler brukes i stort omfang under hele revisjonen i tillegg til andre revisjonshandlinger. Forespørsler kan være alt fra formelle, skriftlige forespørsler til uformelle, muntlige forespørsler. Evaluering av svar på forespørsler er en integrert del av forespørselsprosessen. A23. Svar på forespørsler kan gi revisor ny informasjon eller understøtte annet revisjonsbevis. Svar kan også gi informasjon som avviker signifikant fra annen informasjon som revisor har mottatt, for eksempel informasjon om muligheten for at ledelsen overstyrer kontroller. I noen tilfeller kan svar på forespørsler danne grunnlag for revisors beslutning om å endre eller utføre ytterligere revisjonshandlinger. A24. Selv om den bekreftelsen av revisjonsbevis som oppnås gjennom forespørsler ofte er svært viktig, kan informasjonen som er tilgjengelig for å understøtte ledelsens hensikt, være begrenset. I slike tilfeller kan en forståelse av i hvilken grad ledelsen tidligere har gjennomført sine uttrykte hensikter, ledelsens uttalte begrunnelser til å velge en spesiell fremgangsmåte og ledelsens evne til å følge opp en bestemt handlingsplan, gi relevant informasjon for å understøtte beviset innhentet gjennom forespørsler. A25. I enkelte tilfeller kan revisor finne det nødvendig å innhente skriftlige uttalelser fra ledelsen og, der det er relevant, dem som har overordnet ansvar for styring og kontroll, for å bekrefte svar på muntlige forespørsler. Se ISA 580 for ytterligere veiledning. 18 Informasjon som skal brukes som revisjonsbevis Relevans og pålitelighet (Jf. punkt 7) A26. Som nevnt i punkt A1 innhentes revisjonsbevis primært gjennom revisjonshandlinger utført under revisjonen, men kan også omfatte informasjon innhentet fra andre kilder, som for eksempel tidligere revisjoner, under visse omstendigheter, og et firmas kvalitetskontrollrutiner for aksept og fortsettelse av klientforhold og i samsvar med visse tilleggskrav ved lov, forskrift eller relevante etiske krav (for eksempel om en enhets manglende overholdelse av lover og forskrifter). Kvaliteten på alt revisjonsbevis påvirkes av relevansen og påliteligheten av informasjonen det bygger på. Relevans A27. Relevans omhandler den logiske tilknytningen til, eller betydningen for, formålet med revisjonshandlingen og, der det er relevant, påstanden som vurderes. Relevansen av informasjon som skal brukes som revisjonsbevis kan påvirkes av retningen for testing. Dersom formålet med en revisjonshandling for eksempel er å teste hvorvidt eksistensen eller verdsettelsen av leverandørreskontroer er overvurdert, kan testing av de registrerte leverandørreskontroene være en relevant revisjonshandling. På den annen side, dersom målet er å teste hvorvidt eksistensen eller verdsettelsen av leverandørreskontroer er undervurdert, vil testing av de registrerte leverandørreskontroene ikke være relevant, mens testing av informasjon som utbetalinger etter balansedagen, ubetalte fakturaer, leverandørenes kontoutskrifter og mottaksrapporter der det ikke er registrert tilhørende fakturaer, kan være relevant. A28. Et gitt sett av revisjonshandlinger kan gi revisjonsbevis som er relevant for enkelte påstander, men ikke for andre. Inspeksjon av dokumenter knyttet til innkreving av kundefordringer etter regnskapsperiodens slutt kan for eksempel gi revisjonsbevis for så vel eksistens som verdsettelse, men ikke nødvendigvis for periodisering. Likeledes er ikke innhenting av revisjonsbevis knyttet til en gitt påstand, for eksempel eksistensen av varelager, en erstatning for innhenting av 18 ISA 580 «Skriftlige uttalelser».

