International Auditing and Assurance Standards Board ISA 200 Internasjonal revisjonsstandard

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "International Auditing and Assurance Standards Board ISA 200 Internasjonal revisjonsstandard"

Transkript

1 International Auditing and Assurance Standards Board ISA 200 Internasjonal revisjonsstandard ISA 200 Overordnede mål for den uavhengige revisor og gjennomføringen av en revisjon i samsvar med de internasjonale revisjonsstandardene 2009

2 2 ISA 200 International Auditing and Assurance Standards Board International Federation of Accountants 545 Fifth Avenue, 14th Floor New York, New York USA This International Standard on Auditing (ISA) 200, «Overall Objectives of the Independent Auditor and the Conduct of an Audit in accordance with International Standards on Auditing» was prepared by the International Auditing and Assurance Standards Board (IAASB), an independent standard-setting body within the International Federation of Accountants (IFAC). The objective of the IAASB is to serve the public interest by setting high quality auditing and assurance standards and by facilitating the convergence of international and national standards, thereby enhancing the quality and uniformity of practice throughout the world and strengthening public confidence in the global auditing and assurance profession. The original English version of this publication may be downloaded free of charge from the IFAC website: The approved text is published in the English language. The mission of IFAC is to serve the public interest, strengthen the worldwide accountancy profession and contribute to the development of strong international economies by establishing and promoting adherence to high quality professional standards, furthering the international convergence of such standards and speaking out on public interest issues where the profession s expertise is most relevant. Copyright April 2009 by the International Federation of Accountants (IFAC). All rights reserved. Permission is granted to make copies of this work provided that such copies are for use in academic classrooms or for personal use and are not sold or disseminated and provided that each copy bears the following credit line: «Copyright April 2009 by the International Federation of Accountants (IFAC). All rights reserved. Used with permission of IFAC. Contact for permission to reproduce, store or transmit this document.» Otherwise, written permission from IFAC is required to reproduce, store or transmit, or to make other similar uses of, this document, except as permitted by law. Contact ISBN: *** Internasjonal revisjonsstandard 200 Overordnede mål for den uavhengige revisor og gjennomføringen av en revisjon i samsvar medde internasjonale revisjonsstandardene er opprinnelig utgitt på engelsk av the International Auditing and Assurance Standards Board i the International Federation of Accountants (IFAC) i April 2009, og oversatt til norsk og utgitt av Den norske Revisorforening i April 2010, med tillatelse fra IFAC. IFAC har vurdert oversettelsesprosedyren, og oversettelsen er gjort i samsvar med Policy Statement Policy for Translating and Reproducing Standards Issued by IFAC. Den godkjente teksten til de internasjonale standardene for revisjon og kvalitetskontroll er den som er utgitt på engelsk av IFAC. Engelsk utgave av internasjonal revisjonsstandard 200 Overordnede mål for den uavhengige revisor og gjennomføringen av en revisjon i samsvar med de internasjonale revisjonsstandardene 2009 the International Federation of Accountants (IFAC). Norsk utgave av internasjonal revisjonsstandard 200 Overordnede mål for den uavhengige revisor og gjennomføringen av en revisjon i samsvar med de internasjonale revisjonsstandardene 2010 the International Federation of Accountants (IFAC). Originalens tittel: International Standard on Auditing (ISA) 200, «Overall Objectives of the Independent Auditor and the Conduct of an Audit in accordance with International Standards on Auditing».

3 3 ISA 200 INTERNASJONAL REVISJONSSTANDARD 200 OVERORDNEDE MÅL FOR DEN UAVHENGIGE REVISOR OG GJENNOMFØRINGEN AV EN REVISJON I SAMSVAR MED DE INTERNASJONALE REVISJONSSTANDARDENE (Gjelder for revisjon av regnskaper for perioder som begynner 1. januar 2010 eller senere.) INNHOLD Punkt Innledning Denne ISA-ens virkeområde Revisjon av et regnskap Ikrafttredelsesdato Revisors overordnede mål Definisjoner Krav Etiske krav knyttet til revisjon av et regnskap Profesjonell skepsis Profesjonelt skjønn Tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis og revisjonsrisiko Gjennomføring av en revisjon i samsvar med ISA ene Veiledning og utfyllende forklaringer Revisjon av et regnskap... Etiske krav knyttet til revisjon av et regnskap... Profesjonell skepsis... Profesjonelt skjønn... Tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis og revisjonsrisiko... Gjennomføring av en revisjon i samsvar med ISA ene... A1 A13 A14 A17 A18 A22 A23 A27 A28 A52 A53 A76

4 4 ISA 200 Innledning Denne ISA-ens virkeområde 1. Denne revisjonsstandarden (ISA-en) omhandler den uavhengige revisors overordnede oppgaver og plikter ved gjennomføring av en revisjon av et regnskap i samsvar med ISA-ene. Den beskriver særlig den uavhengige revisors overordnede mål, og forklarer arten og omfanget av en revisjon som har til hensikt å gjøre den uavhengige revisor i stand til å nå disse målene. Den forklarer også ISA-enes virkeområde, autoritet og oppbygning, og inneholder krav som fastsetter de generelle oppgavene og pliktene som den uavhengige revisor har ved gjennomføring av alle revisjoner, herunder forpliktelsen til å etterleve ISA-ene. Den uavhengige revisor vil heretter bli kalt «revisor». 2. ISA-ene gjelder ved revisjon av et regnskap gjennomført av en revisor. Når de anvendes ved revisjon av annen historisk finansiell informasjon, må de i nødvendig grad tilpasses omstendighetene. ISA-ene behandler ikke de av revisors oppgaver og plikter som kan eksistere i lov, forskrift eller på annen måte, for eksempel i forbindelse med tilbud av verdipapirer til offentligheten. Slike oppgaver og plikter kan avvike fra dem som er etablert i ISA-ene. Revisor må overholde alle relevante lovbestemte, forskriftsmessige eller profesjonelle plikter, og kan finne at deler av ISA-ene er nyttige under slike omstendigheter. Revisjon av et regnskap 3. Formålet med revisjon er å øke de tiltenkte brukernes tillit til regnskapet. Dette oppnås ved at revisor gir uttrykk for en mening om hvorvidt regnskapet i det alt vesentlige er utarbeidet i samsvar med det gjeldende rammeverket for finansiell rapportering. I de fleste rammeverk med generelt formål gir denne meningen uttrykk for hvorvidt regnskapet i det alt vesentlige gir en dekkende fremstilling, eller gir et rettvisende bilde i samsvar med rammeverket. En revisjon gjennomført i samsvar med ISA-ene og relevante etiske krav, gjør det mulig for revisor å danne seg en slik mening. (Jf. punkt A1) 4. Regnskapet som revideres er enhetens regnskap, og det er utarbeidet av enhetens ledelse under tilsyn av dem som har overordnet ansvar for styring og kontroll. ISA-ene pålegger ikke ledelsen eller dem som har overordnet ansvar for styring og kontroll, noe ansvar, og overstyrer ikke lover og forskrifter som styrer deres ansvar. En revisjon i samsvar med ISA-ene gjennomføres imidlertid ut fra forutsetningen om at ledelsen og, der det er relevant, de som har overordnet ansvar for styring og kontroll, har erkjent visse oppgaver og plikter som er grunnleggende for gjennomføringen av revisjonen. Revisjonen av regnskapet fritar ikke ledelsen eller dem som har overordnet ansvar for styring og kontroll, for deres ansvar. (Jf. punkt A2 A11) 5. Som grunnlag for revisors konklusjon krever ISA-ene at revisor oppnår betryggende sikkerhet for at regnskapet totalt sett ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet. Den oppnås når revisor har innhentet tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis for å redusere revisjonsrisikoen (det vil si risikoen for at revisor gir uttrykk for en uriktig mening når regnskapet inneholder vesentlig feilinformasjon) til et akseptabelt lavt nivå. Betryggende sikkerhet er imidlertid ikke absolutt sikkerhet, ettersom det er iboende begrensninger i revisjonen som innebærer at de fleste revisjonsbevis som ligger til grunn for revisors konklusjoner og meninger, er mer underbyggende enn absolutte. (Jf. punkt A28 A52) 6. Revisor legger vesentlighetskonseptet til grunn både ved planlegging og gjennomføring av revisjonen, og ved vurdering av betydningen for revisjonen av identifisert feilinformasjon og betydningen for

5 5 ISA 200 regnskapet av eventuell ikke-korrigert feilinformasjon. 1 Generelt sett anses feilinformasjon, herunder utelatelser, å være vesentlig dersom den, enkeltvis eller samlet, med rimelighet kan forventes å påvirke de økonomiske beslutningene som fattes av brukerne på grunnlag av regnskapet. Skjønnsmessige vurderinger av vesentlighet foretas i lys av de rådende omstendigheter, og påvirkes av revisors oppfatning av behovet for finansiell informasjon hos brukerne av regnskapet, og av omfanget av eller typen feilinformasjon, eller en kombinasjon av begge. Revisors mening gjelder for regnskapet totalt sett, og revisor er derfor ikke ansvarlig for å avdekke feilinformasjon som ikke er vesentlig for regnskapet totalt sett. 7. ISA-ene inneholder mål og krav, og veiledning og utfyllende forklaringer som er utarbeidet for å støtte revisor i arbeidet med å oppnå betryggende sikkerhet. ISA-ene krever at revisor utøver profesjonelt skjønn og opprettholder profesjonell skepsis gjennom hele planleggingen og gjennomføringen av revisjonen, og at revisor blant annet: Identifiserer og vurderer risikoer for vesentlig feilinformasjon, uansett om den skyldes misligheter eller feil, basert på en forståelse av enheten og dens omgivelser, herunder enhetens interne kontroll. Innhenter tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis om hvorvidt det foreligger vesentlig feilinformasjon gjennom utforming og gjennomføring av egnede handlinger for å håndtere de anslåtte risikoene. Danner seg en mening om regnskapet basert på konklusjoner som bygger på innhentet revisjonsbevis. 8. Formen på meningen revisor gir uttrykk for, vil avhenge av det gjeldende rammeverket for finansiell rapportering og eventuell relevant lov eller forskrift. (Jf. punkt A12 A13) 9. Revisor kan også ha visse andre kommunikasjons- og rapporteringsoppgaver overfor brukerne, ledelsen, dem som har overordnet ansvar for styring og kontroll, eller parter utenfor enheten når det gjelder forhold som oppstår som følge av revisjonen. Disse kan være fastsatt i ISA-ene eller i relevant lov eller forskrift. 2 Ikrafttredelsesdato 10. Denne ISA-en gjelder for revisjon av regnskaper for perioder som begynner 1. januar 2010 eller senere. Revisors overordnede mål 11. Ved revisjon av et regnskap er revisors overordnede mål: (a) (b) å oppnå betryggende sikkerhet for at regnskapet totalt sett ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil, og dermed gjøre det mulig for revisor å gi uttrykk for en mening om hvorvidt regnskapet i det alt vesentlige er utarbeidet i samsvar med et gjeldende rammeverk for finansiell rapportering; og å rapportere om regnskapet, og å kommunisere slik det kreves i ISA-ene, i samsvar med revisors funn. 1 2 ISA 320 «Vesentlighet ved planlegging og gjennomføring av en revisjon» og ISA 450 «Vurdering av feilinformasjon identifisert under revisjonen». Se for eksempel ISA 260 «Kommunikasjon med dem som har overordnet ansvar for styring og kontroll» og punkt 43 i ISA 240 «Revisors oppgaver med og plikter til å vurdere misligheter ved revisjon av regnskaper».

