REFERAT. 1. Dagsorden. 2. Referat fra forrige møte v/ J. A. Trollvik

Transkript

1 REFERAT Tema fr møte: Møte i faggruppen Dat: 13. februar 2019 Tid: Sted: Kartverkets kntrer i Osl Til stede: Agnès Mquet-Stenback (Mdir), Maria Høegh Berdahl (NRS), Anna Birgitta Ledang (NIVA), Hanne Gr Wallin (NIBIO), Trygve Halsne (MET), Nils Kristian Orthe (NVE), Jhn Dehls (NGU), Andreas Krsnes (KV), Ole Christian Kjekshus (KV), Trgeir Ferdinand Klingenberg (KV) g Jn Arne Trllvik (KV) Harald Faste Aas, Anne Urset g Mikhail Itkin (alle fra NP) deltk på Skype Referent: Trgeir Ferdinand Klingenberg Kpi til: 1. Dagsrden Referat fra frrige møte Innledning handlingsplan Nasjnal gedatastrategi Gjennmgang tiltak 13 «Utnytte data fra jrdbservasjnssatellitter» Infrmasjn m Nrdisk DEM initiativ Nytt fra Nrsk Rmsenter/Cpernicus Status Nasjnalt bakkesegment Bruk av satellittdata i Nrsk Plarinstitutt Eventuelt 2. Referat fra frrige møte v/ J. A. Trllvik - Gdkjent - Alle referater legges ut under faggruppen satellittdata på Kartverkets nettsted fr satellittdata

2 3. Innledning handlingsplan Nasjnal gedatastrategi v/ J. A. Trllvik - Nvember 2018 lanserte regjeringen den nye nasjnale gedatastrategien fram mt Den henvender seg til sektrmyndigheter på ulike frvaltningsnivåer, dataprdusenter, teknlgileverandører, innvatører g brukere i alle sektrer g til Kartverket sm nasjnal gedatakrdinatr. - Den nye strategien «Alt skjer et sted» skal være en nøkkel til å frstå hvrfr vi er så avhengig av gegrafisk infrmasjn i vår digitale tid. - Gegrafisk infrmasjn er en del av løsningen fr håndteringen av vår tids samfunnsutfrdringer g fr å bygge bærekraftige samfunn. Kmmunene trenger nye g bedre gegrafiske data fr å frebygge g håndtere klimaendringer g beredskapsaktører trenger det fr å håndtere kriser raskt g riktig. - Gegrafisk infrmasjn er viktig fr å bygge et bærekraftig samfunn. Det er viktig fr at næringslivet kan mstille seg g fr innvasjn i ffentlig sektr. - Mange aktører bidrar til den gegrafiske infrastrukturen: først g fremst kmmuner g statlige myndigheter, men gså frskningsinstitusjner. - Fr å nå visjnen m å være ledende i bruk av gedata har regjeringen satt pp fire hvedmål. Kunnskapsgrunnlag Teknlgi Samspill Rammebetingelser - De t første målene adresserer behvet fr bedre kunnskapsgrunnlag g effektiv utnyttelse av teknlgi, mens de t siste adresserer viktige virkemidler fr å få dette til. - Alle departementer har ansvar fr å følge pp regjeringens strategi ->KMD har ansvar fr krdinering ->Opplegg fr ppfølging av departementer, direktrater mv må avklares - Hva skjer fremver: Infrmasjn sendt ut til respektive ansvarlige prim januar 2019 Revidert tiltaksplan vil bli behandlet på møte i Samrdningsgruppen fr gegrafisk infrmasjn 14. februar Målsetting m å ha en endelig versjn av Handlingsplan 1. mars Implementere tiltak, rganisere pp prsjekter mv. Utvide med flere tiltak fra etater g departementer våren/ høsten Ny årsutgave Bestillinger i tildelingsbrev? 4. Gjennmgang tiltak 13 v/ J. A Trllvik g T. F. Klingenberg - Frslaget sm ble versendt i møteinnkallelsen blir tatt pp g de aktuelle etatene kmmer med sine endringer fr sine gjeldene aktiviteter. - Fr den verrdnete infrmasjnen gjøres det ingen endringer. - Det bestemmes gså at fr alle de frskjellige aktivetenene så skal bare prsjektleder/ansvarlig være på listen, da det fte kan være str utskiftning.

3 5. Infrmasjn m Nrdisk DEM initiativ v/ T. F. Klingenberg - Arbeidet med å lage en nrdisk DEM er først mulig nå, ettersm Sverige gså ser prblemene med dagens PlanetDEM90 sm er brukt i dagens rtrektifisering av L1C S2. Sverige gir derfr brt deres høyppløselige DEM til nettpp dette. Det er på ingen måte garantert at ESA vil bruke denne Nrdiske DEMen, det må i så fall være m den nye leverandøren sm får kntrakt fr akkurat dette ikke skulle hlde mål ver Nrden. - De frskjellige dataene gjennmgås (typisk: Datasett (navn), referansesystem, vertikalsystem g lisens 1 ). - Metde: (1) Vi knverterer vår egen DTM10 til ellipsidisk høyde (fr å få samme vert.ref sm Sverige) (2) g de t høydemdellene slås sammen med verktøyet GRASS GIS (funksjnen r.mblend) fr å få en jevn verflate. 6. Nytt fra Nrsk Rmsenter/Cpernicus v/ M. H. Berdahl - I dag er det flere enn brukere sm har registrert seg på Sci-hub (trlig bare tppen av isfjellet). Daglig lastes det ned mer enn 150 TB satellittdata fra de frskjellige Sentinel satellittene. - Det frberedes fr Cpernicus Fem DIASer er åpnet fire gjennm ESA g en fra EUMETSAT NRS ønsker gjerne tilbakemelding hvis nen har erfaringer. - ESA g EU i årene sm kmmer: I ESA avhldes ministerknferanser ca. hvert 3 år den neste er nå i nvember 2019 g har fått navnet Space19+ g gjelder årene Ved ministerknferansene deklarerer nasjnene hvr mye midler de ønsker å gå inn med i ESAs utvalgte/frivillige prgrammer. Jrdbservasjn (EO) består utelukkende av prgramelementer nasjnene kan velge selv/frivillige prgrammer. Nivået av deltagelse per nasjn måles i NNI, g Nrges NNI nivå i ESA er på rundt 2.7% Vi leverte høsten 2018 et satsningsfrslag fr hvilket nivå vi bør ligge på i de ulike valgfrie prgrammene i ESA ved Space19+ Faktisk beløp/nivå blir bestemt ved neste statsbudsjett - Satsingsfrslag EUs rmprgram : EUs Rmprgram = Galile + Cpernicus + GvSatCm + Rmvervåkning NRS må levere satsingsfrslag 1. nvember 2019 Ekstern evaluering av nåværende deltakelse i Galile g Cpernicus (jan - juni) NRS utredning av periden fr alle fire elementer (nå aug) 1 Merk Sverige: Kan bare brukes innenfr rtrektifisering av Cpernicus prdukter