16 revisjonsbevis knyttet til en annen påstand, for eksempel verdsettelsen av varelageret. På den annen side kan revisjonsbevis fra forskjellige kilder eller av forskjellig art ofte være relevante for den samme påstanden. A29. Tester av kontroller er utformet for å evaluere hvor effektivt kontrollene forebygger eller avdekker og korrigerer vesentlig feilinformasjon på påstandsnivå. Utforming av tester av kontroller for å innhente relevant revisjonsbevis omfatter identifisering av forhold (kjennetegn eller egenskaper) som indikerer at en kontroll er utført, og avvikende forhold som indikerer at kontrollen ikke er tilfredsstillende utført. Tilstedeværelsen eller fraværet av disse forholdene kan deretter testes av revisor. A30. Substanshandlinger er utformet for å avdekke vesentlig feilinformasjon på påstandsnivå. De omfatter detaljtester og analytiske substanshandlinger. Utforming av substanshandlinger omfatter identifisering av forhold som er relevante for formålet med testen, og som medfører en feil i den relevante påstanden. Pålitelighet A31. Påliteligheten av informasjon som skal brukes som revisjonsbevis, og dermed av selve revisjonsbeviset, påvirkes av informasjonens kilde og type, og av omstendighetene rundt innhentingen, herunder kontrollene knyttet til utarbeidelsen og vedlikeholdet av informasjonen der det er relevant. Generaliseringer av påliteligheten av forskjellige typer revisjonsbevis er derfor gjenstand for viktige unntak. Selv når informasjon som skal brukes som revisjonsbevis innhentes fra eksterne kilder utenfor enheten, kan det foreligge omstendigheter som kan påvirke dens pålitelighet. Informasjon innhentet fra en kilde uavhengig ekstern kilde fra enheten kan for eksempel være upålitelig dersom kilden ikke er kompetent, eller dersom en ekspert brukt av ledelsen ikke er objektiv. Selv om det vil kunne forekomme unntak, kan følgende generaliseringer av revisjonsbevisets pålitelighet være nyttige: Revisjonsbevis er mer pålitelig når det innhentes fra uavhengige kilder utenfor enheten. Revisjonsbevis som er generert internt, er mer pålitelig når de tilknyttede kontrollene pålagt av enheten, herunder kontroller knyttet til utarbeidelse og vedlikehold, er effektive. Revisjonsbevis som innhentes direkte av revisor (for eksempel ved observasjon av anvendelsen av en kontroll), er mer pålitelig enn revisjonsbevis som innhentes indirekte eller gjennom følgeslutninger (for eksempel ved forespørsler om anvendelsen av en kontroll). Revisjonsbevis er mer pålitelig når det foreligger skriftlig, det være seg på papir, elektronisk eller annet medium, enn revisjonsbevis som er innhentet muntlig (for eksempel er et møtereferat som er skrevet under møtet, mer pålitelig enn en senere muntlig fremstilling av de drøftede sakene). Revisjonsbevis i form av originaldokumenter er mer pålitelig enn revisjonsbevis i form av kopier eller faksimiler, eller dokumenter som er blitt filmet, digitalisert eller på annet vis omgjort til elektronisk form, hvis pålitelighet kan avhenge av kontrollene knyttet til deres utarbeidelse og vedlikehold. A32. ISA 520 gir ytterligere veiledning om påliteligheten av data som brukes til å utforme analytiske handlinger som substanshandlinger. 19 A33. ISA 240 omhandler omstendigheter hvor revisor har grunn til å tro at et dokument ikke er autentisk, eller kan være endret uten at revisor er gjort kjent med endringen. 20 A33a. ISA 250 (revidert) 21 gir ytterligere veiledning til revisor med hensyn til overholdelse av tilleggsansvar i henhold til lov, forskrift og relevante etiske krav ved en enhets faktisk eller mistenkt brudd på overholdelse av lover og forskrifter som kan gi ytterligere opplysninger som er relevant for revisors arbeid i samsvar med ISAene, og en evaluering av konsekvensene av slike brudd i forhold til andre aspekter ved revisjonen. 19 ISA 520 punkt 5(a). 20 ISA 240 «Revisors oppgaver med og plikter til å vurdere misligheter ved revisjon av regnskaper» punkt ISA 250 (revidert) Vurdering av lover og forskrifter ved revisjon av regnskaper, punkt 9.