6 6 ISA Hver gang det ikke er mulig å oppnå betryggende sikkerhet, og en konklusjon med forbehold i revisjonsberetningen ikke er tilstrekkelig etter omstendighetene med sikte på rapportering til de tiltenkte brukerne av regnskapet, krever ISA-ene at revisor avgir en beretning med konklusjon om at revisor ikke kan uttale seg om regnskapet, eller at revisor trekker seg fra (eller sier fra seg) 3 oppdraget, der det etter gjeldende lov eller forskrift er mulig å trekke seg. Definisjoner 13. For ISA-enes formål har følgende begreper den betydning som er beskrevet nedenfor: (a) (b) (c) Gjeldende rammeverk for finansiell rapportering Det rammeverket for finansiell rapportering som er valgt av ledelsen og, der det er relevant, av dem som har overordnet ansvar for styring og kontroll, i forbindelse med utarbeidelsen av regnskapet, og som er forenlig med typen enhet og målet med regnskapet, eller som kreves av lov eller forskrift. Begrepet «rammeverk utformet for å gi et rettvisende bilde» brukes om et rammeverk for finansiell rapportering som krever etterlevelse av kravene i rammeverket, og: (i) (ii) eksplisitt eller implisitt erkjenner at det kan være nødvendig at ledelsen gir tilleggsopplysninger ut over de som spesifikt kreves av rammeverket, for at regnskapet skal gi en dekkende fremstilling; eller eksplisitt erkjenner at det kan være nødvendig for ledelsen å avvike fra et krav i rammeverket for at regnskapet skal gi en dekkende fremstilling. Slike avvik forventes ikke å være nødvendige annet enn i ekstremt sjeldne tilfeller. Begrepet «regelbasert rammeverk» brukes om et rammeverk for finansiell rapportering som krever etterlevelse av kravene i rammeverket, men som ikke inneholder erkjennelsene i (i) eller (ii) ovenfor. Revisjonsbevis Informasjon som brukes av revisor for å komme fram til konklusjonene som revisors mening bygger på. Revisjonsbevis omfatter både informasjon som finnes i regnskapsmaterialet som underbygger regnskapet, og annen informasjon. For ISA-enes formål er: (i) (ii) «Revisjonsbevisets tilstrekkelighet» målet på kvantiteten av revisjonsbevis. Hvor mye revisjonsbevis som er nødvendig, avhenger av revisors vurdering av risikoene for vesentlig feilinformasjon, men også av kvaliteten på revisjonsbeviset. «Revisjonsbevisets hensiktsmessighet» målet på revisjonsbevisets kvalitet, det vil si dets relevans og pålitelighet når det gjelder å underbygge konklusjonene som revisors mening bygger på. Revisjonsrisiko Risikoen for at revisor gir uttrykk for en uriktig mening i revisjonsberetningen når regnskapet inneholder vesentlig feilinformasjon. Revisjonsrisiko er en funksjon av risikoene for vesentlig feilinformasjon og oppdagelsesrisiko. (d) Revisor Den eller de personene som gjennomfører revisjonen, vanligvis oppdragsansvarlig revisor eller andre medlemmer av revisjonsteamet, eller, der det er relevant, revisjonsfirmaet. Når en ISA gir direkte uttrykk for at et krav eller en plikt eller oppgave skal utføres av oppdragsansvarlig revisor, brukes begrepet «oppdragsansvarlig 3 I ISA-ene benyttes kun begrepet «trekke seg».

7 7 ISA 200 (e) (f) (g) (h) (i) (j) revisor» i stedet for «revisor». «Oppdragsansvarlig revisor» og «revisjonsfirma» må leses som deres motstykker i offentlig sektor der det er relevant. Oppdagelsesrisiko Risikoen for at revisjonshandlingene som utføres av revisor for å redusere revisjonsrisikoen til et akseptabelt lavt nivå, ikke vil avdekke eksisterende feilinformasjon som kan være vesentlig, enten alene eller sammen med annen feilinformasjon. Regnskap En strukturert fremstilling av historisk finansiell informasjon, herunder tilhørende noter, som har til hensikt å kommunisere en enhets økonomiske ressurser eller forpliktelser på et bestemt tidspunkt, eller endringene i dem over en tidsperiode, i samsvar med et rammeverk for finansiell rapportering. De tilhørende notene omfatter vanligvis en oversikt over viktige regnskapspolicyer og andre forklarende opplysninger. Begrepet «regnskap» viser vanligvis til et fullstendig regnskap som bestemt av kravene i det gjeldende rammeverket for finansiell rapportering, men kan også vise til en enkelt regnskapsoppstilling. Historisk finansiell informasjon Informasjon uttrykt i finansielle termer knyttet til en bestemt enhet, som primært stammer fra enhetens regnskapssystem, om økonomiske hendelser som har forekommet i tidligere tidsperioder eller om økonomiske forhold eller omstendigheter på bestemte tidspunkter i fortiden. Ledelse Den eller de personene som har ansvaret for å lede enhetens virksomhet. For noen enheter i noen jurisdiksjoner omfatter ledelsen noen av eller alle dem som har overordnet ansvar for styring og kontroll, for eksempel ledere som er styremedlemmer, eller en eier-leder. Feilinformasjon En forskjell mellom beløpet, klassifiseringen, presentasjonen eller tilleggsopplysningene som gjelder en regnskapspost, og beløpet, klassifiseringen, presentasjonen eller tilleggsopplysningene som kreves for at posten skal være i samsvar med det gjeldende rammeverket for finansiell rapportering. Feilinformasjon kan skyldes feil eller misligheter. Der revisor gir uttrykk for en mening om hvorvidt regnskapet i det alt vesentlige gir en dekkende fremstilling, eller gir et rettvisende bilde, omfatter feilinformasjon også de justeringene av beløp, klassifiseringer, presentasjoner eller tilleggsopplysninger som etter revisors skjønn er nødvendige for at regnskapet i det alt vesentlige skal gi en dekkende fremstilling, eller gi et rettvisende bilde. Forutsetning, relatert til ansvaret til ledelsen og, der det er relevant, dem som har overordnet ansvar for styring og kontroll, som ligger til grunn for gjennomføringen av revisjonen At ledelsen og, der det er relevant, de som har overordnet ansvar for styring og kontroll, har erkjent og forstår at de har følgende ansvar som ligger til grunn for gjennomføringen av en revisjon i samsvar med ISA-ene. Det vil si ansvaret: (i) (ii) For utarbeidelsen av regnskapet i samsvar med det gjeldende rammeverket for finansiell rapportering, herunder, der det er relevant, en presentasjon som gir et rettvisende bilde; For slik intern kontroll som ledelsen, og der det er relevant, de som har overordnet ansvar for styring og kontroll, beslutter at det er nødvendig for å gjøre det mulig å utarbeide regnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil; og

8 8 ISA 200 (k) (l) (m) (n) (o) (iii) For å gi revisor: a. Tilgang til all informasjon som er kjent for ledelsen og, der det passer, for dem som har overordnet ansvar for styring og kontroll, som er relevant for utarbeidelsen av regnskapet som registrerte opplysninger, dokumentasjon og andre forhold b. Tilleggsopplysninger som revisor kan be om fra ledelsen, og, der det er relevant, fra dem som har overordnet ansvar for styring og kontroll for revisjonens formål; og c. Ubegrenset tilgang til personer i enheten som revisor finner det nødvendig å innhente revisjonsbevis fra. Når det gjelder et rammeverk utformet for å gi et rettvisende bilde, kan (i) ovenfor omskrives til «for utarbeidelsen av et regnskap som gir en dekkende fremstilling i samsvar med rammeverket for finansiell rapportering», eller «for utarbeidelsen av et regnskap som gir et rettvisende bilde i samsvar med rammeverket for finansiell rapportering». «Forutsetningen, hva angår ansvaret til ledelsen og, der det er relevant, dem som har overordnet ansvar for styring og kontroll, som ligger til grunn for revisjonen», kan også bli referert til som «forutsetningen». Profesjonelt skjønn Anvendelsen av relevant opplæring, kunnskap og erfaring innenfor rammen av standarder for revisjon, regnskap og etikk når det fattes informerte beslutninger om hvilke handlingsplaner som er hensiktsmessige etter omstendighetene ved revisjonsoppdraget. Profesjonell skepsis En holdning som innebærer at revisor stiller spørsmål og er oppmerksom på forhold som kan indikere mulig feilinformasjon som følge av feil eller misligheter, og foretar en kritisk vurdering av revisjonsbevis. Betryggende sikkerhet I forbindelse med revisjon av et regnskap et høyt, men ikke absolutt, sikkerhetsnivå. Risiko for vesentlig feilinformasjon Risikoen for at regnskapet inneholder vesentlig feilinformasjon før det revideres. Denne risikoen består av to komponenter, som blir beskrevet på følgende måte på påstandsnivå: (i) (ii) Iboende risiko Muligheten for at en påstand om en transaksjonsklasse, kontosaldo eller tilleggsopplysning kan inneholde feilinformasjon som kan være vesentlig, enten enkeltvis eller sammen med annen feilinformasjon, før eventuelle tilhørende kontroller tas i betraktning. Kontrollrisiko Risikoen for at feilinformasjon som kan forekomme i en påstand om en transaksjonsklasse, kontosaldo eller tilleggsopplysning og som kan være vesentlig, enten enkeltvis eller sammen med annen feilinformasjon, ikke forhindres eller avdekkes og korrigeres i rett tid av enhetens interne kontroll. De som har overordnet ansvar for styring og kontroll Den eller de personene eller organisasjonene (for eksempel en tillitsmann) som er ansvarlige for å føre tilsyn med den strategiske styringen av enheten og forpliktelser knyttet til enhetens ansvar. Dette omfatter å føre tilsyn med den finansielle rapporteringsprosessen. For noen enheter i noen jurisdiksjoner kan de som har overordnet ansvar for styring og kontroll, omfatte medlemmer av ledelsen, for eksempel ledere som er styremedlemmer i en enhet i privat eller offentlig sektor, eller en eier-leder.

9 9 ISA 200 Krav Etiske krav knyttet til revisjon av et regnskap 14. Revisor må etterleve etiske krav som er relevante for revisjonen av regnskap, herunder kravene til uavhengighet. (Jf. punkt A14 A17) Profesjonell skepsis 15. Revisor skal planlegge og gjennomføre en revisjon med profesjonell skepsis og være inneforstått med at det kan foreligge omstendigheter som kan medføre at regnskapet inneholder vesentlig feilinformasjon. (Jf. punkt A18 A22) Profesjonelt skjønn 16. Revisor skal utøve profesjonelt skjønn ved planlegging og gjennomføring av revisjon av et regnskap. (Jf. punkt A23 A27) Tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis og revisjonsrisiko 17. For å oppnå betryggende sikkerhet skal revisor innhente tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis for å redusere revisjonsrisikoen til et akseptabelt lavt nivå og dermed gjøre det mulig for revisor å trekke rimelige konklusjoner som revisors mening kan bygge på. (Jf. punkt A28 A52) Gjennomføring av en revisjon i samsvar med ISA-ene Etterlevelse av ISA-ene som er relevante for revisjonen 18. Revisor skal etterleve alle ISA-ene som er relevante for revisjonen. En ISA er relevant for revisjonen når ISA-en har trådt i kraft, og omstendighetene som omhandles av ISA-en, foreligger. (Jf. punkt A53 A57) 19. Revisor skal ha satt seg inn i hele teksten i en ISA, herunder veiledningen og andre utfyllende forklaringer, for å forstå ISA-ens mål og for å kunne anvende kravene riktig. (Jf. punkt A58 A66) 20. Revisor skal ikke gi uttrykk for etterlevelse av ISA-ene i revisjonsberetningen med mindre revisor har etterlevd kravene i denne ISA-en og alle andre ISA-er som er relevante for revisjonen. Mål fastsatt i individuelle ISA-er 21. For å oppnå revisors overordnede mål skal revisor ved planlegging og gjennomføring av revisjonen bruke de målene som er fastsatt i relevante ISA-er, og ta hensyn til ISA-enes innbyrdes forhold, for å: (Jf. punkt A67 A69) (a) (b) bestemme hvorvidt det er nødvendig å gjennomføre flere revisjonshandlinger enn de som kreves i ISA-ene for å nå målene definert i ISA-ene; og (Jf. punkt A70) vurdere hvorvidt det er innhentet tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis. (Jf. punkt A71)

10 10 ISA 200 Etterlevelse av relevante krav 22. Med unntak for punkt 23 skal revisor etterleve hvert enkelt krav i en ISA med mindre, avhengig av omstendighetene ved revisjonen, (a) hele ISA-en ikke er relevant; eller (b) kravet ikke er relevant fordi det er betinget, og betingelsen ikke er oppfylt. (Jf. punkt A72 A73) 23. I helt spesielle tilfeller kan revisor finne det nødvendig å avvike fra et relevant krav i en ISA. Under slike omstendigheter skal revisor gjennomføre alternative revisjonshandlinger for å nå kravets mål. Revisors behov for å avvike fra et relevant krav anses å oppstå utelukkende når kravet gjelder en bestemt handling som skal gjennomføres, og denne handlingen, gitt revisjonens særlige omstendigheter, ikke ville ha vært effektiv for å nå kravets mål. (Jf. punkt A74) Manglende evne til å nå et mål 24. Dersom et mål i en relevant ISA ikke kan nås, skal revisor vurdere hvorvidt dette hindrer revisor i å oppnå sine overordnede mål og således krever at revisor, i samsvar med ISA-ene, modifiserer sin mening eller trekker seg fra oppdraget (der det etter gjeldende lov eller forskrift er mulig å trekke seg). Manglende evne til å nå et mål utgjør et særskilt forhold som krever dokumentasjon i samsvar med ISA (Jf. punkt A75 A76) Veiledning og utfyllende forklaringer Revisjon av et regnskap *** Revisjonens omfang (Jf. punkt 3) A1. Revisors mening om regnskapet omhandler hvorvidt regnskapet i det alt vesentlige er utarbeidet i samsvar med det gjeldende rammeverket for finansiell rapportering. En slik mening er felles for alle revisjoner av regnskap. Revisors mening gir derfor ingen sikkerhet for, for eksempel, enhetens fremtidige levedyktighet eller for mål- eller kostnads-effektiviteten av ledelsens forretningsdrift. I noen jurisdiksjoner kan imidlertid gjeldende lov eller forskrift kreve at revisorer gir uttrykk for meninger om andre særlige forhold, for eksempel om den interne kontrollens effektivitet eller om samsvaret mellom en særskilt ledelsesrapport og regnskapet. Mens ISA-ene omfatter krav og veiledning som berører slike forhold på en måte som gjør at de er relevante for revisors utforming av en mening om regnskapet, vil revisor være nødt til å gjennomføre videre handlinger dersom revisor har ytterligere oppgaver som går ut på å gi uttrykk for slike meninger. Utarbeidelse av regnskapet (Jf. punkt 4) A2. Lov eller forskrift kan etablere ansvaret til ledelsen og, der det er relevant, til dem som har overordnet ansvar for styring og kontroll, for finansiell rapportering. Dette ansvarets omfang, eller måten det blir beskrevet på, kan imidlertid variere mellom jurisdiksjoner. Til tross for disse forskjellene, gjennomføres en revisjon i samsvar med ISA-ene ut fra forutsetningen om at ledelsen 4 ISA 230 «Revisjonsdokumentasjon» punkt 8(c).