4 Anbefaling fra NRS, Diskusjn i Rmutvalget, Satsingsfrslag (høsten 2019) - Videreføring av nrsk deltakelse i Cpernicus-prgrammet ( ): Satsningsfrslaget fr nrsk deltakelse i EUs rmprgrammer leveres ca. 1.nvember Nærings- g fiskeridepartementet gjennmfører våren 2019 en ekstern evaluering av Cpernicus prgrammets første fase ( ) Oktber 2020: Nrsk deltakelse i EUs Rmprgram freslås i Statsbudsjettet fr 2021 Våren 2021: Strtingsvedtak m inkludering i EØS-avtalen - Intervju med eksterne evaluatrer (f.eks. ss i faggruppa). 7. Status Nasjnalt bakkesegment v/ T. Halsne - T nye prdukter siden sist: S1 GRD i NetCDF g S2 scene sammenligningsverktøy - Sentinel-2 L1C prdukter sm er prsessert med Kartverket sin høydemdell vil bli tilgjengelig i NetCDF. Disse prduktene er merket med suffixet "DTERRENGDATA" i clhub.met.n. Sm flere av dere har lagt merke til mangler disse prduktene en del infrmasjn sammenliknet med de vanlige Sentinel-2 L1C prduktene. NBS har dialg med ESA vedrørende dette. - Plan februar: Både rdinære g nrsk høydemdell Sentinel-2 L1C prdukter vil bli ppdatert. På et tidspunkt vil all prduktene bakver i tid bli reprssessert til å følge samme standard. Her er nen punkter sm beskriver endringer, men en egen ntifikasjn vil bli annnasert når ppdateringen begynner. Vektrlag sm innehlder infrmasjn vil bli lagt inn (dvs. technical quality, n data masks etc.) RGB bildet fra SAFE vil bli lagt til sm et eget lag. Metadata-filer fra SAFE vil bli lagt inn sm "character" variable. Prjeksjnsvariabelen vil få nytt navn. DTERRENGDATA vil gså bli tilgjengelig i NetCDF (testdatasett her) - Mars 2019 Søkegrensesnittet vil bli ppdatert (dvs. g støtte mer filtrering sm plarisering g prdukttype. En ppdatert versjn av Sentinel-1 GRD prduktene vil bli sluppet. Denne innehlder mer infrmasjn sm metadata-filer fra SAFE. Refrmatering av prdukter, dvs. bestille prdukter i GeTIFF, vil bli mulig gjennm transfrmasjns-tjenesten. Nen Level-2 Sentinel-3 prdukter vil bli tilgjengelige gjennm T ny prjeksjner vil bli tilgjengelige (EPSG, g EPSG: 3575) - April 2019 En ny laginndelt WMS representasjn av alle prduktene sm støtter gjennmsiktige verdier vil bli tilgjengelig. I liten målestkk vil stre

5 svarte mråder sm ikke innehlder data bli usynlige g ikke svarte, slik de ser ut i dag. Dersm man imidlertid zmer langt inn vil det være svarte mråder fr å hlde hastigheten g brukerpplevelsen ppe. Ny WMS representasjn av prdukter vil kmme (vise en hel swath) Har brukt JPEG, ser på bruk av tif - Nytt sm vil kmme etter april/løpende: OpenSearch frhåpentligvis ferdig i Q2 Data timeliness -> NIVA ønsker gså backfilling av S3 fr Bruk av satellittdata i Nrsk Plarinstitutt v/ A. Urset - Vi får en gjennmgang av hvrdan Nrsk Plarinstitutt (NP) sitt mandat, rganisasjnskart, g hvilke arbeidsppgaver de har se pwerpint. - NP bruker satellittdata fr å løse frskjellige arbeidsppgaver, sm f.eks.: - Kartlegging TpSvalbard blir ppdatert med smmer- g vintersatellitt. Er i dag basert på Landsat 8 (15 m RGB pansharp) Oppdatering av brefrnter i kartdata Kartlegging av: Drnning Maud Land, Jan Mayen g supplering av flyft på Svalbard - Ruteplanlegging i Antarktis Identifisere sprekkmråder (bruker radar til dette) - Is kartlegging - daglig - Overvåking av vegetasjn g snø (10 klasser) - Overvåking av fjrdis - Isfrekvens Eventuelt - Fr tilgang på presentasjner, ta kntakt med Trgeir.Ferdinand.Klingenberg@kartverket.n