17 Eksterne informasjonskilder A33b. Revisor er pålagt i henhold til punkt 7 å vurdere relevansen og påliteligheten til informasjon innhentet fra en ekstern informasjonskilde som skal brukes som revisjonsbevis, uavhengig av om denne informasjonen er brukt av enheten ved utarbeidelse av regnskapet eller innhentet av revisor. For informasjon hentet fra en ekstern informasjonskilde, kan dette hensynet i visse tilfeller inkludere revisjonsbevis om den eksterne informasjonskilden eller utarbeidelsen av informasjonen fra den eksterne informasjonskilden, oppnådd ved å utforme og utføre ytterligere revisjonshandlinger i samsvar med ISA 330 eller, hvis det er aktuelt, ISA 540 (revidert). A33c. Å få en forståelse av hvorfor ledelsen eller, hvis det er aktuelt, en ledelsens ekspert bruker en ekstern informasjonskilde, og hvordan relevansen og påliteligheten til informasjonen ble vurdert (inkludert dens nøyaktighet og fullstendighet), kan bidra til å informere revisors vurdering av relevansen og pålitelighet av denne informasjonen. A33d. Følgende faktorer kan være viktige når man vurderer relevansen og påliteligheten til informasjonen innhentet fra en ekstern informasjonskilde, inkludert nøyaktigheten og fullstendigheten, under hensyntagen til at noen av disse faktorene kun er relevante når informasjonen er blitt brukt av ledelsen ved å utarbeide årsregnskap eller har blitt innhentet av revisor: Naturen og autoriteten til den eksterne informasjonskilden. For eksempel vil en sentralbank eller et statsstatistikkkontor med et lovgivende mandat for å gi industriinformasjon til offentligheten sannsynligvis være en myndighet for visse typer opplysninger; Evnen til å påvirke den innhentede informasjonen, gjennom relasjoner mellom enheten og informasjonskilden; Kompetansen og omdømmet til den eksterne informasjonskilde med hensyn til informasjonen, herunder om informasjonen etter revisors profesjonelle skjønn er rutinemessig levert av en kilde med en historikk for å gi pålitelig informasjon; Revisorens tidligere erfaring med påliteligheten til informasjonen fra den eksterne informasjonskilden; Bevis på generell markedsaksept fra brukere av relevansen og / eller påliteligheten til informasjon fra en ekstern informasjonskilde for et tilsvarende formål som det som informasjonen har vært brukt av ledelsen eller revisoren; Om enheten har på plass kontroller for å adressere relevansen og påliteligheten til informasjonen som er innhentet og brukt; Hvorvidt den eksterne informasjonskilden akkumulerer total markedsinformasjon eller engasjerer seg direkte i å "sette" markedstransaksjoner; Hvorvidt informasjonen er egnet til bruk på den måten den brukes på og, hvis det er aktuelt, ble utviklet under hensyntagen til gjeldende ramme for finansiell rapportering; Alternativ informasjon som kan motsi den brukte informasjonen; Naturen og omfanget av ansvarsfraskrivelser eller annet begrensende språk som gjelder informasjonen som er innhentet; Informasjon om metodene som brukes til å utarbeide informasjonen, hvordan metodene brukes, inkludert, hvor det er aktuelt, hvordan modeller har blitt brukt i en slik applikasjon, og kontrollene over metodene; og Når tilgjengelig, informasjon som er relevant for å vurdere hensiktsmessigheten av forutsetninger og andre data som brukes av eksterne kilder for å utvikle informasjonen som er innhentet. A33e. Arten og omfanget av revisors vurdering tar hensyn til den vurderte risikoen for vesentlig feilinformasjon på påstandsnivået hvor bruk av ekstern informasjon er relevant, i hvilken grad bruken av denne informasjonen er relevant for de vurderte risikoene av vesentlig feilinformasjon og muligheten for at informasjonen fra den eksterne informasjonskilden kanskje ikke er pålitelig (for eksempel om den er fra en troverdig kilde). Basert på revisors vurdering av de forhold som er beskrevet i paragraf A33b, kan revisor bestemme at det er behov for ytterligere forståelse av enheten og dens miljø, herunder internkontroll, i samsvar med ISA 315, eller at ytterligere revisjonshandlinger, i samsvar med ISA 330 og ISA 540 (revidert), når det er aktuelt, er