11 11 ISA 200 og, der det er relevant, de som har overordnet ansvar for styring og kontroll, har erkjent og forstår at de har ansvaret: (a) (b) (c) for utarbeidelsen av regnskapet i samsvar med det gjeldende rammeverket for finansiell rapportering, herunder, om det er relevant, at det gir et rettvisende bilde. For slik intern kontroll som ledelsen og, der det er relevant, de som har overordnet ansvar for styring og kontroll, beslutter at det er nødvendig for å gjøre det mulig å utarbeide et regnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil; og for å gi revisor: (i) (ii) (iii) Tilgang til all informasjon som ledelsen og, der det er relevant, de som har overordnet ansvar for styring og kontroll, er klar over er relevant for utarbeidelsen av regnskapet, som registrerte opplysninger, dokumentasjon og andre forhold; tilleggsopplysninger som revisor kan be ledelsen om, og, der det er relevant, dem som har overordnet ansvar for styring og kontroll, for revisjonens formål; og ubegrenset tilgang til personer i enheten som revisor finner det nødvendig å innhente revisjonsbevis fra. A3. Utarbeidelsen av regnskapet av ledelsen og, der det er relevant, av dem som har overordnet ansvar for styring og kontroll, krever: Identifikasjon av det gjeldende rammeverket for finansiell rapportering innenfor rammen av eventuelle relevante lover eller forskrifter. Utarbeidelse av regnskapet i samsvar med dette rammeverket. Innarbeidelse av en egnet beskrivelse av dette rammeverket i regnskapet. Utarbeidelsen av regnskapet krever at ledelsen utøver skjønn ved utarbeidelsen av regnskapsestimater som er rimelige etter omstendighetene, samt at ledelsen velger og anvender hensiktsmessige regnskapspolicyer. Dette skjønnet utøves innenfor rammen av det gjeldende rammeverket for finansiell rapportering. A4. Regnskapet kan utarbeides i samsvar med et rammeverk for finansiell rapportering som er utformet for å dekke: Behovet for finansiell informasjon som er felles for en bred brukerkrets (det vil si «regnskap med generelt formål»); eller Spesifikke brukeres behov for finansiell informasjon (det vil si «regnskap med spesielt formål»). A5. Det gjeldende rammeverket for finansiell rapportering omfatter ofte finansielle rapporteringsstandarder fastsatt av et godkjent eller anerkjent standardsettende organ, eller lovmessige eller regulatoriske krav. I noen tilfeller kan det gjeldende rammeverket for finansiell rapportering omfatte både finansielle rapporteringsstandarder fastsatt av et godkjent eller anerkjent standardsettende organ og lovmessige eller regulatoriske krav. Andre kilder kan gi retningslinjer for anvendelsen av det gjeldende rammeverket for finansiell rapportering. I noen tilfeller kan det gjeldende rammeverket for finansiell rapportering omfatte slike andre kilder, eller bestå utelukkende av slike kilder. Slike andre kilder kan omfatte: Det juridiske og etiske miljøet, herunder vedtekter, forskrifter, domsavgjørelser og profesjonelle etiske krav knyttet til regnskapsforhold; Publiserte regnskapstolkninger av varierende autoritet utstedt av standardsettende profesjonelle eller regulatoriske organisasjoner;

12 12 ISA 200 Publiserte synspunkter av varierende autoritet på nye regnskapsforhold utstedt av standardsettende profesjonelle eller regulatoriske organisasjoner; Generell og bransjespesifikk skikk som er alminnelig anerkjent og praktisert; og Regnskapslitteratur. Når det foreligger konflikter mellom rammeverket for finansiell rapportering og kildene som inneholder retningslinjer for anvendelsen av rammeverket, eller mellom kildene som inneholder rammeverket for finansiell rapportering, er det kilden med høyest autoritet som gjelder. A6. Kravene i det gjeldende rammeverket for finansiell rapportering avgjør formen på og innholdet i regnskapet. Selv om rammeverket ikke spesifiserer hvordan alle transaksjoner eller hendelser skal opplyses om eller behandles regnskapsmessig, inneholder det vanligvis tilstrekkelig generelle prinsipper til at det kan tjene som et grunnlag for utarbeidelsen og anvendelsen av regnskapspolicyer som er i tråd med de konseptene som ligger til grunn for kravene i rammeverket. A7. Noen rammeverk for finansiell rapportering er rammeverk utformet for å gi et rettvisende bilde, mens andre er regelbaserte rammeverk. Rammeverk for finansiell rapportering som primært omfatter finansielle rapporteringsstandarder fastsatt av et organ som har tillatelse eller er anerkjent til å utstede standarder som skal brukes av enheter ved utarbeidelsen av regnskap med generelt formål, er ofte utformet for å gi et rettvisende bilde, for eksempel internasjonale standarder for finansiell rapportering (IFRS-er) utstedt av International Accounting Standards Board (IASB). A8. Kravene i det gjeldende rammeverket for finansiell rapportering avgjør også hva som inngår i et fullstendig regnskap. Ifølge mange rammeverk har regnskap til hensikt å gi informasjon om en enhets finansielle stilling, resultat og kontantstrømmer. For slike rammeverk vil et fullstendig regnskap omfatte balanse, resultatregnskap, oppstilling over endringer i egenkapital, kontantstrømoppstilling og tilhørende noter. For noen andre rammeverk for finansiell rapportering vil kanskje en enkelt regnskapsoppstilling og tilhørende noter utgjøre et fullstendig regnskap: Den internasjonale regnskapsstandarden for offentlig sektor (IPSAS) «Financial Reporting Under the Cash Basis of Accounting» fastslår for eksempel at primærregnskapet er en oppstilling av kontantinnbetalinger og -utbetalinger når en enhet i offentlig sektor utarbeider sitt regnskap i samsvar med den IPSAS-en. Andre eksempler på en enkelt regnskapsoppstilling, som alle omfatter tilhørende noter, er: Balanse Resultatregnskap Oppstilling over opptjent egenkapital Kontantstrømoppstilling Oppstilling over eiendeler og gjeld som ikke inkluderer egenkapital Oppstilling over endringer i egenkapital Oppstilling over inntekter og kostnader Resultatregnskap etter produktlinjer. A9. ISA 210 fastsetter krav og gir veiledning ved bestemmelse av hvorvidt det gjeldende rammeverket for finansiell rapportering er akseptabelt. 5 ISA 800 omhandler særlige hensyn som må tas når regnskapet utarbeides i samsvar med et rammeverk med spesielle formål. 6 A10. Som følge av betydningen av forutsetningen for gjennomføringen av en revisjon, må revisor oppnå enighet med ledelsen og, der det er relevant, dem som har overordnet ansvar for styring og kontroll, 5 6 ISA 210 «Inngåelse av avtale om vilkårene for revisjonsoppdraget» punkt 6(a). ISA 800 «Særlige hensyn ved revisjon av regnskaper utarbeidet i samsvar med rammeverk med spesielle formål» punkt 8.

13 13 ISA 200 om at de erkjenner og forstår at de har ansvaret som definert i punkt A2 som en forutsetning for at revisjonsoppdraget aksepteres. 7 Særlige hensyn knyttet til revisjon i offentlig sektor A11. Ved revisjon av finansregnskap for enheter i offentlig sektor kan revisjonsmandatet være mer omfattende enn for andre enheter. Som følge av dette kan forutsetningen knyttet til ledelsens ansvar som revisjonen av regnskapet for en enhet i offentlig sektor bygger på, omfatte ansvar for flere oppgaver, for eksempel ansvaret for at transaksjoner og hendelser utføres i samsvar med lov, forskrift eller annet autoritativt grunnlag. 8 Form på revisors mening (Jf. punkt 8) A12. Meningen som uttrykkes av revisor dreier seg om hvorvidt regnskapet i det alt vesentlige er utarbeidet i samsvar med det gjeldende rammeverket for finansiell rapportering. Formen på revisors mening vil imidlertid avhenge av det gjeldende rammeverket for finansiell rapportering og eventuell relevant lov eller forskrift. De fleste rammeverk for finansiell rapportering inneholder krav til hvordan regnskapet skal presenteres. For slike rammeverk vil utarbeidelsen av regnskapet i samsvar med det gjeldende rammeverket for finansiell rapportering omfatte presentasjonen. A13. Når rammeverket for finansiell rapportering er et rammeverk utformet for å gi et rettvisende bilde, som vanligvis er tilfellet for et regnskap med generelt formål, krever ISA-ene at revisor gir uttrykk for en mening om hvorvidt regnskapet i det alt vesentlige gir en dekkende fremstilling, eller et rettvisende bilde. Når rammeverket for finansiell rapportering er et regelbasert rammeverk, kreves det at revisor gir uttrykk for en mening om hvorvidt regnskapet i det alt vesentlige er utarbeidet i samsvar med rammeverket. Med mindre noe annet er uttrykkelig nevnt, dekker henvisninger til revisors mening i ISA-ene begge disse formene. Etiske krav knyttet til revisjon av et regnskap (Jf. punkt 14) A14. Revisor er underlagt relevante etiske krav knyttet til revisjonsoppdrag, herunder kravene til uavhengighet. Relevante etiske krav knyttet til revisjon av regnskap omfatter vanligvis Del A og B i International Federation of Accountants Code of Ethics for Professional Accountants (IFACs etiske regler), sammen med mer restriktive nasjonale krav. A15. Del A i IFACs etiske regler fastsetter de grunnleggende prinsippene for yrkesetikk som er relevante for revisor ved gjennomføring av revisjon av et regnskap, og gir et konseptuelt rammeverk for anvendelsen av disse prinsippene. De grunnleggende prinsippene som revisor ifølge IFACs etiske regler må etterleve, er: (a) (b) (c) (d) (e) integritet, objektivitet, profesjonell kompetanse og tilbørlig aktsomhet, konfidensialitet, og profesjonell atferd. 7 8 ISA 210 punkt 6(b). Se punkt A57.

14 14 ISA 200 Del B i IFACs etiske regler illustrerer hvordan det konseptuelle rammeverket skal anvendes i spesifikke situasjoner. A16. Når det gjelder revisjonsoppdrag, er det i allmennhetens interesse og derfor et krav i IFACs etiske regler at revisor skal være uavhengig av enheten som skal revideres. IFACs etiske regler beskriver uavhengighet som noe som omfatter både en uavhengig grunnholdning og innstilling og det at revisor fremstår som uavhengig. Revisors uavhengighet i forhold til enheten sikrer at revisor kan danne seg en mening uten å bli påvirket av elementer som kan bringe meningen i fare. Uavhengighet øker revisors evne til å handle med integritet, til å være objektiv og til å opprettholde en profesjonelt skeptisk holdning. A17. Internasjonal standard for kvalitetskontroll (ISQC) 1 9 eller nasjonale krav som er minst like krevende, 10 omhandler revisjonsselskapets oppgaver med og plikter til å etablere og vedlikeholde sitt system for kvalitetskontroll av revisjonsoppdrag. ISQC 1 fastsetter revisjonsfirmaets ansvar for å utarbeide retningslinjer og rutiner i den hensikt å gi betryggende sikkerhet for at revisjonsfirmaet og dets medarbeidere etterlever relevante etiske krav, herunder kravene til uavhengighet. 11 ISA 220 fastsetter oppdragsansvarlig revisors oppgaver og plikter når det gjelder relevante etiske krav. Disse omfatter, gjennom inspeksjon og å gjennomføre forespørsler i nødvendig grad, å være oppmerksom på bevis for brudd på relevante etiske krav foretatt av medlemmer av oppdragsteamet, fastsettelse av nødvendige tiltak dersom oppdragsansvarlig revisor blir oppmerksom på forhold som indikerer at medlemmer av oppdragsteamet ikke har etterlevd relevante etiske krav, og å trekke en konklusjon om etterlevelse av uavhengighetskravene som gjelder for revisjonsoppdraget. 12 ISA 220 erkjenner at oppdragsteamet er berettiget til å stole på et revisjonsfirmas kvalitetskontrollsystem for å oppfylle sine oppgaver og plikter når det gjelder kvalitetskontrollhandlinger som gjelder for de enkelte revisjonsoppdrag, med mindre informasjon gitt av revisjonsfirmaet eller andre parter tilsier noe annet. Profesjonell skepsis (Jf. punkt 15) A18. Profesjonell skepsis innebærer å være oppmerksom på for eksempel: Revisjonsbevis som motsier annet innhentet revisjonsbevis. Informasjon som gir grunn til å stille spørsmål om påliteligheten av dokumenter og svar på forespørsler som skal brukes som revisjonsbevis. Forhold som kan tyde på mulige misligheter. Omstendigheter som tyder på at det foreligger et behov for revisjonshandlinger ut over de som kreves av ISA-ene. A19. Å utøve profesjonell skepsis gjennom hele revisjonen er nødvendig dersom revisor for eksempel skal redusere risikoen for å: Overse uvanlige omstendigheter. Overgeneralisere når det trekkes konklusjoner fra revisjonsobservasjoner. Legge feilaktige forutsetninger til grunn ved fastsettelse av typen, tidspunktet og omfanget av revisjonshandlinger og ved evaluering av resultatene av dem Internasjonal standard for kvalitetskontroll (ISQC) 1 «Kvalitetskontroll for revisjonsfirmaer som utfører revisjon og forenklet revisorkontroll av regnskaper samt andre attestasjonsoppdrag og beslektede tjenester». Se ISA 220 «Kvalitetskontroll av revisjon av regnskaper» punkt 2. ISQC 1 punkt ISA 220 punkt 9 12.

15 15 ISA 200 A20. Profesjonell skepsis er nødvendig for å kunne foreta en kritisk vurdering av revisjonsbevis. Dette innebærer å stille spørsmål ved motstridende revisjonsbevis samt ved påliteligheten av dokumenter, svar på forespørsler og annen informasjon som er innhentet fra ledelsen og fra dem som har overordnet ansvar for styring og kontroll. Det innebærer også at det tas hensyn til tilstrekkeligheten og hensiktsmessigheten av innhentet revisjonsbevis i lys av omstendighetene, for eksempel når det foreligger mislighetsrisikofaktorer og ett enkelt dokument, som er av en slik art at det kan være gjenstand for misligheter, er det eneste underbyggende beviset for et vesentlig beløp i regnskapet. A21. Revisor kan akseptere registrerte opplysninger og dokumenter som ekte med mindre revisor har grunn til å tro noe annet. Revisor må imidlertid vurdere påliteligheten av informasjon som skal brukes som revisjonsbevis. 13 I tilfeller hvor det er tvil om påliteligheten av informasjon eller indikasjon på mulige misligheter (for eksempel dersom forhold identifisert under revisjonen gir revisor grunn til å tro at et dokument ikke er autentisk eller at vilkår i et dokument kan være forfalsket), krever ISA-ene at revisor foretar ytterligere undersøkelser og bestemmer hvilke modifikasjoner eller tillegg som er nødvendige for å oppklare saken. 14 A22. Det kan ikke forventes at revisor ser bort fra tidligere erfaringer med enheten med hensyn til ærligheten og integriteten til ledelsen og dem som har overordnet ansvar for styring og kontroll. Troen på at ledelsen og de som har overordnet ansvar for styring og kontroll, er ærlige og har integritet, fritar imidlertid ikke revisor for nødvendigheten av å opprettholde profesjonell skepsis og tillater heller ikke at revisor sier seg tilfreds med revisjonsbevis som ikke er overbevisende, når revisor skal skaffe seg betryggende sikkerhet. Profesjonelt skjønn (Jf. punkt 16) A23. Profesjonelt skjønn er avgjørende for at en revisjon skal kunne gjennomføres på en tilfredsstillende måte. Årsaken er at tolkning av de relevante etiske kravene og ISA-ene og de informerte beslutningene som kreves gjennom hele revisjonen, ikke kan gjennomføres uten at relevant kunnskap og erfaring blir anvendt på de faktiske forholdene og omstendighetene. Profesjonelt skjønn er særlig nødvendig når det fattes beslutninger i forbindelse med: Vesentlighet og revisjonsrisiko. Typen, tidspunktet og omfanget av revisjonshandlinger som skal brukes for å etterleve kravene i ISA-ene og innhente revisjonsbevis. Evalueringen av hvorvidt det er innhentet tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis, og hvorvidt det er nødvendig å gjøre mer for å nå målene i ISA-ene og således revisors overordnede mål. Evalueringen av ledelsens skjønnsmessige vurderinger ved anvendelse av enhetens gjeldende rammeverk for finansiell rapportering. Utarbeidelsen av konklusjoner på grunnlag av innhentet revisjonsbevis, for eksempel vurderingen av rimeligheten av estimatene som er utarbeidet av ledelsen ved utarbeidelsen av regnskapet. A24. Det som kjennetegner det profesjonelle skjønnet som forventes av en revisor, er at det utøves av en revisor hvis opplæring, kunnskap og erfaring har bidratt til å utvikle de ferdighetene som er nødvendige for å kunne utøve rimelige skjønn. A25. Utøvelsen av profesjonelt skjønn er i alle tilfeller basert på de faktiske forholdene og omstendighetene som revisor er kjent med. Rådføring om vanskelige eller omstridte saker under revisjonen, ISA 500 «Revisjonsbevis» punkt 7 9. ISA 240 punkt 13, ISA 500 punkt 11 og ISA 505 «Eksterne bekreftelser» punkt og 16.

16 16 ISA 200 både innenfor oppdragsteamet og mellom oppdragsteamet og andre på riktig nivå i eller utenfor revisjonsfirmaet, slik det kreves i ISA hjelper revisor med å utøve informerte og rimelige skjønn. A26. Profesjonelt skjønn kan evalueres basert på hvorvidt avgjørelsen som fattes, gjenspeiler en kvalifisert anvendelse av revisjons- og regnskapsprinsipper, og er relevant sett i lys av, og samsvarer med, de faktiske forholdene og omstendighetene som revisor var kjent med fram til datoen for revisjonsberetningen. A27. Profesjonelt skjønn må utøves gjennom hele revisjonen. Det må også dokumenteres på en tilfredsstillende måte. I den forbindelse er revisor pålagt å utarbeide revisjonsdokumentasjon som er tilstrekkelig for at en erfaren revisor som ikke tidligere har hatt befatning med revisjonen, forstår det betydelige profesjonelle skjønn som er utøvet for å komme fram til konklusjoner om vesentlige forhold som har oppstått under revisjonen. 16 Profesjonelt skjønn må ikke brukes til å rettferdiggjøre beslutninger som ellers ikke underbygges av oppdragets faktiske forhold og omstendigheter eller av tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis. Tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis, og revisjonsrisiko (Jf. punkt 5 og 17) Tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis A28. Revisjonsbevis er nødvendig for å underbygge revisors mening og revisjonsberetningen. Det er kumulativt av natur og innhentes hovedsakelig gjennom revisjonshandlinger som utføres under revisjonen. Det kan imidlertid også omfatte informasjon innhentet fra andre kilder, som tidligere revisjoner (forutsatt at revisor har tatt standpunkt til hvorvidt det har forekommet endringer siden foregående revisjon som kan påvirke revisjonsbevisets relevans for inneværende revisjon), 17 eller et revisjonsfirmas kvalitetskontrollhandlinger for aksept og fortsettelse av kundeforhold. I tillegg til andre kilder i og utenfor enheten, er enhetens regnskapsmateriale en viktig kilde for revisjonsbevis. Informasjon som kan bli brukt som revisjonsbevis, kan også være utarbeidet av en ekspert som er ansatt i eller er engasjert av enheten. Revisjonsbevis omfatter både informasjon som underbygger og bekrefter ledelsens påstander, og eventuell informasjon som motsier disse påstandene. I tillegg kan revisor i enkelte tilfeller benytte seg av fravær av informasjon (for eksempel at ledelsen nekter å avgi en uttalelse som revisor har bedt om), som således også utgjør revisjonsbevis. Størstedelen av revisors arbeid med å danne seg en mening består i å innhente og evaluere revisjonsbevis. A29. Revisjonsbevisets tilstrekkelighet og hensiktsmessighet henger sammen. Tilstrekkelighet er målet på kvantiteten av revisjonsbevis. Hvor mye revisjonsbevis som er nødvendig, påvirkes av revisors vurdering av risikoene for feilinformasjon (jo høyere de anslåtte risikoene er, desto mer revisjonsbevis vil det sannsynligvis være behov for), og av revisjonsbevisets kvalitet (jo høyere kvalitet, desto mindre revisjonsbevis vil det sannsynligvis være behov for). Innhenting av mer revisjonsbevis kompenserer imidlertid ikke nødvendigvis for bevisets lave kvalitet. A30. Hensiktsmessighet er målet på revisjonsbevisets kvalitet, det vil si dets relevans og pålitelighet når det gjelder å underbygge konklusjonene som revisors mening bygger på. Påliteligheten av revisjonsbevis påvirkes av revisjonsbevisets kilde og art, og avhenger av omstendighetene ved innhentingen av revisjonsbeviset ISA 220 punkt 18. ISA 230 punkt 8. ISA 315 (revidert) «Identifisering og vurdering av risikoene for vesentlig feilinformasjon gjennom forståelse av enheten og dens omgivelser» punkt 9.

17 17 ISA 200 A31. Hvorvidt det er innhentet tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis til å redusere revisjonsrisikoen til et akseptabelt lavt nivå og således gjøre det mulig for revisor å trekke rimelige konklusjoner som revisors mening skal bygge på, er gjenstand for profesjonelt skjønn. ISA 500 og andre relevante ISA-er fastsetter flere krav og gir ytterligere veiledning som gjelder under hele revisjonen, for revisors vurderinger ved innhenting av tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis. Revisjonsrisiko A32. Revisjonsrisiko er en funksjon av risikoene for vesentlig feilinformasjon og oppdagelsesrisiko. Vurderingen av risikoer bygger på revisjonshandlinger som er gjennomført for å innhente informasjon som er nødvendig i denne sammenheng, og bevis som er innhentet under revisjonen. Vurderingen av risikoer er gjenstand for profesjonelt skjønn, og er ikke et forhold som kan måles nøyaktig. A33. For ISA-enes formål omfatter ikke revisjonsrisiko risikoen for at revisor kan gi uttrykk for den mening at regnskapet inneholder vesentlig feilinformasjon når dette ikke er tilfellet. Denne risikoen er vanligvis ubetydelig. Videre er revisjonsrisiko et teknisk begrep knyttet til revisjonsprosessen; det refererer ikke til revisors forretningsrisikoer, som for eksempel tap som følge av rettstvister, negativ publisitet eller andre hendelser som oppstår i forbindelse med revisjonen av regnskapet. Risiko for vesentlig feilinformasjon A34. Risikoer for vesentlig feilinformasjon kan forekomme på to nivåer: på regnskapsnivå, og på påstandsnivå for transaksjonsklasser, kontosaldoer og tilleggsopplysninger. A35. Risikoer for vesentlig feilinformasjon på regnskapsnivå omfatter risikoer som er gjennomgripende knyttet til regnskapet totalt sett, og kan påvirke mange påstander. A36. Risikoer for vesentlig feilinformasjon på påstandsnivå vurderes for å fastsette typen, tidspunktet og omfanget av videre revisjonshandlinger som er nødvendige for å innhente tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis. Dette beviset gjør det mulig for revisor å gi uttrykk for en mening om regnskapet med et akseptabelt lavt revisjonsrisikonivå. Revisor benytter forskjellige fremgangsmåter for å nå målet for vurdering av risikoer for vesentlig feilinformasjon. Revisor kan for eksempel benytte en modell som uttrykker det generelle forholdet mellom komponentene i revisjonsrisikoen i matematiske termer for å komme fram til et akseptabelt nivå av oppdagelsesrisiko. Noen revisorer finner det nyttig å bruke en slik modell ved planlegging av revisjonshandlinger. A37. Risikoene for vesentlig feilinformasjon på påstandsnivå består av to komponenter: iboende risiko og kontrollrisiko. Iboende risiko og kontrollrisiko er enhetens risikoer. De eksisterer uavhengig av revisjonen av regnskapet. A38. Iboende risiko er høyere for noen påstander og tilknyttede transaksjonsklasser, kontosaldoer og tilleggsopplysninger enn for andre. Den kan for eksempel være høyere for kompliserte beregninger eller for regnskapsbeløp som stammer fra regnskapsestimater som er gjenstand for betydelig estimeringsusikkerhet. Eksterne omstendigheter som medfører forretningsrisikoer, kan også påvirke iboende risiko. For eksempel kan teknologisk utvikling gjøre et bestemt produkt ukurant, og på den måten medvirke til at en varebeholdning blir mer utsatt for overvurdering. Faktorer i enheten og dens omgivelser som er knyttet til flere eller alle transaksjonsklasser, kontosaldoer eller tilleggsopplysninger, kan også påvirke den iboende risikoen ved en spesifikk påstand. Slike faktorer kan for eksempel omfatte utilstrekkelig arbeidskapital til å fortsette driften eller en næring i tilbakegang som karakteriseres av et stort antall konkurser.

18 18 ISA 200 A39. Kontrollrisiko er en funksjon av effektiviteten av ledelsens utforming, implementering og løpende gjennomføring av intern kontroll for å håndtere identifiserte risikoer som truer oppnåelsen av de av enhetens mål som er relevante for utarbeidelsen av enhetens regnskap. Intern kontroll kan imidlertid, uansett hvor godt utformet og gjennomført den er, kun redusere, og ikke eliminere, risikoer for vesentlig feilinformasjon i regnskapet på grunn av de iboende begrensningene ved intern kontroll. Disse omfatter for eksempel muligheten for menneskelig svikt eller feil, eller for at kontroller omgås som følge av fordekt samarbeid eller av at ledelsen på utilbørlig vis overstyrer kontroller. En viss grad av kontrollrisiko vil følgelig alltid være til stede. ISA-ene beskriver under hvilke forhold revisor er pålagt å, eller kan velge å, teste kontrollenes effektivitet gjennom fastsettelse av typen, tidspunktet og omfanget av substanshandlinger som skal gjennomføres. 18 A40. ISA-ene viser normalt ikke til iboende risiko og kontrollrisiko hver for seg, men snarere til en samlet vurdering av «risikoene for vesentlig feilinformasjon». Revisor kan imidlertid gjennomføre en separat eller samlet vurdering av iboende risiko og kontrollrisiko, avhengig av hvilke revisjonsteknikker eller -metodikker som foretrekkes og av praktiske hensyn. Vurderingen av risikoene for vesentlig feilinformasjon kan uttrykkes i kvantitative termer, som for eksempel prosentsatser, eller i ikke-kvantitative termer. Uansett er behovet for at revisor gjennomfører hensiktsmessige risikovurderinger viktigere enn de forskjellige måtene de kan gjennomføres på. A41. ISA 315 fastsetter krav og gir veiledning om hvordan revisor identifiserer og vurderer risikoene for vesentlig feilinformasjon på regnskaps- og påstandsnivå. Oppdagelsesrisiko A42. For et gitt nivå av revisjonsrisiko er det akseptable nivået av oppdagelsesrisiko omvendt proporsjonalt med de anslåtte risikoene for vesentlig feilinformasjon på påstandsnivå. Jo større risiko for vesentlig feilinformasjon revisor tror foreligger, desto mindre oppdagelsesrisiko kan revisor akseptere og, følgelig, desto mer overbevisende må revisjonsbeviset som kreves av revisor, være. A43. Oppdagelsesrisiko er knyttet til typen, tidspunktet og omfanget av revisors handlinger som er fastsatt av revisor for å redusere revisjonsrisikoen til et akseptabelt lavt nivå. Den er derfor en funksjon av hvor effektiv en revisjonshandling er og hvordan revisor anvender den. Forhold som: hensiktsmessig planlegging, riktig bemanning på oppdragsteamet, utøvelse av profesjonell skepsis, og overvåking og gjennomgåelse av det utførte revisjonsarbeidet bidrar til å forbedre effektiviteten av en revisjonshandling og anvendelsen av denne, og til å redusere muligheten for at revisor velger en uhensiktsmessig revisjonshandling, gjennomfører en revisjonshandling på feil måte eller feiltolker revisjonsresultatene. A44. ISA og ISA 330 fastsetter krav og gir veiledning om planlegging av revisjon av et regnskap og om revisors handlinger for å håndtere anslåtte risikoer. Oppdagelsesrisiko kan imidlertid kun reduseres, ikke elimineres, på grunn av en revisjons iboende begrensninger. En viss grad av oppdagelsesrisiko vil følgelig alltid være til stede ISA 330 «Revisors håndtering av anslåtte risikoer» punkt ISA 300 «Planlegging av revisjon av et regnskap».

19 19 ISA 200 En revisjons iboende begrensninger A45. Revisor forventes ikke å, og kan ikke, redusere revisjonsrisikoen til null, og kan følgelig ikke oppnå absolutt sikkerhet for at regnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon som skyldes misligheter eller feil. Årsaken er at en revisjon har iboende begrensninger, noe som medfører at størstedelen av revisjonsbeviset som ligger til grunn for revisors konklusjoner og som revisor bygger sin mening på, er mer underbyggende enn absolutt. En revisjons iboende begrensninger skyldes: den finansielle rapporteringens natur; revisjonshandlingenes natur; og nødvendigheten av at revisjonen gjennomføres innenfor en rimelig tidsperiode og til en rimelig kostnad. Den finansielle rapporteringens natur A46. Utarbeidelsen av regnskap innebærer at ledelsen utøver skjønn ved anvendelse av kravene i enhetens gjeldende rammeverk for finansiell rapportering på enhetens faktiske forhold og omstendigheter. I tillegg er mange regnskapsposter forbundet med subjektive beslutninger eller vurderinger, eller en viss grad av usikkerhet, og det kan foreligge en rekke akseptable tolkninger eller skjønnsmessige vurderinger. Noen regnskapsposter er følgelig gjenstand for et iboende variasjonsnivå som ikke kan elimineres gjennom ytterligere revisjonshandlinger. Dette er for eksempel ofte tilfellet for visse regnskapsestimater. ISA-ene krever imidlertid at revisor er særlig oppmerksom på hvorvidt regnskapsestimater er rimelige innenfor rammen av det gjeldende rammeverket for finansiell rapportering og tilhørende tilleggsopplysninger, og på de kvalitative aspektene ved enhetens regnskapsrutiner, herunder indikasjoner på manglende objektivitet i ledelsens skjønnsmessige vurderinger. 20 Revisjonshandlingenes natur A47. Revisors mulighet til å innhente revisjonsbevis er underlagt praktiske og juridiske begrensninger. For eksempel: Det er en mulighet for at ledelsen eller andre ikke gir, bevisst eller ubevisst, all den informasjonen som er relevant for utarbeidelsen av regnskapet, eller som revisor har bedt om. Revisor kan følgelig ikke være sikker på informasjonens fullstendighet, selv om revisor har gjennomført revisjonshandlinger for å oppnå sikkerhet for at all relevant informasjon er innhentet. Misligheter kan innebære avanserte og nøye organiserte opplegg som har til hensikt å skjule dem. Revisjonshandlinger som er brukt til å innhente revisjonsbevis, kan derfor være uegnet til å avdekke bevisst feilinformasjon, for eksempel når det foreligger fordekt samarbeid for å forfalske dokumentasjon som kan få revisor til å tro at revisjonsbevis er gyldig når det ikke er det. Revisor er verken lært opp til eller forventes å være en ekspert når det gjelder å vurdere hvorvidt dokumenter er autentiske. En revisjon er ikke en offisiell granskning av påståtte forseelser. Revisor har følgelig ingen spesifikk juridisk myndighet, som for eksempel ransakingsmyndighet, som kan være nødvendig ved en slik granskning. 20 ISA 540 «Revisjon av regnskapsestimater, inkludert regnskapsestimater for virkelig verdi og tilhørende tilleggsopplysninger» og ISA 700 «Konklusjon og rapportering om regnskaper» punkt 12.

20 20 ISA 200 Rettidig finansiell rapportering og balansen mellom nytte og kostnad A48. Hvor vanskelig, tidkrevende eller kostbar en revisjonshandling er, er i seg selv ikke en gyldig grunn til at revisor velger den bort når det ikke finnes noe alternativ, eller sier seg tilfreds med revisjonsbevis som er mindre enn overbevisende. Hensiktsmessig planlegging bidrar til å sette av tilstrekkelig tid og ressurser for gjennomføringen av revisjonen. Til tross for dette har informasjonens relevans, og dermed også dens verdi, en tendens til å avta over tid, og man må finne en balansegang mellom påliteligheten av informasjonen og kostnadene forbundet med den. Dette er anerkjent i enkelte rammeverk for finansiell rapportering (se for eksempel IASBs «Framework for the Preparation and Presentation of Financial Statements»). Brukerne av regnskap har følgelig en forventning om at revisor vil danne seg en mening om regnskapet innenfor en rimelig tidsperiode og til en rimelig kostnad, og erkjenner at det ikke er praktisk mulig å behandle all informasjon som kan eksistere, eller å gå i dybden på ethvert forhold ut fra forutsetningen om at informasjon er feil eller uredelig inntil det motsatte er bevist. A49. Som følge at dette er det nødvendig at revisor: planlegger revisjonen slik at den blir utført på en effektiv måte; retter revisjonsressurser mot områder som i størst grad forventes å inneholde risikoer for vesentlig feilinformasjon, uansett om det skyldes misligheter eller feil, med tilsvarende mindre ressurser rettet mot andre områder; og bruker tester og andre midler for å undersøke feilinformasjon i populasjoner. A50. I lys av fremgangsmåtene beskrevet i punkt A49 inneholder ISA-ene krav til planlegging og gjennomføring av revisjonen, og krever blant annet at revisor skal: skaffe seg et grunnlag for identifiseringen og vurderingen av risikoer for vesentlig feilinformasjon på regnskaps- og påstandsnivå ved å gjennomføre risikovurderingshandlinger og beslektede aktiviteter; 21 og bruke tester og andre midler til å undersøke populasjoner på en måte som gir revisor et rimelig grunnlag for å trekke konklusjoner om populasjonene. 22 Andre forhold som påvirker en revisjons iboende begrensninger A51. Ved visse påstander eller saksforhold er den mulige virkningen av de iboende begrensningene på revisors mulighet til å avdekke vesentlig feilinformasjon av særlig betydning. Slike påstander eller saksforhold omfatter: Misligheter, særlig misligheter som omfatter den øverste ledelsen eller fordekt samarbeid. Se videre drøftelse i ISA 240. Eksistensen av og fullstendigheten av informasjon om nærstående parter og transaksjoner med disse. Se ISA for videre drøftelse. Forekomsten av manglende etterlevelse av lover og forskrifter. Se ISA for videre diskusjon. Fremtidige hendelser eller forhold som kan medføre at en enhet ikke kan fortsette driften. Se ISA for videre diskusjon ISA 315 punkt ISA 330, ISA 500, ISA 520 «Analytiske handlinger» og ISA 530 «Stikkprøver og andre testmetoder i revisjon». ISA 550 «Nærstående parter». ISA 250 «Vurdering av lover og forskrifter ved revisjon av regnskaper». ISA 570 «Fortsatt drift».

International Auditing and Assurance Standards Board ISA 720 April 2009 Internasjonal revisjonsstandard

International Auditing and Assurance Standards Board ISA 720 April 2009 Internasjonal revisjonsstandard International Auditing and Assurance Standards Board ISA 720 April 2009 Internasjonal revisjonsstandard ISA 720 Revisors oppgaver og plikter vedrørende annen informasjon i dokumenter som inneholder det

Detaljer

International Auditing and Assurance Standards Board ISA 710 April 2009 Internasjonal revisjonsstandard

International Auditing and Assurance Standards Board ISA 710 April 2009 Internasjonal revisjonsstandard International Auditing and Assurance Standards Board ISA 710 April 2009 Internasjonal revisjonsstandard ISA 710 Sammenlignbar informasjon tilsvarende tall og sammenlignbare regnskaper 2009 2 ISA 710 International

Detaljer

International Auditing and Assurance Standards Board ISA 706 April 2009 Internasjonal revisjonsstandard

International Auditing and Assurance Standards Board ISA 706 April 2009 Internasjonal revisjonsstandard International Auditing and Assurance Standards Board ISA 706 April 2009 Internasjonal revisjonsstandard ISA 706 Presiseringsavsnitt og avsnitt om «andre forhold» i den uavhengige revisors beretning 2009

Detaljer

International Auditing and Assurance Standards Board ISA 800 Internasjonal revisjonsstandard

International Auditing and Assurance Standards Board ISA 800 Internasjonal revisjonsstandard International Auditing and Assurance Standards Board ISA 800 Internasjonal revisjonsstandard ISA 800 Særlige hensyn ved revisjon av regnskaper utarbeidet i samsvar med rammeverk med spesielle formål 2009

Detaljer

ISA 510 Nye revisjonsoppdrag inngående balanse

ISA 510 Nye revisjonsoppdrag inngående balanse International Auditing and Assurance Standards Board ISA 510 Internasjonal revisjonsstandard ISA 510 Nye revisjonsoppdrag inngående balanse 2009 2 ISA 510 International Auditing and Assurance Standards

Detaljer

International Auditing and Assurance Standards Board ISA 320 Internasjonal revisjonsstandard

International Auditing and Assurance Standards Board ISA 320 Internasjonal revisjonsstandard International Auditing and Assurance Standards Board ISA 320 Internasjonal revisjonsstandard ISA 320 Vesentlighet ved planlegging og gjennomføring av en revisjon 2009 2 ISA 320 International Auditing and

Detaljer

ISA 580 Skriftlige uttalelser

ISA 580 Skriftlige uttalelser International Auditing and Assurance Standards Board ISA 580 April 2009 Internasjonal revisjonsstandard ISA 580 Skriftlige uttalelser 2009 2 ISA 580 International Auditing and Assurance Standards Board

Detaljer

ISA 230 Revisjonsdokumentasjon

ISA 230 Revisjonsdokumentasjon International Auditing and Assurance Standards Board ISA 230 Internasjonal revisjonsstandard ISA 230 Revisjonsdokumentasjon 2009 2 ISA 230 International Auditing and Assurance Standards Board International

Detaljer

International Auditing and Assurance Standards Board ISA 450 April 2009 Internasjonal revisjonsstandard

International Auditing and Assurance Standards Board ISA 450 April 2009 Internasjonal revisjonsstandard International Auditing and Assurance Standards Board ISA 450 April 2009 Internasjonal revisjonsstandard ISA 450 Vurdering av feilinformasjon identifisert under revisjonen 2009 2 ISA 450 International Auditing

Detaljer

ISA 805 Særlige hensyn ved revisjon av enkeltstående regnskapsoppstillinger og spesifikke elementer, kontoer eller poster i en regnskapsoppstilling

ISA 805 Særlige hensyn ved revisjon av enkeltstående regnskapsoppstillinger og spesifikke elementer, kontoer eller poster i en regnskapsoppstilling 2 ISA 805 International Auditing and Assurance Standards Board ISA 805 April 2009 Internasjonal revisjonsstandard ISA 805 Særlige hensyn ved revisjon av enkeltstående regnskapsoppstillinger og spesifikke

Detaljer

International Auditing and Assurance Standards Board ISA 265 Internasjonal revisjonsstandard

International Auditing and Assurance Standards Board ISA 265 Internasjonal revisjonsstandard International Auditing and Assurance Standards Board ISA 265 Internasjonal revisjonsstandard ISA 265 Kommunikasjon av mangler i intern kontroll til dem som har overordnet ansvar for styring og kontroll,

Detaljer

ISA 560 Hendelser etter balansedagen

ISA 560 Hendelser etter balansedagen International Auditing and Assurance Standards Board ISA 560 April 2009 Internasjonal revisjonsstandard ISA 560 Hendelser etter balansedagen 2009 2 ISA 560 International Auditing and Assurance Standards

Detaljer

International Auditing and Assurance Standards Board ISA 705 April 2009 Internasjonal revisjonsstandard

International Auditing and Assurance Standards Board ISA 705 April 2009 Internasjonal revisjonsstandard International Auditing and Assurance Standards Board ISA 705 April 2009 Internasjonal revisjonsstandard ISA 705 Modifikasjoner i konklusjonen i den uavhengige revisors beretning 2009 2 ISA 705 International

Detaljer

International Auditing and Assurance Standards Board ISA 501 April 2009 Internasjonal revisjonsstandard

International Auditing and Assurance Standards Board ISA 501 April 2009 Internasjonal revisjonsstandard International Auditing and Assurance Standards Board ISA 501 April 2009 Internasjonal revisjonsstandard ISA 501 Revisjonsbevis særlige hensyn knyttet til utvalgte poster 2009 2 ISA 501 International Auditing

Detaljer

ISRS 4400 Avtalte kontrollhandlinger

ISRS 4400 Avtalte kontrollhandlinger International Auditing and Assurance Standards Board ISRS 4400 Internasjonal standard for beslektede tjenester ISRS 4400 Avtalte kontrollhandlinger 2010 International Auditing and Assurance Standards Board

Detaljer

International Auditing and Assurance Standards Board ISA 250 Internasjonal revisjonsstandard

International Auditing and Assurance Standards Board ISA 250 Internasjonal revisjonsstandard International Auditing and Assurance Standards Board ISA 250 Internasjonal revisjonsstandard ISA 250 Vurdering av lover og forskrifter ved revisjon av regnskaper 2009 2 ISA 250 International Auditing and

Detaljer

RS 200 Formål og generelle prinsipper for revisjon av regnskap

RS 200 Formål og generelle prinsipper for revisjon av regnskap RS 200 Formål og generelle prinsipper for revisjon av regnskap (Gjelder for revisjon av regnskap for perioder som begynner 1. januar 2008 ) Innhold Punkt Innledning 1 Formålet med revisjon av et regnskap

Detaljer

ISA 700 Konklusjon og rapportering om regnskaper

ISA 700 Konklusjon og rapportering om regnskaper International Auditing and Assurance Standards Board ISA 700 Internasjonal revisjonsstandard ISA 700 Konklusjon og rapportering om regnskaper 2009 2 ISA 700 International Auditing and Assurance Standards

Detaljer

ISA 300 Planlegging av revisjon av et regnskap

ISA 300 Planlegging av revisjon av et regnskap International Auditing and Assurance Standards Board ISA 300 Internasjonal revisjonsstandard ISA 300 Planlegging av revisjon av et regnskap 2009 2 ISA 300 International Auditing and Assurance Standards

Detaljer

International Auditing and Assurance Standards Board ISA 600 Internasjonal revisjonsstandard

International Auditing and Assurance Standards Board ISA 600 Internasjonal revisjonsstandard International Auditing and Assurance Standards Board ISA 600 Internasjonal revisjonsstandard ISA 600 Særlige hensyn ved revisjon av konsernregnskaper (herunder arbeidet til revisorer i konsernenheter)

Detaljer

ISA 550 Nærstående parter

ISA 550 Nærstående parter International Auditing and Assurance Standards Board ISA 550 Internasjonal revisjonsstandard ISA 550 Nærstående parter 2009 2 ISA 550 International Auditing and Assurance Standards Board International

Detaljer

ISA 220 KVALITETSKONTROLL AV REVISJON AV REGNSKAPER

ISA 220 KVALITETSKONTROLL AV REVISJON AV REGNSKAPER International Auditing and Assurance Standards Board ISA 220 Internasjonal revisjonsstandard ISA 220 KVALITETSKONTROLL AV REVISJON AV REGNSKAPER 2009 2 ISA 220 International Auditing and Assurance Standards

Detaljer

ISA 610 (revidert) Bruk av interne revisorers arbeid

ISA 610 (revidert) Bruk av interne revisorers arbeid International Auditing and Assurance Standards Board ISA 610 Internasjonal revisjonsstandard ISA 610 (revidert) Bruk av interne revisorers arbeid 2012 International Auditing and Assurance Standards Board

Detaljer

ISA 530 Stikkprøver i revisjon

ISA 530 Stikkprøver i revisjon International Auditing and Assurance Standards Board ISA 530 April 2009 Internasjonal revisjonsstandard ISA 530 Stikkprøver i revisjon 2009 2 ISA 530 International Auditing and Assurance Standards Board

Detaljer

ISA 330 Revisors håndtering av anslåtte risikoer

ISA 330 Revisors håndtering av anslåtte risikoer International Auditing and Assurance Standards Board ISA 330 Internasjonal revisjonsstandard ISA 330 Revisors håndtering av anslåtte risikoer 2009 2 ISA 330 International Auditing and Assurance Standards

Detaljer

INTERNASJONAL REVISJONSSTANDARD 710 SAMMENLIGNBAR INFORMASJON TILSVARENDE TALL OG SAMMENLIGNBARE REGNSKAPER INNHOLD

INTERNASJONAL REVISJONSSTANDARD 710 SAMMENLIGNBAR INFORMASJON TILSVARENDE TALL OG SAMMENLIGNBARE REGNSKAPER INNHOLD 2 ISA 710 INTERNASJONAL REVISJONSSTANDARD 710 SAMMENLIGNBAR INFORMASJON TILSVARENDE TALL OG SAMMENLIGNBARE REGNSKAPER (Gjelder for revisjon av regnskaper for perioder som begynner 1. januar 2010 eller

Detaljer

ISA 220 KVALITETSKONTROLL AV REVISJON AV REGNSKAPER

ISA 220 KVALITETSKONTROLL AV REVISJON AV REGNSKAPER International Auditing and Assurance Standards Board ISA 220 April 2009 Internasjonal revisjonsstandard ISA 220 KVALITETSKONTROLL AV REVISJON AV REGNSKAPER 2009 2 ISA 220 International Auditing and Assurance

Detaljer

International Auditing and Assurance Standards Board ISA 620 April 2009 Internasjonal revisjonsstandard

International Auditing and Assurance Standards Board ISA 620 April 2009 Internasjonal revisjonsstandard International Auditing and Assurance Standards Board ISA 620 April 2009 Internasjonal revisjonsstandard ISA 620 Bruk av arbeidet til en ekspert engasjert av revisor 2009 2 ISA 620 International Auditing

Detaljer

International Auditing and Assurance Standards Board ISA 540 Internasjonal revisjonsstandard

International Auditing and Assurance Standards Board ISA 540 Internasjonal revisjonsstandard International Auditing and Assurance Standards Board ISA 540 Internasjonal revisjonsstandard ISA 540 Revisjon av regnskapsestimater, herunder estimater på virkelig verdi og tilhørende tilleggsopplysninger

Detaljer

International Auditing and Assurance Standards Board ISRE 2410 Internasjonal standard for forenklet revisorkontroll

International Auditing and Assurance Standards Board ISRE 2410 Internasjonal standard for forenklet revisorkontroll International Auditing and Assurance Standards Board ISRE 2410 Internasjonal standard for forenklet revisorkontroll ISRE 2410 Forenklet revisorkontroll av et delårsregnskap, utført av foretakets valgte

Detaljer

Oppdrag som gjelder forenklet revisorkontroll av regnskaper

Oppdrag som gjelder forenklet revisorkontroll av regnskaper IFAC Board ISRE 2400 September 2013 Internasjonal standard for forenklet revisorkontroll 2400 (revidert) Oppdrag som gjelder forenklet revisorkontroll av regnskaper Dette dokumentet er utarbeidet og godkjent

Detaljer

ISA 570 Fortsatt drift

ISA 570 Fortsatt drift International Auditing and Assurance Standards Board ISA 570 Internasjonal revisjonsstandard ISA 570 Fortsatt drift 2009 2 ISA 570 International Auditing and Assurance Standards Board International Federation

Detaljer

ISA 500 Revisjonsbevis

ISA 500 Revisjonsbevis International Auditing and Assurance Standards Board ISA 500 Internasjonal revisjonsstandard ISA 500 Revisjonsbevis 2009 2 ISA 500 International Auditing and Assurance Standards Board International Federation

Detaljer

International Auditing and Assurance Standards Board ISA 240 Internasjonal revisjonsstandard

International Auditing and Assurance Standards Board ISA 240 Internasjonal revisjonsstandard International Auditing and Assurance Standards Board ISA 240 Internasjonal revisjonsstandard ISA 240 Revisors oppgaver med og plikter til å vurdere misligheter ved revisjon av regnskaper 2009 2 ISA 240

Detaljer

RS 700 (revidert) Uavhengig revisors beretning til et fullstendig regnskap med generelt formål

RS 700 (revidert) Uavhengig revisors beretning til et fullstendig regnskap med generelt formål RS 700 Side 1 RS 700 (revidert) Uavhengig revisors beretning til et fullstendig regnskap med generelt formål (Gjelder for revisjonsberetninger datert 31. desember 2006 eller senere) Innhold Punkt Innledning

Detaljer

International Auditing and Assurance Standards Board ISA 260 Internasjonal revisjonsstandard

International Auditing and Assurance Standards Board ISA 260 Internasjonal revisjonsstandard International Auditing and Assurance Standards Board ISA 260 Internasjonal revisjonsstandard ISA 260 Kommunikasjon med dem som har overordnet ansvar for styring og kontroll 2009 2 ISA 260 International

Detaljer

ISAE 3000 (revidert) Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon

ISAE 3000 (revidert) Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon IFAC Board Endelig versjon Desember 2013 Internasjonal standard for attestasjonsoppdrag ISAE 3000 (revidert) Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell

Detaljer

God kommunal revisjonsskikk NKRF Fagkonferanse 09.06.2015

God kommunal revisjonsskikk NKRF Fagkonferanse 09.06.2015 God kommunal revisjonsskikk NKRF Fagkonferanse 09.06.2015 Bjørg Hagen Daglig leder 1 Innhold Infoskriv bakgrunn Kommunal virksomhet Overordna notat God kommunal revisjonsskikk Sentrale lover, forskrifter

Detaljer

Nye revisjonsstandarder. NKRF fagkonferanse 2010 14. 15. juni

Nye revisjonsstandarder. NKRF fagkonferanse 2010 14. 15. juni Nye revisjonsstandarder NKRF fagkonferanse 2010 14. 15. juni Nye revisjonsstandarder ISA etter Claritystandard hva innebærer dette? Revisjonsstandard (RS) offentlige tillegg ISA særlige hensyn til offentlig

Detaljer

RS 701 Modifikasjoner i den uavhengige revisors beretning

RS 701 Modifikasjoner i den uavhengige revisors beretning RS 701 Side 1 RS 701 Modifikasjoner i den uavhengige revisors beretning (Gjelder for revisjonsberetninger datert 31. desember 2006 eller senere) Innhold Punkt Innledning 1-4 Forhold som ikke påvirker revisors

Detaljer

International Auditing and Assurance Standards Board ISQC 1 April 2009 Internasjonal standard for kvalitetskontroll

International Auditing and Assurance Standards Board ISQC 1 April 2009 Internasjonal standard for kvalitetskontroll International Auditing and Assurance Standards Board ISQC 1 April 2009 Internasjonal standard for kvalitetskontroll ISQC 1 Kvalitetskontroll for revisjonsfirmaer som utfører revisjon og forenklet revisorkontroll

Detaljer

SA 3801 Revisors kontroll av og rapportering om grunnlag for skatter og avgifter

SA 3801 Revisors kontroll av og rapportering om grunnlag for skatter og avgifter SA 3801 Revisors kontroll av og rapportering om grunnlag for skatter og avgifter (Vedtatt av DnRs styre 4. desember 2007 med virkning for attestasjon av ligningspapirer for perioder som begynner 1. januar

Detaljer

ISA 315 (Revidert)Identifisering og vurdering av risikoene for vesentlig feilinformasjon gjennom forståelse av enheten og dens omgivelser

ISA 315 (Revidert)Identifisering og vurdering av risikoene for vesentlig feilinformasjon gjennom forståelse av enheten og dens omgivelser International Auditing and Assurance Standards Board ISA 315 Internasjonal revisjonsstandard ISA 315 (Revidert)Identifisering og vurdering av risikoene for vesentlig feilinformasjon gjennom forståelse

Detaljer

Revisjon av deler av regnskap

Revisjon av deler av regnskap Revisjon av deler av regnskap Revisjon av deler av regnskap Små aksjeselskap kan velge om de vil ha revisjon av årsregnskapet. Det er en viktig beslutning for deg som eier, styreleder eller daglig leder.

Detaljer

Statkrafts Pensjonskasse. Årsrapport 2015

Statkrafts Pensjonskasse. Årsrapport 2015 Statkrafts Pensjonskasse Årsrapport 2015 Deloitte. Deloitte AS Dronning Eufemias gate 14 Postboks 221 Sentrum NO-Ol03 Oslo Norway Tlf: +47 23 27 90 00 Faks: +47 23 27 90 01 wwwdeloitte.no

Detaljer

STATKRAFTS PENSJONSKASSE

STATKRAFTS PENSJONSKASSE STATKRAFTS PENSJONSKASSE ÅRSRAPPORT 2014 Deloitte. Deloitte AS Dronning Eufemias gate 14 Postboks 221 Sentrum NO-0103 Oslo Norway Tlf: +47 23 27 90 00 Faks: +47 23 27 90 01 www.deloitte.no

Detaljer

Deloitte. Deloitte AS Dronning Eufemias gate 14 Postboks 221 Sentrum NO-0103 Oslo Norway Tlf: +47 23 27 90 00 Faks: +47 23 27 90 01 www.deloitte.no Til generalforsamlingen i Pareto Securities AS REVISORS

Detaljer

Deloitte. Deloitte AS Dronning Eufemias gate 14 Postboks 221 Sentrum NO-Ol03 Oslo Norway Tlf: +47 23 27 90 00 Faks: +47 23 27 90 01 www.deloitte.no Til generalforsamlingen i Berner Gruppen AS REVISORS

Detaljer

Årsrapport 2014 KPMG AS Telephone +47 04063 P.O. Box 7000 Majorstuen Fax +47 22 60 96 01 Sørkedalsveien 6 Internet www.kpmg.no N-0306 Oslo Enterprise 935 174 627 MVA Til Representantskapet

Detaljer

Årsrapport 2014. www.hitecvision.com

Årsrapport 2014. www.hitecvision.com Årsrapport 2014 www.hitecvision.com Deloitte. DeloitteAS Strandsvingen 14 A Postboks 287 Forus NO-4066 Stavanger Norway Tlf.: +4751 81 5600 Faks: +47 51 81 5601 www.deloitte.no Til generalforsamlingen

Detaljer

Sak 6/2016 Uttalelse til generalforsamlingen om styrets årsmelding og regnskap for NTE Holding AS og NTE konsern 2015

Sak 6/2016 Uttalelse til generalforsamlingen om styrets årsmelding og regnskap for NTE Holding AS og NTE konsern 2015 NORD-TRØNDELAG ELEKTRISITETSVERK HOLDING AS Vår ref.: 16/01595-2 Steinkjer, den 29.04.2016 Sak 6/2016 Uttalelse til generalforsamlingen om styrets årsmelding og regnskap for NTE Holding AS og NTE konsern

Detaljer

ISAE 3420, Attestasjonsuttalelser om sammenstilling av proforma finansiell informasjon inkludert i et prospekt

ISAE 3420, Attestasjonsuttalelser om sammenstilling av proforma finansiell informasjon inkludert i et prospekt International Auditing and Assurance Standards Board ISAE 3420 Desember 2011 Internasjonal standard for attestasjonsoppdrag ISAE 3420, Attestasjonsuttalelser om sammenstilling av proforma finansiell informasjon

Detaljer

International Auditing and Assurance Standards Board ISAE 3000 Internasjonal standard for attestasjonsoppdrag

International Auditing and Assurance Standards Board ISAE 3000 Internasjonal standard for attestasjonsoppdrag International Auditing and Assurance Standards Board ISAE 3000 Internasjonal standard for attestasjonsoppdrag ISAE 3000 Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk

Detaljer

STYRE/RÅD/UTVALG Kontrollutvalg.

STYRE/RÅD/UTVALG Kontrollutvalg. Herøy (Kommune) 0e).1 13 OL0 (0.13 et,c SAKSNR: 1/2013. STYRE/RÅD/UTVALG Kontrollutvalg. MØTEDATO 13.6.2013. Til Kommunestyret i Herøy kommune. Heroy kommunes regnskap for 2012. Herøy kommunes regnskap

Detaljer

Vesentlighetsgrenser i revisjon

Vesentlighetsgrenser i revisjon Vesentlighetsgrenser i revisjon Fastsettelse og bruk av vesentlighetsgrenser i teori og praksis Helene Langmyr Jorstad Veileder Geir Haaland Masteroppgaven er gjennomført som ledd i utdanningen ved Universitetet

Detaljer

International Auditing and Assurance Standards Board ISA 210 Internasjonal revisjonsstandard

International Auditing and Assurance Standards Board ISA 210 Internasjonal revisjonsstandard International Auditing and Assurance Standards Board ISA 210 Internasjonal revisjonsstandard ISA 210 Inngåelse av avtale om vilkårene for revisjonsoppdraget 2010 2 ISA 210 International Auditing and Assurance

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Både driftsregnskap og investeringsregnskap er avsluttet i balanse.

FAUSKE KOMMUNE. Både driftsregnskap og investeringsregnskap er avsluttet i balanse. SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE 11/3851 I I Arkiv JoumalpostID: sakid.: 11/961 I Saksbehandler: Jonny Riise Sluttbehandlede vedtaksinnstans: Kommunestyre Sak nr.: 035/1 1 FORMANNSKAP Dato: 30.05.2011 030/1 1

Detaljer

REVISJONSBERETNINGER RS 700 (REVIDERT) OG RS 701 - HØRING

REVISJONSBERETNINGER RS 700 (REVIDERT) OG RS 701 - HØRING Den norske Revisorforening Postboks 5864 Majorstuen 0308 OSLO Oslo, 30. juni 2006 REVISJONSBERETNINGER RS 700 (REVIDERT) OG RS 701 - HØRING Vi viser til DnRs sirkulære 8/2006, hvor de to standardene RS

Detaljer

ISAE 3410 Attestasjonsoppdrag om klimagassrapporter

ISAE 3410 Attestasjonsoppdrag om klimagassrapporter Endelig versjon juli 2012 Internasjonal standard for attestasjonsoppdrag ISAE 3410 Attestasjonsoppdrag om klimagassrapporter Dette dokumentet er utarbeidet og godkjent av International Auditing and Assurance

Detaljer

INFORMASJONSSKRIV 4/2016 BERETNINGER FOR KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER MED AVVIK FRA NORMALBERETNINGEN

INFORMASJONSSKRIV 4/2016 BERETNINGER FOR KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER MED AVVIK FRA NORMALBERETNINGEN NKRFs REVISJONSKOMITÉ Til NKRFs medlemmer Oslo, 17. februar 2016 INFORMASJONSSKRIV 4/2016 BERETNINGER FOR KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER MED AVVIK FRA NORMALBERETNINGEN 1. Innledning Det vises til informasjonsskriv

Detaljer

Deloitte. Deloitte AS Dronning Eufemias gate 14 Postboks 221 Sentrum NO-Ol03 Oslo Norway Tlf: +47 23 27 90 00 Faks +47 23 27 90 01 www.deloitte.no Til Norges Skiforbunds ting REVISORS BERETNING Uttalelse

Detaljer

KJELSTRUP & WIGGEN. Engasjementsbrev. Revisjonens formål og innhold

KJELSTRUP & WIGGEN. Engasjementsbrev. Revisjonens formål og innhold Styret i Rogaland Legeforening Postboks 3049 Hillevåg 4095 STAVANGER Vidar Haugen Eystein O. Hjelme Per-Henning Lie Erik Olsen Paul G.M.Thomassen Cecilie Tronstad Oslo, 3. februar 2011 Engasjementsbrev

Detaljer

Ordliste. International Auditing and Assurance Standards Board

Ordliste. International Auditing and Assurance Standards Board Ordliste 2009 International Auditing and Assurance Standards Board 2 ORDLISTE TIL ISA / ISQC ORDLISTE *Analytiske handlinger (Analytical procedures) evalueringer av finansiell informasjon gjennom en analyse

Detaljer

NKRFs fagkonferanse 9.6.2015

NKRFs fagkonferanse 9.6.2015 NKRFs fagkonferanse 9.6.2015 Vesentlighetsbegrepet - paneldebatt Buskerud Kommunerevisjon IKS Postboks 4197, 3005 Drammen Øvre Eiker vei 14, 3048 Drammen Tlf: 32 20 15 00 Faks: 32 20 15 01 post@bkr.no

Detaljer

Den norske Revisorforenings regler om etikk. Den norske Revisorforening

Den norske Revisorforenings regler om etikk. Den norske Revisorforening Den norske Revisorforenings regler om etikk Den norske Revisorforening DEN NORSKE REVISORFORENINGS REGLER OM ETIKK INNHOLD Side FORORD... 2 DEL A: GENERELLE REGLER FOR ALLE REVISORER 100 Innledning og

Detaljer

Revisjonsmandatet faller noe utenfor?

Revisjonsmandatet faller noe utenfor? Revisjonsmandatet faller noe utenfor? NKRFs fagkonferanse 15. juni 2010 Radisson Blu Hotel, Lillehammer Rolleiv Lilleheie, daglig leder Buskerud Kommunerevisjon IKS Lillehammer 15.6.10 1 Revisjon i offentlig

Detaljer

Revisors og kontrollkomiteens beretninger

Revisors og kontrollkomiteens beretninger Norsk Jernbaneforbunds 61. ordinære landsmøte NJF skal motarbeide all diskriminering 18. 21. november 2012 NJF skal sikre sine medlemmer faglige og sosiale rettigheter NJF tar politisk ansvar Tett på i

Detaljer

ISA og ISSAI. - hva er særtrekket for offentlig sektor

ISA og ISSAI. - hva er særtrekket for offentlig sektor ISA og ISSAI - hva er særtrekket for offentlig sektor NKRFs Fagkonferanse 2013 Riksrevisjonen - Stortingets kontrollorgan 2 Bidra effektivt til Stortingets kontroll og fremme god forvaltning kompetent

Detaljer

Årsregnskap. Kringsjånett SA. Org.nr.:984 581 076. * Styrets beretning * Resultatregnskap * Balanse * Noter til regnskapet * Revisors beretning

Årsregnskap. Kringsjånett SA. Org.nr.:984 581 076. * Styrets beretning * Resultatregnskap * Balanse * Noter til regnskapet * Revisors beretning Årsregnskap 2013 Kringsjånett SA Org.nr.:984 581 076 * Styrets beretning * Resultatregnskap * Balanse * Noter til regnskapet * Revisors beretning Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note

Detaljer

Høringsutkast - SA 3802-2 Revisors uttalelser og redegjørelser etter selskapslovgivningen - For andre foretaksformer enn AS og ASA - eksempelsamling

Høringsutkast - SA 3802-2 Revisors uttalelser og redegjørelser etter selskapslovgivningen - For andre foretaksformer enn AS og ASA - eksempelsamling Høringsutkast - SA 3802-2 Revisors uttalelser og redegjørelser etter selskapslovgivningen - For andre foretaksformer enn AS og ASA - eksempelsamling Innhold 1. Ansvarlig selskap/delt ansvar... 4 1.1. Stiftelse

Detaljer

Håndtering av tilleggsopplysninger i en revisjon av regnskap Reviderte ISA-er og følgeendringer

Håndtering av tilleggsopplysninger i en revisjon av regnskap Reviderte ISA-er og følgeendringer Endelig uttalelse International Standards on Auditing (ISAs ) Håndtering av tilleggsopplysninger i en revisjon av regnskap Reviderte ISA-er og følgeendringer Endringer i de internasjonale revisjonsstandardene

Detaljer

REVISJON ISA 240: Tekst: Avdelingsdirektør Kelly Ånerud

REVISJON ISA 240: Tekst: Avdelingsdirektør Kelly Ånerud REVISJON ISA 240: Revisors ansvar i forhold til misligheter ved revisjon av regnskaper International Standard on Auditing (ISA) 240 «Revisorens oppgaver med og plikter til å vurdere misligheter ved revisjon

Detaljer

International Auditing and Assurance Standards Board ISA 402 Internasjonal revisjonsstandard

International Auditing and Assurance Standards Board ISA 402 Internasjonal revisjonsstandard International Auditing and Assurance Standards Board ISA 402 Internasjonal revisjonsstandard ISA 402 Særlige hensyn ved revisjon av en enhet som bruker en serviceorganisasjon 2009 2 ISA 402 International

Detaljer

2. Former for avvikende revisjonsberetninger

2. Former for avvikende revisjonsberetninger NKRFs REVISJONSKOMITÉ Til NKRFs medlemmer Oslo, den 18. februar 2011 INFORMASJONSSKRIV 03/2011 BERETNINGER FOR KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER MED AVVIK FRA NORMALBERETNINGEN 1. Innledning Det vises til informasjonsskriv

Detaljer

NORDISK STANDARD FOR REVISJON AV SMÅ FORETAK

NORDISK STANDARD FOR REVISJON AV SMÅ FORETAK NORDISK STANDARD FOR REVISJON AV SMÅ FORETAK HØRINGSUTKAST JUNI 2015 This Exposure Draft of the Nordic Standard for Audits of Small Entities includes copyrighted content from the International Standards

Detaljer

BDO Ttf : 32 88 21 50 Fax: 32 88 21 90 www.bdo.no Kniveveien 31 303ó Drammen Til styret i Brunstad Kristetige Menighet Tønsberg Revisors beretning Uttalelse om årsregnskapet Vi har revidert årsregnskapet

Detaljer

ÅPENHETSRAPPORT 2015

ÅPENHETSRAPPORT 2015 ÅPENHETSRAPPORT 2015 1. Organisasjonsform og eierskap 2. Samarbeidsavtaler, eierandeler med videre 3. Styringsstruktur 4. Interne kvalitetskontrollsystemer og retningslinjer for uavhengighet 5. Periodisk

Detaljer

Riksrevisjonen. FORSVARET Postboks 800, Postmottak 2617 LILLEHAMMER. Oversendelse -Revisjonen av regnskapet og budsjettdisponeringen 2014

Riksrevisjonen. FORSVARET Postboks 800, Postmottak 2617 LILLEHAMMER. Oversendelse -Revisjonen av regnskapet og budsjettdisponeringen 2014 Vår saksbehandler Ronikerts John 22241461 Vår dato Vår referanse. 27.05.2015 2014/01329-14 Deres dato Deres referanse Riksrevisjonen FORSVARET Postboks 800, Postmottak 2617 LILLEHAMMER Utsatt offentlighet

Detaljer

I Metodistkirken i Norge Fredrikstad Menighet I

I Metodistkirken i Norge Fredrikstad Menighet I I Metodistkirken i Norge Fredrikstad Menighet I Årsberetning 013- Finanskomiteen Rettvisende oversikt over utvikling og resultat Menighetens totale inntekter har gått marginalt opp i 013 sammenlignet med

Detaljer

Deloitte. y Kvinnherad kommune 2 6 APR,2013 REVISORS BERETNING. Uttalelse om årsregnskapet. Til kommunestyret i Kvinnherad kommune

Deloitte. y Kvinnherad kommune 2 6 APR,2013 REVISORS BERETNING. Uttalelse om årsregnskapet. Til kommunestyret i Kvinnherad kommune Deloitte y Kvinnherad kommune 2 6 APR,2013 Saksny: ott Saksbeh.. Kopi. Deloitte AS Sundgaten 119 NO-5527 Haugesund Norway Til kommunestyret i Kvinnherad kommune Tlf.: +47 52 70 25 40 Kopi: Faks: +47 52

Detaljer

SENSORVEILEDNING PRAKTISK PRØVE I REVISJON

SENSORVEILEDNING PRAKTISK PRØVE I REVISJON SENSORVEILEDNING PRAKTISK PRØVE I REVISJON i henhold til revisorlovens 3-3 med forskrift Torsdag 1. november 2012 kl. 09.00 21.00* *Prøvetiden er normert til 4 timer. Prøven skal dokumentere at kandidaten

Detaljer

Korrupsjon og misligheter i kommunal sektor revisors rolle

Korrupsjon og misligheter i kommunal sektor revisors rolle Rica Nidelven, 11. juni 2013 14.00 15.00 Korrupsjon og misligheter i kommunal sektor revisors rolle Anders Berg Olsen 2013, Anders Berg Olsen, HiST Handelshøyskolen i Trondheim. Dette materialet er beskyttet

Detaljer

Utkast til høringsnotat om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon Finanstilsynet 4. november 2011

Utkast til høringsnotat om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon Finanstilsynet 4. november 2011 Utkast til høringsnotat om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon Finanstilsynet 4. november 2011 1. INNLEDNING Forslaget til endring av lov om revisjon og revisorer av 15. januar 1999

Detaljer

Konsernrevisjonsinstruks. Varesalg AS

Konsernrevisjonsinstruks. Varesalg AS Konsernrevisjonsinstruks Varesalg AS Revisjonen av konsernet 2010 Innledning Denne instruksen inneholder viktig informasjon. Det er viktig at du som revisor for Ting og Tang AS, et datterselskap av Varesalg

Detaljer

1.1 Lov om revisjon og revisorer (revisorloven)... 15

1.1 Lov om revisjon og revisorer (revisorloven)... 15 Innhold 1 Revisorloven med forskrifter 1.1 Lov om revisjon og revisorer (revisorloven)... 15 1.2 Forskrifter 1.2.1 Forskrift om revisjon og revisorer (revisorforskriften)... 28 1.2.2 Forskrift om gjennomføring

Detaljer

God statlig/kommunal/ offentlig revisjonsskikk. Unn Helen Aarvold, Oslo kommune, Kommunerevisjonen Jens Gunvaldsen, Riksrevisjonen

God statlig/kommunal/ offentlig revisjonsskikk. Unn Helen Aarvold, Oslo kommune, Kommunerevisjonen Jens Gunvaldsen, Riksrevisjonen God statlig/kommunal/ offentlig revisjonsskikk Unn Helen Aarvold, Oslo kommune, Kommunerevisjonen Jens Gunvaldsen, Riksrevisjonen 1 Om utviklingen i offentlig revisjon som internasjonalt fagområde 2 Status

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE - NYE REVISJONSSTANDARDER: RS 700, 705, 706, 710 OG 720

HØRINGSUTTALELSE - NYE REVISJONSSTANDARDER: RS 700, 705, 706, 710 OG 720 Den norske Revisorforening Postboks 5864 Majorstuen 0308 OSLO Saksbehandler: Jo-Kolbjørn Hamborg Dir. tlf.: 22 93 99 06 Vår referanse: 09/6967 Deres referanse: Arkivkode: 620.1 Dato: 22.09.2009 HØRINGSUTTALELSE

Detaljer

Nasjonal fagkonferanse i offentlig revisjon 2010 Nye standarder/rammeverk - misligheter

Nasjonal fagkonferanse i offentlig revisjon 2010 Nye standarder/rammeverk - misligheter Nasjonal fagkonferanse i offentlig revisjon 2010 Nye standarder/rammeverk - misligheter Riksrevisjonen 25.10.2010 Formålet med presentasjonen 1. Bidra til utvidet forståelse av mislighetsrisikoen i offentlige

Detaljer

NKRFS fagkonferanse 2014

NKRFS fagkonferanse 2014 NKRFS fagkonferanse 2014 RISIKOVURDERINGER (ISA 315 og ISA 330) Morten Alm Birkelid Daglig leder Hedmark Revisjon IKS 1 Revisors mål RS 315 Identifisere og anslå risikoen for vesentlig feilinformasjon

Detaljer

Akelius Revisjon. Dokumentasjon ved revisjon av små foretak

Akelius Revisjon. Dokumentasjon ved revisjon av små foretak Akelius Revisjon Dokumentasjon ved revisjon av små foretak Dokumentasjon ved revisjon av små foretak DnR kom med en veiledning for dokumentasjon ved revisjon av små foretak i oktober. Veiledningen kan

Detaljer

REVISJONSBERETNINGEN - Praksis og nye standarder

REVISJONSBERETNINGEN - Praksis og nye standarder REVISJONSBERETNINGEN - Praksis og nye standarder Knut Erik Lie, seniorrådgiver NKRF NKRFs fagkonferanse 2010 PRAKSISUNDERSØKELSE Undersøkelse gjennomført mai 2010 Kommuner og fylkeskommuner Revisjonsberetninger

Detaljer

Korrupsjon og misligheter fokusområde i finansiell revisjon i kommunene? Harald Brandsås

Korrupsjon og misligheter fokusområde i finansiell revisjon i kommunene? Harald Brandsås Korrupsjon og misligheter fokusområde i finansiell revisjon i kommunene? Harald Brandsås Den norske Revisorforening Foreleser Harald Brandsås fagdirektør i Revisorforeningen nestleder kontrollutvalget

Detaljer

Riksrevisjonens innføring, tilpasning og bruk av nye internasjonale regnskapsstandarder (ISSAI) Mai 2012 ISF II

Riksrevisjonens innføring, tilpasning og bruk av nye internasjonale regnskapsstandarder (ISSAI) Mai 2012 ISF II Riksrevisjonens innføring, tilpasning og bruk av nye internasjonale regnskapsstandarder (ISSAI) Mai 2012 ISF II Agenda Formålet med ISSAI-rammeverket Riksrevisjonens innføring av rammeverket Tilpasning

Detaljer

v/ KomSek Trøndelag IKS

v/ KomSek Trøndelag IKS Til kontrollutvalget v/ KomSek Trøndelag IKS i Steinkjer kommune Deres ref.: Vår ref.: Saksnr.: Arkiv: Dato: AHa 15/1540 O-O3.03 05.11.2015 Engasjementsbrev Steinkjer kommune 1. Innledning KomRev Trøndelag

Detaljer

SENSORVEILEDNING TIL. EKSAMEN I REVISJON 15 sp. onsdag 21. mai 2014

SENSORVEILEDNING TIL. EKSAMEN I REVISJON 15 sp. onsdag 21. mai 2014 SENSORVEILEDNING TIL EKSAMEN I REVISJON 15 sp onsdag 21. mai 2014 kl. 09.00 15.00 i henhold til Forskrift om rammeplan for bachelor i regnskap og revisjon 27.6.12/15.7.13 og nasjonale retningslinjer fra

Detaljer

Apoteker Erling Fagerhaugs Stipendfond. Årsrapport for 2013. Årsberetning. Årsregnskap Resultatregnskap Balanse Noter. Revisjonsberetning

Apoteker Erling Fagerhaugs Stipendfond. Årsrapport for 2013. Årsberetning. Årsregnskap Resultatregnskap Balanse Noter. Revisjonsberetning Årsrapport for 2013 Årsberetning Årsregnskap Resultatregnskap Balanse Noter Revisjonsberetning Resultatregnskap Note 2013 2012 Driftskostnader Utdelt stipend 10 000 0 Driftsresultat -10 000 0 Finansinntekter

Detaljer

kommune Porsgrunn Engasjementsbrev IN TELEMARK KOMMUNEREVISJON IKS 1. Innledning

kommune Porsgrunn Engasjementsbrev IN TELEMARK KOMMUNEREVISJON IKS 1. Innledning Agder IN TELEMARK KOMMUNEREVISJON IKS Hovedkontor Postboks 2805, 3702 Skien TIf.:3591 7030 Fax:3591 7059 e-post post-tkr@tekomrev.no www.tekomrev.no Kontrollutvalget i Porsgrunn kommune cio Temark - og

Detaljer

INTERNASJONAL REVISJONSSTANDARD 701 OMTALE AV SENTRALE FORHOLD VED REVISJONEN I DEN UAVHENGIGE REVISORS BERETNING

INTERNASJONAL REVISJONSSTANDARD 701 OMTALE AV SENTRALE FORHOLD VED REVISJONEN I DEN UAVHENGIGE REVISORS BERETNING INTERNASJONAL REVISJONSSTANDARD 701 OMTALE AV SENTRALE FORHOLD VED REVISJONEN I DEN UAVHENGIGE REVISORS BERETNING (Gjelder for revisjon av regnskaper for perioder som avsluttes 15. desember 2016 eller

Detaljer

Sensorveiledning praktisk prøve 2010

Sensorveiledning praktisk prøve 2010 Sensorveiledning praktisk prøve 2010 Det forventes at kandidatene i første rekke demonstrerer kunnskap om regelverket og trekker riktige konklusjoner basert på dette kun gjennom korte poengterte drøftelser.

Detaljer